Eit aktivt næringsliv og verdiskaping
er grunnlaget for utviklinga av velferdssamfunnet. Ein aktiv næringspolitikk
er difor viktig for å trygga og fornya det norske velferdssamfunnet.
Komiteen viser til
at ein no er inne i ei internasjonal nedgangstid, der mange prognosar
peikar feil veg. Desse internasjonale trendane påverkar
også norsk næringsliv. Noreg har ein liten og
open økonomi og store delar av norsk næringsliv
er eksportretta. Endringar på verdsmarknaden kan difor
få store konsekvensar.
Den internasjonale utviklinga gir ekstra utfordringar for
utforminga av den norske næringspolitikken. Det er særleg
viktig å føra ein aktiv politikk på dette
området no når dei internasjonale trendane er
negative.
Sjølv om Noreg har store overskott
både på handelsbalansen og på statsbudsjettet
finst det grenser for kor mykje pengar som kan nyttast innanlands.
Ein for ekspansiv budsjettpolitikk kan skapa press i økonomien,
som igjen svekkar konkurransekrafta til norsk næringsliv.
Orden i økonomien er difor ein avgjerande
faktor for å sikra norsk næringsliv stabile rammevilkår
og for å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.
Det er i dag press i arbeidsmarknaden med mange ledige
stillingar. Samtidig finst det mange ledige. Komiteen meinar
ein må føra ein politikk for å kvalifisera
den ledige arbeidsstyrken for dei ledige jobbane. Den arbeidsreserven
ein finn i den eldre del av folket må også utnyttast.
All menneskeleg aktivitet påverkar
miljøet. Det er difor viktig at ein prøver å redusera
skadeverknadene med næringsmessig aktivitet mest mogleg. Komiteen vil
visa til at det generelt er høg miljøstandard
på norsk næringsliv, noko som m.a. skuldast strenge
miljøkrav frå styresmaktene.
Slike krav som i utgangspunktet kunne verka
negativt på næringslivet, har vist seg å vera
grunnlag for utvikling av ny miljøteknologi og styrkja
konkurranseevne.
Komiteen støttar det
arbeidet som pågår for å få næringslivet
til å avgrensa utsleppa av klimagassar og svovel gjennom
frivillige avtalar.
Komiteen vil understreka
behovet for ein aktiv politikk for nyskaping. Alt tyder på at
endringane i næringsstrukturen vil gå mykje fortare
i framtida, og at det ikkje vil vera grunnlag for mange av dei tradisjonelle
verksemdene. For å sikra sysselsetting er det difor viktig å utvikla
nye.
Det er difor viktig å legga til rette
for kreativitet og nye idear.
Samordning av virkemiddelapparatet er difor
viktig. Komiteen merkar seg dei gode erfaringane
ein har gjort gjennom nærare samarbeid mellom SND, Norsk forskingsråd,
Noregs Eksportråd og Norsk Designråd, og at dette
er gjort mogleg gjennom SND sine distriktkontor.
Komiteen meinar det
er viktig å sikra forbrukarane trygge matvarer av god kvalitet
og eit forbrukarretta landbruk. Dette er òg viktig for å trygga
grunnlaget for det norske landbruket. Vidare er det nødvendig å auka
verdiskapinga i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien.
Komiteen støttar målet
om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vera økologisk
innan 2010, dersom det finst ein marknad for slike produkt.
Det har i lengre tid vært ubalanse
mellom talet på rein og ressursgrunnlaget. Det er difor
viktig at arbeidet med å betra denne balansen vert vidareført.
Det er etter komiteen sitt syn
viktig å benytte virkemidler som gir jordbruket gode muligheter
til sysselsetting og inntekt, og tiltak som bidreg til tydelege kostnadsreduksjonar,
omstillingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken.
Forhandlingar i WTO, avtalar med EU og andre internasjonale
prosessar påverkar rammevilkåra for den nasjonale
mat- og landbrukspolitikken. Komiteen meinar at Regjeringa
må arbeida aktivt for å påverka desse
prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra
ein aktiv norsk landbrukspolitikk også i framtida.
Komiteen meinar at
nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressursar
krev stor FoU- innsats. Det er difor positivt at det no vert bygging
av nytt forskingsfartøy.
Arbeidet med å styrkja trygg norsk
sjømat er også viktig.
Komiteen viser til at det har
vært stor fokus på spørsmål
knytta til ulovlege forhold i fiskerinæringa. Det er viktig
for næringa sitt omdøme at det vert rydda opp
i slike forhold, og komiteen støttar difor
dei tiltak som er sett i verk. Komiteen støttar
også Regjeringa sitt vedtak om å opprette ein
tipstelefon underlagt Økokrim som skal omfatte alle former
for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet,
herunder fiskefusk.
Etter fleire alvorlege ulykker langs kysten
har det vært fokusert på behovet for auka tryggleik
til sjøs. Betre merking, kartlegging og overvaking har
vært tiltak som det er peika på. Komiteen vil
streka under at det hastar med å få fortgang i
dette arbeidet.