År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske
dommer på straff m.v. gjøres følgende
endring:
Ny § 4 a skal lyde:
Hvis en domfelt søker å unndra
seg fullbyrdingen av frihetsstraff idømt i Danmark, Finland,
Island eller Sverige ved å flykte til Norge, kan den domfelte
pågripes og varetektsfengsles etter reglene i straffeprosessloven
kapittel 14 i samme utstrekning som om dommen var avsagt her i riket.
Straffeprosessloven §§ 181 og 184 jf. § 188
gjelder tilsvarende.
I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring
av domfelte gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføring
av loven.
§ 3 skal lyde:
Avgjørelser om strafferettslige reaksjoner som omfattes
av overføringskonvensjonen, jf. del B i loven, kan fullbyrdes
etter konvensjonens regler. Hvis den annen stat er tilsluttet
konvensjonens tilleggsprotokoll av 18. desember 1997, kan fullbyrding
skje i samsvar med overføringskonvensjonen slik den suppleres
av reglene i tilleggsprotokollen. En anmodning fra en
annen stat om overføring av en domfelt til eller fra Norge
avgjøres av departementet. Departementet skal umiddelbart
opplyse den anmodende staten om utfallet av anmodningen. En norsk
anmodning til en annen stat om overføring av en domfelt
til eller fra Norge fremmes av departementet.
Nytt kapittel IV skal lyde:
Kapittel IV Særlig om saker som ikke omfattes
av overføringskonvensjonen eller gyldighetskonvensjonen
§ 12. Rettskraftige avgjørelser
om strafferettslige reaksjoner som skal kunne fullbyrdes i en annen
stat i medhold av en annen avtale enn overføringskonvensjonen
eller gyldighetskonvensjonen, kan fullbyrdes i henhold til bestemmelsene
i avtalen.
Hvis den strafferettslige reaksjonen som skal
fullbyrdes innebærer frihetsberøvelse, kan overføring
av den domfelte bare skje hvis den domfelte samtykker i overføring,
eller, hvor en av de to statene finner det nødvendig på grunn
av den domfeltes alder eller fysiske eller mentale tilstand, den
domfeltes verge eller annen rettslig stedfortreder samtykker. Hvis
avtalen bestemmer det, kan overføring likevel skje uten
domfeltes samtykke på de vilkår som er angitt
i tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen 18. desember
1997 artikkel 2 eller 3.
Hvis ikke avtalen bestemmer noe annet, kan fortsatt
fullbyrding skje uten at det fastsettes ny dom selv om straffen
overskrider norske strafferammer for tilsvarende forhold. I slike
tilfeller gjelder ikke annet ledd annet punktum.
For fullbyrding i Norge gjelder loven kapittel
II eller III tilsvarende så langt de er forenlige med avtalens
bestemmelser. Fullbyrding av frihetsstraff skjer i samsvar med reglene
gitt i eller i medhold av fengselsloven.
§ 13. Hvis det foreligger særlige
grunner, kan Kongen bestemme at en strafferettslig reaksjon som
innebærer frihetsberøvelse pålagt ved
en rettskraftig avgjørelse i en annen stat, kan fullbyrdes
her i riket selv om det ikke følger av avtale som nevnt
i §§ 3, 9 eller 12.
På samme vilkår kan Kongen bestemme
at strafferettslig reaksjon som innebærer frihetsberøvelse idømt
av en norsk domstol, kan fullbyrdes i en annen stat.
Bestemmelsene i § 12 annet, tredje og
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Nåværende kapittel IV blir nytt kapittel
V og får følgende overskrift:
Kapittel V Fellesregler for behandling av saker etter
kapittel II, III og IV
Nåværende §§ 12-16
blir nye §§ 14-18.
§ 17 skal lyde:
Gjelder saken fullbyrding av en utenlandsk avgjørelse
på frihetsstraff eller annen strafferettslig følge
av frihetsberøvende karakter, kan varetektsfengsling foretas
i medhold av overføringskonvensjonen art. 11 nr. 2 og art.
16 nr. 5, tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen
art. 2 nr. 2, gyldighetskonvensjonen art. 13 og art. 32 eller
avtale som nevnt i § 12 og for øvrig
i medhold av straffeprosesslovens bestemmelser. Straffeprosessloven §§ 181
og 184 jf. § 188 gjelder tilsvarende.
I lovens del B inntas følgende etter artikkel
25:
I tilleggsprotokollen av 18. desember 1997 til
den europeiske konvensjon av 21. mars 1983 om overføring
av domfelte lyder artiklene 1 til 3 slik i norsk oversettelse:
Art 1. Alminnelige bestemmelser
1. De ord og uttrykk som benyttes i protokollen, skal tolkes
i samsvar med den betydning de har i konvensjonen.
2. Konvensjonens bestemmelser skal gjelde i den utstrekning
de er forenlige med bestemmelsene i denne protokoll.
Art 2. Personer som har flyktet fra domsstaten
1. Når en parts borger som er ilagt en
strafferettslig reaksjon på en annen parts territorium
som en del av en rettskraftig dom, søker å unngå fullbyrding
eller fortsatt fullbyrding av den strafferettslige reaksjonen i
domsstaten ved å flykte til førstnevnte parts
territorium før den strafferettslige reaksjonen er sonet,
kan domsstaten be den andre parten om å overta fullbyrdingen
av den strafferettslige reaksjonen.
2. På domsstatens anmodning kan fullbyrdingsstaten,
før den mottar dokumentene til støtte for anmodningen,
eller før den tar stilling til anmodningen, arrestere den
domfelte eller treffe andre tiltak for å sikre at den domfelte
blir værende på dens territorium til det er tatt
stilling til anmodningen. Anmodninger om midlertidige tiltak skal
inneholde de opplysninger som er nevnt i konvensjonens artikkel
4 nr. 3. Den domfeltes strafferettslige stilling skal ikke bli forverret
som følge av utholdt varetekt i henhold til dette nr.
3. Fullbyrdingen av den strafferettslige reaksjon skal
kunne overføres uten den domfeltes samtykke.
Art 3. Domfelte som er gjenstand for
utvisningsvedtak
1. På domsstatens anmodning kan fullbyrdingsstaten,
med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel, gi sin tilslutning
til overføring av en domfelt uten vedkommendes samtykke
når den strafferettslige reaksjon sistnevnte er ilagt,
eller et forvaltningsvedtak som følger av den strafferettslige
reaksjonen, inneholder et utvisningsvedtak eller annet tiltak som har
til følge at vedkommende ikke lenger får oppholde seg
på domsstatens territorium når han eller hun løslates
fra fengsel.
2. Fullbyrdingsstaten skal ikke gi sin tilslutning som
nevnt i nr. 1 uten å ha tatt hensyn til den domfeltes eget
syn.
3. I forbindelse med anvendelsen av denne artikkel
skal domsstaten legge fram for fullbyrdingsstaten:
a) en erklæring som inneholder
den domfeltes eget syn på den foreslåtte overføringen,
og
b) en kopi av utvisningsvedtak eller annet vedtak som
har til følge at domfelte ikke lenger får oppholde
seg på domsstatens territorium når han eller hun
løslates fra fengsel.
4. Den som overføres i henhold til bestemmelsene i
denne artikkel, skal ikke straffeforfølges, ilegges straffereaksjon
eller holdes i varetekt med henblikk på gjennomføring
av en strafferettslig reaksjon eller vedtak om varetekt, for noen
straffbar handling begått før han eller hun ble
overført unntatt den handling som ligger til grunn for
den strafferettslige reaksjonen som skal fullbyrdes, og hans eller
hennes personlige frihet skal heller ikke innskrenkes av noen annen
grunn, unntatt i følgende tilfeller:
a) når domsstaten tillater det;
anmodning om tillatelse skal fremmes sammen med alle relevante dokumenter
og en rettslig nedtegnelse av den forklaring den domfelte måtte
ha avgitt; tillatelse skal gis når den straffbare handling
som ligger til grunn for anmodningen, i seg selv ville være
utvisningsgrunn etter domsstatens lov, eller når bare straffeomfanget
ville utelukke utvisning;
b) når den domfelte, etter å ha
hatt anledning til å forlate fullbyrdingsstatens territorium,
ikke har gjort dette innen 45 dager etter endelig løslatelse, eller
hvis han eller hun har vendt tilbake til dette territoriet etter å ha
forlatt det.
5. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 4 kan fullbyrdingsstaten
treffe de tiltak som måtte være nødvendige
etter dens lovgivning, herunder straffeforfølgning in absentia,
for å forhindre rettslige virkninger av utløpt
tidsfrist.
6. Enhver konvensjonspart kan ved en erklæring rettet
til Europarådets generalsekretær si fra om at den
ikke vil overta fullbyrding av strafferettslige reaksjoner under
de omstendigheter som er beskrevet i denne artikkel.
Stortinget samtykker i ratifikasjon
av avtale av 20. mai 1999 mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket
Thailands regjering om samarbeid om fullbyrding av strafferettslige
reaksjoner.
Stortinget samtykker i undertegning
og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 18. desember 1997 til den europeiske
konvensjonen 21. mars 1983 om overføring av domfelte.
Loven del I og II gjelder fra
den tiden Kongen bestemmer. Loven del III og IV trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |