Sammendrag
6.1.1 Innledning og bakgrunn
Ved behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999)
Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v.
- endringer i statsbudsjettet for 1999, understreket finanskomiteens flertall
betydningen av forutsigbare rammebetingelser for flyselskapene.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 163 (1998-1999)
at Regjeringen skulle sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å se
på de økonomiske konkurransevilkårene
ved lufttransport både internasjonalt og nasjonalt. Stortinget
ba Regjeringen legge fram redegjørelsen i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2000. Arbeidsgruppen ble, på bakgrunn
av vedtak i Regjeringen, oppnevnt av Finansdepartementet i begynnelsen
av juni 1999.
I mandatet ble det blant annet sagt at arbeidsgruppen burde
konsentrere arbeidet om å vurdere forskjeller i konkurransevilkår
mellom flyselskaper som bare flyr innenlands og selskaper som flyr
både innenlands og til og fra utlandet. Videre skulle utvalget
vurdere eventuelle forskjeller i konkurransevilkår for
flyselskaper som i hovedsak har sine anlegg og virksomhet i Norge i
forhold til flyselskaper som har større deler av sin virksomhet
i utlandet.
Arbeidsgruppen har vært ledet av avdelingsdirektør Morten
Berg i Konkurransetilsynet. Arbeidsgruppen har ellers vært
sammensatt med representanter fra Finansdepartementet, Miljøverndepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet,
Luftfartsverket, Flyselskapenes Landsforening (FL) og en forsker fra
Norges Handelshøyskole. Omtalen i dette avsnittet er basert
på en foreløpig rapport som gruppen avla 17. august 1999.
Den endelige rapporten skal i henhold til mandatet foreligge i månedsskiftet
september/oktober.
Utvalgets foreløpige generelle vurderinger
Etter en gjennomgang av ulike skatter og avgifter har arbeidsgruppen
i rapporten av 17. august 1999 gitt følgende foreløpige
vurdering:
"De norske reglene om skatter, avgifter og gebyrer gjelder
likt for både norske og utenlandske flyselskaper i den
grad selskapene kommer inn under reglenes virkeområder.
Når de allikevel må sies å påvirke
de norske selskapene i større grad, er det fordi norske
selskaper naturlig nok har en stor del av sin virksomhet i det norske
markedet. Dermed har de en større andel av sine flyginger
innenlands, og betaler avgifter i samsvar med dette. De skatter,
avgifter og gebyrer som pålegges i luftfartssektoren gjør
isolert sett at selskaper som har det vesentligste av sin virksomhet
i Norge, får økte kostnader i forhold til utenlandske
selskaper."
I den foreløpige rapporten var det
uenighet knyttet til om disse kostnadsforskjellene innebar en konkurransevridning
i disfavør av selskaper som har det vesentligste av sin
virksomhet i Norge. Flertallet (alle unntatt representantene fra
Finansdepartementet og Miljøverndepartementet) mente foreløpig
at dette medfører en konkurransevridning. For en nærmere
gjennomgang av arbeidsgruppens vurderinger, vises til St.prp. nr.
1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.1.2.
Regjeringens vurdering
Departementet viser til at dagens merverdiavgiftsregelverk
er komplisert for persontransport generelt og for luftfarten spesielt.
En har vurdert ulike løsninger som vil fjerne uklarhetene
og mulig forskjellsbehandling. Departementet vurderer å utvide
grunnlaget for merverdiavgiften, til å omfatte flere tjenester,
herunder persontransport, jf. kapittel 4 i Nasjonalbudsjettet. En mulighet
er å innføre merverdiavgift på persontransport
generelt, men med redusert avgiftssats. Dette vil svare til regelverket
som praktiseres i de fleste land i EU, bl.a. i Sverige og Finland.
Ved at luftfarten kommer innenfor avgiftssystemet vil eventuelle
problemer knyttet til blant annet økonomitanking bli fjernet.
Luftfartens forslag om avgiftsfritak for alle leveranser av drivstoff
og catering til flyselskapene vil etter departementets oppfatning
være svært uheldig. Dette innebærer at
luftfarten får alle fordelene med merverdiavgiftssystemet
ved at de får tilnærmet full fradragsrett for merverdiavgiften
på anskaffelse til bruk i virksomheten, uten at det må svares
merverdiavgift på vederlaget for transportjenester. En
endring i regelverket som innebærer at alle leveranser
til luftfarten fritas, anslås å gi et årlig
inntektstap for staten på i størrelsesorden 300 mill.
kroner. Hvis fritaket kun omfatter flydrivstoff anslås
inntektstapet til om lag 110 mill. kroner.
CO2-avgiften på flyging
vil til en viss grad kunne påvirke konkurransevilkårene
innen luftfarten, blant annet ved at flyselskapene har forskjellige
muligheter for økonomitanking. Regjeringen vil imidlertid
peke på at det er hensynet til en kostnadseffektiv klimapolitikk
som ligger bak bruk av CO2-avgift på flydrivstoff og
på andre fossile brensler. Problemstilingen er derfor ikke
særskilt for luftfarten. Et viktig premiss er at innenriks
luftfart er omfattet av Kyotoprotokollen, og dersom denne næringen
skulle fritas for sektorovergripende virkemidler, så vil
kostnadene ved å oppfylle avtalen øke og belastningen
komme på andre sektorer.
I St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter
på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet
for 1999 varslet Regjeringen at Norge skal føre en aktiv miljøpolitikk
og arbeide for å oppnå internasjonal aksept for
tiltak, herunder miljøavgifter overfor luftfarten. Blant
annet gjennom vår representasjon i International Civil
Aviation Organization (ICAO) skal det arbeides for å oppnå internasjonal
enighet når det gjelder muligheten til å ta i
bruk effektive virkemidler overfor utslipp fra luftfarten. Departementet
mener hensynet til klimapolitikken bør være tungtveiende
når det gjelder CO2-avgift i
luftfart, og at det ikke er aktuelt å unnta luftfart fra
miljøavgifter. Regjeringen vil blant annet arbeide for å bringe
de bilaterale luftfartsavtalene i overensstemmelse med målet
om å ha CO2-avgift også på internasjonal
luftfart.
På grunn av ovennevnte ser ikke Regjeringen det som ønskelig å foreslå endringer
i avgiften. Departementet vil imidlertid følge utviklingen
nøye.
Departementet legger vekt på at passasjeravgiften likebehandler
flyselskaper fra ulike nasjoner. Det er likevel behov for å vurdere
enkelte utslag av forskjellsbehandlingen innenlands. Departementet
legger samtidig til grunn at distriktshensyn og alternative transportmuligheter
i ulike deler av landet bør tillegges vekt når det
gjelder strukturen i passasjeravgiften. Videre har ESA nå spørsmålet
om avgiftens utforming til vurdering. ESA har påpekt at
utformingen av dagens passasjeravgift er i strid med EØS-avtalens
art. 36 om at det ikke skal være restriksjoner på adgangen
til å yte tjenester innenfor EØS området.
Regjeringen mener at en endring av passasjeravgiften i samsvar med
ESAs syn er en systemmessig stor omlegging som reiser en rekke problemer.
Det er også flere andre land i området som har
liknende avgifter med ulike satser. Regjeringen vil avvente en avklaring
av rettstilstanden innen EU, før det tas stilling til om
det bør foreslås endringer.
Det er Stortingets forutsetning at Luftfartsverkets virksomhet
skal være selvfinansierende. Dette innebærer at
Luftfartsverkets inntekter skal dekke alle kostnader ved virksomheten
og dessuten finansiere investeringer i infrastruktur m.v. Luftfartsverket får
inntekter i form av luftfartsavgiftene. Avgiftene (gebyrene) knyttet
til luftfartstjenestene skal være kostnadsrelaterte. Luftfartsverket
har i de senere årene vært underlagt et overskuddskrav
som har økt vesentlig gjennom budsjettbehandlingene.
Det foregår en intern kryssubsidiering
i Luftfartsverket mellom lønnsomme og ikke-lønnsomme
lufthavner. Det er bare 4-6 lufthavner i Norge som isolert går med
overskudd. De mindre lufthavnene, særlig kortbaneplassene
i distriktene, går med underskudd. Regjeringen vurderer
det ikke som aktuelt å endre systemet for å finansiere
Luftfartsverket.
I likhet med andre norske næringer
betaler norske flyselskaper 28 pst. skatt på alminnelig
inntekt av nettoinntekten, noe som er blant de laveste innenfor OECD-området.
De formelle skattesatsene gir imidlertid ikke et riktig bilde av
den effektive bedriftsbeskatningen, siden grunnlaget for
skatten ikke er det samme i de ulike landene. Det kan her vises
til at Norge er et av de landene som har gått lengst i
retning av å redusere skattesatsene og å utvide
skattegrunnlaget. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag
for å hevde at selskapsskatten gir vesentlige konkurransevirkninger
for norsk luftfartsnæring.
I den endelige rapporten vil arbeidsgruppen
foreta en grundigere vurdering av totaliteten i skatte- og avgiftsbelastningen
for sektorene. Dette vil kunne gi nyttige innspill i de løpende
vurderinger av sektorens rammebetingelser som må foretas.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg Regjeringen si omtale
av konkurranseforholda i luftfarten og tek denne til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det er ulike oppfatninger
i rapporten fra det hurtigarbeidende utvalget som avga sin rapport
30. september 1999. Disse medlemmer merker
seg at det er uenighet i utvalget om hvorvidt de særnorske
avgiftene utgjør en konkurransevridning i disfavør
av norske flyselskaper.
Disse medlemmer konstaterer at
avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene
betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca. 35 pst.
av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn
i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som
kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere
enn i andre land.
Disse medlemmer ser på avgiften på flyging
av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter
rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at
flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert
til jernbane.
Disse medlemmer ser ikke fly som
et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det
etter disse medlemmers syn, ikke statens oppgave å styre
befolkningens reisemåter ved hjelp av avgift.
Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i
forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger
nå charterturer med fly til våre naboland, noe som
fører til at norsk turistnæringen taper inntekter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag til merknader og vedtak i denne innstilling under avsnittene
6.11 og 6.19.
Sammendrag
I henhold til internasjonale avtaler Norge har
inngått, skal NATO og NATOs hovedkvarter, styrker og utenlandsk
personell i noen utstrekning tilstås fritak for særavgifter
i forbindelse med kjøp eller innførsel av varer.
Hvilke nærmere fritak Norge er forpliktet å tilstå,
reguleres av den enkelte avtale. Blant annet skal utenlandske styrker
som oppholder seg i Norge avgiftsfritt kunne importere utstyr og
rimelige mengder av proviant, materiell og andre varer i henhold
til Avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område
om status for deres styrker (NATO SOFA) av 19. juni 1951.
Avgiftsfritaket omfatter i utgangspunktet ikke varer kjøpt
i Norge for bruk her. Det følger videre av Avtalen mellom
statene i NATO og de øvrige deltakerstater i Partnerskap
for Fred-samarbeidet om status for deres styrker (PFP SOFA) av 19. juni
1995, at NATO SOFA skal gjelde tilsvarende mellom Partnerskap for
Fred-landene. Andre bestemmelser om fritak for særavgifter
følger blant annet av Avtale om status for den nordatlantiske
traktats organisasjon, de nasjonale representanter og dens internasjonale
stab av 20. september 1951 og Protokoll om status for internasjonale,
militære hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten
for det nordatlantiske området av 28. august 1952.
Fritakene representerer et unntak fra hovedregelen om at det skal
betales avgift for de avgiftspliktige varer, og tilstås
i praksis i dag.
Finansdepartementet foreslår at rettstilstanden
presiseres ved at det i samtlige av Stortingets avgiftsvedtak der
dette er relevant, tas inn en bestemmelse om at det skal gis avgiftsfritak
for varer som selges til eller innføres av NATO eller noen
av de øvrige deltakerstatene i Partnerskap for Fred-samarbeidet
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. En tilsvarende kodifisering er tidligere
gjort for enkelte av motorvognvedtakene, og det foreslås
derfor ingen endringer for årsavgiften, omregistreringsavgiften eller
engangsavgiften med unntak av at ordlyden samordnes. Forslaget er
ikke ment som en endring av dagens forvaltningspraksis som bygger
på de folkerettslige forpliktelsene Norge har inngått.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringa sitt forslag.
Sammendrag
I St.meld. nr. 2 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett
1999 ble det redegjort for ulikheten i avgiftsbelastningen ved privat
og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Ved privat utbygging
og oppgradering av anlegg er merverdiavgiften en del av anskaffelseskostnadene,
fordi det ikke foreligger fradragsrett for denne. Etter ferdigstillelsen
overføres slike anlegg normalt til kommunen som heller
ikke oppnår fradrag for merverdiavgiften betalt av de private
utbyggerne. Dersom kommunen derimot hadde anskaffet vann- og kloakkanlegget
selv, ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen driver avgiftspliktig
virksomhet knyttet til omsetning av vann og bortføring
av spillvann og overvann (kloakk). Merverdiavgiftsregelverket bidrar
derfor til høyere kostnader ved den ene utbyggingsløsningen
sammenliknet med den andre. Finansdepartementet varslet at det i
statsbudsjettet for 2000 ville bli forslått tiltak som
kan bidra til større grad av avgiftsmessig likebehandling
i de omhandlede tilfellene. Finanskomiteen støttet dette,
jf. Budsjett-innst. S. II (1998-99) om Revidert nasjonalbudsjett
1999.
Mulige løsninger for å oppnå større
grad av likebehandling mellom privat og kommunal utbygging av vann-
og kloakkanlegg, kan etter departementets vurdering være
enten å etablere en ny tilskuddsordning eller innføre
en særordning innenfor merverdiavgiftssystemet. Blant annet
på grunn av problemets tilknytning til merverdiavgiftsregelverket
vil departementet i dette tilfellet foreslå å etablere
en begrenset frivillig registreringsordning innenfor merverdiavgiftssystemet.
En slik ordning innebærer at den registrerte på nærmere
angitte vilkår får tilbakeført den merverdiavgiften
som har påløpt i forbindelse med opparbeidelsen av
anlegget.
Det legges til grunn av det bare er i tilfeller
der slike anlegg oppføres på dugnadsbasis og lignende
i privat regi, hvor grupper av beboere, bygdelag med mer går sammen
om å bygge vann- og kloakkanlegg for å få orden
på avløpsforhold, at kostnadene til utbygging
og oppgradering bør likestilles i forhold til kommunal utbygging.
Entreprenørers utbygging av boligområder, hvor
vann- og kloakkanlegg er en del av utbyggingen, er ikke ment å skulle
omfattes av ordningen. Den nærmere avgrensningen mht. hvilke
type anlegg og hvilke tilfeller som skal omfattes av ordningen vil
bli fastsatt i samarbeid med miljøvernmyndighetene. Det
antas at en slik ordning kan iverksettes fra sommeren 2000.
En forskrift om frivillig registrering av oppføring
av ovennevnte anlegg vil ikke kunne hjemles i den generelle fullmaktsbestemmelsen
i merverdiavgiftsloven § 28a som gir adgang til å fastsette
regler om frivillig registrering. Imidlertid gir merverdiavgiftsloven § 70 departementet
adgang til helt eller delvis å frita fra avgiftsplikt dersom
det foreligger særlige forhold. Videre gir lovens § 75
departementet adgang til å gi regler som er nødvendige
til utfylling og gjennomføring av denne. Departementet
legger til grunn at disse bestemmelsene kan benyttes til å etablere
en frivillig registreringsordning som skissert i denne spesielle saken.
Det gjøres oppmerksom på at en slik ordning med
frivillig registrering av private utbyggere vil innebære
nye materielle regler. Dersom Stortinget ikke har noen merknader
til dette, foreslår departementet at det innføres
forskrift med hjemmel i en av, eventuelt begge, bestemmelsene.
En begrenset ordning som beskrevet ovenfor antas ikke å gi
noe vesentlig provenytap.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre,viser til St.meld. nr. 2
(1998-1999) hvor det redegjøres for at i en del tilfeller
der private tomteselskap m.v. bygger ut vann- og kloakkanlegg, blir
eiendomsretten til anlegget etter noe tid overført til
kommunen mot at kommunen overtar driften av anlegget. For private utbyggere
av slike anlegg, vil merverdiavgiften være en kostnad i
forbindelse med anskaffelsen selv om kommunen overtar anlegget og
driften på et senere tidspunkt. Flertallet vil
påpeke at denne forskjellsbehandlingen er uheldig.
Flertallet viser til at Finansdepartementet
i St.meld. nr. 2 (1998-1999) ville ta sikte på å foreslå tiltak
som kunne bidra til en større grad av avgiftsmessig likebehandling.
Komiteen ga sin tilslutning til dette. Flertallet vil
peke på at den avgrensning som Finansdepartementet legger
til grunn ikke gir noen løsning i de tilfeller der tomteselskaper
står for utbyggingen. Flertallet ber
om at det iverksettes de nødvendige tiltak slik at merverdiavgifts-/investeringsbelastningen
blir lik for tomteselskapene og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre sluttar
seg til vurderingane i proposisjonen når det gjeld meirverdiavgift ved
privat utbygging av vann- og kloakkanlegg og kva for utbyggingar
avgiftsfritaket skal gjelde for.
Sammendrag
Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999)
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, vedtok finanskomiteens
flertall, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), følgende:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som
innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak
for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."
Bakgrunnen for forslaget var et ønske
om å stimulere til at flest mulig gjennomførbare
prosjekter iverksettes for å sikre det økende
behovet for fornybar energi, og å sikre at kompetansen
innen verkstedindustrien ble opprettholdt.
Vedtaket kan oppfattes slik at det omfatter
rene opprustningsprosjekter, prosjekter som vurderes å ikke kreve
konsesjon etter vassdragslovgivningen, samt prosjekter som er under
konsesjonsbehandling og som med fritak for investeringsavgift kan
vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring.
Tilsvarende gjelder for prosjekter som meldes opp i 2. halvår
1999.
Det er bedt om at det fremmes forslag om midlertidig fritak
for investeringsavgift i to år for investeringer i ovennevnte
vannkraftprosjekter. Fritak for investeringsavgift vil omfatte investeringer
som foretas i perioden f.o.m. 1. januar 2000 t.o.m. 31. desember
2001, dvs. for driftsmidler som anskaffes i denne perioden som en
del av en av de ovennevnte prosjektene.
Formålene med et investeringsavgiftsfritak
sammenholdt med prosessen for oppgradering av vannkraftverk, avgiftsfritakets
tidsbegrensning samt sider ved investeringsavgiftsregelverket, skaper
en del usikkerhetsmomenter i forhold til hvordan fritaket skal utformes
og gjennomføres.
Investeringsavgift skal svares ved anskaffelsen
av driftsmiddelet. For at et driftsmiddel skal være unntatt fra
avgiftsplikten, må vedtaket om fritak gjelde på det tidspunktet
driftsmiddelet anskaffes. Etter det departementet har fått
opplyst går det ofte lang tid fra planleggingen av vannkraftprosjekter
påbegynnes til investeringene realiseres (levetid). Planlegging
og saksbehandling fram til byggestart kan ta tre til fem år. Deretter
kommer selve investeringsperioden, hvor et avgiftsfritak får
betydning. Et midlertidig avgiftsfritak i to år kan derfor
få liten innvirkning på beslutningene om å sette
i gang investeringer. Levetiden er lengst for investeringer som
krever konsesjonsbehandling. En tidsbegrenset fritaksordning kan
føre til et sterkere press i planlegging og utførelse,
og dette kan gå ut over kvaliteten.
Departementet antar at et avgiftsfritak må avgrenses
mot vedlikehold. I NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen i Norge
mot år 2020, er opprustning av vannkraftverk bl.a. definert
som å modernisere og automatisere kraftverkene for å øke
den totale virkningsgraden, redusere driftsutgiftene og
forbedre driftssikkerheten. Ordinære vedlikeholdsinvesteringer
antas ikke å inngå i opprusting slik det er definert. Det
legges til grunn at vedlikehold som bare innebærer en oppgradering
av utstyret og som eventuelt kan føre til en reduksjon
i driftskostnadene, uten at det produseres ny kraft, ikke skal omfattes
av fritaket. I praksis kan det her likevel vise seg vanskelig å avgjøre
hvilke investeringer som vil være omfattet av fritaket.
Rene opprustningsprosjekter gjennomføres
uten at det foretas behandling etter vassdragslovgivningen. Ofte
vil imidlertid slike prosjekter kreve konsesjon etter energiloven.
Stortingsflertallet har lagt til grunn at disse prosjektene vil
kunne gi en kraftmengde på om lag 5 TWh årlig.
Norges vassdrag og energiverk (NVE) anslår at det realistiske
samlede potensialet for produksjonsøkning for rene opprustningsprosjekter
utgjør rundt 1 TWh årlig produksjonsevne. Opprustning
kombineres oftest med utvidelser for å sikre lønnsomheten.
Utvidelser medfører normalt konsesjonsplikt etter vassdragslovgivningen.
Det er usikkert hvor stor andel av det samlede potensialet som kan
realiseres i løpet av de nærmeste årene.
Når det gjelder prosjekter som vurderes å ikke kreve
konsesjon etter vassdragslovgivningen, må utbygger likevel
legge saken fram for NVE for en vurdering av de konsesjonsmessige
spørsmålene. Selv om det tar noe tid å vurdere
om et prosjekt krever konsesjon eller ikke, vil slike saker ha kortere behandlingstid
enn prosjekter som er konsesjonspliktige etter vassdragslovgivningen.
Alle prosjekter av en viss størrelse må dessuten
konsekvensutredes etter bestemmelser i plan- og bygningsloven.
I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) la flertallet
i finanskomiteen til grunn at prosjekter som er under konsesjonsbehandling,
og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en
framskyndet oppstart og gjennomføring, skal omfattes av
fritaket. Det samme gjelder for prosjekter som meldes opp 2. halvår
av 1999. Prosjekter som er gitt konsesjon før 2. halvår av
1999, men som ikke er gjennomført, antas i utgangspunktet
ikke omfattet selv om anskaffelsene er gjort som ledd i disse prosjektene
i perioden investeringsavgiftsfritaket gjelder. Dette medfører
at investeringer som foretas i samme periode ikke omfattes eller
omfattes av fritaket avhengig bl.a. av om investeringene gjøres
som ledd i prosjekter som er gitt konsesjon henholdsvis før
eller etter 2. halvår 1999. En slik avgrensning vil gi
tilfeldige utslag og departementet antar derfor at prosjekter som
er gitt konsesjon før 2. halvår 1999, men som
ikke er igangsatt, bør omfattes av fritaket forutsatt at
vilkårene for øvrig er oppfylt. Departementet
vil i tillegg påpeke at en vurdering av om fritaket har
medført at et prosjekt har fått en framskyndet
oppstart og gjennomføring vil være tilnærmet
umulig å gjennomføre i praksis. Det antas således
at det ikke er ment å avgrense mot investeringer i den
investeringsavgiftsfrie perioden selv om prosjektet verken har fått
en framskyndet oppstart eller gjennomføring i forhold til
de opprinnelige planene.
Departementet ser at et midlertidig fritak for
investeringsavgift som foreslått av Stortinget kan bidra
til å framskynde enkelte investeringer i vannkraftsektoren.
Videre vil et fritak for vannkraftverk likestille slike investeringer
med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har
fritak, eksempelvis vindkraft, bioenergianlegg, varmepumper m.v. Departementet
mener imidlertid at det er nødvendig med en ytterligere
klargjøring av hva som ønskes omfattet av et investeringsavgiftsfritak
for vannkraftverk, slik at en kan finne hensiktsmessige og praktikable
avgrensninger. Departementet vil, på bakgrunn av Stortingets
tilbakemelding, komme tilbake med løsningsforslag.
Et investeringsavgiftsfritak for vannkraftprosjekter
medfører en rekke vanskelige avgrensninger som kan kreve
energifaglig kompetanse dersom kontrollen skal bli tilfredsstillende.
En slik energifaglig bakgrunn må antas å ligge
utenfor hva som kan kreves av avgiftsforvaltningen. Et fritak bør
derfor utformes på en slik måte at ikke avgiftsforvaltningen
må kjenne til de ulike prosjekttypene for å kunne
ta stilling til det enkelte driftsmiddels avgiftsmessige status,
eller ha energifaglig kompetanse for å kunne avgjøre
rekkevidden av fritaket.
Det antas at et slikt fritak, på tross
Stortingets vedtak, bør hjemles i de årlige skatte-
og avgiftsvedtakene. Investeringsavgiftsloven inneholder regler
av mer systemmessig karakter. En plassering av fritaket i loven
vil være et brudd med systemet. Konkrete bransjer innen
alternativ energi har som nevnt allerede en rekke konkrete fritak
som er hjemlet i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket.
Disse fritakene vedtas av Stortinget hvert år og er dermed
gjenstand for de alminnelige vurderinger og prioriteringer som gjøres
i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Under hensyn til den usikkerheten som gjelder både
for avgrensningen av fritaket og mht. kunnskap om forventede investeringer,
anslås det at fritaket medfører 100 mill. kroner
i provenynedgang både i 2000 og i 2001 hvis vedlikeholdsinvesteringer
inkluderes. Dersom vedlikeholdsinvesteringer ikke medregnes, kan årsvirkningen
for 2000 anslås til om lag 10 mill. kroner og årsvirkningen
for 2001 til om lag 15 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999)
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. Innst. S.
nr. 236 (1998-1999), som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som
innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak
for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."
Flertallet forutsetter
at Stortingets vedtak blir fulgt opp gjennom nødvendige
forslag til regelendringer og slik at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i
den aktuelle perioden. Flertallet forutsetter at
vedlikeholdsinvesteringer også omfattes av vedtaket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det store energipotensiale som ligger i å få til
en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer.
Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter
viser dette medlem til sitt forslag i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd
til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk
og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget har fritatt anlegg
for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift. Etter
innføringen av Resirk-systemet i mai 1999 har dette ført
til en forskjellsbehandling mellom investeringer i gjenvinningsanlegg
for engangsemballasje og investeringer i ombruksemballasje samt
produksjonsmidler til behandling av slik emballasje. Dette medfører
en uheldig konkurransevridning. Disse medlemmer viser
til at bestemmelsene om investeringavgift på ulike former
for emballasje og driftsmidler som behandler slik emballasje er
et godt eksempel på hvor komplisert dagens regelverk er. Disse
medlemmer vil peke på at dagens regelverk på dette området
er uheldig.
I svar på skriftlig spørsmål
fra Per-Kristian Foss viser departementet i brev av 24. september
1999 til at slike driftsmidler kan fritas for investeringavgiftsplikt i
henhold til det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift og
avgift på investeringer m.v. § 2 første
ledd bokstav a, og nærmere regulert i forskrift av 19. juni 1979
med senere endringer.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å be
Regjeringen endre forskriften slik at også investeringer i anlegg
for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
forskriften knyttet til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for
budsjetterminen 2000 § 2 første ledd
bokstav a, slik at investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje
fritas for investeringsavgift."
Sammendrag
Gjeldende avgifter på alkohol er fastsatt
i tre ulike vedtak; avgift på brennevin, vin m.m., avgift
på alkohol i essenser m.v. som innføres og avgift
på øl. For å få en samlet fremstilling
av avgiftene på alkohol, foreslås det å samle
avgiftene i ett vedtak.
Dagens tre avgiftsvedtak har noe ulike fritaksbestemmelser.
Fritatte områder som i dag gjelder alle tre avgiftene foreslås
videreført uten endringer. Dagens fritak i ølavgiften
for øl som kommer i retur og øl som overføres
fra et bryggeri foreslås ikke videreført i vedtaket.
Dette er oppkrevingsbestemmelser som framgår av de respektive
forskrifter.
Departementet foreslår videre en likestilling av avgiften på vin og
avgiften på øl over 4,75 volumprosent, ved at
all drikk over 4,75 volumprosent avgiftslegges pr. volumprosent
og liter. Dette er samme system som i dag benyttes for avgift på all
alkoholholdig drikk over 7 volumprosent, med unntak av øl.
For drikk over 7 volumprosent fastsettes det
avgiftspliktige alkoholinnholdet i dag med en desimals nøyaktighet.
Departementet foreslår at tilsvarende gjøres gjeldende
for all alkohol over 4,75 volumprosent. Kontrollteknisk kan det
imidlertid være vanskelig å få en helt
nøyaktig desimalprøve. Departementet vil derfor
i forskrift åpne for et teknisk slingringsmonn på inntil 0,2
volumprosent for alkohol over 4,75 volumprosent.
Produktavgift på brennevin og vin m.m.
(post 71)
For 2000 foreslås det at avgiften på sterkvin
legges om, slik at sterkvin avgiftslegges som svakvin. Avgiften
på sterkvin vil etter forslaget reduseres fra 6,82 kroner
til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Dette antas å gi
et inntektstap på 40 mill. kroner påløpt
og 35 mill. kroner i 2000. Avgiften på svakvin og brennevin foreslås
prisjustert. Avgiften på vin vil etter forslaget øke
med 7 øre til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter og
avgiften på brennevin vil øke med 14 øre
til 7,04 kroner pr. volumprosent og liter.
Produktavgift på øl (post
72)
Det foreslås å innføre
et felles avgiftssystem for vin og øl med alkoholstyrke
over 4,75 volumprosent der disse produktene avgiftslegges likt når
de har samme alkoholstyrke. For 2000 foreslås avgiften på øl
prisjustert for klasse a til og med d. De nye satsene blir som følger
i kroner pr. liter:
Alkoholstyrke | Avgift 2000 |
a) 0,00-0,70 vol. pst.
| 1,58 |
b) 0,70-2,75 vol. pst.
| 2,51 |
c) 2,75-3,75 vol. pst.
| 9,45 |
d) 3,75-4,75 vol.pst. | 16,37 |
Avgiften for klasse e, f og g foreslås
endret til et felles system med svakvin. Forslaget fører
til at øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent alkohol vil
bli avgiftslagt med 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Forslaget
vil gi et inntektstap på 15 mill. kroner påløpt og
14 mill. kroner i 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen vurdere behovet for endringer
i avgiftsopplegget for alkohol i forbindelse med fremleggelsen av
RNB 2000, med sikte på eventuelle endringer i avgiftsregimet
for det kommende budsjettåret. Avgiftsopplegget må ta
utgangspunkt i at rusmiddelpolitiske mål videreføres,
samtidig som det må begrense ulovlig omsetning og begrense
grensehandelen. Prinsippet om at ulike alkoholvarer med samme alkoholstyrke
ilegges samme avgift bør også vurderes i denne
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettavtalen med regjeringspartiene hvor det er enighet om
at Regjeringen skal fremme konkrete tiltak for endring av avgiftssystemet
for alkohol for å fremme lovlig omsetning og begrense grensehandel. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets
skisse for et slikt opplegg som omfatter en rekke områder
for å ivareta viktige mål i rusmiddelpolitikken,
og hvor bl.a. følgende tiltak inngår:
Tilgjengelighet av
legale alkoholholdige varer:
- Utvidet tilgjengelighet gjennom Vinmonopolets utsalgssteder
- Butikker med ølsalg og serveringssteder
pålegges å ha nytt øl med lav alkoholprosent
i sitt utsalg
Avgiftspolitikken:
- Avgiftene på brennevin reduseres
med 17,5 pst., slik at avgiftsforskjellen mot Sverige halveres
- Avgiftene på vin holdes nominelt
uendret
- Øl som inneholder mindre enn
2,5 volumprosent alkohol fritas for avgift
- For øl (nytt) som inneholder
over 2,5 til og med 3,75 volumprosent alkohol settes avgiftene til svensk
nivå
- For øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol prisjusteres avgiftene
- Øl som inneholder over 4,75
volumprosent alkohol skal omsettes på Vinmonopolet. Avgiftene settes etter
samme system som gjelder for vin, dvs. med avgiftssats pr. alkoholprosent
og liter.
Forebyggende tiltak:
- Tolletaten styrkes
og det etableres økt kontroll ved grenseovergangene
- Det iverksettes en forebyggende opplysningskampanje
mot alkohol og ulovlig produksjon og omsetning av alkohol
- Det iverksettes en informasjonskampanje
for øl med lavt alkoholinnhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg for øvrig til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de norske avgiftene på brennevin, vin, og øl ligger
skyhøyt over det nivået som er i våre naboland.
Det særnorske avgiftsnivået på disse
produktene er viktige grunner til at handelslekkasjen til Sverige og
Danmark er så stor.
Smugling av alkohol samt ulovlig hjemmeproduksjon
av alkohol har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem.
De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser
et stort fortjeneste potensiale ved smugling av disse produktene.
Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet,
og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer
med muligheter til store fortjenester.
Dessverre kan hvem som helst lett få tak
i smuglet alkohol, eller ulovlig hjemmeprodusert alkohol, også barn
ned i 12-13 års alderen kan med enkelhet kjøpe slik
alkohol. Dette viser at avgiftsnivået på alkohol
i Norge er så høyt at i stedet for å nå målsetningen
med den erklærte alkoholpolitikken som er begrenset tilgang,
har den etablerte alkoholpolitikken ført til økt
tilgang, også til de som etter loven ikke har anledning
til å kjøpe alkohol.
Disse medlemmer foreslår
derfor en kraftig reduksjon i de særnorske alkoholavgiftene
slik at avgiftsnivået mellom Sverige/Danmark og
Norge harmoniseres.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOL
§ 1 punkt 1 til 4 skal lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 4,77 kroner pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol:
2,32 kroner pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol: 2,20 kroner pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke:
a) til og
med 0,7 volumprosent alkohol: 0,00 kroner pr. liter.
b) over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol:
0,00 kroner pr. liter.
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol:
4,55 kroner pr. liter.
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol:
5.95 kroner pr. liter."
Ny § 2 skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter § 1
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37
pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal
anses som avgiftspliktig emballasje.
Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
Ny § 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Brukes ved fremstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
Ny § 4 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Ny § 5 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
Ny § 6 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
Ny § 7 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 3 937 mill.
kroner og post 72 med 1 657 mill. kroner, jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke
tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil
hevde at prisnivået i realiteten fører til økt
forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir
overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og
smuglet alkohol. Disse medlemmer mener en senking
av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer
vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi
det ikke lenger blir så lønnsomt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det høye nivået på de
norske særavgiftene på alkohol og tobakk berører
næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse medlemmer mener
Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjellen "lokkevarene"
har for detaljhandelen. Grensehandelen med Sverige har en fortsatt sterkt
stigende økning.
Disse medlemmer ser det som viktig
at grensehandelen dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene på 20
pst. på brennevin og 10 pst. reduksjon i avgiftene på øl,
vin og sterkvin i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOL
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni
1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin,
fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende
beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,63 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,29 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til og
med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,42 pr. liter,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,26 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 8,50 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol:
kr 14,73 pr. liter.
Ny § 2 skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter § 1
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37
pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal
anses som avgiftspliktig emballasje.
Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
Ny § 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Brukes ved fremstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
Ny § 4 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Ny § 5 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
Ny § 6 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
Ny § 7 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 4 520 mill.
kroner og post 72 på 3 435 mill. kroner,
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det finns en grense for hvor annerledes prisnivået på alkohol kan
være før grensehandel og smugling får
for store dimensjoner. Kraftige avgiftslettelser, kombinert med
flere utsalg i Sverige har gjort at denne grensen nå er
nådd.
Dette medlem vil peke på at
også forskjellen i pris på tobakk har blitt stor
mellom Norge og Sverige. I første omgang er det likevel
mest forsvarlig å rette hovedtyngden av avgiftslettelser
på alkoholvarer. Tobakk er tross alt, i motsetning til
alkohol, helseskadelig selv i små mengder.
Dette medlem vil fryse avgiftene på øl,
samt redusere avgiftsnivået for svakvin og brennevin til
det halve av svensk prisnivå. Dette har en budsjettvirkning for
2000 på 385 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOL
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni
1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin,
mjød og øl m.v. med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,91 pr. volumprosent og liter
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
3,65 pr.volumprosent og liter
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 2,92 pr. volumprosent og
liter
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til og
med 0,7 volumprosent alkohol; kr 1,55 pr. liter
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol; kr 2,46 pr. liter
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol; 9,26 pr. liter
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol; kr 16,05 pr. liter."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 70 på 4 445 mill.
kroner og post 72 på 3 650 mill. kroner, jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Grunnavgiften på engangsemballasje for
drikkevarer (post 70)
Grunnavgiften på engangsemballasje for
drikkevarer var uendret i perioden 1994-1996. I 1997 ble den økt
i takt med den generelle prisstigningen siden 1994. I 1999 er grunnavgiften
0,79 kroner pr. enhet. For 2000 foreslås avgiften prisjustert
med 2 øre til 0,81 kroner pr. enhet.
Miljøavgift på drikkevareemballasje (post
71)
Avgiften foreslås å erstatte
emballasjeavgift på brennevin og vin m.m., post 73, emballasjeavgift
på øl, post 74, emballasjeavgift på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer, post 71 og emballasjeavgift på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer, post 71.
Dagens avgiftssystem for drikkevareemballasje består
av en miljøavgift og en grunnavgift. Miljøavgiften
differensieres etter innhold og graderes etter returandel,
slik at avgiftssatsen reduseres når returandelen øker.
Emballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer har lavere
avgiftssats enn emballasje for kullsyreholdige og alkoholholdige
drikkevarer. Melkekartonger er fritatt fra avgift. Differensiering
etter innhold er begrunnet ut fra at innholdet er av betydning for
bruksområde og forsøplingssannsynlighet.
Departementet foreslår å innføre
endringer i avgiftssystemet for drikkevareemballasje. Drikkevarene foreslås
delt inn i to grupper etter innhold: Produkter som i dag er fritatt
fra produktavgiften (drikke som ernæringsmessig hører
til daglig kosthold og som primært drikkes hjemme i husholdningene),
som melk, juice og råsaft og øvrige drikkevarer.
Emballasje for melk, juice og råsaft får fritak
fra avgiften, mens emballasje for øvrige drikkevarer ilegges
en miljøavgift som differensieres etter materialtype. Miljøavgiften
blir gradert etter returandel slik som i dag.
Forslaget innebærer at avgiftssatsene
for drikkevareemballasje for 2000 vil bli som i tabellen nedenfor:
Gruppe | Avgiftssats 2000 Kroner pr. enhet |
Drikkevarer som er fritatt
fra produktavgift på drikkevarer (melk, juice og råsaft)
| 0,00 |
Øvrige drikkevarer | |
Glass | 4,00 |
Plast/metall | 2,40 |
Papp/kartong | 1,00 |
En konsekvens av forslaget er at ulike former
for leskedrikker som tidligere fikk lav avgiftssats fordi de er kullsyrefrie,
vil bli ilagt høy sats. De fleste av disse produktene inngår
imidlertid i godkjente retursystemer og vil få redusert
miljøavgiftssats etter returandel. Videre vil kullsyrefrie
produkter som juice og råsaft som tidligere ble ilagt lav
avgiftssats, bli fritatt. Produkter som tappes på kartong,
aluminium og plast vil få lavere sats enn i det gamle systemet,
mens produkter som tappes på glass vil få en noe
høyere avgiftssats.
Finanskomiteens flertall har bedt Regjeringen å utarbeide
et forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje
på Vinmonopolets produkter. Informasjon fra Vinmonopolet viser
at om lag 70 pst. av pantebelagte vin- og brennevinsflasker fra
Arcus kommer i retur til Vinmonopolets butikker. Sterkølflasker
blir stort sett returnert i dagligvarebutikker, og Vinmonopolet
har derfor svært liten retur av ølflasker.
Vinmonopolet har et forholdsvis begrenset butikknett.
Det er derfor enklere for kundene å benytte Iglo-systemet
som har større utbredelse, enn å levere flasker tilbake
til butikkene. For mange kunder vil trolig ikke den økonomiske
belønningen ved pant oppveie ulempene ved å frakte
tomflasker til nærmeste vinmonopolutsalg. Det er dermed
usikkert om en utvidelse av dagens panteordning vil gi noen miljøgevinst.
I tillegg må flere praktiske problemer utredes før
en utvidelse av Vinmonopolets panteordning eventuelt kan gjennomføres.
På bakgrunn av dette foreslås det at Vinmonopolets
panteordning ikke blir utvidet til å omfatte engangsflasker.
Returandelen innenfor Vinmonopolets retursystem er
lavere enn returandelen for øl og mineralvannsflasker i
det ordinære pantesystemet. Både den høyere
prisen for Vinmonopolets produkter og færre antall butikker
og leveringssteder, taler for at det er behov for høyere
pant for disse produktene. Fastsettelsen av pantesatsene skjer i
dag i nært samarbeid mellom SFT og bransjen. Samarbeidet
fungerer godt, og det anses ikke som ønskelig å endre
på disse administrative forholdene. Miljøverndepartementet og
SFT vil imidlertid vurdere om det er behov for å øke
pantesatsene på Vinmonopolets produkter.
I Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det varslet
at Regjeringen ville vurdere å øke den øvre
grensen fra 95 pst. til 100 pst. returandel for å få fullt
fritak fra miljøavgift. I praksis vil det være
svært vanskelig å samle inn 100 pst. av all drikkevareemballasje gjennom pante-
og retursystemene fordi det alltid vil være noen flasker
og bokser som går i stykker eller beholdes av forbruker.
Regjeringen mener derfor at det er mest hensiktsmessig å beholde
grensen på 95 pst. for avgiftsfritak.
Sammenslåing av avgiftsvedtak for emballasje
Grunnavgiften på engangsemballasje følger
i dag av et eget stortingsvedtak om grunnavgift på engangsemballasje
for drikkevarer. Miljøavgift for drikkevareemballasje følger
av de ulike stortingsvedtakene om avgift på drikkevarer,
dvs. vedtakene om avgift på brennevin og vin m.m., øl og
kullsyrefrie/kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer. For å bedre
oversikten og gjøre regelverket lettere tilgjengelig, foreslår
departementet at reglene om drikkevareemballasje samles i ett avgiftsvedtak.
Sammenslåingen er i hovedsak av teknisk karakter. Departementet
foreslår at de fritak som i dag er fastsatt for grunnavgiften,
gis tilsvarende anvendelse for miljøavgiften.
Engangsemballasje er i gjeldende avgiftsvedtak
definert som emballasje som ikke kan gjenbrukes. Departementet foreslår
at dette presiseres slik at engangsemballasje defineres som emballasje
som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Videre er det i
forskrift bestemmelser om at avgiftsplikten ikke omfatter emballasje
med rominnhold på mer enn 4 liter. Departementet foreslår
at dette overføres til avgiftsvedtaket.
Etter gjeldende regelverk skal miljø-
og grunnavgiften på emballasje for brennevin og vin m.v.
med alkoholstyrke over 7 volumprosent, unntatt øl, ikke
inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Emballasjeavgiftene på andre
produkter inngår på vanlig måte i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgift. Departementet foreslår ikke å endre
dette nå, men vil vurdere nærmere om det er grunnlag
for å videreføre denne regelen som kun gjelder
emballasje for brennevin og vin m.m.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
de redegjørelser som er gitt i St.prp. 54 (1997-1998) og
i St.prp. nr. 1 (1998-1999) og i St.meld. nr. 2 (1998-1999) og til
Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. II (1998-1999). Komiteen viser
videre til at hovedkonklusjonen til Regjeringen var at avgiften bør
differensieres både etter innhold og etter art. I Budsjett-innst.
S II gikk komiteens flertall inn for at en bør
vektlegge returandel som grunnlag for reduksjon av en avgift basert
på emballasjens art. Videre dersom en søker å inkludere emballasjens
innhold i et nytt system vil dette kunne være unødig
millimetersøkende og at Regjeringen må utarbeide
forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje
på Vinmonopolets produkter.
Komiteen peker på at
Regjeringen foreslår å legge om miljøavgifter
på emballasje ved å innføre avgifter på to
grupper drikkevareemballasje, etter innhold og emballasjetype. Forslaget
begrunnes med emballasjens antatte negative synsinntrykk og skadepotensiale i
naturen. Komiteen viser til at fra bransjehold er
det påpekt at det foreligger svært lite tallmateriale
eller undersøkelser som begrunner omleggingen.
Komiteen har merket seg at det
er inngått avtaler mellom Miljøverndepartementet og
næringslivet som har ført til opprettelse av materialselskaper
for emballasjeavfall i 1996. Dette har ført til endrede
holdninger til innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall på en positiv
måte. Dette arbeidet er finansiert av næringslivet.
Komiteen vil videre peke på at
Regjeringen slår fast at innføringen av sluttbehandlingsavgift
skal dekke kostnader ved deponering og forbrenning av emballasjeavfall
og at den avgift som nå foreslås kun skal dekke kostnadene
ved miljømessig forurensing av naturen.
Komiteen har merket seg at ESA har
bestemt seg for ikke å gå videre med saken om
grunnavgift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til de miljøulemper en manglende innsamling av drikkeemballasje representerer. Flertallet finner
det derfor formålstjenlig å plasserere metallemballasje
i miljøavgiftsklasse 1a med sats kr 4.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE
§ 1 nr. 1 skal lyde:
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5559 post 73 på 20 mill. kroner, som
er 8 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i
St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Flertallet registrerer at det
foreligger klager på avtalen mellom SFT og Resirk knyttet
til reduksjon av emballasjeavgift på boks sett i forhold
til reell retur. Flertallet stiller seg skeptisk
til et fritak utover reell retur. Flertallet ber
derfor om en redegjørelse og departementets vurdering av
avtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Flertallet viser til at enkelte
bedrifter har meldt om problemer ved overgangen til nytt avgiftssystem for
konsentrerte leskedrikker. Flertallet viser videre til
at avgiftsvedtaket § 2 ikke gir departementet
fullmakt til å gi tidsavgrensede fritak i denne forbindelse. Flertallet mener
at departementet bør kunne gi tidsavgrensede fritak for
avgift på konsentrerte leskedrikker når overgangsproblemer
som nevnt inntrer.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE
Ny § 9 skal lyde:
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt
vurdering."
Fleirtalet ber Regjeringa
vurdere ei returordning på alle vinflasker til Vinmonopolet.
Fleirtalet slutter seg for øvrig
til forslag til vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er i prinsippet enig i at avgift på drikkevareemballasje skal
gjelde for emballasjens art og ikke dens innhold.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at Regjeringen foreslår å legge
miljøavgiften på emballasje ved å innføre
avgifter på to grupper drikkevareemballasje etter innhold
og emballasjetype. En slik omlegging kan dog føre til en
del konsekvenser som det ikke er tatt hensyn til. Når en
så vet at bransjen ikke har fått anledning til å tilkjennegi
sitt syn, er det etter disse medlemmers syn formålstjenlig å avvente en
gjennomføring av en ny ordning til bransjen har vært
hørt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå imot en omlegging av systemet nå,
men ber Regjeringen i samarbeid med bransjen selv utarbeide et nytt system
for emballasjeavgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener grunnavgiften
bør avvikles i forbindelse med omlegging av systemet og
ber Regjeringen fremme forslag om dette sammen med fremleggelsen
av nytt system emballasjeavgifter. Inntil så skjer opprettholder disse medlemmer grunnavgiften
og fremmer følgende forslag:
"GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR
DRIKKEVARER
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til
statskassen på engangsemballasje på drikkevarer
med kr 0,81 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje
anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje
for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin
og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3,
inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2 skal lyde:
Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje
for:
§ 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
§ 4 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avgrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1
og 2.
§ 8 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Sammendrag
Avgiften på tobakksvarer er en kvantumsavgift
hvor avgiftssatsene er inndelt i seks grupper; sigarer, sigaretter,
røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser. De
gjeldende satser for tobakksavgiften i 1999 er, omregnet i øre
pr. gram eller stk:
Gruppe: | Avgift 1999 |
Sigarer | 79,00 øre/gram |
Sigaretter | 158,00 øre/stk.1) |
Røyketobakk | 95,00 øre/gram |
Skrå/snus | 45,00 øre/gram |
Sigarettpapir | 2,00 øre/stk. |
1) En sigarett veier
om lag 1 gram
Alle sigaretter med lengde til og med 90 mm,
eksklusive eventuelle filter, avgiftslegges med samme sats. Sigaretter
med lengde mellom 90 m.m. og 180 m.m. avgiftslegges som to sigaretter
osv.
Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået
mellom sigaretter og røyketobakk foreslås avgiften på røyketobakk økt
med 15 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke
avgiftene på sigarer, snus og skrå i samme grad
som avgiften på røyketobakk, dvs. med 15 pst.
reelt.
På bakgrunn av etablering av tollfrihet
for tobakksvarer, foreslås det en isolert satsøkning
på 0,3 pst. på alle tobakksvarer. Den samlede økningen
i avgiftssatsen på røyketobakk, sigarer, sigarettpapir,
snus og skrå blir dermed 15,3 pst. reelt, mens avgiften på sigaretter økes
med 0,3 pst. reelt.
Som følge av forslaget vil avgiftssatsene
for tobakksvarer i 2000 bli som i tabellen nedenfor.
Gruppe: | Avgift 2000 |
Sigarer | 93 øre/gram |
Sigaretter | 162 øre/stk 1) |
Røyketobakk | 112 øre/gram |
Skrå/snus | 53 øre/gram |
Sigarettpapir | 2,4 øre/stk. |
1) En sigarett veier
om lag 1 gram
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til
bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 380 mill. kroner,
som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at de skyhøye avgiftene på tobakksvarer,
sammen med avgiftsnivået på alkohol er en av hovedårsakene
til problemene med smugling, og en stadig mer omseggripende grensehandel med
nabolandene. For å utjevne forskjellene i avgiftsnivåene ønsker disse
medlemmer å senke avgiftene på tobakk
ned til samme avgiftsnivå som i Sverige. Det vises for øvrig
til våre generelle merknader i Innst. S. I (1999-2000)
og våre merknader og forslag i avsnitt 6.3 i denne innstilling.
Avgiftene vil i Fremskrittspartiets opplegg
få følgende prosentvis reduksjon:
Gruppe | Pst. reduksjon |
Sigaretter, kr/100
stk | 47,0 pst |
Røyketobakk, kr/100
gram | 46,0 pst |
Snus kr/100 gram
| 78,0 pst |
Skrå kr/100
gram | 64,0 pst |
Sigarettpapir, kr/100
stk | 100,0 pst |
Fremskrittspartiets forslag til avgiftsnivå vil
føre til følgende reduksjoner i prisen på følgende:
20 pk. Sigaretter | 18,88 kroner |
1 pk. Tobakk | 32,06 kroner |
1 pk. Snus | 25,28 kroner |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer:
0,34 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: 0,85 kroner pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: 0,60 kroner pr. gram av pakningens
nettovekt.
d) Skråtobakk: 0,19 kroner pr.
gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: 0,12 kroner pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: 0,00
kroner pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 4 742 mill.
kroner, som er 2 638 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke
Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse
medlemmer ser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen
til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmer konstaterer
at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen
det høye avgiftsnivået i Norge.
Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere
avgiftene på tobakksvarer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen
etter følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 0,81 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: 1,62 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
c) Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
d) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,97 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Skråtobakk: kr 0,46
pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Snus: kr 0,46 pr. gram av pakningens
nettovekt.
g) Sigarettpapir og sigaretthylster: kr 0,020
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning på kap. 5531 post 70 på 7 115 mill. kroner
som er 265 mill. kroner lavere enn i Regjeringens forslag,
jf. kap. 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
forståelse for målet om å jevne ut avgiftsnivået
mellom sigaretter og røyketobakk. Dette medlem mener
imidlertid at denne avgiftsforskjellen må tas over flere år,
og vil peke på at en slik målsetting også kan
nås over tid ved å ikke prisjustere avgiften på sigaretter. Dette
medlem vil derfor halvere den avgiftsøkning på tobakk
som Regjeringen foreslår til 8,8 pst. nominelt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer:
kr 0,86 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,62 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 med mer, men maks 180 m.m. osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,03 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,49 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,49 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,022 pr. stk. av innholdet i pakningen."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 230 mill.
kroner, som er 150 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter med
til dels ulik begrunnelse og målsetning. Avgiftene kan deles
i to hovedgrupper; bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter.
De bruksavhengige avgiftene består av bensinavgiften og
autodieselavgiften, som bl.a. er innført for å stille
brukeren overfor de eksterne kostnader. Nivået på disse
avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles
overfor vegbruks-, ulykkes- og miljøkostnadene. De øvrige
motorvognavgiftene er ikke-bruksavhengige. Disse er primært
fiskalt begrunnet. Engangsavgiften er også utformet for å motivere
til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark.
Avgifter på tyngre kjøretøy
I budsjettet for 2000 legges det fram flere
forslag som berører transportnæringen:
– Vektårsavgiften reduseres
til EUs absolutte minstesatser
– Det innføres en miljødifferensiert
komponent i vektårsavgiften
– Autodieselavgiften heves reellt
med 3,7 pst.
– Det innføres en tilleggsavgift
på 25 øre/liter for autodiesel med svovelinnhold
over 0,005 pst.
Grønn skattekommisjon pekte på at
forskjellige avgiftsnivåer på diesel og bensin ikke
hadde grunnlag i ulike miljøkostnader. Et flertall i kommisjonen
foreslo å øke autodieselavgiften til nivå med
bensinavgiften. I St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble
det varslet at kommisjonens forslag om å jevne ut drivstoffavgiftene
ville bli vurdert. Det vises også til den interdepartementale
arbeidsgruppen som vurderte avgiftene på godstransport
på veg mer generelt, og som la fram sin rapport i oktober
1997. Arbeidsgruppen pekte på flere forhold som tilsa at
dagens avgiftsnivå for godstransport på veg ikke
dekker de eksterne kostnader fullt ut. Arbeidsgruppen foreslo bl.a. å redusere progresjonen
i vektårsavgiften og isteden innføre en komponent
differensiert etter miljøegenskapene ved kjøretøyene.
Etter de omleggingene som er foreslått
for 2000, mener Regjeringen at både struktur og nivå for
avgiftene for tyngre kjøretøy er bedre egnet til å prise
de miljøkostnadene som tungtransporten forårsaker.
Virkninger på tungtransporten av de
ulike avgiftsforslagene
Kjøretøy over 12 tonn benytter
om lag 40 pst. av det samlede forbruket av avgiftspliktig diesel i
Norge. En økning i avgiftene på autodiesel kan
gi en samlet kostnadsøkning på nesten 100 mill.
kroner for tungtransportnæringen i 2000. Av dette utgjør
den generelle økningen i avgiften på autodiesel
50-60 mill. kroner. I 2000 er tilleggsavgiften på autodiesel
med svovelinnhold over 0,005 pst. anslått å øke
kostnadene for tungtransporten med om lag 40 mill. kroner.
Det er da forutsatt at om lag halvparten av markedet blir dekket
av lavsvovlet autodiesel. Virkningen av denne avgiften vil imidlertid
være midlertidig. Det antas at oljebransjen er i stand
til å forsyne hele markedet med lavsvovlet diesel i løpet
av året.
Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge
fram forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre
kjøretøy med avgiftene i andre land. EØS-avtalen legger
bindinger på mulighetene for å redusere vektårsavgiften.
Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet
seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift
på en slik måte at konkurransen
ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte
satser som er lavere enn de minimumssatsene som er fastsatt i EUs
rådsdirektiv 99/62/EU for kjøretøy
eller vogntog som er omfattet av direktivet. Regjeringen foreslår å redusere
vektårsavgiften til EUs absolutte minstesatser.
Den interdepartementale arbeidsgruppen foreslo
at en miljødifferensiert årsavgift ble innført
for alle dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt
over 3,5 tonn. Differensieringen ble foreslått knyttet
opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller.
Regjeringen har foreslått at den miljødifferensierte årsavgiften kun
skal gjelde dieseldrevne kjøretøy fra 12 tonn som
inngår i vektårsavgiften. Arbeidsgruppen
foreslo at avgiften skulle differensieres utfra om kjøretøyene
tilfredsstilte EURO I, EURO II eller ingen av kravene. EURO I er
EUs utslippskrav til kjøretøy registrert etter
1. oktober 1993 og EURO II er til kjøretøy
registrert etter 1. oktober 1996. I EU vurderes det nye
krav til utslipp fra kjøretøy. Dette kan senere implementeres
i avgiftssystemet.
Tabell 10: Virkninger av
redusert vektårsavgift og innføring av miljødifferensiert årsavgift på ulike
kjøretøy
Kroner
Kjøretøy | Reg.år | Vektårs-avgift 2000 | Vektårs-avgift
2000 | Miljøårs-avgift
2000 | Endring i avgifter |
Vogntog 50 tonn (LF) 3+3
aksler | 1997 | 11 724 | 2 755 | 3 900 | -5 069 |
Vogntog 50 tonn (AF) 3+3
aksler | 1992 | 11 724 | 4 387 | 9 600 | 2 263 |
Lastebil 18 tonn (LF) 2
aksler | 1997 | 2 936 | 992 | 2 100 | 156 |
Lastebil 18 tonn (AF) 2
aksler | 1992 | 2 936 | 2 247 | 5 400 | 4 711 |
Samlet vil en redusert vektårsavgift og
en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften
gi redusert avgiftsbelastning for nyere biler med luftfjæring
og økt avgiftsbelastning for eldre biler med andre fjæringssystemer.
Tabell xx viser to eksempler på avgifter i forhold til
dagens system og det systemet som foreslås. Kjøretøyene
er differensiert etter alder og avhengig av om de har luftfjæring
(LF) eller andre fjæringssystemer (AF).
Tabell 10 viser at et relativt tungt vogntog
med luftfjæring vil få en vesentlig avgiftslette
dersom vogntoget tilfredsstiller EURO I eller nyere krav. For lettere kjøretøy
som allerede i 1999 hadde lave avgiftssatser i vektårsavgiften,
vil det bli en liten avgiftsøkning dersom kjøretøyet
oppfyller EURO II. Som angitt i tabellen vil eldre kjøretøy
som ikke har luftfjæring få økt avgiftsbelastning.
Konkurransevridninger
Økt avgift på autodiesel vil
ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører,
jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne
skatter. Økte drivstoffkostnader vil imidlertid påvirke
konkurranseforholdene mellom godstransport på veg og andre
transportformer.
Endringene i de faste avgiftene som vektårsavgiften, kan
imidlertid påvirke konkurranseforholdene mellom norske
og utenlandske transportører. Dette skyldes at vektårsavgiften
avhenger av hvilket land kjøretøyet er registrert
i. Som nevnt over vil nyere kjøretøy, som i større
grad har luftfjæring, oppnå en lettelse i avgiften. Disse
kjøretøyene vil få en konkurransefordel
sammenlignet med transportører i andre land. Derimot vil eldre
kjøretøy med andre fjæringssystemer få økte kostnader.
Dette er i stor grad vogntog med betydelig totalvekt som konkurrerer
med utenlandske aktører. Nye og store kjøretøy
vil få en betydelig reduksjon i vektårsavgiften
som på langt nær motsvares av den miljødifferensierte årsavgiften,
jf. tabell 3.3 i proposisjonen.
Samlet endret avgiftsbelastning
Endringene i avgifter vil samlet sett bety nesten
150 mill. kroner i økte kostnader for kjøretøy
med totalvekt f.o.m. 12 tonn. Tallene er nærmere spesifisert
i tabell 3.4 i proposisjonen.
Tabell 11: Endret avgiftsbelastning
for tungtransporten
Forslag til
avgifter som vedrører tungtransporten | Budsjettvirkning 2000 | Virkning for
godstransport med kjøretøy over 12 tonn |
Økt autodieselavgift | 140 | 56 |
Differensiert svovelavgift | 100 | 40 |
Vektårsavgift | -65 | -65 |
Miljødifferensiert årsavgift | 115 | 115 |
Endret avgiftsbelastning
| 290 | 146 |
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka
seg Regjeringa si omtale av motorvognavgiftene for tyngre køyretøy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker,
miljøriktig og rimelig personbil, basert på eget
behov, og ikke på de behov Staten definerer gjennom progresjonen
i avgiftssystemet. Disse medlemmer forstår
ikke tankegangen bak at Norge, som en stor oljeprodusent, skal ha
en av verdens høyeste drivstoffavgifter.
Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag.
I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen
det viktigste transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig
fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen er
i tillegg et fleksibelt transportmiddel som gir mange anledning
til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig
måte, blant annet familier som har barn som skal på fotballtrening
eller å øve i musikkkorpset.
Bilen gir også befolkningen en unik
mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv
måte komme seg ut i naturen, enten som en ren rekreasjon
eller for å drive jakt eller fiske.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået-
og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte
disse mulighetene.
Fremskrittspartiet ønsker å forandre
på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Vektårsavgiften foreslåes
satt ned til EUs minimumskrav. Dette er i og for seg positivt, men
ulempen er at det samtidig foreslås en miljødifferensiert årsavgift for
kjøretøy med totalvekt over 12 tonn. Dette fører i
realiteten til en avgiftsskjerpelse for denne type transportmiddel.
Fremskrittspartiet konstaterer at de samlede avgiftene for transportnæringen
er langt høyere enn bedrifter i sammenlignbare land. Dette
svekker ikke bare transportbedriftenes konkurransesituasjon, men
i stor grad også det øvrige næringsliv. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot de forandringer regjeringen foreslår.
Dette vil gi en avgiftsreduksjon for næringslivet og forbrukere
på 55 mill. avgiftskroner.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere
dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker
et lavere avgiftsnivå på diesel for både
bedrifter og enkelt personer.
Fremskrittspartiet erkjenner at avstand i Norge
er store. Det er også store avstander fra produksjonsstedene
i Norge til markedene i Europa, dette påfører
norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Høye drivstoffavgifter
forsterker disse avstandskostnadene. Fremskrittspartiet erkjenner
at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo
større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere
blir det å minimalisere disse kostnadene. Fremskrittspartiet ønsker
at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger
best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående
til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker
avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere-
og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Fremskrittspartiet
foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med
1,20 kroner pr. liter.
Regjeringen foreslår videre at det
skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre
pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over
0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet
i Norge. Fremskrittspartiet går derfor imot at denne ekstraavgiften
innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt positivt på at
en ordning med miljø diesel innføres, men Regjeringen
bør etter disse medlemmers syn fremme forslag
der denne dieseltype har lavere avgift enn øvrig diesel.
På den måten gis oljeselskapene mulighet til å etablere
salgssteder rundt om i landet for den nye dieseltypen uten at dette
rammer bedrifter ute i distrikts-Norge.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen hevder at en høy dieselavgift vil ha liten
betydning for konkurranse situasjonen mellom norske og utenlandske
transportører, dette betviler disse medlemmer.
Samlet vil Fremskrittspartiets forslag gi en
reduksjon i dieselavgiftene i forhold til Regjeringens forslag på 1,46
kroner, noe som etter disse medlemmers syn både
vil styrke konkurranseevnen for norske transportører, forbedre
norske produksjonsbedrifters konkurranseevne men ikke minst vil
forslaget komme befolkningen til gode i form av lavere transportkostnader.
Disse medlemmers forslag til
avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene
for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere
avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringspartiene dessverre ikke har fulgt opp de løfter
som de ga i Veiplanen. Årets budsjettforslag viser at infrastruktur
er definitivt ikke et satsingsområde for regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer vil peke på at
gode kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv.
De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til
og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport.
Samtidig innebærer gode kommunikasjoner klare gevinster
for det enkelte menneske, ved at familie, venner og arbeidsplass
kommer nærmere.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det ikke bare er infrastrukturen som er viktig for å stimulere sysselsettingen og
opprettholde bosettingen. Transportavgiftene er også viktige.
Derfor foreslår Høyre reduksjoner i bensinavgiften,
dieselavgiften og flyseteavgiften.
Disse medlemmer er enig i at
vektårsavgiften skal reduseres til EUs absolutte minstesatser.
Men disse medlemmer går mot å innføre
en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften.
Dette vil føre til en avgiftslettelse og bringe Norge mer
på linje med andre land vi naturlig kan sammenligne oss
med.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen anfører at økt avgift på diesel vil
ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske
transportører. Dette kan disse medlemmer ikke
være enig i. Norske transportører får
nå mer konkurranse fra utenlandske transportører
enn tidligere, også i Norge.
Disse medlemmer går
mot å øke dieselavgiften. Regjeringen foreslår
videre å innføre en miljøavgift på 25 øre
for diesel med svovelinnhold over 0,005 pst. Disse medlemmer viser
til at det vil være problemer med å forsyne hele
det norske markedet med diesel med lavere svovelinnhold. Bransjen
selv henviser til at depotene ikke har tankkapasitet til å skille
mellom blank og farget diesel. Disse medlemmer er
positiv til at det innføres lavsvoveldiesel, men forutsetter
at slik diesel kan distribueres til hele landet, før det
innføres miljøavgift.
Sammendrag
Avgift på kombinerte biler
Det foreslås en opptrapping av avgiften på kombinerte
biler under 3500 kg med 10 prosentpoeng til 45 pst. av avgiften
på personbiler i 2000. Dette forslaget antas å redusere
de avgiftsmotiverte kjøpene av kombinerte biler betydelig.
Omlegging av engangsavgiften
Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 1999 følgende:
"Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli
2000 gjennomføre endringer i engangsavgiften på motorvogner
slik at avgiften legges om fra å være en innførselsavgift til å være
en avgift som betales på registreringstidspunktet."
En omlegging av engangsavgiften til en registreringsavgift vil
innebære store systemtekniske endringer. Kjøretøy
vil ved en slik ordning kunne endres før registrering -
uavhengig av om dette skjer her eller i utlandet. Avgrensningsproblemene
mht. hva som skal anses som deler kontra hele kjøretøy
vil dermed bortfalle. Forslaget vil i større grad muliggjøre
avgiftsfri innførsel av kjøretøy som
ikke er ment å skulle registreres her landet.
Omleggingen er en stor endring i avgiftssystemet som
reiser en rekke problemstillinger. Etter dagens avgiftssystem svares
engangsavgiften ved tollbehandlingen (innførsel). Det er
bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen.
En omlegging til registreringsavgift medfører at avgiftsberegningen
må skje uavhengig av tollbehandling. Dette gjør
det nødvendig å utarbeide et nytt regelverk og
helt nye rutiner i forhold til oppkreving av avgiften. Oppkreving
av engangsavgiften framstår i dag som forholdsvis enkel. Ettersom
det er bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen,
er det relativt få og store avgiftsinnbetalere. En omlegging
kan bety at andre enn bilimportørene blir avgiftspliktige,
og at antallet avgiftspliktige øker betraktelig.
Omleggingen av engangsavgiften fra en innførselsavgift til
en registreringsavgift kan gi et inntektstap for staten ved at avgift etter
omleggingen skal betales på et senere tidspunkt. Det nærmere
omfanget av dette inntektsbortfallet samt de øvrige budsjettmessige
konsekvenser, vil bli beregnet i forbindelse med framleggelsen av
Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Engangsavgiften inngår i dag i grunnlaget
for beregning av merverdiavgiften. Denne ordningen må vurderes
dersom engangsavgiften legges om til en registreringsavgift. Videre
vil omleggingen ha konsekvenser i forhold til regelverket om midlertidig
bruk av utenlands registrert motorvogn i Norge og betinget fortolling.
Det vil også være en rekke andre avgiftstekniske spørsmål
som må utredes nærmere. Disse forholdene vil bli
vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2000.
Ved registrering av kjøretøy
som bygges opp her i landet med deler innført fra utlandet,
skal det i dag svares oppbyggingsavgift. Dette er også tilfelle
når kjøretøy som tidligere har vært
registrert her i landet er endret slik at nytt registreringsdokument
må opprettes som følge av oppbyggingen. Oppbyggingsavgiften
er en garderingsavgift til engangsavgiften, og skal tilsvare summen
av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en
tilsvarende motorvogn i oppbygget stand. Regelverket om oppbyggingsavgiften
er i dag vedtaksmessig adskilt fra engangsavgiften. Ved en overgang
til registreringsavgift vil avgiftsplikten for både oppbyggingsavgift
og registreringsavgift oppstå når nye registreringsdokument
utferdiges. Departementet vil fram mot Revidert nasjonalbudsjett
2000 vurdere å samle regelverket for engangsavgiften og oppbyggingsavgiften.
En omlegging til registreringsavgift nødvendiggjør også nye
dataløsninger. Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt
arbeidet med å legge om avgiften med sikte på iverksettelse
fra 1. juli 2000. Det legges i det videre arbeidet ikke
opp til endringer i avgiftsnivået eller i de enkelte avgiftsgruppene.
Spesialkjøretøy til brannvesenet
En rekke av brannvesenets kjøretøy
blir klassifisert som motorredskap eller lastebil. Slike kjøretøy
er ikke avgiftspliktige. Visse spesialkjøretøy
f.eks. rednings- og røykdykkerbiler, omfattes av avgiftsplikten,
men er på grunn av sin særegne karakter og sitt
spesielle bruksformål innvilget dispensasjon fra avgiftsplikten. Det
foreslås at fritaket kodifiseres og at det inntas en uttrykkelig
bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike
tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.
Vrakpantavgiften
For å styrke motivasjonen til innlevering
av kjøretøy, ble vrakpanten økt med 500
kroner til 1 500 kroner pr. kjøretøy
som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen
i vrakpanten ble vrakpantavgiften økt med 300 kroner til
1 200 kroner pr. kjøretøy.
Det har, bl.a. i Stortingets spørretime,
vært reist spørsmål om utvidelse av vrakpantordningen
til også å omfatte kjøretøy
som f.eks. busser og lastebiler. På denne bakgrunn er det
gjort foreløpige vurderinger av behovet og hensiktsmessigheten
av en slik utvidelse av vrakpantordningen. Blant de berørte
instanser er det delte meninger om dette er hensiktsmessig. Det
er bl.a. vist til en del praktiske og prinsipielle sider som bør vurderes
før vrakpantordningen eventuelt utvides. Det må på denne
bakgrunn utredes nærmere om en utvidet vrakpantordning
for tyngre kjøretøy vil være et egnet virkemiddel.
Problemstillingen bør også vurderes i lys av EUs
planlagte direktiv om utrangerte kjøretøy. Regjeringen vil
komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2001.
For 2000 er det foreslått at vrakpantavgiften økes med
100 kroner. Hensikten er å dekke inn økte driftstilskudd
til biloppsamlingsordningen.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg Regjeringens
omtale av å legge om engangsavgiften for motorvogner fra
en innførselsavgift til en registreringsavgift fra 1. juli 2000, og
tar denne orientering til etterretning. Komiteen har
videre merket seg Regjeringens omtale av avgiftsfritak for spesialkjøretøy
for brannvesenet og slutter seg til forslagene.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til forslaget om auka vrakpant for å dekke auka driftstilskot
til biloppsamlingsordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, gjør følgende justeringer
i bilavgiftene:
– Kombinerte
biler over 3500 kg og inntil 5000 kg gis samme avgift som slike
biler under 3500 kg, dvs. 45 pst. av avgiftsgruppe a
– Definisjon av minibusser endres
slik:
"Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10
er fastmontert i kjøreretningen"
– For minibusser endres satsen
til 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
– Vektkomponenten i engangsavgiften oppjusteres med
3,1 pst. for klassene inntil 1500 kg. Alt over dette settes vektavgiften
til 117,05 pr. kg.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe a, b og d skal lyde:
Avgiftsgruppe a
| kr | 25,16 | pr. kg av de første
1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
| kr | 50,32 | pr. kg av de neste 250
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
| kr | 100,64 | pr. kg for de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
| kr | 117,05 | pr. kg av resten (vektavgift), |
| dessuten |
| kr | 7,43 | pr. cm3 av de første
600 cm3 av slagvolumet |
| kr | 19,45 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av slagvolumet |
| kr | 45,74 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av slagvolumet |
| kr | 57,15 | pr. cm3 av de resten (slagvolumavgift) |
| dessuten |
| kr | 97,18 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
| kr | 354,45 | pr. kW av de neste 25 kW
av motoreffekten, |
| kr | 709,12 | pr. kW av de neste 40 kW
av motoreffekten, |
| kr | 1200,00 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b
Avgiftsgruppe d
45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Ny avgiftsgruppe j skal lyde:
Avgiftsgruppe j
1. Busser under 6 meter
med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen
og
2. understell med motor for slike motorvogner:
30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 2 skal lyde:
Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal
det i tillegg til avgiften under § 1 svares en
vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy.
Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 7 898
mill. kroner, som er 98 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Flertallet ber departementet
utrede tiltak som forhindrer at biler som er registrert første
gang etter 1989 utenfor Norges grenser, innføres uten katalytisk avgassrensing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den rapport om alternative systemer
for beregning av engangsavgifter på personbiler som Transportøkonomisk
institutt har utarbeidet på oppdrag av AMCAR Bilpolitisk
utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer
at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter
både når det gjelder miljø og kollisjonssikkerhet
samt samfunnsøkonomi generelt. Disse medlemmer viser
til at det er ulike meninger om nivået på og utformingen
av systemet for engangsavgiften. Disse medlemmer vil
understreke at det uavhengig av disse meningsforskjellene er viktig
at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming
utredes og belyses grundig, særlig med sikte på at
systemet har en positiv effekt på sikkerhet og miljø i
trafikken. Disse medlemmer mener at rapporten fra
Transportøkonomisk institutt har bekreftet behovet for
en slik utredning.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn be Regjeringen om å foreta en utredning og grundig
vurdering av det gjeldene og alternative system for beregninger
av engangsavgiften på personbiler, bl.a. med utgangspunkt
i Rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk
institutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at engangs- avgiftssystemet er bygd opp med en meget sterk progresjon,
noe som blant annet gjør kraftige utslag for familiebiler
og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet
fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe
personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er
vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget
av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk
har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene.
Nivået på avgiftene har ført til at bilparken
i Norge i stor grad består av eldre biler.
Dessverre fører dette til at bilene
ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører
til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.
Disse medlemmer ønsker
at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning
skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige
biler, basert på det behov den enkelte har. Fremskrittspartiet ønsker
ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde
kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker partiet å legge
til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter
familien i stand til å kjøpe den bilen de har
behov for. I disse medlemmers opplegg er kombinertbilen
fjernet, bakgrunne for dette er at disse medlemmer senker
avgiften så mye at dagens kombinertbiler vil bli billigere
enn med dagens avgift.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn bruke 1500 mill. kroner på å dempe progresjonen
i engangsavgiftssystemet for motorvogner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
1. A. Engangsavgift på motorvogner
m.m.
§ 1 avgiftsgruppe a og d skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 22,90 pr. kg vektavgiftsgrunnlaget,
dessuten:
kr 6,97 pr. cm3 av
slagvolumet,
dessuten:
kr 91,20 pr. kW av motoreffekten.
Avgiftsgruppe d:
Utgår.
Ny § 2 skal lyde:
Av motorvogn i avgiftsgruppene a – c
og g – i skal det i tillegg til avgift under § 1
svares en vrakpant på kr 1 200 pr. kjøretøy.
Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71
på 6 300 mill. kroner, som er 1 500 mill.
kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag.
I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen
et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig
fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen gir
også mange anledning til å utnytte ferie og fritid
på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt
transportmiddel for familien.
Disse medlemmer viser til engangsavgiften er bygd
opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen.
Disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant
annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Disse medlemmer viser
til at i forbindelse med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene, innføres det en ny avgiftsklasse
og økt progresjonen i vektavgiften økes ytterligere. Disse
medlemmer vil derfor ta opp Regjeringens opprinnelige forslag.
Disse medlemmer går
imidlertid i mot Regjeringens opptrapping av avgiften på kombinerte
biler. Disse medlemmer foreslår at avgiften
holdes på dagens nivå.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
Avgiftsgruppe a:
kr 24,40 pr. kg av de første 1 150
kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 48,81 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 97,61 pr. kg av resten (vektavgift).
dessuten:
kr 7,43 pr. cm3av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,45 pr. cm3av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 45,74 pr. cm3av
de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 57,15 pr. cm3av
resten (slagvolumavgift).
dessuten:
kr 97,18 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe b:
1. Varebiler klasse
2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3 500
kg inntil
5 000 kg,
3. busser under 6 m med inntil 17 seteplasser
og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Avgiftsgruppe d:
§ 2 skal lyde:
Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-i skal
det i tillegg til avgiften under § 1 svares en
vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy.
Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71
på 7 710 mill. kroner, som er 90 mill. kroner
lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Årsavgiften pålegges en rekke
forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt
inntil 12 tonn. Avgiften pålegges etter fire forskjellige
satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser
for 1999 i parentes):
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg (1 965
kroner pr. år)
2. Campingtilhengere med egenvekt over
350 kilo (1 005 kroner pr. år)
3. Motorsykler (1 550 kroner pr. år)
4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte
biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000
kg (1 140 kroner pr. år)
Det foreslås å prisjustere
satsene for årsavgiften for 1999. Dette gir en avgiftssats
på 2 005 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 025
kroner for gruppe 2, 1 580 kroner for gruppe 3 og 1 165
kroner for gruppe 4.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg Regjeringens forslag til satser for årsavgift og
slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på årsavgiften som en urettferdig avgift som spesielt
rammer de som bruker bilen lite, f.eks. eldre. Disse gruppene betaler
en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva
de i virkeligheten belaster veinettet. Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe
med dette, og foreslår å senke denne avgiften med
205 kroner. Dette vil gi en årsavgift på 1800
kroner pr. år.
Disse medlemmer ønsker
et årsavgiftssystemet som i større grad tar hensyn
til hvor mange måneder av året kjøretøyet
brukes, og ønsker på denne bakgrunn at årsavgift kun
skal betales for de kvartaler av året som bilen er registrert.
Disse medlemmer konstaterer at
motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet
langt mindre enn personbilen. Når en i tillegg vet at motorsykkelen
bare brukes deler av året, er nivået på årsavgiften spesielt
urettferdig. Fremskrittspartiet ser derfor ikke noen grunn til at
motorsykler skal belastes med nesten samme årsavgift som
personbiler, og forslår derfor at årsavgiften
for motorsykkeler settes til 750 kroner pr. år, dette er
en besparelse for den enkelte på 830 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i statsbudsjettet for 2000 om at årsavgiften kun
skal betales for den del av året kjøretøyet
er registrert."
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
II. Årsavgift
§ 1 skal lyde:
For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
1. 1 800 kroner av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn
12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerke
for kjøretøy
2. 1 005 kroner av campingtilhengere med
egenvekt over 350 kg
3. 750 kroner av motorsykler; trehjuls,
lette, mellomtunge og tunge
4. 1 140 kroner av:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 72 på 4 113 mill.
kroner, som er 487 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økt CO2-avgift på bensin.
For å kompensere for økte brukskostnader vil dette
medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor
de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER M.M.
II. Årsavgift
§ 1 nr. 1 skal lyde:
For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
1. For
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
betales avgift med:
kr 1 900 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 § 1
om arbeidsgiveravgifter,
kr 900 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II, og
kr 0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1. januar 2000 legges
til grunn for avgiftsplikten."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72
på 3 610 mill. kroner, som er 990 mill. kroner
lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Vektårsavgiften pålegges kjøretøy
med tillatt totalvekt f.o.m. 12 tonn. Dersom kjøretøyet
med tillatt totalvekt over 9 tonn skal trekke tilhenger med tillatt totalvekt
over 13 tonn, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter
totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet.
Avgiften er gradert etter kjøretøyets/tilhengerens
totalvekt og antall aksler.
Fra 1. juli 1997 ble satsene i vektårsavgiften redusert slik
at satsene for flere kjøretøykategorier nå er
på nivå med EUs minimumssatser for kjøretøy
uten luftfjæring, dog slik at ingen satser er lavere enn
den ordinære årsavgiften for kjøretøy
med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn. I 1999 er satsen for
kjøretøy mellom 12 og 15 tonn 1 155 kroner
pr. år. Deretter stiger satsene til maksimalt 6 445
kroner pr. år for de tyngste kjøretøyene,
25 tonn og over. For tilhengere varierer satsene fra 1 699
kroner til 7 378 kroner pr. år.
Det er nå utarbeidet et nytt direktiv
for tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv
1999/62 av 17. juni 1999. For å tilpasse
avgiftene for tyngre kjøretøy med avgiftene i EU,
er det foreslått å differensiere vektårsavgiften ut fra
om kjøretøyet har luftfjæring eller andre
fjæringssystemer. I tillegg blir det foretatt en fullstendig
tilpasning av satsene etter EUs minstesatser.
En forutsetning for å kunne sette i
verk en slik endring er at det sentrale kjøretøyregisteret
har opplysninger om kjøretøyets fjæringssystem.
Dette systemet vil bli innarbeidet i kjøretøyregisteret
hos Vegdirektoratet, men vil ikke være klart før
2. halvår 2000. Det foreslås derfor at omleggingen
skjer fra 1. juli 2000. Gjeldende satser vil bli prisjustert
fra 1. januar 2000 til den nye satsstrukturen trer i kraft.
Ved omregningene av satsene for vektårsavgiften er det
lagt til grunn en valutakurs for euro på 8,20 kroner. Satsene
for vektårsavgiften er skissert i tabell 3.5 for dieseldrevne
kjøretøy f.o.m. 12 tonn og i tabell 3.6 for kombinasjonen
av kjøretøy. Avgiften differensieres utfra tillatt
totalvekt, antall aksler på kjøretøy
og henger, og etter fjæringssystem.
En omlegging av vektårsavgiften til
EUs minstesatser vil isolert sett gi et bokført provenytap
på om lag 65 mill. kroner i 2000. Omleggingen må ses
i sammenheng med at det innføres en miljødifferensiert komponent
i vektårsavgiften.
Tabell 12. Vektårsavgift for
dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn. Kroner
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
Ikke mindre enn 2 aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 0 | 254 |
13 000 - 13 999 kg | 254 | 705 |
14 000 - 14 999 kg | 705 | 992 |
15 000 - 19 999 kg | 992 | 2 247 |
| | |
Ikke mindre enn 3 aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 254 | 443 |
17 000 - 18 999 kg | 443 | 910 |
19 000 - 20 999 kg | 910 | 1 181 |
21 000 - 22 999 kg | 1 181 | 1 820 |
23 000 - 25 999 kg | 1 820 | 2 829 |
| | |
Ikke mindre enn 4 aksler | | |
23 000 - 24 999 kg | 1 181 | 1 197 |
25 000 - 26 999 kg | 1 197 | 1 870 |
27 000 - 28 999 kg | 1 870 | 2 968 |
29 000 - 31 000 kg | 2 968 | 4 403 |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 13. Vektårsavgift for
kombinasjoner av kjøretøy (vogntog). Kroner
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
Ikke mindre enn 2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 115 |
18 000 - 19 999 kg | 115 | 262 |
20 000 - 21 999 kg | 262 | 615 |
22 000 - 22 999 kg | 615 | 795 |
23 000 - 24 999 kg | 795 | 1 435 |
25 000 - 27 999 kg | 1 435 | 2 517 |
28 000 og over | 2 517 | 4 415 |
| | |
Ikke mindre enn 2 + 2
aksler | | |
23 000 - 24 999 kg | 246 | 574 |
25 000 -25 999 kg | 574 | 943 |
26 000 - 27 999 kg | 943 | 1 386 |
28 000 - 28 999 kg | 1 386 | 1 673 |
29 000 - 30 999 kg | 1 673 | 2 747 |
31 000 - 32 999 kg | 2 747 | 3 813 |
33 000 kg og over | 3 813 | 5 789 |
| | |
Ikke mindre enn 2 + 3
aksler | | |
36 t - 38 t | 3 034 | 4 223 |
38 t - 40 t | 4 223 | 5 740 |
Over 40 tonn | 5 740 | 7 798 |
| | |
Ikke mindre enn 3 + 2
aksler | | |
36 000 - 37 999 kg | 2 681 | 3 723 |
38 000 - 39 999 kg | 3 723 | 5 150 |
40 000 kg og over | 5 150 | 7 618 |
| | |
Ikke mindre enn 3 + 3
aksler | | |
36 000 - 37 000 kg | 1 525 | 1 845 |
38 000 - 39 999 kg | 1 845 | 2755 |
40 000 kg og over | 2 755 | 4 387 |
Kilde: Finansdepartementet.
Miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften
Det foreslås innført en miljødifferensiert årsavgift på dieseldrevne
kjøretøy f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften.
I tillegg til at utslipp avhenger av vekt og antall kjørte
kilometer, som det delvis tas hensyn til gjennom drivstoffavgiftene
og vektårsavgiften, vil det også avhenge av kjøretøyets alder,
eller benyttet teknologi ved produksjon av kjøretøyet.
Differensiering av avgiften vil i prinsippet avspeile forskjeller
i eksterne kostnader som følge av at kjøretøyene
har ulikt utslippsnivå. En differensiering utfra
kjøretøyets alder vil stimulere til en mer miljøvennlig
sammensetning av bilparken.
For å opprette en gjennomførbar
miljødifferensiering foreslås miljøkomponenten
i vektårsavgiften knyttet opp mot registreringsdato.
For å unngå at bruktimporterte
kjøretøy blir avgiftslagt i enn lavere klasse
en det typegodkjenningen tilsier, knyttes differensieringen av avgiften til førstegangsregistrering
i utlandet.
En del kjøretøy vil kunne
oppfylle strengere krav til utslipp enn det registreringsdatoen
isolert tilsier. For at avgiften skal virke etter sitt formål,
vil det bli etablert en unntaksordning der slike kjøretøy
gis lavere sats dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet
oppfyller strengere krav til utslipp.
Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås å inngå som
en komponent i vektårsavgiften. Departementet finner det
mest hensiktsmessig å innta de nærmere bestemmelsene
om miljødifferensiering i forskrift.
De foreslåtte satsene er vist i tabell
3.7 i proposisjonen og differensieres utfra vekt og utslippskrav.
Den relative forskjellen i satsene avspeiler de relative utslippsforskjellene
i kjøretøy med ulik typegodkjenning.
Tabell xx Miljødifferensiert årsavgift for
dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn
Vektklasser | | Typegodkjenning | |
| Ikke EURO | EURO I | EURO II |
Fra 12 tonn opptil 20 tonn
| 5 400 | 3 000 | 2 100 |
Over 20 tonn | 9 600 | 5 500 | 3 900 |
Kilde: Finansdepartementet.
Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås
i likhet med tilpasning av vektårsavgiften til EUs minstesatser, innført
fra 1. juli 2000. Den samlede budsjettvirkningen for endringene
er anslått til 50 mill. kroner for 2000.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Regjeringa gjer framlegg
om endringar i vektårsavgiftene for tyngre køyretøy.
Endringane inneber mellom anna at vektårsavgifta vert sett til
EU sine absolutte minstesatsar og at det vert innført ein
miljødifferensiert komponent i vektårsavgifta.
Fleirtalet forutsetter i denne
sammenheng av definisjonen luftfjæring refereres til drivende
aksel, eventuelt boggi.
Fleirtalet sluttar seg med dette
til Regjeringa sitt forslag om å innføre ein miljøkomponent
i vektårsavgifta, og til Regjeringa sine forslag til avgiftssatsar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.6.1. i denne innstilling.
Disse medlemmer går
imot den foreslåtte endringen fordi den totale omleggingen
av avgiftssystemet gir en økt avgiftsbelastning for tyngre
kjøretøy.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
III. Vektårsavgift
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte
kjøretøy, etter følgende satser:
Vekt kg | Med enkeltaksler kr pr. år | Andre kr pr. år |
9 001-11 999 . | 0 | 0 |
12 000-13 000 | 1 155 | 1 155 |
13 001-14 000 | 1 155 | 1 155 |
14 001-15 000 | 1 155 | 1 155 |
15 001-16 000 | 2 374 | 1 155 |
16 001-17 000 | 2 374 | 1 155 |
17 001-18 000 | 2 936 | 1 155 |
18 001-19 000 | 3 519 | 1 755 |
19 001-20 000 | 4 103 | 2 348 |
20 001-21 000 | 4 690 | 2 936 |
21 001-22 000 | 5 277 | 3 519 |
22 001-25 000 | 5 867 | 4 103 |
25 001 og over .. | 6 445 | 4 690 |
Dersom kjøretøy angitt i tabellen
over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg,
skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger
som ønskes benyttet, etter følgende satser:
Vekt kg | kr pr. år |
13 001-14 000 | 1 755 |
14 001-15 000 | 2 348 |
15 001-16 000 | 2 936 |
16 001-17 000 | 3 519 |
17 001-18 000 | 4 103 |
18 001-19 000 | 4 690 |
19 001-20 000 | 5 277 |
20 001-21 000 | 5 867 |
21 001-22 000 | 6 445 |
22 001-25 000 | 7 038 |
25 001 og over | 7 621 |
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk
av tilhenger."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73
på 235 mill. kroner, som er 55 mill. kroner lavere enn
det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 6.6.1 i innstillingen. Disse medlemmer viser
videre til at det nå er utarbeidet et nytt direktiv for
tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv 1999/62
av 17. juni 1999. Disse medlemmer er enig
i at avgiftene for tyngre kjøretøy skal tilpasses avgiftene
i EU og at det foretas en tilpasning til EUs minstesatser.
Disse medlemmer går
i imidlertid mot at det i tillegg innføres en miljødifferensiert
komponent i vektårsavgiften for dieseldrevne kjøretøy
f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere
transportørenes kostnader i forhold til andre land.
Sammendrag
Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere
er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift
ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har
vært registrert i Norge.
Kjøretøyene som omfattes av
avgiftsplikten er delt i fire grupper:
1. Mopeder, motorsykler
m.v.
2. Personbiler og busser.
3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler m.v.
4. Biltilhengere, semitrailere m.v.
Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene
for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, sluttar
seg til Regjeringa sitt forslag om å prisjustere omregistreringsavgifta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy
og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere
en bil. Disse medlemmene mener at kostnaden ved omregistrering
av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende
og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et
ledd i å nå dette målet ønsker
ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av
etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 1999 | 1997 | 1996 | 1995 | 1987 |
| og | | | til | og |
| 1998 | | | 1988 | eldre |
| kr | kr | kr | kr | kr |
a.
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. | | | | |
1. Mopeder | 450 | 450 | 450 | 450 | 450 |
2. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum . | 1 285 | 1 285 | 1 285 | 1 285 | 1 120 |
3. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3
slagvolum | 2 135 | 2 135 | 2 135 | 2 135 | 1 120 |
| | | | | |
b. Personbiler. Busser. | | | | | |
Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
1. t.o.m. 800 kg .. | 6 280 | 4 760 | 3 590 | 2 405 | 1 120 |
2. over 800 kg t.o.m. 1
200 kg | 8 580 | 6 670 | 4 935 | 3 420 | 1 120 |
3. over 1 200 kg t.o.m.
1 600 kg | 12 335 | 9 585 | 7 005 | 4 760 | 1 120 |
4. over 1 600 kg . | 15 975 | 12 335 | 9 025 | 6 155 | 1 120 |
| | | | | |
c.
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. |
Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
1. t.o.m. 1 000 kg .. | 5 105 | 3 925 | 3 080 | 1 960 | 1 120 |
2. over 1000 kg t.o.m.
2 000 kg . | 7 790 | 6 330 | 4 710 | 3 255 | 1 120 |
3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 12 830 | 10 260 | 7 620 | 5 210 | 1 120 |
4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 17 655 | 14 120 | 10 590 | 7 115 | 7 115 |
5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 22 700 | 18 110 | 13 615 | 9 080 | 9 080 |
6. over 5
000 kg . | 27 405 | 21 970 | 16 420 | 11 045 | 11 045 |
d. Biltilhengere,
herunder semitrailere og Campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. | | | | | |
Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
1. over 350 kg t.o.m. 1
000 kg | 5 105 | 3 925 | 3 080 | 1 960 | 1 960 |
2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 5 885 | 4 710 | 3 590 | 2 300 | 2 300 |
3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 8 910 | 7 175 | 5 375 | 3 590 | 3 590 |
4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 11 885 | 9 410 | 7 245 | 4 710 | 4 710 |
5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 16 705 | 13 450 | 10 090 | 6 670 | 6 670 |
6. over 5 000 kg . | 21 580 | 17 320 | 12 950 | 8 630 | 8 630" |
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 75 på 1 438 mill.
kroner, som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Avgiften på bensin er en kvantumsavgift
som innbetales av innenlandsk tilvirker og importør. Foruten
at bensinavgiften er en fiskal avgift, begrunnes den også med
vegbrukskostnader og ulykker. I de senere år har avgiften
i større grad også blitt vurdert som et miljøpolitisk
virkemiddel. Siden 1986 har avgiften hatt ulike satser for blyholdig
og blyfri bensin, og fra 1995 ble det innført et nytt trinn
i blydifferensieringen for bensin med maksimalt 0,05 gram blyinnhold
pr. liter.
For 2000 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen
og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:
Avgiftsgruppe | Økning | Avgift |
Blyfri | 0,09 | 4,34 |
Blyinnhold under 0,05 g/l | 0,09 | 4,59 |
Blyinnhold over 0,05 g/l | 0,11 | 5,13 |
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet og
Høyre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til sats
for bensinavgifta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensinavgift.
Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet, og ikke
minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået
burde ligge på et langt lavere nivå. Når
det i tillegg kan slås fast at Norge ikke bare er selvforsynt,
men er en stor eksportør av olje, er det etter Fremskrittspartiets
syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker
et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet
ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel,
men også som en mulighet for befolkningen til å delta
i det sosiale liv. Fremskrittspartiet har registrert at mange flytter
fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke
kostnadene for drivstoff og derved avstandsulempene, vil det etter disse
medlemmers syn i større utstrekning ligges til
rette for at de som ønsker det, kan bo i spredt bebygde
områder.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at bensinavgiften reduseres med 2 kroner
pr. liter. Når merverdiavgiften og disse medlemmers forslag til
CO2-avgift på bensin medregnes
vil dette gi en reduksjon i bensinprisen på 2,50 kroner
pr. liter.
Tabell
bensinavgifter inklusiv mva |
Eksempel blyfri
bensin | Regjeringens
forslag | FrPs forslag |
Avgift blyfri bensin pr.
liter | 5,34 kroner | 2,87 kroner |
CO2 avgift pr.
liter | 1,16 kroner | 1,13 kroner |
Total avgift pr. liter
| 6,50 kroner | 4,00 kroner |
Disse medlemmer ønsker
en mest mulig stabil og lav drivstoffpris. Dette kan gjøres
ved en systemforandring. Når oljeprisen på verdens
markedet går opp, så går drivstoffavgiftene
i Norge ned. Det motsatte vil gjelde hvis markedsprisen på olje
går ned. Dette vil gi stabile drivstoffpriser for forbrukerne
og stabile avgiftsinntekter til Staten. Disse medlemmer vil komme
tilbake til Stortinget med et forslag om innføring av en
slik ordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.
V. Avgift på bensin
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over
0,05 g/l: 3,13 kroner,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: 2,59 kroner,
c) for blyfri bensin: 2,34 kroner."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 6 311 mill.
kroner, som er 3 839 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Reduksjon av avgift på bensin som
brukes til fremdrift av båter
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at diesel som brukes
i båtmotorer er avgiftsfri. Dette gjelder både
diesel som brukes på stasjonære båtmotorer
og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra avgiftsbelagt
diesel som brukes på lastebiler og personbiler skal etter disse
medlemmers syn være med på å dekke
kostnadene ved slitasje og investeringer innen veisektoren, på linje
med avgifter på bensin. Selv om avgiften både
på diesel og bensin etter disse medlemmers er
alt for høy, vil det være fornuftig at det legges en
viss avgift på denne type drivstoff for å dekke
disse kostnadene.
Bruk av båt påfører
som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er
tatt konsekvensen av ved at dieselavgiften er fjernet ved bruk av
diesel som drivstoffkilde av båtmotorer, derimot er bruk
av bensin som drivstoffkilde på båtmotorer fullt
ut avgiftsbelagt. Det er etter disse medlemmers syn
ingen logisk forklaring på at det skal være forskjell
i nivået på avgiftene mellom bensin og diesel
når det gjelder drift av båtmotorer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2000 legge frem forslag om å senke avgiften på bensin som
brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som
avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter
med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2001."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv.
De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til
og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport.
Uten dette svekkes næringslivets konkurranseevne og verdiskapningen
reduseres.
Samtidig innebærer gode kommunikasjoner
klare gevinster for det enkelte menneske, ved at familie, venner
og arbeidsplass kommer nærmere og gjennom bedret trafikksikkerhet. Disse
medlemmer finner at det er nødvendig å minne
om disse sammenhengene i en tid hvor det politiske fokus som oftest
er på transportens ulemper.
Disse medlemmer ønsker å redusere
transportkostnadene til husholdningene og næringslivet
og foreslår på denne bakgrunn å reduseres
bensinavgiften med 20 øre pr. liter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin
"§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over
0,05 g/l: kr 4,93,
b) For blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr 4,39,
c) For blyfri bensin: kr 4,14."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 9 803 mill.
kroner, som er 347 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Autodieselavgiften ble innført 1. oktober
1993 sammen med vektårsavgiften på kjøretøy
med tillatt totalvekt på over 12 tonn. Disse avgiftene avløste
kilometeravgiften som tidligere ble pålagt alle dieseldrevne
biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen for autodiesel
er i 1999 på 3,54 kroner pr. liter. Autodieselavgiften
gav en inntekt på 3 763 mill. kroner i 1998.
Et viktig hensyn ved utformingen av drivstoffavgiftene
er at de skal dekke de eksterne kostnadene ved vegbruk, ulykker
og miljøskader. I prinsippet bør avgiften være
lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper.
I motsatt fall kan en få avgiftstilpasninger som er miljømessig
uheldige og som kan svekke statens inntekter. Autodiesel ilegges
i dag lavere avgift enn bensin. Differansen, som i 1999 er på 71 øre
pr. liter, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene
som bruken medfører. I tillegg er CO2-avgiften på autodiesel
bare halvparten av CO2-avgiften på bensin.
På bakgrunn av at bruk av diesel bl.a. forårsaker
større partikkelutslipp enn bruk av bensin, er dette uheldig
for miljøet.
Som et ledd i en utjevning, av avgiften mellom
bensin og autodiesel foreslås det å øke
satsen på autodiesel med 3,7 pst. reelt fra 1999 til 2000.
Dette innebærer at avgiften øker fra kroner 3,54
til 3,74.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg Regjeringens vurdering av nivået på avgiften for
autodiesel og nivået for CO2-avgiften,
og at forskjellen i avgiftsnivået er uheldig for miljøet. Flertallet sluttar
seg til Regjeringens forslag til avgiftssats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, fremmer forslag til bevilgning under
kap. 5536 post 77 på 4 745 mill. kroner, som er
det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Dette flertalletviser til at det med nye regler om svovelinnhold
i diesel vil bli markedsført diesel med lavere svovelinnhold
enn den særskilte "bussdiesel" som det nå gis
refusjon for. Dette flertallet foreslår
derfor at denne refusjonen bortfaller. Flertallet viser
til forslag under avsnitt 6.11 og avsnitt 6.12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere
dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker
et lavere avgiftsnivå på diesel for både
bedrifter og enkelt personer.
Fremskrittspartiet erkjenner at Norges avstand
til markedene i Europa er store og påfører norske
bedrifter store konkurransemessige ulemper. Fremskrittspartiet erkjenner
at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo
større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere
blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse
medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere
seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller
seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom
dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere-
og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiften på diesel senkes med 1,20 kroner. Når
en regner med merverdiavgift og disse medlemmers forslag
om svovelavgift og CO2 avgift vil dette
gi en reduksjon i dieselprisen på 1,72 kroner.
Tabell
dieselavgift |
Dagens dieselstandard | Regjeringens
forslag | FrPs forslag |
Dieselavgift pr. liter
| 4,60 kroner | 3,12 kroner |
CO2 avgift pr.
liter | 0,58 kroner | 0,56 kroner |
Svovelavgift pr. liter
| 0,31 kroner | 0,09 kroner |
Totale avgifter pr. liter
| 5,49 kroner | 3,77 kroner |
Regjeringen foreslår videre at det
skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre
pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over
0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet
i Norge. Disse medlemmer går derfor imot
at denne ekstraavgiften innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt
positivt på at en ordning med miljø diesel innføres,
men da bør en slik dieseltype ha lavere avgift enn øvrige
diesel. På en slik måten gis oljeselskapene mulighet
til å etablere salgssteder rundt om i landet for den nye
dieseltypen.
En innføring av avgiften slik Regjeringen foreslår
vil føre til at miljødieselen blir tilgjengelig
i sentrale deler av landet der det finns tankkapasitet, mens det
i andre deler av landet ikke vil være mulig å kjøpe
denne type diesel.
Disse medlemmers forslag til
avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene
for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere
avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
VI. Avgift på mineralolje for fremdrift
av motorvogn (autodieselavgift)
II.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77
på 3 395 mill. kroner, som er 1 350 mill.
kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 6.6.1 og 6.6.6.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens prinsipp om at avgiften bør være
lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper.
Høyre kan være enig i dette, men ser det som meget
uheldig at ulikhetene skal utjevnes ved at avgiftene økes
i stedet for å reduseres.
Disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag om å øke dieselavgiften
med 20 øre pr. liter og slutter seg heller ikke til Regjeringens
forslag om en økning av svovelavgiften på diesel. Disse
medlemmer mener Høyres forslag om å redusere
bensinavgiften med 20 øre pr. liter kombinerer Regjeringens uttrykte ønske
om en utjevning mellom avgiften på autodiesel og bensin med
lavere transportkostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.:
"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.
VI. Avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn/autodieselavgift
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77
på 4 605 mill. kroner, som er 140 mill. kroner
lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Refusjon av dieselavgift
i gruver
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i høringene
for komiteen er anført at bruk av merket olje kan medføre
miljømessige og/eller helsemessige ulemper. Det
er særlig henvist til problemer ved bruk av denne type
drivstoff i maskiner som arbeider under forhold med redusert avtrekk,
konkretisert i søknad fra Norcems kalksteinsgruver i Brevik.
Flertallet er gjort kjent med
at forskriften som angir tillatte merkestoffer ble endret i august
dette år ved at det ble innført nye merkestoffer.
Det tidligere fargestoffet Solvent Red 462 vil etter dette bli erstattet av
Solvent Blue 79/98. Sistnevnte tilsettingsstoff benyttes
ved merking av diesel i Sverige. De problemer som det er vist til
ovenfor gjaldt det tidligere brukte tilsettingsstoffet Solvent Red.
Flertallet ber om at det raskt
avklares om erfaringene fra Sverige kan tilsi at Solvent Blue 79/98
vil kunne gi den type ulemper som det er henvist til ovenfor. Dersom
det der er vurdert at slik bruk av farget diesel under
jord vil kunne medføre ulemper av helsemessig eller miljømessig
art, vil flertallet be departementet vurdere fritak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til at Norcem A/S, Brevik har søkt om fritak for
avgift ved bruk av blank diesel under jorden i Norcems kalksteinsgruver
i Breivik. I slike anlegg kan en bruke farvet avgiftsfri diesel.
Norcem har valgt å bruke blank diesel på grunn
av klager fra de ansatte når farvet diesel ble brukt.
Det vises i flere tabeller i en rapport som
er utarbeidet for Norcem A/S, Breivik, av bedriftslege
Thomas R. Thomassen at de ansatte er mer plaget av kvalme, hodepine
etc., etc. når det brukes farvet diesel enn når det
brukes blank diesel.
Regjeringen har ved utallige anledninger vist
til at en skal bruke "føre-var- prinsippet" når
man er usikker på virkningene, men i dette tilfellet er
tydeligvis dette et underordnet prinsipp.
Disse medlemmer vil hevde at
det er få, om noen, fornuftige grunner til å ikke
gi refusjon for dieselavgiften ved bruk av blank diesel i anlegg
under bakken. Spesielt urimelig er det når en vet at det
er tillatt å bruke avgiftsfri diesel under bakken. Etablering av
en slik refusjonsordning vil ikke gi målbare kostnader.
På denne bakgrunn ber disse
medlemmer Regjeringen innføre en refusjonsordning for
dieselavgift ved bruk av avgiftspliktig diesel i anlegg under bakken.
Sammendrag
Avgiften på båtmotorer ble
innført i 1978 og pålegges båtmotorer
på minst 9 hk. For 1999 er satsen 118,50 kroner pr. hk.
Satsen foreslås prisjustert til 121 kroner pr. hk for 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer § 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte ser på denne avgiften som
kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer
med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange, både
gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse
medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes
ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget et forslag til en plan
for å avvikle denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for Avgift på båtmotorer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at avgiften ikke skal prisjusteres for 2000.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
"AVGIFT PÅ BÅTMOTORER
§ 2 skal lyde:
Avgiftssatsen er 118,50 kroner pr. hk."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5537 post 71 på 117 mill. kroner,
som er 2 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir
pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den
er produsert innenlands eller importert. I 1999 er avgiften på forbruk
av elektrisk kraft 5,94 øre/kWh. Industri, bergverk,
arbeidsmarkedets bedrifter som utøver industriproduksjon
og veksthusnæringen har fullt fritak fra elektrisitetsavgiften.
Det samme har samtlige brukere i Finnmark og følgende kommuner i
Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Forbrukstall
fra 1997 viser at om lag 40 pst. av det totale nettoforbruket av
elektrisk kraft er fritatt avgift. Den avgiftsmessige avgrensingen av
de fritaksberettigede gruppene er i forskrift knyttet opp mot Statistisk
sentralbyrås standard for næringsgruppering.
Regjeringen foreslår å øke
avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh
fra 1999 til 2000 utover prisjusteringen. Regjeringen foreslår
at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget opprettholdes. Økning
i elektrisitetsavgiften vil kunne dempe veksten i forbruket av elektrisitet.
For å oppnå en god fordelingsprofil, er det foreslått
at drøyt 3/4 av inntektene fra økningen
av el-avgiften blir benyttet til økt person- og minstefradrag.
I tråd med det som ble varslet i St.meld.
nr. 29 (1998-1999) Om Energipolitikken, vil Regjeringen gå nærmere
inn på næringsvirkninger av høyere el-avgift og vurdere
dagens fritaksordninger.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auka avgifta
på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh.
Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til
bevilgning under kap. 5541 post 70 på 5 500 mill. kroner,
som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Fleirtalet ber Regjeringa legge
fram vurderingar av og forslag til eit toprissystem for strøm.
I samband med auken i el-avgifta bør alternativ som kan
betre fordelingsverknadene og fremme energiøkonomisering og
bruk av nye fornybare energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing
bør òg omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet.
Komiteen viser til
at det i Norge er 8 nasjonale prioriterte tekniske og kulturelle
kulturminner.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at industrielle kulturminner nå får sin økonomi
forringet ved at en økt el-avgift, som skal initiere energisparing
og utskifting av eldre tekniske anlegg, ikke er aktuelt for et museum som
skal basere seg på industri- eller kulturminner.
Komiteen ber derfor
departementet vurdere hvordan et el-avgiftsfritak for slike museer
kan gjennomføres i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ber videre Regjeringa vurdere korleis dei selskap som er fritatt
for forbrukaravgift på elektrisk kraft til industriproduksjon
kan bli pålagt avgift for forbruk til administrasjon og
anna verksemd.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser
til avtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet og er nøgde
med at det no vert fleirtal for ei auke i avgifta på elektrisk
kraft. Desse medlemene vil vise til merknader i Budsjett-innst. S.
II (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).
Desse medlemene meiner prisen
for elektrisk kraft er avgjerande for forbrukarane sitt incitament
til å spare straum og å investere i energiøkonomiseringstiltak.
Auka avgift er difor det eit svært viktig verkemiddel med
omsyn til å fremje eit meir berekraftig forbruk av energi. Desse
medlemene viser vidare til avtalen mellom regjeringspartia
og Arbeidarpartiet, og ynskjer å få utreia eit
to-pris system for straum. Eit slikt system vil isolert sett kunne
gje betre fordelingsverknad enn ein flatauke i avgifta. Samstundes
er det i all hovudsak marginalprisen, prisen på den siste
delen av kraftforbruket som er avgjerande for incitamentet til å spare
straum og å investere i energiøkonomisering og nye
fornybare energikjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registret det faktum at kraftmarkedet har utviklet seg i positiv
retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har
konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere.
Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de
måtte ønske. Dette har ført til at leverandørene
er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.
Dette, sammen med mye nedbør, har ført
til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan
gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene
er disse medlemmer tilfreds med at kunden sparer
penger.
Regjeringen er tydeligvis ikke like tilfreds
som Fremskrittspartiet over at kunden får billigere elektrisitet
og foreslår derfor å øke forbruksavgiften
med 2,5 øre pr. kW.
Denne kraftige avgiftsøkningen vil
i stor grad ramme de som sitter med eldre hus eller leiligheter
som er dårlig isolert. Det vil for dem påløpe
store kostnader å etterisolere slike hus. Når
en så vet at det ofte er eldre som eier slike hus og leiligheter,
vil den økte avgift ikke bidra til annet enn å forverre
deres levestandard.
Også barnefamilier vil rammes av den
kraftige økningen i forbrukeravgiften. Barnefamilier kan
på grunn av antallet medlemmer i husholdningen regne med
en kraftig økning i elektrisitets utgiftene. Behov for
oppvarming av flere rom, bruk av varmt vann og vask av klær øker
selvfølgelig i takt med antall medlemmer i husholdningen. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen og Arbeiderpartiet
har satt seg som mål å straffe barnefamilier.
Disse medlemmer ønsker
at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse
og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag
om å øke avgiften.
Tabell over avgifter elektrisk kraft, inklusiv
mva |
Forbruk pr. familie | Regjeringens
forslag | FrPs forslag | Besparelse
med FrP |
20 000 kw/t pr. år
| 2 106 kroner i avgift | 1 462 kroner i avgift | 644 kroner i avgift |
25 000 kw/t pr. år
| 2 632 kroner i avgift | 1 826 kroner i avgift | 806 kroner i avgift |
30 000 kw/t pr. år
| 3 159 kroner i avgift | 2 192 kroner i avgift | 967 kroner i avgift |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter
som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig
avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen
av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i
Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 351 mill.
kroner, som er 1 149 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringens forslag innebærer en økning
av el-avgiften på 44 prosent.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun
er en ekstra skattlegging av befolkningen. Økt el.avgift
rammer i første rekke barnefamilier og andre husholdninger
med høyt strømforbruk og bidrar ikke til en bedre
fordelingsprofil. Disse medlemmer viser videre til
at økningen også rammer store deler av næringslivet.
Disse medlemmer vil peke på at
etter at den nye energiloven nå har virket noen tid, fungerer
konkurransen i kraftmarkedet. Kundene kan nå handle elektrisk kraft hvor
de måtte ønske, dette har ført til at
leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere
om kundene.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er noe selvstendig mål å redusere energiforbruket.
Det er neppe noen negative miljøvirkninger knyttet til
forbruk av elektrisk kraft. Disse medlemmer vil derimot
vise til at det er en rekke negative miljøvirkninger knyttet
til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig
er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen
knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge
forbruket av elektrisk kraft.
Disse medlemmer foreslår
at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1999 til
2000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT
§ 1 første ledd siste punktum
skal lyde:
Avgiftssatsen er 6,06 øre pr. kWh."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 405 mill.
kroner, som er 1 095 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag om at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget
opprettholdes.
Sammendrag
For å unngå at økningen
i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang
fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, er det foreslått å innføre
en grunnavgift på fyringsolje fra 1. januar 2000.
Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen
i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer
at grunnavgiften settes til 19 øre/liter.
Grunnavgiften er avgrenset til å gjelde
de oljer som er omfattet av CO2-avgiften på mineralolje
og som ikke omfattes av autodieselavgiften (dvs. merket mineralolje).
De anvendelsene som før 1. januar 1999 var fritatt
for CO2-avgiften blir unntatt fra den
nye grunnavgiften (flydrivstoff, mineralolje brukt i anlegg på kontinentalsokkelen og
i fiskeflåten og innenriks godstransport). Silde- og fiskemelindustrien,
som i dag har redusert CO2-avgift, foreslås
fritatt fra avgiften.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til de merkostnader bruk av fyringsolje representerer
ved produksjon av papirprodukter basert på returfiber. Flertalletforeslår derfor fritak for grunnavgift på fyringsolje for
treforedlingsindustrien.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"GRUNNAVGIFT PÅ FYRINGSOLJE
§ 3 nr. 12 skal lyde:
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien."
Flertallet slutter
seg for øvrig til forslag til en ny grunnavgift på fyringsolje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å øke
grunnavgiften på fyringsolje. Bakgrunnen for forslaget
er at kundene ikke skal gå over fra å bruke elektrisitet
til å bruke olje som kilde til oppvarming. Disse
medlemmer viser til merknader og forslag i avsnitt 6.8 i
dette dokument, og går på den bakgrunn imot forslaget
fra Regjeringen om å innføre grunnavgift på mineralolje.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
om å ikke bevilge noe på kap. 5541 post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Sammendrag
Avgiften på smøreolje ble
innført 1. mai 1988, og omfatter alle motor- og
gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske
oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1999 er avgiften
1,11 kroner pr. liter.
I 1994 ble det ble innført en ordning
med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling.
Statens forurensningstilsyn administrerer refusjonsordningen og har
utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne
av spillolje og blir tilbakeført til dem som leverer inn
spillolje gjennom prisene på mottak av spillolje.
Den ikke-refusjonsberettigede spilloljen utgjør
om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk
problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje ikke
blandes med refusjonsberettiget spillolje. Spillolje som ikke gis
refusjon i dag, består stort sett av oljer som benyttes
i internasjonal sjøfart og prosess- og transformatoroljer.
Avgiftstekniske årsaker gjør at det anses som
lite aktuelt å utvide grunnlaget for smøreoljeavgiften til å omfatte
slike anvendelsesområder/oljer.
For å sikre en høyere innsamlingsgrad
av spillolje, foreslås det å utvide refusjonsordningen.
Det foreslås å gi refusjon for all spillolje som
samles inn uavhengig av om den stammer fra avgiftspliktig eller
avgiftsfri smøreolje, med unntak av spillolje som stammer
fra skip i internasjonal sjøfart. For å finansiere
denne utvidelsen av refusjonsordningen, foreslås det å øke
smøreoljeavgiften med 35 øre pr. liter til 1,46
kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås redusert med
15 øre pr. liter til 1,65 kroner pr. liter. Reduksjonen
i refusjonssatsen tilsvarer den økningen som ble gjennomført
for å kompensere for CO2- og
SO2-avgiften som ble innført
og deretter opphevet. Det vises for øvrig til St.prp. nr.
1 (1999-2000) Miljøverndepartementet.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til Regjeringa sitt forslag om å utvide omfanget av refusjonsordninga for
spillolje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere
denne avgiften. Disse medlemmer finner det lite hensiktsmessig å utvide
refusjonsordningen som foreslått og går følgelig
imot den foreslåtte utvidelsen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
C. Avgift på smøreolje m.v.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v.
med kr 1,11 pr. liter."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5542 post 71 på 59 mill. kroner,
som er 33 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Mineralolje
Mineralolje er raffinert olje som hovedsakelig
brukes i stasjonær forbrenning og til transport. De viktigste
produktgruppene som faller inn under avgiftsplikten er fyringsparafin,
jetparafin, autodiesel, marin gassolje, samt tung og lett fyringsolje.
CO2-avgiften regnes pr. liter og er lik
for alle produkter. I 1999 er den alminnelige avgiftssatsen 46 øre
pr. liter. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres
til 47 øre pr. liter olje.
De viktigste fritakene for CO2-avgiften gjelder
for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer
som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt.
I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret
m.v., utenriks luftfart, verneverdige fartøy, museumsjernbaner
og tekniske anlegg på museumssektoren fritak for CO2-avgiften. Foruten nevnte fritak betaler sildemel-,
fiskemel og treforedlingsindustrien halv CO2-avgift.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del
sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges
en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport
i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen.
Med "anlegg på kontinentalsokkelen" menes her anlegg eller
innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder
mobile anlegg. Denne reduserte satsen er 26 øre pr. liter
mineralolje. Fiskemel- og treforedlingsindustrien har halvparten
av den alminnelige satsen, dvs. 23 øre pr. liter.
Siden den reduserte satsen også omfatter
mineralolje brukt på kontinentalsokkelen, er det viktig å merke
seg skillet mellom dette avgiftsvedtaket og CO2-avgiftsloven
for petroleumsvirksomheten. Den reduserte satsen vil hovedsakelig
omfatte all bruk av mineralolje til oppvarmings- og transportformål,
mens CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomhet
omfatter CO2-utslipp i forbindelse med
petroleumsproduksjonen som for eksempel fakling.
Mineralolje og bensin til bruk på anlegg
på kontinentalsokkelen vil kunne omfattes av begge reguleringene. For å utelukke
muligheten for dobbel avgiftsbelastning, gis det fritak for CO2-avgift på bruk av mineralolje
der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Kull og koks
CO2-avgiften regnes
pr. kg og er lik for alle produkter. I 1999 er avgiftssatsen 46 øre
pr. kg. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres
til 47 øre pr. kg kull og koks.
CO2-avgiften på kull og
koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller
råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar
til om lag 90 pst. av de samlede CO2-utslippene
fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt
til energiformål i produksjonen av sement og leca og for
verneverdig fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg
på museumssektoren.
Bensin
Siden 1. januar 1991 har det vært
en egen CO2-avgift på bensin.
Denne avgiften er i 1999 92 øre pr. liter bensin. For 2000
foreslås det å prisjustere denne satsen slik at
avgiftssatsen blir 94 øre pr. liter bensin.
Utslipp
Utslippet av CO2 har
steget de siste årene. Foreløpige tall for 1998
viser at utslippene er 41,6 mill. tonn CO2. Dette
er en økning på over 17 pst. i forhold til utslippene
i 1990, som er basisår for Kyotoprotokollen. I følge
Kyotoprotokollen skal de samlede norske klimagassutslippene ikke
være mer enn 1 pst. høyere i perioden 2008-2012
enn i 1990. Veksten i norske utslipp siden 1990 har stort sett vært
på alle områder der fossile brensler benyttes.
CO2-utslippene i 1996 var spesielt høye
på grunn av en kald vinter og at høye kraftpriser
førte til stor overgang fra elektrisitet til olje i husholdninger,
industrien og andre næringer. Om lag 64 pst. av CO2-utslippene er omfattet av CO2-avgiften.
Kvotesystem for klimagasser
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble Regjeringen bedt
om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner
for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med
utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Stortinget ga også retningslinjer
om at kvotesystemet minst skulle omfatte metallurgisk industri,
gasskraftverk, sement- og lecaproduksjonen, petrokjemi, oljeraffinering
og ilandføring- og prosessering for råolje, men
at det også skulle utredes hvordan andre sektorer skal kunne
omfattes og hvordan dette kan gjøres uten at statens inntekter reduseres.
Utvalget, som ledes av Eva Birkeland, skal levere sin innstilling
til Miljøverndepartementet innen 31. desember
1999.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle med unntak av medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merka seg Regjeringa sitt forslag om å prisjustere
satsane for CO2-avgift for mineralolje,
kull, koks og bensin og sluttar seg til dette.
Flertallet i komiteen,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
CO2-avgifter på mineralske produkter
§ 4 første ledd: videreføres
ikke."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til sine merknader avsnitt 1 og sine merknader og forslag
i Innst. S. nr. 247 (1997-1998) Grønne skatter. Disse
medlemmer går mot Regjeringens forslag om å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
A. CO2-avgift på mineralske produkter
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 4 244 mill.
kroner, som er 56 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle
sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp.
Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle
stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i
stedet økt med nesten 20 pst. Skal landet klare å nærme
seg målsettingen fra 1989, må det til kraftigere virkemidler.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke
CO2-avgiften med ytterligere 30 øre
pr. liter/kg/Sm2 på de
områder som i dag er ilagt CO2- avgift,
med unntak for sokkelen. For sokkelen foreslår dette
medlem å videreføre 1999-avgiftsnivået.
Dette medlem foreslår
også å utvide CO2-avgiftens
til utslippsområder som i dag er fritatt. Forslaget er
i tråd med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 54 (1997-1998)
om grønn skatt. Dette medlem foreslår
også den samme kompensasjonsordning for prosessindustrien
og kystfisket som Regjeringen foreslo i nevnte proposisjon.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
A. CO2-avgift på mineralske produkter
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter og
utslipp i henhold til følgende satser:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet
kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter
nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2-utslippet.
§ 2 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd
i henhold til § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
§ 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter
til følgende anvendelsesområder:
§ 4 skal lyde:
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
På vilkår departementet kan
fastsette, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av
biodiesel i mineraloljen."
Videre fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til at det
gis kompensasjon for CO2-avgift på utslipp
fra innsatsvarer som brukes som reduksjonsmiddel eller råvare
i prosessindustrien, som produksjonstilskudd.
Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram forslag til utforming av en kompensasjonsordning for kystfisket."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 6 590
mill. kroner, som er 2 290 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Svovelavgiften omfatter mineralolje, kull og
koks, samt utslipp fra raffineringsanlegg. Mineralolje ilegges svovelavgift
med full sats. Fra 1. januar 1999 ble det innført
svovelavgift med redusert sats for utslipp av svovel fra raffineringsanlegg,
kull og koks og på bruk av mineralolje til bruk i luftfarten,
anlegg på kontinentalsokkelen, samt supplyskip. I 1999
er satsen 7 øre pr. liter mineralolje pr. 0,25 pst. vektandel
svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg utslipp
SO2. Olje med lavere svovelinnhold enn
0,05 pst. er fritatt for avgiften. Den reduserte satsen er vedtatt
til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir
en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver
påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. Det skal ikke svares
avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller
mindre.
Det er betydelige variasjoner i svovelinnholdet
i de ulike typer og partier kull og koks. Av avgiftstekniske hensyn
har departementet derfor foreløpig utformet avgiften som
en gradert produktavgift med en avgiftssats fra 2,50 til 18 kroner
pr. 100 kg avhengig av type kull eller koks.
Departementet har igangsatt en utredning av
muligheten for å gradere avgiften etter det faktiske innhold av
svovel. Det vurderes også andre utforminger av avgiften,
herunder å fastsette avgiften som en utslippsavgift.
Betalt svovelavgift refunderes i de tilfeller
hvor svovelutslippene er mindre enn det som svovelinnholdet i de
benyttede, avgiftsbelagte produktene skulle tilsi. Refusjon gis
i henhold til en tabell hvor rensegraden avgjør refusjonens
størrelse. Ved 95-100 pst. rensing refunderes hele avgiften,
mens det ikke gis refusjon ved 0-9 pst. rensing.
De fleste produktgruppene hadde tidligere et
svovelinnhold på mellom 0,05 og 0,25 pst. og ble avgiftsbelagt
med et trinn på svovelavgiften. For en stor del av omsetningen
er svovelinnholdet i disse produktgruppene imidlertid blitt redusert
til under 0,05 pst. For tunge fyringsoljer med høyere svovelinnhold
har svovelavgiften større betydning.
Det foreslås at satsene holdes nominelt
uendret i 2000.
Svovelavgift på autodiesel
Autodiesel avgiftslegges i dag med en sats på 7 øre pr.
liter dersom dieselen har et svovelinnhold på 0,05 pst.
eller mer. I praksis inneholder all autodiesel mindre svovel enn
0,05 pst. vektandel og belastes derfor ikke avgift.
I kravene fra EU vil det maksimalt tillates
et svovelinnhold på 0,035 pst. vektandel fra 1. januar
2000 og 0,005 pst. fra 2005. I tillegg til å redusere de
nasjonale svovelutslippene, vil et lavere svovelinnhold i autodiesel
også gi gevinster i form av redusert utslipp av partikler,
særlig fra tyngre kjøretøy. Partikkelutslipp
anses i dag å være et betydelig forurensningsproblem
i byområder. Lavere svovelinnhold i dieselen vil bl.a. gjøre
det mulig å montere utstyr i tyngre kjøretøy
som kan redusere utslippet av partikler med opptil 90 pst. Det foreslås
derfor at svovelavgiften differensieres slik at den stimulerer til
at de forventede 2005-kravene kan oppnås på et
tidligere tidspunkt.
Ut fra miljøgevinstene ved en svovelgrense
på 0,005 pst. synes det riktig å sette avgiftsdifferensieringen
til om lag 25 øre pr. liter. Dette betyr at diesel med
maksimalt svovelinnhold på 0,005 pst. ikke belastes avgift, mens
diesel som inneholder over 0,005 pst. svovel pålegges en
avgift på 25 øre pr. liter. Merket diesel omfattes
ikke av avgiftsdifferensiering. Bransjen selv har gitt signal om
at en avgiftsdifferensiering i størrelsesorden 20-30 øre
pr. liter vil gjøre det lønnsomt for bransjen
til å legge om produksjonen til lavsvovlet diesel som tilfredsstiller
2005-kravet. På bakgrunn av langtidskontrakter og nødvendige
investeringer vil likevel en omlegging av produksjonen ta noe tid.
For 2000 er det på usikkert grunnlag anslått at
innføring av den foreslåtte differensieringen
i svovelavgiften for autodiesel gir om lag 100 mill. kroner i merinntekter
til staten. For 2001 antas lavsvovlet diesel i sin helhet å erstatte
dagens dieselkvaliteter, slik at provenyeffekten blir null.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
B. Svovelavgift
§ 4 første ledd videreføres
ikke."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under avsnitt
1 og avsnitt 6.6.7 og går på den bakgrunn mot Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE
PRODUKTER M.V.
B. Svovelavgift
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende
mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende
satser:
1. Generell sats:
a) Mineralolje:
7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i oljen som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.
Avgiften skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel
svovel eller mindre.
b) SO2- utslipp
fra bruk av kull og koks m.v: 3 kroner pr. kg. SO2
c) SO2- utslipp
fra raffineringsanlegg: 3 kroner pr. kg. SO2.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 71 på 135 mill. kroner,
som er 100 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at handel med utslippskvoter er et treffsikkert og kostnadseffektivt
virkemiddel for å begrense utslipp av miljøskadelige
gasser. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har bedt Regjeringen utrede
og legge fram et forslag til et system for kvotehandel med klimautslipp.
Disse medlemmer viser til at
Norge er i ferd med å inngå en ny svovelavtale
der vi høyst sannsynlig forplikter oss til å redusere
utslippene av SO2 fra dagens grense på 34 000
tonn. Ytterligere utslippsreduksjoner vil stille deler av norsk
industri overfor betydelige utfordringer. For å oppnå utslippsmålet
mener disse medlemmer derfor det er behov for nye
og mer fleksible virkemidler enn dagens SO2-avgift. Disse
medlemmer viser til at et system for kvotehandel med SO2-utslipp allerede er utredet og utviklet i
et samarbeid mellom SFT og NHO. Det vises i den forbindelse til
brev av 20. august 1995 fra NHO til Regjeringen og til
ECON rapport 331/95. Et kvotesystem kan derfor iverksettes
relativt raskt. Et slikt system kan gi også nyttige erfaringer
når kvotesystemet for CO2-utslipp skal
iverksettes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp
tidlig i år 2000."
Sammendrag
Formålet med avgiften er å prissette
miljøskadelig utslipp fra sluttbehandling av avfall. Ved
at sluttbehandling av avfall blir vesentlig dyrere, stimuleres det til
avfallsreduksjon og at avfall i større grad går
til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Avgiften antas å føre
til økt kildesortering og gjenvinning, noe som vil redusere
avfallsmengder til sluttbehandling. Avgiften antas å føre
til reduksjon av metanutslipp fra fyllinger, jf. St.prp. nr. 54
(1997-1998) Grønne skatter, og er således et sentralt
virkemiddel for å oppnå forpliktelsene i Kyotoprotokollen om
begrensninger i klimagassutslippene fram mot år 2008-2012.
Avgiftssatsen på avfall levert til
deponering er på 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall
til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 75 kroner
pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn.
Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad. Restavfall
fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt.
Avgiftssatsene foreslås prisjustert til hhv. 306 kroner
pr. tonn levert til deponi og 77 kroner pr. tonn i grunnavgift samt
230 kroner pr. tonn i tilleggsavgift for avgift til forbrenningsanlegg.
Avgiften ble iverksatt fra 1. januar
1999. Avgiften har virket for kort tid til at det er mulig å foreta
en full evaluering av hvordan den har virket. Avgiften foreslås
derfor videreført uten andre endringer enn en prisjustering
av avgiftssatsene. Det kan være hensiktsmessig å evaluere
avgiften etter en stund, dvs. etter at en har kunnet observere hvordan
den har påvirket omfanget, sammensetningen og behandlingen
av avfallet.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, har
merka seg at Regjeringa fremmar forslag om å prisjustere
avgiftene for slutthandsaming av avfall, og sluttar seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til avsnitt 1 og til Innst. S. nr. 247 (1997-1998) og går
imot Regjeringens forslag til å prisjustere avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ SLUTTBEHANDLING AV AVFALL
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr.11 betales avgift til statskassen på avfall som
er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
På vilkår fastsatt av departementet
fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg
med energiutnyttelse."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5546 post 70 på 514 mill. kroner,
som er 9 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med
en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter
i likhet med andre særavgifter, både importerte
og innenlandsproduserte varer. For 1999 er satsen 13,89 kroner pr.
kg. For 2000 foreslås satsen prisjustert til 14,17 kroner
pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre
i kraft fra 1. april.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at denne
avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik
at avgift skal unngås.Det er ingen
andre grunner enn fiskale grunner til å beholde avgiften.
Avgiften utgjør pr. i dag ca. 20 pst. av forbrukerens
pris. Disse medlemmer kan samtidig konstatere at
avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige og at dette
forsterker grensehandelproblematikken.
Disse medlemmer viser til den
konkurransevridningen avgiften medfører mellom beslektede
produkter som dels rammes av og dels er fritatt for denne særavgiften. Disse
medlemmer har merket seg at det har som konsekvens at enkelte
produkter som produseres i utlandet og som er i direkte konkurranse
med norskproduserte avgiftsbelagte produkter slipper avgiften. Disse
medlemmer mener at denne konkurransevridningen har negative
og neppe tilsiktede konsekvenser for industribedrifter rundt om
i Norge. Disse problemene forsterker behovet for å vurdere hensiktsmessigheten
av også denne særavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og
sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett for år 2000."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres
ikke avgiften.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.
II.
Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v.,
utgår."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 864 mill. kroner,
som er 11 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
denne avgiften bør utfases og som et ledd i dette reduseres
avgiften med 5 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.
II.
Fra 1. april 2000 skal avgiftssatsen
i § 1 være kr 13,46 pr. kg av
varens avgiftspliktige vekt."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
ingen grunn til å opprettholde denne avgiften og vil derfor
fremme følgende forslag:
"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.
Avgiften på sjokolade og sukkervarer blir
avviklet fra 1. januar 2000."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 75 mill. kroner,
som er 800 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, samt
drikkevarer med alkoholinnhold til og med 0,7 volumprosent, avgiftslegges
i 1999 med en avgiftssats på 1,55 kroner pr. liter. For
2000 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, dvs.
at satsen øker med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter.
For å hindre at avgiften på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket
fra ervervsmessig framstilt mineralvann til dispensertilvirkning
og hjemmeproduksjon, legges det også avgift på innsatsfaktorene
i de to sistnevnte framstillingsmåter gjennom henholdsvis
avgift på sirup for dispensertilvirkning og avgift på kullsyre
for hjemmeproduksjon. Denne garderingsavgiften har liten betydning
for statlige inntekter fra avgiften. Satsene for avgiften reguleres
i takt med den ordinære mineralvannavgiften. Avgiftspliktig
er sirup som benyttes til ervervsmessig framstilling av mineralvann
i dispensere, fontener o.l. Avgiften på kullsyre omfatter
hjemme-produksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg.
Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås
justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen
for mineralvann.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at denne avgiften også er en del av grensehandelsproblematikken
fordi det ikke er kullsyreavgift i Sverige. Det er heller ingen
emballasjeavgift på boks i Sverige, dette fører
til at brus innføres til Norge i store mengder.
Det er ikke bare privatpersoner som kjøper
brus til eget forbruk, også norske butikker kjøper
inn brus i Sverige for videresalg i Norge. Dette fører
selvfølgelig til nedleggelse av norske arbeidsplasser.
Fremskrittspartiet ønsker ikke utvikling basert på at
avgiftsnivået i Norge skal være så høyt
at arbeidsplasser i Norge legges ned, og foreslår derfor
at kullsyreavgiften avvikles over fem år med en reduksjon
på 186 mill. kroner i 2000-budsjettet, noe som tilsvarer
en reduksjon på 20 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.
A. Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,26 pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener
o.l. med kr 7,59 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke
skal selges. Avgiften utgjør kr 50,40 pr. kg kullsyre.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, unntatt øl.
§ 2 skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter § 1a
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37
pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal
anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske
diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 714 mill. kroner,
som er 186 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 1 og vil påpeke at mineralvann
er blant de viktige lokkevarer som medfører en stadig stigende
grensehandel. Utsalgsprisen i Sverige på mineralvann er
50 pst. av norsk pris, da slike produkter i Sverige verken er pålagt
kullsyreavgift eller emballasjeavgift. Disse medlemmer viser
videre til at produktavgiften i løpet av de siste 5 årene
har økt med nesten 50 pst. som et første skritt
mot full avvikling av avgiften foreslår disse medlemmer en reduksjon
på 10 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1 endres til:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener
o.l. med kr 8,54 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke
skal selges. Avgiften utgjør kr 56,70 pr. kg kullsyre.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, unntatt øl.
§ 2 skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter § 1a
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37
pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal
anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 804 mill. kroner,
som er 96 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett år 2000 legge frem en avviklingsplan for
produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer.
"6.16 Avgift på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558, post 70)
Sammendrag
Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash,
leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og
juice er fritatt. I 1999 er avgiftssatsen, i likhet med satsene
for kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer på 1,55 kroner
pr. liter. Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer foreslås det for 2000 å prisjustere
avgiften med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter, jf. kap.
5556 Produktavgift (post 70).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1. og avsnitt 6.15 og går
imot å prisjustere denne avgiften.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.
§ 2 skal lyde:
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales
i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr.
emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses
som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3 skal lyde:
Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1
og 2 er:
§ 4 skal lyde:
Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er
råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt
av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft
av frukt og bør samt konsentrat av disse.
§ 5 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 10 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 25 mill. kroner,
som er 1 mill. kroner mindre enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under avsnitt 1 og punkt 6.15 og foreslår
at avgiften reduseres med 10 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen
på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42
pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7
volumprosent alkohol, unntatt øl.
§ 2 skal lyde:
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales
i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr.
emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses
som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom
emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3 skal lyde:
Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1
og 2 er:
§ 4 skal lyde:
Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er
råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt
av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft
av frukt og bør samt konsentrat av disse.
§ 5 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7 skal lyde:
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8 skal lyde:
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 10 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 22 mill. kroner,
som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2000 legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer."
Sammendrag
Avgift på sukker ble innført
i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere.
Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere
vilkår fritatt for avgift. Sukkeravgiften ble prisjustert
fra 1998 til 1999 til 5,38 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås
prisjustert fra 1999 til 2000 til 5,49 kroner pr. kg.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1 og ønsker ikke å prisjustere
sukkeravgiften m.v.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ SUKKER M.M.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v.
med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5557 post 70 på 260 mill. kroner,
som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Det foreslås ikke endringer i gjeldende
avgiftssatser for 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ikke har noen andre løsninger på problemene
med de stadig økende boligprisene enn å forlange
mer i avgift fra unge etablerere. Fremskrittspartiet tar avstand
fra en slik tankegang.
Dokumentavgiften er en ekstra avgift/skatt som pålegges
personer som kjøper fast eiendom, det vil i realiteten
si familier eller enkeltpersoner som kjøper seg leilighet
eller bolig. Disse belastes en avgift til statskassen på 2.5
pst. av kjøpesummen. Når boligprisene ligger på 1
mill. kroner og over dette blir det fort høye beløp,
25-30.000 kroner er ikke uvanlig.
Når en vet at de fleste boligkjøpere
er etablerere sier det seg selv at denne avgiften rammer hardt og
urettferdig. Svært få av de som etablerer seg
har egne penger til å kjøpe seg bolig, og må følgelig
låne de pengene de trenger for å betale boligen.
Det vil si at de må ta opp rentebærende lån
for å betale avgifter til staten. Når en i tillegg
vet at det er de som har dårligst råd som må toppfinansiere
boligen med de lån som har høyest rente, er det
spesielt uforståelig, særlig når en vet
at alle partiene på Stortinget ser på de høye
boligprisene som et problem.
Disse medlemmer ønsker
ikke at boligsøkende skal låne penger for å betale
avgifter til staten og foreslår derfor å fjerne
denne urettferdige avgiften.
Pris for bolig | Regjeringens
forslag | FrPs forslag | Besparelser
med FrP |
Kr 1 000 000 | Kr 25 000 | Kr 0 | Kr 25 000 |
Kr 1 500 000 | Kr 37 500 | Kr 0 | Kr 37 500 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"DOKUMENTAVGIFT
Dokumentavgift utgår."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
om å ikke bevilge midler under kap. 5565 post 70.
Sammendrag
I et særskilt vedtak av 6. mai
1999 som ledd i behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter
på luftfarten m.v. endringer i statsbudsjettet for 1999,
jf. Innst. S. nr. 163 (1998-1999) vedtok Stortinget å endre
avgiften på flyging fra en seteavgift til en passasjeravgift,
med virkning fra 1. juni 1999. Avgiften er dermed i hovedtrekk
den samme som gjaldt før 1. april 1998, da seteavgiften
ble innført. Avgiften gjelder for flyging til utlandet,
unntatt flyging fra flyplass i Nord-Troms og Finnmark. Videre omfatter
avgiften flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen,
Kristiansand, Stavanger og Trondheim (begge veier). Transitt- og
transferpassasjerer er fritatt for avgift. For nærmere
enkeltheter vises til forslag til vedtak.
Fra 1. juni 1999 er satsene 114 kroner
på de avgiftsbelagte strekningene innenlands og 228 kroner
til utlandet. Det foreslås at satsene prisjusteres for
2000, og at justeringen i samsvar med praksis fra tidligere år iverksettes
fra 1. april 2000. Avgiftssatsene fra 1. april 2000
foreslås satt til 116 kroner for flyging innenlands og
232 kroner for flyging utenlands.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
har merka seg Regjeringa si omtale av passasjeravgifta og sluttar
seg til Regjeringa sitt forslag om prisjustering av avgiftssatsane.
Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til
bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 180 mill. kroner,
som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000),
jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene
betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca.35 pst.
av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn
i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som
kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere
enn i andre land.
Disse medlemmer ser på avgiften på flyging
av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter
rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at
flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert
til jernbane.
Disse medlemmer ser ikke fly som
et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det
etter Fremskrittspartiets syn, ikke statens oppgave å styre befolkningens
reiseruter ved hjelp av avgift.
Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i
forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger
nå charterturene til våre naboland, noe som fører
til at turistnæringen taper inntekter. Disse medlemmer foreslår
derfor at avgiften fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER
I og II utgår."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
om ikke å bevilge midler under kap. 5580 post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at avgifter vedrørende reiser med fly har vært
sterkt økende de siste årene. Disse medlemmer viser videre
til at da denne avgiften ble innført var det for å oppnå en
miljøgevinst ved at flere skulle bruke toget.
Dette har ikke skjedd. Høyre er primært
mot denne avgiften siden den fremstår som en ren fiskal
avgift.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 163 (1998-1999) der Stortinget vedtok å endre avgiften fra en
seteavgift til en passasjeravgift. Omleggingen skulle være
provenynøytral. Disse medlemmer er uenige
i at passasjeravgiften nå økes og foreslår
at avgiften reduseres slik at inntektene fra avgiften holdes på 1999-nivå.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER
II.
§ 2 skal fra 1. april 2000
lyde:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 120 mill.
kroner, som er 60 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer var
imot omleggingen fra seteavgift til passasjeravgift. Passasjeravgift
er en ren fiskal avgift som ikke gir incitament for flyselskapene
til å redusere antall tomme seter. Seteavgift er i så måte
en grønnavgift flyselskapene kan påvirke ved å legge
større vekt på at flyene i størst mulig
grad skal fylles opp for å redusere utslipp av klimagasser pr.
passasjer. Disse medlemmer har merket seg Regjeringas
omtale av passasjeravgiften og slutter seg til prisjusteringen.
Disse medlemmer vil på nytt
understreke at det er viktig å få etablert internasjonale
avtaler for utslipp fra fly.
Sammendrag
Avgiften på lyd- og bildekassetter
ble innført i 1982. Særavgiften er fiskal og har
siden flere år tilbake ikke hatt noen tilknytning til kassettavgiftsfondet.
I 1999 ilegges uinnspilte lydkassetter en avgift på 4,00
kroner pr. stk, og uinnspilte videokassetter en avgift på 20,17 kroner
pr. stk.
Den teknologiske utviklingen innebærer
at det stadig utvikles flere produkter med samme anvendelsesområde,
dvs. opptak av lyd eller bilder. Dette gjelder bl.a. CD-rom, disketter
og såkalte DVD-plater/-disketter. Utviklingen
innebærer at avgiften skaper uønsket konkurransevridning
mellom de ulike produktene og tilfeldige og vanskelige avgrensningsspørsmål
mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie produkter. I tillegg er kassettene
utsatt for grensehandel og ulovlig innførsel.
Regjeringen foreslår at avgiften oppheves
med virkning fra 1. september 2000. Et vedtak om å oppheve
en avgift fra et gitt tidspunkt må antas å føre
til ulike tilpasninger og markedsforskyvninger. Avgiften utgjør imidlertid
en forholdsvis beskjeden del av prisen på produktet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er enige i forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil
foreslå at datoen for fjerning av avgiften forskyves fra
1. september til 1. desember.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
"AVGIFT PÅ KASSETTER
Avgift på kassetter avvikles fra og
med 1. desember 2000."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 43 mill. kroner, som
er 11 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i
St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag til en avvikling av avgiften. Siden avgiften
skal avvikles, finner disse medlemmer det lite logisk å øke
avgiften på dette tidspunktet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"AVGIFTER PÅ KASSETTER
§ 1 bokstav a og b skal lyde:
a) for lydkassett:
kr 4,00 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 31 mill. kroner,
som er 1 mill. minre enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1
(1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens
forslag om å avvikle avgiftene på kassetter, radio
og TV. Dette er avgifter Høyre tidligere har gått
inn for å fjerne. Disse medlemmer viser
til at det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for
disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er avgiftsfrihet på lignende
produkter. Disse medlemmer foreslår imidlertid å fjerne
avgiftene fra 1. januar i stedet for 1. september som Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette vil motvirke eventuell
salgsstans i påvente av fjerningen, som det antas vil oppstå som
følge av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"AVGIFT PÅ KASSETTER
Avgift på kassetter avvikles fra og
med. 1. januar 2000."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 5 mill. kroner,
som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
I 1999 er radio- og fjernsynsmateriell m.v.
som kan motta eller gjengi kringkastede signaler ilagt en verdiavgift på 10,35 pst.
I praksis blir imidlertid avgiften krevd inn gjennom forskriftsfestede
stykksatser for de enkelte produktgruppene tilsvarende 10,35 pst.
av gjennomsnittsprisene innen hver produktgruppe. Stykkavgiftssatsene
blir beregnet i samråd med bransjen.
Avgiften på radio- og fjernsynsmateriell omfatter
i utgangspunktet alt materiell som kan brukes til gjengivelse av
lyd eller bilde. I tråd med Stortingets vedtak er imidlertid
multimediautstyr tilknyttet datamaskiner unntatt avgiftsplikten
fra 1. januar 1997.
Avgiftens nåværende utforming
skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen
og avgiftsfritaket for multimediautstyr innebærer at det
oppstår store administrative problemer både i
forhold til kontroll med korrekt innbetalt avgift og forutsigbarheten
for importørene og produsentene som skal betale inn avgiften.
Videre innebærer avgiftens utforming en konkurransevridning
mellom såkalte "brunevarer" og "multimediautstyr".
Disse problemene vil i stadig økende
grad forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen som i enda større
grad utvisker skillene mellom hva som er avgiftspliktig og ikke.
Det foreslås at avgiften på radio-
og fjernsynsmateriell fjernes fra 1. september 2000. En
såpass sen iverksettelse kan imidlertid være en økonomisk
ulempe for bransjen ved at husholdningenes kjøp av radio-
og fjernsynsmateriell kan bli forskjøvet ut i året.
Det er imidlertid sannsynlig at bransjen vil tilpasse seg slik at forskyvningene
i kjøpet delvis blir motvirket.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige i
forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil
foreslå at dato for fjerning av avgiften forskyves fra
1. september til 1. desember.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"AVGIFT PÅ RADIO OG FJERNSYNSMATERIELL
M.V.
Avgift på radio og fjernsynsmateriell
m.v. avvikles fra og med 1. desember 2000."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 287 mill. kroner,
som er 79 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt 6.20 og fremmer følgende forslag:
"AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL
Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.
avvikles fra og med 1. januar 2000."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 26 mill. kroner,
som er 182 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
For 1999 gav Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel
til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av mobiltelefonsystemet, samt forestå salg
av 5-sifrede telefonnummer. I samsvar med dette oppkreves i dag
en årlig frekvensavgift med kroner 1 mill. pr.
MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Regjeringen foreslår å videreføre
denne avgiften i 2000. Det er tildelt tre konsesjoner for DCS 1800
- til Telenor, NetCom GSM og Telia. Sammenslutningen mellom Telenor
og Telia medfører at Telias konsesjon faller tilbake til
staten fra det tidspunktet sammenslutningen er endelig godkjent. Den
ledige konsesjonen vil bli lyst ut på ny. Frekvensavgiften
er knyttet til konsesjonshavers disponering av begrensede frekvensressurser.
Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien
vil ha som formål å sikre en effektiv forvaltning
og bruk av nummerressursene. Det anslåtte provenyet for
2000 er 5 mill. kroner for salg av 5-siffrede telefonnummer og
32 mill. kroner fra frekvensavgiften.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen ,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
har merka seg Regjeringa si omtale av avgifter på frekvensar
til drift av mobiltelefonsystem og slutter seg til Regjeringa sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1 og fremmer følgende
forslag:
"ANDRE AVGIFTSVEDTAK
Avgifter på frekvenser prisjusteres
ikke."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5583 post 70 på 35 mill. kroner,
som er 1 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp.
nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar Regjeringens
omtale av avgifter på frekvenser til etterretning. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at ved utlysning
av den ledige konsesjonen bør en utbyggingsklausul være
en av betingelsene.
Sammendrag
I forbindelse med oppfølgingen av forslagene
til Grønn skattekommisjon ble det satt ned en interdepartemental
arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet,
Statens forurensningstilsyn, Nærings- og handelsdepartementet og
Finansdepartementet som skulle vurdere avgifter på enkelte
helse- og miljøskadelige kjemikalier. Arbeidsgruppen konkluderte
med å anbefale avgifter på trykkimpregnert trevirke
(treverk impregnert med en pasta som inneholder kobber, krom og/eller
arsen (CCA)), trikloreten og tetrakloreten.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under punkta
6.23.1 og 6.23.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke
i stor grad vil ramme hus- og hytteeiere som skal bygge eller reparere
terasse, hagemøbler, rekkverkstolper og lignende. Det finnes
ikke miljømessig gode erstatningsstoffer som kan erstatte
trykkimpregnering, derfor vil denne avgiften i stor grad virke som
nok en fiskal avgift. Fremskrittspartiet går derfor imot
innføringen av denne avgiften.
Det innføres i tillegg avgifter på TRI
og PET, dette er stoffer som brukes i forbindelse med lakkering,
renhold og renserivirksomhet. De fleste bedriftene som bruker disse
stoffene har i stor utstrekning gjort store investeringer i egne
renseanlegg som tar vare på de miljøfarlige stoffene
etter bruk. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning
at miljøvirkningen av disse nye avgiften vil være
minimal, og går følgelig imot innføringen
av disse avgiftene.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter prinsippet
om en omlegging til grønne skatter. Forutsetningen for
Høyres støtte er imidlertid at nye miljøavgifter
skal kobles opp mot bedre rammebetingelser på andre områder,
som f.eks. ved lavere skatter og avgifter, mindre kostbart regelverk
eller bedre samferdselsløsninger. Dette kravet er ikke
oppfylt i Regjeringens forslag til nye avgifter.
Disse medlemmer viser til at
avgiftene foreslås innført fra neste år
og vil ramme en rekke småbedrifter og viktige arbeidsplasser
i Distrikts-Norge. Disse medlemmer vil dessuten peke
på at avgiftene innføres uten at de berørte
næringer er hørt og uten at de gis tilstrekkelig
tid til å tilpasse driften til de nye avgiftene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå mot innføringen av de nye miljøavgiftene
på trykkimpregnert trevirke, trikloreten, tetrakloreten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Regjeringens forslag om nye grønne avgifter er godt
begrunnet, er grundig utredet og er i tråd med det vedtak
Stortinget gjorde i forbindelse med grønn skattekommisjon.
Den kostnad som grønne skatter representerer skal være
en betaling for belastning på natur og miljø.
Samtidig gir denne kostnaden for personer og bedrifter en inntekt for
staten som kan brukes til å gi generelle lettelser. Å støtte bedrifter
i form av at "forurenser ikke skal betale" er den samfunnsøkonomisk
minst effektive måten å støtte bedrifter. Dette
medlem viser til sine forslag om redusert skatt på lave
og middels inntekter, samt redusert arbeidsgiveravgift som særlig
små, arbeidsintensive bedrifter er tjent med.
Sammendrag
Trikloreten (TRI) (Post 70)
I tråd med arbeidsgruppens anbefaling
foreslås det nå å innføre en
råvareavgift på den helse- og miljøskadelige kjemikalien
trikloreten (TRI). TRI er tungt nedbrytbart i miljøet og
er derfor klassifisert som miljøskadelig. TRI er
dessuten lavpotetent kreftfremkallende og helseskadelig. Inntak
av helseskadelige mengder skjer i første rekke gjennom
eksponering ved innånding og hudopptak. Stoffet er dessuten
akutt giftig overfor vannlevende organismer.
Det foreslås å innføre
en avgiftssats på 50 kroner pr. kg ren TRI fra 1. januar
2000. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI foreslås
det at avgiften skaleres slik at den tilsvarer 50 kroner pr. kg
TRI. Internt gjenvunnet TRI foreslås ikke avgiftsbelagt.
Avgiftssatsen er lavere enn hva anslagene for skadekostnadene for
TRI isolert sett tilsier. Kostnadene forbundet med å skifte
til alternativt avfettingsutstyr er ikke høyere enn at
et lavere avgiftsnivå gir tilstrekkelige incentiver til å fase
ut bruken av TRI.
Det foreslås dessuten å gi
refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner
og til destruksjon. Refusjonsordningen vil innebære at
TRI-holdig avfall som leveres til godkjent spesialavfallsmottak
eller godkjent gjenvinningsbedrift, vil motta delvis refusjon av
den innbetalte avgiften for den mengde TRI som finnes i avfallet.
For å redusere kostnadene ved refusjonssystemet og for å stimulere
til raskere utfasing av bruken av TRI er refusjonssatsen satt til
25 kr/kg, mens avgiftssatsen er 50 kr/kg. En refusjonssats
på dette nivået gir tilstrekkelige incentiver
til å oppnå en høy grad av avfallsinnsamling.
Refusjonsordningen blir håndtert av miljøvernmyndighetene.
Det største bruksområde for
TRI er industriell avfetting. Men både løsemidler,
rengjøringsmidler, lim, maling- og lakkfjerning m.v. kan
inneholde TRI. Alternativer til TRI for avfetting omfatter både
andre klorerte organiske løsemidler, biologisk avfetting
og vannbaserte avfettingsmidler, samt avfetting med alkohol eller
hydrokarboner. Vannbasert avfetting og biologisk avfetting anses
som det miljømessig beste alternativet til TRI.
Tetrakloreten (PER) (Post 71)
I tråd med arbeidsgruppens anbefaling
foreslås det nå også å innføre
en råvareavgift på den helse- og miljøskadelige
kjemikalien tetrakloreten (PER). PER er et løsningsmiddel
som brukes i renseribransjen. PER er også et aktuelt substitutt
til trikloreten (TRI) for maskinavfetting. PER er tungt
nedbrytbart i atmosfæren, brytes langsomt ned i vannmiljø og
danner skadelige nedbrytingsprodukter. Videre er PER akutt giftig overfor
vannlevende organismer og virker kronisk toksisk ved lave konsentrasjoner.
PER er arvestoffskadelig og mistenkes for å være
kreftfremkallende for varmblodig dyr.
Det foreslås et tilsvarende avgiftssystem
som for TRI, med en avgift på 50 kroner pr. kg PER. På samme måte
som for TRI foreslås avgiften fastsatt lavere enn hva anslag
for skadekostnadene tilsier, men tilstrekkelig høyt til å gi
incentiver til en vesentlig reduksjon i bruken av PER. PER blir
i stor grad gjenvunnet intern i bedriften. Slik gjenvunnet PER foreslås
ikke avgiftsbelagt.
Foruten direkte vasking av tøy er det
hovedsakelig hydrokarboner som i dag kan erstatte PER til bruk i renseribransjen.
Hydrokarboner er mer skånsomme mot tøyet enn PER,
men det er ingen generell enighet om at PER er et teknisk bedre
rensemiddel enn hydrokarboner. Hydrokarboner er et miljømessig
langt bedre alternativ enn PER. Bedrifter uten gjenvinningsanlegg kan
også ettermontere dette for å redusere PER-forbruket
kraftig.
Avgiftstekniske forhold
Departementet foreslår at avgiftsplikten
på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) reguleres av
samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil omfatte TRI og PER som
enten er importert eller innenlandsk produsert, herunder gjenvunnet
eller som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgiften beregnes
av mengde TRI/PER innenfor angitte intervaller.
Nedre grense for avgiftsplikt foreslås
knyttet til miljøvernmyndighetenes krav til klassifisering
og merking av farlige kjemikalier. Dette innebærer at det
skal betales avgift dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av
produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent
av produktets totale vekt.
De nærmere regler om oppkreving av
de nye særavgiftene vil som hovedregel følge systemet
for oppkreving av øvrige særavgifter og blir fastsatt
i forskrift.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
det for Trikoloreten (TRI) gis refusjon for den mengde TRI som leveres
til profesjonell gjenvinner og til destruksjon.
Flertallet forutsetter at den
samme refusjon gjøres gjeldende for Tetrakloreten (PER).
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og
avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om innføring
av avgift på trikloreten og tetrakloreten.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 70 og 71.
Sammendrag
På bakgrunn av et forslag fra den interdepartementale
arbeidsgruppen, foreslår Regjeringen å innføre
en avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april
2000. Avgiften legges både på trevirke (planker
m.v.) og ferdigvarer.
Trykkimpregnert trevirke kan inneholde både
kobber, krom og arsen (CCA). CCA-impregnering benyttes hovedsakelig
som impregneringsmiddel på master, skur- og høvellast
(bl.a. terassebord), gjerde- og rekkverksstolper, lekeapparater
og havemøbler. Mengden av impregneringsmiddel i de ulike
produktene varierer kraftig etter bruk og kvaliteten på treverket.
CCA gir både helse- og miljøskader.
Både kobber, krom og arsen er akutt giftige og gir kroniske
effekter på vannlevende organismer. Krom og arsen er kreftfremkallende
og i tillegg er krom allergifremkallende. Miljøproblemene
knyttet til CCA-impregnert trevirke stammer fra utlekking av metallene
fra impregneringsprosessen, fra bruken av trevirke og fra avfallsbehandling.
Bruk av treimpregneringsmidler utgjør om lag 25 pst.
av det totale forbruket av kobber i Norge, og hoveddelen av det
totale forbruket av krom og arsen.
Tabell 15 viser avgiftsforslaget for trevirke.
Avgiften er differensiert etter hvilke stoffer som trevirket er impregnert
med og mengden impregneringsmidler trevirket inneholder.
Tabell 15. Forslag til
grenser for opptak og avgiftssatser for impregnert trevirke. Kroner
pr. m2.
Type impregneringsmiddel |
CCA | | CCx (uten arsen) | | Cx
(uten krom og arsen) |
kg/m3 yteved | Avgift | kg/m3 yteved | Avgift | kg/m3 yteved | Avgift |
Over 24 | 3 325 | over 40 | 2 328 | | |
over 12 t.o.m. 24 | 1 663 | over 21 t.o.m. 40 | 1 164 | over 40 | 233 |
over 5 t.o.m. 12 | 665 | over 10 t.o.m. 21 | 466 | over 10 t.o.m. 40 | 100 |
t.o.m. 5 | 333 | t.o.m. 10 | 233 | t.o.m. 10 | 67 |
For ferdigvarer settes avgiften til et snitt
av trevirkesatsene, dvs. til 2,75 kroner pr. kg trevirke.
Hvilke alternativer man kan benytte isteden
for CCA-impregnering avhenger av produktene. For rekkverk, gjerdestolper,
havemøbler og lekeapparater er det mulig å male,
lakke, olje eller impregnere med mer miljøvennlig stoffer.
For brygger og kaianlegg kan man benytte betong eller alternative
tresorter.
Prisøkningen vil variere etter type
produkt. En del lite bearbeidet treverk med mye impregneringsmiddel selges
i dag svært rimelig og vil således få en
stor prisøkning. Avgiften vil stimulere til bruk av mer
miljøvennlig substitutter og mindre bruk av impregneringsmiddel
i trevarene. Det bør merkes at jo mer impregneringsmiddel
som tilsettes trevarene jo mer tåler varen av slitasje
fra vann, luft og jord. Det betyr at i dag kan høy mengde
impregneringsmiddel anses som et kvalitetstegn for produktene, og
de relativt lave kostnadene forbundet med CCA-impregnering gir incentiver
til å bruke mer impregneringsmiddel enn strengt tatt nødvendig.
Avgiften er anslått å gi inntekter på i
størrelsesorden 130-140 mill. kroner på årsbasis. På lengre
sikt vil inntektene reduseres ved at det tas i bruk mer miljøvennlige
alternativer til trykkimpregnert trevirke. Ved innføring
av avgiften fra 1. april 2000, er det anslått
at avgiften gir om lag 90 mill. kroner i inntekter på 2000-budsjettet.
Avgiften vil som hovedregel følge systemet
for oppkreving av de øvrige særavgifter. De nærmere
regler om avgiftspliktens omfang vil bli fastsatt i forskrift. Videre
vil det i forskrift bli fastsatt nærmere regler om hvilke
produkter som faller inn under reglene om forenklet avgiftsberegning,
dvs. en sats pr. kg trevirke uavhengig av innholdet av CCA. Departementet
vil i forskrift fastsette regler om beregning av avgifter for ferdigvarer,
herunder om innholdet av bl.a. skruer, metallbeslag m.v. Regelverket
vil bli sendt på høring før forskriften
fastsettes. Det foreslås av avgiften trer i kraft fra den
tid departementet bestemmer. Det er lagt til grunn at iverksettelse
skjer 1. april 2000.
Avgiftsteknisk fremstår en avgift basert
på et produkts innhold av helse- og miljøfarlige
kjemikalier, som komplisert. Kontrollen med korrekt avgiftsberegning
blir av en helt annen karakter enn for de øvrige særavgifter
ved at kontrollen forutsetter analyser. En effektiv avgiftsoppkreving
og kontroll forutsetter videre at de avgiftspliktige har inngående
kjennskap til produktet og det faktiske innhold av CCA. Av kontrollmessige årsaker
kan produsenter og importører bli pålagt å oppbevare
vareprøver m.v.
Departementet vil vurdere avgiften når
den har fungert noe tid.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Sosialistisk Venstreparti, ber om at Regjeringa utset innføring
av avgift på trykkimpregnert trevirke i påvente
av fornya vurderingar.
Dette er i samsvar med dette flertallets forslag om
at det ikke bevilges midler under kap. 5547 post 72 der Regjeringen foreslo
90 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og
avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om å innføre
avgift på trykkimpregnert trevirke.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 72.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.
Sammendrag
I innstillingen til RNB 1999 vedtok Stortinget følgende:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for år
2000 legge frem forslag til hvordan CO2-avgiften kan reduseres inntil
offshoresektoren er inkludert i kvotesystemet, herunder muligheten
for å differensiere mellom gamle og nye felt med det siktemål å stimulere
til økt feltutbygging."
Rent lovteknisk vil det være mulig å differensiere CO2-avgiften mellom ulike felt gjennom å spesifisere hvilken
avgift de ulike feltene skal betale. Dette kan gjøres i
avgiftsvedtakene uten å endre loven om CO2-avgiften.
Avgiftsgrunnlaget (forbrent mengde naturgass/diesel)
måles og innrapporteres i dag for hver innretning. Det
er således mulig å ha ulike avgiftssatser for
olje/gass som produseres ved ulike innretninger. Ulike avgiftssatser
knyttet til olje/gass som produseres via samme innretning
vil være mer problematisk å gjennomføre.
En vesentlig del av ressursene som forventes satt i produksjon de
nærmeste årene, gjør bruk av eksisterende
innretninger.
Dersom ressurser/felt som produserer
ved samme innretning skal pålegges ulik CO2-avgiftssats,
vil det være nødvendig å foreta en fordeling
av innretningens avgiftsgrunnlag på de ulike felt. Det
vil være vanskeligere å finne et godt grunnlag
for denne fordelingen jo nærmere sammenknyttet produksjonen
av feltene er.
Hvordan avgiftsgrunnlaget fordeles er viktig
fordi ulik avgiftssats for felt produsert via samme innretning,
vil gi selskapene motiver til å sørge for at en størst
mulig del av avgiftsgrunnlaget blir henført til feltet
med lavest CO2-avgiftssats. Dette kan
føre til samfunnsøkonomisk ugunstige drifts- og
investeringsbeslutninger for å redusere avgiftsbetalingen.
Regjeringen vil på bakgrunn av dette
ikke anbefale et opplegg der det differensieres mellom nye og gamle felt
når det gjelder nivået på CO2-avgiften. Regjeringen foreslår
imidlertid en generell reduksjon i satsen på CO2-avgiften på sokkelen til 70 øre
pr. liter olje/standard kubikkmeter gass. Den foreslåtte
reduksjonen i CO2-avgiften innebærer
et brutto bokført provenytap på om lag 440 mill.
kroner i 2000. CO2-avgiften er fradragsberettiget
mot alminnelig skatt og særskatt og SDØE betaler
også CO2-avgift. Nettovirkningen
av reduksjonen i CO2-avgiften blir derfor
langt mindre enn bruttovirkningen. Reduksjonen i CO2-avgiften
gir et netto bokført provenytap på om lag 85 mill.
kroner i 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at over lang tid har aktiviteten på norsk sokkel vært
nedadgående. Dette har ført til færre oppdrag
for industrien, og dermed færre arbeidsplasser. Spesielt
hardt har verftsindustrien fått kjenne denne nedgangen,
med oppsigelser og andre nedskjæringer.
Disse medlemmer ønsker å følge
de råd som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene
har gitt for å få opp aktiviteten innen norsk
offshore-virksomhet.
CO2-avgiften for
sokkelen er en av hovedårsakene til den sterke nedgangen
av aktivitet på sokkelen. Den beste måten å stimulere
til økt aktivitet er derfor å fjerne denne avgiften.
En reduksjon i CO2-avgiften vil føre
til at skattegrunnlaget øker, og særskatten og
den ordinære skatten vil derfor også øke.
SDØE betaler også CO2-avgift,
og en fjerning av CO2-avgiften vil derfor
få den virkninger at SDØEs driftsutgifter reduseres.
Disse medlemmer forventer en
ytterlige nedgang i det samlede skatte- og avgiftsnivået
for petroleumsvirksomheten i forbindelse med at oljemeldingen legges
frem til våren. For Fremskrittspartiet er det av største
betydning at skattene- og avgiftene på sokkelen er slik
i nivå og utforming at de stimulerer til lønnsomhet
og vekst. Dette er etter disse medlemmers mening
den sikreste måte å skape vekst og stabilitet
på for både arbeidsgivere og arbeidstagere.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at CO2-avgiften på sokkelen
fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN
FOR BUDSJETTTERMINEN 2000
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for
budsjetterminen 2000 utgår."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 1 300 mill.
kroner, som er 1 900 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbare og solide
rammevilkår slik at Norge kan utvikle seg som en energinasjon.
Det er derfor avgjørende at oljebransjen sikres forutsigbare
rammebetingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Disse
medlemmer foreslår å redusere CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel
med 30 pst. i forhold til avgiftsnivået i 1999. Denne særnorske
avgiften gir en klar svekkelse av norsk sokkels konkurransekraft
overfor andre investeringsområder, samtidig som CO2-avgiften er betydelig høyere
enn for annen industri. CO2-avgiften
kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres,
og at eksisterende felt stenges for tidlig. Økte investeringer
i offshore-virksomhet kan dempe problemene i deler av værftsnæringen.
Disse medlemmer forslår
på denne bakgrunn at CO2-avgiften reduseres
ytterligere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN
FOR BUDSJETTTERMINEN 2000
Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov
av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinetalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 2 630 mill.
kroner, som er 570 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
imot å redusere CO2- avgiften på sokkelen. Dette
medlem mener at slike lettelser gitt til oljeselskapene vil
gjøre det billigere å forurense, og dette er i
strid med prinsippet om at "forurenseren betaler". Videre setter dette
medlem spørsmålstegn ved at det er inntjeningen
til oljeselskapene som er problemet i forhold til nedtrappingen
i investeringsnivået. Dette medlem mener årsakene
finnes andre steder, m.a. i det teknologiske gjennombruddet i måten å utvinne
nye oljefelt på, som dels gjør behovet for arbeidskraft
mindre, dels etterspør andre typer arbeidskraft enn Norge
tilbyr. Når dette skjer samtidig som det er en overkapasistet
i verftsnæringen i hele Europa, blir situajsonen dramatisk. Å møte
denne situasjonen med å gi oljeselskapene generelle skattelettelser
er ikke riktig medisin.
Dette medlem viser til forslag
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om andre forslag for å styrke
verftsindustrien.
Sammendrag
Regjeringen la i St.meld. nr. 37 (1998-1999)
opp til en avvikling av produksjonsavgiften og varslet at den i Nasjonalbudsjettet
2000 ville komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner for de
angjeldende feltene. Ved å trappe ned produksjonsavgiften
gradvis fjernes de uheldige vridningseffektene denne avgiften kan
ha med hensyn til investeringer og ved avslutning av petroleumsproduksjon.
For feltene Heimdal, Tor og Murchison fjernes avgiften fra 1. januar
2000. Dette er felt med lav produksjon og provenyet fra produksjonsavgiften
er lite.
Produksjonsavgiften trappes ned over 3 år
for feltene Statfjord, Valhall og Ula. Statfjordfeltet er nå inne
i en fase med sterkt fallende produksjon og lønnsomheten
i ytterligere investeringer er også svakere. Det vil i
de kommende årene være nødvendig å opprettholde
et høyt investeringsnivå på Statfjord
for å få ut den resterende oljen i feltet. På Ula
og Valhall vurderer operatøren omfattende utbygginger.
Det er betydelige tilleggsressurser som kan knyttes til Ula-feltet
forutsatt at levetiden for feltet er tilstrekkelig. Valhallinstallasjonene
er gamle og umoderne, men ressursene i feltet er fortsatt store.
Operatøren vurderer å investere i vanninnjeksjonskapasitet
eller foreta en fullstendig ombygging av feltet. Ingen av prosjektene
vurderes av operatøren som lønnsomme så lenge
det betales produksjonsavgift.
Operatøren av Valhall vil i løpet
av høsten vurdere både vanninjeksjonsprosjektet
og ny utbygging av feltet. For å bringe fram investeringsprosjekter
til beslutning allerede høsten 1999, starter nedtrappingen
av produksjonsavgiften for Valhall fra 1. november 1999. Det
medfører et provenytap på om lag 15 mill.
kroner i 1999. Regjeringen er opptatt av å sikre at nedtrapping av
produksjonsavgiften faktisk fører til samfunnsøkonomiske
lønnsomme investeringer. En nedtrapping av produksjonsavgiften
for Ula og Valhall over 3 år knyttes derfor til at operatøren
legger fram konkrete utbyggingsplaner for feltene.
For feltene Oseberg og Gullfaks trappes produksjonsavgiften
ned over 6 år. Den lengre avtrappingsperioden har sammenheng
med at det fortsatt vil ta noe tid før produksjonen og
lønnsomheten i ytterligere investeringer begynner å falle
sterkt for disse feltene.
Den foreslåtte reduksjonen i produksjonsavgiften innebærer
et bokført brutto provenytap på om lag 530 mill.
kroner i 2000. Produksjonsavgiften er fradragsberettiget mot alminnelig
skatt og særskatt. Dette medfører at netto provenytap
av avgiftsreduksjonen blir mindre enn bruttovirkningen. Netto bokført
provenytap av reduksjonen i produksjonsavgiften anslås
til om lag 300 mill. kroner i 2000. Det anslås
at netto provenytap over perioden 2000-2030 kan bli på i
størrelsesorden 1,6 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 9.6 i Innst. S. I (1999-2000) og
støtter for øvrig Regjeringens forslag.
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet
Post | Nemning | Rekneskap 1998 | Vedtatt budsjett
1999 | Framlegg
2000 |
70 | Miljøavgift, kunstgjødsel | 165 024 | 165 175 | |
71 | Miljøavgift,
plantevernmiddel | 24 124 | 45 000 | 60 000 |
| Sum kap. 5545 | 189 148 | 210 175 | 60 000 |
Sammendrag
Landbruksdepartementet gjer framlegg om å fjerne miljøavgifta
på kunstgjødsel frå 1. januar
2000, jf. forslag til vedtak VIII. Det blei teke omsyn til dette
ved jordbruksoppgjeret i 1999, jf. St.prp nr. 75 (1998-1999). For
nærare omtale sjå programkategori 15.30 kap. 5545
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Regjeringen i tråd med vedtak i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, fjerner avgiften på kunstgjødsel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot fjerning
av avgift på kunstgjødsel. Avgiften har vært
en effektiv hjelp i arbeidet med å redusere bruken av fosfor
og nitrogen i jordbruket. I tillegg er avgiftsfritak en type støtte
som mest kommer store bruk til gode. En fjerning vil derfor ytterligere
forsterke vridningen i innsats fra arbeidsintensiv, småskala,
miljøvennlig produksjon over til større enheter, overproduksjon
og mer penger til færre arbeidsplasser.
Dette medlem vil hevde at denne
avgiften må opprettholdes og at nivået for avgifter
på plantevernmidler må økes utover Regjeringens
forslag. Dette er støtte som etter WTO-regelverket kan økes
og tilbakeføres som støtte til ulike miljøtiltak
og støtteordninger som fremmer miljø og kulturlandskap.
Regjeringen unnlater ved sin politikk å utnytte det rommet
som finnes innenfor WTO til å vri overføringene
i miljøvennlig retning.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om å gå i mot fjerning av avgiftene kunstgjødsel
og ønsker en ytterligere økning i avgiftene til
plantevernmidler. Inntekten tilbakeføres i sin helhet til
landbruket til styrking av miljøvennlig landbruksproduksjon
og økologi. Dette vil til sammen gi en styrking av dette
arbeidet med 170 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"ANDRE AVGIFTSVEDTAK
Miljøavgift for kunstgjødsel
blir videreført fra 1. januar 2000."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5545 post 70 på 150 mill. kroner,
som er 150 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Som ei oppfølging av Handlingsplan
for redusert risiko ved bruk av plantevermiddel blei avgiftssystemet
lagt om frå 1. mars 1999. Plantevernmidla blir
no grupperte i avgiftsklassar basert på ibuande eigenskapar
og eksponeringsbelastning. Avgifta var tidlegare basert på omsetningsverdi,
medan den no er basert på normerte arealdosar differensiert
etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. For at
avgifta skal få tilstrekkeleg effekt i høve til
målsettinga for plantevermiddelbruken, vil departementet
vurdere nivået på avgifta i samband med dei årlege
budsjettframlegga. For 1999 budsjetterer ein med ei auke i avgiftsinntektene
frå 22 til 45 mill. kroner. Departementet gjer framlegg
om å auke avgifta ytterlegare i 2000 som eit ledd i dette arbeidet.
Ein budsjetterer såleis med inntekter på 60 mill.
kroner i 2000. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir
kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering
innanfor ramma for jordbruksavtalen frå og med 1999, jf.
St.prp. nr. 67 (1997-98).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til at avgiften på plantevernmidler blir trappet opp i
tråd med forutsetningene i jordbruksavtalen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
at avgiften for plantevernmidler trappes opp slik at en kan budsjettere
med en inntekt på 80 mill. kroner i 2000.
Dette medlem viser for øvrig
til sin merknad i avsnitt 6.26.1 ovenfor og fremmer følgende
forslag:
"ANDRE AVGIFTSVEDTAK
Miljøavgiften på plantevernmidler
settes slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80
mill. kroner på kap. 5545 post 71."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5545 post 71 på 80 mill.
kroner.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag
til særavgiftssatser for 2000. For en oversikt over de
tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.
Forslag til særavgifter
for 2000
Avgiftskategori | St.prp. nr.
1 | A, Krf, Sp V og TF | Frp | H | SV |
Brennevin og
vin | | | | | |
Beregnet gjennomsnittlig
avgift, kr/liter | | | | | |
| | | | | |
Brennevin | 279,49 | 279,49 | 189,36 | 251,54 | 279,49 |
Sterkvin | 68,26 | 68,26 | 43,38 | 61,43 | 68,26 |
Svakvin | 42,76 | 42,76 | 25,77 | 38,48 | 42,76 |
| | | | | |
Grunnavgift, kr pr. vol.
pst. og liter | | | | | |
Brennevin | 7,04 | 7,04 | 4,77 | 6,33 | 5,91 |
Sterkvin | 3,65 | 3,65 | 2,32 | 3,29 | 3,65 |
Svakvin | 3,65 | 3,65 | 2,20 | 3,29 | 2,92 |
| | | | | |
Øl | | | | | |
Alkoholinnhold, kroner
pr. liter | | | | | |
a) 0,00-0,70 vol. pst. | 1,58 | 1,58 | 0,00 | 1,42 | 1,55 |
b) 0,70-2,75 vol. pst. | 2,51 | 2,51 | 0,00 | 2,26 | 2,46 |
c) 2,75-3,75 vol. pst. | 9,45 | 9,45 | 4,55 | 8,51 | 9,26 |
d) 3,75-4,75 vol. pst. | 16,37 | 16,37 | 5,95 | 14,73 | 16,05 |
Alkoholinnhold kr pr. vol.
pst. og liter | | | | | |
e), f), g) over 4,75 vol.
pst. | 3,65 | 3,65 | 2,20 | 3,29 | 3,65 |
| | | | | |
Tobakksvarer | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 93,00 | 93,00 | 34,00 | 81,00 | 86,00 |
Sigaretter, kr/100
stk. | 162,00 | 162,00 | 85,00 | 162,00 | 162 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 112,00 | 112,00 | 60,00 | 97,00 | 103,00 |
Snus, kr/100 gram | 53,00 | 53,00 | 12,00 | 46,00 | 49,00 |
Skrå, kr/100
gram | 53,00 | 53,00 | 19,00 | 46,00 | 49,00 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,40 | 2,40 | 0,00 | 2,00 | 2,20 |
| | | | | |
Engangsavgift | | | | | |
Kjøretøygruppe
a | | | | | |
Vektavgift,
kr/kg | | | | | |
første1150 kg | 24,40 | 25,16 | 22,90 | 24,40 | 24,40 |
neste | 48,81 | 50,32 | 22,90 | 97,61 | 97,61 |
Ny klasse: neste 100 | 0 | 100,30 | | | |
resten | 97,61 | 117,05 | 22,90 | 97,61 | 97,61 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | |
første 1200 cm3 | 7,43 | 7,43 | 6,97 | 7,43 | 7,43 |
neste 600 cm3 | 19,45 | 19,45 | 6,97 | 19,45 | 19,45 |
neste 400 cm3 | 45,74 | 45,74 | 6,97 | 45,74 | 45,74 |
resten | 57,15 | 57,15 | 6,97 | 57,15 | 57,15 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | |
første 65 kW | 97,18 | 97,18 | 91,20 | 17,18 | 97,18 |
neste 25 kW | 354,45 | 354,45 | 91,20 | 354,45 | 354,45 |
neste 40 kW | 709,12 | 709,12 | 91,20 | 709,12 | 709,12 |
resten | 1 200,00 | 1 200,00 | 91,20 | 1 200,00 | 1 200,00 |
Kjøretøy
gruppe b, pst. av personbilavgift | 20 | 30 | 20 | 20 | 20 |
Kjøretøy
gruppe c, pst. av personbilavgift | 28 | 28 | 28 | 28 | 28 |
Kjøretøy
gruppe d, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 45 | 45 | UTGÅR | 35 | 45 |
Kjøretøy
gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Kjøretøy
gruppe f, stykkavgift | 6 681 | 6 681 | 6 681 | 6 681 | 6 681 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775 cm3 | 22,95 | 22,95 | 22,95 | 22,95 | 22,95 |
resten | 50,32 | 50,32 | 50,32 | 50,32 | 50,32 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | |
første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 297,33 | 297,33 | 297,33 | 297,33 | 297,33 |
Kjøretøygruppe
g, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Kjøretøygruppe
h, pst. av personbilavgift | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Kjøretøygruppe
i, kroner | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | |
Alminnelig sats | 2 005 | 2 005 | 1 800 | 2 005 | egen modell |
Motorsykler | 1 580 | 1 580 | 750 | 1 580 | 1 580 |
Campingtilhengere | 1 025 | 1 025 | 1 005 | 1 025 | 1 025 |
Kjøretøy
m totalvekt over 3,5 tonn | 1 165 | 1 165 | 1 140 | 1 165 | 1 165 |
| | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | - | - | | - | - |
| | | | | |
Omregistreringsavgift | - | - | | - | - |
| | | | | |
Bensin, kr/liter | | | | | |
Blyinnhold over 0,05 g/l | 5,13 | 5,13 | 3,13 | 4,93 | 5,13 |
Blyinnhold under 0,05 g/l | 4,59 | 4,59 | 2,59 | 4,39 | 4,59 |
Blyfri | 4,34 | 4,34 | 2,34 | 4,14 | 4,34 |
| | | | | |
Autodiesel, kr/liter | 3,74 | 3,74 | 2,54 | 3,54 | 3,74 |
| | | | | |
Båtmotorer, kr/HK | 121,00 | 121,00 | 118,50 | 121,00 | 121,00 |
| | | | | |
Elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | |
Forbruksavgift | 8,56 | 8,56 | 5,94 | 6,06 | 8,56 |
| | | | | |
Smøreolje, kr/liter | 1,46 | 1,46 | 1,11 | 1,46 | 1,46 |
Avgift på mineralske
produkter | | | | | |
Grunnavgift på fyringsolje | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,19 | 0,19 | 0,00 | 0,00 | 0,19 |
CO2-avgift, generell
sats | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,47 | 0,47 | 0,46 | 0,47 | 0,77 |
Kull og koks mv., kr/kg | 0,47 | 0,47 | 0,46 | 0,47 | 0,77 |
Bensin, kr/liter | 0,94 | 0,94 | 0,92 | 0,94 | 1,24 |
CO2-avgift, redusert
sats | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,26 | 0,26 | 0,26 | 0,26 | 0,56 |
Bensin, kr/liter | 0,24 | 0,24 | 0,24 | 0,24 | 0,54 |
Svovelavgift, generell
sats | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 |
Kull og koks, kr pr. kg
SO2 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 |
Raffineringsanlegg, kr
pr. kg SO2 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 |
Svovelavgift, høy
sats | | | | | |
Autodiesel, kr/liter | 0,25 | 0,25 | 0,00 | 0,00 | 0,25 |
Svovelavgift, redusert
sats | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,013 | 0,013 | 0,00 | 0,013 | 0,013 |
| | | | | |
Avgift på sluttbehandling av
avfall, kr pr. tonn | | | | | |
Opplagsplasser for avfall | 306 | 306 | 306 | 306 | 306 |
Anlegg for forbrenning av
avfall | | | | | |
Grunnavgift | 77 | 77 | 75 | 77 | 77 |
Tilleggsavgift | 229 | 229 | 225 | 229 | 229 |
| | | | | |
Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 50 | 50 | 0 | 0 | 50 |
Tetrakloreten, kr/kg | 50 | 50 | 0 | 0 | 50 |
Trykkimpregnert trevirke1), kr pr. m3 | | | | | |
- CCA kg/m3 yteved | | | | | |
Over 24 | 3 325 | 3 325 | 0 | 0 | 3 325 |
Over 12 og t.o.m. 24 | 1 663 | 1 663 | 0 | 0 | 1 663 |
Over 5 og t.o.m. 12 | 665 | 665 | 0 | 0 | 665 |
T.o.m. 5 | 333 | 333 | 0 | 0 | 333 |
- CCx kg/m3 yteved | | | 0 | 0 | |
Over 40 | 2 328 | 2 328 | 0 | 0 | 2 328 |
Over 21 og t.o.m. 40 | 1 164 | 1 164 | 0 | 0 | 1 164 |
Over 10 og t.o.m. 21 | 466 | 466 | 0 | 0 | 466 |
T.o.m. 10 k | 233 | 233 | 0 | 0 | 233 |
- Cx kg/m3 yteved | | | | | |
Over 40 | 233 | 233 | 0 | 0 | 233 |
Over 10 og t.o.m. 40 | 100 | 100 | 0 | 0 | 100 |
T.o.m. 10 | 67 | 67 | 0 | 0 | 67 |
Ferdigvarer av trykkimpregnert
trevirke, kr/kg | 2,75 | 0 | 0 | 0 | 2,75 |
| | | | | |
Sjokolade m.v., kr/kg | 14,17 | 14,17 | 13,89 | 13,46 | 0 |
| | | | | |
Kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 1,58 | 1,58 | 1,26 | 1,42 | 1,58 |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 9,49 | 9,49 | 7,59 | 8,54 | 9,49 |
Kullsyre, kr/kg | 63,00 | 63,00 | 50,40 | 56,70 | 63,00 |
| | | | | |
Kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer, kr/liter | 1,58 | 1,58 | 1,55 | 1,42 | 1,58 |
| | | | | |
Avgift på drikkevare- emballasje, kr/stk | | | | | |
Miljøavgift | | | | | |
a) Glass | 4,00 | 4,00 | 0 | 0 | 4,00 |
b) Plast/Metall | 2,40 | 2,40 | 0 | 0 | 2,40 |
c) Kartong | 1,00 | 1,00 | 0 | 0 | 1,00 |
| | | | | |
Grunnavgift på engangsemballasje | 0,81 | 0,81 | 0 | 0,81 | 0,81 |
| | | | | |
Sukker | 5,49 | 5,49 | 5,38 | 5,49 | 5,49 |
| | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 0,00 | 2,5 | 2,5 |
| | | | | |
Avgift på flyging | | | | | |
Hovedruter i Sør-Norge,
kr/passasjer | 116,00 | 116,00 | 0,00 | 110,00 | 116,00 |
Utlandet, kr/passasjer | 232,00 | 232,00 | 0,00 | 220,00 | 232,00 |
| | | | | |
Kassettbånd, kr/stk. | | | | | |
Uinnspilte lydkassetter2) | 4,08 | 4,08 | 4,00 | 0 | 4,08 |
Uinnspilte video-kassetter2) | 20,57 | 20,57 | 20,17 | 0 | 20,57 |
| | | | | |
Radio-
og fjernsyns-materiell, pst. av verdi2) | 10,35 | 10,35 | 10,35 | 0 | 10,35 |
1) Avgiften foreslås
innført fra 1. april 2000.
2) Avgiftene foreslås
fjernet fra 1. desember 2000.