År 2003 den 27. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens formål
og virkeområde
Loven gjelder for elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester
og offentlige myndigheters regulering av og kontroll med slike tjenester. Loven
har til formål å sikre fri bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester
innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS).
En informasjonssamfunnstjeneste er
a) enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og
som formidles elektronisk, over avstand og etter individuell anmodning
fra en tjenestemottaker, samt
b) enhver tjeneste som består i å gi tilgang
til, eller overføre informasjon over, et elektronisk kommunikasjonsnett,
eller i å være nettvert for data som leveres av
tjenestemottakeren.
Taletelefoni og telefaks- og telekstjenester går ikke
inn under loven.
Kongen kan gi forskrift om hva som regnes som en informasjonssamfunnstjeneste.
Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal
gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Unntak fra lovens virkeområde
Loven får ikke anvendelse på:
a) skatteområdet,
b) behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven
med forskrift, teleloven med forskrifter og lov 23. juni 2000 nr.
54 om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport m.v.,
c) spørsmål om avtaler eller praksis som
reguleres av konkurranseloven og EØS-avtalen artiklene
53 og 54,
d) virksomhet som notarius publicus etter lov 26. april
2002 nr. 12 om notarius publicus,
e) representasjon av en klient og ivaretakelse av vedkommendes
interesser ved domstolene,
f) spillvirksomhet med pengeinnsats i hasardspill, herunder
lotterier og veddemål, jf. lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål
ved totalisator, lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.
og lov 24. mars 1995 nr. 11 om lotterier m.v.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
a) tjenesteyter: en fysisk eller juridisk person
som tilbyr informasjonssamfunnstjenester,
b) tjenestemottaker: en fysisk eller juridisk person som
benytter en informasjonssamfunnstjeneste,
c) etableringssted: et fast forretningssted der den økonomiske
virksomheten som den aktuelle informasjonssamfunnstjenesten knytter
seg til, faktisk utøves,
d) det koordinerte regelområdet: nasjonale regler som
stiller krav til informasjonssamfunnstjenester og til tjenesteyter
når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester,
e) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler
som ledd i næringsvirksomhet.
§ 4 Informasjonssamfunnstjenester
fra Norge
En tjenesteyter med etableringssted i Norge skal innenfor
det koordinerte regelområdet følge norsk rett,
uansett om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere
i en annen stat innenfor EØS.
§ 5 Informasjonssamfunnstjenester fra en
annen stat innenfor EØS
En tjenesteyter med etableringssted i en annen stat innenfor
EØS har uten hinder av norske regler innenfor det koordinerte
regelområdet rett til å tilby informasjonssamfunnstjenester
til tjenestemottakere i Norge.
Første ledd er likevel ikke til hinder for at
en domstol eller annen myndighet, når dette følger
av annen lovgivning, kan begrense adgangen til å tilby
en bestemt informasjonssamfunnstjeneste, så langt tiltaket er
nødvendig for å beskytte:
a) den offentlige orden, særlig forebygging,
etterforsking og rettsforfølging av straffbare forhold,
beskyttelse av mindreårige, og vern mot angrep på enkeltmenneskets
verd og mot oppfordring til hat på grunnlag av rase, kjønn,
religion eller nasjonalitet,
b) folkehelsen,
c) den offentlige sikkerhet, herunder vern av den nasjonale
sikkerhet og det nasjonale forsvar, eller
d) forbrukere, medregnet investorer så langt disse
er forbrukere.
Før forbud som nevnt i annet ledd blir nedlagt,
må
a) den stat der tjenesteyteren har sitt etableringssted, være
oppfordret til å sette i verk tiltak uten at dette har
vært tilstrekkelig til å beskytte de formål
som er nevnt i annet ledd, og
b) EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og vedkommende
stat underrettes om at slikt forbud vil bli nedlagt.
Reglene i tredje ledd gjelder ikke for saker for domstolene
eller for tiltak i etterforsking av straffbare forhold. De kan også fravikes
dersom det er fare ved opphold, men da skal ESA og vedkommende stat
snarest opplyses om dette og om det nedlagte forbudet.
Kongen kan gi forskrift om hvem som skal ha underretning
etter tredje og fjerde ledd og om innholdet av underretningen.
§ 6 Unntak fra §§ 4 og
5
Reglene i §§ 4 og 5 får ikke
anvendelse på:
a) avtaler om lovvalg for en kontrakt,
b) lovvalg i forsikring, jf. lov 27. september 1992 nr. 111
om lovvalg i forsikring §§ 4 til 10,
c) kontraktsvilkår i forbrukeravtaler,
d) ufravikelige formkrav for avtaler som stifter eller overfører
rettigheter i fast eiendom,
e) immaterielle rettigheter,
f) elektronisk sending av uanmodet reklame,
g) markedsføring av andeler i verdipapirfond, jf.
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond,
h) utstedelse av elektroniske penger av en institusjon som
går inn under et unntak i lov om e-pengeforetak § 1-2,
og
i) forsikringsvirksomhet som er unntatt i henhold til forskrift
fastatt av departementet.
§ 7 Forbud mot krav om forhåndsgodkjenning
En tjenesteyter kan tilby informasjonssamfunnstjenester
uten noen forhåndsgodkjenning eller lignende tillatelse
som utelukkende har sin grunn i tilbudet om informasjonssamfunnstjenester.
Krav om tillatelse etter teleloven kapittel 2 gjelder uten
hinder av første ledd.
§ 8 Tjenesteyterens opplysningsplikt om
virksomheten
En tjenesteyter skal ved utøving av sin virksomhet alltid
gi informasjon om navn, adresse, elektronisk postadresse og øvrige
opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte
forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren opplyse
om:
a) det foretaksregister hvor tjenesteyteren er
registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummer og om virksomheten
er merverdiavgiftspliktig, og
b) eventuelle godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten
og navn og adresse på den aktuelle godkjenningsmyndigheten.
Ved yrkesvirksomhet som direkte eller indirekte ved lov
eller forskrift er betinget av at vedkommende er innehaver av et
diplom eller utdanningsbevis skal tjenesteyteren dessuten opplyse
om:
a) sin yrkestittel og i hvilken medlemsstat den
er gitt,
b) hvilke regler for yrkesmessig opptreden som gjelder for
tjenesteyteren, og
c) hvor tjenestemottakeren kan få tilgang til reglene nevnt
i bokstav b.
Informasjonen etter første og andre ledd skal
gjøres enkelt og direkte tilgjengelig for tjenestemottakere og
offentlige myndigheter.
Bestemmelsen får ikke anvendelse overfor tjenesteytere
som kun tilbyr tjenester som består i å overføre informasjon
over et elektronisk kommunikasjonsnett.
§ 9 Tjenesteyterens opplysningsplikt ved
elektronisk markedsføring
Ved elektronisk markedsføring skal det fremgå klart
hvem markedsføringen skjer på vegne av. Sendes
uanmodet markedsføring ved hjelp av elektronisk post, skal
det fremgå at meldingene inneholder markedsføring
idet meldingene mottas.
Hvis det angis priser i forbindelse med en informasjonssamfunnstjeneste,
skal det opplyses om avgifter og leveringsomkostninger. I forbrukerforhold
skal det opplyses om totalkostnadene forbrukeren skal betale, medregnet
alle avgifter og leveringskostnader, med mindre opplysninger om
prisen for tjenesten er regulert i annen lovgivning.
Reklametilbud, som for eksempel rabatter, premier og gaver,
skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår for å benytte
seg av tilbudene skal være klare og lett tilgjengelige.
Salgsfremmende konkurranser eller spill skal lett kunne
identifiseres. Opplysninger om vilkår for å delta
i konkurransene eller spillene skal være klare og lett tilgjengelige.
Markedsføringslovens bestemmelser gjelder i tillegg
til bestemmelsene i paragrafen her.
§ 10 Plikt til å respektere reservasjonsregistre
mv.
En tjenesteyter som har etableringssted i Norge, og som
uanmodet retter markedsføringshenvendelser ved elektronisk
post til mottakere i andre stater innenfor EØS, skal undersøke
og respektere registre der den som ønsker eller ikke ønsker
e-postreklame kan registrere seg.
§ 11 Opplysningsplikt før elektronisk
bestilling
Før elektronisk bestilling skal tjenesteyteren
på en klar, forståelig og utvetydig måte
gi tjenestemottakeren opplysning om:
a) relevante atferdsregler som tjenesteyteren
følger og om og hvor disse er tilgjengelige elektronisk,
b) de forskjellige tekniske etappene som er knyttet til avtaleinngåelsen,
c) om en inngått avtale vil bli arkivert av tjenesteyteren,
og om den vil være tilgjengelig,
d) de tekniske midlene til å finne og rette inntastingsfeil
før bestilling er foretatt,
e) de språk avtalen kan inngås på.
Avtalevilkår, standardvilkår og generelle
vilkår, må gjøres tilgjengelige for tjenestemottakeren
på en måte som gjør det mulig å lagre
og gjengi dem.
Tjenesteyteren skal tilrettelegge den elektroniske avtaleinngåelsen
slik at inntastingsfeil på en enkel måte kan oppdages
og rettes før avtalen inngås.
Første og tredje ledd gjelder ikke for avtaler
som utelukkende inngås ved elektronisk post eller tilsvarende
individuell kommunikasjon, og kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 12 Mottakelse og bekreftelse av bestilling
Dersom en tjenestemottaker foretar en bestilling elektronisk,
skal tjenesteyteren alltid og uten ugrunnet opphold sende en elektronisk
bekreftelse om at bestilling er mottatt.
Bestilling og bekreftelse som avgis elektronisk, anses
mottatt når parten som den er adressert til, har tilgang
til den.
Første ledd gjelder ikke for avtaler som utelukkende
inngås ved elektronisk post eller tilsvarende individuell
kommunikasjon.
Første og annet ledd kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 13 Ansvar for informasjon og veiledning
Departementet skal i forskrift utpeke kontaktpunkter som
er tilgjengelige elektronisk og som tjenestemottakere og tjenesteytere
kan henvende seg til for å få:
a) generelle opplysninger om sine kontraktsmessige rettigheter
og forpliktelser, samt om klage- og erstatningsordninger ved tvister
og om framgangsmåter ved bruk av disse,
b) nærmere opplysninger om myndigheter, sammenslutninger
og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller praktisk
bistand.
Departementet kan gi forskrift om virksomheten i de kontaktpunktene
som utpekes etter første ledd.
§ 14 Samarbeid med andre EØS-stater
Departementet har ansvar for samarbeid med andre EØS-stater.
§ 15 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |