Grunnlovsspråkutvalget (det såkalte Graver-utvalget) utarbeidet
på oppdrag fra Stortingets presidentskap en versjon av Grunnloven
på bokmål og nynorsk i 2012 (Dokument 19 (2011–2012)). Det ble fremsatt
flere grunnlovsforslag basert på utvalgets rapport, herunder Dokument
12:22 (2011–2012) fra Anders Anundsen og Per-Kristian Foss om en
nynorsk versjon av Grunnloven. Nevnte forslag ble 6. mai 2014 vedtatt
av Stortinget med grunnlovsmessig flertall.
Den vedtatte nynorske grunnlovstekst, som forslagsstillerne forutsatte
var identisk med Graver-utvalgets nynorske lovutkast, har senere
vist seg å avvike fra utvalgets utkast på enkelte punkter. Ulikhetene
som har oppstått har ingen rettslig betydning. Det har heller ikke
skjedd noe konstitusjonelt feil – den versjonen som ble fremmet
i grunnlovsforslaget var også den som senere ble vedtatt. Forskjellene mellom
Graver-utvalgets nynorskversjon og den nynorske grunnlovsteksten
som ble vedtatt i Stortinget, er således kun av språklig karakter
og endrer ikke meningsinnholdet i Grunnloven.
Forslagsstillerne mener likevel det er ønskelig at korrekt versjon
av Graver-utvalgets forslag til Grunnloven på nynorsk blir vedtatt,
og fremmer med dette forslag til endringer i de grunnlovsbestemmelser
der det har oppstått et avvik.
Forslagsstillerne fremmet er alternativt forslag til § 75 b der
«ta opp lån» er erstattet av «opne lån». Bakgrunnen for dette er
at det er blitt påpekt at «å ta opp lån på rikets kreditt» innebærer
en realitetsendring i forhold til «å åpne lån på rikets kreditt».
Etter bestemmelsens etablerte meningsinnhold er det ikke Stortinget
selv, men regjeringen, som rent praktisk tar opp lån etter fullmakt.