Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001).
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 359 009 000 kroner, mot 341 337 000 kroner i det salderte
budsjett for 2000. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for
Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området,
i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.
Det fremgår av proposisjonen at hoveddelen
av forsknings- og utviklingsmidlene på det utenrikspolitiske
området er foreslått samlet i en egen underpost. Det
er dessuten opprettet en ny underpost til dekning av bidrag til
internasjonale folkerettsinstitutter.
Økningen i bevilgningsforslaget har
i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering.
Komiteen viser til
viktigheten av forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert
kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske
spørsmål. Europaprogrammet er en viktig institusjon
for formidling av analyser om europeiske lands politiske og økonomiske
utvikling. I 1999 ble Europaprogrammet gitt tilskudd i størrelsesorden
5 mill. kroner. Komiteen mener at dette nivået
bør videreføres for 2001, innenfor rammen av midlene
som er avsatt i budsjettet for utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU).
Komiteen mener at det er behov
for utenrikspolitiske forskningsmiljøer med ulik profil
og ulike innfallsvinkler, både institutter som driver tradisjonell
og langsiktig forskning, og utrednings- og informasjonskilder. Komiteen viser
til at Europaprogrammet gir nyttige bidrag om europeiske forhold
inn til det politiske miljøet. Komiteen viser
til at det er gjennomført en evaluering av Europaprogrammet.
På bakgrunn av evalueringen bes Regjeringen foreta en vurdering av
den framtidige driften av programmet og komme tilbake til budsjettkonsekvensen
av en slik vurdering. Komiteen viser for øvrig
til St.meld. nr. 12 (2000-2001) (Europameldingen).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å øke post 71.35
med 1,5 mill. Disse medlemmer mener det er viktig å legge
bedre til rette for ulike organisasjoners informasjons- og påvirkningsarbeid
overfor EU-systemet. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke post 71.20 med 2 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har
merket seg at ikke-militære fredsorganisasjoner i senere år
har gitt et betydelig bidrag til det internasjonale diplomatiske
arbeid og det bredere opinionsarbeid for å skape en internasjonal
rettsorden basert på demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter. Flertallet vil
understreke betydningen av slikt forebyggende arbeid, som kan spare
mennesker for krigens kaos og lidelser.
Norges Fredsråd og andre ikke-militære
fredsorganisasjoner har sammen med et bredt internasjonalt nettverk
av fredsorganisasjoner bidratt på en positiv måte til
arbeidet for å skape en kultur for fredelig konfliktløsning
og nedrustning. Dette arbeid har også møtt anerkjennelse
gjennom bl.a. tildelingen av Nobels Fredspris i 1995 til Joseph
Rotblat og Pugwash-konferansen.
Flertallet viser til at det over
kap. 100, underpost 71.10 årlig ytes støtte til
bl.a. frivillige organisasjoners opplysningsarbeid for freden. Gjennom
brev fra Norges Fredsråd er flertallet kjent
med at årets bevilgning er fordelt på 40-60 prosjekter,
og dette krever en omfattende oppfølging som nå skjer
på ulønnet basis. Flertallet ber
departementet vurdere om det er mulig å yte en basisstøtte
til fredsorganisasjoner for oppfølgingen av denne betydelige
prosjektmassen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor
mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering
er det mulig å redusere departementets utgifter.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke området utenrikspolitisk forskning og utvikling
for å styrke forskning innen folkeretten, nye konfliktformer,
nettverksbygging og formidling. Dette medlem vil
derfor øke post 71.35 med 5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås det i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001)
bevilget 790 425 000 kroner, mot 740 985 000 kroner i det salderte
budsjett for 2000. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer
ved utenriksstasjonene, samt at utgifter til privatansatte i embetsboliger
er overført til dette kapitlet fra kap. 102 Særavtale
i utenrikstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime,
bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 77 mill. kroner og post 45 med 1 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
137 547 000 kroner, mot 137 947 000 kroner for saldert budsjett
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en reduksjon på kap. 101 vil ha innvirkninger på dette
kapitlet.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 40 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
56 660 000 kroner, mot 51 660 000 i saldert budsjett for 2000. Bevilgningen
dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering,
presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning
på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.
Økningen i bevilgningsforslaget er
knyttet til styrking av kultur- og profileringsarbeidet i utlandet.
I proposisjonen redegjøres det for
planlagte aktiviteter i 2001, hvor kultur- og profileringstiltak
i hovedsak vil dreie seg om Europa, med vekt på Tyskland
og Storbritannia, samt Nord-Amerika og Japan. Russland og de baltiske
stater vil bli gitt økt prioritet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til internasjonale
presse-, kultur- og informasjonsformål med 5 mill. kroner,
noe som innebærer en økning på 10 pst. Økningen
innebærer en styrking av Norges utenrikskulturelle engasjement. Flertallet vil
understreke betydningen av kultursamarbeidet med, og en
kommunikasjonsstrategi overfor Europa. Det er også nødvendig å tilrettelegge
for internasjonale initiativer i regi av lokale kulturaktører og
et tett samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter for å styrke
norsk kulturlivs internasjonale nettverks- og kompetanseoppbygging. Flertallet vil slutte
seg til Regjeringens mål om å bidra til økt
kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske
samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske
interesser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener
at det bør legges til rette for at norske organisasjoner
kan drive økt arbeid i forhold til EU/EØS. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
ordninger for å legge til rette for at norske frivillige
organisasjoner kan øke sin aktivitet i forhold til EU/EØS,
herunder muligheten for å opprette et kontor for norske
organisasjoner i Brussel."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelt at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan
styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og
profilerings-tiltak.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke
har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig
med en sterkere kost/nytteeffekt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere post 1 med 2 mill. kroner og post 70 med 18 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet
overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer om EØS-avtalens
betydning for Norge, nordområdeproblematikken og om Norges rolle
som energiproduserende land. Disse medlemmer viser
også til sine merknader og forslag under kap. 100 ovenfor.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 057 499 000 kroner, mot 777 896 000 kroner i saldert budsjett
for 2000. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder
FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE,
VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl. Økningen
i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med innbetaling
til den nye låne- og tilskuddsordningen som er besluttet
opprettet. Den finansielle rammen er om lag 113,6 mill. euro, og
inntil 60 pst. av midlene vil kunne bli utløst i 2001.
FNs utgifter til fredsbevarende operasjoner
har økt vesentlig, og dette medfører en økning
i de norske utbetalingene. Også pliktige bidrag til flere
av de internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem er blitt oppjustert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Regjeringens forslag under kap. 116, der utbetalingene til internasjonale
organisasjoner har økt vesentlig.
Flertallet viser videre til budsjettavtalen
inngått mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre som innebærer en reduksjon av kap.
116 post 71, låne- og tilskuddsordninger under EØS-avtalen,
med 241 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette
innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet
blir 816 499 000 kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
119 040 000 kroner, mot 109 940 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen. Økningen har i hovedsak
sammenheng med lønns- og prisjustering, samt deltakelse
i internasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har programfestet å avskaffe
den statlige u-hjelpen bortsett fra bidrag til humanitær-
og katastrofehjelp.
Disse medlemmer har tatt hensyn
til oppsigelser og lignende i bevilgningene.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 60 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
158 060 000 kroner, mot 149 450 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende
NORADs administrasjon i Oslo. Det økte bevilgningsforslaget
er knyttet til lønns- og prisjusteringer, samt økte
utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bemerkningene under kap. 140.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 80 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
191 915 000 kroner, mot 184 560 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter
ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan
innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bemerkningene under kap. 140, og vil redusere post 1 med 60
mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
94 800 000 kroner, mot 84 150 000 kroner i saldert budsjett 2000.
Kapittelet dekker en forholdsmessig andel av
driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert,
og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Den foreslåtte økning skyldes,
foruten lønns-, pris- og kursjusteringer, utgifter knyttet
til styrking av ambassaden i Bogota samt økte utgifter
til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til kap. 101.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 80 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
2 187 000 000 kroner, mot 2 292 500 000 kroner i saldert budsjett 2000.
Nedgangen må ses i sammenheng med at det under kap. 157
er foreslått en felles finansieringsordning for støtte
til næringsutvikling og infrastruktur.
Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med
prioriterte land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Betegnelsen på post
73 foreslås endret fra Bistand til det Palestinske området
til Bistand til Midtøsten og foreslås økt.
Bistand til Afrika, Asia og Mellom-Amerika videreføres
med en noe redusert totalramme.
Det foreslås at Zimbabwes status som
prioritert samarbeidsland opphører, men at et begrenset
utviklingssamarbeid videreføres over regionbevilgningen.
Det foreslås mindre endringer i landrammene for Eritrea, Etiopia,
Bangladesh og Nicaragua.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
understreke betydningen av at godt styresett og demokratisering
gjennom de senere år er tillagt økende vekt i
dialogen med mottakerlandene, og ser det som positivt at kravene
til mottakerlandene gradvis skjerpes ytterligere. Flertallet er
enig i forslaget om at Zimbabwes status som prioritert samarbeidsland
opphører.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener at fattigdomsorienteringen er et av hovedprinsippene for norsk
bistand, og det er viktig at dette får gjennomslag i praksis
gjennom utvalg av prioriterte land og ved at bistanden kommer de
fattigste til gode. Dette flertallet mener dette
kommer godt til uttrykk i det faktum at av de elleve gjenværende
prioriterte samarbeidsland er alle, bortsett fra Sri Lanka og Nicaragua,
i gruppen av minst utviklede land.
Dette flertallet har merket seg
at bistanden til de prioriterte land og regioner reelt foreslås
redusert fra inneværende til neste år. Hele kap.
150 utgjør for inneværende år nær
21 pst. av programområde 03 Internasjonal bistand, forslaget
for neste år tilsvarer 17 pst.
Når noen prioriterte land har fått
betydelige kutt i landprogrammet, skyldes det primært politiske
forhold i enkelte av mottakerlandene. For å sikre langsiktighet i
prosjektstøtten og fattigdomsorientering, kanaliseres midler
til disse landene via andre kanaler enn stat-til-stat-samarbeid. Dette
flertallet vil understreke av behovet for fortsatt fattigdomsorientering
og vektlegging av Afrika.
