Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet,
kap. 451/3451 Sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i
Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4
(Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde
8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24
(Utbytte m.v.). I tillegg omfatter innstillingen kap. 1507/4507
Datatilsynet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Regjeringen vil prioritere kriminalitetsbekjempelse på områder
som i særlig grad truer individets trygghet og samfunnets
interesser, dvs. vold, narkotikakriminalitet og annen internasjonal,
organisert kriminalitet, sedelighetskriminalitet, kriminalitet knyttet
til informasjons- og kunnskapsteknologi (IKT) og økonomisk kriminalitet.
I 1999 ble det anmeldt 437 539 forbrytelser
og forseelser i Norge. Vinningskriminalitet utgjorde hele 54,8 pst.
av den registrerte kriminaliteten. Trafikkriminalitet hadde nest
størst andel med 13,3 pst. Narkotikakriminalitet utgjorde
9 pst., mens 4,9 pst. var vold.
Politianmeldte lovbrudd har steget med 9 pst.
fra 1995 til 1999. Det er særlig økningen for
simpelt tyveri som har gitt stigning i anmeldelsestallene. Narkotikakriminaliteten økte
med 75 pst. Styrking av politiinnsatsen kan ikke forklare hele denne
stigningen. Den registrerte voldskriminaliteten steg med 26 pst.
i perioden. I nittiårene har det vært stigning
i antallet siktede i alderen 15 til 20 år.
Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig oppklaringsprosent
var på 40 i 1960. Fra et bunnivå på 18
pst. i 1987 har den steget til 31 pst. i 1999.
Det ble i 1999 nedsatt to arbeidsgrupper som
skulle komme med forslag til hvordan saksbehandlingstiden i straffesakskjeden
kan reduseres. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter i juni
2000. Regjeringen vil gjennomgå disse forslagene og følge
opp med nødvendige tiltak. Det er tatt initiativ til opprettelse
av et eget team ved Oslo politidistrikt som skal bringe restansene ned
på et akseptabelt nivå.
Regjeringen vil særlig fokusere på førstegangskriminelle
mellom 12 og 18. Deler av innsatsen skal settes inn i et mer forpliktende
samarbeid mellom skole, politi, sosialetat, barnevern og psykiatri.
Av generelle tiltak skal det satses på skolemekling og
ungdomskontrakter. Regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe for å utvikle
bedre tiltak og reaksjoner overfor barn og unge med tanke på å forhindre
at de begynner på en kriminell løpebane.
I saker der unge under 18 er involvert, vil
Regjeringen vurdere fristfastsettelser i forbindelse med etterforskning
og domsavsigelse. Regjeringen vil se nærmere på varetektsreglene
og da særlig med tanke på nye fristfastsettelser.
Regjeringen vil følge opp handlingsplanen
"Vold mot kvinner" slik at voldsofre sikres den hjelp de har krav
på. Det skal etableres egne rutiner for mottak av volds-
og voldtektsofre ved alle legevakter. Justisdepartementet, med sine
underliggende etater, skal opparbeide seg høyere kompetanse
i forhold til vold i hjemmet og seksualisert vold. Tiltak mot diskriminering
er en del av det forebyggende arbeid for å bekjempe vold,
gjengkriminalitet og mobbing i skolene.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding
om politi-og lensmannsetatens virksomhet med forslag om tiltak som
departementet mener vil øke etatens yteevne og resultater.
Gjennom etableringen av et eget råd for bekjempelse av
organisert kriminalitet, (ROK), vil Regjeringen samordne og effektivisere
innsatsen fra politidistriktene, ØKOKRIM og Kripos mot
organisert kriminalitet.
Regjeringen vil følge nøye
med på utviklingen av voldelige ekstremistiske organisasjoner,
og vil iverksette nødvendige tiltak for å hindre
at voldelige aksjoner blir gjennomført.
Departementet skal samarbeide med andre instanser for å intensivere
arbeidet mot konkursrytteri og svart arbeid.
Det er etablert, og vil i kommende år
settes i verk nye tiltak i kriminalomsorgen, herunder påvirkningsprogrammer,
som tar sikte på å motvirke ny kriminalitet. Departementet
har styrket samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeidsmarkedsetaten
blant annet gjennom etablering av Ny start- programmet. Ytterligere
styrking av samarbeidet vil bli prioritert i 2001. Samarbeidet med
sosialetaten vil videreutvikles.
Regjeringen vil effektivisere og fornye justissektoren
gjennom en omorganisering av Justisdepartementet og underliggende
etater som reduserer departementets saksvolum. Departementet skal
konsentrere sin virksomhet rundt de kjerneområdene som
er spesielt viktige i justispolitisk sammenheng, dvs. lovarbeid, domstolene,
politiet, kriminalomsorgen og saksfelt knyttet til enkeltindividers
og gruppers rettssikkerhet.
De viktigste endringene, som alle skal være
iverksatt 1. januar 2001, er opprettelse av Politidirektorat, regionalisering
av kriminalomsorgen og overføring av ansvaret for lotterier
og spill til Kulturdepartementet samt opprettelse av Lotteritilsyn.
Videre skal ansvaret for Brønnøysundregistrene
overføres til Nærings- og handelsdepartementet,
og ansvaret for Statens Innkrevingssentral overføres til
Finansdepartementet. Det administrative ansvaret for Regjeringsadvokaten
overføres til Statsministerens kontor og det administrative ansvaret
for Datatilsynet overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Kommunal- og regionalministeren overtok 7. juni 2000 det politiske
og faglige ansvaret for oppgavene på utlendingsfeltet.
Fra 1. januar 2001 vil Kommunal- og regionaldepartementet også overta
det administrative ansvaret for Justisdepartementets utlendingsavdeling.
Det vurderes å opprette et Sivilrettsdirektorat, bl.a.
for å avlaste Justisdepartementet, andre departementer
og fylkesmennene for enkeltsaker.
Regjeringen vil framlegge en stortingsmelding
og en odelstingsproposisjon basert på hovedforslagene i utredningene
fra Domstolskommisjonen og Strukturutvalget.
Regjeringen ønsker å utnytte
informasjons- og kunnskapsteknologi (IKT) optimalt i kriminalitetsbekjempelsen.
Det er i dag ikke etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon
mellom de ulike leddene i straffesakskjeden, og Regjeringen vil
igangsette arbeidet med en "elektronisk motorvei" i justissektoren.
Regjeringen vil etablere en felles koordinering
for oppfølging av Sårbarhetsutvalgets innstilling,
Et sårbart samfunn (NOU 2000:24), og vil starte arbeidet med
en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap.
Som et ledd i arbeidet med å bedre
samfunnets evne til krisehåndtering, vil Regjeringen om
kort tid nedsette et utvalg for å gjennomgå landets
operative rednings- og beredskapsressurser.
Komiteen mener det
er av avgjørende betydning at den som bryter loven blir
stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for
uakseptabel adferd i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene.
Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd
blir møtt med en reaksjon fra myndighetene. Hver dag som
går før en forbryter møter reaksjon,
dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber
derfor Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere
arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.
Komiteen understreker betydningen
av å forhindre en kriminell løpebane for barn
og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn
så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier i risikosonen. Dette
må gjøres i samspill mellom familie, skole, barnevern,
helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner og politiet.
Komiteen er enig med departementet
i at "redusert sårbarhet i samfunnet" beskrives som et
nytt hovedinnsatsområde i 2001. Sårbarhetsutvalgets
innstilling (NOU 2000:24) peker på nye utfordringer bl.a.
ved at viktige samfunnsfunksjoner kan utsettes for "hacking", bevisste
angrep eller teknisk svikt. Dette reiser nye behov for lovgivning
og mottiltak fra norske myndigheter, og komiteen imøteser
Regjeringens varslede stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen ber
om at utvalgsutredningen om landets operative rednings- og beredskapsressurser
prioriteres, som ledd i arbeidet med å bedre samfunnets
evne til krisehåndtering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, konstaterer at kriminalitetsbildet
i stadig større grad preges av internasjonale miljøer
og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig å fortsette
arbeidet med å tilpasse norsk lovverk og samarbeidsformer
til internasjonale forhold, jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder
og norsk deltagelse i samarbeidet om Interpol, Europol, og Schengen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 3 (1999-2000) vedrørende
etterforskningsmetoder og norsk deltakelse i samarbeidet med Interpol,
Europol og Schengen, samt tidligere behandling av Schengensamarbeidet,
jf. Innst. O. nr. 89 (1998-1999). Dette medlem er
enig med flertallet i at kriminalitetsbildet i stadig større
grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende
kriminalitet. Dette medlem mener imidlertid at opphøret
av grensekontroll vil gjøre kampen mot organisert kriminalitet
og narkotikaomsetningen vanskeligere.
Komiteen understreker at jo raskere
reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende
effekt vil reaksjonen ha. Dette gjør at fokus på økt
tempo i straffesakskjeden fortsatt har første prioritet. Komiteen er
videre kjent med Jahre-rapportens forslag til effektivisering av
straffesakskjeden. Utvalget peker på at å bli
kvitt restansene hos politijuristene er den største utfordring
i norsk strafferettspleie.
Komiteen viser bl.a. til Ot.prp.
nr. 18 (2000-2001) Om endringer i straffeprosessloven og domstolloven, fremlagt
høsten 2000. Komiteen viser videre til fjorårets
budsjettinnstilling fra justiskomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 4
(1999-2000) samt trykt vedlegg 1 i innstillingen som omhandler tiltak
og resultatmål for hele straffesakskjeden.
Komiteen viser til at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i politiet fortsatt er for høy, selv
om det er positivt at saksbehandlingstiden for oppklarte saker er
falt fra 191 dager for 1999 til 173 dager for år 2000.
Det er fortsatt langt igjen til målet om 90 dagers (3 måneder) gjennomsnittlig
saksbehandlingstid, men det er positivt at utviklingen går
riktig vei. Komiteen vil fremheve positivt de politidistrikter
som har oppnådd resultater i tråd med målsettingen.
Det er viktig at de politidistriktene som oppnår gode resultater
ikke opplever budsjettkutt, men får kreditt for sitt arbeid.
Det er også viktig at de øvrige
politidistrikter identifiserer sine viktigste flaskehalser, og i
samarbeid med departementet utarbeider konkrete planer for å bedre resultatene.
Hele seks politidistrikter har gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på over 240 dager (8 måneder). Videre er det 9
distrikter som har rundt 7 mnd gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
Lang saksbehandlingstid øker behovet for varetektsdøgn,
virker unødig belastende på ofrene og reduserer
den forebyggende effekten i betydelig grad. Det er viktig at departementet
og politidirektoratet retter ekstra oppmerksomhet mot de politidistriktene
med lengst saksbehandlingstid, slik at det foretas betydelige omlegginger
i rutiner og omdisponering av midler så vel mellom distriktene
som internt, for å oppnå vesentlig bedre resultater.
Målet må være å få bort
all unødig liggetid for papirarbeid knyttet til politiets
saksbehandling.
Komiteen viser videre til målet
om 3 måneder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker
for så vel by/herredsretten som lagmannsrettene. Komiteen har
merket seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker
(meddomsrett) i herreds- og byrettene i 1999 er 3,1 måned.
Det er store variasjoner mellom de ulike domstolene, og departementet
har ansvaret for å sørge for tiltak som også bringer
de største domstolene ned på ønsket nivå for
saksbehandlingstid. Komiteen imøteser tilbakemelding
for en slik oppfølging i statsbudsjettet for 2002.
Komiteen har merket seg at resultatene
er langt svakere ved lagmannsrettene; gjennomsnittlig saksavviklingstid
for straffesaker (meddomsrett) er 5,9 måneder. Dette skyldes
særlig lang saksbehandlingstid ved Gulating (8,4 måneder)
og Borgarting (7,5 måneder). Både Frostating
(3,1 måneder), Hålogaland (3,9 måneder)
og Agder (3,9 måneder) er om lag på linje med
de oppsatte målsettinger, og det er etter komiteens oppfatning
positivt at effektiv domstolsledelse og målrettet innsats
har gitt gode resultater.
Komiteen har merket seg at en
viktig årsak til lang saksbehandlingstid ved enkelte domstoler
er problemet med enkelte forsvarsadvokater som ikke kan stille i tide,
samt at påtalemyndighet/aktorat i andre tilfeller utgjør
flaskehalsen. Komiteen forventer at domstolsledelsen
holder tett kontakt med forsvarer i ulike straffesaker, og utøver
det administrative ledelsesansvar som skal til for å hindre
at siktede og ofrene må vente unødig lenge på en
rettssak. Dette er også viktig for å få ned
antall varetektsdøgn, og korte ned tiden mellom pågripelse
og eventuell soning. Videre forventer komiteen at
distrikter hvor politijurister/påtalemyndigheten
utgjør domstolens "flaskehals" får tilført stillingsressurser
for å sikre at domstolenes målsettinger kan nås. Komiteen ber
om en tilbakemelding fra departementet knyttet til hva som gjøres
konkret for å løse problemene ved de domstolene
som ennå ikke er i mål, i forbindelse med statsbudsjettfremleggelsen
for år 2002.
Det er et uttrykt politisk mål at soning
skal påbegynnes umiddelbart etter domfellelse. På spørsmål
fra justiskomiteen til Justisdepartementet i forbindelse med fjorårets
statsbudsjettbehandling (Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), Vedlegg
1) svarte departementet at det var iverksatt et arbeid med å måle
tidsbruken i politiet fra dommen er avsagt til den oversendes kriminalomsorgen
for fullbyrdelse. Videre registrerer kriminalomsorgen i hvor mange
tilfeller de bruker mer enn 2 måneder på å iverksette
soning.
I 1999 var tallet som oversteg denne fristen
pr. 22. oktober 571 dommer, mens tilsvarende tall pr. 30. august
2000 er hele 1 358 dommer ifølge svar fra Justisdepartementet
til justiskomiteen av 2. november 2000, jf. vedlegg 1. Komiteen finner
denne økningen betydelig, og forutsetter at departementet
setter i verk konkrete tiltak.
Komiteen har merket seg at oppussing
av Stavanger og Oslo Kretsfengsel, samt straffesaksflaskehalser som
gir lang varetekt, gis som begrunnelse for kapasitetsmangelen, og
det understrekes at kapasitetsmangelen særlig er stor i Østre
distrikt. Videre opplyser departementet at som en følge
av den midlertidige kapasitetsmangelen dubleres nå celler
i Østre og Vestre fengselsdistrikt. Komiteen støtter
at dublering av celler brukes som ett av flere virkemidler for å få ned soningskøen,
og at dette virkemiddelet fortsatt tas i bruk inntil soningskapasiteten
igjen balanserer det faktiske behov.
Komiteen merker seg at lite har
skjedd knyttet til arbeidet med å måle tidsbruk
hos politiet for iverksettelsen av en dom, på tross av
departementets svar i fjor om at dette arbeidet var igangsatt. Også i år
svarer departementet at dette arbeidet er i gang. Komiteen understreker
at domsadministrasjon og innkalling til soning må bli mer
effektiv, og at dette arbeidet nå må sluttføres
og resultere i konkrete omlegginger som plasserer et tydelig ansvar
for effektiv tidsbruk, samt statistikk som kontrollerer at dette
ansvaret følges opp i praksis. Komiteen forventer
tilbakemelding til Stortinget med konkrete tiltak ved en egnet anledning i
løpet av våren 2001.
Komiteen er kjent med pressemeldingen
fra Justisdepartementet av 27. september 2000 som inneholder norsk
svar til Torturovervåkingskomiteen knyttet til Norges varetektspraksis. Komiteen viser
for øvrig til at spørsmål knyttet til
varetekt blir behandlet i en egen sak som ligger i Stortinget, Ot.prp.
nr. 81 (1999-2000).
Komiteen viser til
at Stortinget våren 2000 behandlet St.meld. nr. 17 (1999-2000)
Handlingsplan mot ungdomskriminalitet med forebyggende tiltak og reaksjoner
knyttet til ungdomskriminalitet. Handlingsplanen omtalte en rekke
viktige forebyggende tiltak, samtidig som det ble avdekket en mangel
på passende reaksjonsformer knyttet til alvorlige lovbrudd
begått av barn under den kriminelle lavalder.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) sa justiskomiteen
bl.a.:
"I mange tilfeller vil reaksjoner være nødvendige lenge
før lovbryteren når den kriminelle lavalder og kommer
inn under politiets ansvar."
Også barneombudet har i sin høringsuttalelse
til Befring-utvalget etterlyst tiltak som ansvarliggjør
barn som utøver kriminalitet, ved at de møter
konsekvenser av sine handlinger. Barneombudet har antydet en ny lov
som kombinerer elementer av straffeloven og barnevernsloven, og
peker på behovet for et variert reaksjonsspekter fra fysisk
arbeid (samfunnstjeneste) til forvaring i institusjon.
Komiteen har videre merket seg
at Politiets Fellesforbund (PF) som innspill til statsbudsjettet
er bekymret over utviklingen med de mange under 15 år som
utøver kriminelle handlinger. PF etterlyser ulike tiltak
og strategier for å demme opp for denne utviklingen, både
mot enkeltpersoner under 15 år, og eldre som utnytter personer
under den kriminelle lavalder til å begå kriminelle
handlinger. Komiteen er enig med PF i at det er behov
for raske og gode reaksjoner mot de som begår ulovlige
handlinger i ung alder.
Komiteen er kjent med at det
pågår et lovarbeid i Danmark, særlig
knyttet til økt alvorlig kriminalitet begått av
barn fra 13-15 år.
Komiteen har merket seg departementets
synspunkter under pkt. 4.1.2 i budsjettproposisjonen som sier :
"Et økende problem er mindreårige
som begår alvorlig kriminalitet. Det kan ofte være
et problem å finne frem til adekvate reaksjoner mot denne
gruppen. Det ordinære straffesystemet strekker ikke til,
samtidig som det ofte kan være vanskelig for barnevernet å iverksette
effektive tiltak. Faren er at ungdommer i denne gruppen begår
kriminalitet uten at det kan iverksettes effektive tiltak for å beskytte
den lovlydige borger. Det kan også være vanskelig å finne
frem til tiltak for å avslutte den kriminelle løpebanen.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere straffereaksjoner
og alternative reaksjoner overfor barn og unge som begår
kriminalitet."
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet, jf.
Dagsavisen 23. oktober 2000, nå arbeider med konkrete tiltak
som skal stoppe barn som har havnet på en kriminell løpebane,
ved at barn som utfører kriminelle handlinger skal møte
en hardere reaksjon. Målet er å gi bl.a. politi
og skoler muligheter til å reagere mot kriminelle under
15 år.
Komiteen ser positivt på at
det er nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe i departementet
som arbeider med dette, og at det skal trekkes paralleller til arbeid
både i Sverige og Danmark. Komiteen understreker
behovet for at departementet relativt raskt fremlegger en egen sak
om dette, og viser i den forbindelse til at Stortinget allerede
har en egen sak til behandling som bl.a. omhandler spørsmål
om endringer i konflikt-rådsordningen for unge lovbrytere (Ot.prp.
nr. 79 (1999-2000)), samt en ny lov om straffegjennomføring
(Ot.prp. nr. 5 (2000-2001)). Det er etter komiteens syn ønskelig å kunne
se disse sakene mest mulig i sammenheng.
Komiteen konstaterer
at internasjonal kriminalitet dreier seg om et bredt spekter av
kriminelle handlinger fra narkotika, våpenhandel, hvitvasking
av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling, hallikvirksomhet,
korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og andre økonomiske
forbrytelser. Inntekter fra organisert internasjonal kriminalitet
investeres ofte i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet.
Dette understreker behovet for tett samarbeid mellom Økokrim,
Kripos, POT og Etterretningsseksjonen i Oslo politidistrikt, samt økt
internasjonalt justis- og politisamarbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser behovet for et internasjonalt
organ som kan etterforske kriminalitet på tvers av landegrensene,
og støtter en utvikling av Europol som en felles europeisk
instans som jobber mot organisert kriminalitet. Dette krever så vel
samordning av rettssystemer som etterforskningssamarbeid over landegrensene. Flertallet viser
til fjorårets Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) som
fastslo:
"Komiteen understreker at formalisert norsk tilknytning
til Europol er viktig både for å bevare den nordiske
enheten for politisamarbeid, og for å kunne dra nytte av
Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter
Europol og Interpols arbeid med å bekjempe terrorisme,
illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert,
internasjonal kriminalitet."
Flertallet støtter departementets
vurdering under pkt. 4.1.6 i budsjettproposisjonen om at det er
av sentral betydning å etablere gode samarbeidsstrukturer med
EU også på justis og innenriksområdene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener videre det er positivt at Norge etter planen trer operativt
inn i Schengensamarbeidet i løpet av våren 2001
etter at våre nasjonale forberedende tiltak er sluttført. Dette flertallet støtter
også en avtale med Europol som forventes ferdigforhandlet
ved årsskiftet, slik at norsk politi inngår i
et formalisert samarbeid med EUs politiorganisasjon. Dette vil gi
Norge ytterligere en plattform for nært politisamarbeid
i vår del av verden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti forventer
positive resultater av det operative Schengensamarbeidet som beregnes
iverksatt våren 2001. Under forutsetning av at forhandlingene som
føres med Europol får et akseptabelt resultat, mener disse
medlemmer at Norge har en viktig plattform for politisamarbeid
i vår del av verden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet tar departementets
vurdering til etterretning og viser til egne merknader i tilknytning
til pkt. 3.3.1 ovenfor.
Sårbarhetsutvalget avga sin innstilling
i juli 2000, og berørte en rekke sektorer som har et særlig
beredskapsansvar eller hvor driftsbrudd kan få omfattende
konsekvenser for samfunnet. Det nye trusselbildet omfatter så vel
sårbarhet som følge av teknisk svikt, som sårbarhet
som følge av "hacking" eller IKT-angrep.
Komiteen viser til departementes
omtale av IKT-kriminalitet under pkt. 4.1.8 i budsjettproposisjonen. IKT-kriminalitet
er en økende kriminalitetsform som gjennomføres
bl.a. ved angrep via informasjons- og kommunikasjonsnettverk mot
datastyrte systemer, misbruk av eller skadeverk mot datastyrte systemer
og ulovlig avlytting. Komiteen merker seg at departementet
vil Økokrim skal være kompetansesenter innen bekjempelse
av IKT-kriminalitet, og at det fastslås at det er behov
for bedre kartlegging av trusselbildet mot Norge vedrørende
dataangrep. Komiteen viser til at også POT
arbeider med IKT-spørsmål relatert til de trusselvurderinger
som gjøres knyttet til det norske samfunn.
Komiteen forutsetter at dette
området gis tilstrekkelig oppmerksomhet fra departementets
side, og at så vel lovverk som rammebetingelser for øvrig
knyttet til etterforskning av IKT-kriminalitet gjennomgås
i lys av den tekniske utviklingen. Eksempler på saker som
regnes som IKT-kriminalitet kan være saker hvor man tar beslag
i elektroniske bevis, slik som narkosaker der det tas beslag i siktedes
e-post, eller saker om spredning av barneporno på Internett.
Dette reiser kontinuerlig behov for å justere regelverket
knyttet til elektroniske tjenester, herunder tele- og personvernlovgivningen.
Komiteen understreker
behovet for økt trygghet for innbyggere som befinner seg
i det offentlige rom. Ved siden av økt synlig politi i
gatene, har politiet på særlig kriminalitetsutsatte
steder i Oslo hatt anledning til videoovervåking som et
prøveprosjekt for å øke folks trygghet. Komiteen er
kjent med brev av 31. oktober 2000 fra Politimesteren i Oslo til
Justisdepartementet som fremholder de positive kriminalitetsforebyggende
resultatene av videoovervåkingen, samt ønske om å videreføre
prosjektet i første omgang fra prøveperiodens
slutt 29. november 2000 frem til 1. juli 2001. Komiteen viser
til at departementet har gitt tillatelse til en slik forlengelse
i brev av 17. november 2000. Komiteen har merket
seg politiets positive erfaringer ved at videokameraene gjør
det mulig å gripe inn i situasjoner før de utvikler
seg til mer alvorlige hendelser, at prosjektet har vært
til stor nytte for oppklaring av straffesaker, og at flere voldsepisoder har
blitt oppklart ved hjelp av videoopptakene. Komiteen er
også kjent med at tilbakemeldingen fra publikum er positiv,
og at overvåkningen er godt skiltet og kameraene synlige
slik at det gir en forebyggende effekt. På denne bakgrunn
støtter komiteen at video-prosjektet forlenges.
Komiteen har merket
seg innspill om et økende problem med infiltrasjon av kriminelle
i yrker som for eksempel vektere, dørvakter og drosjenæringen. Komiteen mener
disse yrkesgruppene er særlig viktig for folks trygghet
utover det som politiet er i stand til å yte. Disse bransjene
har selv pekt på problemet med at vandelsattest for ansatte
bare kan kreves før ansettelse, og at det er et reelt problem
at enkelte kan utvikle en betydelig kriminalitet underveis uten
at dette blir oppdaget av arbeidsgiver. Komiteen støtter
kravet om at vandelsattest kan kreves underveis i ansettelsesperioden,
og at næringen kan reagere overfor kriminelle i egne rekker. Komiteen viser
for øvrig til Innst. O. nr. 20 (2000-2001) om lov om vaktvirksomhet.
Komiteen ser med uro
på tilfeller som blant annet har vært framme i
pressen høsten 2000 om sikringsdømte som slippes
fri uten at sikringsvilkårene følges opp, eller
uten at nabolag, huseier og nærmiljø varsles på en
betryggende måte. Komiteen understreker
at hensynet til menneskers liv og helse i slike tilfeller skal gå foran
hensynet til sikringsdømtes behov for en anonym tilværelse.
Når sikring er idømt, er det
ut fra en vurdering av at den dømte kan representere en
betydelig fare for andre. Hensynet til integrasjon av den sikringsdømte
skal aldri veie tyngre enn hensynet til tredjepersoners sikkerhet.
Særlig viktig mener komiteen at dette er
når det dreier seg om sikringsdømte pedofile.
Da er det spesielt viktig at restriksjoner følges opp og
at varsling skjer på en betryggende måte. Komiteen mener også at
en praksis der private utleiere ikke er blitt informert om at de
leier ut til sikringsdømte voldsmenn, er uakseptabel. Komiteen er
tilfreds med at justisministeren har gjort det klart at utleier
skal varsles i slike tilfeller. Komiteen understreker
det ansvaret Kriminalomsorg i frihet har, og viser til brev av 31.
oktober 2000 til kriminalomsorgen fra Justisdepartementet.
Komiteen forventer en tilbakemelding
til Stortinget fra Justisdepartementet i løpet av våren
2001 om hvordan denne problemstillingen er fulgt opp i forbindelse
med oppfølgingen av strafferettslige særreaksjoner. Komiteen viser
for øvrig til Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) om straffegjennomføringsloven.
Komiteen vil også peke
på den samme problemstillingen når det gjelder
prøveløslatte og løslatte. Det er viktig
at de får betryggende oppfølging og ettervern. Også her
må sikkerheten til tredjeperson veie tyngst. Komiteen ser
fram til en klargjøring og presisering av grensene for
taushetsplikten til politiet og andre offentlige organer, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1999-2000) pkt. 3.3 om tverrfaglig samarbeid der komiteen sa
følgende:
"Komiteen understreker at taushetsplikt aldri må være
et hinder for å gi et barn relevant hjelp. Det kan synes
som om ulike faggrupper noen ganger velger å dekke seg
bak taushetspliktbestemmelsene, fremfor å virkelig prioritere
og gjøre noe som er til hjelp for den enkelte. Erfaringer
viser at samarbeid som går helt utmerket i enkelte kommuner,
avvises av andre med begrunnelse i taushetsplikten. Dette er ofte
svært personavhengig, og ikke sjelden er tolkning av taushetspliktbestemmelsene
tilfeldig fra person til person. Manglende kunnskap og informasjon
om nødvendigheten og lovligheten av samarbeid er kanskje
et like viktig hinder for fruktbart samarbeid som selve innholdet
i lovverket. Komiteen peker på betydningen av at gode eksempler
på konkret samarbeid mellom ulike etater distribueres til
alt relevant offentlig personell."
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) der komiteen bl.a.
sa følgende:
"Komiteen peker på at volden i hjemmene
i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen viser
til at den i fjorårets budsjettinnstilling ba Justisdepartementet
vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se
nærmere på årsaker og fremme nye tiltak
for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn. Komiteen viser til at Regjeringen har
fremlagt en handlingsplan om vold mot kvinner, og ber om at Stortinget
blir orientert om oppfølgingen av handlingsplanen i egnet form,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."
Komiteen viser til at vold mot
kvinner ikke bare er et problem for den enkelte kvinne, men et samfunnsproblem.
Dette gjelder også vold i hjemmet. Samfunnet har et ansvar
for å reagere når kvinner utsettes for slik vold. Komiteen viser
til at politiet kan forfølge saker selv om kvinner ikke
anmelder gjerningsmannen ved å benytte seg av muligheten
til å ta ut offentlig tiltale. Denne muligheten bør
brukes mer aktivt.
Komiteen er gjennom Ot.prp. nr.
4 (2000-2001) Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved
straffbare handlinger m.m., som skal behandles i Stortinget våren
2001, gjort kjent med hjemmevoldsprosjektet og familievoldsprosjektet
ved hhv. Oslo og Bergen politidistrikter. Disse prosjektene kan
vise til positive erfaringer i sin innsats mot hjemmevold. Komiteen mener
at også landets øvrige politidistrikter bør
styrke sin innsats mot hjemmevold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen som
er inngått mellom disse parter, samt Venstre, innebærer
en videre satsning på justissektoren for å oppnå en
raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden.
Straffesakskjeden skal styrkes gjennom økt
kapasitet i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling
i domstolene og vektlegging av soningens innhold for å kunne
redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
innebærer følgende endringer for rammeområde
5:
– Kap. 440
Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter økes med
17 mill. kroner.
– Kap. 3440 økes med
29,3 mill. kroner som følge av økning i passgebyret
fra 360 kroner til 490 kroner.
– Kap. 466 Advokatutgifter m.m.
post 1 Driftsutgifter økes med 31 mill. kroner for å påskynde økningen
av advokatsalærene i tråd med tidligere opptrappingsplan.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post
72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 2
mill. kroner til studentrettshjelpstiltakene.
– Driftspostene på følgende
kapitler reduseres: kap. 400 Justisdepartementet med 2,7 mill. kroner,
kap. 475 Bobehandling med 9 mill. kroner og kap. 443 Oppfølging
av innsynsloven med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at det er en prioritert
oppgave å kjempe mot kriminalitet. Det er et sterkt behov
for å styrke politiets muligheter til å forebygge
kriminalitet ved å være mer synlige i gatebildet, og
til å styrke politiets etterforskningskapasitet. Det er også et
sterkt behov for å redusere den tiden som går fra
et lovbrudd blir begått og til den skyldige blir dømt og
innkalt til soning. Det er derfor nødvendig å tilføre økte
midler til både politiet, domstolene og kriminalomsorgen.
Til tross for at over 400 politihøgskolestudenter
blir ferdig utdannet ved politihøgskolen våren
2001 er det ikke budsjettert med en eneste ny stilling til politiet,
og til tross for at 1 300 straffedømte i dag må vente
mer enn 2 måneder fra de får dom og til de blir
innkalt til soning, foreslår Regjeringen å redusere
bevilgningene til kriminalomsorgen, samtidig som flere planlagte byggeprosjekt
ikke blir fulgt opp med tilstrekkelige midler. Disse medlemmer viser
blant annet til at Politiets Fellesforbund i brev til komiteen har
dokumentert en underdekning på årets politibudsjett
på mer enn 100 mill. kroner. Politiets Fellesforbund mener
det er nødvendig å øke driftsmidlene
med 230 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag for å unngå de
problemene som vi har hatt i inneværende år, der
enkelte politikamre har vært nødt til å begrense
utrykningen etter ordinær arbeidstid til de tilfellene
hvor liv og helse står på spill. Norsk Fengsels-
og Friomsorgsforbund mener det er nødvendig med nærmere
50 mill. kroner i påplussinger på Regjeringens
forslag til statsbudsjett for kriminalomsorgen.
Disse medlemmer konstaterer at
det er inngått et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I dette forliket
er det foretatt betydelige endringer i forhold til Regjeringens forslag.
Flere sektorer har fått påplussinger i milliardklassen,
mens Regjeringens forslag til budsjett for politiet, domstolene
og kriminalomsorgen er nesten urørt. Disse medlemmer trekker
som en konklusjon av dette at verken Regjeringen eller Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre prioriterer å styrke justissektoren.
For disse partiene er kampen mot kriminalitet nedprioritert og oversett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at årets justisbudsjett er det dårligste som er
lagt frem på mange år.
Disse medlemmer konstaterer videre
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett kun foreslo å bevilge
110 mill. kroner mer enn Regjeringen til hele justissektoren, og
at partiet dermed unnlater å følge opp advarslene
fra Politiets Fellesforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternative statsbudsjett
foreslo økte bevilgninger til politiet, domstolene og kriminalomsorgen
med til sammen 357 mill. kroner. Disse midlene var blant annet tenkt
brukt på følgende tiltak:
– 60 mill.
kroner til å sikre jobb for samtlige av de studentene som
går ut av Politihøgskolen våren 2001,
– 30 mill. kroner til nye kontorstillinger,
slik at polititjenestemenn kan frigjøres til patruljevirksomhet,
– 40 mill. kroner til å ansette
nye jurister,
– 160 mill. kroner til generell
styrking av driftsbudsjettet og til å betale driftsmidler
i forbindelse med opprettelsen av en ordning med politihelikopter,
– 50 mill. kroner til nyinvesteringer,
som kan brukes til å sikre at samtlige polititjenestemenn
får sitt eget personlige våpen, til nye tjenestebiler
eller politibåter. I tillegg kommer bevilgninger til nye politihelikopter
og biler gjennom et eget budsjett for bruk av "oljepenger" i utlandet,
– 30 mill. kroner til generell
styrking av driften innen kriminalomsorgen,
– Startmidler til Tromsø Kretsfengsel,
ressursavdelingen ved Trondheim Kretsfengsel og nytt fengsel i Østfold,
og
– 40 mill. kroner til styrking
av domstolene.
Innenfor den rammen for justissektoren som stortingsflertallet
har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå følgende økninger:
Kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med
5 mill. kroner til organisasjonen MOT, og med 1,5 mill. kroner til
Norsk Narkotikapolitiforening; kap. 405 Lagmannsrettene, post 1 Driftsutgifter økes
med 1 mill. kroner; kap. 410 Herreds- og byrettene, post 1 Driftsutgifter økes
med 4 mill. kroner; kap. 430 Kriminalomsorg, post 1 Driftsutgifter økes
med 5 mill. kroner, og post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til
organisasjonen Prison Fellowship; kap. 440 Politi- og lensmannsetaten,
post 1 Driftsutgifter økes med 36 mill. kroner; kap. 442
Politihøgskolen, post 1 Driftsutgifter økes med
1 mill. kroner; kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter økes
med 20 mill. kroner til opptrapping av salærsatsene for
advokater; og kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle
rettshjelpstiltak, økes med 3 mill. kroner til studentrettshjelpen.
Disse medlemmer foreslår
videre følgende reduksjoner innenfor rammen: kap. 400 Justisdepartementet,
post 1 Driftsutgifter reduseres med 5 mill. kroner; kap. 443 Oppfølging
av innsynsloven, post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,5 mill. kroner;
kap. 450 Sivile vernepliktige, post 1 Driftsutgifter reduseres med
31,5 mill. kroner; kap. 475 Bobehandling, post 1 Driftsutgifter,
reduseres med 9 mill. kroner, og post 21 Spesielle driftsutgifter
med 23 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for styrking av hele straffesakskjeden for å fjerne
flaskehalser, oppklare flere forbrytelser og få ned saksbehandlingstiden
fra en forbrytelse blir anmeldt til gjerningsmannen får
sin straff. Disse medlemmer vil gjøre det
viktigste først, og viser til at Høyre i sitt
alternative budsjett foreslo å øke midlene til
hele straffesakskjeden med 110 mill. kroner, primært for å øke
antallet politijurister og sikre politiet frie driftsmidler. I tillegg
vil Høyre starte byggingen av ressursavdelingen ved Trondheim
kretsfengsel, sikre økte driftsmidler til kriminalomsorgen,
sikre en ekstra klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter for å sikre
nok personale til å åpne stengte avdelinger ved landets
fengsler, og øke støtten til Foreningen for Fangers
Pårørende.
Midlene i Høyres alternative budsjett
ville bli brukt på følgende tiltak:
– 100 mill.
kroner til frie driftsmidler og ansettelse av nye jurister i politi-
og lensmannsetaten,
– 7 mill. kroner til økte
driftsmidler til kriminalomsorgen,
– 5 mill. kroner til opprettelse
av en ekstra klasse ved kriminalomsorgens utdannelsessenter (KRUS),
– 4,7 mill. kroner til oppstart
av ressursavdeling av Trondheim kretsfengsel,
– 0,3 mill. kroner i støtte
til Foreningen for Fangers Pårørende og
– 2 mill. kroner økt
tilskudd til studentrettshjelpstiltakene.
I Høyres alternative budsjett forutsettes
følgende reduksjoner på justissektoren (se omtale
under det enkelte budsjettkapittel):
– 5 mill.
kroner på kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter,
– 8 mill. kroner på kap.
443 Oppfølging av innsynsloven fordelt på post
1 Driftsutgifter og post 70 Erstatninger,
– 10 mill. kroner på kap.
450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter,
– 2,5 mill. kroner på kap.
470 Fri rettshjelp post 71 Fritt rettsråd og
– 9 mill. kroner på kap.
475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter.
Disse medlemmer mener budsjettflertallets ramme
på justissektoren er alt for lav. Dette er i strid med
målsettingen om økt innsats og bedret resultat innen
kriminalitetsbekjempelse. Fordi disse lave rammene nå er
sikret flertall gjennom budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene, vil disse medlemmer foreslå en
annen fordeling av midler innenfor rammen enn det flertallet går
inn for. Særlig er det viktig å forhindre flertallets
forslag om kraftig skatteøkning for familier som trenger
pass, gjennom økning av passgebyrene med hele 29,3 mill.
kroner.
Alternativ fordeling innenfor ramme 5 foreslås
derved slik:
Økning: 17 mill. kroner til kap. 440
Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter, 31 mill. kroner
på kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter
til advokatsalærer, og 2 mill. kroner på kap.
470 Fri rettshjelp post 72 Spesielle rettshjelpstiltak til studentrettshjelpen
(til sammen 50 mill. kroner).
Reduksjon: 7 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet
post 1 Driftsutgifter, 8 mill. kroner fra kap. 443 Oppfølging
av innsynsloven post 1 Driftsutgifter og post 70 Erstatninger, 13
mill. kroner fra kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter,
2 mill. kroner fra kap. 470 Fri rettshjelp post 70 Fri sakførsel
og 2,5 mill. kroner fra post 71 Fritt rettsråd, og 9 mill.
kroner fra kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter.
Det vises ellers til at rammeområde
5 Justis er utvidet med 8,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, hvorav 5,8 mill. kroner er overført fra kap. 451
Sivilt Beredskap og 2,7 mill. kroner er annen inndekning.