Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnlovens § 75
k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven),
Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april
1987, 10. mars 1992, Dokument nr. 7 (1972-1973), jf. Innst. S. nr.
277 (1976-1977), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.
Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består
av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan
en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert
i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon
av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og
en administrasjonsavdeling.
Hovedoppgavene er å revidere statsregnskapet,
revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene),
kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes
myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen
av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker,
enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte
stiftelser, kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet
slik det er forutsatt av Stortinget, informere Stortinget om større økonomiske
og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål
som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke
til at regnskapet innrettes på en måte som gir
forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Stortinget har i 1998 fått tilsendt:
Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet for 1997, Dokument
nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1997, Dokument nr.
3, enkeltsaker som legges frem særskilt.
Arbeidet med å flytte sammen revisorene
som har sittet i reviderte etater til kontorfellesskap,
er videreført i 1998. Dette arbeidet vil fortsette. Hensikten
er å skape et bedre faglig miljø og økt
effektivitet.
IT-satsingen i 1998 hadde fokus på grunnleggende infrastruktur.
Dette innebar en vesentlig oppgradering av maskinparken, etablering
av et elektronisk nettverk som knytter sammen alle medarbeidere
over hele landet og grunnleggende kommunikasjonstjenester internt
og eksternt. Riksrevisjonens nettverk er også koblet til
statens sentrale informasjonsnett.
Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre
en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad
av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet
på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med
Stortingets vedtak og forutsetninger.
I forbindelse med at Riksrevisjonen ble tillagt
den eksterne revisjon av trygdeetatens/folketrygdens regnskaper,
ble det tatt forbehold med hensyn til behovet for ressurser. Det
er i budsjettet for 2000 foreslått en økning av
stillingsrammen med denne bakgrunn, jf. post 01 Driftsutgifter.
Riksrevisjonen har i strategisk plan for 1999-2002 prioritert
anvendelse av informasjonsteknologien gjennom utvikling og etablering
av en rekke IT-løsninger for både revisjonsfaglige
og administrative formål. Satsningen startet i 1999 og
forventes gjennomført ved utgangen av 2002 og er nødvendig
for at Riksrevisjonen også i framtiden skal utføre
en effektiv og kvalitativ god revisjon.
I 2000 sluttføres etableringen av samlokalisering
av revisorene utenfor Oslo. Riksrevisjonen vil fortsatt ha medarbeidere
lokalisert også andre steder i landet, men nyansettelser
utenfor Oslo vil kun skje ved samlokaliseringene.
Fra og med lønnsoppgjøret
pr. 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens ansatte av hovedtariffavtalen
i staten. Virkningene av lønnsoppgjøret 1998 og
1999 var ikke innarbeidet i Riksrevisjonens opprinnelige budsjett
for 1999, men ble vedtatt i revidert budsjett, jf. Innst. S. nr. 236
(1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). Av den foreslåtte økning
av post 01 Driftsutgifter, utgjør om lag 10 mill. kroner
virkningene av disse lønnsoppgjørene.
Riksrevisjonen sluttførte i 1998 revisjon
av CERN. Riksrevisjonen har ikke påtatt seg tilsvarende
oppdrag. Driften av Riksrevisjonens kantine er satt bort til ekstern
operatør etter konkurranse.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget
for Riksrevisjonen er ioverensstemmelse
med Presidentskapets opprinnelig forslag. Økningen i bevilgningene har
delvis sin begrunnelse i økt oppmerksomhet på forvaltningsrevisjon. Komiteen slutter
seg til disse prioriteringene.
Komiteen viser til at som ledd
i sin behandling ba Riksrevisjonen i brev av 8. november 1999 om å få oversendt
en mer spesifisert og detaljert oversikt over hva økningen
i budsjettet for 2000 skal dekke av nye oppgaver og nye investeringer.
Riksrevisjonens svar av 12. november 1999 følger vedlagt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og viser til Stortingets vedtak av 26. november
1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).