Nedenfor behandles følgende garantiordninger
under Finansdepartementet:
| | | | | (i 1 000 kr) |
| | Utbetalt pga. tap i 1999 | Samlet garantiansvar 31.12.99 | Samlet fullmakt
i 2000 for nye og gamle garantier | Samlet fullmakt
i år 2001 for nye og gamle garantier |
1. | Lån i Norges Bank
til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge | - | 13
000 | 50
000 | 0 |
2. | Grunnkapital fratrukket
innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank | - | 5
768 1291) | 5
755 2422) | 5
755 2422) |
3. | Prosjektinvesteringslån
gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 2
747 1931) | 2
741 0562) | 2
741 0562) |
4. | Miljølån
til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 157
1021) | 156
7512) | 156
7512) |
5. | Statsgaranti
for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken
for lån til Brasil | - | 417 9343) | 478 5354) | 0 |
Sum garantier
under Finansdepartementet | - | 9 103 358 | 9 181 584 | 8 653 049 |
1) Omregnet fra euro
31. desember 1999 (kurs 8.0565)
2) Omregnet fra euro
8. september 2000 (kurs 8.03850)
3) Omregnet fra US
dollar 31. desember 1999 (kurs 8.0372)
4) Omregnet fra US
dollar 8. september 2000 (kurs 9.2026)
Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte
fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold
innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene
som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning
og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært
store strukturendringer i næringen siden den gang. De større
enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe
seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.
På grunn av manglende etterspørsel
etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen
er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000.
Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare 13
mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare to engasjementer
i ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der andre
deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen. Det
bør derfor være mulig også for bedriftene å oppnå annen
driftsfinansiering. Regjeringen vil videre vise til at Norges Bank
har bedt seg fritatt fra administreringen av ordningen fra 2001,
da banken ikke lenger har noe fagmiljø for behandling av
lån til næringslivet. Fortsatt administrasjon
etter år 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse og oppgradering
av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til en fortsatt opprettholdelse
av ordningen anses som høyere enn de eventuelle fordeler
av en slik beredskapsordning.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at garantiordningen avvikles, jf. forslag til romertallsvedtak
IX. Tap under ordningen har vært dekket av et tapsfond som
nå utgjør 29,2 mill. kroner. En avvikling av ordningen
innebærer derfor at tapsfondet inntektsføres på statsbudsjettet
for 2001, (jf. kap. 5345 post 90). En kan ikke utelukke mindre tap
ved avvikling av ordningen, noe Regjeringen eventuelt vil komme
tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å avvikle låneordningen,
jf. forslag til vedtak B VI under kap. 10 Komiteens tilråding,
og til forslaget om i denne forbindelse å inntektsføre
29,2 mill. kroner under kap. 5345 post 90, jf. avsnitt 4.15 foran.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at Regjeringen kommer med forslag om å fjerne
ordningen med statsgaranterte fiskelån og også signaliserer
at Norges Bank heller ikke ønsker å opprettholde
en beredskapsordning.
Dette medlem viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne
ordningen. Dette medlem er kjent med at utnyttelsen
av ordningen varierer og at den i stor grad følger konjunktursvingningene
i næringen, grunnet råstoffmangel og - eller markedssvikt.
Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger i råstofftilgangen.
At behovet for å bygge opp varelagre og dermed behovet
for driftsfinansiering i forhold til årlig omsetning er
større i fiskerinæringen enn i de fleste andre
næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde
ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er
lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen
er svært billig og lønnsom for staten. Tapene
ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært
små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte
deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store
at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien
er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som
er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes. Dette
medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges Bank
har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen
har eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere
skulle bli nødvendig. Dette er noe Norges Bank selv poengterer.
Dette medlem viser også til
at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns-
og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges
Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.
Dette medlem viser til at det
er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt
for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk
virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.
Dette medlem vil også peke
på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne
er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen
på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed
få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen
i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan
dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført
kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje
til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen
med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig
virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil
peke på at det samme kan være i ferd med å skje
nå.
Dette medlem ser det som viktig
at det eksisterer en beredskapsordning i det minste i de nærmeste
3 årene, for etter denne tiden evaluere ordningen også i tider
med små kvoter. Dette medlem vil på denne bakgrunn
ikke støtte Regjeringens forslag om ikke å ha en
beredskapsordning som kan aktiveres om fiskeriindustrien skulle
ha vanskeligheter med private garantiordninger.
Den nordiske investeringsbanks (NIB) oppgave
er å yte lån og stille garantier til bankmessige
vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden.
