År 2009 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner, løipestrenger
mv., skal ny § 19a lyde:
Når det gjelder regler om tillatelser,
konsesjoner m.m. som kreves for å utføre virksomhet regulert av denne
lov, kan departementet gi forskrifter om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
2. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endringer:
§ 131a nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse
til fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er
begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å gjøre det enklere å etablere tjenestevirksomhet
og yte grenseoverskridende tjenester, samtidig som et høyt kvalitetsnivå
på tjenester og tvingende allmenne hensyn ivaretas, i samsvar med EØS-avtalen
vedlegg X punkt 1 (direktiv 2006/123/EF) om tjenester i det indre
marked.
§ 2 Lovens alminnelige virkeområde
Loven gjelder for tjenester som går inn under EØS-avtalen
del III kapittel 3.
Loven griper ikke inn i organisering og finansiering av
offentlige tjenester, herunder plikter knyttet til utøvelsen av
disse.
Loven griper ikke inn i utøvelsen av grunnleggende rettigheter.
Loven gjelder ikke for Svalbard.
§ 3 Avgrensninger i lovens saklige virkeområde
Loven gjelder ikke for
a) arbeidsretten, herunder retten til å forhandle
og inngå tariffavtaler, og retten til arbeidskamp
b) utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak
c) trygdelovgivningen
d) sosialtjenester vedrørende boliger, barneomsorg og støtte
til trengende familier og personer gitt av eller på oppdrag av det
offentlige eller av frivillige organisasjoner
e) helsetjenester
f) finansielle tjenester
g) elektroniske kommunikasjonstjenester og kommunikasjonsnettverk
og tilknyttede anlegg og tjenester, på områder fastsatt i forskrift
i medhold av § 27
h) tiltak for å beskytte eller fremme kulturelt eller språklig
mangfold, eller mangfold i media
i) audiovisuelle tjenester og radiokringkasting
j) transporttjenester, herunder havnetjenester, som går
inn under EØS-avtalen del III kapittel 6
k) pengespillvirksomhet
l) private vakttjenester
m) posttjenester
§ 4 Forholdet til annen lovgivning
Bestemmelser i lov og forskrift som gjennomfører Norges
forpliktelser etter EØS-avtalen når det gjelder adgang til eller
utøvelse av tjenestevirksomhet, går ved motstrid foran bestemmelser
i loven her.
Loven griper ikke inn i internasjonale-privatrettslige
regler.
§ 5 Definisjoner
I denne loven betyr
a) tjeneste: økonomisk virksomhet av foretak eller selvstendig
næringsdrivende, normalt mot betaling, jf. EØS-avtalen artikkel
37
b) tjenesteyter: enhver statsborger i en EØS-stat og ethvert
foretak etablert i en EØS-stat, som tilbyr eller yter en tjeneste,
jf. EØS-avtalen artikkel 34
c) tjenestemottaker: enhver statsborger i en EØS-stat, enhver
person som har rettigheter etter EØS-avtalen og ethvert foretak
etablert i en EØS-stat, som mottar eller ønsker å motta en tjeneste,
jf. EØS-avtalen artikkel 34
d) etableringsstat: den EØS-stat der tjenesteyteren er etablert
e) etablering: utøvelse av økonomisk virksomhet av en tjenesteyter
for et ubestemt tidsrom, ved bruk av en fast infrastruktur som tjenesten
ytes fra, jf. EØS-avtalen artikkel 31
f) tillatelsesordning: enhver fremgangsmåte som krever at
tjenesteyteren eller tjenestemottakeren skal henvende seg til ansvarlig
myndighet for å få en uttrykkelig eller stilltiende avgjørelse om
adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet
g) krav: plikter, forbud, vilkår eller begrensninger som
følger av lov eller forskrift, rettspraksis eller forvaltningspraksis,
eller som følger av bransjeorganers regler eller kollektive regler
som yrkessammenslutninger eller andre yrkesorganisasjoner har vedtatt
innenfor rammen av sin rettslige uavhengighet. Regler fastsatt i
tariffavtaler fremforhandlet av partene i arbeidslivet skal ikke
anses som krav
h) tvingende allmenne hensyn: hensyn anerkjent som dette
i rettspraksis fra EF- og EFTA-domstolen, herunder hensynet til
offentlig orden og sikkerhet, folkehelsen og miljøvern
i) ansvarlig myndighet: et organ som har til oppgave å regulere
eller føre tilsyn med tjenestevirksomhet, enten det er et forvaltningsorgan,
en domstol eller et bransjeorgan, eller en yrkessammenslutning eller
annen yrkesorganisasjon som innenfor rammen av sin rettslige uavhengighet
på en kollektiv måte regulerer adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet
j) EØS-stat: enhver EFTA- eller EU-stat som er part i EØS-avtalen
k) lovregulert yrke: yrkesvirksomhet fastsatt i forskrift
i medhold av § 27, som krever bestemte kvalifikasjoner
§ 6 Kontaktpunkt
En tjenesteyter har rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt
til å fullføre alle fremgangsmåter som er nødvendige for å starte
og utøve tjenestevirksomhet, herunder innlevering av dokumentasjon,
melding, registrering og søknader, og få svar på disse.
Første ledd kommer ikke til anvendelse på fremgangsmåter,
herunder kontroll fra ansvarlig myndighet, som etter sin art ikke
kan gjennomføres elektronisk.
Kontaktpunktet skal viderebringe en henvendelse som det
mottar, til ansvarlig myndighet. Gjelder det en frist for å rette
henvendelse til ansvarlig myndighet, er det tilstrekkelig at henvendelsen
er registrert mottatt i kontaktpunktet innen fristens utløp.
§ 7 Rett til informasjon gjennom kontaktpunktet
En tjenesteyter eller tjenestemottaker kan kreve oppdaterte
og elektronisk tilgjengelige opplysninger gjennom kontaktpunktet
om
a) krav som gjelder for tjenesteytere etablert
i riket, særlig krav som knytter seg til fremgangsmåter for å starte
og utøve tjenestevirksomhet, og hvordan de til vanlig blir forstått
og anvendt
b) hvordan ansvarlig myndighet kan kontaktes direkte
c) vilkår og fremgangsmåte for å få tilgang til offentlige
registre og databaser om tjenesteytere og tjenester
d) klageadgang ved tvist mellom tjenesteyteren eller tjenestemottakeren
og ansvarlig myndighet, mellom tjenesteytere eller mellom en tjenesteyter og
en tjenestemottaker
e) sammenslutninger og organisasjoner der en tjenesteyter
eller tjenestemottaker kan få praktisk hjelp
f) betydningen av og kriteriene for å anvende merker og
andre kvalitetsangivelser knyttet til tjenester
Tjenestemottaker skal ved henvendelse til kontaktpunktet
også få generelle opplysninger om krav for å starte og utøve tjenestevirksomhet
i andre EØS-stater, herunder regler om forbrukervern.
§ 8 Dokumentasjon for at krav er oppfylt
En tjenesteyter eller tjenestemottaker som må legge frem
et dokument for å vise at et krav er oppfylt, kan i stedet legge
frem et dokument utstedt i en annen EØS-stat når det tjener samme
formål eller viser at tilsvarende krav er oppfylt.
Ansvarlig myndighet kan kreve at et dokument utstedt i
en annen EØS-stat blir fremlagt i norsk oversettelse. Et slikt dokument
kan ikke kreves fremlagt i original, bekreftet kopi eller bekreftet
oversettelse uten at dette følger av bestemmelser i lov eller forskrift
som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, eller er
begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
§ 9 Forbudte krav ved etablering av tjenestevirksomhet
Retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet kan ikke
gjøres betinget av krav som direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling
på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat.
Følgende krav kan heller ikke gjøres gjeldende:
a) forbud mot etablering i flere EØS-stater eller
forbud mot å stå i registre eller være tilknyttet bransjeorganer
eller sammenslutninger i flere EØS-stater
b) krav som begrenser retten til å velge om etablering skal
skje som hovedforretningssted eller som filial, agentur eller datterselskap
c) krav om at norske tjenesteytere skal ha tilsvarende adgang
til å starte og utøve tjenestevirksomhet i EØS-staten der tjenesteyteren
allerede er etablert
d) krav om en konkret vurdering av potensielle eller faktiske
økonomiske virkninger av tjenesten, om det er behov for eller etterspørsel
etter tjenesten i markedet, eller om virksomheten er egnet i lys
av økonomiske mål fastsatt av ansvarlig myndighet
e) krav om medvirkning fra konkurrerende næringsdrivende
i behandling av søknad om tillatelse eller andre enkeltvedtak knyttet
til retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet
f) krav om at finansiell sikkerhetsstillelse eller forsikringstegning
skal skje hos foretak som er etablert i riket
g) krav om å være registrert i riket på forhånd eller å
ha utøvd tjenestevirksomheten her tidligere
Annet ledd bokstav e gjelder ikke hvis ansvarlig myndighet
er et bransjeorgan, en yrkessammenslutning eller annen yrkesorganisasjon.
§ 10 Tillatelse for tjenestevirksomhet
Krav om tillatelse til å starte og utøve tjenestevirksomhet
eller kriteriene for å gi tillatelse gjelder bare hvis tillatelsesordningen
eller kriteriet
a) verken direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling
på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tillatelsesordningen
eller kriteriet.
En tjenesteyter som allerede er etablert i en EØS-stat,
kan ikke i forbindelse med søknad om tillatelse pålegges krav eller
kontroll som etter sitt formål i hovedsak svarer til det som tjenesteyteren
allerede har oppfylt i en EØS-stat.
Tillatelse gir tjenesteyteren adgang til å starte og utøve
tjenestevirksomhet i hele riket. Tillatelse kan begrenses til hver
enkelt etablering eller til et bestemt geografisk område, dersom
begrensningen er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
§ 11 Saksbehandlingsfrister og gebyr mv.
Saksbehandlingsfristen for tillatelsesordningen regnes
fra den dagen da nødvendig dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig
myndighet. Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet
gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes, og den skal
meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute.
Er fristen ute, anses tillatelse gitt, om ikke annet er fastsatt
i eller med hjemmel i lov.
Etter å ha mottatt søknad med nødvendig dokumentasjon skal
ansvarlig myndighet så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar.
Det foreløpige svaret skal opplyse om den frist som gjelder for
saksbehandlingen, at tillatelse skal anses gitt dersom søknaden ikke
er avgjort før fristens utløp, i de tilfellene dette får anvendelse,
og klageadgang. Mangler nødvendig dokumentasjon fra søkeren, skal
denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon
og opplyses om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er
gjort.
Gebyr for saksbehandlingen skal være rimelig og ikke overstige
kostnadene ved saksbehandlingen.
§ 12 Forholdet til forvaltningsloven ved søknad om tillatelse
For tillatelse som anses gitt i henhold til § 11 annet ledd,
gjelder ikke forvaltningsloven §§ 23, 24, 25, 27 og 35 første ledd
bokstav b. Frist for å sende meldinger etter forvaltningsloven §
35 tredje ledd annet punktum løper fra tidspunktet tillatelsen anses
gitt.
Fristforlengelse i medhold av § 11 første ledd annet punktum
er ikke enkeltvedtak.
Forvaltningsloven § 11 a annet og tredje ledd gjelder ikke
ved søknad om tillatelse.
§ 13 Varigheten av tillatelse
En tillatelse kan bare tidsbegrenses når
a) det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn,
b) antall tillatelser er begrenset ut fra tvingende allmenne
hensyn, og
c) tillatelsen ved utløpet av tidsbegrensningen fornyes
uten videre eller dersom vilkårene for tillatelse fortsatt er oppfylt.
Paragrafen er ikke til hinder for vilkår om at tillatelsen
faller bort om ikke virksomheten starter innen en bestemt frist.
§ 14 Særregler ved begrenset antall tillatelser
Er antall tillatelser begrenset på grunn av knapphet på
naturressurser eller teknisk kapasitet, skal saksbehandlingen innledes
med offentlig kunngjøring. Tillatelse kan bare gis for begrenset
tid. Ved utløp kan tillatelsen ikke forlenges uten videre eller
innebære andre fordeler for tidligere innehaver eller noen som har
særlige forbindelser til innehaver. Tildelt tillatelse kunngjøres
offentlig.
§ 11 annet ledd får ikke anvendelse på tillatelser som
beskrevet i første ledd.
§ 15 Innehaverens plikt til å gi informasjon
Innehaveren av en tillatelse skal gi ansvarlig myndighet
opplysning om
§ 16 Rett til å yte grenseoverskridende tjenester
En tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat har rett til
å yte tjenester her i riket.
Krav som gjøres gjeldende overfor tjenesteyter må
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandle på
grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat,
b) være begrunnet i hensyn til offentlig orden og sikkerhet,
folkehelsen eller miljøvern, og
c) være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
§ 17 Unntak fra hovedregelen
§ 16 gjelder ikke for
a) tjenester av allmenn økonomisk interesse
b) grenseoverskridende tjenesteyting for lovregulerte yrker,
som nevnt i forskrift i medhold av § 27
c) krav om at en tjeneste bare kan ytes av tjenesteytere
innenfor et bestemt yrke
d) innkreving av gjeld gjennom domstolene
e) krav om visum, oppholdstillatelse eller meldeplikt for
statsborgere fra andre stater enn EØS-stater, når dette er forenlig
med Schengen-konvensjonen
f) immaterielle rettigheter
g) registrering av kjøretøyer leaset i en annen EØS-stat
§ 16 gjelder heller ikke for bestemmelser i lov eller forskrift
som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift
i medhold av § 27.
§ 18 Unntak i enkeltsaker
§ 16 er ikke til hinder for at ansvarlig myndighet i særlige
tilfeller treffer egnede og nødvendige tiltak overfor en tjenesteyter
etablert i en annen EØS-stat, for å ivareta sikkerheten ved tjenesten.
Tiltak i henhold til første ledd kan treffes kun dersom
reglene for sikkerhetstiltaket ikke er harmonisert gjennom EØS-avtalen,
og
a) ansvarlig myndighet har bedt etableringsstaten om
å treffe tiltak, i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27,
og
b) etableringsstaten ikke har truffet slike tiltak eller har
truffet tiltak som ikke gir tilstrekkelig vern.
§ 19 Rettigheter for tjenestemottakere
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker
som begrenser retten til å motta tjenester fra en tjenesteyter etablert
i en annen EØS-stat.
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker
fra en annen EØS-stat som forskjellsbehandler på grunnlag av statsborgerskap,
bosted eller etableringsstat. Tilsvarende forskjellsbehandling må heller
ikke forekomme i en tjenesteyters alminnelige avtalevilkår. Første
og annet punktum er likevel ikke til hinder for at det settes særskilte
vilkår for å motta tjenesten når dette er begrunnet i objektive
forhold.
§ 20 Informasjon til tjenestemottakere
Tjenesteyteren skal uten særskilt forespørsel opplyse tjenestemottaker
om
a) tjenesteyterens navn, foretaksform, adresse
og andre opplysninger som gjør at tjenestemottakeren kan henvende
seg raskt og direkte til tjenesteyteren
b) registrering i Foretaksregisteret eller annet offentlig
register, med tilstrekkelige opplysninger til å identifisere tjenesteyteren
c) ansvarlig myndighet eller kontaktpunkt, dersom det kreves
tillatelse for virksomheten
d) for lovregulerte yrker, tjenesteyterens yrkestittel og
hvilken EØS-stat tittelen er gitt i, samt ethvert bransjeorgan,
enhver yrkesorganisasjon eller lignende hvor tjenesteyteren er registrert
e) tjenesteyterens alminnelige avtalevilkår, herunder avtalevilkår
om verneting og hvilken stats lov som skal gjelde for avtalen
f) garantier som ikke følger av ufravikelig lov eller forskrift
g) prisen for tjenesten, hvis den er fastsatt på forhånd
i en prisliste eller på annen måte
h) hovedinnholdet av tjenesten, hvis det ikke fremgår av
sammenhengen
i) obligatorisk forsikring eller annen sikkerhet som dekker
tjenesteyterens yrkesansvar, herunder stedlig dekningsområde og
kontaktinformasjon til forsikringsgiver eller annen yter av sikkerhet
j) eventuell adgang til utenrettslig tvisteløsning som tjenesteyter
er omfattet av, og hvor tjenestemottaker kan få informasjon om ordningen
og vilkårene for å benytte den
Tjenesteyteren skal på forespørsel fra tjenestemottakeren
opplyse om
a) prisen for tjenesten dersom den ikke er fastsatt
på forhånd eller, om det ikke er mulig å gi nøyaktig pris, et prisoverslag
eller oversikt over hvordan prisen beregnes
b) for lovregulerte yrker, en henvisning til profesjonsregler
i tjenesteyterens etableringsstat og hvordan reglene kan innhentes
c) når det er av betydning for den aktuelle tjenesten, virksomhet
på flere fagområder eller samarbeid med andre tjenesteytere og om
tiltak som er iverksatt for å unngå interessekonflikter
d) bransjenormer og andre regler for god atferd som gjelder
for tjenesteyterens virksomhet, hvor de finnes elektronisk og på
hvilket språk
Tjenesteyteren skal gi eller gjøre opplysningene etter
paragrafen her tilgjengelige for tjenestemottakeren på en klar måte
før avtale blir inngått. Opplysninger som nevnt i første ledd bokstav
j og annet ledd bokstav c skal fremgå av alt informasjonsmateriale som
beskriver tjenesten i detalj.
§ 21 Ansvarsforsikring og sikkerhet
Ved etablering her i riket gjelder ikke krav om obligatorisk
ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenesteyter som allerede
gjennom etablering i en annen EØS-stat er dekket av ansvarsforsikring
eller sikkerhet som i det alt vesentlige svarer til den obligatoriske ordningen.
Gir ansvarsforsikringen eller sikkerheten bare delvis dekning, gjelder
kravet om obligatorisk forsikring eller sikkerhet for den delen
som ikke er dekket i etableringsstaten.
En obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenestevirksomheten
kan oppfylles av kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper i
enhver EØS-stat.
§ 22 Markedsføring i lovregulerte yrker
Tjenesteytere i lovregulerte yrker har rett til å drive
markedsføring av sin virksomhet og tjenester innenfor rammen av
yrkesetiske regler og særskilt lovgivning. Slike begrensninger skal
være begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, være egnet og nødvendig
for å oppnå formålet med begrensningen, og skal ikke innebære forskjellsbehandling
på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Begrensningene
skal ikke innebære et totalforbud mot markedsføring.
§ 23 Virksomhet på flere områder
En tjenesteyter står fritt til å yte flere slags tjenester
eller til å yte tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere.
Første ledd er ikke til hinder for å sette krav knyttet
til virksomhet på flere områder til
a) tjenesteytere i lovregulerte yrker, så langt
dette er berettiget for å sikre etterlevelse av yrkesetiske regler,
og nødvendig for å sikre tjenesteyterens uavhengighet og upartiskhet
b) tjenesteytere innenfor sertifisering, akkreditering,
utprøving og teknisk kontroll, så langt dette er berettiget for
å sikre tjenesteyterens uavhengighet og upartiskhet
§ 24 Tilsynskompetanse
Ansvarlig myndighet kan føre tilsyn med at en tjenesteyter
som er etablert i en annen EØS-stat, overholder krav stilt i samsvar
med §§ 16 og 17. For andre krav kan ansvarlig myndighet foreta inspeksjoner
og andre undersøkelser når de er forholdsmessige og ikke begrunnet
ut fra at tjenesteyteren er etablert i annen EØS-stat.
Loven begrenser ikke ansvarlig myndighets kompetanse til
å føre tilsyn med tjenesteyter etablert i riket.
§ 25 Bistandsplikt overfor myndigheter i en annen EØS-stat
Ansvarlig myndighet skal ved begrunnet forespørsel fra
myndighet i annen EØS-stat yte bistand ved tilsyn med tjenesteytere.
Bistanden skal gis uten ugrunnet opphold, innenfor rammen av norsk
lov og i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27.
Bistand i henhold til første ledd omfatter
a) å gi informasjon om og foreta inspeksjon og
andre undersøkelser av tjenesteytere og tjenesteyting som er nødvendig
for andre EØS-staters tilsyn
b) å føre tilsyn med og gi opplysninger om tjenesteytere
etablert her i riket som midlertidig yter tjenester i annen EØS-stat
c) å gi opplysninger om endelige avgjørelser om sanksjoner
og avgjørelser om konkurskarantene som er ilagt en tjenesteyter,
som har direkte betydning for dennes faglige dyktighet eller pålitelighet
Ansvarlig myndighet kan ikke avstå fra å føre tilsyn med
eller vedta sanksjoner mot en tjenesteyter etablert i riket, fordi
tjenesten er utført eller har voldt skade i en annen EØS-stat.
Myndighet i annen EØS-stat skal gis samme tilgang til registre
over tjenesteytere som ansvarlig myndighet har.
Ansvarlig myndighet kan anmode myndighet i annen EØS-stat
om bistand på samme vilkår som fastsatt i annet ledd, jf. første
ledd første punktum.
Opplysninger som ansvarlig myndighet får oversendt etter
første og femte ledd, kan bare brukes i den saken som ligger til
grunn for forespørselen. Tjenesteyteren skal underrettes hvis opplysninger
gis i tråd med annet ledd bokstav c.
§ 26 Varslingsplikt for ansvarlig myndighet
Ansvarlig myndighet skal straks varsle tilsvarende myndigheter
i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med forskrift
gitt i medhold av § 27, dersom den blir kjent med en fare for alvorlig
skade på personers helse eller sikkerhet eller for miljøet, som
voldes
a) av en tjenesteyter som er etablert i riket
og yter tjenester i andre EØS-stater, eller
b) ved et alvorlig forhold av en tjenesteyter uavhengig
av dennes tilknytning til riket.
§ 27 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av loven i
samsvar med EØS-retten. Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler
for tillatelsesordninger til utfylling av reglene i loven her, herunder
om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet
ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners
beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene
i forvaltningsloven.
§ 28 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 29 Endringer i andre lover
Når loven trer i kraft, endres andre lover slik:
§ 233a
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i
eller i medhold av dette kapittel, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven
og forvaltningsloven.
3. I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i
eller i medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
Nåværende § 15 blir ny § 16.
4. I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v. skal ny § 51 lyde:
Departementet kan for godkjenning
etter §§ 13b, 38a, 38c og 45b gi saksbehandlingsregler til utfylling av
reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
5. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon
m.v., skal § 31 første ledd nytt annet og tredje punktum lyde:
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i
eller i medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
6. I vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 skal ny
§ 43a lyde:
§ 43a Forholdet til tjenesteloven
Når det gjelder regler om godkjenninger, kompetansebevis
m.m. som i medhold av vegtrafikkloven kreves for å utføre visse
typer virksomhet, kan departementet gi forskrifter om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
7. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
skal § 13 b første ledd nr. 6, 7 og ny nr. 8 lyde:
6. at forvaltningsorganet anmelder
eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten
eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av
allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng
med angiverorganets oppgaver,
7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan
opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret,
8. at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan
i en annen EØS-stat opplysninger som forutsatt i tjenesteloven.
8. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter
og forbrukertjenester skal § 7 lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for søknad om godkjenning av produkt, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
9. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall gjøres følgende endringer:
§ 85 overskriften skal lyde:
(forholdet til forvaltningsloven og tjenesteloven)
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse
etter kap. 3, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
10. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 26 skal ny
nr. 11 lyde:
11. om saksbehandlingen
til utfylling av reglene i tjenesteloven for autorisasjon av preparanter
og av jegerprøveinstruktører, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
11. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
i kommunene skal § 4a-4 lyde:
§ 4a-4. (Meldingsplikt og godkjenning)
I forskrifter etter § 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere
bestemmelser om meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger
eller iverksetter virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning
på helsen, eller endring i slik virksomhet.
I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter
som det etter første ledd kan kreves melding om, skal være godkjent
av kommunestyret. Nærmere bestemmelser om slik godkjenning kan gis
i forskriftene, herunder om saksbehandlingsregler til utfylling
av tjenesteloven. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare
gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning dersom
slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere
fylker, kan bestemmes at departementet gir godkjenning. Det kan
videre gis bestemmelser om klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen
eller departementet gir godkjenning. I forskriftene kan det bestemmes
at Mattilsynet 1 gir godkjenning av drikkevann og vannforsyningsanlegg,
og regler om klage over slike vedtak.
Kommunestyret kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta
hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og § 4a-1.
Dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger, eller vilkår
ikke oppfylles, kan kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning
kan bare kreves dersom ulempene stansningen vil medføre, står i
rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansning kan om nødvendig
gjennomføres med bistand fra politiet.
12. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet
og annen inndriving av forfalte pengekrav, skal § 5 syvende ledd
nytt annet og tredje punktum lyde:
Til utfylling av reglene i tjenesteloven
kan Kongen gi forskrift om behandling av inkassobevilling, herunder
om frister og rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra
tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet
ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
13. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholdig
drikk m.v., skal ny § 1-11 lyde:
§ 1-11 Saksbehandlingsregler
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre
tillatelser i loven her, herunder om saksbehandlingsfrister og rettsvirkninger
av fristoverskridelser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene
i forvaltningsloven.
14. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., skal §
7-6 nytt tredje ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for konsesjoner etter §§ 4-1 og 4-5 i denne lov, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne
loven.
15. I lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl, skal
ny § 7a lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for godkjenning etter §§ 2 og 4 herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
16. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler, skal
ny § 26a lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for godkjenning av virksomheter som driver med forskrivning, tilvirkning,
distribusjon mv. av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske
organismer, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
17. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, skal nytt
annet ledd til § 15-4 lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for godkjennelse av autorisert verksted, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
18. I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere,
skal § 13 nytt annet ledd lyde:
Kredittilsynet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven,
for autorisasjon som regnskapsfører og regnskapsførerselskap, herunder
om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det
er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet
til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene
kan fravike reglene i forvaltningsloven.
19. I lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet,
skal § 10 lyde:
§ 10 Behandlingsfrist
Kommunene skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt
som mulig og senest innen 60 dager.
Kommunen skal så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig
svar med opplysning om den frist som gjelder for saksbehandlingen
og om klagerett.
Saksbehandlingsfristen regnes fra det tidspunkt da
søkeren har gitt kommunen all nødvendig dokumentasjon. Mangler nødvendig
dokumentasjon fra søkere, skal denne så snart som mulig oppfordres
til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen
først løper fra det er gjort.
Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet
gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes og skal meddeles
søkeren før den opprinnelige fristen er ute.
Bevilling anses ikke for gitt selv om fristen
er ute.
20. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa, skal § 2-12 nytt femte ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift
om sakshandsamingsreglar til utfylling av reglane i tjenesteloven
om godkjenning av private grunnskolar etter føresegna her, medrekna
sakshandsamingsfrist og rettsverknader av fristoverskriding. Unntak
frå tjenesteloven § 11 annet ledd kan berre gjerast når det er grunngitt
med tvingande allmenne omsyn, medrekna omsynet til barn og unge
under opplæring. Sakshandsamingsreglane kan vike av frå reglane
i forvaltningslova.
21. I lov 5. juni 1999 nr. 37 om lov om endringer i
rettergangslovene m.m. (kildevern og offentlighet i rettspleien),
del II skal nytt fjerde ledd i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene
ny § 131 lyde:
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til
fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder
om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det
er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet
til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
22. I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet
dyrehelsepersonell, skal ny § 9a lyde:
§ 9a Forholdet til tjenesteloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne
loven og forvaltningsloven.
23. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon
og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver,
skal § 43 første ledd ny bokstav f lyde:
f) saksbehandlingen
til utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger
i eller i medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
24. I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
og mattrygghet § 7, skal nytt femte og sjette ledd lyde:
Tjenesteloven § 11 annet ledd
om automatisk innvilgelse gjelder ikke for godkjenninger etter denne
paragraf.
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte saksbehandlingsfrister
for godkjenninger etter denne paragraf.
25. I lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt
for tekniske regler gjøres følgende endringer:
Gjeldende kapittel VI blir nytt kapittel
VII. Gjeldende §§ 16 til 17 blir nye §§ 19 til 20.
26. I lov av 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling,
skal § 2-3 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for
tillatelse til å drive eiendomsmegling, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
27. I lov av 27. februar 2009 nr. 10 om kvoteplikt og
handel med kvoter for utslipp av klimagasser skal § 5 nytt annet
ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift
om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven
for søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter etter §§ 7 og 8
og for godkjenning av den kvotepliktiges rapportering av klimagassutslipp
etter § 17, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
28. I lov ... nr. ... om dyrevelferd, skal ny § 30a
lyde:
§ 30a Forholdet til tjenesteloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne
loven og forvaltningsloven.
§ 16 Virkeområde for kapittel VI
For §§ 17 og 18 skal tjenesteloven kapittel 1 gjelde.
§ 17 Meldeplikt for visse krav til tjenestevirksomhet
i riket
Forslag til følgende krav til å starte og utøve tjenestevirksomhet
i riket skal meldes til EFTAs overvåkingsorgan gjennom departementet:
a) kvantitative eller geografiske begrensninger,
b) plikt for tjenesteyter til å ha en bestemt juridisk form,
c) krav knyttet til eierskap i et foretak,
d) krav om at en tjeneste bare kan ytes av tjenesteytere
innenfor et bestemt yrke, unntatt krav som gjelder lovregulerte
yrker som reguleres av EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1 (direktiv
2005/36/EF) om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
e) krav om minste antall ansatte,
f) krav om minstepriser eller høyeste priser for en tjeneste,
og
g) krav om å yte andre nærmere angitte tjenester sammen
med hovedytelsen.
Meldingen skal inneholde forslag til krav på norsk og engelsk
og skal vise at kravet
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandler på
grunnlag av statsborgerskap eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
§ 18 Meldeplikt for krav til tjenesteytere
fra annen EØS-stat
Forslag til krav som kan gjøres gjeldende overfor en tjenesteyter
fra en annen EØS-stat i henhold til tjenesteloven §§ 16 og 17, skal
meldes til EFTAs overvåkingsorgan gjennom departementet.
Meldingen skal inneholde forslag til krav på norsk og engelsk
og skal vise at kravet
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandler på
grunnlag av statsborgerskap eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra hensynet til offentlig orden og sikkerhet,
folkehelsen eller miljøvern, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |