5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 11 ( ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 5. Forslag til bevilgning fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 11.

Utgifter:

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 3

1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)	109.640.000	109.640.000
	1	Driftsutgifter	97.102.000	0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12.288.000	12.288.000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	250.000	250.000
1102		Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102)	272.850.000	272.850.000
	1	Driftsutgifter	248.867.000	248.867.000
	21	Spesielle driftsutgifter	23.983.000	23.983.000
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)	166.714.000	168.714.000
	1	Driftsutgifter	163.529.000	165.529.000
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer	3.185.000	3.185.000
1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)	68.729.000	68.729.000
	1	Driftsutgifter	65.956.000	65.956.000
	71	Tilskudd til ymse plantetiltak	1.053.000	1.053.000
	73	Tilskudd til stamsædavl	1.720.000	1.720.000
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m	129.587.000	132.587.000
	50	Kjøp av forvaltningsstøtte, VI	80.940.000	83.940.000
	51	Kjøp av forvaltningsstøtte, Planteforsk	11.314.000	11.314.000
	52	Støtte til fagsentrene	12.368.000	12.368.000
	53	Utvikling og kunnskapsformidling	24.965.000	24.965.000
1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)	140.746.000	147.746.000
	1	Driftsutgifter	82.047.000	89.047.000
	50	Tilskudd til Fondet for kjøttkontroll	19.447.000	19.447.000
	51	Tilskudd til Fondet for statlig næringsmiddeltilsyn i kommunene	39.252.000	39.252.000
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket	55.751.000	55.751.000
	50	Driftsøkonomiske analyser m.m	17.797.000	17.797.000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m	32.954.000	32.954.000
	78	Konkurransestrategier for norsk mat	5.000.000	5.000.000
1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket	145.380.000	155.380.000
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket	8.212.000	8.212.000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3.065.000	3.065.000
	71	Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket	107.730.000	117.730.000
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket	26.373.000	26.373.000
1145		Jordskifteverket (jf. kap. 4145)	109.618.000	109.618.000
	1	Driftsutgifter	109.618.000	109.618.000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)	56.766.000	56.766.000
	1	Driftsutgifter	56.766.000	56.766.000
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)	36.611.000	36.611.000
	1	Driftsutgifter	15.061.000	15.061.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	2.950.000	2.950.000
	70	Tilskudd til fjellstuer	600.000	600.000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	18.000.000	18.000.000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	47.000.000	47.000.000
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m	4.500.000	4.500.000
	71	Naturskade, erstatninger	42.500.000	42.500.000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m (jf. kap. 4150)	11.904.299.000	11.904.299.000
	50	Fondsavsetninger	580.860.000	580.860.000
	70	Markedsregulering	199.100.000	199.100.000
	73	Pristilskudd	1.820.900.000	1.820.900.000
	74	Direkte tilskudd	6.578.079.000	6.578.079.000
	76	Markedsordninger	828.000.000	828.000.000
	77	Utviklingstiltak	283.450.000	283.450.000
	78	Velferdsordninger	1.613.910.000	1.613.910.000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m	75.000.000	75.000.000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	31.100.000	31.100.000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	4.000.000	4.000.000
	74	Tilskudd til markedsfremmende tiltak	900.000	900.000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	35.000.000	35.000.000
	77	Tilskudd til transport av rein	2.200.000	2.200.000
	79	Velferdsordninger	1.800.000	1.800.000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	23.248.000	23.248.000
	70	Tilskudd	17.231.000	17.231.000
	73	Avviklingskostnader	500.000	500.000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	5.517.000	5.517.000
		Statsbankene.
2411		Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311 og 5614)	55.017.000	55.017.000
	1	Driftsutgifter	47.417.000	47.417.000
	71	Rentestøtte	500.000	500.000
	72	Erstatninger	100.000	100.000
	73	Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond	7.000.000	7.000.000
		Statens forretningsdrift.
2472		Statens Kornforretning	22.090.000	22.090.000
	24	Driftsresultat	22.090.000	22.090.000
		1 Driftsinntekter	-2.312.505.000	-2.312.505.000
		2 Driftsutgifter	3.107.505.000	3.107.505.000
		3 Tilskudd til norsk korn	-795.000.000	-795.000.000
		4 Handels- og    tilskuddsforvaltning	22.090.000	22.090.000
		Sum utgifter rammeområde 11	13.419.046.000	13.441.046.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)	268.000	268.000
	1	Refusjon og gebyr for behandling av konsesjonssaker	268.000	268.000
4102		Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 1102)	23.983.000	23.983.000
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner	23.983.000	23.983.000
4107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107)	15.527.000	15.527.000
	1	Refusjon m.m.	5.409.000	5.409.000
	2	Driftsinntekter	2.118.000	2.118.000
	3	Gebyr- og analyseinntekter	8.000.000	8.000.000
4110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110)	53.428.000	53.428.000
	1	Gebyr og analyseinntekter	53.318.000	53.318.000
	2	Refusjon m.m.	110.000	110.000
4114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)	102.988.000	109.988.000
	1	Gebyr og analyseinntekter	99.702.000	106.702.000
	5	Driftsinntekter	3.286.000	3.286.000
4145		Jordskifteverket (jf. kap. 1145)	8.221.000	8.221.000
	1	Saks- og gebyrinntekter	7.227.000	7.227.000
	5	Refusjon, utgifter til målehjelp	994.000	994.000
4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)	15.000.000	15.000.000
	2	Driftsinntekter	15.000.000	15.000.000
4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)	54.000	54.000
	1	Driftsinntekter	54.000	54.000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m (jf. kap. 1150)	112.000.000	112.000.000
	80	Markedsordningen for korn	112.000.000	112.000.000
5311		Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411)	18.119.000	18.119.000
	1	Gebyr	9.630.000	9.630.000
	2	Driftsinntekter	8.489.000	8.489.000
		Skatter og avgifter.
5571		Totalisatoravgift	62.000.000	62.000.000
	70	Avgift	62.000.000	62.000.000
		Renter og utbytte m.v.
5609		Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet	7.800.000	7.800.000
	81	Statkorn Holding AS	7.800.000	7.800.000
5614		Renter fra Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411)	180.500.000	180.500.000
	80	Renter	180.500.000	180.500.000
		Sum inntekter rammeområde 11	599.888.000	606.888.000
		Netto rammeområde 11	12.819.158.000	12.834.158.000

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

       I oversikten nedenfor er de aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 11 vist.

II. Fullmakt til å benytte inntekt fra salg

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1.	Overskride kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer merinntekt fra salg av eiendom.

2.	Medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

III. Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan overskride bevilgninger til drift på postene 01 og 21 i 1998 mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride
bevilgninger under	mot tilsvarende merinntekter under

Kap. 1102 post 21	Kap. 4102 post 04
Kap. 1107 post 01	Kap. 4107 post 02
Kap. 1110 post 01	Kap. 4110 post 04
Kap. 1114 post 01	Kap. 4114 post 05
Kap. 1145 post 01	Kap. 4145 post 01
Kap. 1146 post 01	Kap. 4146 post 02
Kap. 1147 post 01	Kap. 4147 post 01
Kap. 2411 post 01	Kap. 5311 post 02

IV. Fullmakter til overskridelse

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1.	Overskride bevilgningen under kap. 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer dersom det skulle bryte ut alvorlige smittsomme dyresykdommer.

2.	Overskride bevilgningen under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500.000 i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V. Fullmakt som gjelder fast eiendom

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil kr  5.000.000.

VI. Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1.	Gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil kr 1.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 70.

2.	Gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil kr 8.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 71.

VII. Fullmakt som gjelder avgift

       Stortinget samtykker i et kontrollgebyr på fôr til familiedyr på kr 0,20 pr. kg fôr i samsvar med forslaget under kap. 4107.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr  12.834.158.000.

       Dette tilsvarer regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

5.4 Hovedprioriteringer fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele landet. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det må være rom for små og store bruk, både heltidsbruk og deltidsbruk. Landbruks- og matpolitikken skal medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter, og sikre forbrukerne trygg mat.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Her vedtok flertallet i Stortinget hovedlinjene for utviklingen i landbruket:

-	arbeide for et mer robust landbruk,

-	bedre konkurranseevnen i omsetnings- og foredlingsleddene,

-	harmonisere kapasiteten i produksjonen i forhold til markedet,

-	redusere prisnivået på norske matvarer.

       Disse medlemmer mener at dette fortsatt må ligge fast for jordbrukspolitikken framover.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet. Her ble det slått fast at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden. Det er derfor positivt at bevilgning til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse er foreslått økt med 80 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet, til 505 mill. kroner. Den omlegging av kontrollen som ble behandlet i matmeldingen skal føre til en bedre kontroll med import av levende dyr og mat, blant annet ved innføring av internkontroll. Det må unngås å skape utrygghet hos forbrukerne med hensyn på trygg mat, det være seg sykdommer, tilsetningsstoffer, plantevernmidler, antibiotikaresistens eller genmodifiserte produkter. Disse medlemmer viser videre til den restriktive holdning som ble vedtatt med hensyn på innhold, merking og kontroll av importerte varer.

       Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Spesielt må matkvalitet og forbrukertrygghet, økologisk landbruk og langsiktig kompetanseoppbygging i landbruket prioriteres.

       Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen må i sterkere grad virke sammen med næringen for å få en bærekraftig produksjon, hvor krav til økonomi og effektivitet blir veid opp mot hensynet til de økologiske prosesser i luft, vann og jord.

       Disse medlemmer viser til den økte interessen og etterspørselen etter økologiske matvarer. På den bakgrunn har Regjeringen foreslått å øke bevilgningene til rettledning, forskning og produksjon. Det offentlige kan legge forholdene til rette for denne type produksjon og bidra til å høyne kunnskapsnivået, men merkostnadene knyttet til produksjon av økologisk mat må dekkes via økte priser.

       Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Skogbruk og skogindustri er Norges tredje største eksportnæring, og den nest største basert på en fornybar ressurs. Det er derfor viktig å legge til rette for større uttak av hogstmoden skog. Aktivt pleiet skog gir videre et nyttig klimabidrag ved at den binder CO₂. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på miljøtiltak i skogen, og særlig kartlegging av det biologiske mangfold. Dette er et viktig ledd i en god forvaltning og ressursutnytting av skogen.

       Videre er det behov for å sikre et tilfredsstillende nivå på de langsiktige investeringene i skogbruket. Tilskudd til skogkultur, skogsveier og skogsbrukplanlegging må derfor prioriteres. Norge eksporterer mye trevirke, men importerer også mye ferdige produkter. Det er derfor et stort potensiale for videreforedling og produktutvikling innen denne sektoren i Norge.

       Ny, lønnsom næringsutvikling i distriktene i tillegg til tradisjonelt landbruk er viktig for å styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Disse medlemmer vil fremheve bygdeutviklingsmidlenes betydning for å etablere nye småbedrifter i lokalsamfunnene. Det er særlig viktig å utvikle lønnsomme virksomheter som kan gi flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom.

       Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og støtter dette. Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak har økt rammen for landbruksdepartementet. Disse medlemmer tar dette til etterretning. Videre støtter disse medlemmer forslaget om å styrke Statens næringsmiddeltilsyn med 7 mill. kroner, og dekke dette inn ved økte avgifter.

       Disse medlemmer foreslår å fordele den økte rammen på følgende måte, i forhold til regjeringen Jaglands framlagte budsjett:

       Kap. 1142 post 71 Tilskudd til miljø og næringstiltak i skogbruk: 15 mill. kroner.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke målsettingen om at norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål. Det er viktig å videreføre et desentralisert småskala-jordbruk med en variert bruksstruktur, samtidig som viktige produksjonsarealer sikres gjennom en restriktiv jordvernpolitikk. Disse medlemmer peker på at det må legges til rette for et livskraftig landbruk med god rekruttering som kan bidra til å opprettholde bo- og sysselsettingen i distriktene. Yrkesutøverne i landbruket må sikres et inntektsnivå, en inntektsutvikling og sosiale ordninger på linje med andre grupper i samfunnet.

       Disse medlemmer understreker videre viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at et hovedmål for matpolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Disse medlemmer understreker i denne sammenheng viktigheten av god merking og informasjon. Disse medlemmer viser til at Nordisk Råds Europautvalg i sin behandling av Nordisk Råds oppfølging av toppmøtet om matvaresikkerhet har påpekt at erfaring viser at etablering av rammene for fri handel har fått prioritet på bekostning av forbruker- og matvaresikkerhet. Disse medlemmer vil understreke at det fra norsk side er viktig med en aktiv oppfølging av det nordiske samarbeidet om matvaresikkerhet. Disse medlemmer slutter seg også til den foreslåtte omfattende styrkingen og utbyggingen av de nasjonale kontrolltiltakene knyttet til import. Disse medlemmer peker også på viktigheten av økt satsing på forskning og utvikling, særlig rettet mot matkvalitet og utvikling av lokale produktvarianter og nisjeprodukter.

       Disse medlemmer vil også understreke landbrukets miljøansvar. Kravene om stadig mer effektive driftsformer og industrialisert produksjon må veies opp mot bærekraftig produksjon samt ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, og underordnes hensynet til dyrehelse og dyrevern. Disse medlemmer peker på at det bør legges til rette for at forbrukernes økte etterspørsel etter økologisk produserte matvarer kan etterkommes.

       Disse medlemmer viser til at skogressursene har stor betydning for videreutviklingen av næringslivet i fastlands-Norge, og sier seg tilfreds med at Regjeringen vil videreføre arbeidet med en stortingsmelding om skogpolitikken. Disse medlemmer vil peke på at det bør legges vekt på å utnytte potensialet for videreforedling og produktutvikling innen skogsektoren. Disse medlemmer peker også på behovet for å styrke skogkulturaktiviteten, både av hensyn til framtidig skogproduksjon og på grunn av klimaeffekten ved at skogen binder CO₂. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å styrke budsjettet på denne sektoren.

5.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil prioritere en deregulering av landbruksnæringen. Innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet.

       Disse medlemmer vil hevde at det ikke er en offentlig oppgave å opprettholde en bestemt næring gjennom selektive ordninger. Målet for bruk av offentlige midler i jordbruket bør begrenses til å sikre en basisproduksjon som i tillegg til importavtaler kan gi nødvendige matforsyninger i en krisesituasjon.

       Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av landbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

       Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader i Innst.S.nr.91(1994-1995) om deregulering av egg- og fjørfesektoren samt Innst.S.nr.93(1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørssystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere merknader og merknader som vil fremkomme i B.innst.S.nr.8(1997-1998).

5.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Høyres forslag for landbrukssektoren på Rammeområde 11 innebærer en reduksjon på 702 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte budsjettopplegg.

Hovedtallene i Høyres budsjett for ramme 11

Alle tall i mill. kroner

Kap.	Tekst	St.prp. nr. 1	Høyre	Endring

1102	Fylkesmannens landbruksavdeling	272,85	122,85	-150
1140	Miljø og næringstiltak i jordbruket	55,751	45,751	-10
1145	Jordskifteverket	109,618	94,618	-15
1150	Til gjennomføring av jordbruksavt.	11.904,299	11.404,299	-500

       Disse medlemmer vil verne om eiendomsretten, friheten og selv råderetten i landbruket. Respekten for folks ønske om å klare seg selv og leve av sitt eget arbeid er sentrale politiske mål for Høyre. Disse medlemmer ønsker derfor å arbeide for et levedyktig norsk landbruk som gir forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser, og som sikrer en forsvarlig norsk matvareberedskap. Disse medlemmer mener at dette best oppnås ved at det er færrest mulig hindre på veien mellom bonden og forbrukeren. Det styrker samtidig bondens muligheter til i større grad enn i dag å hente sine inntekter fra markedet.

       Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken må utformes slik at den samlede støtten i form av offentlige overføringer og skjermingsstøtte gjennom toll og andre avgifter fortsatt kan reduseres. Disse medlemmer ønsker en omlegging av landbruksstøtten i retning av produksjonsnøytrale støtteordninger. Støtteordningene må i større grad innrettes etter de oppgaver samfunnet pålegger landbruket. De inkluderer foruten matvareproduksjon blant annet distriktspolitikk og landskapsvern. Disse medlemmer vil forenkle dagens støtteordninger til enkle forutsigbare ordninger der støtten går mest mulig direkte til bonden. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for en gjennomgang av de landbrukspolitiske målsetningene.

       Disse medlemmer er kritiske til det meget omfattende landbruksbyråkratiet som har vokst opp på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig plan. Parallelle byråkratier fører til dårlig ressursbruk, uklare ansvarsforhold og en unødig sen og komplisert saksgang. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en betraktelig reduksjon i det landbrukspolitiske byråkratiet.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks-departementet

       Det foreslås bevilget kr  109.640.000 på kap. 1100 og kr  268.000 på kap. 4100.

       Komiteen har merket seg at rammeområde 11 er foreslått styrket for å sette i verk nødvendige nasjonale tiltak som følge av revisjonen av EØS-avtalen på veterinær sektor. Komiteen vil understreke betydningen av at kontroll med import av matvarer og levende dyr gis høy prioritet. Komiteen er på dette grunnlag enig i at den offentlige kontrollen med næringsmidler må styrkes, og ber Regjeringen vurdere behovet for å utvide overvåkingsprogrammene for ulike typer dyresykdommer, for sykdomsfremkallende colibakterier og for antibiotikaresistens. Bevilgningsøkningen er synliggjort gjennom styrkingen av kap. 1107, kap. 1112 og kap. 1114.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene og fremmer forslag i tråd med dette ved å beskjære Landbruksdepartementets administrasjon m.v. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 26 mill. kroner til kr  71.102.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med 3  mill. kroner til kr  9.288.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 7 mill. kroner til kr  90.102.000.

5.5.2 Kap. 1102 og kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

       Det foreslås bevilget kr  272.850.000 på kap. 1102 og kr  23.983.000 på kap. 4102.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i at landbruksforvaltinga skal prioritere eit heilskapleg næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet må ein samordne fylkeskommunane sine planar, regionale utviklingsplanar og næringsplanar. Fleirtalet strekar difor under at det bør leggjast særleg vekt på samhandling mellom fylkesmannen si landbruksavdeling, fylkeskommunen og SND sine distriktskontor.

       Fleirtalet har merka seg at nivået på avvirkinga i skogen er for låg mange stader og stør at BU-middel også blir målretta for å auke verdiskapinga i og frå skogen.

       Over jordbruksavtala er det ein nokså stor auke i tildelinga til investeringar i tradisjonelt jordbruk. Fleirtalet stør at mellom anna økologiske produksjonar blir utvikla vidare.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, peiker òg på det ansvaret fylkesmannen si landbruksavdeling har for god miljø- og arealforvalting, og at dette krev god oppfølging av arealplanprosessar på eit tidleg tidspunkt i planprosessen.

       Dette fleirtalet viser at det må førast ein jordvernpolitikk som kan halde produktive areal i hevd, slik det òg er påpeikt i St.meld. nr. 29 (1996-1997) Regional planlegging og arealpolitikk.

       Dette fleirtalet stør at det blir arbeidd vidare med å skape ressurssterke, godt arronderte einingar i jordbruket, og har merka seg at det er starta eit prosjekt i Møre og Romsdal med å utvikle metode for frivillig jordsformidling. I tillegg må ein finne løysingar som kan gje grunnlag for vidareføring av småskala-jordbruket.

       Dette fleirtalet vil òg peike på det ansvaret kommunane har i landbruksforvaltninga og i gjennomføringa av landbrukspolitikken. I dette arbeidet er det viktig at kommunane har god kompetanse på landbrukssida, og at det er god kontakt mellom kommunane og brukarane av dei kommunale tenestene. Dette fleirtalet vil understreke behovet for samhandling mellom fylkesmannen og kommunane for å sikre god oppfølging i kommunane. Dei regionale stillingane må nyttast aktivt i samhandlinga med kommunane.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omorganiseringen av landbruksforvaltningen og behovet for en omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102, post 01 med 130 mill. kroner til kr  118.867.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1102, post 21 med 12 mill. kroner til kr 11.983.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den meget omfattende landbruksforvaltning vi har i Norge. Selv om kommunene har bygget opp sine egne landbruksavdelinger, er Fylkesmannens omfattende landbruksavdelinger opprettholdt på et høyt bemannings- og aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det må en omfattende omorganisering til innenfor landbruksforvaltningen. Forvaltningen må nedbemannes samtidig som egeninntjeningen økes.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 150 mill. kroner til kr  98.867.000.

5.5.3 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens Dyrehelsetilsyn

       Det foreslås bevilget kr  168.714.000 på kap. 1107 og kr  15.527.000 på kap. 4107.

       Komiteen viser til dei mål og strategiar som departementet listar opp i høve til dei utfordringane landet står framom på dette området.

       Komiteen har óg merka seg at regjeringa Jagland i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslår ein auke på 27 mill. kroner på kap. 1107. Komiteen har vidare merka seg at regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår ein ytterlegare auke på 2 mill. kroner på dette kapitlet.

       Ein friare handel med levande dyr vil sette veterinær sektor på ein hard prøve i åra som kjem. Komiteen seier seg derfor tilfreds med den auka satsinga på kontrolltiltak i denne sektoren.

       Komiteen har merka seg at Statens Karantenestasjon for dyr vart nedlagt våren 1997 jf. St.prp. nr. 63 (1996-1997). Dette krev styrka og årvåken kontroll på mottaksstader.

       Behovet for å styrke tilsynet med fôr og fôrproduksjon til smådyr er aukande. Ikkje minst faren for sjukdom overført med animalske råvarer tilseier dette.

       Komiteen finn det derfor naturleg at finansieringa av denne auka kontroll- og analyseverksemda vert skaffa til veie gjennom gebyr.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på de utfordringer Norge står overfor for å ivareta vår gode dyrehelse. St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet la vekt på at arbeidet med å sikre et høyt nivå på blant annet norsk dyrehelse og dyrevelferd skal sikres. Disse medlemmer viser derfor til den økte satsingen på kontroll med import av levende dyr og med dyrehelse og dyresykdommer. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til Statens dyrehelse er økt for å gi en tilfredsstillende kontroll. Disse medlemmer viser videre til at området matkvalitet og forbrukertrygghet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd er et prioritert område innen Landbruksdepartementets budsjett, med en totalbevilgning på 505 mill. kroner. Dette er en økning på 80 mill. kroner fra 1997.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere ekstrabevilgningen på kap. 1107 post 01 med 2 mill. kroner til kr  163.529.000.

5.5.4 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

       Det foreslås bevilget kr  68.729.000 på kap. 1110 og kr  53.428.000 på kap. 4110.

       Komiteen vil understreke viktigheten av Landbrukstilsynets arbeid med å sikre produksjon av helsemessig trygge matvarer. Komiteen er på denne bakgrunn godt fornøyd med Regjeringens forslag om økte bevilgninger til bl.a. forebyggende arbeid og kontroll- og godkjenningsarbeid.

5.5.5 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

       Det foreslås bevilget kr  132.587.000 på kap. 1112.

       Komiteen støttar intensjonen i regjeringa Jagland sitt framlegg til budsjett, som er ei auke på ca 10 % frå 1997. Dette gjev rom for ein monaleg auke i kjøp av forvaltingsstøtte frå Veterinærinstituttet (VI). Komiteen vil peika på at VI vil medverka til trygge matvarer, god dyrehelse, eit forsvarleg dyrehald og ein berekraftig og miljøvenleg husdyrproduksjon og akvakulturnæring. Planteforsk har tilsvarande oppgåver på plantesektoren, og komiteen vil understreka kor viktig det er at forbrukarar og produsentar kan vera trygge på ei god dyre- og plantehelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tråd med regjeringa Jagland redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 3 mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges kr  80.940.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil understreke behovet for å styrke arbeidet ved Veterinærinstituttets regionale laboratorier som ledd i gjennomføringen av de nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammene som er etablert i forbindelse med revidert EØS-avtale på veterinær sektor. Disse medlemmer støtter derfor det framlagte budsjettet.

5.5.6 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

       Det foreslås bevilget kr  147.746.000 på kap. 1114 og kr  109.988 på kap. 4114.

       Rein mat og merking slik at forbrukaren får tilfredsstillande grunnlag for å velge mellom produkt, er viktige forbrukarkrav. Statens næringsmiddeltilsyn er etter komiteen sitt syn av grunnleggjande betydning for å oppnå gode resultat på dette området. Komiteen ser difor positivt på at budsjettet til SNT aukar. For å sikre forbrukarane sunn og trygg mat, må styresmaktene til einkvar tid ha god oversikt over smittestoff og framandstoff i maten. Det er difor trong for at SNT styrkar arbeidet med kartlegging og overvaking på området og komiteen strekar under at St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukartrygghet må følgast opp. Komiteen stør forslaget frå Regjeringa om å styrka arbeidet med kartlegging av kosthaldet til barn. Komiteen ser også at det er trong for meir kunnskap om antibiotikaresistens og å sikre handsaminga av animalsk avfall for å hindre spreiing av smittestoff i mat.

       Komiteen er samd i dei satsingsområda som SNT har peika ut for 1998. Særleg vil komiteen peika på at risikoanalysar om tilhøvet mellom folkehelse, matkvalitet og handel er viktige satsingsområde.

       Når det gjeld verksemda i SNT, vil komiteen framheve at ein må leggje vekt på næringsmiddelfagleg rettleiing til småskalaprodusenter av mat.

       Komiteen har merka seg resultatrapporten for 1996 og er nøgd med at eit nordisk forslag til endring av merkestandarden i EU no er teken til følgje, og at dette vil medføre ei monaleg betre merking for brukarar med matvareallergi.

       Komiteen ser det som viktig at dei problem som EFTAs overvakingsorgan (ESA) har peika på, ikkje minst når det gjeld dei hygieniske kvalitetar på drikkevatn i Norge, vert tatt på alvor, og har merka seg at SNT har prioritert oppgradering av kunnskapen om bruk av epidemiologiske metodar i oppklaringsarbeidet rundt mat- og vassboren sjukdom.

       Komiteen er nøgd med at importkontrollen med næringsmiddel er auka. Komiteen er tilfreds med at det i Norge framleis er sjeldan at næringsmidel er årsak til sjukdom hos menneske.

       Komiteen vil framheva at kontrollen med næringsmidla må innrettast slik at den hindrar auke i funn av t.d. salmonella og hamburgerbakteriar i mat.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at Statens Næringsmiddeltilsyn prioriterer oppfølginga av Matmeldinga og vil understreke at omlegginga av kontrollsystemene ikke skal medføre dårligere kontroll, derfor har regjeringen Jagland foreslått en økning på 80 mill. kroner i 1997. Disse medlemmer mener også det er viktig at Statens Næringsmiddeltilsyn setter større fokus på det ansvaret en har for å samordne hele tilsynsinnsatsen. Fleksibilitet, beredskap og mulighet til omstilling blir svært viktig framover. Disse medlemmer vil også understreke at det er svært viktig å sikre at mat og matproduksjon er sikker og oppleves som trygg. Kunnskap om forholdet folkehelse, matkvalitet og handel må utvikles, og overvåkning og oppfølging styrkes. Disse medlemmer vil også understreke at for å styrke forbrukerinteressene er kunnskapsutvikling i samarbeid med brukerne et virkemiddel som må tas mer i bruk.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det foreslås bevilget kr  55.751.000 på kap. 1140.

       Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres innen jordbruket når det gjelder miljø- og næringstiltak. De miljørettede prosjektene har blant annet som mål å øke kunnskapen om miljøvennlig drift, stimulere til overgang til mer miljøvennlige driftsmåter og legge til rette for bedre håndtering av avfall. Prosjektene er en viktig investering i det overordnete arbeidet for et bedre miljø og har sin naturlige plass i prosessen med omstilling til et jordbruk preget av færre negative effekter også for nærmiljøet.

       Komiteen ser det som en svært viktig målsetting at jordbruket i framtiden skal være drevet i samsvar med den økte kunnskapen om miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med 6  mill. kroner til kr  11.797.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 22  mill. kroner til kr  10.954.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at midlene som tidligere år er bevilget over kap. 1140 bør gi et godt grunnlag for å videreføre nødvendige miljø- og næringstiltak på et lavere bevilgningsnivå i 1998.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 10 mill. kroner til kr  22.954.000.

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det foreslås bevilget kr  155.380.000 på kap. 1142.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker det ansvar det offentlige har for å satse på miljø- og næringstiltak i skogbruket, ikke minst i forhold til skogkultur og ungskog-pleie. Dette er investeringer som kommer framtidige generasjoner til gode. Det offentlige har derfor en viktig oppgave, sammen med næringen selv, i arbeidet med å stimulere til langsiktig tenkning og investering i skogbruket.

       Flertallet vil også peke på skogens betydning i miljøsammenheng. Skogens evne til å binde frigjort CO₂ er viktig i arbeidet med å nå målene i klimapolitikken. Dette forhold vil få økt betydning i tida som kommer.

       Flertallet konstaterer at det legges opp til en vekst i tilskuddene til investeringer og næringstiltak i skogbruket. Flertallet mener at dette vil kunne føre til at den positive utvikling som har funnet sted de siste årene hva angår nyplanting, etterarbeid og ungskog-pleie, vil kunne fortsette.

       Flertallet har merket seg at bevilgningene til skogsbilveger over post 71 blir redusert, men at denne posten må sees i sammenheng med den økte satsingen på skogbruk på kap. 1150 underpost 50.01 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF). I forhold til denne posten er skogsvegbygging en prioritert oppgave.

       Flertallet er opptatt av at bygging av nye skogsbilveger fører til at skogen i det aktuelle området som får vegutløsning faktisk blir tatt ut. Flertallet ber departementet sørge for gode kontrollrutiner på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke langsiktigheten i skogbruksinvesteringene og det ansvar det offentlige har for å delta i disse. Disse medlemmer viser til Stortingets rammevedtak hva angår ramme 11 og vil foreslå at bevilgningene på kap. 1142 Miljø og næringstiltak i skogbruket økes med 15 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Jagland og 5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 5 mill. kroner til kr  122.730.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skogbruket er en næring som forholder seg til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked og lettere kan mestre overgang til et system uten støtteordninger. Disse medlemmer vil hevde at næringen selv må stå ansvarlig for en større andel av utgiftene knyttet til næringsutøvelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 90 mill. kroner til kr  27.730.000.

5.5.9 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

       Det foreslås bevilget kr  109.618.000 på kap. 1145 og kr  8.221.000 på kap. 4145.

       Komiteen peiker på den auka verdiskapinga i form av auka produktivitet og sysselsetting i distrikta som løyvingane til jordskifteverket gjev.

       Jordskifteverket skal leggje til rette for auka kostnadseffektivitet, styrkje næringsgrunnlag og leggje til rette for vekst i alternative næringar.

       Komiteen har merka seg at snittalderen på avslutta saker har ein liten nedgang, men meiner at det fortsatt må vere eit mål å få ned behandlingstida.

       Det er foreslått ei løyving på 109,6  mill. kroner til drift i 1998. Dette er ein nedgang frå 1997 på vel 3  mill. kroner. Det er behov for at arbeidet med å rasjonalisere og effektivisere jordskifteverket held fram.

       Komiteen har merka seg at det vil bli fremma ein odelstingproposisjon om endringar i jordskifteloven i stortingssesjonen 1997-98. Det er viktig at jordskiftelova blir eit godt verktøy for å nå målsettingane med jordskifteverket.

       Det er aukande interesse for arealbyte ved gjennomføring av større offentlege planar, og talet på og omfanget av samferdselsjordskifter aukar. Inntektene til finansiering av samferdselsjordskifte frå andre sektorar har gått ned. Komiteen støttar derfor at gebyrreglane blir gjennomgått med tanke på ei ny ordning for jordskifte i samband med offentlege arealinngrep.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Jordskifteverket i Regjeringens statsbudsjettforslag har utgifter på 109,6 mill. kroner, og inntekter på 8,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker på betydningen av å avregulere norsk landbruk for å øke næringsmulighetene til grunneierne og redusere byråkrati og kostnader knyttet til forvaltningen av dagens lovverk. Det pågående arbeid med revisjon av jordskifteloven må sees i lys av dette, slik at tilrettelegging av ny næringsvirksomhet kan skje med redusert bruk av rettsvesenet og/eller jordskifterettene. Disse medlemmer viser til behovet for forenklet lovverk og lavere offentlige utgifter til byråkrati og forvaltning.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med 15 mill. kroner til   kr  94.618.000.

