Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktige.

Komiteen ser at Høyesterett har utfordringer spesielt i forhold til straffeutmålinger. Komiteen ser et behov for at Høyesterett får seg forelagt et tilstrekkelig antall prinsipielle straffeutmålingsaker slik at man her kan få avklaringer som vil bidra til bedre rettsenhet. Komiteen understreker den viktige rollen Høyesterett har til å bestemme straffenivået innenfor de ofte vide strafferammer. Antallet anker fra påtalemyndigheten til Høyesterett har imidlertid gått betydelig ned etter at to-instansreformen ble innført. Komiteen anser at det er nødvendig at påtalemyndigheten benytter seg av muligheten til å få prøvet straffenivået for vår øverste domstol.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen viser til at Justisdepartementets hovedmål for 2003 er det grunnleggende arbeid for redusert kriminalitet, sikre et godt og tilgjengelig regelverk og en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning. Komiteen har merket seg at departementets hovedutfordringer er å konkretisere og sette mål for at justissektoren kan realisere disse overordnede områdene for 2003, samt tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de overordnede målsettinger blir realisert.

Komiteen har videre merket seg at delmålene satt for Justisdepartementets arbeid er å:

• – Sikre en bedre og mer effektiv straffeforfølgning

• – Fremme god lovstruktur og godt lovteknisk regelverk

• – Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

• – Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

• – Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

• – Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

• – Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Komiteen slutter seg til disse målsettingene.

Komiteen har merket seg at posten er redusert i forhold til 2002, noe som hovedsakelig skyldes nedleggelsen av Domstolsavdelingen og overføringen av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til Politidirektoratet.

Komiteen viser til påstander om uregelmessig tilegnelse og bruk av mottatte offentlige midler fra enkelte frivillige organisasjoners side. Komiteen forutsetter at Regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å avdekke eventuelle uregelmessigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å kutte 1 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at Justisdepartementet, i likhet med andre virksomheter, ved effektiviseringstiltak kan redusere sine driftsutgifter ut over det fremlagte budsjettet. Den budsjettmessige reduksjonen tar hovedsakelig hensyn til nedleggelsen av domstolsavdelingen og overføring av Det Kriminalitetsforebyggende Råd til Politidirektoratet. Disse medlemmer mener Justisdepartementet må kunne innhente en effektivitetsgevinst på 2 mill. kroner av et budsjett på kr195162000 med forholdsvis enkle midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en effektivisering og bedre ressursutnyttelse i departementet. Disse medlemmer vil kutte denne posten med 5 mill. kroner. Det er dog viktig at dette kuttet ikke går på bekostning av overføring til frivillige lag og organisasjoner, men at det gis rom for økning av tilskuddene til disse. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner gjør en meget viktig jobb på justisområdet, noe som må verdsettes. Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Komiteen ser positivt på den budsjettmessige forenklingen ved at tingrettene og lagmannsrettene her slås budsjettmessig sammen. Komiteen forventer at dette sammen med endringene som følge av domstolsreformen, vil bidra til en effektivisering av rettsinstansene. Lange køer i rettssystemet bidrar til å svekke tilliten til domstolene som institusjon og troen på deres evne til å være problemløsere. Det er derfor viktig at saker blir behandlet raskere, spesielt gjelder dette straffesaker. Det er viktig å presisere at en raskere behandling ikke må gå på bekostning av kvaliteten.

Komiteen har merket seg forsøksprosjektene som foregår i Trondheim tingrett om bruk av videoopptak i retten. Dette synes å gi en fleksibilitet og kostnadseffektivitet som vil bidra positivt i domstolenes arbeid. Det er viktig å merke seg at denne fleksibiliteten også synes viktig i forhold til partenes muligheter for en god gjennomføring av domstolsforhandlingene.

Komiteen viser videre til at forsøket som har fått navnet "Konflikt og forsoning" illustrerer at alternative tilnærmingsmåter i saker om barnefordeling kan gi gode løsninger for alle involverte parter. Komiteen vil påpeke viktigheten av at det utføres nytenkning og forsøksordninger som vil forbedre det faglige arbeidet i domstolene.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at slike forsøk evalueres etter en tid, slik at en får en kvalitativ helhetlig gjennomgang, og at positive gevinster da kan komme andre domstoler til gode.

Komiteen mener det er meget viktig at man snur tendensen med stadig økende saksbehandlingstid ved domstolene. Det er meget viktig å få ned saksbehandlingstiden også i straffesaker, dette gjelder spesielt i forhold til voldssaker. Det er også viktig at saker med unge lovbrytere ikke blir liggende lenge i påvente av dom. Det er bedre at man da får gjort opp for seg og kan starte på nytt, enn at man starter en kriminell løpebane i påvente av dom og eventuelt soning.

Komiteen viser til erfaringer fra Sverige med hurtig rettsbehandling av alvorlige straffesaker, jf. den såkalte Fadime-saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet under pkt. 3.6. Flertallet vil her særlig fremheve at domstolene gjennom avtalen tilføres 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre en større balanse i straffesakskjeden. I den forbindelse er domstolene tilført for lite ressurser, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke tingrettene og lagmannsrettene med 15 mill. kroner mer enn det fremlagte budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten må styrkes og foreslår en økning med 10,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten er styrket med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at rettsgebyret økes med 30 kroner. Flertallet merker seg økningen av tinglysingsgebyret på en halv gang rettsgebyret for tinglysning av hjemmelsoverdragelse og for tinglysning av pantobligasjoner og skadeløsebrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter de foreslåtte endringer i gebyr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at rettsgebyrets størrelse ikke må være så høyt at det kun blir de med god økonomi som får muligheten til å forfølge sine rettskrav ved hjelp av domstolene. På den andre siden vil en viss økning av rettsgebyret kunne forsvares ved en tilsvarende styrking av rettshjelpsordningen, herunder lov om fri rettshjelp, de særlige rettshjelpstiltakene, forbrukerkontorene, pasientombudene osv.

Disse medlemmer mener derfor det er rom for å øke rettsgebyret med 40 kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner økningen i tinglysningsgebyret svært uheldig da dette er en avgiftsøkning som i stor grad vil ramme førstegangsetablerere og andre som ønsker å etablere seg. Disse medlemmer mener det er uheldig å påføre mennesker som vil etablere seg stadig større kostnader, spesielt nå som kostnadene ved dette allerede er så vidt høye.

Disse medlemmer ønsker her å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2003, hvor økningen i en halv gang rettsgebyret ved tinglysning av hjemmelsoverdragelse og tinglysning av pantobligasjoner og skadeløsebrev er fjernet.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen vil påpeke den særskilte plassering som er blitt gjort av Domstolsadministrasjonen. Den administrative styringen av domstolene skal ikke skje gjennom alminnelig instruksjon fra Justisdepartementet, men av et eget administrasjonsorgan. Komiteen vil påpeke viktigheten av at eventuell bruk av den instruksjonsretten Kongen i statsråd fortsatt innehar kun må benyttes med stor forsiktighet.

Komiteen vil vise til behovet for at Domstolsadministrasjonen utarbeider styringsverktøy som er hensiktsmessige og kontrollerbare. Det er således viktig at saksbehandlingstiden følges nøye. Domstolsadministrasjonen bes fortløpende vurdere om forenklinger og bruk av ny teknologi kan redusere den faktiske tid det tar fra en sak kommer til domstolsbehandling og frem til rettskraftig dom. Det bør også utarbeides oversikter over bruken og effekten av rettsmegling. Komiteen ser positivt på utprøving og forsøk som kan forbedre kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet ved domstolene.

Komiteen ser viktigheten av å få en helhetlig oversikt over de behov domstolene har både på kort og lang sikt for å utføre en god og effektiv rettspleie. Det vil i den sammenheng være viktig å få oversikt både over bygningsmessige, tekniske og menneskelige ressurser. En slik helhetlig plan bør forelegges Stortinget.

Komiteen vil fremheve domstolenes uavhengige rolle. Komiteen mener at arbeidet for å oppnå bedre flyt i straffesakskjeden, gjennom for eksempel IKT-satsing, må koordineres gjennom samhandling mellom flere aktører innen justissektoren. Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen ved flere anledninger har påpekt nødvendigheten av at Justisdepartementet har et samlet grep om utvikling av IKT i justissektoren, og mener at dette vil være hensiktsmessig også etter at Domstolsadministrasjonen er opprettet. Etableringen av Domstolsadministrasjonen er et administrativt tiltak som i seg selv ikke påvirker samarbeidsrelasjonene i straffesakskjeden. Komiteen vil påpeke at behovet for samhandling fremdeles er til stede.

Komiteen har merket seg og er enig i at det i St.prp. nr. 1 (2002-2003) fastsettes sentrale retningslinjer for de spørsmål og ansvarsområder som tilligger domstolsadministrasjonen. Komiteen mener Stortingets behandling av statsbudsjettet og de vedtak som fattes må danne rammen for domstolsadministrasjonens virke. Komiteen mener således at Justisdepartementets styringssignaler for samordning i justissektoren (slik som nevnt i proposisjonen på side 48) således må kanaliseres til Stortinget under arbeidet med budsjettproposisjonen. Slik det nå er formulert i proposisjonen kan det synes som om departementet gir seg selv større anledning til styring av domstolsadministrasjonen utover hva som ligger til grunn for reformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at arbeidet med å gjøre domstolene mer publikumsvennlige og tilgjengelige fortsetter når administrasjonen av domstolene er overtatt av Domstolsadministrasjonen. Flertallet mener imidlertid at det må være opp til Domstolsadministrasjonen selv å prioritere mellom ulike utfordringer, herunder opprusting av lokaler og tiltak for hørsels­hemmede, uten at Justisdepartementet gis noen bestemmende rolle i forhold til slike spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det nå foran strukturendringene må forberedes og kartlegges domstolenes lokalitetsbehov. Flere domstoler sliter med uegnede lokaliteter som ikke samsvarer med krav vi i dag må stille til sikkerhet for arbeidstakere, service for brukere og behov for plass. I løpet av første halvår 2003 må det for flere domstoler skapes avklaring og forbedrede lokaliteter.

Disse medlemmer er kjent med at hørselshemmede sliter med lydforholdene i norske domstoler. 600000 mennesker i Norge har ifølge Folkehelsa nedsatt hørsel. Å ha nedsatt hørsel er et problem i kommunikasjonssammenheng. Samfunnet er på mange områder preget av dårlig tilrettelegging for mennesker med kommunikasjonshandikap. De færreste av landets rettslokaler er tilrettelagt for hørselshemmede. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem. Manglende tilrettelegging for hørselshemmede er også uforenlig med muntlighetsprinsippet som ligger til grunn for vårt rettssystem. Muntlighetsprinsippet fordrer et godt lydmiljø hvor tale oppfattes og forstås av alle involverte parter i en rettssal. For at hørselshemmede skal oppfatte og forstå tale er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig med hørselstekniske hjelpemidler. Disse medlemmer anmoder Justisdepartementet i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett å utarbeide en gjennomføringsplan for de tiltak som må iverksettes for at alle rettslokaler skal være tilrettelagt for hørselshemmede. De løsninger som velges må være universelle, slik at mennesker med hørselshemninger, enten de er advokater, dommere, legmenn, meddommere, vitner eller tiltalte, ikke må etterlyse spesialløsninger. Planen må også inneholde en angivelse av kostnader og tidsramme for gjennomføring av disse tiltakene.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen er kjent med at utgiftene etter dette kapitlet i stor grad er regelstyrte og påvirkes av art og omfang på sakene som behandles i domstolene.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Generelt

Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen og til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 6 (1998-1999).

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår at kriminalomsorgen skal få en budsjettvekst på 9,3 pst. i 2003. Komiteen vil bemerke at kriminalomsorgen har to hovedoppgaver: Kriminalomsorgen skal for det første gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstolene. For det annet skal man legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en kriminell adferd. I den forbindelse er det sentralt å videreutvikle program og opplegg som forutsetter aktiv medvirkning fra den straffedømtes side. Videre mener komiteen at samarbeidet mellom ulike instanser innenfor hjelpeapparatet bør bli tettere og mer forpliktende, slik at de innsatte får et tilfredsstillende utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud.

Det er etter komiteens oppfatning fortsatt viktig å sikre arbeidet for å bedre de innsattes levekår under soning, og legge til rette for god oppfølging etter løslatelse. For å bekjempe rusmisbruk i fengslene er det viktig at arbeidet mot narkotikamisbruk styrkes. Videre er det viktig at innsatte med rusproblemer får tilbud om egnet behandling. Det er helse- og sosialetatene som har ansvaret for behandling av rusmisbrukere etter løslatelse. Behandling av rusmisbrukere etter løslatelse vil derfor avhenge av den behandlingskapasitet som er tilgjengelig i helse- og sosialsektoren. Komiteen ber Justisdepartementet ta initiativ til å styrke forvaltningssamarbeidet innen rusomsorgen. Komiteen vil også presisere at innsatte som plages av psykisk sykdom, også bør få et egnet behandlingstilbud.

Komiteen vil fremheve den verdifulle innsats som de pårørende og frivillige organisasjoner representerer i de innsattes hverdag. Like verdifull er også den innsats som rettes mot fangers pårørende som bl.a. utføres av Foreningen for fangers pårørende.

Komiteen vil fremheve at en forutsetning for en god kriminalomsorg er fortsatt utvikling og forbedring av programmer og tiltak som kan benyttes overfor straffedømte. Som en følge av dette ber komiteen Regjeringen vurdere mulighetene for etablering av et "universitetsfengsel" i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitet i Bergen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for etablering av et "universitetsfengsel" i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig."

Komiteen ber Regjeringen vurdere innspillet fra indre Salten Vekst om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Komiteen viser til at dette er et forslag som har fått enstemmig støtte fra Nordland fylkesting og fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Komiteen ber om at det avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmidler til det videre arbeidet med prosjektet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere innspillet fra Indre Salten om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Det avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmidler til det videre arbeidet med prosjektet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil ellers vise til flertallsmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under fjorårets budsjettbehandling, hvor det ble oppfordret til utvidelse av soningskapasitet ved at private gis anledning til å bygge fengsler etter spesifikasjoner fra kriminalomsorgen. Dette flertallet ba også om at tidligere militær- og sivilforsvarsanlegg ble vurdert i en overgangsfase.

Flertallet vil påpeke at Regjeringens forslag om å flytte ressurser innenfor justisbudsjettet til fordel for kriminalomsorgen, er positivt. Kriminalomsorgens budsjett styrkes med 9,3 pst. for 2003, og dette er en økning i forhold til de senere års budsjetter. Innholdet i kriminalomsorgen er styrket via økt satsing på §12-soning, sinnemestringsprogram og promilleprogram. Flertallet vil dessuten fremheve at kapasiteten innen kriminalomsorgen er vesentlig styrket ved Vardåsen, Tromsø fengsel, Trondheim fengsel og ved de planlagte prosjekter i bl.a. Halden og i Bergen.

Flertallet vil understreke nødvendigheten av at Regjeringen fortsatt arbeider aktivt for å redusere soningskøen.

Flertallet har også merket seg at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at en ordning med hjemmesoning skal vurderes innført i Norge. Flertallet er meget skeptiske til hjemmesoning og begrunner dette med følgende hensyn:

• 1. De ansatte i kriminalomsorgen er en viktig faktor for å motvirke ny kriminalitet. Denne påvirkningen vil være liten ved elektronisk overvåkning hvor den tekniske kontrollen er det sentrale.

• 2. Elektronisk overvåkning vil kunne virke sosialt urettferdig fordi hjemmeforholdene er ulike.

• 3. Det er etisk betenkelig å involvere lovbryterens familie i straffegjennomføringen ved nærmest å gjøre hjemmet til et "fengsel".

Flertallet viser til omtalen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet under pkt. 3.6. Flertallet vil her særlig fremheve at kriminalomsorgen gjennom avtalen tilføres 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003. Flertallet vil påpeke at dette innebærer økt vektlegging av soningens innhold for å på sikt kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vårt justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten skal ivaretas.

Kriminalomsorgen er en bærebjelke i straffesakskjeden som har fått for lite oppmerksomhet i kriminalpolitikken. Ropet om strengere straffer og mer politi har flyttet fokus vekk fra kriminalomsorgen hvor nettopp rehabilitering og forebygging av tilbakefall skal skje.

I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet må politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen sees på i sammenheng. Innsatsen til aktørene i straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphopinger av saker et annet sted. Regjeringens fremlegg til budsjett bærer ikke preg av en slik tenkning.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

Disse medlemmer vil peke på at politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt press på domstolene og kriminalomsorgen. Dette forutsetter nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.

Kriminalomsorgens fremste mål er å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Effektiviseringen i politiet og domstolene har medført at presset på kriminalomsorgen har blitt prekært. Det er nå pr. 30.september 2002 2509 mennesker som står i soningskø. De med korteste idømte straff kan måtte vente på å få sone straffen sin i flere år. Dette er en stor utfordring å gjøre noe med. Disse medlemmer mener at denne soningskøen kan avhjelpes ved utvidet bruk av samfunnsstraff og at andre former for soning som hjemmesoning vurderes. Endelig mener disse medlemmer at man i mye større grad må evne å skape en kriminalpolitisk debatt som ivaretar innholdet i soning og ikke bare teller antallet tilgjengelige soningsplasser.

Etter disse medlemmers oppfatning bedrer Regjeringen ikke forholdene i kriminalomsorgen. Økonomien per soningsplass er blitt dårligere og dårligere. I årets budsjett er økonomi per soningsplass gått ytterligere ned. Disse medlemmer ønsker å styrke kriminalomsorgen for å bedre kunne ivareta behovet for rehabilitering av den straffedømte. For å løse situasjonen i kriminalomsorgen trengs kreativitet og nytenkning, økonomi og strukturelle endringer.

Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å håndtere økte antall soningsplasser. Videre er det et økende antall innsatte med psykiatriske problemer i norske fengsler som ikke får nødvendig terapi og hjelp under soning. I flere institusjoner har mer enn halvparten av de innsatte bakgrunn i rusmisbruk. Etter disse medlemmers oppfatning er det av avgjørende betydning for å forebygge tilbakefall til kriminalitet etter endt soning, at de innsatte får rehabilitering for sine problemer under soning. På dette området er Stifinner"n-prosjektet i Oslo fengsel banebrytende. Tverrfaglig rehabilitering som starter opp under soning og følges opp utenfor fengselet etter endt soning bør bli et tilbud i alle fengsler der det er innsatte med rusproblemer.

Disse medlemmer vil understreke at de unge straffedømte trenger nyanserte reaksjoner. Regjeringen gjør lite for å øke bruken av samfunnsstraff og utvikle nye soningsformer. Særlig i gruppen av førstegangssonere og unge er disse formene for straff viktige virkemidler for å hjelpe de straffedømte tilbake til et lovlydig liv. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Disse medlemmer vil styrke denne innsatsen.

Disse medlemmer noterer at dagens kamp om soningskø og soningsplasser har flyttet fokus fra innholdet i soningen. Disse medlemmer har erfart at flere institusjoner i dag bare fungerer som ren oppbevaring, og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen. Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å styrke kontaktbetjentordningen og styrke opplæringen slik at rehabilitering av den innsatte kan ivaretas. Det er videre viktig at muligheten for "§12-soning" (straffegjennomføringsloven) blir styrket slik at flere innsatte kan få behandling særlig for sine rusproblemer.

Disse medlemmer mener også det er av avgjørende betydning i årene som kommer å styrke opplæringstilbudet i norske fengsler og også fengselsbibliotekene. Dette koster svært lite, men gir avgjort stor gevinst for oss alle.

Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidsmiljøet til de ansatte i fengslene mange steder er altfor dårlig, og at dette i særlig grad skyldes underbemanning. Svært mange ansatte opplever at de ikke har tid til å følge opp de innsatte så godt som de skulle ønske. Høyt sykefravær og tidlig uførhet er et symptom på en pressa og stressa arbeidssituasjon. Dette går igjen ut over innsattes tilbud. Disse medlemmer ønsker økt bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte, og mener dette fordrer til økt satsing på friomsorgen.

Disse medlemmer vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-1997) hvor komiteen ga sin tilslutning til at det ikke bygges spesialfengsel, men at det startes en utredning om ressursavdeling i Trondheim Fengsel. Disse medlemmer vil vise til de planer som nå foreligger for bygging av ressursavdelingen og mener situasjonen for innsatte som ligger i grenseland mellom psykiatri og kriminalomsorg er så alvorlig at det er behov for at disse planene nå realiseres.

Disse medlemmer foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til en ressursavdeling ved Trondheim Fengsel.

Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen er et viktig område og vil øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, i tillegg til de 5 mill. kroner som er omtalt ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er klar over hvor viktig en god kriminalomsorg er med hensyn til hvordan et straffbart forhold skal kunne avsones. Siden forutsetningene til dem som idømmes straff er forskjellige, vil det være behov for en kriminalomsorg som kan gjennomføre soning i tråd med dette.

Disse medlemmer vil blant annet peke på at henvisning til taushetsplikt i noen tilfeller kan ramme den domfelte og være til hinder for at soningen gjennomføres på best mulig måte. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å iverksette et samarbeidsprosjekt mellom politiet, kriminalomsorgen og helsevesenet der man ser på løsninger i tilfeller hvor taushetsplikten kan være til hinder for et funksjonelt samarbeid.

Disse medlemmer er ellers sterkt bekymret og kritiske til den økende soningskøen. Dette fremstår som et resultat av tidligere og sittende regjerings mang­lende vilje til å prioritere et høyt antall soningsplasser. At flere tilbud er etablert og skal etableres vil bedre situasjonen, men en bevisst satsing må til.

Disse medlemmer foreslår derfor at denne posten styrkes med 10 mill. kroner til drift av fengselsplasser.

Disse medlemmer mener at flere av dagens offentlige oppgaver bør konkurranseutsettes etter nærmere spesifikasjoner, slik som f.eks. fengselsdrift og kjøp av soningsplasser i utlandet dersom det finnes ledig kapasitet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at private skal kunne forestå fengselsdrift i Norge, etter offentlig gitte retningslinjer."

Dersom man tar inn over seg de politiske signaler som er kommet fra de andre politiske partiene, vil disse medlemmer anta at det kun er Fremskrittspartiet som er villig til å gjøre noe med dette problemet.

Disse medlemmer viser for øvrig til det som er sagt foran om bruk av samfunnsstraff.

Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet styrket kriminalomsorgen med 120 mill. kroner.

Mål om kortere soningskø

Komiteen har merket seg Regjeringens innsats for å redusere soningskøen. Det er etter komiteens oppfatning en hovedoppgave i justispolitikken å korte ned tiden fra etterforskning via rettssak til straffegjennomføring. Komiteen forutsetter derfor at det legges til rette for planer om en gradvis opptrapping av soningskapasiteten frem til 2007 med 459 plasser fordelt på ulike prosjekter som angitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) kap. 4. Komiteen har merket seg at gjennomføring av prosjektene også innebærer en vurdering av nedleggelse av mindre og ressurskrevende fengsler.

Komiteen vil imidlertid påpeke at soningskøen både må angripes ved kapasitetsøkning innen kriminalomsorgen, men også gjennom forbedret kvalitet på straffegjennomføringen. Komiteen har i den forbindelse merket seg at Regjeringen foreslår følgende økninger i bevilgninger: 7,5 mill. kroner til promilleprogram, 1,5 mill. kroner til sinnemestringsprogram og videre 5 mill. kroner til økt bruk av såkalt §12-soning.

Komiteen er kjent med at kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy og at to innsatte i noen grad deler rom som er beregnet på én person. For komiteen er det viktig å påpeke at effektivitet og kvalitet i kriminalomsorgen kontinuerlig må veies mot hverandre. Kvaliteten på soningen har direkte betydning for den innsattes mulighet for rehabilitering. I denne forbindelse finner komiteen det positivt at Regjeringen vurderer å utarbeide en bedre statistikk for tilbakefall, og vil oppfordre til slik forbedring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber derfor Regjeringen påse at dublering ikke anvendes i større grad enn det som er forsvarlig og nødvendig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at økt bruk av samfunnsstraff på sikt vil bidra til en redusert soningskø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at det ikke lenger skal være lov å plassere flere innsatte på enkeltceller, såkalt dublering. Statens helsetilsyn har i brev av 30. november 2001 anbefalt at praksisen med dublering opphører, og dette medlem mener det er merkelig og kritikkverdig at departementet velger å overse dette og heller legger all vekt på å få avviklet soningskøene. Dette medlem er svært opptatt av at soningsperioden skal være en tid der det legges til rette for positiv endring, noe som også er et hovedmål for Regjeringen. Dublering kan, slik dette medlem ser det, motvirke dette. Det bør uansett være et minstekrav at eventuell dublering skal basere seg hundre prosent på frivillighet. Dette medlem fremmer forslag om dette subsidiært.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om forbud mot å plassere flere innsatte på enmannsceller."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at dublering kun skal skje der de berørte innsatte og ansatte samtykker til dette."

Straffegjennomføringen

Generelt

Komiteen er meget opptatt av at straffegjennomføringen har et godt faglig innhold, slik at de straffedømte etter løslatelse har de best mulige forutsetninger for å leve et liv uten kriminalitet. Det er viktig at relevante offentlige og private instanser samarbeider og koordinerer sin innsats, for å få til en vellykket straffegjennomføring og lette den domfeltes overgang til frihet.

Komiteen vil særlig fremheve likeverdsprinsippet som en rettesnor i kriminalomsorgen. Kvinner og menn har rett på et likeverdig rehabiliteringstilbud.

Fangers ulike livssyn skal tas hensyn til i den grad dette er praktisk mulig. Komiteen forutsetter at diskriminering ikke forekommer i norske fengsler.

Komiteen har merket seg de mange innsatspunkter som Regjeringen vil forfølge innenfor kriminalomsorgen neste år. Det er viktig at forhold som gruppering av domfelte, bistand til rusavvenning, utdanning under fengselsoppholdet og tilrettelegging for arbeid og bolig etter endt soning har høy prioritet.

Komiteen er kjent med at det innen psykiatrien arbeides med å utvide kapasiteten gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Komiteen forutsetter at Regjeringen i sitt arbeid med denne tar hensyn til behovet for økt tilgang på psykologisk/psykiatrisk bistand til de innsatte.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i 2003 vil styrke den programvirksomheten innen kriminalomsorgen som er rettet mot domfelte med rusproblemer og voldskriminelle. Komiteen er enig i at det er behov for å gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjoner for domfelte med rusproblemer og til mestringsprogram rettet mot voldelige menn.

Komiteen er kjent med at de ansatte i kriminalomsorgen, gjennom deres miljøskapende arbeid og kontaktbetjentordning, i stor grad bidrar til en god straffegjennomføring. Komiteen har merket seg at 80 pst. av de innsatte får tilbud om kontaktbetjent, og komiteen støtter Regjeringens målsetting om at alle skal få tilbud om slik kontakt så raskt som mulig.

For komiteen er det en forutsetning at forholdene i kriminalomsorgen også legges til rette for å forebygge skadelige virkninger av varetektsfengsling.

Komiteen er av den oppfatning at en rekke frivillige organisasjoner gir en uvurderlig hjelp til nåværende og tidligere innsatte. Komiteen mener at god økonomisk støtte til slike organisasjoner ofte kan være vel så anvendte penger i kriminalomsorgen som den mer direkte offentlige innsatsen.

Isolasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens arbeid for mindre bruk av restriksjoner overfor varetektsinnsatte generelt og mindre bruk av isolasjon i varetektstiden spesielt. Flertallet har merket seg at Regjeringen har fulgt opp i forhold til denne problematikken også gjennom endringer i straffeprosessloven som trådte i kraft 1.oktober 2002. Dette som en videreføring av arbeidet for å bøte på kritikkverdige forhold som blant annet er framkommet gjennom rapporter fra Europarådets Torturovervåkingskomité på 1990-tallet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Innst. O. nr. 69 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) om hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv., nylig fikk tilslutning i Stortinget. Da ble bl.a. reglene om isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling endret slik at Norge ikke lenger skulle bryte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om tortur. Lovendringene er nå trådt i kraft. Til Aftenposten 25.november 2002 beklager Justisdepartementet at den nye lovreformen ikke er blitt fulgt opp. Disse medlemmer ser med stor bekymring på situasjonen, og forventer at Justisdepartementet snarlig retter opp en praksis som er i strid med en human behandling av de varetektsfengslede, norsk lovgivning og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene i Innst. S. nr. 69 (2001-2002), hvor dette medlem mente det var på tide å få på plass et forbud mot full isolasjon av innsatte. Dette medlem stiller fremdeles spørsmålstegn ved om bruk av full isolasjon i forbindelse med straffesaker i det hele tatt er nødvendig, da delvis isolasjon med brev- og besøkskontroll synes som en mer hensiktsmessig ordning. Isolasjon kan innebære betydelig psykisk belastning for den som isoleres fra omverdenen. Dette medlem vil framheve at selv etter kortvarig full isolasjon får enkelte alvorlige psykiske plager, herunder svært aggressiv adferd. Dette medlem vil også framheve at Norge er ett av svært få land som praktiserer full isolasjon. Dette medlem er usikker på om de landene som ikke praktiserer full isolasjon har større problemer enn norsk politi med å oppklare forbrytelser. Dette medlem vil videre framheve at isolasjon ikke skal kunne brukes for å hindre siktede i å tilpasse sin egen forklaring til de øvrige bevis i saken, da dette etter Høyesteretts praksis ikke faller inn under begrepet "bevisforspillelse", jf. Rettstidende 1996, side 1089. Fare for gjensidig samordning mellom flere siktede må stå i samme stilling. Dette medlem er videre av den oppfatning at det må konkret påvises hvilke bevisforspillelsesmuligheter som skal forhindres ved bruk av isolasjon. En unnlatelse av en slik nærmere påvisning vil lett være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om totalforbud mot bruk av full isolasjon i fengslene."

§ 12-Soning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med stor bekymring på de problemer den fylkeskommunale finansieringen av §12-soning skaper. I flere tilfeller er mangel på fylkeskommunal garanti direkte årsak til at en innsatt ikke kan gjennomføre §12-soning som planlagt. Disse medlemmer ser dette som et hinder for å gjennomføre differensiert soning etter den nye straffegjennomføringsloven. Stifinner"n-prosjektet i Oslo fengsel er et landsdekkende tilbud for rehabilitering av innsatte med rusproblemer. Disse medlemmer har blitt informert om at innsatte ikke kan fullføre fase 3 i prosjektet, som er §12-soning i behandlingsinstitusjon, på grunn av at enkelte fylker ikke vil gi fylkeskommunal garanti til dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre at innsatte får lik behandling uansett bosted når det gjelder gjennomføring av §12-soning."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005), hvor Regjeringen er spesielt opptatt av at ansvaret for rusmiddelmisbrukere skal være tydelig og at behandlingskjeden skal henge sammen. Dette arbeidet vil videreføres i den varslede proposisjonen som vil berøre de fylkeskommunale behandlingstiltakene. Flertallet er tilfreds med at innsatsen til §12-soning er økt med 5 mill kroner i budsjettet for 2003.

Frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser positivt på det forberedende arbeid som mange frivillige organisasjoner har presentert gjennom fellestiltaket "Nytt Liv". Dette er et program som hjelper innsatte til å velge et liv uten rusmisbruk og kriminalitet, og som i andre land har ført til radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vårt budsjettforslag, hvor fangeorganisasjonen SON styrkes med kr100000, Kirkens sosialtjeneste styrkes med 1 mill. kroner, LES (Livet etter soning) styrkes med 1 mill. kroner, DIXI Landsforeningen for voldtatte tilføres kr700000, Foreningen for fangers pårørende (FFP) styrkes med kr100000, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) rettighetssenter styrkes med 1,6 mill. kroner og studentrettshjelpstiltakene styrkes med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer finner videre grunn til å påpeke at eksistensen av religiøse tilbud innen kriminalomsorgens ansvarsområde ikke må føre til at brukerne i realiteten får mindre valgfrihet, samt at det offentliges ansvar på ingen måte må svekkes eller uthules som en følge av at slike organisasjoner påtar seg oppgaver som det offentlige i utgangspunktet har ansvar for. Disse medlemmer mener det er svært viktig at det føres en grundig kontroll med og kvalitetssikring av hvordan det offentliges tilskudd blir benyttet. Disse medlemmer ber samtidig Regjeringen sørge for at religiøse organisasjoner ikke tilgodesees på bekostning av andre, ikke-religiøse organisasjoner, der disse har et like godt tilbud.

ADHD/ADD

Komiteen mener også det er behov for en gjennomgang av hva slags kunnskap som finnes hos de ulike faggruppene som arbeider i fengslene når det gjelder ADHD/ADD-problematikk, og hva slags tilbud og oppfølging innsatte med slike symptomer tilbys. Forskning viser at denne typen problematikk er langt mer utbredt inne i norske fengsler enn utenfor. Ifølge professor i rettspsykologi ved NTNU, Kirsten Rasmussen, har minst 30 pst. av de innsatte i norske fengsler ADHD, mens andelen er 1-2 pst. for den voksne befolkningen for øvrig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere i hvilken grad norske fengsler er i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til innsatte med ADHD/ADD-problematikk, samt hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres i denne forbindelse. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form."

Personalpolitikk

Komiteen vil understreke at en viktig ressurs i arbeidet med de straffedømte, er den enkelte medarbeider innen kriminalomsorgen. Det er bekymringsfullt at så vidt mange fengselsbetjenter slutter hvert år. Komiteen har merket seg at Regjeringen har iverksatt tiltak for å få bedre innsikt i årsakene til at fengselsbetjenter slutter, og mener dette er viktig som ledd i utviklingen av en enda bedre personalpolitikk innen kriminalomsorgen.

Komiteen har merket seg at det arbeides for å rekruttere flere personer til kriminalomsorgsutdanningen. Særlig er det viktig å arbeide for å rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til arbeid innen kriminalomsorgen. Dette fordi fangebefolkningen er flerkulturell.

Raskere saksbehandling

Komiteen vil oppfordre til overføring av ansvaret for soningsinnkallinger ved ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff til kriminalomsorgen i den grad dette innebærer raskere saksbehandling. Komiteen forutsetter at dette følges opp ressursmessig.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen er tilfreds med at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) sitt budsjett er styrket for å kunne ta opp om lag 25 aspiranter fra høsten 2003 for å dekke økt bemanningsbehov. Komiteen er også tilfreds med at departementet viderefører økningen i antallet nye studenter, og at det legges opp til et opptak av 150 nye aspiranter også i 2003. Komiteen har merket seg signalene fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om at det flere steder i landet mangler fengselsbetjenter. Komiteen vil følge utviklingen på dette området nøye framover. Komiteen mener det er positivt at KRUS i større grad skal oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer, tilpasset regionenes behov.

Komiteen merker seg at departementet vil innlede et arbeid for å etablere en høyskolebasert grunnutdanning for fengselsbetjenter, i tråd med arbeidsgruppens forslag. Komiteen tror i utgangspunktet at dette er en klok utvikling for sektoren, siden fengselsbetjentene møter stadig nye og komplekse problemstillinger som krever bred faglig kunnskap. Komiteen håper dessuten at en slik utdanning vil kunne bidra til en studentgruppe som er enda mer motivert enn i dag. Komiteen mener samtidig det er viktig at departementet vurderer tiltak som kan forhindre søkersvikt i en overgangsperiode. Komiteen er dessuten opptatt av at det må rekrutteres flere med minoritetsbakgrunn til Fengselsskolen.

Komiteen viser ellers til Innst. S. nr. 260 (2001-2002) om endringer på statsbudsjettet for 2002 under Justis- og politidepartementet, hvor en enstemmig komité ba departementet komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger fra høsten 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen som et ledd i å øke utdanningskapasiteten hos kriminalomsorgen, vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge. Et slikt tilbud bør lokaliseres til Bodø og sees i sammenheng med Politihøgskolens avdeling der og de fagtilbud som Høgskolen i Bodø gir.

Disse medlemmer antar at det her vil være mulig å utnytte felles ressurser slik at kostnadene ved en nyetablering vil være forsvarlige, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge, lokalisert til Bodø. I vurderingen bør Regjeringen undersøke om et samarbeid mellom Politihøgskolen i Bodø og Høgskolen i Bodø vil gi positive faglige og økonomiske utslag ved en slik etablering."

Disse medlemmer foreslår en økning av posten med 1,1 mill. kroner til styrking av fengselsbetjentutdanningen.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Kriminal­omsorgens utdanningssenter er styrket med 22 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Generelt

Komiteen vil peke på at politiets viktigste oppgave er å sikre folk trygghet samt bekjempe og forebygge kriminalitet.

Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetaten i perioden 1998-2002 har blitt tildelt 1146 nye stillinger. De senere års økte bevilgninger til politiet synes å ha gitt målbare resultater. Flere forbrytelser blir avdekket, oppklaringsprosenten øker og saksbehandlingstiden går ned.

Komiteen mener at den økte satsingen på politiet de senere år nå gjør det nødvendig i større grad å prioritere de andre delene av straffesakskjeden. Dette for å rette opp den ubalansen vi opplever gjennom økt press på domstolene og kriminalomsorgen.

Komiteen vil peke på at politiet står midt oppe i en omfattende reformprosess. Antallet politidistrikter er fra 1.januar 2002 redusert fra 54 til 27. Komiteen har store forventninger til at denne prosessen skal gi oss et mer effektivt og publikumsvennlig politi. Dessuten at dette skal bidra til å frigjøre 400-450 politistillinger til mer utadrettet aktivitet. Komiteen ser fram til en tilbakemelding om de oppnådde resultatene av politireformen.

Komiteen vil vise til de nye oppgaver politiet har fått som følge av økt ressurstilgang, samt det forhold at andre aktører utfører politilignende oppgaver.

Komiteen understreker betydningen av at det er bygget opp spisskompetanse i enkelte politidistrikt. Dette gjelder f.eks. i forhold til fiskerikriminalitet og grenserelatert kriminalitet. Det er viktig å ha egne og sterke grensepatruljer, spesielt på strekningen Østfold til Hedmark politidistrikt. Det er ellers viktig at politidistriktene etablerer tverrfaglige team til å håndtere økonomisk kriminalitet. Komiteen ser for øvrig fram til de konklusjoner som trekkes av særorgan-utvalget som er nedsatt av Politidirektoratet i henhold til politireformen, der bl.a Kripos og Økokrims rolle og kompetanse i forhold til distriktene blir vurdert.

Komiteen er gjort kjent med at planleggingen av en egen helikoptertjeneste i politiet er godt i gang. Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 (2001-2002) hvor det ble presisert at tjenesten skal være operativ innen 1.september 2003. Det forutsetter at all utprøving og forberedelser er avsluttet innen denne dato.

Etter komiteens syn bør Regjeringen se på muligheten for å øke antall merkantile stillinger slik at polititjenestemenn og -kvinner kan arbeide med politioperativt arbeid.

