År 2008 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre
like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle,
uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av
nedsatt funksjonsevne.
Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende
barrierer og hindre at nye skapes.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv
og andre forhold av personlig karakter.
Loven gjelder i riket. Med unntak av §§ 3, 9, 10, 11 og
12 gjelder loven også på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner
og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel og på norske skip
og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg. Kongen kan gi forskrift om
anvendelsen av lovens bestemmelser i §§ 3, 9, 11 og 12 på de områdene
som er nevnt i andre punktum.
Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte
arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.
§ 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og
planmessig for å fremme lovens formål.
Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter
mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide
aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor
sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns-
og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse
mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt
innenfor sine virkefelt.
Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger,
skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak
som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål.
Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke
er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse
i årsbudsjettet.
Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjelder reglene
i diskrimineringsombudsloven.
§ 4 Forbud mot diskriminering
Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne er forbudt.
Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse
har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne
blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt
behandlet i en tilsvarende situasjon.
Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende
nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse
som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles
dårligere enn andre.
Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig
formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller
dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter
loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være
nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke.
Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering
på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt,
har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering
av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt
funksjonsevne.
Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet
i paragrafen her.
Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging,
er uttømmende regulert i §§ 9 og 12.
§ 5 Positiv særbehandling
Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses
ikke som diskriminering etter loven her. Særbehandlingen skal opphøre
når formålet med den er oppnådd.
§ 6 Forbud mot trakassering
Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.
Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer
som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig,
nedverdigende eller ydmykende.
Forbudet mot trakassering i paragrafen her omfatter trakassering
på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt,
har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt trakassering
av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne.
Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første
til tredje ledd.
Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner
skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det
skjer trakassering i strid med paragrafen.
§ 7 Forbud mot instruks
Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere
i strid med §§ 4 og 6. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse
i strid med § 8.
Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første
ledd.
§ 8 Forbud mot gjengjeldelse
Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen
som har fremmet klage om brudd på bestemmelsene i §§ 4, 6, 7, 9
eller 12, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet.
Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt.
Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en klagesak.
Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen
som har unnlatt å følge en instruks i strid med § 7.
Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet mot gjengjeldelse
i paragrafen her.
§ 9 Plikt til generell tilrettelegging
(universell
utforming)
Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for
å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende
gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging
av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens
alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten
har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige
funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for
virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen
medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens
effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens
alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene
ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige
hensyn og vernehensyn.
Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter
tredje ledd regnes som diskriminering.
Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom
virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift
om innholdet i plikten til universell utforming.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell
utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold
av annet lovverk, jf. femte ledd.
§ 10 Universell utforming av
bygninger, anlegg mv.
For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten
gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan-
og bygningsloven.
§ 11 Plikt til universell utforming
av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes
teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke,
skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon,
eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.
Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige
funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til
rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og
med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det
foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For
eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten
omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.
Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon
fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende
grunner.
Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell
utforming etter denne paragrafen.
§ 12 Plikt til individuell tilrettelegging
Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging
av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker
eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde
arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt
utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell
tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever
og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings-
og utdanningsmuligheter.
Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging
av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne
får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging
av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven
av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt
funksjonsevne får et likeverdig tilbud.
Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging
som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen
medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på
tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer,
de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens
ressurser.
Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter
første til femte ledd regnes som diskriminering.
§ 13 Bevisbyrde
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å
tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i §§ 4, 6, 7,
8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted
hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller
ytringen, sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt
brudd.
§ 14 Arbeidsgivers opplysningsplikt
i ansettelsessaker
Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med § 4 eller
§ 12 første ledd, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser
om utdanning, praksis eller andre klart konstaterbare kvalifikasjoner
for arbeidet hos den som ble ansatt.
§ 15 Organisasjoners adgang
til å opptre som
fullmektig mv.
Som fullmektig i forvaltningssak etter loven her kan brukes
en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot
diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Som prosessfullmektig i saker for domstolene etter loven
her kan brukes en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon
som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering
på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder ikke for Høyesterett.
Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis det etter
rettens skjønn er fare for at prosessfullmektigen ikke har tilstrekkelige
kvalifikasjoner til å ivareta partens interesser på en tilfredsstillende
måte.
En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt
i tvisteloven § 3-4 til samme tid fremlegge skriftlig orientering
fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.
§ 16 Håndheving
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal med unntak av §§ 10 og 11 føre tilsyn
med og medvirke til gjennomføringen av loven her, jf. diskrimineringsombudsloven.
Krav etter § 17 reises for de alminnelige domstolene.
Kongen utpeker hvilket organ som skal føre tilsyn med at
kravene i § 11 overholdes. Organet kan gi pålegg om retting mot
en virksomhet som ikke oppfyller kravene gitt i eller i medhold
av § 11 annet ledd, og kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre
gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget
er oversittet. Reglene i diskrimineringsombudsloven § 8 første til
tredje ledd gjelder tilsvarende.
Organet utpekt etter annet ledd kan kreve de opplysningene
som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, samt
kreve adgang til IKT-løsninger som nevnt i § 11. Det samme gjelder
klageinstansen ved klage over vedtak etter annet ledd.
Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av organet utpekt
etter annet ledd eller klageinstansen må reises innen tre måneder
etter at underretning om vedtaket er mottatt. Vedtak etter annet
ledd kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er
utnyttet og klagen er avgjort.
Kongen kan gi forskrift om regler om tvangsmulkten etter
annet ledd, herunder om tvangsmulktens størrelse, varighet og andre
bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring.
§ 17 Oppreisning og erstatning
Den som uaktsomt opptrer i strid med § 4, § 6 første til
fjerde ledd, § 7, § 8 eller § 12, kan pålegges å betale oppreisning
til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløpet som finnes
rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for
øvrig.
Arbeidssøker eller arbeidstaker kan kreve oppreisning for
overtredelse av § 4, § 6 første til fjerde ledd, § 7 eller § 8 i
arbeidslivet uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Arbeidstaker-,
arbeidsgiver- og yrkesorganisasjoner har tilsvarende ansvar overfor
den som søker om å bli eller er medlem eller deltaker i organisasjon.
Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på loven
her kan kreves etter alminnelige erstatningsregler.
§ 18 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
§ 19 Endringer i andre lover
Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner skal § 48 nr. 5 tredje punktum lyde:
Det skal også redegjøres for tiltak som
er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling
og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven,
samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven.
2. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner gjøres
følgende endringer:
§ 3 a første og annet ledd skal lyde:
I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være sameier
som tar hensyn til kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller nedsatt
funksjonsevne. Slike omstendigheter kan ikke regnes som
saklig grunn til å nekte godkjenning av en sameier eller bruker
av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkjøpsrett. Ved
slik diskriminering gjelder likestillingsloven, diskrimineringsloven
og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
I vedtektene kan det heller ikke settes vilkår for å være
sameier som tar hensyn til seksuell orientering. Slike
omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning
av en sameier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved
bruk av eventuell forkjøpsrett.
§ 21 annet ledd skal lyde:
En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak
på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller
husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Godkjenning
kan ikke nektes uten saklig grunn.
3. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. gjøres
følgende endringer:
Nytt § 3-3 syvende ledd skal lyde:
Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte,
skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges
iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven.
Nåværende § 3-3 syvende og åttende ledd blir nytt åttende
og niende ledd.
Nytt § 3-3a ellevte ledd skal lyde:
Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte,
skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges
iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven.
Nåværende § 3-3a ellevte og tolvte ledd blir nytt tolvte
og trettende ledd.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjøres
følgende endringer:
§ 1-8 første og annet ledd skal lyde:
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller
nedsatt funksjonsevne. Slike omstendigheter kan ikke regnes
som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte
eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved slik diskriminering
gjelder likestillingsloven, diskrimineringsloven og
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Ved utleie av husrom kan det heller ikke tas hensyn til seksuell orientering.
Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte
opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør
av leieforholdet.
§ 5-4 tredje ledd skal lyde:
Leier av bolig kan med utleierens godkjenning gjennomføre
tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av leierens eller
husstandsmedlemmers nedsatte funksjonsevne. Leier
av lokale kan med utleierens godkjenning sette opp vanlige skilter,
markiser o.l. Godkjenning etter første og annet punktum kan ikke
nektes uten saklig grunn.
5. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal
§ 1-4 første og annet ledd lyde:
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast
vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til kjønn, etnisitet,
nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion, livssyn eller
nedsett funksjonsevne. Slike omstende kan ikkje reknast
som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar eller
ha vekt ved tildeling av bustad. Ved slik diskriminering gjeld likestillingsloven, diskrimineringsloven
og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
(2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår for
å vere andelseigar som tek omsyn til seksuell orientering.
Slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning
av ein andelseigar eller ha vekt ved tildeling av bustad.
6. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende
endringer:
§ 1-5 første og annet ledd skal lyde:
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere
andelseigar som tek omsyn til kjønn, etnisitet,
nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion, livssyn eller
nedsett funksjonsevne. Slike omstende kan ikkje reknast
som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar eller
brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett. Ved slik diskriminering gjeld likestillingsloven, diskrimineringsloven
og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
(2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår for
å vere andelseigar som tek omsyn til seksuell orientering.
Slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning
av ein andelseigar eller brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett.
§ 5-11 annet ledd skal lyde:
(2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret gjennomføre
tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos
ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.
7. I lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering
på grunn av etnisitet, religion mv. skal ny § 3 a lyde:
§ 3 a Aktivitets- og rapporteringsplikt
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet
og planmessig for å fremme lovens formål.
Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter
mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide
aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor
sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering,
lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse
mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt
innenfor sine virkefelt.
Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger,
skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak
som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål.
Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som
ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende
redegjørelse i årsbudsjettet.
Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjelder reglene
i diskrimineringsombudsloven.
8. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet
og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal § 1 annet ledd lyde:
Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med
og medvirke til gjennomføringen av følgende regelverk:
1. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene,
hvis ikke annet fremgår av denne loven.
2. Lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering
på grunn av etnisitet, religion mv., hvis ikke annet fremgår av
denne loven.
3. Lov ... om forbud mot diskriminering på grunn
av nedsatt funksjonsevne, hvis ikke annet fremgår av denne loven.
4. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern kapittel 13, med unntak av § 13-1 tredje
ledd og § 13-8.
5. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner
§ 3a annet ledd.
6. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler
§ 1-8 annet ledd.
7. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag
§ 1-4 annet ledd.
8. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
§ 1-5 annet ledd.
9. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 4-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal
så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik
at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan
arbeide i virksomheten.
§ 12-9 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig sykdom eller
har nedsatt funksjonsevne og det derfor er en
markert økning av risikoen for at arbeidstaker får fravær fra arbeidet,
har arbeidstaker rett til fri etter første ledd i inntil 20 dager
hvert kalenderår.
§ 12-9 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis det er to om omsorgen, men en av
dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av nedsatt
funksjonsevne, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient
eller tilsvarende forhold.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
(1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk
syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering
eller alder er forbudt.
§ 13-1 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
gjelder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
§ 13-5 oppheves.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |