Respekten for liv og menneskeverd er et av de grunnleggende
prinsipper i vår kulturarv og preger vårt samfunn både gjennom lovgivning
og etiske normer.
Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet
er fastslått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene av 10. desember
1948 (art. 3). Retten til liv er videre slått fast i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen (art. 2), FN-konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonvensjon (art. 6)
som alle er ratifisert av Norge og er gjort til norsk lov gjennom
menneskerettsloven.
Vern om menneskelivet og personlig frihet er
så grunnleggende prinsipper at de også bør komme til uttrykk i Grunnloven.
Retten til liv og retten til frihet er to av grunnpilarene i vår
vestlige kulturkrets. Etter denne tradisjon er det et mål for ethvert
samfunn å trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet for
livsutfoldelse.
Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å understreke
at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal
prege vårt samfunn.
Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte menneskets
egenskaper og mulighet for livsutfoldelse. Alle mennesker har samme
verdi.
Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende,
alder, seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Mennesket
oppnår ikke sin egenartede verdi i kraft av en bestemt utrustning
eller som følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest
grunnleggende av alle menneskerettigheter.
Retten til «personlig Frihed» er av vesentlig betydning
for den enkeltes selvforståelse og trivsel. I et demokrati tilhører
den grunnprinsippene. Den korresponderer med en utbredt oppfatning
i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en motvirke
eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata
det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.
Den medisinske utvikling har ført til en situasjon hvor
mennesker i større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død.
Vi står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse
og avslutning og trenger en sterkere bevisstgjøring av de etiske
vurderinger i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig
utgangspunkt når lovgivning på til dels nye områder skal utformes.
Flere problemstillinger reiser seg omkring svangerskapsavbrudd
og fosterdiagnostikk. Stadig flere sykdommer og misdannelser kan
diagnostiseres allerede på fosterstadiet. Vi står derfor ikke lenger
bare overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hensyn til andre
enn fosteret, for eksempel moren, men i økende grad spørsmål om
svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet.
Vi viser her til debatten om «sorteringssamfunnet»
og de sterke reaksjonene på at det nå er mulig ved hjelp av ulike
former for fosterdiagnostikk selektivt å fjerne fostre med for eksempel
uønsket kjønn, eller med funksjonshemninger som Down syndrom.
Utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere
spørsmål om vern av fosteret, bruk av fostervev mv. Den raske utvikling
innen moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også
spesielle etiske spørsmål.
Den medisinske utviklingen har også ført til
at en ved livets avslutning oftere enn før står overfor vanskelige
etiske avveininger. Hvor lenge skal den medisinske behandlingen
fortsette eller kunstig liv opprettholdes? Det har i stor utstrekning
vært overlatt til legene å vurdere å ta standpunkt i disse spørsmålene.
Det er imidlertid også et samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting
av dette. Det er rimelig å grunnlovfeste at retten til liv gjelder
til en naturlig død.
Som en konsekvens av det menneskesyn vi har gitt
uttrykk for, mener vi at menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse
til slutt. Retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele
livsspennet fra den første begynnelse ved befruktning til døden
inntreffer.
Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner
som skal kunne begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt,
må avklares i forbindelse med lovgivningsarbeidet på de enkelte
felter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Alternativ 1 A (originalspråk):
Ny § 93 skal lyde:
§ 93
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har Ret til Liv
og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grændser som fastsættes ved Lov.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Retsværn, Frihed og Rettigheder
fastsættes ved Lov.
Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):
§ 93
Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har rett til liv
og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.
Enhver borger har rett til personlig frihet og livsutfoldelse
innen de grenser som fastsettes i lov.
Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, frihet og rettigheter
fastsettes i lov.
–
§ 93
Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar har rett til lov
og legemleg integritet frå unnfanging til naturleg død.
Einkvar borgar har rett til personleg fridom og livsutfalding
innanfor dei grensene som blir fastsette i lov.
Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og rettane til borgarane
blir fastsette i lov.
Alternativ 2 A (originalspråk):
Ny § 95 a skal lyde:
§ 95 a
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har Ret til Liv
og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grændser som fastsættes ved Lov.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Retsværn, Frihed og Rettigheder
fastsættes ved Lov.
Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):
§ 95 a
Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har rett til liv
og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.
Enhver borger har rett til personlig frihet og livsutfoldelse
innen de grenser som fastsettes i lov.
Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, frihet og rettigheter
fastsettes i lov.
–
§ 95 a
Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar har rett til lov
og legemleg integritet frå unnfanging til naturleg død.
Einkvar borgar har rett til personleg fridom og livsutfalding
innanfor dei grensene som blir fastsette i lov.
Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og rettane til borgarane
blir fastsette i lov.
Geir Bekkevold | Line Henriette Hjemdal | Øyvind Håbrekke |
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012