For hvert kapittel gis det innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år pr. 21.juni 2002 (Revidert nasjonalbudsjett), og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen for 2003 i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 (2002-2003).
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 49 899 000 | 51 050 000 (+2,3%) |
| Sum | 49 899 000 | 51 050 000 (+2,3%) |
Komiteen viser til
at Høyesteretts hovedmål er å arbeide
for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle
rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser
blir det viktige.
Komiteen ser at Høyesterett
har utfordringer spesielt i forhold til straffeutmålinger. Komiteen ser
et behov for at Høyesterett får seg forelagt et
tilstrekkelig antall prinsipielle straffeutmålingsaker
slik at man her kan få avklaringer som vil bidra til bedre
rettsenhet. Komiteen understreker den viktige rollen
Høyesterett har til å bestemme straffenivået
innenfor de ofte vide strafferammer. Antallet anker fra påtalemyndigheten
til Høyesterett har imidlertid gått betydelig
ned etter at to-instansreformen ble innført. Komiteen anser
at det er nødvendig at påtalemyndigheten benytter
seg av muligheten til å få prøvet straffenivået
for vår øverste domstol.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 196 480 000 | 195 162 000 (-0,7%) |
71 | Tilskudd til
internasjonale organisasjoner | 9 534 000 | 8 806 000 (-7,6%) |
| Sum | 206 014 000 | 203 968 000 (-1,0%) |
Komiteen viser til
at Justisdepartementets hovedmål for 2003 er det grunnleggende
arbeid for redusert kriminalitet, sikre et godt og tilgjengelig
regelverk og en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning. Komiteen har
merket seg at departementets hovedutfordringer er å konkretisere
og sette mål for at justissektoren kan realisere disse
overordnede områdene for 2003, samt tildele ressurser,
utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de overordnede
målsettinger blir realisert.
Komiteen har videre merket seg
at delmålene satt for Justisdepartementets arbeid er å:
– Sikre
en bedre og mer effektiv straffeforfølgning
– Fremme god lovstruktur og godt
lovteknisk regelverk
– Bidra til et egnet internasjonalt
regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale
forpliktelser i norsk rett
– Utvikle god rammelovgivning
for næringslivet og det sivile samfunn
– Sikre god utnyttelse av justissektorens
ressurser
– Bedre kunnskap om justispolitiske
sammenhenger og årsaksforhold
– Styrke gjennomføringen
av offentlighetsprinsippet
Komiteen slutter seg til disse
målsettingene.
Komiteen har merket seg at posten
er redusert i forhold til 2002, noe som hovedsakelig skyldes nedleggelsen
av Domstolsavdelingen og overføringen av Det kriminalitetsforebyggende
råd (KRÅD) til Politidirektoratet.
Komiteen viser til påstander
om uregelmessig tilegnelse og bruk av mottatte offentlige midler
fra enkelte frivillige organisasjoners side. Komiteen forutsetter
at Regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å avdekke
eventuelle uregelmessigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å kutte
1 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at Justisdepartementet,
i likhet med andre virksomheter, ved effektiviseringstiltak kan
redusere sine driftsutgifter ut over det fremlagte budsjettet. Den budsjettmessige
reduksjonen tar hovedsakelig hensyn til nedleggelsen av domstolsavdelingen
og overføring av Det Kriminalitetsforebyggende Råd
til Politidirektoratet. Disse medlemmer mener Justisdepartementet
må kunne innhente en effektivitetsgevinst på 2 mill.
kroner av et budsjett på kr195162000 med forholdsvis enkle
midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en effektivisering og bedre ressursutnyttelse i departementet. Disse
medlemmer vil kutte denne posten med 5 mill. kroner. Det
er dog viktig at dette kuttet ikke går på bekostning
av overføring til frivillige lag og organisasjoner, men
at det gis rom for økning av tilskuddene til disse. Disse
medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner gjør
en meget viktig jobb på justisområdet, noe som
må verdsettes. Disse medlemmer støtter
subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 955 040 000 | 1 152 441 000 (+20,6%) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 96 220 000 | 105 687 000 (+10,9%) |
| Sum | 1 051 260 000 | 1 258 128 000 (+19,7%) |
Komiteen ser positivt
på den budsjettmessige forenklingen ved at tingrettene
og lagmannsrettene her slås budsjettmessig sammen. Komiteen forventer
at dette sammen med endringene som følge av domstolsreformen,
vil bidra til en effektivisering av rettsinstansene. Lange køer
i rettssystemet bidrar til å svekke tilliten til domstolene
som institusjon og troen på deres evne til å være
problemløsere. Det er derfor viktig at saker blir behandlet
raskere, spesielt gjelder dette straffesaker. Det er viktig å presisere
at en raskere behandling ikke må gå på bekostning
av kvaliteten.
Komiteen har merket seg forsøksprosjektene
som foregår i Trondheim tingrett om bruk av videoopptak
i retten. Dette synes å gi en fleksibilitet og kostnadseffektivitet
som vil bidra positivt i domstolenes arbeid. Det er viktig å merke
seg at denne fleksibiliteten også synes viktig i forhold
til partenes muligheter for en god gjennomføring av domstolsforhandlingene.
Komiteen viser videre til at
forsøket som har fått navnet "Konflikt og forsoning"
illustrerer at alternative tilnærmingsmåter i
saker om barnefordeling kan gi gode løsninger for alle
involverte parter. Komiteen vil påpeke viktigheten
av at det utføres nytenkning og forsøksordninger
som vil forbedre det faglige arbeidet i domstolene.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av at slike forsøk evalueres etter en tid, slik at en får
en kvalitativ helhetlig gjennomgang, og at positive gevinster da
kan komme andre domstoler til gode.
Komiteen mener det er meget viktig
at man snur tendensen med stadig økende saksbehandlingstid
ved domstolene. Det er meget viktig å få ned saksbehandlingstiden
også i straffesaker, dette gjelder spesielt i forhold til
voldssaker. Det er også viktig at saker med unge lovbrytere
ikke blir liggende lenge i påvente av dom. Det er bedre
at man da får gjort opp for seg og kan starte på nytt,
enn at man starter en kriminell løpebane i påvente
av dom og eventuelt soning.
Komiteen viser til erfaringer
fra Sverige med hurtig rettsbehandling av alvorlige straffesaker,
jf. den såkalte Fadime-saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til omtalen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet under pkt. 3.6. Flertallet vil
her særlig fremheve at domstolene gjennom avtalen tilføres
5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre
en større balanse i straffesakskjeden. I den forbindelse
er domstolene tilført for lite ressurser, og disse
medlemmer foreslår derfor å styrke tingrettene
og lagmannsrettene med 15 mill. kroner mer enn det fremlagte budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten må styrkes og foreslår en økning
med 10,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten
er styrket med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil subsidiært
støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Rettsgebyr | 808 800 000 | 1 045 188 000 (+29,2%) |
4 | Lensmennenes
gebyrinntekter | 152 000 000 | 163 862 000 (+7,8%) |
| Sum | 960 800 000 | 1 209 050 000 (+25,8%) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at rettsgebyret økes med 30 kroner. Flertallet merker
seg økningen av tinglysingsgebyret på en halv
gang rettsgebyret for tinglysning av hjemmelsoverdragelse og for
tinglysning av pantobligasjoner og skadeløsebrev.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter de foreslåtte
endringer i gebyr.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at rettsgebyrets størrelse
ikke må være så høyt at det
kun blir de med god økonomi som får muligheten
til å forfølge sine rettskrav ved hjelp av domstolene.
På den andre siden vil en viss økning av rettsgebyret
kunne forsvares ved en tilsvarende styrking av rettshjelpsordningen,
herunder lov om fri rettshjelp, de særlige rettshjelpstiltakene,
forbrukerkontorene, pasientombudene osv.
Disse medlemmer mener derfor
det er rom for å øke rettsgebyret med 40 kroner
ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner økningen
i tinglysningsgebyret svært uheldig da dette er en avgiftsøkning
som i stor grad vil ramme førstegangsetablerere og andre
som ønsker å etablere seg. Disse medlemmer mener
det er uheldig å påføre mennesker som
vil etablere seg stadig større kostnader, spesielt nå som
kostnadene ved dette allerede er så vidt høye.
Disse medlemmer ønsker
her å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2003, hvor økningen i en halv gang rettsgebyret ved
tinglysning av hjemmelsoverdragelse og tinglysning av pantobligasjoner
og skadeløsebrev er fjernet.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 0 | 46 000 000 (-%) |
| Sum | 0 | 46 000 000 (-%) |
Komiteen vil påpeke
den særskilte plassering som er blitt gjort av Domstolsadministrasjonen.
Den administrative styringen av domstolene skal ikke skje gjennom
alminnelig instruksjon fra Justisdepartementet, men av et eget administrasjonsorgan. Komiteen vil påpeke
viktigheten av at eventuell bruk av den instruksjonsretten Kongen
i statsråd fortsatt innehar kun må benyttes med
stor forsiktighet.
Komiteen vil vise til behovet
for at Domstolsadministrasjonen utarbeider styringsverktøy
som er hensiktsmessige og kontrollerbare. Det er således
viktig at saksbehandlingstiden følges nøye. Domstolsadministrasjonen
bes fortløpende vurdere om forenklinger og bruk av ny teknologi
kan redusere den faktiske tid det tar fra en sak kommer til domstolsbehandling
og frem til rettskraftig dom. Det bør også utarbeides
oversikter over bruken og effekten av rettsmegling. Komiteen ser
positivt på utprøving og forsøk som kan
forbedre kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet ved domstolene.
Komiteen ser viktigheten av å få en
helhetlig oversikt over de behov domstolene har både på kort
og lang sikt for å utføre en god og effektiv rettspleie.
Det vil i den sammenheng være viktig å få oversikt
både over bygningsmessige, tekniske og menneskelige ressurser. En
slik helhetlig plan bør forelegges Stortinget.
Komiteen vil fremheve domstolenes
uavhengige rolle. Komiteen mener at arbeidet for å oppnå bedre flyt
i straffesakskjeden, gjennom for eksempel IKT-satsing, må koordineres
gjennom samhandling mellom flere aktører innen justissektoren. Komiteen vil påpeke
at Riksrevisjonen ved flere anledninger har påpekt nødvendigheten
av at Justisdepartementet har et samlet grep om utvikling av IKT
i justissektoren, og mener at dette vil være hensiktsmessig
også etter at Domstolsadministrasjonen er opprettet. Etableringen av
Domstolsadministrasjonen er et administrativt tiltak som i seg selv
ikke påvirker samarbeidsrelasjonene i straffesakskjeden. Komiteen vil
påpeke at behovet for samhandling fremdeles er til stede.
Komiteen har merket seg og er
enig i at det i St.prp. nr. 1 (2002-2003) fastsettes sentrale retningslinjer
for de spørsmål og ansvarsområder som
tilligger domstolsadministrasjonen. Komiteen mener
Stortingets behandling av statsbudsjettet og de vedtak som fattes
må danne rammen for domstolsadministrasjonens virke. Komiteen mener
således at Justisdepartementets styringssignaler for samordning
i justissektoren (slik som nevnt i proposisjonen på side
48) således må kanaliseres til Stortinget under
arbeidet med budsjettproposisjonen. Slik det nå er formulert
i proposisjonen kan det synes som om departementet gir seg selv
større anledning til styring av domstolsadministrasjonen
utover hva som ligger til grunn for reformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at arbeidet med å gjøre domstolene
mer publikumsvennlige og tilgjengelige fortsetter når administrasjonen
av domstolene er overtatt av Domstolsadministrasjonen. Flertallet mener imidlertid
at det må være opp til Domstolsadministrasjonen
selv å prioritere mellom ulike utfordringer, herunder opprusting
av lokaler og tiltak for hørselshemmede, uten
at Justisdepartementet gis noen bestemmende rolle i forhold til
slike spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det nå foran
strukturendringene må forberedes og kartlegges domstolenes
lokalitetsbehov. Flere domstoler sliter med uegnede lokaliteter
som ikke samsvarer med krav vi i dag må stille til sikkerhet
for arbeidstakere, service for brukere og behov for plass. I løpet
av første halvår 2003 må det for flere
domstoler skapes avklaring og forbedrede lokaliteter.
Disse medlemmer er kjent med
at hørselshemmede sliter med lydforholdene i norske domstoler. 600000
mennesker i Norge har ifølge Folkehelsa nedsatt hørsel. Å ha
nedsatt hørsel er et problem i kommunikasjonssammenheng.
Samfunnet er på mange områder preget av dårlig
tilrettelegging for mennesker med kommunikasjonshandikap. De færreste
av landets rettslokaler er tilrettelagt for hørselshemmede.
Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem. Manglende tilrettelegging
for hørselshemmede er også uforenlig med muntlighetsprinsippet
som ligger til grunn for vårt rettssystem. Muntlighetsprinsippet
fordrer et godt lydmiljø hvor tale oppfattes og forstås
av alle involverte parter i en rettssal. For at hørselshemmede
skal oppfatte og forstå tale er det etter disse
medlemmers oppfatning nødvendig med hørselstekniske
hjelpemidler. Disse medlemmer anmoder Justisdepartementet
i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett å utarbeide en
gjennomføringsplan for de tiltak som må iverksettes for
at alle rettslokaler skal være tilrettelagt for hørselshemmede.
De løsninger som velges må være universelle,
slik at mennesker med hørselshemninger, enten de er advokater,
dommere, legmenn, meddommere, vitner eller tiltalte, ikke må etterlyse
spesialløsninger. Planen må også inneholde
en angivelse av kostnader og tidsramme for gjennomføring
av disse tiltakene.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 70 278 000 | 71 242 000 (+1,4%) |
| Sum | 70 278 000 | 71 242 000 (+1,4%) |
Komiteen er kjent
med at utgiftene etter dette kapitlet i stor grad er regelstyrte
og påvirkes av art og omfang på sakene som behandles
i domstolene.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 1 455 261 000 | 1 570 654 000 (+7,9%) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 44 098 000 | 46 718 000 (+5,9%) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 79 852 000 | 60 998 000 (-23,6%) |
70 | Tilskudd
| 9 055 000 | 8 889 000 (-1,8%) |
| Sum | 1 588 266 000 | 1 687 259 000 (+6,2%) |
Komiteen viser til
St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen og til de respektive
partiers merknader i Innst. S. nr. 6 (1998-1999).
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår at kriminalomsorgen skal få en budsjettvekst
på 9,3 pst. i 2003. Komiteen vil bemerke
at kriminalomsorgen har to hovedoppgaver: Kriminalomsorgen skal
for det første gjennomføre de straffereaksjoner
som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes
av domstolene. For det annet skal man legge forholdene til rette
for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp skal
endre en kriminell adferd. I den forbindelse er det sentralt å videreutvikle
program og opplegg som forutsetter aktiv medvirkning fra den straffedømtes
side. Videre mener komiteen at samarbeidet mellom
ulike instanser innenfor hjelpeapparatet bør bli tettere
og mer forpliktende, slik at de innsatte får et tilfredsstillende
utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud.
Det er etter komiteens oppfatning
fortsatt viktig å sikre arbeidet for å bedre de
innsattes levekår under soning, og legge til rette for
god oppfølging etter løslatelse. For å bekjempe
rusmisbruk i fengslene er det viktig at arbeidet mot narkotikamisbruk
styrkes. Videre er det viktig at innsatte med rusproblemer får
tilbud om egnet behandling. Det er helse- og sosialetatene som har
ansvaret for behandling av rusmisbrukere etter løslatelse.
Behandling av rusmisbrukere etter løslatelse vil derfor
avhenge av den behandlingskapasitet som er tilgjengelig i helse-
og sosialsektoren. Komiteen ber Justisdepartementet
ta initiativ til å styrke forvaltningssamarbeidet innen
rusomsorgen. Komiteen vil også presisere
at innsatte som plages av psykisk sykdom, også bør
få et egnet behandlingstilbud.
Komiteen vil fremheve den verdifulle
innsats som de pårørende og frivillige organisasjoner
representerer i de innsattes hverdag. Like verdifull er også den
innsats som rettes mot fangers pårørende som bl.a.
utføres av Foreningen for fangers pårørende.
Komiteen vil fremheve at en forutsetning
for en god kriminalomsorg er fortsatt utvikling og forbedring av
programmer og tiltak som kan benyttes overfor straffedømte.
Som en følge av dette ber komiteen Regjeringen
vurdere mulighetene for etablering av et "universitetsfengsel" i
Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitet i Bergen.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
muligheten for etablering av et "universitetsfengsel" i Bergen som
et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen, og
melde tilbake til Stortinget så snart som mulig."
Komiteen ber Regjeringen vurdere
innspillet fra indre Salten Vekst om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Komiteen viser
til at dette er et forslag som har fått enstemmig støtte
fra Nordland fylkesting og fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge
og Nord-Trøndelag. Komiteen ber om at det
avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmidler til det videre arbeidet
med prosjektet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
innspillet fra Indre Salten om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold.
Det avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmidler til det videre
arbeidet med prosjektet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil
ellers vise til flertallsmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti under fjorårets budsjettbehandling,
hvor det ble oppfordret til utvidelse av soningskapasitet ved at
private gis anledning til å bygge fengsler etter spesifikasjoner
fra kriminalomsorgen. Dette flertallet ba også om at tidligere militær-
og sivilforsvarsanlegg ble vurdert i en overgangsfase.
Flertallet vil påpeke
at Regjeringens forslag om å flytte ressurser innenfor
justisbudsjettet til fordel for kriminalomsorgen, er positivt. Kriminalomsorgens budsjett
styrkes med 9,3 pst. for 2003, og dette er en økning i
forhold til de senere års budsjetter. Innholdet i kriminalomsorgen
er styrket via økt satsing på §12-soning,
sinnemestringsprogram og promilleprogram. Flertallet vil
dessuten fremheve at kapasiteten innen kriminalomsorgen er vesentlig
styrket ved Vardåsen, Tromsø fengsel, Trondheim
fengsel og ved de planlagte prosjekter i bl.a. Halden og i Bergen.
Flertallet vil understreke nødvendigheten
av at Regjeringen fortsatt arbeider aktivt for å redusere soningskøen.
Flertallet har også merket
seg at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker
at en ordning med hjemmesoning skal vurderes innført i
Norge. Flertallet er meget skeptiske til hjemmesoning
og begrunner dette med følgende hensyn:
1. De ansatte i kriminalomsorgen
er en viktig faktor for å motvirke ny kriminalitet. Denne
påvirkningen vil være liten ved elektronisk overvåkning
hvor den tekniske kontrollen er det sentrale.
2. Elektronisk overvåkning vil
kunne virke sosialt urettferdig fordi hjemmeforholdene er ulike.
3. Det er etisk betenkelig å involvere
lovbryterens familie i straffegjennomføringen ved nærmest å gjøre
hjemmet til et "fengsel".
Flertallet viser til omtalen
av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
under pkt. 3.6. Flertallet vil her særlig
fremheve at kriminalomsorgen gjennom avtalen tilføres 10
mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003. Flertallet vil
påpeke at dette innebærer økt vektlegging av
soningens innhold for å på sikt kunne redusere
tilbakefallet til ny kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at vårt
justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets
og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten
skal ivaretas.
Kriminalomsorgen er en bærebjelke i
straffesakskjeden som har fått for lite oppmerksomhet i
kriminalpolitikken. Ropet om strengere straffer og mer politi har flyttet
fokus vekk fra kriminalomsorgen hvor nettopp rehabilitering og forebygging
av tilbakefall skal skje.
I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse
og rettssikkerhet må politi- og lensmannsetaten, domstoler
og kriminalomsorgen sees på i sammenheng. Innsatsen til
aktørene i straffesakskjeden er av stor betydning både
i forhold til primærforebygging, for å hindre ny
kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at
straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges
for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike
ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel
ett sted kunne føre til opphopinger av saker et annet sted.
Regjeringens fremlegg til budsjett bærer ikke preg av en
slik tenkning.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig
tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre
tilbakefall er mest effektivt når det ikke går
for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse
og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig
for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og
en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Disse medlemmer vil peke på at
politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har
gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og
oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt
press på domstolene og kriminalomsorgen. Dette forutsetter nok
ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.
Kriminalomsorgens fremste mål er å redusere
kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern.
Effektiviseringen i politiet og domstolene har medført
at presset på kriminalomsorgen har blitt prekært.
Det er nå pr. 30.september 2002 2509 mennesker som står
i soningskø. De med korteste idømte straff kan
måtte vente på å få sone straffen
sin i flere år. Dette er en stor utfordring å gjøre
noe med. Disse medlemmer mener at denne soningskøen
kan avhjelpes ved utvidet bruk av samfunnsstraff og at andre former
for soning som hjemmesoning vurderes. Endelig mener disse
medlemmer at man i mye større grad må evne å skape
en kriminalpolitisk debatt som ivaretar innholdet i soning og ikke
bare teller antallet tilgjengelige soningsplasser.
Etter disse medlemmers oppfatning
bedrer Regjeringen ikke forholdene i kriminalomsorgen. Økonomien
per soningsplass er blitt dårligere og dårligere. I årets
budsjett er økonomi per soningsplass gått ytterligere
ned. Disse medlemmer ønsker å styrke
kriminalomsorgen for å bedre kunne ivareta behovet for rehabilitering
av den straffedømte. For å løse situasjonen
i kriminalomsorgen trengs kreativitet og nytenkning, økonomi
og strukturelle endringer.
Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen trenger
mer ressurser for å håndtere økte antall soningsplasser.
Videre er det et økende antall innsatte med psykiatriske
problemer i norske fengsler som ikke får nødvendig
terapi og hjelp under soning. I flere institusjoner har mer enn
halvparten av de innsatte bakgrunn i rusmisbruk. Etter disse
medlemmers oppfatning er det av avgjørende betydning
for å forebygge tilbakefall til kriminalitet etter endt
soning, at de innsatte får rehabilitering for sine problemer
under soning. På dette området er Stifinner"n-prosjektet
i Oslo fengsel banebrytende. Tverrfaglig rehabilitering som starter
opp under soning og følges opp utenfor fengselet etter
endt soning bør bli et tilbud i alle fengsler der det er
innsatte med rusproblemer.
Disse medlemmer vil understreke
at de unge straffedømte trenger nyanserte reaksjoner. Regjeringen gjør
lite for å øke bruken av samfunnsstraff og utvikle nye
soningsformer. Særlig i gruppen av førstegangssonere
og unge er disse formene for straff viktige virkemidler for å hjelpe
de straffedømte tilbake til et lovlydig liv. Arbeidet med å hindre
tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane,
og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I
dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet
i soningen. Disse medlemmer vil styrke denne innsatsen.
