1. Innledning

Det politiske samarbeidet i Nordisk råd bygger på et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres befolkninger. Nordisk råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid i Nordens nærområder, det være seg i Vestnorden, Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen, samt i partnerskapene i Den nordlige dimensjon.

Nordisk råd behandler og uttaler seg om de forslag som Nordisk ministerråd fremlegger for rådet. Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer må ta stilling til hvordan og hvorvidt initiativ følges opp, og rapportere til Nordisk råd om dette.

Nordisk råd avholdt sin årlige sesjon i oktober 2014 i Riksdagen i Stockholm. Et av hovedtemaene på sesjonen var arbeidet med grensehindre. Mange av grensehindringene mellom de nordiske land må også finne sin løsning under hensyntaken til EUs regelverk. Delegasjonen ga uttrykk for at det konstruktive arbeidet det nye Grensehinderrådet nedlegger må fortsette. Nordisk helsesamarbeid og oppfølgning av Bo Könberg-rapporten var et annet sentralt tema på sesjonen i Stockholm. Videre introduserte den 66. sesjonen en egen aktualitetsdebatt om nordisk forsvarssamarbeid aktualisert ved de internasjonale reaksjoner på Russlands anneksjon av Krimhalvøya.

I 2015 leder Island arbeidet i Nordisk råd. Det islandske formannskapsprogrammet legger vekt på tre områder som er viktige for det nordiske samfunnet og Nordens posisjon i verden: det internasjonale samfunnet, velferdsstaten og det sivile samfunn.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd prioriterer arbeidet med et godt naboskap i hele regionen, fra Vestnorden til Østersjøregionen og til parlamentariske organer i nord og i Arktis.

I september 2015 ble det arrangert en rundebordskonferanse om nordisk forsvarssamarbeid med deltakelse fra nordiske parlamentarikere og nordiske forsvarsministre i regi av den svenske delegasjonen, som i 2015 har formannskap i NORDEFCO. Møtet var en oppfølging av tilsvarende møter i Stortinget 2014 og den finske riksdagen i 2013. Nordisk råd anser at slike møteplasser mellom nordiske regjeringsrepresentanter og Nordisk råds parlamentarikere kan være viktige på saksområder hvor det ikke er etablert noen formelle ministerråd. Som i 2014 var Russlands handlinger i Ukraina og hvilke konsekvenser dette kan få for sikkerheten i Europa og i Norden, erthovedtema på konferansen også i 2015.

I løpet av 2015 har arbeidet med en reformering av Nordisk råd fortsatt, og reformgruppen som ble nedsatt i 2014 ble videreført. Arbeidsgruppens oppgave er løpende å diskutere og foreslå forandringer og utvikling av Nordisk råds arbeidsformer med mål om å forsterke den politiske plattformen Nordisk råd skal være.

En rekke konkrete endringsforslag behandles av reformarbeidsgruppen, både hva angår substans, struktur, bedre sesjoner, nasjonal forankring og samarbeidet med andre organisasjoner. Arbeidsgruppen fremmer reformforslag løpende, og det er ikke avsatt en fast tidsplan for reformprosessen. I 2015 har mye av reformarbeidet dreid seg om saksgangen mellom Rådet og Ministerrådet på behandling av medlemsforlag, samt om Nordisk råds utvalgsstruktur.

Oslo, 25. september 2015

Michael Tetzschner

delegasjonsleder