1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 1

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1, 8 og 10 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10
Utgifter i hele kroner
Det kongelige hus og Slottsforvaltningen
1		Det kongelige hus	26 500 000
	1	Apanasjer	26 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)	124 490 000
	1	Driftsutgifter	36 350 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	88 140 000
Regjering
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)	44 800 000
	1	Driftsutgifter	43 700 000
	21	Frigjøringsjubileet/Frihetsmonumentet i Narvik, kan overføres	1 100 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)	71 200 000
	1	Driftsutgifter	71 200 000
Sosial- og helsedepartementet
664		Pensjonstrygden for sjømenn	189 000 000
	70	Tilskudd	189 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)	437 000 000
	70	Tilskudd	437 000 000
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	169 349 000
	1	Driftsutgifter	115 413 000
	21	Spesielle driftsutgifter	53 936 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid	147 211 000
	70	Tilskudd	147 211 000
1510		Fylkesmannsembetene	334 267 000
	1	Driftsutgifter	334 267 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) ..	78 723 000
	1	Driftsutgifter	78 723 000
1521		Statens informasjonstjeneste	42 017 000
	1	Driftsutgifter	19 971 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	296 608 000
	1	Driftsutgifter	262 377 000
	21	Spesielle driftsutgifter	24 160 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 071 000
1530		Tilskudd til de politiske partier	208 176 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	108 812 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning	22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning	17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning	46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning	6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning	5 069 000
1540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)	110 090 000
	1	Driftsutgifter	105 090 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 000 000
1541		Pensjoner av statskassen	33 140 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	33 140 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 309 569 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 044 297 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	46 963 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning	218 309 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden	257 260 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	252 267 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	4 993 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)	181 025 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	181 025 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)	19 000 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	19 000 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)	65 750 000
	1	Driftsutgifter	65 750 000
1560		Pristilskudd	145 000 000
	70	Til regulering av forbrukerprisene	145 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen	1 560 390 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	1 900 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	1 480 040 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	32 700 000
	33	Reserve, kan overføres	33 700 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	12 050 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet	395 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres	149 400 000
	35	Innløsing av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres	242 500 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park	65 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 000 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres	50 000 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	1 837 150 000
	24	Driftsresultat:	-10 000 000
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 127 986 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	836 937 000
		3 Avskrivninger	255 459 000
		4 Renter av statens kapital	100 390 000
		5 Til investeringsformål	885 000 000
		6 Til reguleringsfondet	40 200 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	150 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	1 404 450 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	21 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres	36 740 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	109 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	125 000 000
		Sum utgifter rammeområde 1	13 148 515 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)	33 000
	1	Oscarshall, billettinntekter	33 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)	1 113 000
	2	Salg av personalhåndboka	1 113 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) ..	27 951 000
	2	Andre inntekter	1 032 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag	1 720 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring	15 983 000
	6	Inntekter fra rådgivning	9 216 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)	49 666 000
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift	453 000
	3	Driftsvederlag - Akademika	1 791 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad	45 901 000
	5	Inntekter fra publikasjoner	720 000
	7	Parkeringsinntekter	801 000
4540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1540)	44 928 000
	1	Refusjon fra pensjonsordningen for apoteketaten	4 786 000
	2	Tilfeldige inntekter	61 000
	3	Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering	1 669 000
	4	Inntekter aktuarberegninger	37 323 000
	5	Administrasjonsinntekter gruppelivsordning	1 089 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)	24 633 000
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v	24 633 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)	50 396 000
	1	Premie yrkesskadeforsikring	48 213 000
	2	Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring	2 183 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park	134 000 000
	39	Salg av eiendom	134 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)	885 000 000
	39	Avsetning til investeringsformål	885 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu	744 040 000
	1	Leieinntekter, Fornebu	3 000 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader	30 840 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu	710 200 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 961 760 000
		Netto rammeområde 1	11 186 755 000

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 11 177 978 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter.

På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og svingninger i oljeinntektene. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig, til samhandling og nyskaping.

Disse medlemmer mener målet for forvaltningen bør være at den på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Disse medlemmer ønsker at forvaltningen må løse sine oppgaver på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. I denne sammenhengen vil disse medlemmer arbeide for at offentlig sektor fungerer hensiktsmessig på alle plan og at helhetsperspektivet ligger til grunn for saksbehandlingen. Organisatoriske skiller skal i minst mulig grad virke bestemmende for utøvelsen av offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre de positive resultatene etter prøveprosjektene med offentlige servicekontor. Dette er en måte å gjøre offentlig sektor mer publikumsvennlig og mer tilgjengelig for brukerne.

Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye samfunnsmessige utfordringer og krever samordning for bruk av informasjonsteknologi som virkemiddel i effektivisering, restrukturering, brukerorientering og tjenesteutvikling i forvaltningen. Det viktigste er at vi har dynamiske industri- og servicenæringer hjemme og ute, og en dynamisk offentlig sektor som har behov for, og vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir. Samtidig skal det også legges betydelig vekt på å ivareta behovene til menneskets plass i informasjonssamfunnet og sikre like muligheter for alle.

Disse medlemmer er av den oppfatning at enkeltindividets deltakelse i yrkes- og samfunnslivet bør stimuleres gjennom en samordnet arbeidsgiverpolitikk med vekt på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en forsvarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstaditikken.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en forsvarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, viser til Regjeringens budsjettforslag og vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en "tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning", som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære:

• – Brukerorientering, åpenhet og service.

• – Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

• – Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer spesielt fremheve viktige hovedprioriteringer på tre områder for neste år, nemlig omorganisering av Statsbygg, prosjektet "Et enklere Norge", samt god kontroll med "År 2000-problematikken i forbindelse med årsskiftet".

Disse medlemmer viser til at arbeidet med omorganisering av Statsbygg, gjennom opprettelse og overføring av en del eiendommer til Statens utleiebygg AS er godt i gang. Departementet har i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) gitt en samlet framstilling over hvilke eiendommer som skal overføres til Statens utleiebygg AS.

Disse medlemmer viser til at med programmet "Et enklere Norge" vil Regjeringen utvikle ei forvaltning som er enklere å forholde seg til for alle brukere. Brukerene skal få bedre informasjon, og forvaltninga skal bli mer tilgjengelig. Det legges også opp til en mer effektiv samhandling mellom forvaltning og næringsliv. Det vil også bli satset på å bygge ut offentlige servicekontorer og at statlige virksomheter skal ta i bruk serviceerklæringer overfor brukerne innen utgangen av 2000.

Disse medlemmer viser til at de siste to og et halvt åra har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført fem kartlegginger med år 2000-problematikken. Ansvaret er et linjeansvar. Departementets vurderinger er at sektorene er godt forberedt, med at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Mulighet for alvorlige problem, som svikt i statlig tjenesteyting og lignende som følge av år 2000-problemet blir sett på som lite sannsynlig.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10	Ap, KrF og Sp	H	SV
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)	124 490	124 490	124 490	121 990 (-2 500)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	88 140	88 140	88 140	85 640
						(-2 500)
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	169 349	167 349 (-2 000)	162 349 (-7 000)	167 349 (-2 000)
	1	Driftsutgifter	115 413	115 413	110 413 (-5 000)	115 413
	21	Spesielle driftsutgifter	53 936	51 936 (-2 000)	51 936 (-2 000)	51 936 (-2 000)
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid	147 211	147 211	62 000 (-85 211)	147 211
	70	Tilskudd	147 211	147 211	62 000 (-85 211)	147 211
1510		Fylkesmannsembetene	334 267	334 267	324 267	336 767
					(-10 000)	(+2 500)
	1	Driftsutgifter	334 267	334 267	324 267	336 767
					(-10 000)	(+2 500)
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)	78 723	78 723	88 723 (+10 000)	78 723
	1	Driftsutgifter	78 723	78 723	88 723 (+10 000)	78 723
1521		Statens informasjonstjeneste	42 017	40 017 (-2 000)	42 017	40 017 (-2 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	22 046	20 046 (-2 000)	22 046	20 046(-2 000)
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	296 608	296 608	291 608 (-5 000)	296 608
	1	Driftsutgifter	262 377	262 377	257 377 (-5 000)	262 377
1530		Tilskudd til de politiske partier	208 176	230 899 (+22 723)	230 899 (+22 723)	230 899 (+22 723)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	108 812	131 333 (+22 521)	131 333 (+22 521)	131 333 (+22 521)
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	5 069	5 271 (+202)	5 271 (+202)	5 271 (+202)
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 309 569	6 331 069 (+21 500)	6 309 569	6 331 069 (+21 500)
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse	46 963	68 463 (+21 500)	46 963	68 463 (+21 500)
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)	181 025	181 025	81 025 (-100 000)	181 025
	1	Driftsutgifter	181 025	181 025	81 025 (-100 000)	181 025
1560		Pristilskudd	145 000	145 000	0 (-145 000)	145 000
	70	Til regulering av forbrukerprisene	145 000	145 000	0 (-145 000)	145 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	1 837 150	1 782 150 (-55 000)	2 141 861 (+304 711)	1 782 150 (-55 000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	1 404 450	1 349 450 (-55 000)	1 709 161 (+304 711)	1 349 450 (-55 000)
		Sum utgifter	13 148 515	13 133 738 (-14 777)	13 133 738 (-14 777)	13 133 738 (-14 777)
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)	24 633	18 633 (-6 000)	18 633 (-6 000)	18 633 (-6 000)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.	24 633	18 633 (-6 000)	18 633 (-6 000)	18 633 (-6 000)
		Sum inntekter	1 961 760	1 955 760 (-6 000)	1 955 760 (-6 000)	1 955 760 (-6 000)
		Sum netto	11 186 755	11 177 978 (-8 777)	11 177 978 (-8 777)	11 177 978 (-8 777)

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold,er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår store kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet er i mot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 1 533 mill. kroner. Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet pga. den uoversiktelighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommunen, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor for å delta i konkurransen.

Disse medlemmer registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker.

Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1(statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10	Frp
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	169 349	161 349 (-8 000)
	1	Driftsutgifter	115 413	110 413 (-5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	53 936	50 936 (-3 000)
1510		Fylkesmannsembetene	334 267	300 267 (-34 000)
	1	Driftsutgifter	334 267	300 267 (-34 000)
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)	78 723	74 723 (-4 000)
	1	Driftsutgifter	78 723	74 723 (-4 000)
1521		Statens informasjonstjeneste	42 017	38 017 (-4 000)
	1	Driftsutgifter	19 971	17 971 (-2 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	22 046	20 046 (-2 000)
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	296 608	267 608 (-29 000)
	1	Driftsutgifter	262 377	237 377 (-25 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	24 160	21 160 (-3 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	10 071	9 071 (-1 000)
1530		Tilskudd til de politiske partier	208 176	110 176 (-98 000)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	108 812	53 812 (-55 000)
	71	Tilskudd til kommunepartiene	22 723	17 723 (-5 000)
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene	17 901	9 901 (-8 000)
	73	Tilskudd til fylkespartiene	46 722	23 722 (-23 000)
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene	6 949	2 949 (-4 000)
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	5 069	2 069 (-3 000)
1540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)	110 090	104 090 (-6 000)
	1	Driftsutgifter	105 090	100 090 (-5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	5 000	4 000 (-1 000)
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)	181 025	0 (-181 025)
	1	Driftsutgifter	181 025	0 (-181 025)
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)	65 750	62 750 (-3 000)
	1	Driftsutgifter	65 750	62 750 (-3 000)
1560		Pristilskudd	145 000	0 (-145 000)
	70	Til regulering av forbrukerprisene	145 000	0 (-145 000)
1580		Bygg utenfor husleieordningen	1 560 390	1 539 390 (-21 000)
	32	Prosjektering av bygg	32 700	17 700 (-15 000)
	36	Kunstnerisk utsmykking	12 050	6 050 (-6 000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	1 837 150	837 150 (-1 000 000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	1 404 450	404 450 (-1 000 000)
		Sum utgifter	13 148 515	11 615 490 (-1 533 025)
		Sum netto	11 186 755	9 653 730 (-1 533 025)
		Avvik fra vedtatt rammesum	8 777	-1 524 248

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-1999).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på 10 837 544 000 kroner. Dette gir en reduksjon på 349 211 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag og en reduksjon på 340 434 000 kroner i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative opplegg bl.a. foreslår å kutte 100 mill. kroner i ventelønnsordningen som gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Høyre foreslår også å avvikle ordningen med frakttilskudd for bensin og diesel.

Disse medlemmer mener innbyggernes velferd avhenger av at offentlig sektor fungerer effektivt og kan tilby brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Brukerne må settes i sentrum, gjennom økt valgfrihet og brukerstyring. Det må stilles klare krav til at offentlige tjenester er tilgjengelige når folk trenger dem, at tjenestene holder høy kvalitet og er tilpasset den enkelte brukers behov, og at tjenesteproduksjonen organiseres slik at private husholdninger og verdiskapende næringsliv ikke belastes med unødvendig høye skatter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver det offentlige fortsatt bør ha ansvar for, og hvilke oppgaver som med fordel kan overlates til markedet og det sivile samfunn. Disse medlemmer vil konsentrere det offentliges aktivitet om kjerneoppgavene: skole, helse, omsorg, justisvesen og forsvar.

Disse medlemmer viser til at administrasjonsministeren i sin forvaltningspolitiske redegjørelse for Stortinget i april tok opp behovet for å skille bestiller- og produsentrollene i offentlig tjenesteproduksjon. Offentlig ansvar for å tilby befolkningen tjenester må ikke nødvendigvis innebære at det offentlige bør stå for produksjonen av disse. For å sikre effektiv utnyttelse av knappe offentlige ressurser og tjenester av høy kvalitet er konkurranseutsetting og bruk av anbud hensiktsmessige virkemidler. Ikke minst når det gjelder helse- og omsorgstjenester vil konkurranseutsetting og skille mellom bestiller- og produsentrollen kunne bidra til å sikre kvalitativt bedre tjenester for pasienter og pleietrengende.

Disse medlemmer vil presisere det offentliges ansvar for å finansiere grunnleggende velferdstjenester. Samtidig bør de ønsker å bruke egne penger på slike tjenester gis anledning til det. Dette er aktuelt innen flere områder, gjennom f. eks. private skoler, private helse- og omsorgstjenester, og gjennom private helseforsikringer og pensjonsordninger.

Disse medlemmer mener det er behov for å foreta en grenseoppgang når det gjelder hvilke oppgaver som må ligge til fylkesmannsembetet, og hvilke oppgaver som likegjerne kan utføres av andre organer.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske eller sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor, og for å ta brukermedvirkning på alvor, er det viktig å arbeide for bedre service i offentlig tjenesteyting og forvaltning. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking.

Dette medlem mener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barnevernstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Dette medlem vil peke på at NOU 1998:13 "Etter inntektsoppgjørene 1998" viser at i 1997 hadde statsansatte, heltidsansatte kvinner en gjennomsnittlig årslønn på 89,9 pst. av statsansatte menns årslønn (heltidsansatte). Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. Dette medlem mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. Dette medlem mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor.

Dette medlem mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte seg til eller samlokaliseres med andre tjenester, ut fra lokale forhold.

2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)

Komiteen har merket seg at arbeidene ved Slottet nå er organisert på en annen måte, med ansvar tillagt slottsforvaltningen, men fremdeles med Statsbygg inne i de deler av prosjektet der deres kompetanse er tiltrengt. Videre har komiteen merket seg at arbeidene med tilrettelegging av kongebarnas leiligheter og areal for politiet utstår til Kongeleiligheten er ferdigstilt. Komiteen har merket seg at den økonomiske ramme for prosjektet er fastsatt, og godkjenner denne. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 11 Slottet post 45 med 17 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000) i likhet med det som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere kap. 11 post 45 med 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag.

2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteen har ingen merknad.

2.4 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)

Komiteen har ingen merknad.

2.5 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen har merket seg at det offentlige utvalg som har vurdert sjømannspensjonene nå har avgitt sin innstilling, og at denne fortsatt er ute på høring. Komiteen har merket seg at utvalgets innstilling vil bli presentert for Stortinget innen årets utgang. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

2.6 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale av behovet for fleksibilitet og yrkesdeltaking blant eldre. Fleirtalet meiner at det ikkje må bli meir lønsamt å kombinere trygd og arbeid enn å arbeide fulltid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen må dette skje i samråd med disse.

Disse medlemmer viser for øvrig til partienes merknader i finansinnstillingen.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser elles til Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning og tidligere merknader i Innst. O. nr. 54 (1993-1994), Innst. S. nr. 188 (1992-1993) og Innst. S. nr. 236 (1991-1992) vedrørende avtalefestet pensjon. Disse medlemmer vil for øvrig også vise til Fremskrittspartiets merknader i Ot.prp. nr. 60 (1999-2000) hvor det fremkommer at det i dag er 25 000 pensjonister med AFP, og at utgiftene til AFP i 1998 over statsbudsjettet utgjorde 304 mill. kroner og antas å utgjøre over 400 mill. kroner i år 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre aldri har støttet AFP-ordningen slik den er utformet. Disse medlemmer viser til at ordningen medfører at arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før tiden. Særlig vil disse medlemmer peke på det uheldige i at det blir økonomisk mer fordelaktig å gå av med tidlig pensjon enn å stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder. Disse medlemmer vil også understreke det urettferdige i at store arbeidstakergrupper gis en mulighet til førtidspensjon som andre ikke har. Etter disse medlemmers mening bør staten ikke bidra til ordninger som øker betalingsforpliktelsene i en pensjonsordning som alt er hardt presset.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

2.7 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 1500 post 21 med 2 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flertallet løyver kr 167 349 000 på kap. 1500.

Flertallet har elles merka seg dei ulike FOU-prosjekt/program som er omtala i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og ser det nødvendig å få presentert ei samla oversikt på større FOU-prosjekt/program som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i gong, og ei oversikt på prosjekt/program der departementet er inne med ein stor andel av finansieringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 8 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 1500 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 110 413 000 kroner. Kap. 1500 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 51 936 000 kroner.

2.8 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000) angående kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling:

«Staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/Norsk lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i 1998, som en del av hovedtariffavtalen, 43 mill. kroner til kompetanseutvikling. Midlene er bevilget ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1998-1999). Midlene skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april 2000.

I budsjettforslaget for 2000 jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det ved en feil foreslått en bevilgning under denne posten på 21,5 mill. kroner. Det skal ikke bevilges nye midler til kompetanseutvikling for inneværende tariffperiode. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling post 70 Tilskudd settes til kr 0.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at bevilgningen over kap. 1502 er en del av 43 mill. kroner som staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i 1998. Dette som en del av hovedtariffavtalen.

Disse medlemmer viser videre til at midlene skulle komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april 2000. Disse medlemmer vil igjen legge vekt på at det primære målet med bevilgningen er effektivisering og tjenesteutvikling.

Disse medlemmer merker seg at per 1. juli 1999 er i overkant av halvparten av midlene i tariffperioden fordelt. Avhengig av fordelingen 1. juli 1999 til 31. desember 1999 er det grunn til å tro at bevilgningen for 2000 er noe overbudsjettert. Disse medlemmer ber derfor departementet evaluere og kontrollere fordelingen opp mot regnskap kontinuerlig fra 1. januar 2000, dette for å hindre overforbruk.

Disse medlemmer vil ellers bemerke at bevilgningen over kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid, stort sett ivaretar de samme intensjonene som kap. 1502. Det synes derfor noe unødvendig å opprette nye bevilgninger og kapitler med bakgrunn i avtaler mellom staten og organisasjonene.

2.9 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen forutsetter at eksisterende avtale om tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplæringsfond videreføres etter vårens tariffoppgjør. Disse medlemmer mener at opplæring av tillitsvalgte er organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1503 post 70 reduseres med 85,211 mill. kroner og bevilges med 62 mill. kroner.

2.10 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det av budsjettkommentarene framgår at antallet årsverk ble redusert med hele 8,7 pst. i perioden 1996-98 uten tilsvarende reduksjoner i arbeidsoppgavene. Bakgrunnen for denne utviklingen er behovet for å tilpasse virksomheten til de vedtatte bevilgningene. Flertallet vil uttrykke bekymring for at dette forholdet kan gå ut over svake grupper for eksempel innen barnevernet samt rettssikkerheten generelt. Det er derfor viktig at den igangsatte omstillingsprosessen gjennomføres så raskt som mulig og at det da blir foretatt en grundig evaluering av situasjonen.

Flertallet har også merket seg at Statskonsult på oppdrag fra Finansdepartementet har foretatt en gjennomgang av fylkesmannens tilskuddsforvaltning og at departementet i samarbeid med de øvrige fagdepartementene vil følge opp anbefalingene om endringer. Flertallet ber departementet orientere Stortinget om resultatet av dette arbeidet på hensiktsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt rette fokus mot fylkesmennenes tilsynsoppgaver i forhold til barnevernet. Fylkesmennene har ansvar for tilsyn med over 500 ulike typer barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at godt over 1 000 barn bor i en av barnevernets institusjoner i løpet av året. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper. Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998 mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden lovendringen kom i 1993. Barnevernloven ble på det tidspunktet endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre tilsyn med institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at grenseoppgangen mellom hvilke oppgaver som må tilligge fylkesmannen og hvilke oppgaver som like gjerne kan tillegges andre instanser fremdeles ikke er fremmet for Stortinget, men at gjennomgangen av fylkesmannsembetenes oppgaveportefølje har resultert i forslag til endringer som nå ligger til behandling i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer viser til at Oppgavefordelingsutvalget ble vedtatt ved Innst. S. nr. 225 (1995-1996). I tillegg er det nedsatt et Statssekretærutvalg for omstilling og fornying i offentlig forvaltning, og ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) ble det vedtatt å oppnevne en statlig moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor. Det er disse medlemmers oppfatning at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig lang tid og så langt brakt små resultater. Dette til tross vil disse medlemmer likevel si seg tilfreds med at lokale omstillingstiltak så langt har resultert i at antall årsverk i embetene har kunnet reduseres med 8,7 pst. i perioden 1996-98. Disse medlemmer forventer ytterligere reduksjoner etter hvert som bruken av IKT og de administrative systemer for arkiv og økonomiforvaltning effektiviseres i tråd med resultatmålene for 2000.

Disse medlemmer har merket seg at fylkesmannsembetene i 2000 vil iverksette tiltak for å oppnå økt rettssikkerhet og kortere saksbehandlingstid. Disse medlemmer finner dette positivt, og vil understreke at dette arbeidet må gis høyeste prioritet. Disse medlemmer er oppmerksom på at selv om oppgavemengden tillagt fylkesmannsembetene kan synes stor i forhold til de økonomiske ressurser, må fylkesmannens oppgave med å ivareta individets rettssikkerhet i forhold til forvaltningen ikke nedprioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 34 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Fylkesmannens særlige oppgave som klage- og kontrollorgan for barn under offentlig omsorg. Disse medlemmer mener at kontrolloppgavene i forhold til barn under offentlig omsorg må gis høyeste prioritet. Disse medlemmer viser til uttalelse fra Barne- og familiedepartementet i Ot.prp. nr. 63 (1997-1998) der det sies følgende:

«Det har vist seg at en del plasseringer etter barnevernloven § 4-24 og § 4-26 skjer uten at ungdommenes samlede behov er tilstrekkelig vurdert på forhånd, og uten at det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en planmessig ivaretakelse av de ulike behovene et barn kan ha.»

Disse medlemmer mener at staten har et spesielt ansvar når det gripes inn og et barn fjernes fra biologisk familie og plasseres utenfor hjemmet. Disse medlemmer understreker betydningen av at fylkesmannen ivaretar dette tilsynet på best mulig måte.

Disse medlemmer viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 1510 post 01 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 324 267 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fylkesmannen skal sikre at summen av statlige pålegg og statlig styringsaktivitet ikke medfører kostnader som overskrider kommunenes økonomiske ressurser. Dette medlem vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2000 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Fra kommune etter kommune kommer meldinger om kutt, nedlegging av skoler, barnehager, omsorgstilbud og kulturtilbud. Kommunene tvinges til å øke kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgsordninger m.m. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener at kommunenes forverrede økonomi er en trussel for lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra kommunestyrearbeid, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.

Dette medlem viser til at fylkesmennene peker på to forhold som er årsak til den manglende oppfølgingen av tilsyn av barn og ungdom plassert i institusjoner, nemlig kutt i bevilgningene og en oppblomstring av private institusjoner, og dermed mer å passe på. I rapportene fra fylkesmennene rapporteres om en rekke mangler og brudd på regelverket.

Dette medlem mener det må sikres tilstrekkelige midler til fylkesmennene, slik at dette viktige arbeidet kan utføres i tråd med forskriftene.

Dette medlem vil bevilge 2,5 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet.

2.11 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf.kap. 4520)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Statskonsult er statens fagorganisasjon for effektivisering og fornying av forvaltningen. Statskonsult utfører oppdrag fra departementer og statlige virksomheter, men har også et selvstendig ansvar til å reise relevante forvaltningspolitiske problemstillinger.

Flertallet mener det er viktig at Statskonsult videreutvikler ideene knyttet til offentlige servicekontorer. Flertallet vil understreke betydningen av at det overordnede målet for Statskonsults arbeid er å sørge for at offentlig virksomhet er organisert på en hensiktsmessig måte som er effektiv. Flertallet mener det er viktig at offentlig etater setter den enkelte brukeren i sentrum, og tilstreber seg på å gi offentlig tjenester av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning

Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter disse medlemmers meninger uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side og de som administrerer disse på en annen side og de som produserer tjenester på den tredje og de som føre tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.

Disse medlemmer mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.

Disse medlemmer registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Statskonsults arbeid med evaluering av ulike tilskuddsordninger viser at det fortsatt er et stykke igjen før tilskuddsforvaltningen i staten er tilfredsstillende, og at det settes spørsmål ved om øremerking av midler er veien å gå for å sikre prioriterte mål. Disse medlemmer imøteser Statskonsults konklusjon på dette problemområdet, da disse medlemmer er bekymret over at økningen i øremerkede tilskudd i altfor stor grad reduserer lokal handlefrihet og lokale prioriteringer. Videre finner disse medlemmer det positivt at Statskonsult undergir dagens kontroll- og tilsynsorganer en effektivitets- og hensiktsmessighetsvurdering. Disse medlemmer støtter Statskonsults målsetninger for 2000.

Disse medlemmer har merket seg at det tilligger Statskonsult på eget initiativ å ta opp relevante forvaltningsmessige problemstillinger. For å sikre at Statskonsult har økonomisk mulighet til å gå inn i problemstillinger på eget initiativ og på de områder de finner nødvendig, mener disse medlemmer at 5 pst. av de bevilgede midler under kap. 1520 post 01 skal avsettes til dette.

Disse medlemmer har merket seg at oppgaveutvalget skal vurdere forvaltningsnivåenes oppgavefordeling og om oppgaveporteføljen kan fordeles på en mer hensiktsmessig måte. Disse medlemmer viser til at Stortinget har til behandling et forslag fra Høyre om at utvalgets mandat utvides til også å vurdere antallet forvaltningsnivåer. I denne prosessen ser ikke disse medlemmer bort fra at Statskonsult kan få en viktig oppgave som selvstendig initiativtaker når det gjelder forslag til effektivisering av offentlig sektor. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at bevilgningen til Statskonsult over kap. 1520 post 01 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 88,723 mill. kroner.

2.12 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet i 1998 gjennomførte en brukerundersøkelse i forhold til målene ved etatens omstilling og at rapporten fra denne undersøkelsen viste gode resultater.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 1521 Statens informasjonstjeneste post 21 med 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1, og slutter seg til Regjeringens primære forslag. Disse medlemmer foreslår at kap. 1521 post 21 bevilges med 22 046 000 kroner.

2.13 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader, og viser til finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 29 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter, og foreslår at kap. 1522 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 257,377 mill. kroner.

2.14 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at partistøtten til kommune- og fylkespartier gis for et år av gangen og etter søknad. Søknaden om støtte første året etter valg ansees å gjelde for hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen opplysning i perioden. Komiteen merker seg at det ikke stilles betingelser for støtten og at staten ikke fører noen kontroll med disponering av midlene. Komiteen viser til at resultatet ved kommune og fylkestingsvalget legges til grunn for beregning av tilskuddet til den enkelte partigruppering.

Komiteen meiner dei politiske partia har ein sentral plass i vårt folkestyre og parlamentariske system. Offentlege løyvingar til dei politiske partia har som grunnlag å styrkja dette på alle nivå og gjera det mogleg å driva ein brei landsomfattande organisasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at antall avgitte stemmer under valget 1999 har gått ned fra sist kommune- og fylkestingsvalg. Noe som gjør at stemmestøtten til kommune og fylkespartier, som gis over kap. 1530 postene 71 og 73, går betraktelig ned dersom satsene ikke økes. Flertallet vil vise til at dette vil føre til en nedgang i det økonomiske grunnlaget for kommune- og fylkespartier, som igjen er en svekkelse av lokaldemokratiet.

Flertallet har merket seg at budsjettrammen for kap. 1530 post 71 og 73 er økt noe for 2000, og går inn for at Administrasjonsdepartementet får i oppgave å utarbeide nye og høyere satser pr. stemme slik den budsjettrammen for kap. 1530 post 71 og 73 blir brukt fullt ut. Flertallet går også inn for at post 72 og 74 også oppjusteres slik at en bruker hele budsjettrammen innenfor posten.

Fleirtalet er kjend med at partia sin økonomi i ulik grad er dominert av statsstøtta. Etter at partia måtte offentleggjera inntektene sine for 1998 synte det seg at dei fleste partia sentralt hadde langt over halvparten av sine inntekter frå den offentlege partistøtta. Det meste av kontingenten frå medlemene vart igjen lokalt, og talet på medlemer i politiske organisasjonar går sterkt ned. Fleirtalet går ut frå at denne utviklinga må sjåast i samanheng med at valdeltakinga går ned, og at engasjementet for politikk og samfunnsspørsmål er mindre enn før.

Fleirtalet er kjend med at det er resultatet av stortingsvalet 1997 som vert lagt til grunn for fordelinga til dei sentrale partiorganisasjonane på 2000-budsjettet.

Fleirtalet syner til at fleirtalet i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) går inn for å auka løyvinga til dei politiske partia under kap. 1530 post 70 med 22 521 000 kroner til 131 333 000 kroner, og til dei politiske ungdomspartia under kap. 1530 på post 76 med 202 000 kroner til 5 271 000 kroner.

Fleirtalet vil derfor foreslå følgjande:

«Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser slik at hele budsjettrammen blir benyttet, etter samme fordelingsmodell som tidligere brukt. Med bakgrunn i dette kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregne nye satser for år 2000 for:

• 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.

• 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene.

• 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene.

• 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 5. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 6. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene.

• 7. Representanttillegg til fylkestingsgruppene.»

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, ser det som viktig at partia ikkje blir avhengige av tilskot frå private organisasjonar eller personar som kan så tvil om partia sitt truverde og integritet. Dei politiske partia og deira ungdomsorganisasjonar har ein sentral plass i dette.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på denne utviklinga som svært negativ i høve til folkestyret, og meiner det er rett å utjamna dette gjennom offentleg partistøtte. Det er lite ynskjeleg at politiske parti i større grad bli avhengige av næringslivet, privatpersonar eller organisasjonar for å gjennomføra den daglege drifta.

Desse medlemene har også merka seg at tilskotet til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar vert gitt etter stemmetalet ved siste stortingsval til moderpartia. Desse medlemene meiner dette kan verka urettferdig i høve til den medlemsmassen og den aktiviteten ungdomsorganisasjonane har, då det er eit faktum at dei politiske ungdomsorganisasjonane er heilt sjølvstendige organisasjonar. Desse medlemene meiner derfor at dette bør vurderast i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2001. For 2000 bør kvar av dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane sikrast eit grunnbeløp på kr 250 000 før resterande del av løyvingane vert fordelte etter partistorleik. Dette vil gi alle organisasjonane eit minimumsbeløp til å driva organisasjonen. Desse medlemene meiner derfor at med dette vil fortsett aktivitet og mangfald vera sikra blant dei politiske ungdomsorganisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor støtten til de politiske partier reduseres med 98 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som uheldig at de politiske partier gjør seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partiene må i større grad skaffe seg inntekter på egenhånd.

2.15 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)

Komiteen viser til at Regjeringen ser det som en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den store økningen i antall pensjonister som vil komme etter tusenårsskiftet. Komiteen er enig i dette.

Komiteen har merket seg at SPK i tiden 1990 til 1998 har hatt en økning i antall pensjoner på 3,4 pst. i snitt per år og er i tillegg blitt tilført en rekke nye oppgaver.

Komiteen har også merket seg at kvalitetsutviklingen når det gjelder SPKs tjenester i følge målinger går i riktig retning. Et eksempel på det er utbetalingstiden for nye alderspensjoner. I 1998 ble 80 pst. av disse pensjonene utbetalt fra og med første måned etter lønnsopphør som er en forbedring på 9,3 pst. i forhold til året før. Med innføringen av tiltak som utbetalingsgaranti vil det etter komiteens oppfatning være grunnlag for ytterligere forbedringer.

Komiteen er oppmerksom på at SPK fortsatt har problemer med utbetalingstiden for uførepensjon, men at dette i stor grad skyldes sent innkomne søknader og opplysninger som er nødvendig for vurderingen. Selv om årsakene til forsinkelsene i stor grad ligger utenfor SPK skulle det etter komiteens mening fortsatt være potensial for forbedring etter hvert som det gjennomførte TOPP-prosjektet gir full effekt.

Komiteen har merket seg at departementet høsten 1999 oppnevnte et utvalg som skal legge fram forslag til fremtidig styrings-, organisasjons- og finansieringsform for SPK, samt en tilpasning av SPKs produkter til forslaget til lov om foretakspensjon. Komiteen regner med at Stortinget blir orientert om resultatet av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 6 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

2.16 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen støtter bevilgningsforslaget.

2.17 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet i hovedsak skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet.

Komiteen har merket seg forslaget om at ikke-statlige sosiale og humanitære organisasjoner, som har pensjonsordning i SPK og som tidligere var fritatt for å betale arbeidsgiverandel, selv skal betale arbeidsgiverandel. Forslaget vil medføre økte pensjonsutgifter for organisasjonene. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det blir foreslått å ikke gjennomføre endringen fordi eventuelle overgangsordninger eller kompenserende tiltak ikke er avklart. Komiteen er opptatt av stabile rammevilkår for organisasjonene, og er derfor enig i organisasjonene også i 2000 blir fritatt for arbeidsgiverandel. Dersom det skal foretas en endring, mener komiteen at det ikke må føre til dårligere rammevilkår for organisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, øker kap. 1542 med 21,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.18 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Komiteen har ingen merknader.

2.19 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne ordningen er inntatt i hovedtariffavtalen mellom partene i arbeidslivet. Flertallet viser også til den rolle fagbevegelsen har spilt og spiller når det gjelder myndighetenes muligheter til å føre en forsvarlig og balansert økonomisk politikk. På denne bakgrunn er det svært viktig at myndighetene respekterer inngåtte avtaler. I den grad det skulle oppstå behov for å revurdere visse sider ved enkelte avtaler, må dette skje i samråd med partene og ikke som resultat av partipolitiske vurderinger i Storting og Regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen, og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser at interessen for denne type lån er sterkt stigende i 1998-1999, sannsynlig som følge av at markedsrenten for boliglån har vært stigende.

Disse medlemmer vil bemerke at i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet være gjenstand for politiske vurderinger, men disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver kan det avtalerettslige grunnlaget være grunnlag for slike politiske vurderinger. I særdeleshet i tilfeller hvor fellesskapets ressurser blir andel i slike avtaler.

Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes i nåværende form.

Disse medlemmer viser til dagens muligheter for lån i det private markedet eller i Husbanken. Disse medlemmer ser ikke behov for å opprettholde en ordning med spesielt gunstige lån til statsansatte, og mener derfor at dette forhold bør tas opp i forbindelse med forhandlinger med de berørte organisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den sterke økningen i etterspørsel etter lån reflekterer det generelle press i boligmarkedet, med økte priser og økte behov for lån til egen bolig. Slik sett er dette etter dette medlems mening en god ordning for statlig ansatte med behov for lån.

2.20 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, registrerer at på tross av forskjellige virkemidler i omstillingsarbeidet har det skjedd en sterk økning i antall ventelønnsmottakere og at fra 1995 til 2000 har ventelønnsutgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 181 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finanskomiteens innstilling. Disse medlemmer viser til at dette er en framforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet og hjemlet i lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at økninger i antall ventelønnsmottakere har skjedd i en periode med positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er meget viktig at oppsagte tjenestemenn i staten viser omstillingsvilje og mobilitet i en tid hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener videre at slik begunstigelse av ansatte i offentlig sektor er uheldig, og disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får en gjennomgang med sikte på en avvikling.

Disse medlemmer viser til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Dette er en svært fordelaktig ordning for statsansatte. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av ordningen med sikte på avvikling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener videre at det må skje en gjennomgang av den lovbaserte ventelønnsordningen. Gjennomgangen bør vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å ha to forskjellige ordninger for oppsagte arbeidstakere, og eventuelt føre til forslag om endringer som innebærer en større samordning av vilkårene for å motta ledighetsstønad.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1545 post 01 reduseres med 100 mill. kroner og bevilges med 81 025 000 kroner.

2.21 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen har merka seg at alle som utfører arbeid for staten er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring og har dei same rettane som andre arbeidstakarar. Komiteen er samstundes klar over at staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør.

Komiteen er kjend med at yrkesskadeordninga omfattar personskader som skuldast arbeidsulukker og sjukdomar som skuldast påverknader frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar.

Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til forslaget til løyving.

2.22 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteenvil understreke den viktige oppgaven konkurransepolitikken har for å sikre en effektiv ressursbruk i samfunnet. Det er også viktig å utvikle prisundersøkelser slik at publikum kan gis mulighet til å bidra til dette.

Komiteen vil vise til de sentrale målsettinger bak konkurranseloven som setter forbud mot prissamarbeid og markedsdelingsavtaler samt påbyr de næringsdrivende å gi forbrukerne prisopplysninger på varer og tjenester. Det vises videre til utviklingen i kontrollsaker etter lovens forbud mot å samarbeide om priser, anbud og markedsdeling. Dette innbefatter kontrollbesøk med granskning og bevissikring, og antall saker som blir innskjerpet eller anmeldt påvirkes av antallet kontroller. Som et viktig forbrukertiltak er det betenkelig at antall kontroller går nedover. Det vises videre til kontrollene som blir gjennomført for å kontrollere prismerkingsbestemmelsene der antall kontroller påvirker saker det blir innskjerpet på. Det er viktig at det forbrukerpolitiske arbeidet styrkes gjennom en satsing på å håndheve konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

2.23 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konkurransetilsynet har påvist at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse prisforskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordninger. For å oppnå prisreduksjoner i distriktene, må det stimuleres til økt konkurranse.

Disse medlemmer foreslår å avvikle ordningen med pristilskudd fra 1. januar 2000 og foreslår på den bakgrunn at kap. 1560 post 70 fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til fjorårets debatt hvor Konkurransetilsynet presiserte at man ikke fant egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.

Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjonen er et bedre alternativ, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

2.24 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til at Statsbygg ikkje er tenkt som eit organ for bustadutvikling, jf. St.prp. nr. 84 (1998-1999). Fleirtalet er kjende med at Statsbygg i løpet av 1990-åra har seld store deler av bustadmassen, og at Regjeringa har lagt til grunn at salet av bustadeigedomane vert ført vidare etter kvart som bustadene vert frigjorde.

Fleirtalet syner til at Statsbygg ikkje er eit organ for utleige av bustader til befolkningen generelt.

Fleirtalet er elles kjende med at det skal setjast ned eit utval i regi av KRD som skal sjå på heile bustadpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de store problemene på boligmarkedet i de større byene og ber departementet vurdere om noen av de bygg og eiendommer Statsbygg forvalter kan/bør disponeres slik at det bidrar til å løse disse problemene. Disse medlemmer forutsetter at dette gjøres før de gitte fullmakter om salg og bortfeste blir effektuert.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål i muntlig spørretime 17. november 1999, hvor hun sa seg villig til å se på om staten hadde boliger som kunne benyttes for unge og vanskeligstilte og forutsetter at en slik vurdering blir foretatt så snart som mulig. Disse medlemmer viser til de store problemene på boligmarkedet i de større byene og forutsetter at også de bygg og eiendommer Statsbygg forvalter blir omfattet av departementets vurdering. Disse medlemmer forutsetter at dette gjøres før de gitte fullmakter om salg og bortfeste blir effektuert. Eiendommer som kan være aktuelle i denne sammenheng kan eventuelt overdras til allmennyttig organisasjon som står for bygging og utleie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 21 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Rikshospitalet

Komiteen viser til sin innstilling angående St.prp. nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for nytt Rikshospital - økning av bevilgningen for 1999.

Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at denne posten skal nyttes til prosjektering av høgt prioriterte bygg. Dette medlem viser til brev til komiteen med liste over prosjekter med behov for prosjekteringsbevilgning i 2000.

Dette medlem ber om det bevilges midler til prosjektering av Urbygning og aula, UiO, Sentrum, trinn II og Studentsenteret i Bergen i 2000.

2.25 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen angående forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) og (1997-1998). Disse medlemmer viser også til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen om forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at hele Fornebu-prosjektet er 50-talls industritenkning overført til 90-tallet - med ny type virksomhet, ny type teknologi og ny type industri. I argumentasjonen for å bygge ut Fornebuområdet næringspolitisk til IT-Fornebu, blir det også lagt vekt på offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er utdanningsinstitusjoner hvor vi kunne hatt en viss mulighet til å påvirke både med hensyn til lokalisering og satsing. Det som kan være aktuelt å etablere på Fornebu er et senter for kvalitetsutvikling innenfor forskning. Når det gjelder offentlige utdanningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter foreligger det ikke planer som gir grunnlag for å tro at Fornebu kan bli et tungt og viktig kunnskapssenter. Det blir galt å gjøre dette til det viktigste satsingsområdet for næringsutvikling fordi vi har gode næringsparker og vi har gode miljøer knyttet til de etablerte universitetene. Dette medlem mener at så sterk fokus på Fornebuområdet vil kunne svekke de miljøene som er etablert, dette er alvorlig.

Dette medlem vil ellers peke på den store mangel på boliger som finnes i hele Oslo-området, og de muligheter man har når det gjelder Fornebuområdet til å kunne bidra til sosial boligbygging, både for unge førstegangsetablerere og andre som i dag ikke har noen som helst økonomisk mulighet til å skaffe seg bolig.

2.26 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til bevilgningsbehov for opprydding av forurenset grunn og bygningsmasse i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Komiteen ber om at det da også blir gitt en redegjørelse for utviklingsarbeidets fremdrift, herunder salgsstrategi.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, syner til at salsprosessen for Pilestredet Park vil gå som tidlegare fastsett. Statsbygg vart i revidert nasjonalbudsjett pålagt eit inntektskrav på 300 mill. kroner i 1999, der sal av Pilestredet Park går inn som ein vesentleg del.

Fleirtalet er også kjende med at denne salsprosessen går mot slutten nå med sluttføring av forhandlingane i midten av desember 1999. Dersom denne salsprosessen vert stoppa nå, vil det gjera heile prosjektet svært vanskeleg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også her til statsrådens svar i muntlig spørretime 17. november 1999.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 1580 angående eventuell boligbygging på eiendommer som forvaltes og utvikles av Statsbygg. Også Pilestredet Park må omfattes av en slik vurdering. Det bør legges vekt på å framskaffe boliger til et prisnivå som er akseptabelt for mennesker som på grunn av økonomiske forhold har problemer på det åpne boligmarkedet, herunder ungdom. Dette kan skje ved at Statsbygg selger nødvendig tomteareal til en allmennyttig organisasjon som kan oppføre rimelige utleieboliger finansiert gjennom Husbanken. Disse medlemmer ser dette som den eneste måten å sikre at også dårligere stilte grupper kan få anledning til å bo i dette attraktive strøket av Oslo.

2.27 Kap. 1584 Etablering av Statens Utleiebygg A/S

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) Om etablering av Statens Utleiebygg A/S angående åpningsbalanse m.v. Flertallet har merket seg at selskapet i første omgang etableres som et minimumsselskap uten eiendomsportefølje og ansatte. Dette vil bl.a. gi styret anledning til å delta i forberedelsene til den endelige etableringen, herunder engasjement av daglig leder samt overføring av eiendommer og personale fra Statsbygg. Også flertallet ser dette som en hensiktsmessig framgangsmåte. Flertallet har ingen bemerkninger til at tidspunktet for overføring av eiendommer og ansatte endres til 1. juli 2000.

Når det gjelder verdifastsettelsen for overførte eiendeler har flertallet merket seg de vurderinger departementet har foretatt, bl.a. med hensyn til inngåtte leiekontrakters innvirkning på verdifastsettelsen. Flertallet tar til etterretning Regjeringens konklusjon om at en verdireduksjon på 500 mill. kroner for de ferdigstilte eiendommene vil gi selskapet en åpningsbalanse som fullt ut tar hensyn til leiekontraktenes innhold. Flertallet deler Regjeringens syn om at fjerning av klausulene om adgang til oppsigelse av leiekontrakter ved omorganisering kan bidra til å svekke framdrift og motivasjon i statlige omstillingsprosesser. Flertallet har også merket seg at det nye selskapet vil stå fritt når det gjelder kontraktsinnhold etter at gjeldende leieavtaler er utløpt.

Flertallet tar til etterretning at Regjeringen fastsetter verdien av de ferdigstilte eiendommene til 2 837 550 000 kroner. Videre har flertallet merket seg at revisor konkluderer med at den foreslåtte åpningsbalansen oppfyller aksjelovens krav, og at de formuesverdier som skal overføres til selskapet virkelig foreligger.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og anbefaler Regjeringens forslag til budsjett, med de endringene i det opprinnelige budsjettforslaget dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker en nedtrapping av Statsbyggs virksomhet. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten ikke skal være en stor aktør i det norske eiendomsmarkedet. En stor statlig dominans i dette markedet vil bidra til at den private eiendomsretten fortrenges, noe Fremskrittspartiet ser som meget uheldig. Disse medlemmer ser derfor med stor skepsis på den betydelige eiendomsmassen som i dag er organisert under Statsbygg. Disse medlemmer mener et stort utsalg av disse eiendommene vil tilføre staten betydelige inntekter som kan kanaliseres inn i andre deler av statens virksomhet. Disse medlemmer vil vise til partiets merknader og forslag under behandlingen av St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 83 (1998-1999). Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 83 (1998-1999).

2.28 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 2445 post 31 med 55 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en reduksjon av midler til videreføring av bygg ikke er en reell innstramming, men en utsettelse av utbetalinger til 2001. Disse medlemmer mener statens byggeprosjekter skal videreføres uten avbrudd. Disse medlemmer ønsker å fremskynde arbeidet med prioriterte prosjekter som er igangsatt eller under prosjektering, og foreslår at på denne bakgrunn at kap. 2445 post 31 økes med kr 304 711 000 kr og bevilges med kr 1 709 161 000, og merkes "kan overføres".

2.29 Kap. 4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til fleirtalet sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og støttar framlegget om å budsjettere med refusjonar på 18 633 000 kroner frå statlege verksemder, som er ein reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet slik det framkommer i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

I

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
		Utgifter i hele kroner
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	76 662 000
	1	Driftsutgifter	73 886 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 776 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	5 654 000
	21	Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning	2 056 000
	70	Samlivstiltak	3 598 000
840		Tilskudd til krisetiltak	47 570 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning	47 570 000
841		Familievern	133 371 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 854 000
	60	Tilskudd til familievernkontorer	123 917 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v .	1 600 000
844		Kontantstøtte	2 825 604 000
	21	Spesielle driftsutgifter	6 490 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856, post 60, overslagsbevilgning	2 819 114 000
845		Barnetrygd	14 840 000 000
	70	Tilskudd	14 840 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v	17 648 000
	21	Spesielle driftsutgifter	14 678 000
	70	Tilskudd	2 970 000
847		Kompetansesenter for likestilling	4 950 000
	50	Basisbevilgning	4 950 000
848		Likestillingsombudet	4 503 000
	1	Driftsutgifter	4 503 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)	6 375 000
	1	Driftsutgifter	6 375 000
852		Adopsjonsstøtte	13 816 000
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	13 816 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	200 528 000
	1	Driftsutgifter	57 789 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	8 000 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres	18 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning	92 100 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim	2 000 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50	22 139 000
856		Barnehager	4 646 659 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 659 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning	4 584 000 000
	61	Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning	45 000 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	10 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak	115 952 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	5 062 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	58 498 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50	3 933 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet	4 103 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	20 768 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres	2 878 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v .	20 710 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)	13 463 000
	1	Driftsutgifter	13 463 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	66 934 000
	1	Driftsutgifter	65 934 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 000 000
862		Positiv miljømerking	2 500 000
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 500 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	10 002 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	10 002 000
866		Statens institutt for forbruksforskning	17 026 000
	50	Basisbevilgning	17 026 000
867		Forbrukertvistutvalget	2 909 000
	1	Driftsutgifter	2 909 000
868		Forbrukerombudet	8 878 000
	1	Driftsutgifter	8 878 000
Folketrygden
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	7 354 380 000
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning	6 585 380 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning	475 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning	191 000 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning	103 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	30 415 384 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 858)	1 230 000
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	1 230 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)	18 305 000
	1	Salg av Forbrukerrapporten	14 535 000
	2	Salg av opplysningsmateriell	2 534 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner	1 000 000
	5	Andre inntekter	236 000
		Sum inntekter rammeområde 2	19 535 000
		Netto rammeområde 2	30 395 849 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp per år:

	0-18 år
Første og andre stønadsberettigede barn	11 628
Tredje og hvert ytterligere stønadsberettigede barn	12 624

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måned barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. år, det såkalte finnmarkstillegget.

Barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første barn. For eventuelle andre hjemmeboende stønadsberettigede barn skal stønaden regnes på grunnlag av satsen fra og med annet barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt småbarnstillegg og finnmarkstillegg hvis barnet er berettiget til slik tillegg.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket fra 1. januar 2000 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer.

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 endelig fastsatt til kr 28 134 849 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er sammen med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

4.1.1 Hovedprioriteringer (Generelle merknader) fra Arbeiderpartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i, ved inngangen til det 20. århundre.

Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken. Arbeiderparti-regjeringens handlingsplan for full barnehagedekning må gjennomføres. Det er nødvendig å bygge ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse medlemmer vil at hver kommune skal utarbeide egne planer for barnehage-utbyggingen. Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon vil vi sørge for et barnehagetilbud til en overkommelig pris. Hensikten må være at ingen skal avstå fra å søke barnehageplass av økonomiske grunner. Disse medlemmer går inn for at alle småbarnfamiliers valgfrihet til å ha barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.

Disse medlemmer er klar over at mange småbarnsforeldre ønsker å ha barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid til eget samvær med barna. For andre familier kan det være behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel bruk av barnehageplasser, må flere barnehager innføre betaling for reell oppholdstid.

Disse medlemmer mener den statlige andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. som i dag.

Disse medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud. Disse medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide aktivt for å finne løsninger på dette.

Disse medlemmer har merket seg at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon. Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen på arbeidsmarkedet og økonomien generelt. Reformen skal gradvis trappes opp, slik vi har gjort siden starten. Disse medlemmer viser til at foreldrepermisjonen ble utvidet fra 18 til 52 uker i tidsrommet 1986-93. Det var nødvendig å skape bedre muligheter for alle til å være i arbeidslivet og samtidig ha god omsorg med barna. Disse medlemmer viser til at en har klart å få opp yrkesdeltakelsen særlig blant kvinner, fordi en fra tidligere regjeringer har lagt bedre til rette for barnefamilier ved å utvide foreldrepermisjonen og bygge barnehager.

Disse medlemmer vil understreke at dette siktemålet må også være for framtida. Hele vår felles velferdsbygging hviler på at flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Bedre foreldrepermisjon er en nødvendig investering som er til gode både for barna, foreldrene og samfunnet. Disse medlemmergår inn for at foreldrepermisjonen skal utvides gradvis med ytterligere 52 uker til to år med 80 pst. lønnskompensasjon.

Disse medlemmer vil at foreldrene skal kunne ta ut den økte permisjonen på forskjellige måter helt opp til barna er 10 år. Det er ikke bare mens barna er små at familiene trenger mer tid sammen. Foreldrene skal kunne velge blant annet å bruke større deler av permisjonen på å være sammen med barna i skoleferier, på å følge opp barna i første skoleår ved å ta ut permisjon i form av redusert arbeidstid, o.l. Utgangspunktet må være at småbarnsforeldrene selv er de som best kan vurdere hvilken form for samværstid som passer best på et gitt tidspunkt. Dette vil også bety at det lettere kan planlegges fleksible tilpasninger på den enkelte arbeidsplass, slik at virksomheten ikke rammes. Disse medlemmer går inn for at foreldrene må gis stor grad av valgfrihet når det gjelder bruken av permisjonstida. Den skal kunne tas ut i form av økt samværstid helt til barnet fyller 10 år.

Disse medlemmer viser til at i de senere årene har fedrene økt sin utnyttelse av den nåværende fedrekvoten på fire ukers foreldrepermisjon betraktelig: 75 pst. av fedrene som i det hele tatt tar betalt permisjon bruker hele fedrekvoten, mens 22 pst. benytter en mindre del av den. Men kun seks prosent av fedrene tar lengre foreldrepermisjon enn kvoten ved å ta en del av den permisjonstida som kan deles. Situasjonen er altså slik at fedre samlet sett utfører lite omsorgsarbeid i form av betalt foreldrepermisjon, samtidig som det er en positiv utvikling i gang.Disse medlemmergår inn for at antallet uker av foreldrepermisjonen som forbeholdes faren skal utvides, i første omgang fra 4 til 8 uker. Målet er at fedre skal ta ut en stadig større del av den samlede permisjonstida enn tilfellet er i dag. Fedrene må få selvstendige opptjeningsrettigheter til fødselspenger.

Disse medlemmer viser til at de som er i yrkeslivet har rett til betalt foreldrepermisjon når de får barn - det har ikke de hjemmeværende. I stedet får de utbetalt nedkomststønad ved fødselen - en ordning som yrkesaktive ikke har rett til. Kvinner som føder mens de er under utdanning, får i tillegg til nedkomststønaden omgjort lånet sitt til stipend i 42 uker. Det er nødvendig å sikre en forsvarlig økonomisk situasjon for både hjemmeværende og utdanningssøkende kvinner som får barn. Disse medlemmer går inn for at engangsstønaden ved fødsel til engangsstønaden ved fødsel til dem som ikke har opptjent permisjonsrettigheter, skal økes.

Disse medlemmer vil fortsatt ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet" som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.

Disse medlemmer minner også om at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler for at flere menn deltar i omsorgen for barn.

Disse medlemmer vil vise til at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet. Dette er ofte skjult og anmeldes ikke, derfor er det vanskelig å fremskaffe god nok statistikk på hvor omfattende dette er. Ut fra den statistikken som finnes går det fram av halvparten av de drap som skjer av kvinner, begås av partnere eller tidligere partnere. I tillegg går det frem at de aller fleste drap skjer i felles bolig eller hjemme hos de involverte. Nå er vold mer enn drap, og de få undersøkelsene som foreligger viser at bopel er et hyppig gjerningssted for voldsutøvelse (Oslo politidistrikt 1997). Det viser videre at volden i stor grad er rettet mot familiemedlemmer eller personer med en nær tilknytning til gjerningsmannen. Det fremgår også at offeret i overveiende grad er kvinner. Dette fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter, og det rammer også barn hver dag. Et moderne velferdssamfunn er ikke verdig å la kvinner bli utsatt for vold bare fordi det skjer hjemme.

Disse medlemmer er videre opptatt av at barn på denne måten blir eksponert for vold, og for at vold brukes som konfliktløsning. Spesielt er det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide at gutter særskilt ikke adopterer slike voldsmønstre.

Disse medlemmer vil foreslå at det settes igang en holdningskampanje mot vold i hjemmet for å synliggjøre problemstillingen, skape debatt og motarbeide tabuer som gjør vold i hjemmet til et tema det er lite fokus og debatt rundt.

Disse medlemmer vil vise til at det er viktig å tilføre de offentlige instanser som kommer i kontakt med slike voldstilfeller kunnskap, slik at det kan legges et godt og tillitsfullt grunnlag for videre oppfølging av voldsutøvelse og hjelpetiltak det vil være behov for. Dette vil bl.a. innebære å tilføre domstolen kunnskap om vold mot kvinner, styrke krisesentrene slik at de også kan gi et utvidet tilbud til barna og gi kvinner muligheten til en ny start etter opphold på senteret. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom helsevesen, barnevern og sosialmyndigheter for å gi barn i voldsbelastede familier et best mulig oppfølgingstilbud. Det er videre viktig å styrke prosedyrene gjennom en strammere linje fra politiets side der det bl.a. bør vurderes å innføre et kontrollskjema for bruk ved husbråk og vold i hjemmet. Mottaksprosedyrene i helsevesenet bør også styrkes for å sikre overgrepsutsatte kvinner på en bedre måte, og det blir viktig med en etterfølgende beskyttelse av kvinner og barn.

Disse medlemmer vil vise til det faktum at volden stadig har økt i de siste tiårene. Antall registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet fra 1960. De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart mer brutal og grov. Oslo har den største voldsbelastningen, men også andre av våre storbyer ligger i faresonen for en uheldig utvikling. Den nyeste statistikken viser at antall voldstilfeller i Oslo går noe ned. Imidlertid er det en økning av grov vold utført av barn og unge, de fleste av dem med innvandrerbakgrunn og organisert i gjenger. Denne utviklingen med bruk av grov vold blant barn og unge er svært bekymringsfull, helt uakseptabel og må bekjempes med alle midler.

Disse medlemmer vil vise til at både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger mellom samfunnsstruktur og samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kriminalitet. Å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. Familien er den sentrale rammen for et godt oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener at hovedoppgaven for det offentlige er å sørge for gode rammebetingelser for oppvekstmiljøet i familiene, samtidig som det må settes inn hjelpetiltak når familieomsorgen svikter. Disse medlemmer vil understreke at barnevernloven er ingen straffelov, og må heller aldri bli det. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at barnevernstiltak brukes som straff. Disse medlemmer viser til at barnevernet skal være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Samtidig skal de sikre at barn ikke forvolder seg selv skade.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, og Sp	FrP	SV
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	76 662	76 662	70 752 (-5 910)	76 662
	1	Driftsutgifter	73 886	73 886	67 976 (-5 910)	73 886
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	5 654	5 654	0 (-5 654)	5 654
	21	Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning	2 056	2 056	0 (-2 056)	2 056
	70	Samlivstiltak	3 598	3 598	0 (-3 598)	3 598
840		Tilskudd til krisetiltak	47 570	47 570	70 000 (+22 430)	60 570 (+13 000)
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak	47 570	47 570	70 000 (+22 430)	50 570 (+3 000)
	70	Tilskudd til handlingsplan for vold mot kvinner	0	0	0	10 000 (+10 000)
841		Familievern	133 371	133 371	133 371	146 969 (+13 598)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 854	7 854	7 854	9 854 (+2 000)
	60	Tilskudd til familievernkontorer	123 917	123 917	123 917	135 515 (+11 598)
844		Kontantstøtte	2 825 604	2 792 604 (-33 000)	2 825 604	1 114 614 (-1 710 990)
	21	Spesielle driftsutgifter	6 490	5 490 (-1 000)	6 490	0 (-6 490)
	70	Tilskudd	2 819 114	2 787 114 (-32 000)	2 819 114	1 114 614 (-1 704 500)
845		Barnetrygd	14 840 000	12 474 000 (-2 366 000)	12 474 000 (-2 366 000)	12 474 000 (-2 366 000)
	70	Tilskudd	14 840 000	12 474 000 (-2 366 000)	12 474 000 (-2 366 000)	12 474 000 (-2 366 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.	17 648	18 048 (+400)	16 914 (-734)	49 148 (+31 500)
	21	Spesielle driftsutgifter	14 678	14 678	13 544 (-1 134)	14 678
	70	Tilskudd	2 970	3 370 (+400)	3 370 (+400)	34 470 (+31 500)
847		Kompetansesenter for likestilling	4 950	5 150 (+200)	0 (-4 950)	8 950 (+4 000)
	50	Basisbevilgning	4 950	5 150 (+200)	0 (-4 950)	8 950 (+4 000)
848		Likestillingsombudet	4 503	4 703 (+200)	0 (-4 503)	6 503 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	4 503	4 703 (+200)	0 (-4 503)	6 503 (+2 000)
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)	6 375	6 575 (+200)	6 375	9 075 (+2 700)
	1	Driftsutgifter	6 375	6 575 (+200)	6 375	9 075 (+2 700)
852		Adopsjonsstøtte	13 816	13 816	10 362 (-3 454)	13 816
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	13 816	13 816	10 362 (-3 454)	13 816
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	200 528	200 528	170 505(-30 023)	320 230 (+119 702)
	1	Driftsutgifter	57 789	57 789	53 166 (-4 623)	57 789
	50	Forskning	8 000	8 000	7 360 (-640)	8 000
	63	Særskilte tiltak	18 500	18 500	18 500	108 500 (+90 000)
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere	92 100	92 100	69 100 (-23 000)	92 100
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	22 139	22 139	20 379 (-1 760)	51 841 (+29 702)
856		Barnehager	4 646 659	4 783 659 (+137 000)	4 826 703 (+180 044)	6 229 659 (+1 583 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	4 584 000	4 716 000 (+132 000)	4 586 044 (+2 044)	6 097 000 (+1 513 000)
	61	Ekstraordinært tilskudd til private barnehager	0	0	233 000 (+233 000)	0
	61	Stimuleringstilskudd	45 000	45 000	0 (-45 000)	110 000 (+65 000)
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	10 000	15 000 (+5 000)	0 (-10 000)	15 000 (+5 000)
857		Barne- og ungdomstiltak	115 952	115 952	82 306 (-33 646)	162 442 (+46 490)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	58 498	58 498	58 498	74 988 (+16 490)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	20 768	20 768	0 (-20 768)	45 768 (+25 000)
	74	Ungdomssatsing i distriktene	2 878	2 878	0 (-2 878)	7 878 (+5 000)
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.	20 710	20 710	10 710 (-10 000)	20 710
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	66 934	66 934	61 634 (-5 300)	66 934
	1	Driftsutgifter	65 934	65 934	60 634 (-5 300)	65 934
862		Positiv miljømerking	2 500	2 500	2 300 (-200)	2 500
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 500	2 500	2 300 (-200)	2 500
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	10 002	10 002	9 202 (-800)	10 002
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	10 002	10 002	9 202 (-800)	10 002
866		Statens institutt for forbruksforskning	17 026	17 026	15 666 (-1 360)	17 026
	50	Basisbevilgning	17 026	17 026	15 666 (-1 360)	17 026
867		Forbrukertvistutvalget	2 909	2 909	2 669 (-240)	2 909
	1	Driftsutgifter	2 909	2 909	2 669 (-240)	2 909
868		Forbrukerombudet	8 878	8 878	8 178 (-700)	8 878
	1	Driftsutgifter	8 878	8 878	8 178 (-700)	8 878
		Sum utgifter	30 415 384	28 154 384 (-2 261 000)	28 154 384 (-2 261 000)	28 154 384 (-2 261 000)
		Sum netto	30 395 849	28 134 849 (-2 261 000)	28 134 849 (-2 261 000)	28 134 849 (-2 261 000)

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lunde og Lånke, og fra Senterpartiet, Aarrestad, vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil videre stimulere til stabile og trygge familierelasjoner, medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil medvirke til å til å bedre oppvekstmiljøet og bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet.

Disse medlemmer har merket seg den økende interesse for å arrangere og delta på samlivskurs, og vil understreke at samlivskurs er viktig både for å forebygge og gi hjelp når problemene oppstår. På samme måte er foreldreveiledning positivt for å styrke foreldrenes rolle som oppdragere og omsorgspersoner.

Disse medlemmer understreker betydningen av et effektivt familievern med høy faglig kvalitet, tilpasset brukernes behov. Behovet for hjelp til foreldresamarbeid synes å ha økt sterkt de siste årene.

Disse medlemmer vil understreke at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides for å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker med omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Det er viktig at det gis rett hjelp til rett tid og til barnets beste. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen har besluttet at det skal foretas en helhetlig gjennomgang og vurdering av hvordan barneverntjenesten fungerer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår en utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år. Utvidelse av barnetrygden til 18 år er en sterkt etterspurt reform, siden de fleste barn går på skole og forsørges av sine foreldre også etter at de har fylt 16 år. Disse medlemmer finner dette naturlig siden forsørgerplikten etter Barneloven er 18 år. Søskengraderingen ble modifisert i 1999 ved at antall satser ble redusert fra fem til to, og disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om en ytterligere modifisering, fordi økende satser ikke uten videre er i samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.

Fra 1. januar 1999 fikk også to-åringer kontantstøtte som forutsatt i "Lov om kontantstøtte for småbarnsforeldre" som Stortinget vedtok i juni 1998, og fra 1. januar 2000 vil satsene for full kontantstøtte bli hevet til 36 000 kroner pr. år. Disse medlemmer merker seg at økningen av kontantstøtten da vil være i samsvar med avtalen om budsjett for 1999 som ble inngått mellom regjeringspartiene og Høyre/Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten gir småbarnsforeldre mulighet til mer tid sammen med barna sine, større fleksibilitet og valgfrihet samtidig som den ivaretar en mer rettferdig overføring av statlige midler til småbarnsfamilier.

Regjeringen har full behovsdekning som målsetting i barnehagepolitikken. Disse medlemmer vil peke på at en forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er at familier som ønsker det, kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Full valgfrihet for den enkelte familie har vi først når vi har full barnehagedekning, og disse medlemmer merker seg at Regjeringen ser det som realistisk å opprettholde målsettingen om tilnærmet full behovsdekning for barn over 3 år i løpet av 2000. Det forutsettes at den planlagte utbyggingen i 1999 realiseres. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kommer med en barnehagemelding i løpet av desember 1999, og avventer videre drøftelser om barnehagepolitikk til behandlingen av denne meldingen.

Full likestilling mellom kvinner og menn er en målsetting for disse medlemmer. For å nå målet om reell likestilling, kreves fortsatt innsats for endring av så vel kvinnerollen som mannsrollen. Disse medlemmer ser at kvinners oppgaver, arbeid og kompetanse fortsatt verdsettes lavere enn menns. Disse medlemmer viser til at det gjennom kontantstøtten er tatt et viktig skritt for oppvurdering av det ulønnede omsorgsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at det er like viktig å få flere kvinner inn i ledende stillinger, og har i den anledning merket seg Regjeringens arbeid med revidering av likestillingsloven som et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen, og støtter derfor forslaget om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk. Dette er en viktig og god reform for barn, menn og kvinner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 1999 la fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken og organiseringen av forbrukerapparatet. Disse medlemmer ser barn og unge som en særlig utsatt gruppe, både i forhold å kunne vurdere innholdet i informasjon og reklame, og i forhold til bruk av varer og tjenester. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som styrker barn og unges trygghet, sikkerhet og kunnskap.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet og Høyre

Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	FrP	Høyre
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	76 662	70 752 (-5 910)	71 662 (-5 000)
	1	Driftsutgifter	73 886	67 976 (-5 910)	68 886 (-5 000)
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	5 654	0 (-5 654)	3 598 (-2 056)
	21	Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning	2 056	0 (-2 056)	0 (-2 056)
	70	Samlivstiltak	3 598	0 (-3 598)	3 598
840		Tilskudd til krisetiltak	47 570	70 000 (+22 430)	47 570
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak	47 570	70 000 (+22 430)	47 570
845		Barnetrygd	14 840 000	14 985 000 (+145 000)	13 322 000 (-1 518 000)
	70	Tilskudd	14 840 000	14 985 000 (+145 000)	13 322 000 (-1 518 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.	17 648	16 914 (-734)	15 648 (-2 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	14 678	13 944 (-734)	12 678 (-2 000)
847		Kompetansesenter for likestilling	4 950	0 (-4 950)	2 950 (-2 000)
	50	Basisbevilgning	4 950	0 (-4 950)	2 950 (-2 000)
848		Likestillingsombudet	4 503	0 (-4 503)	4 503
	1	Driftsutgifter	4 503	0 (-4 503)	4 503
852		Adopsjonsstøtte	13 816	10 362 (-3 454)	13 816
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	13 816	10 362 (-3 454)	13 816
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	200 528	170 505 (-30 023)	198 528 (-2 000)
	1	Driftsutgifter	57 789	53 166 (-4 623)	55 789 (-2 000)
	50	Forskning	8 000	7 360 (-640)	8 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere	92 100	69 100 (-23 000)	92 100
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	22 139	20 379 (-1 760)	22 139
856		Barnehager	4 646 659	4 646 659	4 746 659 (+100 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	4 584 000	4 495 000 (-89 000)	4 502 000 (-82 000)
	61	Ekstraordinært tilskudd til private barnehager	0	0	227 000 (+227 000)
	61	Stimuleringstilskudd	45 000	144 000 (+99 000)	0 (-45 000)
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	10 000	0 (-10 000)	10 000
857		Barne- og ungdomstiltak	115 952	82 306 (-33 646)	113 074 (-2 878)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	58 498	58 498	60 498 (+2 000)
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet	4 103	4 103	2 103 (-2 000)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	20 768	0 (-20 768)	20 768
	74	Ungdomssatsing i distriktene	2 878	0 (-2 878)	0 (-2 878)
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.	20 710	10 710 (-10 000)	20 710
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	66 934	61 634 (-5 300)	64 934 (-2 000)
	1	Driftsutgifter	65 934	60 634 (-5 300)	63 934 (-2 000)
862		Positiv miljømerking	2 500	2 300 (-200)	2 500
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 500	2 300 (-200)	2 500
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	10 002	9 202 (-800)	10 002
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	10 002	9 202 (-800)	10 002
866		Statens institutt for forbruksforskning	17 026	15 666 (-1 360)	17 026
	50	Basisbevilgning	17 026	15 666 (-1 360)	17 026
867		Forbrukertvistutvalget	2 909	2 669 (-240)	2 909
	1	Driftsutgifter	2 909	2 669 (-240)	2 909
868		Forbrukerombudet	8 878	8 178 (-700)	8 878
	1	Driftsutgifter	8 878	8 178 (-700)	8 878
		Sum utgifter	30 415 384	30 485 340 (+69 956)	28 979 450 (-1 435 934)
		Sum netto	30 395 849	30 465 805 (+69 956)	28 959 915 (-1 435 934)
		Avvik fra vedtatt rammesum	2 261 000	2 330 956	825 066

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at familien er truet som samlivsform. Det blir stadig flere enslige og et stadig økende antall enslige forsørgere. Disse medlemmer ser at familiestrukturen er i oppløsning, dersom vi ønsker at familien skal være det bærende samfunnselement må vi snu denne utviklingen. På spørsmål om familien, slik vi kjenner den opp gjennom historien er av betydning for samfunnet, samfunnets utvikling og borgernes livskvalitet og utviklingsmuligheter vil disse medlemmer svare ubetinget ja.

Disse medlemmer mener det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet. Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Disse medlemmer mener det er på tide at også at andre politiske partier tar dette innover seg før det er for sent for den oppvoksende slekt.

Disse medlemmer mener den enkelte familie gir tilknytning, samhørighet, trygghet og beskyttelse, selv om ikke alle til enhver tid føler og deler at familien er udelt positivt. Disse medlemmer deler ikke meninger og ønsker om å endre familiepolitikken i retning av de nye "familiemønstre" vi ser er i ferd med å etablere seg.

Disse medlemmer mener det nå er meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende arbeidet overfor barn og unge skjer. Flere og flere barn vokser opp uten kontakt med den ene forelderen. Her vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets primære budsjett som vil styrke familieøkonomien, og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie.

Disse medlemmer vil fremheve at Fremskrittspartiet innen familiepolitikken ser det som svært viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig av arbeids- og inntektsforhold. Disse medlemmer er meget kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.

Disse medlemmer anser den sosialistiske tanken om at "fellesskapet" skal påta seg disse oppgaver har vist seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i "oppløsning".

For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter mener disse medlemmer at overføringene til barnefamiliene må være nøytrale. Derfor må kontantstøtten, og andre overføringer til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles likt til alle med små barn.

Kontantstøtten er innført. Disse medlemmer finner dette meget tilfredsstillende, men vil ta avstand fra alle spekulasjoner om å endre denne i retning av at de tre prinsipper for innførelsen endres:

• – Større valgfrihet.

• – Mer tid til omsorg for barna.

• – Større likhet og rettferdig fordeling.

Disse medlemmer ønsker ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør gjennom forliket med Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til barnehagene uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private/kommunale barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold. Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av et "ombud" for å ivareta voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres rettigheter.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-1999).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 2 en netto bevilgning på kr 28 959 915 000. Dette gir en reduksjon på kr 1 435 934 000 i forhold til Regjeringens forslag og en økning på kr 825 066 000 i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Reduksjonen i forhold til St. prp. nr. 1 (1999-2000) må sees i sammenheng med at Høyre i sitt alternative opplegg opprettholder forsørgerfradraget og lønnsjusterer satsene for neste år.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foretatt følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• – Det gis fortsatt barnetrygd til fylte 16 år, satsene prisjusteres og søskengraderingen holdes uendret.

• – Forsørgerfradraget i skatt videreføres og satsene lønnsjusteres.

• – 227 mill. kroner bevilges i ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager, som et strakstiltak for å sikre driften av private barnehager i påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av den varslede barnehagemeldingen kan få etablert ordninger som sikrer offentlig likebehandling av kommunale og private barnehager når det gjelder økonomisk støtte.

• – Midlene til morsmålstrenere i barnehagene (82 mill. kroner) og midlene som er foreslått til stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser (45 mill. kroner) omdisponeres til det ekstraordinære tilskuddet til private barnehager som er omtalt over.

• – Tilskuddet til foreldreveiledning på 2,056 mill. kroner fjernes.

• – Støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 2 mill. kroner.

• – Det kuttes til sammen 17,9 mill. kroner i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

Disse medlemmer ser på familiene som en av samfunnets viktigste bærebjelker. Familiene gir stabile rammer rundt barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelse og omsorg. Det styrker omtanken og pliktfølelsen mellom mennesker på en måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg aldri kan gi fullgod erstatning for.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative opplegg innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag om omlegging av barnetrygden og fjerning av forsørgerfradraget innebar en svekkelse av barnefamilienes økonomi med 700 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom forliket med Arbeiderpartiet har oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi med ytterligere 400 mill. kroner, ifølge finansdepartementets egne beregninger.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å beholde dagens ordning med barnetrygd til 16 år med uendret søskengradering. Høyre foreslår at satsene for barnetrygd for 2000 prisjusteres og settes til kr 11 334 for første og andre barn og kr 13 353 for tredje og påfølgende barn. Disse medlemmerkan ikke støtte en utvidelse av barnetrygden til 18 år som innebærer at barnefamiliene totalt sett vil komme dårligere ut over 18 år enn de i dag gjør over 16 år, slik det er lagt opp til i forliket.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen følger opp budsjettavtalen for 1999 og fremmer forslag om at kontantstøtten skal utbetales fullt ut med kr 3000 pr. måned fra 2000. Disse medlemmer støtter dette, men finner det uakseptabelt at denne utvidelsen skal finansieres med reduserte ytelser til familier med barn mellom 3 og 16 år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St. prp. nr. 1 (1999-2000) skriver at innstrammingen som følge av nye regler for barnetrygd og bortfall av forsørgerfradraget må sees i sammenheng med at Regjeringen foreslår å øke kontantstøttesatsene. Disse medlemmer kan ikke se at det var intensjonen i hverken kontantstøtteavtalen eller budsjettforliket for 1999 at utvidelsen av kontantstøtten skulle ramme familier med eldre barn.

Disse medlemmer finner grunn til å understreke at målet med kontantstøtteordningen er tredelt: 1) Den skal gi mer tid til samvær med barna for de foreldre som ønsker det, 2) den skal legge til rette for fleksible løsninger hvor hjemmebasert omsorg kan kombineres med barnehageplass, og 3) den skal gi foreldrene økt valgfrihet mellom ulike løsninger, i tillit til at foreldrene vil velge det beste for sine barn.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra forslag om at kontantstøtten bare bør utbetales til foreldre som er hjemme og passer barna selv, slik bl.a. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland har antydet. Disse medlemmer vil avvise en slik løsning fordi den vil begrense familienes valgfrihet, og fordi den har klart uheldige likestillingspolitiske konsekvenser.

Disse medlemmer vil peke på behovet for å få etablert økonomiske rammebetingelser som kan bidra til å sikre driften av de private barnehagene. I 1998 ble det lagt ned 120 private barnehager. En undersøkelse foretatt av Private Barnehagers Landsforbund viser at bare 12 pst. av de private barnehagene har budsjettert med overskudd for 1999.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen i den varslede barnehagemeldingen fremmer forslag som kan bidra til å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager når det gjelder offentlig støtte. I påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av denne kan få lagt på plass et rettferdig finansieringssystem for barnehagesektoren, fremmer Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager for neste år på 227 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitlene.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis hovedprioritering er barn og unge. Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett i høst med hovedparolen barn og unge først. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og unge en tryggere fremtid.

Dette medlem ser med bekymring på hvordan budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet fremdeles ikke styrker barn og unge på en god nok måte. Dette medlem mener at barn og unge generelt fremdeles betaler en kostbar pris for en snever ordning som det kontantstøtten er. Barn og unges oppvekstvilkår er utsatt når mange kommuner skal gjøre opp sine budsjetter for neste år. Det kommer rapporter fra mange kommuner om at skolebudsjetter, barnehager, barnevern og viktig ungdomsarbeid står for hugg. I en stram kommuneøkonomi prøver kommunene å få penger til å utløse øremerkede midler fra staten. Dermed rammes barn og ungdom hardere enn andre grupper i befolkningen.

Dette medlem er opptatt av at barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår. En mye større del av barndommen tilbringes på fellesarenaer som barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter etc. Sosial ulikhet og urettferdighet er til enhver tid et problem, men kan nå knyttes til hindringer for deltagelse på den norske barndommens hovedarenaer.

Dette medlem mener at en levekårspolitikk for barn og unge må legge sine hovedbegrunnelser på likeverdig adgang til fellesgodene og -arenaene, enten det er lekearealer, utdanning, SFO eller foreningsliv. 2/3 av Norges nasjonalformue er folk, og det er ut fra dette av stor viktighet å ta godt vare på barn og unge fordi de representerer fremtidsformuen. Barn og unge fortjener en langt større plass i politikken, og de trenger å få beskjed om at vi ønsker å høre hva de har å si.

Dette medlem vil peke på at barn og unge rammes spesielt hardt i det økonomiske forskjellssamfunn vi fremdeles lever i, og at det fremdeles er slik at omtrent 20 000 barn lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslig forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til ytterligere å synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Dette medlem mener det må en ny opprustning til i barnevernet i form av en egen handlingsplan, med satsing på personell, ressurser og kompetanse, og med det formål at barnevernet skal fungere til barn og unges beste og med barns interesser i høysetet. Det er fremdeles slik at personell som jobber i barnevernet i hovedsak har vært i jobben i 5 år eller mindre, og at det ikke satses nok på kompetanseheving og muligheter for etterutdanning. Fordi det ikke er nok kvalifisert personell i barnevernet får man også en privatisering av denne type tjenester. De mest erfarne fagfolkene starter privat konsulentvirksomhet og det offentlige ender opp med å kjøpe tjenester for å få barnevernsakene utredet, vurdert og så til slutt for å plassere unge i institusjoner. Det må iverksettes tiltak som gjør det attraktivt for kvalifisert og erfarent personell i barne- og ungdomsvernet å bli i 1. og 2. linjetjeneste.

Dette medlem mener at det fremdeles må gjøres en kraftig innsats for å stanse utviklingen i forhold til ungdom og vold i de større byene. I tillegg til å få bukt med de som faktisk utøver vold må man også stoppe enhver rekruttering til voldelige miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud i fritiden. Det må lages alternativer som er mer spennende enn å oppholde seg i sentrum, og dette gjøres ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker, samt å være villig til å bevilge midler til disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi viser at vi er villig til å ta problemene på alvor.

Dette medlem mener også man får en helt feil utvikling når det nå nedlegges barnehager rundt om i kommunene. Dette medlem merker seg de negative konsekvensene kontantstøtten nå får i forhold til barnehagene. Full barnehagedekning innen år 2000 er en fiksjon. Det må satses skikkelig slik at barnehager blir tilgjengelig for alle som ønsker det, og med en foreldrebetaling som gjør det økonomisk mulig for alle barnefamilier å velge barnehageplass.

Dette medlem mener det er viktig å styrke ombudsordningene - Barneombudet og Likestillingsombudet. Vi har gitt de ulike ombudene en rekke oppgaver, samt at det stadig dukker opp nye problemstillinger og utfordringer. Ombudene har viktige roller på sine områder og må gis reelle muligheter til utøvelse.

Dette medlem er opptatt av at vi skal ha en god likestillingspolitikk, og i den forbindelse at vi har gode verktøy til å bistå oss i dette arbeidet. Vi ser at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet, men det må bli mulig å kombinere karriere og familie også for kvinner. I den forbindelse mener dette medlem at det er viktig å få i gang prøveprosjekt med kortere normalarbeidsdag og andre former for deling av arbeid.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), og støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på kr 76 662 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringen heller ikke i budsjett for 2000 har funnet det nødvendig å foreta innstramninger på Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette uavhengig av at departementet har fått tildelt midler med sikte på en mer effektiv og rasjonell styring.

Disse medlemmer vil vise til at departementet har fått tilført ressurser øremerket til forskjellige tiltak som bl.a.

• – Forenkling av saksbehandling.

• – Reorganisering av etaten.

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen.

• – Regnskapsføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette bør vises i resultater gjennom mindre bruk av ressurser. Fremskrittspartiet reduserer derfor kap. 800 post 01 med 5,910 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i sin alternative ramme å redusere kap. 800 post 01 med 5 mill. kroner.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Post 21 Foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig at det offentlige legger til rette for tiltak som kan styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge.

Flertallet understreker betydningen av at tiltakene tar utgangspunkt i foreldrenes egne ressurser, kunnskap om sine barn og behov for veiledning.

Flertallet merker seg at foreldreveiledning må sees i sammenheng med den generelle forebyggende innsats overfor barn, ungdom og familier, og at den foreslåtte bevilgning på kr 2 056 000 i all hovedsak er driftsutgifter. Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke på veiledning av voksne folks valg av samlivsformer som en offentlig oppgave. Dette er vurderinger den enkelte bør ta, og ikke gjennom offentlig styring. Disse medlemmer vil vise til at kap. 841 innehar bevilgninger til forebyggende familiearbeid. Hvis det eksisterer et behov for slik veiledning bør den enkelte dekke disse kostnader selv, eventuelt sammen med ideologiske organisasjoner. Disse medlemmer fjerner bevilgningen i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser ikke foreldreveiledning som en prioritert offentlig oppgave. Disse medlemmer mener at forhold knyttet til oppdragelse av barn i størst mulig grad bør overlates til familiene og det sivile samfunn. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å avskaffe den statlige bevilgningen til foreldreveiledning.

Post 70 Samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) angående samlivstiltak, men på grunn av budsjettforliket avstår disse medlemmer fra å overføre midlene til familievernet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at ustabile familieforhold og samlivsbrudd skaper betydelige problemer for mange familier. Disse medlemmer registrerer at behovet for samlivstiltak synes å være stort, både når det gjelder å forebygge og å hjelpe når problemene oppstår, primært i familier med barn.

Disse medlemmer er kjent med at samlivsarbeidet er i stadig utvikling, og at det fortsatt er behov for å styrke virksomheten både faglig og organisatorisk. Disse medlemmer ser det særlig positivt at flere kommuner har, i tillegg til det ordinære tilbudet, utviklet tilbud for mer avgrensede grupper, bl.a. innvandrere, alenemødre og funksjonshemmede.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om en bevilgning på kr 3 598 000 til samlivstiltak.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen merker seg at finansieringsordningen i forhold til tilskudd til kommuner til krisetiltak er under vurdering, og at det er ønskelig med en mer forutsigbar tilskuddsordning.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), hvor det bl.a. ble påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene med krisesentra og krisetelefoner. Det arbeidet som gjøres av disse er svært viktig, og de må derfor sikres forutsigbarhet i forhold til driften.

Komiteen merker seg ellers at bevilgningen nå, i tråd med en enstemmig komitémerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), har blitt en overslagsbevilgning, slik at nye tiltak som kommer til i løpet av året kan legges inn.

Komiteen mener det er av stor viktighet at arbeidet med oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av vold i hjemmet blir prioritert. De fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet, og ut fra statistikk over drap på kvinner viser den at halvparten begås av partner eller tidligere partner.

Komiteen er opptatt av at de kvinnene som ber om bistand fra det offentlige i slike voldssaker blir tatt på alvor og at sakene blir prioritert både av politi og hjelpeapparat. For mange av disse kvinnene er krisesentrene ofte eneste løsning, og eneste mulighet de har til å komme seg ut av uholdbare situasjoner.

Komiteen vil understreke viktigheten av å videreutvikle tiltak for barn på krisesentre. Barn har særlige behov i en vanskelig livssituasjon, og samarbeidet med støtteapparatet for øvrig må utvikles videre.

Komiteen vil også peke på at det er registrert en klar økning av prostitusjon hvor utenlandske kvinner og norske menn er involvert. Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ytterligere tiltak mot handel med kvinner. Komiteen avventer resultatene av denne gruppas arbeid.

Komiteen har nylig fått oversendt Dokument nr. 8:12 (1999-2000) Tvangsekteskap. Komiteen viser til dette forslaget, og vil komme tilbake med sine merknader i behandlingen av Dokument nr. 8:12 (1999-2000).

Komiteen er kjend med at Regjeringa nettopp har lagt fram handlingsplanen "Vold mot kvinner". Handlingsplanen omhandlar ei rekkje tiltak som skal førebyggje og bekjempe vold mot kvinner. Dette fleirtalet ser det svært viktig at eksisterande tiltak blir styrka og nye tiltak blir prioritert og sett i verk.

Komiteen ser det positivt at Regjeringa over ein treårsperiode vil setje av ca. 20 mill. kroner for gjennomføring av tiltaka.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at et eventuelt forslag om endringer i tilskuddsordningen for krisesentre først vil bli fremmet i forslag til budsjett for 2001.

Undersøkelser viser at det i stor grad er kvinner over 30 år som søker hjelp ved krisesentrene, ikke de unge. Det er ingen grunn til å tro at ikke også yngre kvinner blir utsatt for mishandling.

Innvandrerkvinnene er en annen gruppe som i økende grad søker hjelp i krisesentrene. Flertallet mener at det i en gjennomgang av krisesentrene også bør fokuseres på dette området, i tillegg til å vurdere andre modeller eller metoder for å nå disse kvinnene når de har behov for et tilbud. I en slik gjennomgang bør en ta utgangspunkt i brukernes behov. En undersøkelse kan gi økt kunnskap om hvilke hjelpebehov kvinner som utsettes for vold har generelt, hvordan hjelpeapparatet fungerer i forhold til denne type problematikk og hva som må til for at kvinner skal komme ut av en mishandlingssituasjon. Det er også behov for å se nærmere på krisesentrenes organisering og virkemåte.

Flertallet mener det bør settes i gang en undersøkelse for å få kartlagt disse forholdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg den handlingsplan i forhold til vold mot kvinner, regjeringen nå har lagt frem. Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak som vil være nødvendig for å synliggjøre problemene, samt å gjøre noe med dem. Samtidig inneholder faktadelene av handlingsplanen forskningsresultat og annen dokumentasjon som ikke følges opp i konkrete forslag. Handlingsplanen inneholder ikke noe perspektiv i forhold til den delen av seksualisert vold som gjelder prostitusjon og pornografi. Det sies heller ikke noe om hvilke tiltak som må iverksettes for den store delen av kvinner som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet. Man antar at mørketallene er store og at bare et fåtall av de som utsettes for vold/overgrep tar kontakt med hjelpeapparat/politi.

Disse medlemmer mener at det i tillegg til de tiltak som skisseres i handlingsplanen også må iverksettes en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen som hele. Dette må til for å nå ut til de mange det her gjelder.

Disse medlemmer ser at det bare er etablert incestsentre i nær halvparten av landets fylker. Samtidig ser vi en økning i avdekking av seksuelle overgrep, og behovet for incestsentre er klart til stede.

Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dette problemområdet og komme tilbake til det ved en egnet anledning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998). Disse medlemmer foreslo da at post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak skulle omgjøres til overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det i handlingsplan "Vold mot kvinner" er flere tiltak rettet inn mot kompetanseutvikling ved krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet som utøvd ved de ulike sentre er av en viktig karakter.

Disse medlemmer vil vise til at en enstemmig komité fulgte opp Fremskrittspartiets ønske om at dette ble omgjort til en overslagsbevilgning f.o.m. budsjettåret 1999.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgningen er basert på finansiering fra andre bidragsytere og dermed kan fremstå som et anslag avhengig av aktiviteten i den enkelte kommune.

For å skape større stabilitet ønskes derfor disse medlemmer at staten bør ta større økonomisk ansvar og foreslår at staten tar 75 pst. av kostnadene, med sikte på at staten sammen med private bidragsytere tar det økonomiske ansvaret uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Kap. 840 post 60 økes med 22,430 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag til krisesentrene til oppfølging av handlingsplanen - vold mot kvinner. Dette medlem vil i tillegg bevilge 10 mill. kroner til fordeling etter søknad til organisasjoner/prosjekt/grupper som jobber i forhold til vold mot kvinner. Disse midlene skal kunne brukes til kampanjer, prosjekt, videreutvikling av arbeid m.m.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov.

Komiteen har merket seg at antall saker behandlet ved kontorene økte også i 1998, og at pågangen er større enn noen gang.

Komiteen har videre merket seg resultatene fra evalueringen av familievernet foretatt av Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR), som bl.a. viser at det er store variasjoner kontorene i mellom både når det gjelder effektivitet, prioritering og tilgjengelighet. De viser også at klientene gjennomgående er fornøyd med behandlingen på familievernkontorene, men flere steder er presset på kontorene stort, og tilgjengeligheten for dårlig. Presset er også ulikt fordelt ved at særlig kontorer i noen større byer har ventelister og innfører tidvis inntaksstopp, mens andre kontorer i mindre folkerike områder har mye mindre pågang.

Komiteen forutsetter at departementet følger opp resultatene fra evalueringen i forhold til fylkeskommunene som har det direkte ansvaret for kontorene.

Komiteen registrerer at forutsetningen lagt til grunn i Lov om familievernkontorer, jf. Ot.prp. nr. 6 (1996-1997), om at statstilskuddet i den nye finansieringsordningen skulle dekke om lag 80 pst. av driftsutgiftene, ennå ikke er oppfylt og at det er store fylkesvise variasjoner.

Komiteen har også merket seg at departementet skal utarbeide en ny kostnadsnøkkel basert på objektive kriterier med sikte på en omfordeling og utjevning av den statlige dekningsandelen mellom fylkene, men at iverksettingen av slik omfordeling er utsatt i påvente av økte bevilgninger.

Komiteen har forståelse for at departementet vil unngå å påføre enkeltfylker store tilskuddsreduksjoner, men legger samtidig til grunn at evt. økte bevilgninger i tiden framover i større grad blir kanalisert dit presset er størst.

Komiteen viser på denne bakgrunn også til at Regjeringen har foreslått å styrke familievernet med 2 mill. kroner i år 2000. Komiteen ber Regjeringen fordele disse 2 mill. kronene ved den ordinære tildelingen til de fylkeskommuner der behovet er størst.

Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere å innlemme det øremerkede tilskuddet til familievernet i inntektssystemet for fylkeskommunene fra 2001.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til Stortingets behandling av Lov om familievernkontorer, der det klart ble uttrykt at driften av familievernkontorene skulle finansieres gjennom øremerkede tilskudd og at evalueringen av finansieringsordningen ikke skulle bety at det legges opp til en tidsbegrensning av øremerkingen, (jf. Innst. O. nr. 70 (1996-1997). På bakgrunn av den omfattende behandling ovennevnte lov ble gitt i Stortinget ber komiteen Regjeringen orientere Stortinget på egnet måte om de erfaringer som er gjort med ny forvaltningsmodell før evt. endringer i tilskuddssystemet blir foretatt.

Komiteen har merket seg at departementet vil utrede spørsmålet om hvordan kompetanse og fagutvikling kan organiseres og forankres, og ser for seg muligheten for å etablere et eget kompetansesenter for familievernet. Komiteen har forståelse for at dette kan være en fremtidsrettet løsning og forutsetter at arbeidet skjer i nært samarbeid med familievernets organisasjoner, fylkeskommunene og fylkesmennene.

Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å innføre ny statistikk og nytt journalprogram for å gjøre tjenesten mer sammenlignbar med andre lovhjemlede tjenester.

Komiteen forutsetter at departementet i samarbeid med fylkeskommunene bidrar til den nødvendige oppgradering av IT-systemene ved familievernkontorene, slik at de kan bli i stand til å ta i bruk de nye styringsredskapene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et familievern av høy kvalitet. Dette er særlig viktig i en tid hvor mange ekteskap og samlivsbrudd ender i brudd er en realitet.

Disse medlemmer viser til at familievernkontorene har et omfattende virksomhetsområde med stor pågang, særlig er økningen stor når det gjelder foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

At familievernet nå engasjerer seg i barns rettigheter og situasjon, samt mer likestil omsorg og foreldreskap mener disse medlemmer en meget positivt.

Disse medlemmer registrerer at store deler av tildelte ressurser går med til utvikling av statistikk og journalføring. Disse medlemmer vil henstille til at dette gjøres på en mest mulig rasjonell og effektiv måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hvis man ikke oppfyller de vedtatte kriterier i forhold til en tildeling ved en økning av statlige tilskudd, vil dette få store utslag i enkelte fylker.

Dette medlem mener familievernet i Norge spiller en meget viktig rolle i forhold til veiledning og støtte til familier, både med og uten barn, som har samlivsproblemer. Familievernet må til enhver tid være rustet slik at det kan ta de utfordringer og de problemer som vises i den økte andelen av behandlede saker vi stadig får dokumentert.

Dette medlem vil øke kap. 841 post 21 med 2 mill. kroner, samt øke post 60 med 11,598 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 844 post 21, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000) med kr 1 000 000.

Flertallet vil understreke at dette kuttet ikke går av tilskuddet til kontantstøtte post 70.

Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, registrerer at kontantstøtten har blitt en svært populær velferdsreform, som mange benytter seg av. Dette flertallet vil understreke at det er tre grunnprinsipper for kontantstøtten:

• – Legge til rette for større frihet i valg av omsorgsform for barna

• – Småbarnsforeldrene må få mer tid til omsorg for barna

• – Det må bli større likhet og rettferdighet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Dette flertallet slutter seg til disse grunnprinsippene.

Dette flertallet vil understreke at år 2000 er det første året hvor kontantstøtteavtalen blir gjennomført etter intensjonene. Dette flertallet er glad for at satsen pr. måned nå utvides til 3 000 kroner for full kontantstøtte. Samtidig ivaretas valgfriheten ved muligheten til å kombinere kontantstøtte- og barnehageplass. Dette er det lagt til rette for gjennom fem ulike satser for kontantstøtte avhengig av i hvilken utstrekning man benytter barnehage.

Dette flertallet slutter seg til departementets forslag til satser for kontantstøtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i behandlingen av kontantstøtten Innst. S. nr. 200 (1997-1998). Disse medlemmer viser til budsjettforliket, der en har fått en sterkere satsing på barnehager enn det som var opprinnelig tenkt fra sentrumsregjeringen.

I videre forhandlinger har disse medlemmer blitt enige om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.

Disse medlemmer ble også enige om å øremerke 5 mill. kroner av driftstilskuddet til en utvidelse av forsøket med gratis korttidstilbud til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo, slik at tilbudet også omfatter 4-åringer. Forsøket startet opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001. En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret 2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at kontantstøtten nå utvides til også å gjelde toåringen i tråd med "kontantstøtteavtalen". Disse medlemmer vil allikevel peke på at modellvalget ved utbetaling av kontantstøtten er fordyrende, og at man ved valg av "trygdemodellen" ville fått større andel av bevilgningen ut til brukerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud for barneomsorg.

Dette medlem viser også til at Regjeringa la til grunn at 90 000 vil benytte seg av kontantstøtteordningen med et gjennomsnittlig støttebeløp på 26 250 kroner. Rikstrygdeverket regner nå med at det vil bli 92 000 mottakere, og at det i 1999 ligger an til at budsjettposten sprekker med 53 mill. kroner.

Dette medlem legger til grunn at flere vil benytte seg av kontantstøtte når satsen øker med nesten 9 000. Et forsiktig anslag på 2 000 kan gjøres, og dermed legges det til grunn et anslag med et sprik på 6 000 mottakere mellom Regjeringens anslag og faktisk behov. Da vil denne budsjettposten ligge an til å sprekke med 210 mill. kroner neste år.

Regjeringa budsjetterer med en lavere sum til kontantstøtte enn det er rimelig å anta.

Dette medlem vil avvikle kontantstøtteordningen fra 1. juli år 2000, og vil på denne bakgrunn redusere kap. 844 post 70 med 1 704,5 mill. kroner, samt post 21 med kr 6 490 000 i forhold til Regjeringas forslag.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden fortsatt er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at flerbarnsprofilen i barnetrygden ble modifisert med virkning fra 1. januar 1999. Etter satsomleggingen er det nå to satser for barnetrygd. Det er en sats for barn nummer en og to og en høyere sats som gis fra og med tredje barnet i søskenflokken.

Flertallet viser til at forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) la opp til en økning i satsene for 1. og 2. barn og reduksjon i satsene for det 3. og påfølgende barn. Regjeringen forslo en utvidelse av barnetrygden til 18 år og å avvikle forsørgerfradraget.

Flertallet viser til at økende satser for hvert barn ikke uten videre er i samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.

Flertallet har merket seg at departementet er i gang med et arbeid med en totalrevidering av barnetrygden og at det kommer et høringsutkast med forslag til ny barnetrygdlov i nær framtid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Som en følge av avtalen skal forsørgerfradraget videreføres, og utvidelsen av barnetrygden skal finansieres ved at det samme totalbeløp fordeles over 18 år i stedet for over 16 år. Isolert sett innebærer dette et kutt i barnetrygden på 1966 mill. kroner, som motsvares av tilsvarende skattelette ved å beholde forsørgerfradraget.

Som en del av budsjettavtalen innføres barnetrygd opp til 18 år fra 1. mai 2000. Dette gir en innsparing på 400 mill. kroner. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 845 post 70 bevilges med kr 12 474 000 000, som er kr 2 366 000 000 mindre enn i Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at vi nå har fått en barnetrygdlovgivning som tar bedre hensyn til at de fleste barn går på skole og forsørges av sine foreldre også etter at de har fylt 16 år og at forsørgerplikten etter barneloven varer til barnet fyller 18 år.

Disse medlemmer vil uttrykke stor tilfredshet med at Fremskrittspartiets ønske om å utvide barnetrygden til 18 år nå får gjennomslag.

Disse medlemmer beklager derimot at Regjeringen gjennom forliket bruker barnetrygden som salderingspost i budsjettet for år 2000 gjennom å redusere satsene de første 4 månedene.

Disse medlemmer er derimot tilfreds med at forliket innebærer at forsørgerfradraget blir opprettholdt, dog med noe reduksjon fra 16-18 år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett beholder barnetrygdsatsene, bevarer forsørgerfradraget og utvider barnetrygden til 18 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre dagens ordning med barnetrygd frem til barnet fyller 16 år. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å finansiere utvidet barnetrygd og økte kontantstøttesatser ved å fjerne forsørgerfradraget i skatt. Det virker som at Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til familier med eldre barn. Disse medlemmer kan ikke se at en slik omfordeling mellom grupper av barnefamilier lå til grunn for avtalen om innføring av kontantstøtte.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har blitt enige om å utvide barnetrygden til 18 år med reduserte satser, samtidig som forsørgerfradraget videreføres med redusert sats for barn mellom 16 og 18 år.

Disse medlemmer viser til at finansdepartementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert 8. november 1999 har redegjort for at endringene i barnetrygd og forsørgerfradrag fører til at barnefamiliene taper 1,1 mrd. kroner neste år. Regjeringen foreslo en innstramming i barnetrygd og forsørgerfradrag på 700 mill. kroner. Forliket med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes tap med ytterligere 400 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning er det hverken god familiepolitikk eller god fordelingspolitikk.

Disse medlemmer viser til at departementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert 24. november har beregnet totalvirkningen for familier som gjennom 18 år vil motta barnetrygd og få forsørgerfradrag etter de ordningene som er etablert gjennom budsjettforliket. Departementets egne tall viser at familiene, på tross av at barnetrygden utvides til 18 år, over 18 år vil tape kr 7 054 pr. første og andre barn og kr 21 830 pr. tredje og påfølgende barn sammenlignet med en videreføring av dagens ordning med lønnsjusterte satser. For en trebarnsfamilie utgjør det til sammen kr 35 938 over 18 år - en høy pris å betale for å få strukket utbetalingen av barnetrygd over 18 i stedet for 16 år. Staten gir med den ene hånden, men tar mer tilbake med den andre.

Disse medlemmer forslår å opprettholde dagens ordning med barnetrygd til barnet fyller 16 år, og at satsene for barnetrygd prisjusteres og settes til kr 11 334 for første og andre barn, og kr 13 353 for tredje og påfølgende barn. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Høyre foreslår i sitt alternativ å lønnsjustere forsørgerfradraget i skatt, og beholde dagens ordning med høyere sats for barn mellom 16 og 18 år. Disse medlemmer viser til at Høyres alternativ innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor det primære standpunkt i forhold til barnetrygd fremkommer. Barnetrygden får da en innretning hvor aldersgrensen heves til 18 år, forsørgerfradraget reduseres ikke ved at fradraget legges på samme nivå for 17- og 18- åringene som for de yngre, og barnetrygdbeløpet økes ikke for år 2000.

Dette medlem er kritisk til de endringer flertallet nå gjør i forhold til barnetrygden, og vil komme tilbake til totalrevideringen av lov om barnetrygd som nå er varslet.

Dette medlem velger subsidiært å støtte flertallets budsjettinnstilling i forhold til barnetrygden i dette budsjettet.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for klargjøringer og justeringer etter at loven har eksistert i 20 år, og flertallet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av likestillingsloven.

Flertallet vil påpeke at støtte som gis til forskningsprosjekter og programmer på familie- og likestillingssektoren gir et viktig grunnlag for videre utvikling på områdene, og støtten til programmene "Velferd, familie og oppvekst" og "Kjønn i endring" er viktig i så måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Stortinget våren 2000 får seg forelagt en egen odelstingsproposisjon med forslag til endringer i og en forhåpentligvis mer tidsriktig likestillingslov.

Dette flertallet ser også at det arbeides videre for å få til en ny tilskuddsordning til organisasjonene som jobber aktivt på familie- og likestillingsområdet. Det er viktig at nye retningslinjer ikke fører til en svekkelse av det arbeidet disse organisasjonene driver. Dette flertallet vil også påpeke at det arbeidet disse organisasjonene driver ikke kun er et arbeid som gjelder medlemmer i snever forstand. Både Aleneforeldreforeningen og Foreningen2Foreldre jobber med problematikk som gjelder enslige forsørgere generelt, og er talerør for mange flere en sine egne medlemmer. Det samme gjelder det arbeidet Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) driver. Veldig mange lesbiske og homofile lever fremdeles så skjult for omgivelsene at de ikke tør å være medlem av en organisasjon. NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet viser også denne manglende selvaksept.

Dette flertallet har merket seg at det nå jobbes videre med stortingsmelding om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet, og at deler av NOVAs rapport som satte søkelys på dette tema vil bli fulgt opp i en slik stortingsmelding. Dette flertallet vil samtidig påpeke at en del av resultatene i NOVAs rapport vedrørende vold, selvmord, trakassering og mobbing på arbeidsplass/studiested, manglende aksept og rusproblematikk må følges opp før det kommer en stortingsmelding. NOVA-rapporten gir så klare tall og dokumentasjon at det foreligger grunnlag for videre arbeid og satsing fra både Barne- og familiedepartementet og andre departement.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Aktive Fedre, Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring gjør, og foreslår en økning på kap. 846 post 70 med kr 400 000. Dette flertallet øremerker kr 100 000 til hver av disse organisasjonene.

Dette flertallet viser til at Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring allerede mottar statsstøtte, mens Aktive Fedre foreslås innlemmet blant de organisasjoner som mottar støtte under kap. 846 post 70. Dette flertallet er kjent med det viktige arbeidet organisasjonen gjør, for å sikre barnets beste etter barneloven, når foreldrene ikke bor sammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at støtten til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner er utredet av et eget utvalg, og at departementet arbeider videre med omleggingen av støtten til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner. Disse medlemmer har merket seg at departementet tar sikte på å innføre nye retningslinjer for en slik støtte fra og med 2001.

Disse medlemmer har merket seg departementets arbeid for å nå målsettingen om mer likestilt omsorg og foreldreskap. Disse medlemmer viser i den anledning til forslag til endring i bidragsreglene som ble sendt på høring i juni 1999, og at høringsnotatet inneholder viktige nye prinsipper for fastsettelse av bidrag. Disse medlemmer har merket seg at det foreslås at bidraget blir fastsatt på bakgrunn av hva et barn koster, og at kostnadene fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter inntekt. Disse medlemmer har også merket seg at det foreslås at det ved bidragsfastsettelsen skal tas hensyn til betalingsevne og til utøvelse av samvær.

Disse medlemmer viser til at et klart stortingsflertall står bak Regjeringens arbeid med en stortingsmelding om levekår for lesbiske og homofile. Disse medlemmer viser til de alvorlige problemer som spesielt unge lesbiske og homofile opplever som avdekkes i NOVA rapport 1/99. Disse medlemmer mener en stortingsmelding vil gi grunnlag for videre arbeid og satsing både fra Barne- og familiedepartementet og andre departement.

Disse medlemmer viser til at det i regi av flere departementer er igangsatt tiltak for å følge opp noen av problemene som er avdekket i NOVA-rapporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kap. 846 må sees i sammenheng med kap. 847 og 848. Disse medlemmer mener disse har ett og samme interesseområde og derfor bør slås sammen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt ønsker å avvikle likestillingsarbeidet i offentlig regi. Disse medlemmer mener voksne oppegående mennesker burde ivareta egne rettigheter nedfelt i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven samt avtaler inngått mellom arbeidstakere/arbeidsgiverorganisasjoner selv.

Disse medlemmer viser til at disse tre kapitlene vedrørende likestillingsarbeidet samlet har 27,101 mill. kroner til disposisjon.

Disse medlemmer foreslår å legge ned kompetansesentre for likestilling og likestillingsombudet, og legge disse funksjonene under kap. 846, familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Disse medlemmer vil vise til det arbeidet Aktive Fedre og Foreningen 2 Foreldre gjør i forhold til barns rettigheter. Disse medlemmer reduserer i henhold til nye rammer kap. 846 post 21 Spesielle driftsutgifter med ytterligere kr 400 000 til 13 444 mill. kroner. Post 70 Tilskudd økes tilsvarende øremerket kr 200 000 på hver av disse organisasjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener LLH ikke nødvendigvis hører hjemme i samme post som de andre familie- og likestillingspolitiske organisasjonene, da organisasjonens arbeide dekker et felt med mye større bredde. Offentlig tildeling av midler til organisasjonen bør derfor fra neste budsjett skilles ut som egen post på departementets budsjett.

Dette medlem mener organisasjonene som får støtte på det familie- og likestillingspolitiske området må få overføringer for 2000 som ikke er mindre enn den støtte de ulike organisasjonene får i inneværende år. Omleggingen av støtten og eventuell endringer i størrelse på stønad til de ulike organisasjonene bør skje sammenfallende i budsjettforslaget for 2001.

Dette medlem mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 820 000 kroner i år 2000. Dette vil bety en påplussing på 200 000 kroner i forhold til 1999. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. I forbindelse med NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge ble det synliggjort hvilket stort felt denne organisasjonen jobber i forhold til, og hvilke utfordringer som ligger der.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en generell påplussing til budsjettkapittelet på 6,5 mill. kroner, slik at det helhetlige arbeidet i forhold til familie- og likestilling skal kunne styrkes.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 25 mill. kroner til bruk til forsøksordninger.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 70 med 31,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at Likestillingssenteret så langt har vist sin berettigelse som møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum. Likestillingssenteret har bidratt til offentlig debatt og fungerer som en pådriver i likestillingsspørsmål. Det arbeidet Likestillingssenteret har gjort i forhold til arrangerte ekteskap og tvangsekteskap har vært viktig både for å synliggjøre problematikken og skape debatt.

Flertallet mener det er viktig at Likestillingssenteret også videre brukes aktivt som en ressurs, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Likestillingssenteret gjør, og foreslår en økning på kap. 847 post 50 med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det også er viktig å sørge for at Likestillingssenteret blir brukt aktivt i forhold til problematikken rundt vold i hjemmet og vold mot kvinner og barn, når handlingsplanen mot vold i hjemmet skal følges opp.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) hvor komiteens flertall støttet nedsettelsen av et eget Kvinnevoldsutvalg. Det etterlyses hvor det er blitt av dette utvalget, spesielt nå som regjeringen har lagt frem handlingsplanen - vold mot kvinner. I Sverige har man nedsatt tilsvarende utvalg, og erfaringen med det er meget vellykket. Kvinnevoldsutvalget bør ha Kompetansesenteret for likestilling som sekretariat, og det bør samles inn kunnskap og gis mulighet til at vi får en bred gjennomgang av problemstillingen. Kvinnevoldsutvalget vil kunne styrke og supplere det arbeid og de tiltak handlingsplanen kommer med.

Disse medlemmer mener også at man videre i tilknytning til dette arbeidet igangsettes en holdningskampanje mot vold i hjemmet, samt mot vold mot kvinner mer generelt, for å synliggjøre problemstillingen. Det vil kunne skape debatt og motarbeide tabuer som gjør spesielt vold i hjemmet til et tema det er lite fokus på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 847 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette både for å styrke basisbevilgningen til Kompetansesenteret, samt å gi mulighet til å ivareta oppgaven som sekretariat for et Kvinnevoldsutvalg.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at likestillingsloven er under revisjon og at egen odelstingsproposisjon skal forelegges Stortinget våren 2000. Likestillingsombudet vil med dette også fremover få viktige oppgaver, både i forhold til å spre informasjon om evt. endringer og modernisering som gjøres i loven, og i forhold til videre skolering og generell informasjon. Likestillingsombudet har en viktig funksjon og sitter på viktig kompetanse og erfaring, som må utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Flertallet ser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som et viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Likestillingsombudet gjør, og foreslår en økning på kap. 848 post 01 med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de stramme budsjettrammer som ligger til grunn for Likestillingsombudets drift for kommende år. Det gis en økning på 0,2 pst., og det er 8 000 kroner mer enn på budsjettet for 1999, og kun 5 000 kroner mer enn Likestillingsombudet hadde i faktiske utgifter i 1998. Med de stramme budsjettrammer Likestillingsombudet gis i Regjeringens budsjettforslag fører det til at en rekke aktiviteter må reduseres eller kuttes. Det vil bli vanskelig å oppfylle ønske om opprettelse av egne hjemmesider på Internett, fordi det her er nødvendig med ekstern kompetanse og bistand i arbeidet. I tillegg vil det ikke bli mulig å trykke informasjonsmatriell, samt at det blir problematisk å finne rom til opptrykk av brosjyrematriell som allerede er laget, både på norsk og engelsk. Budsjettet fører også til at det ikke er rom for at ombudet kan drive utadrettet virksomhet i form av besøk med foredrag/møter som krever reisevirksomhet. Det får konsekvenser for hvor i landet Likestillingsombudet kan stille opp. I tillegg er det ikke rammer for å sikre kompetanseoppbygging for de ansatte hos Likestillingsombudet, samt manglende mulighet for disse til å delta på nasjonale og internasjonale konferanser og møter.

Dette medlem mener at man må gi Likestillingsombudet gode arbeidsmuligheter og mulighet til å fungere i alle sammenhenger ombudet bør være tilstede. Samtidig som likestillingsloven nå skal revideres og gjøres mer tidsmessig korrekt bør man sikre Likestillingsombudet de rammer som er nødvendig for ombudets arbeid.

Dette medlem vil øke kap. 848 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen har merket seg de delmål og aktivitetsmål Barneombudet har skissert for år 2000.

Komiteen ser det viktige arbeidet Barneombudet gjør som "vaktbikkje" for alle barn og unge. Det rapporteres at ombudet i løpet av perioden 1994-1998 har hatt en dobling i antall henvendelser, og at publikum først og fremst er barn og unge selv. Barneombudets instruks, sist revidert i 1998, sier at ombudet i sin virksomhet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Lov om barneombud lister opp Barneombudets oppgaver i § 3, og sier bl.a. at ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, samt følge med i at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, også i forhold til FNs barnevernskonvensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Barneombudet gjør, og foreslår en økning på kap. 848 post 01 med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av det store arbeidsfelt og ansvar som påligger Barneombudet og ombudets funksjon, hvis lov og instruks skal følges. Budsjettmessig har ikke Barneombudet fått økning som står i forhold til saksøkning og omfang av problematikk. I Regjeringens budsjettforslag for kommende år gis det en budsjettmessig økning på 4 000 kroner.

Dette medlem mener barneombudet bør gis mulighet til å styrke sin prinsipielle oppfølging av saker, og for å reflektere økning i henvendelser må også beredskapsseksjonen hos ombudet styrkes. Det bør også gis mulighet til at det lages informasjonsmatriale om FNs barnekonvensjon som kan deles ut til barn og unge.

Dette medlem vil øke kap. 850 med 2,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kostnadene knyttet til adopsjon av barn fra utlandet varierer fra kr 80 000 til kr 120 000, og at det har vært en viss økning i antall adopsjoner de to siste årene. Flertallet understreker betydningen av ordningen med kontanttilskudd til foreldre som adopterer fra utlandet, slik at det er mulig å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldres økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet. Flertallet merker seg at tilskuddet ble satt ned fra kr 22 000 til kr 20 000 pr. barn med virkning fra 15. juli 1999, som en følge av at stortingsflertallet besluttet å redusere bevilgningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Flertallet støtter Regjeringen i at satsen på kr 20 000 pr. blir videreført i år 2000, og at posten blir gjort til en overslagsbevilgning fra år 2000.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Komiteen vil spesielt peke på den helt avgjørende betydning økte ressurser i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Komiteen vil også understreke betydningen av at det offentlige medvirker til å etablere gode tilbud som kan drives på ungdommens egne premisser og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber. Dersom det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke. Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjoner av skader.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har satt ned et utvalg for å ta en gjennomgang og vurdering av hvordan barnevernstjenestene fungerer. Komiteen understreker at utvalget også bør se nærmere på forholdene for barn med fremmedkulturell bakgrunn. Innstillinga skal legges fram våren 2000 og komiteen avventer resultatet og oppfølginga av denne gjennomgangen.

Komiteen viser til at Regjeringa arbeider med en stortingsmelding som skal være en samlet plan for innsats og tiltak som bekjemper kriminelle handlinger blant barn og unge. Stortingsmeldinga skal omfatte både forebyggende tiltak og reaksjoner. Denne stortingsmeldinga blir lagt fram for Stortinget om kort tid.

Komiteen vil peke på fylkesmannens ansvar i forhold til å føre tilsyn med de mange barnevernsinstitusjonene.

Komiteen mener at for å nå Regjeringens målsetting om kvalitetssikring av tiltakene i kommunale- og fylkeskommunale tjenester, vil det være nødvendig med en kontinuerlig kompetanseutvikling for de som arbeider med barn. Det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Dette gjør det nødvendig å satse systematisk på kompetansestyrking.

Komiteen mener det er riktig å satse på en styrking av fosterhjemmene. Dette er et av de viktigste omsorgstiltakene i barnevernet.

Komiteen vil også peke på en annen gruppe barn som bør ivaretas på en langt bedre måte enn i dag. Det er barn med sammensatte problemer som for eksempel rusmisbruk, psykiske problemer, atferdsvansker og lignende. Barn som i dag har sammensatte problem må også få mulighet til hjelp på barnevernsinstitusjonene. En må sørge for at barnevernsinstitusjonene tar hensyn til dette.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har støttet flere prosjekt som arbeider med forebyggende tiltak og tilbud på rusmisbrukområdet. Komiteen har også merket seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet vil arbeide videre for å utvikle hjelpetilbud for utsatte barn og familier med rusmiddelproblemer.

I 1997 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for å øke kvaliteten i tilbudene for barn og unge med atferdsvansker.

Fylkeskommunen har ansvar for at barnevernsinstitusjonene drives i samsvar med loven og på en forsvarlig god måte. Tilsynet med institusjonene er fylkesmannens ansvar i henhold til lover og forskrifter.

Komiteen vil peke på fylkeskommunens ansvar ved å bruke barneverninstitusjoner som inngår i fylkets planer, og unngå å bruke institusjoner som ikke tilfredsstiller krav til kvalitet på tilbudet.

Komiteen er bekymret for situasjonen for enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere. Disse bør følges nøye opp for om nødvendig å utvikle andre tiltak som kan føre til en hurtigere og kvalitetsmessig god bosetting.

Komiteen har merket seg nye tiltak som særlig er rettet mot forebygging og behandling av alvorlig problematferd blant barn og ungdom og er en del av Handlingsplan for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer.Komiteen viser til at to behandlingsmetoder, Parent management Training (PMT) og Multisystemisk terapi (PMT), nå er introdusert i Norge, og skal utvikles her med tanke på norske forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på fylkesmannens ansvar i forhold til å føre tilsyn med de mange barnevernsinstitusjonene og viser til at dette er en prioritert oppgave for embetene. Bare 2 av dem har så langt utført tilsynet tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil peke på at det er lange ventelister på tilbud i psykiatrien, ventelister på plass i institusjoner, manglende tilbud for rusmisbrukere og mangel på fosterhjem. Rettssikkerheten for barna står i fare, og det bør det fokuseres sterkere på.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Disse medlemmer vil spesielt peke på den helt avgjørende betydning økte ressurser i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Gjennom skolen nås alle barna på forskjellige alderstrinn og i forskjellige situasjoner dersom skolen har de nødvendige økonomiske og personalmessige ressursene. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det offentlige medvirker til å etablere gode tilbud som kan drives på ungdommens egne premisser og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber. Dersom det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke. Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjon av skader.

Disse medlemmer mener det fortsatt bør satses på avdekking av og handling mot seksuelle overgrep mot barn og kvinner, og trusler og vold mot kvinner. All statistikk viser dessverre at etterforskning av slike overgrep fortsatt ikke blir prioritert, men blir henlagt og i svært få tilfeller blir pådømt. Det svekker rettssikkerheten og tilliten til politiet.

Disse medlemmer ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet" som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemssituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementet har lagt vekt på å videreutvikle det forebyggende barnevernarbeidet som en del av den helhetlige forebyggende innsatsen innenfor det interdepartementale utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge, igangsatt i 1997.

Disse medlemmer konstaterer at barne- og ungdomsvernet har en hel rekke tiltak rettet opp mot forebyggende arbeid vedrørende styrking av oppvekstmiljøet for barne og unge. Disse medlemmer etterlyser resultatindikatorer som kunne bekrefte at innsatsen på de enkelte områder gir det ønskede resultat. Disse medlemmer vil her vise til den negative utvikling man er vitne til både når det gjelder unge kriminelle, og den uro og utrygghet man har registrert innen barne- og ungdomsskolen i 1999 bare ser ut til å øke. Videre vil disse medlemmer vise til at antall meldinger til barneverntjenesten er meget høyt og fortsatt er økende. Et økende antall undersøkelsessaker bekrefter også at utviklingen er negativ. Ser man den fortsatt økende negative utviklingen man er vitne til i relasjon til den økende innsatsen på området mener disse medlemmer det er nødvendig med en grundig gjennomgang av alle de tiltakene som etter hvert er satt i gang. Disse medlemmer merker seg i denne sammenheng at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal lage en NOU om barnevernet som skal legges frem 30. april 2000.

Disse medlemmer har registrert at kommuner og fylkeskommuner har fått et økende ansvar innenfor barne- og ungdomsvernet, og at fylkesnemndene er tilført flere oppgaver.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at utgiftene vedrørende drift av nemndene hele tiden bør være under vurdering for å oppnå en effektiv drift.

Disse medlemmer ønsker å videreføre innskjerpingen av overholdelse av tidsfristene i undersøkelsessaker.

Disse medlemmer vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten, særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn og unge med atferdsvansker.

I denne sammenheng mener disse medlemmer at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Disse medlemmer vil derfor signalisere et generelt ønske om en spesialutdanning/etterutdanning for at de sakkyndige skal tillegge seg den rette kompetansen, en statlig autorisasjon for personell som skal fungere som rettssakkyndige bør vurderes.

Disse medlemmer vil understreke barnevernets ansvar for at den enkelte medarbeiders subjektive vurdering av hva som er til beste for barnet ikke må forhindre at muligheter for et bra tilbud basert på biologisk familie utredes. Disse medlemmer mener at besteforeldres alder ikke skal være til hinder for at de får overta ansvaret for barnebarn, dersom de for øvrig er skikket til det. Disse medlemmer vil peke på at barn plassert i utenforstående fosterhjem har mindre sikkerhet for at plasseringen blir langsiktig, enn barn plasser hos biologisk familie. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at barnevernets barn får uinnskrenket rett til naturlig kontakt med besteforeldre, tanter og onkler, dersom ikke særlige forhold rundt disse skulle tilsi noe annet.

Disse medlemmer mener at barn med psykiske og sammensatte vansker ikke hører hjemme i barnevernet, men i barnepsykiatrien. Disse medlemmer finner det bekymringsfullt at foreldres ressursbakgrunn i mange tilfeller er avgjørende for om et barn plasseres under barnevernets eller helsevesenets ansvarsområde.

Disse medlemmer mener at ordningen med fylkesnemnder med avgjørende myndighet i alvorlige barnevernssaker må evalueres. Fylkesnemndene treffer tiltak som har meget alvorlige konsekvenser for de berørte, og spørsmålet om de berørte parters rettssikkerhet ivaretas godt nok, bør evalueres av dertil egnet utenforstående instans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det resterende tilskudd utover tilskuddet til den videregående skole ved Rostad ungdomsheim nå er integrert i postene 71 og 63 for å dekke kostnadene til samme målgruppe, og at det nå er den enkelte fylkeskommune som skal dekke de faktiske utgifter ved plassering på Rostad Ungdomsheim. Disse medlemmer vil uttrykke noe skepsis til endring av finansieringen av driften ved Rostad Ungdomsheim. I en tid hvor fylkeskommuner og kommuner står overfor sterke prioriteringer av ressursene frykter disse medlemmer at tiltakene som Rostad står for kan, bli nedprioritert, med det resultat at driftsgrunnlaget for Rostad faller bort. Disse medlemmer ber derfor departementet følge denne utviklingen nøye, slik at man på et tidligst mulig tidspunkt kan gripe inn hvis driftsgrunnlaget reduseres. Disse medlemmer er av den formening at slike institusjoner burde vært sikret rammer gjennom statlig finansiering. Disse medlemmer vil vise til at kriminalitetsproblemene blant barn og unge ser ut til å forsterke seg, det er derfor av stor betydningen at det forebyggende arbeid institusjoner som Rostad utøver prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er meget bekymret for den manglende prioritering som foreligger i forhold til barne- og ungdomsvernet.

Dette medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingsiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetansehevning innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem viser til at det til nå har vært de ansatte og organisasjonene deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling, og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.

Dette medlem vil påpeke at det er mye fokus på det arbeid som utføres av Fylkesnemndene, men når vedtak er gjort om plassering er det liten oppmerksomhet på kvalitet i plassering/tiltak. Stort skifte i fosterhjemsplassering/tiltak gir ungene beskjed om at de kan skaltes og valtes med.

Dette medlem viser til at godt over 1 000 barn bor i løpet av året i en av barnevernets institusjoner. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper. Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998 mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden lovendringen kom i 1993. Barnevernsloven ble på det tidspunktet endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre tilsyn med institusjonene. Forskrifter utarbeidet av Barne- og familiedepartementet inneholdet klare minstekrav:

• – Institusjoner med barn utsatt for omsorgssvikt skal ha minimum fire tilsynsbesøk pr. år.

• – Institusjoner som tar imot barn og ungdom med adferdsvansker skal ha minimum åtte tilsynsbesøk pr. år.

• – Minst halvparten av inspeksjonene skal være uanmeldt.

Dette medlemunderstreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid.

Dette medlem viser til at barnevernet nå står overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og at det er høy turnover blant ansatte innen barnevernet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes.»

Dette medlem vil øke kap. 854 med 119,702 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med 90 mill. kroner til særskilte tiltak og 29 702 000 kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteen viser til at private barnehager utgjør en betydelig del av barnehagesektoren. Komiteen er kjent med at flere private barnehager sliter økonomisk. Stortingsmeldingen om barnehager vil drøfte forholdet mellom kommunene og private barnehager, og se på foreldrebetaling og kostnadsutviklingen i barnehagesektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnehager er en viktig del av omsorgstilbudet til barn, og Regjeringens målsetting om full behovsdekning i barnehagepolitikken. Flertallet har merket seg at Regjeringen ser det som realistisk å opprettholde målsettingen om tilnærmet full behovsdekning for barn over 3 år i løpet av 2000 forutsatt at måltallene for nye barnehageplasser for 1999 realiseres. På grunn av fortsatt usikkerhet om hvorvidt kontantstøtteordningen påvirker behovet og etterspørselen etter barnehageplasser, registrerer flertallet at det ikke ser ut til at målsettingen om full behovsdekning for de yngste barna nås i 2000.

Flertallet merker seg at departementet arbeider med å skaffe seg oppdaterte behovsanslag, og at problemstillinger i tilknytning til barnehagebehov for barn i kontantstøttealder vil bli drøftet i stortingsmeldingen om barnehager som vil bli lagt fram før jul.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har også merket seg at departementet vil gi et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner til hver ny heldagsplass som blir etablert neste år for å øke tempoet i barnehageutbyggingen og bidra til at den resterende delen av barnehageutbyggingen blir fullført.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor partene ble enige om en økt innsats for et bedre barnehagetilbud.

Dette flertallet ble i budsjettavtalen enige om at driftstilskuddet økes med 100 mill. kroner, og at det legges opp til bygging av 2 000 flere barnehageplasser enn Regjeringa sitt framlegg. Dette flertallet har blitt enig om at 45 mill. kroner skal nyttes til stimuleringstilskudd for etablering av nye barnehageplasser slik Regjeringen har foreslått.

I videre forhandlinger har dette flertallet blitt enige om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.

Dette flertallet foreslår å øremerke 5 mill. kroner av driftstilskuddet til en utvidelse av forsøket med gratis korttidstilbud til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo, slik at tilbudet også omfatter 4-åringer. Forsøket startet opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001. En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret 2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning. Dette flertallet ser da behov for at forsøket videreføres i år 2001.

Dette flertallet er kjent med at private barnehager sliter økonomisk pga. utbetalingstidspunktet for driftstilskudd til barnehager. Nåværende utbetalingsregler er fastsatt ut fra saksbehandlingen av tilskuddssøknadene på de ulike nivåene. Dette flertallet er orientert om at dersom ordningen med utbetaling av tilskudd til barnehager skal legges om vil det kreve et eget vedtak av Stortinget. Dette flertallet ser også at det er umulig å få til en slik endring med virkning fra 1. januar 2000, men vil be departementet forberede en omlegging fra 1. januar 2001. Dette flertallet vil i mellomtiden be departementet om å anmode kommunene om å forskuttere utbetalingen av driftstilskuddet som en midlertidig ordning i 2000 for å bedre likviditeten til de private barnehager i begynnelsen av året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er klar over at mange småbarnsforeldre ønsker å ha barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid til eget samvær med barna. For andre familier kan det være behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel bruk av barnehageplasser, må flere barnehager innføre betaling for reell oppholdstid.

Disse medlemmer mener den statlige andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. Disse medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud. Disse medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide aktivt for å finne løsninger på dette.

Disse medlemmer mener at de hovedutfordringene som de kommunale og private barnehagene i dag står for er hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes, og hvordan de ansatte kan få tilfredsstillende lønn- og arbeidsforhold, samtidig med at foreldrebetalingen kan reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at mange private barnehager i dag ikke har tariffavtale og sosiale ordninger. Disse medlemmer mener at det er viktig at de private barnehagene har ordnede arbeidsforhold og kvalifiserte ansatte.

Disse medlemmer vil vise til at prisveksten på barnehager har vært vesentlig høyere enn den generelle prisstigningen. Disse medlemmer har merket seg at de norske barnehageprisene i dag ligger svært mye høyere sammenliknet med våre nordiske naboland. OECD har i sin rapport om barnehager i 12 land påpekt at barnehage i Norge er i ferd med å bli et tilbud for de bedrestilte.

Disse medlemmer har merket seg at ifølge Barne- og familiedepartementets rapport fra april 1999, vil de private barnehagene ha opparbeidet seg et underskudd på over 150 mill. kroner ved utgangen av 1999. Disse medlemmer er opptatt av at offentlige og private barnehager bør likebehandles og ha like forpliktelser.

Disse medlemmer ber departementet om å komme med en bred gjennomgang av situasjonen for de kommunale og private barnehagene i den ventede barnehagemeldinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken. Arbeiderpartiregjeringens handlingsplan for full barnehagedekning må gjennomføres. Det er nødvendig å bygge ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse medlemmer vil at hver kommune skal utarbeide egne planer for barnehage-utbyggingen. Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon vil vi sørge for et barnehagetilbud til en overkommelig pris. Hensikten må være at ingen skal avstå fra å søke barnehageplass av økonomiske grunner. Disse medlemmer går inn for at alle småbarnsfamiliers valgfrihet til å ha barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de private barnehagene står for en betydelig del av det totale barnehagetilbudet, og at 41 pst. av alle barn som har barnehageplass går i private barnehager.

Disse medlemmerhar merket seg at det i 1998 ble lagt ned 120 private barnehager, mens det ble etablert 38 flere offentlige barnehager.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har forutsatt en kostnadsfordeling i barnehagesektoren hvor det statlige driftstilskuddet skal utgjøre 40 pst., det kommunale tilskuddet 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. Disse medlemmer har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke har funnet det relevant å skille mellom private og kommunale barnehager når det redegjøres for i hvilken grad disse målene er oppfylt. På spørsmål fra Høyres stortingsgruppe har departementet likevel kunne opplyse at foreldrebetalingen i 1997 utgjorde 46,4 pst. i private og 29,0 pst. i kommunale barnehager. Det kommunale tilskuddet utgjorde 27 pst. i de kommunale, men bare 7,2 pst. i de private barnehagene. SSBs tall for 1998 bekrefter dette bildet. Bare halvparten av de private barnehagene mottar kommunalt tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den varslede barnehagemeldingen der de faglige sidene av barnehagepolitikken blir grundig gjennomgått og vurdert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser kap. 856 Barnehager i klar relasjon til kap. 844 Kontantstøtten og kap. 845 Barnetrygd.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å samordne disse kapitelene med kap. 845 Barnetrygd og foreta alle disse utbetalingene gjennom barnetrygden (trygdemodellen).

Disse medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen verken i sitt budsjett for 2000 eller i forliket med Arbeiderpartiet finner det riktig å fremme tiltak for eksisterende private barnehager inntil barnehagemeldingen er behandlet og tiltak blir truffet, men heller finner det nødvendig å øke det generelle driftstilskuddet og midler til stimuleringstiltak for nye barnehager. Disse medlemmer betrakter en slik prioritering som noe merkelig i en tid da alle er kjent med at de eksisterende barnehagene sliter med sin økonomi. Spesielt vil disse medlemmer her peke på de private barnehagenes situasjon. Her vil disse medlemmer igjen vise punktet i "kontantstøtteavtalen" som omhandler likestilling mellom de private og kommunale barnehagene. De faktiske forhold er jo at summen av inntekter fra det offentlige er vesentlig lavere i de private barnehagene pr. barn pr. år enn det er i de kommunale barnehagene. Tallene fra statsbudsjettet for 2000 viser at de private barnehagene mottar i gjennomsnitt 29 000 kroner mindre offentlige overføringer pr. år for barn under 3 år, og 15 000 kroner mindre for barn over 3 år.

I henhold til nye rammer foretar disse medlemmer følgende endringer:

• – Post 60 Tilskudd tospråklige assistenter, tilskudd samiske barnehager samt driftstilskudd barn under 3 år, reduseres med 144 mill. kroner.

• – Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst, reduseres med 10 mill. kroner

• – Post 61 Stimuleringstilskuddet nye barnehageplasser, fjernes.

• – Ny Post 61 Ekstraordinære tiltak private barnehager, bevilges med 233 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det faktum at bare halvparten av de private barnehagene mottar kommunale tilskudd understreker betydningen av å få etablert finansieringsordninger innen barnehagesektoren som sikrer reell likebehandling av private og kommunale barnehager når det gjelder offentlig støtte.

I påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av den varslede barnehagemeldingen kan få lagt på plass slike finanseringsordninger med virkning fra 2001, fremmer Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd til de private barnehagene for neste år på 227 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om et nytt stimuleringstilskudd for etablering av nye barnehageplasser. Et slikt forslag er meningsløst når man ikke samtidig er villig til å forbedre driftsbetingelser som i dag fører til at eksisterende plasser legges ned. Disse medlemmer foreslår at disse midlene (45 mill. kroner) omdisponeres til det ekstraordinære driftstilskuddet som nevnt over. Disse medlemmer foreslår også å omdisponere midlene til morsmålstrenere (82 mill. kroner) til dette ekstraordinære tilskuddet. Disse medlemmer mener det må være opp til kommunene om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna så raskt som mulig.

Disse medlemmer foreslår at kap. 856 post 60 merkes "kan overføres".

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. I tillegg ønsker dette medlem en styrking av overføringene til barnehager, slik at kommunene gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser fremfor å legge plasser ned for å få kommunebudsjettene til å strekke til.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en sterk økonomisk byrde.

Dette medlem vil påpeke aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.

Dette medlem viser til at deti dag er det et udekket behov på mellom 10 000 og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. Regjeringen har innrømmet at målet om full barnehagedekning ikke vil bli oppnådd, med dagens bevilgningsnivå.

Dette medlem viser til opplysninger fra Norsk Lærerlag, som sier at mellom 50 og 60 barnehager kan bli nedlagt neste år, samt at en rekke kommuner har planer om å legge ned avdelinger i enkelte barnehager. Foreldrebetalingen er foreslått økt i halvparten av kommunene.

Dette medlem mener også at man med å sette inn tilstrekkelig med ressurser kan vi innføre en lovfestet rett til barnehageplass innen 3 måneder fra 1. januar 2001. I Finland har alle rett til lovfestet barnehageplass. Plass skal skaffes innen fire måneder. Hvis behov for barnehageplass oppstår fordi foreldre skal begynne i arbeid eller utdanning, og begynnertidspunkt i barnehage ikke kan forutsis eksakt skal søknad foreligge minst to uker før barnet trenger barnehageplass. En slik ordning må også være mulig i Norge.

Dette medlem vil bevilge 213 mill. kroner i statlige midler utover Regjeringas forslag for å igangsette bygging av 30 000 nye barnehageplasser innen 31. desember 2000. I tillegg vil dette medlem bevilge 1,3 mrd. kroner til reduksjon av foreldrebetalingen, som vil utgjøre 650 kroner pr. barn pr. måned, samt 50 mill. kroner i stimuleringstilskudd til kommuner som gjenoppretter nedlagte barnehageplasser.

Dette medlem vil bevilge 15 mill. kroner i stimuleringstilskudd til opprettelse av naturbarnehager, samt 5 mill. kroner til utvidelse av prøveprosjekt indre øst til å omfatte 4-års trinnet.

Dette medlem vil totalt øke kap. 856 med 1,583 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å bedre barn og unges sine oppvekstmiljø og for å ivareta barns og unges interesser. Komiteen vil understreke viktigheten av barne- og ungdomsorganisasjonenes selvstendig rolle. Økningen i den generelle driftsstøtten som departementet foreslår for år 2000 styrker organisasjonene i tråd med dette.

Komiteen viser også til at den nye støtteordningen for frivillige organisasjoner vil bli gjennomført i tråd med Stortingets intensjoner ved behandlingen av "Frivillighetsmeldingen". Den direkte overføringen av de nye midlene ned til organisasjonenes grunnplan vil også styrke deres selvstendige rolle i samfunnet.

Komiteen har merket seg at Europakommisjonen har lagt fram forslag om et nytt omfattende ungdomsprogram for perioden 1. januar 2000 og at Regjeringen tar sikte på at Norge deltar i det nye programmet innenfor rammen av EØS-avtalen. Komiteen viser til at spørsmålet om deltakelse blir forelagt Stortinget særskilt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at det store kuttet som ble gjennomført i 1999 i bevilgningen til utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet ikke ble gjenopprettet i budsjettåret slik forutsetningen var. Flertallet vil imidlertid uttrykke tilfredshet med at bevilgningen til programmet i 2000 vil være tilbake på opprinnelig nivå. Videre har flertallet merket seg at departementet har som mål å få til en bred satsing for å styrke oppvekstmiljøet i alle landets kommuner. Flertallet gir sin tilslutning til dette og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 gi en orientering om fremdriften av dette arbeidet.

Flertallet har merket seg at tiltak overfor ungdom vil stå sentralt i Europarådets plan for stabilisering i Sørøst-Europa og at departementet vil prioritere dette arbeidet. Videre har flertallet merket seg at departementet vil videreføre det bilaterale samarbeidet med Litauen. Etter flertallets syn er det viktig å utvikle det bilaterale samarbeidet med europeiske land på hele barne- og ungdomsområdet og gir sin støtte til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringas forslag om å øke post 79 under kap. 857 med 10 mill. kroner i forhold til bevilgningene i 1999.

Disse medlemmer ser positivt på at det blir avsatt midler som kan stimulere internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet, og disse medlemmer støtter forslaget til bevilgning.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig med et godt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge. Det er viktig at kommunene tar initiativ til dialog og lar barn og unge selv få ta del i utformingen av politikken. Disse medlemmer ser positivt på at bevilgningen til "Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet" har fått en økning i forhold til budsjettet for 1999.

Disse medlemmer registrerer at støtteordningen til ungdomssatsing i distriktene har fått svært god respons og slutter seg til at støtteordningen videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forebyggende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i større grad må settes inn på et tidligere tidspunkt, fortrinnsvis rettet mot hjemmet og familien.

Disse medlemmer ser på mange av dagens tiltak og innsatsområder som reparasjon av en urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer mener denne utviklingen bekrefter at det siste tiårets forebyggende arbeid ikke har gitt de forventede resultater.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett omprioriterer midler fra post 74 Ungdomssatsing i distriktene og øker støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene under post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener styrkingen av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig, fordi det bidrar til å engasjere på et bredt plan. I tillegg skaper det viktige aktiviteter for barn og unge på fritiden. Barn og unge skal oppfordres til aktiv deltagelse og medvirkning, og da er det viktig å legge til rette for at dette gjøres mulig.

Dette medlem mener det er uheldig at Frivillighetsmeldingens økonomiske intensjoner i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene ikke følges opp før i forbindelse med revidert budsjett 2000.

Dette medlem mener det er viktig å styrke arbeidet med ungdomstiltak i storbyene. Det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 med 46,490 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med kr 16 490 000 på post 70 i stimuleringstilskudd til lokale tiltak, 25 mill. kroner på post 73 og 5 mill. kroner på post 74.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen viser til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) har et ansvar for å styrke og samordne en del sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Komiteen merker seg også at SUAK har overtatt ansvaret for utredning av søknader om billighetserstatning innenfor barne- og familieområdet fra 1. februar 1999, og at SUAK overtar behandling av alle norske adopsjonssaker fra 1. desember 1999.

Komiteen viser til at det fortsatt er et hovedmål å sikre barns interesser ved adopsjon, og ser det som positivt at departementet arbeider med fortsatt reduksjon av saksbehandlingstiden i alle ledd av adopsjonsprosessen.

4.17 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen vil streka under at hovudmålet for Forbrukarrådet er å hjelpa til med å få eit samfunn som ivaretek forbrukarane sine interesser. Her er det viktig å sikra forbrukarane tilgang til nøytral rettleiing før og i klagesaker.

Komiteen meinar at Forbrukarrådet både sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. Forbrukarrådet har kontor i alle fylke. Desse kontora, med si lokale forankring, er nyttige organ for forbrukarane over heile landet. Komiteen vil serleg peika på desse kontora som effektive og nyttige også for skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter. Forbrukarrådet har m.a. i 1998 vidareført samarbeidet med Barne- og familiedepartementet om tiltak for å styrkja forbrukarundervisninga i skulen.

Komiteen har registrert at talet på oppmodingar framleis held seg på eit høgt nivå der om lag 140 000 vende seg til Forbrukarrådet i 1998, det same som året før. Av dette var om lag 5 000 skriftlege klagesaker.

Komiteen har merka seg at Forbrukarrådet har sikra forbrukarane økonomisk høve til å få prøvd prinsipielt viktige saker for domstolane. Komiteen har også lagt merke til at Forbrukarrådet har vore aktive både nasjonalt og internasjonalt på matvaresida ved endringar av EU-direktiv om genmodifiserte organismar og utviding av EØS- avtalen på veterinærområdet.

Komiteen har merka seg at i 2000 vil det bli arbeidd vidare med å etablera nye klagenemnder for teleklager og bustadtakstar. Like eins vil ein sikra brukarane betre høve til klage og betre kontraktar ved kjøp av offentlege tenester. Her vil særleg dei kommunale klageordningane bli fylgde opp.

Komiteen meiner at forbrukarane må få auka kunnskap og kompetanse gjennom nye informasjonstiltak og utdanning. I dette er Forbrukarrådet sin viktigaste informasjonskanal til publikum Forbrukarrapporten.

Komiteen meiner i tillegg at i ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande reklame og auka tal på klager er det viktig at tilbodet og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst same nivå som nå.

Komiteen syner elles til St.meld. nr.40 (1998-1999) om forbrukarpolitikk som nå ligg til handsaming i Stortinget. I samband med dette vil ein koma tilbake til også andre forbrukarspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Disse medlemmer anser oppgaven for å legge til rette for at markedet fungerer best mulig bør få høyest prioritet.

Et størst mulig fritt marked er det systemet som etter disse medlemmers mening er den beste garanti for kvalitet, valgmuligheter og riktig pris.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at ressursbruken også innen forbrukersaker er mest mulig effektiv. Disse medlemmer ønsker derfor en samordning av alle etater som jobber med forbrukersaker. Disse medlemmer viser her til kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak/internasjonalt, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet. En samordning/sammenslåing av alle disse arbeidsområdene bør kunne gi en samlet effektivisering og rasjonaliseringsgevinst på 8 pst. som i kroner gir en reduksjon på 8 200 mill. kroner.

4.18 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen er kjend med at Stiftelsen Miljømerking i Norge er oppretta for å administrera den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer. Føremålet med merkinga er å få eit mindre miljøbelasta forbruk ved å rettleia forbrukarar og innkjøparar som ynskjer å handla meir miljøbevisst.

Komiteen har elles merka seg at 85 pst. av folket har kjennskap til Svanemerket, i fylgje ei undersøking utført av Norsk Gallup januar 1998. I aldersgruppa mellom 15 og 29 år var kjennskapen til Svanemerket heile 94 pst. Svanemerket er nå det leiande miljømerket i verda innan kopi- og trykkpapir og har stort gjennomslag innan hushaldningskjemikalier og på fleire nye område.

Komiteen er klar over at både veksten i talet på produkt med miljømerke, og undersøkingar som fortel om aukande kjennskap til miljømerket, syner at ordninga har vore vellukka. I 1999 vert det gjennomført ei evaluering for å sjå korleis ordninga påverkar og vert oppfatta av forbrukarane. Komiteen er også kjend med at det i løpet av 2000 skal gjennomførast ei tilsvarande undersøking av korleis ordninga verkar på miljøet.

Støtta til Stiftelsen Miljømerking kjem frå Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.19 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen er økt med 4 mill. kroner som følge av Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Flertallet har ellers merket seg de delmål og aktivitetsmål for år 2000 som er foreslått.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.20 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (jf. kap. 3866)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at SIFO i år 2000 vil konsentrere sin forskning om følgende hovedområder: forbrukernes situasjon, vare- og tjenestetilbudet, markedsføring og distribusjon og forbrukerpolitikk.

Flertallet er kjent med at SIFO henter store deler av sine inntekter fra eksterne prosjektoppdrag, og at den statlige bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, godtgjørelser samt driftsutgifter ved instituttet.

Flertallet slutter seg til departementets forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.21 Kap. 867 Forbrukertvistutvalget

Komiteen er kjend med at siktemålet med opprettinga av Forbrukartvistutvalet (FTU) var å sikra forbrukarane tilgang til rimeleg og rask tvisteløysing. Forbrukarrådet har også kunna dra nytte av dei avgjerdene som FTU fatta, og dermed kunna oppnå minnelege løysingar ved å syna til at saka kan handsamast i FTU.

Komiteen har merka seg at det blir arbeidd med at ordninga med fri rettshjelp i forbrukarsaker skal styrkjast. Forbrukarrådet vil arbeida for at forbrukarar som får medhald i FTU vert sikra kostnadsfri handsaming dersom saka vert anka inn for dei ordinære domstolane. Dette ser komiteen på som svært positivt.

Komiteen er klar over at sakshandsamingstida for klagesaker i FTU har vorte redusert noko, men er ennå for lang til å vera det effektive tvisteløysingsorganet det var meint å vera. Siktemålet er ein ytterlegare reduksjon av gjennomsnittleg sakshandsamingstid, i fyrste omgang til under 1 år, og i neste omgang til høgst 6 månader.

Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, meiner at for å oppnå dette, er det nødvendig å oppretthalda FTU sitt høge aktivitetsnivå frå dei siste åra.

Fleirtalet har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

4.22 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet (FO) behandlet 2984 saker i 1998. Hovedtyngden av sakene er behandlet etter markedsføringslovens § 2, forbudet mot villedende reklame og markedsføringslovens § 1 - generalklausulen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de mål og strategier FO har for år 2000, og vil slutte opp om disse.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.23 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at Regjeringen vil gi fedre rett til fødselspenger ut fra egen opptjening og stillingsbrøk. Flertallet mener dette vil være et viktig bidrag til å styrke fedres deltakelse i barneomsorgen, og et viktig likestillingspolitisk tiltak.

Flertallet viser til at fedres rett til fødselspenger i dag er avledet av morens rett. Flertallet ser at dette er et problem i familier der mor ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning etter fødselen og ikke har opptjent rett til fødselspenger. Flertallet har merket seg at det er om lag 13 000 fedre som ikke har rett til fødselspenger i dag fordi moren mangler opptjening. Flertallet viser også til at dagens ordning medfører at familier med deltidsarbeidende mor og heltidsarbeidende far taper økonomisk på at far tar ut en del av fødselspermisjonen.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen stillingsbrøk når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning med virkning fra 1. juli 2000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har som mål å innføre selvstendig opptjeningsrett for fedre slik at mor og far blir likestilt i forhold til fødselspenger. Dette flertallet konstaterer at dette ikke er Regjeringens hensikt, men tvert imot å avhjelpe situasjoner der mor etter fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning og faren ikke kan være hjemme med fødselspenger på grunn av morens manglende opptjening (Se vedlegg). Det er positivt at det innføres egne opptjeningsrettigheter for noen grupper fedre men det er fortsatt mange som fortsatt vil stå uten egne opptjeningsrettigheter. Dette flertallet er av den oppfatning at full likestilling på dette området bare kan oppnås ved selvstendig opptjeningsrett for både mor og far.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til henvendelse fra Likestillingsombudet med betenkeligheter til forslaget om å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. Det går frem av Likestillingsombudets henvendelse at det finnes betenkninger i forhold til den innlagte begrensningen om at mødrene må jobbe minst 75 pst. for å gi fedre egne rettigheter. Det påpekes at det er utbredt blant kvinner å jobbe deltid, og da også i brøker under 75 pst. Hvis ikke regelverket videreføres i en eller annen form vil en lang rekke fedre/foreldre komme dårligere ut etter det nye forslaget.

5. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 Kulturdepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med tilleggsprp. nr. 5
Utgifter i hele kroner
Kulturdepartementet
300		Kulturdepartementet	67 201 000
	1	Driftsutgifter	67 201 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	22 519 000
	1	Driftsutgifter	4 630 000
	21	Spesielle driftsutgifter	250 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	17 000 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	639 000
320		Allmenne kulturformål	626 238 000
	1	Driftsutgifter	31 257 000
	50	Norsk kulturfond	222 587 000
	51	Norsk kassettavgiftsfond	29 907 000
	52	Norges forskningsråd	1 645 000
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres	40 312 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	54 500 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	135 536 000
	75	Kulturprogram	6 243 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres	68 000 000
	77	Bergen som europeisk kulturby	12 000 000
	78	Ymse faste tiltak	15 360 000
	79	Til disposisjon	8 891 000
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)	239 766 000
	1	Driftsutgifter	9 906 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	79 003 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	71 563 000
	75	Vederlagsordninger	79 294 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)	167 695 000
	1	Driftsutgifter	94 186 000
	21	Store utstillinger	1 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 149 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg	5 832 000
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	9 667 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	25 692 000
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	14 650 000
	78	Ymse faste tiltak	4 454 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	347 998 000
	1	Driftsutgifter	98 268 000
	70	Nasjonale institusjoner	130 746 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	75 568 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	13 622 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 457 000
	78	Ymse faste tiltak	18 337 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	711 770 000
	1	Driftsutgifter	80 367 000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	2 579 000
	70	Nasjonale institusjoner	450 641 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	162 572 000
	73	Distriktsopera	8 548 000
	78	Ymse faste tiltak	7 063 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	302 375 000
	1	Driftsutgifter	200 778 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 798 000
	60	Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler	19 110 000
	73	Noregs Mållag	1 321 000
	74	Det Norske Samlaget	5 595 000
	78	Ymse faste tiltak	51 673 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	381 343 000
	1	Driftsutgifter	37 865 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag	12 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 684 000
	60	Tilskuddsordning for museer	131 282 000
	70	Nasjonale institusjoner	135 374 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	14 892 000
	78	Ymse faste tiltak	46 499 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	149 492 000
	1	Driftsutgifter	138 168 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 408 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 809 000
	78	Ymse faste tiltak	4 107 000
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)	315 809 000
	1	Driftsutgifter	87 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 504 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71	49 600 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	115 850 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 300 000
	73	Norsk Film AS	20 000 000
	75	Medieprogrammet	9 200 000
	78	Ymse faste tiltak	19 250 000
	79	Til disposisjon	1 205 000
335		Pressestøtte	221 470 000
	71	Produksjonstilskudd	164 170 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	12 700 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	8 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35 100 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 500 000
398		Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting	2 540 000
	70	Informasjonsberedskap	2 540 000
		Sum utgifter rammeområde 3	3 556 216 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)	4 413 000
	1	Ymse inntekter	4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag	250 000
3305		Inntekter fra Norsk Tipping AS	1 599 900 000
	1	Spilleoverskudd	1 599 900 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 322)	4 560 000
	1	Ymse inntekter	3 495 000
	2	Inntekter fra store utstillinger	1 065 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)	14 500 000
	1	Inntekter ved Rikskonsertene	14 500 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)	8 000 000
	1	Inntekter ved Riksteatret	8 000 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)	11 263 000
	1	Ymse inntekter	4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 100 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)	14 032 000
	1	Ymse inntekter	1 285 000
	2	Inntekter ved oppdrag	12 747 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)	5 051 000
	1	Ymse inntekter	1 643 000
	2	Inntekter ved oppdrag	3 408 000
3334		Film- og mediaformål (jf. kap. 334)	22 200 000
	1	Ymse inntekter	5 788 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 504 000
	70	Gebyr	8 908 000
		Sum inntekter rammeområde 3	1 683 919 000
		Netto rammeområde 3	1 872 297 000

Regjeringens forslag til romertallsvedtak Rammeområde 3 - Kulturdepartementet

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 51,7 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 320, post 73

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2000 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,1 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 322, post 50

• 3. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334, post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene, jf. kap. 323 og 324

• 2. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene, jf. kap. 322, 323 og 334

• 3. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionene, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

• 1. a. Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40

• b. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40

• c. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50

• 3. a. Kringkastingsavgiften for 2000 for fjernsynsmottakere skal være kr 1 640

• b. tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften

• c. NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 pst. av de samlede driftsinntektene i selskapet.

6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for ramme 3 endelig fastsatt til kr 1 836 297 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioritering for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5	Ap, KrF, og Sp	FrP	H
300		Kulturdepartementet	67 201	66 538 (-663)	54 801 (-12 400)	67 201
	1	Driftsutgifter	67 201	66 538 (-663)	54 801 (-12 400)	67 201
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	22 519	22 473 (-46)	21 080 (-1 439)	22 519
	1	Driftsutgifter	4 630	4 584 (-46)	3 830 (-800)	4 630
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	639	639	0 (-639)	639
320		Allmenne kulturformål	626 238	628 170 (+1 932)	1 179 863 (+553 625)	690 138 (+63 900)
	1	Driftsutgifter	31 257	30 946 (-311)	26 757 (-4 500)	31 257
	50	Norsk kulturfond	222 587	220 887 (-1 700)	189 187 (-33 400)	220 887 (-1 700)
	51	Norsk kassettavgiftsfond	29 907	29 610 (-297)	14 954 (-14 953)	29 907
	52	Norges forskningsråd	1 645	1 645	0 (-1 645)	1 645
	60	Lokale og regionale kulturbygg	40 312	49 312 (+9 000)	34 212 (-6 100)	49 912 (+9 600)
	73	Nasjonale kulturbygg	54 500	54 500	47 400 (-7 100)	58 500 (+4 000)
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	135 536	135 191 (-345)	115 036 (-20 500)	136 536 (+1 000)
	76	Markering av tusenårsskiftet	68 000	63 825 (-4 175)	0 (-68 000)	68 000
	77	Bergen som europeisk kulturby	12 000	12 000	0 (-12 000)	12 000
	78	Ymse faste tiltak	15 360	15 208 (-152)	744 074 (+728 714)	16 360 (+1 000)
	79	Til disposisjon	8 891	8 803 (-88)	2 000 (-6 891)	58 891 (+50 000)
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)	239 766	238 884 (-882)	107 513 (-132 253)	239 766
	1	Driftsutgifter	9 906	9 808 (-98)	8 916 (-990)	9 906
	73	Kunstnerstipend m.m.	79 003	78 219 (-784)	39 503 (-39 500)	79 003
	74	Garantiinntekter	71 563	71 563	0 (-71 563)	71 563
	75	Vederlagsordninger	79 294	79 294	59 094 (-20 200)	79 294
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)	167 695	166 172 (-1 523)	120 298 (-47 397)	177 695 (+10 000)
	1	Driftsutgifter	94 186	93 251 (-935)	80 086 (-14 100)	94 186
	21	Store utstillinger	1 065	1 065	0 (-1 065)	1 065
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 149	12 028 (-121)	2 549 (-9 600)	22 149 (+10 000)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	5 832	5 774 (-58)	0 (-5 832)	5 832
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	9 667	9 571 (-96)	2 067 (-7 600)	9 667
	72	Knutepunktinstitusjoner	25 692	25 423 (-269)	24 592 (-1 100)	25 692
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	14 650	14 650	7 050 (-7 600)	14 650
	78	Ymse faste tiltak	4 454	4 410 (-44)	3 954 (-500)	4 454
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	347 998	346 845 (-1 153)	293 422 (-54 576)	354 898 (+6 900)
	1	Driftsutgifter	98 268	97 293 (-975)	83 968 (-14 300)	98 268
	70	Nasjonale institusjoner	130 746	129 449 (-1 297)	105 600 (-25 146)	130 746
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	75 568	74 818 (-750)	64 608 (-10 960)	79 968 (+4 400)
	72	Knutepunktinstitusjoner	13 622	15 487 (+1 865)	12 522 (-1 100)	15 822 (+2 200)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 457	11 643 (+186)	10 417 (-1 040)	11 757 (+300)
	78	Ymse faste tiltak	18 337	18 155 (-182)	16 307 (-2 030)	18 337
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	711 770	705 457 (-6 313)	605 161 (-106 609)	716 935 (+5 165)
	1	Driftsutgifter	80 367	79 570 (-797)	70 567 (-9 800)	80 367
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	2 579	2 553 (-26)	0 (-2 579)	2 579
	70	Nasjonale institusjoner	450 641	446 169 (-4 472)	385 331 (-65 310)	450 641
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	162 572	160 959 (-1 613)	134 202 (-28 370)	164 072 (+1 500)
	73	Distriktsopera	8 548	9 213 (+665)	7 698 (-850)	12 213 (+3 665)
	78	Ymse faste tiltak	7 063	6 993 (-70)	7 363 (+300)	7 063
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	302 375	300 594 (-1 781)	266 694 (-35 681)	308 775 (+6 400)
	1	Driftsutgifter	200 778	199 386 (-1 392)	200 778	206 378 (+5 600)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 100	7 100	6 540 (-560)	7 100
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 798	16 631 (-167)	7 498 (-9 300)	16 798
	60	Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler	19 110	19 101 (-9)	19 110	19 110
	73	Noregs Mållag	1 321	1 321	0 (-1 321)	1 321
	78	Ymse faste tiltak	51 673	51 460 (-213)	27 173 (-24 500)	52 473 (+800)
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	381 343	380 331 (-1 012)	515 743 (+134 400)	474 448 (+93 105)
	1	Driftsutgifter	37 865	37 489 (-376)	33 515 (-4 350)	37 865
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	2 684	2 657 (-27)	2 684	2 684
	49	Oppgradering av museer	0	0	145 000 (+145 000)	0
	60	Tilskuddsordning for museer	131 282	131 582 (+300)	130 532 (-750)	171 582 (+40 300)
	70	Nasjonale institusjoner	135 374	135 374	123 974 (-11 400)	167 374 (+32 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	14 892	14 744 (-148)	13 892 (-1 000)	19 892 (+5 000)
	73	Skoleskipene	0	0	10 000 (+10 000)	10 000 (+10 000)
	78	Ymse faste tiltak	46 499	45 738 (-761)	43 399 (-3 100)	52 304 (+5 805)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	149 492	148 042 (-1 450)	142 492 (-7 000)	149 492
	1	Driftsutgifter	138 168	136 797 (-1 371)	134 268 (-3 900)	138 168
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	3 809	3 771 (-38)	2 309 (-1 500)	3 809
	78	Ymse faste tiltak	4 107	4 066 (-41)	2 507 (-1 600)	4 107
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)	315 809	292 841 (-22 968)	171 909 (-143 900)	315 809
	1	Driftsutgifter	87 900	87 028 (-872)	64 900 (-23 000)	87 900
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	49 600	49 108 (-492)	25 600 (-24 000)	49 600
	71	Filmproduksjon m.m.	115 850	94 700 (-21 150)	43 850 (-72 000)	115 850
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 300	5 247 (-53)	4 800 (-500)	5 300
	73	Norsk Film AS	20 000	19 802 (-198)	0 (-20 000)	20 000
	75	Medieprogrammet	9 200	9 200	7 250 (-1 950)	9 200
	78	Ymse faste tiltak	19 250	19 059 (-191)	17 300 (-1 950)	19 250
	79	Til disposisjon	1 205	1 193 (-12)	705 (-500)	1 205
335		Pressestøtte	221 470	221 329 (-141)	38 700 (-182 770)	0 (-221 470)
	71	Produksjonstilskudd	164 170	164 170	0 (-164 170)	0 (-164 170)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	12 700	12 574 (-126)	6 500 (-6 200)	0 (-12 700)
	75	Tilskudd til samiske aviser	8 000	8 000	0 (-8 000)	0 (-8 000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35 100	35 100	30 900 (-4 200)	0 (-35 100)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 500	1 485 (-15)	1 300 (-200)	0 (-1 500)
		Sum utgifter	3 556 216	3 520 216 (-36 000)	3 520 216 (-36 000)	3 520 216 (-36 000)
		Sum netto	1 872 297	1 836 297 (-36 000)	1 836 297 (-36 000)	1 836 297 (-36 000)

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare noe som forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres. Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan delta i kulturaktiviteter.

Disse medlemmer viser til at krav til omstilling, kreativitet og kompetanseheving i samfunnet skaper nye utfordringer for kulturpolitikken. Kulturinstitusjonene og det skapende kulturarbeidet må bli mer synlig og tilgjengelig. Fellestilbud og aktiviteter i det offentlige rom kan bidra til å motvirke sosial og kulturell oppdeling, samtidig som den historiske forankringen kan bli ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke at i dette arbeidet skal de frivillige organisasjonene ha en vesentlig rolle, og må gis mulighet for arbeid lokalt, spesielt for barn og unge. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette vise til følgende merknad fra finansinnstillingen:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

Disse medlemmer vil peke på at Norge er et lite språk- og kultursamfunn. Det er derfor viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til at vi tar vare på vår felles språk- og kulturarv. Disse medlemmer vil også peke på at de samiske samfunn er bærere av en urfolks- og minoritetskultur som må gis rom for bevaring og utvikling. Det er i denne sammenheng viktig med opplæring i samisk språk og kultur overfor barn og unge.

Disse medlemmer vil vise til at den norske befolkning er et av verdens mest avislesende folk. Dette takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte. Det at man har et nettverk av lokalaviser gjør at man styrker tilhørigheten til det stedet man bor på. Med andre ord er en god pressestøtte et viktig bidrag i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell aktivitet kan på sikt medføre økonomiske gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til en viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt- og økonomisk perspektiv. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det offentlige sørger for at rammebetingelsene til idretten blir bedret, bl.a. gjennom en satsing på flerbrukshaller og ved å opprettholde og styrke det økonomiske grunnlaget for arbeide i lokalmiljøene bl.a. gjennom spilleoverskuddet. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor man har gått inn for å bygge to flerbrukshaller i budsjettet for 2000. Disse medlemmer går inn for at disse legges til Mjøndalen og Oslo.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger til grunn at kunst- og kulturutfoldelse skal spille en viktig samfunnsrolle som bidrar til å skape engasjement og livskvalitet hos flest mulig mennesker i hele landet. I erkjennelsen av at markedet alene ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet, tilgjengelighet og mangfold må det offentlige bidra aktivt med økonomiske tiltak og rammevilkår. Regjeringens budsjettforslag legger etter disse medlemmers oppfatning et godt grunnlag for kulturell nyskaping inn i neste århundre.

Disse medlemmer ser det forestående tusenårsskiftet som en særlig anledning til refleksjon og verdimessig bevisstgjøring. I denne sammenheng er kulturopplevelser og kulturdeltakelse i et fellesskap viktig for å gi tilhørighet og skape forståelse av sammenhenger i tilværelsen. Tusenårsfeiringen må kunne bidra til økt og varig kulturaktivitet utover landet, og de investeringer som gjøres i denne forbindelse har nettopp dette som siktemål.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens vektlegging av begrepet kvalitet i kulturpolitikken og at å fremme kvalitet ikke er noe som bare gjelder de få, men som tar det brede publikum på alvor. Samtidig er det viktig å prioritere det ypperste som målestokk og ideal for å inspirere andre til å utvikle seg til å yte sitt aller beste. Disse medlemmer sier seg enig i at kvalitetsbegrepet må legges til grunn for vurderingen av hele kulturområdet, innenfor kunstfeltet og kunstnerpolitikken så vel som i kulturvernet.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i statsbudsjettet for 2000 ønsker å opprettholde realnivået på bevilgningene til institusjoner og tiltak i de fleste tilfelle, ved at pris- og lønnsvekst kompenseres. Derved skulle de senere års tendens til gradvis svekkelse av institusjonenes driftsgrunnlag være brutt. Disse medlemmer sier seg også tilfreds med at Regjeringen i tillegg har gitt rom for betydelig styrking av en rekke formål som f.eks. museumstilskuddsordningen, festivalordningen, en rekke nasjonale institusjoner, men også viktige regionale institusjoner og tiltak knyttet til distriktene.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig til enhver tid å spørre om de eksisterende rammevilkår fungerer tilstrekkelig målrettet, effektivt og på en måte som bidrar til å trygge tilliten til myndighetenes håndtering av fordelingsordningene. Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært positiv til Regjeringens forslag om en mer samlet og helhetlig tilskuddsforvaltning, ved at flere forvaltningsoppgaver overføres til Norsk kulturråd. Det samme gjelder både det omfattende arbeidet med arkiv, bibliotek- og museumsmeldingen (ABM-meldingen) som kommer om kort tid og den foreslåtte gjennomgåelsen av scenekunstfeltet.

Disse medlemmer konstaterer at hensynet til estetiske verdier, byggekunst og formgiving har vunnet sterkere fotfeste på alle nivåer i samfunnet de senere årene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå legger til rette både for en mer planmessig utvikling på dette området og en bedre samordning av de faglige og administrative ressurser for å sikre bredde, kvalitet og samspill. Disse medlemmer imøteser den femårige handlingsplanen for arkitektur og design som vil foreligge ved årsskiftet. Denne planen vil være et viktig instrument for å heve kvaliteten på de fysiske omgivelser og styrke både næringslivets og landets posisjon når det gjelder arkitektur og design.

Disse medlemmer konstaterer at den raske teknologiske utviklingen på medieområdet medfører store kultur- og mediepolitiske utfordringer, og at Regjeringens mål er mest mulig lik tilgang til nye former for elektronisk kommunikasjon og medier. På denne bakgrunn vil disse medlemmer i likhet med Regjeringen, understreke nødvendigheten av å sikre ytringsfriheten som en viktig forutsetning for et fungerende demokrati. Dette betyr bl.a. opprettholdelse av en differensiert dagspresse, et godt utbygget allmennkringkastingstilbud for hele landet, en levedyktig lokalkringkasting, samt et norsk filmtilbud som ivaretar og fremmer norsk kultur og språk.

6.1.3 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett vedkommende rammeområde 3 sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-1899).

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5	FrP
300		Kulturdepartementet	67 201	54 801 (-12 400)
	1	Driftsutgifter	67 201	54 801 (-12 400)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	22 519	21 080 (-1 439)
	1	Driftsutgifter	4 630	3 830 (-800)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	639	0 (-639)
320		Allmenne kulturformål	626 238	448 149 (-178 089)
	1	Driftsutgifter	31 257	26 757 (-4 500)
	50	Norsk kulturfond	222 587	189 187 (-33 400)
	51	Norsk kassettavgiftsfond	29 907	14 954 (-14 953)
	52	Norges forskningsråd	1 645	0 (-1 645)
	60	Lokale og regionale kulturbygg	40 312	34 212 (-6 100)
	73	Nasjonale kulturbygg	54 500	47 400 (-7 100)
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	135 536	115 036 (-20 500)
	76	Markering av tusenårsskiftet	68 000	0 (-68 000)
	77	Bergen som europeisk kulturby	12 000	0 (-12 000)
	78	Ymse faste tiltak	15 360	12 360 (-3 000)
	79	Til disposisjon	8 891	2 000 (-6 891)
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)	239 766	107 513 (-132 253)
	1	Driftsutgifter	9 906	8 916 (-990)
	73	Kunstnerstipend m.m.	79 003	39 503 (-39 500)
	74	Garantiinntekter	71 563	0 (-71 563)
	75	Vederlagsordninger	79 294	59 094 (-20 200)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)	167 695	119 298 (-48 397)
	1	Driftsutgifter	94 186	80 086 (-14 100)
	21	Store utstillinger	1 065	0 (-1 065)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 149	2 549 (-9 600)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	5 832	0 (-5 832)
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	9 667	2 067 (-7 600)
	72	Knutepunktinstitusjoner	25 692	23 592 (-2 100)
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	14 650	7 050 (-7 600)
	78	Ymse faste tiltak	4 454	3 954 (-500)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	347 998	293 422 (-54 576)
	1	Driftsutgifter	98 268	83 968 (-14 300)
	70	Nasjonale institusjoner	130 746	105 600 (-25 146)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	75 568	64 608 (-10 960)
	72	Knutepunktinstitusjoner	13 622	12 522 (-1 100)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 457	10 417 (-1 040)
	78	Ymse faste tiltak	18 337	16 307 (-2 030)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	711 770	603 361 (-108 409)
	1	Driftsutgifter	80 367	69 767 (-10 600)
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	2 579	0 (-2 579)
	70	Nasjonale institusjoner	450 641	385 331 (-65 310)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	162 572	134 202 (-28 370)
	73	Distriktsopera	8 548	7 698 (-850)
	78	Ymse faste tiltak	7 063	6 363 (-700)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	302 375	265 894 (-36 481)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 100	6 540 (-560)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 798	7 498 (-9 300)
	73	Noregs Mållag	1 321	0 (-1 321)
	78	Ymse faste tiltak	51 673	26 373 (-25 300)
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	381 343	341 493 (-39 850)
	1	Driftsutgifter	37 865	33 515 (-4 350)
	60	Tilskuddsordning for museer	131 282	121 282 (-10 000)
	70	Nasjonale institusjoner	135 374	113 974 (-21 400)
	72	Knutepunktinstitusjoner	14 892	13 892 (-1 000)
	78	Ymse faste tiltak	46 499	43 399 (-3 100)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	149 492	142 492 (-7 000)
	1	Driftsutgifter	138 168	134 268 (-3 900)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	3 809	2 309 (-1 500)
	78	Ymse faste tiltak	4 107	2 507 (-1 600)
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)	315 809	171 909 (-143 900)
	1	Driftsutgifter	87 900	64 900 (-23 000)
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	49 600	25 600 (-24 000)
	71	Filmproduksjon m.m.	115 850	43 850 (-72 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 300	4 800 (-500)
	73	Norsk Film AS	20 000	0 (-20 000)
	75	Medieprogrammet	9 200	7 250 (-1 950)
	78	Ymse faste tiltak	19 250	17 300 (-1 950)
	79	Til disposisjon	1 205	705 (-500)
335		Pressestøtte	221 470	38 700 (-182 770)
	71	Produksjonstilskudd	164 170	0 (-164 170)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	12 700	6 500 (-6 200)
	75	Tilskudd til samiske aviser	8 000	0 (-8 000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35 100	30 900 (-4 200)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 500	1 300 (-200)
		Sum utgifter	3 556 216	2 610 652 (-945 564)
		Sum inntekter	1 683 919	1 683 919 (0)
		Sum netto	1 872 297	926 733 (-945 564)
		Avvik fra vedtatt rammesum	36 000	-909 564

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag vil føre til passivitet og stagnasjon.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet fra en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og liggende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremstille den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en "rettferdig" fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle "rettferdighet", i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at en mye større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene. FrP tror at de frivillige lag og organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta denne fordeling til alles beste.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle forskjeller mellom en operaforestilling og for eksempel en rockekonsert, eller en countryfestival.

På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner på enkelte poster samtidig som vi har økt andre. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den "vanlige kultur" fremfor "finkultur".

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en større del av de midler som avsettes til kulturformål over statsbudsjettet i større grad enn i dag bør kanaliseres ut til de ledd som ligger nærmest hver enkelt bruker av de enkelte kulturtiltak. Disse medlemmer ser med stor skepsis på at det skal legges sterke føringer fra statlige myndigheter når det gjelder hvordan kulturmidler skal disponeres. Disse medlemmer er også imot oppbygning av store statlige kulturinstitusjoner, fordi en slik oppbygning hindrer den enkeltes frie valg i hvordan midlene skal benyttes, og at slike institusjoner i stor grad er fjerne for folk flest. En ideell utvikling av kulturlivet i Norge vil etter disse medlemmers oppfatning komme dersom midlene i vesentlig grad blir kanalisert nærmest den enkelte bruker, og at viktige beslutninger blir fattet etter demokratiske prinsipper i disse ledd. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Dokument nr. 8:6 (1999-2000) som ivaretar disse prinsippene.

Disse medlemmer vil derfor i sitt subsidiære forslag innen de nye rammer, foreslå at 372,037 mill. kroner avsettes til fordeling blant frivillige lag og organisasjoner, basert på de enkeltes medlemstall, og at 372,037 mill. kroner utdeles som kulturmidler til kommunene fordelt etter antall innbyggere. Disse medlemmer tror at en slik fordeling av kulturmidler vil medføre en vitalisering av kulturen, samt en styrking av arbeidet i de frivillige organisasjonene i Norge.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5	FrP
300		Kulturdepartementet	67 201	54 801 (-12 400)
	1	Driftsutgifter	67 201	54 801 (-12 400)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	22 519	21 080 (-1 439)
	1	Driftsutgifter	4 630	3 830 (-800)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	639	0 (-639)
320		Allmenne kulturformål	626 238	1 179 863 (+553 625)
	1	Driftsutgifter	31 257	26 757 (-4 500)
	50	Norsk kulturfond	222 587	189 187 (-33 400)
	51	Norsk kassettavgiftsfond	29 907	14 954 (-14 953)
	52	Norges forskningsråd	1 645	0 (-1 645)
	60	Lokale og regionale kulturbygg	40 312	34 212 (-6 100)
	73	Nasjonale kulturbygg	54 500	47 400 (-7 100)
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	135 536	115 036 (-20 500)
	76	Markering av tusenårsskiftet	68 000	0 (-68 000)
	77	Bergen som europeisk kulturby	12 000	0 (-12 000)
	78	Ymse faste tiltak	15 360	744 074 (+728 714)
	79	Til disposisjon	8 891	2 000 (-6 891)
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)	239 766	107 513 (-132 253)
	1	Driftsutgifter	9 906	8 916 (-990)
	73	Kunstnerstipend m.m.	79 003	39 503 (-39 500)
	74	Garantiinntekter	71 563	0 (-71 563)
	75	Vederlagsordninger	79 294	59 094 (-20 200)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)	167 695	120 298 (-47 397)
	1	Driftsutgifter	94 186	80 086 (-14 100)
	21	Store utstillinger	1 065	0 (-1 065)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 149	2 549 (-9 600)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	5 832	0 (-5 832)
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	9 667	2 067 (-7 600)
	72	Knutepunktinstitusjoner	25 692	24 592 (-1 100)
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	14 650	7 050 (-7 600)
	78	Ymse faste tiltak	4 454	3 954 (-500)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	347 998	293 422 (-54 576)
	1	Driftsutgifter	98 268	83 968 (-14 300)
	70	Nasjonale institusjoner	130 746	105 600 (-25 146)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	75 568	64 608 (-10 960)
	72	Knutepunktinstitusjoner	13 622	12 522 (-1 100)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 457	10 417 (-1 040)
	78	Ymse faste tiltak	18 337	16 307 (-2 030)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	711 770	605 161 (-106 609)
	1	Driftsutgifter	80 367	70 567 (-9 800)
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	2 579	0 (-2 579)
	70	Nasjonale institusjoner	450 641	385 331 (-65 310)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	162 572	134 202 (-28 370)
	73	Distriktsopera	8 548	7 698 (-850)
	78	Ymse faste tiltak	7 063	7 363 (+300)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	302 375	266 694 (-35 681)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 100	6 540 (-560)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 798	7 498 (-9 300)
	73	Noregs Mållag	1 321	0 (-1 321)
	78	Ymse faste tiltak	51 673	27 173 (-24 500)
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	381 343	515 743 (+134 400)
	1	Driftsutgifter	37 865	33 515 (-4 350)
	49	Oppgradering av museer	0	155 000 (+155 000)
	60	Tilskuddsordning for museer	131 282	130 532 (-750)
	70	Nasjonale institusjoner	135 374	123 974 (-11 400)
	72	Knutepunktinstitusjoner	14 892	13 892 (-1 000)
	78	Ymse faste tiltak	46 499	43 399 (-3 100)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	149 492	142 492 (-7 000)
	1	Driftsutgifter	138 168	134 268 (-3 900)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	3 809	2 309 (-1 500)
	78	Ymse faste tiltak	4 107	2 507 (-1 600)
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)	315 809	171 909 (-143 900)
	1	Driftsutgifter	87 900	64 900 (-23 000)
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	49 600	25 600 (-24 000)
	71	Filmproduksjon m.m.	115 850	43 850 (-72 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 300	4 800 (-500)
	73	Norsk Film AS	20 000	0 (-20 000)
	75	Medieprogrammet	9 200	7 250 (-1 950)
	78	Ymse faste tiltak	19 250	17 300 (-1 950)
	79	Til disposisjon	1 205	705 (-500)
335		Pressestøtte	221 470	38 700 (-182 770)
	71	Produksjonstilskudd	164 170	0 (-164 170)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	12 700	6 500 (-6 200)
	75	Tilskudd til samiske aviser	8 000	0 (-8 000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35 100	30 900 (-4 200)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 500	1 300 (-200)
		Sum utgifter	3 556 216	3 520 216 (-36 000)
		Sum netto	1 872 297	1 836 297 (-36 000)

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) ble gitt en fremstilling av hovedprinsippene i Høyres kulturpolitikk. Disse medlemmer redegjorde her for Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Når det gjelder de oppgaver som Høyre vurderer som de viktigste når det gjelder engasjement fra Statens side, het det bl.a.:

«(Høyre) legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens "kollektive" hukommelse.»

Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Det offentlige kan ikke skape kultur, og skal heller ikke dirigere det skapende kunst- og kulturliv. Det kan heller ikke være slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig støtte aksepteres som "høyverdige", eller motsatt, at man ikke blir verdsatt hvis man ikke får støtte over offentlige budsjetter. Allikevel har det offentlige etter Høyres mening en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse medlemmer mener at Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, sørge for at faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for Staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2000 med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av utdannelse, samferdsel, barnefamilier og forsvar. Høyre gikk som i tidligere år inn for å fjerne pressestøtten, mens bevilgningene til kulturformål ble foreslått redusert med ca. 120 mill. kroner. Høyres opplegg ville videreført støtten til kulturaktiviteter på omtrent samme nivå som i 1999.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde seg til de rammer som er vedtatt for rammeområde 3. Det betyr at disse medlemmer også vil disponere pressestøtten til kulturformål. Når det gjelder den detaljerte utformning av Høyres alternativ, henvises det til forslag og omtale under de respektive kapitler.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er det sikreste suksesskriteriet for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn og unge "kulturell bagasje". Samarbeidet mellom kulturlivet og skolen må utvikles videre. Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener at det må lages ramme for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst sammen.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning, men de offentlige bevilgningene må økes for at kunsten og kulturen skal kunne ivareta denne rollen. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor – stat, kommuner og fylkeskommuner – har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Dette medlemmener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.

Dette medlem mener at kulturlivet har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et løft mener dette medlem at bevilgningene til det statlige kulturområdet gjennom ramme 3 må økes opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 - til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005.»

Dette medlem vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem mener at pressestøtten må bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) om å styrke ramme 3 med 300 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag og vil vise til følgende forslag tilhørende denne rammen:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

• • – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for barnelitteratur.

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for skjønnlitteratur.

• – Det bevilges 3 mill. ekstra til innkjøp av oversatt litteratur og faglitteratur for barn og unge.

• – Det bevilges 2 mill. kroner til ny innkjøpsordning for essayistikk.

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Dramabank/Reprisefond for frie grupper.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til musikkensembler.

Post 51 Norsk Kassettavgiftsfond

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Norsk Kassettavgiftsfond.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

• – Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til prøveprosjekt med alternativ kulturhusmodell i Molde.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

• – Det bevilges 10 mill. kroner til Hålogaland Teater.

• – Det bevilges 10 mill. kroner til AJA, Samisk Senter, Kåfjord.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Nordland Teater, prosjektering.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Norsk Arkitekturmuseum, prosjektering av museum på Bankplassen i Oslo.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Dansens Hus, prosjektering.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til veiledningsprogram kommunenes tusenårssteder.

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til tusenårsprosjekter.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til samarbeid med de andre europeiske kulturbyene.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner/flerkulturelle tiltak.

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til pilotprosjekt kultursatsing i Indre Namdal.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra for kulturtiltak for innvandrere.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Ungdommen Kulturmønstring.

• – Det bevilges 10 mill. til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Post 79 Til disposisjon

• – Det bevilges 6 mill. kroner til samarbeidstiltak og utvikling av nye helhetlige kulturtiltak i kommunene.

Kap. 321 Stipend og garantiinntekter

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til statsstipendordninga.

Post 73 Kunstnerstipend

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsstipend for yngre kunstnere.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til arbeidsstipend for komponister og librettister.

Post 74 Garantiinntekter

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til garantiinntektsordningen.

Post 75 Vederlagsordninger

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til NOART.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Riksutstillingene.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet.

Post 50 Utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til innkjøp av samtidskunst ved knutepunktinstitusjonene.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til de regionale kunstmuseene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

• – Det bevilges 1,2 mill. kroner til Bergen Byformsenter.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Henie-Onstads Kunstsenter.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

Kap. 323 Musikkformål

Post 71 Region/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,7 mill. kroner to nye musikerstillinger ved Stavanger Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,7 mill. kroner til 2 nye musikerstillinger ved Trondheim Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til 1 ny stilling ved Tromsø symfoniorkester.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Festspillene i Nord-Norge.

Post 74 Landsdelsmusikerordninga i Nord-Norge

• – Det bevilges 0,70 mill. kroner ekstra til 2 nye stillinger.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til festivaler.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til TrondheimSolistene.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Sinfonietta.

• – Det bevilges 0,5 mill. ekstra kroner til NOTAM.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Rådet for folkemusikk og folkedans, prosjektet "Bygda danser".

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til AKKS.

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til norsk jazzforum/regionale jazzsentra.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkråd, tilskudd til verdensmusikk.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til innspilling av norsk musikk.

Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utvikling av Unge Riks.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Beaivvas Sami Teater.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Den Nationale Scene.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater.

• – Det bevilges 1,0 mill. kroner ekstra til Nye Carte Blanche.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Agder Teater.

Post 73 Distiktsopera

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til distriktsoperatiltak.

Post 74 Regionopera

• – Det bevilges 1 mill. kroner til regionoperautvikling.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner til danse- og teatersentrum.

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner til Norsk Scenekunstbruk.

• – Det bevilges 2,4 mill. kroner ekstra til Nettverk for Scenekunt (Bergen Internasjonale Teater, Black Box og Teaterhuset Avantgarden).

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Brage Teater, Buskerud.

• – Det bevilges 1,0 mill. kroner til Grenland Friteater.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre.

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Nord-Trøndelag Teater.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Østfold Teaterverksted.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Vestlandske Teatersenter.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening.

• – Det bevilges 0,1 mill. kroner ekstra til Landslaget Teatrets Venner.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til Norsk teaterforbund/Teaterdager i Lillehammer.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til IT-satsing i folkebibliotekene.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek, med prioritet på Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.

• – Det bevilges 0,1 mill. kroner til Fjellbiblioteket.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen.

• – Det bevilges 0,6 mill. kroner ekstra til Døves Tidsskrift.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Døves Video/tilskudd til fjernsynsproduksjon.

Kap. 328 Museums- og andre arkivformål

Post 60 Tilskuddsordning for museer

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til halvoffentlige museer.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til et prøve-Revita-prosjekt ("Dra te Salhus").

• – Det bevilges 9 mill. kroner ekstra til teknisk og industrielle kulturminner.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Middelaldermuseum.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Arkitekturmuseum.

• – Det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til de nasjonale kulturhistoriske museene.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Vestlandske kunstindistrimuseum.

• – Det bevilges 0,25 mill. kroner ekstra til kunstindustrimuseene.

Kap. 334 Film- og medieformål

Post 71 Filmproduksjon

• – Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til filmproduksjon.

Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

• – Det bevilges 48 mill. kroner ekstra til produksjonsstøtte.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til anvendt medieforskning og etterutdanning, inkludert Kritikerakademiet.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til samiske aviser.

Post 76 Ymse publikasjoner

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner, bl.a. Ny Tid Blikk og Klar Tale.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for ekstra midler til kunst og kultur, slik at dette feltet kan få et løft. De foreslåtte økningene til ramme 3 i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett ville betydd et klart løft. Dette forslaget ble nedstemt ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartia innebærer kutt på bevilgningen til kunst og kultur i forhold til Regjeringas forslag. Når det ikke er muligheter for å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, finner dette medlem ikke å kunne komme med eget forslag. Dette medlem kommer derfor til å stemme subsidiært for flertallsforslaget.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet

Komiteen vil peike på at det er svært viktig å finne fram til ein rimeleg god balanse mellom hensynet til å ha kontroll med at kulturstøttemidlar blir brukt etter formål og hensynet til ein smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttar framlegget om at prosjektorganisasjonen for nytt operahus blir styrka med to stillingar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) om "streng" mål- og resultatstyring i kunst- og kulturfeltet, og til svarbrev til komiteen datert 2. desember 1999 vedrørende denne problemstillingen (vedlagt s. 1-2). Til svaret vil dette medlem bemerke: Det antydes i svaret og i St.prp. nr. 1 (1999-2000) s. 25 at det er et viktig kvalitetskriterium at den kunstneriske ytelsen fører til stor publikumsoppslutning. I lykkelige tilfeller kan det være slik. Men det er et velkjent og godt belagt fenomen i billedkunstens, musikkens, dikte- og scenekunstens historie at det som ettertiden er enige om er det beste og viktigste, ble oppfattet som både ubehagelig og dårlig av de fleste da det ble presentert for første gang. En god kunst- og kulturpolitikk må ta høyde for dette. Departementet slår fast at det ikke er noe motsetningsforhold mellom kvalitet og kvantitet. Dette medlem er enig i at mange ganger er det slik, men ofte vil det være en motsetning mellom nyskaping og publikumsoppslutning. Publikumsoppslutning bør utvilsomt være en resultatindikator, men bare en av mange. Hvilken vekt som skal legges på denne indikatoren må variere med kunstgren og med formålet til den aktuelle kunstneriske begivenheten. Det er prisverdig at departementet vil arbeide videre med å utvikle bedre ordninger for å vurdere kvalitet, men dette medlem mener at departementet må legge en mer nyansert forståelse til grunn.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 300 post 01 med kr 663 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at driftsutgiftene må reduseres betraktelig da disse medlemmer mener at kulturmidlene heller bør gå mer direkte til kulturaktiviteter framfor på administrasjon og byråkrati. Posten reduseres med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene, med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder hele FN-systemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når det gjelder deltakelse i organisasjonenes styrende organer og når det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at organisasjonens arbeid fortsetter på tilnærmet samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 301 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 46 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke dette som noen stor prioritert oppgave og ønsker å redusere denne posten med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Komiteen er klar over departementets ønske om at en del oppgaver skal overføres til Kulturrådet.

Komiteen viser til forslaget om å overføre forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene, Riksteateret og Kulturdepartementet til Norsk kulturråd og den begrunnelsen som er gitt i programkategoriomtalen. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til at det i løpet av 2000 skal foretas en ny gjennomgang av ressursbehovet knyttet til overføring av oppgaver til Kulturrådet.

Komiteen viser til at inneværende rådsperiode utløper ved årsskiftet 2000-2001 og ber departementet i denne sammenheng foreta en nærmere analyse av Kulturrådets framtidige rolle, herunder bl.a. rådets sammensetning og organisering, virksomhetsområder og tildelingskriterier. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med resultatet av en slik gjennomgang med sikte på behandling i Stortinget i vårsesjonen 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter overføringen av forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene og Riksteater til Norsk kulturråd med virkning fra 1. januar 2000 i tråd med departementets forslag. Flertallet mener overføringen av forvaltningsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd utsettes med virkning til 1. juli 2000, i påvente av Stortingets behandling av Kulturrådets framtidige rolle og organisering.

Flertallet viser til at det er 6 år siden St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden ble behandlet. Et overordnet mål for kulturpolitikken var da at kulturen skulle være sektorovergripende og ha hele landet som virkeområde. Ressursbruk og funksjonsfordeling ble belyst, og mange ulike aspekter ved kulturpolitikken ble drøftet.

Flertallet er opptatt av at tusenårsskiftet gir oss en anledning til å vurdere vår nåværende kulturpolitikk samtidig som det gir oss muligheten til å utforme en kulturpolitikk for et samfunn i forandring.

Kulturopplevelse og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Norge er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken.

Flertallet mener på denne bakgrunn det i tillegg til de allerede varslede sektormeldingene på kulturområdet, er behov for en mer overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer i Norge. Det bør her legges særlig vekt på presset på norsk kultur og språk som følge av økt globalisering og teknologisk utvikling, men også de fordeler norsk kulturliv kan oppnå i et åpnere internasjonalt samfunn og de bidrag norsk kulturliv kan yte overfor kulturinstitusjoner og brukere av kulturgoder i andre land. Flertallet ber departementet starte en utredning av dette sakskomplekset for å fremskaffe et nødvendig grunnlagsmateriale for arbeidet med en ny kulturmelding.

Flertallet viser til kultursektorens mange utfordringer og viktigheten av at kunst og kultur gjøres tilgjengelig for alle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, erkjenner at markedet ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskapning og mangfold innen kulturlivet, derfor må det offentlige inn med tiltak slik at kunsten og kulturen får muligheten til å spille sin viktige samfunnsrolle. Dette flertallet er opptatt av at de ulike virkemidlene som brukes i kulturpolitikken med jevne mellomrom vurderes, for å se om de har den tiltenkte effekt.

Frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at utgangspunktet for den nye tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene er vedtaket i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) hvor flertallet gikk inn for at deler av overskuddet fra spillemidlene skulle kanaliseres gjennom organisasjonenes sentrale ledd.

Komiteen forutsetter at det legges nødvendige føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet i samsvar med målsettingene for ordningen.

Komiteen forventer at Regjeringen i nær dialog med de frivillige organisasjonene, i tiden fram til revidert budsjett, kommer fram til en fordeling av overskuddet fra spillemidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til følgende merknad fra finansinnstillingen:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

Flertallet viser til forslaget fra diverse frivillige organisasjoner som er vedlagt proposisjonen, som en måte å fordele midlene på. Det er viktig at fordelingen til de frivillige organisasjonene foretas umiddelbart etter at revidert budsjett er behandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innenfor sitt subsidiære forslag innenfor ny ramme øke denne posten med 728,714 mill. kroner i tillegg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) på 15,360 mill. kroner. Dette fordeles med 372,037 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner basert på de enkeltes reelle medlemstall og 372,037 mill. kroner utdeles som kulturmidler til kommunene i henhold til innbyggertall samt med spesifikke krav som bl.a. øremerking for tiltak til barn og unge samt eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som Stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Post 01 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 311 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 50 Norsk Kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at kulturfondet skal brukes til å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur, kunst og musikk, samt verne om vår kulturarv.

Flertallet er positive til at ensemble- og festivalstøtten økes med 4,3 mill. kroner og at det er en uttalt målsetting at festivalstøtten skal tildeles så raskt som mulig i 2000.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hvor Molde International Jazzfestival omgjøres til knutepunktinstitusjon og foreslår å redusere kap. 320 post 50 med 1,7 mill kroner som overføres til kap. 323 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3,7 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Dette medlem er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med for slag om 10 mill. kroner mer til frie grupper og 2 mill. kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser også til forslag om økte midler til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Danse- og Teatersentrum under kap. 324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et helhetlig løft på området fri scenekunst.

Dette medlem mener at det er behov for styrking av innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og for oversatt litteratur og faglitteratur for barn og unge. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til disse innkjøpsordningene.

Dette medlem mener at der er behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa om å opprette en egen innkjøpsordning for essayistikk.»

Post 51 Norsk kassettavgiftfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som skal utvikle en levende barne- og ungdomskultur samt den flerkulturelle kulturytring.

Flertallet har merket seg at et EU-direktiv om opphavsrett og vederlagsordningen for digital og analog kopiering vil behandles med det første.

Flertallet vil understreke at det er viktig at Kassettavgiftsfondet ikke berøres av avvikling av kassettavgiften fra 1. september 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 51, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 297 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som riktig å bruke en del midler for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur. Det flerkulturelle aspektet er Fremskrittspartiet derimot noe mer skeptisk til og at de i større grad må ordne disse midlene selv uten at dette går på bekostning av andre prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke hvilken betydning lokale kulturhus har for folks muligheter til engasjere seg i ulike kulturaktiviteter, samt muligheten til å videreutvikle et desentralisert kulturliv. Flertallet støtter derfor forslaget i proposisjonen som innebærer en bevilgningsøkning på 11 pst. Flertallet har merket seg at presset på ordningen med statlig tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg er stort og støtter departementets vurderinger av nødvendigheten av å foreta visse justeringer av ordningen slik det er redegjort for i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til søknad fra Haugesund Teater om tilskudd til tilrettelegging for fleksibelt teaterlokale. Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 600 000 til dette formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Det er også et behov for rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem viser til forslaget om Alternativ kulturhus i Molde, og mener at dette prosjektet bør realiseres som et prøveprosjekt.

Flerbrukshaller og idrett

Komiteen viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til et særlig viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk perspektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår post 60 økt med 9 mill. kroner til flerbrukshaller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det er viktig at det offentlige sørger for gode rammebetingelser til idretten, bl.a. gjennom en satsing på flerbrukshaller og ved å opprettholde og styrke det økonomiske grunnlaget for arbeide i lokalmiljøene bl.a. gjennom spilleoverskuddet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor man har gått inn for å bygge to flerbrukshaller i budsjettet for 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at flerbrukshallene legges til Mjøndalen og Oslo.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen viser til at det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder nasjonale kulturbygg. Det er viktig at disse sees i sammenheng og prioriteres.

Komiteen vil komme tilbake til dette under behandlingen av stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) som varsler at departementet vil komme tilbake i neste års budsjett med to nye tusenårssteder, Østsamisk museumsanlegg i Neiden og Norveg, og det forutsettes at byggestart kan skje i 2001. Dette vil være riktig for å holde en fremdrift som sikrer ferdigstillelse av tusenårssteder før den nasjonale 100-årsfeiring i 2005.

Flertallet viser til at departementet forutsetter at fylkeskommunen påtar seg ansvaret for gjennomføringen og for at det blir fullfinansiert og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2001.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at departementet setter et tak på 10 mill. kroner i statlig tilskudd til tusenårssteder i fylkene. Det vises til at flere av de aktuelle stedene har hatt sine planer klare i flere år, og det vil derfor være umulig for realiseringen av enkelte prosjekter at dette taket innføres på denne måten. Dette flertallet vil derfor gå imot at det innføres et slikt tak, men understreke at hvert enkelt prosjekt må vurderes ut fra de planene som er utviklet på bakgrunn av de kriteriene som allerede er innført.

Jugendstilsenteret

Komiteen viser til merknaden om Jugendstilsenteret under kap. 328 post 78 Ymse tiltak.

Komiteen viser til at det i 1999 ble bevilget 1,5 mill. kroner i investeringstilskudd til tusenårsstedet for Møre og Romsdal, Jugendstilsenteret i Ålesund. I tillegg er det i perioden 1997-1999 bevilget 4,8 mill. kroner til planlegging og drift av prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at under forutsetning av at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune tar ansvaret for at investeringen blir gjennomført og fullfinansiert, støttes Regjeringens forslag om samlet å bevilge 10 mill. kroner i investeringstilskudd til Jugendstilsenteret. Dette medlem har merket seg at det for 2000 dermed gjenstår et tilskudd på 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Jugendstilsenteret får 8,5 mill. kroner i investeringstilskott i år 2000. Dette medlem er glad for det, men mener at Jugendstilsenteret som et nasjonalt senter, vil ha behov for ytterligere 6,5 mill. kroner. Dette medlemvil komme tilbake med forslag i budsjettet for år 2001.

Samisk tusenårssted

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det ikke er foreslått bevilgning til samisk tusenårssted fordi prosjektet må bearbeides videre når det gjelder lokalisering, innhold, omfang og finansiering av både investeringer og drift.

Flertallet forutsetter at den videre bearbeiding skjer i nært samarbeid med Sametinget. Flertallet har videre merket seg at det vil være mulig å søke Interreg-midler til prosjektet og ber om at dette blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Hålogaland teater ikke har egen teaterbygning, og dermed svært utilfredstillende arbeidsforhold. For årene 1997 og 1998 ble det over statsbudsjettet bevilget til sammen 2 mill. kroner. Til prosjektering og arkitektkonkurranse. Det planlagte teater er også valgt som Tusenårssted for Troms fylkeskommune. Disse medlemmer ber departementet legge fram forslag til prinsippvedtak om byggestart, bevilgningsramme og framdriftsplan for Hålogaland teater i forbindelse med stortingsmeldingen om arkiv-, bibliotek- og museumsformål.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 4 mill. kroner til videreføring av prosjekteringsarbeidet i samsvar med Statsbyggs framdriftsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for igangsetting av flere nye bygg enn det Regjeringas forslag innebærer. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilgninger som ville muliggjort byggestart av Hålogaland Teater og AJA, Samisk senter i Kåfjord i år 2000.

Dette medlem mener at det må settes i gang prosjektering av Nordland Teater. Dette medlemvil videre vise til at ved å realisere planene om nytt arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo vil Norge ha muligheter til å forene arbeidene til to foregangspersoner i norsk arkitekturhistorie: Sverre Fehn og Grosch. Dette medlemmener også at det nå er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus med produksjonslokaler og visningsscene. Et samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens hus i Oslo, hvor dansekunsten kan utvikles og hvor dansekunstnerne vil være premissgivende aktører. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om prosjekteringsmidler til Nordland Teater, Norsk Arkitekturmuseum og Dansens Hus.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter avsettingen av 1,5 mill. kroner til lokale historiske spill. Dette vil ha betydning for utvikling av lokal identitet og lokal kulturhistorisk interesse. Flertallet støtter departementets overføringer til Kulturrådet fra områdene scenekunst og musikk.

Flertallet viser til det arbeidet som gjøres av Brageteateret i Buskerud. Gjennom sin satsning på å spille stykker med barne- og ungdomsperspektiv samtidig som de ønsker et flerkulturelt perspektiv, utgjør de et annerledes og verdifullt teatertilskudd.

Flertallet bevilger 1 mill. kroner ekstra til Brageteateret i Buskerud (regionalt kultursenter i Drammen).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i dag skjer en vilkårlig oppnevning til styrer og råd på musikkområdet som kan gi innstillinger eller forslag til innstillinger på fordeling av midler til området. Dette flertallet er opptatt av at oppnevningen skal være så demokratisk som mulig, og vil derfor innføre innstillingsrett for utøvernes organisasjoner. Departementet bes om å gjennomgå området og legge frem forslag til endringer fra 2001 som omhandler alle utvalg og råd.

Dette flertallet vil vise til de problemer som oppsto ved overføring av musikkfestivalstøtten til Rikskonsertene. Nye organiseringer må ikke hindre at det skjer en likebehandling mellom festivalene. Det må medføre at rockefestivalene får den økning i tilskudd som kvaliteten på festivalene tilsier, og at dette ikke hindres av krav om at det ikke gjøres vesentlige endringer i tildelingen i år 2000. Det ville ha medført at det for tredje år på rad skjedde endringer som først og fremst rammer disse festivalene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 74, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 345 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) og omtalen av Norgesnettet. Målsettingene bak ordningen står fast, og bakgrunnen for etablering av en statlig støtteordning til spillestedene var behovet for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler. Når departementet overfører ansvaret for fordeling av tilskuddet til spillestedene organisert gjennom Organisasjonen Norgesnettet er det behov for en tett oppfølging for å sikre en bruk av midlene i tråd med de opprinnelige målsettingene. Det vil være riktig også å prioritere oppbygging av øvingslokaler i tillegg til nye spillesteder, og det forutsettes at departementet ivaretar dette. Dette flertallet mener det ikke er riktig å overføre dette tilskuddet til en organisasjon som kun består av de spillestedene som selv skal motta tilskudd. Derfor forutsettes det at de tidligere medlemsorganisasjonene i Samlet Norsk Rock også deltar i organisasjonen og styret. Departementet må sikre dette før en slik overføring av midler gjennomføres permanent, og det forutsettes at departementet har full oversikt over bruken av midler slik at de ivaretar forutsetningene for tilskuddet. Det konstateres at det samspillet med organisasjonene som tidligere er etterlyst ikke har fungert tilfredsstillende, og det påligger departementet å sørge for at dette skjer.

Dette flertallet mener det fortsatt er riktig å endre turné-, transport- og festivalstøtteordningen for å få en mer effektiv utnyttelse av midlene til rytmisk musikk. Dette forutsettes at denne ordningen omgjøres til tilskudd til organisasjonene i tidligere Samlet Norsk Rock, og som enda ikke er tilsluttet Norsk musikkråd. Ikke minst er det behov for dette som følge av de endringer som departementet har initiert det siste året. Det forutsettes at dette gjennomføres fra 2001.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og foreslår en reduksjon på til sammen 4,175 mill kroner på denne posten i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Etter dette gjenstår det å innfri 151,175 mill. kroner for årene 2001-2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også i dette budsjettet at det er feil å bruke skattebetalernes penger til markering av tusenårsskiftet, dette året 68 mill. kroner, og ønsker å fjerne disse i sin helhet. Disse medlemmer ser også en fremtidig utgiftspost for mange kommuner med deres engasjement på såkalte 1000-års steder.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store aktiviteten og debatten det har vært rundt utpeking av kommunenes tusenårssteder. Norsk Form skal koordinere veiledning i forbindelse med tusenårsstedene. Departementet bekrefter i brev av 2. desember 1999 til komiteen at utgifter til programmet med ulike veiledningstiltak ikke er innarbeidet i budsjettet til Norsk Form. Dette medlem viser til at "veiledningspakken", dvs. billedserie, utstillinger, konferanser, seminarer m.m., i 1999 ble finansiert med tilskudd fra Norge 2000 AS, Norsk Kulturråd, sponsorer/andre bidragsytere. Dette medlem forutsetter at Norge 2000 AS bidrar til "veiledningspakken" også i 2000.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 11 mill. kroner mer til veiledningsprogram og tusenårsprosjekter.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 1995 ga tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen som europeisk kulturby i 2000. Flertallet er enig i at denne avtalen følges opp med en bevilgning på 12 mill. kroner i 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser heller ikke dette året at det er riktig å bruke 12 mill. kroner på Bergen som en europeisk kulturby.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at da Bergen søkte om status som europeisk kulturby og Stortinget støttet søknaden, visste en ikke at Bergen måtte dele kulturbystatusen med 8 andre europeiske byer. Først seinere ble det klart at Bergen måtte dele både status og EU-midler med disse byene. Utgiftene til det internasjonale programmet/samarbeid med de andre byene var ikke innarbeidet i det opprinnelige budsjettet. Dette medlem ber Regjeringa vurdere om Kulturbyen bør få økt statstilskott på bakgrunn av denne situasjonen. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner mer til Kulturbyen Bergen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 152 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Ungdommens Kulturmønstring er viktig for å synliggjøre ungdommens eget kulturuttrykk. Landsmønstringen har blitt et utstillingsvindu for kvaliteten og bredden i ungdomskulturen. Ungdommens Kulturmønstring har i høringer og brev dokumentert behovet for mer midler til nye utviklingsprosjekt og til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Ungdommens Kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge og generasjonssamlende virksomhet, aktivitet for eldre og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden 1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Dette medlemmener det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om økte bevilgninger til LNU/flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at midlene til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør i større grad nyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem har merket seg kritikken av organisering og omfang på formidling av norsk kunst og kultur i utlandet. Denne kritikken kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse høsten 1999, samt i rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid" utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet bør vurderes på nytt, og at det i senere års statsbudsjett må settes av mer midler til formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.»

Dette medlem har merka seg forslag fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom. I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kulturkortordning skal utredes. Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott.

Dette medlem viser til alternativt forslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Ungdommens Kulturmønstring, og 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 88 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er høstet verdifulle erfaringer med handlingsplanen "Broen og den blå hesten" hvor hovedmålet var at kunstnere og elever skulle samarbeide. En av erfaringene var at det mange steder er mangelfullt samarbeid mellom skole og kultur. Dette medlem mener derfor at det er behov for stimuleringsmidler som kan fremme bedre samarbeid, slik at intensjonene i L97 kan realiseres. Dette medlem mener videre at det er behov for stimulerings/utviklingsmidler for helhetlige kulturtiltak i kommunene. På grunn av dårlig kommuneøkonomi taper kulturen i "kampen" mot lovpålagte oppgaver når budsjettene skal vedtas. Norsk Kulturforum (NOKU) har i brev til komiteen pekt på at det er behov for utviklingsmidler til det lokale kulturfeltet. Dette medlem er enig med NOKU og mener at det bør være en pott som øremerkes utvikling av lokalt kulturliv, og at kommunene kan søke ut fra lokale forhold.

6.5 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Kulturdepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke har funnet grunnlag for å gjøre endringer i dagens organisering og ansvarsforhold i statsstipendiatordningen.

Flertallet slutter seg til de endringer som gjøres i statsstipendiatordningen. Flertallet er fornøyd med den oppfølging som skjer med prioritering av de yngre kunstnerene. Derimot er det bekymringsfullt at norske kunstmiljø i liten grad har rekruttering fra flerkulturelle miljøer. Flertallet ber departementet undersøke hvordan situasjonen er for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, og komme tilbake med saken på egnet måte.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 321 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 98 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 321 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 784 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 39,5 mill kroner, men understreker at resterende midler skal øremerkes unge og nye kunstnere fremfor eldre etablerte sådanne.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at kunstnerne får større muligheter til å etablere seg, utvikle seg videre og styrke den frie kunstens frie stilling. Dette medlem mener at levende kunstnermiljø over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Dette medlem vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn ved tildeling av stipend.

Dette medlem mener at ved å gi arbeidsstipend til komponister og librettister vil disse kunne arbeide med musikkdramatikk som sitt hovedfelt, og det vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsing.

Dette medlem mener at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn må få muligheter til å delta i det norske kunstlivet. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 12 mill. kroner mer til stipend.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet, kr 71 563 000. Dette fordi Fremskrittspartiet mener at også kunstnere på lik linje med andre arbeidere må basere seg på å leve av det de får i fortjeneste av sin produksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at Garantiinntekstordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for økte midler til utstillingsstipend og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.

6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i målsettinga om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skolen, om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 935 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en rasjonalisering av denne posten samt at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg reduseres med til sammen 14,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 121 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at disse midlene i størst mulig grad brukes til vedlikehold for å verne om det allerede innkjøpte utstyr slik at disse ikke forringes.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Nasjonalgalleriet i liten grad er i stand til å konkurrere med private oppkjøpere når verdifulle norske kunstverk kommer for salg. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til innkjøp av kunst til Nasjonalgalleriet med 10 mill. kroner.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteen har merket seg at fra og med 1998 er ordningen med finansiering av utsmykking av statlige bygg lagt om, slik at utsmykkingskostnader skal dekkes over det enkelte byggeprosjekts budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 50, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 58 000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisninga, som er en viktig del av skolereformene. Ordningen har også gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler, og har utløst millionbeløp til utsmykking fra kommuner og fylkeskommuner. Dette flertallet vil peke på at ordninga ble nesten halvert i 1999, og at mange søknader ble avslått. Dette flertallet ber om at ordningen blir trappet opp. Dette vil være et viktig kulturpolitisk tiltak i Distrikts-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som noen prioritert oppgave å utsmykke offentlige bygg iht. en fast prosentsats. Fremskrittspartiet har en rekke alternative bruk av disse midlene som kan være en mye bedre kulturinvestering.

Posten fjernes i sin helhet med kr 5 832 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 pst. av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking. Dette medlem har merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen av statlige bygg. Bygg som har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.»

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 61, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 96 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 7,6 mill. kroner, da disse medlemmer ikke ser det som en statlig oppgave å finansiere fylkeskommunale kulturoppgaver. Dette bør det enkelte fylke løse innenfor sine egne rammer og ønsker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 269 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet.

Flertallet vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig ansvar. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å bygge videre på den kompetansen som er utviklet i samarbeid mellom Statens Byggeskikkutvalg, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Flertallet vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design. Flertallet har med tilfredshet merket seg at arbeidet med en femårig handlingsplan for arkitektur og design er i gang, og at planen skal legges fram ved årsskiftet 1999-2000. Flertallet ber om at Stortinget blir orientert om arbeidet på en egnet måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg forslaget om samordning av Norsk Form, Utsmykkingsfondet, RAM Galleri, Institutt for Romkunst og Galleri Rom. Dette flertallet har merket seg at samordninga ikke er drøftet med institusjonene, og at det kan være grunn til å se på om samordning er naturlig ut fra arbeidsområder og oppgaver. Dette flertallet ber derfor om at en eventuell samordning må sees i sammenheng med handlingsplanen for arkitektur og design, og derfor utsettes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Bergen Byformsenter har vært drevet som et prøveprosjekt i vel 3 år. Det ble startet opp i samråd med Kulturdepartementet. Senteret har vært finansiert med midler fra Norsk Kulturråd, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. NIBR, som har evaluert senteret, slår fast at aktivitetsnivået har vært høyt og at senteret har vært drevet etter intensjonene. Dette medlem mener at Bergen Byformsenter som et regionalt formsenter må få statlig støtte på permanent basis. Det vil utløse støtte fra kommune og fylkeskommune. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjellene mht. klima, farger, lys, materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at aktører samarbeider på landsdelsnivå, slik organiseringa har vært rundt Bergen Byformsenter. Dette medlem vil peke på at byen som arena representerer både en økologisk og en kulturell utfordring. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,2 mill. kroner mer til Bergen Byformsenter.

Post 78 Ymse fast tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til det arbeid Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden gjør for formidling av samtidskunst, og særlig internasjonal samtidskunst på høyt nivå. Museet har gjennomgått en vellykket omorganisering med fokus på økonomistyring. Komiteen er imidlertid kjent med at dagens økonomiske ramme setter klare begrensninger for museets videre utvikling. Flertallet viser i den forbindelse til at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslås en økning på 0,8 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til den varslede museumsmeldingen og ber om at disse perspektivene vektlegges i den forbindelse.

Flertallet har videre merket seg at av totalt 17 utstillere det siste året er det 11 kvinnelige kunstnere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 44 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil komme tilbake til forholdet mellom Henie-Onstads Kunstsenter og de andre museene under gjennomgangen av museumsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,8 mill. kroner mer til Henie-Onstads Kunstsenter og 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Generelle merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at 86,4 mill. kroner er tatt ut av kapittelet og overført til kap. 320 Allmenne kulturformål i forbindelse med de nye forvaltningsoppgavene lagt til Kulturrådet.

Flertallet har merket seg at hovedmålet med musikkpolitikken er å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling, og at institusjonene skal utnytte ressursene best mulig og målrette virksomheten. Flertallet støtter disse hovedmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målsettingen om å fremme bruken av samtidsmusikk, og registrerer at det skjer en positiv utvikling i antall framførte verk etter en nedgang i 1997. Disse medlemmer er kjent med at det er få utgivelser av nye orkesterverk skrevet av norske komponister, noe som skyldes manglende samsvar mellom bevilgningsnivå og honorarer. Departementet bes om å se nærmere på dette for å sikre en løsning som gjør at det er mulig å utgi nye norsk orkesterverk med norske orkester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at symfoniorkestrene blir finansiert ved i hovedsak offentlige tilskudd. Dette medlem mener at det må være en forutsetning for disse tilskuddene at orkestrene foretar CD-innspillinger med norsk samtidsmusikk, og at orkestrene i større grad har norsk samtidsmusikk på repertoaret.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg at departementet har fulgt opp Stortingets anmodning om å vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan. Komiteen har merket seg at festivalstøtteordningen er foreslått overført til Norsk kulturråd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter overføring av festivalstøtteordningen til Norsk kulturråd, og forventer at dette blir faste tiltak under Norsk Kulturfond.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 975 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 70, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 297 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 25,146 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 71 Region - landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nasjonale symfoniorkestrene har fått betydelig økning i sine budsjettrammer de siste årene, mens det samme ikke har vært tilfelle for de regionale orkestrene.

Flertallet vil påpeke at bevilgningene til de regionale orkestrene ikke står i forhold til de krav som stilles til dem fra statlige og regionale myndigheter. Flertallet ber Regjeringen se på denne problematikken og komme tilbake med en vurdering av dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 750 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en målsetting å bygge ut permanente orkestre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Disse medlemmer vil understreke symfoniorkestrenes viktige rolle som formidlere av klassisk musikk av høy kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at Tromsø symfoniorkester har blitt hengende kraftig etter i denne utbyggingen. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Tromsø symfoniorkester med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Stavanger Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester har de samme oppgaver. Disse medlemmer mener bevilgningene til disse to orkestrene bør ligge på samme nivå. På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen til Stavanger Symfoniorkester økes med kr 2 400 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at de regionale symfoniorkestrene har stor betydning for musikklivet. Flere av orkestrene har gått nye veger for å nå nye publikumsgrupper og har hatt samarbeid om framføring av flere musikkgenre. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 115 (1992-1993) - Kultur i tiden - der flertallet uttalte at det var viktig at en stadig fortsetter utbygginga av alle symfoniorkestrene. Dette medlem mener at det nå må foretas en gjennomgang av rammene for symfoniorkestrene, slik at det kan bli samsvar mellom det som er forventa av dem og ressurstilgangen. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om økte midler til symfoniorkestrene.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til den spesielle status Molde Internasjonale Jazzfestival har på den nasjonale arena for jazzmusikk. Festivalen har gjennom mange år vært møteplass for nasjonale og internasjonale utøvere, vært et samlingspunkt for jazzpublikum og sist, men ikke minst, vært et nasjonalt samlingspunkt for utvikling for musikkgenren jazz.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Molde Internasjonale Jazzfestival gjøres til knutepunktinstitusjon. Det forutsettes at fylkeskommune og kommune yter sin del av kostnadene til knutepunktinstitusjonen.

Flertallet foreslår i denne sammenheng å øke kap. 323 post 72 med 1,7 mill. kroner mot at kap. 320 post 50 reduseres med tilsvarende beløp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 1,7 mill. kroner til Moldefestivalen og å øke bevilgningen til Festspillene i Nord-Norge med 300 000 kroner. Dette flertallet foreslår å øke bevilgningen under kap. 323 post 72 med til sammen 1,865 mill. kroner. For øvrig vil flertallet vise til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og foreslår i tråd med dette å øke kap. 323 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 165 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Festspillene i Nord-Norge med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Festspillene i Nord-Norge. Dette medlem støtter flertallsforslaget om øking av tilskuddet til Festspillene.

Dette medlem støtter forslaget om Molde Internasjonale Jazzfestival som knutepunktinstitusjon. Dette medlem peker likevel på at flere etablerte jazzfestivaler, f.eks. Vossajazz og Jazzfestivalen i Kongsberg, også må sikres forutsigbare rammer. Dette medlem mener at det totale jazzmiljøet må styrkes ved videre utbygging av regionale jazzsentra.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 323 post 74, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 186 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge kr 300 000 i tillegg til Regjeringens forslag til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om midler til 2 ekstra landsdelsmusikerstillinger i Nord-Norge. Dette medlem støtter flertallsforslaget om ekstra midler til Landsdelsmusikerordninga i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 182 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlands samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking av den nye musikken, lokalt og nasjonalt (jf. Evaluering av Oslo Sinfonietta, Norsk kulturråd). Dette medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta blir sikret gjennom økte og forutsigbare bevilgninger.

Dette medlem mener at TrondheimSolistene representerer et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en profesjonell karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk nivå, noe samarbeidet med fiolinisten Anne Sophie Mutter har vist. Dette medlem er glad for at TrondheimSolistene fikk økte rammer ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett, men mener at ensemblet må sikres utviklingsmuligheter ved ytterligere økning. Ensemblet bør også få tildelt midler fra turnestøtteordningen for symfoniorkestre. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 0,4 mill. kroner til "Bygda dansar" i regi av Rådet for folkemusikk og folkedans.

Dette medlem viser videre til forslaget om 0,8 mill. kroner mer til Alternativt Kvinne- og Kultursenter (AKKS). AKKS har hatt stor betydning for rekruttering av jenter til rytmisk musikk. På grunn av for lite midler i 1999 ble AKKS nødt til å legge ned viktige deler av drifta, samtidig som interessen for AKKS har økt.

Dette medlem viser til at "verdensmusikk" har vært prøvd ut som "en fjerde sjanger" i Musikkverkstedordningen, i tillegg til jazz, rock og folkemusikk. Prøveordningen som har vært finansiert gjennom Norsk Kulturråds Mosaikk-program, har vært vellykket. Den har ført til bedre synliggjøring av dagens flerkulturelle musikkvirkelighet i Norge, mer samarbeid mellom musikere med ulik kulturell bakgrunn og mer kontakt mellom innvandrermiljøer og norsk-etniske miljøer. Dette medlem mener at det er svært viktig at ordningen får fortsette også etter at prøveperioden opphører 31. desember 1999. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til ny sjanger innen Musikkverkstedordningen i regi av Norsk Musikkråd

Dette medlem har merket seg aktivitetene initiert av Modus, Senter for middelaldermusikk, og at senteret på kort tid har etablert en viktig arena for arbeidet med å gjøre middelalderens musikk tilgjengelig i vår tid. Dette medlem mener at det er ønskelig at senteret får en stabil og forutsigbar basis for sin drift, slik at virksomheten kan videreutvikles til et permanent nasjonalt senter for utøvende middelaldermusikk. Dette medlem ber om at departementet utreder mulig finansiering og lokalisering i samråd med senteret.

6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen vil også påpeke nødvendigheten av at institusjonene målretter sin virksomhet og utvikler styringssystemer som sikrer god måloppnåelse, kunstnerisk og publikumsmessig, samt god ressursforvaltning. Komiteen har merket seg den rolle departementet har inntatt i forhold til enkeltinstitusjoner som ikke oppfyller disse forventningene på en tilfredsstillende måte og forutsetter at det i tiden framover blir foretatt en løpende vurdering av virksomhetenes økonomiske og kunstneriske utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at institusjonene på scenekunstfeltet arbeider aktivt med nye måter å nå publikum på og at det samlet sett har vært en positiv utvikling ved teatrene den siste femårsperioden. Et trekk ved denne utviklingen er at egeninntektene har økt betydelig mer enn det offentlige tilskuddet og således utgjør en økende del av driftsbudsjettet. Flertallet har imidlertid også merket seg at utgiftene har økt mer enn inntektene for de fleste institusjonene og at dette bl.a. har ført til svekket egenkapitalnivå og at enkelte institusjoner har svak likviditet.

Flertallet viser i denne sammenheng også til at den nye loven om årsregnskap pålegger større institusjoner å kapitalisere/regnskapsføre sine uforsikrede pensjonsforpliktelser. Flertallet vil uttrykke bekymring for den egenkapitalsituasjon mange institusjoner vil komme i bl.a. som følge av de nye bestemmelsene og forutsetter at departementet følger opp dette i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening for å sikre kontroll med denne utviklingen.

Flertallet mener at det er naturlig å vurdere hvilket ansvar de oppnevnte styremedlemmer har i forhold til en eventuell negativ egenkapitalsituasjon i institusjonen.

Flertallet har merket seg at departementet i budsjettforslaget for 2000 har tatt sikte på å opprettholde realnivået på bevilgningene i de aller fleste tilfeller sammenliknet med bevilgningene for 1999.

Flertallet har samtidig merket seg at departementet foreslår å styrke driftstilskuddet til noen institusjoner, prosjekter og tiltak ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og der følgende tre hovedhensyn er lagt til grunn: høy kvalitet, god tilskuddsforvaltning samt geografisk spredning, jf. brev fra Kulturdepartementet av 29. oktober 1999, jf. vedlegg.

Flertallet viser til at institusjonene har som mål bl.a. å utprøve nye samarbeidskonstellasjoner og registrerer med tilfredshet det samarbeid som er kommet i gang med frie sceniske grupper om ordinære oppsetninger. Det bør etter flertallets oppfatning være åpenhet for fleksible samarbeidsløsninger i tilknytning til den enkelte institusjon bl.a. også når det gjelder bruken av lokaler, utstyr og personell, for å sikre en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Flertallet har merket seg at enkelte institusjoner har hatt et tilbud om friluftsforestillinger på sommerstid - på en tid teatrene vanligvis er stengt. Flertallet mener det på generelt grunnlag bør vurderes om scenekunsttilbudet i større grad kan gjøres tilgjengelig også i sommerhalvåret.

Flertallet imøteser den varslede gjennomgangen av scenekunstfeltet hvor bakgrunnen nettopp er målsettingen: å sikre at flest mulig skal få tilgang til opplevelse av teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet, fremme kunstnerisk fornyelse og utvikling og utnytte ressursene best mulig. Dette tilsier etter flertallets mening at det gjennomføres en grundig analyse av scenekunstfeltets ulike sider med tanke på konkret oppfølging. Flertallet regner med at resultatet av gjennomgangen blir forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding om teaterpolitikken.

Flertallet har også merket seg at departementet vil ta initiativ for å oppnå høyere antall og større regularitet i transmisjoner og adapsjoner av scenekunstforestillinger over de riksdekkende fjernsynskanalene og spesielt NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster.

Flertallet forutsetter at de aktuelle scenekunstinstitusjoner medvirker til å realisere en slik målsetting og ser mulighetene for at dette kan ha en positiv effekt så vel for institusjonene som for fjernsynskanalene.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Kulturdepartementets beslutning om å avvikle Unge Riks som siden 1994 har vært et teatertilbud til videregående skoler i fem fylker. Tilbudet blir avviklet til fordel for tilsvarende landsomfattende tilbud til unge innenfor Riksteatrets helhetlige repertoarpolitikk.

Flertallet konstaterer at Unge Riks har blitt godt mottatt og har bidratt til å bringe teater ut i skolene på en positiv måte. Flertallet er imidlertid enig i at det bør utformes et tilbud som omfatter hele landet, men forutsetter at de gode erfaringene fra Unge Riks i størst mulig grad blir videreført i den nye ordningen.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 797 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er ikke enige i Kulturdepartementets beslutning om å avvikle Ung Riks. Disse medlemmer viser til de positive erfaringer som er gjort i de fylker som har vært omfattet av ordningen, og foreslår at ordningen fortsetter og utvides til å gjelde hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har alltid hatt barn og unge som en prioritert oppgave. Derfor vil Fremskrittspartiet ikke være med på å legge ned Unge Riks og vil bruke 0,8 mill. kroner til dette formålet. Fremskrittspartiet har tro på at dette vil inspirere slik at flest mulig unge vil få nytte av det kulturtilbudet Norge bør ha.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Haugesund Teaters virkeområde utvides ved at teateret defineres som regionteater for Haugalandet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 60, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 26 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å bevilge 2,579 mill. kroner til Den norske kulturbåten a/s Innvik, da dette må være Hordaland fylkeskommunes ansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til Stortingets vedtak om bygging av nytt nasjonalt operahus i Bjørvika, jf. Innst. S. nr. 213 (1998-1999) og har merket seg at det er opprettet en styringsgruppe for å ivareta det statlige styringsansvar i forbindelse med den videre prosjekteringen. Komiteen har også merket seg at jury for arkitektkonkurransen er oppnevnt, og at det er utarbeidet et omfattende program for arkitektkonkurransen, og at konkurransen allerede er utlyst som en åpen, internasjonal konkurranse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 70, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 4 472 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 65,310 mill kroner. Disse medlemmer ønsker også nå som tidligere at midler på denne posten i størst utstrekning skal brukes på barn og unge. Voksne, etablerte brukere av teater og opera må selv betale for de produkter de vil nyte.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Nationaltheatret har tatt på seg ansvaret for Ibsenfestivalen. Det kan ikke være en enkelt institusjons ansvar å arrangere og finansiere en festival av dette omfang og betydning. Dette medlem ber om at det blir utredet en finansieringsordning som kan sikre drifta av denne festivalen viet en av våre største dramatikere.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Teateret Vårt, Teater Ibsen, Agder Teater og Hålogaland Teater er 4 sammenlignbare teatre.

Flertallet viser til en ulik behandling av de 4 teatrene, og ber om en vurdering av dette i den varslede meldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 613 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det gode arbeidet Agder Teater gjør, og vil øke bevilgningen til teatret med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har det siste året hatt flere nyskrevne stykker for barn. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Dette medlem mener at det gode arbeidet som Agder Teater gjør bør utløse mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Hordaland Teater og Agder Teater.

Dette medlem viser til at Regjeringa ikke foreslår en økning i bevilgningen til Carte Blanche i budsjettet for 2000. I realiteten er det nedskjæring på det statlige tilskottet. Påstått publikumssvikt er begrunnelsen. En rapport utarbeidet av kulturforsker Svein Bjørkås på vegne av departementet setter søkelyset på andre viktige faktorer som forklarer Carte Blanches problem. Det har ikke vært økonomisk uryddighet i Carte Blanche. Kompaniet gjør nå mye for å nå ut til nye publikumsgrupper, men de trange rammene for neste år gjør dette arbeidet vanskelig. Dette medlem mener det er helt urimelig at ikke kompaniet får økte bevilgninger på lik linje med andre institusjoner. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Carte Blanche.

Post 73 Distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i forbindelse med vedtaket om bygging av nytt operahus samtidig vedtok at det innen ferdigstillelsen av det nye operahuset skal utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge.

Flertallet har også merket seg at departementet i denne forbindelse ser det som viktig å bygge på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen.

Flertallet konstaterer at det vokser fram aktive operamiljøer på stadig nye steder og at tilbudene har ulik struktur og organisering. Disse miljøene representerer slik et sammensatt mangfold som vil kunne danne en nyttig erfaringsbakgrunn med tanke på den videre modellutviklingen. Det vil derfor etter flertallets mening være en riktig strategi og stimulere til en bredde av typer tiltak.

Flertallet bevilger kr 250 000 til Musikkteatret i Bodø, kr 250 000 til Operaen i Nordfjordeid og kr 250 000 til Steinvikholmen Musikkteater.

Det foreslåtte kuttet på post 73 på kr 85 000 tas i sin helhet på bevilgning til Trønderoperaen.

Flertallet har gjennom ekstrasatsingen på distriktsoperavirksomheten videreført arbeidet med å utvikle et desentralisert musikkteater-tilbud i tråd med komitéflertallets merknader til samme post i 1997 og i 1998. I forlengelsen av denne satsingen vil flertallet peke på verdien av å videreutvikle Operaen i Kristiansund som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, i samsvar med komitéflertallets innstilling og Stortingets vedtak i 1995 og 1996.

Flertallet venter at departementet utdyper de funksjoner Operaen i Kristiansund, som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, bør ha i departementets videre planer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 324 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 665 000.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til brev fra Trondheim kommune hvor det heter at "Trondheim kommune har sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune gått inn i Stiftelsen Musikkteateret for å sikre regionene et så godt tilbud av opera, musikkteater og dans som mulig". Dette flertallet vil derfor understreke at det i framtiden må legges til rette slik at Stiftelsen Musikkteateret også kan videreutvikle sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer denne posten med 0,850 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det gode arbeid som gjøres ved Vest-Norges Opera i Bergen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til departementets forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Trønderoperaen, men er kjent med at lokale og regionale myndigheter har gått inn i Stiftelsen Musikkteatret for å sikre regionen et så godt tilbud av opera, musikkteater og dans som mulig. I den forbindelse vises det til brev mottatt fra ordføreren i Trondheim som sier:

«Det er derfor med stor forundring og bekymring at vi ser at regionens satsing på musikkteatersiden ikke følges opp av sentrale myndigheter, at våre prioriteringer settes til side når bevilgningene skal fordeles.

Det er å regne med at man merker seg dette regionale samarbeidet ved senere tildelinger av midler over statsbudsjettet til opera og musikkteaterformål i vår region.»

Disse medlemmer mener det bør være en forutsetning at de lokale og regionale prioriteringer vektlegges. Ved utvikling av et framtidig operatilbud i Trondheim må dette skje med utgangspunkt i Stiftelsen Musikkteateret.

Disse medlemmer foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til stiftelsen Musikkteatret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter en distriktspolitisk satsing på musikkteater og operavirksomhet, utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer. Dette vil ha stor betydning for samarbeid mellom amatører og profesjonelle aktører, berike det lokal kulturlivet og føre til økt tilgjengelighet. Dette medlem viser til stortingsbehandlingen av Operameldinga der Sosialistisk Venstreparti foreslo at det snarest mulig og senest innen 2002 skal utvikles en helhetlig plan for utvikling av opera- og ballettkunst og for produksjon og formidling av opera og ballett. Dette medlem mener at det på bakgrunn av den store opera/musikkteaterinteressen i hele landet haster med å utvikle en plan, slik at tildeling til nye tiltak kan skje ut fra en kulturpolitisk begrunnelse. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til distriktsopera og regionoperautvikling.

Dette medlem støtter flertallsforslaget vedrørende støtte til distriktsopera.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 70 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke det viktige arbeid som Norsk Amatørteaterforbund gjør og vil øke denne posten med 0,3 mill. kroner slik at det bevilges 1 mill. kroner til Norsk Amatørteaterforbund.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grenland Teater i Telemark har støtte fra Norsk Kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Dette medlem viser til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner over dette kapitlet.

6.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen ser positivt på arbeidet for å fremja auka leseinteresse, sikra god språkbruk og norsk som kulturspråk. I dette er det viktig å gi publikum god tilgang på bøker av alle slag. Biblioteka og folkeopplysningstanken må vera grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til Internett og dermed utvikla biblioteka sitt verkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen har registrert at vel 86 pst. av folkebiblioteka nå har Internett-tilknyting med tilgang for publikum. Komiteen føreset at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter ved å ta ny teknologi i bruk.

Komiteen vil støtta opp om nye tiltak som proposisjonen føreslår, som lesefremjande tiltak for barn og unge og samarbeid over etats- og kommunegrenser.

Komiteen syner til at Regjeringa snart kjem med ei stortingsmelding om bibliotek, arkiv og museum. Her vil serleg tilgang på ny teknologi verta teken opp. Samstundes vil skulebiblioteka si rolle bli vurdert i denne samanhengen. Dette ser komiteen positivt på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har med tilfredshet merket seg at rehabilitering og bygging av nytt magasin ved Nasjonalbiblioteket i Oslo har høyeste prioritet når det gjelder kulturbygg. Desto mer skuffende er det å måtte konstatere at departementet legger opp til et særdeles amputert prosjekt, som ikke på noen måte imøtekommer den helt prekære magasinsituasjonen ved Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer mener at det er uforsvarlig å legge opp til et magasinbygg som er sprengt i det øyeblikk bygget kan tas i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket i Oslo må ta utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000 m2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et stort behov for midler til tilskudd til biblioteklokaler og til IT-satsing i folkebibliotek. Statlige tilskudd til biblioteklokaler ble halvert i budsjettet for 1999, og tilskudd til IT-satsing i folkebibliotek har gått ned fra 5 mill. kroner i 1998 til 1,8 mill. kroner i forslaget for 2000. Dette medlem mener at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i kunnskapssamfunnet. Bibliotektjenesten må styrkes, både den mobile bibliotektjenesten, spesialbibliotekene, men også folkebibliotekenes møteplassfunksjon for IT-basert informasjonsformidler må det legges enda sterkere vekt på. Dette medlem viser til alternativt budsjettforslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner mer til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, 3 mill. kroner mer til IT-satsing i folkebibliotekene og 1,6 mill. kroner mer til spesialbibliotek.

Dette medlem er, etter gjentatte ganger å ha påvist situasjonen for Det flerspråklige bibliotek, glad for at flertallet nå foreslår en økning i tilskuddet til DFB. Dette medlem støtter forslaget.

Dette medlem peker på at situasjonen for Døves Tidsskrift er alvorlig, og at Døves Video trenger ekstra tilskudd til fjernsynsproduksjon. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,6 mill. kroner mer til Døves Tidsskrift og 1,5 mill. kroner mer til Døves Video.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merka seg etableringa av Nasjonalbiblioteket som ein institusjon med basisfunksjonar i Rana og publikumsfunksjonar og overordna leiing i Oslo er gjennomført i 1999. Komiteen er også klar over at i overgangsfasen frå universitetsbibliotek til nasjonalbibliotekavdeling har det knytt seg uvisse til storleiken på kostnaden ved å driva dei publikumsretta funksjonane i den lite tidsmessige bygningen. Forelda tekniske og bygningsmessige løysingar saman med manglande vedlikehald gjennom mange år, har skapt vanskelege tilhøve både for samlingane, brukarane og dei tilsette. Komiteen sluttar seg til at bygningen i løpet av få år må oppgraderast sterkt for å kunna gjera teneste som publikumsavdeling for Nasjonalbiblioteket. Komiteen er samd i at det nå er ei stor utfordring framover også å vidareutvikla Nasjonalbiblioteket si IT-plattform.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, er glad for at Språkrådet nå vert styrkt med eit eige sekretariat for norsk språkteknikk. For å sikra ei god samordning av den språkteknologiske satsinga, må det vera ein klar føresetnad for den statlege medverknad i dette at både nynorsk og bokmål vert representert.

Fleirtalet har merka seg at Det flerspråklige bibliotek (DFB), ei underavdeling ved Deichmanske bibliotek, er kompetansesenter for språklege minoritetar i Norge. Verksemda er unik og landsomfattande og med stor spesialkompetanse. Fleirtalet er kjend med at DFB arbeidar for å styrkja identiteten til dei minoritetsspråklege gruppene og minska avstanden mellom norsk og dei språklege minoritetane her i landet. Det vert nå kjøpt inn bøker på 37 språk frå heile verda. Samlingane er opne for alle som har behov for det, uansett bakgrunn.

DFB er nå i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. I løpet av få år har biblioteket fått redusert midlane sine til bokkjøp frå kr 716 000 til kr 78 000.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, føreset at all statleg satsing på språkteknologi vert samordna med sekretariatet i Norsk Språkråd.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, ser på denne bibliotektenesta som svært viktig og foreslår å auke løyvingane med kr 600 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 392 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å styrke Nasjonalbibliotekets Oslo-avdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post 01 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke bevilgingen til Det flerspråklige bibliotek med kr 600 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 167 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 9,3 mill kroner. Resterende midler 7,498 mill. kroner bør brukes vesentlig til vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokaler

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at talet på kommunar som brukar bokbussar har auka og er nå oppe i 242 kommunar i alt. Overalt i Norge er bokbussane eit godt supplement til det stasjonære biblioteket, men kan ikkje åleine dekkja bibliotekbehovet i ein kommune. Fleirtalet er også klar over at bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn og unge og andre som er lite mobile til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 60, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 9 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten og heller bruke disse midlene på en annen måte for å styrke bibliotektjenesten så som skolebibliotek etc. Den mobile bibliotektjenesten er også en forholdsvis dyr tjeneste i forhold til antall utlånte bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 og 74 Noregs Mållag og Det norske Samlaget

Komiteen finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det norske Samlaget vert løyvd under eigne postar for å synleggjera arbeidet for nynorsk kulturarbeid og skriftkultur sidan Norge har to skriftmål og eit mangfald av dialektar å ta vare på. Det Norske Samlaget har dessutan i over hundre år vore reiskap for styresmaktene i arbeidet for å gi nynorskforfattarar høve til å bruka eige språk og gi lesarane eit breiare tilbod av bøker utgjeve på nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Høyre finner det bemerkelsesverdig at post 73 ikke kuttes tilsvarende de øvrige poster under kap. 326. Disse medlemmer ser det ikke som en statlig oppgave å ivareta de ulike dialekter. Disse medlemmer viser til departementets hovedmål og resultatmål for år 2000:

Hovedmål - Fremme leseinteresse og god språkbruk for å sikre norsk som kulturspråk og fullgodt bruksspråk.

Resultatmål - Fremme godt språk i massemedia, forvaltning og andre sammenhenger.

Disse medlemmer støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgja for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar. Samla utlån ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek var i 1998 på om lag 196 000.

Komiteen er også klar over at fleire undersøkingar syner at ungdom les færre bøker enn tidlegare, og at leseevna generelt går tilbake. Dette er ei stor utfordring som det vert arbeidd med gjennom ulike prosjekt for barn og unge.

Komiteen ser fram til stortingsmeldinga om Arkiv, Bibliotek og Museum som snart vert lagd fram. Her vil det verta mogleg å få ein meir omfattande drøfting av dei sakene som m.a. høyrer bibliotekverksemda til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 213 000.

Flertallet er kjent med det arbeidet Kristelig Pressekontor gjør for å produsere og formidle materiell på nynorsk. Flertallet anser dette som et viktig språkpolitisk tiltak og vil bevilge kr 300 000 til Kristelig Pressekontor over kap. 326 post 78.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 326 post 78 (Kristelig pressekontor), i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Riksmålsforbundet med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet KPK gjør når det gjelder aktuelt stoff fra kirke- og kristenliv, i hovedsak på nynorsk. Disse medlemmer har merket seg at KPK har på arbeidsprogrammet sitt å formidle nyhetsstoff fra kirke- og kristenliv, oversiktsartikler, lokalt tilpasset stoff, og å gjøre tekst og bilde tilgjengelig på Internett.

Disse medlemmer mener at en bedre økonomi vil gjøre KPK i stand til å oppfylle sitt arbeidsprogram i langt større grad enn nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at kuttet i denne posten fordeles slik at ingen som ytes tilskudd under denne posten får nominell reduksjon i forhold til bevilgning gitt i 1999.

6.10 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til departementets definerte hovedmål for museene der det heter at museene skal skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn, og at det skal skje på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller. Skal hovedmålet nås er det viktig å sikre det store mangfoldet vi har på dette området. Det vises i den anledning til at hele 484 museer rapporterte til den offisielle museumsstatistikken i 1998. Statistikken viser også at det gjenstår store oppgaver både når det gjelder katalogisering, sikring, m.m.

Flertallet vil for øvrig understreke at barn og unge må være en viktig målgruppe når museumstilbudet skal nå ut til et bredest mulig publikum. Det er viktig at det blir utarbeidet planer for formidlingstiltak rettet mot barn og unge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne posten er økt med 8,3 pst. Dette flertallet vil understreke betydningen av at også de teknisk-industrielle kulturminnene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og forutsetter at disse gis en tilsvarende økning i tilskuddene for 2000.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har merka seg ynskje frå Regjeringa om å betra det desentraliserte museumstilbodet i landet. Museumsdrifta i fylkeskommunane er derfor føreslått styrka med vel 10 mill. kroner, ein auke på 8,3 pst. I løpet av to år er tilskotet auka med 20 mill. kroner eller 17,3 pst. Dei 258 musea som er omfatta av ordninga vil med dette få større handlefridom. Desse medlemene støttar dette. I tillegg vert det løyvd tilskot til andre faste tiltak på museums- og kulturvernområdet.

Desse medlemene har også merka seg at nasjonale institusjonar har fått ein auke i budsjettforslaget på nærare 10 mill. kroner. Dette er ein post der staten dekkjer det samla offentlege tilskotet.

Desse medlemene ser fram til stortingsmeldinga om Arkiv, bibliotek og museum som snart vert lagd fram. Her vil heile politikken rundt museumsverksemda bli drøfta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstrepartihar merket seg at de fleste poster på kap. 328 har fått en liten økning, men denne er neppe tilstrekkelig til å ivareta det nasjonale ansvar for konserverings- og registreringsarbeidet ved våre museer. Mange museer har fortsatt betydelige samlinger som ikke er tilfredsstillende katalogisert, og mange melder om betydelige problemer med konservering av sine samlinger. Disse medlemmer har merket seg at en del bygninger under museenes ansvarsområde er i dårlig forfatning, og fortsatt er det mange museer som ikke har tilfredsstillende brannsikring av sine samlinger. Med dette for øyet mener disse medlemmer det ville vært behov for større bevilgninger enn dem som ligger i budsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at det ikke er satt av midler til skoleskipsfond for utbedring av de tre seilskutene som vedlikeholdsmessig hører inn under departementets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i dette kapitlet ikke foreslått kutt, da dette kapitlet ivaretar svært mye av vår historie. Dette er også viktig med tanke på å føre dette videre gjennom barn og unge. Det er derfor viktig at disse institusjoner får midler på relativt lange tidsperspektiver slik at de kan legge realistiske planer.

Det må være rom for utstyrsanskaffelser og ikke minst til vedlikehold. Av konkrete saker ønsker bl.a. disse medlemmer fortsatt å gi økonomisk støtte til hjuldamperen Skibladner til videre oppussing/vedlikehold og ikke minst til et vernebygg for vinterlagring.

I henhold til nye rammer økes kap. med kr 164 750 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til den vanskelige ressurssituasjonen, både med hensyn til vedlikehold, drift og investeringer, som norske museer har. Disse medlemmer vil gi museene bedre muligheter til å ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 328 styrkes med 93,105 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 376 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 27 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Ny Post 49 Oppgradering av landets museer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette en ny post som heter "Oppgradering av landets museer". Dette skal være en post hvor det enkelte museum etter søknad blir tilgodesett med en sum som skal øremerkes dette formålet. Fremskrittspartiet ønsker å bruke 145 mill. kroner til dette formålet slik at denne forsømte del av vår viktige kulturarv kan bli tatt vare på.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Flertallet konstaterer at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) slo fast at realisering av prosjektet ville medføre økte kostnader over post 60 fra 2000. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 300 000 til drift av Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro. Denne bevilgningen medfører at bevilgningen til Vassdragssenteret Labro under kap. 328 post 78 reduseres med kr 300 000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som er gjort for å samle, bevare og dokumentere gruvevirksomheten i Folldal. På bakgrunn av dette foreslår dette flertallet at Folldal Gruvers Museum gis status som halvoffentlig museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Disse medlemmer konstaterer at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) slo fast at realisering av prosjektet ville medføre økte kostnader over post 60 fra 2000. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 1 mill. kroner til Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro.

Disse medlemmer mener det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dette bør vurderes i forbindelse med museumsmeldingen. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.

Disse medlemmer viser til støtten som gis under posten til en rekke viktige museer i distriktene.

Disse medlemmer mener at det er viktig for etterslekten at bygg og gjenstander fra vår fortid blir tatt vare på.

Disse medlemmer vil vise til at Sør-Trøndelag folkemuseum på Sverresborg sliter økonomisk med å ta vare på de bygg og gjenstander de forvalter. Dissemedlemmer mener at selv om museet har fått betydelige midler fra en familie i Sveits i tillegg til bidrag fra fylkeskommunen så står verdier i fare for å gå tapt.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke budsjettet til Sør-Trøndelag folkemuseum, gjennom et øremerket tilskudd på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen på post 60 med 40,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes i gang et REVITA-prosjekt for å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ("Dra te Salhus"). Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner til REVITA-prosjekt/fellestjenester til museene.

Dette medlem viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminner og mener at her må det tas et løft for bevaring og formidling i kommende år. Dette medlem viser til alternativt budsjett fra SV, med en påplusning på 9 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Nasjonale Institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at de nasjonale institusjonene må gå foran når det gjelder formidling av kunnskap og innsikt til barn og unge. Det er også av stor betydning at forskningsinnsatsen i tilknytning til disse institusjonene holdes på et så høyt nivå som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Eidsvollsbygningen gjennom mange år har hatt for lave vedlikeholdsbudsjetter, dessuten er lagerkapasiteten alt for liten. I tillegg er det ikke lagt inn strøm i bygningen, noe som forhindrer helårsdrift.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Eidsvoll 1814 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det utredningsarbeidet som Norsk Skogbruksmuseum og Det norske Skogselskap har satt i gang for å vurdere muligheten for å etablere Naturskolen ved museet og i tillegg et dokumentasjonsprosjekt for båter og båtbyggere i Glommadalføret. Til dette fikk de henholdsvis kr 550 000 og kr 250 000 for året 1999. Dette er prosjekter som er flerårige. Disse medlemmer ønsker å videreføre disse prosjektene med 1 mill. kroner slik at man er sikker på at dette arbeidet som spesielt går på barn og unge videreføres. Disse medlemmer viser også til den store egeninntekt og investeringsstøtte som museet har.

Disse medlemmer ønsker å gi Kvinnemuseet på Kongsvinger kr 250 000 ekstra som skal øremerkes et undervisningsopplegg for årets utstillingsprosjekt. Dette skal spesielt ivareta barn og unge samt at man også på denne måten bedre kan ta imot denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen på post 70 med 32 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 148 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene på post 72 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Vestlandske Kunstindustrimuseum har langt mindre statsbevilgning enn sammenlignbare institusjoner. Deler av museet har vært delvis stengt i ei tid, museet har nå full drift og har i tillegg fått ansvaret for Damsgård Hovedgård og Alvøen Gård. Budsjettet er derfor ikke i samsvar med behovet. Det fører blant annet til at museet ikke har penger til å en fast formidlerstilling. Dette medlem vil vise til at besøk av skoleklasser har økt med 70 pst. i den tida museet har hatt en formidler. Dette medlem vil be om at departementet sammen med museet og lokale samarbeidspartnere vurderer hvordan økonomien ved museet kan bedres.

Post 73 Skoleskipfond for utbedring, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at våre tre seilskip har behov for store vedlikeholdskostnader. Disse medlemmer viser til tidligere vedtak om at det årlig skal avsettes midler til dette, slik at en unngår store uttellinger på enkelte årsbudsjett i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider. Disse medlemmer har merket seg at dette vedtak ikke er fulgt opp med bevilgning, og vil i årets budsjett avsette 10 mill. kroner til dette formål.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) hvor man har gått inn for at Jugendstilsenteret etableres i samarbeid med allerede eksisterende nasjonale institusjoner.

Komiteen har merket seg at målsettingen med å etablere Jugendstilsenteret i Ålesund er å skape en institusjon og aktiviteter som kan utløse potensial i den særpregede jugendarkitekturen, både som kvalitet i bymiljøet, men også som kunstnerisk opplevelse, som historisk fenomen og som del av et internasjonalt estetisk program.

Komiteen viser til at Jugendstilsenteret har museumsfaglige samarbeidsavtaler med Norsk Arkitekturmuseum og Aalesund Museum.

Komiteen går inn for at Jugendstilsenteret etableres som stiftelse etter de retningslinjer som ligger i Lov om stiftelser. Dette vil sikre de offentlige partene innflytelse og kontroll, samtidig som det gir mulighet for den fleksibiliteten som trengs. Det forutsettes at interimsstyret sitter, inntil Jugendstilsenteret blir offisielt åpnet. Komiteen er av den oppfatning at konsekvensen av at Jugendstilsenteret opprettes som stiftelse blir at driftstilskuddet for de kommende år fortsatt overføres direkte til institusjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Komiteen reduserer bevilgningen til Vassdragssenteret Labro med kr 300 000 under post 78. Komiteen overfører disse kr 300 000 til kap. 328 post 60 som en driftsbevilgningen til Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro. Komiteen foreslår at det bevilges kr 400 000 til Vassdragssenteret Labro på kap. 328 post 78.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 761 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 5,805 mill. kroner på kap. 328 post 78.

6.11 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 371 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 38 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 41 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 1,6 mill. kroner. Dette vil Fremskrittspartiet ta fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek da disse medlemmer mener at siden LO er en så kapitalsterk organisasjon, så vil det være riktig at de tar ansvar for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.12 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen vil understreke at film- og audiovisuelle produksjoner i økende grad blir viktige kulturformidlere og -bærere. Det er derfor viktig å etablere stabile miljøer og understøtte de nye miljøene som vokser fram på produksjonsområdet. Komiteen slutter seg til den beskrivelsen av de tekniske utfordringene og de påvirkninger det vil ha på de politiske målsettingene. Spesielt er det viktig at konvergensen mellom sektorer blir fulgt opp av de berørte departementer slik at samfunnets resurser kan samordnes på en optimal måte. Komiteen vil understreke at det er viktig å utnytte de mulighetene et bredere internasjonalt publikum gir for utviklingen av norsk språk og kultur. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) Kap. 334, og komiteen vil understreke at kultur- og næringspolitikk i stor grad kan sees i sammenheng fordi det kan bidra til å styrke oppnåelsen av de kulturpolitiske målsettinger.

Komiteen vil vise til at departementet har varslet at de følger utviklingen med teksting for døve og hørselshemmede i kringkastingen, og at de vil vurdere lovfesting dersom dette ikke blir tilfredsstillende ivaretatt av kringkastingsselskapene. Komiteen vil understreke dette, og forutsetter at andre tiltak også kan vurderes.

Komiteen er kjent med at manglende teksting på norske filmer er et problem for å gi døve og hørselshemmede tilgang til viktige deler av norsk kultur og formidling, bl.a. filmer. Komiteen vil derfor be departementet ta initiativ for å avklare det tekniske og økonomiske ansvaret for teksting av norske filmer slik at dette kan bedres, og komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at den gjennomgangen som Ernst & Young har foretatt for departementet ikke har hatt som målsetting å utvikle en helhetlig politikk på området, men først og fremst har konsentrert seg om tilskuddsordninger og måten disse har fungert på. Det er kjent at dette har medført en del innspill som bør tas til følge, slik at det utvikles en overordnet politikk på området. Flertallet har merket seg at andre land har valgt å gjennomgå hele filmpolitikken med sikte på å ivareta og styrke den positive utviklingen som skjer på området, og erkjenner at dette er viktig for å styrke de politiske mål om norsk språk og kultur. Sverige har gjennomført en utredning på en måte som har skapt debatt og satsing på film, og dette har skjedd på en måte som gjorde det mulig å gjennomføre en slik utredning raskt.

Flertallet mener det er ønskelig å få gjennomført tilsvarende utredning om norsk filmpolitikk der departementet i forståelse med filmmiljøene kan få en rask gjennom arbeiding av området. Dette kan gjøres etter mal fra andre land, først og fremst Sverige, slik at konklusjonene kan danne grunnlag også for Stortingets arbeid med videre organisering av det norske filmarbeidet. Det ideelle hadde vært å utarbeide en filmmelding, men dette arbeidet kan også presenteres på andre måter. Dette bør ikke forsinke arbeidet med den evaluering som allerede er i gang. Flertallet vil be departementet ta initiativ til en slik gjennomgang og komme tilbake til Stortinget med konklusjonene på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den evaluering av de økonomiske ordningene og organiseringen av filminstitusjonene som departementet har gjennomført. Disse medlemmer kan ikke se at det er riktig å konkludere med at det er organiseringen av støtteordningene som har medført at det enkelte år har vært lite publikumsbesøk på norske filmer. I det siste året har det faktisk skjedd en meget positiv utvikling i oppslutningen om norske filmer, og disse medlemmer er kjent med det økende fokus som er på norske filmer internasjonalt. Det må også understrekes at publikumsbesøk alene ikke er målsettingene bak norske filmer, men at også andre målsettinger må vektlegges.

Disse medlemmer mener at dagens rapporteringssystem i budsjettet ikke gir en god nok oversikt over utviklingen. Publikumsbesøket blir kun målt i solgte billetter på norske kinoer i Norge. Utenlandske visninger, video og fjernsyn blir ikke like godt dokumentert. Det økonomiske resultatet for de enkelte filmer er et viktig utgangspunkt for også å vurdere hvordan støttefunksjonene fungerer. Departementet bes vurdere om det er mulig å utvide rapporteringen i budsjettet slik at dette kan opplyses, og grunnlaget for videre vurdering av tilskuddene bedres.

Disse medlemmer er kjent med det arbeidet som har skjedd fra departementets side etter utredningen om støtteordningene, og synes det er positivt at det gjennomføres høringer på den direkte måten som har skjedd. Dette har dannet grunnlaget for en åpen dialog som bidrar til å øke fokus og debatt om støtteordningene. Disse medlemmer støtter de skisserte tiltakene som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med konklusjonene, og vil spesielt legge vekt på å finne gode løsninger som ivaretar hele verdikjeden og ivaretagelsen av nye talenter som bl.a. vil komme som følge av etableringen av filmskolen. Disse medlemmer registrerer at departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer, og vil avvente dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at døve og hørselshemmede ikke får fullt utbytte av det kulturtilbudet som TV2 og NRK har å tilby. Det er kun et begrenset antall program som i dag tolkes for hørselshemmede. Disse medlemmer viser til at Stortinget ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor kringkastingsselskapene, men vil likevel henstille til disse om å vurdere mulighetene for å sende enkelte program, spesielt barne- og juleprogram, i reprise med tolking. Disse medlemmer vil også be kringkastingsselskapene vurdere mulighetene for å spille enkelte program inn på video med tolking på tegnspråk, slik at disse kan selges, eventuelt ved hjelp fra Norges Døveforbund.

Distriktsfjernsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortingets vedtak om nivået på kringkastingsavgiften for 1996 og 1997 til dels var knyttet opp mot NRKs planer om å opprette nye distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold. Flertallet fastholder sitt krav om at det skal etableres distriktssendinger med fjernsyn i disse fylkene og ser med bekymring på at NRK ikke har fulgt dette opp, på tross av de klare føringer som ligger for de to vedtakene om kringkastingsavgift.

Flertallet finner imidlertid under noe tvil å akseptere departementets påpekning av at valget av aksjeselskap som organisasjonsform for NRK, innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktssendinger i fjernsyn skal realiseres. Flertallet forutsetter at distriktssendinger i Nordland og Østfold opprettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot lisensøkningene i 1996 og 1997. Disse medlemmer støtter NRKs satsing på distriktsfjernsyn, men vil understreke at den videre utbygging av dette er NRKs eget ansvar. Disse medlemmer støtter departementets påpekning av at valget av aksjeselskap som organisasjonsform for NRK innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktsfjernsyn skal realiseres.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig å ivareta den kulturarven som ligger i gamle norske filmer. Det er viktig at restaurering av disse filmene gjennomføres for å unngå at disse går tapt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 872 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 50, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 492 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 71 Filmproduksjon m.m. kan nyttes under post 50

Komiteen er kjent med den utviklingen norske filmproduksjoner har hatt de siste årene, og er fornøyd med den publikumsutvikling som skjer. Det er viktig å stimulere dette slik at vi kan ivareta en slik utvikling også i årene fremover.

Komiteen vil vise til den fortsatt uløste konflikten mellom produksjonsstøtte og billettstøtte som omtalt i tidligere budsjett. Det er uklart om denne vil bli løst ved de omorganiseringer departementet foreslår uten at bevilgningsnivået legges høyere slik at et fond kan bygge opp kapital til å møte de svingninger som vil vedvare i billettstøtten. Komiteen ber derfor departementet komme tilbake med en bedre løsning på dette problemet, slik at vi kan sikre en stabil produksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at muligheten for norsk filmproduksjon neste år er begrenset på grunn av de høye besøkstall norske filmer har. For å sikre en mer stabil produksjon vil flertallet foreslå å innføre en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner. Flertallet er kjent med at dette medfører at det neste år kan brukes mer penger på billett- og produksjonsstøtte enn det som tidligere har vært normalt bevilgningsnivå.

Flertallet vil derfor foreslå følgende:

«II

Tilsagnsfullmakter

4. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til spillefilmprosjekter inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 21 150 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at nye produsenter og regissører må gis mulighet til å utvikle seg. I dag er det mulig å få støtte for å produsere kortfilm og spillefilmer. Disse medlemmer vil understreke at det bør være mulig å bruke deler av den bevilgningen som går til spillefilmproduksjon til også å produsere novellefilm. Det vil gi en mer naturlig utvikling for den enkelte kunstner og produsent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil bidra til å opprettholde dette bevilgningsnivået også i påfølgende budsjetter ved å innføre tilsagnsfullmakt som en varig ordning. Dette kan bl.a. bidra til å utjevne utslagene av billettstøtten som har skapt et problem for norsk filmproduksjon de senere årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Arbeiderpartiet og sentrum i finanskomiteens forlik kuttet bevilgningene til filmproduksjon med 20 mill. kroner i forliket, for deretter å innføre en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne snuoperasjonen viser at kuttene i budsjettforliket var lite gjennomarbeidet og gjennomtenkt, og derfor et dårlig grunnlag for en konsekvent kulturpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har redusert denne posten med 70 mill. kroner da disse medlemmer ikke kan se at det er en statlig oppgave å gi økonomisk støtte til populær- og underholdningsfilmer. Derimot bør de resterende midler 43,85 mill. kroner brukes til bl.a. tiltak for barn og unge og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk filmpolitikk må bli mer offensiv og at det må lages en filmmelding for å nå målet om at vi her i Norge også seinere skal kunne få se gode norske filmer med røtter i norsk kultur. Målet må være et krafttak for å få offentlig støtte til produksjon av film opp fra jumboplass til det nivået filmstøtten har i Danmark og Sverige. I arbeidet med ei filmmelding må alle deler av filmmiljøer trekkes inn. Meldinga må vise hvordan norsk film kan komme på offensiven. De første elevene går snart ut fra Filmskolen i Lillehammer. Talentene må få slippe til. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. mer til norsk filmproduksjon i forhold til Regjeringas forslag.

Dette medlem mener at billettstøtten og støtte til produksjon må skilles. Større forutsigbarhet kan sikres ved at billettstøtten gjøres om til en overslagsbevilgning.

Dette medlem vil peke på at Vestnorsk Filmsenter får bevilgningen over post 71. Vestnorsk Filmsenter gir tilskudd til for det meste kortfilmer og dokumentarfilmer. Filmsenteret har søkt om 3 mill. kroner for 2000, men har foreløpig fått tilsagn om 2,6 mill. kroner. Vestnorsk Filmsenter har stor betydning for utvikling av filmmiljøet på Vestlandet, og dette medlem ber derfor om at Vestnorsk Filmsenter får tildelt 3 mill. kroner i 2000.

Dette medlem ber videre om at Vestnorsk Filmsenter samme status som Nordnorsk Filmsenter.

Post 72 Knutepunktinstitusjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 53 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 Norsk Film AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at selskapet i dag er et av de stabile produksjonsmiljøene i Norge. Det har utviklet betydelig kompetanse på bl.a. produksjon og distribusjon også internasjonalt. Det er en målsetting for filmpolitikken å stimulere til samarbeid mellom ulike audiovisuelle miljøer, og det vil derfor være unaturlig å prøve å hindre samarbeid mellom de produksjonsmiljøene vi har innen film. Det er derfor viktig at selskapet igjen gis mulighet til å samarbeide med andre produsenter gjennom co-produksjoner.

Flertallet vil vise til tidligere merknader om tilskuddet til Norsk Film A/S. Det var ikke intensjonen at siste års reduksjon i tilskuddet skulle bli permanent, men gjennomføres på grunn av de investeringer som er gjennomført. Det forutsettes at departementet kommer tilbake til saken slik forutsatt tidligere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 198 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med 20 mill kroner da Fremskrittspartiet ikke ser det som en statlig oppgave å bruke midler på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 191 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 12 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.13 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til den utviklingen som skjer innenfor presseområdet, og er bekymret for den økonomiske utviklingen som generelt er på området, men spesielt for de pressestøttemottakende avisene. Komiteen ser derfor fram mot behandlingen av innstillingen for det utvalget som nå arbeider med pressens rammebetingelser, og vil derfor ikke gjøre endringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre helt siden den statlige pressestøtten ble innført har hatt sterke prinsipielle innvendinger mot denne form for støtte. Høyre mener at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går inn for avvikling av pressestøtten. Disse medlemmer tar opp forslag om at bevilgningen under kap. 335 settes til kr 0.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem mener at pressestøtten må bringes opp på 1997-nivå. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 48 mill. kroner mer til produksjonsstøtte.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med 164,17 mill kroner.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Fjerning av produksjonstillegget vil trolig føre til at noen av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort, vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

Disse medlemmer finner det også betenkelig å se hvilke store aviser som "forsyner" seg av de fleste midlene innenfor denne posten.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 335 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 126 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at medieforskning og etterutdanninger er viktig i ei tid med sterk kommersialisering av medielandskapet. Dette medlem er opptatt av at Kritikerakademiet får fortsette utover forsøksperioden. Dette medlem viser til "Evaluering av kritikerakademiet", utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem viser også til rapport fra Institutt for Journalistikk som dokumenterer at media fremdeles er et mannsdominert felt,. Det er derfor viktig at etterutdanninga har som mål at flere kvinner kvalifiserer seg til sentrale stillinger i media. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner mer til anvendt mediaforskning og etterutdanning.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne denne posten med 8 mill kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Vesntreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 2 mill. kroner mer til samiske aviser.

Post 76 Ymse publikasjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser at til at flere publikasjoner har svært trange økonomiske rammer, f. eks. Blikk og Klar Tale. Publikasjonene er både en viktig del av mediamangfoldet og er spesielt viktige for sine målgrupper. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til publikasjoner som får bevilgning under denne posten.

Post 77 Distribusjonstilskudd ti avisene i Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 335 post 77, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 15 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne poste med 0,2 mill. kroner.

6.14 Kap. 341 Idrettsformål

Komiteen viser til at kulturdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om idrett og fysiske aktiviteter. Komiteen er opptatt av at meldingen omfatter statens forhold til idrett og bruk av statlige virkemidler til økt fysisk aktivitet i befolkningen.

7. Forslag fra mindretall

7.1 Rammeområde 1 (statsforvaltning)

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			26 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			36 350 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			88 140 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			43 700 000
	21	Frigjøringsjubileet/Frihetsmonumentet i Narvik, kan overføres			1 100 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			71 200 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			189 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			437 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			110 413 000
	21	Spesielle driftsutgifter			51 936 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			62 000 000
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter			324 267 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			88 723 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			19 971 000
	21	Spesielle driftsutgifter			22 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			257 377 000
	21	Spesielle driftsutgifter			24 160 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 071 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			131 333 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 271 000
1540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)
	1	Driftsutgifter			105 090 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			5 000 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			33 140 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 044 297 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			46 963 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			218 309 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			252 267 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			4 993 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			81 025 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			19 000 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			65 750 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			1 900 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 480 040 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			32 700 000
	33	Reserve, kan overføres			33 700 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			12 050 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			3 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			149 400 000
	35	Innløsing av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres			242 500 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			15 000 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			50 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 127 986 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	836 937 000
		3 Avskrivninger	255 459 000
		4 Renter av statens kapital	100 390 000
		5 Til investeringsformål	885 000 000
		6 Til reguleringsfondet	40 200 000		-10 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			150 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 709 161 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			21 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			36 740 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			109 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			125 000 000
		Totale utgifter					13 133 738 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Oscarshall, billettinntekter			33 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 113 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 032 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 720 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			15 983 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 216 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			453 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 791 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			45 901 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			720 000
	7	Parkeringsinntekter			801 000
4540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1540)
	1	Refusjon fra pensjonsordningen for apoteketaten			4 786 000
	2	Tilfeldige inntekter			61 000
	3	Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering			1 669 000
	4	Inntekter aktuarberegninger			37 323 000
	5	Administrasjonsinntekter gruppelivsordning			1 089 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			18 633 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			48 213 000
	2	Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring			2 183 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park
	39	Salg av eiendom			134 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			885 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			3 000 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader			30 840 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			710 200 000
		Totale inntekter					1 955 760 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser slik at hele budsjettrammen blir benyttet, etter samme fordelingsmodell som tidligere brukt. Med bakgrunn i dette kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregne nye satser for 2000 for:

• 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.

• 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene.

• 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene.

• 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 5. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 6. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene.

• 7. Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Merinntektsfullmakt Statens Pensjonskasse

Stortinget samtykker i at Statens Pensjonskasse kan overskride bevilgningen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4540 Statens Pensjonskasse postene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 samt merinntekter på kap. 4546 Yrkesskadeforsikring post 02.

V

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2000 kan:

• 1. Omdisponere mellom postene 30-45 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

• 2. Omdisponere mellom postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 3. Omdisponere på Statsbyggs kap. 2445 mellom post 24 og investeringspostene 30-91.

• 4. Uten fremlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

a) Avvike driftsbudsjettet.

b) Avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 5. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-91 med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer

• 6. Medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendommer ved beregning av overført beløp under kap. 2445 Statsbygg postene 30-91.

• 7. Iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter med en kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner, der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett. Fullmakten begrenses til en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner, utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 8. Inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner vedrørende videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 post 30.

• 9. Godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

VI

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:

• 1. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 2. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom til en verdi på inntil 10 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle for departementer som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendommer, og hvis eiendommer ikke forvaltes av Statsbygg.

• 3. Godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense for eiendom(m)en(e) i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg, altså 150 mill. kroner.

• 4. Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner.

• 5. Godkjenne kjøp av eiendommer for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49.

• 6. Foreta bortfeste, og/eller salg/makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte/bortfeste i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 7. Godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 8. Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

VII

Etablering av statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS etableres som et minimumsselskap med etterfølgende overføring av personell og eiendom fra Statsbygg 1. juli 2000.

• 2. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med at eiendommer som angitt i vedlegg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1999-2000) overføres fra Statsbygg til Statens utleiebygg AS 1. juli 2000.

• 3. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital og lån for Statens utleiebygg AS. Endelige bevilgninger skal fastsettes på grunnlag av bekreftet åpningsbalanse for statsaksjeselskapet, i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1999-2000) om forholdet mellom gjeld og egenkapital i selskapet.

• 4. Statens kapital i forvaltningsbedriften Statsbygg, i form av de eiendommer som overføres til Statens utleiebygg AS, slettes i statsregnskapet.

• 5. Stillingene i Statens utleiebygg AS innlemmes i Statens Pensjonskasse.

VIII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2000 kan iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer. Fullmakten omfatter ikke opprettelse av stillinger. Utgiftene belastes kap. 21 Statsrådet, om nødvendig som overskridelse.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			26 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			36 350 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			85 640 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			43 700 000
	21	Frigjøringsjubileet/Frihetsmonumentet i Narvik, kan overføres			1 100 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			71 200 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			189 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			437 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			115 413 000
	21	Spesielle driftsutgifter			51 936 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			147 211 000
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter			336 767 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			78 723 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			19 971 000
	21	Spesielle driftsutgifter			20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			262 377 000
	21	Spesielle driftsutgifter			24 160 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 071 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			131 333 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 271 000
1540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)
	1	Driftsutgifter			105 090 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			5 000 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			33 140 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 044 297 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			68 463 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			218 309 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			252 267 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			4 993 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			181 025 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			19 000 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			65 750 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			145 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			1 900 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 480 040 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			32 700 000
	33	Reserve, kan overføres			33 700 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			12 050 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			3 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			149 400 000
	35	Innløsing av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres			242 500 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			15 000 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			50 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 127 986 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	836 937 000
		3 Avskrivninger	255 459 000
		4 Renter av statens kapital	100 390 000
		5 Til investeringsformål	885 000 000
		6 Til reguleringsfondet	40 200 000		-10 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			150 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 349 450 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			21 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			36 740 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			109 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			125 000 000
		Totale utgifter					13 133 738 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Oscarshall, billettinntekter			33 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 113 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 032 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 720 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			15 983 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 216 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			453 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 791 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			45 901 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			720 000
	7	Parkeringsinntekter			801 000
4540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1540)
	1	Refusjon fra pensjonsordningen for apoteketaten			4 786 000
	2	Tilfeldige inntekter			61 000
	3	Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering			1 669 000
	4	Inntekter aktuarberegninger			37 323 000
	5	Administrasjonsinntekter gruppelivsordning			1 089 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			18 633 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			48 213 000
	2	Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring			2 183 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park
	39	Salg av eiendom			134 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			885 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			3 000 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader			30 840 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			710 200 000
		Totale inntekter					1 955 760 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser slik at hele budsjettrammen blir benyttet, etter samme fordelingsmodell som tidligere brukt. Med bakgrunn i dette kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregne nye satser for 2000 for:

• 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.

• 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene.

• 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene.

• 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 5. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 6. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene.

• 7. Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Merinntektsfullmakt Statens Pensjonskasse

Stortinget samtykker i at Statens Pensjonskasse kan overskride bevilgningen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4540 Statens Pensjonskasse postene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 samt merinntekter på kap. 4546 Yrkesskadeforsikring post 02.

V

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2000 kan:

• 1. Omdisponere mellom postene 30-45 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

• 2. Omdisponere mellom postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 3. Omdisponere på Statsbyggs kap. 2445 mellom post 24 og investeringspostene 30-91.

• 4. Uten fremlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

a) Avvike driftsbudsjettet.

b) Avvike investeringsbudsjettet, postene 30- 91, med inntil 175 mill. kroner.

• 5. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-91 med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer.

• 6. Medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendommer ved beregning av overført beløp under kap. 2445 Statsbygg postene 30-91.

• 7. Iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter med en kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner, der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett. Fullmakten begrenses til en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner, utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 8. Inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner vedrørende videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 post 30.

• 9. Godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

VI

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:

• 1. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 2. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom til en verdi på inntil 10 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle for departementer som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendommer, og hvis eiendommer ikke forvaltes av Statsbygg.

• 3. Godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense for eiendom(m)en(e) i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg, altså 150 mill. kroner.

• 4. Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner.

• 5. Godkjenne kjøp av eiendommer for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49.

• 6. Foreta bortfeste, og/eller salg/makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte/bortfeste i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 7. Godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 8. Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

VII

Etablering av statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS etableres som et minimumsselskap med etterfølgende overføring av personell og eiendom fra Statsbygg 1. juli 2000.

• 2. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med at eiendommer som angitt i vedlegg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1999-2000) overføres fra Statsbygg til Statens utleiebygg AS 1. juli 2000.

• 3. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital og lån for Statens utleiebygg AS. Endelige bevilgninger skal fastsettes på grunnlag av bekreftet åpningsbalanse for statsaksjeselskapet, i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1999-2000) om forholdet mellom gjeld og egenkapital i selskapet.

• 4. Statens kapital i forvaltningsbedriften Statsbygg, i form av de eiendommer som overføres til Statens utleiebygg AS, slettes i statsregnskapet.

• 5. Stillingene i Statens utleiebygg AS innlemmes i Statens Pensjonskasse.

VIII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2000 kan iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer. Fullmakten omfatter ikke opprettelse av stillinger. Utgiftene belastes kap. 21 Statsrådet, om nødvendig som overskridelse.

7.2 Rammeområde 2 (familie og forbruker)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter			67 976 000
	21	Spesielle driftsutgifter			2 776 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning			70 000 000
841		Familievern
	21	Spesielle driftsutgifter			7 854 000
	60	Tilskudd til familievernkontorer			123 917 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.			1 600 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter			6 490 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning			2 819 114 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd			12 474 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter			13 544 000
	70	Tilskudd			3 370 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter			6 375 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning			10 362 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter			53 166 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			7 360 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres			18 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning			69 100 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim			2 000 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50			20 379 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			7 659 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70			4 586 044 000
	61	Ekstraordinært tilskudd til private barnehager, overslagsbevilgning			233 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			5 062 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner			58 498 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50			3 933 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet			4 103 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v .			10 710 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter			13 463 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter			60 634 000
	21	Spesielle driftsutgifter			1 000 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking			2 300 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid			9 202 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning			15 666 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter			2 669 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter			8 178 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning			6 585 380 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning			475 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning			191 000 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning			103 000 000
		Totale utgifter					28 154 384 000
Inntekter
3858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 858)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen			1 230 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten			14 535 000
	2	Salg av opplysningsmateriell			2 534 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner			1 000 000
	5	Andre inntekter			236 000
		Totale inntekter					19 535 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med følgende beløp per år:

	0-18 år
Første og andre stønadsberettigede barn	kr 9 948
Tredje og hvert ytterligere stønadsberettigede barn	kr 10 944

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 per år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måned barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første barn. For eventuelle andre hjemmeboende stønadsberettigede barn skal stønaden regnes på grunnlag av satsen fra og med annet barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt småbarnstillegg og finnmarkstillegg hvis barnet er berettiget til slikt tillegg.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket fra 1. januar 2000 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp per år for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats		Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100		36 000
Til og med 8 timer per uke	80		28 800
9-16 timer per uke	60		21 600
17-24 timer per uke	40		14 400
25-32 timer per uke	20		7 200
33 timer eller mer per uke	0		0

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

Fødselsstønad etter lovens § 5-13	kr 1 765
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens § 14-12 og 14-20	kr 32 138

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter			73 886 000
	21	Spesielle driftsutgifter			2 776 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning			2 056 000
	70	Samlivstiltak			3 598 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning			50 570 000
	70	Tilskudd til handlingsplan for vold mot kvinner			10 000 000
841		Familievern
	21	Spesielle driftsutgifter			9 854 000
	60	Tilskudd til familievernkontorer			135 515 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.			1 600 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning			1 114 614 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd			12 474 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter			14 678 000
	70	Tilskudd			34 470 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning			8 950 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter			6 503 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter			9 075 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning			13 816 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter			57 789 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			8 000 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres			108 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning			92 100 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim			2 000 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50			51 841 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			7 659 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70			6 097 000 000
	61	Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning			110 000 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst			15 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			5 062 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner			74 988 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50			3 933 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet			4 103 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres			45 768 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres			7 878 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.			20 710 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter			13 463 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter			65 934 000
	21	Spesielle driftsutgifter			1 000 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking			2 500 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid			10 002 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning			17 026 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter			2 909 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter			8 878 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning			6 585 380 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning			475 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning			191 000 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning			103 000 000
		Totale utgifter					28 154 384 000
Inntekter
3858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 858)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen			1 230 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten			14 535 000
	2	Salg av opplysningsmateriell			2 534 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner			1 000 000
	5	Andre inntekter			236 000
		Totale inntekter					19 535 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med følgende beløp per år:

	0-18 år
Første og andre stønadsberettigede barn	kr 9 948
Tredje og hvert ytterligere stønadsberettigede barn	kr 10 944

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 per år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måned barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første barn. For eventuelle andre hjemmeboende stønadsberettigede barn skal stønaden regnes på grunnlag av satsen fra og med annet barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt småbarnstillegg og finnmarkstillegg hvis barnet er berettiget til slikt tillegg.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket fra 1. januar 2000 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp per år for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats		Kontant- støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100		36 000
Til og med 8 timer per uke	80		28 800
9-16 timer per uke	60		21 600
17-24 timer per uke	40		14 400
25-32 timer per uke	20		7 200
33 timer eller mer per uke	0		0

Kontantstøtten avvikles fra 1. juli 2000.

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

Fødselsstønad etter lovens § 5-13	kr 1 765
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens § 14-12 og 14-20	kr 32 138

7.3 Rammeområde 3 (kultur)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter			54 801 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter			3 830 000
	21	Spesielle driftsutgifter			250 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)			17 000 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter			26 757 000
	50	Norsk kulturfond			189 187 000
	51	Norsk kassettavgiftsfond			14 954 000
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres			34 212 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres			47 400 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd			115 036 000
	75	Kulturprogram			6 243 000
	78	Ymse faste tiltak			744 074 000
	79	Til disposisjon			2 000 000
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)
	1	Driftsutgifter			8 916 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres			39 503 000
	75	Vederlagsordninger			59 094 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter			80 086 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 549 000
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver			2 067 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			24 592 000
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø			7 050 000
	78	Ymse faste tiltak			3 954 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter			83 968 000
	70	Nasjonale institusjoner			105 600 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			64 608 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			12 522 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge			10 417 000
	78	Ymse faste tiltak			16 307 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter			70 567 000
	70	Nasjonale institusjoner			385 331 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			134 202 000
	73	Distriktsopera			7 698 000
	78	Ymse faste tiltak			7 363 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter			200 778 000
	21	Spesielle driftsutgifter			6 540 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 498 000
	60	Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler			19 110 000
	74	Det Norske Samlaget			5 595 000
	78	Ymse faste tiltak			27 173 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter			33 515 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag			12 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 684 000
	49	Oppgradering av museer			145 000 000
	60	Tilskuddsordning for museer			130 532 000
	70	Nasjonale institusjoner			123 974 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			13 892 000
	73	Skoleskipene			10 000 000
	78	Ymse faste tiltak			43 399 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter			134 268 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 408 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 309 000
	78	Ymse faste tiltak			2 507 000
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter			64 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter			7 504 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71			25 600 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50			43 850 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			4 800 000
	75	Medieprogrammet			7 250 000
	78	Ymse faste tiltak			17 300 000
	79	Til disposisjon			705 000
335		Pressestøtte
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning			6 500 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner			30 900 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark			1 300 000
398		Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap			2 540 000
		Totale utgifter					3 520 216 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			250 000
3305		Inntekter fra Norsk Tipping AS
	1	Spilleoverskudd			1 599 900 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter			3 495 000
	2	Inntekter fra store utstillinger			1 065 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene			14 500 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret			8 000 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 100 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter			1 285 000
	2	Inntekter ved oppdrag			12 747 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter			1 643 000
	2	Inntekter ved oppdrag			3 408 000
3334		Film- og mediaformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter			5 788 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 504 000
	70	Gebyr			8 908 000
		Totale inntekter					1 683 919 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 51,7 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2000 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,1 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.

• 2. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.

• 3. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.

• 4. kringkastingsavgiften for 2000 for fjernsynsmottakere skal være kr 1 640.

• 5. tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter			67 201 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter			4 630 000
	21	Spesielle driftsutgifter			250 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)			17 000 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid			639 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter			31 257 000
	50	Norsk kulturfond			220 887 000
	51	Norsk kassettavgiftsfond			29 907 000
	52	Norges forskningsråd			1 645 000
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres			49 912 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres			58 500 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd			136 536 000
	75	Kulturprogram			6 243 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres			68 000 000
	77	Bergen som europeisk kulturby			12 000 000
	78	Ymse faste tiltak			16 360 000
	79	Til disposisjon			58 891 000
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)
	1	Driftsutgifter			9 906 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres			79 003 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning			71 563 000
	75	Vederlagsordninger			79 294 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter			94 186 000
	21	Store utstillinger			1 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			22 149 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg			5 832 000
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver			9 667 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			25 692 000
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø			14 650 000
	78	Ymse faste tiltak			4 454 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter			98 268 000
	70	Nasjonale institusjoner			130 746 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			79 968 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			15 822 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge			11 757 000
	78	Ymse faste tiltak			18 337 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter			80 367 000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene			2 579 000
	70	Nasjonale institusjoner			450 641 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			164 072 000
	73	Distriktsopera			12 213 000
	78	Ymse faste tiltak			7 063 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter			206 378 000
	21	Spesielle driftsutgifter			7 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 798 000
	60	Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler			19 110 000
	73	Noregs Mållag			1 321 000
	74	Det Norske Samlaget			5 595 000
	78	Ymse faste tiltak			52 473 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter			37 865 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag			12 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 684 000
	60	Tilskuddsordning for museer			171 582 000
	70	Nasjonale institusjoner			167 374 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			19 892 000
	73	Skoleskipene			10 000 000
	78	Ymse faste tiltak			52 304 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter			138 168 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 408 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			3 809 000
	78	Ymse faste tiltak			4 107 000
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter			87 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter			7 504 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71			49 600 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50			115 850 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			5 300 000
	73	Norsk Film AS			20 000 000
	75	Medieprogrammet			9 200 000
	78	Ymse faste tiltak			19 250 000
	79	Til disposisjon			1 205 000
398		Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap			2 540 000
		Totale utgifter					3 520 216 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			250 000
3305		Inntekter fra Norsk Tipping AS
	1	Spilleoverskudd			1 599 900 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter			3 495 000
	2	Inntekter fra store utstillinger			1 065 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene			14 500 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret			8 000 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 100 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter			1 285 000
	2	Inntekter ved oppdrag			12 747 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter			1 643 000
	2	Inntekter ved oppdrag			3 408 000
3334		Film- og mediaformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter			5 788 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 504 000
	70	Gebyr			8 908 000
		Totale inntekter					1 683 919 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 51,7 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2000 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,1 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.

• 2. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.

• 3. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.

• 4. kringkastingsavgiften for 2000 for fjernsynsmottakere skal være kr 1 640.

• 5. tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

7.4 Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes.

Forslag 8

Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 - til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringa om å opprette en egen innkjøpsordning for essayistikk.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.

8. Komiteens tilrådning

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1, 5, 8 og 10 (1999-2000) og det som står i denne innstillingen, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 1

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			26 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			36 350 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			88 140 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			43 700 000
	21	Frigjøringsjubileet/Frihetsmonumentet i Narvik, kan overføres			1 100 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			71 200 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			189 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			437 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			115 413 000
	21	Spesielle driftsutgifter			51 936 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			147 211 000
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter			334 267 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			78 723 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			19 971 000
	21	Spesielle driftsutgifter			20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			262 377 000
	21	Spesielle driftsutgifter			24 160 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 071 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			131 333 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 271 000
1540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)
	1	Driftsutgifter			105 090 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			5 000 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			33 140 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 044 297 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			68 463 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			218 309 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			252 267 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			4 993 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			181 025 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			19 000 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			65 750 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			145 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			1 900 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 480 040 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			32 700 000
	33	Reserve, kan overføres			33 700 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			12 050 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			3 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			149 400 000
	35	Innløsing av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres			242 500 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			15 000 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			50 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 127 986 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	836 937 000
		3 Avskrivninger	255 459 000
		4 Renter av statens kapital	100 390 000
		5 Til investeringsformål	885 000 000
		6 Til reguleringsfondet	40 200 000		-10 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			150 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			1 349 450 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			21 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			36 740 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			109 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			125 000 000
		Totale utgifter					13 133 738 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Oscarshall, billettinntekter			33 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 113 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 032 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 720 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			15 983 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 216 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			453 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 791 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			45 901 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			720 000
	7	Parkeringsinntekter			801 000
4540		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1540)
	1	Refusjon fra Pensjonsordningen for apoteketaten			4 786 000
	2	Tilfeldige inntekter			61 000
	3	Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering			1 669 000
	4	Inntekter aktuarberegninger			37 323 000
	5	Administrasjonsinntekter gruppelivsordning			1 089 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			18 633 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			48 213 000
	2	Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring			2 183 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park
	39	Salg av eiendom			134 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			885 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			3 000 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader			30 840 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			710 200 000
		Totale inntekter					1 955 760 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser slik at hele budsjettrammen blir benyttet, etter samme fordelingsmodell som tidligere brukt. Med bakgrunn i dette kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregne nye satser for 2000 for:

• 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.

• 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene.

• 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene.

• 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 5. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 6. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene.

• 7. Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Merinntektsfullmakt Statens Pensjonskasse

Stortinget samtykker i at Statens Pensjonskasse kan overskride bevilgningen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4540 Statens Pensjonskasse postene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 samt merinntekter på kap. 4546 Yrkesskadeforsikring post 02.

V

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2000 kan:

• 1. Omdisponere mellom postene 30-45 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

• 2. Omdisponere mellom postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 3. Omdisponere på Statsbyggs kap. 2445 mellom post 24 og investeringspostene 30-91.

• 4. Uten fremlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

a) Avvike driftsbudsjettet.

b) Avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 5. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-91 med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer.

• 6. Medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendommer ved beregning av overført beløp under kap. 2445 Statsbygg postene 30-91.

• 7. Iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter med en kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner, der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett. Fullmakten begrenses til en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner, utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 8. Inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner vedrørende videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 post 30.

• 9. Godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

VI

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan:

• 1. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 2. Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom til en verdi på inntil 10 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle for departementer som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendommer, og hvis eiendommer ikke forvaltes av Statsbygg.

• 3. Godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense for eiendom(m)en(e) i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg, altså 150 mill. kroner.

• 4. Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner.

• 5. Godkjenne kjøp av eiendommer for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49.

• 6. Foreta bortfeste, og/eller salg/makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte/bortfeste i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 7. Godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 8. Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

VII

Etablering av statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS

Stortinget samtykker i at:

• 1. Statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS etableres som et minimumsselskap med etterfølgende overføring av personell og eiendom fra Statsbygg 1. juli 2000.

• 2. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med at eiendommer som angitt i vedlegg til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) overføres fra Statsbygg til Statens utleiebygg AS 1. juli 2000.

• 3. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital og lån for Statens utleiebygg AS. Endelige bevilgninger skal fastsettes på grunnlag av bekreftet åpningsbalanse for statsaksjeselskapet, i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) om forholdet mellom gjeld og egenkapital i selskapet.

• 4. Statens kapital i forvaltningsbedriften Statsbygg, i form av de eiendommer som overføres til Statens utleiebygg AS, slettes i statsregnskapet.

• 5. Stillingene i Statens utleiebygg AS innlemmes i Statens Pensjonskasse.

VIII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2000 kan iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer. Fullmakten omfatter ikke opprettelse av stillinger. Utgiftene belastes kap. 21 Statsrådet, om nødvendig som overskridelse.

B. Rammeområde 2

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter			73 886 000
	21	Spesielle driftsutgifter			2 776 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning			2 056 000
	70	Samlivstiltak			3 598 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning			47 570 000
841		Familievern
	21	Spesielle driftsutgifter			7 854 000
	60	Tilskudd til familievernkontorer			123 917 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.			1 600 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter			5 490 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning			2 787 114 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd			12 474 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter			14 678 000
	70	Tilskudd			3 370 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning			5 150 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter			4 703 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter			6 575 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning			13 816 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter			57 789 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			8 000 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres			18 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning			92 100 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim			2 000 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50			22 139 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			7 659 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70			4 716 000 000
	61	Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning			45 000 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst			15 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71			5 062 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner			58 498 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50			3 933 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet			4 103 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres			20 768 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres			2 878 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.			20 710 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter			13 463 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter			65 934 000
	21	Spesielle driftsutgifter			1 000 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking			2 500 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid			10 002 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning			17 026 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter			2 909 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter			8 878 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning			6 585 380 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning			475 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning			191 000 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning			103 000 000
		Totale utgifter					28 154 384 000
Inntekter
3858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 858)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen			1 230 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten			14 535 000
	2	Salg av opplysningsmateriell			2 534 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner			1 000 000
	5	Andre inntekter			236 000
		Totale inntekter					19 535 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med følgende beløp per år:

	0-18 år
Første og andre stønadsberettigede barn	kr 9 948
Tredje og hvert ytterligere stønadsberettigede barn	kr 10 944

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 per år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måned barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første barn. For eventuelle andre hjemmeboende stønadsberettigede barn skal stønaden regnes på grunnlag av satsen fra og med annet barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt småbarnstillegg og finnmarkstillegg hvis barnet er berettiget til slikt tillegg.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket fra 1. januar 2000 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp per år for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer per uke	80	28 800
9-16 timer per uke	60	21 600
17-24 timer per uke	40	14 400
25-32 timer per uke	20	7 200
33 timer eller mer per uke	0	0

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2000 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

Fødselsstønad etter lovens § 5-13	kr 1 765
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens § 14-12 og 14-20	kr 32 138

C. Rammeområde 3

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter			66 538 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter			4 584 000
	21	Spesielle driftsutgifter			250 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)			17 000 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid			639 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter			30 946 000
	50	Norsk kulturfond			220 887 000
	51	Norsk kassettavgiftsfond			29 610 000
	52	Norges forskningsråd			1 645 000
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres			49 312 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres			54 500 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd			135 191 000
	75	Kulturprogram			6 243 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres			63 825 000
	77	Bergen som europeisk kulturby			12 000 000
	78	Ymse faste tiltak			15 208 000
	79	Til disposisjon			8 803 000
321		Kunstnerformål (jf. kap. 3321)
	1	Driftsutgifter			9 808 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres			78 219 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning			71 563 000
	75	Vederlagsordninger			79 294 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter			93 251 000
	21	Store utstillinger			1 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 028 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg			5 774 000
	61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver			9 571 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			25 423 000
	75	Design, arkitektur og bygningsmiljø			14 650 000
	78	Ymse faste tiltak			4 410 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter			97 293 000
	70	Nasjonale institusjoner			129 449 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			74 818 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			15 487 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge			11 643 000
	78	Ymse faste tiltak			18 155 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter			79 570 000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene			2 553 000
	70	Nasjonale institusjoner			446 169 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner			160 959 000
	73	Distriktsopera			9 213 000
	78	Ymse faste tiltak			6 993 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter			199 386 000
	21	Spesielle driftsutgifter			7 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 631 000
	60	Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler			19 101 000
	73	Noregs Mållag			1 321 000
	74	Det Norske Samlaget			5 595 000
	78	Ymse faste tiltak			51 460 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter			37 489 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag			12 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 657 000
	60	Tilskuddsordning for museer			131 582 000
	70	Nasjonale institusjoner			135 374 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			14 744 000
	78	Ymse faste tiltak			45 738 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter			136 797 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 408 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			3 771 000
	78	Ymse faste tiltak			4 066 000
334		Film- og mediaformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter			87 028 000
	21	Spesielle driftsutgifter			7 504 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71			49 108 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50			94 700 000
	72	Knutepunktinstitusjoner			5 247 000
	73	Norsk Film AS			19 802 000
	75	Medieprogrammet			9 200 000
	78	Ymse faste tiltak			19 059 000
	79	Til disposisjon			1 193 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd			164 170 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning			12 574 000
	75	Tilskudd til samiske aviser			8 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner			35 100 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark			1 485 000
398		Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap			2 540 000
		Totale utgifter					3 520 216 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			250 000
3305		Inntekter fra Norsk Tipping AS
	1	Spilleoverskudd			1 599 900 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter			3 495 000
	2	Inntekter fra store utstillinger			1 065 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene			14 500 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret			8 000 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter			4 163 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 100 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter			1 285 000
	2	Inntekter ved oppdrag			12 747 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter			1 643 000
	2	Inntekter ved oppdrag			3 408 000
3334		Film- og mediaformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter			5 788 000
	2	Inntekter ved oppdrag			7 504 000
	70	Gebyr			8 908 000
		Totale inntekter					1 683 919 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 51,7 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2000 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,1 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

• 4. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til spillefilmprosjekter for inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.

• 2 gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.

• 3. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.

• 4. kringkastingsavgiften for 2000 for fjernsynsmottakere skal være kr 1 640.

• 5. tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Andre vedtak

Forvaltningsoppgaver som i St.prp.nr. 1 (1999-2000) av Kulturdepartementet foreslås overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd, jf. kap. 320 post 50 og 74, overføres til Norsk kulturråd med virkning fra 1. juli 2000. Kulturdepartementet disponerer midlene fra kap. 321, 322 og 326 til disse tiltakene i perioden frem til overføringen finner sted.

Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 1. desember 1999

Sal Av Pilestredet Park

Eg viser til brev frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen av 29.11.99 om kor langt departementet har kome i prosessen med sal av Pilestredet Park.

Prosessen med sal av delar av Pilestredet Park er i gang, og skal etter planen vere avslutta medio desember -99. Budfrist er 19.11.99. Jf omtale av saka i samband med revidert nasjonalbudsjett, St.prp. nr. 67 (1998-99). Eg legg ved prospektet for sal av eigdedom i Pilestredet Park til orientering.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, har Regjeringa gjort framlegg om inntekter på 134 mill. kroner i kap. 4583 frå sal av eigedom i Pilestredet Park. Denne summen omfattar 101 mill. kroner frå sal av Kirurgiblokka til Thon.

Vedlegg 2: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 17. november 1999

St.prp. nr. 1 (1999-2000)

Jeg viser til komiteens brev av 5. november d.å.

Seksjon

Spørsmål:

Hvorfor har man valgt å gjøre fedrerettighetene til fødselspenger avhengig av at mor er enten ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent? Hvor mange fedre vil etter dette bli hindret i å få sine fedrerettigheter til fødselspenger?

Seksjon

Svar:

Regjeringen har foreslått å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk når mor etter fødsel går ut i arbeid etter utdanning. Det innebærer at det må foreligge et omsorgsbehov etter fødselen for at fars rett til fødselspenger skal bli utløst. Forslaget er ment å avhjelpe situasjoner der mor etter fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning og faren ikke kan være hjemme med fødselspenger på grunn av morens manglende opptjening.

Når kostnadsanslaget i budsjettproposisjonen er basert på at far kan motta fødselspenger på eget opptjeningsgrunnlag i situasjoner der mor etter fødselen arbeider minst 75 prosent stilling eller tar utdanning på heltid, skyldes dette først og fremst at Fedreutvalget i NOU 1995:27 "Pappa kom hjem", la disse premissene til grunn for sitt forslag.

Jeg er enig med utvalget i at det ikke bør være en offentlig oppgave å finansiere en stønadsordning som gjør det mulig for begge foreldre å være hjemme samtidig. Dette har både en kostnadsmessig og en prinsipiell side. Ettersom deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner, må det imidlertid åpnes for en viss grad av dobbeltomsorg for at forslaget om selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre skal få effekt i praksis.

Det kan diskuteres om grensen for mors arbeidstilknytning bør settes akkurat til 75 prosent. Dette er også noe departementet vil komme nærmere tilbake til i odelstingsproposisjonen. For å unngå for stor grad av dobbeltomsorg, mener jeg uansett at det må stilles krav om at mor må arbeide lang deltid for at en fulltidsarbeidende far skal få fødselspenger basert på sin egen stillingsprosent. I situasjoner der mor arbeider kort deltid, må fødselspengene til far fortsatt reduseres tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

Når det gjelder studenter, er det tatt utgangspunkt i at mor må ta utdanning på heltid. Det å åpne for at far skal få rett til fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk i situasjoner der mor er student, kan skape kontrollproblemer. Det vil utvilsomt være vanskeligere å føre kontroll med de kvinnene som er under utdanning enn med de yrkesaktive kvinnene. Vanskeligheter med å føre kontroll, kan øke faren for misbruk for eksempel ved fiktiv påmelding eller registrering til studier. Kontrollproblemer vil gjelde først og fremst i forhold til de åpne studiene. Kontrollordningen må trolig baseres på at trygdekontoret innhenter opptaksbevis og utdanningsinstitusjonens bekreftelse på at studiet er påbegynt hvert semester. Det vil utfra disse hensynene være hensiktsmessig å avgrense ordningen til skoler og studiesteder der utdanningen er offentlig godkjent og kompetansegivende og foregår på fulltid.

Det er ikke mulig å gi et eksakt svar på hvor mange av fedrene som blir hindret i å få sine rettigheter dersom retten gjøres avhengig av at mor etter fødselen er ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent.

Jeg legger til grunn at ca 12 000 fedre står uten rett til fødselspenger fordi mor ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Tallene er basert på antallet kvinner som mottar engangsstønad til ikke-yrkesaktive minus det antall av kvinnene som er enslige forsørgere.

I tillegg vil fedre som i dag har rett til fødselspenger, men som får reduserte utbetalinger fordi mor har arbeidet deltid før fødselen, få fødselspenger basert på egen stillingsdel. Departementet har anslått at dette gjelder om lag 10 000 fedre.

Dersom det ikke stilles noen vilkår til mors stillingsprosent eller omfang av utdanning, vil om lag 22 000 fedre kunne få fødselspenger basert på eget opptjeningsgrunnlag uten hensyn til om mor er hjemme på fulltid. Dette vil være en prinsipielt annen modell enn den regjeringen har foreslått.

Det eneste man kan si med sikkerhet er at jo mindre krav man stiller til mors yrkesdeltakelse eller omfang av studier, desto flere fedre vil omfattes. Dette vil medføre økte kostnader og det vil åpne for større grad av dobbeltomsorg.

Vedlegg 3: Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 29. oktober 1999

St.prp. nr. 1 (1999-2000)

Det vises til brev av 19. oktober d.å. fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med følgende spørsmål:

«Kap. 324 Teater- og operaformål

Hvilken faglig begrunnelse er det for å øke bevilgningen til enkelte teater/orkestre/dansekompanier mer enn andre?»

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kulturdepartementet er det i programkategoriomtalen under 08.20 Kulturformål redegjort for de overordnede prioriteringene som er foretatt i budsjettforslaget for 2000.

Et hovedhensyn har vært at realnivået på bevilgningene i de aller fleste tilfeller foreslås opprettholdt i 2000 sammenlignet med det som ble bevilget og tildelt for 1999.

Utover dette er det i budsjettforslaget lagt inn økninger til institusjoner, prosjekter og tiltak ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og der følgende tre hovedhensyn er lagt til grunn:

• – budsjettet skal fremme kvalitet. Institusjoner som innfrir høye kvalitetskrav er derfor særskilt tilgodesett i budsjettforslaget

• – budsjettet skal stimulere til en god forvaltning av de offentlige tilskuddene. Omfanget av den kunstneriske virksomheten i forhold til de offentlige midlene som stilles til disposisjon, er derfor et viktig hensyn

• – budsjettet skal gi en god geografisk spredning av de statlige midlene.

Det er en samlet vurdering ut fra de ovennevnte kriterier som ligger til grunn for forslaget til fordeling av midler til de enkelte teatre, orkestre og dansekompanier. For øvrig vises det til omtale av enkeltinstitusjoner i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Vedlegg 4: Brev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 2. desember 1999

St.prp. nr. 1 (1999-2000)

Kulturdepartementet viser til to brev av 26. november 1999 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende følgende 7 spørsmål:

Seksjon

Spørsmål nr. 1:

I Innst. S. nr. 2 (1998-99) uttalte komiteens flertall at:

«sterke krav til mål- og resultatstyring lett blir ei tvangstrøya for kunst- og kulturlivet. Kunst og kultur handler om enkeltmenneskers og samfunnets arbeid med mening, estetiske og etiske kvaliteter, innlevelse, erkjennelse og skaperkraft. Kunst og kultur har først og fremst kvalitative mål. Det finnes få metoder for å måle kvalitet, mens det innafor et strengt mål- og resultatstyringsregime måles først og fremst det som kan telles. Flertallet mener at Regjeringa bør vurdere om en "streng" mål- og resultatstyring er egna for kulturlivet".

Hva har departementet gjort, utenom det tiltaket som ble varsla i Revidert nasjonalbudsjett, for å følge denne henstillinga?

Resultatstyring er lagt til grunn som et viktig styringsprinsipp på alle områder av statens virksomhet. Hensikten er å styrke den politiske styringen av ressurser, oppgaver og funksjoner og legge til rette for et målrettet styringssystem som fremmer effektiv ressursbruk.

Etter Kulturdepartementets syn bør den statlig finansierte delen av kultursektoren ikke unntas fra de normale krav til bl.a. effektiv ressursbruk som all annen statlig finansiert virksomhet er underlagt.

Kulturdepartementet har ved innføringen av resultatstyring og tilpasning av økonomiregelverket på departementets område hele tiden lagt vekt på å utforme et differensiert styringsopplegg for tilskuddsbevilgninger og å ivareta den kvalitative dimensjonen i utformingen av hovedmål og resultatmål. Et strengt mål- og resultatstyringsregime ensidig bygd på kvantitet har aldri vært Kulturdepartementets siktemål med innføring av resultatstyring. Kulturdepartementet har lagt vekt på at både kvantitet og kvalitet gjenspeiles i de ulike hovedmål og resultatmål.

De mål som er formulert under de ulike kapitlene i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er av både kvantitativ og kvalitativ karakter. Som det er redegjort for i budsjettproposisjonen, side 25, er det etter departementets syn ofte sammenheng mellom kvantitet og kvalitet. Kulturtilbud må produseres i et så stort omfang at det foreligger et reelt tilbud for folk flest. Dette fordrer at institusjonene på kulturområdet forvalter de offentlige tilskudd på en effektiv måte. Tilbudet skal komme flest mulig til gode og kvalitet er i seg selv ofte fremmende for publikumsinteressen.

Departementet legger vekt på å utvikle mål- og resultatindikatorer som er tilpasset de enkelte institusjonene. I tillegg til den informasjon som et godt mål- og resultatindikatorsystem kan gi, legger departementet også vekt på å videreutvikle kontakt og dialog med tilskuddsmottakerne.

Det er planlagt at en i den varslede gjennomgåelsen av scenekunstfeltet, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), også skal utrede nærmere metoder for å vurdere kvalitet. Rapport om dette vil bli lagt fram for Stortinget.