År 2000 den 12. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjøres
følgende endringer:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Avl
Det er forbode å endra dyra sine arveanlegg ved bruk
av genteknologiske metodar eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom
1. dette gjer dyret uskikka til å utøve
normal åtferd eller påverkar fysiologiske funksjonar
i uheldig lei,
2. dyret blir påført unødig
liding,
3. endringa vekkjer ålmenne etiske reaksjonar.
Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt
i fyrste ledd.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Tilsyn og stell
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr
eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte,
herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller
innehavar, skal syta for at:
1. dyret får godt nok fôr
og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell,
m.a. får stelt klør, hovar eller klauver,
3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret
eller er til ulempe for det i utrengsmål,
4. sjuke eller skadde dyr får høveleg
behandling og vert avliva om det trengst,
5. dyr på beite vert henta heim før
frost og snøfall er ventande om hausten.
§ 7 skal lyde:
Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep
eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det
er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føre
til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet
eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal
veterinæren nytta heil eller lokal svæving om
ikkje medisinske grunnar er til hinder. Ein som ikkje er veterinær,
kan likevel kastrera gris som ikkje er meir enn ei veke
gamal og utan å svæva dyret. Den som kastrerar
gris, skal gå gjennom opplæring slik departementet
bestemmer.
Departementet kan i føresegn krevje at
kastrasjon av gris under ei veke skal utførast av veterinær
ved bruk av svæving.
§ 12 oppheves
§ 13 første ledd nr. 1 skal lyde:
Det er forbode:
1. å kastrera reinsbukk, hund
og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og
hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet
kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera
reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan
gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.
§ 21 første ledd skal lyde:
§ 21 Bruk av dyr i forsøksverksemd
Ingen må gjera biologiske forsøk med
dyr utan særskilt løyve. Løyve kan gjevast
dersom føremålet er å finne ut kva slags
sjukdom dyr eller menneskje lid av eller dersom føremålet
er å forebygge eller utrydde sjukdom. Løyve kan
og gjevast når føremålet gjeld forskning, undervisning,
opplæring, tilverking eller utprøving
av medisin, medikament, preparat, gift o.l. til bruk på menneske,
dyr eller planter.
§ 24 første og annet ledd skal
lyde:
Dyrevernnemnda har plikt til å halda seg orientert om
dyrehaldet i distriktet og å gjere uanmelde inspeksjonar.
Meiner dyrevernnemnda at det er grunn til å tru
at husdyr, selskapsdyr eller dyr som vert haldne i fangenskap på annan
måte og dyr som går fritt på utmarksbeite, kjem
i fåre for å lida i utrengsmål, skal nemnda
straks sjå etter korleis stoda er.
§ 24 c skal lyde:
Departementet fører tilsyn med og gjev
dei pålegg som er naudsynte for at denne lova eller føresegn gjevne
med heimel i denne lova blir følgde innafor slakteriet
sitt område. Departementet kan påleggje det kommunale
eller interkommunale næringsmiddeltilsynet å føre
slikt tilsyn og gje slike pålegg. Det kommunale eller interkommunale
næringsmiddeltilsynet pliktar i så fall å sørge
for at oppgåvene vert utført av ein tilsynsveterinær.
Dyrevernnemnda har inspeksjonsrett, men kan ikkje gje pålegg
for tilhøve innanfor slakteriet sitt område.
Departementet kan i føresegn fastsetja vilkår
for etablering og drift av slakteri, herunder krav om godkjenning
og vilkår for å trekkje godkjenninga attende.
§ 26 skal lyde:
Når eit pålegg etter § 24
c ikkje er oppfylt innan den fristen som er sett, kan forvaltningsorganet
ileggje tvangsmulkt i form av einskild mulkt eller løpande mulkt
for å gjennomføre pålegget.
Kongen kan gje føresegn om at dyrevernnemnda kan
ileggje tvangsmulkt andsynes ein eigar eller innehavar som ikkje
har oppfylt eit pålegg nemnda har gjeve. Størrelsen
på tvangsmulkta skal fastsetjast ut frå kor viktig
det er at pålegget vert oppfylt og kva kostnader dette
kjem til å medføre.
§ 31 skal lyde:
Bryt nokon med vilje eller i aktløyse føresegn
gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot
eller fengsel i opptil 1 år . Er brotet grovt,
kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 år.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |