I Stortingets møte 12. november 2015 ble det
gjort slikt
§ 1 Formål og virkeområde
(1) Formålet med loven er å bidra til at allment brukte
referanserenter fastsettes på en forsvarlig og pålitelig måte, slik
at det legges til rette for velfungerende markeder og finansiell
stabilitet.
(2) Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe
annet er bestemt. Loven gjelder ikke for Norges Banks virksomhet.
§ 2 Definisjoner
(1) Med allment brukte referanserenter menes enhver rente
som
a) fastsettes jevnlig på grunnlag av markedspriser eller
anslag på priser fremskaffet av finansforetak,
b) gjøres offentlig tilgjengelig, og
c) brukes for å bestemme betalinger i eller verdien av finansielle
instrumenter eller finansielle avtaler.
(2) Med administrator av fastsettelse av allment brukte
referanserenter menes den som forestår fastsettelse av en allment
brukt referanserente.
§ 3 Tillatelse til å fastsette allment brukte referanserenter
Fastsettelse av allment brukte referanserenter skal organiseres
forsvarlig. Administratoren og organiseringen av fastsettelse av
allment brukte referanserenter skal godkjennes av departementet.
§ 4 Forskriftshjemler
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra loven
og nærmere regler om virksomhet som er regulert i loven, herunder
om:
a) hvilke renter som skal anses som allment brukte referanserenter
etter § 2 første ledd,
b) krav til organisering og interne rutiner for styring,
overvåking, kontroll, dokumentasjon og klageprosess hos administratoren,
c) krav til administratorens innhenting og bruk av grunnlagsdata
og beregning, fastsettelse og offentliggjøring av referanserenter,
d) krav til organisering og interne rutiner for styring,
overvåking, kontroll og dokumentasjon av bidrag til fastsettelse
av referanserenter fra foretak under tilsyn fra Finanstilsynet.
§ 5 Tilsyn og reaksjoner
(1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne
lovs bestemmelser etter reglene i finanstilsynsloven.
(2) Finner Finanstilsynet at fastsettelsen ikke organiseres
eller innrettes i samsvar med godkjennelse eller bestemmelser fastsatt
i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet gi pålegg som er nødvendige
for å rette på forholdet.
(3) Finanstilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer
pålegg etter annet ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan
ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelsen av tvangsmulkt,
herunder mulktens størrelse.
§ 6 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller
bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med
bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel
i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere
straffebestemmelse.
§ 7 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
(2) Departementet kan fastsette overgangsregler.
Olemic Thommessen |
president |