Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
158 650 000 |
|
162 730 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
98 650 000 |
|
98 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
22 000 000 |
|
26 630 000 |
|
22 |
Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres |
21 000 000 |
|
21 000 000 |
|
70 |
Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres |
16 000 000 |
|
16 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
314 500 000 |
|
314 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
241 000 000 |
|
241 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
67 000 000 |
|
67 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) |
326 650 000 |
|
326 650 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
209 000 000 |
|
209 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
48 700 000 |
|
48 700 000 |
|
22 |
Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres |
55 350 000 |
|
55 350 000 |
|
70 |
Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres |
10 000 000 |
|
10 000 000 |
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres |
2 600 000 |
|
2 600 000 |
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
308 500 000 |
|
318 500 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
50 |
Overføring til energifondet |
269 000 000 |
|
279 000 000 |
|
73 |
Produksjonsstøtte til vindkraft |
3 500 000 |
|
3 500 000 |
|
74 |
Naturgass |
30 000 000 |
|
30 000 000 |
1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
239 100 000 |
|
269 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
16 800 000 |
|
16 800 000 |
|
50 |
Norges forskningsråd |
214 100 000 |
|
244 100 000 |
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres |
8 200 000 |
|
8 200 000 |
|
Petroleumsvirksomheten |
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
16 040 000 000 |
|
16 040 000 000 |
|
22 |
Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
30 |
Investeringer |
15 300 000 000 |
|
15 300 000 000 |
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond |
600 000 000 |
|
600 000 000 |
2442 |
|
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
2443 |
|
Petoro AS |
250 000 000 |
|
250 000 000 |
|
70 |
Administrasjon |
250 000 000 |
|
250 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 5490) |
11 300 000 |
|
11 300 000 |
|
24 |
Driftsresultat |
5 300 000 |
|
5 300 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
-43 000 000 |
|
-43 000 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
40 000 000 |
|
40 000 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
4 500 000 |
|
4 500 000 |
|
|
4 Renter |
1 800 000 |
|
1 800 000 |
|
|
5 Til reguleringsfond |
2 000 000 |
|
2 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 12 |
17 788 700 000 |
|
17 832 780 000 |
|
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
100 800 000 |
|
100 800 000 |
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
2 400 000 |
|
2 400 000 |
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
32 000 000 |
|
32 000 000 |
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
55 000 000 |
|
55 000 000 |
|
4 |
Salg av undersøkelsesmateriale |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
5 |
Salg av publikasjoner |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
6 |
Ymse inntekter |
2 000 000 |
|
2 000 000 |
|
8 |
Inntekter barnehage |
3 400 000 |
|
3 400 000 |
4820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) |
68 200 000 |
|
68 200 000 |
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
12 700 000 |
|
12 700 000 |
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
43 500 000 |
|
43 500 000 |
|
40 |
Forbygningsvirksomhet |
12 000 000 |
|
12 000 000 |
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
125 000 000 |
|
125 000 000 |
|
50 |
Overføring fra fondet |
125 000 000 |
|
125 000 000 |
|
Inntekter fra petroleumsvirksomheten |
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
99 800 000 000 |
|
91 300 000 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
75 200 000 000 |
|
66 700 000 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
118 900 000 000 |
|
110 400 000 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
-17 600 000 000 |
|
-17 600 000 000 |
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-1 500 000 000 |
|
-1 500 000 000 |
|
|
4 Avskrivninger |
-17 600 000 000 |
|
-17 600 000 000 |
|
|
5 Renter |
-7 000 000 000 |
|
-7 000 000 000 |
|
30 |
Avskrivninger |
17 600 000 000 |
|
17 600 000 000 |
|
80 |
Renter |
7 000 000 000 |
|
7 000 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 2490) |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
1 |
Salg av utstyr m.v . |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5608 |
|
Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet |
225 000 000 |
|
87 000 000 |
|
80 |
Renter, Statnett SF |
87 000 000 |
|
87 000 000 |
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
138 000 000 |
|
0 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 12 |
100 320 200 000 |
|
91 682 200 000 |
|
|
Netto rammeområde 12 |
-82 531 500 000 |
|
-73 849 420 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets
vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde
12 fastsatt til kr 73 849 420 000, jf. Budsjett-innst. S. I
(2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, mener energipolitikken
skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet
om en bærekraftig forvaltning av energiressursene. For
Norge er det også viktig å kombinere rollen som
en stor energiprodusent med å være foregangsland innen
miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten
kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik
at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil
også påpeke at det er et siktemål å sikre
et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som
tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp
til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak
for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står
også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med økningen på 10 mill. kroner
til energiomlegging.
Disse medlemmer ser på klimautfordringen som
en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på energiøkonomisering,
nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig
samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II har lagt opp til en offensiv satsing
på energiforskning. Med en økning på 30
mill. kroner i 2002 til totalt 65 mill. kroner til forskning på ny
renseteknologi for gasskraftverk, inkl. 15 mill. kroner over Miljøverndepartementets
budsjett, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne
legger opp til en økning på 100 mill. kroner over
to år.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en økt fokus på havmiljøet.
Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av
Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere
helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet
for 2002 og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland,
har merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og
energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det
er positivt at støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker
med om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser
i næringen.
Den foreslåtte tiltakspakken på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett,
for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren
er et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse
medlemmers mening er det nødvendig med større
fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets
innsats på dette området er også nødvendig.
Satsingen på energiøkonomisering
og omlegging til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig
styrket med opprettingen av ENOVA SF. Virksomheten skal finansieres
med midler fra et nyopprettet energifond som tilføres midler
over statsbudsjettet, og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre
som tidligere har gått til nettselskapenes lovpålagte
oppgaver. Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett la
opp til at ENOVA kan disponere om lag 470 mill. kroner til ulike
tiltak innenfor området. I finansinnstillingen Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) har flertallet bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti gått inn for en
styrking på 10 mill. kroner slik at det totalt er satt
av 480 mill. kroner til dette formålet i 2002.
Økt bruk av naturgass innenlands er
et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og
vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre
forpliktelser i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er
glad for at støtten til infrastrukturtiltak som ble innført
for budsjettet for 2001, økes fra 20 mill. til 30 mill.
kroner, og at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 20
mill. kroner. Dette muliggjør en videreføring
av pilotprosjektet i Bergensområdet, samt at bevilgningen
også kan gi rom for støtte til andre prosjekter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett foreslås en økning
i posten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at
det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer har merket seg at forskningen på renseteknologi
for gasskraftverk derfor kan økes til totalt 35 mill. kroner,
inkludert bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett. Disse
medlemmer har også merket seg at flertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår en økning
på ytterligere 30 mill. kroner til formålet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går
til forskning på dette området brukes effektivt
og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene. Det
er videre nødvendig å få etablert et
pilotanlegg for "CO2-frie gasskraftverk"
innen 2005, slik St.meld. nr. 54 Norsk klimapolitikk legger opp
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til at Fremskrittspartiet
ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare
som fritt skal kunne omsettes i markedet, og som fritt skal kunne brukes
av de aktører som til enhver tid kjøper energien i
markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.
Disse medlemmer mener det skal
være fri konkurranse mellom de forskjellige former for
energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller
ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som
målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke
bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre
eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres
på den enkeltes økonomiske gevinst.
Disse medlemmer tar avstand fra
den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter
og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større
energiforbruk i husholdninger enn i andre land vi normalt sammenligner
oss med.
Det er i dag ingen mangel på energi
i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser har medført at vi
fra tid til annen må importere kraft.
Disse medlemmer er fornøyd
med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle
de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system.
Den kraftkrevende industrien har langt på vei kommet i
forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i
stadig større grad i markedet, noe vi ser på som
positivt.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene
bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet
forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig
strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer vil
også gi økonomisk støtte til bygging
av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.
Oljenæringen er, og vil i mange år
fremover være svært viktig for norsk økonomi.
Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne
næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen har
vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene
til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og
kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge
opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere
lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi
registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår
sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.
Disse medlemmer vil som tidligere
arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen,
samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som
i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe
som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved
lavere oljepriser.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | FrP |
Utgifter rammeområde 12 |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730
000 | 138 650
000 (-24 080 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 000 | 95 650 000 (-2 450 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 000 | 18 000 000 (-8 630 000) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 000 | 4 000 000 (-12 000 000) |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 1 000 000 | 0 (-1
000 000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500
000 | 307 500
000 (-7 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 000 | 235 000 000 (-6 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 500 000 | 5 500 000 (-1 000 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820
og 4829) | 326 650
000 | 304 650
000 (-22 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 000 000 | 201 000 000 (-8 000 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 000 | 51 350 000 (-4 000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 0 (-10
000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 96 000
000 (-222 500 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 40 000 000 (-239 000 000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 000 | 0 (-3
500 000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 000 | 50 000 000 (+20 000 000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100
000 | 35 200
000 (-233 900 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 000 | 5 000 000 (-11 800 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 000 | 25 000 000 (-219 100 000) |
| 70 | Internasjonale
samarbeids- og utviklingstiltak | 8 200 000 | 5 200 000 (-3 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 17
323 300 000 (-509
480 000) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 91
820 200 000 (+138
000 000) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -74 496
900 000 (-647 480
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, mener at
budsjettet for 2002 bør innlede en ny retning for norsk
energipolitikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte
reduksjoner og økninger reflekterer dette.
I tillegg har det oppstått en helt
ny situasjon internasjonalt.
Den 11. september 2001 opplevde den vestlige
verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette var en dag og
en hendelse som påvirker en rekke politiske områder,
og energiområdet er intet unntak. Et moderne samfunn er
avhengig av en pålitelig energiforsyning, og tradisjonelle
energiløsninger baserer seg i stor grad på sentralisert
produksjon. Dette er anlegg som derfor lett kan slås ut
av terrorister, mens nye og fornybare energiformer som solceller,
solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller og mikrokraftverk
har en langt mindre grad av sårbarhet.
Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og
FNs klimapanel IPCC har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet og
behovet for å redusere utslippene av CO2 og
andre drivhusgasser. Etter det siste møtet om klimakonvensjonen
i Marrakesh vil Kyoto-protokollen etter all sannsynlighet tre i
kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men det
stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan
kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig
og bærekraftig retning?
Norge er i en unik situasjon vedrørende
energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi
enn de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med, vi bruker
mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med og vi produserer
mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med.
Innen alle disse områdene er det rom
for bedring.
Disse medlemmer er opptatt av
at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen
og -bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak
som bør kunne finansieres av ressurssterke private bedrifter.
Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger
skal være begrunnet av økte eller reduserte behov,
ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes.
Dette er uoversiktlig og bør unngås.
Norge er et langstrakt land med store forskjeller
i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er
et gode med desentralisert bosetting. Dette forutsetter imidlertid
en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler
av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger
som ikke gjør elektrisiteten langt dyrere ett sted i forhold
til mer sentrale strøk.
Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i
mer miljøvennlig retning og å bedre effektiviteten
i bruken, ser disse medlemmer potensial for stor bedring
i forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret
gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre
vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at
bevilgningene til det nye senteret ikke representerer økt
støtte og vil ikke utløse det potensialet som
ligger i etableringen.
En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken
er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere
ben å stå på. Det er også fornuftig
næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i
kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig,
og etter disse medlemmers mening er det sentralt
at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan
komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette
er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn
for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning,
og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.
En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke
går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til
leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel.
Dette er midler som både trenges andre steder, og som fra
et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan
forsvares. Etter disse medlemmers syn bør
disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige
energialternativer.
Tabellen viser Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag
(avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | SV |
Utgifter rammeområde 12 |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730
000 | 148 230
000 (-14 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 000 | 83 100 000 (-15 000 000) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 000 | 13 500 000 (-2 500 000) |
| 71 | Tilskudd til
Norsk Oljemuseum | 1 000 000 | 4 000 000 (+3 000 000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500
000 | 286 500
000 (-28 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 000 | 216 000 000 (-25 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 000 | 64 000 000 (-3 000 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820
og 4829) | 326 650
000 | 392 650
000 (+66
000 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 000 | 51 350 000 (-4 000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 80 000 000 (+70 000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 1 432
000 000 (+1
113 500 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 1 419 000 000 (+1 140 000 000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 000 | 7 000 000 (+3 500 000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 000 | 0 (-30
000 000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100
000 | 1 152
100 000 (+883
000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 000 | 21 800 000 (+5 000 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 000 | 1 122 100 000 (+878 000 000) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 000 | 14 540
000 000 (-1 500 000
000) |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 000 | 13 800 000 000 (-1 500 000 000) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000
000 | 230 000
000 (-20 000 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 000 | 230 000 000 (-20 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 18
332 780 000 (+500
000 000) |
Inntekter rammeområde 12 |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 000 | 91 800
000 000 (+500
000 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 000 | 67 200 000 000 (+500 000 000) |
| | 3 Lete- og
feltutviklingsutgifter | -1 500 000
000 | -1 000 000
000 (+500 000 000) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 92
182 200 000 (+500
000 000) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -73 849
420 000 (0) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, legger stor vekt på langsiktig og forsvarlig
forvaltning av energiressursene. Det er viktig at Norge klarer å kombinere
rollen som stor energiprodusent og samtidig være i front
når det gjelder miljøpolitikk. Inntektene fra
petroleumsvirksomheten er en felles ressurs som må forvaltes
slik at den kommer hele samfunnet til gode. Det må være
et mål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk
sokkel hvor langsiktighet, velferd og miljø blir viktige
stikkord.
