År 2002 den 9. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
følgende endringer:
§ 12 nr. 3 bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne
lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33,
eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 197
til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225,
227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326
til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i
hvert fall når den
§ 39 g tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Den løslatte kan begjære at forhørsretten
treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første
ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54
nr. 1.
§ 39 g fjerde ledd skal lyde:
Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke
etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes
den løslatte.
§ 39 g femte ledd første punktum
skal lyde:
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig
eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige
grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i
medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten
bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.
§ 62 første ledd skal lyde:
Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet
flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført
frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff. Den felles frihetsstraffen
må være strengere enn det høyeste lavmål
som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene
og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste
straff som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen
fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger
ville ha medført slik straff.
§ 135 a første ledd første
punktum skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk
av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte
spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter
for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en
gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase,
hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
§ 192 tredje ledd bokstav b skal lyde:
§ 195 siste ledd skal lyde:
Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes
under det lavmål som følger av første
ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen,
er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
§ 196 annet ledd bokstav b skal lyde:
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende
endringer:
Ny § 100 b skal lyde:
Når en sak om besøksforbud i eget hjem,
jf. § 222 a annet ledd annet punktum,
bringes inn for retten, har den som forbudet er rettet mot, rett
til forsvarer. Reglene i § 100 og §§ 101-107
gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 107 a første ledd første
punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197,
199, 200 tredje ledd og § 342 første ledd bokstav c
jf. straffeprosessloven § 222 a har fornærmede
rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker
det.
§ 107 a nytt annet ledd skal lyde:
Når en sak om besøksforbud i eget hjem,
jf. § 222 a annet ledd annet punktum,
bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett
til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de
passer.
Nåværende annet og tredje ledd blir
nye tredje og fjerde ledd.
§ 222 a skal lyde:
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom
det er grunn til å tro at en person ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor
en annen person,
b) forfølge en annen person, eller
c) på annet vis krenke en annens fred.
Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte,
har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170
a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at
den forbudet retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg på et bestemt
sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet
vis eller kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i
første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde
seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere
angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst
ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare
i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud
kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge
et besøksforbud skal være skriftlig og angi den
forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for
forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge
et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det
skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning
ved en kopi av beslutningen. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres
kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342.
Avslår påtalemyndigheten en begjæring
om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe
avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare
ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum
gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og
så vidt mulig innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en
person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn
for retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan
bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud
er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge
parter har rett til å være til stede og til å uttale seg.
Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184
og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 222 b første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
§ 170 a gjelder tilsvarende.
§ 222 b fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Påtalemyndigheten må snarest råd
og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe
saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet
ved kjennelse.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft straks.
Endringen i straffeprosessloven § 222 a gjelder for
besøksforbud som påtalemyndigheten beslutter etter
at bestemmelsen er trådt i kraft.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |