År 2002 den 9. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 61 c endres slik:
I nr. 7 utgår «og».
Nr. 8 avsluttes slik: «riksadvokaten, og».
Nytt nr. 10 skal lyde:
§ 438 annet og tredje ledd skal lyde:
Også siktedes nødvendige reiseutgifter dekkes.
Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med
frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan
retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av
omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning
for at saken ble gjenopptatt.
§§ 444 skal lyde:
Med mindre noe annet følger av § 446,
har en siktet rett til erstatning av staten for økonomisk
tap som forfølgningen har påført ham
a) dersom han blir frifunnet,
b) dersom forfølgningen mot ham blir innstilt,
eller
c) for så vidt han har vært pågrepet
eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon
artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
artikkel 9.
En domfelt har også rett til erstatning
for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den
straff som idømmes etter gjenopptakelse.
§ 445 skal lyde:
Selv om vilkårene for erstatning etter § 444
ikke er oppfylt, skal siktede såfremt det fremstår
som rimelig tilkjennes erstatning for økonomisk tap som
følge av særlig eller uforholdsmessig skade som
forfølgningen har påført ham.
§ 446 skal lyde:
Erstatningen etter §§ 444 til
445 skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig
grunn
a) har benyttet sin rett til å nekte å forklare
seg eller har motvirket opplysning av saken,
b) har gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den
fellende dommen, eller
c) har latt være etter evne å begrense
skaden av forfølgningen eller dommen.
Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort med
den begrunnelse at det er mistanke om at siktede har utvist straffeskyld.
§ 447 skal lyde:
En siktet har rett til oppreisning etter satser
fastsatt av Kongen for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk
art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling,
dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir
innstilt.
Når det fremstår som rimelig,
skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning
selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.
Kongen kan gi forskrift med retningslinjer om når slik
oppreisning må anses som rimelig, samt for hva som normalt
vil være et passende beløp.
Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff,
har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk
art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte
sak.
Oppreisningen kan settes ned eller falle bort
av de grunner som nevnt i § 446.
§ 448 skal lyde:
For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført
ved granskning, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll etter
kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan det
tilkjennes erstatning når dette fremstår som rimelig.
§ 449 skal lyde:
Krav om erstatning eller oppreisning etter straffforfølgning
skal settes frem for det politidistrikt som har etterforsket saken.
Påtalemyndigheten skal uttale seg om kravet. Uttalelsen
skal sendes sammen med sakens dokumenter til departementet, som
avgjør kravet. Departementets avgjørelse er ikke
enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Krav som er avgjort etter første ledd,
kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets
hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett.
Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven.
En dommer som har deltatt ved avgjørelsen
av straffesaken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av
siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning.
§ 450 skal lyde:
I sak om erstatning eller oppreisning etter straffforfølgning
har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving
etter reglene i rettshjelploven § 13.
Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder
reglene i tvistemålsloven kapittel 13, likevel slik at saksøkeren
kan pålegges å erstatte statens sakskostnader
bare dersom søksmålet var grunnløst.
Reglene om forskuddsbetaling i tvistemålsloven § 170
gjelder ikke for erstatningssøkeren.
§ 451 skal lyde:
Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som
er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen
mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger
av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt.
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag
for utlegg. Ved klage eller søksmål om utlegget
etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kan retten prøve
tilbakebetalingskravets størrelse fullt ut.
1. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) skal § 273
nr. 3 lyde:
2. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 13
første ledd nytt annet punktum lyde:
I saker om erstatning etter
strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31
har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven
mv. (gjenopptakelse) oppheves endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25
om rettergangsmåten i straffesaker § 438 annet
ledd.
Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. De forskjellige
bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid.
Loven gjelder for krav om erstatning etter straffforfølgning
som fremsettes etter at loven trer i kraft. Kongen kan bestemme
at loven helt eller delvis også skal gjelde for krav som
er satt frem innen en viss tid før loven trer i kraft.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |