År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
gjøres følgende endringer:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a. Krav til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital
som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen er
lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om
at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi
generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske
stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig
egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets
egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks
måneder.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som
nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre,
skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller
datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap hvis det på grunn
av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende
innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha
bestemmende innflytelse hvis det:
1) eier så mange aksjer eller andeler
i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det
andre selskapet, eller
2) har rett til å velge eller avsette
et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Et selskap som står i et forhold som
nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter
til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter
som selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med.
Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i
eget navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første ledd første
punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett til å tre tilbake
før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som
tilsettes av styret.
§ 13 første punktum skal lyde:
Daglig leder og minst halvdelen av styrets
medlemmer skal være bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller
tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av daglig
leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler
ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en
tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen
kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig leder fastsettes
av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører
under styret. Styret skal sørge for forsvarlig
organisering av virksomheten.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for
selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer
for virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske
stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap
og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det
finner nødvendig for å kunne utføre sine
oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom
dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling,
har styret den myndighet som følger av § 29 tredje
ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves
av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
§ 17a. Styrets tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn med den daglige
ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks for den daglige
ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten
Styret skal sørge for at avtaler med
staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig ledelse
Daglig leder står for den daglige
ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer
og pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets
forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig
leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle
har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan
avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret
skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for
at selskapets regnskap er i samsvar med lov og
forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende
måte.
Ny § 20a skal lyde:
§ 20a. Daglig leders plikter overfor
styret
Daglig leder skal minst hver måned, i
møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets
virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder
gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte
saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det
enkelte styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller
noen tilsatt i selskapet må ikke i anledning
av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse
fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse
som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har
betinget seg hos selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem eller daglig
leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid
med forbudet i første eller annet
ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og
eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem
som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann
overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom
1) styremedlemmet ikke også representerer
selskapet, og
2) forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som
styremedlemmet driver som næring.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig
leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen
av noe spørsmål som har slik særlig betydning
for egen del eller noen nærstående
at vedkommende må anses for å ha
en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller
ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt
til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets saksbehandling
Styret skal behandle
saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken
kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende
måte. Årsregnskap og årsberetning skal
behandles i møte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt
mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten
møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken
styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett og plikt til å delta
i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med
mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge for behandling
av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret
behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
§ 23b. Forberedelsen av saker
Daglig leder forbereder saker som skal behandles av
styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har
et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel om styrebehandling
Styrebehandling varsles på hensiktsmessig
måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
§ 23d. Styreinstruks
Styret skal fastsette en styreinstruks som gir
nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke
saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og
plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde
regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
§ 23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den
skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten
og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen
oppfyller kravene i § 24.
Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det
angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder
som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført
i protokollen.
Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer
som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer,
og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å underskrive.
I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer
med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når
mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller
deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i
vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten
at alle styremedlemmene og observatører så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen
av saken.
Har et styremedlem eller en observatør forfall
og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret krever at flertallet av
de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt
for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen
har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer
en endring, må likevel alltid utgjøre
mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er den valgt
eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom
ingen får flertall av de avgitte stemmer.
Står stemmetallet likt ved valg av møteleder,
avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av
stemmelikhet gjelder det som møtelederen
har stemt for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller navngitte
tilsatte rett til å tegne selskapets firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd
og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma kan når
som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles
av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan
avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13
og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem
eller daglig leder.
Daglig leder kan alltid representere
selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter§ 25 ved
disposisjon på selskapets vegne gått
ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende
for selskapet når selskapet godtgjør
at medkontrahenten forsto eller burde ha
forstått at myndigheten ble overskredet, og det
ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende.
§ 28 annet ledd første og annet
punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan
ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen.
Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal
minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være
bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine
medlemmer.
Overskriften og første ledd første punktum
i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig
leders forvaltning av selskapet.
Overskriften og første ledd i § 30 skal
lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte
som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel
av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen
for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem,
observatør og daglig leder rett til å være
til stede og til å uttale seg på møter i
bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har
plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart
unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte
tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og
protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje
ledd og § 23e tilsvarende. Om
vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende.
Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for
medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen
skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer
og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til
stede på generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder
og medlemmene av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg
på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling skal
følgende spørsmål behandles og avgjøres:
1) godkjennelse av årsregnskapet
og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,
2) andre saker som etter lov eller vedtekter hører
under generalforsamlingen.
§ 34 annet ledd første punktum
skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem
av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet
for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art
at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal lyde:
Forslag om å endre vedtektene skal gjengis
i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Er daglig leder, et medlem av styret
eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes,
skal vedkommende kreve sin dissens innført
i protokollen.
§ 39 første ledd første
punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som velges
av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan av styret, daglig
leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet,
kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør
nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen
anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare
deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet
for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag
for
1) udekket underskudd;
2) balanseført forskning og utvikling,
goodwill og netto utsatt skattefordel;
3) den samlede pålydende verdi av kreditt
og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene
skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;
4) den del av årsoverskuddet som etter
lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke
kan utdeles som utbytte.
Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen
etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge
fremgangsmåten fastsatt i §§ 56 og 57.
Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter
første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten
i §§ 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer
enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig
hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen,
eller som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele
konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr.
65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for
utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan
i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapetkan bare
skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling
etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver
overføring av verdier som direkte eller
indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien
skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen
etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen anvendelse av
overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille
sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler
som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt
med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder i selskapets adgang
til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for
staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig
leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller
i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til hinder for at
selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for
en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående
når
1) den tilsatte er valgt som de tilsattes
representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i
loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og
2) skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet
eller i et annet selskap i samme konsern, og
3) kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig
ved finansiell bistand til tilsatte.
Har selskapet gitt kreditt eller for øvrig
handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler
som er overført fra selskapet, eller et beløp
tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake
til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille
midler til rådighet eller yte lån eller stille
sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i
et annet selskap i samme konsern. Likestilt med aksjer og andeler
er rett til å erverve aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
§ 49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet
avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag
for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare anvendes til:
1) dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse;
2) dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten
annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C
II nr. 2;
3) forhøyelse av innskuddskapitalen uten
nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4) andre formål, når selskapet
går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
§ 52 første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke
statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond
og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd første
punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal
meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter
at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd første
punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen
skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder
etter generalforsamlingens beslutning.
§ 57 første ledd første
punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til
staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes
til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54
første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter
at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre
innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at
de må melde fra til selskapet innen to måneder
fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser
mot at nedsettingen settes i kraft.
§ 66 første ledd første
punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har
Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner
påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige
leder som fra styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at
styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder
eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt
det under utførelsen av sin oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter
lov om skadeserstatning § 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets
vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv
om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller
ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre
gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige
punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger
om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet
gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende for inngåelse
av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt
i § 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter
Medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven
her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes
på samme måte.
Ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning
på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder,
og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller
i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel
i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
§ 70a. Grov uforstand
Medlem av styret, daglig leder og revisor som
viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel
i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som
er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets
vegne innenfor avgrensede saksområder, og som viser grov
uforstand under utøvelsen av sin myndighet. Medvirkning
straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
§ 70b. Prosessuelle bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise
straffesak er fem år.
I lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap
gjøres følgende endringer:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a. Krav til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital
som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen er
lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om
at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi
generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske
stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig
egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets
egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks
måneder.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som
nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre,
skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller
datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap hvis det på grunn
av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende
innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha
bestemmende innflytelse hvis det:
1) eier så mange aksjer eller andeler
i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det
andre selskapet, eller
2) har rett til å velge eller avsette
et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Et selskap som står i et forhold som
nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter
til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter
som selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med.
Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i
eget navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første ledd første
punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett til å tre tilbake
før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som
tilsettes av styret.
§ 13 første punktum skal lyde:
Daglig leder og minst halvdelen av styrets
medlemmer skal være bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller
tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av daglig
leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler
ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en
tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen
kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig leder fastsettes
av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører
under styret. Styret skal sørge for forsvarlig
organisering av virksomheten.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for
selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer
for virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske
stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap
og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret iverksetter de undersøkelser det
finner nødvendig for å kunne utføre sine
oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom
dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling,
har styret den myndighet som følger av § 29 tredje
ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves
av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
§ 17a. Styrets tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn med den daglige
ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks for den daglige
ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten
Styret skal sørge for at avtaler med
staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig ledelse
Daglig leder står for den daglige
ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer
og pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets
forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig
leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle
har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan
avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret
skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for
at selskapets regnskap er i samsvar med lov og
forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende
måte.
Ny § 20a skal lyde:
§ 20a. Daglig leders plikter overfor
styret
Daglig leder skal minst hver måned, i
møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets
virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder
gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte
saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det
enkelte styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller
noen tilsatt i selskapet må ikke i anledningav
sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse
fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse
som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har
betinget seg hos selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem eller daglig
leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid
med forbudet i første eller annet
ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og
eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem
som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann
overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom
1) styremedlemmet ikke også representerer
selskapet, og
2) forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som
styremedlemmet driver som næring.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig
leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen
av noe spørsmål som har slik særlig betydning
for egen del eller noen nærstående
at vedkommende må anses for å ha
en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller
ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt
til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets saksbehandling
Styret skal behandle
saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken
kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende
måte. Årsregnskap og årsberetning skal
behandles i møte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt
mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten
møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken
styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett og plikt til å delta
i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med
mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge for behandling
av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret
behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
§ 23b. Forberedelsen av saker
Daglig leder forbereder saker som skal behandles av
styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har
et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel om styrebehandling
Styrebehandling varsles på hensiktsmessig
måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
§ 23d. Styreinstruks
Styret skal fastsette en styreinstruks som gir
nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke
saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og
plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde
regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
§ 23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den
skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten
og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen
oppfyller kravene i § 24.
Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det
angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder
som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført
i protokollen.
Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer
som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer,
og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å underskrive.
I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer
med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 ska lyde:
§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når
mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller
deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i
vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten
at alle styremedlemmene og observatører så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen
av saken.
Har et styremedlem eller en observatør forfall
og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret krever at flertallet av
de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt
for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen
har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer
en endring, må likevel alltid utgjøre
mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er den valgt
eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom
ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står
stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres
valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder
det som møtelederen har stemt for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig lederellernavngitte
tilsatte rett til å tegne selskapets firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd
og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma kan når
som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles
av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan
avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13
og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem
eller daglig leder.
Daglig leder kan alltid representere
selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter§ 25 ved
disposisjon på selskapets vegne gått
ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende
for selskapet når selskapet godtgjør
at medkontrahenten forsto eller burde ha
forstått at myndigheten ble overskredet, og det
ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende.
§ 28 annet ledd første og annet
punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan
ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen.
Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal
minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være
bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine
medlemmer.
Overskriften og første ledd første punktum
i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig
leders forvaltning av selskapet.
Overskriften og første ledd i § 30 skal
lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal
innkalle til møte så ofte som nødvendig,
og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret
krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet
bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og daglig leder rett
til å være til stede og til å uttale
seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder
og daglig leder har plikt til å være
til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig
eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal
det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og
protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje
ledd og § 23e tilsvarende. Om vedtaksførhet
og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene
i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene
av og observatørene i bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen
skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer
og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til
stede på generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder
og medlemmene av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg
på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling skal
følgende spørsmål behandles og avgjøres:
1) godkjennelse av årsregnskapet
og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,
2) andre saker som etter lov eller vedtekter hører
under generalforsamlingen.
§ 34 annet ledd første punktum
skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem
av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet
for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art
at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal lyde:
Forslag om å endre vedtektene skal gjengis
i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Er daglig leder, et medlem av styret
eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes,
skal vedkommende kreve sin dissens innført
i protokollen.
§ 39 første ledd første
punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som velges
av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan av styret, daglig
leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet,
kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør
nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen
anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare
deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet
for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag
for
1) udekket underskudd;
2) balanseført forskning og utvikling,
goodwill og netto utsatt skattefordel;
3) den samlede pålydende verdi av kreditt
og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene
skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;
4) den del av årsoverskuddet som etter
lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke
kan utdeles som utbytte.
Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen
etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge
fremgangsmåten fastsatt i §§ 56 og 57.
Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter
første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten
i §§ 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer
enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig
hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen,
eller som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele
konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr.
65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for
utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan
i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapet kan bare skje
etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling
etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver
overføring av verdier som direkte eller
indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien
skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen
etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen anvendelse av
overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille
sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler
som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt
med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder i selskapets adgang
til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for
staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig
leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller
i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til hinder for at
selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for
en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående
når
1) den tilsatte er valgt som de tilsattes
representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i
loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og
2) skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet
eller i et annet selskap i samme konsern, og
3) kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig
ved finansiell bistand til tilsatte.
Har selskapet gitt kreditt eller for øvrig
handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler
som er overført fra selskapet, eller et beløp
tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake
til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille
midler til rådighet eller yte lån eller stille
sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler
i et annet selskap i samme konsern. Likestilt
med aksjer og andeler er rett til å erverve
aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
§ 49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet
avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag
for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare anvendes til:
1) dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse;
2) dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten
annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C
II nr. 2;
3) forhøyelse av innskuddskapitalen uten
nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4) andre formål, når selskapet
går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
§ 52 første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke
statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond
og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd første
punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal
meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter
at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd første
punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen
skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder
etter generalforsamlingens beslutning.
§ 57 første ledd første
punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til
staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes
til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54
første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter
at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre
innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at
de må melde fra til selskapet innen to måneder
fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser
mot at nedsettingen settes i kraft.
§ 66 første ledd første
punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har
Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner
påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige
leder som fra styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer
av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter
tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen
av sin oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter
lov om skadeserstatning § 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets
vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv
om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller
ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre
gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige
punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger
om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet
gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende for inngåelse
av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt
i § 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter
Medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven
her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes
på samme måte.
Ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning
på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder,
og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller
i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel
i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
§ 70a. Grov uforstand
Medlem av styret, daglig leder og revisor som
viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel
i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som
er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets
vegne innenfor avgrensede saksområder, og som viser grov
uforstand under utøvelsen av sin myndighet. Medvirkning
straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
§ 70b. Prosessuelle bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise
straffesak er fem år.
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 1-2 første ledd nr. 12
og nytt nr. 13 skal lyde:
12. utenlandsk foretak som utøver eller
deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel,
og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,
13. andre som etter særskilt bestemmelse
i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra 1.
juli 2000.
2. I inngående balanse 1. januar 2000, skal det
overføres til overkursfondet et beløp lik summen
av overkursavsetninger, jf. § 41 annet ledd bokstav c. Gjenværende
reservefond anses som annen egenkapital.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |