1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i svalbardbudsjettet

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i svalbardbudsjettet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 (1998-99)
Utgifter i hele kroner
1		Svalbard kirke	1 550 000
	1	Driftsutgifter	1 550 000
2		Tilskudd til Svalbardrådet og kulturelle formål m.m.	1 750 000
	70	Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard	910 000
	71	Tilskudd til Svalbardrådet	840 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)	17 425 000
	1	Driftsutgifter	17 425 000
6		Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006)	42 500 000
	1	Driftsutgifter	42 500 000
7		Tilfeldige utgifter	808 000
	1	Driftsutgifter	808 000
9		Kulturminnetiltak	2 050 000
	1	Driftsutgifter	2 050 000
11		Bergmesteren (jf. kap. 3011)	1 455 000
	1	Driftsutgifter	1 455 000
17		Refusjon til Norsk Polarinstitutt	2 950 000
	50	Refusjon	2 950 000
18		Fyr og radiofyr	3 200 000
	1	Driftsutgifter	3 200 000
20		Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020)	10 900 000
	1	Driftsutgifter	9 025 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 875 000
22		Ligningsforvaltningen for Svalbard	1 600 000
	1	Driftsutgifter	1 600 000
		Sum utgifter svalbardbudsjettet	86 188 000
Inntekter i hele kroner
3005		Sysselmannen (jf. kap. 5)	750 000
	1	Diverse inntekter	750 000
3006		Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6)	1 700 000
	1	Inntekter fartøy	200 000
	2	Inntekter helikopter	1 500 000
3020		Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20)	820 000
	1	Inntekter	820 000
3030		Skatter og avgifter	22 400 000
	70	Skatter m.m.	20 000 000
	71	Utførselsavgift	800 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift	1 600 000
3035		Tilskudd fra statsbudsjettet	60 518 000
	70	Tilskudd	60 518 000
		Sum inntekter svalbardbudsjettet	86 188 000

Komiteen har ved Stortingets vedtak av 20. oktober 1998 fått tildelt svalbardbudsjettet som behandles utenfor rammesystemet, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99).

2. Sammendrag

Det vises i St.prp. nr. 1 (1998-99) Svalbardbudsjettet til at Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten etterleves, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

Det vises videre til at det våren 1996 ble igangsatt et arbeid med ny stortingsmelding om Svalbard for å foreta en gjennomdrøftelse av norsk politikk for øygruppen, bl.a. i betraktning av den utvikling svalbardsamfunnet har gjennomgått siden St.meld. nr. 40 (1985-86) Om Svalbard ble fremlagt i 1986.

Det vises videre til at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget svalbardbudsjett.

Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål. Staten har årlig betydelige utgifter blant annet til støtte til næringsdrift og forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. Forslag til bevilgninger på øvrige departementers budsjetter for 1999 er omtalt i pkt. 5 og vedlegg 1 i proposisjonen.

Det vises til at svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. De virksomheter som finansieres over svalbardbudsjettet angår i hovedsak den statlige administrasjonen av Svalbard. Dette er dels virksomhet på Svalbard underlagt Justisdepartementet og dels virksomhet underlagt andre fagdepartement.

Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Justisdepartementet utgiftskapittel 480 og svalbardbudsjettet inntektskapittel 3035. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter fra Svalbard med utgiftene. Siden den gangen har det vært nødvendig med tilskudd for å dekke underskuddet for den virksomhet som finansieres over svalbardbudsjettet.

Det opplyses at budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 1999 er på 86,188 mill. kroner. Dette er en reduksjon på ca. 0,3 mill. kroner eller vel 0,3 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

Den største inntektsposten er tilskuddet fra statsbudsjettet, som dekker budsjettunderskuddet. I forslaget for 1999 er tilskuddet foreslått til 60,518 mill. kroner. Dette utgjør 70,7 pst. av de samlede inntektene. I budsjettet for 1998 var tilskuddet 61,822 mill. kroner. Dette utgjorde 71,5 pst. av de samlede inntektene.

Andre viktige inntektsposter er skatter og avgifter fra Svalbard. Kap. 3030 post 70 Skatter m.m. er for 1999 anslått til 20 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner eller 8,1 pst. i forhold til vedtatt bevilgning for 1998.

Det vises til at svalbardbudsjettet i stor grad er et driftsbudsjett. De største utgiftspostene er Sysselmannens transporttjeneste som blant annet inkluderer utgifter til redningshelikopter, Sysselmannen og statens bygninger i Longyearbyen.

Det opplyses at det for 1999 er foreslått bevilget totalt netto ca. 360 mill. kroner til svalbardformål over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende tall var i 1998 ca. 370 mill. kroner.

Det opplyses videre at det for 1999 er foreslått å bevilge til sammen 142,5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK), Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD), Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU), Kings Bay A/S og Norsk Romsenters Svalsat-prosjekt. Dette er en nedgang på 6,5 mill. kroner sammenlignet med i 1998.

Det foreslås å bevilge 62 mill. kroner til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK). I 1997 produserte SNSK til sammen netto 386 440 tonn kull. Dette er 156 800 tonn mer enn i 1996. Prisnivået på kull var gjennomgående noe lavere i 1997 enn i 1996. Ved årsskiftet 1997/98 hadde selskapet 233 ansatte, mot 231 ansatte året før. SNSK hadde i 1997 driftsinntekter på ca. 132 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 61 mill. kroner. Tilsvarende tall i 1996 var 125 mill. kroner og 82 mill. kroner.

Det opplyses at det vil bli foretatt en bred vurdering av den norske kulldriften i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

Det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) og Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU).

De største enkeltprosjektene for Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) i 1997 var utbygging av fjernvarmenettet, arealplanlegging og tilrettelegging av nye tomteområder.

Etter mange år med høy innsats på vedlikeholdssiden har SSDs boligmasse ifølge selskapet en standard som i årene fremover vil gi lavere vedlikeholdskostnader. Samtidig er driften effektivisert. I den kommende stortingsmeldingen om Svalbard skal boligpolitikken for Longyearbyen vurderes.

Det vises til at hovedoppgaven for Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU) er å arbeide for etablering av ny lønnsom privat virksomhet på Svalbard. De arbeidsplassene som skapes forutsettes å være stabile og i størst mulig grad ha helårig virksomhet som utgangspunkt. SNU har også en sentral oppgave i å yte veiledning til næringslivet på Svalbard.

I 1997 var Svalbard preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen, der det ble utført til sammen ca. 960 årsverk. Dette er ca. 240 flere årsverk enn i 1990. De fleste årsverkene i Longyearbyen utføres innen privat virksomhet. De senere års økning i aktiviteten i privat sektor har bidratt til at Longyearbyen har blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning. En undersøkelse fra SNU viser at lønnsomheten i de private foretakene i Longyearbyen er på linje med eller bedre enn i norsk næringsliv for øvrig.

Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene. Ifølge statistikk utarbeidet av SNU ble det registrert til sammen 44 948 gjestedøgn ved hoteller og gjestehus i Longyearbyen i 1997, mot 48 001 i 1996 og 32 695 i 1995. I Ny-Ålesund ble det i 1997 registrert 1 053 gjestedøgn knyttet til turisme, kurs og konferanser, mot 1 504 i 1996 og 2 758 i 1995. I tillegg ble det i Ny-Ålesund i 1997 registrert 11 886 gjestedøgn knyttet til forskning, mot 8 950 i 1996 og 8 500 i 1995. Det russiske kullselskapet Trust Arktikugol tilbyr overnatting og servering i Barentsburg og Pyramiden.

Dette krever en planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å sikre at hensynet til miljøvern og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt. Det kan i den forbindelse nevnes at med virkning fra 1. januar 1998 er det vedtatt endringer i forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard av 18. oktober 1991 vedrørende regler om melde- og forsikringsplikt for å tilpasse regelverket til de erfaringer som er gjort i den tiden forskriften har vært i kraft. I tillegg har Sysselmannen iverksatt informasjonstiltak rettet mot turister, der man særlig har fokusert på isbjørnfaren.

Det opplyses at det er foreslått å bevilge 27 mill. kroner til Kings Bay A/S til drift og investeringer, inkludert 25 mill. kroner til finansiering av nytt messe- og servicebygg. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay A/S eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 18 ansatte ved utgangen av 1997.

Det vises til at en nedlesestasjon for satellitter i polarbaner i nærhet av Longyearbyen (Svalsat-prosjektet) skal ferdigstilles ved årsskiftet 1998/99. Prosjektet blir ledet av Norsk Romsenter og skal etter planen utføre tjenester for internasjonale satellittorganisasjoner, blant annet Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen (EUMETSAT) og NASA. Totalkostnadene for Svalsat ble anslått til 70 mill. kroner, hvorav en direkte statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner ble forutsatt dekket ved øremerket tilskudd over Norsk Romsenters budsjett. Det er så langt avsatt 23,1 mill. kroner til Svalsat-prosjektet i årene 1996-98. For 1999 er det foreslått å bevilge 3,5 mill. kroner til Svalsat-prosjektet over kap. 922 Norsk Romsenter post 70 Tilskudd. Den resterende andelen av det anslåtte statlige bidraget, dvs. inntil 1,4 mill. kroner, foreslås gitt som tilsagnsfullmakt i 1999.