5.5.10 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

       Det foreslås bevilget kr  56.766.000 på kap. 1146 og kr  15.000.000 på kap. 4146.

       Komiteen meiner det må leggjast auka vekt på arbeidet med langsiktig ressursforvaltning og miljøvern i arbeidet med matproduksjon, produksjon av trevirke og anna naturbasert næringsverksemd. Komiteen meiner at NIJOS har ei viktig oppgåve med å få fram og formidle data som naturbasert næringsverksemd kan nytte seg av i arbeidet med ei berekraftig utvikling.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen

       Det foreslås bevilget kr  36.611.000 på kap. 1147 og kr  54.000 på kap. 4147.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger, som benyttes i reindriftsnæringen, motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med 3 mill. kroner til kr  12.061.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1147, post 71 med 15 mill. kroner til 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reindriftsforvaltningen som landbruksforvaltningen i noen grad bør omorganiseres og reduseres.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med 1 mill. kroner til kr  14.061.000 og post 71 med 4 mill. kroner til 14 mill. kroner.

5.5.12 Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

       Det foreslås bevilget kr  47.000.000 på kap. 1148.

       Komiteen har merka seg at framlegget om løyvingar er basert på behovet i eit gjennomsnittsår og har ingen merknad til dette. Komiteen stiller seg positiv til at løyvingane til sikringstiltak vert auka, og vonar at dette, i tillegg til at det etter naturskadelova kan setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden vert utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar, vil reduser slike skader i framtida.

5.5.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

       Det foreslås bevilget kr  11.904.299.000 på kap. 1150 og kr  112.000.000 på kap. 4150.

       Komiteen viser til de enkelte partiers standpunkt under behandlingen av årets jordbruksoppgjør, jf. Innst.S.nr.292(1996-1997). Komiteen konstaterer at Landbruksdepartementet gjennom St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik følger opp Stortingets vedtak i tilknytning til Innst.S.nr.292(1996-1997). Komiteen konstaterer at de hovedlinjer som ble nedfelt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) legges til grunn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å legge til rette for kvalitetsproduksjon av norsk mat og at prisen på jordbruksproduktene blir så lav at forbrukeren velger norskprodusert mat og derved bidrar til å opprettholde norsk landbruk og bosettingsgrunnlaget.

       Flertallet understreker målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele Norge. Et livskraftig landbruk er en av forutsetningene for å nå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, og for å sikre levekårene i ulike deler av landet. Dette tilsier bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle jordbruket. Flertallet mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala- og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har sin hovedinntekt fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom styrket satsning på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjon i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

       Flertallet viser til tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF, som viser at landbruket har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene. Samtidig viser komiteen til at årets jordbruksoppgjør var en framforhandlet avtale mellom Norges Bondelag og staten der det ble lagt til grunn at landbruket skulle gis mulighet til en inntektsutvikling i 1997 på omlag 3 1/2 %. Flertallet er kjent med at det så langt har vært vanskelig å nå en slik inntektsutvikling fordi det forventede prisuttak ikke er oppnådd.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring er opptatt av å styrke inntektsutviklingen i landbruket. Dette vil være i tråd med intensjonene i årets landbruksoppgjør, og flertallet har ingen innvendinger mot dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Disse medlemmer vil hevde at de enorme overføringene fra lønnsmottakere og virksomheter til landbruket tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette foreslå å redusere post 50 med 230 mill. kroner, post 70 med 120 mill. kroner, post 73 med 1.200 mill. kroner, post 74 med 3.380 mill. kroner, post 76 med 480 mill. kroner, post 77 med 190 mill. kroner og post 78 med 720 mill. kroner under kap. 1150. Disse medlemmer viser for øvrig til standpunkttabell i avsnitt 5.5.21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den omlegging av landbrukspolitikken som har funnet sted i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Disse medlemmer ser det som positivt at de reduksjoner av overføringene over jordbruksavtalen som har funnet sted de senere år, delvis har blitt kompensert gjennom kostnadsreduksjoner og en fortsatt strukturutvikling i næringen.

       Disse medlemmer understreker behovet for å avvikle særnorske avgifter som i dag medfører konkurransevridende merkostnader for norsk landbruk.

       Disse medlemmer viser til tidligere Høyre-forslag om oppmyking av lovgivning om omsetning og markedsregulering av landbruksvarer, og ser dette som viktig for at produsentene i økt grad kan hente en større del av inntekten direkte i markedet.

       Disse medlemmer viser videre til Høyres tidligere forslag og merknader vedrørende endringer i virkemiddelbruken innenfor rammen av jordbruksavtalen, hvor Høyre har pekt på nødvendigheten av en mer lineær utforming av produksjonsstøtten.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at de ordninger under jordbruksavtalen først og fremst avvikles som ikke gir direkte inntektsvirkning for gårdbrukeren, f.eks. avsetninger til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Midler til utviklingstiltak i Landbruket må sees i sammenheng med midler til utviklingstiltak i andre deler av næringslivet, og tildeling bør skje på mest mulig like vilkår fra næring til næring over hele landet.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr  500.000.000 til kr  6.078.079.000.

5.5.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

       Det foreslås bevilget kr  75.000.000 på kap. 1151.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener reindriftsavtalen er et sentralt virkemiddel for å oppnå hovedstrategien om en mer bærekraftig reindriftsnæring og for å gi utøverne en rimelig inntekt av driften. Spesielt vil flertallet understreke viktigheten av å tilrettelegge for økt lønnsomhet for de områder og driftsenheter som har hatt store tap pga. vanskelige beiteforhold over lengre tid.

       Flertallet mener også at ressurssituasjonen og tilpassing av reintallet til beiteressursene i den kommende reindriftsavtalen må vektlegges.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst.S.nr.167 (1991-1992)) og innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 1997-98 ( Innst.S.nr.233(1996-1997)). Disse medlemmer vil i tråd med dette fremme forslag om å redusere post 51 med 15 mill. kroner, post 72 med 2 mill. kroner, post 74 med kr  450.000 og post 75 med 30 mill. kroner under kap. 1151. Disse medlemmer viser for øvrig til standpunkttabell i avsnitt 5.5.21.

5.5.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

       Det foreslås bevilget kr  23.248.000 på kap. 1161.

       Komiteen vil peke på at Statskog i sin omstillingsprosess må videreutvikle sine eksisterende forretningsområder samtidig som nyskapning innenfor selskapets ansvarsområde må prioriteres høyt. Det samarbeide som Statskog har inngått med private organisasjoner og bedrifter må videreutvikles. Det samme gjelder de kontakter som selskapet har internasjonalt, med det mål å styrke næringen i Norge. Deltakelsen i Norwegian Foresty Group fra Statskogs side er et arbeid som komiteen følger med interesse. Komiteen ser videre positivt på det forretningsmessige samarbeide som Statskog deltar i, bl.a. med Borregaard i Hedmark fylke. Statskog må som betydelig eiendomsforvalter ivareta bruksrettshavernes og andres rettigheter, også i nært samarbeide med lokale myndigheter. Dette gjelder også arealmessige forhold som berører private interessenter. Komiteen har også med interesse merket seg Statskogs miljøengasjement. I denne forbindelse er det komiteens oppfatning at Statskog framover må sette skogbruksnæringen inn i et miljø- og klimapolitisk perspektiv i sitt videre arbeid som forvalter og deltaker i det skogpolitiske arbeid.

5.5.16 Kap. 2411 og kap. 5311 Statens Landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr  55.017.000 på kap. 2211 og kr  18.119.000 på kap. 5311.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i målsetjinga til Landbruksbanken om å sikra sysselsetjinga og betra økonomien i næringa gjennom utvikling av ein meir konkurransekraftig landbruksproduksjon og utvikling av alternativ næringsverksemd i bygdene Fleirtalet er også samd i at det er ein føresetnad at ny næringsverksemd som vert etablert er lønsam og at offentleg støtte er avgrensa til etableringsfasen. Fleirtalet meiner det er viktig at Landbruksbanken legg vekt på framtidsretta verksemd og nyskapning i bygde-Noreg. Fleirtalet vil særleg syna til Landbruksbanken sitt satsingsområde om å fremma kontakt og kopling mellom ulike kunnskapsmiljø innanfor næringsutviklingsområdet og andre offentlege verksemder og næringslivet. Fleirtalet peikar på at utviklinga av norsk landbruk er avhengig av at det vert lagt til rette for rekruttering og at også kvinner finn det attraktivt å driva landbruk.

       Fleirtalet ber landbruksdepartementet vurdera om Landbruksbanken kan utvikla ordningar som kan gjera det lettare for ungdom å gå inn i landbruket.

       Fleirtalet er oppteke av at Landbruksbanken skal vidareføra arbeidet med å leggja til rette for utvikling av skogbruk, skogindustri, bioenergi og utmarksnæringa. Fleirtalet er kjend med dei store miljøfordelane og det store potensialet for auka verdiskapning desse næringane har og er samd i at innsatsen bør aukast. Fleirtalet er også samd i at Landbruksbanken skal arbeida for dette gjennom sine strategiske planar og finansiering.

       Fleirtalet er nøgd med at arbeidet med ei ny Stortingsmelding vert ført vidare.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til statsbankenes rolle. Disse medlemmer mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med 24 mill. kroner til kr  23.417.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2411 post 73 med 4 mill. kroner til 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i det som er sagt ovenfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statens Landbruksbank. »

5.5.17 Kap. 2472 Statens Kornforretning

       Det foreslås bevilget kr  22.090.000 på kap. 2472.

       Komiteen viser til at budsjettforslaget i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) er økt med 4,85  mill. kroner. Komiteen er kjent med at Statens Kornforretning er et rent forvaltningsorgan etter at forretningsdelen ble overført til Statkorn Holding 1. januar 1995. Komiteen har merket seg at Statens Kornforretning ble tillagt nye forvaltningsoppgaver i 1996 som kan knyttes til tilskuddsøkningen. Videre vil nye forvaltningsoppgaver overføres Statens Kornforretning f.o.m. 1998.

5.5.18 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling av rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

Tabell 6. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 11. Tall i hele 1.000 kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondevik sine forslag)

(* Tabellen er omredigert *)

Utgifter:

			St.prp. nr. 1	Ulike
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	Fraksjoner

1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)	109.640
		Ap		109.640
				(0)
		KrF, Sp, V		109.640
				(0)
		FrP		80.640
				(-29.000)
		H		102.640
				(-7.000)
	1	Driftsutgifter	97.102
		Ap		97.102
				(0)
		KrF, Sp, V		97.102
				(0)
		FrP		71.102
				(-26.000)
		H		90.102
				(-7.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	12.288
		Ap		12.288
				(0)
		KrF, Sp, V		12.288
				(0)
		FrP		9.288
				(-3.000)
		H		12.288
				(0)
	70	Tilskudd til driften av
		Staur gård	250
		Ap		250
				(0)
		KrF, Sp, V		250
				(0)
		FrP		250
				(0)
		H		250
				(0)
1102		Fylkesmannens landbruksavdeling
		(jf. kap. 4102)	272.850
		Ap		272.850
				(0)
		KrF, Sp, V		272.850
				(0)
		FrP		130.850
				(-142.000)
		H		122.850
				(-150.000)
	1	Driftsutgifter	248.867
		Ap		248.867
				(0)
		KrF, Sp, V		248.867
				(0)
		FrP		118.867
				(-130.000)
		H		98.867
				(-150.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	23.983
		Ap		23.983
				(0)
		KrF, Sp, V		23.983
				(0)
		FrP		11.983
				(-12.000)
		H		23.983
				(0)
1107		Statens dyrehelsetilsyn
		(jf. kap. 4107)	168.714
		Ap		166.714
				(-2.000)
		KrF, Sp, V		168.714
				(0)
		FrP		168.714
				(0)
		H		168.714
				(0)
	1	Driftsutgifter	165.529
		Ap		163.529
				(-2.000)
		KrF, Sp, V		165.529
				(0)
		FrP		165.529
				(0)
		H		165.529
				(0)
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer	3.185
		Ap		3.185
				(0)
		KrF, Sp, V		3.185
				(0)
		FrP		3.185
				(0)
		H		3.185
				(0)
1110		Statens landbrukstilsyn
		(jf. kap. 4110)	68.729
		Ap		68.729
				(0)
		KrF, Sp, V		68.729
				(0)
		FrP		68.729
				(0)
		H		68.729
				(0)
	1	Driftsutgifter	65.956
		Ap		65.956
				(0)
		KrF, Sp, V		65.956
				(0)
		FrP		65.956
				(0)
		H		65.956
				(0)
	71	Tilskudd til ymse plantetiltak	1.053
		Ap		1.053
				(0)
		KrF, Sp, V		1.053
				(0)
		FrP		1.053
				(0)
		H		1.053
				(0)
	73	Tilskudd til stamsædavl	1.720
		Ap		1.720
				(0)
		KrF, Sp, V		1.720
				(0)
		FrP		1.720
				(0)
		H		1.720
				(0)
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
		og kunnskapsutvikling m.m	132.587
		Ap		129.587
				(-3.000)
		KrF, Sp, V		132.587
				(0)
		FrP		132.587
				(0)
		H		132.587
				(0)
	50	Kjøp av forvaltningsstøtte, VI	83.940
		Ap		80.940
				(-3.000)
		KrF, Sp, V		83.940
				(0)
		FrP		83.940
				(0)
		H		83.940
				(0)
	51	Kjøp av forvaltningsstøtte, Planteforsk	11.314
		Ap		11.314
				(0)
		KrF, Sp, V		11.314
				(0)
		FrP		11.314
				(0)
		H		11.314
				(0)
	52	Støtte til fagsentrene	12.368
		Ap		12.368
				(0)
		KrF, Sp, V		12.368
				(0)
		FrP		12.368
				(0)
		H		12.368
				(0)
	53	Utvikling og kunnskapsformidling	24.965
		Ap		24.965
				(0)
		KrF, Sp, V		24.965
				(0)
		FrP		24.965
				(0)
		H		24.965
				(0)
1114		Statens næringsmiddeltilsyn
		kap. 4114)	147.746
		Ap		147.746
				(0)
		KrF, Sp, V		147.746
				(0)
		FrP		147.746
				(0)
		H		147.746
				(0)
	1	Driftsutgifter	89.047
		Ap		89.047
				(0)
		KrF, Sp, V		89.047
				(0)
		FrP		89.047
				(0)
		H		89.047
				(0)
	50	Tilskudd til Fondet for
		kjøttkontroll	19.447
		Ap		19.447
				(0)
		KrF, Sp, V		19.447
				(0)
		FrP		19.447
				(0)
		H		19.447
				(0)
	51	Tilskudd til Fondet for statlig
		næringsmiddeltilsyn i kommunene	39.252
		Ap		39.252
				(0)
		KrF, Sp, V		39.252
				(0)
		FrP		39.252
				(0)
		H		39.252
				(0)
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket	55.751
		Ap		55.751
				(0)
		KrF, Sp, V		55.751
				(0)
		FrP		27.751
				(-28.000)
		H		45.751
				(-10.000)
	50	Driftsøkonomiske analyser m.m.	17.797
		Ap		17.797
				(0)
		KrF, Sp, V		17.797
				(0)
		FrP		11.797
				(-6.000)
		H		17.797
				(0)
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m	32.954
		Ap		32.954
				(0)
		KrF, Sp, V		32.954
				(0)
		FrP		10.954
				(-22.000)
		H		22.954
				(-10.000)
	78	Konkurransestrategier for norsk mat	5.000
		Ap		5.000
				(0)
		KrF, Sp, V		5.000
				(0)
		FrP		5.000
				(0)
		H		5.000
				(0)
1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket	155.380
		Ap		160.380
				(+5.000)
		KrF, Sp, V		155.380
				(0)
		FrP		65.380
				(-90.000)
		H		155.380
				(0)
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og
		kunnskapsformidling i skogbruket	8.212
		Ap		8.212
				(0)
		KrF, Sp, V		8.212
				(0)
		FrP		8.212
				(0)
		H		8.212
				(0)
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for
		skogbruket	3.065
		Ap		3.065
				(0)
		KrF, Sp, V		3.065
				(0)
		FrP		3.065
				(0)
		H		3.065
				(0)
	71	Tilskudd til langsiktige investeringer og
		næringstiltak i skogbruket	117.730
		Ap		122.730
				(+5.000)
		KrF, Sp, V		117.730
				(0)
		FrP		27.730
				(-90.000)
		H		117.730
				(0)
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket	26.373
		Ap		26.373
				(0)
		KrF, Sp, V		26.373
				(0)
		FrP		26.373
				(0)
		H		26.373
				(0)
1145		Jordskifteverket
		(jf. kap. 4145)	109.618
		Ap		109.618
				(0)
		KrF, Sp, V		109.618
				(0)
		FrP		109.618
				(0)
		H		94.618
				(-15.000)
	1	Driftsutgifter	109.618
		Ap		109.618
				(0)
		KrF, Sp, V		109.618
				(0)
		FrP		109.618
				(0)
		H		94.618
				(-15.000)
1146		Norsk institutt for jord- og
		skogkartlegging (jf. kap. 4146)	56.766
		Ap		56.766
				(0)
		KrF, Sp, V		56.766
				(0)
		FrP		56.766
				(0)
		H		56.766
				(0)
	1	Driftsutgifter	56.766
		Ap		56.766
				(0)
		KrF, Sp, V		56.766
				(0)
		FrP		56.766
				(0)
		H		56.766
				(0)
1147		Reindriftsforvaltningen
		(jf. kap. 4147)	36.611
		Ap		36.611
				(0)
		KrF, Sp, V		36.611
				(0)
		FrP		30.611
				(-6.000)
		H		31.611
				(-5.000)
	1	Driftsutgifter	15.061
		Ap		15.061
				(0)
		KrF, Sp, V		15.061
				(0)
		FrP		12.061
				(-3.000)
		H		14.061
				(-1.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	2.950
		Ap		2.950
				(0)
		KrF, Sp, V		2.950
				(0)
		FrP		2.950
				(0)
		H		2.950
				(0)
	70	Tilskudd til fjellstuer	600
		Ap		600
				(0)
		KrF, Sp, V		600
				(0)
		FrP		600
				(0)
		H		600
				(0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	18.000
		Ap		18.000
				(0)
		KrF, Sp, V		18.000
				(0)
		FrP		3.000
				(-15.000)
		H		14.000
				(-4.000)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	47.000
		Ap		47.000
				(0)
		KrF, Sp, V		47.000
				(0)
		FrP		47.000
				(0)
		H		47.000
				(0)
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m	4.500
		Ap		4.500
				(0)
		KrF, Sp, V		4.500
				(0)
		FrP		4.500
				(0)
		H		4.500
				(0)
	71	Naturskade, erstatninger	42.500
		Ap		42.500
				(0)
		KrF, Sp, V		42.500
				(0)
		FrP		42.500
				(0)
		H		42.500
				(0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
		(jf. kap. 4150)	11.904.299
		Ap		11.904.299
				(0)
		KrF, Sp, V		11.904.299
				(0)
		FrP		5.584.299
				(-6.320.000)
		H		11.404.299
				(-500.000)
	50	Fondsavsetninger	580.860
		Ap		580.860
				(0)
		KrF, Sp, V		580.860
				(0)
		FrP		350.860
				(-230.000)
		H		580.860
				(0)
	70	Markedsregulering	199.100
		Ap		199.100
				(0)
		KrF, Sp, V		199.100
				(0)
		FrP		79.100
				(-120.000)
		H		199.100
				(0)
	73	Pristilskudd	1.820.900
		Ap		1.820.900
				(0)
		KrF, Sp, V		1.820.900
				(0)
		FrP		620.900
				(-1.200.000)
		H		1.820.900
				(0)
	74	Direkte tilskudd	6.578.079
		Ap		6.578.079
				(0)
		KrF, Sp, V		6.578.079
				(0)
		FrP		3.198.079
				(-3.380.000)
		H		6.078.079
				(-500.000)
	76	Markedsordninger	828.000
		Ap		828.000
				(0)
		KrF, Sp, V		828.000
				(0)
		FrP		348.000
				(-480.000)
		H		828.000
				(0)
	77	Utviklingstiltak	283.450
		Ap		283.450
				(0)
		KrF, Sp, V		283.450
				(0)
		FrP		93.450
				(-190.000)
		H		283.450
				(0)
	78	Velferdsordninger	1.613.910
		Ap		1.613.910
				(0)
		KrF, Sp, V		1.613.910
				(0)
		FrP		893.910
				(-720.000)
		H		1.613.910
				(0)
1151		Til gjennomføring av
		reindriftsavtalen m.m.	75.000
		Ap		75.000
				(0)
		KrF, Sp, V		75.000
				(0)
		FrP		27.550
				(-47.450)
		H		75.000
				(0)
	51	Tilskudd til Utviklings-
		og investeringsfondet	31.100
		Ap		31.100
				(0)
		KrF, Sp, V		31.100
				(0)
		FrP		16.100
				(-15.000)
		H		31.100
				(0)
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	4.000
		Ap		4.000
				(0)
		KrF, Sp, V		4.000
				(0)
		FrP		2.000
				(-2.000)
		H		4.000
				(0)
	74	Tilskudd til markedsfremmende tiltak	900
		Ap		900
				(0)
		KrF, Sp, V		900
				(0)
		FrP		450
				(-450)
		H		900
				(0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	35.000
		Ap		35.000
				(0)
		KrF, Sp, V		35.000
				(0)
		FrP		5.000
				(-30.000)
		H		35.000
				(0)
	77	Tilskudd til transport av rein	2.200
		Ap		2.200
				(0)
		KrF, Sp, V		2.200
				(0)
		FrP		2.200
				(0)
		H		2.200
				(0)
	79	Velferdsordninger	1.800
		Ap		1.800
				(0)
		KrF, Sp, V		1.800
				(0)
		FrP		1.800
				(0)
		H		1.800
				(0)
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	23.248
		Ap		23.248
				(0)
		KrF, Sp, V		23.248
				(0)
		FrP		23.248
				(0)
		H		23.248
				(0)
	70	Tilskudd	17.231
		Ap		17.231
				(0)
		KrF, Sp, V		17.231
				(0)
		FrP		17.231
				(0)
		H		17.231
				(0)
	73	Avviklingskostnader	500
		Ap		500
				(0)
		KrF, Sp, V		500
				(0)
		FrP		500
				(0)
		H		500
				(0)
	75	Oppsyn i statsalmenninger	5.517
		Ap		5.517
				(0)
		KrF, Sp, V		5.517
				(0)
		FrP		5.517
				(0)
		H		5.517
				(0)
2411		Statens Landbruksbank
		(jf. kap. 5311 og 5614)	55.017
		Ap		55.017
				(0)
		KrF, Sp, V		55.017
				(0)
		FrP		27.017
				(-28.000)
		H		55.017
				(0)
	1	Driftsutgifter	47.417
		Ap		47.417
				(0)
		KrF, Sp, V		47.417
				(0)
		FrP		23.417
				(-24.000)
		H		47.417
				(0)
	71	Rentestøtte	500
		Ap		500
				(0)
		KrF, Sp, V		500
				(0)
		FrP		500
				(0)
		H		500
				(0)
	72	Erstatninger	100
		Ap		100
				(0)
		KrF, Sp, V		100
				(0)
		FrP		100
				(0)
		H		100
				(0)
	73	Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond	7.000
		Ap		7.000
				(0)
		KrF, Sp, V		7.000
				(0)
		FrP		3.000
				(-4.000)
		H		7.000
				(0)
2472		Statens Kornforretning	22.090
		Ap		22.090
				(0)
		KrF, Sp, V		22.090
				(0)
		FrP		22.090
				(0)
		H		22.090
				(0)
	24	Driftsresultat	22.090
		Ap		22.090
				(0)
		KrF, Sp, V		22.090
				(0)
		FrP		22.090
				(0)
		H		22.090
				(0)
		1 Driftsinntekter	-2.312.505
		Ap		-2.312.505
				(0)
		KrF, Sp, V		-2.312.505
				(0)
		FrP		-2.312.505
				(0)
		H		-2.312.505
				(0)
		2 Driftsutgifter	3.107.505
		Ap		3.107.505
				(0)
		KrF, Sp, V		3.107.505
				(0)
		FrP		3.107.505
				(0)
		H		3.107.505
				(0)
		3 Tilskudd til norsk korn	-795.000
		Ap		-795.000
				(0)
		KrF, Sp, V		-795.000
				(0)
		FrP		-795.000
				(0)
		H		-795.000
				(0)
		4 Handels- og tilskuddsforvaltning	22.090
		Ap		22.090
				(0)
		KrF, Sp, V		22.090
				(0)
		FrP		22.090
				(0)
		H		22.090
				(0)
		Sum utgifter	13.441.046
		Ap		13.441.046
				(0)
		KrF, Sp, V		13.441.046
				(0)
		FrP		6.738.596
				(-6.702.450)
		H		12.754.046
				(-687.000)

Inntekter:

			St.prp. nr. 1	Ulike
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	Fraksjoner

4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)	268
		Ap		268
				(0)
		KrF, Sp, V		268
				(0)
		FrP		268
				(0)
		H		268
				(0)
	1	Refusjon og gebyr for behandling av
		konsesjonssaker	268
		Ap		268
				(0)
		KrF, Sp, V		268
				(0)
		FrP		268
				(0)
		H		268
				(0)
4102		Fylkesmannens landbruksavdeling
		(jf. kap. 1102)	23.983
		Ap		23.983
				(0)
		KrF, Sp, V		23.983
				(0)
		FrP		23.983
				(0)
		H		23.983
				(0)
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner	23.983
		Ap		23.983
				(0)
		KrF, Sp, V		23.983
				(0)
		FrP		23.983
				(0)
		H		23.983
				(0)
4107		Statens dyrehelsetilsyn
		(jf. kap. 1107)	15.527
		Ap		15.527
				(0)
		KrF, Sp, V		15.527
				(0)
		FrP		15.527
				(0)
		H		15.527
				(0)
	1	Refusjon m.m.	5.409
		Ap		5.409
				(0)
		KrF, Sp, V		5.409
				(0)
		FrP		5.409
				(0)
		H		5.409
				(0)
	2	Driftsinntekter	2.118
		Ap		2.118
				(0)
		KrF, Sp, V		2.118
				(0)
		FrP		2.118
				(0)
		H		2.118
				(0)
	3	Gebyr- og analyseinntekter	8.000
		Ap		8.000
				(0)
		KrF, Sp, V		8.000
				(0)
		FrP		8.000
				(0)
		H		8.000
				(0)
4110		Statens landbrukstilsyn
		(jf. kap. 1110)	53.428
		Ap		53.428
				(0)
		KrF, Sp, V		53.428
				(0)
		FrP		53.428
				(0)
		H		53.428
				(0)
	1	Gebyr og analyseinntekter	53.318
		Ap		53.318
				(0)
		KrF, Sp, V		53.318
				(0)
		FrP		53.318
				(0)
		H		53.318
				(0)
	2	Refusjon m.m.	110
		Ap		110
				(0)
		KrF, Sp, V		110
				(0)
		FrP		110
				(0)
		H		110
				(0)
4114		Statens næringsmiddeltilsyn
		(jf. kap. 1114)	109.988
		Ap		109.988
				(0)
		KrF, Sp, V		109.988
				(0)
		FrP		109.988
				(0)
		H		109.988
				(0)
	1	Gebyr og analyseinntekter	106.702
		Ap		106.702
				(0)
		KrF, Sp, V		106.702
				(0)
		FrP		106.702
				(0)
		H		106.702
				(0)
	5	Driftsinntekter	3.286
		Ap		3.286
				(0)
		KrF, Sp, V		3.286
				(0)
		FrP		3.286
				(0)
		H		3.286
				(0)
4145		Jordskifteverket
		(jf. kap. 1145)	8.221
		Ap		8.221
				(0)
		KrF, Sp, V		8.221
				(0)
		FrP		8.221
				(0)
		H		8.221
				(0)
	1	Saks- og gebyrinntekter	7.227
		Ap		7.227
				(0)
		KrF, Sp, V		7.227
				(0)
		FrP		7.227
				(0)
		H		7.227
				(0)
	5	Refusjon, utgifter til målehjelp	994
		Ap		994
				(0)
		KrF, Sp, V		994
				(0)
		FrP		994
				(0)
		H		994
				(0)
4146		Norsk institutt for jord- og
		skogkartlegging (jf. kap. 1146)	15.000
		Ap		15.000
				(0)
		KrF, Sp, V		15.000
				(0)
		FrP		15.000
				(0)
		H		15.000
				(0)
	2	Driftsinntekter	15.000
		Ap		15.000
				(0)
		KrF, Sp, V		15.000
				(0)
		FrP		15.000
				(0)
		H		15.000
				(0)
4147		Reindriftsforvaltningen
		(jf. kap.1147)	54
		Ap		54
				(0)
		KrF, Sp, V		54
				(0)
		FrP		54
				(0)
		H		54
				(0)
	1	Driftsinntekter	54
		Ap		54
				(0)
		KrF, Sp, V		54
				(0)
		FrP		54
				(0)
		H		54
				(0)
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
		(jf. kap. 1150)	112.000
		Ap		112.000
				(0)
		KrF, Sp, V		112.000
				(0)
		FrP		112.000
				(0)
		H		112.000
				(0)
	80	Markedsordningen for korn	112.000
		Ap		112.000
				(0)
		KrF, Sp, V		112.000
				(0)
		FrP		112.000
				(0)
		H		112.000
				(0)
5311		Statens Landbruksbank
		(jf. kap. 2411)	18.119
		Ap		18.119
				(0)
		KrF, Sp, V		18.119
				(0)
		FrP		18.119
				(0)
		H		18.119
				(0)
	1	Gebyr	9.630
		Ap		9.630
				(0)
		KrF, Sp, V		9.630
				(0)
		FrP		9.630
				(0)
		H		9.630
				(0)
	2	Driftsinntekter	8.489
		Ap		8.489
				(0)
		KrF, Sp, V		8.489
				(0)
		FrP		8.489
				(0)
		H		8.489
				(0)
5571		Totalisatoravgift	62.000
		Ap		62.000
				(0)
		KrF, Sp, V		62.000
				(0)
		FrP		62.000
				(0)
		H		62.000
				(0)
	70	Avgift	62.000
		Ap		62.000
				(0)
		KrF, Sp, V		62.000
				(0)
		FrP		62.000
				(0)
		H		62.000
				(0)
5609		Renter av lån i selskaper under
		Landbruksdepartementet	7.800
		Ap		7.800
				(0)
		KrF, Sp, V		7.800
				(0)
		FrP		7.800
				(0)
		H		7.800
				(0)
	81	Statkorn Holding AS	7.800
		Ap		7.800
				(0)
		KrF, Sp, V		7.800
				(0)
		FrP		7.800
				(0)
		H		7.800
				(0)
5614		Renter fra Statens Landbruksbank
		(jf. kap. 2411)	180.500
		Ap		180.500
				(0)
		KrF, Sp, V		180.500
				(0)
		FrP		180.500
				(0)
		H		180.500
				(0)
	80	Renter	180.500
		Ap		180.500
				(0)
		KrF, Sp, V		180.500
				(0)
		FrP		180.500
				(0)
		H		180.500
				(0)
		Sum inntekter	606.888
		Ap		606.888
				(0)
		KrF, Sp, V		606.888
				(0)
		FrP		606.888
				(0)
		H		606.888
				(0)
		Sum netto	12.834.158
		Ap		12.834.158
				(0)
		KrF, Sp, V		12.834.158
				(0)
		FrP		6.131.708
				(-6.702.450)
		H		12.147.158
				(-687.000)
		Vedtatt ramme,
		jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)
		Ap		12.834.158
		KrF, Sp, V		12.834.158
		FrP		12.834.158
		H		12.834.158

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers generelle merknader og at disse subsidiært vil stemme for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 11.