Komiteen har merket seg innspill fra bl.a. Politiets Fellesforbund om at kriminaliteten koster samfunnet vårt opp mot 100 mrd. kroner hvert år. Komiteen ønsker seg en analyse av hvilke direkte og indirekte kostnader kriminalitet påfører samfunnet, for eksempel kan en slik analyse gjøres gjennom et forskningsprosjekt ved Politihøyskolen. Komiteen mener at det forskes for lite på kriminalitet, bl.a. gjelder dette den internasjonale, organiserte kriminaliteten.

Komiteen vil vise til at Norsk rettsmuseum i budsjettforslaget for 2003 er plassert som tilskuddsmottaker under kap. 440 post 70. De øvrige tilskuddsmottakerne under denne posten har direkte tilknytning til politietaten. Norsk rettsmuseum er imidlertid et museum for samtlige etater under Justisdepartementet. Komiteen henstiller om at Norsk rettsmuseum flyttes fra kap. 440 post 70 til kap. 400 med oppretting av en ny post 70 fra og med budsjettåret 2004.

Komiteen viser til at Norsk rettsmuseum i Trondheim er det nasjonale museet for lov og rett. Justisdepartementet har ansvaret for at det skjer museal dokumentasjon av egen og underliggende etaters virksomhet. Dette ivaretas av Norsk rettsmuseum.

Komiteen er kjent med at museet har behov for en registrator/omviser for å kunne tilby registreringsvirksomhet, utvikling av undervisningsvirksomhet mot skoleverket, samt videreutvikle museet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økning av driftsbudsjettet til Norsk rettsmuseum med kr500000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet under pkt. 3.6. Flertallet vil her særlig fremheve at politi- og lensmannsetaten gjennom avtalen tilføres 46 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003. Flertallet ser positivt på at politiet gjennom dette kan øke sin forebyggende og kriminalitetsbekjempende innsats.

Flertallet foreslår at det kuttes 2 mill. kroner i kap. 440 post 22. Dette for å kunne finansiere økte ressurser til domstolene.

Flertallet har merket seg at det i enkelte områder hvor det er opprettet asyl- og flyktningemottak har vært en markant økning i kriminaliteten. Det er dessverre et faktum at enkelte personer i slike mottak begår kriminelle handlinger, noe som både rammer lokalbefolkningen og lovlydige beboere på disse mottakene. Flertallet vil imidlertid fremheve at det ved flere mottak er et godt forhold mellom mottaket og lokalmiljøet. Flertallet ber Regjeringen sørge for at kommuner hvor det opprettes asyl- og flyktningemottak med klar risiko for slik økt kriminalitet, får styrkede politiressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om å sørge for at lensmannskontorer som i de senere år ikke er tilført ressurser også styrkes.

Disse medlemmer ber dessuten Regjeringen vurdere mer aktivt å sørge for at spesialkompetanse bygges opp til bruk for hele landet, men knyttes til enkelte politidistrikt, eksempelvis enheter for kystrelatert kriminalitet, miljø- og rovdyrkriminalitet og grenserelatert kriminalitet.

Disse medlemmer ber dessuten Regjeringen sørge for økte ressurser til både politi og domstolene på de steder man nå etablerer fengselsvirksomhet; eksempelvis Halden og Kongsvinger. Slik etablering innebærer økt aktivitet for politiet med fremstillinger, bistand til avhør med mer som fordrer økte ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener politiet er sterkt underprioritert i forhold til de oppgaver de skal løse og de utfordringer de står overfor og ønsker derfor å styrke denne posten med 16,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor denne posten ble styrket med 196,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er svært varierende kvalitet på mottakene i Norge, og mener en av grunnene til dette er at prinsippet om anbudsutsetting av drift av asylmottak med konkurranse på pris ikke sikrer kvalitet i mottaket, samtidig som det fører til at en rekke asylmottak blir plassert på steder der grunnlaget for integrering er dårlig. Dette medlem benekter ikke at mottak kan medføre økt kriminalitet, men mener dette tilsier at en i større grad må fokusere på driften av mottakene og mangelen på kvalitet ved flere av disse. Dette medlem vil her vise til SINTEF-rapport 1999, som viste at mange som bor i mottak opplever ren fattigdom.

Politirollen

Komiteen er opptatt av politirollen og utviklingen av denne både i forhold til dagens situasjon og fremtidens utfordringer. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen med bakgrunn i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold til rekruttering og utdanning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen med bakgrunn i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold til rekruttering og utdanning."

Komiteen mener det er viktig at politirollen blir gjennomgått og vurdert. Dette bør imidlertid skje i forbindelse med en samlet evaluering av hele politireformen. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget om disse spørsmål på en egnet måte i løpet av 2004.

Politireformen

Komiteen er kjent med at politireformens fase II (jf. St.meld nr. 22 (2000-2001) punkt 4.2.2 ) innebærer at man i 2003 går gjennom alle driftsenhetene (politistasjoner, lennsmannskontorer) med sikte på rokeringer og alternative bemannings-/organisasjonsformer på nivå 2 i distriktet. Hensikten er å få best mulig samsvar mellom oppgaveløsning og bemanning - i lys av bl.a. endringene på distriktsnivå under fase I av reformen. Komiteen ber departementet i samarbeid med Politidirektoratet å legge vekt på at frigjorte stillinger blir fordelt til driftsenheter, herunder lensmannskontorer som er underbemannet i forhold til oppgavene. Det er også viktig at bemanningsplanene tilpasses andre endringer, f.eks. gjennom nyetablering av fengsler og ny domstolsstruktur.

Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 241 (2000-2001) Om politireformen, hvor Stortinget ba departementet vurdere å slå sammen politidistriktene i Oppland og Buskerud. Komiteen er tilfreds med at sammenslåing av politidistrikter i Oppland nå blir vurdert. Regjeringen bør også vurdere en sammenslåing av politidistriktene i Buskerud, men dette bør utstå til en har vunnet flere erfaringer etter gjennomføringen av politireformen. Det er også en betydelig kriminalitet i Drammens-regionen. En ytterligere sammenslåingsprosess her vil kunne svekke politidistriktets evne til å håndtere denne.

Komiteen vil vise til at politiet har synlige resultatmål og suksesskriterier knyttet til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Derimot har andre deler av politiarbeidet slik som forbygging, publikumsservice eller nyrekruttering av kriminelle ikke synlige målkriterier. Dette kan lett innebære at de områder hvor man måles blir høyest prioritert. Komiteen ber derfor departementet utarbeide gode målekriterier på det totale politiproduktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et funksjonelt og ressursmessig sterkt politi er avgjørende mht. folks oppfatning av trygghet. Politiet er inne i en omstillingsprosess som skulle gjøre det mulig bl.a. å få mer synlig politi. Disse medlemmer kan så langt ikke se at så har skjedd, og er bekymret for at folk i dag ikke opplever å ha den nødvendige trygghet. Det kan ifølge disse medlemmer virke som om resultatet så langt ikke har vært positivt, og det fremkommer ofte kritikk mot politiet som går ut på at de ikke rykker ut når folk ber om hjelp. I en del av disse episodene begrunnes mangelen på utrykning med at det ikke finnes tilgjengelige ressurser til å foreta utrykningen. En slik begrunnelse vil disse medlemmer ta sterk avstand fra.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteen har ingen merknader under dette kapittel og slutter seg til det fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen har merket seg den omfattende bruken av overtid ved Oslo politidistrikt. Komiteen er klar over at dette blant annet skyldes innføring av ekstra sikkerhetstiltak etter 11.september 2001 og intensivering av uttransportering av asylsøkere. Komiteen mener likevel at det er behov for en gjennomgang av ressursdisponering og organisering av tjenesten, og er tilfreds med at Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet utarbeide en plan for oppfølging av overtidsbruken ved Oslo politidistrikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 28 (2002-2003) Om endringer i statsbudsjettet for 2002 under diverse kapittel administrert av Justis- og politidepartementet. I denne proposisjonen under budsjettkapittel 441 post 1 Driftsutgifter kommer det frem at politiets utgifter i forbindelse med ABCDE-konferansen i Oslo i juni 2002 hadde en kostnad på 83 mill. kroner. Disse medlemmer synes dette tallet virker vel høyt, selv om en ser nytten av politiets arbeid under konferansen. Disse medlemmer forutsetter at ressursbruken ved lignende konferanser i fremtiden holdes på et så nøkternt nivå som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at flere partier nå etter hvert har sett at den innvandringspolitikk som har vært ført, har påført samfunnet store utgifter på flere områder. Disse medlemmer merker seg at nettopp uttransportering av asylsøkere er ett av de tiltak som har medført at politiet i Oslo sliter med ressursmangel.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Oslo Politidistrikt fikk en styrking på 75,9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norge ikke har hatt en "innvandringspolitikk" siden det ble innført innvandringsstopp i 1975. Dette medlem mener derfor det er svært uheldig at medlemmene fra Fremskrittspartiet fortsatt villeder befolkningen ved å benytte seg av dette begrepet. Dette medlem legger stor vekt på våre internasjonale forpliktelser når det gjelder FNs flyktningkonvensjon og retten til å søke om asyl.

Dette medlem vil påpeke at det ikke er slik at alle som søker asyl i Norge er kriminelle. Faktum er at de fleste asylsøkere har et forståelig ønske om en bedre framtid for seg selv og sine barn, uansett om de har rett til asyl eller ikke. Kriminalitet knyttet til asylmottak har ulike årsaker, noen av dem er følgende: Kriminelle personer som misbruker asylinstituttet og som et samlet Storting er enige om at skal sendes raskt ut av landet, sterkt traumatiserte personer som ikke får den nødvendige hjelp og oppfølging i mottak, og som bl.a. lider under den belastningen det medfører å sitte flere år på mottak uten å kunne benytte ressursene sine. Dette medlem vil her vise til at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte har fått flertall til fjerne norskundervisning for voksne asylsøkere i mottak som ikke har fått positivt vedtak. Denne endringen er stikk i strid med alle signaler om raskt å lære norsk og å komme i gang med opplæring og arbeidstrening så raskt som mulig. Dette er en kortsiktig og svært skadelig innsparingspolitikk som vil gjøre situasjonen på mottakene vanskeligere.

Dette medlem vil også påpeke at mye av kriminaliteten i Norge begås av utlendinger som kommer hit på turistvisum, og som etter dette medlems mening har fått bedre kår etter at Norge ble medlem av Schengen. Sistnevnte kategori har overhodet ingen relasjon til flyktning- eller asylpolitikken i Norge. Dersom Fremskrittspartiets medlemmer sikter til at det er mange kriminelle blant flyktningene, blant andregenerasjons innvandrere eller blant mennesker som har oppnådd asyl, mener dette medlem at konsekvensen av dette bør være en bedre integreringspolitikk, hvor folk får hjelp til å takle problemer f.eks. fra en fortid som flyktning, hvor folk får lære norsk og komme raskt i arbeid, og hvor folk får seg et sted å bo. Dette medlem mener også at kriminelle med annen etnisk eller nasjonal bakgrunn enn den norske må møtes av samfunnet på samme måte som andre kriminelle. Å stenge grensene er uansett en illusorisk løsning.

Dette medlem vil for øvrig vise til at UDI har innledet et samarbeid med IOM (International Organisation of Migration) i returarbeidet. Dette samarbeidet skal stimulere til at flest mulig asylsøkere med avslag returnerer frivillig, og dette medlem er oppmerksom på at dette samarbeidet med IOM kan gi en mer verdig hjemreise og dessuten sparer utgifter med transport av politiet.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen har merket seg at grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir et bredt og solid grunnlag for generalisten i politiet, mens etter- og videreutdannelsen gir muligheter for å ajourføre, videreutvikle og utvide kompetansen innen forskjellige fagområder og ledelse, samt at det også skal drives forskning og utvik­lingsarbeid i tråd med etatens og samfunnets behov.

Komiteen merker seg videre at det fortsatt er få ansatte i etaten med minoritetsbakgrunn, og det må derfor arbeides aktivt for at rekrutteringen til Politihøgskolen i størst mulig grad gjenspeiler samfunnet både når det gjelder kjønn og etnisitet.

Komiteen vil understreke at kapasiteten må opprettholdes på et nivå som både sikrer nødvendig rekruttering og faglig kvalitet, og at utdanningen er overensstemmende med det kompetansebehov som politi-distriktene til enhver tid har. Komiteen ser positivt på at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av det samlede opplærings- og etterutdanningstilbud i etaten.

Komiteen har merket seg at Politihøyskolen vil bli evaluert i 2003. Evalueringen bør også omfatte en analyse av det fremtidige utdanningsbehovet.

Komiteen ser at etablering av et masterstudium vil være et viktig bidrag til den faglige utviklingen i politi- og lensmannsetaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor politihøyskolen ble styrket med 6 mill. kroner.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser det ikke som påkrevd at innsynsloven blir forlenget. En forlengelse må skje ved lovendring, da loven som midlertidig lov faller bort ved årsskiftet.

Flertallet viser til at Innsynsutvalget allerede har kunngjort at fristen utløper til nyttår, og at det er gjort særlige informasjonstiltak i forhold til den samiske del av befolkningen. Det har ikke kommet opp noen forhold som skulle tilsi at innsynsloven ble forlenget. Flertallet understreker at de som mener å ha vært ulovlig overvåket bør bruke muligheten til å kreve innsyn. Det vil fortsatt være mulig å klage over ulovlig overvåkning til Stortingets EOS-utvalg for de hemmelige tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at søknadsfristen for innsyn i egen mappe hos overvåkningspolitiet etter innsynsloven går ut 31.desember 2002. Flere personer er av den oppfatning at denne fristen er for kort. Også Organisasjonen mot politisk overvåkning, OPO, med sine ca. 200 medlemmer, mener at søknadsfristen for innsyn i egen mappe er blitt for kort. Etter hvert som flere får kjennskap til sine mapper, er det nemlig grunn til å anta at innholdet i disse vil gjøre det aktuelt for stadig flere å søke innsyn. I svarbrev av 25.oktober 2002 fra justisministeren til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité angående spørsmål om overvåkning på etnisk grunnlag, vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det nevnes at man vil vurdere å forlenge fristen for å fremsette innsynsbegjæring. Disse medlemmer går derfor ut fra at departementet allerede er innstilt på en forlengelse av innsynstiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forlenge innsynstiden for innsyn i egen mappe etter innsynsloven med to år, og ber Regjeringen umiddelbart fremme et lovforslag for Stortinget som lar innsynsloven gjelde frem til år 2005."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vi også fremheve at flere av søkerne som ber om innsyn i egen mappe trenger juridisk assistanse. Dette medlem har fått opplyst at bevilgningen på post 70 Erstatninger i den tiden loven har virket har vært for høy. Dette fremkommer også av regnskapet for 2001. Dette medlem ber følgelig om at en del av erstatningsbeløpet forbeholdes å dekke rettshjelp til søkerne i form av advokathjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om personer som søker om innsyn i egen mappe etter innsynsloven skal gis rettshjelp. Dette tas fra post 70 Erstatninger under kap. 443 eventuelt post 1 Driftsutgifter."

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen ser behovet for å styrke ressurstilfanget til den høyere påtalemyndighet. Muligheten for Riksadvokatembetet til å styrke embetet med statsadvokatstillinger og kontorfunksjonærer er svært nødvendig.

Komiteen følger utviklingen ved statsadvokatembetene nøye. Det stilles stadige krav til embetene både med henblikk på frister i straffesakskjeden, samordningsoppgaver, særreaksjonsreformen og økningen i straffesaksvolumet. En økning av antallet statsadvokat­aktorater med 21,5 pst. i treårsperioden 1999-2001 gir grunn til å stille spørsmål ved om den mulighet som ligger i å delegere påtalekompetanse og aktorater i tilstrekkelig grad avhjelper situasjonen. Komiteen ber derfor departementet om mer utførlig å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan situasjonen ved statsadvokatembetene er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteen ber Regjeringen fremme forslag om at politijuristene kan få tillagt økt påtalekompetanse. Inntil en lovendring er på plass, ber komiteen Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan situasjonen ved statsadvokatembetene er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Komiteen vil da også få anledning til å diskutere departementets vurderinger av Fosheim-utvalgets rapport.

Komiteen ber Regjeringen legge frem forslag om økt påtalekompetanse til politijuristene, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om økt påtalekompetanse til politijuristene."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt sakstilfang, nye strenge frister og en fra før av vanskelig situasjon fordrer økt satsing på statsadvokatembetene, og foreslår derfor en økning på 4 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen er enig i at for å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker, er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser.

I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Denne tiden bør reduseres, og komiteen merker seg at departementet vurderer ytterligere lovendringer med tanke på videre effektivisering.

Komiteen merker seg videre at de målene som er satt om frister for behandling av disiplinære klagesaker ikke ble nådd i 2001.

Komiteen merker seg også at saker som springer ut av norsk militær deltakelse i fredsoperasjoner utenlands medfører spesielle behov. Slik den internasjonale situasjonen er, er dette noe vi må regne med vil bestå og muligens øke i årene som kommer. Det er derfor viktig at dette vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen mener det er viktig å sikre den militære påtalemyndighet nødvendig kunnskap og kompetanse til å håndtere saker som medfører folkerettslige implikasjoner, særlig pga. økt norsk deltakelse i utenlandske operasjoner.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til at stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling over tre år med anledning til tre års forlengelse. Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde grenseavtalen med Russland i samarbeid med Garnisonen i Sør-Varanger, og å forebygge eller avgrense mulige brudd på grenseavtalen. Garnisonen i Sør-Varanger utfører og støtter Grensekommissæren i hans oppgaver, og det er dermed i praksis militært personell som har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres gjennom Grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser til at Grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i forhold hvor politiet er involvert, og støtter forslaget til bevilgning. Komiteen erkjenner behovet for en økt innsats av vedlikeholdet til grensemerkingen av den norsk-russiske grense.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen merker seg at helse - og sosialsektoren, herunder eldreomsorg, samt voldsforebyggende arbeid blant unge, har vært prioriterte tjenesteområder for sivile vernepliktige i 2002, og at denne prioriteringen videreføres i 2003. Komiteen mener det er viktig å fortsette det forebyggende arbeidet rettet mot vold og konflikter, og anser at de sivile vernepliktige spiller en sentral rolle i dette.

Komiteen mener det er viktig at flest mulig av mannskapene gjør sin sivile verneplikt uten unødvendig ventetid, og noenlunde samtidig med sine jevnaldrende vernepliktige i Forsvaret. Komiteen merker seg at mannskapskøen per 30.juni 2002 var på 2223 mann. Komiteen registrerer at selv med en overgang til egenerklæringssystem har antallet som velger sivil verneplikt sunket med over 30 pst. siden innføringen for to år siden, imidlertid er søkermassen fortsatt høyere enn hva mottaksapparatet kan håndtere. Det er derfor etter komiteens mening en hovedutfordring å gjennomføre effektiviseringstiltak som innenfor de gjeldende budsjettmessige rammer kan bidra til å redusere køen av sivile vernepliktige som venter på å få avtjene siviltjeneste.

Komiteen har ellers merket seg at departementet vil legge om innkallingsrutinene, slik at de sivile vernepliktige vil innkalles etter hvert som de overføres til siviltjenesten. Komiteen ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at de som avtjener verneplikten opplever forutsigbarhet i forhold til innkallingstidspunkt og avtjeningssted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker ikke å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste, særlig med den følge det vil gi for utgiftene til sivil verneplikt.

Flertallet foreslår å kutte 3,4 mill. kroner på kap. 450 post 1 og 1,4 mill. kroner på kap. 3450 post 1. Samlet utgjør dette et nettokutt på 2 mill. kroner. Bakgrunnen for at flertallet foreslår nevnte kutt er en prioritering av økte ressurser til domstolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en mulig løsning på køsituasjonen vil være å redusere tjenestetiden til de sivile vernepliktige fra 14 til 12 måneder, og ber departementet vurdere dette. Med en slik reduksjon kan man oppnå en effektivisering og produksjonsøkning, samtidig som man fjerner det urimelige element som ligger i dagens forskjellsbehandling mellom de sivile vernepliktige og de militære vernepliktige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig viktig å utrede sivile hjelperessurser i internasjonale konflikter i sammenheng med militære ressurser, og at internasjonalt hjelpearbeid utover militære operasjoner er en relevant type tjeneste å vurdere som en del av verneplikten. En slik utredning må også sees i sammenheng med siviltjenesten, og vurdere grenseoppgangen mellom siviltjeneste og en ny tredje tjeneste som nevnt i Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Dette medlem viser dessuten til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor mindretallet skriver:

"Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er gjort noen tilstrekkelig utredning av spørsmålet om en tredje kategori verneplikt, og fremmer følgende forslag:

• "Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundigere utredning av en tredje vernepliktkategori.""

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser til merknader om redningstjenesten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) fra forsvarskomiteen og justiskomiteen om Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn. Videre viser komiteen til sine respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 156 (2001-2002) fra justiskomiteen om redningshelikoptertjenesten i fremtiden.

Komiteen vil fremheve det positive med at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende idé om at alle ressurser i vårt land; statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen er kjent med at den norske redningstjenesten deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid, og vurderer dette som positivt.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten økes med 0,5 mill. kroner i 2003. Det er positivt at det frivillige initiativ innen redningstjenesten verdsettes gjennom økt offentlig støtte.

Komiteen mener at det vil kunne gi framtidige forbedringer, redningsfaglige, menneskelige og økonomiske gevinster dersom de forskjellige aktørene i redningsoperasjoner samarbeidet tettere om opplæringen.

Komiteen mener at det fagområdet redningstjenesten omfatter ofte er avgjørende for liv og helse. Det er derfor svært viktig at det opprettholdes et fokus på denne tjenesten og de kvaliteter den forventes å inneha.

Komiteen ser derfor frem til at de forhold som berører den totale sikkerhet for det norske folk kommer på plass - en oppgradering av redningshelikoptertjenesten, etablering av et nytt sikkerhetsdirektorat, hoved­redningssentralene og andre berørte faginstanser og frivillige organisasjoner.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Av og til skjer det ulykker hvor mange menneskeliv går tapt. Utvik Senior er et slikt tilfelle, og komiteen er tilfreds med at Regjeringen nå har opprettet en ny undersøkelseskommisjon. Det er viktig for alle berørte parter at årsaken til Utvik Senior-forliset kommer for en dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann er det av og til fare for at menneskeliv går tapt, både direkte som følge av selve naturkatastrofen eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV"er brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Disse medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden vil være aktuelt å benytte UAV"er til ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede nå, i slike sammenhenger som beskrevet. Etter disse medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement til denne.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets mening bør Regjeringen på nytt se på redningshelikopternes basestruktur. Disse medlemmer mener at man bør ha minimum to baser som opereres av sivile på det norske fastlandet. I motsatt fall vil det kunne gi svært kostbar drift, siden utgiftene ikke kan fordeles på flere baser slik for eksempel Forsvaret kan.

I den anledning vil disse medlemmer vise til stortingsdebatten om redningshelikoptertjenesten den 16.mai 2002, hvor det fra en representant fra regjeringspartiene ble gitt uttrykk for at "Forsvaret ikke i dag har kapasitet til å betjene 5 baser" og at "også Rygge bør vurderes driftet av privat operatør. Her kan det være gunstig med samordning med tanke på privat drift av ny base på Nordvestlandet".

Disse medlemmer ber videre Regjeringen vurdere å overføre ansvaret for inngåelse av helikopterkontrakt for Svalbard, fra Polaravdelingen til Rednings- og Beredskapsavdelingen i Justisdepartementet. Disse medlemmer antar at dette vil kunne samordne fokuset på redningstjenesten og muligens også gi økonomiske gevinster.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt alternative budsjett for 2003 der det ligger inne en styrking av driftsbudsjettet på 20 mill. kroner. Det er også der lagt inn en styrking av post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten på hhv. 1 og 2 mill. kroner.

Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene

Komiteen vil peke på nødvendigheten av å innpasse nytt digitalt nødsamband i eksisterende infrastrukturer. Komiteen viser i denne sammenheng til Bane Tele og en parallell utvikling av GSM-R. Det er av avgjørende betydning for det totale kostnadsbildet at de synergier som ligger i samhandling både under planlegging og gjennomføring utnyttes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at dagens analoge radiosamband, som brukes av nødetatene og andre etater med beredskapsansvar, må skiftes ut med ny digital teknologi i løpet av 5 til 10 år. Dagens systemer baserer seg på utgående teknologi, er ikke avlyttingssikre og man mangler kommunikasjonsmulighet på tvers av etatsgrensene.

Flertallet er gjort kjent med at politiet mange steder må bruke mobiltelefoner for å få kontakt med egen sentral når det ordinære sambandet svikter. Et nytt radiosamband vil derfor redusere risiko for tap av liv, samt gjøre politiets arbeid mer effektivt.

Flertallet har merket seg at en nasjonal utbyggingsløsning vil koste om lag 3,5 mrd. kroner regnet i 2002-priser. Flertallet viser til at det i kostnadsberegningene av en felles utbygging av felles radiosamband for nødetatene, er forutsatt innplassering av TETRA-utstyr i eksisterende telerom og antennemaster. Denne forutsetningen er nødvendig både av hensyn til kostnader, men også av hensyn til miljøet.

Flertallet forutsetter at nødetatene avvikler sine separate sambandssystemer og tar i bruk det nye TETRA-sambandet så snart det blir gjort tilgjengelig. Flertallet ser også muligheter for besparelser dersom det lykkes å koordinere arbeidet med andre større utbyggingsprosjekter som sammenfaller i tid. Det vises her til Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt.

Flertallet viser til utredningsprosjektet og et forsøk med TETRA-samband som startet opp i Trond-heimsområdet i november 2000. Her brukes TETRA-radioer som erstatning for de gamle analoge sambandssystemene. Nærmere 600 brukere fra brann-, politi- og helseetaten skal benytte systemet. Flertallet ser nødvendigheten av å videreføre prosjektet ut 1. halvår 2003 for å gjennomføre ytterligere utprøving av kritiske funksjoner og testing av andregenerasjonsapparater.

Flertallet vil vektlegge betydningen av bredest mulig erfaringer fra forsøksperioden ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen for en nasjonal utbygging. Anbudsgrunnlaget vil ferdigstilles våren 2003. Flertallet vil peke på at bindinger til pilotprosjektet ikke må hindre en reell konkurranse når man går over i en anbudsfase våren 2003.

Flertallet viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 17 Om samfunnssikkerhet, og felles merknader om TETRA i Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man må tenke fremover når man skal investere i ny teknologi slik som radiosamband for nødetatene. Disse medlemmer mener at den ensidige satsningen på TETRA blir feil. Skal man investere bør en være sikker på at man investerer i teknologi som er fremtidsrettet og hensiktsmessig. Disse medlemmer mener at man i forbindelse med investeringer i digital infrastruktur og samband må tenke helhetlig og ikke sektorielt.

Disse medlemmer ser at kommunikasjonsnettverket i nødetater som politi, brann og helse er gammelt og overmodent for utskifting. Politiet, for eksempel, bruker nå stort sett analogt radioutstyr som lett kan avlyttes. Disse medlemmer ser også at ved ulykker har nødetatene behov for trafikkprioritet og lukkede gruppesamtaler hvor alle hører alle.

Disse medlemmer har registrert at en eventuell innføring av TETRA vil ta tid. Selv om TETRA har litt lengre rekkevidde enn GSM-systemet, må man bygge 1500-2000 basestasjoner for å dekke fjell- og fjordlandet Norge. Teknologirådet anslår en samlet prislapp for TETRA på 5 mrd. kroner, samt rundt 500 mill. kroner i året til drift. Kostnadsmessige hensyn tilsier derfor at TETRA først vil innføres i de større byene.

Disse medlemmer vil bemerke at TETRA er en gammel teknologi som ikke i dag er i bruk av nevneverdige kommersielle aktører. Det kan derfor reises tvil om fremtidig levedyktighet da utstyrsleverandører ikke vil ha tilstrekkelige incentiver til å støtte og videre­utvikle teknologien.

Disse medlemmer vil også bemerke at TETRA har meget begrenset digital kapasitet, større datamengder må uansett gå over andre nett. Fremtidige behov for direkteoverføring av video og andre kapasitetskrevende data (f.eks. helsetilstand for pasient i sykebil) kan ikke dekkes, noe som legger sterke begrensinger på utvikling og implementering av ny funksjonalitet. Ved bruk av dagens GSM-system, kan nødetatene sikres trafikkprioritet ved at tele-operatørene under gitte omstendigheter pålegges å overlate all trafikk på en bestemt basestasjon til nødetatene. Uansett teknologisk løsning, er det i dag for lite kontakt mellom politi-, brann- og helsepersonell. Organisatoriske tiltak må derfor ledsage teknologiutviklingen.

Disse medlemmer vil derfor ikke investere videre i TETRA før man har fått en kartlegging av de samfunnsbehov man har og om det finnes bedre alternative løsninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere den foreslåtte bevilgningen med 35,3 mill kroner.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av det som fremkommer ovenfor at det ikke er hensiktsmessig å investere ensidig i et slikt systemet slik det nå er foreslått. Disse medlemmer vill derfor redusere dette kapittelet med totalt 35,3 mill. kroner.

Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

Komiteen har merket seg at belastningen på etterforskningsorganene øker på grunn av at sakene er ressurskrevende; spesielt i Oslo.

Komiteen mener det er bra at Riksadvokaten satte ned arbeidsgruppen som skulle undersøke kvaliteten på saksbehandlingen og etterforskningen i SEFO-saker.

Komiteen ser fram til Regjeringens forslag om SEFO-ordningens framtidige organisering.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen har merket seg at omfanget av utgiftene i den enkelte sak er vanskelig å beregne, og at det har vanskeliggjort budsjetteringen. Komiteen ser det som et framskritt at man nå iallfall til enhver tid har oppdaterte regnskapstall.

Komiteen registrerer at andelen større straffesaker har økt betydelig ved tingretten, og at økningen i antall begjæringer om oppnevnelse av bistandsadvokat er stor.

Komiteen ser fram til oppfølgningen av NOU 2001:12 om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, og de forbedringsforslag til det rettsmedisinske arbeidet som vi forventer vil komme, særlig med vekt på utdanning av sakkyndige og organiseringen av det rettsmedisinske arbeidet.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til Lovdatas funksjon som en effektiv og praktisk viktig informasjonskilde, og det vises også til avtalen med Lovdata som administrerer abonnementsordningen for Norsk Lovtidend. Komiteen ser at Lovdata har vist seg å være av stor verdi for dem som arbeider innen den juridiske profesjon, men vil også bemerke at det har blitt en viktig database for andre brukere. Komiteen finner det naturlig at driftsinntektene ved salg av Norsk Lovtidend tilsvarer driftskostnadene, jf. merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001). Komiteen vil derfor fortsatt avvise at abonnementsordningen skal ha et driftsmessig overskudd.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) og til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 144 (2000-2001). Komiteen er kjent med at det finnes enkeltsaker hvor vårt rettsvesen har sviktet enkeltindivider ved at uskyldige er dømt. Komiteen ser meget alvorlig på dette.

Dagens ordning innebærer at begjæring om gjenopptakelse av straffesaker avgjøres av samme domstol som avsa den angrepne avgjørelse. Etter komiteens oppfatning innbyr ordningen slik den er i dag i liten grad til tillit. Komiteen støtter derfor oppretting av en kommisjon for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker.

Komiteen vil fremheve behovet for at kommisjonens medlemmer har en erfaring og en fagkunnskap som legitimerer dens arbeid.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen er svært tilfreds med at Regjeringens mål om at ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne, i større grad blir oppfylt med dette budsjettet. Komiteen mener at en lov om fri rettshjelp i størst mulig grad må fremstå som en ordning der rettshjelpen er gratis ut fra bestemte velferdsmessige forutsetninger.

Flertallet i justiskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok 19.juni 2002 at egenandelene i forbindelse med fri rettshjelp skal fjernes innen 1. januar 2003, samt at inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp skal settes til 230000 kroner.

Komiteen merker seg at departementet mener det er grunn til å redusere salærsatsene til advokater i asylsaker i første instans fra fem til tre ganger salærsatsen per sak.

Komiteen mener studentrettshjelpstiltakene bør tilgodesees i større grad, da disse gjør en uvurderlig jobb. I tillegg er dette en meget nyttig erfaring for jusstudentene som deltar i tiltakene. Komiteen ber departementet om å ta opp disse studentenes rammebetingelser vis-à-vis Statens lånekasse for utdanning med Utdannings- og forskningsdepartementet, for å komme fram til ordninger som ikke gir disse studentene unødige belastninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for utviklingen ved Rettshjelpskontoret Indre Finnmark. Flertallet ber departementet følge denne utviklingen nøye, og foreslå tiltak for å bøte på situasjonen. Dersom dialogen med Sametinget ikke gir konkrete resultater, bør dette rettshjelpskontoret få gå tilbake til gammel ordning, hvor alle kunne få gratis rettshjelp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets forslag i Innst. O. nr. 67 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som utgangspunkt."

Dette flertallet ser fram til å motta departementets konklusjoner i denne saken.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener prøveprosjektet vedrørende fri rettshjelp til funksjonshemmede har vist at mange føler et behov for juridisk rådgivning på dette punktet. Dette flertallet er oppmerksom på Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons ønske om å gjøre dette til en permanent ordning. Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til hvordan dette tiltaket kan videreføres på best egnede måte, snarest mulig i 2003. En slik vurdering er ikke ment å legge føringer i forhold til innkommende prosjektsøknader, men skal foretas på fritt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen ikke finner å kunne imøtese Stortingets vedtak av 19. juni 2002, og at endringen i stedet vil gjelde fra 1.september 2003.

Disse medlemmer har under tvil bestemt seg for å akseptere dette, men fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp til 250000 kroner med virkning fra 1.januar 2004."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å redusere salærsatsen til advokater i asylsaker i første instans fra fem til tre ganger salærsatsen. I det fremlagte budsjettforslaget opplyser ikke Regjeringen noen grunn for å redusere den aktuelle advokathjelpen, som er en forutsetning for en human og rettferdig forvaltning av asylsakene. Disse medlemmer vil peke på at spørsmålet om færre advokattimer i asylsaker er ute til høring. En slik høring vil ikke få noen reell betydning når de budsjettmessige konsekvensene allerede vil inntreffe 1.januar 2003. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik fremgangsmåte fra Regjeringens side er svært betenkelig fordi den demokratiske prosessen ved lovendringen blir illusorisk. Disse medlemmer vil påpeke at den samlede rettshjelpen til asylsøkere kvalitativt sett må være god. Disse medlemmer forventer derfor at den bebudede endringen av rettshjelpen overfor asylsøkere tar fullt ut hensyn til dette.

Disse medlemmer mener prøveprosjektet vedrørende fri rettshjelp til funksjonshemmede bør gjøres permanent, da dette er et meget viktig tiltak. Disse medlemmer er av den oppfatning at et tilbud som dette, hvor brukerne er sentrale i rettighetsveiledningen, i utstrakt grad bør oppmuntres og gis stabile rammevilkår. Disse medlemmer tar Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons anmodning om å gjøre tilbudet permanent til etterretning, og ber departementet sørge for at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer sterkt på at Regjeringen ikke har klart å følge opp Stortingets vedtak fra 19.juni 2002. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett la inn 59 mill. kroner for å følge opp Stortingets vedtak om å fjerne egenandelen for fri rettshjelp og økning av inntektsgrenser til 230000 kroner fra 1.januar 2003.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteen tiltrer forslaget til overslagsbevilgninger hva angår statens erstatningsansvar. Komiteen bemerker at voldsofres stilling faktisk styrkes ved den økning som finner sted i erstatningene til disse. Det rettskrav flere har på erstatning og det forhold at erstatningsutbetalingene har vokst fra ca. 40 mill. kroner i 2000-2001 til dagens nivå på 60 mill. kroner indikerer at offerets stilling bedres.

Komiteen har merket seg at flere personer som har søkt om voldsoffererstatning, ikke når frem med sine krav.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og praktiseringen av den for å dokumentere hvorvidt loven fungerer etter Stortingets intensjon."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at overgangsordningene fra det gamle regelverket til den nye loven, særlig når det gjelder beløpsgrensen, av mange søkere oppfattes som svært negative. Muligheten til å søke om maksimumsbeløpet på 200000 kroner økte over natten til 1000000 kroner. En slik femdobling oppfattes som urimelig for dem som ble utsatt for en straffbar handling rett før någjeldende lov trådte i kraft.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede de kostnadsmessige sidene ved at voldsoffererstatningsloven får tilbakevirkende kraft ett, to eller tre år lenger enn dagens bestemmelser."

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen merker seg departementets målsetting om at flere saker blir behandlet i konfliktrådene. Komiteen ser positivt på at departementet arbeider for at konfliktrådsordningen skal bli bedre kjent blant publikum, og at et mulig resultat av dette vil være at domstolsapparatet blir avlastet i sivile saker, samt ha en kriminalitetsforebyggende effekt.

Komiteen merker seg videre departementets nye grunnopplæring for meglere som vil sikre kvaliteten på opplæringen. Komiteen er tilfreds med at oppfølgingen av prøveprosjektet "Megling som supplement i alvorlige voldssaker" og nettverksmeglingsprosjektet videreføres. Komiteen har videre merket seg målene for konfliktrådsordningen som er å øke antall saker i konfliktrådene, en raskere saksbehandling og å styrke ordningen ved å legge til rette for bedre ressursutnyttelse. Komiteen ser positivt på at gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos konfliktrådene er redusert. Komiteen merker seg nedgangen i saker i konfliktrådene og ser behovet for at departementet vil undersøke årsaken til dette. Komiteen er opptatt av den positive funksjonen konfliktrådene fyller. Komiteen ser fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle handling i mange tilfeller får avgjort sine saker uten at domstolene må bringes inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av konfliktråd er et vesentlig element i tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet, jf. Ot.prp. nr. 106 (2001-2002). Disse medlemmer forutsetter at konfliktrådene i fremtiden i langt større grad enn i dag vil involveres i konfliktløsing der unge er involvert, og foreslår derfor at budsjettet til konfliktrådene økes med 15 mill. kroner.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen merker seg at det i år ikke er foreslått bevilgninger i forbindelse med behandling av dødsboet til Anders Jahre da det er inngått delforlik med boet. Komiteen merker seg også at det nå er Finansdepartementet som utøver statens kreditorposisjon.

Komiteen bemerker at den økonomiske kriminaliteten er stadig økende. Videre har sakene blitt mer kompliserte og omfattende. Dette fører til at det går med stadig større resurser til hver enkelt sak. Det er derfor viktig at man sikrer tilstrekkelig med ressurser for å møte denne utfordringen.

Komiteen merker seg at det er opprettet en egen gruppe som utreder ulike forslag til effektivisering og forenkling av bobehandling. Komiteen ser meget positivt på dette arbeidet. Komiteen forventer at dette følges opp slik at man får redusert byråkrati og frigitt resurser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter dog at forfølgningen av Anders Jahres utenlandske formue forsetter med uforminsket styrke, og har full tillit til det arbeid boets organer utøver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er tilstrekkelig som løsning på jakten etter formuen at et beløp stilles til rådighet for stiftelser med allmennyttig formål, slik antydet av aktører i booppgjøret.