Dette flertallet viser for øvrig
til generelle merknader og fremmer forslag om økning av
kap. 150 post 70.55 Regionbevilgning for andre samarbeidsland i
Afrika på 20 mill. kroner. Det vises til reduksjon på 20
mill. kroner under kap. 161 post 70.55.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets generelle kommentarer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere post 70 med 1 368 mill. kroner, post 71 med 207 mill.
kroner, post 72 med 114 mill. kroner og post 73 med 153 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å redusere post 70
med 76,5 mill. kroner og post 72 med 127 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 066 500 000 kroner, mot 1 045 700 000 kroner i saldert budsjett
for 2000.
Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra
til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte
til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forskningskompetanse
og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.
I budsjettproposisjonen fremgår det
at tilskudd via frivillige organisasjoner fra denne bevilgningen
i 1999 beløp seg til om lag 741 mill. kroner. Samlet bistand som
kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger
tilsvarte i 1999 nærmere 2,6 mrd. kroner, noe som tilsvarer
36 pst. av den samlede bilaterale bistanden for dette året.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst.
S. nr. 28 (1999-2000) der komiteens flertall ba Regjeringen gjennomføre
en undersøkelse av effekten av den bistand som kanaliseres
via frivillige organisasjoner.
Flertallet forventer at resultatet
av en slik evaluering omfatter både langsiktige bistandsprosjekter
og humanitær bistand kanalisert via frivillige organisasjoner.
Komiteen vil peke
på at Atlasalliansen, som samordner bistand til funksjonshemmede
i utviklingsland, driver et betydelig arbeid. Stortinget har også tidligere understreket
betydningen av å prioritere bistand til de funksjonshemmede,
som er blant de mest vanskeligstilte i den fattige verden. De funksjonshemmedes organisasjoner
i Norge har problemer med å samle inn tilstrekkelig midler
til å sikre videreføring av den nåværende
prosjektmassen, som er blitt igangsatt i kjølvannet av
TV-aksjonen i 1991.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at
Atlasalliansen i brev til komiteen har vist til at deres søsterorganisasjoner
i flere andre nordiske land ikke avkreves normal egenandel, og har
bedt om at en tilsvarende ordning må innføres
i Norge. Dette er en sak Stortinget må komme tilbake til
på prinsipiell basis i en annen sammenheng, men flertallet mener
at departementet bør kunne finne en midlertidig ordning
for år 2001 som sikrer Atlasalliansen videre drift og at
man får tid til å vurdere dette spørsmålet
i en bredere sammenheng.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske
frivillige organisasjoner er viktige tilskuddsmottakere med prioritering
av innsats i lavinntektsland og en klar fattigdomsprofil. Flertallet viser
videre til at det er utarbeidet forslag til reviderte retningslinjer
for tilskudd til de frivillige organisasjonene, både hva
angår langsiktig og humanitær bistandsinnsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
foreslår å øke kap. 154 post 71 med 25
mill. kroner. Det vises i den forbindelse til forslag under kap.
157 post 72.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil
understreke at de frivillige organisasjonene ikke bare utfører
en betydelige innsats i utviklingslandene. Gjennom en omfattende
informasjons- og innsamlingsvirksomhet gjør de en betydningsfull
innsats også i Norge, og bidrar slik til addisjonelle midler
til bistandsformål så vel som til personlig engasjement
for vanskeligstilte medmennesker. Uten deres innsats ville det vært
vanskelig å opprettholde styrken i solidaritetstanken,
som er en bærebjelke for den folkelige oppslutning om det
politiske arbeidet for en mer rettferdig fordeling både
nasjonalt og i verdenssamfunnet.
De frivillige organisasjonene utgjør
en viktig og fattigdomsorientert kanal for norsk bistand, og etter disse
medlemmers syn bør de få del i den vekst som
foreslås for bistandsbudsjettet totalt. Ved tildelingen
av midler må det - liksom ved bruk av andre bistandskanaler
- stilles klare krav om målrettet utviklingseffekt.
Blant de største utøverne
av frivillig, langsiktig utviklingsarbeid er Kirkens Nødhjelp,
Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, alle
organisasjoner som disse medlemmer har lang erfaring
og høy kompetanse innen folkelig utviklingssamarbeid. Flere
av disse organisasjonene har også, sammen med blant annet
Røde Kors og Flyktningerådet, stor erfaring og
kompetanse innen mer kortsiktig, humanitært nødhjelpsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at utviklingslandene har en sentralisert styringsmodell
som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess
som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for
nasjonen som helhet.
Disse medlemmer mener at et markedsøkonomisk
system er en grunnleggende forutsetning av demokrati og et fritt
organisasjonsliv.
Disse medlemmer vil redusere
i kroner med: post 1 med 7 mill. kroner, post 50 med 10 mill. kroner, post
70 med 54 mill. kroner, post 71 med 240 mill. kroner, post 72 med
205 mill. kroner og post 73 med 35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kravet til egenandel for bistand via organisasjonene i Atlasalliansen
bør reduseres til 10 pst. Dette medlem viser
til at dette samsvarer med praksis for bistand via funksjonshemmedes organisasjoner
i Sverige og Finland, og foreslår 10 mill. kroner ekstra
til dette tiltaket. Dette medlem vil øke
post 71 med 35 mill. kroner.
Dette medlem viser til at utviklingen
av det sivile samfunn er svært viktig i land som mottar
norsk bistand. Dette medlem vil i så måte
peke på at de frivillige organisasjonene spiller en nøkkelrolle
i dette arbeidet gjennom sitt samarbeid med lokale partnere. Dette
medlem viser også til at momsreformen vil gi organisasjonene
betydelig utgiftsvekst, og ser at dette må tas i betraktning
når man i fremtiden vurderer støttenivået
til organisasjonene.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
310 000 000 kroner, samme som i 1999.
I proposisjonen vises det til at bevilgningen
i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning,
ivaretakelse av biologisk mangfold og resursforvaltning i tørrlandsområder,
samt miljøvennlig energiforvaltning og innsats for å styrke
de globale miljøtiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den enkelte stat selv skal forvalte sine naturressurser innenfor
naturens tålegrense, men at Norge også bør
delta i et internasjonalt samarbeid om miljø- og ressursforvaltning.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 200 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
35 000 000. kroner, samme som i 1999. Det gis
prioritet til tiltak innen områdene helse, utdanning og
ressursforvaltning, samt tiltak som fremmer kvinners deltakelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at diskriminering
og undertrykking av kvinner er hindre for økonomisk og sosial
utvikling i mange land, og at Norge gjennom handlingsplanen fra
den globale kvinnekonferansen i Beijing i 1995 og FNs Spesialsesjon
"Women 2000: Gender Equality, Development and Peace" er forpliktet til
internasjonalt arbeid for å bedre kvinners stilling. Kvinner
er derfor en helt sentral målgruppe for å nå bistandspolitiske
målsettinger om bekjempelse av fattigdom og styrking av
en bærekraftig utvikling.
Flertallet mener på dette
grunnlag at det er viktig å opprettholde satsingen på kvinnerettet
bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er riktig å prioritere denne gruppen fremfor
f.eks. eldre pleietrengende og barn.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det bevilges midler til et prosjekt rettet mot rehabilitering
av kvinner som er blitt utsatt for seksualisert vold i krigssammenheng. Dette
medlem vil øke post 70 med 5 mill. kroner til dette
formålet.
Under dette kapitlet foreslås i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001) bevilget
719 000 000 kroner, mot 559 000 000 kroner i saldert budsjett for
2000.
Den foreslåtte økning er særlig
knyttet til at relevante næringslivstiltak som tidligere
ble finansiert over regionbevilgningen (kap. 150) er foreslått
flyttet til dette kapitlet.
Av proposisjonen fremgår at Regjeringen
foreslår en omlegging av virkemiddelapparatet på næringslivssiden.
Omleggingen innebærer bl.a. at alle ordninger knyttet til
investeringer på forretningsmessig grunnlag samles i NORFUND,
mens NORAD får et utvidet ansvar for tilskuddsordninger
for næringsutvikling og bedring av rammebetingelsene i
utviklingsland. Låneordningen for utvikling av næringslivet
i utviklingsland foreslås nedlagt, samtidig som NORFUNDs
fond styrkes tilsvarende. NORFUND får med dette eneansvar
for lån til private investeringer. Det foreslås
samtidig at alle utestående fordringer, til sammen 413
000 000 kroner, overføres til NORFUND.
Det foreslås dessuten opprettet en
ny ubunden finansieringsordning som slås sammen med ordningene
for blandet kreditt og parallellfinansiering til én finansieringsordning.
Den foreslåtte rammen er på 437 000 000 kroner.
Øvrige støtteordninger basert
på gavevilkår foreslås beholdt i NORAD,
samlet i én tilskuddsordning for næringsutvikling
i sør, med et noe bredere mandat enn tidligere.
Når det gjelder garantier, foreslås
at GIEK får et samlet ansvar, inkludert de ordninger NORAD
har hatt ansvar for.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, forstår at de endringer for næringslivsordningene
som foreslås i budsjettet har som hensikt å imøtekomme
behovet for større fleksibilitet i arbeidet med å skape
en helhetlig satsning på at næringsutvikling skal
gis en større rolle i norsk utviklingsarbeid.
Flertallet har videre forstått
at gjennom hensiktsmessige overgangsordninger i arbeid med aktuelle overføringer
fra NORAD til NORFUND, vil så vel praktiske som juridiske
problemstillinger bli ivaretatt.
Flertallet antar at NORFUNDs
aktiviteter innrettes slik at innsats i forhold til mindre prosjekter,
mikrokreditter o.l. ikke reduseres og at fattigdomsorienteringen
ikke svekkes.
Flertallet forutsetter at omleggingen
ikke fører til økt bruk av bunden bistand, og
at Stortinget blir gitt en orientering om denne utviklingen på en
hensiktsmessig måte.
Flertallet viser ellers til Innst.
S. nr. 28 (1999-2000) og til statsråd Sydnes" orientering
i forbindelse med utenrikskomiteens høring om NORFUND 30. november
2000 (vedlegg).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til merknader under kap.
154, post 71 og foreslår å redusere kap. 157 post
72 med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske myndigheter ikke er kvalifisert til å drive næringsutvikling
i andre land.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 57 mill. kroner, post 72 med 437 mill. kroner og post
91 med 168,75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at bevilgningene til næringsutvikling og økonomisk
utvikling har økt betraktelig de seneste årene,
og at flere betydelige endringer i virkemiddelapparatet blir gjort. Dette
medlem ser det som formålstjenlig med en helhetlig
gjennomgang av ordningene under dette kapittelet, og vil komme tilbake
med forslag om dette på et senere tidspunkt.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
142 500 000 kroner, mot 134 800 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
I budsjettproposisjonen legges det vekt på at
arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater
av bistanden må styrkes. Videre legges det vekt på å trekke
norske forskningsmiljøer med i utviklingsforskning
på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utredning,
forskning, evaluering og kvalitetssikring er en forutsetning for
at kvaliteten på norsk bistand skal kunne kontinuerlig forbedres
og kunnskapsbasen om utviklingsspørsmål styrkes.
Flertallet vil på dette
grunnlag slutte seg til Regjeringens forslag til en økning
av bevilgningen til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det allerede er godt dokumentert at store deler av u-hjelpen
har vært mislykket.
Disse medlemmer har tatt hensyn
til oppsigelser m.m. - og vil på denne bakgrunn redusere
post 1 med 68 mill. kroner og post 70 med 52,5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
2 249 500 000 kroner, mot 1 662 000 000 kroner i saldert budsjett
for 2000.
I proposisjonen vises det til at den multilaterale
andel av bistanden har gått ned de siste år. Regjeringen
foreslår derfor en markant økning av bevilgningen
under dette kapitlet som et ledd i en opptrapping av den multilaterale
bistanden i tiden fremover.
Regjeringen fremhever at man fra norsk side
vil arbeide for en mer aktiv bruk av de multilaterale organisasjoners
kapasitet og kompetanse i samspill med mottagerlandene, andre bilaterale
givere og frivillige organisasjoner for å styrke koordineringen
og effektiviseringen av det internasjonale bistandsarbeidet. Det foreslås økning
i norske tilskudd til en rekke FN-organisasjoner, med særlig
vekt på UNDP, UNICEF og UNFPA.
Det foreslås også at de multilaterale
organisasjoner gjøres til hovedkanaler for økt
satsning på prioriterte felt som hiv/aids, vaksiner
og gjeldslette. Også helse og utdanning vil bli gitt prioritet.
Det foreslås opprettet en ny underpost
for multilaterale aidstiltak under dette kapitlet. Videre foreslås
opprettet en ny underpost for multilaterale flergiverfond, som bl.a.
kan brukes til temasatsinger på områder som godt
styresett, demokratiutvikling og menneskeretter, handelsrelaterte
aktiviteter og informasjonsteknologi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen gjennom en mer samordnet innsats ytterligere vil styrke
Norges rolle i det multilaterale systemet. Flertallet har
videre merket seg at det er et selvstendig mål at FN beholder
og utvikler sin sentrale stilling som aktør på den
internasjonale bistandsarena. Flertallet vil legge
vekt på nødvendigheten av at FN-organisasjonene
settes i stand til å utnytte sine komparative fortrinn
i utviklingssammenheng, herunder den enestående legitimiteten
og tilliten de har i utviklingslandene.
Flertallet vil vise til Innst.
S. nr. 229 (1995-1996), jf. St.meld. nr. 19 (1995-1996) - Hovedtrekk
i norsk politikk overfor utviklingslandene, der komiteens flertall
understreker at:
"Samtidig er det stadig større behov for
FN som ledende organ i utviklingsfremmende arbeid. Ikke minst gjelder
dette som koordinator for bistandsarbeidet."
Og videre:
"Flertallet vil understreke betydningen av samordning
på landnivå når det gjelder bistand gjennom
det multilaterale systemet."
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
vil vise til at et viktig ledd i reformene i FN-systemet, er innføringen
av en UN Resident Coordinator i hvert mottakerland, ofte knyttet til
UNDP. Dette flertallet vil også vektlegge
Verdensbankens opplegg for et helhetlig rammeverk for bistand i
det enkelte land, det såkalte Comprehensive Development
Framework (CDF).
Dette flertallet har merket seg
at Regjeringen ønsker å bidra til et sterkt og
effektivt multilateralt system som en forutsetning for
helhet og sammenheng i utviklingshjelpen og for å bidra
til en styrking av koordinerings- og samarbeidsmekanismer på landnivå. På denne
bakgrunn går dette flertallet inn for en økning
i bevilgningene til FN-systemet og vil særlig framheve
utdanning for unge jenter i UNICEF regi, multilaterale helsetiltak
og vaksineprogram, godt styresett og fattigdomsbekjempelse.
Dette flertallet ønsker
imidlertid å bruke 20 mill. kroner av økningen
til kap. 150 post 70.55 Regionbevilgning Afrika, og fremmer forslag
om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende
arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter.
Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store
byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende
og regionale konferanser bør begrenses.
Disse medlemmer mener at FN må være åpent for
medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Disse
medlemmer vil arbeide for å styrke FNs posisjon
som konfliktløser og som et organ for å forebygge
miljø-ødeleggelser.
Disse medlemmer mener at ingen
land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett
eller interne forhold.
Disse medlemmer mener at Taiwan
fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett
som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli
medlem av FN.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 1 500 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås det en
bevilgning på 1 091 500 000 kroner, mot 922 500 000 kroner
i saldert budsjett 2000.
Budsjettforslaget gjenspeiler inngåtte
forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en
fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering
og at det i forbindelse med utlån legges vekt på sosial
utvikling, særlig helse og utdanning, kvinners rolle i
utviklingsprosessen, miljø, utvikling av privat sektor
og kampen mot korrupsjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at finansinstitusjonene må legge vekt på oppbyggingen
av en sterk og effektiv offentlig sektor og legge vekt på offentlig utdanning
og helsesatsing. Flertallet understreker at finansinstitusjonene
må fremme utvikling på lokale premisser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å drive bankvirksomhet.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 1 091 500 000 kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
74 500 000 kroner, mot 71 500 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til
enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale
føderasjon for familieplanlegging og tilskudd til den internasjonale
tuberkulose- og lungesykdomsunion (IUATLD).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i tvil om nytten står i forhold til omkostningene.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 50 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås en bevilgning
på 352 100 000 kroner, mot 345 350 000 kroner i saldert
budsjett for 2000.
Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid
med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen og de
regionale utviklingsbankene.
Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til
multi-bi aktivt brukes til å støtte opp om norske hovedmål
for bistanden. Multi-bi bistand er i all hovedsak ubundet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000) hvor flertallet bl.a. uttalte
at muliti-bi-bistand synes å være godt egnet for finansiering
av tiltak for å bygge demokratiske institusjoner, styrke
den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk
for kvinner og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Flertallet viser til
at det i rapporten for 1999 opplyses at den største andelen
av de øremerkede bidragene har gått til sosiale sektorer,
inkludert grunnutdanning og bekjempelse av barnearbeid. I rapporten
fremheves at multi-bi-samarbeidet også har gitt verdifullt
innsyn i samarbeidsorganisasjonenes effektivitet, og at samarbeidet
har gitt påvirkningsmuligheter når det gjelder
de vedtatte prioriteringer.
Flertallet er tilfreds med at
de øremerkede bidrag til utdanning og helse gjennom multi-bi-samarbeidet foreslås
opprettholdt på et høyt nivå i budsjettet
for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til generelle merknader.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 3,1 mill. kroner og post 70 med 349 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
350 000 000 kroner, mot 250 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Den foreslåtte økning knytter
seg til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner. Formålet
med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes
gjeldsbyrde og å sikre økte ressursoverføringer
til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går
til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner,
i første rekke Verdensbanken. Bidrag til finansiering av
HIPC-ordningen forventes å utgjøre hoveddelen av
bevilgningen i 2001. Proposisjonen redegjør ellers for
den reformprosess knyttet til HIPC-mekanismen som har pågått
i 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at gjeldslette
er nødvendig for å hjelpe de mest gjeldstyngede
u-land til en ny start, og støtter økningen av
overføringene til multilaterale gjeldslettetiltak over
kap. 166. All norsk gjeldslette under gjeldsplanen – både
samordnet gjennom Parisklubben og ensidig – gjennomføres
uten å belaste bistandsbudsjettet eller andre deler av
statsbudsjettet med nye bevilgninger, jf. forslag til vedtak XIII.
Flertallet har merket seg at
det unntaksvis kan bli tale om å foreta gjeldsettergivelse
for land som ikke dekkes av gjeldsplanen. Flertallet vil
be Regjeringen vurdere om gjeldsplanens rammer kan utvides slik at
de også kan dekke noen av disse tilfeller, og viser for øvrig
til sine merknader om den bebudede vurdering av opprettelse av et
nytt utviklingsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
utviklingslandene som selvstendige stater med ansvar for sine lån,
og forutsetter at disse blir disponert på en forsvarlig
måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 350 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at programmer for gjeldslette også bør omfatte
mellominntektsland, og vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en revidert gjeldsplan hvor det tas sikte på å ettergi
fordringer på vanskeligstilte mellominntektsland."
Under dette kapitlet foreslås bevilget
190 000 000 kroner, mot 130 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet dekker utgifter knyttet til nødhjelp
i forbindelse med naturkatastrofer, oppbygging av katastrofeberedskap,
samt forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å støtte offentlig katastrofehjelp særlig
gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner.
Disse medlemmer vil øke
post 70 med 40 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 239 300 kroner, mot 1 254 300 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand
til flyktninger og andre som rammes av nødsituasjoner som
følge av krig og konflikter. Dessuten omfatter bevilgningen
tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon.
Komiteen har merket
seg at det i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon på side
203, i omtalen av den kortsiktige humanitære bistanden
(kap. 191), står følgende:
"Til kortsiktig humanitær bistand vil 75
mill. kroner bli frigjort bl.a. ved overføring av langsiktige
programmer til andre deler av bistandsbudsjettet."
Komiteen viser til at det i
proposisjonen ikke er opplyst hvilke budsjettposter som fra neste år
skulle dekke disse prosjektene. Det er derfor vanskelig å vurdere
konsekvensene for de budsjettposter som måtte bli berørt.
I brev av 1. desember 2000 opplyser departementet at
"Det er ikke tatt noen beslutning om på hvilke
kapitler tiltakene skal finansieres - regionbevilgningene eller
andre."
Komiteen er enig med departementet
i at dersom humanitære nødhjelpsprosjekter etter
hvert endres til mer langsiktige tiltak for sosial og økonomisk
utvikling, så bør tiltakene finansieres fra andre
kilder enn kap. 191.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst.
S. nr. 23 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 21 (2000-2001), der komiteen sluttet
seg til opprettelsen av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser videre til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, der det er lagt inn 5 mill.
kroner til institusjoner for menneskerettigheter. Dette flertallet viser
i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i Innst.
S. nr. 23 (2000-2001) understrekes at det er viktig å gi
relevante organisasjoner mulighet til å videreutvikle sine
kunnskaper og gi dem mulighet til å spre disse. I den forbindelse
nevnes det i innstillingen viktigheten av å etablere møteplasser
mellom de frivillige organisasjonene og de mer profesjonelle miljøer
som arbeider med menneskerettighetene. I innstillingen støttes
slike møteplasser. Flertallet er kjent med
at det ved Falstadsenteret har vært arbeidet med sikte
på å skape et nasjonalt senter for dokumentasjon
og opplæring bl.a. innenfor humanitær folkerett
og menneskerettigheter, og at Falstadsentret har etablert et omfattende
nettverk som også inkluderer internasjonale institusjoner
som arbeider med tilsvarende temaer.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001),
der det samme flertallet vil fremme forslag om 2 mill. kroner til
Falstadsenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter
i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer definerer følgende
som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-,
tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges
best i et samfunn som bygger på rettsstatsprinsippet og
med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.
Disse medlemmer viser til at
antall barn i sexindustrien er økende og mener Norge må ta
initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette.
Disse medlemmer mener at holdningskampanjer
er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det
imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom
bruk av lovverket ved å statuere eksempler.
Disse medlemmer viser til en
rapport som er utarbeidet av Center for Monitoring the Impact of Peace
(CMIP), som ble sendt Kongressen i USA i mars 1999, som viser at
palestinske skolebøker avslører en klassisk antisemittisk
stereotypisering der jøder og israelere bl.a. blir fremstilt
som "ville dyr", "ranere", "tyver" og "profetens og de troendes
fiender". Barna blir dessuten oppfordret til Jihad (hellig) krig
mot Israel.
Disse medlemmer vil påpeke
at Norge er et av de land som er med på å finansiere
det palestinske utdannelsessystemet. Til tross for at Yassir Arafat,
som nå er leder for de palestinske selvstyreområdene,
har skrevet under på at utdannelsessystemet skal bidra
til fred mellom Israel og palestinerne, har han ikke sørget for
at skolebøkene er blitt renset for hatefulle og rasistiske
utsagn mot det israelske folk.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at de palestinske selvstyremyndighetene bereder grunnen for
fortsatte terrorhandlinger.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av dette at alene økonomiske ytelser til de palestinske
områder skal opphøre.
Disse medlemmer vil redusere
underpost 70.20 med 100 mill. kroner og øker underpost
70.15 til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett for 2001 vil fremme forslag om å bevilge 3,5 mill.
kroner til Institutt for menneskerettigheter. Disse medlemmer viser
videre til at Høyres medlemmer i familie-, kultur-og administrasjonskomiteen
ved behandlingen av kulturbudsjettet for 2001 vil videreføre
og fremme forslag om å øke bevilgningen til Falstadsenteret
til 2 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
877 200 000 kroner, mot 604 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Kapitlet omfatter forslag til bevilgning til
generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, utvikling og nedrusting,
samt støtte til ODA-godkjente land på Balkan og
OSSE-området.
Økningen i bevilgningsforslaget refererer
seg i hovedsak til økte tilskudd til reform- og utviklingsprosesser
i Sørøst-Europa, hvor innsatsen i økende
grad dreies fra humanitær til mer langsiktig innsats. Det
legges særlig vekt på å styrke den regionale økonomiske utvikling.
Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vil utgjøre
rammeverket for den norske bistanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utvikling av demokrati i slike land må skje ut fra deres
egne forutsetninger og kan vanskelig instrueres utenfra.
Disse medlemmer vil redusere
post 70 med 98 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den humanitære situasjonen i Kosovo fremdeles er
svært vanskelig, og at for eksempel husbygging har kommet
kortere enn forutsatt. Dette medlem øker
post 71 med 20 mill. kroner for å styrke humanitær
hjelp.
Dette medlem vil understreke
den viktige innsatsen som norske barne- og ungdomsorganisasjoner
kan spille på Balkan gjennom prosjekter i demokrati og organisasjonsbygging
som gjennomføres i samarbeid med partnerorganisasjoner
i regionen.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
857 119 000 kroner, mot 629 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i
Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter
OECD\DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Det vises for øvrig til St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 6 (2000-2001) hvor Regjeringen har økt bevilgningsforslaget
med 30 mill. kroner. Regjeringen begrunner dette med at tilbakevendingen
av Kosovo-flyktningene vil ta mer tid enn tidligere beregnet, noe
som medfører økte driftskostnader for statlige
asylmottak i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har programfestet et maksimum på 1
000 fjernkulturelle personer som kan komme til Norge pr. år.
Disse medlemmer viser til at
det er kommet langt flere asylsøkere til Norge på grunn
av Regjeringens og de andre partienes slepphendte holdning til asylinnvandrere.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at praksisen
med å gi opphold på humanitært grunnlag
og familiegjenforening må strammes inn, og mener det vil
bli mindre behov for midler med denne praksis.
Disse medlemmer vil redusere
post 21 med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at denne posten er gitt en betydelig økning, til tross
for at ubrukte midler fra denne posten ble omdisponert i 2000. Ifølge
St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet ble
hele 215 mill. kroner ikke brukt til dette formålet i inneværende år. Dette
medlem mener derfor det er grunn til å anta at
utgiftene kan dekkes innenfor en mindre bevilgning og reduserer
post 71 med 60 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig
til sitt prinsipielle syn på at utgifter til flyktninger
i Norge dekkes over bistandsbudsjettet.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
418 700 000 kroner, mot 278 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, freds-
og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente land samt tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak.
Bevilgningsforslagets markante økning
er knyttet til atomsikkerhetstiltak og samarbeidet med Sentral-
og Øst-Europa. Nordvest-Russland og de baltiske land vil fortsatt
være geografisk prioriterte områder under samarbeidsprogrammet.
Samtidig foreslår Regjeringen en todelt tilnærming,
hvor det legges opp til en egen handlingsplan rettet mot de sentraleuropeiske
søkerlandene til EU.
Komiteen vil understreke
betydningen av at Norge har et høyt engasjement for å bistå Sentral-
og Øst-Europa, inkludert Russland i omstillingen til demokrati,
markedsøkonomi og forbedring av miljøsituasjonen. Komiteen viser
til at utviklingen i Russland gir oss økte muligheter til å oppnå gode
resultater og peker særlig på betydningen av miljø-
og atomsamarbeidet med Russland og tiltak for utvikling av demokratisk
styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling
i regionen. Komiteen viser videre til den humanitære
innsatsen i Nordvest-Russland og viktigheten av å etablere
frivillige, humanitære organisasjoner i regionen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser
Regjeringens varslede handlingsplan for søkerlandene til
EU, og vil understreke betydningen av å styrke støtten
til de baltiske land. Flertallet viser til utviklingen
av et omfattende folk til folk-samarbeid som følge av Samarbeidsprogrammet
og viktigheten av å styrke dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener en
utvidelse av antall land som skal motta norsk bistand i søkerprosessen
må følges av økte bevilgninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine innledende merknader og forslag, samt forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å øke post
70 med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at FNs klimapanel med større sikkerhet enn før
er enige om at klimaendringene er menneskeskapte og reelle. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor en økning med 20
mill. kroner til internasjonalt arbeid på dette feltet.
Dette medlem vil understreke
den gode innsatsen norske barne- og ungdomsorganisasjoner gjør
i forhold til demokrati og samarbeid i Sentral- og Øst-Europa,
og ber Regjeringen vurdere hvordan rammevilkårene for dette
arbeidet kan styrkes.
Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås
bevilget 112 619 000 kroner, mot 117 286 000 kroner i saldert budsjett
2000. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det
redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og
rolle.
Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår
det at en for budsjettperioden forventer inntekter på 29
373 000 kroner, mot 23 373 000 kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til den sentrale
funksjonen Norsk Polarinstitutt har som nasjonal rådgiver
for forvaltningen av polarområdene, herunder de forskningsutfordringer
som bl.a. er knyttet til klimaendringene. Flertallet anser
det som viktig at Norsk Polarinstitutt er i stand til å videreutvikle
sin rolle som miljøfaglig rådgiver.
Flertallet vil peke på at
det de senere åra har vært bevilget store midler
til Norsk Polarinstitutt, bl.a. til flytting av instituttet til
Tromsø, nytt forskningsbygg i Ny Ålesund og avlesningsstasjonen
på Zeppelinerfjellet. Komiteen vil mene
at disse investeringene er gjort for å styrke Norsk Polarinstitutts
mulighet til å gjennomføre sine oppgaver, både
på forvaltnings- og rådgivningssiden og på forskningsområdet.
Dette krever at Norsk Polarinstitutt prioriterer forskning og utvikling,
både innen egne budsjetter og opp mot de programmer som
går i regi av Norges forskningsråd.
Komiteens medlemme fra Høyre viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) når
det gjelder uheldig sammenblanding mellom forskning og forvaltningsoppgaver
for Norsk Polarinstitutt.