År 1998 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
(1) Med næringsmidler menes
enhver mat- eller drikkevare, også drikkevann, og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt legemidler.
(2) Produksjon, lagring, transport,
frambud og import av næringsmidler skal være underkastet
forskrifter og tilsyn etter Kongens nærmere bestemmelse.
(3) Forskriftene kan ta sikte på:
å forebygge tilvirkning og frambud
av helseskadelige næringsmidler,
å sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende
i hygienisk henseende,
å angi hvorledes varene skal være tilvirket,
hva de må inneholde, og hvilke krav de skal tilfredsstille, for
at de kan utbys til salg,
å forebygge uriktige forestillinger om varenes opprinnelse,
beskaffenhet, art, mengde, sammensetning eller andre forhold som
har betydning for forbrukerne, herunder forby helsemessig
uønsket markedsføring av bestemte typer næringsmidler.
(4) Næringsmiddelvirksomheter
skal godkjennes etter nærmere forskrifter fastsatt av Kongen.
Næringsmiddelvirksomhet som drives uten slik godkjenning, kan
påbys stengt.
(5) I den utstrekning det anses påkrevet,
kan Kongen i forskrift kreve godkjenning av bestemte typer næringsmidler.
(6) Kongen kan i forskrift regulere nærmere,
og herunder forby, produksjon, import og frambud av næringsmidler
og næringsmiddelingredienser som inneholder gener fra genmodifiserte
organismer der genene koder for antibiotikaresistens, samt næringsmidler
og næringsmiddelingredienser som er behandlet med stråling.
(7) I den utstrekning det anses påkrevet,
kan Kongen i forskrift pålegge næringsmiddelvirksomheten å føre
de bøker m v som anses nødvendige for tilsynet, stille
krav til kontroll med personalets helse og hygiene, samt stille
krav om hygienesertifikater eller lignende ved transport av næringsmidler.
(8) For å sikre at bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov overholdes, kan Kongen utferdige forskrifter
om internkontroll og internkontrollsystem, og om plikt
til å underrette til tilsynsmyndighetene ved brudd på bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 4 skal lyde:
(1) Den kommunale eller interkommunale
næringsmiddelkontrollen fører tilsyn med at bestemmelser
gitt i medhold av denne lov overholdes. For så vidt gjelder
ansvaret for importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter føres
tilsynet av departementet.
(2) Kongen kan overdra tilsynet til
andre.
(3) Politi og tollvesen skal være
behjelpelige med å føre tilsyn med overholdelsen
av bestemmelsene.
(4) Når ikke annet er bestemt
fatter kommunestyret vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av
denne lov.
(5) Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter
reglene i kommuneloven. Videre kan det delegeres myndighet til interkommunal
næringsmiddelkontroll.
(6) Når det gjelder importkontroll og
tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional,
landsdekkende eller eksportrettet karakter fatter departementet
vedtak eller bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
(7) Kongen kan bestemme at den kommunale eller
interkommunale næringsmiddelkontrollen eller andre offentlige
kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.
(8) Når det gjelder forhold
som angår hele eller deler av landet, kan departementet
fatte vedtak som nevnt ovenfor.
(9)Tilsyns- og vedtakskompetanse
som er tillagt departementet etter første og sjette ledd,
kan delegeres til den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen.
(10) Når det er nødvendig å gripe
rakst inn, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak etter § 6.
(11) Klageinstans for vedtak fattet
av den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontroll er
kommunestyret, med mindre kommunestyret har bestemt at særskilt
klagenemnd skal være klageinstans. Vedtak truffet
i henhold til delegert kompetanse etter niende ledd kan likevel
påklages til departementet.
(12) Klageinstans for vedtak fattet
av annet kontrollorgan er Kongen.
(13) Klageinstans for vedtak i kommunestyret eller
særskilt klagenemnd er fylkesmannen.
§ 5 skal lyde:
(1) Tilsynsmyndighetene har adgang overalt,
hvor de i §§ 1 og 2 omhandlede varer produseres
eller frambys, oppbevares eller sendes, og kan kreve seg forelagt
de i § 1 nevnte bøker m.v.
(2) Virksomheten skal legge forholdene til rette for
gjennomføring av tilsyn og kontroll. På anmodning
fra tilsynsmyndigheten skal virksomheten gi alle opplysninger som
har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.
(3) Tilsynsmyndighetene har rett til å utta
prøver, og disse kan forlanges avgitt uten vederlag, når
der er grunn til å anse varen for helseskadelig.
(4) De må ikke selv eller gjennom
noget næringsforetagende, hvis ledelse helt eller delvis
er dem betrodd, stå i konkurranse- eller avhengighetsforhold
til den bedrift de skal føre tilsyn med, og må heller
ikke drive forretninger med den. En tilsynshavende må heller
ikke være styremedlem i eller på annen måte
ta del i ledelsen av nogen sådan bedrift eller innta nogen stilling
som setter ham i avhengighetsforhold til nogen som har med ledelsen
av bedriften å gjøre.
(5) Kongen kan gi nærmere bestemmelser
for tilsynsmyndighetene og nærmere regler om uttagelse, undersøkelse
og bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme
at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv
som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet. Som
ledd i slikt samarbeid kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger
til utenlandske myndigheter som er underlagt taushetspliktregler
tilsvarende norske myndigheter.
§ 6 skal lyde:
(1) Varer som anses som helseskadelige, kan forbys
frambudt, beslaglegges eller destrueres.
(2) Virksomhet som drives på en måte
som kan medføre helseskade, kan påbys å stenge
hele eller deler av virksomheten.
(3) Ved overhengende fare for helseskade kan det foretas
fysisk stengning av hele eller deler av virksomheten inntil forholdene
er rettet. Stengning kan om nødvendig gjennomføres
med bistand fra politiet.
(4) Klage virker ikke oppsettende for
omsetningsforbud, beslag eller stengning.
§ 6a skal lyde:
Bedrift eller innehaver av bedrift som oversitter frist
for oppfyllelse av pålegg etter bestemmelser gitt i medhold
av denne lov, kan ilegges tvangsmulkt i form
av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens
størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er
at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader
det antas å medføre. Pålegg om mulkt
er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
§ 7 skal lyde:
(1) Utgifter ved det tilsyn mv som føres
i medhold av denne lov, utredes av kommunen. Dette gjelder ikke
utgifter til importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter.
(2) Kongen kan også pålegge
ervervsdrivende å betale for særskilte ytelser,
herunder blant annet godkjenning av virksomheter og produkter samt
attester innenfor lovens område.
(3) Utgifter ved å ta ut, sende
og undersøke prøver pålegges vedkommende
næringsdrivende eller foretagende, dersom det foreligger
overtredelse av lovens bestemmelser.
(4) Tilsynsmyndighetene kan pålegge den
som er ansvarlig for virksomheten å dekke faktiske kostnader ved
stengning, destruksjon mv, jf § 6.
(5) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den
som er ansvarlig for en virksomhet, som gjentatte ganger unnlater å etterkomme
pålegg slik at tiltak må iverksettes, å dekke
alle faktiske kostnader forbundet med slike tiltak.
(6) Krav tilsynsmyndighetene har etter tredje
eller fjerde ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 skal lyde:
(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse
av bestemmelser eller pålegg i denne lov eller av forskrifter
gitt i medhold av denne lov straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver
eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten samt arbeidstager
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller
begge deler.
(2) Medvirkning straffes på samme
måte.
§ 10 skal lyde:
(1) For å sikre at bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne loven overholdes, kan tilsynsmyndigheten
opprette dataregistre for opplysninger som anses som nødvendige
om virksomheter det fører tilsyn med.
(2) For å sikre at bestemmelser i denne
loven overholdes, kan tilsynsmyndigheten innhente informasjon til
registre som nevnt i første ledd, herunder fra eksisterende
dataregistre.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler
for slike registre, herunder om krav til konfidensialitet og utlevering
av opplysninger.
I lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med
fisk og fiskevarer o.a. gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
For å sikre at fisk og fiskevarer som skal omsetjast her
i landet eller førast ut, vert handsama best mogleg og
fyller dei krav ein bør sette til kvalitetsvarer kan Kongen
gje føresegner om:
1. Handsaming, tilverking,
oppbevaring, lagring og transport av fisk og fiskevarer, under dette
innreiing og utstyr av
a) fiskefarty og andre transportmidel
som vert nytta til fangst og transport av fisk og fiskevarer, og
b) husrom og anlegg som vert nytta til tilverking, oppbevaring,
lagring og omsetning av fisk og fiskevarer.
