Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1-14 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003)
og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | 5 195 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 33 173 823
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 1 077 719
000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | 582 838 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | 3 069 700
000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | 152 609 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 70 000 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | 945 816 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 12 567 542
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 406 524 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | 1 181 300
000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | 69 634 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 53 302 700 000 |
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 122 418
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 7 122 418
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 2 081 389
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 081 389 000 |
II
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
§ 1
For 2003 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
a. Oppdrett
av laks og ørret.
b. Frekvenser knyttet til etablering og
drift av tredjegenerasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).
c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
III
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 150
mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene
1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres
på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003. Innsparingen tas
foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige
utgifter med 150 mill. kroner. Når beløpet er
fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150 mill.
kroner til kap. 2309.
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 21 957 200
000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 107 942 000
000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 400 000
000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | 39 000 000
000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| | 63 000 000
000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | 700 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | 3 300 000
000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 1 488 000
000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| | 12 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift og avgift
på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | 132 900 000
000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | 4 773 000
000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl
| | 3 666 000
000 | | |
| | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | 300 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | 23 700 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | 7 474 000
000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | 12 943 000
000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 5 743 000
000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | 327 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| | 1 655 000
000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| | 8 737 000
000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | 3 895 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | 6 868 000
000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| | 800 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| | 84 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 3 632 000
000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 86 000 000 | | |
| | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler
| | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | 560 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 4 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på klimagasser | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | | 90 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 879 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift | | 979 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | 220 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje
| | 421 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| | 17 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast
| | 32 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall
| | 91 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass
| | 44 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 3 369 000
000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 92 500 000 | | |
| | | | | | |
5577 | | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | 131 300 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | 58 298 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | 44 363 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| | 114 000 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 62 300 000
000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 84 300 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 586 919 661 000 |
II
Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2003
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1. Vedtakets
anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og
endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne
etter de satser som følger av dette vedtak.
§ 1-2. Forholdet
til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer
noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt
til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder
tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal
settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet
på grunn av tjeneste i den norske stat, følger
samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§ 1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til staten for inntektsåret 2003. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt
etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som
mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 - Formuesskatt
til staten og kommunene
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000
kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0
og 1 | Klasse
2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av det overskytende beløp | | |
§ 2-2. Formuesskatt
til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når
skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i
skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende
for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4
pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt i kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt
til staten
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i
klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0,
1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 8,26 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 11,76 pst.
§ 3-3. Skatt til
staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt
etter reglene i skatteloven.
§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
med 27 pst.
§ 3-5. Skatt til
staten for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i
dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt
toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene
i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende
for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3
første ledd, og som innen riket eller på områder
nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare
toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd
av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3-6. Skatt til
staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst.
av inntekten.
§ 3-7. Skattesats
for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8. Skattefri
inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt
aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap
og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten
- fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør
minst 100 kroner.
Kapittel 4 - Skatt etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1. Ordinære
skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt
vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2
annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som
følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter
reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere
enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder
for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som
ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig
inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2003 skrives
ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene
ovenfor.
§ 4-4. Utbytte
utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte
som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap
som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende
i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap.
Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har
inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten
etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik
inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig
inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt
fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og
annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16,
etter følgende satser:
– 0 kroner
for de første 1 000 nettotonn, deretter
– 50 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
– 33 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
– 16 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Skattested
§ 6-1. Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt
som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal
den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første,
fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den
utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr.
4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette
vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6-2. Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo
foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene
i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne
kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges
etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår
i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av
godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap
eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4
tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor
(hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap
eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød
eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 - Særlige
bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser
og satser mv.
§ 7-1. Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.
§ 7-2. Normalrentesatsen
for rimelig lån i
arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde
ledd skal være 6,5 pst.
§ 7-3. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller
annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende
gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings-
og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten
som det beregnes av.
§ 7-4. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn
og 30 000 kroner for to eller flere barn.
§ 7-5. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er
31 600 kroner i klasse 1 og 63 200 kroner i klasse 2.
§ 7-6. Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 85 200 kroner for enslige
og 138 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven § 2-16.
Kapittel 8 - Forskriftskompetanse
mv.
§ 8-1. Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
§ 8-2. Adgang
til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
III
Fastsettelse av den kommunale
og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
2003
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2003 skal
1. Den fylkeskommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer
være minimum 0,0 pst., maksimum 3,25 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være minimum
9,99 pst., maksimum 12,39 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.
IV
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav
b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter,
skal satsen være 46 øre pr. liter.
V
Avgift til statskassen på arv
og gaver for
budsjetterminen 2003
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver,
skal det fra 1. januar 2003 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50
000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4,
svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 30 pst. |
VI
Fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2003
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3
og § 23-9 fastsettes:
For året 2003 svares folketrygdavgifter
etter følgende satser:
§ 1 Arbeidsgiveravgift
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.
Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard.
– i Troms fylke, de kommuner som
ikke er nevnt under bokstav a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag
fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong,
Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy,
Leka,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunen Smøla.
– i Nord-Trøndelag fylke,
kommunen Snåsa,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen,
Tydal,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,
– i Oppland fylke, kommunene
Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre
Slidre, Vang,
– i Hedmark fylke, kommunene
Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal,
Os.
– i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu,
Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda,
Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll,
Sunndal, Haram, Aukra, Eide,
– i Sogn og Fjordane fylke,
alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene
Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang,
Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,
– i Rogaland fylke, kommunene
Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral,
Audnedal, Hægebostad, Sirdal,
– i Aust-Agder fylke, kommunene
Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland,
Valle, Bykle,
– i Telemark fylke, kommunene
Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke, Vinje, Nome,
– i Buskerud fylke, kommunene
Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag,
Nore og Uvdal,
– i Oppland fylke, kommunene
Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre
Land, Nordre Land,
– i Hedmark fylke, kommunene
Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.
e) Når
arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter
skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune
enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være
14,1 pst. Dette området kalles sone I.
f) Satsen i bokstav e skal også legges
til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med
hjemmel i § 4 nedenfor, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen
etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
g) Satsen i bokstav e skal videre legges
til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren
er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende
på Svalbard:
1. foretak som
produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
2. foretak som utvinner råolje
eller naturgass,
3. foretak som yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
– prøve- eller produksjonsboring
på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse
med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice
på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting
tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i
den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. foretak som bryter metallholdig malm,
med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt
eller olivin,
6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås
følgende:
– fartøy på minst
100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst
100 BRT til særlige formål,
– slepebåt på minst
365 kW,
– fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
– flytende og flyttbart uferdig
skrog av ovennevnte fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1 000 BRT.
7. foretak som produserer EKSF-stål,
8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4
eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet,
eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet,
i andre stater innen EØS-området.
9. foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2002 hadde mer enn 50 årsverk.
Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.
Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten
kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
h) For foretak som har klar regnskapsmessig
atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen
type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes
etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og
etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke
kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes
etter satsen i bokstav e for hele foretaket.
i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes
etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen
mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene
i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge
av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i
2003. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal
differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen
godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten
som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer
ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr.
9.
j) 1. Det skal
betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn
og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor
tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere
som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1
eller § 3-4 til en kommune i
sone IV: 1,1 pst.,
sone III: 2,4 pst.,
sone II: 6,6 pst.,
sone I: 10,1 pst.
2. For foretak som nevnt under bokstav
g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt
62 år.
3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter
pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin
etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
k) Når arbeidstaker fra samme
arbeidsgiver mottar ytelser i 2003 på mer enn 16 ganger
gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2003, skal
det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift
etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.
§ 2 Trygdeavgift
a) Av pensjon,
føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter
skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år,
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0
pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8
pst.
c) Av næringsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet
ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen
ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober
1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie
uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 3 Tilskudd fra
kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9
annet ledd
§ 4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse
grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene
g, h og i.
VII
Produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2003
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2003 skal følgende avgifter til folketrygden
dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval
og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet
egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre
til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval-
og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for
sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,4 pst.
for 2003.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom
salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige
innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen
2003
§ 1
1. Fra 1. januar 2003
skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2003 skal det betales
11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som
nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for:
1. Næringsmidler.
Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og
enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
2. Kringkastingsselskap under utøvelse
av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift
som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing av avgiftsplikten.
IX
Særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 2003
1. Avgift på alkohol
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,55 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,43 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,18 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 15,89 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol,
jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) selges til eller
innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
e) leveres til teknisk,
vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til
drikk (denaturert) eller på annen måte finnes
garantert mot å bli brukt til drikk, bringes med som reisegods
eller reiseutstyr til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel
ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun
avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
g) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
gjelder kun øl og vin til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
2. Avgift på tobakkvarer
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer: kr 1,74
pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,74 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,20 pr. gram av pakningens
nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,56 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,56 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment - eller som departementet
finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis
avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.
Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften
etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Selges til eller
innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d) Kvalitetsprøves
og forbrukes i fabrikker eller på lager.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
3. Avgift på motorvogner
mv.
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første
gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet
eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas
i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 33,40 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
kr 66,80 | pr. kg av de neste 250
kg av egenvekten, |
kr 133,61 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 155,38 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,86 | pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 25,82 | pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 60,73 | pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr 75,86 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 129,01 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
kr 470,53 | pr. kW av de neste 25 kW
av motoreffekten, |
kr 941,36 | pr. kW av de neste 40 kW
av motoreffekten, |
kr 1593,01 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 8 869 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 30,47 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 66,80 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 394,71 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,50 | pr. kg av de første
100 kg av egenvekten, |
kr 25,00 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 49,99 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,61 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,21 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 10,41 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 33,33 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 66,65 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 133,30 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 920.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g -
j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr
1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes
i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har
vært registrert i utlandet før registrering her
i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler)
til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres
dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på:
1. Motorvogner som
registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
2. Motorvogner registrert på Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
3. Motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk.
5. Motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til
bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøy.
8. Beltemotorsykler som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær
institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift.
10. Busser som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver
av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4.
juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som
tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som
arvegods.
12. Beltevogner til Forsvaret.
13. Spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år
regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2
avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6
nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til
en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som
skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som
skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig
virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 2003 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr 2 360 av:
a) personbiler,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt
mindre enn 12 000 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17
seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 6 000 kg,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
2. kr 905 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg.
3. kr 1 180 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge.
4. kr 1 370 av:
a) følgende
kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil
12 000 kg:
– l astebiler
– trekkbiler,
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,
c) busser med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
b) Motorvogn som er registrert på Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om
samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede.
d) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om
samferdsel som rutevogn.
e) Motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som
begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
f) Kjøretøy som er registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
g) Kjøretøy som er 30 år
eller eldre.
h) Kjøretøy som dokumenteres
levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
i) Kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
j) Kjøretøy som drives
kun med elektrisk strøm (el-biler).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy som er registrert
pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.
januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares
full avgift.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i 1. halvår, men etter avgiftens
forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i 2. halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende
satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luft-fjæring | Annet fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 0 | 272 |
13 000 - 13 999 kg | 272 | 755 |
14 000 - 14 999 kg | 755 | 1 062 |
15 000 - og over | 1 062 | 2 406 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 272 | 474 |
17 000 - 18 999 kg | 474 | 974 |
19 000 - 20 999 kg | 974 | 1 264 |
21 000 - 22 999 kg | 1 264 | 1 948 |
23 000 - og over | 1 948 | 3 028 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 264 | 1 282 |
25 000 - 26 999 kg | 1 282 | 2 002 |
27 000 - 28 999 kg | 2 002 | 3 177 |
29 000 - og over | 3 177 | 4 713 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft-fjæring | Annet fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 123 |
18 000 - 19 999 kg | 123 | 280 |
20 000 - 21 999 kg | 280 | 658 |
22 000 - 22 999 kg | 658 | 851 |
23 000 - 24 999 kg | 851 | 1 536 |
25 000 - 27 999 kg | 1 536 | 2 694 |
28 000 kg og over | 2 694 | 4 727 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 263 | 613 |
25 000 - 25 999 kg | 613 | 1 009 |
26 000 - 27 999 kg | 1 009 | 1 484 |
28 000 - 28 999 kg | 1 484 | 1 791 |
29 000 - 30 999 kg | 1 791 | 2 941 |
31 000 - 32 999 kg | 2 941 | 4 082 |
33 000 kg og over | 4 082 | 6 197 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 248 | 4 521 |
38 000 - 40 000 kg | 4 521 | 6 145 |
Over 40 000
kg | 6 145 | 8 348 |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 - 24 999 kg | 263 | 613 |
25 000 - 25 999 kg | 613 | 1 009 |
26 000 - 27 999 kg | 1 009 | 1 484 |
28 000 - 28 999 kg | 1 484 | 1 791 |
29 000 - 30 999 kg | 1 791 | 2 941 |
31 000 - 32 999 kg | 2 941 | 4 082 |
33 000 - og over | 4 082 | 6 197 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 870 | 3 986 |
38 000 - 40 000 kg | 3 986 | 5 513 |
Over 40 000 kg | 5 513 | 8 155 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 633 | 1 976 |
38 000 - 40 000 kg | 1 976 | 2 949 |
Over 40 000 kg | 2 949 | 4 697 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne
kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vekstklasser | Ikke EURO | EURO
I | EURO II | EURO III |
12 000 - 19 999 kg | 5 781 | 3 212 | 2 248 | 0 |
20 000 kg og over | 10 278 | 5 888 | 4 175 | 0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for
registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter
om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy
ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn
for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy,
samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del
av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet
kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt
ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy
er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert
på innehaver av løyve etter §§ 3
eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn,
kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring.
Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser
i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000
kg,
e) kjøretøy som er 30 år
eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse
med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
g) kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner
og tilhengere med følgende beløp:
| | | Registreringsår |
| | | 2003og2002kr | 2001kr | 2000kr | 1999til1992kr | 1991ogeldrekr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsyke |
| 1. | Mopeder | 540 | 540 | 540 | 540 | 540 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum
| 1
541 | 1
541 | 1
541 | 1
541 | 1
343 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 2
569 | 2
569 | 2
569 | 2
569 | 1
343 |
| | | | | | | |
b. | Personbiler.
Busser |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 7 547 | 5 717 | 4 309 | 2 880 | 1 343 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 10 305 | 8 014 | 5 931 | 4 112 | 1 343 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 14 817 | 11 509 | 8 415 | 5 717 | 1 343 |
| 4. | over 1 600 kg | 19 190 | 14 817 | 10 834 | 7 395 | 1 343 |
| | | | | | | |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler.
Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 6 129 | 4 716 | 3 699 | 2 356 | 1 343 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 9 357 | 7 601 | 5 658 | 3 907 | 1 343 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 15 406 | 12 322 | 9 148 | 6 258 | 1343 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 21 208 | 16 958 | 12 719 | 8 543 | 8 543 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 27 267 | 21 754 | 16 353 | 10 904 | 10 904 |
| 6. | over 5 000 kg | 32 920 | 26 390 | 19 725 | 13 265 | 13 265 |
| | | | | | | |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og
campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 6 124 | 4 716 | 3 699 | 2 356 | 2 356 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 7 071 | 5 658 | 4 309 | 2 762 | 2 762 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 10 706 | 8 617 | 6 461 | 4 309 | 4 309 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 14 238 | 11 306 | 8 704 | 5 658 | 5 658 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 20 068 | 16 156 | 12 119 | 8 014 | 8 014 |
| 6. | over 5 000 kg | 26 492 | 20 801 | 15 556 | 10 368 | 10 368 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved
omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på kjøretøy
tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet,
9. som har vært registrert på samme
eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når
tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår
for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for blyholdig
bensin: kr 4,72,
b) for blyfri bensin: kr 3,89.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om
at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva
som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Nødvendig bruk i Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
e) Teknisk og medisinsk formål.
f) Som har tilknytning til utnyttelse av
naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
g) Båter og snøscootere
i veiløse strøk.
h) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
i) Reisegods og reiseutstyr.
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper.
k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak
eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 3,17 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje
til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales avgift med kr 2,83 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-
og svovelavgift på mineralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1
første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk
av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods
eller reiseutstyr til personlig bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
4. Avgift på båtmotorer
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst
9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på båtmotorer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Er nødvendig for Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers, importørs eller
forhandlers lager
1. utføres
til utlandet,
2. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv.
registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
d) Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10,
12, 13 eller 14 e.
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
5. Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 9,5 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk,
arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing
av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen
av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på kraft som:
a) Leveres
i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator
som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat
i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h) Leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle
kulturminner på museumssektoren.
i) Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår
for fritak.
j) Leveres til Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
6. Grunnavgift på fyringsolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,398 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien.
13. Nødvendig bruk i Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
7. Miljøavgifter
på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift
på mineralske produkter
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritaket.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Svovelavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
etter følgende satser:
1. Generell sats
7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst.
vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for
olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
a) Fly som
flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
b) Legges
inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel
eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Reisegods og reiseutstyr.
d) Utslippet av svovel til atmosfæren
er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle
tilsi.
e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
g) Nødvendig bruk i Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
mv. med kr 1,56 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Er påfylt kjøretøy,
maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h) Råstoff i industriell virksomhet
som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter.
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
8. Avgift på sluttbehandling
av avfall
I
§ 1
Fra 1. januar til og med 30. juni 2003 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert
til sluttbehandling etter følgende satser:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på avfall som:
a) Innleveres
til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr.
362 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning.
c) Består av uorganisk materiale
og som legges på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord-
og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II
§ 1
Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av § 2
og § 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det
betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift
ved utslipp av følgende stoffer etter følgende
satser:
støv | HF | HCl | Nox | SO2 | Hg | Cd |
kr 0,577 pr.
gram | kr 20,40 pr.
gram | kr 0,102 pr.
gram | kr 0,015 pr.
gram | kr 0,017 pr.
gram | kr 27,60 pr. gram | kr 53,10 pr. gram |
Pb | Cr | Cu | Mn | As | Ni | dioksiner |
kr 63,40 pr.
gram | kr 571,00 pr. gram | kr 0,307 pr.
gram | kr 95,00 pr.
gram | kr 9,71 pr.
gram | kr 9,30 pr.
gram | kr 2 350 000 pr. gram |
For utslipp av CO2 skal
det betales avgift med kr 39 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som
ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift
for utslipp av CO2.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på avfall som:
a) Innleveres
til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr.
362 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning.
c) Består av uorganisk materiale
og som legges på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord-
og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
9. Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift
betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets
totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets
totale vekt.
Avgift svares etter følgende intervaller
og satser:
Innhold TRI/PER | kr
pr. kg |
Pst. | TRI | PER |
1. | Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,52 |
2. | Over 1 - t.o.m. 5 | 2,71 | 2,71 |
3. | Over 5 - t.o.m. 10 | 5,42 | 5,42 |
4. | Over 10 - t.o.m. 30 | 16,05 | 16,05 |
5. | Over 30 - t.o.m. 60 | 32,10 | 32,10 |
6. | Over 60 - t.o.m. 100 | 53,55 | 53,55 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Gjenvinnes til eget bruk.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
10. Avgift på hydrofluorkarboner
(HFK)
og perfluorkarboner (PFK)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder HFK og PFK som inngår
som bestanddel i andre varer. Gjenvinning anses ikke som produksjon.
Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgifter i
slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK: | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 106 |
HFK-32 | C2H2 | 117 |
HFK-41 | CH3F | 27 |
HFK-43-10mme | C5H2F10 | 234 |
HFK-125 | C2HF5 | 504 |
HFK-134 | C2H2F4 | 180 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 234 |
HFK-152a | C2H4F2 | 25 |
HFK-143 | C2H3F3 | 54 |
HFK-143a | C2H3F3 | 684 |
HFK-227ea | C3HF7 | 522 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 134 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 101 |
PFK: | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 170 |
Perfluoretan | C2F6 | 1 656 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 260 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 260 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 566 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 350 |
Perfluorhexan | C6F14 | 1 332 |
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats
av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes
avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet
ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats
for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Utføres.
b) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
c) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
e) Selges til eller innføres av
utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet.
f) Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
11. Avgift på sjokolade-
og sukkervarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 15,18 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade-
og sukkervarer.
Departementet kan gi forskrift om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e) Brukes som råstoff mv. ved
fremstilling av varer.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
12. Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,55
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr 9,47
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg kullsyre: kr 62,87.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1
nr. 4 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a. råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d. varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk
eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager,
når varene er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
13. Avgifter på drikkevareemballasje
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
a. Glass og metall | kr 4,28 |
b. Plast | kr 2,58 |
c. Kartong/papp | kr 1,07 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra miljøavgiften er emballasje
som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d) varer i pulverform.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold
på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet,
c) som selges til eller innføres
til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk
eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager,
når varene er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt
vurdering.
14. Avgift på sukker
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,88 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på sukker som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk
eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager,
når varene er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av varer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres
av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den
utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav
d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
15. Dokumentavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen
ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel
i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige
eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger
med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter
til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for
bankens offisielle virksomhet.
d. Egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie.
e. Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom ektefeller.
f. Arveandel etter loven ved overtagelse
av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd
på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
g. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med
salg etter reglene om tvangssalg.
h. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
i. Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som
ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid
betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
X
Avgift på frekvenser
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
1. fastsette en avgift
knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredjegenerasjonssystem
for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av femsifrede
telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
XI
Tollavgifter for budsjetterminen
2003
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2002,
herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2003 med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og
tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet
av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed
stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler
innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig
justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning
av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er
oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er
virksomme 1. januar 2003:
– Avtalen om opprettelse av Det
Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen
– Konvensjonen om opprettelse
av Det Europeiske Frihandelsforbund
– Handelsavtalen EF - Norge
– Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia
– Frihandelsavtalen EFTA - Den
tsjekkiske republikk (Tsjekkia)
– Frihandelsavtalen EFTA - Den
slovakiske republikk (Slovakia)
– Frihandelsavtalen EFTA - Israel
– Frihandelsavtalen EFTA - Romania
– Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria
– Frihandelsavtalen EFTA - Ungarn
– Frihandelsavtalen EFTA - Polen
– Frihandelsavtalen EFTA - Slovenia
– Frihandelsavtalen EFTA - Estland
– Frihandelsavtalen EFTA - Latvia
– Frihandelsavtalen EFTA - Litauen
– Frihandelsavtalen Norge -
Færøyene
– Interim frihandelsavtale EFTA
- PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
– Frihandelsavtalen EFTA - Marokko
– Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
– Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia
– Frihandelsavtalen EFTA - Jordan
– Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger
også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer
inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§ 4 skal lyde:
Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes
hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling, blir importert
i slike økte mengder og under slike forhold at dette volder
eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter
av tilsvarende eller direkte konkurrerende varer.
Avtale om enhver form for handelskompensasjon kan
iverksettes for negative virkninger av et tiltak nevnt i første
ledd.
Mottiltak, herunder opphevelse av tollmessige
innrømmelser, kan iverksettes dersom norske produsenter rammes
av beskyttelsestiltak iverksatt av andre land.
Kongen kan, med de begrensninger som følger
av avtale med fremmed stat, internasjonal organisasjon eller av
folkeretten, iverksette tiltak som nevnt i denne paragraf.
Vedtak om å iverksette tiltak etter
denne paragraf skal meddeles Stortinget uten opphold med nærmere redegjørelse.
B
For industrivarer som 31. desember 2002 er oppført
i tolltariffen med høyere tollsats enn 2003-satsene i nedtrappingsplanen
i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det
som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.
C
Tollsatsene settes til null på de varenumrene
i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2002-2003)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene
og henholdsvis Canada, Chile, Singapore, Tunisia og Egypt.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske
endringer i tolltariffen.
XII
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2003 skal betales avgift tilsvarende
1,3 pst.
XIII
Endring av Stortingets skattevedtak
28. november 2001 for inntektsåret 2002
§ 5-1 skal lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16,
etter følgende satser:
– 0 kroner
for de første 1 000 nettotonn, deretter
– 50 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
– 33 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
– 16 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven § 8-16 første ledd.
D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 13 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og utbytte i Kommunalbanken
AS | | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 30 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital i Posten
Norge AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 54 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap.
2420) | | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 187 000 000 | | |
| 86 | Renter, lavrisikolåneordningen
| | 787 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 42 700 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under
Landbruksdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning
(jf. kap. 950) | | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 862 000
000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og utbytte fra BaneTele
AS | | | | |
| 81 | Utbytte | | 16 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 045 000
000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 565 052 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i
A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2003
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til
75 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften.
E. Andre vedtak
I
Endring av Stortingets skattevedtak
av
28. november 2001 for inntektsåret 2002
§ 7-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller
e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for rehabiliterings- og attføringspenger.
Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget.
III
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) - innstilling
fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003,
endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002,
rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2003, tilfeldige utgifter
og inntekter i statsbudsjettet for 2003 og statsbudsjettets kapitler
som gjelder utbytte mv. for 2003 - vedlegges protokollen.