Dette medlem mener det er viktig
at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke
og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for effektiv energiøkonomisering
må stå sentralt i en miljøvennlig energipolitikk.
Her må det sees på flere muligheter. Dette
medlem mener at et gradert prissystem på strøm
bør utprøves - lav sats for et forbruk under 18 000
kWh - høg sats for merforbruk. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i finansinnstillingen foreslo en avgiftssats
på 8,3 øre for husholdninger med et forbruk under
18 000 kwh, mens for husholdninger med et forbruk over 18 000 kWh
foreslo Senterpartiet en avgift på 14 øre. Et
slikt gradert prissystem er etter dette medlems oppfatning
et viktig initiativ for å redusere energibruken. Dette
tiltaket vil oppfordre til strømsparing, dessuten vil det
nødvendigvis bli mer fokus på alternative energikilder. Dette
medlem mener at deler av inntektene fra el-avgiften bør
tilbakeføres til ENØK-arbeid, slik at arbeidet
kan sikres en stabil og langsiktig finansiering.
Dette medlem går inn
for å øke bevilgningene til ENØK-tilskudd
med 40 mill. kroner, samt å utvide tilsagnsrammen med 100
mill. kroner. I tillegg vil dette medlem redusere
overføringstariffene ved å øke bevilgningene
med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å redusere forskjeller
i overføringstariffene som følge av naturgitte
forhold og høge overføringskostnader.
Tabellen viser Senterpartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | Sp |
Utgifter rammeområde 12 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650
000 | 336 650
000 (+10
000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 20 000 000 (+10 000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 358 500
000 (+40
000 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 319 000 000 (+40 000 000) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000
000 | 200 000
000 (-50 000 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 000 | 200 000 000 (-50 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 17
832 780 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 91
682 200 000 (0) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -73 849
420 000 (0) |
Oppsummering av partienes
standpunkter innenfor vedtatt ramme
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Ap, H
og KrF | SV | Sp |
Utgifter
rammeområde 12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730 | 160 730 (-2 000) | 148 230 (-14 500) | 162 730 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 | 98 100 (0) | 83 100 (-15
000) | 98 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 | 24 630 (-2
000) | 26 630 (0) | 26 630 (0) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 | 16 000 (0) | 13 500 (-2
500) | 16 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til
Norsk Oljemuseum | 1 000 | 1 000 (0) | 4 000 (+3 000) | 1 000 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500 | 316 500 (+2 000) | 286 500 (-28 000) | 314 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 | 241 000 (0) | 216 000 (-25
000) | 241 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 | 69 000 (+2
000) | 64 000 (-3
000) | 67 000 (0) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 (0) | 392 650 (+66 000) | 336 650 (+10 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 | 55 350 (0) | 51 350 (-4
000) | 55 350 (0) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 (0) | 80 000 (+70
000) | 20 000 (+10
000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500 | 318 500 (0) | 1 432
000 (+1
113 500) | 358 500 (+40 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 | 279 000 (0) | 1 419 000 (+1 140 000) | 319 000 (+40
000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 | 3 500 (0) | 7 000 (+3
500) | 3 500 (0) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 (0) | 0 (-30
000) | 30 000 (0) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100 | 269 100 (0) | 1 152
100 (+883
000) | 269 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 | 16 800 (0) | 21 800 (+5
000) | 16 800 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 | 244 100 (0) | 1 122 100 (+878 000) | 244 100 (0) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 | 16 040
000 (0) | 14 540
000 (-1 500 000) | 16 040
000 (0) |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 | 15 300 000 (0) | 13 800 000 (-1 500 000) | 15 300 000 (0) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000 | 250 000 (0) | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 | 250 000 (0) | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 12 | 17
832 780 | 17
832 780 (0) | 18
332 780 (+500
000) | 17
832 780 (0) |
Inntekter
rammeområde 12 (i tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 | 91 300
000 (0) | 91 800
000 (+500
000) | 91 300
000 (0) |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 | 66 700 000 (0) | 67 200 000 (+500 000) | 66 700 000 (0) |
| | 3 Lete- og
feltutviklingsutgifter | -1 500 000 | -1 500 000 (0) | -1 000 000 (+500 000) | -1 500 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 12 | 91
682 200 | 91
682 200 (0) | 92
182 200 (+500
000) | 91
682 200 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 12 | -73
849 420 | -73
849 420 (0) | -73
849 420 (0) | -73
849 420 (0) |
| | Sum rammeområde
12 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 | 0 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002),
med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002).
Det foreslås bevilget 158,650 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 4,9 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 4,080 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 0,550 mill.
og post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,630 mill.
kroner, i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Økningen
på post 21 skal gå til en utredning som ser på konsekvensene
av petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene.
Komiteen viser til
at regjeringen Bondevik II foreslår en økning
på dette kapitlet for 2002, og at økningen i hovedsak
skyldes at regjeringen Bondevik II ønsker å iverksette
en konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet
i Barentshavet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer og er
enig i, at Regjeringen foreslår en økning i budsjettet
for å konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet
i Barentshavet. Dette fordi Barentshavet er et svært sårbart
område, og utredningen skal være et sentralt bidrag
til utformingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Denne
konsekvensutredningen må ses i sammenheng med den varslede
havmiljømeldingen fra Miljøverndepartementet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
forutsetter at utredningen kan utføres raskt og derved
ikke skape forsinkelser i en naturlig fremdrift, og spesielt i forhold
til Snøhvitprosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på Petrads
virksomhet som et positivt bidrag både for de utviklingsland
som gjennom virksomheten får overført kompetanse
til næringsutvikling og for norsk petroleumsbasert industri.
Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en hensiktsmessig
organisering og finansiering for stiftelsen.
Flertallet viser videre til at
Olje- og energidepartementet sammen med Utenriksdepartementet og NORAD
vil arbeide aktivt for at det etableres en langsiktig finansiell-
og organisasjonsmodell for denne type virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene
er kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter, kuttet med 2 mill.
kroner. Dette kuttet er knyttet opp til konsekvensutredning av nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser positivt på at Regjeringen
foretar konsekvensutredning av petroleumsvirksomheten i Barents-
og Norskehavet. Forutsetningen for slike utredninger er imidlertid
at det tas hensyn til de resultater som fremkommer. I forbindelse med
Snøhvit-feltet er konklusjonen, etter det disse medlemmer forstår,
allerede gitt. Det skal bygges ut, uavhengig av utredningens konklusjoner.
Denne framgangsmåte er svært uheldig, og kombinert
med Sem-erklæringens løfte om "en helhetlig gjennomgang av
forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding"
(s.19), blir rekkefølgen det legges opp til å ta
politiske beslutninger i, i det minste uvanlig. Når vi
i tillegg vet at Snøhvit-utbyggingen inkluderer bygging
av gasskraftverk med store klimagassutslipp, blir dette ikke i samsvar
med Regjeringens positive fokusering på og viktige bidrag
til å få Kyoto-avtalen i havn. På denne
bakgrunn er det naturlig at Regjeringen samordner sin politikk,
og klargjør hva som egentlig er Regjeringens prioriteringer.
Basert på Samarbeidsregjeringens miljø- og ressurspolitiske
mål, må derfor klima- og havmiljøpolitikken
komme før en endelig konklusjon på Snøhvit-prosjektet.
Disse medlemmer forslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for en politisk behandling av saker knytta til havmiljø og klimapolitikk,
slik at de behandles i samsvar med Samarbeidsregjeringens mål
om en bærekraftig utvikling, samt målet om å følge
føre var-prinsippet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
betenkt over at en nå skal iverksette en konsekvensutredning,
noe som kan føre til en ytterligere utsettelse av igangsettelse
av gass- og petroleumsvirksomheten i nordområdene.
Disse medlemmer har merket seg
at post 1 er redusert med 3,35 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001, og at dette bl.a. har sammenheng med nedjustering
av husleieutgiftene.Disse medlemmermener det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse, og foreslår å redusere
posten med ytterligere 2,45 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at post
21 som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige
vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen
støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse
medlemmermener departementet
i større grad må bruke den kompetanse en selv
har bygget opp gjennom flere tiår, og foreslår å redusere
posten med 8,63 mill. kroner.
Disse medlemmermener
selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten
er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes
eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten
foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.
Disse medlemmermener
at tilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke skal være en statlig
oppgave og kutter derfor post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i
sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til Petrad med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
driftstilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke er i samsvar med de forutsetninger
Stortinget har lagt for driften ved museet og hever driftstilskuddet
med 3. mill. kroner.
I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet
og miljø- og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken,
kutter disse medlemmer i driftsbudsjett og INTSOK,
slik at kap. 1800 bevilges med 148 230 000 kroner.
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1800 | | Olje-
og energideparte-
mentet | 162 730 | 158 650 | 160 730 (-2 000) | 138 650 (-24 080) | 148 230 (-14 500) | 162 730 |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 | 98 650 | 98 100 | 95 650 (-2
450) | 83 100 (-15
000) | 98 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 | 22 000 | 24 630 (-2
000) | 18 000 (-8
630) | 26 630 | 26 630 |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 | 16 000 | 16 000 | 4 000 (-12
000) | 13 500 (-2
500) | 16 000 |
| 71 ny | Tilskudd til Norsk
Oljemuseum | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 0 (-1
000) | 4 000 (+3
000) | 1 000 |
Det foreslås bevilget 314,500 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 2,9 pst. i forhold til 2001.
Komiteen er opptatt
av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst
mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring
i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Det
er også nødvendig med en videreutvikling av det
konsesjonspolitiske rammeverket.
Komiteen viser for øvrig
til den økte fokus som har vært på helse-,
miljø og sikkerhet knyttet til arbeid på norsk
sokkel. Flere ulykker og nestenulykker gjør at dette arbeidet
må prioriteres enda høyere.
Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet
skal bidra til å skape størst mulig verdier for
samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning,
sikkerhet og miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, legger også stor vekt på at
arbeidet med 17. konsesjonsrunde prioriteres.
Komiteen viser til
at Regjeringen har varslet at det kommer en ny sikkerhetsmelding,
og regner med at den vil inneholde forslag om organisering og styrking av
bl.a. tilsynsfunksjoner på norsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om styrking av kontroll- og tilsynsfunksjoner på norsk sokkel
i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldingen."
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Miljøverndepartementets varslede
melding om havmiljø. Dette flertallet vil understreke
viktigheten av å konsekvensutrede de nordlige havområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at enkelte oljeselskap krever at man må bosette seg i Stavanger-området
for å få tilbud om arbeid. Disse medlemmer har
også fått signaler om at selskapene ikke gir lærlingekontrakter til
personer som har bosted mer enn en halv time fra "basen".
Dette er en praksis som begrenser muligheten
for ansettelse, samt at skatteinntekter forsvinner fra Distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil peke på at
olje- og gassressursene er en nasjonal eiendom. Det må derfor
reageres mot en praksis der skatteinntekter og muligheten for å ta
arbeid sentraliseres. Disse medlemmer ber Regjeringen
følge opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo en tiltakspakke på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over Arbeids- og
administrasjonsdepartementets budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået
i petroleumssektoren. Disse medlemmer mener at dette er
et viktig og nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening
er det nødvendig med større fokus på sikkerheten
i sektoren, og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette
området er derfor nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom partiene og øker kap.
1810 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at post 1 foruten lønn og ordinære
driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester.
Posten er øket med 12,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001, og dette skyldes pris- og lønnsjustering,
samt innføringen av merverdiavgift på tjenester. Disse
medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter
med 6 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går
utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
reduseres med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
kontroll- og tilsynsvirksomheten med 3 mill. kroner. Som et resultat
av lavere aktivitet på letevirksomheten, samt lavere og mer
miljøvennlig utvinningstempo, kuttes drift- og spesielle
driftsutgifter, slik at kap. 1810 bevilges med 286,5 mill kroner.
Kap. 1810 Oljedirektoratet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500 | 314 500 | 316 500 (+2 000) | 307 500 (-7 000) | 286 500 (-28 000) | 314 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 | 241 000 | 241 000 | 235 000 (-6
000) | 216 000 (-25
000) | 241 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 | 67 000 | 69 000 (+2
000) | 67 000 | 64 000 (-3
000) | 67 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 5 500 (-1
000) | 6 500 | 6 500 |
Det budsjetteres med 100,800 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 3,7 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 326,650 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 4 pst. i forhold til 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ønsket
om å redusere forskjeller i overføringstariffene
som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader,
og ber om at satsingen videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det på post 1 Driftsutgifter foreslås
en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001. Disse medlemmerforeslår en
reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 8 mill.
kroner, da arbeidsoppgavene knyttet til omlegging av energibruk
og energiproduksjon er bortfalt. Det forutsettes videre at det gjennomføres
effektiviseringstiltak.
Disse medlemmerforeslår
et kutt på 4 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider
og opprydningstiltak. Dette vil likevel være en økning
på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2001, og vil være tilstrekkelig for å dekke opptrapping
av programmet for økt sikkerhet mot leirskred.
Disse medlemmerforeslår å fjerne
post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i
sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en
reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet
i de områder av landet med høyest overføringskostnader.
Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for
2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til
en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmervil heller ta til orde for en total gjennomgang
av overføringstariffene, jf. Fremskrittspartiets merknader
i innstillingen til Energimeldingen, for å få til
et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der
en betaler for den "veistrekning" en bruker i nettet.
For å redusere forskjellene
mellom by og land foreslår komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti å øke post 73
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 70 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er behov for å redusere prisforskjellene på overføringstariffene
mellom by og land og foreslår å øke post
73 med 10 mill. kroner.
Kap. 1820 Norges vassdrags-
og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold
til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 | 326 650 | 304 650 (-22 000) | 392 650 (+66 000) | 336 650 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 000 | 209 000 | 209 000 | 201 000 (-8
000) | 209 000 | 209 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 | 55 350 | 55 350 | 51 350 (-4
000) | 51 350 (-4
000) | 55 350 |
| 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 0 (-10
000) | 80 000 (+70
000) | 20 000 (+10
000) |
| 75 | Tilskudd til sikringstiltak | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 |
Det budsjetteres med 68,200 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 11,300 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 22,7 pst. i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 308,500 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 11,1 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 10,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post
50 Overføring til energifondet foreslås økt
med 10,000 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive
til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et
stort behov for å frigjøre kraft, både
av økonomiske og av miljømessige grunner. Å erstatte
elektrisitet med andre former for energi, for eksempel overgang
til vannbåren varme til oppvarmingsformål, samt å få til mer
effektiv bruk av den elektrisiteten som alt blir produsert, er en
av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre
dette på.
Flertallet er opptatt av å redusere
veksten i elektrisitetsforbruket, samt å redusere utslippene
av klimagasser i Norge. Flertallet har merket seg
at Kyoto-avtalen nå er klar for ratifisering, og at Regjeringen
har signalisert at en vesentlig andel av reduksjonen av klimagassutslipp
skal tas nasjonalt. Dette krever en omlegging av energibruken og
produksjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til miljøvernministerens redegjørelse 29. november
2001 om klimaforhandlingene i Marrakesh, og videre at det der ble
orientert om at Regjeringen vil fremme en proposisjon om ratifisering
av Kyoto-avtalen våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at dette blir fulgt
opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at nye tiltak og virkemidler i klimapolitikken
også skal ta hensyn til industriens konkurranseevne.
Flertallet vil peke på at
den kraftforedlende industrien i Norge er den minst miljøskadelige
i verden. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikilden i
hovedsak er vannkraft.
Flertallet mener at et nasjonalt
kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker
en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge
opp slik industri andre steder i verden der rensekravene og energikildene
er mer forurensende. En politikk som vil medføre en ensidig
nedbygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.
Flertallet viser videre til at
det er et hovedmål å sikre en effektiv, konkurransedyktig
og miljøvennlig energiforsyning. Flertallet vil
i den sammenheng understreke viktigheten av å legge forholdene
til rette for utvikling av hensiktsmessige løsninger og
utnyttelse av fornybare energiressurser.
Flertallet viser til at det norske
kraftmarkedet er en del av det åpne, nordiske kraftmarkedet.
Virkemidler for å øke utbygging av ny kapasitet
fra fornybar energi må utformes slik at det blir økonomisk
interessant å foreta investeringer innenfor dette området, samtidig
som man må unngå utilsiktede konsekvenser og uheldig
konkurransevridning i kraftmarkedet. Eksisterende virkemidler ivaretar
ikke disse hensyn godt nok.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsette utredning
av et rammeverk for virkemiddelbruk til fremme av energi produsert
fra fornybare energikilder, og hvor det legges fram forslag til
tiltak som har til formål:
– å øke
kapasiteten av energi produsert fra fornybare energikilder
– å sikre at virkemidler
utformes slik at de gir utbygger stabile rammevilkår over
tid, samtidig som uheldig konkurransevridning må unngås
– å sikre likebehandling
av alle fornybare energikilder for en effektiv realisering av politiske
målsettinger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker økt
satsing både på varmepumper og på biobrensel.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen foreslår at det bevilges 3,5 mill. kroner
til produksjonsstøtte for vindkraft i 2002, basert på at
det blir gitt støtte til vindkraftproduksjon tilsvarende
halv el-avgift pr. produsert kWh vindkraft.
For ytterligere å stimulere
denne typen energiproduksjon, ønsker komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å legge
til grunn at det blir gitt støtte tilsvarende hel el-avgift
pr. produsert kWh vindkraft innen 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti, ønsker å fremskynde utviklingen
av fornybar energiproduksjon gjennom å innføre
en tidsbegrenset støtteordning tilsvarende refusjon av
hel el-avgift på 2002-nivå.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Bondevik II vil innføre en tidsbegrenset
støtteordning, og støtter dette, ut fra ønsket
om å stimulere til utviklingen av fornybar energiproduksjon.
Komiteen viser til
at finanskomiteen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ba regjeringen
om å vurdere en modell som stimulerer investeringer i gjenvinningsanlegg
som bl.a. Eramet Norway AS, Tinfos Jernverk AS og Elkem AS har planer
om.
Komiteen merker seg at regjeringen
Stoltenberg ikke fikk sluttført slike vurderinger i sitt
budsjettforslag, og ber regjeringen Bondevik II vurdere slike incentiver
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finansinnstillingen S. nr. 1 (2001-2002), hvor det framkom
støtte for bevilgningen til omlegging av energibruk og
energiproduksjon.
Flertallet er enig i forslaget
til regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene
på dette felt med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å kutte
post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da
vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak
fra det offentlige.
Komiteen vil minne
om at ENOVA både i energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29
(1998-1999)) og i innstillingen (jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000))
omtales med tanke på satsing på nye fornybare
energikilder og energiøkonomisering, og vil understreke
viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske
mål for ENOVA.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
Stoltenberg i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) foreslo en ny finansieringsmodell
for arbeidet med omlegging av energiforbruk og energiproduksjon.
Regjeringen gikk samtidig inn for å opprette en ny institusjon
for forvaltning av midlene til energiomleggingen (ENOVA).
Flertallet har merket seg at
ENOVAs virksomhet skal finansieres gjennom et nyopprettet energifond,
der et obligatorisk påslag på nettariffen, samt
ordinær bevilgning over statsbudsjettet vil føre
til at energifondet blir tilført om lag 480 mill. kroner
på årlig basis.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at selskapet skal ta initiativ til og fremme mer effektiv
energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig
bruk av naturgass. Dette flertallet mener at en omorganisering
som ovenstående, vil føre til en mer effektiv
utnyttelse av ressursene innefor energisektoren.
Satsing på direkte bruk av gass bør
utgjøre en begrenset del av porteføljen til ENOVA.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener på bakgrunn av dette at
midlene under kap. 1825 post 74 skal disponeres av departementet,
og ikke av ENOVA SF, inntil spørsmålet om innenlands
bruk av naturgass er avklart i forbindelse med behandlingen av den
varslede stortingsmeldingen om bruk av naturgass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at det foreslås
bevilget 279 mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet
på årsbasis få tilført om lag
200 mill. kroner gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002
forvaltes disse midler av ENOVA SF, som nå skal ta initiativ
til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar
energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.
Disse medlemmerviser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet
gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene
for dette over på befolkningen. Disse medlemmermener at vi må ha fri konkurranse
mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked
som kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmertar sterk avstand fra å bruke
skattebetalernes penger på å subsidiere energiproduksjon
som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse
medlemmerviser i den forbindelse
til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi,
men at det dessverre har vært mangel på politisk
handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme
energiressurser.
På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å kutte post 72 Overføring til
energifondet med 239 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet støtter etableringen av det nye
energiorganet ENOVA.
Disse medlemmer vil minne om
at naturgass er en ikke-fornybar energikilde, og mener det er ugunstig om
satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del
av arbeidet til ENOVA. Dette sikrer at man ikke får en parallellsatsing
der fossile energikilder favoriseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha en sterkere satsing på alternative energikilder samt
energieffektivisering, og ønsker derfor å øke
bevilgningene til ENOVA med 1 140 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at i forhold
til den enorme utviklingen vi står ovenfor når
det gjelder omleggingen av energiforbruket, er dette et minimum av
hva som er nødvendig. Disse medlemmer foreslår
at økningen skal brukes til blant annet realisering av
fjernvarmeutbygging og utbygging av toveiskommunikasjonsutstyr til
større brukere av energi, ut fra at vi i Norge har et effektproblem
som kan løses gjennom disse tiltakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningene til ENOVA med 40 mill. kroner.
Komiteen registrerer
Regjeringens ønske om å sikre at en større
del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med forslag oversendt fra Odelstingets behandling
av Innst. O. nr. 59 (2000-2001):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering
av hvem som skal ha ansvaret med å følge opp den
nasjonale gasstrategien i forbindelse med behandlingen av den varslede
stortingsmeldingen om naturgass".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har registrert Regjeringens ønske om å legge
til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Det er
satt av støtte til videreføring av pilotprosjekt
i Bergensområdet, og Regjeringen vil at bevilgningen og
tilsagnsfullmakten også skal kunne benyttes til andre prosjekter,
for eksempel vurdering av naturgass ført til Grenlandsområdet,
basert på mål om effektiv bruk av offentlige midler
og best mulig resultat av gass-satsingen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det vil være
naturlig å se på etablering og lokalisering av
innovasjonssenter for naturgass i forbindelse med behandlingen av
den kommende gassmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i Grenland finnes allerede Norges største
industrikonsentrasjon. Bedriftene der er i dag store kraftforbrukere
og brukere av gass. I dag skipes gassen inn til en langt dyrere
pris sammenliknet med andre steder i Europa som er tilknyttet gassnettet.
Dersom gass ilandføres i Grenland kan dette bidra til å opprettholde
og utvikle industrimiljøet.
I tillegg viser flertallet til
at det med basis i teorier om økonomiske klyngedannelser
argumenteres for mer konsentrert satsing på næringsklynger
der vi har særlige forutsetninger. Naturgass vil kunne
utgjøre en slik klynge, og dette kan styrke eksisterende
næringsklynger som dem vi har i Grenland, på Sør/Vestlandet, i
Møre/Trøndelag og på Helgeland,
dersom det utbygges rørledninger for gass.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak i
forbindelse med forslag avsendt fra Odelstingets behandling av Innst.
O. nr. 59 (2000-2001), og vil i den forbindelse fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
opprettelse av selskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling
og kommersialisering innen området naturgass."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Norge er en ung gassnasjon. Likevel
har Norge nå produsert naturgass for eksport i 24 år,
og landet har nå vokst til å bli den 3. største
produsenten av naturgass i Europa. Samtidig er Norge den største
eksportøren av gass utenom Russland. Flertallet mener
at Norge som gassnasjon fortsatt vil eksportere størsteparten
av gassen direkte. Gasseksport fra Norge til andre land er med på å redusere
globale utslipp fra mer forurensende energikilder. Som et viktig
potensial for økt verdiskaping bør Norge i tillegg
ta sikte på å anvende en viss mengde av naturgassen
innenlands.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at for å styrke innovasjonen og utviklingen av miljøvennlig
energi basert på naturgass, må det opprettes et
selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen
forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene
og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter,
produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en
optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass til ulike
energiformål. Selskapet bør blant annet ha disse
4 satsingsområder:
– Etablere
et pilotanlegg for forurensingsfrie gasskraftverk innen 2005
– Naturgass som bro til et framtidig
hydrogensamfunn
– Teknologiutvikling
– Utvikling av moderne infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at
i denne sammenheng er det viktig at teknologien utvikles for en
mest mulig effektiv utnyttelse av gassressursene. Det må legges
til rette for at investeringer skjer i lokale og regionale prosjekter
sammen med private og eventuelt andre offentlige aktører
enn staten.
Faktorer som er viktige for en videre satsing
finnes bl.a. i Grenland: Relevant kompetanse, FoU, øvrig råstofftilgang
for en industriell utvikling og et internasjonalt miljø.
Tilførsel av naturgass til området vil være
en nøkkelfaktor for å utløse de investeringer
som må til for at regionen igjen skal bli tilstrekkelig
kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Disse medlemmer vil
peke på at det med all sannsynlighet er nær sammenheng
mellom utvikling av industriklyngen i Grenland og tilførsel
av gass. Tilførsel av gass vil også redusere utslippene
fra prosessindustrien betydelig.