2. Forbod mot å nytte visse slag eller storleikar
av fisk, eller produkt av slik fisk i det heile, eller i visse tidbolkar
eller frå visse fangstfelt.
3. Regulering av omsetninga av fisk og fiskevarer til tilverkar
for å hindre at kvaliteten vert ringare ved for sein tilverking.
4. Krav til kvalitet og kvalitetsgradering, til sortement,
varenemning, pakking, merking og vektinnhald.
5. Gransking av fisk og fiskevarer, under dette om forbod
mot omsetning og utførsle av fisk og fiskevarer som ikkje
er granska eller har fått emballasjen merkt på føreskreven
måte. Med utførsle er her òg meint levering
beinveges frå fangstfeltet til hamn i utlandet.
6. Krav til faglege kvalifikasjonar hos den tekniske leiaren
av fisketilverkingsanlegg.
7. Internkontroll og internkontrollsystem for å sikre at
føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova blir
følgde.
8. Plikt til å underrette til kontrollorgan
om avvik frå loven eller føresegner gjevne med
heimel i den.
9. Forbod mot innførsle av fisk og fiskevarer,
under dette om innførsle på nærare vilkår.
§ 4 skal lyde:
Kongen kan ta avgjerd om at den som har til næring å drive
pakking, tilverking, lagring, oppbevaring, transport, innførsle,
omsetning eller utførsle av fisk og fiskevarer, eller tilverking
eller omsetning av emballasje for slike varer, skal melde verksemda
si til offentleg tenestemakt etter nærare reglar som vedkomande
departement gjev.
Kontrollorganet kan rette opp dataregister for opplysningar
som synest naudsynte for å sikre at loven eller føresegner
gjevne med heimel i den, vert overhalde. Kontrollorganet kan innhente
opplysningar som nemnd i første punktum frå eksisterande
dataregister. Kongen kan gje nærare føresegner
om dataregistra, under dette om tiltak for å sikre at opplysningane
blir handsama konfidensielt.
Kongen kan ta avgjerd om at verksemd som nemnt i første
leden berre kan drivast av den som er godkjend til det etter reglar
som Kongen gjev. Slik godkjenning skal ikkje nektast dersom søkjaren
provar at verksemda hans fyller krava etter føresegner gjevne
med heimel i § 2, nr. 1, nr. 6 og nr.
7. Gjeven godkjenning kan dragast inn att dersom verksemda ikkje
lenger fyller krava. Vedtak om å nekte godkjenning eller
om å draga inn att gjeven godkjenning skal grunngjevast
og grunnane skal gjerast kjent for parten samstundes med at han
får melding om vedtaket.
§ 9 skal lyde:
Til å greie utgiftene til kontroll etter denne
loven kan Kongen gje føresegner om at den som driv næring som
nemnt i § 4 første leden skal betale ei avgift eller kostnadene
for kontroll i det einskilde tilfelle. Kongen kan også gje
føresegner om betaling for særlege ytingar og
ekspedisjonar, under dette for ekstraordinære tiltak.
Kongen kan gje nærare føresegner om innkrevinga,
såleis og om tilleggsavgift ved for sein betaling. Avgifta
og krav om betaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 11 skal lyde:
Om det i verksemda kjem opp tilhøve som
fører med seg eller kan føre med seg fare for
helseskade, kan heile eller delar av verksemda stengjast inntil
tilhøva er retta. Stenging kan om naudsynt gjennomførast
med hjelp frå politiet.
Dersom eit pålegg ikkje vert innfridd
innan fastsett frist i loven eller føresegner gjevne med
heimel i den, kan verksemda eller eigaren av verksemda ileggjast
tvangsmulkt som dagsmulkt eller eingongsmulkt. Ved fastsetting av
storleiken av tvangsmulkta skal det takast omsyn til kor viktig
det er at pålegget blir gjennomført, og kva ein
må rekne med det vil koste. Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Den som med vilje eller i aktløyse bryt denne
loven, eller føresegner gjeve med heimel i den, vert straffa
med bøter. Det same gjeld medverking og freistnad.
I føresegnene som vert gjevne med heimel i loven kan
det fastsetjast at brot på dei ikkje fører med
seg straff.
Lovendringene trer i kraft 1. januar 1999.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |