5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan:

1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Avvikling av fond

Stortinget samtykker i at Kornfondet avvikles og at eventuelle gjenværende midler i fondet blir overført til kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. post 73 Pristilskudd.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 279 513 000. Dette er det samme som framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for landbruket med vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer. Regjeringen Stoltenberg foreslår å bruke i alt 780 mill. kroner til matvaresikkerhet. Matvarene skal bli tryggere gjennom et systematisk arbeid for god kvalitet og kontroll med matvarene gjennom alle ledd i produksjonskjeden. Innsatsen skal blant annet rettes inn mot kontroll med plantevernmidler, smittestoffer og fremmedstoffer i mat. Noe av innsatsen skal også gå til tiltak mot kugalskap og skrapesyke.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jordbruket og i foredlingsindustrien, og vil peke på at regjeringen Stoltenberg satte av 150 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Regjeringen Stoltenberg prioriterte også verdiskaping i skogbruket og i reindriftsnæringa, og satte derfor av midler til verdiskapingsprogrammer i begge disse næringene. Disse medlemmer vil spesielt vise til regjeringen Stoltenbergs budsjett på kapitlene 1140, 1142 og 1146.

Videre vil disse medlemmer peke på at det er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010, dersom det finnes et marked for produktene. Regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øke bevilgningen til økologisk landbruk til 125 mill. kroner for 2002.

Disse medlemmer legger vekt på at landbruket fortsatt skal ha en viktig rolle i distriktspolitikken. Disse medlemmer er derfor bekymret for at forslaget fra regjeringen Bondevik II om å kutte i bevilgningen til jordbruksavtalen med 300 mill. kroner vil føre til ytterlige store kutt i ordninger administrert av SND, blant annet til bygdeutvikling. Disse medlemmer synes også det er forunderlig at regjeringen Bondevik II kutter i denne bevilgningen allerede før jordbruksforhandlingene har startet. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i utgangspunktet hadde forslag om større ramme enn det som endelig ble vedtatt, og at den vedtatte ramme vil redusere muligheten til å føre en offensiv politikk på dette området.

5.4.2 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.

Disse medlemmer støtter Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert bruksstruktur, som er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene i ett, statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll, både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet, og hindre smitte og sykdom.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk, og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt bevilgning til økologisk jordbruk (jf. kap. 1150 post 77). For å nå målet om at 10 pst. av totalt jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen 2010, er det nødvendig med en rask øking i den økologiske produksjonen.

Disse medlemmer viser til at det skal foretas en gjennomgang av skatte- og avgiftsreglene for jordbruket. Regjeringens forslag vil bidra til omstilling og effektivisering i næringen. Dette vil være med på å legge grunnlaget for et livskraftig landbruk.

Ny organisering av matforvaltningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at det nye tilsynet forankres i klare prinsipper som gir grunnlag for å realisere hovedmålet om forbrukertrygghet. Et viktig prinsipp er å få klare grensedragninger mellom forvaltningsoppgaver og forretningsorientert virksomhet. Disse medlemmer påpeker samtidig at det innenfor disse rammene utvises smidighet både hva angår organisering og praktisk tilsynsforvaltning. Disse medlemmer mener det bør ligge til rette for at en, ved å etablere det nye tilsynet, legger grunnlaget for å realisere en betydelig effektiviseringsgevinst.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at det nye tilsynet blir brukerorientert. Når det er valgt å videreføre et eget sjømattilsyn i tillegg til et generelt mattilsyn, er det viktig å reflektere utviklingen i næringene. Bedrifter som tidligere har hatt fokus på landbruksbasert råstoff, vil i økende grad ha fisk i sin produktportefølje. Det må sikres at de to tilsyn legger opp til et tett samarbeid slik at det ikke skapes usikkerhet ute hos brukerne om hvem som har ansvaret.

Disse medlemmer mener man på tilsvarende måte må sørge for at regelverk og tilsynsprinsipper er sammenfallende på begge områder. I det løpende arbeidet må det finnes fram til praktiske samordningstiltak som gjør at den samlede aktiviteten på området framstår som både enhetlig og rasjonell.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Fremskrittspartiet vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode. Denne rammen ønsker disse medlemmer og sette til 1 mrd. kroner i 2002.

Disse medlemmer viser til at myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 14 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Disse medlemmer viser til at blant annet skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Disse medlemmer viser til at det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Disse medlemmer mener også det er viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer hevder at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i tilknytning til behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer vil for øvrig fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av omsetningsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattelovens § 8.2 punkt 2a slik at beløpsgrensene for skattefordelen i skogavgiftsordningen oppheves og skattefordelen økes til 50 pst. fra og med 2003."

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer vil derfor ikke fremme egne bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Disse medlemmer ønsker en langt mer offensiv satsing innen landbruket enn det Regjeringa legger opp til. Dette er helt nødvendig dersom vi skal løse utfordringer som kommer. I tillegg til å produsere mat har jordbruket stor betydning for ei desentralisert bosetting, for å ha levende bygder og for å sikre oss matvareberedskap. Disse medlemmer vil peke på noen områder det er særlig viktig med økt satsing i åra som kommer:

• – For å komme opp på 10 pst. produksjon av økologisk mat må det satses mer både innen forskning, utdanning, rekruttering og salg/distribusjon.

• – Dyrevelferd må prioriteres. Dette gjelder alle typer dyr, og det er behov for lovgivning og regelverk som gir dyra en bedre velferd. Også her trengs det betydelige midler til opplæring og utviklingsarbeid, men det må også avsettes penger til investeringsstøtte.

• – Manglende interesse for å overta gårdsbruk er bekymringsfullt. Det må derfor iverksettes sterkere tiltak på å motivere og rekruttere ungdom til å overta gårdsbruk.

• – Inntektsnivået i jordbruket må økes slik at gårdbrukerne får ei utvikling på samme nivå som andre sammenliknbare grupper i samfunnet.

• – Langsiktige investeringer i skogbruket er viktig. Det er derfor ikke akseptabelt med nedtrapping av satsinga på skogplanting, kultivering og viktige miljøtiltak i skogen.

Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser en aktiv landbruksnæring som et avgjørende grunnlag for å ivareta både matsikkerhet, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene og for å bidra til et levende kulturlandskap og en god plante- og dyrehelse.

Dette medlem ser det som viktig at det legges til rette for en høyere verdiskapning både innenfor primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra til økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat. Dette medlem er enig i ønsket om at en større andel av produksjonen skal være økologisk. Dette medlem støtter arbeidet med å samordne de statlige tilsynene i et statlig mattilsyn, og er samtidig tilfreds med at forslag om å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr er trukket tilbake. Dette er oppgaver som bør finansieres av det offentlige, ikke belastes produsentene.

Dette medlem legger vesentlig vekt på at overføringene til landbruket blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre trygg matvareproduksjon og sikre et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Dette medlem er i tillegg av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen. Dette medlem mener på denne bakgrunn at næringen må gis anledning til et inntektsfradrag på inntil 25 pst. En slik ordning vil være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsettingen Stortinget har vedtatt om at inntektene i næringen skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem er sterkt kritisk til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret velger å saldere budsjettet gjennom å redusere rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig lar seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som vurderer å satse på en framtid i landbruket.

Dette medlem viser til at budsjettforslaget innebærer en sterk reduksjon i bevilgningene til forvaltning av skogressursene, blant annet til skogplanting og skogkulturtiltak. Dette står i sterk kontrast til den politisk uttalte viljen til å satse på de langsiktige tiltakene som er nødvendige for næringen. For å oppmuntre til god og langsiktig forvaltning mener dette medlem at det er nødvendig å øke bevilgningene til dette formålet, samtidig som den såkalte skogavgiftsordningen blir forbedret. Dette vil være et meget viktig virkemiddel for å bidra til at den enkelte skogeier foretar langsiktige investeringer. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets helhetlige budsjettforslag hvor rammeområde 11 var foreslått bevilget med kr 13 833 013 000, som er vel 550 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser det justerte budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de fremkommer i finansinnstillingen, for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 112 773 000 på kap. 1100 og kr 386 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Fremskrittspartiets forslag om færre reguleringer og forenklinger i regelverket vil spare betydelige ressurser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 1 med kr 28 000 000 til kr 79 532 000 og kap. 1100 post 45 med kr 2 000 000 til kr 2 741 000.

5.5.2 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 246 483 000 på kap. 1107 og kr 19 902 000 på kap. 4107.

Komiteen har merket seg at det ble brudd i forhandlingene om klinisk veterinær beredskap mellom Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Den Norske Veterinærforening og at Regjeringen vil legge opp til en ny forhandlingsrunde for 2002 og samtidig vurdere om bevilgningsbehovet til de utvidede tiltakene på matområdet kan justeres. I forbindelse med denne justeringen ber komiteen om at det avsettes 0,5 mill. kroner til Gastronomisk Institutt i Stavanger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor forslaget om å utvide avgiftsgrunnlaget trekkes og det samtidig varsles at det ikke vil bli foreslått lovendring som muliggjør innføring av denne avgiften på fôr til akvakulturdyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på at den gode norske dyrehelsa må opprettholdes. Disse medlemmer slutter seg til forslaget til bevilgning til post 73 fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) på 14 mill. kroner, og peker på at post 73 er en overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått å redusere bevilgningen til Statens Dyrehelsetilsyn.

Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeidet som Statens Dyrehelsetilsyn gjør for å trygge helsen hos tamme og ville landdyr og akvatiske dyr i Norge. Disse medlemmer viser til at de ved den satsing regjeringen Stoltenberg har lagt opp til ved å øke budsjettet til Statens Dyrehelsetilsyn vil kunne fortsette sitt arbeid med de målsettinger som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) på side 47.

Disse medlemmer vil peke på at dette arbeidet var et viktig ledd i regjeringen Stoltenbergs satsing på trygg mat. Bare ved at råvarene fra landdyr og akvatiske dyr til matproduksjon er helsemessig trygge kan vi oppnå trygg matpolitikk.

Disse medlemmer viser til at det ikke ble flertall for disse partiers rammeforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har foreslått en styrking av arbeidet på området som samlet innebærer at bevilgningen økes med 37 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet konstaterer at forhandlingene mellom Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Den norske veterinærforening førte til brudd innenfor en ramme på 45 mill. kroner og at kun en midlertidig avtale fram til 31. januar 2002 kom i stand. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) mener at det har stor betydning å basere den kliniske veterinærberedskap på forhandlingsløsning med Den norske veterinærforening, og at Landbruksdepartementet vil legge opp til ny forhandlingsrunde for 2002.

Disse medlemmer vil bemerke at dersom ikke departementet kommer fram til en avtale gjennom forhandlinger med Den norske veterinærforening, vil det oppstå en situasjon hvor syke og skadde dyr ikke får veterinærhjelp utenfor ordinær arbeidstid. Dette vil etter disse medlemmers syn få store dyrevernmessige konsekvenser, føre til betydelig næringstap for husdyrbrukere og svekke beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer.

Disse medlemmer vil be om at forhandlinger om klinisk vakt gjenopptas slik at vakten ikke opphører i januar 2002. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med søknad om tilleggsbevilgning når forhandlingene foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Ot.prp. nr. 12 (2001-2002) om endring i husdyrloven og fiskesykdomsloven som skal muliggjøre innføring av en ny særavgift på fôr til produksjonsdyr, er trukket tilbake. Disse medlemmer mener innføringen av nye særavgifter vil bidra til økte kjøttpriser samt skape problemer for oppdrettsnæringen som kan gi redusert konkurranseevne i eksportmarkedet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg nye særavgifter på fôr til fisk og matproduserende dyr.

5.5.3 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 116 430 000 på kap. 1110 og kr 88 114 000 på kap. 4110.

Komiteen viser til Regjeringens bevilgning på 116 430 000 kroner. Komiteen støtter Regjeringens forslag, og viser til den viktige rolle Landbrukstilsynet har i å sikre forbrukerne trygg mat, og et bærekraftig miljø.

5.5.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklings­oppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 168 776 000 på kap. 1112.

Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 106 848 000 på post 50.

Komiteen viser til at evaluering gjennomført av Norges forskningsråd konkluderer med at forskningen ved Veterinærinstituttet er meget god. De tragiske konsekvensene av utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke i Europa vier at det er viktig at man i Norge har mest mulig kunnskap om disse sykdommene. Her spiller Veterinærinstituttet en nøkkelrolle. Komiteen har merket seg at bevilgningene til arbeidet med analysevirksomhet knyttet til overvåkningsprogram for kugalskap og skrapsyke er styrket med 8,2 mill. kroner i 2002. Komiteen støtter dette.

Munn- og klovsyke-epidemien i Europa i 2001 har vist at det er nødvendig med både rask og effektiv dia­gnostikk og god kompetanse i epidemiologi for å avgrense sykdommen. Komiteen vil understreke viktigheten av dette.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­formidling, Planteforsk

Det foreslås bevilget kr 49 107 000 på post 51.

Post 52 Støtte til fagsentra i Planteforsk

Det foreslås bevilget kr 12 821 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker at det skal avsettes særskilte midler til satsing på dyrevelferd og økologisk landbruk. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få fortgang på dette viktige arbeidet. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma. Disse medlemmer mener dyrevernorganisasjonene i fremtiden må gis bedre økonomiske rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen mener Jordforsk, Norsøk og Planteforsk må arbeide med sikte på en samordning til én organisasjon. Disse medlemmer kan ikke uten videre se gevinstene ved en eventuell samordning og mener uansett at endringer i eierform, struktur og geografisk spredning ikke bør utredes uten at dette skjer i nært samarbeid med hvert enkelt av fagorganene.

5.5.5 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens nærings­middeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 245 644 000 på kap. 1114 og kr 256 413 000 på kap. 4114.

Komiteen har merket seg at det innenfor rammen av bevilgningen til Statens næringsmiddeltilsyn er lagt opp til en satsing på 48,7 mill. kroner til et program for overvåking av kugalskap og skrapesjuke. Komiteen mener det er nødvendig å styrke matkontrollen og den slutter seg til at bevilgningen til SNT økes med over 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er kjent med at den økte innsatsen på området i stor grad vil bli finansiert med økte avgifter og slutter seg til forslaget til bevilgning for kap. 4114.

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke akseptere at tiltak på dette området og andre områder av tilsyn skal finansieres av økte avgifter og kan derfor ikke slutte seg til forslaget under kap. 4114 om økte inntekter via avgifter lagt på næringen sjøl.

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 53 914 000 på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke Regjeringens satsing på miljørettet prosjektarbeid i jordbruket. Målet med arbeidet er bl.a. å øke kunnskapen om miljø i forvaltningen, og å gi støtte til frivillige organisasjoner som arbeider med landbrukspolitikk, for å holde oppe det miljørettede arbeidet i organisasjonene.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 53 914 000 til kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om å likebehandle bonden med andre næringsdrivende. Disse medlemmer mener driftsøkonomiske analyser og miljøtiltak i sterkere grad må finansieres av den enkelte aktør. Videre vil betydelige overføringer til miljø- og næringstiltak tidligere år gi et godt grunnlag for reduserte bevilgninger. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 633 000 og post 77 med kr 17 000 000 til kr 18 281 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker at en god del av disse midlene skal gå til frivillige organisasjoner som arbeider med faglige oppgaver knyttet til husdyr- og planteproduksjon og alternative bygdenæringer. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger stor vekt på arbeidet for miljørettet prosjektarbeid i landbruket og mener at bevilgningen bør økes med 1 mill. kroner.

5.5.7 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 122 475 000 på kap. 1142.

Komiteen understreker at trygg og god forvaltning av skogressursene er en viktig del av norsk naturforvaltning. Skogbruk er også en viktig del av verdiskapningen i distrikts-Norge, og næringen bidrar således til spredt bosetting.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av langsiktig tenking innenfor skogbrukspolitikken. Den skogen som plantes i dag blir til inntekter om tre-fire generasjoner. Det må tas miljømessige og næringsmessige grep som sikrer god utnyttelse av skogen for framtidige generasjoner. Planting og kultivering er to viktige innsatsområder.

Komiteen mener det er viktig fortsatt å satse på utdanning innenfor dette området, selv om sysselsettingen innen skogbruket er kraftig redusert de siste årene. Skogutdanning må åpne for nye innsatsområder der en tenker utradisjonelt i forhold til utnyttelse av skogen.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av skogvirke. Komiteen vil understreke viktigheten av at det fortsatt legges vekt på samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonene innen skogbruk.

Næringsmessig utnytting av skog må balanseres mot andre viktige interesser. Miljøhensyn og hensynet til friluftsinteresser må tas i betraktning.

Komiteen er svært positiv til den kunnskapsoppbyggingen det legges opp til når det gjelder miljøtiltak i skogbruket, og vil understreke betydningen av at de enkelte skogeierne får god opplæring.

Komiteen vil peke på at å forbedre den såkalte skogavgiftsordningen vil være en viktig mulighet for å oppmuntre den enkelte skogeier til langsiktige investeringer. Komiteen vil derfor foreslå at avgiftsordningen blir forbedret på en slik måte at beløpsgrensene oppheves og at skattefordelen utvides. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen framlegge et forslag om en endring av skogavgiftsordningen hvor beløpsgrensen oppheves og skattefordelen utvides."

Norge har behov for mer energi. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det ikke må gis tilskudd til skogsbilveier som vil føre til forringelse av villmarkspregede områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke Regjeringens satsing på verdiskapingsprogrammet. Dette representerer en økt satsing på verdiskapingsinnsats i skogbruket, og satsingen skal skje gjennom et 5-årig program i tråd med merknadene til Skogmeldingen (St.meld. nr. 17 (1998-1999) - jf. Innst. S. nr. 208 (1998-1999).

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 122 475 000 til kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skogbruket er en næring som må forholde seg til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked. Disse medlemmer mener skogpolitikken må preges av færre reguleringer og mindre detaljstyring som grunnlag for å utvikle en robust og lønnsom skog- og utmarksnæring. Fremskrittspartiet vil redusere skatter og avgifter samt liberalisere og harmonisere regelverket med andre land slik at næringen settes i stand til å bære en større andel av utgiftene knyttet til egen yrkesutøvelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 25 500 000 til kr 62 439 000 og post 76 med kr 3 000 000 til kr 15 415 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke må gis tilskudd til skogsbilveier i områder der det er krevende å få opp ny skog. Det kan være områder med dårlig bonitet, skog i nærheten av fjellet mv.

Disse medlemmer understreker viktigheten av fortsatt å satse på skogplanting, kultivering og miljøtiltak i skogbruket. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til langsiktige tiltak innen skogbruk og skogkultur er redusert over flere år. Dette medlem er av den oppfatning at dette er svært uheldig, ikke minst med tanke på den langsiktighet som preger næringen. At man velger å redusere satsingen på dette området vil på sikt redusere tilveksten av nytt virke og skape et problem for både næringen og foredlingsindustrien i skogbruket. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgingen til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket med 52,5 mill. kroner.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 161 918 000 på kap. 1143 og kr 22 999 000 på kap. 4143.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets politikk med deregulering og regelverksforenkling innenfor landbrukssektoren som ville redusert forvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 1 med kr 14 000 000 til kr 125 673 000.

5.5.9 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

Det foreslås bevilget kr 61 167 000 på kap. 1146 og kr 16 749 000 på kap. 4146.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke arbeidet med arealressurskartlegging. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1146 post 1 med kr 2 000 000 til kr 63 167 000.

5.5.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 33 831 000 på kap. 1147 og kr 1 500 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er svært viktig å intensivere arbeidet med å få tilpasset antallet rein i forhold til beitegrunnlaget. Omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse omstillingstiltakene.

Flertallet mener at det i samarbeid med SND må arbeides aktivt for å øke verdiskapingen fra reindriften. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreutvikles.

Rovdyrtapa er fortsatt betydelige. Flertallet mener det derfor er viktig med en sterkere satsing på forebyggende tiltak, men samtidig må skadeerstatninger gis raskt når skade oppstår.

Flertallet viser til at reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag: Næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Reindriftsforvaltnings seks resultatområder er etter flertallets vurdering en god strategi for en helhetlig ivaretakelse av denne næringa.

Flertallet har videre merket seg at arbeidet med å styrke kvinne- og familierettede tiltak er kommet i gang.

Flertallet viser til at rovdyrutfordringene i tilknytning til reindriftsnæringen, vil måtte få en bred vurdering når Stortinget skal få til debatt en ny rovdyrmelding.

Flertallet viser ellers til den omfattende redegjørelsen som er i budsjettet framlagt av regjeringen Stolbenberg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den reindriftspolitikken som føres. Tilskudds- og reguleringsordninger som er etablert, motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 6 000 000 til kr 22 036 000 og post 71 med kr 2 000 000 til kr 109 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber om at ordningen med tilskudd til fjellstover endres slik at pengene overføres direkte til oppsitterne. Disse medlemmer påpeker at ordningen, slik den fungerer i dag, gir fordyrende byråkrati og at en ordning med direkte tilskudd sikrer forsvarlig drift med bedre utnyttelse av ressursene.

5.5.11 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 12 170 289 000 på kap. 1150 og kr 122 000 000 på kap. 4150.

Post 50

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til landbrukets utviklingsfond spiller en stor rolle for utvikling og verdiskapning i landbruket. Dette medlem ser det som viktig å styrke BU-midlene som et verdifullt tillegg til primærproduksjonen og som et bidrag til økt verdiskapning. Dette medlem har derfor foreslått at bevilgningen økes med 35 mill. kroner.

Post 73 Pristilskudd

Komiteen viser til at posten er en overslagsbevilgning og er regnet ut på grunnlag av prognoser for kvantum i 2002, samt priser/satser for avtaleperioden 2001/2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at regjeringen Bondevik II ved å redusere post 70 griper direkte inn i jordbruksforhandlingene, og at den med dette gir et signal om at forhandlingene skal starte med en inntektsreduksjon for bøndene. Disse medlemmer vil peke på at eventuelle endringer i skatte- og avgiftsregler for landbruket, som er brukt som grunnlag for reduksjonen, ikke er utredet, og at det derfor ikke er grunnlag for et slikt kutt. Dersom det viser seg at resultatet av jordbruksforhandlingene blir større enn det det er dekning for i budsjettet, må Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritiske til at man velger å saldere budsjettet med kutt i rammen for jordbruksforhandlingene og anser dette som en svært uvanlig budsjettering med en uheldig signaleffekt i forhold til de som har sitt arbeid i næringen. Disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen på dette området med 300 mill. kroner til kr 2 456 417 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener landbrukets aktører må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Disse medlemmer mener gjeldende tilskudds- og reguleringsordninger, og hvor et stort byråkrati er koplet til generelt uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon og merknader med forslag som er fremmet ved behandling av jordbruksoppgjøret, St.prp. nr. 92 (2000-2001) Jordbruksoppgjøret 2001. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 250 000 000 til kr 534 960 000, post 70 med kr 30 000 000 til kr 192 500 000, post 73 med kr 1 100 000 000 til kr 1 056 417 000, post 74 med kr 3 700 000 000 til kr 3 173 558 000, post 77 med kr 140 000 000 til kr 219 000 000 og post 78 med kr 550 000 000 til kr 1 223 854 000.

Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets politikk vil medføre at en del bønder vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode. Disse medlemmer ville, som en konsekvens av dette, foreslå et tilskudd på kap. 1152 (Ny) post 70 Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket, med kr 1 000 000 000.

5.5.12 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 103 000 000 på kap. 1151.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsavtaler og derav tilhørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift - samt merknader i innstillingen fra næringskomiteen ved behandlingen av St.prp. nr. 70 (2000-2001) om reindriftsavtalen 2001-2002. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 17 000 000 til kr 32 700 000, post 72 med kr 2 000 000 til kr 3 300 000 og post 75 med kr 30 000 000 til kr 16 200 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at utviklingsfondet brukes på produktutvikling innen reindriften, slik at næringen får økt sin sysselsetting og lønnsomhet. Dette vil også være med på å styrke grunnlaget for den samiske bosettingen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at staten kompenserer fullt ut for kostnadene som den enkelte reineier fortsatt har pga. Tsjernobyl-ulykken.

5.5.13 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 26 255 000 på kap. 1161.

Komiteen støtter Regjeringens bevilgning på 26 255 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten gjennom Statskog er eier av betydelige skogarealer. Disse medlemmer mener salg av deler av Statskogs produktive skogeiendommer kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget til lokale skogeiere som får etablert et sterkere driftsgrunnlag gjennom mer rasjonelle driftsenheter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for og fremme forslag om salg av deler av Statskog SFs produktive barskogeiendommer."

5.5.14 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.