År 2006 den 4. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
4. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker blir endra slik:
§ 2 første ledd
bokstav f skal lyde:
f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde
som er lagret på et medium for senere lesing, lytting,
framføring, overføring eller lignende.
§ 17 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger
om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og
parten etter §§ 18 til 19 har
rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger,
skal de forelegges ham til uttalelse.
§ 17 tredje ledd skal lyde:
Partene bør også for øvrig gjøres
kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes
at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og
som parten etter §§ 18 til 19 har
rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen
skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig
og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen
måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten
etter §§ 18 til 19 til å se
sakens dokumenter.
§ 18 og nye §§ 18
a til 18 d skal lyde:
§ 18(partenes
adgang til å gjøre seg kjent med
sakens dokumenter)
En part har rett til å gjøre seg kjent
med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger
av reglene i §§ 18 til 19.
Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert
av verge, gjelder dette også den mindreårige selv.
Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet
vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal
ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt
taushetsplikt.
Når det er adgang til å gjøre
unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi
helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet
til parten veier tyngre enn behovet for unntak.
§ 18 a(dokument
utarbeidet for egen
saksforberedelse).
En part har ikke krav på å gjøre
seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for
sin egen interne saksforberedelse (organinterne
dokumenter). Første punktum gjelder ikke foredrag til saker
som blir behandlet av Kongen i statsråd, etter at saken
er avgjort, og presedenskort, med mindre kortet gjengir organinterne
vurderinger.
Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal kunne gjøres
unntak etter første ledd for bestemte dokumenter i bestemte
statlige eller statlig tilknyttede organer.
§ 18 b (dokumenter innhentet
utenfra for den
interne saksforberedelsen)
Når det er nødvendig for å sikre
forsvarlige interne avgjørelsesprosesser, kan organet gjøre
unntak fra innsyn for dokument som organet har innhentet fra et
underordnet organ til bruk for sin interne saksforberedelse. Det
samme gjelder dokument som et departement har innhentet fra et annet
departement til bruk for sin interne saksforberedelse.
Det kan gjøres unntak for deler av dokument
som inneholder råd om og vurderinger av hvordan et organ bør
opptre i en sak, og som organet har innhentet til bruk for sin interne
saksforberedelse, når det er påkrevd av hensyn
til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken.
Unntakene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for dokument om innhenting av dokument som nevnt i første
og andre ledd, og innkallinger til og referater fra møter
mellom overordnede og underordnede organer, mellom departementer
og mellom et organ og noen som gir råd eller vurderinger
som nevnt i andre ledd.
§ 18 c (innsyn i faktiske
opplysninger mv.)
Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt etter
reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten
rett til å gjøre seg kjent med de deler av det
som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen
bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger
uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når
opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som
parten har tilgang til.
§ 18 d(innsyn
i interne dokumenter hos kommunene og fylkeskommunene)
Unntakene i §§ 18 a
og 18 b gjelder ikke:
a)saksframlegg med
vedlegg til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ,
b)saksliste til møte
i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner,
c)dokument fra eller til kommunale
og fylkeskommunale kontrollutvalg, revisjonsorgan og klagenemnder,
og
d)dokument i saker der en kommunal
eller fylkeskommunal enhet opptrer som ekstern part overfor en annen
slik enhet.
§ 18 a gjelder likevel for dokument
som blir utvekslet mellom kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg
og utvalgets sekretariat.
Unntaket i § 18 a gjelder ikke
for dokument fra eller til et kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan
eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven
kapittel 11.
Unntaket i § 18 a gjelder heller
ikke for dokument fra eller til en kommunal eller fylkeskommunal
enhet på områder der enhetene har selvstendig
avgjørelsesmyndighet. Unntaket i § 18 a
gjelder likevel for dokument i saker der administrasjonssjefen eller
kommunerådet gjennomfører kontrolltiltak overfor
en enhet, og for utkast til vedtak og innstillinger som blir lagt fram
for administrasjonssjefen eller kommunerådet før
det blir fattet vedtak eller før en innstilling blir lagt fram
for et folkevalgt organ. Unntaket i § 18 a gjelder også for
administrasjonssjefens eller kommunerådets merknader til
slike utkast som nevnt i forrige punktum.
§ 19 første ledd bokstav
a skal lyde:
§ 19 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder
utfyller eller nærmere fastlegger hvordan §§ 18 til 19
skal anvendes.
§ 20 annet ledd første
punktum skal lyde:
På anmodning skal en part gis papirkopi
eller elektronisk kopi av dokument.
§ 20 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Kopier skal gis vederlagsfritt.
§ 21 skal lyde:
§ 21 (klage over avslag på krav
om å få gjøre seg kjent med et dokument).
Avslag på krav om innsyn skal være
skriftlig. Blir krav om å få gjøre
seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått,
skal parten gjøres merksam på den bestemmelse
som ligger til grunn for avslaget og hvilket ledd og hvilken
bokstav i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse om retten
til å klage etter annet ledd og klagefristen etter § 29.
Den som har satt fram kravet, kan påklage
avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans
når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt
organ.
5. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester skal § 9
tredje ledd første punktum lyde:
Krav om informasjon kan avslås dersom det er et reelt
og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen
eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet
i medhold av offentleglova kapittel 3.
6. I lov 28. april 1978 nr. 18
om behandling av forbrukertvister blir desse endringane gjorde:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukerrådets klagesaker blir først
offentlige etter bestemmelsene i offentleglova fra
det tidspunkt saken er endelig avsluttet i Forbrukerrådet
eller endelig avgjort av Forbrukertvistutvalget.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukertvistutvalgets klagesaker blir først
offentlige etter bestemmelsene i offentleglova fra
det tidspunkt saken er endelig avgjort av utvalget.
7. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning skal § 8-8 nr. 1
lyde:
Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste
for hver kommune over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser
for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt
det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får
ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister.
8. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om
vern mot forurensninger og om avfall skal § 14
andre og tredje ledd lyde:
Opplysninger som forurensningsmyndigheten har taushetsplikt
om etter forvaltningsloven § 13 flg., kan holdes
tilbake også av den meldepliktige. Det samme gjelder opplysninger
som går inn under offentleglova §§ 20
og 21.
Bestemmelsen i offentleglova § 30 om
hvordan dokument skal gjøres kjent og i § 32 om
klage over avgjørelse om ikke å gjøre
det tilgjengelig, gjelder både når krav om
offentlighet av konsekvensanalyse rettes til forurensningsmyndigheten
og til den meldepliktige. Klage over avgjørelse truffet
av den meldepliktige går til forurensningsmyndigheten.
9. I plan- og bygningslov 14. juni 1985
nr. 77 skal § 16-1 tredje ledd lyde:
Enhver har hos vedkommende myndighet rett til å gjøre
seg kjent med alternative utkast til planer som nevnt i annet ledd
og med de dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med
de unntak som følger av § 13
eller §§ 20 til 26 i offentleglova.
10. I lov 21. juni 1985 nr. 78
om registrering av foretak skal § 8-1 andre punktum
lyde:
Bestemmelsene i offentleglova gjelder
for opplysninger som ikke er registrert.
11. I lov 30. august 1991 nr. 71
om statsforetak skal § 4 første punktum
lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for statsforetak.
12. I lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill m.v. skal § 4 første punktum
lyde:
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for dette selskap.
13. I lov 2. april 1993 nr. 38
om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. skal § 12 lyde:
§ 12. Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder for saker som
behandles etter denne lov. Uten hinder av taushetsplikt skal følgende
opplysninger likevel alltid være offentlige, med mindre
de faller inn under offentleglova §§ 20
og 21:
a) beskrivelse av den genmodifiserte organismen, brukerens
navn og adresse, formålet med bruken og bruksstedet
b) metoder og planer for overvåking og beredskap
c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.
14. I lov 7. juni 1996 nr. 31 om
Den norske kirke skal § 38 første ledd
lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for den virksomhet som drives av lovbestemte kirkelige organer.
15. I lov 28. juni 1996 nr. 54
om studentsamskipnader skal § 13 lyde:
Departementet kan bestemme hvilke saksområder innen
studentsamskipnadens forvaltning som er av en slik art at forvaltningsloven
og offentleglova får anvendelse.
16. I lov 29. november 1996 nr. 72
om petroleumsvirksomhet blir det gjort desse endringane:
§ 4-9 fjerde ledd skal
lyde:
Kongen kan fastsette at lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker ikke skal gjelde for den
som har operativansvar etter første ledd.
§ 11-9 første ledd skal
lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for selskapet.
17. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland
skal § 5 første ledd første
punktum lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for fondet.
18. I lov 16. juli 1999 nr. 69
om offentlige anskaffelser skal § 7a fjerde ledd
lyde:
Offentleglova får anvendelse
på den virksomhet som drives av Tvisteløsningsorganet.
19. I lov 14. april 2000 nr. 31
om behandling av personopplysninger skal § 6 første
ledd lyde:
Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven
eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.
20. I lov 24. november 2000 nr. 82
om vassdrag og grunnvann skal § 24 første
ledd lyde:
Søknaden er offentlig i samsvar med reglene i offentleglova.
21. I lov 15. juni 2001 nr. 53
om erstatning ved pasientskader mv. skal § 14
lyde:
§ 14. Forholdet til forvaltningsloven
og offentleglova
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som enkeltvedtak
anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørelse
om erstatningens størrelse, avgjørelse om delutbetaling
samt avgjørelse om advokatbistand etter § 11.
22. I lov 15. juni 2001 nr. 93
om helseforetak m.m. blir § 5 andre ledd oppheva.
Noverande tredje til femte ledd blir andre til fjerde ledd.
23. I lov 9. mai 2003 nr. 31 om
rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser
av betydning for miljøet blir desse endringane gjorde:
§ 3 første ledd
skal lyde:
(1) Denne loven innskrenker ikke retten til opplysninger
etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen
lovgivning.
§ 5 første ledd bokstav
a skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det er ikke adgang til å ta betaling for den miljøinformasjon
som noen har rett til å få utlevert etter loven
her, med mindre annet er bestemt i forskrift fastsatt i medhold
av denne loven eller offentleglova § 8.
§ 11 første ledd skal
lyde:
(1) Krav om miljøinformasjon kan avslås
dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle
og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas
fra offentlighet i medhold av offentleglova.
§ 13 første og andre ledd
skal lyde:
(1) Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig
saksbehandling hvordan informasjonen skal gjøres kjent.
Det kan kreves papirkopi eller elektronisk kopi av informasjonen
i alle eksisterende format og språkversjoner. Organet trenger
ikke å gi kopi av format og versjoner av informasjonen
som er alminnelig tilgjengelig.
(2) Informasjonen skal være dekkende og forståelig
i forhold til informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Dersom
forespørselen kan besvares fyllestgjørende ved å henvise
til allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking
eller lignende, kan informasjonssøker henvises dit. Når
det gis innsyn i informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter
til, skal organet dersom det har kjennskap til det opplyse om hvem
som er innehaver av rettighetene eller hvilken lisenshaver organet
har fått informasjonen fra. Dette gjelder likevel ikke
når det fremstår som åpenbart unødvendig å gi
slike opplysninger. Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene
i første ledd annet punktum og annet ledd tredje og fjerde
punktum i paragrafen her ikke skal gjelde for visse virksomheter eller
typer av virksomheter som ikke omfattes av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om
viderebruk av informasjon fra offentlig sektor.
24. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om
elektronisk kommunikasjon skal § 9-2 andre ledd
lyde:
Forslag til enkeltvedtak og uttalelser som nevnt i første
ledd er offentlige, men likevel slik at opplysninger som er underlagt
lovbestemt taushetsplikt skal unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12gjelder
tilsvarende.
25. I lov 19. desember 2003 nr. 130
om Innovasjon Norge blir § 6 andre ledd oppheva.
Noverande tredje til femte ledd blir andre til fjerde ledd.
26. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om
konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
skal § 26 lyde:
§ 26 Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder ikke i saker om
overtredelse av §§ 10, 11, 18 første
ledd, 19 første ledd eller vedtak i medhold av denne lov
så lenge saken ikke er avsluttet. En sak regnes ikke som
avsluttet hvis den er anmeldt til påtalemyndigheten.
27. I lov 7. mai 2004 nr. 21 om
Riksrevisjonen blir desse endringane gjorde:
§ 18 første ledd skal lyde:
Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med
det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak når
dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen.
Bestemmelsene i offentleglova gjelder tilsvarende,
så langt de passer.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør
unntak fra offentleglovas anvendelse
på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter
gitt i medhold av offentleglova skal gjelde for
Riksrevisjonen.
28. I lov 17. juni 2005 nr. 85
om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke
blir desse endringane gjorde:
§ 18 andre ledd skal lyde:
Finnmarkseiendommens saksdokumenter er offentlige etter
reglene i offentleglova. Ved avslag på krav
om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta
dokument fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i
Finnmark.
§ 46 første ledd første
punktum skal lyde:
Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offentleglova gjelder
så langt de passer for Finnmarkskommisjonens virksomhet.
Ved avslag på krav om innsyn kan spørsmålet
om det er adgang til å unnta dokument fra offentlighet,
påklages til fylkesmannen i Finnmark.
§ 1 Formål
Formålet med lova er å leggje til rette
for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje
informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga,
rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og
kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg
leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
§ 2 Verkeområdet til lova
Lova gjeld for
a) staten, fylkeskommunane og kommunane,
b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak
eller utferdar forskrift,
c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune
eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir
enn halvparten av røystene i det øvste organet
i rettssubjektet, og
d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune
eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje
meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste
organet i rettssubjektet.
Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg
driv næring i direkte konkurranse med og på same
vilkår som private. For verksemder som etter offentleg
oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c eller
d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet
etter den månaden da vilkåra vart oppfylte.
Kongen kan gi forskrift om at lova ikkje skal gjelde for
sjølvstendige rettssubjekt eller for visse dokument hos
sjølvstendige rettssubjekt som er omfatta av første
ledd bokstavane c eller d, dersom det må reknast som nødvendig
ut frå omsynet til arten av verksemda, konkurransesituasjonen
eller andre særlege tilhøve. Det same gjeld dersom
det gjeld unntak frå innsynsretten for det alt vesentlege
av dokumenta til verksemda og særlege tungtvegande omsyn
tilseier det. Kongen kan gi forskrift om at lova heilt eller delvis
skal gjelde for sjølvstendige rettssubjekt som er knytte
til stat eller kommune utan å oppfylle vilkåra
i første ledd bokstav c eller d, eller som er unnatekne
etter første ledd andre punktum.
Lova gjeld ikkje for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets
ombodsmann for forvaltninga og andre organ for Stortinget.
Lova gjeld ikkje for gjeremål som domstolane har etter
rettsstellovene. Lova gjeld heller ikkje for gjeremål som
andre organ har etter rettsstellovene i eigenskap av rettsstellorgan.
Lova gjeld dessutan ikkje for gjeremål som politiet og
påtalemakta har etter straffeprosessloven. Kongen kan gi
forskrifter om kva lover som skal reknast som rettsstellover, og
om at enkelte gjeremål etter rettsstellovene
likevel skal vere omfatta av lova.
Lova gjeld for Svalbard dersom ikkje anna blir fastsett
av Kongen.
Føresegnene i § 6, § 7
andre ledd, § 8 tredje ledd andre punktum og fjerde
og femte ledd og § 30 første ledd tredje
punktum og andre ledd gjeld uavhengig av føresegnene i
paragrafen her for alle verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
§ 3 Hovudregel
Saksdokument, journalar og liknande register for organet
er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller
forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument,
journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.
§ 4 Definisjonar
Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd
som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting,
framsyning, overføring eller liknande.
Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til
eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv
har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda
til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt
ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast
som oppretta når det er ferdigstilt.
Følgjande skal ikkje reknast som saksdokument for
organet:
a) dokument som inngår i bibliotek- eller museumssamling,
b) dokument som private har overlate til offentleg arkiv
for bevaring,
c) dokument som er overlate til eit organ for offentleggjering
i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,
d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande som organet
mottek utan at det er knytt til ei bestemt sak i organet, og
e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i
annan eigenskap enn som tilsett i organet.
Omgrepet organ femner i lova her om alle verksemder som
lova gjeld for.
§ 5 Utsett innsyn
Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal
vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga
enn det som følgjer av §§ 3
og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta
som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka,
og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private
interesser.
For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen
i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som
ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først
når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen
har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov
7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18
andre ledd.
Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier
det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram
til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast,
har funne stad.
§ 6 Forbod mot forskjellsbehandling
Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle
der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve
til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle
eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang
til informasjon. At ein førespurnad er sett fram av ei
offentleg eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje høve
til forskjellsbehandling når formålet med førespurnaden
ikkje har samanheng med dei offentlege gjeremåla til verksemda.
Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for
at det kan gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig
for å levere ei teneste i ålmenta si interesse.
Det skal gjerast ei ny vurdering av grunngivinga for å gjere
slike avtalar kvart tredje år. Avtalar om einerett som blir
gjorde i medhald av leddet her, skal vere offentlege. Det kan ikkje
gjerast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ålmenta
etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav
på å få innsyn i.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift,
gjeld føresegnene i paragrafen her berre for verksemder
som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k
(direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon
frå offentleg sektor.
§ 7 Bruk av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her
eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i
offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom
ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder
for det.
I verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av
informasjon frå offentleg sektor, skal eventuelle standardlisensar
om bruk av offentleg informasjon vere tilgjengelege i digitalt format,
og dei må kunne behandlast elektronisk. Kongen kan i forskrift
fastsetje at det same skal gjelde for verksemder som ikkje er omfatta
av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
§ 8 Hovudregel om gratis innsyn
Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter denne
lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller tredje
ledd.
Kongen kan gi forskrift om betaling for avskrifter, utskrifter
eller kopiar. Betalingssatsane skal vere slik at dei samla inntektene
ikkje blir større enn dei faktiske kostnadene ved kopiering
og utsending av dokument.
Kongen kan gi forskrift om at det kan krevjast betaling
for dokument dersom særlege tilhøve ved arten til
dokumenta eller verksemda gjer det rimeleg. Betalingssatsane skal
fastsetjast slik at dei samla inntektene ikkje blir større
enn dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon
og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning
av investeringane.
For verksemder som fell utanfor lova her, men som er omfatta
av anna lovgiving som gir ålmenta innsyn i offentleg verksemd,
eller av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv
2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå offentleg
sektor, må dei samla inntektene ved informasjonsutlevering
ikkje overstige dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon,
reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg
avkastning av investeringane.
Verksemder som krev betaling for informasjon, skal offentleggjere
betalingssatsane i elektronisk form dersom det er mogleg og formålstenleg.
På førespurnad skal verksemdene også gi
opplysningar om grunnlaget for utrekning av satsane og eventuelt
om kva faktorar som vil bli lagde til grunn for utrekninga i særlege
høve.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift,
gjeld føresegnene i tredje ledd andre punktum og i fjerde
og femte ledd berre for verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
§ 9 Rett til å krevje
innsyn i ei samanstilling frå databasar
Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar
som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga
kan gjerast med enkle framgangsmåtar.
§ 10 Plikt til å føre
journal. Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med
forskrifter.
Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektronisk
journal, skal gjere han allment tilgjengeleg på Internett,
og om korleis det skal gjerast.
Organ som er omfatta av lova her, kan gjere dokument allment
tilgjengelege på Internett, med unntak for opplysningar
som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov. Kongen
kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av dokument på Internett
og om at visse typar personopplysningar, jf. personopplysningsloven § 2
nr. 1, og dokument som ein tredjeperson har immaterielle
rettar til, ikkje skal gjerast tilgjengelege på denne måten.
§ 11 Meirinnsyn
Når det er høve til å gjere
unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi
heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom
omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.
§ 12 Unntak for resten av dokumentet
Når organet gjer unntak frå innsyn for
delar av eit dokument, kan det også gjere unntak for resten
av dokumentet dersom
a) desse delane aleine vil gi eit klart misvisande
inntrykk av innhaldet,
b) det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å skilje
dei ut, eller
c) dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste
delen av dokumentet.
§ 13 Opplysningar som er underlagde
teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i
medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige
rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd
bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere
unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan
det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar
som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den
som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet
saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast
fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare.
Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
§ 14 Dokument utarbeidde for eiga
saksførebuing (organinterne dokument)
Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument
som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument som inneheld den
endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til organet,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen
i statsråd, og
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom kortet gjengir
organinterne vurderingar.
Kongen kan gi forskrift om at det ikkje skal kunne gjerast
unntak etter første ledd i paragrafen her for bestemte
dokument i bestemte statlege eller statleg tilknytte organ.
§ 15 Dokument innhenta utanfrå for
den interne saksførebuinga
Når det er nødvendig for å sikre
forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak
frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit underordna
organ til bruk i den interne saksførebuinga si. Det same
gjeld dokument som eit departement har innhenta frå eit
anna departement til bruk i den interne saksførebuinga
si.
Det kan vidare gjerast unntak for delar av dokument som
inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør
stille seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk for den
interne saksførebuinga si, når det er påkravd
av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser
i saka.
Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande for dokument
om innhenting av dokument som er nemnde i første og andre
ledd, og innkallingar til og referat frå møte
mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom
eit organ og nokon som gir råd eller vurderingar som er
nemnde i andre ledd.
Paragrafen her gjeld ikkje for dokument som blir innhenta
som ledd i allmenn høyring i ei sak.
§ 16 Innsyn i interne dokument
hos kommunane og fylkeskommunane
Unntaka i §§ 14 og 15 gjeld
ikkje:
a) saksframlegg med vedlegg til eit kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalt organ,
b) sakliste til møte i folkevalde organ i kommunar og
fylkeskommunar,
c) dokument frå eller til kommunale og fylkeskommunale
kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder, og
d) dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskommunal
eining opptrer som ekstern part i høve til ei anna slik
eining.
§ 14 gjeld likevel for dokument som blir utveksla mellom
kommunale og fylkeskommunale kontrollutval og sekretariatet til
utvalet.
Unntaket i § 14 gjeld ikkje for dokument
frå eller til eit kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller
eit kommunalt eller fylkeskommunalt føretak etter kommuneloven
kapittel 11.
Unntaket i § 14 gjeld heller ikkje for
dokument frå eller til ei kommunal eller fylkeskommunal
eining på område der einingane har sjølvstendig
avgjerdsrett. Unntaket i § 14 gjeld likevel for
dokument i saker der administrasjonssjefen eller kommunerådet
gjennomfører kontrolltiltak overfor ei eining, og for utkast
til vedtak og innstillingar som blir lagde fram for administrasjonssjefen
eller kommunerådet før det blir gjort vedtak,
eller før ei innstilling blir lagd fram for eit folkevalt
organ. Unntaket i § 14 gjeld også for
merknader frå administrasjonssjefen eller kommunerådet
til slike utkast som er nemnde i førre punktum.
§ 17 Unntak for visse dokument
som gjeld Det Kongelege Hoff
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld talar som medlemmer av kongehuset skal halde eller har halde,
og for dokument som gjeld reiseprogram for medlemmer av kongehuset.
Dette gjeld likevel ikkje for den endelege talen etter at han er
offentleg framført, og heller ikkje for dokument som gjeld
reiseprogram, etter at reisa er gjennomført eller reiseprogrammet
er offentleggjort.
§ 18 Unntak for rettssaksdokument
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
eit organ har utarbeidd eller motteke som part i ei rettssak for
norsk domstol.
§ 19 Unntak for dokument som blir
utveksla under konsultasjonar med Sametinget m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og samiske organisasjonar
som ledd i konsultasjonar i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om
urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar artikkel 6.
Dette gjeld ikkje dokument som blir utveksla som ledd i allmenn
høyring i ei sak.
§ 20 Unntak av omsyn til Noregs
utanrikspolitiske interesser
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser
dersom:
a) det følgjer av folkerettslege reglar
at Noreg har plikt til å nekte innsyn i opplysningane,
b) opplysningane er mottekne under føresetnad av eller
det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast,
eller
c) opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar
eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane
er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike
opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli
teke opp igjen forhandlingar om den same saka.
Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla mellom
Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker som gjeld internasjonal
normutvikling som kan få verknad for norsk rett, kan det
gjerast unntak for etter første ledd bokstav b berre dersom
det er påkravd av omsyn til tungtvegande utanrikspolitiske interesser.
Det same gjeld opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter
at posisjonane er lagde fram i forhandlingane.
I andre høve enn dei som er nemnde i første
og andre ledd, kan det gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske
interesser.
§ 21 Unntak av omsyn til nasjonale
forsvars- og tryggingsinteresser
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret
av landet.
§ 22 Unntak i visse budsjettsaker
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
er utarbeidde av eit departement, og som gjeld statlege budsjettsaker.
Det same gjeld for opplysningar om førebelse budsjettrammer
fastsette av regjering eller departement i dokument frå underliggjande organ
og etatar, og frå Det Kongelege Hoff, Domstoladministrasjonen
og Sametinget.
§ 23 Unntak av omsyn til det offentlege
sin
forhandlingsposisjon m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring
av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til
organet.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar som
gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri- og
reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av
omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokoll
etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli 1999
nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør
er gjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har
eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar,
dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova
her.
§ 24 Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument
om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa
av lovbrot m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd fordi innsyn ville motverke offentlege kontroll-
eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbod,
eller føre til fare for at dei ikkje kan gjennomførast.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for melding,
tips eller liknande dokument om lovbrot frå private. Andre dokument
om lovbrot, blant anna melding og tips frå offentlege organ,
kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil saka er avgjord.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa
av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak
er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for
fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan
skade delar av miljøet som er særleg utsette,
eller som er trua av utrydding.
§ 25 Unntak for tilsetjingssaker
m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument
i sak om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje søkjarlister.
Organet skal snarast etter at søknadsfristen er gått
ut, setje opp ei søkjarliste som skal innehalde namn, alder,
stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune for kvar
søkjar. Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv
ber om det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til
følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter
seg særleg offentleg interesse til stillinga. I utlysinga
skal det gjerast oppmerksam på at opplysningar om søkjaren
kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har
oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista.
Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren
varslast om dette. Det skal gå fram av søkjarlista
kor mange søkjarar det har vore til stillinga, og kva kjønn
dei har.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje nominasjonsvedtak
og røysteresultat ved utnemning av biskop.
§ 26 Unntak for eksamenssvar og
karakterar m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til
eksamen eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse
eller liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver
inntil vedkommande eksamen eller prøve er halden eller
vedkommande konkurranse er lyst ut. Det kan dessutan gjerast unntak
frå innsyn for karakterar og vitnemål frå utdanning.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om
kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande
inntil tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore
vurdert for ein pris, eit heidersteikn eller liknande, gjeld dette
også etter tildelinga.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for personbilete som
er teke inn i eit personregister. Det same gjeld opplysningar som
er innhenta ved vedvarande eller regelmessig gjenteken personovervaking.
§ 27 Forskriftsheimel
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan gjerast unntak
frå innsyn for journalar og alle dokument på saksområde
der det kan eller skal gjerast unntak frå innsyn for det
alt vesentlege av dokumenta. Slik forskrift kan berre fastsetjast
når særleg tungtvegande grunnar taler for det.
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan gjerast unntak
frå innsyn for dokument i arkivdepot når det er påkravd
av arkivtekniske omsyn.
§ 28 Innsynskravet
Innsyn kan krevjast skriftleg eller munnleg.
Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i
rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art. Dette gjeld ikkje
når det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande
register.
§ 29 Kva organ skal avgjere innsynskravet
mv.
Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere kravet
konkret og sjølvstendig. Kravet skal avgjerast utan ugrunna
opphald.
Kongen kan i forskrift gi reglar om kva organ som på dei
forskjellige saksområda skal ta avgjerd etter paragrafen
her.
§ 30 Korleis organet skal gi innsyn
Organet fastset ut frå omsynet til forsvarleg
saksbehandling korleis eit dokument skal gjerast kjent. Det kan
krevjast papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet. Hos verksemder
som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k
(direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon
frå offentleg sektor, og hos andre verksemder der det er
fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten til kopi alle eksisterande
format og språkversjonar. Retten til kopi gjeld ikkje format
eller versjonar av eit dokument som er allment tilgjengelege. Kongen
kan gi forskrift om at retten til elektronisk kopi ikkje skal gjelde
for dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, og
for dokument der det er påkravd av arkivtekniske omsyn.
Når verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, gir innsyn i informasjon
som det knyter seg immaterielle rettar til, skal organet, dersom
det har kjennskap til det, opplyse om kven som er innehavar av rettane,
eller kva lisenshavar organet har fått informasjonen frå.
Dette gjeld likevel ikkje når det er klart unødvendig å gi
slike opplysningar. Kongen kan fastsetje i forskrift at føresegnene
i leddet her også skal gjelde for verksemder som ikkje
er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv
2003/98/EF).
§ 31 Avslag og grunngiving
Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet
skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for
avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna
som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget,
skal organet også vise til føresegna som pålegg
teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet
opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på.
Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage
og om klagefristen.
Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget
vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget
der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast.
Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast
innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.
§ 32 Klage
Avgjerder etter denne lova kan påklagast til det forvaltningsorganet
som er nærmast overordna det forvaltningsorganet som har
gjort vedtaket. Avgjerder om å gi innsyn kan likevel ikkje
påklagast. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak i kommunalt
eller fylkeskommunalt organ. Kongen kan gi forskrift om kva organ
som skal vere klageinstans for avgjerder tekne av statlege organ.
Kongen kan også gi forskrift om kva organ som skal vere
klageinstans for avgjerder av rettssubjekt som er omfatta av § 2
første ledd bokstavane b til d. Når det blir klaga
på ei avgjerd frå eit departement, skal departementet
opplyse klagaren om at retten til å klage til Sivilombodsmannen
ikkje gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar
innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette
reknast som eit avslag som kan påklagast etter første
ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd
er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje
i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje
ledd, og når spørsmål om nedgradering
må leggjast fram for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald.
Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI så langt
dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg tvangsgrunnlag
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor kommunar og fylkeskommunar
og rettssubjekt som er omfatta av § 2 første
ledd bokstavane b til d.
§ 33 Iverksetjing og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
For rettssubjekt som blir omfatta av lova etter § 2 første
ledd bokstav c eller d, gjeld innsynsretten og plikta til å føre
journal berre for dokument som er komme inn til eller oppretta av
rettssubjektet etter at lova her tek til å gjelde.
Avtalar om einerett til tilgang til informasjon som eksisterer
når lova tek til å gjelde, og som ikkje oppfyller
vilkåra i § 6 andre ledd, skal opphøyre
når avtalen går ut, men likevel seinast den 31. desember
2008.
§ 34 Endringar i andre lover
Frå den tida lova tek til å gjelde, blir
desse endringane gjorde i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5
om domstolene blir det gjort desse endringane:
§ 33 b første ledd første
punktum skal lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for domstoladministrasjonens virksomhet.
§ 55 i første ledd skal
lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for utnevning av faste og midlertidige dommere.
§ 238 første ledd skal
lyde:
Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak
er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for Tilsynsutvalgets saksbehandling med de særregler som
følger av denne paragraf og § 239.
2. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om
Svalbard skal § 32 lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.
3. I lov 12. mai 1961 nr. 2 om
opphavsrett til åndsverk m.v. skal § 27
første ledd lyde:
Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn
etter forvaltningsloven og offentleglova eller
annen lovgivning.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |