År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-9 oppheves.
Kapittel XII skal lyde:
Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse
av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.
A. Fellesbestemmelser
§ 12-1.Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og uavhengighet
Undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser
skal skje ved den myndighet departementet bestemmer. Formålet
med undersøkelsen er å forbedre sikkerheten og
forebygge luftfartsulykker.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp
og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge
luftfartsulykker og avgi undersøkelsesrapport som nevnt
i § 12-21.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling
til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse
som helt eller delvis har slikt formål.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
arbeid etter dette kapitlet, herunder om samarbeid og utveksling
av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner
i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 12-2.Luftfartsmyndighetens
oppgaver etter dette kapitlet
Luftfartsmyndigheten skal etablere en ordning for innsamling,
bearbeiding, vurdering, lagring og forvaltning av opplysninger med
den hensikt å forebygge luftfartsulykker. Luftfartsmyndigheten
skal også ha ansvar for utveksling av slike opplysninger
i forhold til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner
som jobber med flysikkerhet.
Luftfartsmyndigheten skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten
avgir, med tanke på å identifisere og iverksette
tiltak som kan bedre flysikkerheten. Luftfartsmyndigheten kan gi
pålegg om oppfølging av sikkerhetstilrådinger
til den som driver virksomhet etter loven her.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om luftfartsmyndighetens
arbeid etter dette kapitlet, herunder om samarbeid og utveksling
av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner
i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge har
inngått.
§ 12-3.Definisjon
av luftfartsulykke og luftfartshendelse
Med luftfartsulykke menes en uønsket begivenhet som
inntreffer i forbindelse med bruken av et luftfartøy i
tidsrommet fra en person går om bord i fartøyet med
flyging som formål til alle har forlatt fartøyet,
og som medfører at noen dør eller blir alvorlig
skadet, eller fartøyet blir påført betydelige
skader.
Med luftfartshendelse menes et driftsavbrudd, en feil,
eller annen uregelmessig omstendighet, som har eller kan ha påvirket
flysikkerheten, og som ikke har medført en luftfartsulykke.
Med alvorlig luftfartshendelse menes en luftfartshendelse
der omstendighetene tilsier at det nesten inntrådte en
luftfartsulykke.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva
som regnes som luftfartsulykke, luftfartshendelse og alvorlig luftfartshendelse.
B. Varsling av luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.
§ 12-4.Generell
varslingsplikt
Enhver som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks
varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder
likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede
er gitt. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy,
deler av et luftfartøy eller andre ting under forhold som
tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke. De som mottar
varsel skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten
og luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling
av varsel etter første ledd.
§ 12-5.Varslingsplikt
for særlige persongrupper
Inntreffer en luftfartsulykke, skal fartøysjefen,
andre flygebesetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet,
eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten
straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder
likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede
er gitt. De som mottar varsel skal straks varsle hverandre, samt
undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.
Inntreffer det en alvorlig luftfartshendelse, skal fartøysjefen,
andre flygebesetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet,
eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten
og bakketjenesten straks varsle undersøkelsesmyndigheten
om hendelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent
med at varsel allerede er gitt. Undersøkelsesmyndigheten varsler
luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling
av varsel etter denne paragrafen.
C. Redningstjenesten
§ 12-6.Forskriftskompetanse
mv.
Departementet gir forskrifter om ettersøkings-
og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er saknet,
i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om
plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke
ved forberedelsen og gjennomføringen av ettersøkings-
og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
§ 12-7.Erstatning
for utgifter til ettersøking mv.
Når det finnes grunn til det og internasjonal
overenskomst ikke er til hinder, kan vedkommende departement pålegge
fartøyets eier eller bruker å erstatte helt eller
delvis statens utgifter til ettersøking av saknet fartøy.
Det samme gjelder redningsutgifter for så vidt de ikke
blir dekket ved bergelønn.
D. Berging
§ 12-8.Om bergelønn
mv.
Den som berger eller medvirker til å berge et
luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods
eller noe som har hørt til fartøyet eller godset,
har krav på bergelønn etter reglene i sjøloven
kapittel 16, enten bergingen er foregått til sjøs,
til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen
har også den som har reddet eller medvirket til redning
av menneskeliv fra fartøyet under den nød som
har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter
som har vært nødvendige for å bevare
fartøyet eller gods fra fartøyet. De i første
ledd nevnte regler om berging gjelder tilsvarende for
slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren
tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med
prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter,
går de som grunner seg på en senere hendelse foran
de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har
ikke personlig ansvar for fordringen.
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og
panteretten i fartøyet etter 3 måneder dersom
den ikke anmerkes i Norges luftfartøyregister og beløpet godkjent
eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises
på det sted hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet
eller godset er.
E. Rapportering og innsamling av opplysninger om luftfartsulykker
og luftfartshendelser mv.
§ 12-9.Rapportering
av opplysninger
Departementet kan i forskrift bestemme at følgende
personer plikter å rapportere opplysninger om luftfartsulykker
og luftfartshendelser til undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten:
1. fartøysjefer og andre flybesetningsmedlemmer,
2. bruker og eier av luftfartøy,
3. konstruktører og produsenter av luftfartøy,
samt personer som foretar vedlikehold på eller modifikasjon
av luftfartøy,
4. personer som signerer attest for utført vedlikehold,
5. ansatte i flysikringstjenesten, jf. § 7-4,
6. ansvarlige for administrasjonen av landingsplasser med
konsesjon i medhold av lovens kapittel VII, B,
7. personer som utfører oppgaver i forbindelse
med betjening av et luftfartøy på bakken, eller
8. personer ansatt i bakketjenesten ved landingsplasser,
og
9. andre personer som kommer i befatning med opplysninger
som kan bidra til å forebygge luftfartsulykker.
I forskriftene kan departementet presisere hvilke persongrupper
som omfattes av nr. 1- 9, gi utfyllende bestemmelser om hvilke opplysninger
som skal rapporteres, hvilke myndigheter det skal rapporteres til og
måten det skal skje på.
§ 12-10.Bruk
av data fra systemer som registrerer lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang til data fra
ethvert system for vedvarende eller regelmessig registrering av
lyd eller bilde fra førerkabinen om bord i luftfartøyer,
eller tilsvarende registrering i tårnkabin eller kontrollrom
for lufttrafikktjenesten. Undersøkelsesmyndigheten har
ikke anledning til å utlevere slikt materiale til andre.
Utskrift av registrert lyd eller kopi av bilder kan likevel utleveres
til bruk som bevis i en straffesak eller sivil sak for domstolene
etter rettens kjennelse. Retten kan bare godkjenne utlevering etter tredje
punktum dersom behovet for utlevering i den konkrete saken veier
tyngre enn faren for at man ved slik utlevering vanskeliggjør
undersøkelsesmyndighetens arbeid med den aktuelle saken
eller fremtidige nasjonale eller internasjonale undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
for lyd og bilde som er omfattet av første ledd.
§ 12-11.Bruk
av data fra systemer som ikke
registrerer lyd og bilde
Departementet kan i forskrift gi regler om at den som driver
ervervsmessig luftfartsvirksomhet eller lufttrafikktjeneste plikter å ha
interne rutiner og systemer for bearbeiding, analyse og bruk av
opplysninger fra tekniske innretninger som vedvarende registrerer andre
data enn lyd eller bilde. Reglene om forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
i § 12-31 gjelder tilsvarene for opplysninger som er fremkommet
gjennom systemet nevnt i første punktum.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
som er omfattet av første ledd.
F. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.
§ 12-12. Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser. Andre luftfartshendelser
skal undersøkes i den grad dette antas å kunne
gi ny kunnskap som kan brukes til å forebygge luftfartsulykker.
§ 12-13.Iverksetting
av undersøkelse og undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt
varsel etter §§ 12-4 eller 12-5, skal den straks
avgjøre om det er behov for å iverksette umiddelbar
undersøkelse. Når undersøkelsesmyndigheten
mottar rapport etter § 12-9, skal den uten ugrunnet opphold
avgjøre om og når det skal iverksettes undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv
omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres. Ved
avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten blant
annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad, dens innvirkning
på luftfartssikkerheten generelt og om den inngår
i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere
avgjørelser beslutte å undersøke forhold
ved en eller flere luftfartsulykker eller luftfartshendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og kompetanse etter paragrafen her.
§ 12-14.Forbud
mot å fjerne vrakrester mv.
Et luftfartøy som er skadet i luftfartsulykke,
vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy og spor
etter ulykken, må ikke fjernes eller røres uten
samtykke fra undersøkelsesmyndigheten og politiet, med
mindre det er nødvendig for å redde eller avverge
fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som
kan ha betydning for undersøkelsen, ødelegges
eller forsvinner.
§ 12-15.Tiltak
for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse fartøy, vrakrester, dokumenter og andre
ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utøve
sitt verv. Herunder skal undersøkelsesmyndigheten gis tilgang
til resultater fra undersøkelser av personer som har vært
involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon av dødsofre.
Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i § 6-11
tredje ledd. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten
kreve hjelp av politiet.
§ 12-16.Forklaringsplikt
til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende, og uten hensyn
til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med om forhold som kan
være av betydning for undersøkelsen. Enhver som
forklarer seg har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen person under forklaringen.
§ 12-17.Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267
ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 12-18.Rettigheter
for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter
undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette
fartøyets eier, bruker, forsikrer og andre som saken angår
om dette. Slik underretning skal gis så snart som mulig,
og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her
og etter § 12-22 første ledd.
Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt
i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger
og synspunkter om luftfartsulykken eller luftfartshendelsen og dens årsaksfaktorer.
De bør også gis adgang til å være
til stede under undersøkelsen og ha rett til å gjøre
seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten
finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen.
Annet punktum gjelder med de begrensninger som følger av
taushetsplikten, jf. § 12-19.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter til paragrafen
her.
§ 12-19.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten,
har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får
kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven
§ 13b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første ledd
mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det
som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge
taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til luftfartsulykken eller luftfartshendelsen.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg
taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold
av § 12-9, og opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 12-16. Dette
gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene
bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige
for å forklare årsaken til en luftfartsulykke
eller luftfartshendelse.
Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale
myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet, er taushetsbelagte
etter reglene i første til tredje ledd, så langt
de passer.
Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke
til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som
har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har
statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre
steder.
Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd,
kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og
organisasjoner når dette følger av internasjonale
avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene
er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner,
og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang
som undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-20.Informasjon
til luftfartsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde luftfartsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i
løpet av undersøkelsen, og sine egne foreløpige
vurderinger av disse, i den grad dette anses nødvendig
for flysikkerheten.
§ 12-21.Undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide en rapport
når den har undersøkt luftfartsulykker og alvorlige
luftfartshendelser. Undersøkelsesmyndigheten tar selv stilling
til om det er nødvendig å utarbeide rapport når
den har undersøkt andre luftfartshendelser. Ved undersøkelsesmyndighetens
vurdering av om det skal utarbeides en rapport, og hvilket omfang
rapporten bør ha, skal den legge vekt på de hensynene
som er nevnt i § 12-13 annet ledd.
Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet
og inneholde undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal også, så langt det er formålstjenlig,
inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger
om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å hindre
lignende ulykker eller alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-22.Behandlingen
av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten,
skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer
som nevnt i § 12-18 første ledd, med en rimelig
frist for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige
forhold tilsier at dette ikke gjøres. Luftfartstilsynet
skal forelegges utkastet til rapport, med rimelig frist til å uttale
seg. Retten etter første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har særlige
forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-23.Unntatt
dokumentoffentlighet for utkast til undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
§ 12-24.Forbud
mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i medhold
av §§ 12-9 eller 12-16 kan ikke brukes som bevis
i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
G. Luftfartsmyndighetens lagring og bruk av
opplysninger
§ 12-25.Luftfartsmyndighetens
lagring av
opplysninger
Opplysninger som luftfartsmyndigheten har mottatt i medhold
av § 12-9, og som lagres med tanke på elektronisk
videreformidling, skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse. Det samme gjelder opplysninger luftfartsmyndigheten mottar
fra undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-26.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for luftfartsmyndigheten
har taushetsplikt etter reglene i § 12-19 så langt
de passer.
§ 12-27.Rapporter
om sikkerhetsnivået i sivil luftfart
Luftfartsmyndigheten kan publisere generelle rapporter
som har som formål å informere offentligheten om
sikkerhetsnivået i sivil luftfart. Slike rapporter skal
ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn eller adresse.
§ 12-28.Forbud
mot tilbakekall av sertifikat
Når luftfartsmyndigheten i medhold av §§ 12-9
og 12-20 mottar opplysninger om brudd på flyoperative eller
flytekniske bestemmelser som er gitt i eller i medhold av §§ 4-1,
6-2 og 9-1 i denne lov, skal slike opplysninger ikke gi grunnlag
for å tilbakekalle fra den som har gitt opplysningene,
sertifikater som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene
gjør det klart at den som har gitt opplysningene ikke oppfyller
fastsatte medisinske krav, eller av andre grunner er klart uskikket
til å inneha sertifikatet.
§ 12-29.Forbud
mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger luftfartsmyndigheten mottar i medhold av §§ 12-9
og 12-20 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den
som har gitt opplysningene.
H. Forbud mot sanksjoner
§ 12-30.Forbud
mot sivilt søksmål
Staten kan ikke anlegge sivilt søksmål
på grunnlag av uaktsomme handlinger eller unnlatelser undersøkelsesmyndigheten
eller luftfartsmyndigheten har blitt kjent med utelukkende som følge
av opplysninger mottatt i medhold av §§ 12-9,
12-16 eller 12-20. Dette gjelder ikke når opplysningene
som er gitt knytter seg til en luftfartsulykke, eller når
den som har gitt opplysningene har opptrådt grovt uaktsomt.
§ 12-31.Forbud
mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 12-9
eller forklaring etter § 12-16, skal ikke som følge
av dette utsettes for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens
side. Første punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren
iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens
kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene
viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha
sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt
grovt uaktsomt i forbindelse med den rapporterte ulykken eller hendelsen.
Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet
til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er
blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens
rapportering eller forklaring som nevnt i første ledd.
I. Fjerning av vrakrester
§ 12-32.Fjerning
av vrakrester utenfor landingsplass mv.
Dersom et havarert luftfartøy eller vrakrester
eller annet fra et slikt fartøy er til hinder for den alminnelige
ferdsel utenfor landingsplassen, eller på annen måte
er til fare eller ulempe, kan politiet sette en frist for at eieren,
og eventuelt brukeren, skal rette forholdet. Oversittes fristen,
kan politiet iverksette nødvendige tiltak på eierens
og brukerens bekostning. Dersom eieren eller brukeren er ukjent,
og det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn er nødvendig å gjøre noe
straks, kan politiet sette i verk tiltak uten at det gis noen frist.
Loven trer i kraft straks.
Forskrifter gitt i medhold av de lovbestemmelsene som erstattes
av loven her, gjelder også etter at loven har trådt
i kraft.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |