År 2005 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende
endringer:
§ 100 a første ledd skal
lyde:
Når retten behandler en sak etter §§ 200
a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m,
242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje
punktum eller § 292 a, skal den straks oppnevne offentlig
advokat for den mistenkte. Advokat skal oppnevnes selv om den mistenkte
allerede har forsvarer. Advokat skal likevel ikke oppnevnes etter
bestemmelsen her i saker etter § 242 a, § 264
sjette ledd eller § 267 første ledd tredje punktum,
jf. § 264 sjette ledd, der påtalemyndigheten ikke
motsetter seg at den siktedes forsvarer får innsyn i opplysningene
mot å bli pålagt taushetsplikt, og forsvareren
mottar opplysningene.
§ 100 a annet ledd annet punktum skal lyde:
Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen
og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn
i sakens dokumenter med de begrensninger som følger av §§ 242
og 242 a, har krav på varsel til rettsmøte
til behandling av begjæringen og har rett til å uttale
seg før retten treffer avgjørelse.
§ 130 a første ledd skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 132
a, 147 a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ,
231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162
annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268 jf. § 267
eller ved overtredelser som nevnt i alkoholloven § 10-1
tredje ledd - eller forsøk på slik forbrytelse
- kan retten etter begjæring fra statsadvokaten ved kjennelse
bestemme anonym vitneførsel når det om vitnets
identitet blir kjent, kan være fare
a) for en alvorlig forbrytelse som krenker livet,
helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i
et slikt forhold til som nevnt i § 122, eller
b) for at muligheten for et vitne til å delta skjult
i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt foran,
blir vesentlig vanskeliggjort.
§ 200 a første ledd første
punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan
medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som
rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf.
90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet
ledd jf. første ledd annet punktum, eller av §§ 162
eller 317, jf. § 162, kan retten ved kjennelse beslutte
at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte
eller andre.
§ 202 b første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av
straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, eller av § 162
c, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr
plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander
for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner
seg (teknisk sporing).
§ 202 c første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av
straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a
første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første
ledd annet punktum, eller som rammes av lov om kontroll med eksport
av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5,
kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å
a) plassere teknisk peileutstyr i klær
eller gjenstander som den mistenkte bærer på seg,
b) plassere teknisk peileutstyr i veske eller annen håndbagasje
som den mistenkte bærer med seg, eller
c) foreta innbrudd for å plassere teknisk peileutstyr som
nevnt i bestemmelsen her eller i § 202 b.
§ 202 b første ledd annet og tredje punktum
gjelder tilsvarende.
§ 210 b første ledd første
punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan
medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller
som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94
jf. 90, kan retten ved kjennelse pålegge den som i fremtiden
vil få besittelse av en ting som antas å ha betydning
som bevis, å utlevere tingen til politiet straks den mottas.
§ 216 a første ledd bokstav b skal
lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 90,
91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller
104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum,
eller av § 162 eller § 317, jf. § 162
eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. § 5.
Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Som kommunikasjonsavlytting regnes også identifisering
av kommunikasjonsanlegg ved hjelp av teknisk utstyr, jf. § 216
b annet ledd bokstav c, som skjer ved å avlytte samtaler
eller annen kommunikasjon.
§ 216 b første ledd bokstav b skal
lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 90,
91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 første
ledd bokstav d, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.
Annet ledd bokstav b og c skal lyde:
b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav
a for kommunikasjon,
c) å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a
ved hjelp av teknisk utstyr, eller
Gjeldende annet ledd bokstav c blir ny bokstav d.
§ 216 c nytt tredje ledd skal lyde:
Kravet om særlige grunner etter annet ledd gjelder ved
all identifisering av kommunikasjonsanlegg etter § 216
a tredje ledd annet punktum, men ikke ved identifisering etter § 216
b annet ledd bokstav c.
§ 216 l første ledd første
punktum skal lyde:
Når noen med rimelig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
frihetsstraff, kan politiet ved teknisk innretning avlytte eller
gjøre opptak av telefonsamtale eller annen samtale med
den mistenkte dersom politiet enten selv deltar i samtalen eller
har fått samtykke fra en av samtalepartene.
Ny § 216 m skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta
annen hemmelig avlytting enn kommunikasjonsavlytting ved tekniske
midler (romavlytting) når noen med skjellig grunn mistenkes
for en handling eller forsøk på en handling som
rammes av
a) straffeloven § 147 a første
eller annet ledd,
b) straffeloven §§ 233, 268 annet ledd
jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a,
eller
c) straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132
a.
Romavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes
på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44
eller § 46. Det gjelder også når tilstanden
har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Tillatelse til romavlytting kan bare gis dersom det må antas
at avlytting vil være av vesentlig betydning for å oppklare
saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
Tillatelse til romavlytting kan bare gis for sted hvor
det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse
til avlytting av offentlig sted eller annet sted som er tilgjengelig
for et større antall personer, kan bare gis når
det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder ved avlytting
av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører
samtaler av svært fortrolig art, såfremt vedkommende
ikke selv er mistenkt i saken. Romavlytting må innrettes
slik at den i minst mulig grad fanger opp samtaler hvor den mistenkte
ikke er part.
Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta
innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig
for å gjennomføre avlyttingen.
Bestemmelsene i §§ 216 d til 216 k gjelder
tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer
enn to uker om gangen.
Nytt kapittel 17 b skal lyde:
Kap. 17 b. Bruk av tvangsmidler for å avverge
alvorlig kriminalitet
§ 222 d
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som
ledd i etterforsking å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel
15, 15 a, 16, 16 a og 16 b når det er rimelig grunn til å tro
at noen kommer til å begå en handling som rammes
av
a) straffeloven § 147 a første
eller annet ledd,
b) straffeloven §§ 233, 268 annet ledd
jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a,
eller
c) straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132
a.
Politiets sikkerhetstjeneste kan også gis slik
tillatelse når det er grunn til å tro at noen
kommer til å begå en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 83, 84, 86,
86 b, 88, 90, 91, 91 a, kapittel 9, §§ 104 a første
ledd annet punktum eller annet ledd, jf. første ledd annet
punktum, 147 a tredje ledd, 147 b, 152 a eller 153 a,
b) lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. § 5,
c) straffeloven §§ 148, 149, 150, 151,
151 b, 152, 152 b, 153, 154, 154 a eller 159 og som begås med
sabotasjehensikt, eller
d) straffeloven §§ 222, 223, 227, 229,
231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget,
regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende
organer i andre stater.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at
inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne
avverge handlingen og at avverging ellers i vesentlig grad vil bli
vanskeliggjort. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som
nevnt i §§ 200 a, 202 c, 216 a og 216
m kan bare gis når særlige grunner tilsier det.
PST kan bare gis tillatelse å romavlytte, jf. § 216
m, når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling
som rammes av straffeloven §§ 90,
91, 91 a, 147 a, 152 a eller 153 a.
Dersom det ved opphold er stor fare for at en handling
som nevnt i første eller annet ledd ikke vil kunne avverges,
kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse
av retten. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter
at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse.
Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig
og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken
av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. § 216
d første ledd tredje til femte punktum og annet ledd gjelder
tilsvarende.
Bestemmelsene i kapittel 15, 15 a, 16, 16 a og 16 b
gjelder tilsvarende så langt de passer. Reglene i §§ 216
i, 242 og 242 a gjelder for all bruk av tvangsmidler etter paragrafen
her.
§ 226 første ledd ny bokstav c
skal lyde:
Nåværende første ledd bokstav
c og d blir etter endringen ny bokstav d og e.
I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres
følgende endringer:
Nytt kapittel III A skal lyde:
Kapittel III A. Adgangen for Politiets sikkerhetstjeneste
til å bruke tvangsmidler i forebyggende øyemed
§ 17 d. Vilkår
for bruk av tvangsmidler i
forebyggende øyemed
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste
tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte
tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200
a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, 211, 212, 216 a, 216 b eller 216
m dersom det er grunn til å undersøke om noen
forbereder en handling som rammes av
a) straffeloven § 147 a,
b) straffeloven §§ 90, 91 og 91 a eller
c) straffeloven §§ 222, 223, 227, 229,
231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget,
regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende
organer i andre stater.
Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro
at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne
forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil
bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers
ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler
som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a,
202 c, 216 a og 216 m kan bare gis når særlige
grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å ransake noens
private hjem etter bestemmelsen her.
Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til å forebygge
et forhold som nevnt i første ledd bokstav c vil gå tapt,
kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets
sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av retten, bortsett
fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven § 216
m. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at
tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse.
Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig
og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken
av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.
Straffeprosessloven § 216 d første ledd tredje
til femte punktum gjelder tilsvarende.
Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste
kan på samme vilkår som nevnt i første
jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 202
b og 216 l.
§ 17 e. Behandlingen
av begjæringer om bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed
mv.
Begjæring om tillatelse etter § 17 d
settes frem for tingretten på det sted der det mest praktisk
kan skje. Tillatelse kan gis for inntil 6 måneder av gangen
dersom særlige omstendigheter tilsier at en fornyet prøving
etter 4 eller 8 uker vil være uten betydning. Bruken av
tvangsmidler skal stanses før utløpet av fristen som
er satt i rettens kjennelse dersom vilkårene ikke lenger
er oppfylt, eller dersom tvangsmiddelbruken ikke lenger anses hensiktsmessig.
Avgjørelse om inngrep etter § 17 d treffes
uten at den som inngrepet retter seg mot eller som avgjørelsen
ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen
blir ikke meddelt dem. Straffeprosessloven § 100
a gjelder tilsvarende for saker som nevnt i § 17 d
første ledd, likevel slik at innsynsretten begrenser seg
til dokumenter som legges frem for retten. Den som inngrepet etter § 17
d retter seg mot, har ikke krav på underretning etter at
bruken av tvangsmidlet har opphørt, eller rett til innsyn
i opplysningene som har blitt innhentet ved bruk av tvangsmidlene.
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke for
saksbehandlingen som knytter seg til bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed.
Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i kapitlet her.
§ 17 f. Bruk av opplysninger som er innhentet
med forebyggende tvangsmidler
Alle skal bevare taushet om at det er begjært
eller besluttet bruk av tvangsmidler etter § 17 d, og om
opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmidlet. Det samme
gjelder andre opplysninger som er av betydning for forebygging eller
etterforsking, og som man blir kjent med i forbindelse med bruken
av tvangsmidlet eller saken.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
brukes
a) som ledd i å forebygge et straffbart
forhold som nevnt i § 17 b første ledd,
b) som ledd i etterforsking av et straffbart forhold som
nevnt i § 17 d første ledd, herunder som ledd i
avhør av de mistenkte,
c) som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven § 147
a,
d) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
eller
e) for å forhindre en alvorlig straffbar handling
som kan krenke andres liv, helse eller frihet.
Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger
om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med
bruken av tvangsmidler.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det
kan fastsettes at de enkelte bestemmelser skal settes i kraft fra
forskjellig tid.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |