6.1 Innleiing

Kapitla under rammeområde 7 høyrer inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. Det vert også vist til kapittel 3.8 foran for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta attføring.

Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

6.2 Kap. 2541 Dagpenger

Forslag 2003: kr 7 700 000. Saldert budsjett 2002: kr 7 011 000.

Komiteen viser til sine respektive fraksjonsmerknader under behandlingen av Ot.prp. nr. 15 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative statsbudsjett, og videre til at det med Fremskrittspartiets tilbudssideorienterte økonomiske politikk ville være færre arbeidsledige. Av den grunn vil det være et vesentlig lavere antall arbeidsledige. Derfor kutter disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg kap. 2541 med 1,2 mrd. kroner.

6.3 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Forslag 2003: kr 8 843 000. Saldert budsjett 2002: kr 7 754 000 000.

Komiteen viser til lovendringer for attføringsytelser som trådte i kraft 1. januar 2002 og til Innst. S. nr. 141 (2001-2002) der en samlet komite ba Regjeringen gjennomgå hvordan lovendringen har slått ut for ulike grupper. Komiteen viser til de enkelte partiers merknader og forslag i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan ikke se at det i framlagt budsjett er en konsekvensgjennomgang av endringene, slik en samlet komité ba om. Det er kun en omtale, og Regjeringen har helt unnlatt å utrede erfaringer fra og effekter på økonomien og livssituasjonen til brukere som må be om supplerende sosialhjelp. Langt over 30 pst. av sosialhjelpsmottakere er trygdede.

Flertallet vil vise til Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) s. 20, som omtaler omleggingene og der det står:

"Generelt vil lav stønad kunne medvirke til at flere fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke om trygd."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette vanskelig kan tolkes som noe annet enn at Regjeringen mener trygdede i Norge har for god råd, og at de stimuleres til arbeid bare de blir fattige nok.

Disse medlemmer mener denne strategien bare vil føre til at flere mislykkes og havner varig på uføretrygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at uføre og folk på attføring har behov for medisiner og andre tjenester. Disse blir etter forslag fra Regjeringen over 800 mill. kroner dyrere.

Flertallet viser til tiltaksplan mot fattigdom der summen av tiltak har en ramme på 335 mill. kroner. Sett sammen med kuttene i ytelser og økninger i egenandeler kommer svært mange av dem med dårligst råd dårligere ut enn før.

Flertallet støtter økningen i minstebeløpet fra 1,6 til 1,8 G, men påpeker at dette nivået er lavt, og at det må trappes opp minst til nivå med minstepensjonen. Flertallet er sterkt uenig i at muligheten til friintekt fjernes. Personer på attføring, og som derfor skal tilbake til arbeidslivet, skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Flertallet vil påpeke at mange attføringsopplegg innebærer skolegang med lengre ferier og at det da er urimelig at vedkommende ikke skal ha mulighet til å være i arbeid og ha en inntekt på 1/2 G. Flertallet vil også påpeke at de som er i et attføringsløp har like stort behov for ferie som det er for vanlige arbeidstakere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti sier seg tilfreds med at minstebeløpet er øket fra 1,6 til 1,8 G, men er åpne for på nytt å vurdere om dette bør heves. Disse medlemmer har merket seg at det er tatt hensyn til effekten av denne økningen i budsjettframlegget fra Regjeringen.

Disse medlemmer vil vise til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 141 (2001-2002) der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en evaluering av ulike sider ved det nye regelverket for beregning av attføringsytelser. Blant annet gjelder dette attføringspengemottakere som forsørger barn. Barnetillegget i rehabiliterings- og attføringspengeordningen utgjør 17 kroner pr. dag pr. barn og kan gis til begge foreldre. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med tidsbegrenset uførestønad har funnet det riktig å ha samme ordning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil vurdere ordningene med barnetillegg.

Disse medlemmer har videre merket seg at de nye beregningsreglene har ført til at dagsatsen er økt for flere grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med meldekort har medført mange problemer og at Stortinget har bedt Regjeringen forenkle kortene og gi mulighet for unntak. Flertallet mener at dette arbeidet burde vært gjort, og ber Regjeringen få dette på plass raskest mulig.

Flertallet foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at en av målsetningene ved innføring av nytt regelverk for rehabiliterings- og attføringspenger er å redusere antall feilutbetalinger av ytelser. Det nye regelverket pålegger derfor mottakere av attføringspenger meldeplikt. I tillegg til å ha en kontrollfunksjon knyttet til korrekt utbetaling av attføringsytelser, er meldeplikten en påminnelse om at mottakeren av attføringsytelser både har rettigheter og plikter. Disse medlemmer er imidlertid klar over at innføringen av de nye melderutinene medførte i en overgangsperiode enkelte tilvenningsproblemer.

Disse medlemmer viser til at Aetat og Arbeidsdirektoratet arbeider med å forenkle spørsmålene på meldekortet for attføringsytelser for å unngå misforståelser knyttet til utfylling av meldekortene. Dette arbeidet er pågående og fokus ligger på å redusere antall spørsmål på meldekortene som sendes inn. Implementeringen av de nye meldekortene forventes å være avsluttet i løpet av første halvår 2003.

Disse medlemmer har merket seg at for enkelte stønadsmottakere er imidlertid en meldeplikt hver 14. dag unødig tyngende. Det er derfor ved forskrift gitt mulighet for unntak fra meldeplikten. Aetat vurderer skjønnsmessig når unntak for meldeplikten skal gis avhengig av hvor tyngende plikten vil være i det enkelte tilfellet. Det er pr. i dag om lag 2 000 personer som unntas fra å sende inn meldekort. Andelen meldekort som må sendes i retur er lav. Disse medlemmer vil påpeke at dette indikerer at dagens adgang til å få fritak fra meldeplikten fungerer etter intensjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i budsjettet for neste år foreslår et kostnadstak på utdanning på 50 000 kroner per år og 100 000 kroner for et helt attføringsløp. Disse medlemmer er uenig i en slik begrensing og påpeker risikoen for at mange yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset dem, selv om Regjeringen nå melder at det vil det bli gitt unntaksbestemmelser knyttet til den enkelte funksjonshemmedes behov, og der kostnadene bli påvirket av den enkeltes funksjonshemning i form av spesielle tilrettelegginger, utstyr etc.

Slike tilpasninger vil bli dekket som nå. Disse medlemmer er opptatt av å motvirke overprising av private tilbud på utdanning, men mener det må være arbeidsmarkedsetatens ansvar i den helhetlige saksbehandlingen å vurdere den enkeltes behov og mulighet til å lykkes i et utdanningsløp, uten slike begrensinger. Disse medlemmer vil påpeke at alternativet uføretrygding er mye dyrere for samfunnet. Disse medlemmergår derfor imot at det innføres et tak på disse kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er en realitet at mange av de menneskene som har svært dårlig råd, er trygdede. Det blir derfor viktig at alle de som kan ha nytte av attføring og med det en mulighet til å komme i arbeid, får en slik mulighet. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være reelt yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjettet for neste år foreslår et kostnadstak på utdanning på 50 000 kroner pr. år og 100 000 kroner for et helt attføringsløp. Regjeringen melder nå at det vil bli gitt unntaksbestemmelser knyttet til den enkelte funksjonshemmedes behov, og der kostnadene blir påvirket av den enkeltes funksjonshemming i form av spesielle tilrettelegginger, utstyr etc. Slike tilpasninger vil bli dekket som nå.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, meiner at det er viktig å sette ei øvre grense for kostnader knytt til attføringsopplegg. Fleirtalet ber Regjeringa om å følgje nøye med på kva slags utslag dette vil få for yrkeshemma under utdanning , og ber Regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ei evaluering i løpet av 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det meget urovekkende at så mange som 25 pst. av attføringspengemottakerne er personer under 30 år.

Disse medlemmer mener et utvidet samarbeid med næringslivets organisasjoner bør prioriteres, slik at flere mottakere av ulike kategorier innskrenket arbeidsførhet kommer inn under hospitering i ordinært arbeid, videre at man slik kan finne ulike arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte. Her er det viktig at det offentlige kompenserer næringslivet for den eventuelle manglende produktivitet dette medfører. Disse medlemmer registrerer at post 70 øker fra 5,69 mrd. kroner i inneværende år til 6,9 mrd. kroner for neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt opplegg til disponering av ramme 7 en bevilgning på 8 843 000 kroner under kap. 2543.