For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

3.1 Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjonen

3.1.1 Samandrag

(i 1.000 kroner)

       Kap. 1060 dekkjer utgiftene til den administrative delen av Kystverket, som gjeld Kystdirektoratet og fem distriktskontor. Kapitlet omfattar også staten sitt tilskot til Redningsselskapet.

       Reduksjonen på kapitlet i St.prp. nr. 1(1997-1998) skuldast m.a. at post 45 Større anskaffelser og vedlikehold for 1998 er overført kap. 1067 Trafikksentraler, og vidare ein reduksjon på post 70 Tilskudd Redningsselskapet på 10 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III (1996-1997). Framlegget til Redningsselskapet er 40 mill. kroner og reduksjonen blir fremma ut frå ei samla finanspolitisk vurdering.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår Regjeringa at løyvinga til Redningsselskapet vert vidareført på same nivå som i 1997, og foreslår å auke løyvinga på post 70 med 10 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1(1997-1998).

3.1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å vidareføre løyvingane til Redningsselskapet på same nivå som i 1997. Komiteen vil peike på at Redningsselskapet sin innsats er ein viktig del av redningsarbeidet i Noreg.

       Komiteen sluttar seg difor til at kap. 1060 vert løyvd med 122.760.000  kroner.

       Komiteen har merka seg at Fiskeridepartementet har oppnemnt eit utval som skal vurdere Kystverkets rolle, funksjon og oppgåve.

       Komiteen vil eventuelt koma tilbake til framtidig organisering etter utvalet si tilråding.

3.2 Kap. 1064 og kap. 4064 Havnetjenesten

3.2.1 Samandrag

(i 1.000 kroner)

       Kapitlet dekkjer utgiftene til bygging og vedlikehald av fiskerihamner og farleier. Vidare vert det løyvd tilskot til kommunale fiskerihamnetiltak over dette kapitlet. Det er i St.meld. nr. 46 (1996-1997) varsla ei auka satsing på fiskerihamner og farleier i perioden 1998-2001.

       Post 30 Fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 121,0 mill. kroner. Løyving B.innst.S.nr.III (1996-1997) var 106,7 mill. kroner.

       Post 33 Farleier vert foreslått løyvd med 38,0 mill. kroner. Løyving B.innst.S.nr.III (1996-1997) var 30,8 mill. kroner.

       Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 26 mill. kroner. Løyving B.innst.S.nr.III (1996-1997) var og 26,0 mill. kroner. Løyvinga går til delfinansiering av kommunale anlegg i fiskerihamner. Normalt vil det bli løyvd 35-50 % tilskot til anlegga, men det kan i særlege tilfelle verta løyvd meir.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber departementet gjennomgå prioriteringsmodellen som benyttes for fiskerihavneutbygginger. Flertallet ber departementet på en egnet måte redegjøre for avveiningene i tilknytning til modellen.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.254(1996-1997) som omhandla hamner og infrastruktur for sjøtransport. Her fulgte eit fleirtal opp departementet sitt forslag for planramme der det vart lagd opp til ei betydeleg auke av investeringar og vedlikehald i fiskerihamner og farleier for perioden 1998-2001. Det var fleirtal for ei ramme på 854  mill. kroner i perioden, noko som svarar til eit snitt på 213,5  mill. kroner pr. år.

       Desse medlemene minner vidare om at eit mindretal i komiteen, medlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, som no er regjeringsparti, var lite tilfredse med planrammene og foreslo å auke planrammene med 366  mill. kroner for perioden, noko som tilsvarar 300  mill. kroner i snitt pr. år. Etter forhandlingar med Framstegspartiet og Høgre har medlemene frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre no foreslått kutt på 8  mill. kroner i forhold til regjeringa Jaglands forslag. Etter dette kuttet vil løyvingane for 1998 vere berre 60 % av den gjennomsnittlige planramme som regjeringspartia foreslo i juni.

       Disse medlemmer vil peke på at behovet for midler ikke er blitt redusert siden behandlingen av meldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport i juni 1997. Snarere er det økt, bl.a. etter høststormer nordpå med betydelige moloskader. Disse medlemmer ser kuttforslaget som et betydelig løftebrudd fra regjeringspartienes side.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet foreslår ei løyving på kap. 1064 på 185,0 mill. kroner.

       Disse medlemmer slutter seg til prioriteringene i proposisjonen, og legger til grunn at fiskerihavneanleggene i Sirevåg, Geilevika, Hovsund, Melbu og Båtsfjord, innseilingsutbedringene til Søvik og Forsøl og gjenstående utdyping i Svartnes, blir startet opp i 1998. Disse medlemmer slutter seg videre til at det gis tilskudd til de fiskerihavneanlegg som er oppført i disponeringsplanen for Kystverket.

       Disse medlemmer er kjent med at det er behov for rask avklaring av tilskudd for andre anlegg, bl.a. i Berlevåg, og ber departementet foreta en rask vurdering av dette. Disse medlemmer legger til grunn at eventuelt tilskudd til slike prosjekter i 1998 kan gis ved tilpasning innenfor den foreslåtte ramme ved at utbetalingen til enkelte anlegg i 1998 eventuelt avkortes noe, men uten at noen av de prosjekter som er lagt til grunn i disponeringsplanen faller ut.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) og reduserer løyvingane over kap. 1064 post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg med 8 mill. kroner, til 18 mill. kroner.

       Desse medlemene foreslår dermed at kap. 1064 vert løyvd med 177 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Fremskrittspartiets og Høyres prinsipale bevilgningsforslag på kap. 1064 med 185,0 mill. kroner som grunnlag for forslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til avtalen om subsidiær stemmegivning i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998) og vil etter at deres prinsipale forslag er falt stemme for bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på kap. 1064 med 177 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipale bevilgningsforslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke kap. 1064 med 45  mill. kroner til 235  mill. kroner.

       Dette medlem finner på bakgrunn av tildelt ramme på rammeområde 19 å foreslå å bevilge 185 mill. kroner på kap. 1064.

3.3 Kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten

3.3.1 Sammendrag

Utgifter (i 1.000 kroner)

       Kap. 1065 dekker utgifter knyttet til drift og vedlikehold. Kapitlet omfatter også istjenesten og investeringer i fyr- og merketjenesten.

       Økningen i 1998 skyldes i hovedsak bevilgningsforslaget under post 45 (ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og som innebærer en bevilgningsøkning på om lag 4  mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Inntekter (i 1.000 kroner)

       Økningen på kap. 4065 Inntekter skyldes i hovedsak post 02 Alminnelig kystgebyr som er foreslått bevilget med 51,938 mill. kroner mot bevilgning 34,3 mill. kroner i B.innst.S.nr.III (1996-1997). Alminnelig kystgebyr dekker en andel av utgiftene i merketjenesten og hele kostnaden til istjenesten. Det er for 1998 lagt til grunn at den andel som det alminnelige kystgebyr skal dekke, økes fra 20 til 30 %.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslagene.

       Komiteen merker seg at departementet vil gi høyeste prioritet til å forbedre vedlikehold av fyr, lykter og faste merker.

       Komiteen merker seg også at Fiskeridepartementet vil foreta en utredning av de personellmessige, økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av en eventuell rebemanning av fyr i tråd med St.meld. nr. 33 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i samferdselskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.254(1996-1997) uttaler:

       Dette medlem vil videre vise til mindretallsmerknad fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti som konkluderte med at rammene som var foreslått for fireårsperioden 1998-2001:

       Dette medlem vil peke på at forslaget om en øking på 3 % for 1998 er ikke et opplegg for å ta igjen etterslepet. Dette medlem tar fortsatt manglende vedlikehold av fyr, staker og merker på alvor og vil følge opp mindretallets, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis, forslag til planramme.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis prinsipale forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) på kap. 1065 var 198.690  mill. kroner.

3.4 Kap. 1066 og 4066 Lostjenesten

3.4.1 Samandrag

Inntekter (i 1.000 kroner)

       Kap. 1066 dekkjer lønns- og driftsutgifter i lostenesta og dessutan investeringar og vedlikehald av losbåtar og materiell. Bygging av ny losbåt og opplæring og etterutdanning av personell knytta til lostenesta vil bli prioritert i 1998.

       Som ei følgje av auka trafikk og i det høve auka etterspurnad etter los, er det nødvendig med ei auke av budsjettrammene for lostenesta for 1998. Post 01 (ny) Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 268,52 mill. kroner, ei auke totalt på 23,360 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III (1996-1997) (tidlegare post 01 og 11). Av dette utgjer auken til lostenesta 15 mill. kroner.

       Regjeringa tek sikte på å leggje fram for Stortinget ei evaluering av det nye losplikt- og losgebyrsystemet i form av ei stortingsmelding våren 1998.

       Post 45 Store nyanskaffelser og post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold er frå og med statsbudsjettet for 1998 slege saman til ein post 45 (ny) Større anskaffelser og vedlikehold.

Utgifter (i 1.000 kroner)

       Kap. 4066 Inntekter gjeld i hovudsak post 01 Losgebyr som for 1998 vert foreslått løyvd med 281,625 mill. kroner. Dette er ei auke på 23,935 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       Losgebyra omfattar losingsgebyr og losberedskapsgebyr og skal dekkje alle utgiftene til lostenesta over kap. 1066. I tillegg skal og dei driftsutgiftene som er knytta til losformidling utført frå trafikksentralane, vere med i gebyrgrunnlaget, jf. kap. 1067.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) blir det vist til reforhandla avtalar for losbåtførarar og statslosar.

3.4.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sluttar seg til forslaget til løyvingar.

       Komiteen har merka seg at dei nye reglane som vart tekne i bruk for lostenesta 1. mai 1995, inneheld ein hovudregel om bruk av los, men også reglar som opnar for unntak frå denne hovudregelen. Komiteen er tilfreds med at det i regelverket er lagt vekt på at når unntaka blir nytta, må dette vere forsvarleg ut frå tryggleiken og at i tillegg visse andre vilkår må vere oppfylte.

       Komiteen har merka seg at ved handsaminga i Stortinget av det nye losplikt- og gebyrsystemet, vart det rekna med at dei økonomiske rammene for lostenesta skulle haldast om lag konstant i ein overgangsperiode på 2 år frå systemet vart innført og til evaluering var gjennomførd.

       Komiteen ser det som viktig at lostenesta sitt hovudmål om å bidra til høg tryggleik og sikker framkomst blir ivareteke. Når auke i trafikken og endra samansetjing av dei fartøya som brukar los, fører til auka spørsmål om lostenester, er det viktig at stortingsmeldinga om losplikt- og losgebyrtenestene kjem våren 1998.

       Komiteen har merka seg at det blir arbeidd med å gjere lostenesta mest mogeleg effektiv. Komiteen føreset at dette arbeidet blir vidareført, men at kvaliteten på tenesta blir ivareteke.

       Komiteen har registrert at Fiskeridepartementet har gitt Kystdirektoratet fullmakt til å sluttforhandle særavtalane for losbåtførarar og statslosar, med atterhald om Stortinget si godkjenning av avtalen, og at departementet vil kome tilbake til dei løyvingsmessige konsekvensane av dette i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, registrerer at budsjettramma for lostenestene for 1998 er foreslått auka. Fleirtalet merkar seg at auka trafikk fører til auka etterspurnad etter lostenester og at det dermed er nødvendig med ein auke av lostenestene sine budsjettrammer for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nye målings- og lossystemet over tid har medført betydelige kostnadsøkninger for enkelte skipstyper. Under behandlingen av den nye losloven påpekte Høyre faren for en slik utvikling. Disse medlemmer konstaterer at en slik negativ utvikling har funnet sted. Disse medlemmer mener dette er uheldig fordi det svekker sjøtransportens konkurranseevne i forhold til andre transportformer. Disse medlemmer viser til den betydning cruise-trafikken har for samfunn langs kysten. Økte kostnader for denne trafikken vil kunne få konsekvenser for seilingsruter og anløp, noe som igjen kan gi negative virkninger for næringsvirksomhet langs kysten. Disse medlemmer vil på nytt peke på behovet for å holde kostnadene under kontroll og å gjennomføre lostjenesten på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

3.5 Kap. 1067 og 4067 Trafikksentraler

3.5.1 Samandrag

Inntekter (i 1.000 kroner)

       Kap. 1067 dekkjer driftsutgiftene for trafikksentralane på Fedje, i Brevik, i Horten, og investeringsutgifter for trafikksentralen på Kvitsøy.

       Fram til no har kap. 1067 berre omfatta drift av trafikksentralar, medan investeringar har vore dekka over kap. 1060, post 45. Det vert foreslått oppretta ein ny post, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, under kap. 1067 i statsbudsjettet for 1998.

Utgifter (i 1.000 kroner)

       På kap. 4067 vert ført tryggleiksavgiftene knytta til trafikksentralane og refusjon for overvaking av trafikken på Troll-feltet. Reduksjonen for 1998 skuldast i hovudsak reduksjon på post 04 Sikkerhetsavgift trafikksentral Oslofjorden pga utsetjing av oppstart.

3.5.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sluttar seg til forslaget til løyvingar.

3.6 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

3.6.1 Sammendrag

(i 1.000 kroner)

       Kap. 1070 dekker driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C systemet.

       Reduksjonen i 1998 skyldes i hovedsak post 01 (Ny) Driftsutgifter (tidligere post 01 og post 11) som er redusert med 4,58 mill. kroner i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III (1996-1997).

3.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteen viser til den usikkerhet som hersker om videreføring av det kontrollsenter som er etablert for Loran C i Bø i Vesterålen. I St.prp. nr. 1(1997-1998) og i svar fra departementet av 13. november 1997 heter det at Regjeringen vil vurdere å videreføre den midlertidige kontrollordningen i et permanent kontrollsenter i Bø.

       Komiteen ser det som ønskelig om denne vurdering kan bli foretatt i nær framtid.

       Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med Regjeringens budsjettforslag for 1999 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over utviklingen på området elektroniske navigasjonssystemer. Oversikten bør inkludere opplysninger om i hvor stor grad GPS-systemet har erstattet Loran C-systemet, om backupsystemene og hva utviklingen er innen backupsystemer for de systemer som er i bruk.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å øke satsingen på elektroniske navigasjonshjelpemidler, med særlig vekt på elektroniske sjøkart. Dette begrunnes med at dagens sjøkart ikke er nøyaktige nok ved bruk av GPS (Global Positioning System) som har en nøyaktighet mellom 3 og 5 m, og som ved bruk mot gamle kart kan føre til grunnstøtinger og tap av menneskeliv.

       Disse medlemmer viser til at det er uhensiktsmessig at elektroniske sjøkart (jf. kap. 2465 Statens kartverk - Miljøverndepartementet) ikke er samordnet med kap. 1075 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) Fiskeridepartementet) og underlagt Samferdselsdepartementet.

       Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet vil foreslå økning av bevilgning til sjøkart over Miljødepartementets budsjett.