1. Skatte-, avgifts- og tollopplegget for 1999 - rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Regjeringen foreslår betydelige endringer i skatte- og avgiftsreglene for 1999. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte skattene og avgiftene med om lag 4 mrd. kroner i 1999 medregnet endringer i tollsatser, men utenom endringene i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,5 mrd. kroner oljeselskapene. De påløpte skattene og avgiftene er anslått å øke med om lag 5,4 mrd. kroner, utenom endringer i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,4 mrd. kroner oljeselskapene. I tillegg gir den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt skjerpelse på om lag 1,4 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår i skatteopplegget for 1999 å

• – øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., forenkle toppskatten og øke både klassefradraget og minstefradraget

• – endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister

• – øke foreldrefradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn

• – oppjustere ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog)

• – forenkle regelverket for fradraget for reiser mellom hjem og arbeidssted og stramme inn reglene for arbeidsreiser med bil

• – holde en rekke beløpsgrenser og fradrag nominelt uendret, herunder særfradragene for alder og uførhet mv. og grensene i formuesskatten

• – endre reglene for opsjonsbeskatning, slik at mindre opsjoner ikke skattlegges ved tildeling

• – øke grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

• – øke den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G

• – øke grunnrenteskatten på kraftproduksjon

• – stramme inn i rederibeskatningen

• – regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.

Virkningene av de ulike forslagene til skatteendringer for 1999 er anslått i forhold til et referansesystem der de fleste grensene i skattesystemet er justert i samsvar med anslått lønnsvekst på 5 pst. fra 1998 til 1999. Samlet innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker med om lag 1,5 mrd. kroner i 1999, utenom endringene i barnetrygden. Påløpte skatter er anslått å øke med om lag 3,2 mrd. kroner. I tillegg utgjør den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt innstramming på om lag 1,4 mrd. kroner, men den har ingen budsjettvirkning for 1999. Avgiften skal vurderes løpende i lys av konjunktursituasjonen.

Regjeringen foreslår i avgiftsopplegget for 1999 å

• – øke el-avgiften med 2,5 øre/kWh og fjerne fritaket for bruk av kraft i elektrokjeler

• – innføre en grunnavgift på fyringsolje som tilsvarer økningen i el-avgiften

• – øke avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus og skrå

• – øke avgiften på kombinerte biler

• – øke engangsavgiften på biler med stor motor

• – øke årsavgiften for kjøretøy

• – fjerne tollen på enkelte industrivarer

• – holde CO2-avgiften på sokkelen nominelt uendret

• – doble fribeløpet i arveavgiften

• – oppheve investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk.

I tillegg blir tollen på industrivarer redusert iht. Norges WTO-forpliktelser. Virkningen av avgiftsforslagene er anslått i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med forventet prisvekst på 3 1/4 pst. og uendrede verdiavgifter. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte avgiftene med om lag 2,5 mrd. kroner. De påløpte avgiftsinntektene øker med om lag 2,2 mrd. kroner.

I tillegg gjøres Stortingets vedtak om nye og utvidede grønne skatter gjeldende f.o.m. 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I samsvar med praksis fra tidligere år foreslås det at mer spesielle fradrag og grenser som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder bl.a. særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie innbetalt til egen pensjonsforsikring/individuelle pensjonsavtaler (IPA), fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, sparebeløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) og AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag), samt grensene i inntektsbeskatningen av bolig. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås holdt nominelt uendret fra 1998 til 1999.

Tabell 4.1 i St.meld. nr. 1 (1998-99) gir en oversikt over skattesatser og beløpsgrenser for 1998 og forslag til 1999-regler. Tabellen viser også endring i pst. fra 1998 til 1999.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de anslåtte provenyvirkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 1999 sammenliknet med referansesystemet.

I St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4 er det gjort nærmere rede for skatte- og avgiftsforslagene. Det er bl.a. gitt særskilt omtale av skatteopplegget for personer og bedrifter og fordelingsvirkninger for personer.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Endringer i personbeskatningen	1 670	1 336
Økt skatt på alminnelig inntekt for personlige skattyterem	4 575	3 660
Redusert toppskatt	-445	-356
Økt klassefradrag .	-1 495	-1 196
Økt minstefradrag utover økningen som følge av grønn skatt	-1 965	-1 572
Økt skattefri grense for trygdeavgift («frikortgrensen»)	-55	-44
Underregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister	160	128
Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar	-160	-128
Nominelt uendrede beløpsgrenser m.v. (forsørgerfradrag, særfradrag for alder og uførhet m.v., formuesskatten, reisefradrag, BSU, AMS m.v.) og samspilleffekter2)	260	208
Oppjustering av ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog)	505	404
Endringer i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid	250	200
Fjerning av sjømannsfradraget for ansatte på flytende petroleumsinstallasjoner	40	32
Endringer i avgifter	2 820	2 366
Økt el-avgift og fjerning av fritaket for elektrokjeler	1 725	1 295
Grunnavgift på fyringsolje	490	450
Økt avgift på alle tobakkvarer unntatt sigaretter	580	530
Økt årsavgift og økt engangsavgift på biler	195	181
Tollfrihet for en del varer hvor det nå er gitt administrative tollnedsettelser m.v.	-44	-40
Økt fribeløp i arveavgiften 3)	-330	-50
Endringer i skatteregler for bedrifter	1 485	240
Økt skatt på alminnelig inntekt for bedrifter i Fastlands-Norge	850	0
Økt skatt på alminnelig inntekt for sokkelvirksomheten	340	170
Økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon	175	0
Innstramminger i rederibeskatningen	120	70
Endringer omtalt i RNB98, jordbruksoppgjøret og ifm. kontantstøttevedtaket	-320	294
CO2-avgift på sokkelen (netto)	75	370
Økt arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16 G .	100	0
Fritak for investeringsavgift i landbruk	-400	0
Økt foreldrefradrag ifm. kontantstøttevedtaket	-95	-76
Tollreduksjoner iht. WTO-forpliktelsen	-270	-250
Konjunkturavgift	1 400	0
Sum økte skatter og avgifter, ekskl. barnetrygd og grønn skatt	6 580	3 986
Barnetrygd	1 525	1 525
Nominell videreføring barnetrygd	660	660
Redusert søskengradering barnetrygd	205	205
Fjerning av småbarnstillegget for barn det mottas kontantstøtte for	660	660
Grønn skatt4)	0	64
Nye og utvidede miljøavgifter	1 395	1 280
Kompensasjon og tiltak for fornybare energikilder	-605	-584
Økt minstefradrag	-790	-632

1) Provenyvirkningene for skattene er målt i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert med anslått lønnsvekst fra 1998-1999. Provenyvirkningene for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.

2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse på 380 mill. kroner, mens samspilleffekter gir en lettelse på 120 mill. kroner. Posten samspilleffekter fanger opp effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.

3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis, og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra 1.juli 1999.

4) De økte inntektene fra grønne skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte nettoeffekten er null.

Kilde: Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er vesentlig at skattesystemet bidrar til å omfordele inntekter og formuer. Disse medlemmer legger vekt på å videreføre hovedtrekkene i det gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992. Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet de senere årene har imidlertid bidratt til å skape hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen. Videre viser disse medlemmer til at aksjerabatter på ikke-noterte selskap og selskap på SMB-listen innebærer betydelige lettelser i formuesskatten. Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene har fått store skattelettelser. Dette har ført til sterke endringer i formuesoppbyggingen og dermed større forskjeller i det norske samfunnet. Videre bidrar slike åpninger for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet foreslår å reversere disse skatteendringene.

I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., og omleggingen av toppskatten. Opprettholdelse av dagens satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen, redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de med høye formuer og inntekter må bidra mer til fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate lettelser.

Disse medlemmers alternative skatteopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker i samsvar med omleggingen til grønn skatt.

• – Aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.

• – De særskilte skattereglene for rederiene oppheves.

• – Taket i delingsmodellen oppheves.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg fra 2 pst. til 1 pst.

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Økningen i foreldrefradraget som følge av kontantstøttevedtaket følges ikke opp.

Disse medlemmer viser til at avgiftsøkninger påvirker prisveksten. Disse medlemmer mener at utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning. Den særnorske kostnadsutviklingen og faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmers alternative avgiftsopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.

• – Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.

• – Bilavgiftene økes noe. For varebiler foreslås en økning på 10pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille avgiftene for kombibiler over og under 3500 kg. Videre foreslås en justering av vektavgiftselementene.

• – Regjeringens forslag til økte tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder nåværende sats.

• – Prisjusteringen av avgiftene på alkohol gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.

• – Passasjeravgift på fly i stedet for seteavgift.

• – Arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 1.april 1999.

• – Investeringsavgiften på distribusjonsnettet for naturgass oppheves.

• – Det innføres merverdiavgift på advokattjenester og økonomisk rådgivning fra 1.juli 1999.

• – Økte satser for arveavgiften i kombinasjon med økt fribeløp.

• – Kassettavgiften oppheves og avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte multimediautstyr.

• – Refusjon for dieselavgift for ekspressbusser.

• – Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.

• – Fritak for dokumentavgift ved omorganisering i kraftsektoren til 1.juli 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Disse medlemmer vil foreslå følgende endringer i skatte og avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag.

	Regjeringens forslag til 1999-regler i NB1999	Sentrumpartienes endringsforslag	Sentrumspartienes endringsforslag ift. NB1999
Endringer i skatteopplegget
Skatt på alminnelig inntekt
Personer	29,0 pst.	28,0 pst.	-1 pst.poeng
Personer i Finnmark og Nord-Troms	25,5 pst.	24,5 pst.	-1 pst.poeng
Etterskuddspliktige (bedrifter)	29,0 pst.	28,0 pst.	-1 pst.poeng
Toppskatt
Sats, nytt trinn	13,2 pst.	13,7 pst.	0,5 pst.poeng
Nytt trinn, klasse 1	267000 kroner	267000 kroner	-
Nytt trinn, klasse 2	316500 kroner	316500 kroner	-
Klassefradrag
Klasse 1	28100 kroner	26300 kroner	-1800 kroner
Klasse 2	56200 kroner	52600 kroner	-3600 kroner
Minstefradrag
Sats	21,0 pst.	21,0 pst.	-
Øvre grense	39100 kroner	34900 kroner	-4200 kroner
Nedre grense	4000 kroner	3900 kroner	-100 kroner
Særfradrag for alder	12000 kroner	17640 kroner	5640 kroner
Endringer i avgiftsopplegget
Brennevin og vin, kr pr vol pst og liter
Brennevin	7,26	7,03	-0,23
Sterkvin	7,18	6,95	-0,23
Svakvin	3,77	3,65	-0,12
Tobakkvarer
Sigarer, kr/100 gram	105,00	102,00	-3,00
Sigaretter, kr/100 stk	158,00	153,00	-5,00
Røyketobakk, kr/100 gram	126,00	122,00	-4,00
Snus, kr/100 gram	59,00	58,00	-1,00
Skrå, kr/100 gram	59,00	58,00	-1,00
Sigarettpapir, kr/100 stk	3,00	3,00	0,00
Elektrisk kraft, øre/kWh
Forbruksavgift	8,44	6,94	-1,50

Disse medlemmer forslår at konjunkturavgiften ikke blir iverksatt, og viser til nærmere omtale av dette i Budsjett-innst. S. I (1998-99), kap. 2.1.2.

Disse medlemmer viser videre til merknadene i kap. 3.1.2.2 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har en god balanse mellom innstramming i form av skatte- og avgiftsøkninger og kutt i offentlige utgifter. Denne balansen er noe endret i det justerte forslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser til at det justerte sentrumsopplegget innebærer at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen ikke utvides.

Disse medlemmer foreslår i sitt justerte opplegg å videreføre dagens skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette fører til at både grensene for minstefradraget og satsene for klassefradraget må endres. Disse medlemmer foreslår derfor at nedre grense for minstefradraget blir redusert fra kr4000 i Regjeringens forslag til kr3900. Øvre grense foreslås redusert fra kr39100 i Regjeringens forslag til kr34900. Klassefradraget foreslås endret fra Regjeringens forslag på henholdsvis kr28100 og kr56200 i klasse 1 og 2 til kr26300 og kr52600.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har foreslått en omlegging til kun et toppskattetrinn, og at grensene for innslaget for toppskatten er foreslått endret. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag til forenkling og endring av innslagsgrensene for toppskatt, men foreslår som en følge av at skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 28 pst. at toppskattesatsen økes fra Regjeringens forslag på 13,2 pst. til 13,7 pst. Dermed blir den høyeste marginale skattesatsen 49,5 pst. mot 50 pst. i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår videre at særfradraget for alder økes fra kr12000 til kr17640. Dette vil forbedre den økonomiske situasjonen for alderspensjonister betydelig.

Disse medlemmer foreslår videre at avgiftene på brennevin, sterkvin og svakvin holdes nominelt uendret og at økningen i avgifter på tobakksprodukter avgrenses til røyketobakk, snus og skrå.

Disse medlemmer vil videre framheve Regjeringens forslag om å øke el-avgiften. Disse medlemmer foreslår i det justerte opplegget en mindre økning i el-avgiften, men vil likevel fremheve kraftprisens betydning som et incentiv til energiøkonomisering og satsing på nye fornybare energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de skatte- og avgiftsøkninger som er foreslått av Regjeringen og avviser disse. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de aktuelle kapitlene.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, påvirker både forbrukeradferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen svekkes og gir resultater som hverken er tilsiktet eller samlet sett er bedre enn en friere markedsøkonomi.

Skatter og avgifter har ofte en helt annen fordelingsmessig effekt enn de som var tilsiktet da de ble innført eller endret. Inntektsskattesystemet med sitt villniss av fradragsordninger har knapt noen målbar fordelingseffekt. Skattesystemet har est ut til, og er i seg selv, så komplisert og har slike grader av imperfeksjoner at samfunnets effektivitetstap etter disse medlemmers oppfatning må være langt større enn de eventuelle oppnådde fordelingsmessige hensyn som forsøkes tilgodesett av systemet. Hovedeffekten av dagens system er derfor unødvendig mange ligningsfunksjonærer og kemneransatte i offentlig sektor, og alt for stor og samfunnsøkonomisk bortkastet arbeidssløsing hos landets skatterådgivere, revisjonskontorer, advokatfirmaer og skatteytere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger.

Disse medlemmer viser til at gjeldende skatteregime som ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992, førte til en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere. Dette regime har som effekt at de lavere inntekter betaler forholdsvis mer i skatt enn de med høyere inntekt, dette ønsker Fremskrittspartiet og gjøre noe med. Ved å øke klassefradraget vil alle lønnsmottagere få ta del i skattelette, derfor ønsker disse medlemmer og øke klassefradraget til 35000 kroner i klasse 1, og til 70000 kroner i skatteklasse 2. Dette vil gi en skattelette på 1932 kroner i klasse 1, og 3864 kroner i klasse 2 (se tabell nedenfor):

Fremskrittspartiets skattelettelser i inntektsskatten i forhold til Gul Bok

Inntekt	Klasse 1	Klasse 2
175 000	3 010	4 661
200 000	3 260	4 911
250 000	3 760	5 411
300 000	4 260	5 911
325 000	4 510	6 161
350 000	4 760	6 411
375 000	5 010	6 661
400 000	5 260	6 911
450 000	5 760	7 411
500 000	6 260	7 911

(Beregningene forutsetter ingen fradrag utover minstefradrag og klassefradrag)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlede beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skattyterne hardt, sammen med økningen av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot forslaget om å heve ligningsverdien på fast eiendom med 10 pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen foreslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsning i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige.

Fremskrittspartiet foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattelegges ved innløsning.

Disse medlemmer foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til å at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Fremskrittspartiet foreslo i Statsbudsjettet for 1998 å øke særfradraget for alder til 17640 kroner, dessverre fikk ikke Fremskrittspartiet flertall for dette. I statsbudsjettet for 1999 foreslår disse medlemmer på nytt og heve fradraget, når en tar hensyn til prisjustering foreslås det og heve beløpet til 18640 kroner.

Det er et mål for komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte å bedre kårene for ungdom under utdanning, derfor ønsker disse medlemmer å heve frikortgrensen til 30000 kroner, dette vil gi denne gruppen høyere levestandard under utdanningen, samtidig som behovet for studielån vil bli mindre og med det redusert fremtidig gjeldsbelastning.

I tabell under vises en inntektsskattoversikt med Fremskrittspartiets satser i forhold til dagens satser og forslaget til Regjeringen.

Inntektsskattoversikt

	Nå	Bondevik	FrP
Skatt alminnelig inntekt	28 pst.	29 pst.	28 pst.
Toppskatt
- sats	9,5/13,7 pst.	13,2 pst.	13,2 pst.
- grense	248/300	267/316,5	267/316,5
Marginalskatt	49,5 pst.	50 pst.	49 pst.
Minstefradrag
- øvre grense	32 600	39 100	39 100
Klassefradrag	25 000/50 000	28 100/56 200	35 000/70 000
Frikortgrense	18 199	22 599	30 000
Ligningsverdi fast eiendom	-	+ 10 pst.	uendret ligningsverdi, 25pst. reduksjon i utlignet skatt
Særfradrag alder	12 000	12 000	18 640
Bunnfradrag formuesskatt	120 000/150 000	120 000/150 000	250 000-sats 0,2pst. skatt
Opsjoner til ansatte, grense	Ingen	300 000	Ingen
Grunnrenteskatt, kraftprod.	27 pst.	32 pst.	27 pst.
Fagforeningsfradrag	1 800	1 800	0

(Skattelette av klassefradrag i.f.t. Bondevik: kr 1 932 / kr 3 864)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt samlede skatte- og avgiftsforslag som gir en total skatte- og avgiftslette på 25663 mill. kroner, noe som vil gi en reduksjon i konsumprisindeksen på 2,5 pst. Disse skatte- og avgiftslettene er fordelt på følgende måte:

Fremskrittspartiets samlede skatte- og avgiftsforslag:

Bensinavgift, 2 kr pr liter	2973 mill. kroner
DieselavgifT, 1 kr pr liter	1057 mill. kroner
Årsavgift for bil	412 mill. kroner
Årsavgift for motorsykkel	58 mill. kroner
Engangsavgift på biler	1815 mill. kroner
Omregistreringsavgift	44 mill. kroner
Vektårsavgift	7 mill. kroner
Ikke innføring av konjunkturavgift	0 mill. kroner
Diverse miljøavgifter	952 mill. kroner
Reduksjon i arbeidsgiveravgiften	1060 mill. kroner
Refusjon dokumentavgift	100 mill. kroner
Fritak for autodieselavgift på buss	330 mill. kroner
Reduksjon i CO2-avgiften for sokkelen	370 mill. kroner
Avgift på sjokolade og sukkervarer	22 mill. kroner
Diverse avgiftsreduksjoner	39 mill. kroner
Tobakksavgiftene	1207 mill. kroner
Alkoholavgiftene	545 mill. kroner
Avgift på elektrisitet og fyringsolje	1826 mill. kroner
Avgift på flyseter	940 mill. kroner
Arveavgift	300 mill. kroner
Sum avgiftsreduksjoner	14057 mill. kroner
Reduksjon i klassefradraget	4540 mill. kroner
Nettoskatten 28 pst.	3830 mill. kroner
Ektefelledelt beskatning	1267 mill. kroner
Reduksjon boligskatt	1171 mill. kroner
Heving av frikortgrensen	90 mill. kroner
Særfradrag for eldre	250 mill. kroner
Heving av fribeløpet for pensjonister	128 mill. kroner
Reduksjon av formueskatten	730 mill. kroner
Reduksjon av rederiskatten	70 mill. kroner
Fjerning av fagforeningsfradraget	- 470 mill. kroner
Sum skattelettelser	11606 mill. kroner
Totale skatte- og avgiftsreduksjoner	25 663 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere, men fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler forholdsmessig mye mer i skatt i forhold til andre lønnsmottagergrupper.

Dette utleder ikke at skattetrykket bør økes for de med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning i Norge. Hva gjelder kapitalbeskatningen er det en illusjon at dette blir omtalt som én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å ha med seg at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler inn trygdeavgift til staten, slik at denne differansen må også tas med i helhetsbildet.

Disse medlemmer mener det er riktig å beskatte forbruk fremfor inntekt. En avgift kan være betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål er å bringe penger til statskassen. Disse medlemmer støtter merverdiavgiften som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av påståtte skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler på dette er alkoholavgiftene, bensinavgiften, tobakksavgiftene, dieselavgiften blant mange flere. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, noe som etter markedsøkonomisk tenkning, medfører reduksjon i omsetning og forbruk, noe som igjen karakteriseres som styring av etterspørselen. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt. Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for den norske stat, men nivået er i dag for høyt. Disse medlemmer vil redusere det totale skattetrykket for bedriftene radikalt, da Fremskrittspartiet mener at et fritt og selvstendig, verdiskapende næringsliv er avhengig av et lavere skatte- og avgiftstrykk for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet er som enkeltmennesker utsatt for utallige typer skatt og avgift, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om Norge skal klare å hevde seg i en stadig sterkere konkurranse med utenlandske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Høyres skatte- og avgiftsopplegg nullstiller Regjeringens forslag til økt skatte- og avgiftsnivå, og gir i tillegg en skattelette i 1999-budsjettet på 3,4 mrd. kroner i forhold til en reell videreføring av reglene i 1998. I forhold til sentrumsregjeringens forslag innebærer Høyres forslag dermed en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på 7,4 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1999.

Disse medlemmer vil gi tiden tilbake til familien. Du skal få beholde mer av lønnen, slik at du kan ivareta familiens behov på en bedre måte. Sammen med kontantstøtte vil det skape større trygghet og mer velferd for den enkelte og samfunnet.

Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlete beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skatteyterne hardt, sammen med økningene av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28 pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Høyre foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2, og øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner.

Disse medlemmer støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, men høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Høyre foreslår derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2.

Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst.

Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998.

Virkning av Høyres forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig inntekt, klassefradrag og minstefradrag

Lønn	Endring i forhold til Regjeringen	Endring i forhold til referansesystemet
85 000	- 220	- 590
100 000	- 340	- 630
125 000	- 540	- 700
150 000	- 740	- 770
175 000	- 930	- 1 060
200 000	- 710	- 1 270
225 000	- 960	- 1 270
250 000	- 1 210	- 1 270
275 000	- 2 520	- 2 650
278 000	- 2 550	- 2 540
285 000	- 2 620	- 2 540
300 000	- 2 770	- 2 330
350 000	- 3 270	- 2 580
400 000	- 3 770	- 2 830
450 000	- 4 270	- 3 080
500 000	- 4 770	- 3 330

Videre foreslår disse medlemmer å sette opp igjen særfradraget for alder fra 12000 kroner til 17640 kroner, slik det var frem til 1. januar 1998. Dette var Høyres forslag i statsbudsjettet for 1998, som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene med sentrumspartiene den gang.

Høyre foreslår å heve frikortgrensen til 27000 kroner. I dag er frikortgrensen 18199 kroner, mens Regjeringen foreslår en grense på 22599 kroner.

Høyre går mot forslaget om å heve ligningsverdien for fast eiendom med 10pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen forslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 kroner i klasse 1 og 150000 kroner i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et lite skritt i retning av å fase ut formuesskatten.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsing i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige. Høyre foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattlegges ved innløsing.

Høyre foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

	Gjeldende	Regjeringen	Høyre
Skatt alminnelig inntekt	28 pst.	29 pst.	28 pst.
Toppskatt
- sats	9,5 pst./13,7 pst.	13,2 pst.	13,2 pst.
- grense	248 000/300 000	267 000/316 500	275 000/326 000
Marginalskatt	49,5 pst.	50 pst.	49 pst.
Minstefradrag
- øvre grense	32 600	39 100	37 500
Klassefradrag	25 000/50 000	28 100/56 200	27 500/55 000
Frikortgrense	18 199	22 599	27 000
Ligningsverdi fast eiendom	-	+ 10 pst.	uendret
Særfradrag alder	12 000	12 000	17 640
Bunnfradrag formueskatt	120 000/150 000	120 000/150 000	150 000/180 000
Opsjoner til ansatte, grense	0	300 000	Ingen grense
Grunnrenteskatt, kraftprod.	27 pst.	32 pst.	27 pst.
Fagforeningsfradrag	1 800	1 800	0

Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med over 40 pst. Disse medlemmer går mot dette forslaget. Økt el-avgift vil særlig ramme barnefamilier og andre med høyt strømforbruk. Også store deler av næringslivet rammes av forslaget. Det er urimelig at byrden ved å være med på sentrumregjeringens «dugnad» skal bestemmes av strømforbruket. Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens begrunnelse om at økningen er forsvarlig fordi strømprisene har gått ned. Det er urimelig å bruke avgifter til å jevne ut prisvariasjoner. Samtidig går disse medlemmer mot forslaget om å innføre en grunnavgift på fyringsolje, som Regjeringen foreslår sammen med el-avgiftsøkningen.

Konjunkturavgiften ble vedtatt i juni 1998 som en del av den «pakken» statsminister Bondevik stilte kabinettspørsmål på. Et viktig punkt i Stortingets vedtak er at avgiften skal vurderes ut fra konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener premissene for konjunkturavgiften er kraftig endret siden vedtaket i juni 1998. Alle prognoser viser at uansett vil bli betydelige reduksjoner i aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og det er stor risiko for at en konjunkturavgift på toppen av dette kan få alvorlige negative konsekvenser. Disse medlemmer foreslår derfor at konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg ikke gjennomføres.

Regjeringen foreslår også en økning på hele 33 pst. i avgiftene på tobakkvarer utenom sigaretter. En slik økning vil kunne få alvorlige følger for utviklingen i handelslekkasjen til våre naboland. Disse medlemmer går mot forslaget, og foreslår kun en prisjustering av tobakksavgiftene.

Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere avgiftene på vin og brennevin med reelt 10 pst. Dette vil bidra til å redusere problemet med grensehandelen med Sverige.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om økte bilavgifter. Regjeringen foreslår økt årsavgift, økning av de høyeste satsene for motorvolum og -effekt, og en dobling av avgiften for kombinerte biler. Disse medlemmer går mot disse forslagene, og foreslår en reell videreføring av disse avgiftene fra 1998 til 1999.

Avgiftene på sjokolade, sukker, kassetter og radio- og fjernsynsmateriell er overlevninger fra en annen tid. Det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er lignende produkter som ikke er pålagt avgift. Disse medlemmer forslår å holde disse avgiftene nominelt uendret og ber om en plan for avvikling av avgiftene.

Disse medlemmer foreslår også som et ledd i sin helhetlige jordbrukspolitikk å fjerne kunstgjødselavgiften.

Disse medlemmer anser ekspressbussene som et viktig kollektivtilbud for distriktene. Disse medlemmer mener Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om å kompensere ekspressbussene for dieselavgift på lik linje med den tilskuddsberettigede bussdriften.

Hovedtrekk i Høyres avgiftsopplegg, reelle endringer

	Regjeringen	Høyre
Engangsavgift kombibiler	+ 100 pst.	0 pst.
El-avgift	+ 43,5 pst.	0 pst.
Tobakk, unntatt sigaretter	+ 34 pst.	0 pst.
Årsavgift biler	+ 1 pst.	0 pst.
Vin og brennevin	0 pst.	- 10 pst.
Sjokolade, sukker, kassetter og radio/TV	0 pst.	- 3,3 pst.
Økt progresjon i engangsavgiften for biler	Ja	Nei
Fjerne refusjonsordning for dokumentavgift for kraftselskaper	Ja	Nei
Refusjon dieselavg. ekspressbusser	Nei	Ja
Konjunkturavgift	Innføres	Innføres ikke

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene har lagt frem et justert forslag til skatter og avgifter for 1999, som fortsatt innebærer en skatte- og avgiftsøkning på 2,5mrd. kroner fra 1998 til 1999. Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har moderert enkelte av de mest radikale forslagene til skatte- og avgiftsøkninger, og foreslått enkelte andre endringer i Regjeringens forslag som går i riktig retning. Eksempler på slike endringer er forslaget om å beholde 28-prosenten, heve særfradraget for alder, nominelt uendrede avgifter på vin og brennevin og en mindre økning i el-avgiften enn opprinnelig foreslått. Disse medlemmer mener imidlertid helheten i sentrumsregjeringens skatte- og avgiftsopplegg fortsatt er et dårlig svar på de utfordringer landet står overfor.

Disse medlemmer vil peke på at sentrumspartiene med sitt justerte opplegg blant annet foreslår:

• – økt el-avgift og en ny avgift på fyringsolje

• – kraftig økt avgift på røyketobakk, snus m.m.

• – økte bilavgifter

• – økt toppskatt i forhold til Regjeringens eget forslag

• – økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon

• – økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G

• – økt CO2-avgift på sokkelen

• – innstramminger i rederibeskatningen

• – fjerning av refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk.

Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har tatt konsekvensen av at det er et klart flertall på Stortinget som har gått mot Regjeringens forslag om konjunkturavgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger fram et skatte- og avgiftsopplegg med to hovedelementer:

• – Lettelser i inntektsskatt for lavere og middels inntekter og økninger for høyinntektsgrupper, særlig kapital- og aksjeinntekter.

• – Vridning i skattesystemet med mindre avgift på arbeid mer avgift på energibruk.

Dette medlem fremmer følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «Økt minstefradrag. Satsen settes til 25pst. og øvre grense økes til kr 40000.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til kr 400000/450000 med sats 16pst.

• – Prisjustere særfradraget for alder og uføre.

• – Fjerning av 35pst. rabatt ved formuesverdsetting av ikke-børsnoterte og SMB-listeførte aksjer.

• – Fjerning av tak i delingsmodellen.

• – Innstramminger i identifikasjonsreglene.

• – Fjerning av 80pst.-regelen.

• – Avskaffelse av AMS-ordningen.

• – Innføring av 29pst. skatt på aksjeutbytte, mottakers hånd.

• – Beholde dagens regler for opsjonsbeskatning.

• – Beholde dagens grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

• – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

• – Økt avskrivningstid for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten.

• – Gå imot å regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.»

Samlet sett innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker, i forhold til Regjeringens forslag, med om lag 4,3mrd. kroner, utenom endringene i barnetrygden.

Dette medlem foreslår følgende endinger i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «En ekstra økning i grunnavgiften for fyringsolje.

• – Kun prisjustere avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus, skrå og sigaretter.

• – Kutt i avgifter på brennevin og hetvin, og prisfrysing av avgifter på vin og øl.

• – Redusert årsavgift for kjøretøy, særlig i områder av landet med dårlig utbygd kollektivtrafikktilbud.

• – Beholde dagens tollsatser på teko-innsatsvarer og enkelte industrivarer.

• – Økning i CO2-avgiften med 30 øre, men unntak av på sokkelen hvor avgiften øker med 13 øre.

• – Kombinere doblingen av fribeløpene i arveavgiften med høyere satser.

• – Beholde investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk som i dag.

• – Økt miljøavgift på kunstgjødsel og plantevernmidler.

• – Fjerne avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.

• – Et halvt prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften.»

Samlet sett foreslås endringer i satser og regler som i forhold til Regjeringens forslag reduserer de innbetalte avgiftene med om lag 1,1mrd. kroner.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegget frå Regjeringa til skatte- og avgiftsopplegg. Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den skatteaukinga som det vert lagt opp til vil gjera det vanskelegare å halda oppe sysselsetjinga på lengre sikt, av di næringslivet får dårlegare konkurransevilkår enn i andre land og interessa for nyinvesteringar vert lågare. Denne medlemen har slutta seg til einskilde endringar som andre medlemer har fremja i skatte- og avgiftsopplegget.

Denne medlemen vil gjera framlegg om fylgjende endringar av skatte- og avgiftsopplegget i høve til framlegget frå Regjeringa:

• – Skatt på vanleg inntekt 28 pst. i staden for 29 pst.,

• – Skatt på personar i Finmark og Nord-Troms 24,5 pst. i staden for 25,5 pst.,

• – Frikortsgrensa på kr 30000 i staden for kr 22599,

• – Serfrådrag for alder kr 17640 istaden for kr 12000,

• – Avgift på tobakk m.m. redusert med 530 mill. kroner,

• – Avgift på alkohol m.m. redusert med 157 mill. kroner,

• – Avgift på elektrisk kraft redusert med 1,3 mrd. kroner,

• – Ikkje innføring av mineraloljeavgift, reduksjon med 450 mill. kroner,

• – Ikkje innføring av konjunkturavgift,

• – Reduksjon av skattane for reiarlaga.

Samla gjev desse skatte- og avgiftsreduksjonane om lag 6,4 mrd. kroner mindre i skatteinntekter for staten i 1999.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

	Gjeldende	Regjeringen	TF
Skatt alminnelig inntekt	28 pst.	29 pst.	28 pst.
Personer i Finnmark og Nord-Troms		25,5 pst.	24,5 pst.
Toppskatt
- sats	9,5 pst./13,7 pst.	13,2 pst.	13,2 pst.
- grense	248 000/300 000	267 000/316 500	267 000/316 000
Marginalskatt	49,5 pst.	50 pst.	49 pst.
Minstefradrag
- øvre grense	32 600	39 100	39 100
Klassefradrag	25 000/50 000	28 100/56 200	28 100/56 200
Frikortgrense	18 199	22599	30 000
Ligningsverdi fast eiendom	-	+ 10 pst.	-
Særfradrag alder	12 000	12 000	17 640
Bunnfradrag formueskatt	120 000/150 000	120 000/150 000	120 000/150 000
Opsjoner til ansatte, grense	0	300 000	300000
Grunnrenteskatt, kraftprod.	27 pst.	32 pst.	32 pst.
Fagforeningsfradrag	1 800	1 800	1800

1.2 Bevilgningsforslag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp. nr. 1 (1998-99).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

Inntekter i hele kroner

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt	86 800 000 000
	70	Toppskatt m.v.	16 200 000 000
	72	Fellesskatt	70 600 000 000
5506		Avgift av arv og gaver	1 150 000 000
	70	Avgift	1 150 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	20 700 000 000
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	7 900 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift	3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v.	300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	4 000 000 000
	70	Avgift	4 000 000 000
5511		Tollinntekter	2 205 800 000
	70	Toll	2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.	115 200 000 000
	70	Avgift	115 200 000 000
5526		Avgift på alkohol	8 802 000 000
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4 805 000 000
	72	Produktavgift på øl	3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl	16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer	7 815 000 000
	70	Avgift	7 815 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.	29 556 000 000
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	8 850 000 000
	72	Årsavgift	4 600 000 000
	73	Vektårsavgift	231 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 500 000 000
	76	Avgift på bensin	9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.	118 000 000
	71	Avgift på båtmotorer	118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft	4 850 000 000
	70	Forbruksavgift	4 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.	523 000 000
	70	Avgift på mineralolje	450 000 000
	71	Avgift på smøreolje	73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.	4 330 000 000
	70	CO2-avgift	4 200 000 000
	71	Svovelavgift	130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket	210 175 000
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	45 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall	600 000 000
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift	871 000 000
	70	Avgift	871 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.	947 000 000
	70	Produktavgift	935 000 000
	71	Emballasjeavgift	12 000 000
5557		Avgift på sukker	220 000 000
	70	Avgift	220 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.	75 000 000
	70	Produktavgift	33 000 000
	71	Emballasjeavgift	42 000 000
5565		Dokumentavgift	2 500 000 000
	70	Avgift	2 500 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer	940 000 000
	72	Avgift	940 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.	356 000 000
	70	Avgift på kassetter	45 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.	311 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren	45 000 000
	70	Inntekter fra frekvenser	45 000 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter	112 600 000 000
	71	Trygdeavgift	47 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	65 100 000 000
		Sum inntekter rammeområde 23	405 413 975 000
		Netto rammeområde 23	-405 413 975 000

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntaksregler og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende overføring over budsjettet. Reduserte skatteinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. I St.meld. nr. 1 (1998-99) er det i kap. 4.6 gitt en orientering om beregnede skatteutgifter knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at det er første gang skatteutgifter blir presentert i nasjonalbudsjettet. Flertallet mener dette gir en nyttig oversikt over de provenytap enkeltordninger og særskilte regler gir, og har merket seg at oversikten ikke er uttømmende, men gir en indikasjon på skatteutgiftenes omfang. Flertallet mener det vil være av stor betydning at departementet arbeider videre med anslag for skatteutgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

1.4 Enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Det er i St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4.7 gitt en orientering om enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet, bl.a. med oversikter over følgende forhold:

• – Fordeling og nivå for offentlige inntekter

• – Inntektssammensetning og inntektsfordeling

• – Skatt på arbeid i OECD-landene

• – Skatt på overskudd i OECD-landene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.1 ovenfor og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7, og tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at skatter er nødvendig for å sikre finansiering av fellesgodene. Men skattleggingen innebærer også en merkostnad for samfunnet fordi den reduserer den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen hånd, samt at den fører til skattemessige tilpasninger. Dette har uheldige virkninger i form av lavere arbeidsinnsats, redusert sparing og færre investeringer. Slik reduserer skattleggingen både dagens og morgendagens verdiskapning. Skattesystemet må innrettes slik at det gir minst mulig velferdstap for samfunnet som helhet.

Det høye norske skatte- og avgiftsnivået har gjort de samfunnsøkonomiske kostnadene for store i forhold til gevinsten. Når det offentlige legger beslag på en for stor del av ressursene, blir resultatet maktkonsentrasjon og redusert valgfrihet. En lavere beskatning vil derfor øke velferden i samfunnet.

For å oppmuntre til sparing og innsats og for å redusere velferdstapet fra høye skatter, vil Høyre:

• – Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket,

• – fjerne toppskatten på vanlige inntekter,

• – redusere marginalskatten for å gjøre det mer lønnsomt å ytet en ekstra innsats,

• – fjerne formuesskatten i løpet av fireårsperioden slik at staten i mindre grad hemmer privat sparing og langsiktig kapitaldannelse.

Debatten om skatt og fordeling er i stor grad preget av politiske erklærte myter og i liten grad på analyser som faktisk måler inntektsutvikling over livsløp. Når enkelte partier hevder at inntekter på kr250000 representerer «rike» eller høyinntektsgrupper, er det uholdbart i seg selv, og enda mer uholdbart hvis man i stedet for å vurdere den enkelte års inntekt ser på ulike gruppers livsløpsinntekt. Å benytte årsinntekt som indikator er lite representativt for den faktiske levestandard den enkelte har. Slik det norske skattesystemet og betaling for ulike offentlige tjenester er utformet er det mye som indikerer at langtidsutdannede som p.g.a. utdanning etablerer seg sent, men som har store utgifter til bolig, barneomsorg og studielån på samme tidspunkt, faktisk har en lavere levestandard enn en rekke personer som har startet tidligere i arbeidslivet, men som på årsbasis har en lavere inntekt.

Det viktigste er å sikre at utsatte grupper i vårt samfunn får en forbedret livssituasjon og levestandard - det er langt viktigere enn å bekymre seg over at enkeltes inntekter øker. Det er en stor fare for at regjeringen Bondevik som i dag anbefaler høyere inntektsskatt og hardere kapital- og bedriftsbeskatning vil forverre situasjonen for de mest utsatte gruppene ved at vekstevnen i vårt samfunn svekkes og dermed etableringen av nye arbeidsplasser. At hele Norge blir fattigere bidrar kanskje til likere fordeling, men ikke til bedre levestandard for gruppene som trenger det.

Disse medlemmer viser til at et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Det unisone ropet fra sentrumsregjeringen og Sosialistisk Venstreparti om å heve kapitalskatten bør underlegges en noe bredere analyse. Kapitalskattesatsen på 28pst. kan i alle fall ikke vurderes uavhengig av at man i Norge, som en av de få i Europa, fortsatt opererer med en urimelig formuesskatt. Høyere kapitalskatt i tillegg til formuesskatten vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge, og kan føre til at industri og arbeidsplasser flytter ut av landet.

Disse medlemmer viser til at tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer.

2. Ordinær skatt til staten på formue og inntekt (kap. 5501, 5507 og 5508)

2.1 Toppskatt og formuesskatt

Sammendrag

Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen i 1992. I stedet ble det innført en to-trinns toppskatt på personinntekt. Regjeringen foreslår å erstatte de to trinnene i toppskatten med ett nytt trinn.

Skattesatsen for det nye trinnet i toppskatten settes til 13,2 pst., dvs. 0,5 prosentpoeng lavere enn satsen i gjeldende 2. trinn. Grensene for det nye trinnet settes til 267000 kroner i klasse 1 og 316500 i klasse 2. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder en toppskattesats på 9,5 pst., mens innslagspunktene settes som i det nye trinnet.

Det vises til §3-1 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at dagens toppskattesatser videreføres, og at grensene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400 i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr 17092000000, som er kr 892000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om formueskatt. Disse medlemmer foreslår å videreføre gjeldende skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Det er derfor nødvendig å justere toppskattesatsen i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår derfor at toppskattesatsen videreføres på 13,7 pst. Innslagspunktet settes som i Regjeringens forslag på 267000 kroner i klasse 1 og 316500 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16536000000, som er kr336000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å erstatte to-trinns toppskatten med en sats på 13,2 pst., samtidig som grensene oppjusteres.

Disse medlemmer vil på sikt fjerne formuesskatten. Skatt på formue er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er betalt skatt for, og vil virke spesielt urettferdig for de som har vært sparsommelige. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fribeløpet for beskatning til kr250000, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 foran og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr250000 i klasse 0,1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd. Formuesskatten beregnes etter disse satsene: 0,2 pst. av overskytende beløp.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr13928000000, som er kr2272000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, med høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2. Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst. Disse medlemmer foreslår også å heve bunnfradragene i formuesskatten til 150000/180000.

Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 i klasse 1 og 150000 i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et skritt i retning av å fase ut formuesskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr150000 i klasse 0 og 1 og kr180000 i klasse 2.

§3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr15376000000, som er kr824000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å innføre et nytt 2. trinn i toppskatten. Skattesatsen for det nye 2. trinnet i toppskatten settes til 16pst. Grensene for det nye trinnet settes til 400000 kroner i klasse 1 og 450000 kroner i klasse 2. For øvrig støtter dette medlem Regjeringens endringer i toppskatten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr316500 i klasse 2, og med 16 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr400000 i klasse 0 og 1 og kr450000 i klasse 2.»

Dette medlem vil videre tette hullene i formuesskatten. Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. Dette medlem vil derfor fjerne aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen og likestille forskjellige typer sparing. Dette medlem viser for øvrig til sine forslag vedrørende dette i Innst. O. nr. 11 (1998-99). Videre foreslår dette medlem å oppheve 80pst-regelen som i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

Kapittel 5 oppheves.

Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16200000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for toppskatt og formueskatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på hhv. kr13928000000 og kr16200000000.

2.2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Sammendrag

For inntektsåret 1998 ble normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold satt til 4 pst., som er det samme som for 1997. Regjeringen foreslår at normalrentesatsen for inntektsåret 1999 settes opp til 5 pst.

Det vises til §8-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å sette opp normalrentesatsen for 1999 til 5 pst., jf. Stortingets skattevedtak §8-2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen foreta en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett om normalrentesatsen bør justeres to ganger i året for å få en bedre tilpasning til svingningene i det generelle rentenivået.

2.3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Sammendrag

I lov av 28.juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av kraftforetak.

Regjeringen foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt økes fra 27 pst. i 1998 til 32 pst. i 1999. Det vises til §3-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §3-3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det brede forliket i Stortinget om skatteopplegget for kraftkommuner og kraftverk. I dette skatteforliket var de ulike elementene, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt, sett i sammenheng og «avstemt» i forhold hverandre. Disse medlemmer vil påpeke det uheldige i å utsette gjennomføringen av eiendomsskatten, som var et vesentlig element i forliket. Disse medlemmer finner likevel å slutte seg til Regjeringens forslag om skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak, og legger til grunn at de nye reglene for formuesverdsettelse av kraftverk iverksettes neste år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot å øke skattesatsen på grunnrenteinntekter fra 27 pst. til 32 pst. og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-3 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.»

2.4 Tonnasjeskatt

Sammendrag

Selskaper som lignes etter de særskilte reglene for beskatning av skipsaksjeselskaper i skatteloven §51 A, skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet av fartøyets nettotonnasje, jf. skatteloven §51 A-7.

For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt dobles i forhold til det gjeldende vedtaket. Det vises til forslag til endring i kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt opprettholdes på samme nivå som foreslått for inntektsåret 1998. Det vises til forslag til kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, samt omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 3.5.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999 kap. 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rederibeskatningen innebærer at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal betale 28pst. skatt når det betales utbytte. Disse medlemmer viser til at dette bidrar til svært store skattelettelser for næringen og eierne. Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonenes alternative forslag til budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8.1 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser videre til brev av 4. november fra finansministeren til representanten Tore Nordtun, og til sentrumspartienes forslag om å avstå fra speilvending av utbytteskatten. I brevet framgår det at regnskapsmessig overskudd for aksjeselskaper i ordningen var 5,9mrd. kroner i 1997, mens skattepliktig utbytte utbetalt i 1998 var på 138mill. kroner. Videre heter det i brevet at:

«Det er eksempler på at noen selskaper har delt ut relativt høyt utbytte fra beskattet kapital i 1998, bl.a. ved å sette ned aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjonærene. ... Det skattepliktige utbyttet for inntektsåret 1997, jf. ovenfor, illustrerer at tilbøyeligheten til å ta ut skattepliktig utbytte er lav, regnet i forhold til det regnskapsmessige overskuddet».

Videre heter det i brevet at:

«Forslaget innebærer ikke at det innføres skatt på allerede beskattet kapital, men at tidsprofilen for beskatning av ubeskattet utbytte endres.»

I brevet refereres et eksempel som viser hvordan utbytteskatten øker noe de to første årene, men blir tilsvarende redusert i år 9 og 10. I brevet heter det videre at:

«Den reelle skattebelastning for rederiene som følge av forslaget vil imidlertid avhenge av selskapets utbyttepolitikk. ... Rederiselskapene vil fortsatt være fritatt fra løpende inntektsbeskatning av skipsfartsoverskudd. I den grad kapitalen beholdes i selskapet og benyttes til skipsfartsvirksomhet, vil det ikke utløse skatteplikt. ... Departementet kan ikke se at en omlegging av prinsippet i skatteloven §51A-6 nr 4 tredje punktum vil stride mot det bærende hensyn bak det særskilte rederiskattesystemet.»

Disse medlemmer mener brevet illustrerer hvordan rederiselskapene i sterk grad tilpasser seg skattereglene, og hvilke konsekvenser et så liberalt skatteregime for en enkeltnæring kan få. Innstrammingen Regjeringen foreslår vil innebære at eierne ikke lenger skal kunne ta ut utbytte fra selskapet uten å betale utbytteskatt for det. Når Regjeringen har foreslått tiltak som vil bidra til å begrense adgangen til slik skattetilpasning, går regjeringspartiene i Stortinget mot forslaget. Disse medlemmer finner det underlig at det var nettopp dette innstrammingsforslaget fra Regjeringen som sentrumspartiene ikke vil støtte. Disse medlemmer mener at denne saken illustrerer at hensikten med særregler for rederiene ikke var å sikre rederiselskapene, men å sikre eiernes inntekter gjennom omfattende skattelettelser. Disse medlemmer mener videre at det valgte skatteregime for rederiene, og manglende vilje til å stramme inn på åpenbare svakheter, vil føre til at stadig flere næringsvirksomheter vil søke seg inn under ordningen. Saken har derfor ikke bare fordelingspolitiske konsekvenser, men også konsekvenser for fordelingen av ressurser i økonomien og medfører følgelig større samfunnsøkonomiske kostnader enn den isolerte virkningen av skattesubsidier til rederier og redere.

Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 26.1 om å avvikle de særskilte reglene for å begunstige rederiselskapene med nullskatt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen støtte tonnasjeskatten som et subsidiært standpunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ser det som svært viktig for det maritime miljøet at rederinæringen har en sterk posisjon i Norge. For Fremskrittspartiet er det et mål å ta vare på den tradisjon Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest mulig til rette for at norske skip bemannes med nordmenn.

Disse medlemmer ønsker ikke å skjerpe hverken tonnasjeskatten eller den øvrige rederibeskatningen, og mener at næringslivet må ha et minimum av forutsigbarhet. Det kan ikke sies at dette er tilfelle for rederinæringen, når man nå i tillegg til utfasingen av refusjonsordningen for sjøfolk foreslår å fordoble tonnasjeskatten.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om en dobling av tonnasjeskatten og viser til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000, som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000 som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er ønskelig med en omlegging av tonnasjeskatten slik at det sikres et bedre forhold mellom skipenes verdi og nivået på tonnasjeskatten. Dette kan gjøres ved å utvide beregningsgrunnlaget for tonnasjeskatten til å omfatte skip m.v. som ikke er omfattet av dagens ordning, f.eks. ved å oppheve dagens fritak for tonnasje under 1000 nettotonn. Disse medlemmer mener en omlegging som skissert, kombinerte med reduserte satser, vil være hensiktsmessig og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for 1999.»

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde gjer framlegg om at dagens regelverk for skatteleggjing av reidarlaga og tonnasjeskatten ikkje vert endra korkje for skatteåret 1998 eller 1999.

Denne medlemen har i samsvar med detta framlegget gjort framlegg om at løyvinga under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt post 72 Fellesskatt vert minka med 70mill. kroner ut i frå framlegget frå Regjeringa.

2.5 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår for inntektsåret 1999 en betydelig økning av øvre grense i minstefradraget fra 32600 kroner i 1998 til 39100 kroner i 1999. Det foreslås videre å øke nedre grense i minstefradraget fra 3700 kroner i 1998 til 4000 kroner i 1999. Satsen foreslås økt fra 20 pst. til 21 pst.

Det vises til §8-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at minstefradraget økes i samsvar med omleggingen til grønn skatt. Dette innebærer at satsen for minstefradraget øker fra 20 til 21 pst., og at øvre grense i minstefradraget økes fra kr32600 til kr34890. Nedre grense i minstefradraget lønnsjusteres fra kr3700 til kr3 885.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for minstefradraget.

Disse medlemmer foreslår at den nedre grensen for minstefradraget settes til 3900 kroner og at øvre grense settes til 34900 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr3900 og ikke høyere enn kr34900. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår at øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr4000 og ikke høyere enn kr37500. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67236000000 som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. tabell i avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å redusere skatten for lave og middels inntekter. Dette medlem vil øke øvre grense i minstefradraget til 40000 kroner, og støtter for øvrig Regjeringens økning av nedre grense til 4000 kroner. Satsen foreslås økt til 25 pst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 40000. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for minstefrådraget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

2.6 Foreldrefradrag

Sammendrag

Det vises til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, var flertall for å øke de maksimale grensene for foreldrefradrag fra 20700 kroner til 25000 for ett barn og fra 24700 kroner til 30000 kroner for to eller flere barn, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-98). Regjeringen foreslår å øke foreldrefradraget i 1999 i tråd med dette.

Det vises til §8-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-4. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget som følge av innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Disse medlemmer foreslår at foreldrefradraget justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Dette innebære at foreldrefradraget for ett barn settes til 21700 kroner, og for to eller flere barn til 25900 kroner i 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett barn og kr 25900 for to eller flere barn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for foreldrefrådrag.

2.7 Klassefradrag

Sammendrag

For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen å øke klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 25000 kroner til 28100 kroner i klasse 1, og fra 50000 kroner til 56200 i klasse 2.

Det vises til §8-5 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at klassefradragene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999, og settes til 26250 kroner i klasse 1 og 52500 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for klassefradraget i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår derfor i samråd med Regjeringen at klassefradraget settes til 26300 kroner i klasse 1 og 52600 kroner i klasse 2. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300 i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prinsipielle holdning til inntektsbeskatningen er gjort rede for under avsnitt 1.1. Fremskrittspartiet har i de siste årene vært med på å senke maksimalskatten, og erkjenner at dette i første rekke har kommet høytlønnsgruppene til gode. Disse medlemmer ønsker at også lavtlønnede skal få ta del i en reduksjon i skattenivået. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt budsjett å øke klassefradraget til kr35000 i klasse 1 og til kr70000 i klasse 2 dette vil gi en generell skattelette ut over Regjeringens forslag med et likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr1932 i klasse 1 og kr3864 i klasse 2.

Disse medlemmer mener at det er bedre at befolkningen får beholde en større del av sine inntekter, enn at det offentlige først beslaglegger dem gjennom skatter og avgifter, for så å gi dem tilbake i form av sosialhjelp og lignende tilskudd.

Disse medlemmer er motstander av det progressive skattesystemet, men ser at det ikke lar seg fjerne over ett år. Det er likevel et langsiktig mål for Fremskrittspartiet å flate ut inntektsbeskatningen til staten i overgangen til fjerning av denne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 75 er kr35 000 i klasse 1 og kr70 000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548 000000, som er kr 6052 000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr27500 i klasse 1 og kr55000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67 236 000 000 som er kr 3 364 000 000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.»

2.8 Skatteloven §78 nr. 1

Sammendrag

Regjeringen foreslår at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1 økes. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt fra 69700 kroner i 1998 til 71800 kroner i 1999 for enslige, og fra 108500 kroner til 117500 for ektepar.

Det vises til §8-6 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1, jf. Stortingets skattevedtak §8-6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å overregulere beløpsgrensene i skattebegrensningsregelen for pensjonist ektepar. Regjeringen foreslår derimot en underregulering av de samme ytelsene for enslige pensjonister. Dette kan ikke disse medlemmer støtte, og foreslår derfor at en også overregulerer beløpsgrensene for denne gruppen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-6 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr73 650 for enslige og kr117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548000000, som er kr 6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer viser til at endring i beløpsgrenser som nevnt i skattelovens §1 første punktum alene gir et provenytap på kr 128000000.

2.9 Endringer av satsen for fellesskatten

Sammendrag

Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1998 til 1999 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene og at skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås hevet til 29 pst. for 1999, jf. kap. 2.4 i proposisjonen. Det vises til §3-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1998 som en følge av at det skjer endring i den kommunale og fylkeskommunale skattøren for 1998, jf. kap. 2.3 i proposisjonen. Det vises til forslag til endring i §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår en økning av nettoskatten fra 28 pst. til 29 pst., noe som vil gi en kraftig skatteskjerpelse.

Disse medlemmer går imot denne økningen og foreslår at nettoskatten settes til 28 pst og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,3 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11.0 pst. For andre skattepliktige: 21,25 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på hhv. kr64548000000 og kr 67236000000, som er hhv. kr6052000000 og kr3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til det justerte budsjettforslagene fra sentrumspartiene, og omtale av dette kap. 1.1. Som en konsekvens av at nettoskatten foreslås videreført på 28 pst. er det nødvendig å justere fellesskatten. Videreføring av nettoskatten på 28 pst. får også konsekvenser for klassefradraget, se kap. 2.7, og grensene for minstefradraget, se kap. 2.5. Endringene i klassefradraget og grensene for minstefradraget får konsekvenser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren, se kap. 2.13. Dette krever en justering av fellesskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 69654000000, som er kr 946 000 000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,5 pst.

• – For andre skattepliktige: 29 pst.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr66650000000 som er kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

2.10 Formuesskatt til staten for upersonlig skattepliktig

Sammendrag

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 10.2.2 der det er foreslått at upersonlige skattytere som i dag svarer kommunal formuesskatt, isteden skal bli pliktig til å svare statlig formuesskatt med 0,3 pst. av formue over 10000 kroner. Endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 1998.

Dette gjør det nødvendig å endre det gjeldende skattevedtaket for inntektsåret 1998, slik at det framgår at den statlige formuesskatten også skal gjelde for upersonlige skattytere som tidligere har vært formuesskattepliktige til kommunen. Det vises til forslag til endring av §2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998. For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen ingen endringer i den statlige formuesskatten for upersonlige skattytere i forhold til det som er foreslått for 1998. Det vises til §2-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag til §2-2 i Stortinget skattevedtak for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette forslår disse medlemmer at upersonlige skatteytere fremdeles skal svare formueskatt til kommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr64548000000, som er kr6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette foreslår disse medlemmer at upersonlige skattytere fremdeles skal svare formuesskatt til kommunene. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Endring i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§2-2 utgår.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 67236000000, som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

2.11 Øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for 1999

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1999 er for øvrig uendret fra inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag foran, og slutter seg til øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteen viser ellers til de respektive fraksjoners øvrige skatteforslag som det er gitt en oversikt over i avsnitt 1.1.

2.12 Nye vedtak for inntektsåret 1998 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Regjeringen foreslår nå som varslet at skatt fra etterskuddspliktige skattytere i sin helhet skal gå til staten. Forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998 (endringsvedtak), slik at det får budsjettvirkning for 1999.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren.

Forslag til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrene å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumsatsene vil gjelde også i disse tilfellene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om at skatt fra etterskuddspliktige skatteytere i sin helhet skal gå til staten. Flertallet støtter således at forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998, slik at det får budsjettvirkning for 1999.

Flertallet støtter forslaget om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. avsnitt 2.9 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. I (1998-99) og vil gå mot den endring i de kommunale skattører som Regjeringen foreslår og som er en konsekvens av at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra 1998. Tilsvarende gjelder for andre justeringer for å tilpasse dette forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998 utgår.»

2.13 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999

Sammendrag

Regjeringen foreslår at skattørene fra personlige skattytere til kommuner og fylkeskommuner økes. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for inntektsåret 1999 foreslås økt med 1 prosentenhet til 11,75 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,5 prosentenheter til 6,75 pst. Forslaget må ses i sammenheng med at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra og med inntektsåret 1998.

For at skattesatsen på alminnelig inntekt samlet sett skal bli 29 pst., er det nødvendig å redusere satsen for fellesskatten til staten med 0,5 prosentenheter til 10,5pst.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget til nye skattører, vises det til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1999.

Det vises ellers til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til sitt forslag om å beholde skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette reduserer isolert sett behovet for å øke skattørene i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998 og slutter oss forøvrig til Regjeringens vurdering av skatteanslaget og skattørene i den forbindelse.

For å få til en bedre fordeling mellom kommunene enn det som foreslås av Regjeringen, foreslår disse medlemmer at den maksimale kommunale skattøren i tillegg isolert sett reduseres med 0,25 prosentpoeng. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget gjennom økning av rammetilskuddene.

I forhold til Regjeringens forslag trekker både opprettholdelse av «28-prosenten» og et ytterligere ønske om å omfordele mellom skattesvake og skattesterke kommuner i retning av reduserte skattører. Disse medlemmer foreslår at den maksimale kommunale skattøren settes ned med 0,55 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag og at den maksimale fylkeskommunale skattøren settes ned med 0,25 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag. Skattørene for kommunene og fylkeskommunene blir etter dette hhv 11,2 pst. og 6,5 pst., og fellesskatten 10,3 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999 Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,5pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,2 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

    • – For andre skattytere:Minimum 2.25 pst., maksimum 2.5 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

    • – For andre skattytere: Minimum 3,25 pst., maksimum 4,25 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag om at selskapsskatten skal bli en statlig skatt. Disse medlemmer viser videre til vedtaket ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om å redusere skattøren og øke rammetilskuddene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til fordeling mellom skatteinntekter og rammetilskudd ivaretar hensynet til en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner.

Disse medlemmer viser videre til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, og omtale av dette i kap. 1.1. Dette forslaget innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 28 pst. samtidig som klassefradraget og nedre og øvre grense for minstefradraget justeres. For å beholde samme anslag for kommunal og fylkeskommunal skatteinngang og balansen mellom skatteinntekter og rammetilskudd er det nødvendig å justere skattøren for kommunene fra 11,75 pst. til 11,5 pst. og for fylkeskommunen fra 6,75 pst. til 6,6 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunal inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst., maksimum 11,50 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag om kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I (1997-99). Disse medlemmer foreslår å videreføre selskapsskatten som kommunal skatt, og beholde skattørene for øvrig uendret fra 1998 til 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag til fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for det kommunale og fylkeskommunale skatteøyre for 1999.

Denne medlemen har reist framlegg om skattereduksjonar, men i opplegget til Tverrpolitisk Folkevalde ligg det at staten skal bera heile inntektsfråfallet som kjem av skattereduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,75 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,75 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

2.14 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Sammendrag

For 1999 er det oppført i alt 20,7 mrd. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:

	Mill. kroner
Ordinær skatt	7 900
Særskatt	9 200
Produksjonsavgift	3 300
Arealalvgift	300
Sum	20 700

Under kap. 5508 er det oppført 4 mrd. kroner i avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble avgiften oppjustert fra 89 øre til 107 øre gjeldende fra 2. halvår 1998. Avgiften foreslås videreført nominelt i 1999. Beløpet som er oppført gjelder innbetaling av anslått påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998.

Det vises til forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999. Øvrige forslag er tatt inn der de etter sin art hører hjemme.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på hhv. kr3930000000 og kr3630000000 som er hhv. kr70000000 og kr 370000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett, og går mot Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften fra 89 til 107 øre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Dette fører til en forbedring av de økonomiske vilkårene for oljeselskapene. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til skatter og avgifter for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble vedtatt å øke CO2-avgiften for oljeselskapene på sokkelen fra 89 øre til 107 øre gjeldene for andre halvår 1998. Disse medlemmer var imot denne økningen og viser til Budsjett-innst. S. II (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Disse medlemmer ser på denne økningen som en økt skattlegging av oljeselskapene, og ikke et miljøtiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stimulere til redusert investeringstakt i oljevirksomheten. Dette medlem viser derfor til sitt forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å øke avskrivningstiden for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra 6 til 8 år. Forslaget vil øke skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten med 500mill. kroner neste år. Videre viser dette medlem til sitt forslag om økt CO2-avgift i petroleumsvirksomheten med 12øre til 119øre under kap. 5508.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 119 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 119 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på kr 4592000000, som er kr 592000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

3. Avgift på arv og gaver (kap. 5506)

3.1 Avgiftsvedtaket for 1999

Sammendrag

Regjeringen fremmer forslag til stortingsvedtak om avgift på arv og gaver for året 1999.

Det foreslås å øke fribeløpet fra 100000 kroner til 200000 kroner. Gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983. Oppjusteringen er i overkant av konsumprisveksten siden 1983. Innslagspunktet for den høyere avgiftssatsen øker også med 100000 kroner (fra 400000 kroner til 500000 kroner).

På usikkert grunnlag anslås dette å gi en påløpt lettelse i arveavgiften på om lag 330 mill. kroner.

Det foreslås for øvrig samme avgiftssatser i vedtaket §§4 og 5 og samme fradragsbeløp i vedtaket §2 for 1999 som for 1998. Også for øvrig foreslås likelydende vedtak for 1999.

Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	9 pst.
Av overskytende beløp	22,5 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr1210000000, som er kr 60000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener arveavgiften er spesielt tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke skal medføre urimelige kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 1999. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene ved generasjonsskifter for familieeide bedrifter kan forbedres i neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til omtale, og slutter seg til Regjeringens forslag til avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger, først med inntektsskatt og så med formueskatt. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til boliger og andre verdier.

I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån, eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har «råd» til å arve.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften over 4 år. Disse medlemmer foreslår at arv opp til kr300000 skal være skattefri og at innslagspunktet for høyeste avgiftssats skal være kr600000. Disse medlemmer anslår et provenytap på 300mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det har vært umulig å få Regjeringen til å beregne ekstakt provenytap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr300000	intet
Av de neste kr300000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4 svares:

Av de første kr300000	intet
Av de neste kr300000	10 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr850000000, som er kr300000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983 og slutter seg til økningen som Regjeringen foreslår, jf. vedtaket om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.»

3.2 Andre forslag

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næringslivet legger Regjeringen vekt på at generasjonsskifte i bedriftene ikke skal medføre urimelige kostnader for familiebedriftene. Regjeringen varslet at den ville vurdere tiltak som innebærer visse lempninger i det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i forbindelse med budsjettforslaget for 1999.

På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å innføre en ordning der innbetalt dokumentavgift kommer til fradrag i arveavgiften ved arveavgiftsoppgjøret ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette innebærer at dokumentavgiften trekkes inn i et oppgjør som skjer mellom arvingene og arveavgiftsmyndighetene i forbindelse med skifte. Dette vil ha samme virkning som et fritak for dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, men er vesentlig enklere å gjennomføre rent administrativt. Det er imidlertid behov for å vurdere den konkrete utformingen av et slikt forslag nærmere, og Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake med et konkret forslag til en slik ordning i Revidert nasjonalbudsjett 1999. På usikkert grunnlag anslås et slikt fritak å gi en påløpt lettelse på om lag 30 mill. kroner.

Regjeringen har satt ned et utvalg, ledet av professor Frederik Zimmer, som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1.desember 1999. Ytterligere endringer i arveavgiftsreglene vil bli vurdert etter at utvalget har levert sin innstilling.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 3 om avgift på arv og gaver og avsnitt 6.18 om dokumentavgift, og tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.

4. Toll (kap. 5511)

4.1 Tollavgifter på industrivarer

4.1.1 WTO-forhandlinger

Sammendrag

Under WTOs Ministerkonferanse i 1996 ble det oppnådd enighet blant 28 WTO-medlemsland om hovedlinjene i en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter (ITA-1). Arbeid med revisjon av produktlistene for å oppnå enighet om en utvidelse av vareomfanget (ITA-2) ble påbegynt i oktober 1997. Hittil har det imidlertid ikke vært mulig å oppnå enighet om utvidelse av produktdekningen. For det tilfellet at man skulle bli enige om iverksettelse av tollreduksjoner for et utvidet vareomfang i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av en slik avtale, jf. forslag til vedtak IV. Regjeringen vil så fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for år 2000.

Under forhandlingene i Uruguay-runden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-95), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter. I WTO foregår nå forhandlinger om revisjon av overenskomsten, med sikte på å utvide produktlisten med farmasøytiske produkter som kan innrømmes tollfrihet. Siktemålet er å avslutte forhandlingene 31.oktober 1998, slik at avtalen får virkning fra 1.juli 1999. Forutsatt at tidsplanen holdes, vil det være ønskelig at forhandlingsresultatet følges opp fra norsk side allerede i budsjetterminen. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av avtalen, jf. forslag til vedtak V. Regjeringen vil på vanlig måte fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for budsjetterminen år 2000. Provenyvirkningene antas å være beskjedne, men dette kan først vurderes nærmere når produktdekningen i avtalen er klar.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.1.2 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994, samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter av 1996, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1.januar 1999. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 250 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 I bokstavC.

4.1.3 Endringer av tollsatsene i den norske tolltariffen

Sammendrag

Det foreslås tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser. I tillegg til hensynet til oversiktlighet om gjeldende tollsatser og administrativ forenkling er forslaget også begrunnet med mer enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Det foreslås tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter. Slik tollfrihet vil innebære en administrativ forenkling både for det offentlige og for tekobedriftene ved at behovet for årlige søknader om tollnedsettelser vil opphøre.

Det foreslås også tollfrihet for en del varer som er typiske innsatsvarer for norsk industri. Ved siden av forenkling ved at behovet for mange administrative tollnedsettelser til enkeltbedrifter faller bort, gir forslaget økt likebehandling av bedrifter som nytter disse varene som innsatsfaktorer. Tiltaket bidrar også til likebehandling av beslektede varer. Tiltaket vil være positivt for norske produsenter som bruker de aktuelle varene som innsatsvarer. Det er ikke registrert at eventuelle norske produsenter av samme type innsatsvarer vil oppleve negative effekter av økt importkonkurranse. Samlet sett vil de foreslåtte tollnedsettelsene gi et provenytap på om lag 40 mill. kroner for 1999 og om lag 44 mill. kroner på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2213000000, som er kr13000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav D.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter Regjeringens begrunnelse for å foreslå tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser, og viser samtidig til at dette også gir andre ønskede virkninger som større oversiktlighet over gjeldende tollsatser, administrativ forenkling og enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi ikke er forpliktet til å sette ned tolltariffene på tekstilvarer og enkelte innsatsfaktorer til industrien, og at disse skal være gjenstand for kommende forhandlinger i WTO. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte lettelsene i forslag til vedtak I bokstav D vedlegg 5 og 6.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2239000000 som er kr39000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

4.2 Tollavgifter på landbruksvarer

4.2..1 Forhandlinger om markedsadgang i WTO

Sammendrag

Forhandlingene på landbruksområdet vil ta utgangspunkt i artikkel 20 i WTO-avtalens særlige avtale om landbruk. Det langsiktige målet er å foreta betydelige gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltakene. Artikkel 20 viser til at dette vil føre til en grunnleggende reform, at dette vil være en kontinuerlig prosess. Det er enighet om å innlede forhandlinger for å videreføre prosessen ett år før gjennomføringsperioden utløper, det vil si i 1999.

Fra norsk side er importvernet en viktig del av landbrukspolitikken. Et stabilt tollvern kan begrense behovet for budsjettoverføringer og gi næringsutøverne forutsigbare rammebetingelser. Tollvernet er en forutsetning for dagens system med målpriser i de norske markedsordningene for jordbruksprodukter. Dette innebærer imidlertid at tollvernet bidrar til høyere matvarepriser i Norge enn i utlandet.

Regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1997-98) Om jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Tollvernet og internasjonale forhold vil også bli omtalt nærmere der.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til disse spørsmål i en egen stortingsmelding i løpet av 1999. Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at importvernet bidrar til at matvareprisene i Norge blir høyere enn i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må intensivere arbeidet for å bringe norske matvarepriser mer i overensstemmelse med utlandet. Økt konkurranse vil føre til produktutvikling og flere spesialprodukter i butikkhyllene og forhåpentlig lavere matvarepriser, noe som vil komme forbrukeren til gode. Disse medlemmer viser til at fortsatt ikke er gjennomført endringer i tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt. Disse medlemmer viser til betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser blir avklart og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.2 Arbeidet med tilpasninger i tollvernet

Sammendrag

Importvernet er en sentral del av den nasjonale landbrukspolitikken. I arbeidet med utformingen av og tilpasninger i tollvernet har det derfor hele tiden vært lagt stor vekt på den rolle importvernet har for jordbruket fra primærleddet til forbruker. Hensynet til norske interesser i forhandlingene med EU var en av årsakene til at de varslede tilpasningene i tollvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt ikke er gjennomført. Det er Regjeringens oppfatning at hensynet til slike interesser må veie tungt også framover. Forhandlingene med EU er fortsatt ikke sluttført. Samtidig skal det starte viktige forhandlinger om landbruk i WTO mot slutten av 1999. Ut fra en samlet vurdering der særlig de norske forhandlingsinteressene i forhold til EU og WTO vektlegges, anser ikke Regjeringen det aktuelt å foreslå generelle tollreduksjoner uten at det inngår som ledd i en forhandlingsløsning.

Det praktiseres i dag et system med administrative tollnedsettelser innenfor rammen av det tollbaserte importvernet. De administrative tollnedsettelsene er av mer permanent karakter for enkelte produkter. For andre produkter gjennomføres administrative tollnedsettelser når spesielle forhold oppstår knyttet til markedsforhold, prisutvikling og lignende. Det vil kunne være nødvendig å tilpasse systemet med administrative tollnedsettelser i tiden som kommer ut fra de behov som måtte oppstå av administrativ og annen art.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den varslede tilpassing til tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt ikke er gjennomført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i departementets vurdering av at dette ikke er aktuelt uten som et ledd i en forhandlingsløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.1 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.3 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet

Sammendrag

EØS-avtalens artikkel 19 fastslår at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Innenfor rammen av den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk tas det sikte på en gjensidig gradvis liberalisering. De pågående forhandlingene startet i 1995, og omfatter handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Av forskjellige grunner, herunder andre forhandlingsoppgaver og godkjennelse av Kommisjonens forhandlingsmandat, er forhandlingene ennå ikke avsluttet. Det er usikkert når forhandlingene kan sluttføres.

EØS-avtalens protokoll 3 omhandler bearbeidede landbruksvarer (landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon, såkalte RÅK-varer). Varene underlagt protokollen skal være gjenstand for EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å beskytte landbruksråvarer som inngår i ferdigvaren. Forhandlingene om tollsatsene som skal gjelde i henhold til protokoll 3 har vært utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Dette har tatt tid, men er nå avklart. Regjeringen vil avklare det videre forhandlingsopplegg med hensyn til protokoll 3 i tiden fremover.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.4 Administrative tollnedsettelser

Sammendrag

Det er i proposisjonens avsnitt 4.4.4 og 4.4.5 gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.5 Nye oppdelinger og tollsatser i tolltariffen

Sammendrag

På grunn av endringer i foredlingsteknologien har det skjedd endringer i hva slags poteter som importeres og omsettes i Norge.

Som en følge av dette får det foredlede produktet en relativt lavere tollbelastning enn det uforedlede. Dette er uheldig både for norsk primærproduksjon og for norsk næringsmiddelindustri, som på sikt kan miste et vesentlig marked for sine produkter. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at enkelte oppdelinger under posisjon 07.01 endres, slik at det innføres verditollsatser for skrelte poteter. Dette medfører at skrelte poteter vil få en høyere tollbelastning. For uskrelte poteter foreslås ingen endringer. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3 der det gis en oversikt over forslaget.

Finansdepartementet ber som i fjor om fullmakt til å iverksette nye inndelinger som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering, og slutter seg til forslag til vedtak I bokstav B og II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

Sammendrag

Det er enighet om å endre opprinnelsesprotokollen i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Tyrkia, slik at Tyrkia kan delta i det såkalte paneuropeiske kumulasjonssystemet. EU og EFTA-landene vil i løpet av høsten foreta nødvendige endringer i alle de berørte frihandelsavtalene og i EØS-avtalen, slik at Tyrkia kan bli inkludert i kumulasjonssystemet fra 1. januar 1999.

Norge har ved kongelig resolusjon av 22.mai 1998 ratifisert frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, og alle EFTA-landene har nå ratifisert avtalen. Ikrafttredelsen avhenger av Marokkos ratifikasjon, som trolig vil finne sted i løpet av høsten. For det tilfelle at ratifikasjon først kan skje etter årsskiftet, vil det i tråd med tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt er inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår med henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter. I tilfelle en eller flere av disse avtalene inngås i løpet av 1999, vil det kunne være ønskelig å iverksette disse i løpet av 1999. Forslag til særlig fullmakt for Finansdepartementet er derfor inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Det er enighet blant EFTA-landene om å starte forhandlinger med Malta, Jordan og Egypt. EFTA-landene forbereder også forhandlinger om å inngå en frihandelsavtale med Canada. Det vises også til omtalen i fjorårets proposisjon kap. 4.5.4.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.4 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP)

4.4.1 Enkelte erfaringer med GSP-ordningen

Sammendrag

Retningslinjene for overvåkning av landbruksvarer fra GSP-land er fastsatt i forskrift. Ordningen medfører at importører som ønsker å importere varer som er underlagt overvåkning, må søke Toll- og avgiftsdirektoratet om innførselslisens før innførselen finner sted. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger i lisensierte kvanta. Dette innebærer at alle søkere automatisk får innvilget den mengde de søker om. For varer som er underlagt såkalte indikative tak, gis det imidlertid ikke importlisenser utover de kvanta som er angitt i de indikative takene - før det er vedtatt å heve disse takene. Toll- og avgiftsdirektoratet sender hver måned oversikt over innvilgede lisenser og faktisk import til Statens Kornforretning. For å unngå å måtte søke flere ganger, søkes det ofte om større kvanta enn forventet import. Lisensieringssystemet har derfor ikke så stor informasjonsverdi som ønskelig, med unntak av de varene som det er etablert indikative tak for. Finansdepartementet vil løpende vurdere utformingen av og produktdekningen i lisensieringsordningen.

Det har vært registrert en økende import av enkelte varer fra MUL, blant annet storfekjøtt og roser. Importen av utbeinet storfekjøtt fra MUL de første syv månedene i 1998 var på 1169 tonn. I 1997 ble det i alt importert 1925 tonn utbeinet storfekjøtt fra MUL, mens MUL-importen i 1996 var 1620 tonn. Regjeringen har vurdert markedssituasjonen for storfekjøtt og besluttet at dersom den samlede importen innenfor GSP-ordningen og WTO-kvoten øker slik at den overskrider 4100 tonn kjøtt med bein i 1998, skal GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme utløses, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Dette innebærer at sikkerhetsmekanismen utløses dersom importen fra MUL-land når opp i 2700 tonn utbeinet kjøtt (tilsvarende 3375 tonn storfekjøtt med bein). Ved en import utover dette kvantumet utløses en tollsats tilsvarende den som gis til øvrige GSP-land. Dette gjelder for henholdsvis 1998 og 1999. Samtidig får MUL-landene tollfrihet innenfor WTO-ordningens minsteadgangskvote. Denne kvoten er på 728 tonn kjøtt med bein i 1998 og økes gradvis til 1084 tonn i år 2000.

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av årets jordbruksoppgjør Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for GSP-importen av storfekjøtt. Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at en slik vurdering er foretatt. Det kan i den forbindelse være aktuelt å få utredet nærmere hvordan dagens importordning fungerer og hvordan et auksjonssystem vil kunne virke. Sentrale spørsmål vil være hvilke aktører som drar nytte av prisdifferansen mellom MUL og Norge, og om et auksjonssystem kan virke negativt for MUL ved at deres komparative fortrinn reduseres.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er fortsatt av den oppfatning at handel med de minst utviklede landene er et godt virkemiddel til å fremme utviklingen i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk for landene å eksportere i nevneverdig grad.

Disse medlemmer vil påpeke at det må være samsvar mellom det Norge står for i bistandssammenheng, og den handelspolitikken vi fører. Norge, som et av verdens rikeste land, må kunne strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med de minst utviklete landene. De anslåtte kvanta er heller ikke av en slik størrelsesorden at det er grunn til å regne med vesentlige markedsforstyrrelser i Norge, selv om importen skulle komme opp i over 2700 tonn ubeinet kjøtt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og 5.4.3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser dessuten til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-98).

4.4.2 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen

Sammendrag

Opprinnelsesreglene i GSP-ordningen har vært under revisjon, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Med virkning fra 1.mars 1998 ble en ny forskrift iverksatt. Bakgrunnen for de nye reglene var behovet for harmonisering i forhold til tilsvarende opprinnelsesregler i EU og Sveits.

Den viktigste endringen er at ordningen med såkalt giverlandsinnhold er etablert.

Et annet nytt element er en bestemmelse som muliggjør såkalt diagonal kumulasjon i et samarbeid med EU og Sveits.

Finansdepartementets hjemmel til å kunne samtykke til såkalt regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger er videreført i den nye forskriften.

Tillatelse til regional kumulasjon ble fra 1982 gitt til ASEAN-landene (Association of South-East Asian Nations). Vietnam og Laos ble tatt opp som nye medlemmer i ASEAN med virkning fra henholdsvis 28.juli 1995 og 23.juli 1997. Med hjemmel i GSP-forskriften samtykket Finansdepartementet 20.april 1998 til at regional kumulasjon kan foretas for varer med opprinnelse i Laos og Vietnam fra henholdsvis 26.november 1997 og 23.januar 1998.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.5 Regelverksendringer

4.5.1 Tolltariffens innledende bestemmelser §13 nr. 4

Sammendrag

I henhold til EUs Rådsforordning nr. 3118/93 av 25.oktober 1993 opphørte kvotereguleringen av kabotasje for godstransport på vei fra 1.juli 1998.

Kabotasjeordningen er i dag delvis regulert i forskrift. Finansdepartementet er kommet til at ordningen bør fremgå direkte av tolltariffens innledende bestemmelser, som en tilføyelse til §13 nr. 4. Departementet foreslår at kabotasjeordningen reguleres i et nytt annet ledd. Det foreslås dessuten en redaksjonell omarbeidelse av hele §13 nr. 4, slik at regelen blir lettere å forstå. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav A.

4.5.2 Satser for forenklet fortolling

Sammendrag

Reisende som ankommer Norge kan, utover den toll- og avgiftsfrie kvoten, tillates å fortolle mindre mengder alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade- og sukkervarer etter de sjablonmessige satsene i reisegodstariffen. Ordningen er ment som en administrativ forenkling av de ellers gjeldende fortollingsprosedyrer.

Intensjonen bak satsene da ordningen ble innført i 1951 var at disse skulle avspeile avgiftsnivået dersom de aktuelle varene ble kjøpt i Norge. Satsene ble sist justert i 1990. Som følge av flere avgiftsøkninger har det blitt betydelig avstand mellom de ordinære avgiftene og satsene i reisegodstariffen. Departementet varslet derfor i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) en økning i satsene i løpet av 1998. Det ble gjort oppmerksom på at dette ville medføre til dels betydelige økninger i forhold til de tidligere satsene. Finanskomiteen tok departementets orientering til etterretning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) kap. 7.23. For fremtiden legges det opp til å justere satsene annet hvert år.

Finansdepartementet har med virkning fra 1.oktober 1998 justert satsene i reisegodstariffen slik det fremgår av tabellen nedenfor.

Gamle og nye satser i reisegodstariffen

VARE	MENGDE	SATSER TIL 30.SEPTEMBER 1998	SATSER FRA 1.OKTOBER 1998
Svakvin (2,5-14,9 vol pst.)		35 kroner pr. liter 25 kroner pr 1/1 flaske	60 kroner pr. liter 43 kroner pr. 1/1 flaske
Sterkvin (15-22 vol pst.)	Til sammen inntil 4 liter	95 kroner pr. liter 70 kroner pr. 1/1 flaske	175 kroner pr. liter 120 kroner pr. 1/1 flaske
Brennevin (22,1-60 vol pst.)		260 kroner pr. liter 190 kroner pr. 1/1 flaske	340 kroner pr. liter 240 kroner pr. 1/1 flaske
Øl (2,5-7 vol pst.)	Inntil 10 liter	5,50 kroner pr. 0,35 liter	11 kroner pr. 0,35 liter
Røyketobakk		35 kroner pr. 100 g	115 kroner pr. 100 g
Snus og skråtobakk	Til sammen inntil	10 kroner pr. 100 g	55 kroner pr. 100 g
Sigarer og sigarillos	500 gram	35 kroner pr. 100 g	95 kroner pr. 100 g
Sigaretter	Inntil 400 stk	70 kroner pr. 100 stk	190 kroner pr. 100 stk
Sigarettpapir og -hylser	Inntil 400 stk	1,40 kroner pr. 100 blad/hylser	4 kroner pr. 100 blad/hylser
Sjokolade og sukkervarer	Inntil 5 kg	18 kroner pr. kg.	30 kroner pr. kg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, registrerer at departementets justering av satsene for forenklet fortolling innebærer betydelige oppjusteringer. Flertallet finner det betenkelig at tollsatsene med dette får en justering vesentlig ut over prisveksten i perioden. Flertallet viser til de utfordringer som knytter seg til vårt generelle avgiftsnivå på alkohol og tobakkvarer og det store volum som statistisk går utenom fortolling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber i denne sammenheng departementet vurdere en justering av tollsatsene i tråd med prisstigningen. Når disse medlemmer ikke fremmer forslag skyldes dette kun prinsipielle forhold knyttet til gitte fullmakter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til intensjonen bak ordningen i reisegodstariffen, og viser samtidig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98). Disse medlemmene vil med dette støtte Regjeringens justering av satsene i reisegodstariffen som ble gjort gjeldende fra 1.oktober 1998.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen justere satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i perioden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) der disse medlemmer støttet Regjeringens forslag om å prisjustere reisegodstariffen. Selv om det ble gjort oppmerksom på at økningen i tariffene ville bli betydelig, ble disse økningene langt høyere enn disse medlemmer hadde kalkulert med. Disse medlemmer vil peke på den negative utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske smuglingen, å gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen med virkning fra 1. januar 1999 gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998, slik det framgår av tabellen nedenfor.

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1.januar 1999 lyde:

Vare	Mengde	Satser
Svakvin (2,5 - 14,9 vol. pst.)	Til sammen inntil	Kr 35,- pr. liter
	4 liter	Kr 25,- pr. 1/1 flaske
Sterkvin (15 - 22 vol. pst.)	Til sammen inntil	Kr 95,- pr. liter
	4 liter	Kr 70,- pr. 1/1 flaske
Brennevin (22,1 - 60 vol. pst.)	Til sammen inntil	Kr 260,- pr. liter
	4 liter	Kr 190,- pr. 1/1 flaske
Øl (2,5 - 7 vol. pst.)	Inntil 10 liter	Kr 5,50 pr. 0,35 liter
Røyketobakk	Til	Kr 35,- pr. 100 gram
Snus og skråtobakk	sammen	Kr 10,- pr. 100 gram
Sigarer og sigarillos	Inntil 500 gram	Kr 35,- pr. 100 gram
Sigaretter	Inntil 400 stk.	Kr 70,- pr. 100 stk.
Sigarettpapir og hylser	Inntil 400 stk.	Kr 1,40 pr. 100 blad/hylser
Sjokolade og sukkervarer	Inntil 5 kg	Kr. 18,- pr. kg.»

5. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (Kap. 5521)

5.1 Merverdiavgiften

Sammendrag

Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 pst. Den foreslås ikke endret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at avgiftsforslag under avsnitt 5 er framsatt samlet under avsnitt 5.7.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring av gjeldende merverdiavgiftssats, jf. Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 §1.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde bed Regjeringa koma attende med ei utgreiing om verknadene av handelslekkasjen til nabolanda og eventuelle rådgjerder som kan setjast i verk for å minka handelslekkasjen. Denne medlemen bed Regjeringa serskilt vurdera å minka meirverdiavgifta på matvarer.

5.2 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget

Sammendrag

Regjeringen arbeider videre med å vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å gjelde flere tjenester. Samtidig vil en reduksjon i satsen for matvarer bli vurdert. Eventuelle forslag om endringer vil tidligst kunne bli lagt fram etter at 1999-budsjettet har vært behandlet i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Storvik-utvalgets innstilling og arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdiavgiftsgrunnlag inngår visse tjenester, bl.a. rengjøringstjenester. Disse medlemmer mener at en allerede nå kan inkludere enkelte andre tjenester i grunnlaget for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår at økonomiske og juridiske rådgivningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1.juli 1999. Disse medlemmer mener også at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke bør være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 26.15.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget og vurderer en reduksjon i merverdiavgiften på matvarer. Disse medlemmer tar for øvrig orienteringen til etterretning og vil komme tilbake til spørsmålet om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer vil vise til at de prinsipielt er for å fjerne inntektsskatten og i størst mulig grad basere statens inntekter på skatt ved forbruk. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette hevde at en reduksjon i satsen for matvarer vil være feil.

Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning og vil komme tilbake til dette ved fremleggelse fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98), der disse medlemmer peker på at redusert merverdiavgift på matvarer er et dårlig tiltak, enten målet er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket. Disse medlemmer ønsker et generelt lavere skatte- og avgiftsnivå, men mener det er mange andre og bedre måter å oppnå en slik reduksjon på enn ved å redusere merverdiavgiften på matvarer.

Disse medlemmer mener enkelte områder som f.eks. overnattingstjenester må unntas ved en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsområdet. På flere av de aktuelle områdene for en slik utvidelse er det foretatt betydelige investeringer på grunnlag av dagens merverdiavgiftregime. Disse medlemmer mener samfunnet har et ansvar for å sikre de næringsdrivende stabile rammebetingelser over tid, og mener dette må tillegges stor vekt ved den vurdering Regjeringen varsler den arbeider med.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte tar ikke standpunkt til en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte flere tjenester nå. Disse medlemmer avventer framlegget fra Regjeringen.

5.3 Merverdiavgiftsloven - avgiftsfritaket for trykt skrift - Det rådgivende utvalget for trykt skrift

Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift på omsetning av bøker i siste omsetningsledd, tidsskrifter som omsettes til faste abonnenter eller hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer og tidsskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold, jf. merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7. Det samme gjelder aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, jf. §16 første ledd nr. 6. Virksomheter som omsetter slike produkter skal ikke beregne utgående avgift ved sine salg, men har full fradragsrett for anskaffelser til virksomheten (såkalt null-sats).

Merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b fastsetter videre at departementet etter å ha innhentet uttalelse fra et rådgivende utvalg, kan avgjøre om en publikasjon skal anses unntatt fra avgiftsplikt. Ved kongelig resolusjon av 5.desember 1969 ble Finansdepartementet gitt fullmakt til å oppnevne et utvalg for trykt skrift.

Perioden for det sist oppnevnte utvalg gikk ut 31.desember 1997 og det er ikke oppnevnt et nytt utvalg. Bakgrunnen for dette har vært at det har vist seg vanskelig å etablere et godt fungerende utvalg, samt at restansesituasjonen var problematisk. Selv om nåværende fritaksordning for trykt skrift bidrar til å komplisere merverdiavgiftssystemet, er dette rettsområdet etter Finansdepartementets oppfatning langt på vei blitt fastlagt både ved de foreliggende forskrifter samt gjennom lang forvaltningspraksis. Behovet for en ordning med et særskilt utvalg for trykt skrift anses derfor fra forvaltningens side ikke lenger å være til stede.

Finansdepartementet har i flere saker den senere tid avgitt fortolkningsuttalelser på området uten at det er kommet innvendinger på denne framgangsmåten fra de avgiftspliktige, men departementet har ikke fattet noen avgjørelser. Departementet vil inntil videre fortsette med å gi fortolkningsuttalelser basert på gjeldende forskrifter og tidligere praksis på trykt skrift området uten å benytte seg av et rådgivende utvalg. Slike fortolkningsuttalelser anses forenlig med merverdiavgiftsloven §16 annet ledd da en fortolkningsuttalelse ikke er en avgjørelse i lovens forstand. Finansdepartementet har valgt den ovennevnte løsningen også av hensyn til de avgiftspliktige for å unngå at disse sakene får en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.

Departementet vil fortsette arbeidet med å gå gjennom regelverket på dette området og behandlingsmåten.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til orientering.

5.4 Investeringsavgiften

Sammendrag

Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 pst. Satsen foreslås holdt uendret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at satsen holdes uendret for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.2.1, og går inn for at avgift ikke skal betales av varebiler klasse 2. Disse medlemmer viser til forslag fremmet under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag og sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) avsnitt 6.2.1 og 10, der disse medlemmer foreslo en reduksjon i investeringsavgiften på 1 prosentpoeng.

Disse medlemmer vil vise til at situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for å stimulere til investeringer for 1999 er et helt annet enn for 1998. På denne bakgrunn foreslår ikke disse medlemmer en reduksjon i investeringsavgiften for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) avsnitt 6.2.1.

5.5 Fritak for investeringer i jordbruk og skogbruk

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det med virkning fra 1.januar 1999 ikke skal betales investeringsavgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk og skogbruk. Fritaket foreslås i likhet med det någjeldende fritaket for oppregnede anskaffelser også å omfatte investeringer hovedsakelig til bruk i husdyrhold og hagebruk/gartneri. Av hensyn til avgrensningen for jordbrukere med gårdsskog og som kan ha kombinerte anskaffelser innen jord- og skogbruk, er det hensiktsmessig med lik investeringsavgiftsberegning innen disse næringene.

Fritaket foreslås tatt inn som ny §4 i avsnitt II i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999. Nærmere avgrensning, utfylling og gjennomføring av fritaket vil bli fastsatt i egen forskrift med hjemmel i avgiftsvedtaket.

Fjerning av investeringsavgiften for jord- og skogbruket er anslått å gi et inntektstap for staten på om lag 400 mill. kroner på årsbasis. Fritaket får ingen budsjettvirkning i 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går i mot Regjeringens forslag om at det ikke skal betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk. Flertallet viser til sine respektive forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innst. S. nr. 235 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrumsregjeringens forslag. Dette gjelder bl.a. forslag om å la være å innføre konjunkturavgift, ikke øke el-avgiften, ikke innføre grunnavgiften på fyringsolje, redusert arbeidsgiveravgift og lavere pris- og kostnadsvekst enn i Regjeringens forslag. Videre vil Arbeiderpartiets skatteopplegg innebære at næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene får en samlet skattelette i forhold til Regjeringens skatteforslag. Det vises forøvrig til merknader under avsnitt 3.2.11 rammeområde 11 Landbruk i Budsjett-innst. S.I (1998-99). Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en vurdering av hvordan investeringsavgiften for skogbruk kan avvikles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til den fremforhandlede jordbruksavtalen slik den går frem av St.prp. nr. 67 (1997-98) og Innst. S. nr. 235 (1997-98), og hvor opphevingen av investeringsavgiften for jord- og skogbruk var en del av forhandlingsresultatet. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens omtale og forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot en selektiv støtte til deler av næringslivet. Disse medlemmer vil vise til St.meld. nr. 1 (1998-99) avsnitt 4.6 Skatteutgifter og vil hevde at et fritak for investeringsavgift for denne delen av næringslivet vil føre til at andre må betale kostnaden for fritaket. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse slik at markedet fungere best mulig, og frita deler av dette markedet for denne avgiften vil virke negativt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift i jordbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. S. nr. 235 (1997-98).

Disse medlemmer går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift. Disse medlemmer har som mål at all investeringsavgift bør fjernes. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at det blir en ensidig fjerning av avgiften for en enkelt næring. Alle områder som fortsatt må betale investeringsavgift må likebehandles. Disse medlemmer ber departementet vurdere å fremme en nedtrappingsplan for fjerning av investeringsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Landbruket har utviklet seg til en av landets mest kapitalintensive næringer. Forslaget vil isolert sett fremme enda mer kapitalintensiv landbruk, og vil først og fremst være til fordel for de største brukene. Dette medlem vil neste år komme tilbake til forslag om å bruke 400 millioner til andre tiltak innenfor landbruket, særlig en sterkere opptrapping av satsing på økologisk landbruk.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde seier seg samd med merknaden frå medlemene av Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, men bed dessutan Regjeringa vurdera om den same ordninga òg skal innførast i fiskerinæringa.

5.6 Fritak for nærmere angitte investeringer m.v. i nye fornybare energikilder

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det fremmet forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Ved Stortingets behandling av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98) ble det vedtatt at fritaket også skal omfatte fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg samt mikro- og minivannkraftverk.

Investeringsavgiftsfritaket for nevnte anlegg vil bli tatt inn som ny §12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer avsnitt II for budsjetterminen 1999. Avgrensningsforskrifter er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift på høring i løpet av høsten 1998. Avgrensningsforskriftene vil tre i kraft 1.januar 1999.

Fritakene for investeringsavgift er på usikkert grunnlag anslått å gi et samlet årlig inntektstap for staten på kort sikt på om lag 25 mill. kroner. Inntektstapet kan imidlertid bli større på sikt hvis omfanget av slike investeringer øker. I anslaget er det forutsatt at det gis fritak for investeringsavgift i jordbrukssektoren som bl.a. står for det meste av investeringene i mini- og mikrovannkraftverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i Innst. S. nr. 233 gikk hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, inn for at investeringer i solenergianlegg må ha de samme betingelser som investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.»

Flertallet viser videre til den miljøgevinst gass kan representere industrielt og i transportsektoren.

Flertallet viser til sine respektive merknader under avsnitt 5.7 hvor flertallet går inn for at det ikke skal betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) kap. 3.6.2, hvor en ber om å få vurdert fritak for investeringsavgift for distribusjonsnettet for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til disse partiers respektive merknader i St.prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247 (1997-98) og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse på like vilkår mellom de ulike energikilder. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift til disse gruppene.

• 1. Disse medlemmer viser til sitt forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70 på kr 115190000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

5.7 Forslag til merverdiavgiftsvedtaket for 1999

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §9 annet og tredje ledd skal lyde:

Avgift skal heller ikke betales av varebiler klasse 2.

Fritaket i første og annet ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

C.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

D.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 - 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§5 - 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §14 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §11 oppheves.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §11 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

6. Særavgiftene

6.1 Nærmere om enkelte spørsmål

6.1.1 Grønne skatter

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, la Regjeringen fram forslag til nye miljøavgifter og utvidelser av eksisterende avgifter, bl.a. med utgangspunkt i Grønn skattekommisjons utredning. Disse ble foreslått iverksatt fra 1.januar 1999. I tillegg gjennomgikk proposisjonen en del forslag fra Grønn skattekommisjon som krever ytterligere utredninger før de eventuelt kan iverksettes.

Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 17.juni 1998, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

Kun endringer i forhold til Stortingets vedtak av 17.juni 1998 er omtalt nærmere i proposisjonen. Samtlige endringer i avgiftene som følge av Stortingets behandling av Grønne skatter er imidlertid omtalt under de ulike avgiftskapitlene.

Grønn skattekommisjon foreslo at avgifter på enkelte helse- og miljøskadelige kjemikalier ble utredet. En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har vurdert utformingen av avgifter på enkelte nye helse- og miljøfarlige kjemikalier. Arbeidsgruppen anbefalte i sluttrapporten at det innføres avgifter på trykkimpregnert trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Det ble i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter varslet at eventuelle avgiftsforslag skulle fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Arbeidsgruppens rapport har nå vært på høring. Blant annet på bakgrunn av synspunkter fra høringsinstansene mener Regjeringen det er behov for ytterligere avklaringer før avgiftene eventuelt foreslås innført. Før en eventuell avgift på trykkimpregnert trevirke kan foreslås, er det behov for en del prinsipielle og praktiske avklaringer. For avgifter på trikloreten og tetrakloreten (løsemidler som brukes i industrien m.v.) er det behov for å avklare enkelte avgiftstekniske spørsmål, men ikke i samme utstrekning som for trykkimpregnert trevirke. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om avgift på trikloreten og tetrakloreten i Revidert nasjonalbudsjett 1999, slik at eventuelle avgifter kan innføres fra 1.juli 1999. Regjeringen vil i den sammenheng komme tilbake til hvordan avgiftene kan utformes.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) der disse medlemmer gikk imot bruk av avgifter som virkemiddel.

6.1.2 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere avgiftsystemet for tyngre kjøretøy med avgiftene i andre land, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Avgiftene på tyngre kjøretøy har vært vurdert av en interdepartemental arbeidsgruppe som avsluttet sitt arbeid høsten 1997. Arbeidsgruppen pekte bl.a. på at avgiftssystemet i Norge i stor grad er harmonisert med systemene i andre land. Departementet har tidligere varslet at en med utgangspunkt i arbeidsgruppens tilrådinger og høringsuttalelsene vil foreta en nærmere vurdering av avgiftene på tyngre kjøretøy, og at en ville komme med en slik vurdering og eventuelle forslag til endringer i forbindelse med budsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter og Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Arbeidsgruppen foreslo bl.a. en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. EØS-avtalen legger bindinger på mulighetene for reduksjon av vektårsavgiften. Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift på en slik måte at konkurransen ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte satser som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i EUs rådsdirektiv 93/89/EØF for noen kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet. Det vises for øvrig til at Stortinget i 1997 vedtok om lag en halvering av vektårsavgiften.

Dersom vektårsavgiften skal reduseres til EUs minstesatser, vil dette kreve endringer i avgiftsstrukturen, bl.a. differensiering etter fjæringssystem. For å kunne gjennomføre en slik omlegging kreves det mer informasjon enn det som i dag ligger i motorvognregisteret. Dette gjelder bl.a. informasjon om antall og type aksler. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår at det må gå minimum ett år fra beslutning om omlegging tas, til et nytt avgiftssystem kan tre i kraft.

Arbeidsgruppen foreslo i tillegg en miljødifferensiert årsavgift for alle lastebiler med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, der differensieringen knyttes opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller (EURO I, EURO II eller ingen av kravene). En slik avgift ville være mulig å innføre fra 1999. I dag ilegges alle lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn årsavgift, mens lastebiler med totalvekt 12 tonn og over ilegges vektårsavgift. For kjøretøy som i dag ilegges vektårsavgift vil således en miljødifferensiert årsavgift komme i tillegg til vektårsavgiften. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å innføre en miljødifferensiert årsavgift før det er etablert en ny avgiftsstruktur for vektårsavgiften der reduksjon til EUs minimumsnivå er mulig.

Regjeringen ønsker å vurdere en omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samlet. På bakgrunn av dette legges det opp til å komme tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. Den nødvendige informasjonen til motorvognregisteret innhentes i 1999, slik at eventuell omlegging kan gjennomføres fra og med 2000. Det vises også til omtale av vektårsavgiften i kap. 6.6.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til orientering og ber Regjeringen intensivere arbeidet med å harmonisere avgiftsnivået på tyngre kjøretøy.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har merka seg at Regjeringa ser behov for å sjå ei omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samla, og at det blir lagt opp til å kome tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om ei miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgifta til EUs minstesatser. Desse medlemene sluttar seg til ei slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regjeringen om å legge frem forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre kjøretøyer med avgiftene i andre land. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste er å harmonisere avgiftene med de nærmeste nabolandene Sverige og Danmark. Disse medlemmer tar til orientering at dette arbeidet pågår, men vil peke på at selv om Regjeringen er klar over forskjellene blant annet i avgiftsnivået på autodiesel, fortsetter Regjeringen å øke disse avgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt forslag under avsnitt 6.6.4 (vektårsavgiften) og 6.6.7 (autodieselavgift) der disse medlemmer har foreslått en reduksjon i avgiftene med den hensikt å harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og våre naboland, da spesielt med tanke på avgiftsnivået på autodiesel.

6.1.3 Grensehandel og smugling

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

De norske avgiftene på tobakk og alkohol er vesentlig høyere enn i nabolandene, jf. nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling. I Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble grensehandelen på usikkert grunnlag anslått å utgjøre vel 3,5 mrd. kroner i 1997.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 la den forrige Regjeringen fram en utredning om omfanget og konsekvensene av grensehandelen. Hovedkonklusjonen var at det ikke kunne påvises nevneverdige problemer for detaljhandelen og sysselsettingen i grenseområdene. Statistikkgrunnlaget for å belyse omfanget og sammensetningen av grensehandelen er svakt. Regjeringen varslet derfor i Revidert nasjonalbudsjett 1998 at det ville bli tatt initiativ til nærmere undersøkelser av grensehandelen. Departementet arbeider med sikte på å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i departementets vurdering av at store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling og tar til etteretning at departementet vil sette igang en undersøkelse av grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forventer at Regjeringen legger fram en grundig vurdering av grensehandelen og smuglingens omfang, samt eventuelt ytterligere forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag til alternativt budsjett, der partiet går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å bidra til å dempe omfanget av grensehandel. Disse medlemmer går inn for å prisjustere tobakksavgiftene, og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus og sigarer, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på sigaretter og en forsiktig økning av avgiftene på øvrige tobakksvarer, og vesentlig lavere avgifter enn ved Regjeringens forslag. For alkoholavgiftene foreslår disse medlemmer en prisjustering gjennom like kronebeløp for øl, vin og brennevin. Dette vil bidra til at avgiftsøkningen blir relativt mindre på brennevin enn på øl. Videre foreslår disse medlemmer å oppheve avgiften på kassetter. For dette produktet er prisforskjellene overfor våre naboland betydelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer med forundring at selv om Regjeringen ser ut til å konkludere med at en av hovedgrunnene til den utbredte grensehandelen og smuglingen mellom Norge og våre naboland er et høyt avgiftsnivå, blant annet på alkohol og tobakk, så fortsetter Regjeringen i motsetning til våre naboland, å øke forskjellene. Disse medlemmer har tatt konsekvensen av at avgiftsnivået i Norge er for høyt og har i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) pkt. 6.2 (alkoholavgifter), 6.3 (tobakksavgifter) og 6.14 (avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v.) foreslått en reduksjon i avgiftene, med det mål å harmonisere avgiftsnivået med sammenlignbare land.

Disse medlemmer vil peke på at selv om mye av grensehandelen og smuglingen skyldes avgiftsnivået på alkohol og tobakkvarer så spiller også prisnivået på landbruksprodukter en betydelig rolle.

Disse medlemmer tar til orientering at departementet arbeider med å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning, disse medlemmer vil bemerke at dette arbeidet dessverre ser ut til å ta tid. Disse medlemmer vil vise til de problemene som næringsliv i de fylkene som er mest utsatt for grensehandel og smugling har, og ber departementet om å påskynde dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å dempe grensehandel og smugling. Dette medlem går inn for å bare prisjustere avgiftsnivået på sigaretter, rulletobakk, snus og sigarer. For alkoholavgiftene foreslår dette medlem at avgiftene for brennevin og sterkvin reduseres med 5 pst. nominelt, mens avgiftene for øl og svakvin holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på alkohol, mens tobakksvarer bare får en forsiktig økning, vesentlig lavere enn Regjeringens forslag. Videre foreslår dette medlem å fjerne avgiften på radio og fjernsynsutstyr.

6.2 Avgift på brennevin og vin m.m. (kap. 5526)

6.2.1 Produktavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at avgiften på brennevin og vin prisjusteres. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med 12 øre til 377 øre pr. volumprosent og liter, avgiften på sterkvin vil øke med 23 øre til 718 øre pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin vil øke med 23 øre til 726 øre pr. volumprosent og liter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl. Disse medlemmer går inn for følgende avgiftssatser:

Svakvin	3,77
Sterkvin	7,07
Brennevin	7,15

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4805000000 som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde at det norske prisnivået i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse medlemmer mener at en senking av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi dette ikke lengere blir så lønnsomt.

Disse medlemmer er bekymret over at de skyhøye alkoholavgiftene fører til stadig mer organisert kriminalitet og vil hevde at den eneste fornuftige måten å komme dette problemet til livs på er å senke avgiftene på både alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer. For disse medlemmer er det et mål å harmonisere avgiftsnivået på både alkohol og tobakkvarer med de land som er naturlig å sammenligne seg med.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifta på svakvin, sterkvin og brennevin blir halden nominelt uendra. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 703 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 695 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4765000000, som er kr40000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil foreslå at avgiften på vin og brennevin senkes med reelt 10pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4648000000, som er kr 157000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at avgiften på brennevin og vin senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 633 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 626 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 329 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr 4610000000, som er kr 195000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirknng av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 668 øre pr. volumprosent liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 660 øre pr. volumprosent liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol: avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4749000000 , som er kr 56000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.2.2 Emballasjeavgift (post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2 .

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 73 på kr 74000000, som er kr 2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3 Avgift på øl (kap. 5526)

6.3.1 Produktavgift (post 72)

Sammendrag

Produktavgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften ble fra 1995 lagt om til et system som i større grad differensierer etter alkoholstyrke. For 1999 foreslås avgiften på øl prisjustert. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye avgiftssatsene for 1999 i kroner pr. liter:

	Alkoholstyrke	Avgift 1998	Økning	Avgift 1999
a)	0,00-0,70 vol. pst.	1,50	0,05	1,55
b)	0,70-2,75 vol. pst.	2,38	0,08	2,46
c)	2,75-3,75 vol. pst.	8,96	0.30	9,26
d)	3,75-4,75 vol. pst.	15,54	0,51	16,05
e)	4,75-5,75 vol. pst.	22,09	0,73	22,82
f)	5,75-6,75 vol. pst.	28,67	0,95	29,62
g)	6,75-7,00 vol. pst.	29,99	0,99	30,98

Avgiftssatsen for øl i klasse a er den samme som for alkoholfrie drikkevarer. For øvrig avgiftslegges lettvin og alkoholsvak vin med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent alkohol som øl med tilsvarende alkoholstyrke.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 om grensehandel og smugling, og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr 3705000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgifter på øl, jf. alkoholavgiftsvedtaket II §1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt pkt. 6.5. avgift på tobakkvarer og 6.2.1. produktavgift på brennevin og vin m.m. Disse medlemmer mener avgiftsnivået på øl er for høyt i Norge og støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk

Disse medlemmer vil derfor foreslå at avgiften på alkohol senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr.1,35.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr.2,14.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr.8,06.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr.13,99.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr.19,88.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr.25,80.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr.26,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3363000000, som er kr342000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3546000000, som er kr159000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3.2 Emballasjeavgift (post 74)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§2 første ledd skal lyde:

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr.3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 74 på kr16000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.4 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526, post 75)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 3 øre til 0,79 kroner pr. enhet.

Stortinget ba i Budsjett-innst. S. II (1996-97) om å bli holdt underrettet om utviklingen av problemstillingen knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning innen EU. Stortinget viste i denne forbindelse til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene er på forskjellige stadier i prosessen med å implementere direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning. Bl.a. mener Kommisjonen at Danmarks regler om obligatorisk returflaske-system og forbud mot metallbokser er i strid med emballasjedirektivet. Danmark fastholder imidlertid forbudet. Det kan således ennå ta tid før emballasjedirektivet er gjennomført i EU.

Det foreslås ingen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter s. 42-45 hvor det er gitt en fyldig omtale av emballasjeavgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til den redegjørelse som ble gitt i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedrørende emballasjeavgiften. Komiteen viser til at departementet der bl.a. fastholdt riktigheten av å ha et gradert system for miljøavgifter på drikkevarer. Komiteen sier seg enig i dette.

Når det gjelder differensiering av drikkeemballasjeavgift etter innhold, uttrykte departementet forståelse for behov for justering.

Komiteen viser til at en samlet komite gjentatte ganger, senest i Budsjett-innst. S. 1 (1997-98) har hevdet at nivået på en avgift bør baseres på emballasjens art, ikke innhold. Komiteen viser til at introduksjon av stadig nye leskedrikker med og uten kullsyre, med og uten alkohol, forsterker riktigheten av komiteens standpunkt.

Komiteen registrerer at departementet avventer EUs emballasjedirektiv i forhold til en endelig vurdering av grunnavgiftsspørsmålet.

Komiteen ber uavhengig av dette departementet komme opp med forslag om en systemomlegging av emballasjeavgiften som baserer seg på emballasjens art. Komiteen forutsetter at en i denne sammenheng også vurderer virkningen av de utvidede panteordningene på drikkeemballasje og grunnavgiftens stilling.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på engangsemballasje for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer at Regjeringen ikke foreslår noen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer under henvisning til at prosessen rundt implementering av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen uavhengig av implementering av direktivet i EU-landene, må gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer viser også til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse medlemmer vil vise til den konkurransevridning avgiften forårsaker og at slik grunnavgift ikke finnes i våre naboland. PLM Moss Glassværks avvikling av produksjon av flasker bunner delvis i at Norge har en slik særavgift. Avgiftene samlet sett overstiger produksjonskostnadene. PLMs avvikling vil sannsynligvis også ha konsekvenser for utnyttelsen av returglass. Disse medlemmer viser også til at på grunn av grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere effektive retur- og gjenvinningssystemer, selv om dette er ønskelig ut fra miljøhensyn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at grunnavgiften bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr0,76 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 75 på kr194000000, som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.5 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531, post 70)

Sammendrag

Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har ingen helsemessige begrunnelser. Regjeringen ser det derfor som ønskelig at røyketobakken i større grad blir avgiftsmessig likebehandlet med sigaretter. Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk, foreslås avgiften på røyketobakk økt med 33 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke avgiftene på øvrige tobakkprodukter, unntatt sigaretter, i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs med 33 pst. reelt. Dette forslaget vil gi en påløpt skjerpelse på om lag 580 mill. kroner. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye satsene for 1999, i kroner pr. 100 gram eller 100 stk:

Gruppe:	Avgift 1998	Økning	Avgift 1999
Sigarer, kr/100 gram	76,66	28,34	105
Sigaretter, kr/100 stk1)	152,86	5,14	158
Røyketobakk, kr/100 gram	91,76	34,24	126
Snus/skrå, kr/100 gram	43,26	15,74	59
Sigarettpapir, kr/100 stk.	2,26	0,74	3

1)En sigarett veier om lag 1 gram

Sigarer og skråtobakk ilegges avgift pr. gram, sigaretter pr. stk, mens snus og røyketobakk ilegges avgift pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt og sigarettpapir pr. påbegynt 50 stk. Denne avgiftsstrukturen på snus og røyketobakk kan gjøre det vanskelig for konkurransedyktige aktører å etablere seg i det norske markedet. En omlegging til å beregne avgift pr. gram vil kunne gi økt konkurranse og dermed bedre effektivitet. Avgiftssystemet for tobakkvarer vil også framstå som mer oversiktlig og helhetlig, ved at avgift beregnes for samme enhet for alle tobakkvarer. Det foreslås derfor en omlegging i strukturen for avgift på røyketobakk, snus og sigarettpapir fra avgift pr. påbegynt 50 gram eller pr. påbegynt 50 stk. til avgift pr. gram eller stk.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for å prisjustere tobakksavgiftene og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus, sigarer, og sigarettpapir, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Sigarer, kr/100 gram	83,00
Sigaretter, kr/100 stk.	153,00
Røyketobakk, kr/100 gram	100,00
Snus, kr/100 gram	47,00
Skrå, kr/100 gram	47,00
Sigarettpapir, kr/100 stk.	2,00

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr 7285000000, som er kr 530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse medlemmerser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmerkonstaterer at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det skyhøye avgiftsnivået i Norge. De høye avgiftene på tobakksprodukter, brennevin, vin, øl, sjokolade og sukkervarer er noen av de viktigste grunnene til at nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen til utlandet rammet noen fylker ekstra hardt, dette har ført til at butikker som ligger på norsk side i de aktuelle områdene har måttet legge ned.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifter på sigaretter blir halden nominelt uendra, samtidig som avgifta på røyketobakk, snus og skrå blir auka med 33 pst. nominelt. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90mm, men maks. 180mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,22 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,03 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7675000000, som er kr140000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader vedrørende grensehandelen. Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere avgiftene på tobakkvarer. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Sigarer	kr/100 gram	79,19
Sigaretter	kr/100 stk.	157,90
Røyketobakk	kr/100 gram	94,79
Snus	kr/100 gram	44,69
Skrå	kr/100 gram	44,69
Sigarettpapir	kr/100 stk.	2,33

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7285000000, som er kr530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en slik utvikling og vil derfor foreslå å utjevne forskjellene mellom det norske og det dansk - svenske prisnivået ved blant annet å senke avgiftene på tobakk. Disse medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene på tobakkvarer med følgende prosent.

Sigarer	kr/100 gram	34,3 pst.
Sigaretter	kr/100 stk.	12,9 pst.
Røyketobakk	kr/100 gram	34,5 pst.
Snus/skrå	kr100 gram	34,0 pst.
Sigarettpapir	kr/100 stk.	32,3 pst.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakksvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr0,69 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,37 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr.0,82 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr.0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr6608000000, som er kr1207000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.1.3.

6.6 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

6.6.1 Leasede busser

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), slik det lød før 1.juli 1998, var busser fritatt for avgift dersom kjøretøyet var registrert på innehaver av løyve. Leasede busser var dermed ikke omfattet av fritaket. I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortinget at vilkåret om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve, skulle oppheves fra 1.juli 1998. Det betyr at det fra dette tidspunkt ble etablert en likestilling mellom leasede busser benyttet av løyveinnehaver og busser registrert på løyveinnehaver. I forbindelse med St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter er det videre vedtatt at fritaket for busser skal oppheves fra 1.januar 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Fra dette tidspunkt belastes således alle busser full autodieselavgift.

For engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift vil det etter Stortingets vedtak fortsatt være fritak for kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve. Leasede kjøretøy omfattes ikke. Vilkåret har vært fastsatt av kontrollhensyn. Årsavgiften og vektårsavgiften er utskrivningsavgifter, dvs avgifter som innbetales av den avgiftspliktige etter krav fra avgiftsmyndighetene. De utsendte krav baserer seg på opplysninger i samferdselsmyndighetens motorvognregister (Autosys). Registeret inneholder ikke fullstendige opplysninger om leie-/leasingforhold.

En avgiftsmessig likestilling når det gjelder også disse avgiftene antas å være i samsvar med Stortingets ønske. Finansdepartementet vil derfor, i samarbeid med samferdselsmyndighetene, vurdere i hvilken utstrekning det administrativt og kontrollmessig er mulig og hensiktsmessig å foreta endringer i motorvognregisteret og avgiftsregelverket med tanke på å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. Departementet anser det i så fall tilstrekkelig at de nærmere vilkårene inntas i departementets forskrifter. De aktuelle bestemmelsene i avgiftsvedtakene foreslås således ikke endret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre anmoder samtidig om at en avgiftsmessig likestilling gjennomføres snarest mulig

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogner (autodieselavgift), der disse medlemmer ønsker en videreføring av fritaket for denne avgiften til busser.

6.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

6.6.2.1 Satser m.v.

Sammendrag

Etter gjeldende vedtak om engangsavgift er vektavgiftsgrunnlaget den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Beregning av vekten av tilleggsutstyret, og dermed også avgiftsberegningen, skaper i praksis visse problemer både for de avgiftspliktige og for avgiftsmyndighetene. Departementet vil vurdere disse forholdene nærmere. I den grad problemene er av en slik karakter at det er behov for regelendringer, er det aktuelt å legge om avgiften på tilleggsutstyret til en sjablonavgift, eventuelt å oppheve vektavgiften på tilleggsutstyret. De ulike sider og konsekvenser av alternativene må imidlertid vurderes nærmere, herunder forelegges berørte bransjer. Det foreslås derfor at departementet gis fullmakt til å fastsette nærmere regler om beregning av avgiften på ekstrautstyr. Det forutsettes at eventuelle endringer gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme.

Etter at verdiavgiften på spesielt dyre personbiler ble fjernet fra 1.januar 1998, blir engangsavgiften utelukkende beregnet på grunnlag av vekt, slagvolum og motoreffekt. For at avgiften skal være lavere for mindre biler enn for store og normalt dyrere biler, har en innført en struktur med progressive satser. Fjerningen av verdiavgiften har vært en systemmessig forbedring av engangsavgiften. Avgift beregnet på grunnlag av verdi gir bl.a. muligheter for å manipulere med beregningsgrunnlaget. I tillegg medførte verdikomponenten problemer ved import av brukte biler. Regelverket for import av brukte biler har således blitt forenklet. Det vises også til at Stortinget har bedt om at engangsavgiften legges om fra en innførselsavgift til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig enklere som følge av at verdikomponenten nå er helt fjernet.

For å ivareta deler av de fordelingshensyn som verdiavgiften hadde, foreslås det å øke progresjonen i avgift basert på motorkomponentene noe. For 1999 foreslås en økning av de to høyeste satsene for avgift på motoreffekt med 5 pst. reelt og den høyeste satsen for avgift på slagvolum med 10 pst. reelt. Dette gir en skjerpelse på om lag 30 mill. kroner. De øvrige satsene foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at vektavgiften under avgiftsgruppe a punkt 3, prisjusteres ut fra det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

  kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for og komme til å fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene.

Disse medlemmerviser til at engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen; disse avgiftene er vektavgift, motoreffektavgift og motorvolumavgift. Alle disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler. Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov det enkelte individ har. Disse medlemmer ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker disse medlemmer å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. S. nr. 252 (1997-98) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sine framlegg til avgiftssatsar m.v., jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1. Desse medlemene tek elles departementet si orientering til etterretning.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å dempe progresjonen i engangsavgifts systemet for motorvogner. For å vise hvilke utslag dette vil føre til har disse medlemmer regnet ut et eksempel på en bil som er mye solgt til barnefamilier, da som fem seters kombinert bilen.

Eksempel:

En Chrysler Voyager 3.3 blir i forslaget fra Regjeringen belastet med kr270485 inkl. mva. i avgifter. Samme bil blir i disse medlemmenes forslag belastet med kr104145 i avgifter inkl. mva. I begge tilfelle er bilen registret som syv seter, avgiften vil bli litt lavere hvis den registreres som fem seter.

Dette eksempelet viser at kombinertbilen vil bli overflødig i disse medlemmers forslag. Vanlige arbeidstagere settes dermed i større grad til selv å velge sikre miljøriktige biler med den mest moderne teknologi, basert på deres eget behov.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,88 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 28,66 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,05 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 8,46 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 92,23 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 110,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det ble et flertall for å fjerne verdiavgiften på spesielt dyre personbil. Regjeringens forslag om å øke slagvolumavgiften og motoreffektavgiften for de øverste trinnene med 8,5 pst. betyr at disse personbilene igjen blir uakseptabelt dyre.

Disse medlemmer foreslår derfor at inneværende års avgifter prisjusteres.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. Understell med motor for slike motorvogner: kr 23,92 pr. kg av de første 1150kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet, kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.2 Avgift på kombinerte biler

Sammendrag

For 1999 foreslås det en ytterligere opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500 kg, fra 35 pst. til 70 pst. av avgiften på personbiler. Dette vil føre til at kombinerte biler i større grad blir et nisjeprodukt, og i mindre grad et avgiftsmotivert gunstig alternativ til personbiler.

Kombinerte kjøretøy over 5000 kg framstår vanligvis som små lastebiler eller større lukkede varebiler. På denne bakgrunn foreslår departementet at Stortingets avgiftsvedtak endres slik at kombinerte biler over 5000 kg ikke belastes engangsavgift, slik det er for lastebiler og større varebiler. Den tidligere satsen på 20 pst. blir etter dette gjeldende for kombinerte biler mellom 3500 og 5000 kg.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1, og fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg, jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1 Avgiftsgruppe d.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner m.m. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler for kombinertbiler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. §1 Avgiftsgruppe d utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor kombinerte biler skal videreføres som egen avgiftsmessig definisjon. Disse medlemmer vil peke på at denne avgiftsdefinisjonen ble innført for å kunne gi næringslivet et rimelig transporttilbud. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne ordning. Disse medlemmer går dessuten imot en slik sterk opptrapping av avgiften som departementet foreslår. Disse medlemmer vil foreslå at avgiften holdes på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.3 Avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret

Sammendrag

Regjeringen foreslår at Forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer videreføres for 1999, ved særskilt bestemmelse i plenarvedtaket om engangsavgift og båtmotoravgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 13.

6.6.2.4 Avgift på hybridbiler

Sammendrag

Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag til regler om avgift på hybridbiler i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler om avgift for hybridbiler.

6.6.2.5 Biler til undervisningsformål

Sammendrag

Departementet mottar fra tid til annen søknad om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål. Det foreslås at fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 12.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at dette problemet vil bortfalle så snart Regjeringen får på plass et system med innbetaling av engangsavgiften på registreringstidspunktet. Flertallet ber om at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.

6.6.2.6 Vrakpantavgiften

Sammendrag

Det foreslås å øke vrakpanten med 500 kroner til 1500 kroner pr. kjøretøy som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen i vrakpanten foreslås det å øke vrakpantavgiften med 300 kroner til 1200 kroner pr. kjøretøy.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §2.

6.6.3 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

Etter gjeldende regler skal kjøretøy som er registrert 1. januar i utgangspunktet betale full årsavgift, med mindre kjøretøyet vrakes innen 15.mars. Det gis ingen refusjon av innbetalt årsavgift dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars eller avregistreres i løpet av året. For å myke opp disse reglene noe, foreslås en ordning som innebærer at halv årsavgift refunderes etter søknad dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars, og vrakingen skjer i første halvår. Det foreslås ingen endring i dagens fritak for kjøretøy som vrakes før 15.mars.

Forslaget innarbeides i §3 i vedtaket samtidig som det gjøres en redaksjonell endring av bestemmelsen.

Som et ledd i den generelle innstrammingen i skatte- og avgiftsopplegget, og for å dekke provenytapet ved forslaget om refusjon av årsavgift ved vraking av kjøretøy første halvår, foreslås det å øke satsene i årsavgiften for 1999 med 15 kroner utover prisjustering. Det gir en avgiftssats på 1980 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1020 kroner for gruppe 2, 1565 kroner for gruppe 3 og 1155 kroner for gruppe 4. Samlet sett gir disse omleggingene en netto innstramming på om lag 30 mill. kroner.

De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport av funksjonshemmede og busser med ruteløyve foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. II. Årsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften med kr180 til kr1800 for gruppe 1.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for gruppe 3. halveres i forhold til 1998 nivå. Dette vil gi en årsavgift for motorsykler på kr750.

Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1 800 av:

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 750 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4130000000, som er kr470000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har foreslått årsavgiften øket utover vanlig prisjustering. Disse medlemmer er av den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler og lastebiler allerede er så høy at den virker urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med et likt kronebeløp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at årsavgiften blir prisjustert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1963 av:

§1 nr. 2 skal lyde:

kr 1007 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

§1 nr. 4 første kolon skal lyde:

kr 1141 av:»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4570000000, som er kr30000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om økte avgifter for bilbruk. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. For

• • a) personbiler

  • b) varebiler

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seter (minibuss).

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr1909 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 om arbeidsgiveravgift, kr954 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II og kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar legges til grunn for avgiftsplikten.

For kjøretøy registrert på juridiske personer betales avgift med kr1909.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr3670000000 som er kr930000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.6.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsene i vektårsavgiften prisjustert. Det vises også til omtale av tyngre kjøretøy i kap. 6.1.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkeltaksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999 .	0	0
12 000-13 000 .	1 105	1 105
13 001-14 000	1 105	1 105
14 001-15 000	1 105	1 105
15 001-16 000	2 298	1 105
16 001-17 000	2 298	1 105
17 001-18 000	2 842	1 105
18 001-19 000	3 407	1 699
19 001-20 000	3 972	2 273
20 001-21 000	4 540	2 842
21 001-22 000	5 108	3 407
22 001-25 000	5 680	3 972
25 001 og over	6 239	4 540

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 699
14 001-15 000	2 273
15 001-16 000	2 842
16 001-17 000	3 407
17 001-18 000	3 972
18 001-19 000	4 540
19 001-20 000	5 108
20 001-21 000	5 680
21 001-22 000	6 239
22 001-25 000	6 813
25 001 og over	7 378»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73 på kr224000000, som er kr7000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.1.2. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

6.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Næringslovutvalget har lagt fram forslag om å innføre fritak for omregistreringsavgift ved fusjon mellom aksjeselskaper. Det skal heller ikke betales dokumentavgift ved slike fusjoner etter dagens regelverk for dokumentavgift. Forslaget har vært på høring og har fått bred tilslutning.

Ved fusjon mellom aksjeselskap anses det fusjonerte selskap som en fortsettelse av både det overdragende og det overtakende selskap. Omregistreringsavgiften er derimot basert på at det har skjedd et eierskifte. Dette taler for at det gis fritak for avgift i slike tilfeller. På denne bakgrunn, og fordi avgiften kan være med på å hindre bedriftsøkonomisk gunstige sammenslutninger, foreslår departementet at det innføres fritak i fusjonstilfellene. De provenymessige konsekvenser av et slikt fritak antas å være små.

Departementet har også vurdert om fritaket bør omfatte andre typer omdannelser av selskaper, feks ved omorganisering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap, der overdrager og overtager representerer samme eierinteresse. I slike tilfeller skjer det imidlertid et eierskifte i juridisk forstand. Et slikt fritak vil dessuten skape store avgrensningsproblemer. Av administrative og kontrollmessige hensyn bør derfor fritaket ikke utvides til å omfatte andre tilfeller enn fusjon mellom aksjeselskap.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. IV. Omregistreringsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere en bil. Disse medlemmer mener at kostnaden ved omregistrering av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et ledd i å nå dette målet ønsker ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

IV. Omregistreringsavgift

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			1999	1997	1996	1995	1987
			og			til	og
			1998			1988	eldre
			kr	kr	kr	kr	kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1.	Mopeder	435	435	435	435	435
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 245	1 245	1 245	1 245	1 085
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 065	2 065	2 065	2 065	1 085
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	6 080	4 610	3 475	2 330	1 085
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 305	6 455	4 775	3 310	1 085
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	1 1940	9 280	6 780	4 610	1 085
	4.	over 1 600 kg	15 465	11 940	8 735	5 960	1 085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	4 940	3 800	2 980	1 895	1 085
	2.	over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 540	6 130	4 560	3 150	1 085
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 420	9 930	7 375	5 045	1 085
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 090	13 670	10 250	6 890	6 890
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 975	17 530	13 180	8 790	8 790
	6.	over 5 000 kg	26 530	21 270	15 895	10 690	10 690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	4 940	3 800	2 980	1 895	1 895
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	5 695	4 560	3 475	2 225	2 225
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 625	6 925	5 205	3 475	3 475
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 505	9 110	7 015	4 560	4 560
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 170	13 020	9 770	6 455	6 455
	6.	over 5 000 kg	20 890	16 765	12 535	8 355	8 355»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75 på kr1456000000, som er kr44000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:

	Økning	Avgift
Blyfri	0,14	4,25
Blyinnhold under 0,05 g/l	0,14	4,50
Blyinnhold over 0,05 g/l	0,16	5,03

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I. bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avgift på bensin. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg er slik at Norge er selvforsynt med olje er det etter disse medlemmers syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for bensin og derved avstandsulempene, vil det etter disse medlemmers syn i større utstrekning ligge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke at i store deler av landet er bilen det eneste reelle transportalternativet.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på bensin senkes med kr1,60 pr. liter, jf. nedenfor. En slik reduksjon i avgiften på bensin vil redusere utsalgsprisen med i overkant av 2,00 kroner pr. liter a:

	Reduksjon	Avgift
Blyfri ........................................	1,60	2,65
Blyinnhold under 0,05 g/l .........	1,60	2,90
Blyinnhold over 0,05 g/l ...........	1,60	3,43

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr3,43

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr2,90

• c) for blyfri bensin: kr2,65.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på kr6977000000, som er kr2973000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen at tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skulle kompenseres fullt ut for de merkostnader som oppheving av avgiftsfritaket medfører, også for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen ble foreslått gitt som økte bevilgninger til fylkeskommunene, samt at midlene skulle øremerkes kollektivtransport i en overgangsperiode på 2 år. Stortinget vedtok at all bussdrift med ruteløyve skal kompenseres og la til grunn at midlene skulle øremerkes på permanent basis.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av de store administrative problemene knyttet til kompensasjon av ikke-tilskuddsberettiget bussdrift, at vedtaket om kompensasjon for autodieselavgift kun skal omfatte tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve. Ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve må derfor som i dag dekke sine kostnader ved inntekter fra drift. Ekspressbusser har i dag gjennomgående en sterk konkurransemessig posisjon, og således god mulighet til å dekke inn de økte kostnadene. Videre er det rimelig å tro at fjerning av avgiftsfritaket vil føre til effektivisering av busselskapenes drift, slik at kostnadsøkningen ikke blir like stor som avgiftsøkningen.

For 1999 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres, det vil si en økning i avgiften på 11 øre til 3,54 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere autodieselavgiften, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 II.

Flertallet viser til vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), som også innebærer at det gis kompensasjon/refusjon for ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve.

Flertallet foreslår at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skal gis kompensasjon for autodieselavgift. Til dette formål bevilges 20 mill. kroner under kap. 1330 post 60 avgiftskompensasjon rutebiler. Flertallet forutsetter at ordningen trer i kraft 1. januar 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Disse medlemmer ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkeltpersoner.

Disse medlemmer erkjenner at Norges beliggenhet i forhold til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Disse medlemmer erkjenner at jo lengre ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften forsterker avstandskostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med kr1 pr. liter. Dette fører til at bedrifter og skattebetalere får beholde 1057mill. avgiftskroner. I tillegg vil dette føre til at konkurransevridningen for transportnæringen i forhold til våre naboland vil forbedre seg betraktelig.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønn skatt der disse medlemmer ikke ønsket å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer foreslår derfor at denne ordningen videreføres. Disse medlemmer har ikke tro på at en ved å først påføre denne næringen autodieselavgift for så og gi den tilbake i form av en refusjonsordning vil føre til mindre forurensing. Ordningen fører etter disse medlemmers mening bare til mer byråkrati for busselskapene og for fylkeskommunen som skal administrere ordningen, og viser til Regjeringens egene provenyberegninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke finner administrative ordninger som likestiller tilskudd og ikke tilskuddberettigede bussruter, og at forslaget derved påfører ekspressbussbrukerne et dårligere tilbud til høyere pris.

Disse medlemmer vil poengtere at dette spesielt rammer distriktsruter og vil være med på å forsterke trenden med flyttingen fra distriktene og inn til sentra.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

§3 ny bokstav e skal lyde:

Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4.juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

§3 ny bokstav f skal lyde:

Person- og turbiler registrert i utlandet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på kr3068000000, som er kr1357000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

Satsen foreslås prisjustert til 118,50 kroner pr. hk for 1999.

Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy foreslås videreført, jf. kap. 6.6.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer, med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid. Disse medlemmer mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 1999 og at Regjeringen skal legge frem et forslag for Stortinget til en nedtrappingsplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgift på båtmotorer

§2 skal lyde:

Avgiftssatsen er kr.114,50 pr. hk.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5537 post 71 på kr116000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

6.8.1 Energiutredningen

Sammendrag

Regjeringen vil vurdere innføring av en flerleddet elektrisitetsavgift. De praktiske sidene ved innføringen av en eventuell avgift må utredes nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om og eventuelt hvordan avgiften kan gjøres progressiv i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar ikke stilling til om avgiften skal gjøres progressiv, men tar til orientering at Regjeringen skal utrede dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter innføring av en progressiv avgift knyttet til bruk av elektrisitet og forventer at Regjeringen fremmer forslag om dette i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk.

6.8.2 Avgiftssats

Sammendrag

For å begrense veksten i elektrisitetsforbruket og bidra til innstrammingen i norsk økonomi, foreslås det å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh fra 1998 til 1999 utover prisjustering. Økning i elektrisitetsavgiften vil på kort sikt motvirke nedgangen i elektrisitetsprisene og dempe veksten i forbruket av elektrisitet. Forslaget anslås å gi en påløpt innstramming på vel 1,4 mrd. kroner i 1999.

For å unngå at en økning i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, foreslås det å innføre en grunnavgift på fyringsolje tilsvarende 2,5 øre pr. kWh, jf. nærmere omtale i kap. 6.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3715000000, som er kr1135000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til at Regjeringens forslag til satser for el-avgiften gir et vesentlig bidrag til prisvekstanslaget for 1999. Flertallet mener at den anslåtte pris- og kostnadsveksten i utgangspunktet er bekymringsfull, og at en derfor bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisvekst. Flertallet foreslår derfor at satsene for el-avgiften ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen.

Disse medlemmer har registret det faktum at markedet med elektrisk kraft har utviklet seg i positiv retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske, dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Dette, sammen med mye nedbør har ført til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene er disse medlemmer tilfreds med kunden er den store vinner og sparer penger.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tydeligvis ikke ønsker at forbrukerne skal få billigere elektrisitet som en følge av konkurransen.

Disse medlemmer ønsker at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag om å innføre disse avgiftene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa i tråd med Energiutvalget (jf. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot år 2020) foreslår å auke avgifta på elektrisitet og fyringsolje. Fleirtalet i utvalet foreslo ei gradvis auka av avgifta på elektrisitet og fyringsolje, samtidig som el-avgifta blir gjort progressiv etter den enkelte sitt el-forbruk. Desse medlemene har merka seg at bruk av el-avgifta som energipolitisk verkemiddel vil bli vurdert i samband med oppfølging av Energiutvalet si utgreiing. Regjeringa vil i den samanheng vurdere innføring av ei fleirledda elektrisitetsavgift. Desse medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil kome tilbake til spørsmålet om korleis avgifta kan gjerast progressiv i samband med stortingsmeldinga om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Desse medlemene viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at el-avgifta blir auka til 6,94 øre/kWh frå 1.januar 1999.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,94øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4175000000, som er kr675000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens opprinnelige forslag om endret avgiftssats for elektrisitetsavgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje.

Dette medlem registrerer at sentrumspartiene i Stortinget ikke støtter sin egen Regjering på spørsmålet om å heve el-avgifta med 2,5 øre pr. kWh. Dette forslaget har en god miljøpolitisk begrunnelse om å dempe energiforbruket som Sosialistisk Venstreparti deler.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens opprinnelig forslag.

Dette medlem fremer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 8,44 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4850000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.8.3 Fritaket for brukere med elektrokjeler

Sammendrag

Det er i dag fritak for avgift på elektrisk kraft som leveres til brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt reserve.

Fritaket har et stort omfang og kan virke urimelig overfor de abonnenter som må betale full avgift. Det foreslås på denne bakgrunn at fritaket fjernes. Industrien er i dag fritatt for avgiften på hele sitt forbruk, og vil således ikke berøres av at fritaket for elektrokjeler oppheves. En fjerning av fritaket anslås å gi en påløpt skjerpelse på om lag 300 mill. kroner.

Det generelle fritaket for bergverk, industri og veksthusnæringen, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon samt for brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for elektrokjeler fra avgift på elektrisk kraft, jf. forslaget til forbruksavgift på elektrisk kraft §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på dette tidspunkt ikke å fjerne fritaket for brukere med elektrokjeler og foreslår derfor å videreføre eksisterende fritak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§2 bokstav g) skal lyde:

Leveres til bruker som kan erstatte kraft fullt ut gjennom reservefyring når:

• 1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

• 2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8.4 Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg

Sammendrag

I henhold til Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft §2 bokstav b fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg.

Avgiftsfritaket praktiseres slik at det er kraftprodusenten som får refundert avgiften, og ikke forbrukeren. Departementet har i samsvar med ordlyden i avgiftsvedtaket sett det som en forutsetning for avgiftsrefusjon at kraften som er produsert virkelig er avgiftspliktig, dvs. at kraften leveres til og forbrukes av en bruker som etter Stortingets vedtak ikke er fritatt for avgift. I motsatt fall vil et fritak måtte anses som et rent tilskudd til produksjonsbedriften som etter departementets mening ligger utenfor rammen for gjeldende avgiftsfritak. Når kraft produsert i energigjenvinningsanlegg leveres til et e-verk for videresalg derfra, har det ikke vært ansett som mulig å skille ut kraft fra energigjenvinningsanlegget som leveres til sluttbruker som ikke er fritatt for avgift, fra annen type kraft produsert på ordinær måte. Departementet har derfor lagt til grunn at slik disponering av kraften faller utenfor gjeldende fritak. Store forbruksgrupper er i dag unntatt fra avgiftsplikt. Det gjelder først og fremst industrien og samtlige brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. Det er videre avgiftsfritak for bl.a. veksthusnæringen.

Finansdepartementet er kjent med at det i inneværende år er eksempler på at industrien har inngått direkte avtaler med avgiftspliktig sluttbruker om kjøp av kraft fra energigjenvinningsanlegg. I slike tilfeller selges kraften til sluttbruker til en avtalt kraftpris. Kjøperen slipper el-avgift og er dermed villig til å betale mer til produsenten for denne kraften enn for vanlig, avgiftsbelagt kraft. På den måten vil kraftprodusenten få et påslag i kraftprisen som kan ligge opp til el-avgiften. Med et påslag i prisen som ligger litt under avgiftssatsen, vil sluttbruker ha incentiv til å kjøpe kraft fra energigjenvinningsanlegg. Det er dermed etablert en praksis for direktesalg av kraft fra energigjenvinningsanlegg innenfor dagens regelverk som tilgodeser kraftprodusenten med et beløp tilnærmet lik el-avgiften. Denne praksisen er i tråd med Stortingets vedtak om fritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Finansdepartementet antar på denne bakgrunn at det nå ikke er behov for å gjøre ytterligere endringer i praktiseringen av fritaket for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

6.9 Grunnavgift på mineralolje (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

Det foreslås at det fra 1.januar 1999 innføres en grunnavgift på fyringsolje. Den foreslåtte økning og utvidelse av elektrisitetsavgiften, jf. kap. 6.8 i proposisjonen, kan bidra til en overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje til oppvarming. Dette vil være miljømessig uheldig. Grunnavgiften foreslås innført for å motvirke at økningen i elektrisitetsavgiften skal føre til en vesentlig overgang til bruk av olje.

Grunnavgiften foreslås å gjelde all mineralolje som i dag er avgiftsbelagt og som ikke omfattes av autodieselavgiften. Dette innebærer at de anvendelsene som er fritatt for dagens mineraloljeavgift unntas fra den nye grunnavgiften. De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift foreslås også fritatt for grunnavgiften. Anvendelser som er fritatt for autodieselavgift vil omfattes av grunnavgiften. Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 19,1 øre pr. liter. Dette forslaget innebærer en påløpt innstramming på om lag 490 mill. kroner.

Som følge av endring i avgiftens innhold foreslås avgiftens tittel endret fra avgift på mineralolje til grunnavgift på mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, går imot Regjeringens forslag om å innføre grunnavgift på mineralolje.

Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70 på kr0, som er kr450000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til sine respektive merknader til avsnitt 6.8.2, og går på dette grunnlag mot Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på mineralolje.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om grunnavgift på mineralolje.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på fyringsolje. Regjeringen viser til at økning av elektrisitetsavgiften uten tilsvarende avgift på olje kan bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje. Dette medlem vil føre resonnementet videre. Målet må ikke bare være å unngå overgang fra elektrisitet til olje, men å oppnå overgang fra olje til elektrisitet. Derfor foreslår dette medlem å øke avgiftssatsen utover Regjeringens forslag med 4,7 øre til 23,8 øre pr. liter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 23,8øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap.5542 post 70 på kr 560000000 som er kr 110000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 4 øre til 1,11 kroner pr. liter.

I 1994 ble det innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsen ble økt fra 1,50 kroner pr. liter i 1997 til 1,65 kroner pr. liter i 1998 for å øke graden av innsamling.

Innføring av CO2- og SO2-avgift på spillolje vil isolert sett øke prisen på oljen og gjøre den dyrere å brenne og dermed mindre attraktiv som brensel for industrien sammenlignet med lett og tung fyringsolje. Avhengig av i hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer olje til mottaksanlegg, kan avgiftene innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spilloljen som leveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling svekkes. Dette kan isolert sett øke risikoen for at spillolje kommer på avveie i form av utslipp til vann og jord eller ulovlig forbrenning i anlegg som gir økte utslipp til luft. For å sikre at innsamlingsordningen ikke svekkes, foreslås en ytterligere økning i refusjonssatsen på 15 øre. Satsen økes fra 1,65 kroner pr. liter for 1998 til 1,80 kroner pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Den ikke refusjonsberettigede spilloljen utgjør om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje blandes med refusjonsberettiget spillolje. Det vil bli vurdert nærmere hvorvidt en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften, gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen, kan være hensiktsmessig. Det tas sikte på å komme med en bred gjennomgang av refusjonsordningen og et forslag til tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om å øke refusjonssatsen for spillolje levert til godkjent behandling med 15 øre til kr1,80 pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Komiteen viser til St. prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247(1997-98) hvor departementet anfører: «Avhengig av hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer spillolje til mottaksanlegg, kan avgiften innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spillolje som innleveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling dermed svekkes.» og videre:« Et alternativt bruksområde for spillolje er å reraffinere den til baseolje, som kan brukes til å lage ny smøreolje eller mineralolje. En avgift på forbrenning av spillolje fører dermed til relativt mer lønnsomt å reraffinere spillolje.»

Komiteen viser til at det for øyeblikket ikke er noen som reraffinerer spillolje i Norge. Komiteen viser videre til at det hersker en stor usikkerhet om hvordan innføringen av det nye avgiftssystemet vil fungere. Komiteen vil på denne bakgrunn vise til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 V bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr1,07 pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 71 på kr71000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

6.11 Avgift på mineralske produkter (kap. 5543)

6.11.1 CO2-avgift (kap. 5543 post 70)

6.11.1.1 Utredning av kvotesystem m.v.

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget CO2-avgiften hjemlet i eget avgiftsvedtak med et eget kapittel og post nummer i statsbudsjettet, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Stortinget vedtok også at CO2-avgiften skal utvides til å gjelde spillolje, luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, anlegg på kontinentalsokkelen og supply-flåten. Stortinget ba dessuten Regjeringen om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. I følge Stortingets retningslinjer skal kvotesystemet minst omfatte de industrielle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift. Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem i tråd med Innst. S. nr. 247 (1997-98). På grunnlag av en slik utredning vil Regjeringen legge fram et forslag til videre oppfølging i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og sine merknader. Disse medlemmer tar for øvrig til orientering at Regjeringen om kort tid skal nedsette et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem.

6.11.1.2 Mineralolje

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. liter. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. liter olje.

Etter dagens vedtak om avgift på mineralolje skal det betales avgift på all mineralolje. Biodiesel er ikke mineralolje og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. I den utstrekning biodiesel blandes i mineralolje, vil imidlertid også biodieselen være avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse som mineralolje. Bruk av biomasse inngår i et lukket CO2-kretsløp. Biodiesel bør derfor ikke belastes CO2-avgift. Departementet foreslår derfor at det innføres fritak for CO2-avgift for andelen biodiesel som er blandet i mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det innføres fritak for CO2-avgift for andel biodiesel som er blandet i mineralolje. Komiteen forutsetter at dette fritak sikrer det forholdsvise avgiftsfritak også i den endelige avregning av pris.

Komiteen viser til at bedriften Verdalskalk AS er bunden til å bruke spillolje i produksjon av brentkalk. Ved forbrenning av spillolje i en kalkovn - sementovn oppnås renseeffekten en ikke oppnår ved ren forbrenning. Dette skyldes en skrubbingseffekt i prosessen som skyldes stort overskudd av frikalk (CaO).

Komiteen registrerer at det ut i fra miljø og konkurransehensyn kan være grunnlag for å vurdere CO2 avgiftsfritak på spillolje fra kalkindustrien.

Komiteen viser til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble fattet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteen legger til grunn at departementet vil kunne vurdere en søknad om avgiftsfritak fra «Værdalskalk AS» i forhold til denne bestemmelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v: 44,5 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 89 øre pr. liter.

• 2. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse under avsnitt 6.11.1.4 og foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje med ytterligere 30 øre pr. liter olje.

Dette medlem viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg. Dette medlem viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.3 som kompenserer økt bensinpris med redusert årsavgift på bil.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 76 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 122 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 53 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 54 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr6160000000, som er kr1960 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.11.1.3 Kull og koks

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. kg. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. kg kull og koks.

CO2-avgiften på kull og koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen å utvide CO2-avgiften til også å omfatte disse gruppene. Forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget ba imidlertid Regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med den forutsetning at kvotesystemet skal omfatte den ovennevnte bruk av kull og koks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på kull og koks med ytterligere 30 øre pr. kg.

6.11.1.4 Bensin

Sammendrag

Denne avgiften er i 1998 89 øre pr. liter bensin. For 1999 foreslås det å prisjustere denne satsen slik at avgiftssatsen blir 92 øre pr. liter bensin.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på bensin med ytterligere 30 øre pr. liter bensin.

6.11.1.5 CO2-avgift på områder som tidligere var fritatt for avgift

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter at luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen skal betale lav CO2-avgift fra 1.januar 1999. Satsen er 26 øre pr. liter mineralolje og 24 øre pr. liter bensin og tilsvarer 100 kroner pr. tonn CO2. Disse satsene er innarbeidet i vedtaket om CO2-avgiften.

Som nevnt ble det vedtatt at det skal betales CO2-avgift på mineralolje og bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. Etter dagens vedtak gis det fritak for avgift ved levering av olje og bensin til bruk på «anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet».

Endringen av ordlyden i avgiftsvedtaket var kun av redaksjonell karakter. Dette betyr at de som omfattes av den nye reduserte satsen er de som tidligere fikk fritak for avgift. Bestemmelsen omfatter således enhver aktivitet knyttet til petroleumsrelatert industri på norsk sokkel, også aktiviteter på flyttbare innretninger. Med bakgrunn i at den nye ordlyden har åpnet for tvil om omfanget av bestemmelsen, foreslår departementet at den tidligere ordlyden innarbeides i CO2-avgiftsvedtaket, samt i vedtakene om svovelavgift, smøreoljeavgift og bensinavgift.

Det har vært departementets forutsetning at mineralolje og bensin til bruk på kontinentalsokkelen ikke skal belastes avgift både etter vedtaket om CO2-avgift og etter vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning, foreslår departementet at det i Stortingets vedtak om CO2-avgift innføres fritak/refusjon for produkter der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til presiseringer, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I bokstav B, III bokstav B og C, IV og V bokstav B.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag i denne innstilling og Innst. S. nr. 247 (1998-99) Grønne skatter, der disse medlemmer var imot og oppheve daværende fritak. Disse medlemmer foreslår og gjeninnføre de fritak som var gjeldende før Innst. S. nr. 247 (1998-99) ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999, gjøres følgende endringer:

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

  • e) Fly.

  • f) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • g) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk for

• • c) Diplomater m.m.

  • d) Teknisk og medisinsk formål.

  • e) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • f) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • g) Fly, unntatt forsvarets fly.

  • h) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 4. Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

  • c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

D.

Nåværende §4 blir ny §3 og skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

E.

Nåværende §5 blir ny §4.

F.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

G.

Nåværende §§7-9 blir nye §§6-8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og lovforslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på de nevnte områder som tidligere var fritatt med ytterligere 30 øre pr. liter mineralolje og pr. liter bensin.

6.11.2 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget at tilleggsavgiften på mineralolje (svovelavgiften) skal hjemles i et eget avgiftsvedtak med et eget kapittel i statsbudsjettet , jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I 1998 er satsen 7 øre pr. liter og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg SO2. Det foreslås at denne satsen holdes nominelt uendret i 1999. Den reduserte satsen er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. I likhet med den opprinnelige satsen skal det ikke svares avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Dette er betydelige variasjoner i svovelinnholdet i ulike typer og partier kull og koks. Miljømessige hensyn taler for at avgiften graderes etter det faktiske svovelinnhold i hvert enkelt produkt. Dette krever at det foretas målinger av hvert enkelt parti som innføres. Det er behov for å foreta en nærmere vurdering av om det er administrativt og kontrollmessig sett er mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en slik ordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å holde svovelavgiftssatsen nominelt uendret fra 1998 til 1999. Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og vil gå imot en utvidelse av svovelavgiften til å gjelde raffineringsanlegget, kull og koks.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen med 7 øre pr liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly.

  • d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

D.

Nåværende §§4 og 5 blir nye §§3 og 4.

E.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

F.

Nåværende §§7 - 9 blir nye §§6 - 8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 71 på kr80000000, som er kr50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.12 Avgift på kull og koks

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det vedtatt at CO2-avgiften skal samles i et eget avgiftsvedtak. Dette medfører at Stortingets vedtak om avgift på kull og koks utgår fra 1.januar 1999. Provenyet vil bli overført til kap. 5543 post 70 CO2-avgift. For nærmere omtale se kap. 6.11.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, og tar til orientering at avgiften på kull og koks utgår som en følge av vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

6.13 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

Sammendrag

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en avgift på avfall levert til deponering og forbrenning på 300 kroner pr. tonn. Avfall levert til fyllplasser belastes avgift med 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning utformes med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avgiften på sluttbehandling av avfall ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter der disse medlemmer gikk imot innføring av avgift på sluttbehandling av avfall. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik avgift ikke vil ha noen virkning på miljøet, derimot vil den ha en negativ virkning på befolkningens økonomi. Dette ønsker ikke disse medlemmer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Avgift på sluttbehandling av avfall utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5546 post 70 på kr0, som er kr600000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsen prisjustert til 13,89 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1.april.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen nok en gang inflasjonsjustere denne avgiften. Disse medlemmer mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås, og ser ingen annen enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Når en ser at avgiften utgjør 18-19 pst. av forbrukerens pris, samtidig som det kan konstateres at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige, forsterker bare dette grensehandelproblematikken.

Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på sjokolade- og sukkervarer

II utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på kr849000000, som er kr 22000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

6.15 Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556)

6.15.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det vil si at satsen øker med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter.

Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsene, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdig, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr1,50 pr. liter,

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr9,00 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr60,00 pr. kg kullsyre.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på kr910000000, som er kr25000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.15.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 foran.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A.Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.15.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1a betales i tillegg en miljøavgift på kr3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 71 på kr12000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.16 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558)

6.16.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag

Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 1999 å prisjustere avgiften med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter, jf. kap. 6.15 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med 1,50 kroner pr. liter salgsvare.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på kr32000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.16.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 1 øre til 34 øre pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonsmerknader under avsnitt 6.4 foran.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og ønsker ikke å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr0,33 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 71 på kr41000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.17 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557 post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiftssatsen prisjustert til 5,38 kroner pr. kg.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringas sitt framlegg til avgift på sukker m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1, og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften m.v.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på sukker m.v.

§1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5557 post 70 på kr214000000, som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sukker snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

6.18 Dokumentavgift (kap. 5565 post70)

Sammendrag

Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 1998.

I likhet med andre eiendomsoverdragelser skal det betales dokumentavgift ved tinglysing av overdragelse av kraftverk. Det er etablert en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap, jf. St.prp. nr. 1 (1986-87) og St.prp. nr. 12 (1990-91).

Regjeringen har foreslått å fjerne refusjonsordningen. Dette vil trolig føre til redusert omfang av omdannelser til aksjeselskaper og andre omorganiseringer i kraftsektoren. Det er derfor grunn til å tro at inntektene fra dokumentavgiften på kraftverk vil gå betydelig ned som følge av at refusjonsordningen fjernes. For 1998 er det budsjettert med 250 mill. kroner i både dokumentavgift og refusjon i forbindelse med omorganiseringer i kraftsektoren. På svært usikkert grunnlag er det lagt til grunn at inntektene fra dokumentavgift på kraftverk går ned fra 250 mill. kroner i 1998 til 100 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Refusjonsordningen for energiverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det fortsatt bør legges til rette for sammenslåing av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap, men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør være tidsavgrensede. Disse medlemmer foreslår derfor omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak. Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1.juli 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§2 ny bokstav g) skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom i tilknytning til omdannelser av energiverk.

Videre inntas et nytt romertall II som gis følgende ordlyd:

Vedtakets §2 bokstav g gjelder frem til 1.juli 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr 2450000000, som er kr 50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å fjerne refusjonsordningen for dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt fremlegg konkluderer med at dette trolig vil føre til at omdanningen til aksjeselskaper og andre omorganiseringer i kraftsektoren vil reduseres. Disse medlemmer ønsker ikke en slik utvikling og viser til at det ligger en betydelig effektiviseringsgevinst i at energiselskaper omorganiserer seg. En slik omorganisering vil føre til bedre effektivitet som igjen vil føre til lavere priser på elektrisk kraft til kundene. Disse medlemmer vil poengtere at dette er et selvstendig mål.

Disse medlemmer erkjenner at det vil være urimelig at denne bransjen får et fast fritak. Samtidig vil det være fornuftig at bransjen får tid til å fullføre de omstrukturerings prosesser som er påbegynt og planlagt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at refusjonsordningen videreføres i et år, frem til 1.november 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres frem til 1.november 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000, som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2650000000, som er kr150000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§ 2 ny bokstav g og nytt romertall II utgår.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til dokumentavgift for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) der de foreslo en reduksjon i denne avgiften, for 1999 foreslår disse medlemmer at dokumentavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng til 2,4 pst. Disse medlemmer vil påpeke at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres unge mennesker i etableringsfasen. Selv om en slik avgift har en lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner dette svært urimelig, spesielt med tanke på at det offentlige gjennom husbanken i stor grad subsidierer de samme menneskene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 12.desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000, som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.19 Avgift på flyging (kap. 5580 post 72)

Sammendrag

Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen (ICAO) har hevdet at den norske flyseteavgiften, i likhet med den tidligere passasjeravgiften, er i strid med Norges internasjonale forpliktelser i henhold til Chicago-konvensjonens art 15. Regjeringen anser imidlertid ikke at den norske seteavgiften kommer i en noe annen stilling i forhold til våre internasjonale forpliktelser enn de tidligere særavgiftene på luftfarten.

På grunnlag av henvendelser fra enkelte flyselskaper og EU-kommisjonen foretar ESA en undersøkelse om hvorvidt flyseteavgiften er i samsvar EØS-avtalen. Finansdepartementet har informert ESA om avgiften, men har foreløpig ikke mottatt noen tilbakemelding.

Regjeringen vil fastholde at overgangen fra flypassasjer- til flyseteavgift har vært en miljømessig gunstig omlegging, og Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i utformingen av flyseteavgiften. En vil imidlertid se nærmere på visse mulige uheldige utslag av avgiften, først og fremst i forbindelse med transitt- og transferpassasjerer. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett, med sikte på eventuelle endringer i 2. halvår 1999.

For å hindre sammenblanding av flyseteavgiften med de øremerkede luftfartsavgiftene som oppkreves i medhold av luftfartsloven, foreslås å endre avgiftens tittel fra «Flyseteavgift» til «Avgift på flyging».

Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre er i dag i henhold til Finansdepartementets forskrift ikke omfattet av avgiftsplikten. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket. Endringen gjennomføres ved ny bokstav c i §3. For øvrig vises til at det i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998, ble innført et fritak for avgiften ved flyging fra lufthavner i Finnmark, samt 6 kommuner i Nord-Troms.

Det foreslås at satsene for avgift på flyging prisjusteres for 1999. Prisjusteringen vil skje med virkning fra 1.april 1999. Tidspunktet for iverksettelse av avgiftsendringer på flytrafikk som vedtas i statsbudsjettet har også tidligere vært 1.april, og har sammenheng med flyselskapenes behov for tid til utarbeidelse av priskataloger m.v.

Forslag til avgiftssatser på flyging for 1999:

	T.o.m. 31.3.99	F.o.m. 1.4.99
Innenlands	53,00	54,50
Til utlandet	106,00	109,00

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98), der disse medlemmer gikk imot å innføre en seteavgift. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre passasjeravgiften fra 1. april 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

D.

Fra 1.april 1999 skal §2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. passasjer.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr 710000000, som er kr 230000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på flyging for budsjetterminen 1999.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) primært gikk imot en omlegging til seteavgift. Videre foreslo disse medlemmer en reduksjon av avgiftene.

Disse medlemmer ser avgiften på flyseter som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. Disse medlemmervil poengtere at i et land som Norge, med store avstander mellom befolkningen i tillegg til lange avstander til markedet er det etter disse medlemmers syn spesielt uforståelig med en avgift som forsterker disse avstandskostnadene. Disse medlemmer har registret at begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane. Disse medlemmer vil påpeke at i den grad en slik avgift er med på og forandre reisemønstret vil det slå ut i at reisende velger andre transportmidler enn de som er mest hensiktsmessig, noe som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Disse medlemmer ønsker ikke å styre reisemønstret på en slik måte, for dissemedlemmer er det viktig at de reisende i størst mulig utstrekning velger den reisemåte som passer den enkelte best. Disse medlemmervil påpeke at de reisende på denne måten velger den mest kostnadseffektivt reisemåte.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at avgift på flyging avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Flyseteavgift utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr0, som er kr940000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det fremgår at disse medlemmer primært gikk imot en omlegging til seteavgift. Disse medlemmer foreslo at passasjeravgiften kun skulle prisjusteres. Disse medlemmer viser til at denne avgiften ble innført for at det skulle bli en miljøgevinst ved at flere skulle ta tog. Dette har ikke skjedd. Høyre er primært imot denne avgiften da den er en ren fiskal avgift. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre passasjeravgiften fra 1.april 1999 prisjustert i forhold til regjeringen Jaglands forslag til budsjettet for 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om flyseteavgift for budsjettterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr149 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr74,50 pr. passasjer.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr820000000, som er kr120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.20 Avgift på kassetter (kap. 5581 post 70)

Sammendrag

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Av budsjettmessige hensyn foreslås imidlertid avgiften inntil videre opprettholdt. For 1999 foreslås satsene prisjustert. Avgiften på uinnspilte lydkassetter økes med 13 øre til 4,00 kroner pr. stk., og avgiften på uinnspilte videokassetter økes med 64 øre til 20,17 kroner pr. stk.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.2.1 om grensehandel og smugling. Disse medlemmer er også enig med Regjeringen i at avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Disse medlemmer foreslår derfor at kassettavgiften avvikles, og at inntektsbortfallet kompenseres gjennom høyere avgifter på radio og fjernsynsmateriell, det vises ellers til merknader under avsnitt 6.21.

Disse medlemmer går inn for at det ikke fastsettes avgift på kassetter for 1999.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr 4000000, som er kr 41000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og TverrpolitiskFolkevalgte er enige med Regjeringen om at nåværende utforming av avgiften på kassetter skaper store administrative og praktiske problemer. Disse medlemmervil også understreke de problemer som er knyttet til den konkurransevridning som finner sted gjennom det forhold at produkter med samme anvendelsesområde har ulike avgifter. Disse medlemmer vil peke på at kassetter, på grunn av avgiftsforskjellene, forsterker grensehandel problematikken mellom Norge og Sverige. Disse medlemmerber med bakgrunn i dette Regjeringen om å fremme forslag om en avvikling av denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på kassetter for budsjetterminen 1999.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr44000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.21 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581 post 72)

Sammendrag

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke de avgiftstekniske problemene. Av budsjettmessige hensyn foreslås avgiften videreført inntil videre. Departementet vil løpende vurdere avgiften i forhold til den teknologiske utviklingen. For 1999 foreslås verdiavgiften på 10,35 pst. videreført.

Komiteens merknader

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte sier seg enig med Regjeringen i at den nåværende utformingen av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke de avgiftstekniske problemene. Disse medlemmer vil understreke den sterke bransjeglidningen innenfor salg av multimediaprodukter som finner sted. Det nåværende avgiftsregime fører etter disse medlemmers syn til en konkurransevridning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den teknologiske utviklingen tilsier at grunnlaget for avgiften på radio- og fjernsynsmateriell utvides til også å omfatte multimediaprodukter. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede en slik utvidelse av grunnlaget for avgiften og komme tilbake til Stortinget med forslag i samband med neste års budsjett. Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 6.20 om avvikling av kassettavgiften. På grunnlag av dette foreslår disse medlemmer en økning i avgiftssatsen for radio og fjernsynsmateriell fra 10,35 pst. av verdien i Regjeringens forslag til 11,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§1 første ledd, første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 11,9 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr 352000000, som er kr 41000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener derfor at avgiften bør utfases gjennom en planlagt avvikling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til en snarlig avvikling av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. II (1997-98) og foreslår at denne avgiften oppheves fra 1.januar 1999.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell utgår.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr0, som er kr311000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 1998-99).

Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.»

6.22 Avgifter i telesektoren (kap. 5583)

Sammendrag

For 1998 ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (DCS 1800 er i likhet med GSM en standard for digital mobiltelefoni, men med høyere frekvenser enn GSM), samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. Mhz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet.

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere prising av frekvenser i en bredere sammenheng. Inntil dette arbeidet er sluttført, foreslås det at avgiftene videreføres for 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring av avgiftene i telesektoren for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 1.1 i denne innstilling og foreslår at avgiften knyttet til frekvenser til drift av DCS 1800 fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

Andre avgiftsvedtak utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 på kr44000000, som er kr 1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.23 Konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

Sammendrag

I Stortingets vedtak av 19.juni 1998 bes Regjeringen, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, å komme med forslag til regler som er basert på følgende:

«Det vert innført ei tidsavgrensa konjunkturavgift på investeringar på 5 pst, slik det er gjort greie for i St meld nr 2 (1997-98), med følgjande avgrensningar:

• – avgifta skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen,

• – avgifta skal berre gjelde nybygg,

• – avgifta skal ikkje gjelde bygging av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar,

• – avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.»

Det foreslås pålagt en konjunkturavgift i samsvar med dette, men slik at også særskilte driftsmidler i kraftforetak omfattes. I omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble avgiftsgrunnlaget knyttet til driftsmidler i saldogruppe g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg m.v. Særskilte driftsmidler i kraftforetak som avskrives lineært etter skatteloven §44 A-11 nr. 1 ville med en slik avgrensning være unntatt fra konjunkturavgiften. Dette var ikke tilsiktet, og foreslås rettet opp.

Avgiftsgrunnlaget foreslås knyttet til erverv av avskrivbare driftsmidler som inngår i saldogruppene g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. og elektroteknisk utrustning i kraftforetak (boktav g) og forretningsbygg (bokstav h), samt til erverv av driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven §44 A-11 nr. 1 (særskilte driftsmidler i kraftforetak). Avgiften vil bare omfatte erverv av nyoppførte driftsmidler, samt påkostninger på nye og eldre driftsmidler i nevnte avskrivningsgrupper. Tomtedelen av et bygningsprosjekt er ikke avskrivbar, og inngår ikke i saldoføring og avgiftsgrunnlag. Også erverv av eldre bygg faller utenfor avgiftsplikten.

Med erverv forstås både tilfeller der en byggherre m.v. og der erverver selv oppfører driftsmidlet. Generelt er det byggherren, ikke oppførende entreprenør, som blir avgiftspliktig. Bare skattepliktige byggherrer vil omfattes av avgiftsplikten. Dette innebærer at virksomhet i offentlig sektor som er fritatt for skatteplikt, ikke vil omfattes av avgiften. Skattepliktig offentlig eid virksomhet, som f.eks. offentlig eide kraftforetak og statsforetak som statsforetaksloven gjelder for, vil omfattes av avgiften.

I samsvar med Stortingets tidligere behandling, foreslås unntak fra avgiften ved erverv av eller påkostninger på driftsmidler til bruk som barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Unntak fra avgiften foreslås også for erverv og påkostninger på driftsmidler i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Regjeringen foreslår at avgiften settes til 5 pst., som anslagsvis gir et påløpt proveny i 1999 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner. Avgiften skal vurderes løpende ut fra konjunktursituasjonen.

Konjunkturavgiften skal omfatte alle næringer. I fiskerinæringen kan imidlertid bygnings- og anleggsmessige pålegg til eldre bedrift som følge av EØS-avtalen, være særlig tyngende. Når et slikt pålegg går lengre enn det en tidligere ville ha fastsatt som nasjonale krav til bygg og anlegg i denne sektoren, bør de byggekostnadene som klart har sammenheng med pålegget, fritas for konjunkturavgift. Et slikt sterkt avgrenset fritak foreslås utformet som en fullmakt til Finansdepartementet om å kunne fastsette nærmere regler i forskrift. Departementet antar at forskriften bør baseres på at fiskerifaglig myndighet attesterer de konkrete investeringer i bygg og anlegg som byggherren har hatt som følge av pålegget, og at den næringsdrivende og avgiftsmyndigheten legger denne attestasjonen til grunn for avgrensningen av konjunkturavgift på det konkrete objektet.

Avgiften vil gjelde erverv av nyoppførte driftsmidler og påkostninger fra 1.januar 1999. Det er uten betydning om investeringsprosjektet er igangsatt før nyttår. Avgiftsplikten gjelder hele investeringsbeløpet, selv om noe av dette er påløpt på grunn av arbeider i 1998. I samsvar med opplegget i Revidert nasjonalbudsjett 1998 som ble fremlagt i 15.mai 1998, foreslås unntak fra avgiftsplikten for investeringer som er bindende kontrahert før 15.mai 1998. Tilsvarende fritas egen oppføring av bygg, dvs. at samme foretak er både byggherre og entreprenør, når oppføringen er igangsatt før 15.mai 1998. Dette generelle fritaket omfatter også investeringskostnadene etter denne datoen, når kostnadene må anses som en del av et prosjekt som er kontrahert eller igangsatt før 15.mai 1998.

Avgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag, og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten går med underskudd. Avgiften kan ikke utgiftsføres direkte ved inntektsbeskatningen, men må aktiveres sammen med den aktuelle investering som tillegg til kostprisen. Avgiften kommer dermed til fradrag gjennom avskrivninger. Fordi avgiften må anses påløpt i investeringsåret selv om den forfaller året etter, jf. nedenfor, kan aktiveringen skje for investeringsåret (ferdigstillingsåret). Avskrivningsfradrag for avgiften kan dermed påbegynnes for dette året, dvs. ved bruksstart. Den del av samlet saldobeløp som aktivert konjunkturavgift vil utgjøre for et bygg, skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget for bygget. Avgiften vil heller ikke påvirke beregningen av merverdiavgift og eventuell investeringsavgift på bygget.

Etter utgangen av ervervsåret skal avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegningen deklares av de avgiftspliktige samtidig med betaling av avgiften. Fristen for dette foreslås fastsatt i forskrift. En tar sikte på å sette fristen til utgangen av februar 2000 for avgiftsåret 1999. Foretaket vil da ha god oversikt over samlede, avgiftspliktige investeringer i 1999, selv om fristen for å avlegge regnskap og selvangivelse kan være forlenget utover februar 2000. Det foreslås også at det etter forskrift kan fastsettes oppgaveskjema m.v. som skal nyttes ved avgiftsoppgjøret.

Også organiseringen av avgiftsmyndigheten og dens gjøremål foreslås fastsatt i forskrift. En mulighet er at fylkesskattekontoret skal være avgiftsmyndighet, og at skattefogden skal være innkrevingsmyndighet, men også andre alternativer vil bli vurdert.

Avgiftsordningen foreslås fastsatt i plenarvedtak (avgiftsvedtak) etter Grunnloven §75a. Som supplement til avgiftsvedtak og forskrift i medhold at vedtaket vil lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) gjelde. Men loven står tilbake for bestemmelsene i avgiftsvedtaket og tilknyttet forskrift. Særavgiftsloven regulerer bl.a. renter og tvangsinndriving ved betalingsmislighold, tilleggsavgift og straffansvar ved uriktig eller uteblitt avgiftsoppgave m.v.

Det vises til forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg for budsjetterminen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen går imot Regjeringens forslag om konjukturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v. for budsjettterminen 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til de økte pris- og kostnadsanslagene for 1999, og mener det bør utvises varsomhet med avgiftsøkninger som innebærer økte kostnader for næringslivet. Videre viser disse medlemmer til informasjon, bl.a. brev fra Arbeidsdirektoratet, som tyder på at bygg- og anleggssektoren kan stå overfor en svakere utvikling neste år enn for inneværende år. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det har skjedd store endringer i byggebransjen den senere tiden. Det høye rentenivået har allerede ført til nedgang i byggevirksomheten.

Høykonjunkturen i byggesektoren har allerede passert toppen. En konjunkturavgift vil derfor nå bidra til å forsterke en begynnende nedgangskonjunktur. Avgiften vil også først slå ut i de prosjekter som har den minste lønnsomhetsmarginen. I områder med god lønnsomhet vurderer disse medlemmer det som sannsynlig at avgiften blir veltet over på leietagere og dermed føre til et enda høyere leienivå. Videre er det nødvendig å understreke at Staten selv har bidratt til at byggeaktiviteten blir mindre neste år som følge av at store statlige byggeprosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Disse medlemmer vil følgelig gå imot å innføre en konjukturavgift.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og Budsjett-innst. S. I avsnitt 2.1.2 om konjunkturavgiften og konjunktursituasjonen. Disse medlemmer foreslår at konjunkturavgiften for budsjetterminen 1999 ikke iverksettes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere store offentlige byggeoppdrag er i ferd med å avsluttes uten at nye vil bli satt i gang og til brev fra Arbeidsdirektoratet som tyder på at bygg- og anleggssektoren står overfor en nedgangskonjunktur. Dette medlem mener at dette virkemiddelet kunne ha hatt en hensikt om det ble satt i verk for 1 eller 2 år siden, men at det nå kan bidra til å forsterke en utvikling i retning av ny ledighet blant bygningsarbeidere. På denne bakgrunn går dette medlem imot å innføre en konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

6.24 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

				(i 1000 kroner
Post	Nemning	Rekneskap 1997	Vedtatt budsjett 1998	Framlegg 1999
70	Miljøavgift, kunstgjødsel	170 571	165 175	165 175
71	Miljøavgift, plantevernmiddel	20 954	22 000	45 000
	Sum kap. 5545	191 525	187 175	210 175

Landbrukstilsynet krev inn miljøavgiftene saman med dei ordinære kontrollgebyra. Ein legg til grunn av miljøavgiftene for kunstgjødsel for 1999 blir ført vidare på same nivå som i 1998, dvs. 1,21 kroner pr. kg nitrogen og 2,30 kroner pr. kg fosfor.

For plantevernmiddel tek ein sikte på å leggje om avgiftssystemet ved å gå over frå avgift basert på omsetningsverdi til avgift basert på normerte arealdosar og differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. Arbeidsgruppa har foreslått ein gradvis auke i avgifta til eit nivå 7-8 gonger høgare enn i 1998 for at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt. Departementet vil vurdere ei vidare opptrapping i samband med dei årlege budsjettframlegga. Avgifta for 1998 vil omrekna etter det nye systemet tilsvara eit nivå på om lag 1,30 kroner/daa/behandling. For 1999 gjer ein framlegg om å auke avgifta fra 22 til 45 mill. kroner. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering innanfor ramma for jordbruksavtala f.o.m. 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98). Ein vil komme attende til korleis opptrapping av avgifta og kompensasjon for auka kostnader i næringa skal gjennomførast. For nærare omtale av handlingsplanen knytt til plantevern viser ein til programkategori 15.10 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at arbeidsgruppen har foreslått en gradvis økning av avgiften på plantemiddel til et nivå 7-8 ganger høyere enn i dag. Disse medlemmer tar dette til orientering og vil ta stilling til dette ved de årlige budsjett behandlinger, for øvrig slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at som en del av Høyres samlede jordbrukspolitikk inngår å avvikle kunstgjødselavgiften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Miljøavgiftene for kunstgjødsel utgår med virkning fra og med 1.januar 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5545 post 70 på kr14675000, som er kr150500000 lavere enn det Regjeringen forslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å fremme et mer miljøvennlig landbruk og går derfor inn for å trappe opp inntektene fra avgiftene på kunstgjødsel og plantevernmiddel. Sosialistisk Venstreparti vil overføre inntektsøkningen av dette i sin helhet til støtte for miljøtiltak i landbruket, jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med økning på 40 millioner på kap. 1140.

6.25 Oversikt over satsforslag

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiffssatser for 1999. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.

Forslag til særavgiftssatser for 1999

Avgiftskategori	St.prp. nr. 1	Ap	Krf, Sp og V	Frp	H	SV	TF
Brennvin og vin
Beregnet gjennomsnittlig avgift, kr/liter
Brennevin	291,21	283,835)	281,90	253,71	262,09	291,21	262,09
Sterkvin	137,84	132,215)	133,44	120,09	124,06	137,84	124,06
Svakvin	43,36	44,115)	41,98	37,78	39,02	43,36	39,02
Grunnavgift, kr pr. vol pst. og liter
Brennevin	7,26	7,155)	7,03	6,33	6,53	6,68	6,53
Sterkvin .	7,18	7,075)	6,95	6,26	6,46	6,60	6,46
Svakvin	3,77	3,775)	3,65	3,29	3,39	3,65	3,39
Øl
Alkoholinnhold, kr/liter
a) 0,00-0,70 vol pst.	1,55	1,68	1,55	1,35	1,55	1,50	1,55
b) 0,70-2,75 vol pst.	2,46	2,585)	2,46	2,14	2,46	2,38	2,46
c) 2,75-3,75 vol pst.	9,26	9,685)	9,26	8,06	9,26	8,96	9,26
d) 3,75-4,75 vol pst.	16,05	16,085)	16,05	13,99	16,05	15,54	16,05
e) 4,75-5,75 vol pst.	22,82	24,745)	22,82	19,88	22,82	22,09	22,82
f) 5,75-6,75 vol pst.	29,62	32,115)	29,62	25,80	29,62	28,67	29,62
g) 6,75-7,00 vol pst.	30,98	33,595)	30,98	26,99	30,98	29,99	30,98
Emballasje, kr/stk.
Kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer	0,34	0,34	0,34	0,33	0,34	0,34	0,34
Øvrig	3,37	3,37	3,37	3,26	3,37	3,37	3,37
Grunnavgift, engangsemballasje	0,79	0,79	0,79	0,76	0,79	0,79	0,79
Tobakkvarer
Sigarer, kr/100 gram	105,00	83,00	102,00	69,00	79,00	83,00	79,19
Sigaretter, kr/100 stk.	158,00	153,00	153,00	137,00	158,00	153,00	157,90
Røyketobakk, kr/100 gram	126,00	100,00	122,00	82,00	95,00	100,00	94,79
Snus, kr/100 gram	59,00	47,00	58,00	39,00	45,00	47,00	44,69
Skrå, kr/100 gram	59,00	47,00	58,00	39,00	45,00	47,00	44,69
Sigarettpapir, kr/100 stk .	3,00	2,00	3,00	2,00	2,00	2,00	2,33
Engangsavgift
Kjøretøygruppe a
Vektavgift, kr/kg
første 1150 kg	23,92	24,67	23,92	23,88	23,92	23,92	23,92
neste 250 kg	47,85	49,33	47,85		47,85	47,85	47,85
resten	95,70	98,65	95,70	28,66	95,70	95,70	95,70
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 1200 cm3	7,28	7,28	7,28	7,05	7,28	7,28	7,28
neste 600 cm3	19,07	19,07	19,07		19,07	19,07	19,07
neste 400 cm3	44,84	44,84	44,84		44,84	44,84	44,84
resten	61,63	61,63	61,63	8,46	56,03	61,63	61,63
Motoreffektavgift, kr/kW
første 65 kW	95,27	95,27	95,27	92,23	95,27	95,27	95,27
neste 25 kW	347,50	347,50	347,50		347,50	347,50	347,50
neste 40 kW	729,98	729,98	729,98		695,22	729,98	729,98
resten	1 235,49	1 235,49	1 235,49	110,68	1 176,66	1 235,49	1 235,49
Kjøretøygruppe b, pst. av
personbilavgift	20	306)	20	20	20	20	20
Kjøretøygruppe c, pst. av
personbilavgift	28	28	28	28	28	28	28
Kjøretøygruppe d, pst. av
verdiavgiftsgrunnlaget	70	704)	70	100	35	70	70
Kjøretøygruppe e, pst. av
verdiavgiftsgrunnlaget	36	36	36	36	36	36	36
Kjøretøygruppe f, stykkavgift	6 550	6 550	6 550	6 550	6 550	6 550	6 550
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3	0	0	0	0	0	0	0
neste 775 cm3	22,50	22,50	22,50	22,50	22,50	22,50	22,50
resten	49,33	49,33	49,33	49,33	49,33	49,33	49,33
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW	0	0	0	0	0	0	0
resten	291,50	291,50	291,50	291,50	291,50	291,50	291,50
Kjøretøygruppe g, pst. av
verdiavgiftsgrunnlaget	30	30	30	30	30	30	30
Kjøretøygruppe h, pst. av
personbilavgift	40	40	40	40	40	40	40
Kjøretøygruppe i, kroner	2 155,00	2 155,00	2 155,00	2 155	2 155	2155,00	2 155,00
Årsavgift, kr/år
Alminnelig sats	1 980	1 980	1 980	1 800	1 963	egen modell	1 980
Motorsykler	1 565	1 565	1 565	750	1 550	1 565	1 565
Campingtilhengere	1 020	1 020	1 020	1 020	1 007	1 020	1 020
Kjøretøy m totalvekt over 3,5 tonn	1 155	1 155	1 155	1 155	1 141	1 155	1 155
Vektårsavgift, kr/år	1)		1)	2)			1)
Omregistreringsavgift	1)		1)	2)			1)
Bensin, kr/liter
Blyinnhold over 0,05 g/l	5,03	5,03	5,03	3,43	5,03	5,03	5,03
Blyinnhold under 0,05 g/l	4,50	4,50	4,50	2,90	4,50	4,50	4,50
Blyfri	4,25	4,25	4,25	2,65	4,25	4,25	4,25
Autodiesel, kr/liter	3,54	3,54	3,54	2,54	3,54	3,54	3,54
Båtmotorer, kr/HK	118,50	118,50	118,50	114,50	118,50	118,50	118,50
Elektrisk kraft, øre/kWh
Forbruksavgift	8,44	5,94	6,94	5,75	5,94	8,44	5,94
Mineralolje, kr/liter
Grunnavgift	0,191	0	0,191	0	0	0,238	0
Smøreolje, kr/liter	1,11	1,11	1,11	1,07	1,11	1,11	1,11
Avgift på mineralske produkter
CO2-avgift, generell sats
Mineralolje, kr/liter	0,46	0,46	0,46	0,445	0,46	0,76	0,46
Kull og koks m.v., kr/kg	0,46	0,46	0,46	0,445	0,46	0,76	0,46
Bensin, kr/liter	0,92	0,92	0,92	0,89	0,92	1,22	0,92
CO2-avgift, redusert sats
Mineralolje, kr/liter	0,26	0,26	0,26	0	0,26	0,56	0,26
Bensin, kr/liter	0,24	0,24	0,24	0	0,24	0,54	0,24
Svovelavgift, generell sats
Mineralolje, kr/liter	0,07	0,07	0,07	0	0,07	0,07	0,07
Kull og koks, kr/kg SO2	3,00	3,00	3,00	0	3,00	3,00	3,00
Raffineringsanlegg, kr/kg SO2	3,00	3,00	3,00	0	3,00	3,00	3,00
Svovelavgift, redusert sats
Mineralolje, kr/liter	0,013	0,013	0,013	0	0,013	0,013	0,013
Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn
Opplagsplasser for avfall	300,00	300,00	300,00	0	300,00	300,00	300,00
Anlegg for forbrenning av avfall
Grunnavgift	75,00	75,00	75,00	0	75,00	75,00	75,00
Tilleggsavgift	225,00	225,00	225,00	0	225,00	225,00	225,00
Sjokolade m.v., kr/kg	13,89	13,89	13,89	13,45	13,45	13,89	13,89
Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
Ferdigvare, kr/liter	1,55	1,55	1,55	1,50	1,55	1,55	1,55
Konsentrat (sirup), kr/liter	9,30	9,30	9,30	9,00	9,30	9,30	9,30
Kullsyre, kr/kg	62,00	62,00	62,00	60,00	62,00	62,00	62,00
Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer,
kr/liter	1,55	1,55	1,55	1,50	1,55	1,55	1,55
Sukker, kr/kg	5,38	5,38	5,38	5,21	5,21	5,38	5,38
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi	2,50	2,50	2,50	2,4	2,50	2,50	2,50
Flyseteavgift
Hovedruter i Sør-Norge, kr/sete	54,50	54,503)	54,50	0	74,50	54,50	54,50
Utlandet, kr/sete	109,00	109,003)	109,00	0	149,00	109.00	109,00
Kassettbånd, kr/stk.
Uinnspilte lydkassetter	4,00	0	4,00	3,87	3,87	4,00	4,00
Uinnspilte videokassetter	20,17	0	20,17	19,53	19,53	20,17	20,17
Radio- og fjernsynsmateriell, pst. av
verdi	10,35	11,9	10,35	10,35	10,35	0	10,35

1) Prisjustering

2) Ingen prisjustering

3) Pr. passasjer

4) For kombibiler inntil 5000 kg

5) 12 øre pr. vol.pst. og liter i stedet for 3,3 pst. økning av satsene.

6) Med fritak av investeringsavgift

7. Avgifter til Folketrygden

7.1 Allmenne avgifter

7.1.1 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag

Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner.

Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for 1999 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene i 1998.

En ber Stortinget om å fastsette følgende satser og soneinndeling for 1999:

14,1 pst. i sone I som omfatter følgende kommuner:

Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II, III, IV eller V.

10,6 pst. i sone II som omfatter følgende kommuner:

Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.

Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.

Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.

Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.

Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen .

Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.

Vest-Agder: Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral.

Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.

Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.

Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.

Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.

Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

6,4 pst. i sone III som omfatter følgende kommuner:

Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord.

Møre og Romsdal fylke: Smøla.

5,1 pst. i sone IV som omfatter følgende kommuner:

Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet av sone V.

Nordland fylke: Alle kommuner

Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

0 pst. i sone V som omfatter følgende kommuner:

Finnmark fylke: Alle kommuner

Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. T.o.m. 1997 var det slik at dersom en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skulle det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 pst. på det overskytende. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble denne satsen vedtatt økt fra 10 pst. til 12,5 pst. for inntektsåret 1998. Dette tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng regnet fra 1.juli 1998.

Regjeringen foreslår at satsen økes til 15 pst. for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G fra 12,5 pst. til 15 pst., og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. Disse medlemmer støtter dette forslaget og foreslår å kompensere denne utgiftsøkningen for næringslivet med en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,2 prosentpoeng. For ytterligere å bidra til kostnadsreduksjoner knyttet til bruk av arbeidskraft foreslår disse medlemmer en samlet nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64210000000, som er kr890000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og slutter seg til Regjeringens forslag til satser for arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer viser til Regjeringa sitt forslag om å utvide arbeidsgjevarperioden i sjukelønsordninga og at Regjeringa samstundes fremma forslag om å ta bort en fridag. Dette ville medverke til lågare kostnader knytt til å nytte arbeidskraft og samstundes auke tilgangen på arbeidskraft i ein stram arbeidsmarknad. Desse medlemmane viser vidare til desse partia sitt justerte forslag som inneber at sjukelønsperioda ikkje vert utvida. Desse medlemmane meiner den stramme arbeidsmarknaden talar imot ei nedsetting av arbeidsgjevaravgifta no. Desse medlemmane meiner det er viktig at ein eventuell reduksjon i arbeidsgjevaravgifta og vert sett i samanheng med ei omlegging av skattane fra raude til grøne skattar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgift på arbeid, eller arbeidsgiveravgiften, som betales av arbeidsgiver, er differensiert utfra hvor i landet man bor. Dette er basert på en distriktspolitisk målsetting om etablering av næringsvirksomhet i distriktene. Dette er det eneste distriktspolitiske virkemiddel Fremskrittspartiet kan akseptere. Det er basert på den forutsetning at de kostnader differensiert arbeidsgiveravgift medfører, overføres Folketrygden over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen, samtidig som Regjeringen foreslår å ta bort en fridag. Disse medlemmer er sterkt imot å påføre arbeidsgiver større kostnader i forbindelse med arbeidstakers sykdom. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader i sykelønnsordningen i Budsjett-innst. S.I (1998-99), avsnitt 2.6.2.

Disse medlemmer viser videre til at arbeidstagere i sammenlignbare land i Europa i stor grad har flere fridager enn nordmenn, det vil derfor være ulogisk å trekke inn en fridag i Norge. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot, både å utvide arbeidsgivers ansvar i sykelønnsperioden og å trekke inn en fridag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslo og fikk vedtatt en økning i arbeidsgiveravgiften for de som tjener mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden fra 10 pst. til 12,5 pst. Disse medlemmervar imot denne økningen. Regjeringen foreslår på nytt å øke denne avgiften, nå til 15 pst. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader under avsnitt 1.1, og vil foreslå å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,25 pst. i alle soner, med naturlig unntak av 0-soner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,85 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,15 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,35 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64040000000, som er kr 1060000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G fra 12,5 til 15 pst. Disse medlemmer viser til at økningen fra 10 pst. til 12,5 pst. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble gjennomført mot Høyres stemmer, og viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98). Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer har ikke funnet rom til å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften nå. Disse medlemmer har i stedet prioritert å gi skatte- og avgiftslette til alle, fjerne utvidelsen av arbeidsgiverperioden for sykelønn og beholde sjømannstilskuddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstavene a - e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr65100000000 som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som et element i sitt skatteopplegg foreslå redusert arbeidsgiveravgift for å vri beskatning fra bruk av arbeidskraft til bruk av energi. Videre viser dette medlem til sitt alternativt budsjett hvor dette medlem advarer mot at det kan bli en økning i arbeidsløsheten mot slutten av 1999. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 bokstav a) - e) skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,6 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 5,9 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,6 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr 62980000000, som er kr2120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde har ikkje funne rom for å gjera noko med arbeidsgjevaravgifta no. Denne medlemen har i staden prioritert skattelette til alle, fjerna utvidinga av arbeidsgjevarperioden og halde på sjømannstilskottet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til de respektive merknader over, og fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 bokstav a) - e) skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

  • • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

    • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

    • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

    • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

    • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

    • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

    • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

    • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

    • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

    • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

    • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

    • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.»

7.1.2 Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

EFTAs overvåkingsorgan ESA gjorde 2.juli 1998 endelig vedtak i saken om den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften. ESA holdt i vedtaket fast på sitt syn i forslag til formålstjenlige tiltak av 14.mai 1997 og i vedtak om å åpne sak mot Norge av 19.november 1997. Det vil si at hovedtrekkene i den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften kan fortsette, men at Norge må sette i verk visse endringer for at ordningen ikke skal rammes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Om lag 95 pst. av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil rent praktisk kunne videreføres dersom ESAs vedtak blir fulgt. Imidlertid vil noen bedrifter i distriktene måtte betale avgift etter høyeste sats på 14,1 pst. Det gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet, enkelte bergverksbedrifter, en stålbedrift, telekommunikasjonsbedrifter, lastebiltransportselskaper med mer enn 50 ansatte og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet. Videre krever ESA at Norge må revurdere de geografiske sonene for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i deler av Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark. Vedtaket pålegger også Norge å rapportere om ordningen hvert år. Den ordningen ESA godkjenner i sitt vedtak, er ikke godkjent på permanent basis. Ordningen skal vurderes på nytt innen utgangen av 2003.

Regjeringen holder fast ved sitt tidligere syn om at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skattesystemet og derfor faller utenfor EØS-avtalen. På dette grunnlag ble saken 2.september 1998 brakt inn for EFTA-domstolen ved stevning fra Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet.

Avgjørelsen fra EFTA-domstolen vil ventelig komme i løpet av 1999.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar opp om Regjeringa sitt syn på den differensierte arbeidsgjevaravgifta som ein del av det generelle skattesystemet, og støttar avgjerda om å bringe saka inn for EFTA-domstolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 ovenfor og tar for øvrig orienteringen til etterretning.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den differansierte avgifta på arbeidskraft er ein av dei viktigaste berebjelkane i distriktspolitikken. Denne medlemen meiner at differansieringsverknaden vert mindre om ein for å minka kostnadene til næringslivet minkar arbeidsgjevaravgifta enn om ein ikkje utvidar arbeidsgjevarperioden.

7.1.3 Trygdeavgift

Sammendrag

Stortinget tilrådes for 1999 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 pst., en mellomsats på 7,8 pst. og en høy sats på 10,7 pst. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1998 til 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive forslag fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 9, om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71 på kr47410000000 som er kr90000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift. Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71 på kr47450000000, som er kr50000000 lavere enn forslaget fra Regjeringen.

7.1.4 Folketrygdavgift for visse grupper

Sammendrag

Som tidligere legger Regjeringen fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf. folketrygdloven §23-4. Se §4 i forslaget til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §4.

7.1.5 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Som for de syv foregående årene legger Regjeringen for 1999 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare avgift til folketrygden. Etter forslaget ble satsene således satt til 0 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §3.

7.2 Produktavgiften i fiskerinæringen

7.2.1 Satsen på produktavgiften

Sammendrag

Fiskeridepartementet har i brev av 2.september 1998 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,2 pst. i 1999. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:

«Fiskeridepartementet har henta inn anslag på fyrstehandsverdi og pensjonsgjevande inntekt frå Fiskeridirektoratet, opplysningar om utviklinga i kostandene ved kollektiv tilleggstrygd til sjukepengar for fiskarar, er gjevne frå Rikstrygdeverket. Opplysningar om utviklinga i utbetalingane av a-trygd er gjevne frå Garantikassen for fiskarar.

Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av nivået på produktavgifta for 1999:

Utbetalingane til A-trygd for 1999 er venta å utgjere om lag 46 mill. kroner

Fyrstehandsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 8750 mill. kroner, av det utgjer 840 mill. kroner overtaking av eigen fangst.

Pensjonsgjevande inntekt: 3544 mill. kroner.

Andel medlemsavgift (2,9 pst. av inntekt)	102,8 mill. kroner
Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)	7,1 mill. kroner
Dagpengar ved arbeidsløyse	46,0 mill. kroner
Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar	120,4 mill. kroner
Totalt	276,3 mill. kroner

Dersom ein tek omsyn til desse tala vil riktig sats på produktavgifta for 1999 verte 3,2 pst.»

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,2 pst. i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 II.

7.2.2 Presisering av ordlyden i vedtaket

Sammendrag

I produktavgiftsvedtaket for 1998 heter det innledningsvis:

«I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse ...».

Det har i praksis vært noe tvil om produktavgiftsvedtaket omfatter salgsinntekt av fangst som er overtatt fra ett fartøy og bearbeidet om bord i et annet fartøy. Etter Finansdepartementets syn kan bruken av uttrykket «førstehåndsomsetningen» ikke begrense vedtakets anvendelsesområde slik at omsetning av slik fangst ikke skal omfattes av produktavgiften.

Departementet mener likevel vedtaket for 1999 bør presiseres slik at en unngår ytterligere tvil om dette. Det foreslås derfor at begrepet «førstehåndsomsetningen» erstattes med det mer generelle «omsetning fra fartøy».

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 I.

8. Oversikt over forslag vedrørende rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

Nedenfor er det gitt en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 23.

Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Forslaget fra Arbeiderpartiet har sterkest støtte av de seks forslagene som fremmes og dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap.16.

De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 23 i kap. 14. Mindretallsforslagene vedrørende skatte- og avgiftsvedtak m.v. angir avvik fra de skatte- og avgiftsvedtakene m.v. som er ført opp under komiteens tilråding.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 23 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1997-98) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Standpunkttabell. Rammeområde 23 (Skatter og avgifter)

Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen kroner)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap	KrF, Sp og V	FrP	H	SV	TF
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.	16 200 000	17 092 000	16 536 000	13 928 000	15 376 000	16 200 000	16 200 000
	72	Fellesskatt	70 600 000	72 050 000	69 654 000	64 548 000	67 236 000	74 259 000	66 650 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 150 000	1 210 000	1 150 000	850 000	1 150 000	1 210 000	1 150 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	7 900 000	7 730 000	7 730 000	7 900 000	7 730 000	8 252 000	7 730 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	9 200 000	9 200 000	9 200 000	9 200 000	9 200 000	9 003 000	9 200 000
	73	Produksjonsavgift	3 300 000	3 300 000	3 300 000	3 300 000	3 300 000	3 300 000	3 300 000
	74	Arealavgift m.v.	300 000	300 000	300 000	300 000	300 000	300 000	300 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	4 000 000	3 930 000	4 000 000	3 630 000	3 630 000	4 592 000	4 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2 200 000	2 213 000	2 200 000	2 200 000	2 200 000	2 239 000	2 200 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	5 800	5 800	5 800	5 800	5 800	5 800	5 800
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift	115 200 000	115 248 000	115 200 000	115 200 000	115 198 000	115 200 000	115 200 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4 805 000	4 805 000	4 765 000	4 610 000	4 648 000	4 749 000	4 648 000
	72	Produktavgift på øl	3 705 000	3 705 000	3 705 000	3 363 000	3 705 000	3 546 000	3 705 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	76 000	76 000	76 000	74 000	76 000	76 000	76 000
	74	Emballasjeavgift på øl	16 000	16 000	16 000	16 000	16 000	16 000	16 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	200 000	200 000	200 000	194 000	200 000	200 000	200 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 815 000	7 285 000	7 675 000	6 608 000	7 285 000	7 285 000	7 285 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	8 850 000	9 200 000	8 850 000	7 035 000	8 699 000	8 850 000	8 850 000
	72	Årsavgift	4 600 000	4 600 000	4 600 000	4 130 000	4 570 000	3 670 000	4 600 000
	73	Vektårsavgift	231 000	231 000	231 000	224 000	231 000	231 000	231 000
	75	Omregistreringsavgift	1 500 000	1 500 000	1 500 000	1 456 000	1 500 000	1 500 000	1 500 000
	76	Avgift på bensin	9 950 000	9 950 000	9 950 000	6 977 000	9 950 000	9 950 000	9 950 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 425 000	4 425 000	4 425 000	3 068 000	4 425 000	4 425 000	4 425 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	118 000	118 000	118 000	116 000	118 000	118 000	118 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	4 850 000	3 715 000	4 175 000	3 474 000	3 715 000	4 850 000	3 715 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje	450 000	0	450 000	0	0	560 000	0
	71	Avgift på smøreolje	73 000	73 000	73 000	71 000	73 000	73 000	73 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift	4 200 000	4 200 000	4 200 000	3 870 000	4 200 000	6 160 000	4 200 000
	71	Svovelavgift	130 000	130 000	130 000	80 000	130 000	130 000	130 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165 175	165 175	165 175	165 175	14 675	200 175	165 175
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	45 000	45 000	45 000	45 000	45 000	50 000	45 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	600 000	600 000	600 000	0	600 000	600 000	600 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	871 000	871 000	871 000	849 000	849 000	871 000	871 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	935 000	935 000	935 000	910 000	935 000	935 000	935 000
	71	Emballasjeavgift	12 000	12 000	12 000	12 000	12 000	12 000	12 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	220 000	220 000	220 000	214 000	214 000	220 000	220 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	33 000	33 000	33 000	32 000	33 000	33 000	33 000
	71	Emballasjeavgift	42 000	42 000	42 000	41 000	42 000	42 000	42 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2 500 000	2 450 000	2 500 000	2 640 000	2 650 000	2 500 000	2 500 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	940 000	710 000	940 000	0	820 000	940 000	940 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter	45 000	4 000	45 000	44 000	44 000	45 000	45 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.	311 000	352 000	311 000	311 000	311 000	0	311 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser	45 000	45 000	45 000	44 000	45 000	45 000	45 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	47 500 000	47 680 000	47 500 000	47 410 000	47 450 000	47 500 000	47 410 000
	72	Arbeidsgiveravgift	65 100 000	64 210 000	65 030 000	64 040 000	65 100 000	62 980 000	65 030 000
		Sum utgifter rammeområde 23	0	0	0	0	0	0	0
		Sum inntekter rammeområde 23	405 413 975	404 881 975	403 708 975	383 184 975	398 031 475	407 941 975	398 861 975
		Sum netto rammeområde 23	-405 413 975	-404 881 975	-403 708 975	-383 184 975	-398 031 475	-407 941 975	-398 861 975

9. Rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren) under finanskomiteen

9.1 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Post	Betegnelse	1998 Faktisk	1998 Korrigert	St.prp. nr. 1 Forslag 1999	Faktisk vekst 1998-99	Korrigert vekst 1998-99
60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	22 154 073	22 565 616	22 421 368	1,2	-0,6
61	Inntektsutjevnende tilskudd	4 886 098	4 886 098	6 179 259	26,5	26,5
62	Nord-Norge-tilskudd	940 619	940 619	973 812	3,5	3,5
63	Regionaltilskudd	189 800	189 800	283 350	49,3	49,3
64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 198 000	2 198 000	2 531 500	15,2	15,2
65	Hovedstadstilskudd	0	0	159 000
	Sum kommuner (kap. 571)	30 368 590	30 780 133	32 548 289	7,2	5,7
60	Innbyggertilskudd/
	utgiftsutjevning	9 826 836	9 790 749	10 155 429	3,3	3,7
61	Inntektsutjevnende tilskudd	4 896 100	4 896 100	5 587 000	14,1	14,1
62	Nord-Norge-tilskudd	634 500	634 500	657 600	3,6	3,6
64	Skjønnstilskudd, kan nyttesunder kap. 571 post 64	979 400	979 400	1 039 500	6,1	6,1
65	Hovedstadstilskudd	0	0	129 000
	Sum fylkeskommuner (kap. 572)	16 336 836	16 300 749	17 568 529	7,5	7,8
	Sum kommunesektor	46 705 426	47 080 882	50 116 818	7,3	6,5

Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 1998 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også regjeringens forslag til bevilgning for 1999 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1998 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oversikten over oppgaveendringer for kommunene står under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, tilsvarende for fylkeskommunene står under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene i St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen har i budsjettet for 1999 lagt til grunn en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 235 mill. kroner, fordelt med 225 mill. kroner til fylkeskommunene og 10 mill. kroner til kommunene. Veksten i de frie inntektene for kommunene er knyttet til fastlegeordningen, mens veksten i de frie inntektene for fylkeskommunene er knyttet opp mot handlingsplanen for psykiatri og en målsetting om økt aktivitetsvekst knyttet til innsatsstyrt finansiering i sykehussektoren.

På bakgrunn av resultatet av årets lønnsoppgjør ba Stortinget ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 om at regjeringen i statsbudsjettet til høsten kom tilbake med forslag om en reduksjon av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for 1999, slik at det sikres en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skatterike kommuner. På bakgrunn av dette vedtaket foreslår regjeringen at skatteinntektene nedjusteres med 800 mill. kroner, 450 mill. kroner på kommuner og 350 mill. kroner på fylkeskommuner, mot en tilsvarende økning av rammetilskuddet.

Samlet reell vekst i rammeoverføringene blir dermed 1035 mill. kroner fordelt med 460 mill. kroner på kommuner og 575 mill. kroner på fylkeskommuner. Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en kostnadsvekst (deflator) for kommunale utgifter på 4,25 pst.

Tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen i inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter de samme prinsipper som de to foregående år. Økningen i tapskompensasjonen er beregnet til vel 550 mill. kroner fra 1998 til 1999 og er forutsatt finansiert innenfor den samlede rammen for kommuneopplegget.

Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. Hovedstadstilskuddet er forutsatt finansiert innenfor rammen av de frie inntektene.

Når det gjelder de enkelte poster, viser vi til omtale av inntektssystemet i innledningen til programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet.

I vedlegg I og II til St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet blir Regjeringens forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner eksklusive skjønn, vist.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Regjeringen tar sikte på at det innføres en ordning med løpende inntektsutjevning fra år 2000. Dette er omtalt i proposisjonen til Kommunal- og regionaldepartementet under kap. 5.7.2. Flertallet er enige i dette.

Flertallet har imidlertid merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet mener dette kan gjennomføres ved at det ikke vil skje en utjevning av skatteinntekter med basis i kommunenes inntekter i 1998 og 1999.

Flertallet viser til at en del kommuner som ikke er kraftkommuner (eller Oslo) taper mye på omlegging til statlig selskapsskatt. Flertallet ber departementet vurdere å tilføre ekstra skjønnsmidler til de av disse kommuner som kommer dårligst ut og at utgangspunktet bør være at 50pst. av tapene blir kompensert. Det bør i denne sammenheng også vurderes om de år som er lagt til grunn for beregning av størrelsen på selskapsskatten gir et riktig bilde. Det viser seg at noen kommuner kommer spesielt dårlig ut da de årene som er lagt til grunn ikke er representative for hva selskapsskatten har utgjort av skatteinntekter for kommunen.

Flertallet vil peke på at kraftkommuner som er minsteinntektskommuner får beholde en meget liten del av den kompensasjon som økt naturressursskatt gir, mens de kraftkommuner som har over minsteinntektsgrensen får beholde alt eller halvparten dersom de ligger over 140 prosent-grensen. Den skjevfordeling til fordel for de aller rikeste som dermed oppstår bør vurderes ved neste anledning.

Flertallet vil vise til at kommuner med særlig lav skatteinngang i 1998 og 1999 vil tape store beløp dersom løpende inntektsutjevning innføres uten at manglende skatteinngang for disse to år blir kompensert. Tilsvarende vil kommuner med høy skatteinngang tjene på at det ikke skjer en avregning for disse to årene. På denne bakgrunn ber flertallet departementet komme tilbake med forslag til ordninger som gir bedre fordelingseffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke kommunesektorens inntektsside for derigjennom å gi kommuner og fylkeskommuner bedre muligheter til å oppfylle de vedtatte satsinger innen helse og eldreomsorg. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunesektorens frie inntektene ved å øke rammetilskuddene med 200 mill. kroner. Kommunenes rammetilskudd foreslås øket med 130 mill. kroner og fylkeskommunenes rammetilskudd foreslås øket med 70 mill. kroner.

I tillegg foreslås det en ytterligere økning av rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner med om lag 960 mill. kroner ved å redusere den maksimale kommunale skattøren med 0,25 prosentpoeng for 1999. Disse medlemmer mener denne nedjusteringen vil gi en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen følger opp de rammer som stortingsflertallet vedtok for kommunesektoren for 1999 gjennom behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni. Dette innebærer en reell inntektsvekst på vel 1 1/4pst. eller knapt 2,6 mrd. kroner. Hoveddelen av veksten er knyttet til handlingsplanene for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinvesteringer på sykehus og kreftbehandling. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren for 1999.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsforslaget som medfører at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere til henholdsvis 11,50 og 6,60 prosentenheter. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om en reduksjon av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for 1999, for å sikre best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner, er tatt hensyn til ved fastsetting av de nye prosentsatsene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I. (1998-99).

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ som overfører ansvaret for finansieringen av primæroppgavene (helse, omsorg og skole) direkte til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Et slikt system vil i betydelig grad endre de statlige overføringene til kommunene og sikre en tilnærmet lik standard på de viktigste tjenestene over hele landet, uavhengig av den kommunale økonomien og lokale prioriteringer. Ulikheter kommunene imellom og svingninger i kommunale inntekter vil med et slikt system få atskillig mindre betydning, selv om det medfører usikkerhet i forbindelse med makroøkonomisk planlegging. Disse medlemmer fastslår at inntektssystemet i utgangspunktet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet ikke er enig i. Disse medlemmer foreslår å redusere kommunesektorens frie inntekter ved å redusere rammetilskuddene med 6,690 mill. kroner, hvorav 3,200 mill. kroner øremerkes innsatsstyrt finansiering av sykehusene som foreslås øket fra 45 til 60pst. Nettokutt på kommunesektorens rammetilskudd blir 3,490 mill. kroner. Dette kuttet vil bli mer enn oppveid av de dynamiske virkninger av Fremskrittspartiets samlede opplegg. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at Fremskrittspartiets opplegg vil gi en økt reell tilførsel til kommunesektoren på i overkant av 2,5 mrd. kroner, gjennom redusert prisvekst og reduserte lønnsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til netto 48270818000 kroner, som er om lag 1846 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner. Høyres forslag til kommuneoverføringer må ses i sammenheng med øvrige forslag i budsjettet, og de makroøkonomiske virkningene av Høyres budsjettopplegg. Hovedgrunnen til at Høyre fremmer forslag om et stramt budsjett, der stramheten oppnås gjennom innsparinger på budsjettets utgiftsside, er å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og slik legge grunnlaget for et lavere rentenivå. Et budsjett med bedre rammevilkår for næringslivet, en offentlig utgiftsvekst som bringes under kontroll og en prisstigning som ligger minst 1/2pst. under Regjeringens opplegg, vil styrket tilliten til norsk økonomi. For hvert prosentpoeng rentenivået reduseres vil kommunesektoren spare om lag 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at effekten av å gå mot Regjeringens forslag om avgiftsøkninger, blant annet på elektrisitet, vil gi minst 1/2pst. lavere prisstigning i 1999. Besparelsen for kommunene av denne reduksjonen i prisveksten vil være i størrelsesorden 300-400 mill. kroner. Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil også legge forholdene til rette for mer moderate lønnsoppgjør, ved at samme reelle lønnsøkning etter skatt, kan oppnås med lavere nominelle tillegg. Dette vil kommunene som arbeidsgivere også dra nytte av.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre går mot forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn. Dette gir en direkte innsparing for kommunene på 185 mill. kroner i 1999, og 290 mill. kroner på årsbasis.

I tillegg mener disse medlemmer det er rom for betydelige effektiviseringsgevinster i kommunesektoren. Fordi man ikke kan få full effekt av slike tiltak allerede første år, og fordi det er et mål at effektiviseringen skal bidra til å bedre tjenestetilbudet i kommunene, er det lagt relativt liten vekt på dette i Høyres kommuneopplegg. Illustrasjonsmessig kan det imidlertid pekes på at en forbedring i produktiviteten i kommunene på 1 pst. vil frigjøre ressurser tilsvarende 1,2 mrd. kroner. Til sammenligning var den årlige forbedringen i arbeidsproduktivitet for Fastlands-Norge 1,8pst. i perioden 1979-1996.

Det er dermed klart at selv om Høyres forslag om en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner er 1,1 mrd. kroner lavere enn sentrumsregjeringens forslag, så er dette mer et spørsmål om hvordan kommunene tildeles ressurser enn om direkte innstramminger. Gjennom reduserte utgifter på andre områder kompenseres kommunene langt på vei for den mindre økningen i rammeoverføringene.

Ved siden av en netto reduksjon i rammeoverføringene legger disse medlemmer opp til at selskapsskatten videreføres som en kommunal skatt, at naturressursskatten derfor ikke økes som foreslått og at skattørene for personlige skatteytere videreføres på samme nivå som i 1998. Disse endringene gir kommunene en merinntekt på om lag 100 mill. kroner. Samtidig innebærer Høyres forslag til grenser for minstefradrag, klassefradrag m.m. at kommunenes skatteinntekter øker med 630 mill. kroner.

For å kompensere for disse endringene, slik at kommuneøkonomien samlet sett ikke påvirkes av disse skatteendringene, foreslås å redusere rammeoverføringene til kommunene med 405 mill. kroner og at rammeoverføringene til fylkeskommunene reduseres med 325 mill. kroner, til sammen 730 mill. kroner. Som følge av at selskapsskatten foreslås videreført som en kommunal skatt, er det ikke behov for det foreslåtte hovedstadstilskuddet. I tillegg til denne nøytrale omleggingen foreslås som nevnt over en reduksjon i rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene på 1,1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og fremmer forslag om å styrke kommunesektorens inntektsside gjennom en styrking av kommunenes frie inntekter med i alt 4,5 mrd. kroner. Kommunens rammetilskudd foreslås økt med 3090 mill. kroner, hvorav 340 mill. kroner settes av som skjønnstilskudd. Fylkeskommunenes rammetilskudd foreslås økt 1 410 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner settes av som skjønnstilskudd.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegga sine i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om å styrkja økonomien til kommunane og fylka. Denne medlemen har fremda framlegg om at minkinga av dei offentlege skattane skal berast av staten og større råmetilskot til kommunane og fylkeskommunane med i alt 390 mill. kroner. Tverrpolitisk Folkevalde går òg inn for å styrkja helsesektoren med ei løyving på 200 mill. kroner til innsatsstyrd finansiering av fylkeshelsetenesta. Råmeframlegget til Tverrpolitisk Folkevalde innanfor samferdsla gjev òg rom for å styrkja fylkesvegane med 82 mill. kroner og større tilskot til fiskerihamnene. Denne medlemen har òg gjort framlegg om å gjeva 40 mill. kroner meir tilskot til kyrkjeleg verksemd i kommunane. Soleis vil me m.a. gjera Kyrkja betre i stand til å hjelpa dei som treng omsut og sjeletrøyst. Kommuneøkonomien bør vera sopass god at der er rom for andre føremål enn berre dei heilt naudsynte og lovpålagde oppgåvene, men òg lokale føremål som ikkje er lovfeste oppgåver. Soleis vil me gjeva lokaldemokratiet eit reelt innhald. Denne medlemen meiner at det i den siste tid har vore so stram økonomi innanfor kommunesektoren at det har gjort interessa for lokalstyret veikare. Detta trugar i sin tur grunnlaget for lokaldemokratiet me har bygt opp her i Noreg.

9.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Departementet fikk ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98) for Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999. Departementet har hittil i 1998 gitt forskudd på rammetilskudd for 1999 på til sammen 19 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført til statskassen i løpet av 1999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at alle 90-poster behandles samlet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99), i samsvar med budsjettreformen.

9.3 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

I forbindelse med rammetilskuddene for 1999 fremmes følgende forslag til vedtak:

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til forskudd på rammetilskudd, jf. vedtak II under rammeområde 19.

9.4 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har sterkest støtte i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 19 i avsnitt 12.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Standpunkttabell. Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)

Utgifter (i hele tusen kroner)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap	KrF, Sp og V	FrP	H	SV	TF
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	22 421 368	22 901 368	22 421 368	23 921 368	21 485 368	25 171 368	22 621 368
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	6 179 259	6 179 259	6 179 259	3 529 259	6 179 259	6 179 259	6 179 259
	62	Nord-Norge-tilskudd	973 812	973 812	973 812	673 812	940 812	973 812	1 023 812
	63	Regionaltilskudd	283 350	283 350	283 350	143 350	283 350	283 350	303 350
	64	Skjønnstilskudd	2 531 500	2 781 500	2 531 500	1 331 500	2 531 500	2 871 500	2 581 500
	65	Hovedstadstilskudd	159 000	159 000	159 000	659 000	0	159 000	159 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	10 155 429	10 475 429	10 155 429	7 955 429	9 589 429	11 405 429	10 205 429
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	5 587 000	5 587 000	5 587 000	3 987 000	5 587 000	5 587 000	5 587 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	657 600	657 600	657 600	457 600	634 600	657 600	677 600
	64	Skjønnstilskudd	1 039 500	1 149 500	1 039 500	639 500	1 039 500	1 199 500	1 039 500
	65	Hovedstadstilskudd	129 000	129 000	129 000	129 000	0	129 000	129 000
		Sum utgifter	50 116 818	51 276 818	50 116 818	43 426 818	48 270 818	54 616 818	50 506 818
		Sum inntekter	0	0	0	0	0	0	0
		Sum netto	50 116 818	51 276 818	50 116 818	43 426 818	48 270 818	54 616 818	50 506 818

10. Rammeområde 24 (utbytte m.v.) under finanskomiteen

10.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk m.v.

Sammendrag fra Gul bok

Statens samlede inntekter fra utbytte vil med foreliggende resultatanslag utgjøre om lag 4568,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt budsjett 1998 på 1571,3 mill. kroner. Reduksjonen har særlig sammenheng med at det for 1999 budsjetteres med et utbytte fra Statoil som ligger 1440 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett 1998. Det vises til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer bl.a. for utbyttepolitikk og avkastningskrav. I St.meld. nr. 40 (1997-98) om eierskap i næringslivet har Regjeringen slått fast viktige hovedprinsipper for styring av statlige selskaper gjennom utbyttepolitikk og avkastningskrav. Det legges til grunn at de statlige selskapene i denne sammenheng skal kunne drive sin virksomhet etter de samme retningslinjer som de private bedriftene de konkurrerer med.

Regjeringen vil med utgangspunkt i disse hovedprinsippene arbeide videre med en konkretisering av de generelle retningslinjene for styring av statlige selskaper, herunder avkastningskrav og utbyttepolitikk. Utarbeidelse av funksjonelle krav til økonomireglementets bestemmelser om styring av statlige selskaper vil måtte avvente dette arbeidet.

Tabellen nedenfor viser forslagene til bevilgning under rammeområde 24, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24

(Utbytte m.v.)

Inntekter i hele kroner

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12
Inntekter under departementene
5316		Norges Kommunalbank	25 000 000
	70	Garantiprovisjon	25 000 000
Renter og utbytte m.v.
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank	19 040 000
	80	Renter	1 040 000
	81	Utbytte	18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA	86 000 000
	80	Utbytte	86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)	641 000 000
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen	140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen	23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen	50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen	40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA	60 000 000
	80	Utbytte	60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA	50 000 000
	80	Utbytte	50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as	4 900 000
	80	Utbytte	4 900 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet	40 002 000
	80	Statens overskuddsandel	40 000 000
	81	Utbytte	2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot	25 000 000
	80	Utbytte	25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS	375 000 000
	80	Utbytte	375 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet	43 200 000
	80	Utbytte	43 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF	8 500 000
	80	Utbytte	8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning	1 157 000 000
	80	Utbytte	1 157 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet	315 000 000
	80	Utbytte, Statnett SF	225 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF	90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s	1 000 000 000
	80	Utbytte	1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond	754 000 000
	80	Avkastning på bevilget kapital	754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank	52 000 000
	80	Utbytte	52 000 000
		Sum inntekter rammeområde 24	4 655 642 000
		Netto rammeområde 24	-4 655 642 000

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringspartienes forslag i sitt justerte budsjettopplegg om økt utbytte fra Telenor, Statnett, Kommunalbanken (ved omgjøring til AS), Statens skogplanteskoler og VESO A/S, til sammen 685 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at sentrumspartienes forslag bryter med gjeldende utbyttepolitikk for flere av disse selskapene. I Telenors tilfelle oppjusteres resultatanslaget med 300 mill. kroner for 1998. Hele resultatforbedringen trekkes inn i form av økt utbytte. Utbytteandelen for Telenor blir dermed 65-70 pst. ifølge finansministerens svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 14.november 1998. IStatnetts tilfelle økes utbytteandelen til 78 pst., uten at finansministeren i sitt svar har noe oppjustert resultatanslag å vise til.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene og Regjeringen på denne måten fører en uansvarlig utbyttepolitikk og mener dette står i sterk strid med de retningslinjer som ligger til grunn for utbyttepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsforslaget, hvor det foreslås at utbyttet økes med 695 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Utbytte fra Telenor økes med 300 mill. kroner. Utbytte fra Statsnett økes med 125 mill. kroner. Utbytte ved omdanning av Kommunalbanken til AS blir 250 mill. kroner. Utbytte fra Statens skogplanteskoler økes med 15 mill. kroner, og utbytte fra Veso A/S økes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte avventer et forslag fra Regjeringen vedrørende generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. For ukontroversielle deler av statens forretningsdrift, kan det være hensiktsmessig å ha slike generelle prinsipper å forholde seg til. Disse medlemmer viser imidlertid for øvrig til at utbyttepolitikken generelt i næringslivet varierer sterkt mellom selskap avhengig av bransje, vekstmuligheter, modenhet og særskilte situasjoner. Å utvikle en felles utbyttepolitikk for alle selskap der staten har helt eller dominerende eierskap, synes derfor som et lite praktisk utgangspunkt.

Disse medlemmer mener det likevel er viktig for staten som eier å ha et bevisst forhold til den kapital som er investert i statlig kontrollert virksomhet. Slik kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og utsettes for et avkastningskrav dersom man først har funnet det hensiktsmessig å gi selskapet en eierform som gjør utbytte naturlig og mulig. Avkastningskravet er en måte å sikre at selskapet forvalter statens kapital - som har mange andre, alternative bruksområder - på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å skille mellom avkastningskravet og kravet til utbytte. Det er avkastningskravet som vil ha mest innflytelse på den måte selskapet driver sin virksomhet. Statens formue forandres i prinsippet ikke av hvorvidt kapitalen blir værende igjen i selskapet eller hvorvidt den betales til statskassen som utbytte. Blir kapitalen værende igjen i selskapet, øker selskapets verdi og kravet til fremtidig avkastning bør økes tilsvarende. Blir kapitalen tilført statskassen, kan den disponeres til andre formål, men statens formue øker ikke av den grunn.

Disse medlemmer vil peke på at potensialet for fremtidig verdiskaping likevel kan påvirkes, fordi midlene kan allokeres til andre områder der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.

Normalt vil et styre i et selskap søke å formulere en generell utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets kapital- og forretningssituasjon. Eieren vil så i generalforsamling kunne ta stilling til en slik foreslått utbytte politikk, og signalisere ønske om endringer i denne. Disse medlemmer mener det vil påhvile staten som eier et sterkt ansvar for å gi slike signaler til selskapene.

Samtidig kan ekstraordinære forhold påvirke utbyttesituasjonen fra ett år til et annet på like kort tid i et privat selskap som hva som blir mange statlige selskap til del gjennom Stortingets budsjettbehandling. Kravet om forutsigbarhet og generelle prinsipper må derfor til enhver tid sees i sammenheng med det enkelte selskap særskilte situasjon.

Det er lite trolig at en generell utbyttepolitikk vil fjerne ulike politiske oppfatninger av både risikoen som ligger i en statlig kontrollert virksomhet, og det avkastningskrav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Disse medlemmer erkjenner også at det ofte vil være uenighet om staten prinsipielt sett skal være engasjert i den enkelte virksomhet. Det gjør at selv enighet om generelle prinsipper om avkastnings- og utbyttepolitikk kan gi uenighet om dens anvendelse og tolkning for forskjellige statlige selskaper.

Disse medlemmer har gjennomgått de utbytteforslag som er foreslått fra Regjeringen, og har lagt til grunn at selskapene kan grupperes i tre hovedgrupper:

• 1. Selskap som har mer kapital enn det som er nødvendig for å løse den virksomhet man politisk sett mener selskapet skal være engasjert i. I slike tilfelle kan utbyttepolitikken brukes for å trekke inn overflødig kapital fra selskapet, bl.a. for å gjøre det enklere å gi tilfredsstillende avkastning på den kapitalen som blir igjen. Dette har vært gjort tidligere, og har klare paralleller i privat næringsliv. Gjennom ekstraordinære utbytter, jevnt høyre utbygger eller tilbakekjøp av egne aksjer/nedsettelse av aksjekapitalen vil private selskap ha mulighet til å tilpasse sin egenkapital til et lavere virksomhetsnivå, lavere risiko e.l.

• 2. Selskap som har lite kapital i forhold til de oppgaver som skal løses, eller i forhold til den risiko selskapet løper. I slike tilfeller vil lavt eller intet utbytte være et alternativ til å tilføre virksomheten kapital fra den løpende budsjetteringen. Et slikt lavt utbyttekrav må likevel gjøres til gjenstand for den samme vurdering av alternativ kapitalbruk som tilførsel av ny kapital ville forutsette. Uansett om kapitalen holdes tilbake i selskapet eller bevilges særskilt, har staten de samme alternative formål å bruke midlene på. Som nevnt forandres heller ikke statens formue av hvorvidt det betales utbytte, eller om midlene holdes tilbake i selskapet.

• 3. Selskap som vurderes å kunne holde en jevn utbyttepolitikk, der risiko og selskapets drift gjør det naturlig å gi en nokså stabil ramme for utbyttepolitikken, på linje med den selskapet ville møtt med en privat eierform, eller på linje med den andre selskap i bransjen møter.

Disse medlemmer vil peke på at det vil kunne være politisk uenighet om hvilken kategori et selskap bør falle inn under.

For mange selskap vil det være mulig å legge til grunn en alternativ markedsverdi. I slike tilfelle bør det etter disse medlemmers oppfatning være markedsverdien, og ikke en bokført egenkapital, som ligger til grunn for utbyttekravet. Det er disse medlemmers oppfatning at markedsverdien i slike tilfelle representerer den alternative verdien av statens kapitalbinding i selskapet, og dermed de verdiene som kunne ha vært satt inn på å løse prioriterte oppgaver det offentlige har ansvaret for.

Disse medlemmer avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

Disse medlemmer viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1998-99) om utbyttepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ingen grunn til å endre på de anslag som regjeringen har lagt til grunn for utbytte fra statseide eller deleide selskaper, men vil understreke det viktige i at statens avkastningskrav står i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten har i en rekke selskaper. Disse medlemmer mener dog det er nødvendig at utbytte fastsettes i henhold til aksjeloven også i bedrifter der staten er aksjonær.

10.2 Norges Kommunalbank

10.2.1 Garantiprovisjon kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Satsen på garantiprovisjonen ble etter vedtak i Stortinget i juni i år nedsatt fra 0,15 pst. til 0,1 pst for 1998. Provisjonen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig opplåning i løpet av året med visse fradrag. Med en sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst i 1998, er det anslått at det vil bli innbetalt 25 mill. kroner i garantiprovisjon i 1999.

Regjeringen foreslår samme sats for garantiprovisjonen i 1999 som i 1998, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 1999, jf. vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70.

10.2.2 Renter kap. 5616 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie grunnfonds-obligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet, dvs banken betaler bare renter til staten av den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, dvs. av 20 mill. kroner. Den renten som Kommunalbanken skal betale i 1999, er etter en sats på 5,2 pst. som tilsvarer anslag på gjennomsnittlig rente i 1998 på 5 års statsobligasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 80.

10.2.3 Utbytte kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten, blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital på om lag 220 mill. kroner og et avkastningskrav på 4 pst. over risikofri rente. Kommunalbanken hadde i 1997 en avkastning på 7,8 pst., som var 4,1 pst. over risikofri rente.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.5.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser til omtale av rammeområde 22 i Budsjett-innst. S. I (1998-99), pkt. 3.2.22.2.

10.3 Innskuddskapital i Posten Norge BA kap. 5618

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 15, jf. Innst. S. nr. 57 (1997-98) ble budsjettert utbytte fra Posten for 1998 redusert fra 72 mill. kroner til null.

For 1999 legger Samferdselsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1998 budsjetteres det etter dette med et utbytte på om lag 86,0 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til avkastningskrav og langsiktig utbyttepolitikk for Posten i stortingsmeldingen om Postens virksomhet senere i høst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5618 post 80.

10.4 Grunnfondskapital i Postbanken BA kap. 5622

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Statens utbytte fra Postbanken ble i 1998 fastsatt som en andel av bankens samlede egenkapital.

De konjunkturelle resultatsvingninger for Postbanken vil i første rekke være knyttet til endringer i rentenivå. Med den renteøkning som har vært i 1998, ligger Postbanken an til å få et betydelig svakere resultat enn opprinnelig budsjettert. Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1998 og etter en samlet vurdering, foreslås et utbytte på om lag 60 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av årsmøtet i Postbanken BA.

Når det gjelder spørsmålet om en mulig fusjon mellom Fokus bank, Kreditkassen og Postbanken, vises det til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet for 1999. I brev 6.oktober 1998 fra samferdselsministeren heter det om dette:

«Samferdselsdepartementet viser til at dersom det blir aktuelt med en slik fusjon, vil dette bl.a.påvirke spørsmålet om utbytte fra Postbanken for 1999. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget vedr. dette spørsmålet og eventuelle andre budsjettmessige virkninger av en slik fusjon.»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5622 post 80.

10.5 Aksjer i SAS Norge ASA, utbytte kap. 5623 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Staten v/Samferdselsdepartementet eier 23500 000 aksjer à kr10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 pst. av aksjekapitalen i selskapet.

For 1997 mottok staten i 1998 et utbytte på kr3,70 pr. aksje, tilsvarende 86,95 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 1999 er budsjetteknisk basert på samme utbytte for staten som lagt til grunn i vedtatt budsjett 1998. Det understrekes at faktisk utbytte fra selskapet vil bli fastsatt av dets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at det budsjettmessige utbytteanslaget her er helt uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

SAS Norge ASA er nærmere omtalt i et eget vedlegg om Samferdselsdepartementet og dets etaters deltakelse i aksjeselskaper m.v.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5623 post 80.

10.6 Aksjer i Telenor AS, utbytte kap. 5640 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Det budsjetteres med et utbytte på om lag 375 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av Telenor AS"s generalforsamling. Av finanspolitiske grunner er utbytteandelen av forventet overskudd i 1998 høyere enn vedtatt utbyttepolitikk.

Telenorkonsernet oppnådde i 1997 en bokført egenkapitalavkastning på 12,9 pst. mot 17,8 pst. i 1996. Nedgangen har sammenheng med at Telenor er inne i en internasjonal ekspansjonsfase med store investeringer som i en overgangsperiode vil gi negative bidrag til resultatregnskapet. Eksterne verdivurderinger, som er utført på oppdrag av Samferdselsdepartementet, viser på sin side at det har vært en betydelig verdistigning i Telenor det siste året. Markedsverdien av Telenors egenkapital pr. juni 1998 anslås til mellom 40 og 50 mrd. kroner, en økning fra 24-30 mrd. kroner fra 1997. Dette gir en verdistigning på 67 pst. basert på gjennomsnittsverdiene. Den høye avkastningen skyldes for en stor del en kraftig generell økning i markedsverdien av teleselskaper internasjonalt, men også betydelig resultatframgang innen visse forretningsområder.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser videre til den verdistigning det har vært i Telenor det siste året, foreslår i samråd med Regjeringen at utbyttet fra Telenor økes med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5640 post 80.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker ikke å akseptere det meget lave forslaget til utbytte fra Telenor som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener skattebetalernes penger ikke skal brukes på Telenors ekspansjon utenfor Norge. Dersom en slik ekspansjon er lønnsom og ønskelig, bør kapital hentes i markedet fra private investorer. Dette vil samtidig gi en nødvendig kontroll av lønnsomheten i en utenlandssatsing.

Det budsjetteres med et utbytte for Telenor på om lag 375 mill. kroner i 1999. At telenorkonsernet er inne i en internasjonal ekspansjonsfase med store investeringer som i en overgangsperiode vil gi negative bidrag til resultatregnskapet kan ikke være avgjørende ved fastsettelse av utbyttet. I det bildet hører med at eksterne verdivurderinger, som er utført på oppdrag av Samferdselsdepartementet, viser at det har vært en betydelig verdistigning i Telenor det siste året. Markedsverdien av Telenors egenkapital pr. juni 1998 anslås til mellom 40 og 50 mrd. kroner, en økning fra 24-30 mrd. kroner fra 1997. Dette gir en verdistigning på 67pst. basert på gjennomsnittsverdiene.

Disse medlemmer legger til grunn at statens investeringer i Telenor AS ikke skal gi rom for nevneverdig ekspansjon utenfor Norge. Slik kapital kan med fordel hentes i markedet, slik Telenors norske og utenlandske konkurrenter gjør det. De særskilte kostander Telenor AS har ved å tilfredsstille nasjonale oppgaver på ikke-markedsmessige vilkår kan dessuten dekkes over egne budsjettposter, etter spesifikasjon.

Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å holde tilbake overskudd i Telenor for virksomheten i 1998. Disse medlemmer vil i stedet gi Telenor anledning til å hente all den kapital selskapet ønsker i en offentlig emisjon i løpet av 1999, og vil kombinere dette med et spredningssalg av deler av det statlige eierskapet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at man øker utbytte fra Telenor med kr325000000.

Disse medlemmer er klar over at en slik utbytte politikk vil kunne gi Telenor et sterkt konkurransemessig behov for å hente inn kapital fra andre kilder. Dette er ikke en ulempe, men en delvis begrunnelse, for det forslag disse medlemmer fremmer. Slik disse medlemmer ser det, viser dagens budsjettsituasjon nettopp hvordan en foreldet oppfating av behovet for statlig eierskap hindrer staten i å disponere midler til formål som er viktigere for den allmenne velferd i samfunnet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det såkalte justerte sentrumsopplegget som innebærer et forslag om økt utbytte på Telenor på 300 mill. kroner. Dette medlem finner denne type utbyttepolitikk helt uansvarlig, og i strid med gjeldende utbytteregler for statens selskaper. Dette vil dessverre bidra til at presset på Telenor for å privatiseres forsterkes, ved at Telenors langsiktige forretningsmessige planlegging vanskeliggjøres ved denne typen budsjettsalderinger.

10.7 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Oversikt over bevilgningsforslagene under kap. 5620 (i 1000 kroner)

Post	Betegnelse	Regnskap 1997	Vedtatt budsjett 1998	Forslag 1999
80	Renter, grunnfinansieringsordningen	386 115	370 000	358 000
81	Renter, risikolåneordningen	188.523	50 000	140.000
82	Renter, lavrisikolåneordningen		8 600	23 000
83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	37 700	30 000	30 000
84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000
85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000
	Sum kap. 5620	612 338	458 600	641 000

10.7.1 Renter, grunnfinansieringsordningen kap. 5620 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende. Renteinntektene til statskassa foreslås økt med 28 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 1998. Dette skyldes lavere innlånsvolum, men høyere anslått rentesats i 1999 enn i 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 80.

10.7.2 Renter, risikolåneordningen kap. 5620 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Renteinntektsbevilgningen for 1998 er et nettobeløp som er ekstraordinært lavt på grunn av en «negativ innlånsårgang» etter gammelt innlånssystem med i overkant av 1 mrd. kroner som staten betaler renter for til SND gjennom hele året, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 65 for 1997-98. I 1999 skal staten betale renter for denne innlånsårgangen for desember 1998 med ca. 8 mill. kroner. For øvrig vil tilbakebetaling av den negative innlånsårgangen redusere SNDs innlånsbehov og dermed redusere renteinnbetalingene fra SND til staten. Som en følge av dette er statens netto renteinntekter anslått å bli vesentlig høyere enn i 1998, men lavere enn i 1997.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 81.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.2. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen under kap. 5620 post 81 settes til kr150000000, som er kr10000000 høyere enn forslaget fra Regjeringen.

10.7.3 Renter, lavrisikolåneordningen kap. 5620 post 82

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Renteinntekter til statskassa for innlån til SNDs lavrisikolåneordning anslås til 23 mill. kroner for 1999. Økningen i forhold til inneværende år skyldes at innlånsvolumet øker og høyere anslått rentesats.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 82.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.2. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen under kap. 5620 post 82 settes til kr13000000, som er kr10000 000 lavere enn forslaget fra Regjeringen.

10.7.4 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikoordningen kap. 5620 post 83

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Opprinnelig innskuddskapital utgjorde ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen.

Utbyttet av grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. For 1998 er resultatet anslått til 40 mill. kroner.

Statens utbytte i 1999 for regnskapsåret 1998 foreslås dermed satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 83.

10.7.5 Utbytte egenkapitalordningen kap. 5620 post 84 (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget har ved behandlingen av St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, bestemt at det fra og med regnskapsåret 1998 skal tas ut utbytte fra egenkapitalordningen, som nå er etablert som selskapet SND Invest AS. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året.

Statens utbytte i 1999 for regnskapsåret 1998 foreslås satt til 50 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 84.

10.7.6 Rentemargin risikolåneordningen kap. 5620 post 85 (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

SNDs innlån ble tidligere gitt ved utstedelse av 5-års obligasjoner med fast rente, mens nye innlån følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. De gamle obligasjonene er nå innfridd, og SND vil fra og med 1998 få en positiv rentemargin for risikolåneordningen. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, foreslås budsjettert som inntekt til staten.

Netto rentemargin (overskudd på ordningen) for regnskapsåret 1998 foreslås satt til 40 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 85.

10.8 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning utbytte kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres med 1 157 mill. kroner i utbytte i 1999 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1998 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin, Norsk Jetmotor AS og Arcus AS.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5656 post 80.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det ikke er et statlig ansvar å inneha eierskap i et selskap som importerer, produserer og distribuerer alkohol. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at Stortinget tidligere har lagt til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.

Disse medlemmer vil derfor trekke tilbake midler fra Arcus AS som ble tildelt ved delingen fra AS Vinmonopolet i 1995.

Arcus har en kunstig høy likviditetsbeholdning som hemmer konkurransen i markedet. I Arcus eget årsregnskap for 1996 og 1997 skriver selskapet at «salgsverdien for driftsmidlene som enkelteiendeler kan ligge høyere», hvilket betyr at eiendelene ikke ble overtatt til reelle salgspriser og at disse kan selges for langt mer enn de er bokført til. Disse medlemmer konstaterer at anleggsmidlene er vurdert for lavt, og at avkastningskravet dermed er kunstig lavt. Disse medlemmer vil derfor foreslå en nedskrivning/tilbakeføring av egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at bevilgningen under kap. 5656 post 80 settes til kr 1457000000, som er kr 300000000 høyere enn forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen under kap. 5656 post 80 settes til kroner 1464000000 som er en økning på kr 307000000 i forhold til Regjeringens forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99).

10.9 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Justisdepartementet

Justisdepartementet foreslår en utbyttepolitikk for selskapet der utbyttet fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt. Utbyttet for regnskapsåret 1998 anslås til om lag 4,9 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 1998 blir truffet på ordinær generalforsamling i 1999.

I brev 3.november 1998 fra justisministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på nye prognoser fra Norsk Eiendomsinformasjon AS vedrørende overskudd og utbytte for regnskapsåret 1998. I brevet heter det bl.a. følgende om forventet utbytte fra selskapet:

«Under punkt 3, Postomtale, er det for post 80 foreslått et utbytte for Norsk eiendomsinformasjon as på ca. 4,9 mill. kr. Nye prognoser fra Norsk eiendomsinformasjon as pr. 3. kvartal 1998 viser at selskapets overskudd for regnskapsåret 1998 blir på om lag 8,5 mill. kr. etter finansposter og skatt. Dersom prognosene holder, vil dette gi staten et utbytte på om lag 6,8 mill. kr i stedet for 4,9 mill. kr som opprinnelig antatt. Grunnen er at Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 side 43 foreslår at utbytte i Norsk eiendomsinformasjon as fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt. Forslaget innebærer en omlegging av utbyttepolitikken sammenlignet med tidligere år hvor staten tok ut et fast beløp som utbytte, til en utbyttepolitikk som er knyttet opp mot oppnådd resultat.»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5630 post 80 når det tas hensyn til justisministerens brev 3.november 1998 om nye resultatprognoser for Norsk Eiendomsinformasjon AS.

Komiteen går dermed inn for en bevilgning på 6,8 mill. kroner i utbytte fra Norsk Eiendomsinformasjon AS.

10.10 Aksjer i A/S Vinmonopolet kap. 5631

10.10.1 Statens overskuddsandel kap. 5631 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50000 kroner.

En arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og A/S Vinmonopolet, har gjennomgått statens styringsmekanismer overfor A/S Vinmonopolet. Hovedmålsettingen til arbeidsgruppen var å vurdere statens langsiktige utbyttepolitikk overfor A/S Vinmonopolet, særlig sett i forhold til selskapets fremtidige kapitalbehov og ønskede kapitalstruktur. Arbeidsgruppen, som avla rapport april 1997, kom fram til at en utbyttemodell der utbyttet til staten regnes ut som en andel av overskuddet det enkelte år (før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift) er det mest hensiktsmessige. Videre tilrådde den at statens andel burde settes til 30 pst. av overskuddet de nærmeste årene, eventuelt til selskapet har oppnådd den nødvendige soliditet. En overskuddsandel på 30 pst. ble tillempet i statsbudsjettet for 1998.

Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet betydelig styrket. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 pst., mens den pr. 31.desember 1997 hadde økt til 23,1 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 1998.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under posten i 1999 - ved eget vedtak - fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1998 er på bakgrunn av anslått omsetnings- og resultatutvikling i 1998 og en andel av overskuddet på 35 pst. foreslått bevilget med 40,0 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1998 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 1999 høyere enn 40 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80, jf. vedtak III under rammeområde 24.

10.10.2 Kap. 5631 post 81 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Etter §2 i vinmonopolloven var selskapets aksjekapital 20 mill. kroner. Med hjemmel i §2 er dette beløpet gjennom årene nedskrevet ved kongelig resolusjon sist ved utskillelsen av Arcus AS og utgjør pr. 1.januar 1996 kr50000. Utbyttet er i loven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kr2500.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 81.

10.11 Aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S utbytte kap. 5632 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementet har vurdert sitt eierskap i Norsk Medisinaldepot AS (NMD). Det vises til St.prp. nr. 63 (1996-97) der departementet tilrår at en går i gang med forhandlinger med sikte på helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Stortinget sluttet seg til departementets forslag i jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97), med premisset at statens eierandeler bør være på minimum 33 pst. I St.prp. nr. 65 (1997-98) ba Sosial- og helsedepartementet om fullmakt fra Stortinget til å foreta et salg av inntil 66 pst. av statens andeler i Norsk Medisinaldepot. Fullmakten forutsetter at:

• – Staten beholder en eierandel på minimum 34.

• – Bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender.

• – Oppnå best mulig pris.

• – Sikre kjøpere/alliansepartnere som bidrar til økt konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet.

• – Styrke bedriftenes markedsposisjon og trygge arbeidsplassene.

• – Sikre forsvarlig beredskap av legemidler.

Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede et salg, og har bl.a. engasjert meglerhuset Fondsfinans for å bistå departementet i salgsprosessen. Et delsalg av Norsk Medisinaldepot vil tidligst kunne skje i løpet av høsten 1998.

Stortinget kan i dag vedta hvilket utbytte som skal fastsettes på generalforsamlingen Norsk Medisinaldepot AS. Ved en delprivatiseringen av NMD vil fastsettelse av akjonærutbytte bero på generalforsamlingsvedtak hvor også andre eiere enn staten vil være representert. Som utbytte for 1999 foreslås 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5632 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem har gått i mot privatisering av statens medisinaldepot. jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). Dette medlem har ingen merknader til det foreslåtte utbytte på 25 mill. kroner.

10.12 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

Ein gjer framlegg om ei løyving under posten på 43,2 mill. kroner knytt til utbytte frå aksjeselskap under Landbruksdepartementet, jf. omtale nedanfor.

Statkorn Holding

Basert på noverande utbyttepolitikk budsjetterer departementet med eit utbytte på 41 mill. kroner. Framlegget er basert på at staten vil eige 75 pst. av aksjane når generalforsamlinga fastset endeleg utbytte.

Delprivatiseringa av selskapet understrekar kor viktig det er at statens eigarengasjement i selskapet følgjer vanleg forretningsmessige prinsipp. Regjeringa legg til grunn at Statkorn Holding AS skal kunne drive verksemda si etter dei same retningslinjene som dei private bedriftene selskapet konkurrerer med. Den framtidige utbyttepolitikken for selskapet må såleis vere langsiktig og utformast slik at han støttar opp under resultatmålsetjinga for verksemda.

Statens skogplanteskoler AS

For 1998 blir utbyttet budsjettert til 0,7 mill, kroner. Endeleg vedtak om utbytte i samsvar med resultat og utbyttepolitikk, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97), blir gjort av generalforsamlinga våren 1999.

Statens skogplanteskoler AS blei stifta i 1989, jf. St.prp. nr. 1 (1988-89) der det er føresett at staten skal ha minst 51 pst. av aksjane. Selskapet er i dag 100 pst. statseigd. Departementet ser det som naturleg at skognæringa og tilgrensande verksemd aukar sine eigarinteresser i skogplanteskolane. Planteskolesektoren har i dag stor overkapasitet. Departementet vil medverke til at det blir sett i gang eit arbeid med sikte på å oppnå ein tenleg struktur i sektoren. Det er ein føresetnad at eit eventuelt sal av statlege eigarinteresser skal medverke til betring av strukturen.

Drevsjø Trelast AS

Departementet budsjetterer ikkje med utbytte frå selskapet i 1999.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 pst. av resultat etter skatt. Departementet reknar med eit resultat etter skatt på vel 3 mill. kroner for 1998 og budsjetterer derfor med eit utbytte på 1,5 mill. kroner. Endeleg utbytte i samsvar med det oppnådde resultatet og utbyttepolitikken vil bli fastsett av generalforsamlinga.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5651 post 80.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget, og foreslår utbytte ut over Regjeringens forslag med 15 mill. kroner på Statens skogplanteskole og 5 mill. kroner på VESO.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem har gått imot privatisering av Statkorn Holding. Videre vil dette medlem påpeke den ansvarlige utbyttepolitikk sentrumspartiene legger opp til ved å tappe Statens Planteskole A/S og VESO for urimelig høye utbytte.

10.13 Innskottskapital i Statskog SF kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

Utbytte for 1998 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinær føretaksmøte våren 1999.

Utbyttepolitikken skal vurderast på nytt i 1999. Som ledd i dette arbeidet vil departementet få gjennomføre ei verdivurdering av føretak innan utgangen av 1998.

Det er no gått fem år sidan Statskog SF blei omorganisert til statsføretak, og departementet har vedtatt at det skal gjennomførast ei evaluering av omorganiseringa med bakgrunn i dei føresetnadene som låg til grunn for omorganiseringa. Siktemål er å finne ut om det framover er grunn til å gjera endringar i rammene og oppgåvefordelinga. Evalueringa vil starte hausten 1998 og er føresett avslutta i månadsskiftet mai/juni 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80.

10.14 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet kap. 5680

10.14.1 Utbytte, Statnett kap. 5680 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Statnett SF og konsernet har i dag tilfredsstillende soliditet. Regjeringen mener at nåværende utbyttepolitikk kan videreføres i ett år til. I budsjettet for 1999 legges det til grunn et utbytteanslag på 225 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1999.

Statnett SF står i de nærmeste årene foran betydelige investeringer, i hovedsak som følge av inngåtte kraftutvekslingsavtaler. Regjeringen vil legge fram forslag om utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer foreslår i samråd med Regjeringen at utbyttet fra Statnett SF økes med 125 mill. kroner.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5680 post 80.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår økt utbytte fra Statnett med 185000000 kroner for å bidra til et bedre fungerende kraftmarked gjennom effektivisering av Statnett. Statnett er i dag en monopolvirksomhet med et betydelig effektiviseringspotensiale.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det økte utbyttekravet fra sentrumspartiene på 125 mill. kroner. Dette medlem vil advare mot denne type kortsiktig salderingspolitikk, som vil bidra til at Statnett ikke i samme grad kan fylle de investeringsbehov selskapet har for å modernisere linjenettet, og den usikkerhet og press på de ansatte dette medfører.

10.14.2 Utbytte, Statkraft SF kap. 5680 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Utbyttebeløpet for regnskapsåret 1998 begrenses av statsforetaksloven. Det udekkede tapet på 188 mill. kroner må dekkes regnskapsmessig før det kan utbetales utbytte. Regjeringen ser det derfor ikke som nødvendig at det fastsettes en langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF nå. For regnskapsåret 1998 foreslår Regjeringen at det tas ut et utbytte som tilsvarer det foretaksloven tillater. Statkraft SF overskudd etter skatt for 1998 er foreløpig anslått til 280 mill. kroner, mot 510 mill. kroner i konsernet. Dette innebærer at nettoformuen pr. 31. desember 1998 forventes å overstige innskuddskapitalen med om lag 90 mill. kroner. I budsjettet for 1999 legges det til grunn et utbytteanslag på 90 mill. kroner. Med foreliggende resultatanslag tilsvarer dette 18 pst. av konsernets resultat etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1999.

I senere år vil tidligere underskudd sannsynligvis ikke begrense muligheten til å ta ut utbytte. Regjeringen vil legge fram forslag om utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5680 post 81.

10.15 Aksjer i Den Norske Stats Oljeselskap AS kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 ble det gitt tilslutning til å endre utbyttepolitikken fra 30 til 50 pst. av selskapets resultat etter skatt. Koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet ble samtidig avviklet.

I budsjettet for 1999 legges det foreløpig til grunn et utbytteanslag på 1500 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Utbytteanslaget er basert på anslag for Statoils resultat etter skatt for 1998 som er behandlet av Statoils styre etter fremleggelsen av resultatet for første halvår 1998. Anslaget for Statoils resultat for 1998 er usikkert og avhenger blant annet av utviklingen i oljeprisen. Dette medfører at faktisk resultat for 1998 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.

Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 1999.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99)

I Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1999 budsjetteres det med 1500 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 1999 for regnskapsåret 1998. Oppdatert prognose for Statoils resultatutvikling for 1998 tilsier nå at budsjettert utbytte bør reduseres til 1000 mill. kroner. Dette anslaget vil være i overensstemmelse med gjeldende utbyttepolitikk som tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt (jf. St.prp. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98).

På denne bakgrunn foreslås derfor utbyttebetalingen fra Statoil redusert til 1000 mill. kroner i 1999, en reduksjon på 500 mill. kroner i forhold til foreliggende budsjettforslag. Endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 1999.

Ovennevnte endring medfører en netto reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 500 mill. kroner. Følgelig reduseres kap. 2800 post 50 Overføring til fondet isolert sett med 500 mill. kroner.

Kap.	Post	Formål	Kroner
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s.
	80	Utbytte	1 000 000 000
		mot tidligere foreslått kr 1 500 000 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5685 post 80.

10.16 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond kap. 5691 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet

Et nedsalg av DnB-aksjer som var planlagt i vår ble som nevnt utsatt pga. skiftet av konsernsjef. Det var lagt opp til at salg av aksjer i Kreditkassen skulle følge i etterkant av DnB-nedsalget. Ut fra disse forholdene og markedsforholdene for øvrig er det budsjetteknisk nå lagt til grunn at salget først foretas i 1999. Overføringen fra Bankinvesteringsfondet for 1999 utgjør i hovedsak utbytte i DnB og Kreditkassen for 1998. Det foreslås bevilget 754 mill. kroner under post 80 Avkastning på bevilget kapital. Regnskapsmessig gevinst på bankaksjesalg i 1999 i DnB og Kreditkassen vil bli inntektsført i statsbudsjettet 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5691 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader til utbytteanslaget, men vil påpeke at dette medlem har gått imot salg av statlige eierandeler i bankene, jf. Innst. S. I (1997-98).

Dette medlem vil påpeke at staten ikke har likviditetskrise og at salget derfor kun er et ideologisk begrunnet. For staten er dette en fornuftig formueplassering som gir god avkastning, og som samtidig bidrar til å opprettholde forretningsbankene på norske hender.

Dette medlem viser for øvrig til at erfaringer fra tidligere salg av bankaksjer, ikke minst i Fokus bank, har gjort at staten har gjort dårlig forretning og tapt milliarder i forhold til kursutviklingen etterpå. Dette medlem finner det meningsløst at statens formue skal privatiseres på denne måten.

10.17 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det legges budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca. 6 mill. ECU (52 mill. kroner) for regnskapsåret 1998 som for 1997.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5692 post 80.

10.18 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 24. Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har sterkest støtte i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

De fire andre forslagene er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 15.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Standpunkttabell. Rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12	Ap	KrF, Sp og V	H og TF	Frp	SV
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1 040	1 040	1 040	1 040	1 040	1 040
	81	Utbytte	18 000	18 000	18 000	18 000	18 000	18 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	86 000	86 000	86 000	86 000	86 000	86 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	358 000	358 000	358 000	358 000	358 000	358 000
	81	Renter, risikolåneordningen	140 000	140 000	140 000	140 000	140 000	150 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen	23 000	23 000	23 000	23 000	23 000	13 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	30 000	30 000	30 000	30 000	30 000	30 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen	50 000	50 000	50 000	50 000	50 000	50 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen	40 000	40 000	40 000	40 000	40 000	40 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	60 000	60 000	60 000	60 000	60 000	60 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50 000	50 000	50 000	50 000	50 000	50 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	4 900	6 800	6 800	6 800	6 800	6 800
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	40 000	40 000	40 000	40 000	40 000	40 000
	81	Utbytte	2	2	2	2	2	2
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	375 000	375 000	675 000	700 000	375 000	375 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	43 200	43 200	63 200	43 200	43 200	43 200
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8 500	8 500	8 500	8 500	8 500	8 500
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	1 157 000	1 157 000	1 157 000	1 457 000	1 464 000	1 157 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF	225 000	225 000	350 000	410 000	225 000	225 000
	81	Utbytte, Statkraft SF	90 000	90 000	90 000	90 000	90 000	90 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	1 000 000	1 000 000	1 000 000	1 000 000	1 000 000	1 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital	754 000	754 000	754 000	754 000	754 000	754 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52 000	52 000	52 000	52 000	52 000	52 000
		Sum utgifter rammeområde 24	0	0	0	0	0	0
		Sum inntekter rammeområde 24	4 655 642	4 657 542	5 102 542	5 467 542	4 964 542	4 657 542
		Sum netto rammeområde 24	-4 655 642	-4 657 542	-5 102 542	-5 467 542	-4 964 542	-4 657 542

11. Rammeområde 20 (tilfeldige utgifter og inntekter) under finanskomiteen

11.1 Ymse utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Gul bok

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 6,2 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost for tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

Bevilgningen til ekstraordinære sysselsettingstiltak som tidligere inngikk i område 26, er fra og med 1999- budsjettet inkludert i den ordinære bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som er foreslått og omtalt under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99)

Regjeringa har tidlegare i haust og samtidig med denne proposisjonen fremma i alt 12 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99). Samla sett gir desse proposisjonane ein auke i utgiftene på på statsbudsjettet på 384,0 mill. kroner. Inntektene er foreslått auka med 103,2 mill. kroner. Samla sett gir dermed desse forslaga ein auke i underskotet på statsbudsjettet med i alt 280,8 mill. kroner. Auka utlån og løyvingar i samband med petroleumsverksemda er då ikkje medrekna.

I tillegg blir det i denne proposisjonen lagt fram forslag om auka løyvingar på i alt 105 mill. kroner. Samla sett er dermed det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet auka med 385,8 mill. kroner sidan St.prp. nr. 1 (1998-99) vart lagt fram. Regjeringa gjer framlegg om at det auka oljekorrigerte underskotet blir dekka ved at reserven for tilleggsløyvinger under kap. 2309 Tilfeldige utgifter blir sett ned tilsvarande.

Løyvingar til utlån er foreslått auka med 1040 mill. kroner etter framlegget av St.prp. nr. 1 (1998-99). Forslaga gjeld lån til Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS.

Det blir samtidig med denne proposisjonen lagt fram ein proposisjon der løyvingane til investeringar i statleg petroleumsverksemd er foreslått auka med 800 mill. kroner og aksjeutbyttet frå Statoil er foreslått sett ned med 500 mill. kroner.

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	01	Driftsutgifter	5 781 274 000
		mot tidlegare foreslått 6 167 066 000 kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak lagt til grunn at kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier økes med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, mot en tilsvarende reduksjon i rammeområde 20 tilfeldige utgifter og inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil påpeke at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99) Tillegg nr. 13 har foreslått å redusere ymseposten med 385,5 mill. kroner. Når sentrumspartiene i sitt justerte budsjettforslag reduserer posten med ytterligere 500mill. kroner, innebærer dermed sentrumspartienes justerte forslag at ymseposten reduseres med nær 900 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet vil påpeke at det verken fra Regjeringen eller fra sentrumspartiene er konkretisert hvilke tiltak denne reduksjonen på nær 900 mill. kroner vil gå ut over.

Flertallet mener forslaget om kutt på nær 900 mill. kroner enten må skyldes at ymseposten fra Regjeringens side var klart overbudsjettert i utgangspunktet, eller en manglende seriøsitet i det justerte budsjettopplegget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2309 post 01.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet hvor det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kap. 3209 skal dekke statens utgifter til inntektsoppgjør og uforutsette utgifter som oppstår i løpet av budsjettåret. Nedsettelsen av denne posten med 500 mill. kroner innebærer at det fortsatt er midler til å dekke inntektsoppgjørene i tråd med forutsetningene i budsjettdokumentene, men at det er lavere reserver til uforutsette utgifter i budsjettåret. Disse medlemmer viser til at nedsettelsen således innebærer at Regjeringen må føre en mer restriktiv linje når det gjelder å fremme forslag om tilleggsbevilgninger.

11.2 Ymse inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Gul bok

Under kap. 5309 post 29 foreslås det bevilget 50 mill. kroner som det samme som i vedtatt budsjett 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5309 post 29.

11.3 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 20. Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

De to andre forslagene er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 13.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 20

Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13	Ap, H, SV og TF	KrF, Sp og V	FrP
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	5 781 274	5 771 274	5 271 274	5 781 274
		Sum utgifter rammeområde 20	5 781 274	5 771 274	5 271 274	5 781 274

Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13	Ap, H, SV og TF	KrF, Sp og V	FrP
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 020	50 020	50 020	50 020
		Sum inntekter rammeområde 20	50 020	50 020	50 020	50 020
		Sum netto rammeområde 20	5 731 254	5 721 254	5 221 254	5 731 254

12. Forslag fra mindretall til rammeområde 19

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 1

Rammeområde 19 Rammetilskudd til kommunesektoren.

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			22 421 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			973 812 000
	63	Regionaltilskudd			283 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 531 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			159 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			10 155 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			657 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			1 039 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			129 000 000
		Totale utgifter					50 116 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Rammeområde 19 Rammetilskudd til kommunesektoren

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			23 921 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			3 529 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			673 812 000
	63	Regionaltilskudd			143 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			1 331 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			659 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			7 955 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			3 987 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			457 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			639 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			129 000 000
		Totale utgifter					43 426 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

Rammeområde 19 Rammetilskudd til kommunesktoren

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			21 485 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			940 812 000
	63	Regionaltilskudd			283 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 531 500 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			9 589 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			634 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			1 039 500 000
		Totale utgifter					48 270 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

Rammeområde 19 Rammetilskudd til kommunesektoren

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			25 171 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			973 812 000
	63	Regionaltilskudd			283 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 871 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			159 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			11 405 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			657 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			1 199 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			129 000 000
		Totale utgifter					54 616 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 5

Rammeområde 19 Rammetilskudd til kommunesktoren

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			22 621 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			1 023 812 000
	63	Regionaltilskudd			303 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 581 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			159 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			10 205 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			677 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			1 039 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			129 000 000
		Totale utgifter					50 506 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

13. Forslag fra mindretall til rammeområde 20

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 6

Rammeområde 20 Tilfeldige inntekter og utgifter

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			5 271 274 000
		Totale utgifter					5 271 274 000

Inntekter

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 020 000
		Totale inntekter					50 020 000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Rammeområde 20 Tilfeldige inntekter og utgifter

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			5 781 274 000
		Totale utgifter					5 781 274 000

Inntekter

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 020 000
		Totale inntekter					50 020 000

14. Forslag fra mindretall til rammeområde 23 skatter og avgifter

14.1 Rammeavhengige forslag

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 8

Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v .			16 536 000 000
	72	Fellesskatt			69 654 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 150 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			7 730 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v .			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			4 000 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 200 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.			4 765 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.			76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			7 675 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .			8 850 000 000
	72	Årsavgift			4 600 000 000
	73	Vektårsavgift			231 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 500 000 000
	76	Avgift på bensin			9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			4 175 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje			450 000 000
	71	Avgift på smøreolje			73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			4 200 000 000
	71	Svovelavgift			130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			45 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			871 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			935 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			220 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			33 000 000
	71	Emballasjeavgift			42 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 500 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift			940 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			45 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. .			311 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			45 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			65 030 000 000
		Totale inntekter					403 708 975 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

For andre skattepliktige: 28 pst.

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300 i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunal inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst., maksimum 11,50 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 - 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§5 - 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §14 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 703 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 695 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.

Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90mm, men maks. 180mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,22 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,03 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,94øre pr. kWh.

Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Dokumentavgift

§ 2 ny bokstav g og nytt romertall II utgår.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.

Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§ 1 bokstav a) - e) skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

  Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 9

Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v. .			13 928 000 000
	72	Fellesskatt			64 548 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			850 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			7 900 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v .			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			3 630 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 200 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m .			4 610 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 363 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m .			74 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			194 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			6 608 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .			7 035 000 000
	72	Årsavgift			4 130 000 000
	73	Vektårsavgift			224 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 456 000 000
	76	Avgift på bensin			6 977 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			3 068 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			116 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			3 474 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje			71 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			3 870 000 000
	71	Svovelavgift			80 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			45 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			849 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			910 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			214 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			32 000 000
	71	Emballasjeavgift			41 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 640 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			44 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v .			311 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			44 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 410 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			64 040 000 000
		Totale inntekter					383 184 975 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr250000 i klasse 0,1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

0,2 pst. av overskytende beløp.

§ 2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11.0 pst.

For andre skattepliktige: 21,25 pst.

§ 3-3 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

§6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

§8-3 skal lyde

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 75 er kr35 000 i klasse 1 og kr70000 i klasse 2.

§8-6 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr73 650 for enslige og kr117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.

I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998 utgår.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

  • – For andre skattytere:Minimum 2.25 pst., maksimum 2.5 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

  • – For andre skattytere: Minimum 3,25 pst., maksimum 4,25 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr300000	intet
Av de neste kr300000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4 svares:

Av de første kr300000	intet
Av de neste kr300000	10 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp.nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Stortinget ber Regjeringen med virkning fra 1. januar 1999 gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998, slik det framgår av tabellen nedenfor.

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1.januar 1999 lyde:

Vare	Mengde		Satser
Svakvin (2,5 - 14,9 vol. pst.)	Til sammen inntil		Kr 35,- pr. liter
	4 liter		Kr 25,- pr. 1/1 flaske
Sterkvin (15 - 22 vol. pst.)	Til sammen inntil		Kr 95,- pr. liter
	4 liter		Kr 70,- pr. 1/1 flaske
Brennevin (22,1 - 60 vol. pst.)	Til sammen inntil		Kr 260,- pr. liter
	4 liter		Kr 190,- pr. 1/1 flaske
Øl (2,5 - 7 vol. pst.)	Inntil 10 liter		Kr 5,50 pr. 0,35 liter
Røyketobakk	Til		Kr 35,- pr. 100 gram
Snus og skråtobakk	sammen		Kr 10,- pr. 100 gram
Sigarer og sigarillos	Inntil 500 gram		Kr 35,- pr. 100 gram
Sigaretter	Inntil 400 stk.		Kr 70,- pr. 100 stk.
Sigarettpapir og hylser	Inntil 400 stk.		Kr 1,40 pr. 100 blad/hylser
Sjokolade og sukkervarer	Inntil 5 kg.		Kr. 18,- pr. kg.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §11 oppheves.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §11 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 633 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 626 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 329 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,35.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,14.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr8,06.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr13,99.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr19,88.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr25,80.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr26,99.

§2 første ledd skal lyde:

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr.3,26 pr. emballasjeenhet.

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr0,76 pr. emballasjeenhet.

Avgift på tobakksvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr0,69 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,37 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr.0,82 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr.0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,88 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 28,66 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,05 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr 8,46 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 92,23 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 110,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§1 Avgiftsgruppe d utgår.

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1 800 av:

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 750 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

III. Vektårsavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkeltaksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999	0	0
12 000-13 000	1 105	1 105
13 001-14 000	1 105	1 105
14 001-15 000	1 105	1 105
15 001-16 000	2 298	1 105
16 001-17 000	2 298	1 105
17 001-18 000	2 842	1 105
18 001-19 000	3 407	1 699
19 001-20 000	3 972	2 273
20 001-21 000	4 540	2 842
21 001-22 000	5 108	3 407
22 001-25 000	5 680	3 972
25 001 og over	6 239	4 540

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 699
14 001-15 000	2 273
15 001-16 000	2 842
16 001-17 000	3 407
17 001-18 000	3 972
18 001-19 000	4 540
19 001-20 000	5 108
20 001-21 000	5 680
21 001-22 000	6 239
22 001-25 000	6 813
25 001 og over	7 378

IV. Omregistreringsavgift

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			1999	1997	1996	1995	1987
			og			til	og
			1998			1988	eldre
			kr	kr	kr	kr	kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1.	Mopeder	435	435	435	435	435
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 245	1 245	1 245	1 245	1 085
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 065	2 065	2 065	2 065	1 085
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	6 080	4 610	3 475	2 330	1 085
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 305	6 455	4 775	3 310	1 085
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	1 1940	9 280	6 780	4 610	1 085
	4.	over 1 600 kg	15 465	11 940	8 735	5 960	1 085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	4 940	3 800	2 980	1 895	1 085
	2.	over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 540	6 130	4 560	3 150	1 085
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 420	9 930	7 375	5 045	1 085
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 090	13 670	10 250	6 890	6 890
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 975	17 530	13 180	8 790	8 790
	6.	over 5 000 kg	26 530	21 270	15 895	10 690	10 690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	4 940	3 800	2 980	1 895	1 895
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	5 695	4 560	3 475	2 225	2 225
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 625	6 925	5 205	3 475	3 475
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 505	9 110	7 015	4 560	4 560
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 170	13 020	9 770	6 455	6 455
	6.	over 5 000 kg	20 890	16 765	12 535	8 355	8 355

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr3,43

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr2,90

• c) for blyfri bensin: kr2,65.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

§3 ny bokstav e skal lyde:

Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4.juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

§3 ny bokstav f skal lyde:

Person- og turbiler registrert i utlandet.

Avgift på båtmotorer

§2 skal lyde:

Avgiftssatsen er kr.114,50 pr. hk.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

§2 bokstav g) skal lyde:

Leveres til bruker som kan erstatte kraft fullt ut gjennom reservefyring når:

• 1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

• 2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr1,07 pr. liter.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v: 44,5 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 89 øre pr. liter.

For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

  • e) Fly.

  • f) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • g) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk for

• • c) Diplomater m.m.

  • d) Teknisk og medisinsk formål.

  • e) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • f) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • g) Fly, unntatt forsvarets fly.

  • h) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 4. Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

  • c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

D.

Nåværende §4 blir ny §3 og skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

E.

Nåværende §5 blir ny §4.

F.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

G.

Nåværende §§7-9 blir nye §§6-8.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen med 7 øre pr liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly.

  • d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

D.

Nåværende §§4 og 5 blir nye §§3 og 4.

E.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

F.

Nåværende §§7 - 9 blir nye §§6 - 8.

I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Avgift på sluttbehandling av avfall utgår.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer

II utgår.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr1,50 pr. liter,

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr9,00 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr60,00 pr. kg kullsyre.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1a betales i tillegg en miljøavgift på kr3,26 pr. emballasjeenhet.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med 1,50 kroner pr. liter salgsvare.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr0,33 pr. emballasjeenhet.

Avgift på sukker m.v.

§1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Dokumentavgift

Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres frem til 1.november 1999.

§ 2 ny bokstav g og nytt II utgår.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 12.desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.

Flyseteavgift utgår.

Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

Andre avgiftsvedtak utgår.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§1 skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,85 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,15 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,35 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

Forslag fra Høyre:

Forslag 10

Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v			15 376 000 000
	72	Fellesskatt			67 236 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 150 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			7 730 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v .			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			3 630 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 198 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m .			4 648 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m .			76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			7 285 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .			8 699 000 000
	72	Årsavgift			4 570 000 000
	73	Vektårsavgift			231 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 500 000 000
	76	Avgift på bensin			9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			3 715 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje			73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			4 200 000 000
	71	Svovelavgift			130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			14 675 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			45 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			849 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			935 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			214 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			33 000 000
	71	Emballasjeavgift			42 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 650 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift			820 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			44 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v .			311 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			45 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 450 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			65 100 000 000
		Totale inntekter					398 031 475 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr150000 i klasse 0 og 1 og kr180000 i klasse 2.

§2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.

§3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11.0 pst.

For andre skattepliktige: 21,25 pst.

§ 3-3 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr4000 og ikke høyere enn kr37500. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr27500 i klasse 1 og kr55000 i klasse 2.

Endring i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§2-2 utgår.

Nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998 utgår.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

  • – For andre skattytere: Minimum 2,25 pst., maksimum 2,5 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

  • – For andre skattytere: Minimum 3,25 pst., maksimum 4,25 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6, til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.

Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. Understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1150kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1963 av:

§1 nr. 2 skal lyde:

kr 1007 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

§1 nr. 4 første kolon skal lyde:

kr 1141 av:

Avgift på sjokolade- og sukkervarer

II utgår.

Avgift på sukker m.v.

§1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Dokumentavgift

Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres.

§ 2 ny bokstav g og nytt II utgår.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr149 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr74,50 pr. passasjer.

Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Miljøavgiftene for kunstgjødsel utgår med virkning fra og med 1.januar 1999.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§ 1 skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstavene a - e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 11

Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v .			16 200 000 000
	72	Fellesskatt			74 259 000 150
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 210 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			8 252 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 003 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v .			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			4 592 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 239 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 200 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m .			4 749 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 546 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m .			76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			7 285 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .			8 850 000 000
	72	Årsavgift			3 670 000 000
	73	Vektårsavgift			231 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 500 000 000
	76	Avgift på bensin			9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			4 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje			560 000 000
	71	Avgift på smøreolje			73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			6 160 000 000
	71	Svovelavgift			130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			200 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			50 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			871 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			935 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			220 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			33 000 000
	71	Emballasjeavgift			42 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 500 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift			940 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			45 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			45 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			62 980 000 000
		Totale inntekter					407 941 975 150

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr316500 i klasse 2, og med 16 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr400000 i klasse 0 og 1 og kr450000 i klasse 2.

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,5 pst.

• – For andre skattepliktige: 29 pst.

Kapittel 5 oppheves.

Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8.

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 40000. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 119 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 119 øre pr. liter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	9 pst.
Av overskytende beløp	22,5 pst.

Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 4 til St.prp. nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirknng av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 668 øre pr. volumprosent liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 660 øre pr. volumprosent liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol: avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. For

• • a) personbiler

  • b) varebiler

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seter (minibuss).

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr1909 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 om arbeidsgiveravgift, kr954 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II og kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar legges til grunn for avgiftsplikten.

For kjøretøy registrert på juridiske personer betales avgift med kr1909.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 8,44 øre pr. kWh.

Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 23,8øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 76 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 122 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 53 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 54 øre pr. liter.

Dokumentavgift

§ 2 ny bokstav g og nytt II utgår.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.

Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell utgår.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§1 bokstav a) - e) skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 5,9 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,6 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 12

Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v .			16 200 000 000
	72	Fellesskatt			66 650 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 150 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			7 730 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v .			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			4 000 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 200 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m .			4 648 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m .			76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			7 285 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.			8 850 000 000
	72	Årsavgift			4 600 000 000
	73	Vektårsavgift			231 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 500 000 000
	76	Avgift på bensin			9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			3 715 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje			73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			4 200 000 000
	71	Svovelavgift			130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			45 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			871 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			935 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			220 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			33 000 000
	71	Emballasjeavgift			42 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 500 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift			940 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			45 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v .			311 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			45 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 410 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			65 030 000 000
		Totale inntekter					398 861 975 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.

§3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.

§6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

§8-3 skal lyde

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.

I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 - 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§5 - 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §14 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.

Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Dokumentavgift

§ 2 ny bokstav g og nytt II utgår.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.

Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§ 1 bokstav a) - e) skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

14.2 Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til en snarlig avvikling av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sukker snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.

Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen justere satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i perioden.

Forslag fra Høyre:

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for 1999.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.

15. Forslag fra mindretall til rammeområde 24 utbytte m.m.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 25

Rammeområde 24 Utbytte m.m

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon			25 000 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter			1 040 000
	81	Utbytte			18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen			358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen			140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen			23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte			60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			40 000 000
	81	Utbytte			2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte			25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			675 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			63 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			1 157 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			350 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					5 102 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 26

Rammeområde 24 Utbytte m.m

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon			25 000 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter			1 040 000
	81	Utbytte			18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen			358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen			140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen			23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte			60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			40 000 000
	81	Utbytte			2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte			25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			375 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			43 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			1 464 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			225 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					4 964 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 27

Rammeområde 24 Utbytte m.m

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon			25 000 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter			1 040 000
	81	Utbytte			18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen			358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen			140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen			23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte			60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			40 000 000
	81	Utbytte			2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte			25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			700 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			43 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			1 457 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			410 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					5 467 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 28

Rammeområde 24 Utbytte m.m.

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon			25 000 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter			1 040 000
	81	Utbytte			18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen			358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen			150 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen			13 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte			60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			40 000 000
	81	Utbytte			2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte			25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			375 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			43 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			1 157 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			225 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					4 657 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

16. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 og 13 (1998-99) og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

A. RAMMEOMRÅDE 19

(Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			22 901 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			973 812 000
	63	Regionaltilskudd			283 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 781 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			159 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning			10 475 429 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd			5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			657 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			1 149 500 000
	65	Hovedstadstilskudd			129 000 000
		Totale utgifter					51 276 818 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

B. RAMMEOMRÅDE 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			5 771 274 000
		Totale utgifter					5 771 274 000

Inntekter

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 020 000
		Totale inntekter					50 020 000

C. RAMMEOMRÅDE 23

(Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v			17 092 000 000
	72	Fellesskatt			72 050 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 210 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			7 730 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			9 200 000 000
	73	Produksjonsavgift			3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v			300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			3 930 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 213 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			5 800 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift			115 248 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m			4 805 000 000
	72	Produktavgift på øl			3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m			76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl			16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer			200 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift			7 285 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m			9 200 000 000
	72	Årsavgift			4 600 000 000
	73	Vektårsavgift			231 000 000
	75	Omregistreringsavgift			1 500 000 000
	76	Avgift på bensin			9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 425 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer			118 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift			3 715 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje			73 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift			4 200 000 000
	71	Svovelavgift			130 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel			165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler			45 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			600 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift			871 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			935 000 000
	71	Emballasjeavgift			12 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift			220 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift			33 000 000
	71	Emballasjeavgift			42 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift			2 450 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift			710 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter			4 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v			352 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser			45 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			47 680 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			64 210 000 000
		Totale inntekter					404 881 975 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Om endringer i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.

Kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§ 6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

Om endring i Stortingets vedtak av 27. november 1997 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1998 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

Kapittel 1 - Generelt

§1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§1-3 Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven §75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§1-4 Forskuddsutskriving

Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven §1 jf. §2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov §7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120000 i klasse 0 og 1 og kr 150000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av de overskytende beløp

§2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400 i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,3 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.

§3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 32 pst.

§3-4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 29 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i §3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i §3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven §22 A gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven §15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven §1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i §3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven §55 første ledd nr. 5.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§3-5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven §42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 pst.

§3-7 Skattefri inntekt

Inntekt under kr 1000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§4-1 Ordinære skatter

Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. §2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 29 pst. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven §5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 1999 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven §7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§5-1 Skattebegrensning

Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr1000000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue.

Skatt som nevnt under §4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter §4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

Under samlede skatter etter §5-1 regnes:

• – Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,

• – inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.

Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

• – Tillegg etter ligningsloven kap. 10,

• – skattetillegg etter skatteloven §44 ellevte ledd,

• – særskatt etter §4-2,

• – skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og

• – inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt av slik inntekt.

§5-3 Ektefeller

Ved ligning etter skatteloven §16 gjelder bestemmelsene i §5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven §16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§5-4 Anvendelsesområde

Bestemmelsene under §5-1 til §5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under §2-1 og §4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter §5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

Kapittel 7 - Skattested

§7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven §24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven §18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven §21.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven §23 første og sjette ledd, §24 siste ledd eller petroleumsskatteloven §6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§8 nr. 4 og 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i §1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§7-2 Skattested for ligningen

Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder §6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven §23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven §20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven §20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven §18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

Skattlegging av inntekt som nevnt i §3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§8-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven §60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 pst.

§8-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven §42 c annet ledd skal være 5,0 pst.

§8-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§8-4 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett barn og kr 25900 for to eller flere barn.

§8-5 Klassefradrag

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.

§8-6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr71800 for enslige og kr 117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.

Kapittel 9 - Forskriftskompetanse m.v.

§9-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§9-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven §56 nr. 5.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,5pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,2 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§2

Fradrag etter loven §15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven §17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr25000 pr. år.

§3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	9 pst.
Av overskytende beløp	22,5 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven §§23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:

For året 1999 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§1 Arbeidsgiveravgift

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.

§2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven §44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven §23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0,0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.

§4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven §23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven §23-5 annet ledd fastsettes:

I.

I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning fra fartøy av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

Produktavgiften skal være 3,2 pst. for 1999.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk §3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1999

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1999, med følgende endringer:

A.

Tolltariffens innledende bestemmelser §13 nr. 4 skal lyde:

Motorkjøretøy som er registrert i utlandet, dersom det nyttes til ervervsmessig person- eller varetransport enten fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet.

Motorkjøretøy som er registrert i et annet EØS-land kan likevel nyttes til ervervsmessig varetransport innenfor tollområdet, så fremt det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.

Motorkjøretøy som nevnt i første og annet ledd kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet. Tollvesenet kan i særlige tilfelle dispensere fra dette.

Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere.

B.

For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3.

C.

For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

D.

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter.

IV.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

V.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under overenskomsten vedrørende tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter.

Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

AVGIFTER PÅ ALKOHOL

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i §1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68

• b) Av øl som som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58

• c) Av øl som som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68

• d) Av øl som som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08

• e) Av øl som som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74

• f) Av øl som som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11

• g) Av øl som som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet.

Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur,

  • 5. overføres til et bryggeri.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. §1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) S i g a r e r: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) S i g a r e t t e r: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.

• c) R ø y k e t o b a k k, k a r v e t s k r å t o b a k k, r å t o b a k k i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) S k r å t o b a k k: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) S n u s: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) S i g a r e t t p a p i r og s i g a r e t t h y l s e r: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

  d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1-3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

• 1. Trekkvogner (ikke semitrailer),

• 2. beltebiler og

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 6 550 pr./stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,

kr 22,50 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

kr 49,33 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

kr 291,50 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 155,00.

§ 2

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under §1 svares en vrakpantavgift på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

• b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

• c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• 2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

• 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

• 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

• 5. Kombinerte rutevogner.

• 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

• 7. Begravelseskjøretøyer.

• 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

• 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

• 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

• • a) innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

• 11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

• 12. Motorvogner til undervisningsformål.

• 13. Beltevogner til Forsvaret.

§ 6

Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. §1 avgiftsgruppe h,

• b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §5 nr. 10.

§ 7

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 980 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. kr 1 020 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. kr 1565 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1155 av:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • – kombinerte biler

• med tillatt totalvekt 3500 kg og mindre enn 12000 kg.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

• c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

• d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

• e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

• f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

• g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

• h) Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

• i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3

For kjøretøy som er eller blir registrert i første halvår, skal det svares full avgift. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker som er eller blir tildelt første halvår.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkeltaksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999	0	0
12 000-13 000	1 155	1 155
13 001-14 000	1 155	1 155
14 001-15 000	1 155	1 155
15 001-16 000	2 374	1 155
16 001-17 000	2 374	1 155
17 001-18 000	2 936	1 155
18 001-19 000	3 519	1 755
19 001-20 000	4 103	2 348
20 001-21 000	4 690	2 936
21 001-22 000	5 277	3 519
22 001-25 000	5 867	4 103
25 001 og over	6 445	4 690

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 755
14 001-15 000	2 348
15 001-16 000	2 936
16 001-17 000	3 519
17 001-18 000	4 103
18 001-19 000	4 690
19 001-20 000	5 277
20 001-21 000	5 867
21 001-22 000	6 445
22 001-25 000	7 038
25 001 og over	7 621

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			1999	1997	1996	1995	1987
			og			til	og
			1998			1988	eldre
			kr	kr	kr	kr	kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1.	Mopeder	450	450	450	450	450
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 285	1 285	1 285	1 285	1 120
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 135	2 135	2 135	2 135	1 120
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	6 280	4 760	3 590	2 405	1 120
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 580	6 670	4 935	3 420	1 120
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	12 335	9 585	7 005	4 760	1 120
	4.	over 1 600 kg	15 975	12 335	9 025	6 155	1 120
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	5 105	3 925	3 080	1 960	1 120
	2.	over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 790	6 330	4 710	3 255	1 120
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 830	10 260	7 620	5 210	1 120
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 655	14 120	10 590	7 115	7 115
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	22 700	18 110	13 615	9 080	9 080
	6.	over 5 000 kg	27 405	21 970	16 420	11 045	11 045
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	5 105	3 925	3 080	1 960	1 960
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	5 885	4 710	3 590	2 300	2 300
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 910	7 175	5 375	3 590	3 590
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 885	9 410	7 245	4 710	4 710
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 705	13 450	10 090	6 670	6 670
	6.	over 5 000 kg	21 580	17 320	12 950	8 630	8 630

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

• 8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2

Avgiftssatsen er kr 118,50 pr. hk.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

  • 4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

• c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser §11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

• d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

• b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

• c) Er produsert i mottrykksanlegg.

• d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

• e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

• f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.

Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

I.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. april 1999 skal avgiftssatsen i §1 være kr 13,89 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr 9,30 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 62,00 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

For avgiftspliktige varer etter §1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4

Unntatt fra avgiftsplikt etter §1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1, 3 og 4.

§ 10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under §2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5

Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under §4 punkt c.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1, 2, 3 og 4.

§ 10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

I.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

• a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

• b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

• c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

• d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

• e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

• f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

• g) Overføring av hjemmel til fast eiendom i tilknytning til omdannelser av energiverk.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Vedtakets §2 bokstav g gjelder frem til 1. juli 1999.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 11,9 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2

Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

• c) Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

• d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser §11 pkt.13.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1999 kan:

• 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),

• 2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),

• 3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Om endringer i Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I § 2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II § 9 annet og tredje ledd skal lyde:

Avgift skal heller ikke betales av varebiler klasse 2.

Fritaket i første og annet ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

C.

Vedtakets kapittel II ny § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

D.

Nåværende § 12 i vedtakets kapittel II blir ny § 13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

• 2. når særlige forhold foreligger, bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

Om endringer i Stortingets særavgiftsvedtak av 17. juni 1998 for 1999

I.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 5,03,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,50,

• c) for blyfri bensin: kr 4,25.

B.

§ 2 bokstav e skal lyde:

Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.

II.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

III.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 46 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 46 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 92 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§ 2 nr. 1 bokstav b skal lyde:

Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

C.

§ 2 nr. 2 bokstav b skal lyde:

Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

D.

§ 3 nr. 1 ny bokstav e skal lyde:

Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

E.

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

IV.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

§ 2 bokstav b skal lyde:

Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

V.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter.

B.

§ 2 bokstav d skal lyde:

Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

VI.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets tittel skal lyde:

Avgift på flyging

B.

§ 3 ny bokstav c skal lyde:

Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

C.

§ 3 ny bokstav d skal lyde:

Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre.

D.

Fra 1.april 1999 skal §2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. passasjer.

D. RAMMEOMRÅDE 24

(Utbytte m.v.)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon			25 000 000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter			1 040 000
	81	Utbytte			18 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen			358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen			140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen			23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte			60 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			40 000 000
	81	Utbytte			2 000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte			25 000 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			375 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			43 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			1 157 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			225 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			90 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			1 000 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			754 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					4 657 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

E. RAMMEUAVHENGIGE FORSLAG

I.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

II.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.

Vedlegg 1: Brev fra Finansdepartementet, statsråden, til Stortingets presidentskap, datert 5.oktober 1998

Korreksjoner i St prp nr 1 (1998-99) Statsbudsjettet medregnet folketrygden

• 1. St prp nr 1 Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul Bok 1999) ved en inkurie er kapittel 2440 gitt feil navn i vedtaksdelen på side 129. Riktig kapittelnavn skal være: Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

• 2. St prp nr 1 (1998-99) Finans- og tolldepartementet (fagproposisjonen). Under omtalen av kap. 1620 Statistisk sentralbyrå er nedenstående avsnitt falt ut: Boligregister Det har i flere år vært arbeidet med spørsmålet om å lage et fullstendig boligregister ved å oppgradere GAB-registeret (grunneiendommer, adresser og bygninger) og knytte dette sammen med Folkeregisteret gjennom en felles identifikasjon (bolignummer). En arbeidsgruppe med representanter fra Skattedirektoratet, Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå, la 13 januar 1998 fram en rapport om metodevalg og kostnader ved drift at et slikt boligregister. Gruppens rapport ble sendt på høring til de mest berørte departementer. Med bakgrunn i høringsuttalelsene og arbeidsgruppens rapport, vil Finansdepartementet arbeide videre med saken fram mot statsbudsjettet for år 2000.

Teksten skulle ha stått nederst på side 72, under omtalen av «Rapport 1997» etter omtalen av «Forskningsvirksomheten».

• 3. St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak Under kapittel 1 er det feil i tallene som oppsummerer innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget. I 2. avsnitt 1. kolonne s. 9 under omtalen av inntektsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget står det: «Regjeringen foreslår for 1999 endringer i skatte- og avgiftsreglene som øker inntektene på budsjettet med om lag 4,2 mrd. kroner.» Riktig setning skal være: «Regjeringen foreslår for 1999 endringer i skatte- og avgiftsreglene som øker inntektene på budsjettet med om lag 4,0 mrd. kroner.» I samme avsnitt står det også: «Forslaget vil øke de påløpte skatte- og avgiftene i 1999 med om lag 5,6 mrd kroner, utenom innstrammingene i barnetrygden.» Riktig setning skal være: «Forslaget vil øke de påløpte skattene og avgiftene i 1999 med om lag 5,4 mrd kroner, utenom innstrammingene i barnetrygden.» Under omtalen av avgiftsopplegget i 2. hele avsnitt 1. kolonne s. 11 står det: «Det foreslås endringer i satser og regler som øker avgiftsinntektene med om lag 2,7 mrd kroner i 1999, mens påløpt virkning er om lag 2,5 mrd kroner.» Riktig setning skal være: «Det foreslås endringer i satser og regler som øker avgiftsinntektene med om lag 2,5 mrd kroner i 1999, mens påløpt virkning er om lag 2,2 mrd kroner.»

Jeg anmoder om at Stortingets presidentskap legger disse korreksjonene til grunn i den videre behandling av St prp nr 1 (1998-99).

Vedlegg 2: Brev fra Samferdselsdepartementet til Stortingets presidentskap, med kopi til Stortingets samferdselskomité, datert 6. oktober 1998

Statsbudsjettet 1999 - Kap. 5622 Grunnfondskapital i Postbanken

I St.prp. nr. 1 (1997-98) Samferdselsdepartementet er det under kap. 5622 Grunnfondskapital i Postbanken BA foreslått et utbytte i 1999 fra Postbanken på 60,0 mill. kr. Samtidig er det vist til omtale i Nasjonalbudsjettet 1999 vedr. spørsmålet om en mulig fusjon mellom Fokus Bank, Kreditkassen og Postbanken.

Samferdselsdepartementet viser til at dersom det blir aktuelt med en slik fusjon, vil dette bl.a. påvirke spørsmålet om utbytte fra Postbanken for 1999. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget vedr. dette spørsmålet og eventuelle andre budsjettmessige virkninger av en slik fusjon.

Vedlegg 3: Brev til Stortinget med vedlegg fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 15. oktober 1998

Trykkfeil i St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999

Det vises til St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999, som ble framlagt for Stortinget 5. oktober. Det er oppdaget enkelte mindre feil som en ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på.

Kap. 1, side 8:

I omtalen av oljeprisen står det: «Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 135 kroner pr. fat.» Det korrekte skal være 136 kroner pr. fat.

Kap. 2, side 15, figur 2.1:

I figur 2.1 D er skalaen på venstre side feil. Det kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen i driftsbalansen og nettofordringene. I den vedlagte figuren er denne feilen rettet opp.

Kap. 2, side 27, boks 2.2:

I tabellen i boks 2.2 er det enkelte trykkfeil i tabellen. Vedlagt følger en opprettet versjon av boksen.

Kap. 2, side 71, tabell 2.19:

For Staten skal den gjennomsnittlige årlige endringen i lønningene fra 1980 til 1997 være 5,9 pst. og ikke 6,9 pst. som det står i tabell 2.19. Riktig tabell er vedlagt.

Kap. 3, side 81, tabell 3.4:

I tabell 3.4 har nest siste linje falt ut. Denne feilen er rettet opp i den vedlagte tabellen.

Kap. 4, side 117, tabell 4.2:

Provenyvirkningene av å endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister i tabell 4.2 er ikke korrekt. De korrekte tallene er:

• – «Underregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister»: Påløpt 160 mill. og bokført 128 mill. kroner.

• – «Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar»: Påløpt -160 mill. kroner og bokført -128 mill. kroner.

Den korrekte tabellen er vedlagt.

Kap. 4, side 119, tabell 4.3:

Endring i forskjell på marginal skatt på arbeid og kapital målt i prosentenheter i inntektsintervallene 269 401 - 267 000 kroner og 267 001 - 285 600 kroner i tabell 4.3, side 119, er feil. De korrekte tallene er:

• – Toppskattegrunnlag 260 401 - 267 000 kroner: -9,5 prosentenheter

• – Toppskattegrunnlag 267 001 - 285 600 kroner: 3,7 prosentenheter

Opprettet tabell er vedlagt.

Kap. 4, side 141:

I andre avsnitt i spalte to skal setning to som lyder «Grunnlaget for skatteutgiften er beregnet som summen av de to fradragspostene på selvangivelsen, basert på selvangivelsesstatistikken for 1996.» erstattes av «Skatteutgiftene er beregnet i skattemodellen Lotte samt provenyvirkningen av å fjerne de to fradragspostene»:

Kap. 4, side 143, tabell 4.11:

Beregningene av skatteutgifter knyttet til fradrag for premie til egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner og fradrag for innbetalt fagforeningskontingent i tabell 4.11 er ikke korrekte. Det riktige er:

• – «Fradrag for premie for egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner»: 1 340 mill. kroner.

• – «Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent inkl. forsikringspremie»: 550 mill. kroner.

Den korrekte tabellen er vedlagt.

Vedlegg 1, side 183, tabell 1.4:

Post F i tabell 1.4 skal summere seg til 20 150 mill. kroner og ikke 20 050 mill. kroner slik det er oppgitt i tabell 1.4. Vedlagt følger en opprettet versjon av tabellen.

Boks 2.2 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene for 1998

Boks 2.1 viser hvordan tilgang på ny informasjon har ført til revisjoner av de økonomiske anslagene for 1998 og 1999. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 3,0 pst. i år, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet for 1998. Sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet i fjor er imidlertid veksten i det private forbruket oppjustert fra 3,2 til 3,9 pst. og sysselsettingsveksten fra 1,4 til 2,2 pst. I tabellen nedenfor gis en oversikt over hvordan disse anslagsendringene kan knyttes til ulike faktorer i norsk og internasjonal økonomi. Tabellen gir også oversikt over i hvilken grad endret atferd i husholdninger og bedrifter kan ha bidratt til at anslagene er endret.

Faktorer bak endringer i anslagene for veksten i makroøkonomiske hovedstørrelser i 1998. Bidrag til prosentvis vekst

	BNP, Fastlands-Norge		Privat forbruk		Sysselsetting
Utenriksøkonomi		-0,7		-0,6		-0,4
Markedsvekst	0,1		0,1		0,1
Eksportmarkedsandeler	-0,2		-0,2		-0,1
Importandeler	-0,6		-0,3		-0,4
Importpriser	-0,1		-0,2		0,0
Netto tjenesteeksport	0,1		0,1		0,0
Offentlig sektor		0,3		0,5		0,3
Offentlig konsum og investeringer	0,2		0,2		0,3
Avgifter	-0,1		-0,2		0,0
Netto overføringer til husholdningene	0,2		0,5		0,0
Husholdningene		-0,7		-1,3		-0,2
Sparerate	-0,4		-1,2		-0,1
Boliginvesteringer	-0,3		-0,1		-0,1
Bedriftene		0,8		0,8		1,4
Oljeinvesteringer	0,1		0,1		0,1
Ressursbasert produksjon1)	0,2		0,0		0,0
Investeringer, fastlandsforetak	0,3		0,1		0,1
Timeverksproduktivitet	0,2		0,6		1,2
Lønnsdannelse		0,2		0,5		0,0
Renter på innskudd og utlån		0,1		0,2		0,0
Prisdannelse		0,2		0,6		0,0
Uforklart avvik		-0,2		0,1		-0,3
Sum endring fra NB98 til NB99		0,0		0,7		0,9

1) Produksjon og vareinnsats i primærnæringer, elektrisitetsforsyning og raffineringssektoren.

Kilde: Finansdepartementet.

Som det framgår av tabellen, trekker sterkere vekst i offentlig konsum og i overføringene til husholdningene, økte impulser fra ressursbasert produksjon og investeringer i fastlandsforetakene og endret bidrag fra pris- og lønnsdannelsen isolert sett i retning av sterkere vekst i BNP Fastlands-Norge. Disse vekstimpulsene er imidlertid fullt ut blitt motvirket av økte importandeler, reduserte eksportmarkedsandeler og en sterkere økning i husholdningenes sparerate enn tidligere lagt til grunn.

For 1998 anslås sysselsettingsveksten betydelig høyere enn for ett år siden. I hovedsak skyldes dette at det nå legges til grunn en svakere vekst i timeverksproduktiviteten enn i Nasjonalbudsjettet for 1998.

Anslaget for veksten i det private forbruket er i denne meldingen oppjustert med 0,7 prosentpoeng for inneværende år. Denne oppjusteringen henger først og fremst sammen med en sterkere vekst i stønadene til husholdningene, sterkere reallønnsvekst og en sterkere vekst i sysselsettingen enn tidligere regnet med. Økt sparing og svakere utvikling i utenriksøkonomien bidrar på den annen side til å dempe veksten i det private forbruket.

Tabell 2.19 Beregnet årslønnsvekst og overheng fra 1996. Prosentvis endring fra foregående år

År	Alle grupper1)	Industri-arbeidere	Funksjonærer i NHO- bedrifter	Vare- handel	Bank	Forsikr.	Stat	Kom- muner2)
1981	11,6	10,1	12,8	10,7	13,2	13,0	11,5	12,4
1982	11,6	10,5	11,8	11,5	13,2	12,8	12,3	12,1
1983	8,5	8,3	9,1	8,5	8,6	9,6	7,6	9,0
1984	7,5	7,9	8,0	8,2	6,5	5,6	6,5	7,5
1985	7,6	7,4	8,5	7,9	8,1	6,7	7,0	7,3
1986	9,8	10,0	9,8	10,9	9,3	8,8	9,2	10,0
1987	8,0	8,1	8,0	8,5	5,8	5,4	7,3	7,5
1988	5,9	5,8	5,6	8,4	9,9	11,6	3,3	3,6
1989	4,3	5,0	3,6	4,5	4,0	3,1	4,8	4,7
1990	5,3	5,6	5,7	6,7	6,1	7,3	5,4	4,3
1991	5,3	4,8	5,8	5,6	5,9	4,4	4,9	5,5
1992	3,6	3,0	4,3	3,7	3,0	3,3	4,3	2,9
1993	2,9	2,4	3,7	3,2	3,6	3,4	2,6	2,5
1994	2,7	2,9	3,5	2,8	3,8	5,0	2,2	2,4
1995	3,0	3,4	3,7	3,3	3,7	2,3	3,1	2,8
1996	4,4	4,2	4,3	5,3	4,7	4,1	4,4	4,4
1997	4,3	3,7	4,8	4,7	4,9	5,5	4,2	3,9
1980-97	178,7	177,2	196,8	200,1	200,1	193,2	164,1	169,3
Gj.snittlig årlig endring 1980-97	6,2	6,2	6,6	6,7	6,7	6,5	5,9	6,0
Overheng fra 1997	1,6	1,3	2,0	1,5	1,5	0,9	1,7	1,3

1) Veid gjennomsnitt med andel av totalt utbetalt lønn som vekter. Gjennomsnittet omfatter også grupper som ikke er med i tabellen.

2) Heltidsansatte inkl. helse- og sosialvesen, men ekskl. skoleverket.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Tabell 3.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 1998 til 1999. Mill. kroner

		1998	1999
		Anslag på regnskap	Anslag på regnskap	Verdi- vekst pst.	Volum- vekst1) pst.
Statsbudsjettets utgifter		438 189	456 937
-	Statlig petroleumsvirksomhet	26 323	24 717
-	Dagpenger til arbeidsledige	5 469	5 271
-	Renteutgifter	17 202	18 107
=	Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter	389 195	408 842
-	Flyktninger i Norge	230	375
-	Oppbygging av næringsfond	33	14
+	Omlegging av innlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning		599
-	Overtakelse av Fornebu fra Luftfartsverket		2 301
-	Kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll	1 680
+	Nettobudsjettering statssykehus		1 304
=	Underliggende utgifter	387 253	408 055	5,4	1,0

1) Anslått prisstigning i statsbudsjettets utgifter: 4,3 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.2 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Endringer i personbeskatningen Økt skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere Redusert toppskatt Økt klassefradrag Økt minstefradrag utover økningen som følge av grønn skatt Økt skattefri grense for trygdeavgift («frikortgrensen») Underregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar Nominelt uendrede beløpsgrenser mv. (forsørgerfradrag, særfradrag for alder og uførhet mv., formuesskatten, reisefradrag, BSU, AMS, mv.) og samspillseffekter2) Oppjustering av ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog) Endringer i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid Fjerning av sjømannsfradraget for ansatte på flytende petroleumsinstallasjoner	1 670 4 575 -445 -1 495 -1 965 -55 160 -160 260 505 250 40	1 336 3 660 -356 - 1 196 -1 572 -44 128 -128 208 404 200 32
Endringer i avgifter Økt el-avgift og fjerning av fritaket for elektrokjeler Grunnavgift på fyringsolje Økt avgift på alle tobakkvarer unntatt sigaretter Økt årsavgift og økt engangsavgift på biler Tollfrihet for en del varer hvor det nå er gitt administrative tollnedsettelser mv. Økt fribeløp i arveavgiften3)	2 820 1 725 490 580 195 -44 -125	2 366 1 295 450 530 181 -40 -50
Endringer i skatteregler for bedrifter Økt skatt på alminnelig inntekt for bedrifter i Fastlands-Norge Økt skatt på alminnelig inntekt for sokkelvirksomheten Økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon Innstramminger i rederibeskatningen	1 485 850 340 175 120	240 0 170 0 70
Endringer omtalt i RNB98, jordbruksoppgjøret og ifm. kontantstøttevedtaket CO2-avgift på sokkelen (netto) Økt arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16 G Fritak for investeringsavgift i landbruk Økt foreldrefradrag ifm. kontantstøttevedtaket	-320 75 100 -400 -95	294 370 0 0 -76
Tollreduksjoner iht. WTO-forpliktelsen	-270	-250
Konjunkturavgift	1 400	0
Sum økte skatter og avgifter, ekskl. barnetrygd og grønn skatt	6 785	3 986
Barnetrygd Nominell videreføring barnetrygd Redusert søskengradering barnetrygd Fjerning av småbarnstillegget for barn det mottas kontantstøtte for	1 525 660 205 660	1 525 660 205 660
Grønn skatt4) Nye og utvidede miljøavgifter Kompensasjon og tiltak for fornybare energikilder Økt minstefradrag	0 1 395 -605 -790	64 1 280 -584 -632

1) Provenyvirkningene for skattene er målt i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Provenyvirkningene for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.

2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse på 380 mill. kroner, mens samspillseffekter gir en lettelse på 120 mill. kroner. Posten samspillseffekter fanger opp effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.

3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis, og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra 1.7.99.

4) De økte inntektene fra grønne skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte nettoeffekten er null.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.3 Tilnærming av marginalskatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt i forslaget for 1999. Andel lønnstakere over 17 år i klasse 1 etter toppskattegrunnlag

Toppskattegrunnlag i 1999. Kroner	Endring i forskjell på marginalskatt på arbeid og kapital1) Prosentenheter	Andel av lønnstakerne. Pst.
0 - 171 1502)	-0,5	37,1
171 151 – 186 190	-6,1	4,0
186 191 – 260 400	0,0	26,3
260 401 – 267 000	-9,5	2,3
267 001 – 285 600	3,7	5,7
285 601 -	-0,5	24,6
Antall		2 142 324

1) Kolonnen viser endringen fra 1998 til forslaget for 1999 i den formelle forskjellen i marginalskatten på lønnsinntekt mv. og kapitalinntekt regnet i prosentenheter.

2) I denne gruppen er det enkelte skattytere som får en større reduksjon enn 0,5 prosentenheter som følge av oppreguleringen av nedre grense for trygdeavgiften. På den annen side er det noen skattytere som ikke får noen endring ift. gjeldende regler som følge av at de er under opptrappingssatsen for trygdeavgiften på 25 pst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4.11 Anslag for enkelte skatteutgifter1). 1998

	Mill. kroner
Rettet mot distriktene
Gunstige skatteregler for skattytere bosatt i Nord-Norge:
– Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms (24,5 pst.)	240
– Personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten	40
– Særskilt fradrag i alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms	240
Fritak for merverdiavgift på el-kraft i Nord-Norge	500
Fritak for forbruksavgift på elektrisitet i Nord-Troms og Finnmark	100
Rettet mot næringsvirksomhet
Særfradrag for sjømenn og fiskere på 30 pst. av inntekten, maksimalt 70 000 kroner	600
Særskilt skatteregime for rederier	500
Avgiftsreduksjon /fritak for mineraloljeavgift	1 600
Andre skatteutgifter
Aksjesparing med skattefradrag (AMS)	450
Boligsparing for ungdom (BSU)	280
Fradrag for premie for egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner	1 340
Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent inkl. forsikringspremie	550
Forsørgerfradrag i skatt	2 000
35 pst 35 pst. rabatt ved formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen	820
80 pst. regelen i formuesskatten	100
Fritak for merverdiavgift for:
– Aviser	1 000
– Tidsskrifter	100
– Bøker	1 200
– Ferging av kjøretøyer	130
Fritak for forbruksavgift på elektrisitet for elektrokjeler	200
Avgiftsfritt innenlandssalg av alkohol og tobakk til ambassader mv. inkl. emballasje- og merverdiavgift	5
Fritak for autodieselavgift for busser	400
Fritak for avgift på engangsemballasje for melkekartonger mv.	500

1) Tabellen viser de isolerte virkningene av de enkelte skatteutgiftene.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.4 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.

Mill. kroner og prosentvis endring fra året før

	Regnskap			Anslag på regnskap		Prosentvis endring fra året før
	1995	1996	1997	1998	1999	1996	1997	1998	1999
A Totale inntekter (B+C)	475 239	528 729	562 337	560 413	609 190	11,3	6,4	-0,3	8,7
B Løpende inntekter	474 264	527 700	561 302	559 313	608 040	11,3	6,4	-0,4	8,7
1. Formuesinntekter	48 320	48 711	46 274	49 046	53 027	0,8	-5,0	6,0	8,1
2. Skatt- og pensjonspremier	394 891	436 645	465 576	478 728	515 158	10,6	6,6	2,8	7,6
2.1 Oljeskatter	29 051	42 455	39 681	21 000	29 500	46,1	-6,5	-47,1	40,5
2.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge	143 017	154 754	164 186	172 931	182 629	8,2	6,1	5,3	5,6
2.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge	222 823	239 436	261 709	284 796	303 029	7,5	9,3	8,8	6,4
3. Overføringer innen offentlig forvaltning	0	0	0	0	0	-	-	-	-
4. Overføringer fra offentlig forretningsdrift	10 970	26 872	38 070	20 989	29 989	145,0	41,7	-44,9	42,9
5. Overføringer fra Norges Bank	14 340	7 239	4 237	3 811	3 401	-49,5	-41,5	-10,1	-10,8
6. Andre overføringer, bøter, driftsresultat mv.	5 743	8 233	7 145	6 740	6 465	43,4	-13,2	-5,7	-4,1
C Kapitalinntekter	975	1 029	1 035	1 100	1 150	5,5	0,6	6,3	4,5
1. Avgift på arv og gaver	975	1 029	1 035	1 100	1 150	5,5	0,6	6,3	4,5
D Totale utgifter (E+F)	442 991	462 580	481 427	511 239	538 932	4,4	4,1	6,2	5,4
E Løpende utgifter	423 599	444 238	459 812	489 115	517 882	4,9	3,5	6,4	5,9
1. Renteutgifter og utbytte	26 857	26 723	24 220	23 569	24 920	-0,5	-9,4	-2,7	5,7
2. Overføringer til utlandet	7 931	7 200	8 614	8 574	8 363	-9,2	19,6	-0,5	-2,5
3. Subsidier	33 996	35 116	33 955	32 080	35 329	3,3	-3,3	-5,5	10,1
4. Stønader til husholdninger	146 615	154 791	160 960	174 741	186 041	5,6	4,0	8,6	6,5
5. Overføringer til ideelle organisasjoner	11 653	13 666	13 289	14 813	15 304	17,3	-2,8	11,5	3,3
6. Overføringer innen offentlig forvaltning	0	0	0	0	0	-	-	-	-
7. Overføringer til offentlig forretningsdrift	1 941	-138	-66	-108	-108	-107,1	-52,2	63,6	0,0
8. Konsum i offentlig forvaltning	194 606	206 880	218 840	235 447	248 033	6,3	5,8	7,6	5,3
F Kapitalutgifter	19 392	18 342	21 615	22 123	21 050	-5,4	17,8	2,4	-4,9
1. Nettoinvesteringer i fast realkapital	15 120	15 969	19 385	18 819	17 146	5,6	21,4	-2,9	-8,9
2. Netto kjøp av tomter og grunn	34	-429	-373	-777	-777	-	-13,1	108,3	0,0
3. Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet	3 419	1 958	1 595	2 894	3 494	-42,7	-18,5	81,4	20,7
4. Kapitaloverføringer til utlandet	819	844	1 008	1 188	1 188	3,1	19,4	17,9	0,0
G Nettofinansinvestering (A-D)	32 247	66 149	80 910	49 175	70 258	105,1	22,3	-39,2	42,9
1 Kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift (netto)	10 918	1 440	6 187	12 164	6 906	-86,8	329,7	96,6	-43,2
2 Overskudd før lånetransak- sjoner	21 329	64 710	74 723	37 011	63 352	203,4	15,5	-50,5	71,2

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

Vedlegg 4: Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til Stortinget, med kopi til Stortingets finanskomité, datert 21. oktober 1998

Korreksjoner til St Prp nr 1 (1998-99) Statsbudsjettet 1999

En gjennomgang av St Prp nr 1 (1998-99), Gul bok, har vist at det er enkelte feil:

• – Side 10 og side 20: Det skrives at jernbaneinvesteringene øker med 90,2 mill kroner fra 1998 til 1999. Riktig tall skal være 91,2 mill kroner, fra 1 257,8 mill kroner i 1998 til 1 349,0 mill kroner i 1999.

• – Side 31: I tabellen for Barne- og familiedepartementets budsjettrammer skal summen for Familie- og forbrukerpolitikk være 20 447,5 mill kroner og summen for Barne- og familiedepartementet skal være 27 907,1 mill kroner.

• – Side 150: Postnavnet for kap 5501 post 70 ble i St prp nr 65 (1997-98) (side 147) varslet endret. I tråd med dette skal derfor riktig postnavn være Toppskatt mv.

• – Side 157, Romertallsvedtak X Tilsagnsfullmakt under Utenriksdepartementet. Det foreslås her en tilsagnsfullmakt på 450 mill. kroner under kap 155 Miljø og naturressursforvaltning, post 71 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning. Riktig postnummer skal være 70 og ikke 71. Riktig betegnelse er således kap 155 Miljø og naturressursforvaltning, post 70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning.

Disse korreksjonene innebærer ingen realitetsendring av forslag til vedtak.

Det vil bli fremmet en egen tilleggsproposisjon med korrekte forslag til romertallsvedtak II og V under Barne- og familiedepartementet.

Vedlegg 5: Brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortinget, med kopi til finanskomiteen og budsjettsekretariatet, datert 30. oktober 1998

Statsbudsjettet for 1998

I St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak har Regjeringen foreslått at det innføres en ny grunnavgift på mineralolje. I utkast til vedtak om grunnavgift på mineralolje er det ikke foreslått noe fritak for olje til treforedlingsindustrien, fiskemel- og sildemelindustrien. I proposisjonen pkt 6.9, side 51, første kolonne, annet hele avsnitt står derimot følgende setning:

«De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift (herunder treforedlingsindustrien, fiske- og sildemelindustrien), foreslås også fritatt for grunnavgiften.»

Parentesen er kommet med ved en inkurie, og riktig setning skal være:

«De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift, foreslås også fritatt for grunnavgiften.»

Jeg ber om at det tas hensyn til det ovennevnte ved den videre behandlingen av proposisjonen.

Vedlegg 6: Brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortinget, med kopi til finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe og Høyres stortingsgruppe, datert 3.november 1998

Korrigerte provenyanslag ved endringer i reglene for arveavgift

Jeg viser til St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999, hvor Regjeringen har foreslått å øke nedre og øvre innslagspunkt for arveavgift fra 100000 kroner og 400000 kroner til hhv. 200000 kroner og 500000 kroner. Påløpt provenytap i 1999 ble har anslått til 125 mill. kroner og bokført provenytap til 50 mill. kroner, jf. tabell 4.2 i Nasjonalbudsjettet 1999.

Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det påløpte provenytapet i 1999 kan anslås til 330 mill. kroner. Anslaget i Nasjonalbudsjettet 1999 på 125 mill. kroner er med andre ord for lavt. Sum økte skatter og avgifter, ekskl. barnetrygd og grønn skatt, må dermed justeres ned fra 6785 mill. kroner til 6580 mill. kroner i påløpt verdi.

De nye beregningene gir også et bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere anslaget for bokførte endringer som følge av Regjeringens forslag. Etter departementets vurdering tilsier beregningene at anslaget for bokførte endringer på om lag 50 mill. kroner i 1999 ligger fast selv om anslaget for påløpte endringer oppjusteres som angitt ovenfor.

Kopi av dette brevet, samt opprettede tall i tidligere oversendte svar på spørsmål fra SV og Høyres stortingsgrupper, er sendt finanskomiteen og til de to stortingsgruppene.

Vedlegg 7: Brev fra finansminister Gudmund Restad til finanskomiteen, datert 4. november 1998

Kommuneopplegget for 1998. Reviderte skatteanslag

Det foreligger nå oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 1997 for etterskuddspliktige skattytere, som vil påvirke skatteinngangen til kommunesektoren i 1998. Den nye informasjonen peker i retning av en oppjustering av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren med om lag 800 mill. kroner i 1998 i forhold til anslaget presentert i Nasjonalbudsjettet 1999.

Utliknede etterskuddsskatter for inntektsåret 1997 til Oslo kommune har økt med om lag 30 pst. De kommunale og fylkeskommunale etterskuddsskattene utenom Oslo har i gjennomsnitt økt med om lag 15 pst.

En oppjustering av innbetalte skatter med 800 mill. kroner i 1998 innebærer at den reelle inntektsveksten for kommunesektoren fra 1997 til 1998 kan oppjusteres fra om lag 3/4 pst. i Nasjonalbudsjettet 1999 til knapt 11/4 pst. med den nye informasjonen.

Som følge av Regjeringens forslag om å omgjøre de kommunale og fylkeskommunale etterskuddsskattene til en statlig skatt vil de økte kommunale skatteinntektene ikke bli videreført til 1999, og oppjusteringen av inntektene i 1998 vil derfor ikke påvirke inntektsnivået for kommunesektoren i 1999. På grunn av høyere inntekter i 1998 vil den reelle inntektsveksten fra 1998 til 1999 bli redusert fra vel 11/4 pst. angitt i Nasjonalbudsjettet til knapt 1 pst.

Høyere utliknede etterskuddsskatter enn tidligere anslått for inntektsåret 1997 vil også medføre høyere inntekter til staten i 1998 med over 2 mrd. kroner gjennom økt fellesskatt. Dette vil bli innarbeidet i forbindelse med Nysaldert budsjett for 1998.

Et høyere nivå på utliknede skatter bidrar isolert sett til høyere etterskuddsskatter for statsbudsjettet også i 1999. I lys av konjunktursituasjonen må bl.a. lønnsomhetsutviklingen i næringslivet og dermed utviklingen i skattene fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere betraktes som svært usikker. Finansdepartementet vil derfor ikke på det nåværende tidspunkt endre anslagene for innbetalte skatter for statsbudsjettet 1999, men en vil vurdere dette nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Vedlegg 8: Brev til Stortingets presidentskap fra Justisdepartementet v/statsråden, datert 3. november 1998

Statsbudsjettet 1999 Kapittel 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon as - Post 80 - Utbytte

Jeg viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) side 43 hvor kapittel 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon er omtalt.

Under punkt 3, Postomtale, er det for post 80 foreslått et utbytte for Norsk eiendomsinformasjon as på ca. 4,9 mill. kr. Nye prognoser fra Norsk eiendomsinformasjon as pr. 3. kvartal 1998 viser at selskapets overskudd for regnskapsåret 1998 blir på om lag 8,5 mill. kr. etter finansposter og skatt. Dersom prognosene holder, vil dette gi staten et utbytte på om lag 6,8 mill. kr i stedet for 4,9 mill. kr som opprinnelig antatt. Grunnen er at Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 side 43 foreslår at utbytte i Norsk eiendomsinformasjon as fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt. Forslaget innebærer en omlegging av utbyttepolitikken sammenlignet med tidligere år hvor staten tok ut et fast beløp som utbytte, til en utbyttepolitikk som er knyttet opp mot oppnådd resultat.

Det antatte økte overskuddet skyldes i hovedsak økte inntekter fra salg av online-produkter fra Eiendomsregisteret (EDR), samt at utgiftsprognosene for digitalisering av grunnboksark er redusert i inneværende år.

Endelig vedtak om utbytte for regnskapsåret 1998 vil bli truffet på ordinær generalforsamling i 1999.

Vedlegg 9: Brev til finanskomiteen fra Finansdepartementet, datert 16. november 1998

Minstesatser for den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren

Vi viser til forslag om justeringer i satsene for den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren i 1999.

I det tidligere forslaget var ikke minimumssatsene satt ned. Vedlagt følger forslag til vedtak hvor minimumssatsene er satt ned slik at intervallene mellom minimums- og maksimumssatsene blir de samme som i det opprinnelige forslaget i St prp nr 1.

Forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999, justert i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlig skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst, maksimum 6,60 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlig skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst, maksimum 11,50 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.