Det opplyses at det for 1999 er foreslått bevilget 1,5 mill. kroner over Miljøverndepartementets kap. 1470 Tilskudd til Sysselmannens miljøvernarbeid, lønns- og driftsmidler til miljøvernsjefstillingen. Spørsmålet om å videreføre denne ordningen vil bli drøftet i forbindelse med ny stortingsmelding om Svalbard.

Det vises til at Regjeringen i 1996 nedsatte et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. I St.meld. nr. 22 (1994-95) la Regjeringen til grunn at miljøvernlovgivningen som utgangspunkt bør gi et minst like sterkt vern av miljøet på Svalbard som på fastlandet, og at det på grunn av Svalbards unike miljøverdier i enkelte tilfeller kan være behov for et strengere vern. Dette sluttet Stortinget seg til, jf. Innst. S. nr. 11 (1995-96). Miljøvernlovutvalget for Svalbard skal etter planen legge fram sin utredning i 1999.

Det opplyses at det for 1999 er foreslått å bevilge 5,5 mill. kroner over kap. 1410 Polarforskning, jf. vedlegg 1 i proposisjonen. Det faktum at Svalbard er det lettest tilgjengelige høyarktiske området i verden, de klimatiske forholdene og den velutviklede infrastrukturen gjør øygruppen spesielt attraktiv for forskning. Interessen for forskning i polarområdene er stadig stigende, både nasjonalt og internasjonalt. Årsakene er i første rekke økt innsikt i den sentrale rollen polarområdene har for å forstå de globale miljøproblemene, deres ressurspotensiale og deres verdi som relativt urørte referanseområder. Svalbard utgjør et særlig verdifullt ressursgrunnlag for naturvitenskapelig grunnforskning.

Det er en norsk målsetting å utvikle Svalbard til en ledende internasjonal base for polarforskning, der Norge er både en viktig deltaker i forskningen og vertskap for internasjonale forskningsmiljøer. Flere utenlandske forskningsinstitusjoner har etablert vitenskapelige stasjoner i Ny-Ålesund. Dette gjelder Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Også Kina har vist interesse for å etablere forskningsvirksomhet her. Polen og Russland har egne forskningsstasjoner på Svalbard.

Det vises til at Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og et avdelingskontor og et stort feltlager i Longyearbyen. Avdelingen i Longyearbyen består av 18 medarbeidere og vil ligge på dette nivået også i 1999. Instituttet gjennomfører hvert år en stor sommer­ekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 1999 anslått at ca. 58 mill. kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet.

Det opplyses i proposisjonen at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforsk­ning innenfor polare emner. Bevilgningen kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktivitet og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til fors­kerinitiert forskning og forskningsprogrammet «Arktisk lys og varme». For 1999 er det foreslått 3,5 mill. kroner til dette forskningsprogrammet. Videre har Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. 60 pst. av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet ved UNIS er forskning. Det er for 1999 foreslått bevilget 30 mill. kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS. Departementet gir også grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt (FNI).

Det opplyses at det for 1999 over Samferdselsdepartementets budsjett er foreslått bevilget 17,9 mill. kroner til driftsutgifter knyttet til Svalbard lufthavn, Longyear. Videre er det foreslått bevilget 11,6 mill. kroner til investeringer ved flyplassen. Samtidig forventer en inntekter fra flyplassen på 15,7 mill. kroner. Utbedring av rullebanen skulle ha vært ferdigstilt i 1999, men er utsatt i påvente av nærmere undersøkelser av setningsforholdene.

Det opplyses videre bl.a. at det for 1999 over Sosial- og helsedepartementets budsjett foreslås bevilget 10,7 mill. kroner til helsetjenesten på Svalbard. Samtidig er det forventet inntekter på ca. 1,3 mill. kroner knyttet til helsetjenesten på Svalbard.

På grunn av endringer i samfunnsforholdene har behovet for helsetjenester endret seg. Longyearbysamfunnet er endret fra et «mannssamfunn» til et «familiesamfunn». Videre er kommunikasjonsmulighetene med fastlandet over tid bedret. Disse endringene i rammebetingelsene er fulgt opp med blant annet økt vekt på forebygging og primærhelsetjeneste.

Sykehuset fungerer på samme måte som et helsesenter på fastlandet og har lokalsykehusfunksjoner. Videre er sykehuset et akuttmedisinsk beredskapssykehus, og sykehusets personell skal, innenfor sin beredskapsordning, bemanne Sysselmannens redningshelikopter ved ambulanseoppdrag. Ved større ulykker på øygruppen og i farvannene rundt Svalbard, må det tilkalles bistand fra fastlandet. Helsetjenesten på Svalbard er ikke dimensjonert for omsorg og pleie som befolkningen forventer på fastlandet. Sykehuset må derfor avslå forespørsler om slike tjenester.

Det opplyses at ny lov om skatt til Svalbard trådte i kraft 1. januar 1998. Loven avløste tidligere skattelov for Svalbard av 15. juni 1925. Hovedhensikten med ny svalbardskattelov var å få tidsmessige regler som tar hensyn til de særlige behovene på Svalbard.

Ved kgl. res. av 12. desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget ligningskontor med kontorsted på Svalbard. Ligningskontoret ble åpnet i Longyearbyen i september 1998.

I henhold til overgangsreglene i forskriften skal likningen for 1997 (og tidligere år), og oppgjør etter den tidligere lønnstrekksordningen gjennomføres av Ligningsrådet for Svalbard, som har eget kontorsted ved Oslo likningskontor. Ligningskontoret for Svalbard skal deretter avvikles.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Venstre, Harald Hove, viser til at Regjeringen har varslet at det vil bli lagt fram en melding om Svalbard i begynnelsen av 1999. Komiteen regner med at behandlingen av meldingen vil være en god og egnet anledning til en helhetlig drøfting av norsk svalbardpolitikk.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

På svalbardbudsjettet for 1999 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Svalbard kirke
	1	Driftsutgifter			1 550 000
2		Tilskudd til Svalbardrådet og kulturelle formål m.m.
	70	Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard			910 000
	71	Tilskudd til Svalbardrådet			840 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)
	1	Driftsutgifter			17 425 000
6		Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006)
	1	Driftsutgifter			42 500 000
7		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			808 000
9		Kulturminnetiltak
	1	Driftsutgifter			2 050 000
11		Bergmesteren (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			1 455 000
17		Refusjon til Norsk Polarinstitutt
	50	Refusjon			2 950 000
18		Fyr og radiofyr
	1	Driftsutgifter			3 200 000
20		Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			9 025 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			1 875 000
22		Ligningsforvaltningen for Svalbard
	1	Driftsutgifter			1 600 000
		Totale utgifter					86 188 000
Inntekter
3005		Sysselmannen (jf. kap 5)
	1	Diverse inntekter			750 000
3006		Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6)
	1	Inntekter fartøy			200 000
	2	Inntekter helikopter			1 500 000
3020		Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20)
	1	Inntekter			820 000
3030		Skatter og avgifter
	70	Skatter m.m.			20 000 000
	71	Utførselsavgift			800 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift			1 600 000
3035		Tilskudd fra statsbudsjettet
	70	Tilskudd			60 518 000
		Totale inntekter					86 188 000

II.

Om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 1999

§ 1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning og endelig utskrivning av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 1999 etter bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, og svalbardskatteloven § 5-1 første ledd, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue beregnes etter disse satsene:

• a) Personlig skattepliktig og dødsbo:

• 0,0 pst. av de første kr 140 000 antatt formue

• 0,9 pst av de neste kr 400 000

• 1,1 pst. av det overskytende beløp

• b) Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak:

• 0,3 pst. av antatt formue

• c) Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum:

0,0 pst. av de første kr 10 000 antatt formue

0,3 pst. av overskytende beløp

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt beregnes etter disse satsene:

• a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter svalbardskatteloven § 3-1:

• 10 pst. av alminnelig inntekt.

• Personlige skatteytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt på kr 10 000.

• b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter svalbardskatteloven § 3-2:

• 6 pst.

§ 4 Avrundingsregler

Ved beregning av skatt ved ligning avrundes antatt formue nedover til nærmeste hele 1 000 kroner, og inntekt avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner.

Ved beregning av skatt ved lønnstrekk avrundes inntekten nedover til nærmeste hele krone.

§ 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

III.

Om avgift av kull som utføres fra Svalbard for budsjetterminen 1999

For budsjetterminen 1999 skal det svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats på 1 pst. av verdien for de første 100 000 tonn, og deretter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn.