År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens og helseforetakenes formål
Lovens formål er å bidra til å oppfylle
de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1
og pasientrettighetsloven § 1-1, ved
1. at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers
retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten
og legge til rette for forskning og undervisning,
2. at det legges til rette for at de regionale helseforetakene
skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak.
Helseforetakenes formål er å yte gode
og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når
de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi
og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning
og undervisning.
§ 2 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak.
Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten
alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt helseforetak
legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning
og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.
Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak
alene og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak
yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre
tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.
Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen
kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn
til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser
i denne lov.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
§ 4 Helseregioner
Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen
bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt
helseforetak.
Staten skal organisere sitt eierskap til virksomheter som
yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i naturlig
sammenheng med dette etter denne loven.
§ 5 Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I
saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer
likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når
ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift.
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans
for enkeltvedtak fattet av foretakene.
Offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksomhet.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m. gjelder ikke for
foretak.
Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes
i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være gjenstand
for utlegg eller arrest.
Foretakene regnes som offentlige organer etter lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.
§ 6 Partsstilling
Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler
med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor
domstoler og andre myndigheter.
§ 7 Ansvar for foretakets forpliktelser
Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.
En fordringshaver må først gjøre
krav gjeldende mot foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket
for klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan gjøre
kravet gjeldende mot eieren. For å gjøre kravet
gjeldende mot eieren må fordringshaveren tidligst fire
uker etter første påkrav sende ytterligere et
påkrav til den opprinnelige skyldneren med betalingsfrist
på minst fire uker, og betaling må ikke være
mottatt innen utløpet av fristen.
§ 8 Opprettelse av regionale helseforetak
Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette
regionalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket
som regionalt helseforetak og skal inneholde foretakets vedtekter.
Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:
1. hvem som skal være medlemmer av styret,
herunder styrets leder og nestleder,
2. hvem som skal være foretakets revisor,
3. statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre institusjoner
foretaket skal overta ved opprettelsen.
Det regionale helseforetaket er stiftet når Kongen har
truffet vedtak etter første ledd.
§ 9 Opprettelse av helseforetak
Utøvende virksomhet skal organiseres som helseforetak.
Styret selv i regionalt helseforetak treffer vedtak om å opprette
helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som helseforetak
og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser
om:
1. hvem som skal være medlem av styret,
herunder styrets leder og nestleder,
2. hvem som skal være foretakets revisor,
3. eierens innskudd.
Helseforetaket er stiftet når styret i det regionale helseforetaket
har truffet vedtak etter første ledd.
§ 10 Vedtekter for regionale helseforetak
Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det minste
skal angi:
1. det regionale helseforetakets navn,
2. den helseregion det regionale helseforetaket omfatter,
3. det regionale helseforetakets formål,
4. den kommune der det regionale helseforetaket skal ha
sitt hovedkontor,
5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer,
6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske
målsettinger og hovedoppgaver, samt nærmere bestemmelser
om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning
til disse oppgavene,
7. rammer for låneopptak, jf. § 33,
8. hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges
departementet, jf. § 30,
9. nærmere regler om melding til departementet
om foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34.
Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertilknytning.
Kongen i statsråd bestemmer hvilken arbeidsgivertilknytning
foretakene skal ha. Vedtektene skal angi hvilken arbeidsgivertilknytning
Kongen har bestemt at foretakene skal ha.
§ 11 Vedtekter i helseforetak
Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:
1. foretakets navn,
2. det regionale helseforetak som eier helseforetaket,
3. foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester
som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og forskningsoppgaver
helseforetaket skal ha, samt nærmere bestemmelser om universitetets-
eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene,
4. den kommune der helseforetaket har sitt hovedkontor,
5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer,
6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske
målsettinger og oppgaver,
7. nærmere regler om rapportering til eieren om foretaket
og foretakets virksomhet,
8. rammer for låneopptak, jf. § 33,
9. hvilke saker eller typer saker som skal forelegges departementet,
jf. § 30,
10. hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal
ha, jf. § 10 annet ledd.
§ 12 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
§ 13 Registrering i Foretaksregisteret
Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder
etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.
§ 14 Foretakets egenkapital
Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig
forhold til foretakets virksomhet.
Hvis det må antas at foretakets egenkapital er
lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten,
skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid
varsle eieren, og gi denne en redegjørelse for foretakets økonomiske
stilling, og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig
egenkapital.
§ 15 Disponering av foretakets midler
Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet
etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke.
§ 16 Foretaksmøtets myndighet mv.
Eieren utøver den øverste myndighet i
foretaket i foretaksmøtet. Eieren kan ikke utøve
eierstyring i foretaket utenom foretaksmøtet.
Departementet kan utenfor foretaksmøtet sette vilkår
for bevilgninger til regionale helseforetak.
§ 17 Ledelsens rett og plikt til å være
til stede i
foretaksmøtet
Styreleder og daglig leder skal være til stede
i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder.
Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmøtet.
Styremedlemmer og daglig leder har rett til å uttale
seg i foretaksmøtet.
§ 18 Innkalling til foretaksmøtet
Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten.
Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere
frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til møtet
innkalles daglig leder, styrets medlemmer og dessuten revisor som
reviderte foretakets årsregnskap, dersom de saker som skal
behandles er av en slik art at revisors nærvær
kan være ønskelig. Revisor skal ellers innkalles
når Riksrevisjonen krever det. Etter innkalling har revisor
plikt til å møte i foretaksmøtet.
Innkallingen skal klart angi de saker som skal behandles
i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene
skal gjengis i innkallingen.
Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn
de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som har
rett til å være tilstede etter § 17 samtykker
i det. Det kan ikke gis samtykke til å vedta andre endringer
i vedtektene enn de forslagene til endringer som er gjengitt i innkallingen.
§ 19 Saksbehandlingen i foretaksmøtet
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres
protokoll for foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger
skal gjengis i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen
og en annen person som velges blant de tilstedeværende.
Er noen av de som etter § 17 har rett til å være
til stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning føres
inn i protokollen.
§ 20 Foretakets ledelse
Et foretak ledes av et styre og en daglig leder.
§ 21 Styrets sammensetning mv.
Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak skal
styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har representasjon
i henhold til § 23 annet ledd.
Foretakets daglige leder kan ikke være medlem
av styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være medlem
av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket.
Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de
unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt
helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet,
ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under.
Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av foretaksmøtet.
Det kan bestemmes i vedtektene at styret velger leder og nestleder
blant de styremedlemmene som foretaksmøtet har valgt.
§ 22 Ansattes styrerepresentasjon i regionalt
helseforetak
Inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer
skal velges av og blant de ansatte i regionalt helseforetak og helseforetak
som regionalt helseforetak eier.
Kongen kan gi forskrift om valget, herunder om vilkår
for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse
av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som styremedlem.
§ 23 Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak
I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall
av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer
med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.
Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de ansatte
velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon
som følger av første ledd. Det kan inngås
avtale mellom helseforetaket og fagforening som omfatter
to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at
de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører
og varamedlemmer.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte,
herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet ledd
gjelder tilsvarende.
§ 24 Tjenestetid
Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan
det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre
enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg.
Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem
er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 25 Opphør av styreverv før
tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et
styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden
er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel.
Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet.
Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22
eller 23.
§ 26 Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter
så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan
kreve at styret sammenkalles.
Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer noe
annet, har daglig leder rett og plikt til å være til
stede og rett til å uttale seg på styremøter.
Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av
nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin
møteleder.
Ved styremøter skal det føres protokoll
som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning,
kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 27 Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten
av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke treffe
beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt
mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av saken.
Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet
gis mulighet til å møte.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de
møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i
vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre
mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal
anses som vedtatt.
Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som
får flest stemmer. Styret kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får
flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt
ved valg av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres
valget ved loddtrekning.
§ 28 Styrets oppgaver
Forvaltningen av foretaket hører under styret
som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets
samlede virksomhet.
Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets
virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet
og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med
at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt
i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet
og vedtatte planer og budsjetter.
I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter
tredje ledd også helseforetak som foretaket eier.
Styret skal sørge for at bokføring og
formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 29 Styrets tilsyn med daglig leder
Styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastsette
instruks for denne.
§ 30 Saker av vesentlig betydning
Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer
vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning
for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte
målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker
som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som
antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.
Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal
fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere
bestemmelser om i vedtektene.
I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd forelegges
departementet, som eier, av styret i det regionale helseforetak
som eier helseforetaket.
§ 31 Salg av foretakets faste eiendommer
mv.
Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes
av foretaksmøtet etter forslag fra styret.
Når foretaksmøtet i helseforetak skal
fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for foretaksmøtet
i det regionale helseforetaket før vedtak fattes. Det kan
i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller
hvor eiendommens verdi ikke overstiger et nærmere bestemt
beløp.
§ 32 Salg av sykehusvirksomhet
Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke.
§ 33 Lån og garantier
Foretak kan ikke ta opp lån, med mindre det er særskilt
fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Vedtektene skal
fastsette ramme for låneopptak.
Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine
eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
§ 34 Årlig melding om virksomheten
mv. i regionalt helseforetak
Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide
en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges
departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak
som det regionale helseforetaket eier.
Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten
i det foregående år, herunder skal det redegjøres for
gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten.
Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år.
Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å forelegge
den for departementet fastsettes i vedtektene.
§ 35 Pasienters og andre brukeres innflytelse
Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter
for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse
med utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd
annet punktum.
Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter
som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører
naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av
pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.
§ 36 Daglig leder
Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret,
som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer
vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.
§ 37 Daglig leders myndighet
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av
foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg
som styret har gitt.
Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre
tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetaket eier, og
skal påse at virksomheten der er i samsvar med det regionale
helseforetakets vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet
og styret.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets
forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan
daglig leder bare avgjøre når styret i den enkelte
sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets
virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om
saken.
Daglig leder skal sørge for at foretakets registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samvar med lov og
forskrifter og at formueforvaltningen er ordnet på betryggende
måte.
§ 38 Daglig leders rapportering til styret
Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret
skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regionalt helseforetak
skal underretningen også omfatte virksomheten til de helseforetak
som det regionale helseforetaket eier. Det skal særlig
redegjøres for foretakets stilling og utvikling i forhold
til vedtatte planer og budsjetter.
§ 39 Foretakets representasjon
Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne
foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter
forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt
som der nevnt.
Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller
inn under dennes myndighet etter § 37.
§ 40 Overskridelse av representasjonsretten
Har noen som representerer foretaket utad etter reglene
i § 39 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut
over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for foretaket
når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto
eller burde ha forstått at myndighet ble overskredet, og
det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen
gjeldende.
§ 41 Samarbeid med andre
Foretak skal samarbeide med andre når dette er nødvendig
for å fremme foretakets formål eller det er pålagt
eller forutsatt i lovgivningen. Foretaket kan også samarbeide
med andre når dette er egnet til å fremme de oppgaver
og målsettinger foretaket skal ivareta.
§ 42 Ansvarsform for virksomhet eid av foretak
Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet som
yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset
ansvar.
Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester
sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet
som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten organiseres
som et ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven.
Når det er egnet til å fremme foretakets
formål, kan foretaket eie virksomheter som ikke yter spesialisthelsetjenester
alene eller sammen med andre. Slike virksomheter skal organiseres
som selskaper med begrenset ansvar.
§ 43 Regnskap mv.
Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak.
Årsregnskap og årsberetning skal godkjennes
av foretaksmøtet.
§ 44 Revisjon
Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet.
Foretaksmøtet godkjenner revisors godtgjørelse.
§ 45 Riksrevisjonens kontroll
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper
til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å kreve
de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel
fra daglig leder som fra styre og revisor. Riksrevisjonen kan i
den utstrekning den finner det nødvendig, selv foreta undersøkelser
i foretaket og selskaper som er heleid foretak inkludert systematiske undersøkelser
av foretakets økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Når
samarbeidet i henhold til § 41 etableres, har
Riksrevisjonen samme rett til innsyn og informasjon som det foretaket
mottar eller kan innhente fra disse. For øvrig kan Stortinget
fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være
til stede i foretaksmøte i foretak, og tilsvarende møte
i heleide datterselskaper.
§ 46 Vedtak om oppløsning
Foretaksmøtet treffer vedtak om oppløsning
av foretaket.
§ 47 Avviklingsstyre mv.
Når foretaksmøtet har truffet vedtak
om oppløsning etter § 46, skal det snarest velges
avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten.
Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet
har gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret
ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret.
Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre
beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde
seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra
siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn
to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en
avis som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og
foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret
legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør
frem for foretaksmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av
foretaksmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til
Foretaksregisteret om at foretaket er avviklet.
§ 48 Ansvar etter avviklingen
Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helseforetak
staten og i helseforetak det regionale helseforetaket som eide foretaket,
overfor kreditorer som ikke har fått dekning.
Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet
da avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregisteret,
foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel
ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig
gjelder de alminnelige reglene om foreldelse.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen,
gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
§ 49 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret
plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller
uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under
utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes
etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende,
treffes av foretaksmøtet.
§ 50 Omdanning
Fylkeskommunal og statlig virksomhet eller del av slik
virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak
eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
som en helhet til foretaket.
Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet
til fylkeskommunen og staten har frigjørende virkning for
denne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette
seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen
utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6
i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift
etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21
og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse
med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen.
Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvarende
ved overføring av virksomhet til foretak etter loven her
fra heleid fylkeskommunalt og statlig selskap eller foretak.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved overføring
av virksomhet mellom regionalt helseforetak og mellom foretak etter
loven her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger
i ansvaret etter § 7.
§ 51 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 52 Overgangsbestemmelser
1. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
2. Dersom regionalt helseforetak opprettes før
bestemmelsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester, jf.
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1,
trer i kraft, skal fylkeskommunene gi staten nødvendig
innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet.
3. Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett
til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning
av den statlige spesialisthelsetjenesten til statlige helseforetak
fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp på grunn
av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene
a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn
etter første punktum opphører tre år etter
omdanning til helseforetak. Første og annet punktum gjør
ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter arbeidsmiljøloven §§ 60
nr. 2 og 67.
4. Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkeskommunenes
rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved lovens ikraftsetting
mellom fylkeskommuner og legespesialister og spesialister i klinisk
psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter
til drift av privat praksis.
5. Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for
byggearbeider ved private sykehus som har inngått i en
regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift og vedlikehold
fra en fylkeskommune dersom:
a) byggearbeider anslått til samlet mer
enn 50 millioner kroner er godkjent av departementet før
lovens ikraftsetting, eller
b) byggearbeider anslått til samlet mindre enn
50 millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før lovens
ikraftsetting.
Dersom fylkeskommunen har avtale med sykehuset om å dekke
tilsvarende utgifter til renter og avdrag som nevnt i første
ledd, trer staten inn i denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet
for å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmelsene
i første ledd.
Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens
tilskudd etter første ledd.
6. Fra og med ikraftsettingen av denne loven har
staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta
alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter
innen spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings-
og habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste og
ambulansetjenester. Videre overtar staten alle formuesposisjoner
som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle
formuesposisjoner som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere
og som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten
ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner
som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen
skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene.
Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom,
får ikke anvendelse på overtakelsen.
Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng
mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten,
kan det besluttes at staten ikke har rett eller plikt til å overta
slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen eller
kommunen beholder dem.
7. Dersom det i forbindelse med overføring
til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd,
overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene,
er det frigjørende for fylkeskommunen og kommunen.
Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg
overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør
en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
8. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6
i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift
etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21
og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse
med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge
av denne loven.
9. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan
kreve at spørsmål som gjelder nærmere
klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner
staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune
etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres
av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser
staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke regionale
helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner besluttes
av departementet.
Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre
medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund
oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I
tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for
nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem
skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53,
jf. § 54 annet ledd.
Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal
være begrunnet.
Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av
departementet. Departementet kan gi nærmere regler for
nemndas virksomhet.
10. Spørsmål om rettigheter og
plikter etter nr. 6 første og annet ledd, kan ikke bringes
inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort
av nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet.
11. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne loven,
gir ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter
etter nr. 6.
§ 53 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd første
punktum skal lyde:
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal
eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov ... om helseforetak
m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen
for sykepleiere.
2. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet gjøres
følgende endring:
§ 49 første ledd første
punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og
kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det område et
atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområdet
omkring, skal samarbeide med innehaveren om sikringstiltak til vern
for befolkningen i området.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd gjøres
følgende endring:
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Regionale helseforetak skal organisere
sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til
enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd,
jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a.
4. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
i kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1-4 femte ledd skal lyde:
Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt
helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best
mulig kan virke som en enhet.
§ 5-1 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at kommunen på nærmere
fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter som
er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid
av foretak etter lov ... om helseforetak m.m. i påvente
av et kommunalt tilbud.
5. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov
om ... helseforetak m.m.
Nåværende § 2-1 første
ledd nr. 10 blir ny nr. 11.
Overskriften til § 3-9 skal lyde:
statsforetak, regionalt helseforetak og helseforetak
Innledningen til § 3-9 første ledd
skal lyde:
For statsforetak, regionalt helseforetak og helseforetak skal
registeret inneholde opplysninger om:
§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:
For helseforetak skal registeret dessuten inneholde
opplysninger om hvilket regionalt helseforetak som eier foretaket.
§ 4-4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift
av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger
i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset
ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig
selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe,
selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser den disposisjonen som
danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak
om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.
§ 4-4 bokstav e første punktum
skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap,
jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital
i statsforetak, interkommunalt selskap, regionalt helseforetak
og helseforetak er riktige.
6. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma
og andre forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for regionalt helseforetak skal inneholde ordene
regionalt helseforetak eller forkortelsen RHF. Firma for helseforetak
skal inneholde ordene helseforetak eller HF.
Nåværende ellevte ledd blir nytt
tolvte ledd.
7. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Fylkeskommunens og det regionale
helseforetakets ansvar
Fylkeskommunen er ansvarlig for at de oppgaver som den
er pålagt etter §§ 7-1 til
7-4 blir utført.
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de
oppgaver som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt
etter kapittel 6A blir utført.
§ 2-5 annet ledd første punktum
skal lyde:
Departementet kan kreve at kommunale og fylkeskommunale
organer som hører under denne loven samt regionale
helseforetak og helseforetak som utfører tjenester som
hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten
gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for
at departementet kan utføre sine oppgaver etter første
ledd.
§ 6A-6 første ledd annet punktum
skal lyde:
Statens spesialisthelsetjeneste skal
bistå ved utformingen og gjennomføringen av tiltakene.
§ 6A-7 første ledd annet punktum
skal lyde:
Vedtaket skal samtidig sendes statens spesialisthelsetjeneste,
verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi
uttalelse til fylkesmannen.
§ 6A-10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rapporten sendes fylkesmannen, statens spesialisthelsetjeneste,
verge eller hjelpeverge og pårørende.
§ 6A-12 skal lyde:
§ 6A-12 Regionalt helseforetaks plikter
Regionalt helseforetak plikter å sørge
for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen
og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig
bistand til kommunene ved tiltak etter dette kapitlet.
§ 6A-13 skal lyde:
§ 6A-13 Statens spesialisthelsetjeneste
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for ansatte i
statens spesialisthelsetjeneste når de deltar
i tiltak etter kommunale vedtak etter § 6A-6.
Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse
av oppgaver etter § 6A-6, kan statens spesialisthelsetjeneste treffe
vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet.
Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt
de passer.
8. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende
endringer:
Overskriften til § 1-2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale
selskaper, regionale helseforetak og helseforetak.
§ 1-2 annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt
selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan
ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel
14, jf. kommuneloven § 52, lov om interkommunale selskaper § 23
og lov ... om helseforetak § 5.
9. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd skal lyde:
Vedtak etter første ledd skal gjøres
av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetaket har
utpekt etter § 7-3 tredje ledd.
§ 5-8 første ledd første
punktum skal lyde:
Hastevedtak etter § 5-2 kan gjøres av
kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har
utpekt etter § 7-3 tredje ledd.
§ 6-1 første ledd annet punktum
skal lyde:
Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helsehjelp
fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf.
pasientrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Det regionale helseforetakets ansvar
Det regionale helseforetaket skal sørge
for at befolkningen i helseregionen med hensyn
til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse,
poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering
i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste.
Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan
om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge
smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.
Det regionale helseforetaket skal utpeke
en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2
og 5-8 sammen med kommunelegen.
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11 Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver,
utgiftsfordeling og smittevernberedskap
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid,
og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og
regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven
og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme
sykdommer.
Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr.
56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis
skal gjelde på tilsvarende måte når det
er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a. for å kunne
pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og
helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap
og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en
allmennfarlig smittsom sykdom.
10. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-4 annet ledd første punktum
skal lyde:
Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fastlegeavtale
med kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 5-1, eller
avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2.
juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a
tredje ledd.
§ 5-7 annet ledd skal lyde:
Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen
har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak,
jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a
tredje ledd.
§ 5-16 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når et medlem må reise
til en helsestasjon eller et familievernkontor, og når
et medlem må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes
av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som
dekkes av et foretak etter lov ... om helseforetak m.m.
§ 5-20 første ledd skal lyde:
Trygden dekker de godkjente driftsutgiftene til enkelte
institusjoner som ikke inngår i plan utarbeidet av
regionalt helseforetak etter lov ... om helseforetak m.m. § 34.
§ 18-8 første ledd første
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar
pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold
i en helseinstitusjon under statlig ansvar.
11. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 bokstav g nytt nr. 7 skal lyde:
12. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller
ytes i riket av staten og private, når
ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.
§ 1-2 fjerde ledd oppheves.
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenester
Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen
gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Nåværende § 2-1 blir § 2-1a
og skal lyde:
§ 2-1a De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester
De regionale helseforetakene skal sørge
for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen
helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon,
herunder
1. sykehustjenester,
2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,
3. akuttmedisinsk beredskap og
4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og
ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.
Det regionale helseforetaket plikter å yte
hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.
Tjenester som nevnt i første ledd kan
ytes av de regionale helseforetakene selv, eller
ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.
Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester
som omfattes av denne loven.
Nåværende § 2-1a blir § 2-1b
og skal lyde:
§ 2-1b Beredskapsplan
Det regionale helseforetaket skal utarbeide
beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og
sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det
regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1a i
denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes
og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.
Nåværende § 2-1b blir § 2-1c
og skal lyde:
§ 2-1c Bistand ved ulykker og andre akutte
situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til
det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale
helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner.
Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som
har bistandsbehovet.
Det regionale helseforetaket som mottar
bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som
pådras til det regionale helseforetaket som
bidrar med hjelp, med mindre noe annet er avtalt.
Nåværende § 2-1c blir
ny § 2-1d og skal lyde:
§ 2-1d Det regionale helseforetakets adgang til å disponere
helsepersonell i enkelte akutte
situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker
ekstraordinær pågang av pasienter, kan det
regionale helseforetaket pålegge helsepersonell
som tjenestegjør i det regionale helseforetaket
og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere
tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta
i lokal redningssentral.
Nåværende § 2-2 oppheves.
Nåværende § 2-3 blir § 2-2.
Nåværende § 2-4 blir § 2-3
og skal lyde:
§ 2-3 Departementets bestemmelser om lands- og flerregionale
funksjoner og markedsføring av spesialisthelsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle
gi bestemmelser om:
1.lands- og flerregionale
funksjoner og
2. markedsføring av tjenester
som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for
markedsføring.
Nåværende § 2-5 blir § 2-4
og skal lyde:
§ 2-4 Ventelisteregistrering
Departementet kan gi forskrifter om
1. føring av ventelister
over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som
omfattes av denne loven,
2. ansvar for å skaffe registrerte
pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp
på offentlig institusjon, samt pasienters rett
til selv å skaffe slik helsehjelp, og
3. regionale helseforetaks rapporteringsplikt
for aktivitetstall.
Nåværende § 2-6 blir § 2-5
og skal lyde:
§ 2-5 Individuell plan
Helseforetaket skal utarbeide en individuell
plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal
samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra
til et helhetlig tilbud for pasientene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.
§ 3-1 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det
nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger
i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende
plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk
helsehjelp.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Om deltakelse i undervisning og opplæring
De regionale helseforetakene skal sørge
for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever,
lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister
dekkes innen helseregionen.
Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta
i undervisning og opplæring, herunder om private
helseinstitusjoners plikt.
Nåværende § 2-7 blir ny § 3-10
og skal lyde:
§ 3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
Virksomheter som yter helsetjenester
som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell
gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som
er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre
sitt arbeid forsvarlig.
Nåværende § 2-8 blir ny § 3-11
og skal lyde:
§ 3-11 Om informasjon
Helseinstitusjoner som omfattes av denne
loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er
nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter,
jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne
loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten
har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2
siste ledd.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold
i informasjonsplikten etter første og annet ledd.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 Godkjenning av helseinstitusjoner og
helsetjenester. Legefordeling
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant
annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn
taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes,
om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet
av planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov ... om helseforetak
m.m. § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene
synes forsvarlige.
Nåværende § 5-5 blir ny § 4-2
og skal lyde:
§ 4-2 Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:
1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver
medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester
som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak
eller fra staten,
2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis
som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak
og
3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk
spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner
og helsetjenester.
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd
angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion
fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt
i første ledd. Departementet kan sette vilkår
for fordelingen.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Nåværende §§ 5-1,
5-2, 5-3 og 5-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Finansiering
Nåværende §§ 6-1,
6-2 første, andre og tredje ledd og 6-3 oppheves.
Nåværende § 6-5 blir § 5-1
og skal lyde:
§ 5-1 Pasientens bostedsregion
Som bostedsregion skal regnes den
helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom
pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor
vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion.
For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat
forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes
av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den
tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted
legges til grunn.
Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som
foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest
levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon
eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt
opphold legges til grunn samme bostedsregion som
før barnet fylte 16 år.
Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en
pasient har bostedsregion.
Nåværende § 6-6 blir § 5-2
og skal lyde:
§ 5-2 Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i
pasientens bostedsregion
Det regionale helseforetakets behandlings-
og forpleiningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket
i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme
gjelder utgifter til behandling og forpleining som ytes av andre
tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket
i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring
av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det
regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal
dekke utgifter til behandling og forpleining:
1. når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger
rett til å reise til utlandet for å få nødvendig
behandling. Dette gjelder også når andre norske
myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk
tjenesteyter,
2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet
finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5-22.
Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet
sted i Norge.
Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter
som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme
refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.
Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester
dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion,
jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det
regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som
yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal
gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt
de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder
overgangsordninger.
Nåværende § 6-7 blir § 5-3.
Nåværende § 6-8 blir § 5-4.
Nåværende § 6-9 blir § 5-5
og skal lyde:
§ 5-5 Pasienters egenbetaling
Departementet kan gi forskrift om:
1. pasienters betaling for poliklinisk behandling
ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi,
herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse
eller kontroll,
2. pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes
ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi,
3. adgang til å bestemme at
pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis
skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette
finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det
kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer
etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra
slike ytelser.
Nåværende § 6-2 fjerde
ledd blir ny § 5-6 og skal lyde:
§ 5-6 Innhenting av driftsopplysninger
Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap
og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste.
Overskriften til kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Taushetsplikt, opplysningsplikt og
veiledningsplikt
Nåværende § 7-1 blir § 6-1.
Nåværende § 7-2 blir § 6-2.
Nåværende § 7-4 blir § 6-3
og skal lyde:
§ 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner
som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale
helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten
råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold
som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne
løse sine oppgaver etter lov og forskrift.
Nåværende § 6-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Pålegg
Nåværende § 8-1 blir § 7-1
og skal lyde:
§ 7-1 Pålegg
Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives
på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser
gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige
følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg
om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner
det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging
av helseinstitusjonen.
Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde
en frist for når retting skal være utført.
Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages
til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven
kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer.
Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn
bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.
Nåværende § 7-3 oppheves.
Overskriften i kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer
i andre lover m.m.
Nåværende § 9-1 blir § 8-1.
Nåværende § 9-2 blir ny § 8-2.
Nåværende § 9-3 blir ny § 8-3
og skal lyde:
§ 8-3 Pasienter i privat forpleining under det
psykiske helsevernet
De regionale helseforetakene plikter å opprettholde
ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk helsevern
av 28. april 1961 nr. 2.
Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare
videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene
etter § 3-3 og § 3-9 i lov 2. juli 1999
nr. 62 om etablering og gjennomføring av tvungent
psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) er oppfylt.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen
av den private forpleiningen, herunder bruken av forpleiningskontrakter
og ansvaret for den medisinske oppfølgingen av pasientene.
Nåværende § 9-4 blir ny § 8-4.
13. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3-11 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn kan etter klage endre kontrollkommisjonens
vedtak om ikke å innlegge en person som søkes
overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen
gjelder bare overføringer som søkes for pasienter
under tvungent psykisk helsevern og bare for:
a. pasienter i institusjoner for døgnopphold
som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring mellom
institusjoner for døgnopphold under samme
regionale helseforetak omfattes likevel ikke av klageordningen.
b. innsatte i fengselsvesenets anstalter.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Vedtak om behandlingsansvaret
Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion avgjør
hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte.
Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne
bestemmelsen til en annen myndighet.
Det regionale helseforetaket har ansvaret
for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart
etter at dommen er rettskraftig.
14. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
(pasientrettighetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Retten til helsehjelp gjelder i offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste
i riket og andre tjenesteytere i den utstrekning regionale
helseforetak eller helseforetak har inngått
avtale med disse om tjenesteyting, og innen de grenser som kapasiteten
setter.
§ 8-2 første ledd første
punktum skal lyde:
Staten skal sørge for at det er et pasientombud
i hvert fylke.
15. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 18 første ledd første
punktum skal lyde:
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet
skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når
de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet
av loven.
16. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og
sosial beredskap gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for:
a) den offentlige helse- og sosialtjeneste,
b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse-
og sosialtjenester til befolkningen,
c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt
helseforetak eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester,
d) næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige
og private laboratorier,
e) vannverk,
f) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.
§ 2-2 første ledd første
punktum skal lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og
staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse-
og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller
er ansvarlige for.
§ 5-1 annet punktum skal lyde:
Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets
ressurser innen helse- og sosialtjenesten, herunder personellressurser,
skal stilles til rådighet for en kommune, en fylkeskommune, et
regionalt helseforetak eller staten.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommuner
og regionale helseforetak å yte hel eller delvis
refusjon av utgifter etter første ledd.
17. Lov 8. september 2000 nr. 77 om fylkeskommunale
sykehusselskaper (sykehusselskapsloven) oppheves.
18. I lov 16. mai nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3 fjerde ledd oppheves.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak og helseforetak,
kommune og annen offentlig eller privat virksomhet som tar i bruk
behandlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvarlig for
opplysningene. Foretaket og kommunen kan delegere
databehandlingsansvaret.
§ 7 annet ledd femte punktum skal lyde:
Det regionale helseforetaket er databehandlingsansvarlig
for opplysningene, med mindre noe annet er bestemt i forskriften.
§ 10 skal lyde:
Særlig om plikt til å innrapportere data
til statistikk
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale
helseforetak og helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere
avidentifiserte eller anonyme data til statistikk, herunder gi
nærmere regler om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer
og kodeverk.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |