År 2006 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap
gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7 Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap
dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen måte
klarlagt sin identitet, jf. fjerde ledd,
b) har fylt tolv år,
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i
utlendingsloven § 12,
e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet
av de siste ti årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser
av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnet i syvårsperioden, jf. femte
ledd,
f) fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller
har utholdt karenstid, jf. § 9, og
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap
etter første ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet
eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Uttømmende politiattest skal følge
søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise
forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet
til identifikasjon og om politiattest.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av
oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 9 første ledd skal lyde:
Den som er ilagt straff eller strafferettslig
særreaksjon har ikke rett til norsk statsborgerskap
før det er gått en viss tid (karenstid) fastsatt
i forskrift gitt av Kongen. Karenstidens lengde skal avhenge av
den ilagte reaksjonen.
§ 20 nytt annet ledd skal lyde:
Politiattest som viser om melderen har vært
ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i
løpet av de siste syv årene, skal følge
melding om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser
om politiattest.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Saksgang mv.
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet
eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet
avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap
inngis til politiet som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet
treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages
til Utlendingsnemnda. Kongen i statsråd er klageinstans
i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet
etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 38
a og 38 b gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven
her.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet
til gunst for den saken gjelder, skal prøves av Utlendingsnemnda.
Beslutningen skal treffes senest fire måneder etter at
vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven
kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke
for slik beslutning.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd
til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve
vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis
ny behandling. § 26 annet ledd annet punktum gjelder
tilsvarende. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men
nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider. Utlendingsnemndas
vedtak kan ikke påklages.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak
etter loven her til gunst for den saken gjelder, kan departementet
ved søksmål få prøvet gyldigheten
av vedtaket. Søksmål må være
reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet.
Søksmål reises mot den vedtaket er truffet til
gunst for. Megling i forliksrådet foretas ikke.
I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett
til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt
i sjette ledd har vedkommende rett til fri saksførsel uten
behovsprøving.
Kongen kan gi regler om hvilke saker som skal
behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt
en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas
til behandling. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
om saksforberedelse og om Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter
fjerde ledd. Kongen kan også gi regler om nemndas nærmere
behandling av saker etter loven her.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere om avgjørelsen av
enkeltsaker. Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda
om lovtolking eller skjønnsutøvelse. Departementet
kan instruere om prioritering av saker.
For å ivareta hensynet til rikets sikkerhet
eller utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig
av begrensningene i første ledd.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda
eller departementet plikter politiet å gi opplysninger
om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller
særreaksjon for straffbart forhold, dersom opplysningene
er nødvendige for behandling av sak etter loven. Kongen
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhenting av
slike opplysninger.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende
endringer:
§ 11 første ledd nr. 1
skal lyde:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 42
tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd eller
for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27
sjuende ledd første punktum.
§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 42
første og fjerde ledd annet punktum eller for den
som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27
sjuende ledd annet punktum.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |