År 1999 den 16. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-16 første ledd bokstav
b nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn
av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives
pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året
er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng
for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.
§ 3-26 tredje ledd bokstav c skal lyde:
§ 8-17 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger fra trygden under lovbestemt
ferie etter lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 5 og
permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.
§ 8-28 fjerde ledd skal lyde:
For timelønnede arbeidstakere med skiftende
arbeidsperioder omgjøres den aktuelle ukeinntekten
til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten
fordeles på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr.
uke i beregningsperioden.
§ 8-45 skal lyde:
En fisker som er tatt opp på blad B i fiskermanntallet
i medhold av lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for
fiskere § 4, har rett til sykepenger uten hensyn
til bestemmelsene i § 8-2 om opptjeningstid.
§ 8-48 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for
sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste av
ytelsene, se § 10-14 første ledd.
§ 10-4 nytt andre ledd skal lyde:
For rett til rehabiliteringspenger i en periode
før et attføringstiltak blir satt i verk (§ 10-8
fjerde ledd), er det et vilkår at medlemmet er fylt 19 år.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 10-14 nytt første ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for
rehabiliteringspenger og for sykepenger, har rett til den høyeste av
ytelsene.
Nåværende første ledd blir nytt
andre ledd.
§ 10-16 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som
skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra
uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 11-17 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som
skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra
uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 12-7 tredje ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert
inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt
i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår
før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
Nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
§ 12-18 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som
skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra
uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 13-7 første ledd bokstav a skal
lyde:
§ 15-6 åttende ledd skal lyde:
For tidsrom som brukerkontakt (§ 15-12
fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år
ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.
§ 15-8 første ledd skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år,
er det et vilkår for rett til overgangsstønad
etter § 15-6 andre, femte og åttende ledd
at den enslige moren eller faren enten
a) er under utdanning som utgjør minst
halvparten av utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full
tid,
c) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker,
se §§ 4-5 og 4-8,
d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6
tredje ledd, eller
e) er brukerkontakt.
§ 15-8 fjerde ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Et vedtak om tidsbegrenset bortfall etter andre ledd
kan ikke gjøres gjeldende når den enslige moren eller
faren fyller vilkårene for rett til overgangsstønad på annet
grunnlag, har mottatt overgangsstønad i mer enn ett år
på annet grunnlag, eller det har gått mer enn
ett år siden vedkommende sist mottok overgangsstønad.
§ 15-11 første ledd bokstav b skal
lyde:
b) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker,
se §§ 4-5 og 4-8, eller etablerer egen virksomhet,
se § 4-6 tredje ledd.
§ 15-12 femte ledd skal lyde:
Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det
gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som deltar som
brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar
sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere
til arbeid og utdanning.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 16 fjerde strekpunkt
skal lyde:
Innholdsfortegnelsen til kapittel 17 femte strekpunkt
skal lyde:
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag
av den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde
ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og
19-11.
§ 19-6 andre ledd første punktum
skal lyde:
Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom
67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av
pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som
vedkommende har.
§ 21-4 nytt femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for
arbeidsmarkedsetaten når etaten behandler saker etter folketrygdloven § 15-8.
§ 21-12 fjerde skal lyde:
Ved klage etter første til tredje ledd gjelder
bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11, § 13
første ledd første og andre punktum og § 14.
§ 21-12 sjuende ledd oppheves.
Nåværende åttende til tiende
ledd blir nye sjuende til niende ledd.
§ 22-13 femte ledd skal lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20,
8-21, 9-7 og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden
da kravet ble satt fram.
§ 22-14 femte ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen
av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
§ 25-4 første ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Også samboere som har bodd sammen i 12
av de siste 18 månedene, har plikt til å gi trygdekontoret melding
om samboerskapet når de mottar pensjon eller overgangsstønad
fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.
§ 25-13 første og andre ledd skal
lyde:
Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i
denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.
Forsøksvirksomheten må være
faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:
a. forsøk med oppfølging
av sykmeldte
b. forsøk med lavere uføregrad
enn 50 prosent for uførepensjonister
c. forsøk med forhåndsbetaling
av egenandeler for helsetjenester
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje
og fjerde ledd.
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
gjøres følgende endringer:
I § 1 nr. 4 første
ledd endres «§ 11» til «§ 12
nr. 2».
I § 1 nr. 4 andre ledd skal ordene «formann» og «Han» endres
til henholdsvis «leder» og «Lederen».
I § 3 første ledd skal ordene «formann», «varaformann», «Formannen», «varaformannen»,
endres til henholdsvis «leder», «nestleder», «Lederen», «nestlederen».
I § 3 tredje ledd andre punktum skal ordet «rettsformann» endres
til «administrator».
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av
legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig
kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling.
De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre
tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Domstolloven §§ 65,
67 og 100 får tilsvarende anvendelse.
I § 5 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «leder».
I § 6 skal ordene «formann» «formannens», «varaformenn» og «legmenn» endres
til henholdsvis «leder», «lederens», «nestlederen» og «legmedlemmer».
I § 7 første ledd andre punktum skal
ordet «formann» endres til «administrator».
§ 7 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Inntil to medlemmer kan være legmedlemmer
med særlig kyndighet i saksforholdene.
§ 7 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
De øvrige medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget.
I § 7 femte ledd skal ordene «rettsformann» og «formann» endres
til henholdsvis «administrator» og «leder».
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Medlemmer fra legmedlemsutvalget tas ut ved oppnevning
når det skal pekes ut legmedlemmer med særlig
kyndighet i saksforholdene. For øvrig tas legmedlemmer
ut ved loddtrekning. Trygderettens leder eller
den som foretar oppnevningen eller loddtrekningen i lederens
sted, kan bestemme at de samme legmedlemmer skal
gjøre tjeneste i flere saker.
I § 8 andre ledd første punktum skal
ordet «formann» endres til «administrator».
§ 8 andre ledd tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Er retten ikke samlet kan ugildhetsspørsmålet avgjøres
av rettens administrator, men av Trygderettens leder dersom
det er spørsmål om ugildhet for rettens administrator.
Trygderettens leder avgjør selv om han eller
hun er ugild.
I § 8 andre ledd femte punktum skal ordet «formann» endres
til «leder».
I § 9 skal ordene «formann», «en
legmann» og «hans» endres til henholdsvis «leder», «et legmedlem» og «vedkommendes».
§ 11 skal lyde:
Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig eller muntlig
til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak etter
lovgivning som hører under Rikstrygdeverket, til arbeidskontoret
når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører
under Arbeidsdirektoratet, og for øvrig til den institusjon
som saken hører under.
Erklæringen om anke må være
underskrevet og nevne:
a) at den er en anke til Trygderetten,
b) navn, fødselsdag og år samt
adresse til den ankende part,
c) det vedtak som påankes,
d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig
de nærmere omstendigheter som anføres til støtte
for anken,
e) erklæringer og andre bevis som påberopes,
f) bilag som følger anken.
Trygdekontor, arbeidskontor eller vedkommende annen institusjon
som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette
den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.
Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal
den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle
mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken,
og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.
§ 12 skal lyde:
1. Dersom et vedtak kan påklages
til overordnet organ etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15,
sysselsettingsloven § 32 eller etter bestemmelser i andre
særlover, kan saken bringes inn for Trygderetten først
etter at klageadgangen er nyttet.
2. Det organ som har truffet det påankede
vedtaket, skal være ankemotpart ved behandlingen av anken
i Trygderetten. Rikstrygdeverket skal likevel være ankemotpart
for vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven
og barnetrygdloven.
§ 13 skal lyde:
Ankemotparten skal ta det påankede vedtaket
opp til ny prøving. Dersom vedtaket er truffet
av et annet organ enn ankemotparten, skal også dette organet foreta
en ny prøving før saken eventuelt sendes ankemotparten. Hvis
anken ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og
fremstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten.
Før saken sendes til Trygderetten skal gjenpart
av oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at
mulige merknader må avgis til ankemotparten innen en frist
som ikke må være kortere enn 14 dager, regnet
fra og med den dag meldingen er mottatt. Foreleggelse for
den ankende part kan unnlates dersom alle vesentlige fakta og vurderinger
i oversendelsesbrevet må antas å være
kjent for den ankende part.
Hvis innkomne merknader ikke fører til at ankemotparten
tar saken opp til ny behandling eller fristen for merknader er utløpt
uten at merknader er innkommet, skal saken med erklæring
om anke, mulige tilleggsmerknader fra den ankende part og øvrige saksdokumenter
snarest fremlegges for Trygderetten.
Har den ankende part gitt merknader og ankemotparten helt
eller delvis imøtegår disse i oversendelsesbrevet
til Trygderetten eller i tilleggsbrev, skal gjenpart av brevet sendes
den ankende part, som innen samme frist som foran nevnt kan gi tilsvar
direkte til Trygderetten. Det samme gjelder når
oversendelsesbrevet i medhold av andre ledd ikke har vært
forelagt den ankende part.
Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger
til den ankende part etter andre og fjerde ledd.
I § 14 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «leder».
I § 15 nr. 3 første ledd skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
I § 15 nr. 7 skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 16 nr. 1 første ledd skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
I § 16 nr. 1 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 17 nr. 3 skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
§ 17 nr. 4 første punktum skal
lyde:
Selv om parten i medhold av bestemmelsene i denne paragraf
har rett til å gjøre seg kjent med et dokument,
faller denne rett bort i den utstrekning dokumentet inneholder noe
som det av hensyn til partens helse eller partens forhold
til personer som står ham eller henne nær,
må anses utilrådelig at parten får kjennskap
til.
I § 17 nr. 5 skal ordene «han» og «ham» endres
til «parten».
I § 17 nr. 6 første punktum skal ordet «han» endres
til «parten».
I § 17 nr. 6 andre punktum skal ordet «han» endres til «vedkommende».
I § 17 nr. 7 skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 19 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 20 første ledd skal ordene «ham», «formann» og «han» endres
til henholdsvis «vedkommende», «administrator» og «den
ankende part».
I § 21 andre ledd endres «§ 13
sjette ledd» til «§ 13 første
ledd tredje punktum».
§ 22 første ledd nytt andre punktum
skal lyde:
I meddelelsen skal partene gjøres oppmerksom
på søksmålsfristen etter § 23
fjerde ledd.
I § 22 andre ledd første punktum skal
ordet «formann» endres til «administrator».
§ 22 andre ledd andre og tredje punktum
skal lyde:
Rettens administrator skal uten opphold underrette
partene om rettelsen gjennom rekommandert brev. En
part som er misnøyd med rettelsen, kan
kreve saken forelagt for retten.
I § 22 andre ledd femte punktum skal ordet «Formannen» endres
til «Rettens administrator».
§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fristen for søksmål er seks
måneder fra det tidspunkt melding om Trygderettens kjennelse
er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppreisning mot
oversitting av søksmålsfristen på de
vilkår som er fastsatt i domstolloven § 153 og § 154
første ledd.
I § 27 tredje ledd første punktum skal
ordet «hans» endres til «partens».
I § 27 tredje ledd tredje punktum skal ordet «hans» endres
til «vedkommendes».
I § 28 og § 30 første ledd skal
ordet «legmenn» endres til «legmedlemmer».
I § 31 første ledd skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
I lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) skal § 16 tolvte ledd lyde:
Reglene om ektefeller gis tilsvarende
anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor
den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold
til folketrygdloven § 25-4 første ledd
første punktum.
I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting
gjøres følgende endringer:
§ 32 tredje ledd andre punktum
oppheves.
Nåværende tredje ledd tredje punktum
blir nytt andre punktum.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser skal § 1 nr. 1 første ledd bokstav
a og d lyde:
a) Tjenestepensjonsordning som
er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt
av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn,
tjenestemenn og arbeidere. Det samme gjelder offentlig
tjenestepensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som beregnes
som en tjenestepensjon.
d) Privat eller offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet
pensjon som det kan godskrives pensjonspoeng for, se folketrygdloven § 3-19.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
skal § 6 første ledd lyde:
Aldersgrensen er 70 år for overordnede
sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og
undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede
sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som
underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger,
fastsettes av departementet.
Nåværende tredje punktum blir nytt andre
ledd.
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Trygdepliktig etter denne lov er, med de unntak som følger
av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad
B i det registeret/manntallet som er
satt opp etter § 4 i loven her.
Ny § 4 skal lyde:
Departementet kan opprette et register over alle som
er bosatt i riket og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet
som næring. Registeret skal blant annet brukes til å avgrense
hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere. Departementet
kan gi forskrifter om føring av registeret.
Vedtak om opptak i registeret kan ikke ankes inn for
Trygderetten.
Kommunal og annen offentlig myndighet er pliktig
til, uten særskilt godtgjøring og uten hinder
av taushetsplikt, å gi registerfører de opplysninger
som trengs for registreringen.
I kommuner uten fiskerirettledertjeneste, kan
departementet fastsette at kommunale organer skal føre registeret.
Det skal betales godtgjøring for slik bistand.
I lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen
i fisket gjøres følgende endring:
§ 10 a oppheves.
I lov 22. mai 1902 nr. 10 om almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) skal § 12 nr. 3 bokstav a lyde:
a) hører blant de som
omhandles i denne lovs kap. 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23,
24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144,
169, 192-195, 199, 206-209, 222-225, 227-235, 238, 239, 242-245, 291,
292, 294 nr 2, 317, 326-328, 330 siste ledd, 338, 367-370, 380,
381 eller 423, eller omhandles av lov 15. desember 1995
nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, og i
hvert fall når den
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 3-16,
3-26, 8-28, 8-45, 8-48, 10-4, 10-14, 10-16, 11-17, 12-7, 12-18,
13-7, 15-6, 15-8, 15-11, 15-12, 17-12, 19-6, 21-4, 21-12, 22-13,
22-14, 25-4 og innholdsfortegnelsene i kap. 16 og 17 trer i kraft
straks.
Endringen i § 3-16 gis virkning fra og med inntektsåret
1998.
Endringen i § 8-49 gis virkning også for
løpende tilfeller.
Endringen i § 12-7 gis virkning for nye saker
og for saker som ikke er ferdigbehandlet ved ikrafttredelsen.
Endringen i § 21-12 sjuende ledd gis virkning
for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når
endringsloven trer i kraft.
Endringen i § 22-14 gis virkning også for
tilfeller der det er foretatt trekk før endringsloven trer
i kraft, med mindre kravet ved ikrafttredelsen allerede var foreldet.
2. Endringene i trygderettsloven §§ 1,
3, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 23,
27, 28, 30 og 31 trer i kraft straks.
Endringene i § 13 andre ledd andre punktum og fjerde
ledd andre punktum gis virkning for alle saker der oversendelsesbrevet
ved ikrafttredelsen ikke er sendt den ankende part for merknader
etter tidligere § 13 sjette ledd.
Endringene i §§ 22 og 23 gis virkning
for kjennelser som avsies etter endringslovens ikrafttredelse.
3. Endringene i skatteloven § 16, samordningsloven § 1,
lov om pensjonsordning for sykepleiere § 6, sysselsettingsloven § 32,
lov om pensjonstrygd for fiskere §§ 1 og 4, lov
om regulering av deltagelsen i fisket og straffeloven § 12
trer i kraft straks. Endringen i sysselsettingsloven § 32
gis virkning for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten
når endringsloven trer i kraft.
4. Endringene i folketrygdloven §§ 8-17
og 25-13 trer i kraft 1. januar 2000. Endringen i folketrygdloven § 8-17
gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer
etter dette tidspunkt.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |