Oversikt over budsjettkapitler under rammeområde 7

2.1 Hovedprioriteringer for rammeområde 7

       Komiteen har ved Stortingets vedtak av 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under rammeområde 7 Folketrygden, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998). Ved Stortingets vedtak av 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 7 fastsatt til kr  11.276.700.000, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Komiteen fremmer felles forslag til bevilgning under rammeområde 7. Komiteens bevilgningsforslag samsvarer med Regjeringens forslag.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 7

2.2.1 Kap. 2541 Dagpenger

       Det foreslås bevilget kr  7.000.000.000.

       Regjeringen viser til at en ny gjennomgang av beregningene vedrørende ledigheten viser at det vil være grunnlag for å redusere bevilgningen i forhold til tidligere anslag. Derfor har Regjeringen redusert dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Dagpenger skal gi kompensasjon for bortfall av ordinær arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet samtidig som ordningen skal motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse. Ordningen skal støtte opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved å gi inntektssikring en begrenset periode.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, stør framlegget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utgiftene påvirkes av praktiseringen av regelverket om dagpenger. Disse medlemmer kan generelt støtte opp om arbeidet for raskt å få arbeidsledige over i ordinært arbeid og viser til at utformingen av regelverket knyttet til dagpenger kan ha betydning for hvor lang tid det tar før en arbeidsledig kommer i ordinært arbeid. Internasjonale studier viser helt klart at graden av kompensasjon og lengden på kompensasjonstid under arbeidsledighet påvirker ledighetstallene. Dette skyldes bl.a. at kompensasjonsgraden kan være høyere enn den lønn en arbeidsledig kan oppnå i arbeidsmarkedene basert på sine evner og utdanning. Disse medlemmer viser videre til at håndheving av regelverket knyttet til trekk i dagpenger hvis man avviser å ta tilvist arbeid, kan praktiseres klarere ved en rekke arbeidskontor. Ikke minst en situasjon hvor det i enkelte områder av landet og i enkelte yrker er mange ledige jobber.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under pkt. 2.1.5.

       Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til finansinnstillinga og til sine merknader under kap. 1590, 1592 og 2310 som ei grunngjeving for at Framstegspartiet i sitt alternativ legg inn ein reduksjon på 80 mill. kroner.

2.2.2 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås bevilget kr  3.928.000.000.

       Yrkesrettet attføring etter folketrygdlovens kap. 11 kan gis den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt. Yrkesrettet attføring tilbys i den grad dette er nødvendig og hensiktsmessig for vedkommende for å komme tilbake til arbeidslivet. Attføring skal som hovedregel være prøvd før uførepensjon kan tilstås.

       Personer som mottar støtte over dette budsjettkapitlet, kan også delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak (Kap. 1591) og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap. 1592).

       Komiteen har merket seg at det ikke er endringer i tilleggsproposisjonen på dette kapittel.

       Komiteen mener at målsettingen for yrkesrettet attføring skal være å gi personer i yrkesaktiv alder muligheter og motivasjon til å bruke sin gjenværende arbeidsevne i inntektsgivende arbeid istedet for passiv trygd. Det må være viktigere å fokusere på det man kan gjøre, enn det man ikke kan gjøre. De fleste mennesker ønsker å gjøre nytte for seg i samfunnet gjennom deltakelse i arbeidslivet - de ønsker å forsørge seg selv og sine. Ønske om økonomisk frihet står sentralt i de fleste menneskers liv. Dette er verdier som de aller fleste setter høyt. Komiteen vil derfor understreke behovet for en aktiv og målrettet satsing på attføring i stedet for uføretrygd. Komiteen viser også til behandlingen av Velferdsmeldingen der Stortinget sluttet opp om den daværende regjeringens forslag om å gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid og ber Regjeringen om at dette følges opp.

       Komiteen mener at innføringen av arbeidslinjen er et godt redskap for å realisere folks ønske om lønnet arbeid, og samfunnets behov for at flest mulig er i arbeid. Gjennom økt satsing på attføring og ressurser og kompetanse til arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, vil flere komme i arbeid, spesielt nå når arbeidsmarkedet ikke lenger er så stramt som det var tidligere.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.