Disse medlemmer vil med dette
som bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige
teknologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forseres og gjøres
kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer
initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og
kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig
utnyttelse av naturgass."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet har videre merket seg regjeringen
Bondevik II sin innstilling til å støtte gassrør
til industriutvikling. Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen sier:
"Naturgass kan brukes på en miljøvennlig
måte både som energikilde, som råstoff
til industrien og i transportsektoren. Det er således behov
for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands.
Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen
knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og
utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig
støtte for å få utbygget infrastruktur for
gass."
Videre sies det:
"Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i
gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer
gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle
bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål."
Disse medlemmer viser til arbeidet
med å få etablert infrastruktur for bruk av naturgass
i Trøndelag. Dette er betinget av et hovedrør
til Skogn med påkoplingspunkter for grenrør til
planlagte industriprosjekter i regionen Orkanger-Verdal.
Disse medlemmer vil peke på at
infrastruktur som hovedrør og grenrør må sees
i sammenheng og gjennomføres som et helhetlig prosjekt.
Dette vil etter disse medlemmers mening forutsette
en statlig medfinansiering.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forutsetning i Sem-erklæringen der man presiserer at det ikke
er aktuelt å subsidiere gasstransport til konvensjonelle
gasskraftverk. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke
på at kapasiteten på hovedrør til Skogn
må økes. Dette tiltaket er i tråd med
Sem-erklæringens målsetting. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre nødvendig
kapasitet i den planlagte rørledningen inn Trondheimsfjorden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
arbeide for å legge forholdene bedre til rette for økt
bruk av gass innenlands. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale
myndigheters side. Dette er imidlertid ikke nok, så disse
medlemmervil også ta
i bruk økonomiske virkemidler for å støtte
byggingen av infrastruktur for naturgass. Post 74 Naturgass økes
derfor med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at bygging av infrastruktur
for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og
nærvarmenett. Disse medlemmer vil minne
om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende,
og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer
på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.
Disse medlemmer mener at valg
av naturgassprosjekter derfor må være avhengig
av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden
av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles
likt fra statens side.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om landbasert bruk
av naturgass legges frem en evaluering av klimapolitiske resultater
av bruken av gass på land i Haugesund-området."
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad og forslag under kap. 1830 Energiforskning.
Kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500 | 308
500 | 318 500 | 96 000 (-222 500) | 1 432
000 (+1
113 500) | 358 500 (+40 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 |
| 50 Ny | Overføring til
energifondet | 279 000 | 269 000 | 279 000 | 40 000 (-239
000) | 1 419 000 (+1 140 000) | 319 000 (+40
000) |
| 72 | Tilskudd | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 0 (-3
500) | 7 000 (+3
500) | 3 500 |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 | 30 000 | 50 000 (+20
000) | 0 (-30
000) | 30 000 |
Det budsjetteres med 125 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en økning på 6,9 pst.
i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 239,100 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 19,4 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg å øke post 50 Norges forskningsråd
med 30,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen
er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.
Komiteen har merket
seg at regjeringen Bondevik II øker post 50, Forskning
i regi av Norges Forskningsråd til utvikling av renseteknologi
for gasskraftverk, med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999),
forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet
for forsert utvikling av såkalt CO2-fri
gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999)
Om energipolitikken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling
hvor bl.a. ulempene av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene
kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse til verdiskapende
industrielt formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
støtter derfor Regjeringen i å utvikle planer for
et forskningsmessig grunnlag for CO2-reduserende teknologi
med sikte på å etablere et pilot/demonstrasjonsanlegg
i 2004/2005. I denne sammenheng vil flertallet vise
til at det fra flere miljøer er lansert forslag om at et
slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende
elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell
framstilling av for eksempel fiskefôr. Flertallet viser
i denne sammenheng til lokalisering på Kollsnes og bevilgningen
til gasstransportsystem til Bergen.
Komiteen vil videre
vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse
av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.
Komiteen vil i denne sammenheng
peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes
på en optimal måte, og mener derfor at forskning
på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres
og støttes.
Komiteen ser positivt på at
den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren,
olje- og gassprogrammet, i større grad skal reflektere
den nasjonale teknologisatsingen, OG21.
Komiteen vil for sin del peke
på at det i tillegg til direkte støtte over Norges
Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger
for næringslivet som gjør det attraktivt å investere
i FoU-aktiviteter.
I tillegg til forskning på å redusere
CO2-utslipp vil komiteen be
Regjeringen stimulere til forskning og tiltak som kan redusere NOx-gasser fra fartøyer og stasjonære
forbrenningsmotorer.
Komiteen vil peke på det
positive restaureringsarbeidet som har skjedd ved Norsk vasskraft-
og industristadmuseum (NVIM) i Tyssedal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at arbeidet skjer i et samarbeid mellom lokale, regionale og
sentrale myndigheter, samt private interessenter, og at disse sammen
dermed sikrer en ønskelig restaurering av dette viktige
industrikulturminnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de store behov NVIM har for å få fortgang
i restaureringen, og viser til at desto lengre en venter med dette
viktige arbeidet, desto større blir regningen. Situasjonen
i dag er at det ikke foreligger en nødvendig finansiering. Disse
medlemmer ser det derfor som nødvendig å øke
bevilgningen til dette viktige industrikulturminnet med 5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til
orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning
ut av de årlige statsbudsjettene, og heller finansiere
forskningen med avkastningen fra fond. Disse medlemmermener at forutsigbarhet og grunnlag for
langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær
budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere
med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre
forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmervil foreslå, er derfor at det avsettes
et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av
dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform
for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet
forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse
medlemmermener at opprettelsen
av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være
utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.
De foreslåtte bevilgninger til forskning
på kap. 1830 Energiforskning kuttes som følge
av dette totalt med 233,9 mill. kroner, og det gjenstår
35,2 mill. kroner som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et
fond er på plass.
Disse medlemmerforeslår:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at statlig energiforskning primært
fokuserer på bærekraftige teknologialternativer,
og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som
eksempler på dette. Etter disse medlemmers mening
er det motstridende signaler fra fagmiljøene om hvorvidt denne
teknologien faktisk har kommet langt nok til å muliggjøre
et pilotprosjekt, for ikke å snakke om å gjøre
teknologien til et kommersielt godt alternativ til andre former
for ny og fornybar energiteknologi.
Disse medlemmer kan se at denne
teknologien, om den når en kommersiell kvalitet, kan representere et
markedspotensial. Disse medlemmer mener likevel ikke
det skal være et statlig ansvar å bruke midler
til utvikling av teknologien.
Disse medlemmer går
derfor imot økingen på 30 mill. kroner, jf. kap.
1825 post 74.
Disse medlemmer viser til det
inngåtte budsjettforliket og vil foreslå å øke
satsingen på utvikling av ny miljø- og energiteknologi,
samt å starte arbeidet med å etablere et internasjonalt
senter for klimarelatert forskning. Disse medlemmer forslår
at det foreløpig settes av 878 mill. kroner til formålet,
hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet
en egen sak om disponeringen.
Kap. 1830 Energiforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100 | 239 100 | 269 100 | 35 200 (-233 900) | 1 152
100 (+883
000) | 269 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 | 16 800 | 16 800 | 5 000 (-11
800) | 21 800 (+5
000) | 16 800 |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 | 214 100 | 244 100 | 25 000 (-219
100) | 1 122 100 (+878 000) | 244 100 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og
utviklingstiltak | 8 200 | 8 200 | 8 200 | 5 200 (-3
000) | 8 200 | 8 200 |
Det foreslås bevilget 16 040,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 4,9 pst. i forhold til 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tidligere års
forslag fra partiene om at øvre grense for de samlede investeringer
med hensyn til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
skal være 5 mrd. kroner pr. prosjekt, jf. andre fullmakter,
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet, V.
Disse medlemmer fremmer forslag
i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
for øvrig opptatt av langsiktighet i olje- og gassvirksomheten,
samt at klima- og miljøspørsmål får
en mer sentral rolle. Disse medlemmer foreslår
at post 30 investeringer reduseres med 1 500 mill. kroner.
Kap. 2440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der
partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og
KrF | FrP | SV | Sp |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 | 16 040
000 | 16 040
000 | 16 040
000 | 14 540
000 (-1 500 000) | 16 040
000 |
| 22 | Fjerningsutgifter | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 | 15 300 000 | 15 300 000 | 15 300 000 | 13 800 000 (-1 500 000) | 15 300 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 |
Det foreslås bevilget 140,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 6,7 pst. i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 250,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002. Kapitlet er nytt av året.
Komiteen vil vise
til at Petoro ble etablert på basis av anbefaling i St.prp.
nr. 36 (2000-2001). I forbindelse med vedtaket om å endre
eierstrukturen i Statoil, ble også forvaltningen av statens
eierandeler (SDØE) overført til et nytt statsaksjeselskap.
Forvalterselskapet, Petoro, ble pålagt å sikre
en best mulig forvaltning av olje- og gassressursene, eierandeler
i rørledninger og landanlegg, og evt. nye deltakerandeler,
med sikte på høyest mulig avkastning for staten.
Det ble under etableringen presisert at Petoro ikke skal bli et
vanlig oljeselskap, og ikke utvikle seg til å bli operatør
på oljefeltene. Sentrale oppgaver for selskapet skal være:
– Oppfølging
av statens eierandeler i de ulike lisensene og samlet for hele porteføljen.
– Ansvar for å overvåke
Statoils omsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte
eierandeler.
– Regnskap og likviditetsstyring.
Komiteen registrerer at selskapet
tar sikte på en fast bemanning på 60 personer,
og at det skal hente spisskompetanse fra andre miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter Regjeringens forslag til bevilgning
på kap. 2443 post 70, på 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Petoro er under etablering,
men kan ikke se at det er forsvarlig å ha et så stort
førsteårs forbruk, som det legges opp til i budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2443 bevilges med 230 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at kap. 2443 bevilges med 200 mill. kroner.
Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs
forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
2443 | | Administrasjon | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| 70 | Tilskudd | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 230 000 (-20
000) | 200 000 (-50
000) |
Det budsjetteres med 0 kroner på post
80 under dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til
2001. I alt budsjetteres det for 2002 med 825,200 mill. kroner under
kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett og post 91 Avdrag Statkraft,
behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Regjeringen Bondevik II foreslår å overføre
post 91 under kap. 4860 til kap. 3961 Statsforetak under Nærings-
og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteen viser til
at Statnett SF organisering og oppgaver blir behandlet som egen
sak, jf. Del IV, side 92, i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II har varslet at den vurderer å overføre
eierskapet i Statskraft til NHD for å skille energipolitiske
vurderinger og utøvelse av eierskapet. Energi- og miljøpolitikken vil
uansett ligge fast i OED.
Komiteen ser frem til den varslede
gjennomgang av statlig eierstruktur og styring av statsforetakene. Komiteen vil
da ta sikte på å drøfte også de
energi- og miljøpolitiske konsekvenser av en slik overføring.
En beslutning om overføring til NHD
vil innebære at kap. 4860 post 91 overføres til
nytt kap. 3961.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at
ansvarsfordelingen her ligger hos Regjeringen, men mener imidlertid
denne overføringen bør avventes og ses i sammenheng
med den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styringen av
dette. Dette ikke minst for at energi- og miljøkomiteen
skal kunne drøfte om det bør ligge energi- og
miljøpolitiske føringer i en eventuell overføring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ved å beholde Statkraft
under OED kan den situasjonen som oppstod i forbindelse med Saltfjellutbyggingen, muligens
unngås i fremtiden.
Disse medlemmer mener det også bør
foretas en gjennomgang og vurdering av om Statkraft kun skal legge
forretningsmessige prinsipper til grunn når selskapet investerer
internasjonalt, eller om det skal kunne legges f.eks. klima- og
miljøpolitiske føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir
Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt
monopol. Disse medlemmer mener at det også burde
vært foretatt en gjennomgang av konsesjonsreglene for kraftsektoren
med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske
aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.
Disse medlemmer mener på den
annen side at Statkraft SF bør få økt
finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre
at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal
konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best
kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap
og at det åpnes for privat kapital.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap
og åpnes for privat kapital."
Det budsjetteres med 99 800,000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette
er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II anslår en ytterligere
reduksjon på 8 500,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til en nedjustering
av oljeprisen og gassprisen.
Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
5440 | | Statens
direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 | 99 800
000 | 91 300
000 | 91 300
000 | 91 800
000 (+500
000) | 91 300
000 |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 | 75 200 000 | 66 700 000 | 66 700 000 | 67 200 000 (+500 000) | 66 700 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 110 400 000 | 118 900 000 | 110 400 000 | 110 400 000 | 110 400 00 | 110 400 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklings-
utgifter | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 000 000 (+500 000) | -1 500 000 |
| | 4 Avskrivninger | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 |
| | 5 Renter | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 |
| 80 | Renter | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 |
Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 77,8 pst. i forhold
til 2001. Dette har sammenheng med at post 30 og 90 er flyttet til
kap. 5603.
Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon
på 13,8 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår en
ytterligere reduksjon på 138 000,000 mill. kroner, jf.
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet
til at post 81 Renter, Statkraft SF overføres til nytt
kapittel 5609 Renter av lån til statsforetak under Nærings-
og handelsdepartementet.