Disse medlemmer noterer at dagens
kamp om soningskø og soningsplasser har flyttet fokus fra
innholdet i soningen. Disse medlemmer har erfart
at flere institusjoner i dag bare fungerer som ren oppbevaring,
og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. Disse
medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen.
Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å styrke kontaktbetjentordningen
og styrke opplæringen slik at rehabilitering av den innsatte
kan ivaretas. Det er videre viktig at muligheten for "§12-soning"
(straffegjennomføringsloven) blir styrket slik at flere
innsatte kan få behandling særlig for sine rusproblemer.
Disse medlemmer mener også det
er av avgjørende betydning i årene som kommer å styrke
opplæringstilbudet i norske fengsler og også fengselsbibliotekene.
Dette koster svært lite, men gir avgjort stor gevinst for
oss alle.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at arbeidsmiljøet til de ansatte i fengslene mange steder
er altfor dårlig, og at dette i særlig grad skyldes
underbemanning. Svært mange ansatte opplever at de ikke
har tid til å følge opp de innsatte så godt
som de skulle ønske. Høyt sykefravær
og tidlig uførhet er et symptom på en pressa og
stressa arbeidssituasjon. Dette går igjen ut over innsattes
tilbud. Disse medlemmer ønsker økt
bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte,
og mener dette fordrer til økt satsing på friomsorgen.
Disse medlemmer vil vise til
Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-1997) hvor komiteen ga sin tilslutning
til at det ikke bygges spesialfengsel, men at det startes en utredning
om ressursavdeling i Trondheim Fengsel. Disse medlemmer vil
vise til de planer som nå foreligger for bygging av ressursavdelingen
og mener situasjonen for innsatte som ligger i grenseland mellom psykiatri
og kriminalomsorg er så alvorlig at det er behov for at
disse planene nå realiseres.
Disse medlemmer foreslår
en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til en ressursavdeling
ved Trondheim Fengsel.
Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen er
et viktig område og vil øke bevilgningen med 35 mill.
kroner i forhold til budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, i tillegg til de 5 mill. kroner som er omtalt
ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
klar over hvor viktig en god kriminalomsorg er med hensyn til hvordan
et straffbart forhold skal kunne avsones. Siden forutsetningene
til dem som idømmes straff er forskjellige, vil det være
behov for en kriminalomsorg som kan gjennomføre soning
i tråd med dette.
Disse medlemmer vil blant annet
peke på at henvisning til taushetsplikt i noen tilfeller
kan ramme den domfelte og være til hinder for at soningen
gjennomføres på best mulig måte. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å iverksette
et samarbeidsprosjekt mellom politiet, kriminalomsorgen og helsevesenet
der man ser på løsninger i tilfeller hvor taushetsplikten
kan være til hinder for et funksjonelt samarbeid.
Disse medlemmer er ellers sterkt
bekymret og kritiske til den økende soningskøen.
Dette fremstår som et resultat av tidligere og sittende
regjerings manglende vilje til å prioritere et
høyt antall soningsplasser. At flere tilbud er etablert
og skal etableres vil bedre situasjonen, men en bevisst satsing
må til.
Disse medlemmer foreslår
derfor at denne posten styrkes med 10 mill. kroner til drift av
fengselsplasser.
Disse medlemmer mener at flere
av dagens offentlige oppgaver bør konkurranseutsettes etter
nærmere spesifikasjoner, slik som f.eks. fengselsdrift
og kjøp av soningsplasser i utlandet dersom det finnes ledig
kapasitet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at private skal kunne forestå fengselsdrift
i Norge, etter offentlig gitte retningslinjer."
Dersom man tar inn over seg de politiske signaler som
er kommet fra de andre politiske partiene, vil disse medlemmer anta
at det kun er Fremskrittspartiet som er villig til å gjøre
noe med dette problemet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til det som er sagt foran om bruk av samfunnsstraff.
Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet styrket
kriminalomsorgen med 120 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg Regjeringens innsats for å redusere soningskøen.
Det er etter komiteens oppfatning en hovedoppgave
i justispolitikken å korte ned tiden fra etterforskning
via rettssak til straffegjennomføring. Komiteen forutsetter
derfor at det legges til rette for planer om en gradvis opptrapping
av soningskapasiteten frem til 2007 med 459 plasser fordelt på ulike
prosjekter som angitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) kap. 4. Komiteen har
merket seg at gjennomføring av prosjektene også innebærer
en vurdering av nedleggelse av mindre og ressurskrevende fengsler.
Komiteen vil imidlertid påpeke
at soningskøen både må angripes ved kapasitetsøkning
innen kriminalomsorgen, men også gjennom forbedret kvalitet
på straffegjennomføringen. Komiteen har
i den forbindelse merket seg at Regjeringen foreslår følgende økninger
i bevilgninger: 7,5 mill. kroner til promilleprogram, 1,5 mill.
kroner til sinnemestringsprogram og videre 5 mill. kroner til økt
bruk av såkalt §12-soning.
Komiteen er kjent med at kapasitetsutnyttelsen
i fengslene er høy og at to innsatte i noen grad deler
rom som er beregnet på én person. For komiteen er
det viktig å påpeke at effektivitet og kvalitet
i kriminalomsorgen kontinuerlig må veies mot hverandre.
Kvaliteten på soningen har direkte betydning for den innsattes mulighet
for rehabilitering. I denne forbindelse finner komiteen det
positivt at Regjeringen vurderer å utarbeide en bedre statistikk
for tilbakefall, og vil oppfordre til slik forbedring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber derfor
Regjeringen påse at dublering ikke anvendes i større
grad enn det som er forsvarlig og nødvendig.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at økt
bruk av samfunnsstraff på sikt vil bidra til en redusert
soningskø.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at det ikke lenger skal være lov å plassere
flere innsatte på enkeltceller, såkalt dublering.
Statens helsetilsyn har i brev av 30. november 2001 anbefalt at
praksisen med dublering opphører, og dette medlem mener
det er merkelig og kritikkverdig at departementet velger å overse
dette og heller legger all vekt på å få avviklet
soningskøene. Dette medlem er svært
opptatt av at soningsperioden skal være en tid der det
legges til rette for positiv endring, noe som også er et
hovedmål for Regjeringen. Dublering kan, slik dette
medlem ser det, motvirke dette. Det bør uansett
være et minstekrav at eventuell dublering skal basere seg
hundre prosent på frivillighet. Dette medlem fremmer
forslag om dette subsidiært.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om forbud mot å plassere
flere innsatte på enmannsceller."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at dublering kun skal skje der de berørte innsatte
og ansatte samtykker til dette."
Komiteen er meget
opptatt av at straffegjennomføringen har et godt faglig
innhold, slik at de straffedømte etter løslatelse
har de best mulige forutsetninger for å leve et liv uten
kriminalitet. Det er viktig at relevante offentlige og private instanser
samarbeider og koordinerer sin innsats, for å få til
en vellykket straffegjennomføring og lette den domfeltes
overgang til frihet.
Komiteen vil særlig
fremheve likeverdsprinsippet som en rettesnor i kriminalomsorgen.
Kvinner og menn har rett på et likeverdig rehabiliteringstilbud.
Fangers ulike livssyn skal tas hensyn til i
den grad dette er praktisk mulig. Komiteen forutsetter
at diskriminering ikke forekommer i norske fengsler.
Komiteen har merket seg de mange
innsatspunkter som Regjeringen vil forfølge innenfor kriminalomsorgen
neste år. Det er viktig at forhold som gruppering av domfelte,
bistand til rusavvenning, utdanning under fengselsoppholdet og tilrettelegging
for arbeid og bolig etter endt soning har høy prioritet.
Komiteen er kjent med at det
innen psykiatrien arbeides med å utvide kapasiteten gjennom
opptrappingsplanen for psykisk helse. Komiteen forutsetter at
Regjeringen i sitt arbeid med denne tar hensyn til behovet for økt
tilgang på psykologisk/psykiatrisk bistand til
de innsatte.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i 2003 vil styrke den programvirksomheten innen kriminalomsorgen
som er rettet mot domfelte med rusproblemer og voldskriminelle. Komiteen er
enig i at det er behov for å gjøre promilleprogrammet
landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjoner
for domfelte med rusproblemer og til mestringsprogram rettet mot voldelige
menn.
Komiteen er kjent med at de ansatte
i kriminalomsorgen, gjennom deres miljøskapende arbeid
og kontaktbetjentordning, i stor grad bidrar til en god straffegjennomføring. Komiteen har
merket seg at 80 pst. av de innsatte får tilbud om kontaktbetjent,
og komiteen støtter Regjeringens målsetting
om at alle skal få tilbud om slik kontakt så raskt
som mulig.
For komiteen er det en forutsetning
at forholdene i kriminalomsorgen også legges til rette
for å forebygge skadelige virkninger av varetektsfengsling.
Komiteen er av den oppfatning
at en rekke frivillige organisasjoner gir en uvurderlig hjelp til
nåværende og tidligere innsatte. Komiteen mener
at god økonomisk støtte til slike organisasjoner
ofte kan være vel så anvendte penger i kriminalomsorgen
som den mer direkte offentlige innsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Regjeringens arbeid for mindre bruk av restriksjoner overfor
varetektsinnsatte generelt og mindre bruk av isolasjon i varetektstiden
spesielt. Flertallet har merket seg at Regjeringen
har fulgt opp i forhold til denne problematikken også gjennom endringer
i straffeprosessloven som trådte i kraft 1.oktober 2002.
Dette som en videreføring av arbeidet for å bøte
på kritikkverdige forhold som blant annet er framkommet
gjennom rapporter fra Europarådets Torturovervåkingskomité på 1990-tallet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Innst. O. nr.
69 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) om hurtigere straffesaksbehandling,
varetektsfengsling i isolasjon mv., nylig fikk tilslutning i Stortinget.
Da ble bl.a. reglene om isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling
endret slik at Norge ikke lenger skulle bryte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens
bestemmelser om tortur. Lovendringene er nå trådt
i kraft. Til Aftenposten 25.november 2002 beklager Justisdepartementet
at den nye lovreformen ikke er blitt fulgt opp. Disse medlemmer ser
med stor bekymring på situasjonen, og forventer at Justisdepartementet
snarlig retter opp en praksis som er i strid med en human behandling
av de varetektsfengslede, norsk lovgivning og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknadene i Innst. S. nr. 69 (2001-2002), hvor dette
medlem mente det var på tide å få på plass
et forbud mot full isolasjon av innsatte. Dette medlem stiller
fremdeles spørsmålstegn ved om bruk av full isolasjon
i forbindelse med straffesaker i det hele tatt er nødvendig,
da delvis isolasjon med brev- og besøkskontroll synes som
en mer hensiktsmessig ordning. Isolasjon kan innebære betydelig
psykisk belastning for den som isoleres fra omverdenen. Dette
medlem vil framheve at selv etter kortvarig full isolasjon
får enkelte alvorlige psykiske plager, herunder svært
aggressiv adferd. Dette medlem vil også framheve
at Norge er ett av svært få land som praktiserer
full isolasjon. Dette medlem er usikker på om
de landene som ikke praktiserer full isolasjon har større
problemer enn norsk politi med å oppklare forbrytelser. Dette
medlem vil videre framheve at isolasjon ikke skal kunne
brukes for å hindre siktede i å tilpasse sin egen
forklaring til de øvrige bevis i saken, da dette etter
Høyesteretts praksis ikke faller inn under begrepet "bevisforspillelse",
jf. Rettstidende 1996, side 1089. Fare for gjensidig samordning mellom
flere siktede må stå i samme stilling. Dette medlem er
videre av den oppfatning at det må konkret påvises
hvilke bevisforspillelsesmuligheter som skal forhindres ved bruk
av isolasjon. En unnlatelse av en slik nærmere påvisning
vil lett være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om totalforbud mot bruk av full
isolasjon i fengslene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser med stor bekymring på de
problemer den fylkeskommunale finansieringen av §12-soning
skaper. I flere tilfeller er mangel på fylkeskommunal garanti
direkte årsak til at en innsatt ikke kan gjennomføre §12-soning
som planlagt. Disse medlemmer ser dette som et hinder
for å gjennomføre differensiert soning etter den
nye straffegjennomføringsloven. Stifinner"n-prosjektet
i Oslo fengsel er et landsdekkende tilbud for rehabilitering av
innsatte med rusproblemer. Disse medlemmer har blitt
informert om at innsatte ikke kan fullføre fase 3 i prosjektet,
som er §12-soning i behandlingsinstitusjon, på grunn
av at enkelte fylker ikke vil gi fylkeskommunal garanti til dette. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan en kan sikre at innsatte får lik behandling uansett
bosted når det gjelder gjennomføring av §12-soning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005),
hvor Regjeringen er spesielt opptatt av at ansvaret for rusmiddelmisbrukere
skal være tydelig og at behandlingskjeden skal henge sammen.
Dette arbeidet vil videreføres i den varslede proposisjonen
som vil berøre de fylkeskommunale behandlingstiltakene. Flertallet er
tilfreds med at innsatsen til §12-soning er økt
med 5 mill kroner i budsjettet for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser positivt på det forberedende arbeid som mange frivillige
organisasjoner har presentert gjennom fellestiltaket "Nytt Liv".
Dette er et program som hjelper innsatte til å velge et
liv uten rusmisbruk og kriminalitet, og som i andre land har ført
til radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.
Komiteens medlemmerfra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vårt
budsjettforslag, hvor fangeorganisasjonen SON styrkes med kr100000,
Kirkens sosialtjeneste styrkes med 1 mill. kroner, LES (Livet etter
soning) styrkes med 1 mill. kroner, DIXI Landsforeningen for voldtatte tilføres
kr700000, Foreningen for fangers pårørende (FFP)
styrkes med kr100000, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO)
rettighetssenter styrkes med 1,6 mill. kroner og studentrettshjelpstiltakene
styrkes med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer finner videre
grunn til å påpeke at eksistensen av religiøse
tilbud innen kriminalomsorgens ansvarsområde ikke må føre
til at brukerne i realiteten får mindre valgfrihet, samt
at det offentliges ansvar på ingen måte må svekkes
eller uthules som en følge av at slike organisasjoner påtar
seg oppgaver som det offentlige i utgangspunktet har ansvar for. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at det føres
en grundig kontroll med og kvalitetssikring av hvordan det offentliges
tilskudd blir benyttet. Disse medlemmer ber samtidig
Regjeringen sørge for at religiøse organisasjoner
ikke tilgodesees på bekostning av andre, ikke-religiøse
organisasjoner, der disse har et like godt tilbud.
Komiteen mener også det
er behov for en gjennomgang av hva slags kunnskap som finnes hos
de ulike faggruppene som arbeider i fengslene når det gjelder
ADHD/ADD-problematikk, og hva slags tilbud og oppfølging
innsatte med slike symptomer tilbys. Forskning viser at denne typen
problematikk er langt mer utbredt inne i norske fengsler enn utenfor.
Ifølge professor i rettspsykologi ved NTNU, Kirsten Rasmussen,
har minst 30 pst. av de innsatte i norske fengsler ADHD, mens andelen
er 1-2 pst. for den voksne befolkningen for øvrig.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
i hvilken grad norske fengsler er i stand til å gi et kvalitativt
godt tilbud til innsatte med ADHD/ADD-problematikk, samt hvilke
tiltak som eventuelt bør gjennomføres i denne forbindelse.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet
form."
Komiteen vil understreke
at en viktig ressurs i arbeidet med de straffedømte, er
den enkelte medarbeider innen kriminalomsorgen. Det er bekymringsfullt
at så vidt mange fengselsbetjenter slutter hvert år. Komiteen har
merket seg at Regjeringen har iverksatt tiltak for å få bedre
innsikt i årsakene til at fengselsbetjenter slutter, og
mener dette er viktig som ledd i utviklingen av en enda bedre personalpolitikk
innen kriminalomsorgen.
Komiteen har merket seg at det
arbeides for å rekruttere flere personer til kriminalomsorgsutdanningen.
Særlig er det viktig å arbeide for å rekruttere
flere personer med minoritetsbakgrunn til arbeid innen kriminalomsorgen.
Dette fordi fangebefolkningen er flerkulturell.
Komiteen vil oppfordre
til overføring av ansvaret for soningsinnkallinger ved
ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff til kriminalomsorgen
i den grad dette innebærer raskere saksbehandling. Komiteen forutsetter
at dette følges opp ressursmessig.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 108 047 000 | 130 478 000 (+20,8%) |
| Sum | 108 047 000 | 130 478 000 (+20,8%) |
Komiteen er tilfreds
med at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) sitt budsjett er
styrket for å kunne ta opp om lag 25 aspiranter fra høsten
2003 for å dekke økt bemanningsbehov. Komiteen er
også tilfreds med at departementet viderefører økningen
i antallet nye studenter, og at det legges opp til et opptak av
150 nye aspiranter også i 2003. Komiteen har merket
seg signalene fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om at det
flere steder i landet mangler fengselsbetjenter. Komiteen vil
følge utviklingen på dette området nøye
framover. Komiteen mener det er positivt at KRUS
i større grad skal oppsøke tjenestestedene og
ta i bruk fleksible opplæringsformer, tilpasset regionenes
behov.
Komiteen merker seg at departementet
vil innlede et arbeid for å etablere en høyskolebasert
grunnutdanning for fengselsbetjenter, i tråd med arbeidsgruppens forslag. Komiteen tror
i utgangspunktet at dette er en klok utvikling for sektoren, siden
fengselsbetjentene møter stadig nye og komplekse problemstillinger
som krever bred faglig kunnskap. Komiteen håper
dessuten at en slik utdanning vil kunne bidra til en studentgruppe
som er enda mer motivert enn i dag. Komiteen mener
samtidig det er viktig at departementet vurderer tiltak som kan
forhindre søkersvikt i en overgangsperiode. Komiteen er
dessuten opptatt av at det må rekrutteres flere med minoritetsbakgrunn
til Fengselsskolen.
Komiteen viser ellers til Innst.
S. nr. 260 (2001-2002) om endringer på statsbudsjettet
for 2002 under Justis- og politidepartementet, hvor en enstemmig komité ba
departementet komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke
vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i
bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger fra høsten
2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
Regjeringen som et ledd i å øke utdanningskapasiteten
hos kriminalomsorgen, vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning
i Nord-Norge. Et slikt tilbud bør lokaliseres til Bodø og
sees i sammenheng med Politihøgskolens avdeling der og
de fagtilbud som Høgskolen i Bodø gir.
Disse medlemmer antar at det
her vil være mulig å utnytte felles ressurser
slik at kostnadene ved en nyetablering vil være forsvarlige,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge, lokalisert til Bodø.
I vurderingen bør Regjeringen undersøke om et samarbeid
mellom Politihøgskolen i Bodø og Høgskolen
i Bodø vil gi positive faglige og økonomiske utslag ved
en slik etablering."
Disse medlemmer foreslår
en økning av posten med 1,1 mill. kroner til styrking av
fengselsbetjentutdanningen.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Kriminalomsorgens
utdanningssenter er styrket med 22 mill. kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 5 465 990 000 | 5 605 319 000 (+2,5%) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 68 463 000 | 58 736 000 (-14,2%) |
22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | 10 594 000 | 15 163 000 (+43,1%) |
70 | Tilskudd
| 6 012 000 | 6 246 000 (+3,9%) |
| Sum | 5 551 059 000 | 5 685 464 000 (+2,4%) |
Komiteen vil peke
på at politiets viktigste oppgave er å sikre folk
trygghet samt bekjempe og forebygge kriminalitet.
Komiteen vil vise til at politi-
og lensmannsetaten i perioden 1998-2002 har blitt tildelt 1146 nye
stillinger. De senere års økte bevilgninger til
politiet synes å ha gitt målbare resultater. Flere
forbrytelser blir avdekket, oppklaringsprosenten øker og
saksbehandlingstiden går ned.
Komiteen mener at den økte
satsingen på politiet de senere år nå gjør
det nødvendig i større grad å prioritere
de andre delene av straffesakskjeden. Dette for å rette
opp den ubalansen vi opplever gjennom økt press på domstolene
og kriminalomsorgen.
Komiteen vil peke på at
politiet står midt oppe i en omfattende reformprosess.
Antallet politidistrikter er fra 1.januar 2002 redusert fra 54 til
27. Komiteen har store forventninger til at denne
prosessen skal gi oss et mer effektivt og publikumsvennlig politi.
Dessuten at dette skal bidra til å frigjøre 400-450
politistillinger til mer utadrettet aktivitet. Komiteen ser
fram til en tilbakemelding om de oppnådde resultatene av
politireformen.
Komiteen vil vise til de nye
oppgaver politiet har fått som følge av økt
ressurstilgang, samt det forhold at andre aktører utfører
politilignende oppgaver.
Komiteen understreker betydningen
av at det er bygget opp spisskompetanse i enkelte politidistrikt. Dette
gjelder f.eks. i forhold til fiskerikriminalitet og grenserelatert
kriminalitet. Det er viktig å ha egne og sterke grensepatruljer,
spesielt på strekningen Østfold til Hedmark politidistrikt.
Det er ellers viktig at politidistriktene etablerer tverrfaglige
team til å håndtere økonomisk kriminalitet. Komiteen ser
for øvrig fram til de konklusjoner som trekkes av særorgan-utvalget
som er nedsatt av Politidirektoratet i henhold til politireformen,
der bl.a Kripos og Økokrims rolle og kompetanse i forhold
til distriktene blir vurdert.
Komiteen er gjort kjent med at
planleggingen av en egen helikoptertjeneste i politiet er godt i
gang. Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 (2001-2002)
hvor det ble presisert at tjenesten skal være operativ
innen 1.september 2003. Det forutsetter at all utprøving
og forberedelser er avsluttet innen denne dato.
Etter komiteens syn bør
Regjeringen se på muligheten for å øke
antall merkantile stillinger slik at polititjenestemenn og -kvinner
kan arbeide med politioperativt arbeid.
Komiteen har merket seg innspill
fra bl.a. Politiets Fellesforbund om at kriminaliteten koster samfunnet vårt
opp mot 100 mrd. kroner hvert år. Komiteen ønsker
seg en analyse av hvilke direkte og indirekte kostnader kriminalitet
påfører samfunnet, for eksempel kan en slik analyse
gjøres gjennom et forskningsprosjekt ved Politihøyskolen. Komiteen mener
at det forskes for lite på kriminalitet, bl.a. gjelder
dette den internasjonale, organiserte kriminaliteten.
Komiteen vil vise til at Norsk
rettsmuseum i budsjettforslaget for 2003 er plassert som tilskuddsmottaker
under kap. 440 post 70. De øvrige tilskuddsmottakerne under
denne posten har direkte tilknytning til politietaten. Norsk rettsmuseum
er imidlertid et museum for samtlige etater under Justisdepartementet. Komiteen henstiller
om at Norsk rettsmuseum flyttes fra kap. 440 post 70 til kap. 400
med oppretting av en ny post 70 fra og med budsjettåret
2004.
Komiteen viser til at Norsk rettsmuseum
i Trondheim er det nasjonale museet for lov og rett. Justisdepartementet
har ansvaret for at det skjer museal dokumentasjon av egen og underliggende
etaters virksomhet. Dette ivaretas av Norsk rettsmuseum.
Komiteen er kjent med at museet
har behov for en registrator/omviser for å kunne
tilby registreringsvirksomhet, utvikling av undervisningsvirksomhet
mot skoleverket, samt videreutvikle museet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økning
av driftsbudsjettet til Norsk rettsmuseum med kr500000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til omtalen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet under pkt. 3.6. Flertallet vil
her særlig fremheve at politi- og lensmannsetaten gjennom
avtalen tilføres 46 mill. kroner ut over Regjeringens forslag
til budsjett for 2003. Flertallet ser positivt på at
politiet gjennom dette kan øke sin forebyggende og kriminalitetsbekjempende
innsats.
Flertallet foreslår
at det kuttes 2 mill. kroner i kap. 440 post 22. Dette for å kunne
finansiere økte ressurser til domstolene.
Flertallet har merket seg at
det i enkelte områder hvor det er opprettet asyl- og flyktningemottak
har vært en markant økning i kriminaliteten. Det
er dessverre et faktum at enkelte personer i slike mottak begår
kriminelle handlinger, noe som både rammer lokalbefolkningen
og lovlydige beboere på disse mottakene. Flertallet vil
imidlertid fremheve at det ved flere mottak er et godt forhold mellom
mottaket og lokalmiljøet. Flertallet ber
Regjeringen sørge for at kommuner hvor det opprettes asyl-
og flyktningemottak med klar risiko for slik økt kriminalitet,
får styrkede politiressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om å sørge
for at lensmannskontorer som i de senere år ikke er tilført
ressurser også styrkes.
Disse medlemmer ber dessuten
Regjeringen vurdere mer aktivt å sørge for at
spesialkompetanse bygges opp til bruk for hele landet, men knyttes
til enkelte politidistrikt, eksempelvis enheter for kystrelatert
kriminalitet, miljø- og rovdyrkriminalitet og grenserelatert
kriminalitet.
Disse medlemmer ber dessuten
Regjeringen sørge for økte ressurser til både
politi og domstolene på de steder man nå etablerer
fengselsvirksomhet; eksempelvis Halden og Kongsvinger. Slik etablering
innebærer økt aktivitet for politiet med fremstillinger,
bistand til avhør med mer som fordrer økte ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
politiet er sterkt underprioritert i forhold til de oppgaver de
skal løse og de utfordringer de står overfor og ønsker
derfor å styrke denne posten med 16,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor denne posten ble
styrket med 196,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det er svært varierende kvalitet på mottakene
i Norge, og mener en av grunnene til dette er at prinsippet om anbudsutsetting
av drift av asylmottak med konkurranse på pris ikke sikrer kvalitet
i mottaket, samtidig som det fører til at en rekke asylmottak
blir plassert på steder der grunnlaget for integrering
er dårlig. Dette medlem benekter ikke at
mottak kan medføre økt kriminalitet, men mener
dette tilsier at en i større grad må fokusere
på driften av mottakene og mangelen på kvalitet
ved flere av disse. Dette medlem vil her vise til
SINTEF-rapport 1999, som viste at mange som bor i mottak opplever
ren fattigdom.
Komiteen er opptatt
av politirollen og utviklingen av denne både i forhold
til dagens situasjon og fremtidens utfordringer. Komiteen ber
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen
med bakgrunn i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold
til rekruttering og utdanning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen med bakgrunn
i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold til rekruttering
og utdanning."
Komiteen mener det er viktig
at politirollen blir gjennomgått og vurdert. Dette bør
imidlertid skje i forbindelse med en samlet evaluering av hele politireformen.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget om disse spørsmål
på en egnet måte i løpet av 2004.
Komiteen er kjent
med at politireformens fase II (jf. St.meld nr. 22 (2000-2001) punkt
4.2.2 ) innebærer at man i 2003 går gjennom alle
driftsenhetene (politistasjoner, lennsmannskontorer) med sikte på rokeringer
og alternative bemannings-/organisasjonsformer på nivå 2
i distriktet. Hensikten er å få best mulig samsvar mellom
oppgaveløsning og bemanning - i lys av bl.a. endringene
på distriktsnivå under fase I av reformen. Komiteen ber
departementet i samarbeid med Politidirektoratet å legge
vekt på at frigjorte stillinger blir fordelt til driftsenheter,
herunder lensmannskontorer som er underbemannet i forhold til oppgavene.
Det er også viktig at bemanningsplanene tilpasses andre
endringer, f.eks. gjennom nyetablering av fengsler og ny domstolsstruktur.
Komiteen vil vise til Innst.
S. nr. 241 (2000-2001) Om politireformen, hvor Stortinget ba departementet vurdere å slå sammen
politidistriktene i Oppland og Buskerud. Komiteen er
tilfreds med at sammenslåing av politidistrikter i Oppland
nå blir vurdert. Regjeringen bør også vurdere
en sammenslåing av politidistriktene i Buskerud, men dette
bør utstå til en har vunnet flere erfaringer etter
gjennomføringen av politireformen. Det er også en
betydelig kriminalitet i Drammens-regionen. En ytterligere sammenslåingsprosess her
vil kunne svekke politidistriktets evne til å håndtere denne.
Komiteen vil vise til at politiet
har synlige resultatmål og suksesskriterier knyttet til
oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Derimot har andre deler
av politiarbeidet slik som forbygging, publikumsservice eller nyrekruttering
av kriminelle ikke synlige målkriterier. Dette kan lett
innebære at de områder hvor man måles
blir høyest prioritert. Komiteen ber derfor departementet
utarbeide gode målekriterier på det totale politiproduktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et funksjonelt og ressursmessig sterkt politi er avgjørende
mht. folks oppfatning av trygghet. Politiet er inne i en omstillingsprosess
som skulle gjøre det mulig bl.a. å få mer
synlig politi. Disse medlemmer kan så langt
ikke se at så har skjedd, og er bekymret for at folk i
dag ikke opplever å ha den nødvendige trygghet.
Det kan ifølge disse medlemmer virke som
om resultatet så langt ikke har vært positivt,
og det fremkommer ofte kritikk mot politiet som går ut
på at de ikke rykker ut når folk ber om hjelp.
I en del av disse episodene begrunnes mangelen på utrykning
med at det ikke finnes tilgjengelige ressurser til å foreta
utrykningen. En slik begrunnelse vil disse medlemmer ta
sterk avstand fra.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Gebyrer | 186 460 000 | 224 700 000 (+20,5%) |
3 | Salgsinntekter | 7 463 000 | 7 754 000 (+3,9%) |
4 | Gebyrer - vaktselskap
| 250 000 | 207 000 (-17,2%) |
5 | Gebyrer -
utlendingssaker - ny | 0 | 36 800 000 (-%) |
| Sum | 194 173 000 | 269 461 000 (+38,8%) |
Komiteen har ingen
merknader under dette kapittel og slutter seg til det fremlagte
budsjettforslaget fra Regjeringen.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 1 112 803
000 | 1 152 572
000 (+3,6%) |
| Sum | 1 112 803 000 | 1 152 572 000 (+3,6%) |
Komiteen har merket
seg den omfattende bruken av overtid ved Oslo politidistrikt. Komiteen er
klar over at dette blant annet skyldes innføring av ekstra sikkerhetstiltak
etter 11.september 2001 og intensivering av uttransportering av
asylsøkere. Komiteen mener likevel at det
er behov for en gjennomgang av ressursdisponering og organisering
av tjenesten, og er tilfreds med at Justisdepartementet har bedt
Politidirektoratet utarbeide en plan for oppfølging av
overtidsbruken ved Oslo politidistrikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 28 (2002-2003)
Om endringer i statsbudsjettet for 2002 under diverse kapittel administrert
av Justis- og politidepartementet. I denne proposisjonen under budsjettkapittel
441 post 1 Driftsutgifter kommer det frem at politiets utgifter
i forbindelse med ABCDE-konferansen i Oslo i juni 2002 hadde en
kostnad på 83 mill. kroner. Disse medlemmer synes dette
tallet virker vel høyt, selv om en ser nytten av politiets
arbeid under konferansen. Disse medlemmer forutsetter
at ressursbruken ved lignende konferanser i fremtiden holdes på et
så nøkternt nivå som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at flere partier nå etter hvert har sett at
den innvandringspolitikk som har vært ført, har
påført samfunnet store utgifter på flere
områder. Disse medlemmer merker seg at nettopp
uttransportering av asylsøkere er ett av de tiltak som
har medført at politiet i Oslo sliter med ressursmangel.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Oslo Politidistrikt
fikk en styrking på 75,9 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Norge ikke har hatt en "innvandringspolitikk"
siden det ble innført innvandringsstopp i 1975. Dette
medlem mener derfor det er svært uheldig at medlemmene
fra Fremskrittspartiet fortsatt villeder befolkningen ved å benytte
seg av dette begrepet. Dette medlem legger stor vekt
på våre internasjonale forpliktelser når
det gjelder FNs flyktningkonvensjon og retten til å søke
om asyl.
Dette medlem vil påpeke
at det ikke er slik at alle som søker asyl i Norge er kriminelle.
Faktum er at de fleste asylsøkere har et forståelig ønske
om en bedre framtid for seg selv og sine barn, uansett om de har
rett til asyl eller ikke. Kriminalitet knyttet til asylmottak har
ulike årsaker, noen av dem er følgende: Kriminelle personer
som misbruker asylinstituttet og som et samlet Storting er enige
om at skal sendes raskt ut av landet, sterkt traumatiserte personer
som ikke får den nødvendige hjelp og oppfølging
i mottak, og som bl.a. lider under den belastningen det medfører å sitte
flere år på mottak uten å kunne benytte
ressursene sine. Dette medlem vil her vise til at
Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte har fått
flertall til fjerne norskundervisning for voksne asylsøkere
i mottak som ikke har fått positivt vedtak. Denne endringen
er stikk i strid med alle signaler om raskt å lære
norsk og å komme i gang med opplæring og arbeidstrening
så raskt som mulig. Dette er en kortsiktig og svært
skadelig innsparingspolitikk som vil gjøre situasjonen
på mottakene vanskeligere.
Dette medlem vil også påpeke
at mye av kriminaliteten i Norge begås av utlendinger som
kommer hit på turistvisum, og som etter dette medlems mening
har fått bedre kår etter at Norge ble medlem av Schengen.
Sistnevnte kategori har overhodet ingen relasjon til flyktning-
eller asylpolitikken i Norge. Dersom Fremskrittspartiets medlemmer
sikter til at det er mange kriminelle blant flyktningene, blant
andregenerasjons innvandrere eller blant mennesker som har oppnådd
asyl, mener dette medlem at konsekvensen av dette
bør være en bedre integreringspolitikk, hvor folk
får hjelp til å takle problemer f.eks. fra en
fortid som flyktning, hvor folk får lære norsk
og komme raskt i arbeid, og hvor folk får seg et sted å bo. Dette medlem mener
også at kriminelle med annen etnisk eller nasjonal bakgrunn
enn den norske må møtes av samfunnet på samme
måte som andre kriminelle. Å stenge grensene er
uansett en illusorisk løsning.
Dette medlem vil for øvrig
vise til at UDI har innledet et samarbeid med IOM (International
Organisation of Migration) i returarbeidet. Dette samarbeidet skal
stimulere til at flest mulig asylsøkere med avslag returnerer
frivillig, og dette medlem er oppmerksom på at
dette samarbeidet med IOM kan gi en mer verdig hjemreise og dessuten
sparer utgifter med transport av politiet.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 161 234 000 | 169 932 000 (+5,4%) |
| Sum | 161 234 000 | 169 932 000 (+5,4%) |
Komiteen har merket
seg at grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir et bredt
og solid grunnlag for generalisten i politiet, mens etter- og videreutdannelsen
gir muligheter for å ajourføre, videreutvikle
og utvide kompetansen innen forskjellige fagområder og ledelse,
samt at det også skal drives forskning og utviklingsarbeid
i tråd med etatens og samfunnets behov.
Komiteen merker seg videre at
det fortsatt er få ansatte i etaten med minoritetsbakgrunn,
og det må derfor arbeides aktivt for at rekrutteringen
til Politihøgskolen i størst mulig grad gjenspeiler
samfunnet både når det gjelder kjønn
og etnisitet.
Komiteen vil understreke at kapasiteten
må opprettholdes på et nivå som både
sikrer nødvendig rekruttering og faglig kvalitet, og at
utdanningen er overensstemmende med det kompetansebehov som politi-distriktene
til enhver tid har. Komiteen ser positivt på at
det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av det samlede
opplærings- og etterutdanningstilbud i etaten.
Komiteen har merket seg at Politihøyskolen
vil bli evaluert i 2003. Evalueringen bør også omfatte
en analyse av det fremtidige utdanningsbehovet.
Komiteen ser at etablering av
et masterstudium vil være et viktig bidrag til den faglige
utviklingen i politi- og lensmannsetaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor politihøyskolen
ble styrket med 6 mill. kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 5 112 000 | 5 467 000 (+6,9%) |
70 | Erstatninger
| 2 000 000 | 2 000 000 (0%) |
| Sum | 7 112 000 | 7 467 000 (+5,0%) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser det ikke som påkrevd at innsynsloven blir forlenget.
En forlengelse må skje ved lovendring, da loven som midlertidig
lov faller bort ved årsskiftet.
Flertallet viser til at Innsynsutvalget
allerede har kunngjort at fristen utløper til nyttår,
og at det er gjort særlige informasjonstiltak i forhold
til den samiske del av befolkningen. Det har ikke kommet opp noen
forhold som skulle tilsi at innsynsloven ble forlenget. Flertallet understreker
at de som mener å ha vært ulovlig overvåket
bør bruke muligheten til å kreve innsyn. Det vil
fortsatt være mulig å klage over ulovlig overvåkning
til Stortingets EOS-utvalg for de hemmelige tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at søknadsfristen
for innsyn i egen mappe hos overvåkningspolitiet etter
innsynsloven går ut 31.desember 2002. Flere personer er
av den oppfatning at denne fristen er for kort. Også Organisasjonen
mot politisk overvåkning, OPO, med sine ca. 200 medlemmer,
mener at søknadsfristen for innsyn i egen mappe er blitt
for kort. Etter hvert som flere får kjennskap til sine
mapper, er det nemlig grunn til å anta at innholdet i disse
vil gjøre det aktuelt for stadig flere å søke
innsyn. I svarbrev av 25.oktober 2002 fra justisministeren til Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité angående spørsmål om
overvåkning på etnisk grunnlag, vises det til
St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det nevnes at man vil vurdere å forlenge
fristen for å fremsette innsynsbegjæring. Disse
medlemmer går derfor ut fra at departementet allerede
er innstilt på en forlengelse av innsynstiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen forlenge
innsynstiden for innsyn i egen mappe etter innsynsloven med to år, og
ber Regjeringen umiddelbart fremme et lovforslag for Stortinget
som lar innsynsloven gjelde frem til år 2005."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vi
også fremheve at flere av søkerne som ber om innsyn
i egen mappe trenger juridisk assistanse. Dette medlem har
fått opplyst at bevilgningen på post 70 Erstatninger
i den tiden loven har virket har vært for høy.
Dette fremkommer også av regnskapet for 2001. Dette
medlem ber følgelig om at en del av erstatningsbeløpet
forbeholdes å dekke rettshjelp til søkerne i form
av advokathjelp.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om personer som søker om innsyn i egen mappe etter innsynsloven skal
gis rettshjelp. Dette tas fra post 70 Erstatninger under kap. 443
eventuelt post 1 Driftsutgifter."
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 74 518 000 | 82 225 000 (+10,3%) |
| Sum | 74 518 000 | 82 225 000 (+10,3%) |
Komiteen ser behovet
for å styrke ressurstilfanget til den høyere påtalemyndighet.
Muligheten for Riksadvokatembetet til å styrke embetet
med statsadvokatstillinger og kontorfunksjonærer er svært
nødvendig.
Komiteen følger utviklingen
ved statsadvokatembetene nøye. Det stilles stadige krav
til embetene både med henblikk på frister i straffesakskjeden,
samordningsoppgaver, særreaksjonsreformen og økningen
i straffesaksvolumet. En økning av antallet statsadvokataktorater
med 21,5 pst. i treårsperioden 1999-2001 gir grunn til å stille
spørsmål ved om den mulighet som ligger i å delegere
påtalekompetanse og aktorater i tilstrekkelig grad avhjelper
situasjonen. Komiteen ber derfor departementet om
mer utførlig å komme tilbake til Stortinget med
en redegjørelse for hvordan situasjonen ved statsadvokatembetene
er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Komiteen ber Regjeringen fremme
forslag om at politijuristene kan få tillagt økt
påtalekompetanse. Inntil en lovendring er på plass,
ber komiteen Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en redegjørelse for hvordan situasjonen ved statsadvokatembetene
er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Komiteen vil
da også få anledning til å diskutere departementets
vurderinger av Fosheim-utvalgets rapport.
Komiteen ber Regjeringen legge
frem forslag om økt påtalekompetanse til politijuristene,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om økt påtalekompetanse til politijuristene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener økt sakstilfang,
nye strenge frister og en fra før av vanskelig situasjon
fordrer økt satsing på statsadvokatembetene, og
foreslår derfor en økning på 4 mill.
kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 4 365 000 | 4 548 000 (+4,2%) |
| Sum | 4 365 000 | 4 548 000 (+4,2%) |
Komiteen er enig i at for å oppnå en
effektiv håndhevelse av disiplinærsaker, er det
viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige
forsinkelser.
I straffesaker går det fortsatt vel
ett år fra den straffbare handling er begått til
pådømmelse og soning. Denne tiden bør
reduseres, og komiteen merker seg at departementet
vurderer ytterligere lovendringer med tanke på videre effektivisering.
Komiteen merker seg videre at
de målene som er satt om frister for behandling av disiplinære
klagesaker ikke ble nådd i 2001.
Komiteen merker seg også at
saker som springer ut av norsk militær deltakelse i fredsoperasjoner
utenlands medfører spesielle behov. Slik den internasjonale situasjonen
er, er dette noe vi må regne med vil bestå og
muligens øke i årene som kommer. Det er derfor viktig
at dette vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen mener
det er viktig å sikre den militære påtalemyndighet
nødvendig kunnskap og kompetanse til å håndtere
saker som medfører folkerettslige implikasjoner, særlig
pga. økt norsk deltakelse i utenlandske operasjoner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 3 829 000 | 4 492 000 (+17,3%) |
| Sum | 3 829 000 | 4 492 000 (+17,3%) |
Komiteen viser til
at stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling
over tre år med anledning til tre års forlengelse.
Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde
grenseavtalen med Russland i samarbeid med Garnisonen i Sør-Varanger,
og å forebygge eller avgrense mulige brudd på grenseavtalen.
Garnisonen i Sør-Varanger utfører og støtter
Grensekommissæren i hans oppgaver, og det er dermed i praksis
militært personell som har kontinuerlig oppsyn med hele
grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser
skal rapporteres gjennom Grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser
til at Grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige
myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i
forhold hvor politiet er involvert, og støtter forslaget
til bevilgning. Komiteen erkjenner behovet for en økt
innsats av vedlikeholdet til grensemerkingen av den norsk-russiske grense.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 230 215 000 | 229 151 000 (-0,5%) |
| Sum | 230 215 000 | 229 151 000 (-0,5%) |
Komiteen merker seg
at helse - og sosialsektoren, herunder eldreomsorg, samt voldsforebyggende
arbeid blant unge, har vært prioriterte tjenesteområder
for sivile vernepliktige i 2002, og at denne prioriteringen videreføres
i 2003. Komiteen mener det er viktig å fortsette
det forebyggende arbeidet rettet mot vold og konflikter, og anser
at de sivile vernepliktige spiller en sentral rolle i dette.
Komiteen mener det er viktig
at flest mulig av mannskapene gjør sin sivile verneplikt
uten unødvendig ventetid, og noenlunde samtidig med sine
jevnaldrende vernepliktige i Forsvaret. Komiteen merker seg
at mannskapskøen per 30.juni 2002 var på 2223 mann. Komiteen registrerer
at selv med en overgang til egenerklæringssystem har antallet
som velger sivil verneplikt sunket med over 30 pst. siden innføringen for
to år siden, imidlertid er søkermassen fortsatt
høyere enn hva mottaksapparatet kan håndtere.
Det er derfor etter komiteens mening en hovedutfordring å gjennomføre
effektiviseringstiltak som innenfor de gjeldende budsjettmessige
rammer kan bidra til å redusere køen av sivile
vernepliktige som venter på å få avtjene
siviltjeneste.
Komiteen har ellers merket seg
at departementet vil legge om innkallingsrutinene, slik at de sivile
vernepliktige vil innkalles etter hvert som de overføres
til siviltjenesten. Komiteen ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak slik at de som avtjener verneplikten
opplever forutsigbarhet i forhold til innkallingstidspunkt og avtjeningssted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker
ikke å lette adgangen til å velge sivil verneplikt
fremfor militærtjeneste, særlig med den følge
det vil gi for utgiftene til sivil verneplikt.
Flertallet foreslår å kutte
3,4 mill. kroner på kap. 450 post 1 og 1,4 mill. kroner
på kap. 3450 post 1. Samlet utgjør dette et nettokutt
på 2 mill. kroner. Bakgrunnen for at flertallet foreslår
nevnte kutt er en prioritering av økte ressurser til domstolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at en mulig løsning
på køsituasjonen vil være å redusere
tjenestetiden til de sivile vernepliktige fra 14 til 12 måneder,
og ber departementet vurdere dette. Med en slik reduksjon kan man
oppnå en effektivisering og produksjonsøkning,
samtidig som man fjerner det urimelige element som ligger i dagens
forskjellsbehandling mellom de sivile vernepliktige og de militære
vernepliktige.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er særlig viktig å utrede sivile hjelperessurser
i internasjonale konflikter i sammenheng med militære ressurser,
og at internasjonalt hjelpearbeid utover militære operasjoner
er en relevant type tjeneste å vurdere som en del av verneplikten.
En slik utredning må også sees i sammenheng med
siviltjenesten, og vurdere grenseoppgangen mellom siviltjeneste
og en ny tredje tjeneste som nevnt i Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Dette
medlem viser dessuten til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor
mindretallet skriver:
"Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener at det ikke er gjort noen tilstrekkelig utredning
av spørsmålet om en tredje kategori verneplikt,
og fremmer følgende forslag:
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 36 591 000 | 45 395 000 (+24,1%) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 240 000 | 5 444 000 (+3,9%) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 000 | 7 064 000 (+76,6%) |
71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 4 635 000 | 5 316 000 (+14,7%) |
72 | Tilskudd til
nød- og sikkerhetstjenester | 56 000 000 | 58 184 000 (+3,9%) |
| Sum | 106 466 000 | 121 403 000 (+14,0%) |
Komiteen vil fremheve
det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når
det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser
til merknader om redningstjenesten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003)
fra forsvarskomiteen og justiskomiteen om Samfunnssikkerhet - Veien
til et mindre sårbart samfunn. Videre viser komiteen til
sine respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 156 (2001-2002)
fra justiskomiteen om redningshelikoptertjenesten i fremtiden.
Komiteen vil fremheve det positive
med at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende
idé om at alle ressurser i vårt land; statlige,
fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne
mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen er
kjent med at den norske redningstjenesten deltar i et omfattende
internasjonalt samarbeid, og vurderer dette som positivt.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten økes
med 0,5 mill. kroner i 2003. Det er positivt at det frivillige initiativ
innen redningstjenesten verdsettes gjennom økt offentlig
støtte.
Komiteen mener at det vil kunne
gi framtidige forbedringer, redningsfaglige, menneskelige og økonomiske
gevinster dersom de forskjellige aktørene i redningsoperasjoner
samarbeidet tettere om opplæringen.
Komiteen mener at det fagområdet
redningstjenesten omfatter ofte er avgjørende for liv og
helse. Det er derfor svært viktig at det opprettholdes
et fokus på denne tjenesten og de kvaliteter den forventes å inneha.
Komiteen ser derfor frem til
at de forhold som berører den totale sikkerhet for det
norske folk kommer på plass - en oppgradering av redningshelikoptertjenesten,
etablering av et nytt sikkerhetsdirektorat, hovedredningssentralene
og andre berørte faginstanser og frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til de respektive
partiers merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002), jf.
Innst. S. nr. 9 (2002-2003).
Av og til skjer det ulykker hvor mange menneskeliv går
tapt. Utvik Senior er et slikt tilfelle, og komiteen er
tilfreds med at Regjeringen nå har opprettet en ny undersøkelseskommisjon.
Det er viktig for alle berørte parter at årsaken
til Utvik Senior-forliset kommer for en dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i forbindelse med naturkatastrofer som snøskred,
flom, ras og skogbrann er det av og til fare for at menneskeliv
går tapt, både direkte som følge av selve
naturkatastrofen eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning
vil disse medlemmer be Regjeringen se på om
det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til
slike undersøkelser. UAV"er brukes i dag i andre
land til militære og sivile formål. Disse
medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden
vil være aktuelt å benytte UAV"er til
ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede
nå, i slike sammenhenger som beskrevet. Etter disse
medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være
til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement
til denne.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets mening bør Regjeringen
på nytt se på redningshelikopternes basestruktur. Disse
medlemmer mener at man bør ha minimum to baser
som opereres av sivile på det norske fastlandet. I motsatt
fall vil det kunne gi svært kostbar drift, siden utgiftene
ikke kan fordeles på flere baser slik for eksempel Forsvaret kan.
I den anledning vil disse medlemmer vise
til stortingsdebatten om redningshelikoptertjenesten den 16.mai
2002, hvor det fra en representant fra regjeringspartiene ble gitt
uttrykk for at "Forsvaret ikke i dag har kapasitet til å betjene
5 baser" og at "også Rygge bør vurderes driftet
av privat operatør. Her kan det være gunstig med
samordning med tanke på privat drift av ny base på Nordvestlandet".
Disse medlemmer ber videre Regjeringen
vurdere å overføre ansvaret for inngåelse
av helikopterkontrakt for Svalbard, fra Polaravdelingen til Rednings-
og Beredskapsavdelingen i Justisdepartementet. Disse medlemmer antar
at dette vil kunne samordne fokuset på redningstjenesten
og muligens også gi økonomiske gevinster.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt alternative budsjett for
2003 der det ligger inne en styrking av driftsbudsjettet på 20
mill. kroner. Det er også der lagt inn en styrking av post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og post 71
Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten på hhv.
1 og 2 mill. kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 25 000 000 | 33 575 000 (+34,3%) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 000 000 | 5 080 000 (+1,6%) |
| Sum | 30 000 000 | 38 655 000 (+28,9%) |
Komiteen vil peke
på nødvendigheten av å innpasse nytt
digitalt nødsamband i eksisterende infrastrukturer. Komiteen viser
i denne sammenheng til Bane Tele og en parallell utvikling av GSM-R.
Det er av avgjørende betydning for det totale kostnadsbildet at
de synergier som ligger i samhandling både under planlegging
og gjennomføring utnyttes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
dagens analoge radiosamband, som brukes av nødetatene og
andre etater med beredskapsansvar, må skiftes ut med ny
digital teknologi i løpet av 5 til 10 år. Dagens
systemer baserer seg på utgående teknologi, er
ikke avlyttingssikre og man mangler kommunikasjonsmulighet på tvers
av etatsgrensene.
Flertallet er gjort kjent med
at politiet mange steder må bruke mobiltelefoner for å få kontakt
med egen sentral når det ordinære sambandet svikter.
Et nytt radiosamband vil derfor redusere risiko for tap av liv, samt
gjøre politiets arbeid mer effektivt.
Flertallet har merket seg at
en nasjonal utbyggingsløsning vil koste om lag 3,5 mrd.
kroner regnet i 2002-priser. Flertallet viser til
at det i kostnadsberegningene av en felles utbygging av felles radiosamband
for nødetatene, er forutsatt innplassering av TETRA-utstyr
i eksisterende telerom og antennemaster. Denne forutsetningen er
nødvendig både av hensyn til kostnader, men også av
hensyn til miljøet.
Flertallet forutsetter at nødetatene
avvikler sine separate sambandssystemer og tar i bruk det nye TETRA-sambandet
så snart det blir gjort tilgjengelig. Flertallet ser
også muligheter for besparelser dersom det lykkes å koordinere
arbeidet med andre større utbyggingsprosjekter som sammenfaller
i tid. Det vises her til Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt.
Flertallet viser til utredningsprosjektet
og et forsøk med TETRA-samband som startet opp i Trond-heimsområdet
i november 2000. Her brukes TETRA-radioer som erstatning for de
gamle analoge sambandssystemene. Nærmere 600 brukere fra
brann-, politi- og helseetaten skal benytte systemet. Flertallet ser nødvendigheten
av å videreføre prosjektet ut 1. halvår 2003
for å gjennomføre ytterligere utprøving
av kritiske funksjoner og testing av andregenerasjonsapparater.
Flertallet vil vektlegge betydningen
av bredest mulig erfaringer fra forsøksperioden ved utarbeidelse av
kravspesifikasjonen for en nasjonal utbygging. Anbudsgrunnlaget
vil ferdigstilles våren 2003. Flertallet vil
peke på at bindinger til pilotprosjektet ikke må hindre
en reell konkurranse når man går over i en anbudsfase
våren 2003.
Flertallet viser for øvrig
til behandlingen av St.meld. nr. 17 Om samfunnssikkerhet, og felles
merknader om TETRA i Innst. S. nr. 9 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
man må tenke fremover når man skal investere i
ny teknologi slik som radiosamband for nødetatene. Disse
medlemmer mener at den ensidige satsningen på TETRA
blir feil. Skal man investere bør en være sikker
på at man investerer i teknologi som er fremtidsrettet
og hensiktsmessig. Disse medlemmer mener at man i
forbindelse med investeringer i digital infrastruktur og samband
må tenke helhetlig og ikke sektorielt.
Disse medlemmer ser at kommunikasjonsnettverket
i nødetater som politi, brann og helse er gammelt og overmodent
for utskifting. Politiet, for eksempel, bruker nå stort
sett analogt radioutstyr som lett kan avlyttes. Disse medlemmer ser
også at ved ulykker har nødetatene behov for trafikkprioritet og
lukkede gruppesamtaler hvor alle hører alle.
Disse medlemmer har registrert
at en eventuell innføring av TETRA vil ta tid. Selv om
TETRA har litt lengre rekkevidde enn GSM-systemet, må man
bygge 1500-2000 basestasjoner for å dekke fjell- og fjordlandet
Norge. Teknologirådet anslår en samlet prislapp for
TETRA på 5 mrd. kroner, samt rundt 500 mill. kroner i året
til drift. Kostnadsmessige hensyn tilsier derfor at TETRA først
vil innføres i de større byene.
Disse medlemmer vil bemerke at
TETRA er en gammel teknologi som ikke i dag er i bruk av nevneverdige
kommersielle aktører. Det kan derfor reises tvil om fremtidig
levedyktighet da utstyrsleverandører ikke vil ha tilstrekkelige
incentiver til å støtte og videreutvikle
teknologien.
Disse medlemmer vil også bemerke
at TETRA har meget begrenset digital kapasitet, større
datamengder må uansett gå over andre nett. Fremtidige
behov for direkteoverføring av video og andre kapasitetskrevende
data (f.eks. helsetilstand for pasient i sykebil) kan ikke dekkes,
noe som legger sterke begrensinger på utvikling og implementering
av ny funksjonalitet. Ved bruk av dagens GSM-system, kan nødetatene
sikres trafikkprioritet ved at tele-operatørene under gitte omstendigheter
pålegges å overlate all trafikk på en bestemt
basestasjon til nødetatene. Uansett teknologisk løsning,
er det i dag for lite kontakt mellom politi-, brann- og helsepersonell.
Organisatoriske tiltak må derfor ledsage teknologiutviklingen.
Disse medlemmer vil derfor ikke
investere videre i TETRA før man har fått en kartlegging
av de samfunnsbehov man har og om det finnes bedre alternative løsninger.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslag om å redusere den foreslåtte
bevilgningen med 35,3 mill kroner.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av det som fremkommer ovenfor at det ikke er hensiktsmessig å investere
ensidig i et slikt systemet slik det nå er foreslått. Disse
medlemmer vill derfor redusere dette kapittelet med totalt
35,3 mill. kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 6 706 000 | 6 739 000 (+0,5%) |
| Sum | 6 706 000 | 6 739 000 (+0,5%) |
Komiteen har merket
seg at belastningen på etterforskningsorganene øker
på grunn av at sakene er ressurskrevende; spesielt i Oslo.
Komiteen mener det er bra at
Riksadvokaten satte ned arbeidsgruppen som skulle undersøke
kvaliteten på saksbehandlingen og etterforskningen i SEFO-saker.
Komiteen ser fram til Regjeringens
forslag om SEFO-ordningens framtidige organisering.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 493 600 000 | 535 500 000 (+8,5%) |
| Sum | 493 600 000 | 535 500 000 (+8,5%) |
Komiteen har merket
seg at omfanget av utgiftene i den enkelte sak er vanskelig å beregne,
og at det har vanskeliggjort budsjetteringen. Komiteen ser
det som et framskritt at man nå iallfall til enhver tid
har oppdaterte regnskapstall.
Komiteen registrerer at andelen
større straffesaker har økt betydelig ved tingretten,
og at økningen i antall begjæringer om oppnevnelse
av bistandsadvokat er stor.
Komiteen ser fram til oppfølgningen
av NOU 2001:12 om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, og
de forbedringsforslag til det rettsmedisinske arbeidet som vi forventer
vil komme, særlig med vekt på utdanning av sakkyndige
og organiseringen av det rettsmedisinske arbeidet.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 2 332 000 | 2 390 000 (+2,5%) |
| Sum | 2 332 000 | 2 390 000 (+2,5%) |
Komiteen viser til
Lovdatas funksjon som en effektiv og praktisk viktig informasjonskilde,
og det vises også til avtalen med Lovdata som administrerer abonnementsordningen
for Norsk Lovtidend. Komiteen ser at Lovdata har
vist seg å være av stor verdi for dem som arbeider
innen den juridiske profesjon, men vil også bemerke at
det har blitt en viktig database for andre brukere. Komiteen finner
det naturlig at driftsinntektene ved salg av Norsk Lovtidend tilsvarer
driftskostnadene, jf. merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001). Komiteen vil
derfor fortsatt avvise at abonnementsordningen skal ha et driftsmessig
overskudd.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter
| 0 | 2 300 000 (-%) |
| Sum | 0 | 2 300 000 (-%) |
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) og til de respektive partiers merknader
i Innst. S. nr. 144 (2000-2001). Komiteen er kjent
med at det finnes enkeltsaker hvor vårt rettsvesen har
sviktet enkeltindivider ved at uskyldige er dømt. Komiteen ser
meget alvorlig på dette.
Dagens ordning innebærer at begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker avgjøres av samme domstol
som avsa den angrepne avgjørelse. Etter komiteens oppfatning
innbyr ordningen slik den er i dag i liten grad til tillit. Komiteen støtter
derfor oppretting av en kommisjon for begjæring om gjenopptakelse
av straffesaker.
Komiteen vil fremheve behovet
for at kommisjonens medlemmer har en erfaring og en fagkunnskap som
legitimerer dens arbeid.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 6 219 000 | 6 219 000 (0%) |
70 | Fri sakførsel
| 278 777 000 | 342 212 000 (+22,8%) |
71 | Fritt rettsråd
| 204 510 000 | 238 504 000 (+16,6%) |
72 | Tilskudd til
spesielle rettshjelptiltak | 17 643 000 | 18 331 000 (+3,9%) |
| Sum | 507 149 000 | 605 266 000 (+19,3%) |
Komiteen er svært
tilfreds med at Regjeringens mål om at ingen skal lide
rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk
evne, i større grad blir oppfylt med dette budsjettet. Komiteen mener
at en lov om fri rettshjelp i størst mulig grad må fremstå som
en ordning der rettshjelpen er gratis ut fra bestemte velferdsmessige
forutsetninger.
Flertallet i justiskomiteen, bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok
19.juni 2002 at egenandelene i forbindelse med fri rettshjelp skal
fjernes innen 1. januar 2003, samt at inntektsgrensen for å motta
fri rettshjelp skal settes til 230000 kroner.
Komiteen merker seg at departementet
mener det er grunn til å redusere salærsatsene
til advokater i asylsaker i første instans fra fem til
tre ganger salærsatsen per sak.
Komiteen mener studentrettshjelpstiltakene
bør tilgodesees i større grad, da disse gjør
en uvurderlig jobb. I tillegg er dette en meget nyttig erfaring
for jusstudentene som deltar i tiltakene. Komiteen ber departementet
om å ta opp disse studentenes rammebetingelser vis-à-vis
Statens lånekasse for utdanning med Utdannings- og forskningsdepartementet,
for å komme fram til ordninger som ikke gir disse studentene
unødige belastninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for
utviklingen ved Rettshjelpskontoret Indre Finnmark. Flertallet ber departementet
følge denne utviklingen nøye, og foreslå tiltak
for å bøte på situasjonen. Dersom dialogen
med Sametinget ikke gir konkrete resultater, bør dette
rettshjelpskontoret få gå tilbake til gammel ordning,
hvor alle kunne få gratis rettshjelp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til flertallets forslag i Innst. O. nr. 67 (2001-2002):
"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen
for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være
høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke
konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen
vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme
konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning
for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som
utgangspunkt."
Dette flertallet ser fram til å motta
departementets konklusjoner i denne saken.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener prøveprosjektet vedrørende fri rettshjelp
til funksjonshemmede har vist at mange føler et behov for
juridisk rådgivning på dette punktet. Dette
flertallet er oppmerksom på Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons ønske
om å gjøre dette til en permanent ordning. Dette
flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til hvordan
dette tiltaket kan videreføres på best egnede
måte, snarest mulig i 2003. En slik vurdering er ikke ment å legge
føringer i forhold til innkommende prosjektsøknader,
men skal foretas på fritt grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen ikke
finner å kunne imøtese Stortingets vedtak av 19.
juni 2002, og at endringen i stedet vil gjelde fra 1.september 2003.
Disse medlemmer har under tvil
bestemt seg for å akseptere dette, men fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve
inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp til 250000 kroner med
virkning fra 1.januar 2004."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen går inn for å redusere salærsatsen
til advokater i asylsaker i første instans fra fem til
tre ganger salærsatsen. I det fremlagte budsjettforslaget
opplyser ikke Regjeringen noen grunn for å redusere den
aktuelle advokathjelpen, som er en forutsetning for en human og
rettferdig forvaltning av asylsakene. Disse medlemmer vil peke
på at spørsmålet om færre advokattimer
i asylsaker er ute til høring. En slik høring
vil ikke få noen reell betydning når de budsjettmessige
konsekvensene allerede vil inntreffe 1.januar 2003. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en slik fremgangsmåte
fra Regjeringens side er svært betenkelig fordi den demokratiske
prosessen ved lovendringen blir illusorisk. Disse medlemmer vil
påpeke at den samlede rettshjelpen til asylsøkere
kvalitativt sett må være god. Disse medlemmer forventer
derfor at den bebudede endringen av rettshjelpen overfor asylsøkere
tar fullt ut hensyn til dette.
Disse medlemmer mener prøveprosjektet
vedrørende fri rettshjelp til funksjonshemmede bør
gjøres permanent, da dette er et meget viktig tiltak. Disse medlemmer er
av den oppfatning at et tilbud som dette, hvor brukerne er sentrale
i rettighetsveiledningen, i utstrakt grad bør oppmuntres
og gis stabile rammevilkår. Disse medlemmer tar
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons anmodning om å gjøre tilbudet
permanent til etterretning, og ber departementet sørge
for at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer
sterkt på at Regjeringen ikke har klart å følge
opp Stortingets vedtak fra 19.juni 2002. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett la inn
59 mill. kroner for å følge opp Stortingets vedtak
om å fjerne egenandelen for fri rettshjelp og økning
av inntektsgrenser til 230000 kroner fra 1.januar 2003.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 725 000 | 729 000 (+0,6%) |
70 | Erstatning til voldsofre
| 47 389 000 | 60 000 000 (+26,6%) |
71 | Erstatningsansvar
m.m. | 72 381 000 | 50 670 000 (-30,0%) |
| Sum | 120 495 000 | 111 399 000 (-7,5%) |
Komiteen tiltrer forslaget
til overslagsbevilgninger hva angår statens erstatningsansvar. Komiteen bemerker
at voldsofres stilling faktisk styrkes ved den økning som
finner sted i erstatningene til disse. Det rettskrav flere har på erstatning
og det forhold at erstatningsutbetalingene har vokst fra ca. 40
mill. kroner i 2000-2001 til dagens nivå på 60
mill. kroner indikerer at offerets stilling bedres.
Komiteen har merket seg at flere
personer som har søkt om voldsoffererstatning, ikke når
frem med sine krav.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og praktiseringen av
den for å dokumentere hvorvidt loven fungerer etter Stortingets
intensjon."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
også til at overgangsordningene fra det gamle regelverket
til den nye loven, særlig når det gjelder beløpsgrensen,
av mange søkere oppfattes som svært negative.
Muligheten til å søke om maksimumsbeløpet
på 200000 kroner økte over natten til 1000000
kroner. En slik femdobling oppfattes som urimelig for dem som ble
utsatt for en straffbar handling rett før någjeldende
lov trådte i kraft.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
de kostnadsmessige sidene ved at voldsoffererstatningsloven får
tilbakevirkende kraft ett, to eller tre år lenger enn dagens bestemmelser."
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 3 404 000 | 3 480 000 (+2,2%) |
60 | Overføringer
til kommunene | 29 573 000 | 30 667 000 (+3,7%) |
| Sum | 32 977 000 | 34 147 000 (+3,5%) |
Komiteen merker seg
departementets målsetting om at flere saker blir behandlet
i konfliktrådene. Komiteen ser positivt
på at departementet arbeider for at konfliktrådsordningen
skal bli bedre kjent blant publikum, og at et mulig resultat av
dette vil være at domstolsapparatet blir avlastet i sivile
saker, samt ha en kriminalitetsforebyggende effekt.
Komiteen merker seg videre departementets
nye grunnopplæring for meglere som vil sikre kvaliteten
på opplæringen. Komiteen er tilfreds
med at oppfølgingen av prøveprosjektet "Megling
som supplement i alvorlige voldssaker" og nettverksmeglingsprosjektet videreføres. Komiteen har
videre merket seg målene for konfliktrådsordningen
som er å øke antall saker i konfliktrådene,
en raskere saksbehandling og å styrke ordningen ved å legge
til rette for bedre ressursutnyttelse. Komiteen ser
positivt på at gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos konfliktrådene
er redusert. Komiteen merker seg nedgangen i saker
i konfliktrådene og ser behovet for at departementet vil
undersøke årsaken til dette. Komiteen er
opptatt av den positive funksjonen konfliktrådene fyller. Komiteen ser
fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle
handling i mange tilfeller får avgjort sine saker uten
at domstolene må bringes inn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av konfliktråd
er et vesentlig element i tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet,
jf. Ot.prp. nr. 106 (2001-2002). Disse medlemmer forutsetter
at konfliktrådene i fremtiden i langt større grad
enn i dag vil involveres i konfliktløsing der unge er involvert,
og foreslår derfor at budsjettet til konfliktrådene økes
med 15 mill. kroner.
Post | Formål: | Saldert budsjett
2002 | Forslag 2003 |
1 | Driftsutgifter | 36 638 000 | 44 437 000 (+21,3%) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 4 008 000 | 5 664 000 (+41,3%) |
| Sum | 40 646 000 | 50 101 000 (+23,3%) |
Komiteen merker seg
at det i år ikke er foreslått bevilgninger i forbindelse
med behandling av dødsboet til Anders Jahre da det er inngått
delforlik med boet. Komiteen merker seg også at
det nå er Finansdepartementet som utøver statens
kreditorposisjon.
Komiteen bemerker at den økonomiske
kriminaliteten er stadig økende. Videre har sakene blitt
mer kompliserte og omfattende. Dette fører til at det går med
stadig større resurser til hver enkelt sak. Det er derfor
viktig at man sikrer tilstrekkelig med ressurser for å møte
denne utfordringen.
Komiteen merker seg at det er
opprettet en egen gruppe som utreder ulike forslag til effektivisering
og forenkling av bobehandling. Komiteen ser meget positivt
på dette arbeidet. Komiteen forventer at dette
følges opp slik at man får redusert byråkrati
og frigitt resurser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter dog
at forfølgningen av Anders Jahres utenlandske formue forsetter
med uforminsket styrke, og har full tillit til det arbeid boets organer
utøver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er tilstrekkelig
som løsning på jakten etter formuen at et beløp
stilles til rådighet for stiftelser med allmennyttig formål,
slik antydet av aktører i booppgjøret.