Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
4 (2001-2002). Flertallet mener det er viktig å fortsette
omstillingen og sikre en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur
og finansiering. Flertallet mener at Forsvarets omlegging,
samt kampen mot terror må ha hovedfokus i 2002.
Flertallet viser til at Regjeringen
skal legge frem en proposisjon i løpet av våren
2002 med forslag til tiltak som ytterligere vil bidra til å rasjonalisere
og modernisere Forsvarets organisasjon og struktur. Flertallet viser
videre til at Regjeringen i den proposisjonen vil legge frem forslag
til finansiering av den vedtatte struktur slik at det blir samsvar
mellom Forsvarets oppgaver, struktur og finansiering.
Flertallet understreker at det
er meget viktig at Forsvaret får stabile og forutsigbare
rammer for å sikre et moderne og sterkt forsvar, og for
at Forsvaret skal lykkes i den meget krevende omstillingsperioden
det befinner seg i.
Flertallet viser for øvrig
til merknader under kap. 451 med hensyn til samfunnssikkerhet og
sårbarhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at også det fremlagte budsjettet for 2002 har en profil
som avviker fra langtidsmeldingens forutsetninger, noe som innebærer
at det samlet sett for perioden 2001-2002 er bevilget ca. 3,4 mrd.
kroner under det nivået som ligger til grunn i St.prp nr.
45 (2000-2001). Dette innebærer et brudd på de
forutsetninger som ligger til grunn for omorganiseringen av Forsvaret. Disse
medlemmer viser til at når Forsvarets situasjon
fortsatt er preget av såkalt dobbelt ubalanse må årsaken
til dette i hovedsak legges til Stortingets flertall bestående
av de øvrige partier foruten Høyre. Disse
medlemmer viser til at det i denne perioden har blitt tæret
på lagerbeholdninger av ammunisjon, reservedeler og drivstoff
mens det samtidig har blitt overført penger fra investeringsmidler
til drift samt for å dekke deler av kostnadene ved deltagelse
i internasjonale operasjoner.
Disse medlemmer viser til at
anskaffelse av forsvarsmateriell krever langsiktighet og forutsigbarhet fordi
anskaffelsene ofte går over svært mange år,
f.eks cirka 10-12 år når det gjelder anskaffelser
av fregatter. Når Stortingets flertall unnlater å følge
opp sine forpliktelser fører dette til reduserte eller
kansellerte programmer som innebærer tap av midler eller
fordyrelse av materiellet. Totalt sett bidrar dette til en dårlig økonomistyring.
Disse medlemmer viser til proposisjonen
samt til høringer og til korrespondanse med Forsvarsdepartementet
der det fremgår at lagre av ammunisjon, reservedeler og
drivstoff befinner seg på et kritisk nivå og at
denne situasjonen over tid vil få stor betydning for den
operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Departementet viser
til at dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere
volumet på forsvarsstrukturen. Disse medlemmer vil
kraftig understreke at det ikke må være underbudsjettering
over år som bl.a. fører til reduserte lagerbeholdninger
som skal styre fremtidige strukturvalg. Det må være
landets behov for et forsvar basert på sikkerhetspolitiske
og forsvarspolitiske realiteter som skal dimensjonere en forsvarsstruktur
som er troverdig og ikke en tilfeldig frembragt situasjon som en
følge av sviktende vilje til å ta langsiktige
og forutsigbare økonomiske beslutninger. Fremskrittspartiet
la fram sitt primære budsjettforslag med en netto ramme
på 27 687 661 793 kroner, noe som er en økning
på 497 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår å tilføre
den spisse enden av Forsvaret ytterligere 2 mrd. kroner i form av midler
til drift. Dette for å sikre en nødvendig styrkeproduksjon
og hensiktsmessig øving av de ulike våpengrener. Disse
medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2001-2002) der Fremskrittspartiet foreslo å etablere
et fond til materiellinvestering på 3,4 mrd. kroner. Dette
ville gitt Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre
nødvendige materiellinvesteringer for å etablere
vedtatt struktur uten at dette går utover innenlandsbudsjettet.
Det er naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor
rammen, gjennom et slikt fond.
Komiteens medlemfra
Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknader
om behovet for fortsatt rasjonalisering av Forsvaret, og mener at
mange av dagens investeringer i Forsvaret i for stor grad er knyttet
opp til fortidens forsvarskonsept. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti foreslo i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2001-2002) å redusere bevilgningene til drift og investeringer
til nye fregatter, MTB-struktur, missilmotortorpedobåter,
mindre materiellinvesteringer, pansrede kjøretøyer
og stridsvogner, samt midler til forskning og utvikling på til sammen
2 137 mill. kroner (kap. 1760 post 1 og 45).Sosialistisk
Venstreparti foreslo også reduksjon i investeringer i nybygg
og nyanlegg, bygg- og anleggsinvesteringer i post 47 på til
sammen 491 mill. kroner. Herunder foreslo Sosialistisk Venstreparti å redusere midlene
til Regionfelt Østlandet, sammenbinding av Mauken/Blåtind
og Maukstadmoen.
Dette medlem viser også til
at Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)
foreslo en reduksjon av bevilgningene i post 75 Fellesfinansierte
bygge- og anleggsinvesteringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet med til sammen 50 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press
på grunn av stramme budsjetter. Etter dette medlems oppfatning
er det nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre
midler til operativ virksomhet, og det vises til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti blant annet
gikk inn for å kutte til sammen 25 mill. kroner i tilskudd
og foretak under Forsvarsdepartementet (kap. 1719) og 25 mill. kroner
i felles ledelse og kommandoapparat (kap. 1720). I tillegg foreslo
Sosialistisk Venstreparti å kutte 10 mill. kroner i bevilgningene
til hæren(kap. 1731) og 30 mill.
kroner i bevilgningen til Forsvarets etterretningstjeneste (kap.
1735).
Dette medlem viser til at Heimevernet
er tillagt viktige oppgaver når det gjelder territorielt
landforsvar, totalforsvarets mobilisering og støtte til
Sjø- og Luftforsvar. Dette medlem mener
at det er viktig at Heimevernet gis tilstrekkelig økonomisk
mulighet for øving, og viser til Budsjett-innst. S. nr.
1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å øke
overføringene til Heimevernet.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke kystvakten og redningshelikoptertjenesten.
Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen
av våre ressurser i havet og ved sivile og militære
ulykker. Dette medlem viser til at sikkerheten for
de norske havområdene med våre store fiskeriressurser
og oljeinstallasjoner innebærer en hovedutfordring for
det norske forsvaret, og mener at Kystvakten burde vært
betydelig styrket. Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo en økning
på 20 mill. kroner til Kystvakten (kap. 1790) og en økning
på 11 mill. kroner til redningshelikoptertjenesten (kap.
1791).
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at det fremdeles er en dobbel ubalanse mellom vedtatte oppgaver
og ressurser og mellom investering og drift, og at verken St.prp.
nr. 1 (2001-2002) framlagt av regjeringen Stoltenberg eller St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) framlagt av regjeringen Bondevik
II følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget så sent som
13. juni 2001 gjennom Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Dette
medlem konstaterer imidlertid at det i begge disse proposisjoner
varsles en tilleggsproposisjon våren 2002 som skal sørge
for samsvar mellom oppgaver og ressurser.
Dette medlem forutsetter at Stortingets
vedtak av 13. juni 2001 legges til grunn for dette arbeid, og at Forsvaret
allerede for budsjettåret 2002 tilføres ytterligere
midler som gjør det mulig å iverksette de vedtak Stortinget
nylig har fattet.
Dette medlem vil på bakgrunn
av den varslede proposisjon ikke fremme vesentlige endringsforslag
i denne budsjettinnstillingen, men avvente Regjeringens videre oppfølging
av Innst. S. nr. 342 (2001-2002).
Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er
netto utgiftsramme fastsatt til kr 27 251 831 000.
Komiteen har 3 avvikende forslag
til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår
av tabell 1 under hovedprioriteringer.
Tabell 1 angir komiteens standpunkter
under kapitler som inngår i rammeområde 8.
Tabell 1. Forslag til fordeling
av rammeområde 8 (forsvar) fra regjeringen Bondevik II
(St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4) og fra komiteen.
(90-postene behandles av
finanskomiteen og inngår ikke i kapitlene nedenfor).
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Ap, H og Krf | Frp | Sp |
Utgifter rammeområde 8 |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap
(jf. kap. 3451) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 278 443 | 278 443 | 318 443 | 278 443 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 49 461 | 49 461 | 59 461 | 49 461 |
| 70 | Overføringer til
private | 327 | 327 | 327 | 327 |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 658 | 146 658 | 139 326 | 146 658 |
| 73 | Forskning og utvikling | 7 500 | 7 500 | 6 500 | 7 500 |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 47 826 | 47 826 | 47 826 | 47 826 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet | 20 000 | 20 000 | 12 000 | 20 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 160 458 | 160 458 | 150 458 | 160 458 |
| 71 | Overføringer til
andre | 52 133 | 52 133 | 52 133 | 52 133 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 99 000 | 99 000 | 99 000 | 99 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 123 294 | 1 123 294 | 1 115 318 | 1 123 294 |
1723 | | Sikkerhetstjenesten
(jf. kap. 4723) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 750 | 58 750 | 73 750 | 58 750 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under
Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 294 356 | 2 294 356 | 2 282 886 | 2 294 356 |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse | 66 069 | 66 069 | 66 069 | 66 069 |
| 70 | Renter låneordningen | 8 500 | 8 500 | 8 500 | 8 500 |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 354 933 | 4 354 933 | 4 964 933 | 4 354 933 |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 647 003 | 2 647 003 | 3 007 003 | 2 647 003 |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 691 716 | 3 691 716 | 4 081 716 | 3 691 716 |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 699 342 | 699 342 | 1 065 757 | 759 342 |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 600 539 | 600 539 | 650 539 | 600 539 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 620 393 | 620 393 | 620 393 | 620 393 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 147 000 | 147 000 | 147 000 | 147 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 266 846 | 6 266 846 | 4 266 846 | 6 266 846 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 839 819 | 1 839 819 | 1 839 819 | 1 779 819 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 270 443 | 270 443 | 270 443 | 270 443 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investerings-program
for sikkerhet | 180 000 | 180 000 | 180 000 | 180 000 |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 625 725 | 625 725 | 725 725 | 625 725 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 896 | 191 896 | 241 896 | 191 896 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 242 385 | 1 242 385 | 1 297 385 | 1 242 385 |
1795 | | Kulturelle
og allmennnyttige formål
(jf. kap. 4795) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 127 239 | 127 239 | 126 602 | 127 239 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 25 000 | 25 000 | 25 000 | 25 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 40 100 | 40 100 | 40 100 | 40 100 |
| 72 | Overføringer til
andre | 995 | 995 | 995 | 995 |
2463 | | Forsvarsbygg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -4 261 270 | -4 261 270 | -4 261 270 | -4 261 270 |
| | 2 Driftsutgifter | 4 261 270 | 4 261 270 | 4 261 270 | 4 261 270 |
| | Sum
utgifter rammeområde 8 | 27
987 649 | 27
987 649 | 27
987 649 | 27
987 649 |
Inntekter rammeområde 8 |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap
(jf. kap. 451) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 15 548 | 15 548 | 15 548 | 15 548 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 19 309 | 19 309 | 19 309 | 19 309 |
4723 | | Sikkerhetstjenesten
(jf. kap. 1723) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 285 | 285 | 285 | 285 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under
Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 83 956 | 83 956 | 83 956 | 83 956 |
| 70 | Renter låneordningen | 1 965 | 1 965 | 1 965 | 1 965 |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 74 609 | 74 609 | 74 609 | 74 609 |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 42 805 | 42 805 | 42 805 | 42 805 |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 100 511 | 100 511 | 100 511 | 100 511 |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 2 467 | 2 467 | 2 467 | 2 467 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | | | | |
| 47 | Salg av eiendom | 80 000 | 80 000 | 80 000 | 80 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 270 000 | 270 000 | 270 000 | 270 000 |
| 49 | Salg av boliger | 20 636 | 20 636 | 20 636 | 20 636 |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 327 | 327 | 327 | 327 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 17 025 | 17 025 | 17 025 | 17 025 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål
(jf. kap. 1795) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 5 266 | 5 266 | 5 266 | 5 266 |
4799 | | Militære
bøter | | | | |
| 80 | Militære
bøter | 1 109 | 1 109 | 1 109 | 1 109 |
| | Sum
inntekter rammeområde 8 | 735
818 | 735
818 | 735
818 | 735
818 |
| | Sum
netto rammeområde 8 | 27
251 831 | 27
251 831 | 27
251 831 | 27
251 831 |
| | Avvik
fra rammevedtak | 0 | 0 | 0 | 0 |
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 3 400 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 3 500 000 |
Komiteen viser til omtalen av
budsjettkapitlet på s. 38-39 i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
fra Finansdepartementet.
Komiteen vil understreke at Forsvarets
ombudsmannsnemnd skal sikre de allmenne rettigheter for Forsvarets
personell. Komiteen viser videre til at nemnda ved
sitt arbeid også skal bidra til å effektivisere
Forsvaret.
Komiteen har merket seg at det årlige
antall klager er noenlunde stabilt, men har registrert at nemnda
i 2000 har funnet grunn til å anbefale en bedre organisering
av Forsvarets medisinske oppfølgingstilbud for personell
som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 269 557 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4
(2001-2002) | 328 231 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 9 270 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4
(2001-2002) | 15 548 000 |
Komiteen viser til omtalen av
Samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene
109-115 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Justis- og politidepartementet,
samt til sidene 91-92 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
fra Finansdepartementet.
Komiteenviser
til Justisdepartementets samordningsfunksjon innenfor sivilt beredskap.
Det innebærer ansvar for å utarbeide overordnede
retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være
pådrivere og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren.
Komiteen har merket seg fagdepartementenes konstitusjonelle
ansvar for beredskapsforberedelsene innen egen sektor og at det
nå innføres internkontroll og systemrettet tilsyn
med dette arbeidet. Dette vil sikre god kvalitet og en målrettet
og effektiv bruk av ressursene til beredskapsformål.
Komiteen ser viktigheten av totalforsvarskonseptet.
Det militære forsvar og den sivile beredskap skal understøtte
og utfylle hverandre på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Innbyggere og samfunn skal på en best mulig måte
bli vernet både i kriser og katastrofer i fredstid og i
krig.
Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) skal
være et ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap
på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Direktoratet
skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet og hvilke trusler
det norske samfunnet står overfor og fremme målrettede tiltak
for å forebygge eller håndtere krisesituasjoner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår at
Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med fylkesmennene skal
styrke kommunenes evne til å håndtere kriser. Beredskapsarbeidet
i mange kommuner trenger mer statlig bistand og veiledning av kvalitetssikring
og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg
en økt bevilgning med 4 mill. kroner.
Komiteen er enig i at Sivilforsvaret
er en viktig støtteressurs ved større ulykker
og katastrofer. Direktoratet for sivil beredskap (DSB) skal vurdere
Sivilforsvarets kretsstruktur som følge av endret inndeling
av politidistriktene og fremtidige oppgaver og organisering. Komiteen har
videre merket seg at Sivilforsvaret har etablert internasjonale
støttegrupper for humanitær bistand i utlandet.
Komiteenhar
merket seg at Regjeringen mener at det må legges opp til
et varig og generelt høyere beredskapsnivå av
Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG) ved at denne øves årlig.
Nytt øvelseskonsept vil ta utgangspunkt i den gjeldende
trusselsituasjonen. Komiteen har merket seg en økning
på 15 mill. kroner.
Komiteen ser i den sammenheng
at det er nødvendig med utskifting av utslitt materiell
for å ha det nødvendige materiell til enhver tid. Komiteen har
merket seg en økning på 25 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
foreslår å øke bevilgninger med 3 mill.
kroner til utskifting av vernemasker, i første omgang for
Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG).
Komiteen merker seg at Sivilforsvarets
varslingssystem nå er vurdert i lys av hendelsen i USA.
Nødvendig oppgradering er samlet beregnet å koste
30 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at bevilgningene til
dette arbeidet økes med 15 mill. kroner.
Komiteen er kjent med at Regjeringen
skal legge fram en Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap.
Meldingen vil bl.a. ta opp innretningen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
i samfunnet framover, hvilken dimensjon arbeidet bør ha,
hvor ansvaret bør plasseres og hva som bør være
de styrende premisser.
Komiteen har merket seg at man
i meldingen vil komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet
for sivil beredskap og politiets nødvendige beredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som svært viktig at den norske befolkning har tiltro
til den generelle samfunnssikkerhet og beredskap. I lys av den senere
tids hendelser er dette blitt et område som er av stor
samfunnsmessig interesse. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke kap. 451 innenfor de vedtatte rammer
med 50 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 148 157 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 154 158 000 |
Komiteen vil vise til at Forsvarsdepartementet
i økende grad stilles overfor nye utfordringer. Disse er knyttet
både til endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og
den vedtatte moderniseringen og omorganisering av Forsvaret.
Komiteen sier seg derfor enig
i at departementet styrker sin kapasitet og kompetanse på strategisk
planlegging, styring, gjennomføring og kontroll.
Komiteen har merket seg at departementet
vil bruke store ressurser på forberedelsene til samlokalisering
av den nye Forsvarsstaben med Forsvarsdepartementet. Det vises i
den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr.
45 (2000-2001).
Komiteen viser til viktigheten
av forskning og utvikling og til formidling av forskningsbasert
kunnskap knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk. De sikkerhetspolitiske
utviklingstrekkene, endringene i våre nærområder,
integreringen i Europa og det nye trusselbildet øker behovet
for kompetanse for politiske beslutningstakere. Komiteen er
derfor enig med departementet i at kunnskapsgrunnlaget for utformingen
av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må utvikles kontinuerlig.
Det er viktig at departementet ønsker å medvirke
til langsiktig kompetanseoppbygging innenfor det sikkerhets- og
forsvarspolitiske forsk-ningsmiljøet.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 182 310 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 379 417 000 |
Komiteen merker seg at økningen
i post 1 skyldes overføringen av grunntilskuddet til Forsvarsbygg
fra kap. 1710. Komiteen understreker viktigheten
av at forvaltningsbedrifter som Forsvarsbygg drives så effektivt
som mulig.
Komiteen merker seg også at
post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt er overført
fra kap. 1710. Komiteen har for øvrig ingen
merknader til dette.
Komiteen registrerer at post
71 Overføring til andre er økt med 1 885 000 kroner,
etter å ha vært økt cirka tilsvarende
også for 2001. Komiteen mener det er viktig
at Forsvaret samarbeider med organisasjoner som har som formål å bidra
til å underbygge forsvarsviljen og å spre informasjon
om Forsvaret. Dette er særskilt viktig når Forsvaret
er inne i store omstillinger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk
Venstreparti, vil likevel påpeke at det er viktig å vri
størst mulig del av Forsvarets ressurser over til den "spisse
ende" og at en derfor løpende må vurdere nytten
av støtten til organisasjonene.
Komiteen har merket seg at sluttrapporten
viser at prøveprosjektet ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia
har vært vellykket. Komiteen mener dette
er et viktig tilbud, men at Sosial- og Helsedepartementet må ta
det økonomiske hovedansvaret for videreføringen
av dette.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 . | 1 175 528 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 1 123 294 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 17 933 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 19 309 000 |
Komiteenhar
merket seg at post 1 er redusert med 81 mill. kroner. Komiteen har
merket seg at utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen
av Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben skal være avsluttet
i løpet av 2001. Komiteen viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 342 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 45 (2001-2002) vedrørende Forsvarets ledelses- og kommandostruktur. Komiteen minner om
følgende enstemmige merknad:
"Komiteen legger til grunn at det i valg av ny ledelsesmodell
er viktig å danne en kosteffektiv organisasjon, der ledelsesapparatet
må tilpasses den struktur som skal ledes i fred, krise
og krig."
Komiteen har merket seg at sikkerhetstjenesten må budsjetteres
under nytt kapittel 1723 og er enig i dette.
Utgifter: | Kroner |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 58 750 000 |
Inntekter: | |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 285 000 |
Komiteen vil vise til at sikkerhetsstaben
har to hovedoppgaver. Den ene er å utøve funksjonen
som Nasjonal sikkerhetsmyndighet slik denne er beskrevet i lov av
20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Den andre
hovedoppgaven er å være forsvarssjefens sentrale
sikkerhetsorgan.
Komiteen vil videre vise til
at komiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), ba Regjeringen komme tilbake med spørsmålet
om hvorvidt Nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle opprettes som et
eget direktorat, dette i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen viser
for øvrig til NOU 2000:24 Et sårbart samfunn.
Komiteen har merket seg at for å sette
sikkerhetsstaben i stand til å ivareta funksjonen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet
innenfor Forsvarets militære organisasjon, vil denne fra
1. januar 2002 bli organisert som en selvstendig driftsenhet underlagt
forsvarssjefen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som svært viktig at Forsvarets sikkerhetstjeneste har
midler nok til å ivareta sine oppgaver. De stadig mer utfordrende
oppgaver man står overfor i tjenesten resulterer i et behov
for en økning av midler avsatt til disse oppgaver. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
kap. 1723 innenfor de vedtatte rammer med 15 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 1 737 983 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 2 369 925 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 36 063 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 90 448 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
er tilført nærmere 600 mill. kroner til dekning
av personellrelaterte utgifter til omstillingstiltak. Komiteen forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger
til avgangsstimulerende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig.
Komiteen har merket seg beskrivelser
av arbeidet innen Forsvarets overkommando/sanitetsstaben
med hensyn til etablering av en felles sanitetstjeneste for Forsvaret
gjennom opprettelse og ledelse av et militærmedisinsk utdannings-
og kompetansesenter (MUKS), og viser til vedtak i Innst. S. nr.
342 (2000-2001) med utredningsoppdrag.
Komiteen har merket seg at Vernepliktsverket
i 2002 skal behandle søknader om sivil verneplikt, og viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) vedrørende
refundering av utgifter fra Justis- og politidepartementet.
Komiteen har merket seg at Forsvarets
boligtjeneste foreslås lagt under Forsvarssjefens ansvarsområde
fra 1. januar 2002. Komiteen er enig i dette.
Komiteen registerer at det heller
ikke i den foreliggende budsjettproposisjon er spesifisert bevilgningsnivået
til Velferdstjenesten og Voksenopplæringen, og viser til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001). Komiteen har
merket seg at det pågår et arbeid med å se
på budsjetteringsprinsipper for midlene til voksenopplæring,
og imøteser resultatet av dette.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 4 500 386 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 4 354 933 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 72 308 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 74 609 000 |
Komiteen merker seg at kapitlet
er reelt sett styrket med cirka 109 mill. kroner, når man
tar hensyn til forventede effektiviseringsgevinster og flytting
av midler til andre kapitler. Komiteen understreker viktigheten
av å ha fokus på omstillingsprosessen slik at
effektiviseringen og omleggingen blir som forutsatt. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 342 (2000-2001)
og til at Hæren skal omlegges i tråd med Stortingets
vedtak under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Det er behov for øket trening og innkjøp
av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er
oppgaver som er viktige for å opprettholde et troverdig
forsvar. Utgiftene i forbindelse med Hærens oppdrag under
den skjerpede beredskapen i landet har og påført
ekstrakostnader for våpengrenen. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke kap. 1731 innenfor den vedtatte rammen
med 610 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 2 791 532 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 2 647 003 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 46 485 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 42 805 000 |
Komiteen har merket seg at posten
er redusert med 196 mill. kroner. I denne reduksjonen ligger imidlertid
midler som er trukket ut pga. forventede innsparinger knyttet til
prosjekt ARGUS, og innføring av horisontal samhandel for
drift av EBA, m.m. Komiteen har videre merket seg
at posten således styrkes med ca. 75 mill. kroner, og komiteen er
enig med dette.
Komiteen viser til at Sjøforsvaret
skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak ved behandling
av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre
til at oppbygging av ny struktur skal ha høy prioritet;
fregattprosjektet går som planlagt og første fartøy
planlegges levert i 2005 og deretter ett fartøy pr. år.
Det vil videre bli igangsatt et eget kategori-1 prosjekt for bygging
av de fem resterende i den nye Skjold-klasse MTB.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell
og effektiv virksomhet fortsetter, og en rekke tiltak vil bli gjennomført
innen utløpet av 2002 som omtalt i budsjettet, og komiteen er
enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. For Sjøforsvaret er det til stadighet aktuelt å nytte
fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette
medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det
er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å øke
kap. 1732 innenfor den vedtatte rammen med 360 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 3 607 579 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 3 691 716 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 97 411 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 100 511 000 |
Komiteen har merket seg at nasjonale
beredskapstiltak etter terroranslagene mot USA i september 2001, høy
dollarkurs og økte drivstoffpriser fører til press
på Luftforsvarets driftsutgifter.
Komiteen viser til merknader
under pkt. 5.1 vedrørende virksomheten på Rygge,
Gardermoen og Kjeller.
Komiteen har merket seg at Luftforsvaret
vil få det faglige ansvaret for utviklingen av alt luftvern
i Forsvaret. Komiteen er enig i dette, men betoner viktigheten
av at forsvarsgrenenes luftvern sees i en fellesoperativ sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det er aktuelt å nytte
deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet.
Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at nødvendig trening og materiellanskaffelse kan gjennomføres. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
kap. 1733 innenfor den vedtatte rammen med 390 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 757 252 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 699 342 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 2 391 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 2 467 000 |
Komiteen viser til at forhold
omkring Heimevernet ble gitt en omfattende behandling i Innst. S.
nr. 342 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), både
med hensyn til krigsorganisasjon, styrkeproduksjon, utdanning og
kommandostruktur. Komiteen viser også til den
brede politiske enigheten på dette feltet.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementets
iverksettingsbrev (IVB) til Forsvarets etatsjefer av 22. juni 2001
på en god måte reflekterer Stortingets beslutninger,
og understreker betydningen av at dette iverksettes. Komiteen har
imidlertid merket seg at det er reist spørsmål
om gjennomføringstakten knyttet til omstruktureringen av
Heimevernet og om den følger opp vedtak og intensjoner
fra Stortinget av 13. juni 2001. Komiteen viser for øvrig
til vedlegg, med utdrag av korrespondanse mellom komiteen og statsråd
Kristin Krohn Devold. Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementet
i en varslet proposisjon våren 2002 sikrer at det blir
samsvar mellom struktur og økonomiske rammebetingelser
for Heimevernet, i tillegg til at vedtatte tidsplan holdes.
Komiteen har registrert at kapittelet
i proposisjonen er redusert med 75 mill. kroner korrigert for pris- og
lønnskompensasjoner m.m. Når man tar med bl.a. effektiviseringsgevinst
knyttet til prosjekt Argus, forventede avgangsstimulerende tiltak
og overføringer etc., er posten redusert med cirka 82 mill.
kroner. Realnedgangen skyldes en midlertidig reduksjon i øvingsaktiviteten
i 2002 for å gi rom for tiltak som er av avgjørende
betydning for omleggingen.
Komiteen viser til at øvingsomfanget
er redusert for 2002, og vil understreke at dette må være
en midlertidig reduksjon. Ved tilførsel av økte
midler i løpet av året ber komiteen om
at Heimevernet prioriteres.
Komiteen har merket seg at virksomheten
i Heimevernet er preget av overgang til ny struktur. Komiteen har
da også merket seg at trening av befal og spesialister
vil bli søkt prioritert i 2002.
Komiteen har videre merket seg
at midler til øvingsaktiviteter i Heimevernet er foreslått
redusert med cirka 50 pst. i forhold til 2001-nivået. Det
er signalisert at dette er en midlertidig reduksjon i tilknytning
til omlegging innenfor Heimevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til drift ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er betydelig
behov for øket trening og utdanning innenfor Heimevernet.
Utgiftene i forbindelse med Heimevernets oppgaver under den skjerpede
beredskapen i landet har og påført store ekstrakostnader
for våpengrenen. Disse medlemmer ønsker
derfor å overføre midler til den spisse enden
av Forsvaret, på bekostning av den administrative delen. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
kap. 1734 innenfor den vedtatte rammen med 366,415 mill. kroner.
Komiteen mener at med en styrke
på 83 000 soldater, og en betydelig omorganisering, er
Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig
av forutsigbarhet i budsjettene og tilpassing av budsjettene etter aktivitetsnivå. Komiteen mener
det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling
og bruk av Heimevernssoldater og -befal i fredstid, i sammenheng
med terrorberedskap og liknende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at opprettelse av Heimevernets HVUB-utdanning på Værnes
må gjennomføres i et tempo som sikrer at den kompetanse
som i dag finnes på Værnes kan opprettholdes.
Dette vil i praksis tilsi at utdanningssenteret må kunne
rykke inn på Værnes på det tidspunkt Luftforsvarets
aktiviteter flyttes ut, det vil si 1. januar 2003.
Dette medlem erkjenner at omkamp
på vedtak som nylig er fattet i Stortinget er uheldig,
men vil til tross for dette peke på at vedtaket om flytting
av UB-utdanningen fra Kvenvikmoen i Alta til Garnisonen i Porsanger
neppe er fornuftig ressursbruk, og forutsetter at Regjeringen i
den varslede proposisjon vurderer dette spørsmålet
på nytt.
Dette medlem øker bevilgningen
til Heimevernet med 60 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at
midlene brukes til å styrke øvingsaktiviteten
i Heimevernet i 2002.
Komiteen vil i tillegg vise til
den varslede omorganiseringsproposisjonen fra Forsvarsdepartementet. Komiteen forutsetter
at Heimevernets rolle i oppgaven og finansiering sees på i
den forbindelse. Komiteen viser videre til at også ved
Stortingets behandling av den varslede stortingsmeldingen basert
på Sårbarhetsutvalgets innstilling, må Heimevernets
rolle sees særskilt på.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 547 390 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 600 539 000 |
Komiteen vil understreke at de
sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene og det nye trusselbildet
med bl.a. terroristnettverk og internasjonal kriminalitet krever høy
kompetanse og videreutvikling av den tekniske standarden, herunder
satsing på ny teknologi i den sentrale og lokale del av
tjenesten. Blant annet må tjenesten ha kapasitet til å intensivere
virksomheten rettet mot spesielle etterretningsoppgaver over tid
dersom den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier at kapasiteten
må økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Forsvarets etterretningstjeneste er i den situasjon at
det nå er nye situasjoner som må overvåkes
i forbindelse med den internasjonale situasjonen. Dette medfører
store krav til dyktighet og fleksibilitet i organisasjonen. Det
er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å øke
kap. 1735 innenfor den vedtatte rammen med 50 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 8 260 984 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 9 324 501 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 373 059 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 370 636 000 |
Komiteen merker seg at post 1
Driftsutgifter er økt ved at programmet Golf er foreslått
med 95 mill. kroner i gjennomføringskostnader, samt at
midler til FLO ifm. FISBASIS o.a. er økt med 109 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at post
44 Fellesfinansierte investeringsprosjekter i NATOs investeringsprogram
for sikkerhet, nasjonalfinansiert andel, er økt med 36
mill. kroner og at dette skyldes økt behov i forbindelse
med planlagt prefinansiering og planleggingsmidler til kommando-
og kontrollsystem (ACCS).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at det legges frem forslag om to nye større materiellinvesteringsprosjekter
til godkjenning, og er enig i disse. Det ene dreier seg om anskaffelse
av panserbekjempelse med middels rekkevidde og er en viktig tilpasning
til deltakelse i flernasjonale operasjoner. Prosjektet starter i
2002 med testing av aktuelle kandidater, kontraktsinngåelse
planlegges i 2003. Det andre prosjektet er nye kortholdsmissiler/hjelmbasert
siktesystem. Flertallet merker seg at eventuelle
endringer i prosjektets kostnadsramme som følge av kontraktsforhandlinger
med leverandøren vil bli forelagt Stortinget.
Komiteen har merket seg at investeringsrammen for
prosjektet FISBASIS økes som følge av at innføringen
i øvrige deler av Forsvaret forseres. Dette dreier seg
i hovedsak om forsering for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Komiteen er tilfreds med at kostnadsrammen
for kjøp av brukt Leopard 2 A4 kan reduseres som følge
av kontraktsinngåelsen.
Komiteen merker seg at Forsvarets
fremtidige behov for lufttransportkapasitet utredes, og at Stortinget
vil få seg forelagt en anbefaling etter at ulike mulige
løsninger er vurdert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har for øvrig ingen merknader til de enkelte investeringsprosjekter.
Flertallet viser til at post
47 Nybygg og nyanlegg er økt med 801 mill. kroner, eller
75 pst. Flertallet understreker viktigheten av at
det settes av tilstrekkelig med midler til å gjennomføre
nyinvesteringer ifm. omleggingen av Forsvaret og er derfor enig
med økningen.
Flertallet har for øvrig
ingen merknader til kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kjent med at behovet for etablering
av Regionfelt Østlandet er dramatisk endret etter omorganiseringen
av Forsvaret. Behovet for skytefeltet kan løses gjennom
bruk av eksisterende felt. I tillegg utløser de endrede
forutsetningene, med økt bruk av feltet fra KFOR og innsatsstyrkene
dramatisk økning i ammunisjonsbruken og støy i
området. Feltet består i stor grad av myr, og
den økte ammunisjonsbruken vil gi dramatisk økning
i utslippene av tungmetaller. I tillegg er de økonomiske konsekvensene
av etableringen av feltet uavklart. Disse medlemmer mener
utbyggingen av Regionfelt Østlandet bør stoppes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslag til bevilgninger under rammeområde nr. 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er naturlig å videreføre driften av Forsvarets
tekniske verksteder frem til nedleggelsestidspunktet. Derfor må disse
tekniske verksteder få anledning til å delta i
budrunder på vedlikehold innen forsvarsrelaterte oppdrag,
innenfor verkstedets fagområde, i perioden frem til nedleggelse,
uavhengig av at dette medfører drift og produksjon utover
nedleggelsesdato.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), der det i en fellesmerknad fra Fremskrittspartiet
og Høyre ble fremmet følgende forslag:
"Nye transportfly til erstatning
for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg
til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."
Disse medlemmer står
fortsatt inne for dette forslaget, og viser til at det foreligger
et godt økonomisk tilbud om å anskaffe slike fly
fra USA. Disse medlemmer viser til vedlikeholdsmessig
og operativ status på våre transportfly, og mener
at dagens bruk av vedlikeholdsressurser på aldrende transportfly
i lengden er dårlig økonomistyring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Det anskaffes snarest nye transportfly
til Forsvaret basert på det foreliggende tilbud fra USA.
Forslag om tilleggsbevilgninger utenfor den ordinære forsvarsramme
fremmes for å finansiere kjøpet senere ifm. Revidert
nasjonalbudsjett."
Disse medlemmer reduserer kap.
1760 med 2 mrd. kroner og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)
der Fremskrittspartiet foreslo å etablere et fond på 3,4
mrd. kroner for å gi Forsvaret handlefrihet for å vedta
den etablerte struktur uten at dette går utover innenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer henviser for øvrig
til forslag til romertallsvedtak V Bestillingsfullmakter, punkt
1.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 553 473 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 625 725 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 317 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 327 000 |
Komiteen viser til de omfattende
rettigheter og plikter Norge som kystnasjon har i den økonomiske sonen,
i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen,
særlig i forhold til ressurs- og miljøforvaltning.
Kystvakten utfører på disse områder omfattende kontroll-
og oppsynsoppgaver. Komiteen vil på denne
bakgrunn peke på betydningen av at Kystvakten blir tilført
tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre sine oppgaver
på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til at kap. 1790
reelt er økt med ca. 62 mill. kroner for å dekke økte
utgifter i forbindelse med at KV Svalbard skal settes i drift, oppdatering
av Nordkapp-klassen og for å opprettholde aktivitetsnivået
fra 2001.
Komiteen er i svar fra departementet
på brev av 21. november 2001 orientert om at det i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) ikke er tatt høyde for betaling av merverdiavgift
ved leie av kystvaktfartøy fra sivile redere, og at beløpet
antas å være ca. 35 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at Kystvakten
er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvann
i fredstid. Komiteen vil videre vise til at departementet
i sitt brev gir følgende bakgrunn for saken:
"Som kjent var kompensasjon for utgifter til mva. ved
departementenes kjøp av tjenester en del av prosessen med
Revidert nasjonalbudsjett og ble lagt frem i St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Dessverre ble ikke mva.plikt ved leie av kystvaktfartøy
tatt med i grunnlaget. Da spørsmålet dukket opp
noe senere, ble Skattedirektoratet kontaktet for å få en
vurdering av hvorvidt det skulle betales mva. Vurderingen var et
klart "ja" ift. gjeldende hjemmelsgrunnlag. Svaret kom ikke tidsnok
til at saken kunne beskrives og midler omdisponereres i St.prp.
nr. 1 (2000-2001)."
Komiteen forutsetter at departementet
finner dekning for beløpet og at saken søkes løst
på permanent grunnlag.
Komiteen viser til at sikkerheten
for de norske havområdene med våre store fiskeriressurser
og oljeinstallasjoner innebærer en hovedutfordring for
det norske forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet kan ikke se at det foreligger vurderinger
som tilsier en reduksjon i aktiviteten til indre kystvakt, særlig
ettersom en utvidelse av territorialfarvannet kan være
nært forestående, men forutsetter at Regjeringen
foretar en vurdering av dette i forbindelse med den varslede proposisjon
som vil bli lagt fram våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Kystvakten er i den situasjon at det til stadighet er
aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale
operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og
fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke
driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en
hensiktsmessig måte. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke kap. 1790 innenfor den vedtatte rammen
med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at Forsvaret er blitt rammet av momsreformen på en
slik måte at dette medfører ekstrakostnader ved
for eksempel innleie av fartøyer til Kystvakten. Dette
medfører at Kystvakten i mindre grad er i stand til å løse
sine oppdrag innenfor allerede stramme budsjetter.
Disse medlemmer ønsker
derfor å unnta denne type tjenester fra momsbelastning,
og fremmer følgende forslag:
"Det innkreves ikke moms for innleie
av fartøyer til Kystvakten."
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 189 122 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 191 896 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 20 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 17 025 000 |
Komiteen viser til framleggelsen
av St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i framtiden,
og vil komme tilbake til utdypende merknader i forbindelse med behandlingen
av denne. Komiteen viser også til at det
vil være nødvendig med en framtidig opptrapping
av bevilgningene til redningshelikoptertjenesten for å realisere
viktige forslag som ligger i Stortingsmeldingen, bl.a. forslaget
om etablering av en døgnkontinuerlig tilstedevakt.
Komiteen viser for øvrig
til St.prp. nr. 21 (2001-2002) (Omgrupperingsproposisjonen) hvor
det foreslås en tilleggsbevilgning på 13 mill.
kroner for å styrke denne tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som svært viktig for samfunnet generelt at det er en
god kapasitet i Redningshelikoptertjenesten. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke kap. 1791 innenfor de vedtatte rammer
med 50 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 1 922 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 1
(2001-2002) | 1 242 385 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
er forslått redusert fra 1 922 mill. kroner til 1 242 mill.
kroner. Reduksjonen begrunnes med utgifter i 2001 knyttet til Norge
som ledelsesnasjon i KFOR, utgiftene til bataljonstridsgruppen er
lavere enn antatt, bl.a. som følge av tidligere årsinvesteringer.
Komiteen vil peke på den
betydelige usikkerhet som er forbundet med budsjettering av internasjonale operasjoner
på grunn av operative, forsyningsmessige og sikkerhetsmessige
krav. I tillegg kommer betydelig usikkerhet knyttet til forespørsler
om norske troppe-bidrag både til Balkan og andre steder
i verden etter terrorangrepet mot USA. Komiteen legger
derfor til grunn at dersom det viser seg at det foreslåtte
beløpet viser seg å være for lavt, må Regjeringen
snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger
slik at øvrige budsjettkapitler ikke belastes for å dekke
utgifter til Forsvarets internasjonale virksomhet.
Komiteen har merket seg at 185
mill. kroner av reduksjonen er tilført omleggingsrelaterte
EBA-prosjekter for å sikre nødvendig tempo i omstillingsprosessen. Komiteen viser
til ovenstående merknader under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som svært viktig for Norge at vi er beredt til å delta
med styrker i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke kap. 1792 innenfor den vedtatte rammen
med 55 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 146 951 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 193 334 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2001 | 5 135 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 5 266 000 |
Komiteen har merket seg at det
er nedsatt et utvalg som skal se på framtidig styringsform
for Forsvarsmuseet. Komiteen viser videre til at
Kulturdepartementet innen 2003 vil utrede mulighetene for videre
drift av Forsvarets musikkorps i Kristiansand og Halden uten tilknytning
til Forsvaret.
Komiteen understreker viktigheten
av at kulturhistorisk viktige bygg og anlegg blir godt ivaretatt gjennom
den omstillingsprosessen som er satt i gang i Forsvaret, og har
merket seg at Regjeringen våren 2002 vil komme tilbake
til Stortinget med en sak om egnet forvaltningsordning for fortsatt
statlig eie av disse byggene og anleggene.
Komiteen viser til at omstillingen
av Forsvaret vil få omfattende konsekvenser for mange lokalsamfunn, og
at Kommunal- og regionaldepartementet i 2001 har gitt bistand til
oppstart av omleggingsarbeidet i enkelte kommuner. Komiteen har
videre merket seg at utgiftene til dette i 2002 forutsettes dekket
over Forsvarsdepartementets budsjett.
Inntekter: | Kroner |
Saldert budsjett 2001 | 1 109 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2001-2002)
| 1 109 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Komiteen merker seg
at tidligere vedtatt omlegging til en forvaltningsbedrift trer i
kraft fra 1. januar 2002. Komiteen viser ellers til
proposisjonen og har ingen merknader.