For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
| | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/
saldert budsjett 2001) |
1062 | 1 017 450* | 1 053 480* | 1 073 480 | +5,5 |
4062 | 468 275** | 470 675** | 470 675 | -0,5 |
* Tilsvarer sum kapitlene 1060, 1064,
1065, 1066, 1067 i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
** Tilsvarer sum kapitlene
4060, 4064, 4065, 4066, 4067 i St.prp. nr. 11 (2001-2002)
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det endringer på kapittel- og poststruktur under Kystverket,
jf. omtale under pkt. 3.1.1 foran.
Det foreslås at nåværende
kapitler 1060 Kystadministrasjon, 1064 Havnetjenesten, 1065 Fyrtjenesten, 1066
Lostjenesten og 1067 Trafikksentraler med tilhørende inntektskapitler,
avvikles.
Det foreslås at nåværende
kapitler erstattes av ett nytt inntekts- og utgiftskapittel, kap.
1062/4062 Kystverket. Det foreslås at følgende
poster og stikkord opprettes på utgiftskapitlet kap. 1062:
– Post 1
Driftsutgifter
– Post 24 Produksjonsvirksomheten, kan overføres, kan
nyttes under post 30
– Post 30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24
– Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
– Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres
– Post 70 Tilskudd Redningsselskapet.
På post 1 Driftsutgifter vil alle driftsutgifter
for hele Kystverkets virksomhet føres, og foreslås
bevilget med 693,58 mill. kroner for 2002.
Post 24 Produksjonsvirksomheten er en videreføring av
dagens kap. 1064 post 24 Redskapsforvaltningen, som vil være å betrakte
som et internt regnskap for produksjonsenheten hvor bevilgningen
settes til 0 kroner.
På post 30 Maritim infrastruktur vil
investeringer i havner og farleder og fyr og merker posteres. Post
30 foreslås bevilget med 239,85 mill. kroner for 2002.
På post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold vil det posteres investeringer med anskaffelsesverdi over
200 000 kroner og levetid over 3 år, med unntak av investeringer
i havner, farleder og fyr og merker. Post 45 foreslås bevilget
med 62,550 mill. kroner for 2002.
Postene 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg og 70
Tilskudd Redningsselskapet er flyttet fra hhv. nåværende kap.
1064 Havnetjenesten og 1060 Kystadministrasjon.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir
foreslått bevilget med 23 mill. kroner for 2002. Saldert
budsjett 2000 var 50 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill.
kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Tilskuddet til Redningsselskapet (post 70) som
for 2002 blir foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner,
en nominell økning på 1,2 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2001.
Det foreslås videre at det gis fullmakt
til å overskride kap. 1062 Kystverket post 1 Driftsutgifter
mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene
1 Gebyrinntekter og 2 Andre inntekter.
Det foreslås at følgende poster
opprettes på inntektskapitlet kap. 4062:
– Post 1
Gebyrinntekter
– Post 2 Andre inntekter
Fra brev av 16. november 2001 fra finansministeren til
Stortinget v/Stortingets presidentskap kan det refereres
følgende:
"Forslag til bevilgningsmessige endringer i forhold til
bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Som
en del av Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt til grunn
følgende endringer for de bevilgningsmessige forutsetningene
for nytt kapittel 1062 Kystverket:– Investeringer i fiskerihavner, tidligere
postert under kapittel 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg,
reduseres med 5 mill. kroner.
– Midler til etablering av Automatic
Identification System (AIS), tidligere postert under kapittel 1067 Trafikksentraler
post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, reduseres
med 10 mill. kroner.
– Bevilgning økes med
35 mill. kroner1) til nødvendige merkostnader som følge
av utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund."
1) Gjelder bevilgningen
på kap. 1062 post 1.
Komiteen merker seg
betydningen av at Kystverket skal være en nasjonal transportetat
som arbeider for forebyggende sikkerhet og framkommelighet til sjøs. Sjøtransport
er viktig for næringsutviklingen i store deler av landet,
og sjøtransport av passasjerer og spesielt gods, har miljømessige
fortrinn sammenliknet med vegtransport. Komiteen er
derfor tilfreds medat Kystverket prioriterer å styrke
sin kompetanse innen blant annet transport- og samfunnsplanlegging.
Komiteen vil understreke behovet
for å styrke sikkerheten til sjøs. Sikkerhet er
avgjørende for å skape en konkurransedyktig sjøtransport
som kan styrke næringsutviklingen langs kysten. Sikkerhet
til sjøs er også avgjørende for å unngå ulykker
og på den måten sikre et bærekraftig
havmiljø. Ulykker til sjøs kan skape betydelige
belastninger på havmiljøet, spesielt når
ulykkene rammer fartøy som fører miljøfarlig
eller forurensende last. Komiteen vil derfor understreke behovet
av å prioritere det kontinuerlige sikkerhetsarbeidet som
vedlikeholds- og driftsoppgaver knyttet til fyr, lykter, merking
og andre installasjoner langs farledene.
Komiteen har merket seg omtalen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om organisering av Kystverket
og forslag til endringer på kapittel- og poststruktur under
Kystverket. Komiteen slutter seg til den nye kapittel-
og poststruktur.
Komiteen har videre merket seg
regjeringen Bondevik II sin foreslåtte merinntektsfullmakter
og forslaget om at Kystverket blir pilotprosjekt for et forenklet system
for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet på saldonivå,
og at dette vil gi et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv
styring av virksomheten.
Komiteen er fornøyd
med at framdriftsplanen for flytting av Kystdirektoratet til Ålesund
holdes, og at det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet
i Kabelvåg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens vurdering av behovet for en bredere
gjennomgang av Kystverkets oppgaver og organisering, og er enig
i at omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift ikke gjennomføres fra
1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid
peke på at forslaget fra regjeringen Bondevik II ikke er
god nok grunn for å utsette omdanningen av Kystverket til
forvaltningsbedrift, og vil vise til at forslaget om utsettelse
ikke er i tråd med Stortingets vedtak 27. februar 2001
om omorganisering av Kystverket, jf. behandlingen av St.meld. nr.
13 (2000-2001) Om omorganisering av Kystverket/Innst. S.
nr. 127 (2000-2002).
Disse medlemmer vil understreke
at omorganisering og bl.a. flytting av Kystdirektoratet til Ålesund og
etablering av produksjonsenhet i Kabelvåg, medfører
store omstillinger for Kystverket. Disse medlemmer mener
at den vedtatte organisasjonsmodell for Kystverket må få virke
en tid, og bli evaluert før en eventuelt foretar ytterligere
omorganiseringer, herunder konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
mer konkurranse for de oppgaver Kystverket i dag produserer, og
mener en organisering som forvaltningsbedrift ikke vil legge til
rette for dette. Disse medlemmer mener at den beste
organisasjonsformen for å nå dette mål
er å organisere Kystverkets produksjonsavdeling som et
aksjeselskap. Disse medlemmer legger til grunn at
et slikt aksjeselskap etter en tid kan selges. Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn Regjeringens forslag om at Kystverket ikke omdannes til
forvaltningsbedrift fra 1. januar 2002.
Komiteen vil vise
til at det har vært en vekst i kystgebyrene de siste årene.
Komiteen mener det må vurderes
tiltak som reduserer kostnadsnivået for sjøtransporten
uten at sikkerheten til sjøs svekkes.
Komiteen vil be om Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med dette saksfeltet på egnet
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til Kystverket med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag for å dekke anslåtte merkostnader
i 2002 knyttet til flyttingen til Ålesund. Disse engangskostnadene
dekkes inn ved at bevilgningene til budsjettkapitlet økes
med 20 mill. kroner. Bevilgningene til fiskerihavnanlegg reduseres
med 5 mill. kroner og til Automatic Identification System (AIS)
med 10 mill. kroner. Det forutsettes at de reduserte bevilgningene
til AIS ikke påvirker gjennomføringen av trafikkovervåkingen
ved hjelp av AIS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling
vil være den beste måte å oppnå effektivisering,
så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket
i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at
kap. 1062 post 1 reduseres med 12 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Fiskeridepartementet i budsjettproposisjonen i St.prp. nr.
1 (2001-2002) framholder at de er positive til en museumsløsning
for norske fyr, men at de ikke kan tilrå å prioritere
denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge
sikkerheten og framkommeligheten i farledene langs kysten.
Komiteen viser også til
at Fiskeridepartementet i St.meld nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet
er positiv til en museumsløsning for norske fyr og at en
enstemmig samferdselskomité i innstillingen til meldingen (Innst.
S. nr. 288 (2000-2001) fulgte dette opp ved å understreke
at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta
vare på kulturminneverdier innen egen sektor.
Komiteen viser også til
det som ble sagt om organisering av et slikt etatsmusum i samme
innstilling:
"Komiteen er kjent med at det foreligger et forslag
til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. En slik
modell kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet. Komiteen
viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen:"Komiteen har videre merket
seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være
retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren,
nemlig
a) å bevare
og stryke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,
b) å sikre faglig kompetanse på regionalt
nivå, og
c) å samordne museene i et nasjonalt
nettverk."
Komiteen vil peke på at
det forslag som foreligger med tanke på et Norsk fyrmuseum
som et nettverk, vil være i tråd med disse målsettingene."
Komiteen ber Regjeringen legge
fram for Stortinget framdriftsplan i løpet av 2002.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
bevilgningsforslag og vil understreke viktigheten av å holde et
høyt bevilgningsnivå til fiskerihavner. Dette
er viktige bidrag til å øke verdiskapningen og
gi positive bidrag til mange samfunn langs kysten. Det er også viktig å holde
et høyt bevilgningsnivå når det gjelder farleder
og annen infrastruktur til sjøs for å bedre sikkerheten
langs vår værharde kyst.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan hamner,
farleier, merker og fyr. Desse medlemene vil understreke
at auka satsing på investering og vedlikehald innan sjøtransport er
svært viktig for å betre tryggleiken på sjøen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til behovet for en sikker framkommelighet langs kysten, utbygging
av farleder er en viktig del i dette. Disse medlemmer mener
det haster med å fornye og utbedre farledene langs vår
værharde kyst. Derfor vil skikkelig merking og oppmåling
i forbindelse med elektronisk sjøkart være viktig.
Disse medlemmer foreslår
derfor at det brukes 45 mill. kroner mer til utbygging av farleder.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er overraska over at Samarbeidsregjeringa
reduserer løyvingane på post 30 fiskerihamneanlegg
med 5 mill. kroner, og post 45 med 10 mill. kroner. Desse
medlemene vil gå imot desse forslaga til reduksjonar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i det alternativet budsjettet fra Sosialistisk Venstreparti
er bevilgningene til farleder økt med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der løyvingane
til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er
kjent med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalyse
for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet.
Flertallet avventer en stortingsmelding
om saken i løpet av 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kostnaden for Stad skipstunnel er kalkulert til om lag 800
mill. kroner, mens det for eksempel er avsatt 35 mill. kroner for
farleder på budsjettet for 2002. I anbefalt strategi i
Nasjonal transportplan er det lagt opp til 610 mill. kroner i farledstiltak
for perioden 2002-2011, som er en betydelig økning i forhold
til nå. En realisering av Stad-tunnelen vil kreve mer enn
alt som er avsatt til farleder fram til 2011 i henhold til Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten,
og foreslår en reduksjon på 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og
ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt
berget i vanskelige situasjoner.
Komiteen verdsetter også høyt
Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten
for sjøfarende.
Komiteen er glad for at Redningsselskapet
gis offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan
holdes oppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell
og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt
berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken
både når det gjelder næringsvirksomhet
og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet
gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes
oppe.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 70, bevilgningene til Redningsselskapet, med 5 mill. kroner.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 |
1070 | 34 100 | 29 100 | -14,7 |
4070 | 2 910 | 3 000 | 3,1 |
Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer
og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet.
Forslag til på kap. 1070 for 2001 gir
en samlet nominell reduksjon kapitlet med 5,0 mill. kroner. Endringen skyldes
i hovedsak reduksjon på post Tilskudd til utbygging og
drift av Loran C med 6,6 mill. kroner.
I proposisjonen gis en nærmere vurdering
av Loran C som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa,
jf. NELS-avtalen som er et samarbeid mellom seks land. I og med
at Loran C er et lite brukt system, foreslår Regjeringen
at Norge går ut av NELS-avtalen ved dets utløp
(2005) dersom bruken av systemet ikke endres radikalt fram mot 2004.
Komiteen vil vise
til at det i forbindelse med behandlingen av både St.prp.
nr. 84 (2000-2001) og St.meld. nr. 28 (2000-2001) ble det fra både
finanskomiteen og samferdselskomiteen bedt om at det ble foretatt
en utredning vedrørende Loran C som skulle legges fram
i budsjettet for 2002. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) konkluderes det
med at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å videreføre
driften av Loran C utover gjeldende avtaleperiode, utgangen av 2005.
Komiteen viser til brev fra fiskeriministeren
21. november 2001. I brevet opprettholdes den tidligere beslutning
om ikke å videreføre den norske deltakelsen i
NELS-avtalen utover 2005, i det minste inntil det er klarert hvorvidt
USA, eventuelt også EU, velger Loran C som permanent backupsystem. Komiteen blir
i brevet informert om siste møtet i Loran C" styringskomité (5.-6.
november 2001) hvor det ble orientert om moderniseringen av Loran
C senderstasjoner i den nye versjonen av den amerikanske navigasjonsplanen (Federal
Radionavigation Plan). Det nye systemet forutsettes imidlertid bare å fungere
på kort sikt.
Det er komiteens oppfatning at
det er i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001 i New York
og Washington at spørsmålet om backupsystemet
i forhold til satellittbaserte navigasjonssystemer (GPS) er blitt
aktualisert.
Komiteen mener at dette har en
aktualitet for et større brukerområde enn bare
maritim sikkerhet.
Komiteen ber derfor departementet
om å foreta en bredere vurdering av Loran C systemets framtid
før endelig avgjørelse tas om det framtidige medlemskapet
i NELS-avtalen. Komiteen er innforstått
med at dette kan innebære at Loran C stasjonen på Bø i
Vesterålen ikke nedlegges slik tidligere planlagt, og at kompetansen
på Loran C stasjonen i Bø i Vesterålen blir
ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
usikkerhet som har rådet rundt videreføring av
Loran-C systemet, noe som har ført til vanskeligheter med
rekruttering. Disse medlemmer ber Regjeringen legge
til rette for at Loran-C stasjonen på Bø i Vesterålen
får tilført nødvendig kompetanse til
videre drift, og at bygningsmassen vedlikeholdes på et
akseptabelt nivå.
Komiteen viser til
merknadene fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001)
vedrørende arbeidet med elektroniske sjøkart.
Dette er omtalt under kap. 1070 hvor det heter:
"Fiskeridepartementet skal sørge for at
det i norske farvann er tilgjengelig elektronisk navigasjonstjenester som
bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten."
Komiteen forutsetter at de nødvendige økonomiske
ressursene blir stilt til rådighet for å tilfredsstille kravet
om at elektroniske sjøkart blir tilgjengelig og at behovet
kan dekkes innen år 2006.