Bankens ordinære utlån omfatter investeringslån
til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land og finansiering
av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken
kan yte ordinære investeringslån utenfor Norden
til prosjekter i industriland som kan ha positive virkninger for
Norden og for de land utenfor Norden som får lån
etter garantier. I tillegg yter banken lån til prosjektinvesteringer
utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder
(MIL), jf. omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår derfor at
Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille
garantier i 2001 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt
kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II,
pkt. 1.
Det vises for øvrig til omtale av kap.
1670 post 70 og i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 1
under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3.11 foran.
Formålet er å støtte
nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån
til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land
til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst
i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika
og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale
prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2001 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2. Det
vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for
prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51 og til
omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Forholdet til økonomireglementet er
omtalt under miljølåneordningen nedenfor.
Komiteen slutter seg
til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B
II nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.
Lånene kan etter beslutning fra NIBs
styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse
i Nordens nærområder. Nordens nærområder
utgjør under ordningen følgende land og regioner:
Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert
St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter
er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen
til Norden fra nærområdene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2001 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 19 500 000
euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 3.
Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende.
Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen
kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen
av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller
ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av
statlige garantier. Dette gjelder regelen om at garantiordningen
skal være selvfinansierende, og regelen om at staten skal
stille som simpel kausjonist. I tillegg gjelder dette kravet om
lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling
og valutaslag. Departementet vil også peke på at
en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel
kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes.
Det legges opp til at dagens ordning videreføres.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning
til tapsfond for miljølåneordningen under kap.
1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen slutter seg
til proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 3 under kap.
10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.
Høsten 1998 inngikk Det internasjonale
valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram
for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått
i landets økonomi, og da særlig det store og økende
budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet
på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom
ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den
internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra
BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges
Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte
ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret.
Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt
til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for
Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf.
Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999). Garantirammen
ble senere økt til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst.
S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Brasil utnyttet kun en del av det finansielle
støtteprogrammet som var stilt til disposisjon. Ettersom
den brasilianske sentralbankens lån fra BIS ble innbetalt våren
2000, er grunnlaget for garantiforpliktelsen opphørt.
Komiteen tar dette
til etterretning.
For å sikre og følge opp krav
i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det
for år 2000 gitt fullmakt til å stille nye betingede
tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil
7 mill. kroner. Ved utgangen av 1999 forelå betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,4
mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll-
og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive
grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret
for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i
1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Ordningen foreslås videreført i 2001 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 20,354 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
III. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov
foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg
til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap. 10
Komiteens tilråding.
Norge deltar gjennom EØS-avtalen i
en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid
utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene
følger av artikkel 82 og nærmere bestemmelser
i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til
ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges
over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales
som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens
navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av
innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet
forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende
belastning av de berørte departementer, jf. forslag til
romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg
til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VII under kap. 10
Komiteens tilråding.
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp
blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først
oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over
konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke
påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen
gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning
fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som
er mulig for å oppklare differansen og ii) når
feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett-/regnskapsåret 2001, jf. forslag
til romertallsvedtak VI.
Komiteen slutter seg
til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.
§ 6 i reglementet for Folketrygdfondet,
som omhandler fondets regnskapsavleggelse, ble i forbindelse med St.prp.
nr. 1 (1999-2000) endret. Endringen ble gjort etter innspill fra
Folketrygdfondet i brev av 17. september 1998. Den opprinnelige
ordlyden i bestemmelsen lød:
"Årsregnskapet skal være underskrevet
og ferdig til revisjon senest innen utgangen av februar måned."
Folketrygdfondet påpekte at fristen
innen utgangen av februar ofte kan være vanskelig å overholde. Bestemmelsens
ordlyd ble på denne bakgrunn endret i forbindelse med St.prp.
nr. 1 (1999-2000) til følgende:
"Årsregnskapet skal være ferdig
revidert og underskrevet senest 15. mars."
Etter denne endringen anførte Riksrevisjonen
i brev av 17. januar 2000 at den nye ordlyden ikke er i overensstemmelse
med gjeldende praksis, ettersom hoveddelen av revisjonsarbeidet
skjer etter regnskapsavleggelsen. Riksrevisjonen ba derfor om at
bestemmelsen endres tilbake til sin opprinnelige ordlyd. Riksrevisjonen
var åpen for at den forlengede fristen til 15. mars kan
opprettholdes. Folketrygdfondet har ikke merknader til dette.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at § 6 i Folketrygdfondets reglement endres i
tråd med Riksrevisjonens anmodning. Det vises til forslag
til romertallsvedtak X, pkt. 2.
Komiteen slutter seg
til forslag til vedtak C IX under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) foreslo at Folketrygdfondet skulle
få adgang til å plassere midler i aksjer i øvrige nordiske
land. Komiteen viser i denne forbindelse til merknader
i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), avsnitt 2.4.2.2.