Norges utenriksminister Espen Barth Eide redegjorde
på vegne av de nordiske utenriksministerne for Nordisk ministerråds
arbeid på det utenrikspolitiske området. Han framholdt Stoltenberg-rapporten
og solidaritetserklæringen som et godt grunnlag for arbeidet, og
viste til at samarbeidet siden sist var revitalisert og modnet. Blant
eksemplene som ble løftet fram for å vise resultater mht. oppfølging
av Stoltenberg-rapporten, var blant annet luftovervåkningen over Island,
hvor Sverige og Finland vil delta fra 2014.
Utenriksministrene viste videre til den tette
oppfølgingen man har med tanke på den finansielle situasjonen i
Europa. Den nordiske modellen vekker også interesse utenfor det
nordiske området, og man deler erfaringer med andre land og regioner;
herunder Benelux-, SIC-A og CARICOM-landene.
Ambisjonene og samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet
og beredskap er styrket og utvidet. De nordiske landenes ulike bidrag
i internasjonal sammenheng (FN-oppdrag) samt samkjøring av ambassaderessurser
ble også berørt. Finland har tatt initiativ til et uformelt forum
for drøfting av freds- og forsoningssaker. Nordisk samarbeid i forbindelse
med Afghanistan og den arabiske våren har vært tett. De nordiske
landene har et sterkt engasjement i de fire regionale rådene i Nord-Europa
og innenfor Den nordlige dimensjon. Utenriksministrene la også vekt
på samarbeid i Arktisk råd.
Finlands Kimmo Sasi støttet Barth Eides konklusjoner
og trakk fram den finske og svenske regjeringens beslutning om å
delta i overvåkningen av Islands luftrom. Islands Árni Þór Sigurðsson
viste til en risikovurdering av Islands luftrom, som konkluderte
med at det ikke forelå noen trusler. Han satte dermed spørsmålstegn ved
svensk og finsk nøytralitetspolitikk. Sveriges Carl Bildt og Finlands
Erkki Tuomioja avviste dette og understreket at luftovervåkningen
var et steg nærmere mer nordisk samarbeid og solidaritet.
Sveriges Anita Brodén og Færøyenes Høgni Hoydal
trakk fram klimaendringer og Arktisk råd som fokusområder. Det er
viktig å ta med urbefolkningen i beslutningsprosesser. Sametingets
president Egil Olli orienterte forsamlingen om at samene får delta
i Arktisk råds ministermøte etter invitasjon fra det norske utenriksdepartementet,
og oppfordret samtidig de andre nordiske landene til å følge samme modell.
Mislykkede makrellforhandlinger mellom Norge
og EU på den ene siden og Island og Færøyene på den andre siden
ble trukket fram som bekymringsfullt av Henrik Old, Færøyene, og
den islandske ministeren Steingrímur J. Sigfússon. Utenriksminister
Barth Eide og Oskar J. Grimstad (Frp) understreket begge behovet
for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.
Den danske utenriksministeren Villy Søvndal
redegjorde på vegne av Danmarks forsvarsminister om framdriften
i det nordiske forsvarssamarbeidet. Han trakk fram det nordiske
verdifellesskapet som et bakteppe for økt samarbeid innen politikkutforming,
operasjoner og kapasiteter.
Samarbeidet er intensivert, og det jobbes med flere
konkrete initiativer, deriblant felles innkjøp, kapasitetsoppbygging
i Øst-Afrika, felles nordiske bidrag til FN-operasjoner og taktisk lufttransport.
Et felles utenriks- og forsvarsministermøte fant for første gang
sted i Bodø i september 2012 og ble trukket fram som et symbol på
det stadig tettere nordiske samarbeidet.
Danmark overtok formannskapet i NORDEFCO 1. januar
2012 og har ambisjoner om å styrke eksisterende samarbeidsområder,
samt presentere nye ideer. Fokus på et mer klimavennlig forsvar har
vært en av prioriteringene for det danske formannskapet.
Marit Nybakk (A) støttet de konklusjoner den danske
utenriksministeren la fram, og framhevet at selv om de nordiske
landene har forskjellig sikkerhetspolitisk forankring, øker samarbeidet. Hun
tok også til orde for at samfunnssikkerhet og beredskap måtte bli
en integrert del av det sikkerhetspolitiske samarbeidet.
Den venstresosialistiske grønne gruppen ønsket overvåkning
av de arktiske farvann for å beskytte mennesker og miljø velkommen,
men advarte samtidig mot en militarisering. Problemstillinger knyttet
til Russland og Kinas ønske om observatørstatus i Arktisk råd ble
debattert i forlengelsen.
Finlands EU-minister og samarbeidsminister Alexander
Stubb vektla i sin redegjørelse tre punkter med hensyn til de nordiske
landenes forhold til EU: samarbeid for å påvirke prosesser i EU, konkret
samarbeid i nærområdet og tanker om framtidig samarbeid overfor
EU.
Flere av Nordisk råds representanter stilte
seg positive til hovedpunktene i strategien, og la til at det var
viktig med nært samarbeid også med tanke på å forebygge nye grensehindre.
Sveriges Karin Åström var en av flere som etterlyste en bredere
debatt om en mulig felles agenda for de nordiske landene overfor
EU, og søkelys på politikkområder som kunne være av strategisk interesse
for Norden.
Raimonds Vejonis fra Baltic Assembly minnet om
Gade-Birkav-rapporten fra 2010–2011, som tok til orde for mer samarbeid
og koordinering mellom de nordiske og baltiske landene – også på
EU-området. Europaparlamentets representant Pat the Cope Gallagher
ønsket velkommen alle initiativ for tettere kontakt mellom Nordisk råd
og Europaparlamentet.
Norges samarbeidsminister Rigmor Aasrud redegjorde
for Nordisk ministerråds aktiviteter overfor Hviterussland. Samarbeidet
reguleres nå av rammer som gjelder for 2011–2012. Nordisk ministerråd
vil presentere ny strategi for nærområdepolitikk under plenumssesjonen
i 2013 og har derfor forlenget tidsrammen for Hviterussland-samarbeidet
fram til 2013.
Per-Kristian Foss uttrykte på vegne av Nordisk råd
sin støtte til de ulike ministerrådsprosjektene i Hviterussland.
Man ønsker å fortsette dialogen med hviterussiske parlamentarikere
og opposisjonspolitikere.
Til sist i debatten om internasjonalt samarbeid presenterte
Kimmo Sasi på vegne av presidiet rådets internasjonale strategi
og understreket at det legges opp til aktiv internasjonal deltakelse
også innenfor utenriks- og forsvarspolitikken. Nord-Europa, Nord-Atlanteren
og EU er prioriterte områder. Det samme er samarbeidet med den Baltiske
forsamling og fremme av demokrati i Hviterussland. Marit Nybakk
(A) støttet opp om de sentrale punktene i strategien og la til at
det overfor Russland var viktig å konkretisere samarbeidet, fremme
fokus på faglige temaer og ikke bare prosessuelle. Til sist oppfordret
hun Nordisk råd til å engasjere seg aktivt i problemstillinger knyttet
til kvinners rettigheter i arabiske land etter den arabiske våren.