År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. Lov 17. januar 1997 nr.
11 om endringer i straffeloven mv. (strafferettslige utilregnelighetsregler og
særreaksjoner) trer i kraft 1. januar 2002.
2. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) kapittel 5 trer i
kraft 1. januar 2002.
1. I Alminnelig borgelig Straffelov 22. mai 1902 nr.
10 (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 39 a skal lyde:
På samme vilkår som nevnt i § 39
kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd,
idømmes tvungen omsorg.
Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten
som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte
tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten
etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale
om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje
og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang
og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete
ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når
særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.
Ved gjennomføring av dom på tvungen
omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven
tilsvarende så langt de passer:
a)kapittel 1, kapittel
4 med unntak av §§ 4-5 annet ledd, 4-9 og 4-10,
og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen
gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4-4
annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning
det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen.
b)kapittel 1 og kapittel 6
når særreaksjonen gjennomføres utenfor
fagenheten.
Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven kapittel
6A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler
om saksbehandlingen.
Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser
om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven
kapittel 33.
§ 73 a skal lyde:
Idømt forvaring faller bort ved foreldelse
etter de samme frister som for frihetsstraff. Fristen beregnes etter
lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e
første ledd første punktum. Idømte særreaksjoner
for utilregnelige, jf. §§ 39 og 39 a, faller bort
ved foreldelse etter 20 år. §§ 71 siste
ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Nåværende § 73 a blir ny § 73
b.
2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endring:
§ 188 annet ledd skal lyde:
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning
om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering
kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Retten
kan beslutte at siktede som er psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig,
skal plasseres i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 39
a. Når den siktede skal oppholde seg i institusjon eller
kommunal boenhet, kan retten fastsette at den siktede skal kunne
holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse,
om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
3. I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven
mv. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner
mv.) gjøres følgende endringer:
I del I gjøres følgende
endringer:
Nr. 1 endres slik:
I endringene i Alminnelig borgerlig Straffelov 22.
mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff og
bøter.
I særlige tilfelle anvendes
rettighetstap som nevnt i § 29.
Rettighetstapet kan idømmes ved siden av eller istedenfor
annen straff. Det kan dog ikke tre istedenfor annen straff når
loven har fastsatt en frihetsstraff på minst 1 år
for handlingen.
§ 39 første ledd første
punktum skal lyde:
Når det anses nødvendig for å verne
samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44
første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern,
jf. psykisk helsevernloven kapittel 5.
§ 39 nr. 1, første punktum skal
lyde:
Lovbryteren har begått eller førsøkt å begå en
alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse,
ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som
krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse
rettsgodene for fare.
§ 39 b første og annet ledd skal
lyde:
Tvungent psykisk helsevern etter § 39
og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare
opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare
i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.
Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig ansvarlige
ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte,
kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er
den domfeltes nærmeste, avgjøres etter psykisk
helsevernloven § 1-3 annet ledd. Påtalemyndigheten
fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den
ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.
§ 39 c skal lyde:
Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne
samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes
i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr.
1 eller nr. 2 er oppfylt:
1. Lovbryteren finnes skyldig i å ha
begått eller forsøkt å begå en
alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse,
frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen
alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet,
eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må det
antas å være en nærliggende
fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik
forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den
begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt
særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige
funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om
lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en
forbrytelse som nevnt i første punktum.
2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha
begått eller forsøkt å begå en
mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr. 1, og har
tidligere begått eller forsøkt å begå en
forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være
en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte
forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som
nevnt i nr. 1 må antas å være særlig
nærliggende.
§ 39 f annet ledd skal lyde:
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer
løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken
for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom.
§ 39 f fjerde ledd skal lyde:
Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse,
kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
§ 39 g skal lyde:
Ved prøveløslatelse av retten kan det
settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven § 53
nr. 2 til 5. Retten kan også sette som vilkår
at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen. Når
særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen
har samtykket, kan retten også sette som vilkår
at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover
ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når
den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet,
kan retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake der
mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig
med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan
det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53
nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det
kan også settes som vilkår at den domfelte skal
følges opp av kriminalomsorgen.
Den domfelte skal på forhånd få adgang
til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte
vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene
i straffeloven § 54 nr. 1 tilsvarende. Den
løslatte kan begjære at forhørsretten
treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første
ledd annet punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54
nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år
etter at dommen om prøveløslatelse eller forhørsrettens
siste kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer i straffeprosessloven
kapittel 9 gjelder tilsvarende.
Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke
etter første ledd annet punktum tilbake, gjeninnsettes
den løslatte.
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig
eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller
særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse
i medhold av første ledd annet punktum, kan påtalemyndigheten
bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for herreds-
eller byrett. Dom på gjeninnsettelse må være
avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden.
Har den løslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen,
skal kriminalomsorgen gi uttalelse før
det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og
om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel
9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven § 54
nr. 2 annet ledd.
§ 132 annet og tredje ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som bevirker
eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes
skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning
eller straff for en straffbar handling eller særreaksjon.
På den som har handlet i hensikt å unndra
seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning,
straff eller særreaksjon, kommer straff
ikke til anvendelse.
Nr. 3 endres slik:
I endringen i lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett
gjøres følgende endring:
§ 10 femte ledd skal lyde:
B. Borgar i nordisk avtaleland som
1. ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,
2. har fylt 18 år,
3. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra
og
4. ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og
heller ikkje til overføring til tvungent psykisk helsevern etter
straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter straffelova § 39
a,
får norsk borgarrett når han gjev inn
melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene
i § 5 gjeld på tilsvarande måte.
Nr. 4 endres slik:
I endringene i fengselsloven 12. desember 1958 nr.
7 gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
Personer som er dømt til forvaring eller som
etter psykisk helsevernloven § 5-6 er
besluttet overført til anstalt under kriminalomsorgen,
innsettes i særlig anstalt eller i ressursavdeling i fengsel.
Hvis det finnes hensiktsmessig for å kunne gjennomføre
en gradvis overgang til et liv i frihet, kan forvaringsdømte
overføres til annen fengselsavdeling. Det samme gjelder for
personer som etter psykisk helsevernloven § 5-6 er besluttet
overført til anstalt under fengselsvesenet såfremt
de samtykker. Når særlige grunner tilsier det, kan
forvaringsdømte starte soningen i fengsel.
§ 12 skal lyde:
Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkommendes
helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasningsevne eller andre
særlige grunner, kan en person som utholder fengselsstraff,
overføres til særlig anstalt, pleieanstalt, hybelhus
under Kriminalomsorg i frihet, kursted eller annen behandlingsinstitusjon. I særlige
tilfelle kan det bestemmes at straffullbyrdelsen
skal ta til i behandlingsinstitusjon som nevnt i første
punktum.
Personer som er dømt til forvaring, kan
på samme vilkår overføres til pleieanstalt,
kursted eller annen behandlingsinstitusjon såfremt ikke
behovet for å beskytte samfunnet mot nye lovbrudd taler
mot det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes
tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand
fra offentlig myndighet.
§ 13 skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet
er sagt, til anvendelse på innsatte som i kriminalomsorgens anstalter
utholder frihetsstraff eller er overført fra tvungent psykisk helsevern
til anstalt under kriminalomsorgen etter psykisk
helsevernloven § 5-6.
Nr. 5 oppheves.
Nr. 6 oppheves.
Nr. 7 enderes slik:
I endringene i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger
om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går
ut på:
1. Frihetsstraff, samfunnstraff,
rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff.
2. Bot for forbrytelse.
3. Overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a, eller anbringelse i arbeidshus.
4. Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69
i sak om forbrytelse.
§ 6 nr. 6 skal lyde:
Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før
attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring
til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39
når det ikke har skjedd overføring til anstalt under kriminalomsorgen
etter psykisk helsevernloven § 5-6 eller tvungen omsorg
etter straffeloven § 39 a, og reaksjonen har
opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse
i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har
vært brukt.
§ 6 annet ledd første punktum skal
lyde:
Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i
6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid,
overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39
a eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten
selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i første
ledd.
Nr. 8 oppheves.
Nr. 9 endres slik:
I endringene i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2 første ledd nr. 1 skal
lyde:
§ 76 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett som gjelder
forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn
6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse
av særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling
føres av en statsadvokat.
§ 96 femte ledd skal lyde:
Vil påtalemyndigheten påstå idømt en
særreaksjon, skal siktede alltid ha forsvarer
under hovedforhandlingen.
§ 147 første ledd annet punktum
skal lyde:
Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer
som nevnt i § 165 fjerde ledd.
Ny § 147 a skal lyde:
I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom
på overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a, skal påtalemyndigheten
underrette den eller de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De
sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen,
underrette fylkeshelsesjefen om saken. De sakkyndige skal gi råd
om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved,
jf. psykisk helsevernloven §§ 5-2 og
5-3.
Endringen i § 157 annet ledd oppheves.
§ 165 første og nytt annet ledd
skal lyde:
Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen
av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk
undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.
Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk
undersøkelse når det er aktuelt å idømme
1.overføring
til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39,
2.tvungen omsorg etter straffeloven
39 a,
3.opprettholdelse av reaksjon
som nevnt i nr. 1 og 2 etter straffeloven § 39 b, eller
4.overføring til anstalt
under kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5-6.
Nåværende annet og tredje ledd blir
nytt tredje og fjerde ledd.
§ 171 annet ledd skal lyde:
Når det er reist sak om overføring til
tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller
tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller
det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse
skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene
i første ledd for øvrig foreligger. Det samme
gjelder når det er avsagt dom på overføring
til tvungent psykisk helsevern eller
tvungen omsorg.
Endringen i § 196 oppheves.
Endringen i § 216 a oppheves.
§ 248 fjerde ledd skal lyde:
Sak om særreaksjon kan ikke
pådømmes i forhørsrett.
§ 251 første ledd skal lyde:
Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som
nevnt i straffeloven § 44 og innkalling til hovedforhandling
blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare
fremmes sak om overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a eller om inndragning.
§ 288 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Det skal alltid avsis kjennelse som nevnt dersom vilkårene
ellers er til stede for det og den videre forhandling må utsettes
for at tiltalte kan bli underkastet mentalobservasjon i tilfelle
der avgjørelsen om dette har utstått etter reglene
i § 165 tredje ledd.
§ 391 nr. 3 skal lyde:
når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem
et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse
eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel
eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke
er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan
det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende
burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
Nr. 10 endres slik:
I endringene i utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64
gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd bokstav
c skal lyde:
når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for
et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre
måneder eller flere ganger i løpet av de siste
tre år er ilagt fengselsstraff,
Endringen i § 30 oppheves.
Endringen i § 58 oppheves.
Nr. 11 endres slik:
I endringen i lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring
av domfelte gjøres følgende endring:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot
en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring
til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, eller
til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.
Del II endres slik:
Nr. 3 til 7 skal lyde:
3. Sikringstiltak som er satt i verk når
loven trer i kraft, kan fortsette inntil lengstetiden i
sikringsbemyndigelsen løper ut eller krav som nevnt i annet punktum
eller nr. 4 er rettskraftig avgjort. Hvis påtalemyndigheten
mener at særreaksjon fortsatt er nødvendig etter
utløpet av lengstetiden, må den reise sak
med påstand om idømmelse av særreaksjon
etter straffeloven §§ 39, 39 a eller
39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten før
lengstetiden løper ut. Retten avgjør
ved dom om det skal idømmes særreaksjon
som nevnt.
4. Den som er idømt sikring, kan kreve
at påtalemyndigheten innstiller sikringstiltaket eller
reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon
etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. Sak
skal så vidt mulig reises innen ett år etter at
kravet er satt fram. Nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende.
5. For dom på sikring som ikke
er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt
mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket
eller reise sak for herreds- eller byretten med
påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39
a eller 39 c. Nr. 3 siste punktum
gjelder tilsvarende.
6. For en domfelt som er idømt både straff
og sikring, kan påstanden i sak som nevnt i nr.
3, 4 og 5 begrenses til at den domfelte skal anses som
prøveløslatt etter §§ 39 f og
39 g. Reglene om gjeninnsettelse i § 39 g fjerde og femte
ledd gjelder tilsvarende.
7.Inntil den nye dommen er
rettskraftig eller sikringsdommen er falt bort, gjelder straffeloven § 39
slik den lød før ikrafttredelsen av lov 17. januar
1997 nr. 11 for gjennomføringen av sikringsdommen.
4. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-29 første ledd skal
lyde:
Til en person som mottar ytelser til livsopphold etter
kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt, soner straff
eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i §§ 3-27
og 3-28.
§ 6-8 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt,
soner straff eller utholder særreaksjon i en slik institusjon
eller boform eller i en av kriminalomsorgens anstalter.
§ 8-54 første ledd skal lyde:
Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller utholder
særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, har
ikke rett til sykepenger.
§ 10-13 første punktum skal lyde:
Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon
i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til rehabiliteringspenger.
§ 11-14 skal lyde:
§ 11-14. Attføringspenger under opphold
i fengsel
Retten til attføringspenger faller bort når
et medlem utholder varetekt, straff eller særreaksjon
i anstalt under kriminalomsorgen.
§ 13-12 første ledd skal lyde:
Følgende personer er yrkesskadedekket:
a) medlemmer som er under behandling i en helseinstitusjon
som er offentlig godkjent etter sykehusloven,
b) medlemmer som er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon,
når utgiftene til oppholdet dekkes av det offentlige,
c) medlemmer som er under opplæring i en offentlig godkjent
attføringsinstitusjon,
d) medlemmer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i
en av kriminalomsorgens anstalter,
e) medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28
a,
f) medlemmer som sitter i varetekt.
§ 18-10 første ledd skal lyde:
Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller utholder
særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i §§ 18-8
og 18-9.
5. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-6 overskrift skal lyde:
Overføring til anstalt under kriminalomsorgen
§ 5-6 første ledd første
punktum skal lyde:
Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan
retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent
psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen,
når særlige grunner taler for det.
6. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv. (straffegjennomføringsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 12 nytt annet punktum skal lyde:
Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje
og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang
og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet punktum blir nytt
tredje punktum.
§ 15 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder for personer som etter psykisk helsevernloven § 5-6
er besluttet overført til anstalt under kriminalomsorgen
såfremt de samtykker.
Nåværende annet punktum blir nytt
tredje punktum.
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 238 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved
motorvogn eller på annen måte forvolder
betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter
eller med fengsel inntil 3 år.
§ 239 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved
motorvogn eller på annen måte forvolder
en annens død, straffes med fengsel inntil 3 år
eller under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 6 år.
Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter
anvendes.
1. Del I og II trer i kraft
1. januar 2002. Del II pkt. 3 nr. 4 gjelder midlertidig til lov
18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
trer i kraft.
2. Del III trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |