År 2005 den 17. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Anvendelsesområde
Etter reglene i loven her innkreves underholdsbidrag som
påhviler noen etter barneloven, ekteskapsloven eller barnevernloven.
Det samme gjelder andre krav som etter loven her eller andre lover
skal innkreves av Trygdeetatens innkrevingssentral. Også krav på saksomkostninger
som det offentlige er tilkjent i rettssaker om krav som nevnt i
første og andre punktum, innkreves etter reglene i loven
her.
§ 2 Gjensidighetsavtaler
Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at
en rettskraftig dom om underholdsbidrag som kan fullbyrdes der,
også kan fullbyrdes i Norge. Det samme gjelder for annen
rettsavgjørelse, forvaltningsvedtak eller skriftlig vedtakelse
som kan tvangsfullbyrdes i vedkommende fremmede stat. Første punktum
gjelder også for bidrag til utgifter ved fødselen
og for kostnader som er pålagt den bidragspliktige i forbindelse
med bidragssaken.
Avtale som nevnt i første ledd kan også inngås med
områder innenfor en stats territorium, som ifølge statens
lovgivning er gitt myndighet til å inngå slike avtaler.
Fullbyrdingen av utenlandske bidragskrav mv. som nevnt
i første og andre ledd skjer etter reglene i loven her.
Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 tredje ledd
gjelder ikke.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i tredje
ledd.
§ 3 Definisjoner
Med underholdsbidrag menes bidrag til barn eller ektefelle
som er pålagt i tvangskraftig dom eller forvaltningsvedtak,
eller som er fastsatt i skriftlig avtale.
Med bidragsmottaker menes den som har rett til å motta
underholdsbidrag som bidragsberettiget eller på vegne av
bidragsberettigede barn.
Med bidragspliktig menes den som er pålagt å betale
underholdsbidrag.
Med trekkpliktig menes arbeidsgiver eller andre som er
pålagt å foreta trekk i bidragspliktiges lønn
mv. i medhold av § 11.
Med nære slektninger menes barn, barnebarn, foreldre,
besteforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og
niese.
§ 4 Innkrevingssentralen
Innkreving etter loven her foretas av Trygdeetatens innkrevingssentral
(Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Rikstrygdeverket.
Departementet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom
en særskilt bidragsfogd dersom en av partene bor i utlandet.
Reglene i loven her gjelder tilsvarende for slik særskilt
bidragsfogd så langt de passer.
§ 5 Når Innkrevingssentralen
skal foreta innkreving
Bidragsmottakeren eller bidragspliktige kan når som
helst kreve at framtidige bidrag skal betales til Innkrevingssentralen.
Det samme gjelder bidrag som er forfalt inntil ett år forut
for den måned da kravet om innkreving blir framsatt. Innkrevingssentralen
kan også overta innkrevingen av bidrag som er forfalt lenger
tilbake i tid dersom det foreligger særlige grunner til
at bidragsmottaker ikke har framsatt kravet tidligere.
Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn det samlede
underholdsbidrag når folketrygden har krav på refusjon
i bidrag for utbetalt bidragsforskott etter forskotteringsloven.
Innkrevingssentralen skal også kreve inn bidrag fastsatt
etter barnevernloven § 9-2 på grunnlag av omsorgsovertakelse.
§ 6 Forholdet til farskap
Innkreving av underholdsbidrag til barn kan ikke iverksettes
før farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven. Bidrag
som blir krevd inn før en dom er rettskraftig, eller etter
at en farskapssak er gjenopptatt eller det er reist sak om endring
av farskapet, skal avsettes og gjøres opp først
når saken er endelig avgjort.
§ 7 Tvangsgrunnlag
Avgjørelse eller skriftlig avtale om underholdsbidrag
og andre krav som etter loven her eller andre lover skal innkreves
av Innkrevingssentralen, er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette gjelder
også når Innkrevingssentralen sender begjæring
om utlegg til namsmannen etter § 16. Bidragskrav som overføres for
privat innkreving etter §§ 17 og 30, beholder tvangsgrunnlaget.
§ 8 Igangsetting av innkreving
Bidragsfogden skal straks overføre saken til innkreving
når henvendelse om dette er mottatt og det er klart at
det foreligger grunnlag for innkreving, jf. § 5 og barneloven § 78.
Når det er nødvendig for å hindre
at innkrevingen forsinkes vesentlig, skal innkreving av framtidige
terminer iverksettes uten å vente på avklaring
av om det er grunnlag for å kreve inn bidrag for tilbakelagte
tidsrom.
§ 9 Betalingsfrister
Den bidragspliktige skal ukrevd og uten opphold betale
forfalte bidragsterminer til Innkrevingssentralen.
Løpende bidrag skal betales forskottsvis for hver måned
og på et så tidlig tidspunkt at bidraget kan være bidragsmottakeren
i hende i begynnelsen av hver måned. Betalingsfristen fastsettes
av Innkrevingssentralen.
§ 10 Betalingsordning ved mislighold
Dersom betalingsfristene etter § 9 ikke holdes, skal
den bidragspliktige innen åtte dager etter fristen underrette
Innkrevingssentralen om grunnen til dette og samtidig redegjøre
for sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold.
Dersom Innkrevingssentralen finner det hensiktsmessig,
kan bidragspliktige tilbys en betalingsordning.
§ 11 Trekk i lønn e.l. ytelser
Blir et bidrag ikke betalt ved forfall, kan Innkrevingssentralen
uten opphold innkreve den forfalte termin ved trekk i skyldnerens
krav på lønn eller andre liknende ytelser etter
reglene i dekningsloven § 2-7.
Når skyldneren har misligholdt sin bidragsplikt
og ikke stiller sikkerhet, kan det gis pålegg om trekk
også for uforfalte bidragskrav.
Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens,
foreldrenes eller andre nære slektningers bedrift, kan
innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare dersom det
er grunn til mistanke om at den eller de nærstående
medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.
§ 12 Trekkpliktiges oppgaver mv.
Dersom trekkpliktige ikke overholder trekkplikten etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22, skal vedkommende snarest
underrette Innkrevingssentralen om årsaken til unnlatelsen.
Krav mot trekkpliktige etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22
tredje ledd kreves inn av Innkrevingssentralen etter reglene i loven
her.
§ 13 Forretning for
utleggspant som kan foretas av Innkrevingssentralen
Innkrevingssentralen kan innkreve forfalt bidrag ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved
registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
§ 14 Særskilt dekningsadgang
Innkrevingssentralen kan motregne forfalt bidrag i overskytende
skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen og i krav
på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift
eller andre offentlige avgifter.
Innkrevingssentralen kan også motregne forfalt bidrag
i andre fordringer som den bidragspliktige har på det offentlige,
inkludert etterbetaling av ytelser etter folketrygdloven og andre
stønadslover, forutsatt at det etter dekningsloven er adgang
til å ta utlegg i de aktuelle fordringene.
§ 15 Midlertidig sikring
Innkrevingssentralen kan begjære arrest for krav som
den innkrever etter loven her.
Før farskapsspørsmålet er endelig
avgjort, kan arrest begjæres overfor den som etter det
moren opplyser kan være far til barnet.
§ 16 Utleggsforretning for alminnelig namsmann
Finner Innkrevingssentralen at forfalt bidrag bør søkes
inndrevet ved forretning for utleggspant i tilfeller der den ikke
selv kan holde forretningen, sender den begjæring om utlegg
til namsmannen. Tvangsdekning i det formuesgodet som det er tatt
utlegg i, skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 17 Beløpsmessige begrensninger
I saker der bidraget har opphørt å løpe,
kan Innkrevingssentralen avslutte innkreving av bidragsgjeld dersom
samlet gjeld i saken er lavere enn et halvt rettsgebyr. Gjeld til
det offentlige skal i så fall slettes, mens privat gjeld
overføres bidragsmottakeren for privat innkreving.
§ 18 Bidragskravenes beskyttelse ved konkurs
mv.
Den del av lønn o.l. som den trekkpliktige skal holde
tilbake, kan ikke trekkes inn i bidragspliktiges konkursbo og heller
ikke gjøres til gjenstand for utlegg eller andre tvangsforføyninger
fra fordringshaveres side.
Trukne beløp kan ikke trekkes inn i trekkpliktiges konkursbo
eller på annen måte være gjenstand for
fordringshaveres forføyninger. De trukne beløp
tilhører bidragskreditorene og skal ved konkurs uten opphold overføres
til Innkrevingssentralen.
§ 19 Bidragspliktiges opplysningsplikt
Bidragspliktige skal ukrevd, og innen åtte dager, opplyse
Innkrevingssentralen om skifte av bo- eller oppholdssted.
Innkrevingssentralen kan kreve at bidragspliktige gir opplysninger
om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold. Det samme gjelder
andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av vedkommendes betalingsevne,
jf. dekningsloven § 2-7.
§ 20 Trekkpliktiges opplysningsplikt
Innkrevingssentralen kan kreve at arbeidsgiveren eller
annen trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts-
og formuesforhold.
§ 21 Opplysningsplikt for andre
Innkrevingssentralen kan kreve at likningsmyndighetene
gir opplysninger om inntekts- og formuesforholdene til bidragspliktige
så vel etter tidligere likninger som etter siste selvangivelse,
og også om hvordan ansettelsene er framkommet. Innkrevingssentralen
kan videre kreve at skattefogdene gir opplysninger om arv og gaver
som det skal gis melding om etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver.
Innkrevingssentralen kan kreve at forsikringsselskaper,
banker og andre som har formuesverdier til forvaring eller forvaltning,
skal gi Innkrevingssentralen opplysninger om midler som tilhører
en bidragspliktig.
Bidragspliktiges nærstående som det iverksettes innkreving
mot etter § 11 tredje ledd, kan pålegges å gi
Innkrevingssentralen opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og
formuesforhold. Innkrevingssentralen kan i slike tilfelle også kreve
opplysninger om nærstående etter reglene i første
og andre ledd.
Rikstrygdeverket kan også kreve opplysninger som
nevnt i paragrafen her.
§ 22 Saksbehandling
Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse etter loven
her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-6 til
5-15, §§ 5-17 til 5-19, § 7-9 og §§ 7-11
til 7-28 om gjennomføring av utleggsforretningen så langt
de passer.
Motregning etter § 14 gjennomføres ved
at Innkrevingssentralen gir pålegg til den som skal foreta
utbetalingen på det offentliges vegne om å overføre
det aktuelle beløpet til sentralen. Samtidig skal skyldneren
gis underretning om motregningen og om klagefristen etter § 23
andre ledd.
§ 23 Klage over tvangsfullbyrdelse og motregning
Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 om klage gjelder tilsvarende
for beslutninger om tvangsfullbyrdelse etter loven her.
Klageadgangen etter første ledd gjelder også beslutning
om motregning etter § 14. Klagefristen er en måned
etter at motregning er foretatt.
Dersom det er grunn til å anta at en nærmere
begrunnelse for beslutningen kan føre til at klagen blir trukket
tilbake, kan Innkrevingssentralen, uten hinder av reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16
andre ledd andre punktum, gi klageren begrunnelsen med spørsmål
om klagen opprettholdes.
§ 24 Klage over andre
vedtak mv.
Avgjørelser som treffes av Innkrevingssentralen og
som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse, kan påklages
til Rikstrygdeverket for så vidt de etter sin art er enkeltvedtak,
jf. forvaltningsloven § 3 første ledd.
Tilbud om eller endring av betalingsordning etter § 10
kan ikke påklages.
§ 25 Tilbakekreving
ved dobbeltheving av
betalingsanvisning
Dersom en anvisning for utbetaling av bidragsforskott eller
bidrag for en termin er kommet bort, og det er utstedt en ny anvisning
mot erklæring fra mottakeren om å returnere den
tidligere anvisningen dersom den skulle komme til rette, skal det
som er for meget utbetalt på grunn av at mottakeren hever
begge anvisninger, motregnes i senere utbetalingstermin.
Dersom det for meget utbetalte ikke kan gjøres opp
som nevnt i første ledd, kan beløpet innkreves
etter reglene i loven her.
§ 26 Tilbakekreving
ved feilutbetalinger
Beløp som Innkrevingssentralen har utbetalt til personer
som ikke hadde krav på utbetalingen, skal kreves tilbake
dersom den som har fått utbetalingen forsto eller burde
ha forstått at den skyldtes en feil.
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende
for underholdsbidrag til ektefelle eller barn som bidragspliktige
har betalt direkte til bidragsmottaker etter at bidragspliktige
er gjort kjent med at betaling skal skje til Innkrevingssentralen.
Som betaling direkte til bidragsmottaker regnes også betaling
til tredjeperson etter oppfordring fra bidragsmottaker.
§ 27 Oppgjør
ved betaling av bidrag til andre enn Innkrevingssentralen
Bidragspliktig som er gjort kjent med at bidraget skal
betales til Innkrevingssentralen, kan pålegges å betale
beløpet på nytt dersom bidragspliktige likevel betaler
bidraget til andre. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning
bidraget ikke blir krevd inn fra mottakeren etter § 26
andre ledd.
§ 28 Innkrevingsmåten
Beløp som kreves tilbake etter § 26 eller
etter pålegg om å betale på nytt etter § 27,
kan innkreves av Innkrevingssentralen etter reglene i loven her.
Ved tilbakebetalingskrav som retter seg mot bidragsmottaker, kan
det likevel foretas trekk i løpende terminer eller i etterbetaling
av bidragsforskott eller bidrag.
§ 29 Saksbehandling
og gjennomføring av vedtaket
Vedtak om tilbakekreving etter §§ 25
og 26 og pålegg etter § 27 treffes av bidragsfogden.
Vedtaket kan påklages til fylkestrygdekontoret.
Innkreving etter §§ 26 og 27 kan ikke
iverksettes før eventuell klage er avgjort.
§ 30 Uerholdelige bidragskrav
Et bidragskrav anses som uerholdelig når Innkrevingssentralen
har forsøkt innkreving etter reglene i loven her uten at
det er registrert innbetalinger de siste to årene.
I saker med uerholdelige bidragskrav kan innkrevingstiltak
begrenses til regelmessig maskinell kontroll mot tilgjengelige registre,
og slike krav skal tas ut av det ordinære bidragsregnskapet.
Bidragskrav som har vært ansett som uerholdelige i
minst åtte år, skal ikke lenger innkreves etter
loven her. Offentlige bidragskrav skal da slettes. Den delen av
kravet som tilfaller en privat part skal overføres vedkommende
for privat innkreving. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke dersom
det fortsatt er løpende bidrag i saken.
§ 31 Innkrevingssentralens partsstilling
Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved
tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse
med innkreving og sikring av krav som inndrives etter loven her.
Innkrevingssentralen kan herunder begjære konkurs
og generelt opptre som fordringshaver i saker om gjeldsforhandling,
gjeldsordning, behandling av dødsbo, tvangsakkord og konkurs
for å ivareta folketrygdens krav på refusjon i
bidrag for dekning av utlagt bidragsforskott. I den utstrekning
det er private krav i slike saker, opptrer Innkrevingssentralen
også på vegne av bidragsmottaker.
Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen
i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 32 Ettersøking
Når bidragspliktiges oppholdssted ikke er kjent, kan
Innkrevingssentralen kreve vedkommende ettersøkt gjennom
politiet.
§ 33 Straffebestemmelser
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å betale løpende
bidrag eller bidragsgjeld som innkreves etter denne lov, selv om
vedkommende har eller har hatt midler til å betale eller
evne til å skaffe seg midler, straffes med bøter
eller med fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder
likevel ikke tilfeller der farskapet er omtvistet og bidrag innkreves
før det foreligger rettskraftig dom i farskapssak.
Trekkpliktig som forsettlig eller uaktsomt unnlater å foreta
trekk eller betale videre trukne beløp, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22,
straffes med bøter.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer opplysningsplikten
etter § 10, § 12 første ledd eller §§ 19
til 21 ved å unnlate å gi opplysninger eller gi
uriktige opplysninger, straffes med bøter eller med fengsel
i inntil tre måneder.
Overtredelser som nevnt i første til tredje ledd
regnes som forseelser.
Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak
etter loven her er fem år.
§ 34 Utbetalingsmåten
Utbetalinger som foretas av Innkrevingssentralen skjer
ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren
har eller oppretter en slik konto. Innkrevingssentralen kan kreve
opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig organ.
Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges
utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske.
Ved utbetaling til utlandet må mottakeren dekke merkostnadene
i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene
avregnes i utbetalingene.
§ 35 Revisjon mv.
Reglene om revisjon i folketrygdloven § 20-8 og reglene
om plikt til å holde folketrygdens midler skilt fra øvrige
midler mv. etter folketrygdloven § 23-11 første
og andre ledd gjelder tilsvarende.
§ 36 Forskrifter
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen
av bestemmelsene i loven her, herunder om
a) innkreving og regnskapsmessig behandling av uerholdelige
bidragskrav mv. etter § 30, herunder regler om når
et krav skal anses uerholdelig og om opphør av innkreving
og sletting av krav,
b) rekkefølgen mellom offentlige krav og bidragsberettigedes
krav ved fordelingen av innkrevd underholdsbidrag,
c) renter eller gebyr ved forsinket innbetaling av bidrag,
d) gjennomføringen av bestemmelsene i § 34
om utbetalingsmåten for bidrag mv. Det kan herunder bestemmes
at visse saker eller typer av saker skal unntas fra paragrafen,
e) hvordan trekkpliktige skal innbetale trukne beløp til
Innkrevingssentralen og om trekkpliktiges myndighet til å råde
over trukne beløp.
§ 37 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid
oppheves lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag
mv. (bidragsinnkrevingsloven).
Loven får virkning også for saker der
innkreving er igangsatt eller begjært igangsatt før
lovens ikraftsetting, likevel slik at straffebestemmelsene i § 33 bare
gjelder for overtredelser som finner sted etter lovens ikraftsetting.
Forskrift om avgjørelsesmyndighet mv. for Statens
innkrevingssentral i saker om innkreving av underholdsbidrag, fastsatt
av Sosialdepartementet 18. juni 1993 med hjemmel i bidragsinnkrevingsloven § 1 tredje
ledd og § 16 første ledd og barneloven § 10
siste ledd, skal fortsatt gjelde.
§ 38 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 5-13
andre ledd lyde:
(2) Regelen i første ledd gjelder ikke namsutlegg for
krav på skatt og offentlig avgift. Det samme gjelder
namsutlegg for underholdsbidrag etter bidragsinnkrevingsloven § 13.
2. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
skal § 78 lyde:
§ 78 Gjennomføring av avgjerder
om tilskot og
gebyr. Tvangsgrunnlag.
Fostringstilskot krevjast inn av Innkrevjingssentralen
for fostringstilskot etter reglane i bidragsinnkrevjingslova.
Avgjerd i tilskotssak er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgjerda
har rettsverknader og kan fullførast før ho er endeleg,
om ikkje anna er fastsett. Oppfyllingsfristen er tre dagar, om ikkje
annan frist er fastsett.
Ei skriftleg avtale om tilskot er tvangsgrunnlag for
utlegg når tilskot etter avtala vert kravd inn etter reglane
i bidragsinnkrevjingslova. Det same gjeld ei avgjerd om gebyr som
nemnd i § 70 andre stykket.
Vert tilskot som er gjort opp, sett ned etter § 74 andre
ledd eller § 76, kan den tilskotspliktige krevje at
Innkrevjingssentralen for fostringstilskot gjer frådrag
i pålagt lønnstrekk m.m. på den måten
og for dei terminane som sentralen finn rimeleg.
3. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
skal § 8 lyde:
§ 8 Tilbakekreving m.v.
For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter bestemmelsene
i bidragsinnkrevingsloven §§ 25 til 29.
4. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 85
nytt tredje ledd lyde:
Bidraget skal betales på forskudd for
hver måned, fra og med den måned kravet oppstår
og ut den kalendermåned retten til bidraget faller bort,
dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt.
5. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
I § 9-2 første og andre ledd erstattes
ordet "oppfostringsbidrag" med ordet "underholdsbidrag".
§ 9-2 femte ledd skal lyde:
Underholdsbidrag innkreves av Trygdeetatens innkrevingssentral
etter bidragsinnkrevingsloven.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |