År 2001 den 1. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjøres
følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Politiet, medlem av dyrevernnemnd og distrikts- eller
fylkesveterinær kan, til kvar tid, inspisera
dyr som kjem inn under lova og dei stader og rom o.l. der slike
dyr held til.
§ 7 første ledd skal lyde:
Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep
eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det
er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føra
til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet
eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal
veterinæren nytta heil eller lokal svæving om
ikkje medisinske grunnar er til hinder. Når det gjeld
akvatiske dyr, med unntak av sjøpattedyr, har og fiskehelsebiologar
høve til å setja i verk tilsvarande behandling,
jf. lov ..... om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18. Ein
som ikkje er veterinær, kan likevel kastrera gris som ikkje
er meir enn ei veke gamal og utan å svæva dyret.
Den som kastrerar gris, skal gå gjennom opplæring
slik departementet bestemmer.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
Den som har fått løyve etter fyrste leden,
kan utan hinder av lov ..... om veterinærer og
annet dyrehelsepersonell § 18 nytta heil eller
lokal svæving på dei dyr det gjeld.
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver
forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig
dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.
Staten har det overordnede ansvaret for å sikre
en landsdekkende dyrehelsetjeneste.
§ 2 Definisjoner
Med dyrehelsepersonell forstås i denne loven personer
som har autorisasjon eller lisens etter §§ 4 og
5.
Med akvatiske dyr forstås i denne loven vannlevende
dyr, herunder sjøpattedyr, samt kjønnsprodukter,
hvile- og forplantningsstadier av vannlevende dyr.
§ 3 Lovens virkeområde
Loven gjelder for dyrehelsepersonell i riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler
under hensyn til de stedlige forhold.
§ 4 Autorisasjon
Rett til autorisasjon som veterinær (dyrlege)
og fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen ved
norsk universitet eller vitenskapelig høgskole.
Rett til autorisasjon har også den som har avlagt utenlandsk
eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6.
Autorisasjon som veterinær eller fiskehelsebiolog kan
også gis den som har utenlandsk eksamen som departementet
anerkjenner som faglig jevngod, eller som på annen måte
godtgjør å ha nødvendig kyndighet. Departementet
skal først innhente uttalelser fra norsk universitet eller
vitenskapelig høgskole.
Departementet kan ved forskrift fastsette at andre enn
de personellgruppene som omfattes av foregående ledd, kan
gis autorisasjon.
Autorisasjon gis etter søknad. Søkeren
må være under 75 år og ellers være
skikket.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om praktisk
tjeneste, tilleggsutdannelse og krav om skriftlig løfte
som vilkår for å få autorisasjon.
§ 5 Lisens
Den som ikke fyller vilkårene for å få autorisasjon,
kan i stedet gis lisens etter søknad. Departementet kan
fastsette at en lisens skal være begrenset i tid, til bestemt
stilling, til utførelse av praktisk tjeneste som omtalt
i § 4 siste ledd, til visse undersøkelses- eller
behandlingsmåter eller knyttet til andre vilkår
og innskrenkninger.
Lisens kan også gis til dyrehelsepersonell med utenlandsk
eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6.
Autorisert dyrehelsepersonell som godtgjør at
de er skikket til fortsatt å utøve forsvarlig
virksomhet etter nådd aldersgrense, kan gis lisens.
Departementet gir nærmere forskrifter om betingelsene
for å få lisens og de vilkårene som kan
knyttes til den.
§ 6 Internasjonale avtaler
Autorisasjon, lisens og andre godkjenninger kan gis etter
gjensidig avtale med fremmed stat. Departementet kan ved forskrift
gi nærmere regler om autorisasjon, lisens og godkjenninger
av dyrehelsepersonell på grunnlag av utenlandsk utdanning.
§ 7 Grensepraksis
Autoriserte veterinærer som driver praksis i Sverige
og Finland i veterinærdistrikter som grenser til Norge,
kan i særlige tilfeller yte veterinære tjenester
i tilgrensende norsk veterinærdistrikt uten autorisasjon eller
lisens fra departementet.
§ 8 Godkjenning av spesialister
Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning
av spesialister innen avgrensede fagområder.
§ 9 Myndighet til å gi autorisasjon,
lisens og andre godkjenninger
Autorisasjon, lisens og godkjenning av spesialister gis
av departementet eller den departementet bemyndiger.
§ 10 Avslag på søknad
om autorisasjon, lisens eller andre godkjenninger
Dersom det foreligger forhold som gir grunnlag for tilbakekall
etter § 35, kan departementet eller den departementet bemyndiger
avslå søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.
§ 11 Aldersgrense og fraskrivelse av autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning
Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning i medhold
av denne loven opphører når innehaveren fyller
75 år, jf. § 5 tredje ledd, men retten til å benytte yrkesbetegnelsen
beholdes etter nådd aldersgrense.
Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gitt i medhold
av denne loven kan fraskrives ved innlevering av dokumentet til
departementet.
§ 12 Dyrehelsepersonells plikter
Dyrehelsepersonells plikter innen sitt fagområde er
1. å arbeide for velferd og sunnhet hos
dyr, herunder viltlevende dyrebestander,
2. å medvirke til etisk og miljømessig
forsvarlig dyrehold,
3. å verne samfunnet mot fare og skader forårsaket av
dyresjukdommer eller av næringsmidler og produkter av animalsk
opprinnelse.
§ 13 Virkninger av autorisasjonsforholdet
m.m.
Den som har autorisasjon eller lisens etter denne loven,
kan utøve slik virksomhet som utdanningen kvalifiserer
til innen de rammene denne og andre relevante lover setter.
Innehaver av autorisasjon eller lisens har plikt til å utøve
sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte.
Departementet kan i medhold av § 5 knytte vilkår til
lisens og herunder bestemme at innehaver skal være underlagt
tilsyn av annet dyrehelsepersonell.
§ 14 Nødhjelp
Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig å yte
den hjelp vedkommende evner - personlig eller ved stedfortreder
- når det etter tilgjengelige opplysninger må antas
at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten
faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt
av annet dyrehelsepersonell.
For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående
ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse
fra staten, dersom hun eller han ikke etter krav får betaling
av rekvirenten eller den som har betalingsplikten.
§ 15 Bruk av medhjelper
Dyrehelsepersonell kan i sin virksomhet la seg bistå av
annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og
føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver
til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene
som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om dyrehelsepersonells
bruk av medhjelper.
§ 16 Bruk av beskyttet tittel
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
i medhold av denne loven har, med det unntaket som fremgår
av § 11, rett til å benytte slik tittel som er
fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell.
Andre må ikke benytte titler eller annonsere virksomhet
på en slik måte at det gir eller er egnet til å gi inntrykk
av at vedkommende har en bestemt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.
§ 17 Rekvirering av legemidler til dyr
Bare veterinærer kan rekvirere reseptpliktige
legemidler til dyr.
Uten hinder av første ledd kan fiskehelsebiologer rekvirere
reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
Departementet kan helt eller delvis forby rekvirering av
bestemte legemidler til dyr. Den samme retten har det departementet
som helselovgivningen hører under.
Det departementet som helselovgivningen hører under
gir alminnelige bestemmelser om utstedelse av resept og kan fastsette
at resept på spesielt nevnte legemidler skal oppbevares
på apotek til ettersyn for dyrehelsemyndighetene som ledd
i offentlig tilsyn med forsvarlig virksomhet.
Apotek som har grunn til å tro at dyrehelsepersonell
misbruker bedøvende midler eller rekvirerer legemidler
det er forbud mot å rekvirere, skal uten hinder av sin
taushetsplikt gi melding om dette til dyrehelsemyndighetene.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om rekvirering
forbeholdt dyrehelsepersonell med spesialkompetanse, og om rekvirering
til bruk i eget praksisområde.
§ 18 Om medisinsk behandling av dyr og bruk
av bestemte metoder m.m.
Bare den som er veterinær kan
1. behandle dyr som det er grunn til å tro
er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling
krever veterinærmedisinsk kyndighet,
2. nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever
spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering,
forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder
regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller
slimhinne,
3. iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse,
4. bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr,
5. forestå kjøttkontroll.
Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer
etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare
hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for
at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier
kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling
av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.
Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt.
3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan
utføre dette i spesielle tilfeller.
§ 19 Tillatelse til eller forbud mot bruk
av bestemte metoder etc.
Departementet kan ved forskrift fastsette at nærmere
bestemte hjelpemidler, undersøkelses- og behandlingsmetoder
kan nyttes bare av dyrehelsepersonell som har autorisasjon eller
lisens etter denne loven.
Departementet kan ved forskrift fastsette at spesielle
hjelpemidler, undersøkelses- og behandlingsmetoder kan
nyttes bare av autorisert dyrehelsepersonell etter særskilt
tillatelse fra departementet. Departementet kan også forby
bruk av bestemte undersøkelses- og behandlingsmetoder.
§ 20 Hovedregel om taushetsplikt
Dyrehelsepersonell og deres medhjelpere skal hindre at
andre får adgang eller kjennskap til opplysninger som han
eller hun har fått i sin virksomhet om
Vedkommende kan heller ikke utnytte slike opplysninger
i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Også enhver annen som omhandles i denne lov, har
taushetsplikt om opplysninger nevnt i første ledd, i den
grad vedkommende har fått kjennskap til opplysningene gjennom
dyrehelsepersonell.
§ 21 Begrensninger i taushetsplikten
Taushetsplikten etter § 20 er ikke til hinder
for
1. at opplysninger gjøres kjent for den
opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den grad den som
har krav på taushetsplikt, samtykker,
2. at opplysninger gis den som fra før er kjent
med opplysningene,
3. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier
hemmelighold,
4. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse
må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn
er utelatt,
5. at opplysninger gis videre når tungtveiende
private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi
opplysningene videre, eller
6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov
eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt
eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
§ 22 Opplysninger til dyreeier
Dyrehelsepersonell skal uoppfordret gi dyreeieren eller
dennes representant, opplysninger om undersøkelsesmetoder,
diagnoser og aktuelle behandlingsalternativer og prognose. Videre
skal eieren informeres om mulig risiko og bivirkning som undersøkelsen
eller behandlingen medfører. Dersom det i tilknytning til
undersøkelsen eller behandlingen oppstår skade
eller komplikasjoner, skal dyreeieren informeres om dette. Opplysninger
skal gis i en forståelig form og ut fra dyreeierens forutsetninger.
§ 23 Forsvarlig virksomhet
Dyrehelsepersonell plikter å utøve sin
virksomhet forsvarlig og skal herunder
1. holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper
ved like,
2. være bevisst egne faglige begrensninger,
3. sikre kvaliteten på sine tjenester og påse
at virksomheten og tjenestene planlegges og utføres i samsvar
med allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt
i medhold av lov eller forskrift,
4. dersom pasientenes tilstand krever spesiell behandling
som en ikke behersker selv, henvise dyreeieren til annet dyrehelsepersonell
som har nødvendig kyndighet og utstyr og
5. gjøre seg kjent med de reglene som gjelder og
følge de bestemmelsene som er gitt for utøvelse
av egen virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav
til hvordan virksomheter skal drives.
§ 24 Om ordnede opptegnelser, meldinger,
rapporter og innsyn i journal
Dyrehelsepersonell plikter å melde fra til offentlige
veterinærmyndigheter om bostedsadresse, om de driver privat
virksomhet og om utgangspunktet for denne virksomheten.
Dyrehelsepersonell skal føre ordnede opptegnelser
over sin virksomhet. Opptegnelsene skal føres i samsvar
med god yrkesskikk og skal inneholde fullstendige opplysninger om
pasienter og deres behandling, samt opplysninger som er nødvendige
for å oppfylle melde- og rapporteringsplikten etter tredje
ledd. Opptegnelsene kan kreves framlagt som bevis i en rettssak
eller administrativ sak om vedkommendes virksomhet.
Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene
som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer.
Dyrehelsepersonell skal gi dyrehelsemyndighetene adgang
til virksomhetens lokaler og gi alle de opplysningene som anses
påkrevet for utøvelsen av tilsyn med dyrehelsepersonells
virksomhet. Dyrehelsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikten,
utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak og lignende som kreves
av tilsynsmyndigheten.
En dyreeier har rett til selv eller ved en representant
han utpeker å gjøre seg kjent med egne dyrs journal
med vedlegg. Etter anmodning har dyrehelsepersonell plikt til å låne
ut eller utlevere journal med vedlegg til annen dyreklinikk eller
annet dyrehelsepersonell når dette anses nødvendig
for videre behandling av pasient.
Departementet kan gi forskrifter om bestemmelsene i denne
paragrafen.
§ 25 Sikkerhetsstillelse
Dyrehelsepersonell som vil utøve privat virksomhet,
skal stille sikkerhet for det ansvar de kan pådra seg i
sin virksomhet. Forsikringen skal også omfatte skade voldt
av eventuelle arbeidstakere.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvor
stor sikkerhet som bør kreves.
§ 26 Om klinisk vakt
1. Det skal etableres klinisk vakt for dyrehelsepersonell
i alle deler av landet. Vaktdeltagelse baseres på frivillighet,
og departementet inngår avtale med yrkesorganisasjonene
etter forhandlinger om organisering og gjennomføring av
vaktene samt om godtgjøring/tilskudd for deltagelse.
2. Departementet kan, hvis det gjennom frivillige ordninger
ikke er mulig å dekke opp den kliniske vakttjenesten, bestemme
at praktiserende dyrehelsepersonell skal delta i den kliniske vakten
på det stedet de utfører sin virksomhet i henhold
til betingelser avtalt med yrkesorganisasjonene. Plikt til å delta
i vakt begrenses i forhold til type praksis den enkelte yrkesutøver
driver daglig. Plikten til å delta i vakt faller bort ved
gyldig forfall, og det må tas hensyn til praktiserende
dyrehelsepersonells behov for ordnet fritid.
3. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen
av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 27 Beordring i krisesituasjoner
I alvorlige krisesituasjoner kan departementet, eller den
departementet bemyndiger, pålegge praktiserende dyrehelsepersonell
plikt til å utføre offentlige tjenester etter
avtalt godtgjørelse. Beordringen skal være for
så kort tid som mulig. Plikten faller bort ved gyldig forfall.
§ 28 Utstedelse av faglige attester og erklæringer
En attestutsteder må være varsom, nøyaktig
og objektiv. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde
opplysninger som er nødvendige for formålet. Dyrehelsepersonell
som er inhabile etter forvaltningslovens § 6, skal ikke
utstede attest eller lignende erklæring.
§ 29 Bortfall av rett til å utøve
virksomhet der
dyrehelsepersonell opptrer som apoteker eller apotekbestyrer
Dyrehelsepersonell med rekvireringsrett til legemidler,
har ikke rett til å utøve sin virksomhet i den
tid vedkommende er apoteker eller apotekbestyrer.
§ 30 Rådets oppnevning og sammensetning
Det oppnevnes et veterinærmedisinsk rettsråd med
7 medlemmer, som med personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet
for en periode på 5 år. Leder og nestleder oppnevnes
av departementet. Ett av medlemmene med varamedlem skal være
jurist. Av de øvrige seks medlemmene skal fire være
dyrehelsepersonell i vitenskapelige stillinger innen relevante fagområder
og to har erfaring fra klinisk praksis. De to sistnevnte oppnevnes
etter forslag fra yrkesorganisasjonene. Ved oppnevningen skal det
tas hensyn til at de forskjellige grenene av veterinærmedisinen
blir best mulig representert.
Rådet kan innhente uttalelser fra eller tilkalle
sakkyndige når den nødvendige kompetansen ikke
finnes blant rådets medlemmer.
Departementet tilsetter rådets sekretær.
§ 31 Rådets oppgaver
Rådet skal være rådgiver for
veterinærmyndighetene i disiplinærsaker, saker
om forsvarlig virksomhet, saker av veterinærmedisinsk art
og dyrevernspørsmål. Rådet kan også ta
opp saker av eget tiltak.
Rådet skal stå til disposisjon for retten,
påtalemyndigheten, offentlige forsvarere og oppnevnte sakkyndige
i veterinærmedisinske spørsmål og dyrevern i
forbindelse med sivile saker og straffesaker.
Rådet kan avgi uttalelser og foreta undersøkelser for
forsikringsselskaper og andre i saker om forsikring av dyr, dyrehelsepersonells
ansvar, handelstvister og andre saker av veterinærmedisinsk
eller dyrevernmessig art. Det betales i disse tilfelle et gebyr
etter en norm som departementet fastsetter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om arbeidsform og ytterligere arbeidsoppgaver.
§ 32 Rådets innsynsrett i journaler
m.v.
Dyrehelsepersonells journal med vedlegg og øvrige
dokumenter om saker som behandles av Det veterinærmedisinske
rettsråd, skal på forespørsel forelegges
rådet.
§ 33 Godtgjørelse
Rådets leder, medlemmer og sekretær,
samt tilkalte sakkyndige gis godtgjørelse etter satser
fastsatt av departementet.
§ 34 Advarsel
Den regionale dyrehelsemyndigheten (fylkesveterinæren)
kan gi advarsel til dyrehelsepersonell som forsettlig eller uaktsomt
overtrer plikter etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold
av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre
fare for sikkerheten i dyrehelsetjenesten eller til å påføre
dyreeier store belastninger og dyr unødig lidelse. Tilsvarende
gjelder hvis dyrehelsepersonell har utvist atferd som er egnet til å svekke
tilliten til deres yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 35 Tilbakekall og suspensjon av autorisasjon,
lisens eller andre godkjenninger
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt i
medhold av denne loven, kan av departementet kalles tilbake dersom
innehaver er uskikket til å utøve sitt yrke på grunn
av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt
fravær fra yrket, misbruk av alkohol, bruk av narkotika
eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig
innsikt, uforsvarlig virksomhet eller ved grove pliktbrudd etter
denne loven, eller forskrift gitt i medhold av den. I forbindelse med
vurderingen, kan departementet pålegge vedkommende å la
seg undersøke av relevant fagpersonell.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan også kalles
tilbake dersom innehaveren tross advarsel unnlater å innrette
seg etter lov- eller forskriftsbestemte krav.
Autorisasjon, lisens eller annen godkjenning gitt på grunnlag
av tilsvarende godkjenning i en annen stat kan kalles tilbake dersom
godkjenningen taper sin gyldighet i vedkommende stat.
Istedenfor fullstendig tilbakekall kan autorisasjon, lisens
eller andre godkjenninger begrenses til utøvelse av bestemt
virksomhet. Til slikt vedtak kan det knyttes vilkår.
Dersom det er skjellig grunn til å anta at det
foreligger grunnlag for tilbakekall kan departementet suspendere
autorisasjon, lisens og andre godkjenninger, i den utstrekning det
finnes nødvendig.
Ved tilbakekall, begrensning eller suspensjon av autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenninger skal det gis melding til godkjennende
myndighet i annen stat hvor det er kjent at vedkommende utøver
virksomhet, dersom dette er nødvendig for å oppfylle
en internasjonal overenskomst.
§ 36 Tap av rekvireringsrett
Dersom en veterinærs eller fiskehelsebiologs rekvirering
og bruk av legemidler til dyr er uforsvarlig eller i strid med lov
eller forskrift gitt med hjemmel i lov, kan departementet helt eller
delvis frata vedkommende retten til rekvirering og bruk av bestemte
legemidler for en bestemt tid eller for alltid.
Hvis departementet finner det forsvarlig, kan det etter
søknad gi tilbake retten før utløpet
av den tid som er fastsatt.
En veterinær kan selv gi bindende avkall på retten til å rekvirere
enkelte legemidler for en bestemt tid eller for alltid.
§ 37 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven
eller bestemmelser gitt i medhold av den, straffes med bøter
eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes
på samme måte. Når det gjelder overtredelse
av § 18 eller bestemmelser gitt i medhold av § 18,
kan straffen i gjentagelsestilfeller eller under særdeles
skjerpende omstendigheter forhøyes til inntil 6 måneders
fengsel.
§ 38 Ikrafttreden
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Samtidig oppheves lov 10. desember 1948 nr. 3 om veterinærer
m.v.
Bestemmelsene i § 17 annet ledd om fiskehelsebiologers
rett til rekvirering av legemidler gjelder ikke før det
tidspunkt departementet bestemmer.
§ 39 Overgangsordninger
Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lov 10. desember 1948
nr. 3 om veterinærer m.v. gjelder i den utstrekning de
ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel
i loven her.
Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon og spesialistgodkjenning
som dyrehelsepersonell, beholder sin autorisasjon og spesialistgodkjenning
etter denne loven.
Departementet kan fastsette forskrifter med overgangsbestemmelser.
§ 40 Endringer i andre lover
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |