Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2003 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområdene 15 og 16.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 |
Utgifter i kroner |
Sosialdepartementet |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 72 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 700 000 |
620 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | 195 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 49 100 000 |
| 60 | Prøveløslatelse, kan overføres | 89 700 000 |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | 1 720
100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 94 600 000 |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | 41 400 000 |
| 61 | Tilskudd til vertskommunene
mv. | 922 400 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 168 200 000 |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 106 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 68 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen | 55 000 000 |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 49 400 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 113 400 000 |
| 75 | Kompetansesentra m.m. | 48 400 000 |
| 76 | Tilskudd til
opphold i institusjon for eldre med særskilte behov | 6 000 000 |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 27 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 400 000 |
660 | | Krigspensjon | 931 000
000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 269 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 662 000 000 |
|
Folketrygden |
2600 | | Trygdeetaten | 4 872
800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 717 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 142 200 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 400 000 |
2603 | | Trygderetten | 45 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 43 300 000 |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling | 2 000 000 |
2650 | | Sykepenger | 29 305
000 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | 25 780 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 780 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 280 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | 104 000 000 |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester | 21 000 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 340 000 000 |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | 7 560
000 000 |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | 7 560 000 000 |
2655 | | Uførhet | 37 460
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 14 350 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 21 100 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 1 300 000 000 |
| 73 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | 350 000 000 |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | 170 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 115 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | 75 000 000 |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 7 294
000 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 430 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 540 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 112 000 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 722 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 527 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | 59 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 551 000 000 |
| 78 | Høreapparater | 353 000 000 |
2670 | | Alderdom | 74 170
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 29 230 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 39 700 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 140 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 5 100 000 000 |
2680 | | Etterlatte | 2 287
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 190 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 1 015 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 64 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 3 000 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 15 000 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 657
500 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 135 000 000 |
| 72 | Stønad
til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 762 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 115 000 000 |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | 500 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 1 645 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | 93 000
000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 93 000 000 |
2690 | | Diverse
utgifter | 130 000
000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland | 30 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 15 | 170
821 500 000 |
Inntekter
i kroner |
Inntekter under departementene |
3600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 600) | 2 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter mv. | 2 000 |
3622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 353 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 353 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse
inntekter | 3 164
900 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 28 000 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 150 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | 51 400 000 |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | 35 000 000 |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade | 839 000 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 762 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 1 090 000 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | 500 000 |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag | 164 000 000 |
| 80 | Renter | 45 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 15 | 3
165 255 000 |
| | Netto
rammeområde 15 | 167 656
245 000 |
Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er
netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 168
266 245 000 kroner.
Sosialdepartementets samlede budsjettforslag
for 2003 er på om lag 172 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter
på om lag 168 mrd. kroner utgjør en dominerende
andel med nærmere 98 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets
budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en vekst
i utgiftene på 13,4 mrd. kroner eller 8,5 pst. sammenliknet
med saldert budsjett for 2002 målt i løpende priser.
For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten
i budsjettet, må det korrigeres for virkningen av økt
grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2002 og antatt pris-
og lønnsvekst fra 2002 til 2003. Av veksten på 13,4
mrd. kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8,6 mrd.
kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet alene forklarer
nærmere 6,5 mrd. kroner. Budsjettframlegget innebærer
dermed en underliggende realvekst på om lag 4,8 mrd. kroner
eller vel 3 pst. fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003. Etter
saldert budsjett er det vedtatt endringer i bevilgningene for 2002 bl.a.
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Magne Aarøen, er enig med Regjeringen
i at politikken må og skal sette det enkelte mennesket
i sentrum. Videre er disse medlemmer enig med Regjeringen
i at målet for sosialpolitikken må være å skape
trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker
som har falt utenfor, og legge til rette for aktivitet og deltagelse
for alle. Disse medlemmer mener det er riktig at
sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske
om å klare seg selv og legge til rette for at flest mulig
skal kunne forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og
egen inntekt. Disse medlemmer støtter opp
under Regjeringens mål om å føre en politikk
som gir den enkelte frihet til å velge. Disse medlemmer mener
at det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Å stille
krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Disse
medlemmer mener det er positivt at Regjeringen vil arbeide
for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse gjennom familie, nærmiljø og
frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.
Disse medlemmer slutter opp om
Regjeringens utgangspunkt om at den offentlige hjelpeinnsatsen skal ta
utgangspunkt i den enkeltes behov, og at tjenestene skal tilpasses
brukeren og ikke omvendt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen som den første regjering i moderne tid, har
lagt frem en egen tiltaksplan mot fattigdom der det er varslet at
innsatsen for de mest vanskeligstilte skal styrkes. Disse
medlemmer mener det er riktig av Regjeringen, og mer enn
hva som er gjort tidligere, å målrette innsatsen
slik at man i større grad når de som trenger hjelp.
Dette arbeidet får disse medlemmers fulle
støtte.
Det er særlig viktig å styrke
arbeidslinjen og målrette velferdstilbudet. Felles for
mange som opplever fattigdom, er at de ikke omfattes av det ordinære
arbeidsliv. Disse medlemmer støtter Regjeringens
arbeid for å få så mange som mulig tilbake
i arbeid, det være seg i heltids- eller deltidsstillinger.
Det viktigste er at flest mulig får anledning til å arbeide
det de selv klarer, og etter egen evne.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens forslag om å innføre en omfattende
omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid. Disse
medlemmer mener det er fornuftig å skille mellom
de som er varig uføre, og de som er uføre for
en kortere periode. Disse medlemmer støtter
også opp under Regjeringens målsetting om et mer
inkluderende arbeidsliv og ser frem til det fremkommer positive
resultater når avtalen skal evalueres.
Mange som i dag faller utenfor, lever i en hverdag preget
av rusproblemer. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer
der tiltak rettet mot ungdom og de mest belastede rusmiddelbrukerne er
prioritert. En helhetlig ruspolitikk er et viktig skritt i riktig
retning.
Folketrygden er velferdsstatens viktigste sikkerhetsnett,
og den står overfor store fremtidige utfordringer blant
annet som en følge av de fremtidige pensjonsforpliktelsene. Disse
medlemmer vil vise til pensjonskommisjonens arbeid og den
foreløpige rapporten som ble lagt frem 4. september 2002. Disse
medlemmer støtter Regjeringens målsetting
om en bredt forankret trygghetsreform som sikrer et mer økonomisk
bærekraftig pensjonssystem, og som i større grad legger
til rette for å stå lengre i arbeid.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok å avslutte handlingsplanen for eldreomsorg
i juni med en tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at Regjeringen nå vil flytte fokus fra bygg og bolig
til kvalitet og tjenesteinnhold. Videre mener disse medlemmer at
gode tjenester av høy kvalitet og som i størst
mulig grad er tilpasset den enkeltes ønsker og behov, må være
en målsetting. Disse medlemmer ser frem
til at den varslede stortingsmelding om kvalitet på de
kommunale helse- og sosialtjenestene blir lagt frem i løpet
av 2003.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg for å vurdere
behovet for en lov mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse
og eventuelt utarbeide et lovforslag. Selv om det er mange utfordringer
av ulik art og karakter innenfor dette området, mener likevel disse
medlemmer at det er en rekke - og kanskje altfor mange -
menneskeskapte barrierer og hindringer i samfunnet som det bør
være enkelt å gjøre noe med. Disse medlemmer finner
det svært positivt at Regjeringen nå tar tak i
dette slik at vi kan finne gode løsninger på de
utfordringer som finnes. Disse medlemmer viser for øvrig
til Regjeringens øvrige politikk for et inkluderende samfunn
og støtter Regjeringens arbeid for å oppnå dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, mener det alltid vil være viktig å utforme
en politikk for sosial og økonomisk utjevning, bekjempelse
av fattigdom og utvikling av grunnleggende velferdsgoder for alle. Disse medlemmer erkjenner at
Norge har et fattigdomsproblem og har ressurser nok til å avskaffe økonomisk
nød. Dette betinger en helhetlig politikk med tiltak på en
rekke samfunnsområder der hovedinnsatsen må foregå på tre
områder samtidig: arbeidslivspolitikken, boligpolitikken
og et velfungerende offentlig sikkerhetsnett.
Disse medlemmer understreker
at Arbeiderpartiet har og fortsatt vil føre en politikk
som har som resultat at en svært stor andel av befolkningen
er i jobb. Disse medlemmer viser til at selv om det
er ulike grunner til at noen er fattige, er de fleste fattige utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet. Arbeid til alle er derfor jobb
nr. 1 også i fattigdomsbekjempelsen.
Disse medlemmer vil understreke
at retten til arbeid og dermed full sysselsetting fortsatt må være
et overordnet mål for den økonomiske politikken. Disse medlemmer mener
at en politikk for full sysselsetting ikke bare kan ta utgangspunkt
i arbeidsmarkedets behov for visse typer kvalifisert arbeidskraft,
men må etablere tiltak på bakgrunn av befolkningens
ressurser og forutsetninger. Vi kan ikke akseptere situasjoner med
knapphet på arbeidskraft samtidig som mange mennesker ufrivillig
er arbeidsløse.
Arbeidslinjen innebærer at arbeid skal
være førstevalget og forutsetter at muligheten
for den enkelte til å velge arbeid er reell. Disse
medlemmer vil at personer, som er i stand til å arbeide,
skal kunne delta i yrkeslivet eventuelt i kombinasjon med trygd.
Oppfølging av sykemeldte og yrkesrettet attføring
skal hindre uførepensjonering. Restarbeidsevne skal kombineres med
fleksible ordninger. Alle må få prøve
seg og delta etter evne i arbeidslivet i yrkesaktiv alder. Disse medlemmer understreker
at dersom arbeidslivet skal bli åpent for alle typer arbeidskraft,
uavhengig av funksjonsnivå, krever det helhetstenkning
og aktiv innsats fra myndighetenes side på ulike nivåer.
Det er ikke tilstrekkelig å satse på individuelt
kompenserende tiltak. Det er nødvendig å legge
forholdene til rette i arbeidslivet slik at alle kan delta ut fra
ulike premisser. Disse medlemmer understreker at
når kravene til effektivitet og produktivitet øker,
blir det vanskelig for stadig flere mennesker å henge med
i forhold til arbeidstempo og omstillingsevne. Disse rammebetingelsene
må påvirkes.
Disse medlemmer ser intensjonsavtalen
som et viktig redskap i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv.
En solid oppfølging av virkemidlene i avtalen er nødvendig.
I tillegg hadde disse medlemmer ønsket en
gjennomgang av hele helsepolitikken med det siktemål å prioritere
forskning og behandling som kan bidra til lavere sykefravær
og mindre varig utstøting fra deltakelse i arbeidslivet. Disse
medlemmer understreker at intensjonsavtalen må følges opp
med aktiv satsing på virkemidler i forhold til avtalens
tre hovedmål, og understreker at resultatene først kan
forventes og måles realistisk etter at virkemidlene har
hatt en reell sjanse til å bli prøvet ut i et
større omfang.
Disse medlemmer mener at den
andre hovedsatsingen må være boligpolitikken.
Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.
Dette er ikke situasjonen i dag. Undersøkelser viser at
det er om lag 6 000 bostedsløse i Norge. Ikke alle klarer å finansiere
bolig på egen inntekt. Tall fra 1998 viser at 88 000 husstander
mottok bostøtte og at 24 000 husstander mottok både
sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede
er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.
Disse medlemmer vil understreke
at Husbankens ordning med lån til oppføring av
nye boliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre
høy boligbygging og unngå ytterligere press på boligprisene. Disse medlemmer er
kjent med at mange får problemer med å betale
husleia fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire
måneder av gangen. Disse medlemmer viser
til forslag i kommunalkomiteen om en månedlig utbetaling
av bostøtten. Det vil hjelpe husholdninger med svak økonomi
og er dermed et sosialt treffsikkert virkemiddel.
Familier i etableringsfasen er av de som sliter
tyngst med store boutgifter. Disse medlemmer mener
at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte
vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli
bedret. Disse medlemmer viser til slikt forslag om å øke
bostøtten rettet mot barnefamilier med 63 mill. kroner. Disse
medlemmer understreker at enslige forsørgere også vil
få nytte av et slikt tiltak. Disse medlemmer mener
at manglende betalingsevne kan avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd. Boligtilskudd
kan gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger
og skal avskrives over tid. Dette er derfor et viktig bidrag for å sikre
utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer viser
til forslag om å øke tilskuddene til å bygge
utleieboliger for unge og vanskeligstilte og lavinnskuddsboliger
med 112 mill. kroner.
For det tredje understreker disse medlemmer at vi
har bygd opp et velferdssamfunn som har fellesskapsløsninger
som omfatter alle.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at fellesskapet sikrer unge utdanning slik at
de får jobb og sikrer trygt barnetilsyn gjennom barnehagen,
mens foreldre er på jobb. Disse medlemmer mener
at fellesskapet skal bidra til at alle kan bygge økonomisk selvstendighet.
Ingen av oss vet om og når vi får behov for fellesskapet,
men gjennom fellesskapet har alle sykelønnsordning, arbeidsledighetstrygd,
uføretrygd og alderspensjon.
Disse medlemmer bygger på den
sosialdemokratiske visjon om å skape et samfunn som ikke
skaper fattigdom. Virkeliggjøringen av en slik visjon utelukker
ikke målretting av virkemidler. Disse medlemmer understreker
at det ikke er forslagene i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom
som er problemet; de er det fornuftig å gjennomføre.
Problemet er at de nye tiltakene finansieres gjennom å svekke
fellesskapets evne til å forhindre at ny fattigdom skapes.
Disse medlemmer understreker
at målretting må komme som et tillegg til de brede
fellesskapsløsningene. Rettigheten skal være der
for alle, men bruken av rettigheten skal tilpasses den enkelte.
Disse medlemmer vil påpeke
at verken sluttføring av handlingsplanen for eldre eller
arbeidet mot fattigdom kan sikres uten at kommunene og helseforetakene
har realistiske rammer å forholde seg til, som gir rom
for økt satsing.
Disse medlemmer vil opprettholde
folketrygden som en sikring av generelle støtteordninger
i alle livets faser både under sykdom og ved gravferd. Disse
medlemmer understreker at ytelser ved funksjonssvikt må opprettholdes. Disse
medlemmer kan ikke akseptere et samfunn der utgifter for å fungere
i dagliglivet skal belastes med skatt og egenandeler, mens arveavgift
og skatt på utbytte av kapital reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, er av den klare
oppfatning at den sosiale profilen i regjeringen Bondeviks forslag
til statsbudsjett må sies å være svært
lite tilfredsstillende. Når en ser på både
Helsedepartementets og Sosialdepartementets forslag til budsjett,
så er det etter disse medlemmers syn foreslått
er rekke kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er
akseptable. Man skulle tro at Norge befant seg i en situasjon med stor
krise og underskudd i statsregnskapet. Situasjonen er derimot en
helt annen. Statsbudsjettet for 2003 legger opp til at en skal oppnå et
enormt overskudd i statsregnskapet for dette året også slik
som det har vært tilfelle de senere år.
Disse medlemmer frykter at fjerningen
av den generelle gravferdsstøtten som det legges opp til
i Sosialdepartementets forslag til budsjett, vil kunne føre
til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde
ordningen, og på den måten vil dette kunne føre til
at forbruket reduseres ytterligere på bekostning av de
svakeste brukerne.
Disse medlemmer vil peke på at
det er nødvendig å øke innsatsen i sykehjemmene.
Det er blant annet en realitet at de fleste sykehjem har for lav
legedekning. Disse medlemmer mener det er svært
problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig
tilsyn av lege. Disse medlemmer er klar over at hovedtyngden
av pasienter i norske sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og
ofte har alvorlige lidelser. Det er, slik disse medlemmer ser
det, et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling
og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre
forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte slik at de i neste omgang
har tid og krefter til å kunne yte en tilstrekkelig omsorg.
I dagens situasjon er de som får plass i et sykehjem, betydelig
mer pleietrengende enn tidligere, og det er dermed påkrevet
med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes
basisbehov og sørge for en tilstrekkelig og verdig omsorg. Disse
medlemmer mener at det også er nødvendig å påpeke
at det fremdeles er mer enn 10 000 personer som venter på sykehjemsplass,
og kapasiteten må derfor økes ytterligere. Disse
medlemmer vil i den sammenheng peke på at forholdet
mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke speiler det
reelle behovet slik situasjonen er i dag.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes
og pensjonistenes organisasjoner. Disse organisasjonene representerer
grupper som ofte ikke har de samme muligheter som yngre og funksjonsfriske
til å kunne ivareta sine interesser. Slik disse
medlemmer ser det, gjør disse organisasjonen en
fantastisk og uerstattelig innsats hva angår samfunnsnyttig
innsats. Dette er et område som det er viktig å styrke
slik at de har rom for å kunne fortsette dette arbeidet
i fremtiden samtidig som en også kan få til en
ytterligere styrking av dette arbeidet i tiden fremover. Dersom
nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til
samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette
ikke føre til at andre allerede etablerte hjelpetiltak
får dårligere betingelser. Disse medlemmer mener
at det i fremtiden vil være et stort behov for den innsatsen
som disse organisasjonene yter, samtidig som det også vil
være viktig å bedre legge til rette for en økt
bruk av likemannsarbeid. Skal en få dette til å fungere,
må en også legge økonomisk til rette
for at frivillige organisasjoner skal kunne ha den nødvendige
handlefrihet.
Det er etter disse medlemmers mening
i dag altfor mange personer og grupper i Norge som mangler muligheten
til å kunne få en verdig tilværelse og
som samtidig er avhengig av ytelser fra det offentlige. Det må jo
være et paradoks da begrensningen i mulighetene til å kunne
hjelpe de som trenger det, ligger i at Norge er et så rikt
land at flertallet i Stortinget er mer opptatt av å forholde
seg til "handlingsregelen" enn til det faktum at det fortsatt er
grupper i det norske samfunnet som har behov for hjelp.
Disse medlemmer vil vise til
at det i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene
er blitt foretatt en betydelig underregulering av grunnbeløpet
i folketrygden sett i forhold til den utviklingen som har funnet
sted for den yrkesaktive delen av befolkningen. Dette har medført
at pensjonistene de senere år har hatt en betydelig dårligere
utvikling i sin kjøpekraft enn det lønnsmottakere
har hatt. Denne situasjonen har også medført at den økonomiske
hverdagen for mange pensjonister stadig har blitt vanskeligere.
Dette er en utvikling som disse medlemmer sterkt
vil påpeke at ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil
derfor også i fremtiden fremme forslag om at retningslinjene
for trygdeoppgjøret må endres slik at det fastslås
at reguleringen av grunnbeløpet minst skal reguleres i
takt med lønnsutviklingen for yrkesaktive. Disse
medlemmer vil også i forbindelse med trygdeoppgjøret
for 2003 fremme forslag om at grunnbeløpet økes
slik at både dette blir ivaretatt samtidig som en også tar
inn igjen noe av det etterslepet som er oppstått de senere år.
Disse medlemmer vil påpeke
at Fremskrittspartiet siden 1989 har fremmet forslag om at den avkortingen
som blir foretatt av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister
som følge av de har valgt å leve sammen, må fjernes
over en periode på fire år. En avkortning av den
enkelte pensjonist sin pensjon bare som følge av at vedkommende
er gift med eller samboende med en annen pensjonist er etter disse medlemmer for offentlig tyveri å regne. Disse
medlemmer har som målsetting å fjerne
hele den avkortingen som finner sted grunnet valg av samlivsform. Disse
medlemmer ser på den enkeltes pensjon som en opparbeidet
rettighet gjennom innbetalinger til folketrygden gjennom et langt
liv. Det er derfor en stor seier for Fremskrittspartiet at en nå endelig
har fått gjennomslag for at i alle fall størrelsen
på den avkortingen av grunnpensjonen som finner sted, må endres.
I forhandlingene med regjeringspartiene klarte Fremskrittspartiets
representanter å få til en opptrappingsplan for
grunnpensjonen fra dagens 1,5 grunnbeløp (G) til 1.6 G
fra 1. mai 2003, 1.65 G i 2004 og 1.7 G i 2005 for gifte og samboende
pensjonister. Selv om en foreløpig ikke har nådd
målet om hver sin fulle og rettmessige pensjon for alle,
uavhengig av om en er gift eller ikke, så er dette i alle
fall en god begynnelse.
Disse medlemmer vil støtte
en omlegging av systemet for uførepensjon for å sikre
at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Disse
medlemmer ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne
delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra
og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som
er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Disse medlemmer viser
til at Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad,
som ligger til behandling i sosialkomiteen, ikke vil bli behandlet
før i vårsesjonen, og at eventuelle endringer
i uførepensjonen derfor må forbli uendret frem
til man kan få oversikt over helheten og endringene i en
ny ordning. Å behandle en så stor endring som å fjerne
uførepensjonisters mulighet til å kunne tjene
inntil 1 G i tillegg til trygden uavhengig av denne proposisjonen
og uten en tilstrekkelig behandling vil ikke være ansvarlig.
Dette vil kunne føre til stor frustrasjon og redusert livskvalitet
for mange pensjonister.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | FrP |
Utgifter rammeområde 15 |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 72 600
000 | 67 600
000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 000 | 64 900 000 (-5 000 000) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | 1 720
100 000 | 1 905
600 000 (+185
500 000) |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester | 41 400 000 | 216 400 000 (+175 000 000) |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 000 | 52 300 000 (+5 000 000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 113 400 000 | 118 900 000 (+5 500 000) |
2655 | | Uførhet | 37 460
000 000 | 37 642
866 000 (+182
866 000) |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 000 | 14 532 000 000 (+182 000 000) |
| 73 | Foreløpig uførestønad | 350 000 000 | 350 866 000 (+866 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 7 294
000 000 | 7 404
000 000 (+110
000 000) |
| 74 | Tilskudd til biler | 722 000 000 | 832 000 000 (+110 000 000) |
2670 | | Alderdom | 74 170
000 000 | 74 774
000 000 (+604
000 000) |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 000 | 29 834 000 000 (+604 000 000) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 657
500 000 | 4 607
500 000 (-50 000
000) |
| 73 | Utdanningsstønad | 115 000 000 | 65 000 000 (-50 000 000) |
2686 | | Gravferdsstønad | 93 000
000 | 243 000
000 (+150
000 000) |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 000 | 243 000 000 (+150 000 000) |
2690 | | Diverse
utgifter | 130 000
000 | 148 500
000 (+18
500 000) |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 000 | 118 500 000 (+18 500 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 15 | 170
821 500 000 | 172
017 366 000 (+1
195 866 000) |
Inntekter rammeområde 15 |
| | Sum
inntekter rammeområde 15 | 3
165 255 000 | 3
165 255 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 15 | 167 656
245 000 | 168 852
111 000 (+1
195 866 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietlegger frem sitt forslag til alternativt
sosialbudsjett for 2003 og vil peke på at øvrige
merknader finnes under de respektive kapitler i innstillingen.
Når det gjelder kap. 600, vil disse
medlemmer anser det mulig å foreta en effektivisering
av departementets oppgaver og arbeid og reduserer kapitlet med 5
mill. kroner.
Når det gjelder kap. 2600, vil disse
medlemmer viser til at Bladet "Velferd" som utgis av stiftelsen Sosial
Trygd, er et godt og anerkjent tidsskrift som i år kan
feire 90-årsjubileum. "Velferd" er slik disse medlemmer ser
det, en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere og
ansatte i velferdsstaten. Det økonomiske grunnlaget for å opprettholde
driften av bladet "Velferd" har vært at Rikstrygdeverket
frem til nå har abonnert på bladet til sine ansatte
og det til en kostnad for Rikstrygdeverket på cirka 1,6
mill. kroner. Rikstrygdeverket har imidlertid nå sagt opp
abonnementet til sine ansatte fra 1. januar 2003, og dermed faller driftsgrunnlaget
for bladet "Velferd" bort, og bladet må gå inn. Disse
medlemmer viser til at bladet "Velferd" også var
i store vanskeligheter i 1992 da Stortinget vedtok å fjerne
posten i statsbudsjettet til bladet "Sosial Trygd" gjennom Trygdekontorenes
landsforening og overføre informasjonsmidler til Rikstrygdeverket
i stedet. Regjeringen uttalte i den sammenheng i Ot.prp. nr. 5 (1991-1992)
følgende:
"Departementet vil særlig understreke at
det er viktig å sikre utgivelsen av et uavhengig tidsskrift
på dette samfunnsområdet."
Disse medlemmer mener at det
fortsatt er dekning innenfor RTVs budsjett til å dekke
disse utgiftene til bladet for sine ansatte. Disse medlemmer mener
at det er særdeles viktig å opprettholde bladet "Velferd"
som kan sette kritiske søkelys også på Rikstrygdeverkets
interne og eksterne arbeid. Disse medlemmer mener
også at bladet "Velferds" avtale med Rikstrygdeverket om
støtte, ved å tegne abonnement for de ansatte,
så sent som i 2001 ble reforhandlet og Rikstrygdeverket
uttalte den gang følgende:
"Rikstrygdeverket ser det som positivt at Velferd
blir utgitt og at det sikter mot å være et sentralt
fagtidsskrift på det sosialpolitiske område. Som
sentrale aktører i velferdssamfunnet er leserne i trygdeetaten
en viktig målgruppe for Velferd."
Disse medlemmer sier seg fullt
ut enig i denne vurderingen fra Rikstrygdeverket i 2001 og stiller
seg uforstående til hvorfor Rikstrygdeverket nå,
ett år etterpå, sier opp avtalen med bladet "Velferd".
Til kap. 2600 post 26 vil disse medlemmer vise til
at trygghetsalarmer er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for
den enkelte bruker og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie-
og omsorgsinstitusjon, noe som igjen sparer samfunnet for betydelige
beløp til pleie og omsorg. Disse medlemmer finner
det urimelig at trygghetsalarmene stort sett må bekostes
av den enkelte bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis
minstepensjonister og eldre, uføre, føles utgiftene
til trygghetsalarm svært belastende og disse medlemmer mener
derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene
ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer. Disse
medlemmer ber om at det blir sørget for at utgiftene
til trygghetsalarmer i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.
Når det gjelder kap. 2655, ønsker disse
medlemmer å gi gifte pensjonister hver sin fulle
og rettmessige grunnpensjon. Disse medlemmer vil
forslå at denne reformen innføres over en 4-årsperiode
og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes fra
75 pst. for hver av pensjonistene til 81,25 pst. av G fra 1. mai
2003.
Når det gjelder kap. 2661 post 74,
vil disse medlemmer peke på at flertallet,
ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002), vedtok en økning
av gjenanskaffelsestiden fra 9 til 10 år. Disse
medlemmer gikk imot økningen av brukstiden og kan
ikke akseptere at den skal økes ytterligere, bare ett år
etter. Disse medlemmer mener at brukstiden må regnes
fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en trygdet overtar en
allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes
vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold
og reparasjoner for den trygdede.
Disse medlemmer støtter
overgangen til Gruppe 1 og Gruppe2-biler, men mener at beløpsgrensen
for Gruppe 1 biler, kr 128 400, er for lavt og vil foreslå at beløpsgrensen
beholdes som i dagens ordning med kr 159 400.
Når det gjelder kap. 2670, vil disse
medlemmer vise til sine merknader under kap. 2655 post 70
om gifte pensjonister og øker denne posten tilsvarende.
Til kap. 2683 anser disse medlemmer at
enslige foreldre bør skaffe seg utdanning på linje
med andre som må ta opp lån i Statens lånekasse
for utdanning og ønsker ikke noen utdannelsesmessig særbehandling
av denne gruppen. Disse medlemmer fjerner utdanningsstønaden
ved utgangen av skoleåret 2003.
Under kap. 2690 ønsker disse
medlemmer ikke å frata nordmenn i utlandet retten
til trygdedekning for utgifter til helse og ønsker å beholde
dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti.
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, viser til
rapporten "Forskjells-Norge 2002" som Sosialistisk Venstreparti
la fram våren 2002, og som tegner et bilde av økende
forskjeller i Norge, først og fremst fordi de aller rikeste
har fått kraftige inntektsøkninger. Regjeringas
forslag til statsbudsjett vil øke gapet mellom rike og
fattige i åra som kommer.
Disse medlemmer ønsker å minske
forskjellene som et mål i seg sjøl fordi dette
skaper et bedre samfunn. I tillegg er omfordeling et viktig virkemiddel
for at vi skal være i stand til å ta det økonomiske
løftet som trengs for å fjerne fattigdommen i
Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at alle som kan jobbe, skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å nå dette målet.
Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta
i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge
seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal
etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk
fundament gjennom ulike ordninger.
Disse medlemmer vil opprettholde
uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil 1 G
uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter disse medlemmers syn
en viktig stimulans både for eventuelt å kunne
vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og
for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.
I forslaget til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske
incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg
av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte
enda mer i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er
en tilnærming disse medlemmer tar sterke
avstand fra.
Disse medlemmer vil være åpne
for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet, kan
få sin medisinske tilstand og eventuelle arbeidsevne vurdert
etter en tid, men vil ikke være med på kutt i
stønadsnivået for dem som skal være mottakere
av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa
legger opp til.
Disse medlemmer vil:
– Gå inn
for at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset
uførestønad, skal motta trygdeytelser på samme
nivå som ordinær uførepensjon.
– Gå inn for at uføretrygdede
fortsatt skal ha anledning til å ha en friinntekt inntil
1 G.
– Foreslå at det settes
ned et utvalg som skal se på nivået på trygde-
og sosialytelsene med sikte på å styrke disse.
SIFOs levekostnadsberegninger må være med på å danne
utgangspunktet for dette arbeidet.
Disse medlemmer registrerer en
relativt sterk økning i trygdeetatens driftskostnader i
Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er
oppmerksom på trygdeetatens viktige rolle i arbeidet med et
mer inkluderende arbeidsliv, men registrerer samtidig en betydelig
kostnadsvekst i trygdebyråkratiet knytta til andre oppgaver. Disse
medlemmer forutsetter at det også i det statlige
byråkratiet er et potensiale for effektivisering på linje
med det betydelige effektiviseringskravet som de seinere åra
er blitt stilt til kommunal sektor. Frigjorte midler gjennom en
slik effektivisering ønsker disse medlemmer å bruke til
en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for
personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker at
dette skal være en ordning for alle - ikke bare for dem
med tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige økningen disse
medlemmer foreslår, vil likevel, sammen med effekten
av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, gi grunnlag
for å beregne en noe mindre økning i utbetalingene
til sykepenger enn det Regjeringa beregner i sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringa foreslår økt egenbetaling på en
rekke områder innafor helse- og sosialområdet.
Egenbetaling knytta til slike forhold er, slik disse medlemmer ser
det, skatt på sykdom. Det vil i tillegg være medvirkende
til å øke den økonomiske belastninga
på grupper som fra før har trange økonomiske
kår og dermed fattigdomsutviklinga og skape nye fattige
mennesker og familier. Disse medlemmer vil gå imot
slike forslag og ønsker i stedet økt skatt på rikdom.
Disse medlemmer vil:
– Videreføre
ordningen med utlån av datautstyr til uføre.
– Opprettholde dagens ordning
for ortopediske hjelpemidler.
– Beholde dagens gravferdsstøtte.
– Opprettholde dagens ordning
for sykebehandling under feriereiser.
– Gå inn for at arbeidet
med skjerming av kronisk syke og funksjonshemmede fra egenbetaling
på helse- og sosialtjenester videreføres. I denne
fasen må målet være en bredere skjerming,
blant annet bør tjenester i hjemmet inkluderes i ordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, vil arbeide for et sosialt og humant
samfunn med omsorg og omtanke for de svakeste. Den overordnede målsettingen
må være å sikre et godt og likeverdig
tilbud om behandling og pleie/omsorgstjenester uavhengig
av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem vil peke på de økende
forskjellene i landet vårt. Særlig er det uverdig
for de mange barna som lever under dårlige økonomiske
kår. Dette medlem har i den sammenheng merket
seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Det blir
likevel et paradoks når den samme regjering øker de
fleste egenandelene for syke og uføre, noe som nettopp
vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte. Disse er heller ingen
sterk politisk pressgruppe. Derfor vil dette medlem ta
bort økningene av egenandelene og si nei til innføring
av nye egenandeler for syke, eldre og uføre. Dette
medlem vil opprette mulighet for uføretrygdede
til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten
trekk i trygdeytelsene. Mulighet til å tjene noen kroner
ekstra samt egenrealisering og anledning til sosial kontakt som
dette ofte gir, vil lette tilværelsen for mange uføre.
Dette medlem vil i tillegg gjeninnføre
gravferdsstøtten framfor Regjeringens forslag som vil føre
til stigmatisering og vanskeligheter for mange.
Dette medlem vil øke
bevilgningene til kommunesektoren for å sette kommunene
i stand til å løse problemene mens de ennå er
små, ikke minst i forhold til barn og unge. Etter dette
medlems mening vil dette være den beste forebygging,
og kunne spare både samfunnet og den enkelte for store
reparasjonsutgifter og lidelser senere.
Dette medlem vil peke på at
livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et
sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge
helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Gode kostvaner etableres tidlig i
livet. Da vil en ordning med gratis frukt og grønt i skolen
virke forebyggende. Samtidig vil Senterpartiet fremme forslag om å utrede
en ordning med nullmoms på frukt og grønsaker,
noe som også vil være helseforebyggende.
Dette medlem foreslår å øke
tilskuddet til frivillighetssentralene med 12 mill. kroner. Ideen
om at stat og kommune skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen
med frivillige har vist seg å være en suksess.
Dette medlem vil øke
tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt
personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og
personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet
i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt.
Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette
formålet.
Dette medlem er opptatt av å få ned
de lange køene som venter på operasjon eller annen
behandling. Over 7 000 årsverk går tapt årlig
ved slik venting. Sykepengene til disse er på nær
2 mrd. kroner, og produksjonstapet er tett oppunder samme beløp. Dette medlem vil
derfor øke bevilgningene til trygdekontorene med 100 mill.
kroner for at de skal kunne kjøpe operasjoner, annen behandling
og opptrening hos private, i det offentlige eller i utlandet.
Dette medlem vil peke på at
det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Dette
medlem er klar over at Regjeringen ved fjorårets
budsjettbehandling ble bedt om å utarbeide en handlingsplan
for å få alle unge som ønsket det, ut
av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Dette medlem vil
følge dette arbeidet nøye framover.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-14 | SP |
Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 168 200 | 206 200 (+38
000) |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 | 57 300 (+10
000) |
| 67 | Tilskudd til utskriving
av unge funksjonshemmede | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 106 000 | 108 000 (+2
000) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 68 000 | 80 000 (+12
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 113 400 | 116 400 (+3
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 500 | 111 500 (+102
000) |
2655 | | Uførhet | | |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 | 14 565 000 (+215 000) |
2670 | | Alderdom | | |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 | 29 715 000 (+485 000) |
2686 | | Gravferdsstønad | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 | 243 000 (+150 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 15 | 170
821 500 | 171
868 500 (+1
047 000) |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 15 | 3
165 255 | 3
165 255 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 15 | 167
656 245 | 168
703 245 (+1
047 000) |
| | Sum rammeområde
15 - rammevedtak | -610
000 | 437 000 |
For så vidt gjelder de kapitler som
ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 72,6 mill. kroner
for 2003 mot 74,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 73,5 mill.
kroner. Det er overført 2,9 mill. kroner fra 2001 til 2002.
For 2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 706.
Komiteen viser til
at det tidligere Sosial- og helsedepartementet pr. 1. januar 2002
er delt i Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Sosialdepartementet
er organisert i tre avdelinger: Administrasjons- og budsjettavdelingen,
Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen. Sosialdepartementet
er ansvarlig for følgende nemnder og utvalg: Klagenemnd
for Vinmonopolet, Pensjonskommisjonen, Yrkesskadeutvalget, Fiskeripensjonsutvalget.
Komiteen forutsetter at delingen
av det tidligere Sosial- og helsedepartementet vil føre
til større effektivitet i departementet med redusert saksbehandlingstid og
en sterkere utadrettet tjeneste til brukerne. Komiteen har
merket seg at det i driftsbudsjettet for Sosialdepartementet er
tatt høyde for lønnsoppgjøret i 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at administrative utgifter også føres
opp ved de enkelte prosjekter. Disse medlemmer mener
det er mulig å effektivisere sentralforvaltningen noe og
fremmer forslag om at kap.600 post 01 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 67,9 mill. kroner.
Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere
kap. 614, 673, 675 og 2600. Det foreslås bevilget 195,8 mill.
kroner for 2003.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne budsjettposten dekker diverse utredningsoppgaver
og lignende knyttet til departementets politikkutvikling. Det gjelder
bl.a. spørsmål knyttet til seniorpolitikk og funksjonshemmede,
fattigdom, rusmiddelpolitikk og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling
på disse områdene. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil utvikle et system for sosial rapportering,
iverksette evaluering av enkelttiltak og legge til rette for en
systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger som et
ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom. Dette
slutter komiteen seg til. Komiteen viser
til Regjeringens forslag om å styrke den rusmiddelrelaterte
forskningen i tilknytning til Senter for studier av problemadferd
og innovative løsninger ved Universitetet i Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på slutten
av Norges formannskapsår 2002 på Nordisk råds
møte i Helsingfors ble Nordisk ministerråd enstemmig
oppfordret til å samordne arbeidet med å utvikle
metoder og sosiale tjenester til hjelp for barn og unge som er brutt
ut at isolerte trossamfunn. Flertallet har merket
seg at såvel Barne- og familiedepartementet som Kirke-
og undervisningsdepartementet har støttet et prosjekt i
Redd Barnas regi som har arbeidet med samme målgruppe.
Flertallet understreker betydningen
av at kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet videreføres
og utvikles i det nasjonale hjelpeapparat såvel som i en nordisk
sammenheng. Flertalletber
om på egnet måte bli informert om hvordan dette
arbeidet utvikler seg.
Flertallet viser til at Nordisk
råd gjennom mange år har arbeidet for å fjerne
grensehindrende elementer slik at nordiske statsborgere fritt skal
kunne studere, arbeide og etablere seg på tvers av landegrensene.
Flertalleter
kjent med at man i Norges formannskapsår 2002 spesielt
fra Sosialdepartementets side har hatt et fokus på fjerning
av grensehindringer for funksjonshemmede.
Flertallet vil vise til at språk
ofte er et grensehinder som de nordiske land søker avhjulpet
gjennom en nordisk språkkonvensjon som forplikter de nordiske land
til å bistå enkeltborgere på deres eget
morsmål når de er i kontakt med myndigheter. Flertalletvil i den sammenheng peke på at
tegnspråk ikke er omfattet av språkkonvensjonen,
og at dette spørsmålet er blitt reist i Nordisk
råd , der det er blitt bedt om en utredning om hva som
skal til for at tegnspråk kan inntas i språkkonvensjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å se arbeidet for sosial og økonomisk
trygghet i en vid sammenheng. Disse medlemmer vil
gjennomgå sosiallovgivningen med sikte på fornyelse
og sikre at de som er i en vanskelig situasjon, får nødvendig
hjelp. Disse medlemmer viser til den mulighet som
gis til en grundig gjennomarbeiding av feltet ved behandling av
St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at mange trygdemottakere og sosialhjelpsmottakere tilhører
de grupper som sliter tyngst økonomisk i landet vårt.
Mye tyder på at mange av trygdeytelsene og satsene for økonomisk
sosialhjelp i svært mange tilfeller ikke er tilstrekkelige
for å sikre en grunnleggende økonomisk trygghet
for disse gruppene. Slik disse medlemmer ser det,
vil et høyere nivå på trygdeytelser og økonomisk
sosialhjelp være et viktig tiltak i bekjempelse av fattigdommen
i Norge.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringa Stoltenberg innførte et system med veiledende
sosialhjelpssatser. Etter disse medlemmers oppfatning har
ikke dette systemet i særlig grad bidratt til at sosialhjelpssatsene
har gitt mottakerne bedre økonomi. Det er derfor, slik disse
medlemmer ser det, nødvendig å innføre
et system med minstenormer for økonomisk sosialhjelp. Samtidig
er behovet til stede for å vurdere nivået på trygdeytelsene
sett i relasjon til mottakernes totale levekostnader. Det bør
derfor nedsettes et utvalg som skal se på nivået
på trygdeytelser og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve
dette.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sette
ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelser
og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve dette,
og der målet også skal være å innføre
bindende minstesatser for økonomisk sosialhjelp. SIFOs
levekostnadsberegninger må være med å danne
grunnlag for dette arbeidet. Resultatet av arbeidet legges fram
for Stortinget på egnet måte og innafor ei tidsramme
som gjør at eventuelle endringer kan innarbeides i statsbudsjettet
for 2004."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme
nærmere tilbake til en bedre utjevningspolitikk med større
rettferdighet og sikkerhet for de som er vanskeligst stilt, i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 6 (2002-2003). Men dette
medlem vil også vise til fremleggingen av St.meld.
nr. 50, (1999-2000), Utjamningsmeldinga, og behandlingen av denne
som ga klare signaler for en bedre utjevningspolitikk, men som ikke
i tilstrekkelig grad er fulgt opp til nå.
Komiteen mener det
er positivt at Norge deltar i ulike forskningsprogrammer, som for
eksempel EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene
til bekjempelse av sosial utstøting. Komiteen er
enig i at norsk deltakelse i programmet vil gi utvidede muligheter
til kunnskapsoverføring, for samarbeid om utvikling av
felles indikatorer som gir grunnlag for sammenligning av effekter
av ulike tiltak, og til utveksling av synspunkter over landegrensene. Komiteen er
videre kjent med at Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter
(EMCDDA), narkotikaforebyggingsprogrammet innenfor EUs Folkehelseprogram
og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for
spørsmål som gjelder funksjons-hemmede.
Komiteen viser til
at staten skal dekke utgifter knyttet til prøveløslatelse
fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede)
i kommunene. Komiteen har merket seg at det i 2001
ble betalt ut tilskudd med i alt 47,9 mill. kroner for 29 psykisk
utviklingshemmede, og at antall personer som er aktuelle for tilskudd
over denne ordningen, er ventet å øke.
Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere
kap. 614, 670, 673, 674, 675 og 676. Det foreslås bevilget
1 720,1 mill. kroner for 2003.
Komiteen har merket
seg at det i løpet av 2003-2004 vil bli gjennomført
et prosjekt som skal foreta systematisk kartlegging av hvilke tiltak
som er planlagt og igangsatt med forebyggende hjemmebesøk
til eldre i norske kommuner.
Komiteen slutter seg til at prosjektperioden
for Undervisningssykehjemsprosjektet, som ble utformet under Nasjonalt
geriatriprogram, forlenges med ett år til ut år
2003.
Komiteen har videre merket seg
at arbeidet med IKT videreføres i tråd med handlingsplan
for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren "Si@". Komiteen slutter
seg til at prosjekt knyttet til IKT-basert undervisning, veiledning
og faglig nettverksbygging videreføres i 2003.
Komiteen mener det er svært
viktig at rekrutteringskampanjen som har til hensikt å rekruttere
flere ungdom til helse- og sosialfag i den videregående
opplæring, videreføres og støtter Regjeringen
i dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
arbeid med å videreføre kvalitetsutviklingen.
Hensikten med dette arbeidet må være å sette
den enkeltes behov og ønsker i sentrum, samt å styrke
rettssikkerheten til enkelte grupper, som for eksempel demente og
psykisk utviklingshemmede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det over en årrekke funnet sted en utvikling
der en rekke nordmenn har valgt å bosette seg i bl.a. Spania
av ulike årsaker. Noen har valgt dette av rene helsemessige årsaker,
mens andre igjen har valgt det av mer bekvemmelighetsårsaker. Flertallet vil
i den forbindelse vise til at det virker som om man i stor grad
etablerer seg innenfor noen få begrensede geografiske områder,
slik at man har muligheten til å ha en kontakt med andre
nordmenn som har valgt å bosette seg i disse områdene
over kortere eller lengre tid av året. Mange av de som
har valgt denne formen for bosetting, er eldre personer som er ferdig
med sin yrkesmessige karriere, men det finnes også en rekke
yngre personer som har valgt en slik bosettingsløsning
av forskjellige årsaker.
Flertallet er innforstått
med at når vi får den relativt store bosettingen
av nordmenn i et annet land, så er det heller ikke til å komme
bort fra at det melder seg ulike problemstillinger og behov. Flertallet er
kjent med at det blant disse personer som har valgt å flytte, finnes
de samme problemene som de ville hatt i Norge. Eksempler på dette
er alkoholproblemer, ensomhet, saker som i Norge ville hørt
inn under barnevernet, sosial trygghet, hjelp i forbindelse med
dødsfall etc. Flertalleter
av den formening at det ikke er statens oppgave å løse
alle disse problemene for nordmenn all den tid de etter eget ønske
har valgt denne formen for bosetting selv, men en kan ikke etter flertallets mening
totalt fraskrive seg ethvert ansvar all den tid dette er norske
statsborgere innenfor svært begrensede områder
langs kysten av Spania.
Flertallet ønsker at
det skal iverksettes en prøveordning med en diakonstilling
i for eksempel Costa Blanca området slik at en kan forsøke å få til
en ordning der denne personen kan være det bindeleddet
og den hjelpen som skal til for å kunne løse en
del kinkige situasjoner. Slik flertallet ser det,
vil også en slik stilling kunne brukes i forbindelse med
for eksempel en persons bortgang eller når noen rett og
slett trenger noen å snakke med i en vanskelig livssituasjon. Flertallet viser
til at Menighetssøsterhjemmet kan stå for organiseringen
av dette tilbudet.
Flertallet viser til den fremforhandlede
avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og fremmer forslag om at kap. 621 post 21 økes med 0,5
mill. kroner til en diakonstilling for eldre i Spania og bevilges
med 95,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at utlendinger som oppholder seg
permanent i et land, bør søke å integrere
seg i det landet de kommer til, både gjennom å lære
seg det språket som snakkes i landet, og gjennom å gjøre
seg kjent med lokale kulturer og skikker. Disse medlemmer mener
også at de generelle velferdstilbudene som er i et land,
må gjøres tilgjengelig for hele befolkningen i
landet, uavhengig av hvor lang tid man har bodd i landet, så lenge
man er gitt oppholdstillatelse i landet, og man er gitt rett til å bo
der. Dersom de generelle velferdstilbudene, levestandarden og sosial-
og helsetjenestetilbudet oppfattes av den enkelte som bedre i hjemlandet
enn det landet utlendingen har flyttet til, må det etter disse
medlemmers syn også være den enkeltes
frie rett å dra tilbake til det landet man kom fra, for
dermed både å kunne nyttiggjøre seg disse
tilbudene, samt gjennom arbeid, skatt og avgifter kunne bidra til
at de kan opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialdepartementet har en viktig rolle i utøvelsen
av sosialpolitikken. Disse medlemmer vil spesielt
peke på den viktige oppgaven som ligger i å bygge
opp kompetanse for sjeldne funksjonshemninger og kompetansesenteret
for autisme.
Disse medlemmer ønsker å styrke
dette arbeidet og vil derfor foreslå at kap. 621 post 21 økes
med 1 mill. kroner og bevilges med 95,6 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at fylkesmennene våren 2002 har kontrollert at hver
enkelt kommune har oppnådd den forutsatte personellveksten
i perioden 1998-2001, og at kravene for omsorgstjenestetilskudd
dermed er oppfylt.
Komiteen mener at brukerorientering,
tjenestekvalitet, bedre rammer for individuell og organisatorisk
læring, samt ny teknologi og nye metoder er viktige virkemiddel
for endringer i helse- og sosial-sektoren. Komiteen mener
videre at engasjement fra ledere og ansatte er en forutsetning for å få bedre
kvalitet i omsorgen, og har merket seg at Regjeringen vil legge økt
vekt på personalpolitikken og på ledelse i offentlig
sektor.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
satsing på personalpolitikk, kvalitetsutvikling og ledelse
i offentlig virksomhet, og at det tilrettelegges for ytterligere personelløkning
i kommunene. Komiteen støtter Regjeringen
i at 41,4 mill. kroner videreføres på nytt kap.
621 ny post 60, og at midlene forutsettes brukt til reell styrking
av pleie- og omsorgstjenesten, og den nye rekrutteringsplanen 2002-2003.
Komiteen viser til at utbyggingen
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger knytta til handlingsplanen
for eldreomsorg vil være gjennomført i løpet
av 2005. De største utfordringene innafor pleie- og omsorgstjenestene
i kommunene i åra framover vil etter komiteens mening
ligge i å yte tjenester av god kvalitet og i stort nok
omfang i forhold til et økende behov. Komiteen viser
i den sammenheng til at Regjeringa har varsla en stortingsmelding
om disse utfordringene i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at de to største utfordringene
for å kunne tilby pleie- og omsorgstjenester i stort nok
omfang og av høy kvalitet, dreier seg om å klare å rekruttere
et tilstrekkelig antall godt kvalifisert personell og sørge
for at norske kommuner er i økonomisk stand til å takle
de betydelige utgiftsøkningene dette medfører. Flertallet viser
i denne sammenheng til den nye rekrutteringsplanen 2002-2006 fra
Regjeringa.
Flertallet mener at et planmessig
arbeid for rekruttering av pleie- og omsorgspersonell og en gjennomføring
av en handlingsplan for kvalitet og innhold i eldreomsorgen må inneholde
en forpliktende finansieringsplan som synliggjør statens
medvirkning i de økonomiske virkemidlene knytta til gjennomføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
behov for en styrking av legetjenestene i våre omsorgsinstitusjoner. Disse medlemmer finner
det svært lite tilfredsstillende at eldre pleietrengende
personer i sykehjem og omsorgsboliger blir henvist til å kontakte
sin fastlege ved behov for legehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor i sitt forslag til alternativt budsjett for 2003 styrke legetjenesten
i institusjonene med 300 legeårsverk gjennom en opptrappingsplan
over tre år. For 2003 økes med 50 årsverk.
Resten fordeles på 2004 og 2005.
Disse medlemmer viser til at
det stadig avdekkes uverdige forhold i våre sykehjem og
omsorgsinstitusjoner som kan føres tilbake til for dårlig
bemanning. Disse medlemmer vil derfor i sitt forslag
til alternativt budsjett for 2003 gjenta tidligere forslag om å øke
denne posten tilsvarende 500 omsorgsarbeidere/hjelpepleiere.
Disse medlemmer viser imidlertid
til forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og vil støtte Regjeringens forslag.
Komiteen vil vise
til at eldre er en sårbar og utsatt gruppe når
det gjelder vold og overgrep. Komiteen er kjent med
at tiltaket "vern for eldre" har gjort et godt arbeid i Oslo, men
har samtidig avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale
hjelpeapparatet. Kompetansentret for vold gjør et godt
arbeid bl.a. gjennom sine regionkonferanser.
Komiteen vil vise til at frivillige
hjelpeorganisasjoner som for eksempel Norsk folkehjelp, Røde
Kors, Kirkens bymisjon har bidratt til å dra i gang viktige hjelpeprosjekter
for å forebygge og hindre vold mot eldre. Komiteen vil
blant annet vise til slike prosjekter i Oslo og Drammen og vil understreke
behovet for denne type tiltak også i andre byer.
Komiteen ber derfor om at slike
prosjekt kan etableres og videreutvikles innenfor rammen.
Komiteen er kjent med at om lag
100 000 mennesker her i landet har tungt belasta omsorgsoppgaver, mens
bare vel 6 000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse
av dette viste også store ulikheter mellom kommunene i
bruken av omsorgslønn samt store ulikheter i nivået
på utbetalinger til den enkelte. Komiteen mener
at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som
tar seg av sine omsorgstrengende hjemme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at det også sparer samfunnet
for store utgifter. Disse medlemmer mener at en statlig
medfinansiering av omsorgslønnsordningen vil kunne sette
fortgang i dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme
tilbake med bevilgningsforslag i senere budsjetter.
Komiteen vil ellers
vise til at det nå er i gang et større forsøk
(NOVA) med omsorgslønn til familier med funksjonshemmede
barn. Dette vil bli framlagt for Stortinget til våren.
Komiteen vil bemerke
at gruppen psykisk utviklingshemmede også etter hvert blir
eldre brukere av tjenestene. Komiteen viser til at
kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil framholde at når det gjelder
vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede,
har man til nå ikke tatt i betrakting at disse også etter
hvert blir eldre og mer omsorgstrengende. Flertallet ber om
at dette må tas med i betraktningen når videre
kompensasjon skal vurderes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at vertskommunetilskuddet foreslås lønns-
og prisjustert og videreført med 917,1 mill. kroner, og
støtter således dette.
Dette flertallet viser til at
tilskuddet vertskommunene får er vesentlig større
enn den kompensasjon andre kommuner får for psykisk utviklingshemmede innbyggere,
og at psykisk utviklingshemmede som går inn under vertskommuneordningen,
også teller med på vanlig måte som eldre
etter kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Dette
flertallet viser til at kommunene også kan søke
midler over tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.
Komiteen ser det som
viktig at utviklingsarbeidet for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet fortsetter. Komiteen ser det
som helt nødvendig at det planlegges tiltak overfor ungdom,
enslige og for barnefamilier med innvandrerbakgrunn.
Stramt og dyrt leiemarked tvinger bl.a. eneforsørgere til
hospitsene. Komiteen mener at det ikke er akseptabelt
at barn skal vokse opp under slike forhold.
Komiteen ser det som positivt
at arbeidet med å systematisere erfaringer som gjøres
i deltakerkommunene i Prosjekt bostedsløse, fortsetter. Komiteen er enig
i at dette danner en viktig del av grunnlaget for utvikling av nasjonal
strategi for å forebygge bostedsløshet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i
Tiltaksplan mot fattigdom foreslår å styrke og
utvikle oppfølgingstjenester i bolig i storbykommunene
med 30 mill. kroner. Flertallet er enig med Regjeringen
i at de åpne misbrukermiljøene må løses
opp med forsterkede, individuelle bolig- og oppfølgingsopplegg
i tråd med prosjekt bostedsløse. Flertallet viser
til at Regjeringen har sendt forslag til kvalitetsstandarder for
hospitsene på høring, og at det i disse heter
at hospits ikke skal benyttes for barn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 621 post 63 økes med 3 mill. kroner til økt
oppfølging og rehabilitering av narkomane og bevilges med
171,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
hospits fortsatt brukes som botilbud for barn. Disse medlemmer betrakter
dette som overgrep mot barn som ikke kan aksepteres - heller ikke
som en nødløsning. Det finnes alternativer som for
eksempel hotell som må kunne benyttes dersom kommunene
ikke har andre alternativer i akutte situasjoner. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Stortinget ved flere anledninger har sagt
at hospits ikke skal brukes som botilbud for barn.
Disse medlemmer mener derfor
at det må innføres et forbud mot at kommuner kan
tilby hospits som oppholdssted for bostedsløse med barn.
Komiteen ser det som
svært viktig å styrke fagkunnskapen innenfor hele
rusfeltet. Stadig nye rusmidler blir tatt i bruk, og blanding av
ulike rusmidler er økende. Dette krever forskning og mer
kunnskap. Komiteen ser det derfor som veldig viktig
at tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene fortsetter
og videreføres.
Komiteen mener det er svært
viktig at kompetansesentrene i det forebyggende arbeidet særlig
skal ha oppmerksomheten rettet mot nye grupper av unge misbrukere,
herunder misbrukere av amfetaminlignende stoffer.
Komiteen er enig i at hovedinnsatsen
i det forebyggende arbeidet må rettes inn mot skole, arbeidsliv og
fritid. Komiteen mener videre at dette må gjøres i
tett samarbeid med familien, lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige
krefter. Komiteen mener det er svært viktig å forsterke
innsatsen for å hindre nyrekruttering av nye unge rusmiddelmisbrukere.
Komiteen er enig i at tilskuddene
til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og
til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene videreføres. Komiteen mener
det er svært viktig å forsterke innsatsen for å hindre
nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk. Komiteen er
positiv til at det etableres en landsdekkende "urotelefon" der ungdom, foreldre
og andre får lett tilgang til informasjon og veiledning. Komiteen viser
i den forbindelse til at Landsforeningen mot Stoffmisbruk (LMS)
også har en tilsvarende telefon, men der målgruppen
er misbrukernes pårørende. Det er etter komiteens mening
viktig at man ser disse to tilbudene i sammenheng og vurderer muligheten
for et samarbeid.
Komiteen viser til at den offentlige
innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet
uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Komiteen er
særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale
holdninger til narkotika blant unge der misbruken av ecstasy alt
har vist seg å føre til store og langvarige psykiske
skader hos mange unge. Komiteen vil trekke fram det
sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene, der godt oppvekst-
og livsmiljø kombineres med riktig behandling og ettervern.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 63 økes med 4 mill. kroner og bevilges
med 172,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 63 økes med 38 mill. kroner.
Komiteen viser til
at den eksisterende forsøksordningen med å etablere
felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste overfor
vanskeligstilte brukere videreføres. Komiteen ser
frem til at det på bakgrunn av stortingsvedtak vil legges
frem en utredning om endret organisering av trygdeetat, Aetat og
sosialetat i form av en stortingsmelding i løpet av 2002,
slik det varsles i denne proposisjonen.
Komiteen vil understreke at den
varsla stortingsmeldinga må inneholde en utredning som
omhandler sammenslåing av trygdeetaten, Aetat og sosialetaten
til én offentlig etat.
Komiteen har merket
seg at det i 2002 var 174 nye brukere av assistenter for funksjonshemmede. Komiteen vil
bemerke at dette er positivt.
Komiteen mener at brukerstyrt
personlig assistanse er et meget godt alternativ for hver enkelt
bruker til å få en lettere og mer uavhengig hverdag. Komiteen ser
det som svært viktig at sterkt funksjonshemmede som har
behov for bistand i dagliglivet både i og utenfor hjemmet,
får muligheten til å benytte seg av brukerstyrt
personlig assistanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at flere funksjonshemmede skal få mulighet til personlig
assistanse. Disse medlemmer mener brukerstyrt personlig
assistanse er et verdifullt bidrag til å gjøre
livssituasjonen til mange funksjonshemmede bedre, og disse
medlemmer har derfor i sitt forslag til alternativt budsjett økt
kapitlet med 5 mill. kroner. Dette vil gi ca. 100 nye assistenter.
Disse medlemmer viser imidlertid
til den inngåtte avtale om budsjettet mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet og vil støtte Regjeringens forslag til
bevilgning på denne posten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øke
tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt
personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og
personlig hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere
har økt sterkt. Det gjør det viktig å følge
opp bevilgningene til dette formålet. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 66 økes med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Disse medlemmer er
klar over at Regjeringen ved fjorårets budsjettbehandling
ble bedt om å utarbeide en handlingsplan for alle unge
som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av
2005. Disse medlemmer vil følge dette arbeidet
nøye framover.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er behov for ytterligere midler
til dette formålet for neste år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
ny post 67 bevilges med 30 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at det ytes tilskudd til mange organisasjoner og private stiftelser
som gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid
for svakstilte grupper. Komiteen vil peke på at
det frivillige arbeidet som gjøres, i hovedsak omfatter
institusjonsbehandling og ulike former for individrettet hjelp i
nærmiljøene, som bolig og overnattingstilbud,
møtesteder og nettverksbygging. Dette gjelder Frelsesarmeen, Stiftelsen
Pinsevennens Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Stiftelsen Rus-nett,
Blå Kors i Norge, Kristenfolkets edruskapsråd,
Natthjemmet for prostituerte, Brukerforeningen i Tønsberg
og stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne. Komiteen viser
til at disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste
i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere
og mange med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer.
Komiteen mener også at
Velferdsalliansen gjør en innsats for de aller fattigste
i samfunnet.
Komiteen er kjent med at de frivillige
organisasjoner og lag allerede gjør en viktig og imponerende
innsats for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for
dem som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er
etter komiteens oppfatning viktige både
som talerør for de som lever i fattigdom, de er viktige
leverandører av tjenester og de utfører viktig
likemannsarbeid og selvhjelpsarbeid. Komiteen er
positiv til at Regjeringen vil legge til rette for at de skal kunne
spille en enda mer sentral rolle på disse områdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg således til at Regjeringen som et ledd i tiltaksplan
mot fattigdom foreslår å styrke bevilgningen med
2,5 mill. kroner.
Flertallet viser videre til den
fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 70 økes
ytterligere med 7 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid og bevilges med 113 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 111 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 70 økes med 8 mill. kroner og bevilges
med 114 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. post
70 økes med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til det nødvendige arbeid
stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne utfører,
og forutsetter at organisasjonen i 2003 kan opprettholde sitt aktivitetsnivå innenfor
de samme økonomiske rammer som bevilget for 2002.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Rusfeltets
samarbeidsorgans Europa-arbeid. Organisasjonen har eget kontor i Brussel,
som er svært viktig i arbeidet med å skaffe til veie
informasjon om de prosesser som er i gang i EU-systemet, og for å søke å hevde
norske interesser i Europa på dette området. Dette
flertallet vil derfor peke på viktigheten av at
Brussel-kontoret fortsatt gis økonomisk støtte.
Komiteen ser på arbeidet
til frivillighetssentralene som svært viktig og viser til
at sentralene skal fungere som en møteplass og være
et viktig bindeledd mellom folk som ønsker å gjøre
en frivillig innsats. Lokale frivillige organisasjoner, menigheter
og kommuner er viktige for at frivillighetssentralene skal ha et
sterk lokalt engasjement og god lokal forankring. Komiteen har
merket seg at 246 sentraler nå er i drift.
Komiteen vil vise til at opprettelse
og drift av frivillighetssentralene har vært en suksess
siden starten i 1994. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i
en offentlig dugnad sammen med frivillige, har vist seg å være
svært vellykket. Komiteen vil peke på at frivillighetsarbeidet
har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser
og synspunkt. Det er viktig å styrke dette arbeidet samtidig
som flere sentraler må kunne opprettes. Komiteen vil
dessuten vise til at hver tilsatt i dette arbeidet utløser
2,5 årsverk i tillegg. Dette er frivillige ildsjeler som
gjør store og små tjenester for enkeltmennesker
og andre hele året uten noen form for godtgjørelse. Komiteen vil
fastholde at ikke minst i forhold til forebygging og trivsel er
dette arbeidet viktig også samfunnsmessig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil framholde
at med økte rammer er det også mulig at antallet
sentraler kan økes over hele landet og dessuten gi mulighet
for flere sentraler i større byer. Dette medlemviser til Senterpartiets budsjett der
det foreslås at kap. 621 post 71 økes med 12 mill.
kroner.
Komiteen er kjent
med at det statlige kompetansesystemet for døvblinde består
av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre
og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Komiteen viser
til at det i 2003 vil bli arbeidet med å videreutvikle
kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet. Dette er komiteen positiv
til. Komiteen er også positiv til at det
vektlegges samarbeid med øvrige komptansesentre for sjeldne
og lite kjente funksjonshemninger.
Komiteen viser til
at mange organisasjoner har behov for ytterligere bevilgninger,
og understreker at det er viktig at det gis rom for noen nye eller
noe økt støtte til brukerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 116,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 118,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 74 økes med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
at tilskuddet til Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) har
blitt redusert med ca. 25 pst. i perioden 1995-2002. Komiteen vil
understreke at det er viktig at Regjeringen følger opp
Stortingets intensjon om at FNDB i motsetning til andre organisasjoner
skal være 100 pst. statsstøttefinansiert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at de reduserte bevilgningene
gjennom den statlige driftsstøtteordningen allerede har
ført til nedskjæring av viktige aktiviteter og
service til medlemmene. Flertallet vil understreke
at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med noe annen
funksjonshemming. Flertallet mener derfor at hjelpe-
og tilretteleggingsbehovet er veldig stort, og at det medfører
store vanskeligheter og store kostnader å drive rent organisasjonsarbeid
i en slik organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at bevilgningen til Foreningen Norges Døvblinde blir
justert til om lag samme nivå som den var i 1995, og at
støtten i 2003 gis et tillegg på 550 000 kroner."
Komiteen viser til at 86 organisasjoner
mottar likemannsmidler i 2002, og 31 organisasjoner mottar midler
til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring
og arbeid og andre formål. Komiteen støtter denne
prioriteringen.
Komiteen viser til at formålet
til tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke de
funksjonshemmedes organisasjoners mulighet til å drive
interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens forslag om å videreføre
ordningen på samme nivå og med samme regelverk
som i 2002.
Komiteen viser til
at formålet til tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner
er å styrke pensjonistenes organisasjoners mulighet til å drive
interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 621 post 74 økes med 4,5 mill. kroner til pensjonistenes
og de funksjonshemmedes organisasjoner og bevilges med 117,9 mill.
kroner. Av disse er 0,5 mill. kroner øremerket til styrking
av Ryggforeningens arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker betydningen av at eldre med
særskilte behov gis gode livsvilkår i forbindelse
med institusjonsopphold, slik intensjonen med denne bevilgningsposten
er. Flertallet viser til at det er også andre
grupper enn adventister og jøder som har spesielle behov
og som ikke får den pleie og omsorg de burde ha krav på fordi
kommunen velger å ikke kjøpe plasser ved spesialinstitusjoner.
Flertallet viser til at mange
eldre døve ikke får et godt tilbud og lever i
ensomhet på institusjoner fordi få eller ingen
beboere eller ansatte behersker deres språk. Flertallet er
blitt gjort kjent med at institusjoner for eldre døve vanskelig
kan opprettholde sine tilbud, og at eldre døve som ønsker
plass på slike spesialinstitusjoner, ikke får
det fordi deres kommunen mener slike plasser blir for dyre. Flertallet ber
derfor Regjeringen utrede og innlemme institusjonsopphold for eldre døve
i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i dag ikke er egne institusjoner for eldre døve
som er avhengige av å kommunisere ved hjelp av tegnspråk,
men enkelte institusjoner for døve gir også et
tilbud til eldre døve, som Conrad Svendsen Senter i Oslo
og Nøkkelbo i Andebu. Dette flertallet er
kjent med at enkelte kommuner også har tilrettelagte plasser
og enheter for å kunne dekke denne gruppens behov. Dette
flertallet mener at tilskuddsordningene til kommunene må legge
til rette for at kommunene kan ta sitt ansvar for denne brukergruppen. Dette
flertallet viser til at man i dag har en spesiell tilskuddsordning
for kostnadskrevende brukere over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett som er innrettet på å dekke utgifter
til enkeltpersoner, og at det for tiden pågår
et arbeid med å endre og forbedre tilskuddsordningen. Det
vises til at Regjeringen tar sikte på å fremme
forslag til endringer i ordningen våren 2003 i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004. Dette flertallet mener spørsmål
knyttet til endringer i finansieringen av tilbud i kommunene for denne
gruppen må vurderes i forbindelse med dette forslaget når
det foreligger.
Bevilgningen har tidligere vært oppført
under kap. 612. Det foreslås bevilget 27,4 mill. kroner
for 2003 mot 23,1 mill. kroner på kap.612 i saldert budsjett
for 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler fra kap.
707.
Komiteen vil understreke
at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning
utfører, er svært viktig. Komiteen er
enig i at forskningsresultater, statistikk og fagmateriale fra forskningen
er av stor betydning for viktige målgrupper som bl.a. de
regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, kommunene
og skolehelsetjenesten.
Komiteen er enig i at økt
kompetanse og kunnskap rundt rusmiddelmarkedet er svært
viktig, og vil understreke at det forebyggende arbeidet må baseres
på at en i fremtiden raskere enn i dag fanger opp barn
og unge som er i faresonen. Det er viktig å komme tidligere
på banen med både forebygging, behandling og omsorg. Komiteen er
derfor fornøyd med at SIRUS spesielt skal styrke sitt arbeid
med sikte på å kunne vurdere effekten av ulike
forebyggende tiltak. Komiteen støtter også Regjeringen
i at det er særlig påkrevet å belyse
faktorer som bidrar til overdoser av narkotika.
Komiteen viser til at et flertall
i Stortinget har vedtatt at det skal åpnes for forsøk
med sprøyterom, og er kjent med at SIRUS i 2003 skal foreta
en evaluering av forsøket samtidig med at effekten av de
forebyggende tiltak som inngår i Handlingsplan mot rumiddelproblemer,
også evalueres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at aktiviteten med
sprøyterom ikke er kommet i gang enda, og antar derfor
at det ikke vil påløpe så høye utgifter
til evaluering i 2003. Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 622 post 01 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 26,4 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at den reduserte bevilgningen ikke skal føre til at forsøkene
med sprøyterom blir utsatt.
Det foreslås bevilget 4 872,8 mill.
kroner for 2003 mot 4 531,9 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 4 519,4 mill. kroner. Det er overført
155,3 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås
det omdisponert midler til kap. 620.
Komiteen viser til
at en av trygdeetatens viktige oppgaver er å bidra til å hindre
utstøting fra arbeidslivet og sikre enkeltmenneskers rettigheter
gjennom forvaltning av trygdelovgivningen. Komiteenhar merket seg at denne målsettingen
er fulgt opp gjennom utvikling av forenklinger og kvalitetforbedringsprogrammer
knyttet til IT, til ulike administrative rutiner og til samarbeid
med andre offentlige kontorer.
Komiteenhar
videre merket seg arbeidet som er blitt gjort med hensyn til å følge
opp intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og arbeidet
med å forbedre kvaliteten i oppfølgingen av sykmeldte.
Komiteenkonstaterer
at ordningen med kjøp av helsetjenester synes å virke
etter intensjonen om å redusere ventetiden på behandling,
bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidet
og reduksjon i sykepengeutbetalingen.
Komiteenkonstaterer
at antall mottakere av overgangsstønad ble redusert med
14 299 blant annet på bakgrunn av opphør av overgangsordningen
etter lovendringen 1. januar 1998. Komiteenvil imidlertid understreke behovet for å følge
med i utviklingen av levekårene til enslige forsørgere
og for at tiltakene overfor denne gruppen fortsatt evalueres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at fastlegeordningen
synes å fungere tilfredsstillende ved at 78 pst. av innbyggerne
meldte ønske om fastlege, og at ni av ti fikk den fastlegen
de ønsket, og at bare 0,5 pst. valgte å stå utenfor
ordningen.
Komiteenser positivt på etatens arbeid
med kompetanseutvikling og dens samarbeid med høyskolesystemet
med tanke på å utvikle et velferdsfag basert på høyskolemoduler
som kan inngå i en gradstruktur ved høyskolene.
Komiteen deler Regjeringens syn
på at det er en høyt prioritert oppgave å få bukt
med det økende sykefraværet og det økende
antall uføretrygdede. Komiteen stiller således
store forhåpninger til realisering av intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv og til oppfølging av de virkemidler
som er beskrevet i avtalen. Komiteener
innforstått med at avtalen forutsetter endrede organisasjonsrammer
og endrede og til dels mer krevende arbeidsmetoder for trygdeetaten. Komiteenhar tro på arbeidslivssentrene
som en nøkkelvirksomhet for den praktiske gjennomføring
av intensjonsavtalen. Komiteenhar
registrert at per 5. september 2002 hadde 935 bedrifter inngått
avtale om å være IA-virksomheter, og at dette
omfatter ca. 277 000 arbeidsplasser. Komiteenvil understreke at offentlige virksomheter,
statlige såvel som kommunale, har et spesielt ansvar for å følge
opp intensjonsavtalen og i den sammenheng inngå avtaler
som IA-virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
imidlertid bekymret over manglende progresjon i gjennomføringen
av intensjonsavtalen og viser til at fylkeskontorene i oktober (jf.
spørretimen 23. oktober 2002) meldte at 95 pst. av tilretteleggingstilskuddet
til bedrifter for å tilbakeføre sykemeldte og funksjonshemmede
til arbeidslivet sto ubrukt.
Disse medlemmer har også merket
seg at forutsetningene i statsbudsjettet for 2002 om opprettelse
av 600 nye stillinger i A-etaten heller ikke er fulgt opp. Per i
dag er det opprettet 315 stillinger i arbeidslivssentrene hvorav
86 er overført fra A-etat.
Disse medlemmertar
til orientering sosialministerens svar på spørsmål
vedrørende opptrappingsplanen (brev av 5. november 2002
til Arbeiderpartiets gruppe):
"Stoltenbergregjeringens forslag til gjennomføring av
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv var omtrent 60 mill.
kroner høyere enn denne regjeringens tilsvarende forslag.
Dette har resultert i at trygdeetaten disponerer 210,4 mill. kroner
i inneværende år til denne gjennomføringen.
Trygdeetatens
gjennomføring av sine oppgaver i forbindelse med intensjonsavtalen
går likevel som planlagt.
Trygdeetaten har
etablert et arbeidslivssenter i alle landets fylker, og at disse
skal bistå virksomheter i arbeidet med bl.a. å redusere
sykefraværet. Investeringer i infrastruktur, saksbehandlingssystemer
mv. går også etter planen. I løpet av året
vil de aller fleste ansatte ha gjennomført første
fase av et større kompetanseprogram. Dette videreføres
i 2003. Det rapporteres at virksomhetene som har inngått
avtale, er fornøyd med den service som arbeidslivssentrene
yter.
For å dekke ytterligere ressursbehov,
dersom en vesentlig andel av bedriftene inngår avtale,
vil trygdeetaten foreta nødvendige omprioriteringer innen
etatens budsjett og mellom de omkring 7 500 årsverk etaten
disponerer."
Komiteen legger til grunn sosialministerens
vurdering om at trygdeetatens budsjettrammer vil være tilstrekkelig
for nødvendig opptrapping og fremdrift i gjennomføring
av intensjonsavtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at staten følger opp sine forpliktelser knyttet
til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Trygdeetaten
har etablert arbeidslivssentre i alle fylker, og disse har en bemanning
som er tilstrekkelig til å yte god service til virksomhetene
som har inngått avtale.
Flertallet viser til at det 1.
april 2002 ble innført en ordning med tilretteleggingstilskudd
som skal kompensere for virksomhetenes merutgifter knyttet til konkrete
tilretteleggingstiltak internt i bedriften. Flertallet viser
til at bruken av den nye ordningen er økende. Utbetalinger
etter ordningen skjer etterskuddsvis slik at det vil ta noe tid
fra tiltak settes i verk til utbetaling finner sted. Flertallet vil
også peke på at Rikstrygdeverket har lagt opp
til en liberal praksis for bruk av tilretteleggingstilskuddet innenfor
de rammer som er gitt, og at det arbeides aktivt for å gjøre
ordningen bedre kjent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det har tatt lang tid å komme i gang med de konkrete tiltakene,
og at avtalen til nå ikke har hatt de rammevilkårene
som var forutsatt, og vil understreke Regjeringens ansvar for å sikre
at staten etterlever sin del av intensjonsavtalens forpliktelser.
Disse medlemmerviser
til at avtalen skal evalueres etter ett år. Disse
medlemmervil imidlertid understreke
at konsekvenser eller resultatene av intensjonsavtalen først
kan måles realistisk etter at intensjonsavtalens rammer
og virkemidler har hatt en reell sjanse til å bli prøvd
ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser at tiltakene knyttet til intensjonsavtalen
er satt i verk og gjort tilgjengelige for virksomhetene i tråd
med den tidsplan Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen
av Ot.prp. nr. 29 (2001-2002), som Regjeringen la frem 14. desember
2001.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer en relativt sterk økning
i trygdeetatens driftskostnader i forslaget til statsbudsjett. Disse
medlemmer er oppmerksomme på trygdeetatens viktige
rolle i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, men vil også understreke
at den aller viktigste innsatsen knytta til IA-avtalen skal foregå i
den enkelte bedrift av partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer registrerer samtidig
en betydelig kostnadsvekst knytta til andre oppgaver i trygdeetaten. Disse
medlemmer forutsetter at det også i det statlige
byråkratiet er et potensiale for effektivisering, og viser
i denne sammenheng til det betydelige effektiviseringsarbeidet som
har pågått i kommunal sektor de seinere åra.
Disse medlemmer forutsetter at
en effektivisering i trygdeetaten vil frigjøre midler til
en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for
personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker
at denne ordningen skal gjelde alle - ikke bare for personer med
tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige ressursøkningen disse
medlemmer foreslår til dette tiltaket vil likevel,
sammen med effekten av IA-avtalen, gi grunnlag for å beregne
en noe lavere vekst i utbetalingene til sykepenger enn det Regjeringa
anslår i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er et effektiviseringspotensiale tilsvarende 150 mill. kroner
på kap. 2600 post 01 og ønsker at 250 mill. kroner
på samme post skal brukes i en ordning med kjøp
av helsetjenester der alle pasienter skal inngå, ikke bare
personer med tilknytning til arbeidslivet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at kap. 2600 post 01 økes
med 100 mill. kroner og bevilges med 4 817,7 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
i tillegg å bruke 50 mill. kroner til oppfølging
av sykemeldte direkte inn mot den enkelte arbeidsplass ved at trygdemidler
stilles til rådighet for bedriftsinterne omstillingstiltak
som muliggjør at den enkelte arbeidstaker raskere kan vende
tilbake til arbeidet i en arbeidssituasjon som er tilpasset arbeidstakerens
helsemessige begrensninger.
Komiteen har merket
seg at til tross for økte utgifter og Europas beste legedekning
er det 260 000 i helsekøer. Hver nordmann er borte fra
jobb i gjennomsnitt en måned i året på grunn
av sykdom. Dette igjen utgjør 220 000 årsverk. Komiteen har
også registrert at hver tiende nordmann er uføretrygdet,
og at det blant unge under 35 år er en tredobling av uførepensjoner bare
fra 1992.
Komiteen er opptatt av de lange
køene som venter på operasjon eller annen behandling.
Over 7 000 årsverk går tapt årlig ved
slik venting. Sykepengene til disse er på nær
2 mrd. kroner og produksjonstapet tett oppunder samme beløp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil derfor øke
bevilgningene til trygdekontorene for at de skal kunne kjøpe
operasjoner, annen behandling og opptrening hos private, i det offentlige
eller i utlandet.
Dette medlemviser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2600
post 01 økes med 102 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser
til funksjonshemmede bare har fått virke i kort tid. Flertalletvil vise til intensjonsavtalen om et
inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge
for funksjonshemmede. Flertalletser
transporttilbud til funksjonshemmede som viktige virkemidler i den
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i Regjeringens
forslag om å redusere ordningen og viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) med forslag om økning på 2 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at reduksjonen i bevilgningen skyldes justert prognose
for bruken av ordningen, og at dette ikke vil føre til
en reduksjon i ordningen.
Komiteen viser til
at i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble taket på antall
tolketimer til dagliglivets gjøremål for hørselshemmede
opphevd. Komiteen viser til at ordningen ikke nå omfatter
tolking i arbeidslivet, og at det dermed fortsatt er en takbegrensing. Komiteen ber
Regjeringen vurdere også å oppheve taket i forbindelse
med tolking i arbeidslivet og ber om at en kommer tilbake til dette
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteenunderstreker
betydningen av langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer
som kan bidra med forskningsbasert kunnskap til sektoren, og tar
til etterretning av Sosialdepartementet vil videreføre finansieringen
av trygdeforskerstillinger ved universitet og høyskoler.
Komiteenhar
merket seg at departementet vil sette i gang prosjekter knyttet
til organisering og forvaltning av velferdssektoren, blant annet
som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om samordning av
trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Komiteenvil i den forbindelse peke på betydningen av
samarbeidet trygdeetaten har med høyskolene om utvikling
av et modulbasert velferdstudium. Komiteenvil anta at det ut fra et samordningsperspektiv ville
være nyttig at også sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten
blir involvert i et slikt samarbeid, og ber om at dette blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at trygghetsalarmer
er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for den enkelte bruker
og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie- og omsorgsinstitusjon,
noe som igjen sparer samfunnet for betydelige beløp til
pleie og omsorg. Disse medlemmer finner det urimelig
at trygghetsalarmene stort sett må bekostes av den enkelte
bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis minstepensjonister
og eldre uføre, føles utgiftene til trygghetsalarm
svært belastende, og disse medlemmer mener
derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene
ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
om at det blir sørget for at utgiftene til trygghetsalarmer
i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at utgifter til anskaffelse og drift av trygghetsalarmer dekkes
av Rikstrygdeverket fra og med 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil vise til at kommunene har valgt ulike løsninger når
det gjelder organisering av trygghetsalarmtjenesten, tildeling av
alarmer og egenbetaling. I noen kommuner er alarmene og tjenestene gratis,
mens andre kommuner har ordninger med egenbetaling. Flertallet mener
at forskjellen mellom kommunene når det gjelder egenandeler,
gjør at det er grunn til å se nærmere
på praktiseringen av dagens ordning med trygghetsalarmer. Flertallet vil
vise til at departementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
vurderer f. eks. innkjøpsrutiner og også muligheten
for å samordne innkjøpene for å redusere
kommunenes kostnader knyttet til innkjøp av alarmer.
Flertallet vil videre vise til
at departementet er i gang med å utarbeide en veileder
til kommunene som omhandler trygghetsalarmer i pleie- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at i denne vil en
også se på praktiseringen av egenbetalinger i
kommunene. Denne veilederen vil være klar neste år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det under behandlingen av budsjettet i 1999 ble slått
fast at trygghetsalarmer skulle være en kommunalt ansvar.
Det alternativet som ble vurdert, var å overføre
ansvaret til folketrygden og hjelpemiddelsentralene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at trygghetsalarmer har stor
betydning for den enkeltes velferd og opplevelse av trygghet. Disse
medlemmer mener at separate egenandeler på trygghetsalarmer
er urimelig når dette inngår som en del av den
kommunale omsorgstjenesten. Dersom kommuner likevel tar egenandel
vil disse medlemmer i forbindelse med behandling
av Ot.prp. nr. 4 (2002-2003) foreslå at Regjeringen senest
i forbindelse med budsjettet for 2004 legger fram en sak om hvilke
kommunale tjenester som kan innlemmes i egenandels tak 2. Disse medlemmer finner
det da rimelig at trygghetsalarmer er med i en slik ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til behovet for en kontinuerlig
kritisk debatt av vårt velferdssamfunn. Spesielt er dette
viktig i en tid der en står overfor store strukturelle
endringer både når det gjelder organisasjon og
tjenesteutforming. Flertallethar
fulgt de faglige diskusjonene i bladet Velferd med interesse og
mener det fyller en viktig rolle i velferdsdebatten. Flertalletser derfor med bekymring på at
Rikstrygdeverket har sagt opp sitt kollektive abonnement, noe som
har ført til økonomisk usikkerhet omkring bladets
fortsatte eksistens. Flertalletvil understreke
betydningen bladet har for at det føres en kritisk velferdsdebatt
i Norge, og at det derfor bør sikres tilstrekkelig økonomiske
rammevilkår.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet
Velferd."
Flertallet er redd for at mange
ikke får den hjelp, den informasjon og de opplysninger
de har krav på ved sitt trygdekontor. Særlig har flertallet mottatt mange
henvendelser fra foreldre med syke barn som har krav på trygdeytelser,
men som ikke får informasjon om sine rettigheter eller
bare får mangelfull informasjon. Dette gjelder slik flertallet ser
det, også enkelte andre grupper av befolkningen med rett
til trygdeytelser. Flertallet er oppmerksomme på at
lov om folketrygd med retningslinjer og forskrifter er komplisert
og vanskelig å ha oversikt over. Nettopp dette gjør at
det er viktig at brukerne får all den informasjon de trenger
i forhold til rettigheter til trygdeytelser og muligheter som ordninger
med trygd og attføring innebærer. Flertallet vil
understreke trygdevesenets ansvar når det gjelder saklig
informasjon om rettigheter og muligheter, og ber om at det blir
lagt vekt på tiltak som kan bedre informasjonen til de
grupper som har krav på dette fra trygdevesenets side.
Det foreslås bevilget 45,3 mill. kroner
for 2003 mot 42,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det
er overført 0,8 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen viser til
at sakstilgangen til Trygderetten har vist en sterkt stigende tendens
de siste årene. Antall saker er nesten fordoblet i løpet
av fem år samtidig som Trygderetten har hatt tilnærmet
uendret bemanning. Komiteen er tilfreds med at det
i så måte synes å ha skjedd en vesentlig
produktivitetsøkning de siste tre år, og at Trygderetten
er godt innenfor de målene som er satt. Komiteen har
merket seg at Trygderetten vil prioritere tiltak som kan effektivisere driften
og saksbehandlingen, og kvalitetstiltak som praksiskoordinering
og utarbeidelse av retningsgivende kjennelser.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at hovedprioriteringen i 2003 er å holde saksbehandlingstiden
på dagens nivå og å øke andelen
kjennelser hvor det blir gitt nærmere begrunnelser.
Komiteen har merket seg at det
er noe usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser en eventuell innføring av
tidsbegrenset uførestønad vil få for
ankehyppigheten til Trygderetten. Komiteen er i den
forbindelse tilfreds med at dette vil bli nøye fulgt opp.
Komiteen er enig i at et faglig
kompetent og motivert personale er viktig, og mener det er riktig
at det satses på utvikling og oppbygging av personalets
kompetanse.
Komiteen viser til arbeidet med å samordne
eventuelt sammenslå trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialetaten
(SATS) også kan få betydning for trygderettens arbeid. Komiteenkan se konturene av et bredere ansvarsområde
for dagens trygderett Komiteenmener
derfor at parallelt med SATS-utredningen vil det være behov
for å utrede trygderettens funksjon i en slik større
velferdspolitisk sammenheng.
Det foreslås bevilget 29 305,0 mill.
kroner for 2003 mot 25 114,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 26 214,5 mill. kroner. For 2003 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 2790.
Komiteen ser med bekymring
på det økte sykefraværet. Komiteen mener
at å redusere sykefraværet er viktig både
for den enkelte, for samfunnet og for å frigjøre
midler til andre velferdsgoder.
For å redusere sykefraværet
viser komiteen til intensjonsavtalen om et inkluderende
arbeidsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringen har fulgt opp forpliktelsene som ligger
i avtalen, ved å ha opprettet arbeidslivssenter og kontaktpersonordning
for IA-virksomheter i alle fylker, innført en ordning med
tilretteleggingstilskudd, økt bevilgningene til kjøp
av helsetjenester, la folketrygden dekker utgifter til sykepenger i
arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær, endret
folketrygdloven med hensyn til større vekt på funksjonsevne,
innført honorar til bedriftshelsetjenesten for arbeid med
oppfølging og tilrettelegging, og satt ned arbeidsgiveravgiften
for arbeidstakere over 62 år. 400 000 arbeidstagere, dvs.
20 pst. av arbeidsstyrken, og 1 446 bedrifter er omfattet av avtalen
per 1. november 2002. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv skal
evalueres etter annet kvartal 2003.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at dersom målene for redusert sykefravær ikke
nås, må innstramminger i regelverket vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen
som er inngått mellom partene i arbeidslivet for å få ned
sykefraværet. Disse medlemmer vil her peke
på nødvendigheten av at partene bidrar aktivt
til positive resultater i form av redusert sykefravær.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange signaler i samfunnet som peker mot et arbeidsliv
med stadig økende krav om effektivisering, økt arbeidsinnsats, økende
arbeidstid og krav om kreativitet og omstilling. I noen grad vil
krav om arbeidsinnsats som blir møtt med ansvar og gode
lønns- og arbeidsbetingelser, lenge kunne tilfredsstille
den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer er likevel klar
over at det er mange eksempler på at selv unge mennesker
faller ut av arbeidslivet fordi kravene til prestasjon blir for
store og arbeidstiden for lang og krevende. Mange føler
også i disse tider med store omstillinger, trusler om flytting
og nedleggelser av arbeidsplasser usikkerhet i jobben og for framtiden. Disse medlemmer vil
peke på at dette er faktorer som utløser sykefravær
og dermed bidrar til høye fraværstall. Disse
medlemmer vil derfor advare mot å tolke eventuell
manglende reduksjon av sykefravær entydig i retning av
at målene i intensjonsavtalen ikke nås.
Disse medlemmer viser til at
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv inneholder tre sidestilte målsettinger:
1. redusere sykefraværet
med minst 20 pst.
2. få tilsatt flere arbeidstakere
med redusert funksjonsevne
3. øke gjennomsnittlig avgangsalder
fra arbeidslivet
Disse medlemmer understreker
betydningen av intensjonsavtalen om å redusere sykefraværet,
men vil samtidig peke på at det er ett av tre viktige mål
i intensjonsavtalen, og at alle målsettingene må vurderes
når resultatene av intensjonsavtalens virkemidler skal
evalueres.
Disse medlemmer legger vekt på arbeidet
med å få ned sykefraværet, men vil samtidig
peke på at målet om et inkluderende arbeidsliv
også er et mål om å gi plass til arbeidstakere
som under andre omstendigheter ville vært utestengt fra
arbeidslivet.
Disse medlemmertar
til etterretning at intensjonsavtalen har en forutsetning om at
den skal evalueres etter ett år. Disse medlemmervil imidlertid understreke at resultatet
av avtalen ikke kan få en reell evaluering før
avtalens forutsetninger og virkemidler er på plass og har
fått rimelig tid til å virke.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
peke på at bare ca. halvparten av de planlagte stillingene
i trygdeetaten er besatt, og at ifølge fylkeskontorenes
rapporteringer står 95 pst. av tilretteleggingstilskuddet fortsatt
urørt etter 9 måneder. Ut fra slike forutsetninger
mener disse medlemmerat
en evaluering på slike premisser vil gi et feilaktig bildet
av de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse
medlemmermener derfor at en
ikke bør forhaste seg med å trekke konklusjoner
med hensyn til resultatoppnåelse.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen varsler at den vurderer innstramminger
i sykelønnsordningen dersom målet om redusert
sykefravær ikke nås. Disse medlemmervil peke på den usikkerhet Regjeringen
skaper blant arbeidstakere når den på denne måten
truer med reduksjon i sykelønnsordningen. Disse
medlemmerviser til at usikkerheten om
Regjeringens motivasjon for intensjonsavtalen blir forsterket ved
at Regjeringen ennå ikke har greidd å følge
opp det offentlige ansvaret for tilrettelegging for avtalen.
Disse medlemmer viser til intensjonsavtalens samlede
målsettinger og er ikke enig i Regjeringens vurdering om
at det bør foretas innstramminger i sykelønnsordningen
dersom målene for sykefravær ikke nås. Disse
medlemmer har ingen tro på at økonomiske
sanksjoner løser problemet med økt sykefravær. Disse
medlemmer vil tvert i mot verne om vår sykelønnsordning,
idet disse medlemmeranser vår
sykelønnsordning som en vesentlig kvalitet ved vårt
velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjettt-innst. S. nr. 11 (2001-2002) når
det gjelder avtale med LO/NHO om redusert sykefravær. Disse
medlemmer viste til at dersom avtalen skulle være
realistisk måtte man kunne forvente en virkning allerede
i 2002. Disse medlemmer har merket seg at utviklingen
har vært den motsatte, og at sykefraværet fortsatt øker.
Disse medlemmer vil også peke
på den skepsis disse medlemmer hadde ved
inngåelsen av avtalen.
Ifølge St.prp. nr. 1 (2002-2003) forventes
at intensjonsavtalen begynner å virke i 2003. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dersom dette heller ikke
i 2003 gir resultater, må det tas i bruk andre virkemidler
for å oppnå en nedgang i sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 2600 Trygdeetaten hvor disse
medlemmer legger opp til å utvide ordningen med
kjøp av helsetjenester til personer i helsekø. Disse
medlemmer vil bruke 200 mill. kroner ekstra til oppfølging
av pasienter som venter på medisinsk behandling, men der
midlene sikrer raskere behandling av alle som venter, også de
som ikke er i et arbeidsforhold. I tillegg vil disse medlemmer bruke
50 mill. kroner til bedriftsinterne attføringstiltak av
sykemeldte arbeidstakere på arbeidsstedet, slik at sykemeldte
arbeidstakere lettere vil kunne ventes å vende tilbake
i arbeid i en arbeidssituasjon som er tilpasset deres helseplager.
Beskrevne tiltak ventes å gi en mindre vekst i sykefraværet
og dermed reduserte utbetalinger sammenlignet med Regjeringens overslag
for 2003 (svarende til en reduksjon i utbetalingene på 1,65
pst.).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at kap. 2650 post 70 reduseres med
419 mill. kroner og bevilges med 25 361 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 560,0 mill.
kroner for 2003 mot 6 248,1 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på kap. 2663 postene 70 og 71 som dekket tilsvarende bevilgning
det året. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002)
er bevilgningen for 2002 på kap. 2663 postene 70 og 71
6 476,1 mill. kroner.
Komiteen er bekymret
over økningen i sykefraværet og ser det som en
stor utfordring å få flest mulig tilbake i arbeid.
I den sammenheng er komiteen enig i at intensjonsavtalen
for et inkluderende arbeidsliv kan være av stor betydning.
Komiteen er også enig
i at fokus på rehabilitering vil være en viktig
del av et inkluderende arbeidsliv, og at redusert sykefravær
på sikt vil kunne gi færre mottakere av rehabiliteringspenger. Komiteen støtter
derfor Regjeringens konklusjon om at intensjonsavtalen og økt
fokus på rehabilitering vil kunne bidra til at færre
støtes ut av arbeidsmarkedet.
Komiteen er positiv til utvidelsen
av unntaksreglene for å kunne motta ytelsen utover
52 uker. Endringen gir mulighet for vedlikeholdsbehandling, egentrening
og mestringstiltak og anses som aktiv behandling i forhold til lovens
krav når det gjelder utsikt til bedring på noe
lengre sikt. Komiteen er enig i at endringene bidrar
til å hindre at personer blir vurdert som varig uføre
for tidlig. Komiteen støtter Regjeringen
i at det er viktig at det skjer en tett oppfølging av stønadsmottakerne.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
arbeid med å få til en helhetlig rehabilitering
der flere etater og instanser samarbeider og bidrar med sine virkemidler, for å få flere
tilbake i arbeid.
Komiteen viser til at det fra
1. januar 2002 er innført ny stønadsrett for studenter
som blir alvorlig syke, ved at de kan få rehabiliteringspenger
etter å ha vært sammenhengende arbeidsufør
i minst 20 uker på grunn av alvorlig sykdom. Komiteen har
merket seg at denne retten er begrenset til studenter som er under
26 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at økonomiske problemer i forbindelse med alvorlig
sykdom ikke bare rammer unge studenter og studenter under 26 år. Disse
medlemmermener derfor det er
grunn til å vurdere om denne aldersgrensen bør
endres eller eventuelt oppheves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om aldersgrensen for studenters rett til rehabiliteringspenger etter sykdom
skal endres eller oppheves, og fremme forslag om dette overfor Stortinget."
Det foreslås bevilget 37 460,0 mill.
kroner for 2003 mot 34 425,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på diverse poster på kap. 2660, 2662 og 2663
som dekket tilsvarende bevilgning det året. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 35 701,5 mill. kroner på de relevante postene.
Stigningen i så vel antall
sykemeldte som i antall uføretrygdede er blitt fulgt med
bekymring, og komiteen viser til at dette var noe
av bakgrunnen for Sandman-utvalgets arbeid og for intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
kommer med en rekke forslag til endringer og innstramminger av reglene
vedrørende uførestønaden, men at de ikke antas å ha
noen budsjettvirkninger for kommende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid
betenkt på en rekke av de foreslåtte endringene
og vil allerede avvise flere av de varslede endringene.
Komiteenviser til at prinsippet om å innføre
en tidsbegrenset uførestønad er en oppfølging
av arbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen understreker
i den forbindelse den sosiale og økonomiske betydningen
av å ha et arbeid og mener det vil være positivt å få mulighet
til å vende tilbake til et arbeid også etter en
tid der en har vært uføretrygdet. Komiteenviser imidlertid til at problemet knyttet
til sysselsetting av funksjonshemmede er sammensatt, og at det ikke
lar seg løse gjennom enkle grep.
Komiteen ser positivt på trydeetatens
og Aetats arbeid med å få flere uførepensjonister
tilbake i arbeid, og har merket seg at så langt er 10 000
uførepensjonister under 50 år blitt innkalt til
samtale for å drøfte muligheten for å komme
tilbake til arbeid, eventuelt å øke sin arbeidsinnsats. Komiteenhar også merket seg at dette
har gitt resultater, at 3 200 uførepensjonister har sagt
at de vil forsøke å komme tilbake i arbeid helt
eller delvis, og at 750 er kommet i arbeid eller har trappet opp
sin arbeidsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen tro
på at økonomiske sanksjoner overfor den enkelte
er det som vil føre til at flere funksjonshemmede kommer
i arbeid.
I Sandman-utvalgets innstilling understrekes
det at en tidsbegrenset uførestønad må "beregnes
på samme måte som uførepensjon". Men
i forslaget fra Regjeringen er det foreslått å gjøre
den tidsbegrensede uførestønaden betydelig lavere
enn en uførepensjon. Disse medlemmerkan ikke støtte dette.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen fremmer forslag om å innskrenke uførepensjonistenes mulighet
til friinntekt og reduserer den fra 1 G til 0,1 G. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringens argumentasjon for
dette forslaget er at personer som kan yte arbeidsinnsats, ikke
skal uføretrygdes på varig grunnlag, men bli mottakere
av tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer har
videre merket seg at Regjeringen vil unnta uførepensjonister
med politiske verv eller andre tillitsverv i frivillige organisasjoner
fra forslaget om bortfall av muligheten til å tjene 1 G. Disse
medlemmer betrakter dette som en erkjennelse av at mennesker
som er 100 pst. uføre, faktisk kan yte en arbeidsinnsats.
Disse medlemmer har ingen tro
på at en slik økonomisk sanksjon vil føre
til at flere uførepensjonister kommer i arbeid. Disse
medlemmer er heller av den oppfatning at muligheten til å kunne
tjene 1 G er mer i tråd med intensjonsavtalen og vil virke
mer fleksibelt og kunne bidra til en viss kontakt med arbeidslivet.
Disse medlemmer vil avvise Regjeringens
forslag om å fjerne uføre pensjonistenes friinntekt.
Disse medlemmer vil peke på de økte
forskjeller i landet vårt. Disse medlemmer har
i den sammenheng merket seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan
mot fattigdom. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at dette kan virke som et paradoks når den samme regjering
samtidig øker de fleste egenandelene for syke og uføre,
noe som nettopp vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte.
Disse medlemmer mener at det
er svært positivt for de fleste uføretrygdede å ha
mulighet til å tjene noen kroner ekstra uten å få trekk
i trygdeytelsene. Anledningen dette gir til både sosial
kontakt og kontakt med arbeidslivet, vil lette tilværelsen
for mange uføre. I tillegg gir det en egenrealisering som
kan gjøre livet lettere på mange plan.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra de innstramminger for uføretrygdede som foreslås
fra Regjeringa. Dette gjelder både fjerningen av adgangen
for uføretrygdede til å tjene 1 G uten avkorting
i trygden og de lave ytelsene knytta til midlertidig uførestønad.
Slik disse medlemmer ser det,
er det stikk i strid med bl.a. intensjonene i avtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv og en generell politisk målsetting
om å få flere mennesker tilbake til yrkeslivet å fjerne
den motivasjon og mulighet til å prøve seg i arbeidslivet som
muligheten til å tjene 1 G representerer. Disse medlemmer ønsker
derfor å beholde dagens ordning med mulighet til å tjene
opp til 1 G uten avkorting i trygden.
Disse medlemmer er villige til åpne
for en ordning med midlertidig uførestønad. Disse
medlemmer vil derimot gå sterkt imot at ytelsene
for dem som har en slik stønad, skal være lavere
enn både ordinær uførestønad
og også lavere enn ytelsene knytta til attføring. Disse
medlemmer er spesielt kritiske til den kraftige reduksjonen
i ytelsene til mottakere av midlertidig uførestønad
som forsørger barn. Dette vil etter disse medlemmers mening
kunne bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge,
noe disse medlemmer på ingen måte
kan akseptere. Disse medlemmer har ingen tro på at
trange økonomiske betingelser motiverer personer til å vende
tilbake til arbeidslivet. Det vil, slik disse medlemmer ser det,
tvert imot både virke demotiverende og være uverdig
i en moderne velferdsstat. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gå inn for at midlertidig uføre får
et stønadsnivå på linje med andre uføretrygdede.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap.
2655 post 70 økes med 150 mill. kroner og bevilges med
14 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655
post 70 økes med 65 mill. kroner.
Dette medlem viser ellers til
sine merknader om at uførepensjonistenes friinntekt på 1
G beholdes. Med bakgrunn i dette vil dette medlem vise
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655
post 70 økes med totalt 215 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at bakgrunnen for
Regjeringens forslag om å dele uførepensjonen i
en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon er
målet om å redusere antall nye uførepensjonister
og forebygge varig uførhet. Ved innvilgelse av tidsbegrenset
uførestønad skal det fremkomme av vedtaket hva man
antar kan forbedre seg, og gjennom oppfølging i stønadsperioden
og eventuell tilrettelegging er målet at flest mulig skal
komme seg tilbake til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen gjennom Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) som skal behandles
til våren, har fulgt opp Sandman-utvalgets forslag til reform
av uførepensjonsordningen. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen gjennom dette også har fulgt opp den
forpliktelsen staten har påtatt seg gjennom intensjonsavtalen
om å fremme et slikt forslag, jf. punkt J under kapittel
6 om statens forpliktelser i den avtalen Stoltenberg-regjeringen
inngikk med partene i arbeidslivet 3. oktober 2001, og som samarbeidsregjeringen
har tiltrådt. Disse medlemmer viser også til
at Stoltenberg-regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002)
om intensjonsavtalen viste til at Sandman-utvalget foreslo nye avkortingsregler
for uførepensjonister med arbeidsinntekt, og varslet at "Regjeringen
vil følge opp Sandman-utvalgets anbefalinger i forhold
til uførepensjon".
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til nye regler for kombinasjon av arbeid og
trygd i tråd med Sandman-utvalgets innstilling. Disse
medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet
hvor det er enighet om at det ikke legges opp til endringer som
får konsekvenser for friinntekten i 2003, og at man vil
komme tilbake til disse spørsmålene under behandlingen
av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) til våren.
Disse medlemmer vil fremheve
det positive i at særreglene som gjelder for deltidsarbeidene
kvinner, er foreslått avviklet, slik at kvinner og menn
blir sikret en lik vurdering ved behandling av søknad om
uførepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen legger opp til at det skal foretas relativt drastiske
endringer når det gjelder ordningen med uførepensjon.
De forslagene som det legges opp til at Stortinget skal gjøre
vedtak om i proposisjonen, vil senere komme til behandling i komiteen i
forbindelse med at Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) skal behandles våren
2003. På tross av dette har man lagt opp til at de eventuelle økonomiske
konsekvenser skal behandles før man vet om det blir gjennomslag
for selve lovendringene. Slik disse medlemmer ser det,
er det særlig det foreslåtte punktet om at varig uføre
bare skal kunne tjene inntil 0,1 G som det knytter seg størst
usikkerhet til. Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjett tatt til orde for det vil være et svært
negativt tiltak å begrense denne gruppens rett til å kunne
tjene inntil 1 G dersom deres helsetilstand og mulighet tilsier
det. Disse medlemmer er videre av den oppfatning
at det vil være meningsløst å behandle
deler av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) i forbindelse med denne proposisjonen,
mens selve saken med de eventuelle lovendringer ikke skal behandles
før til våren. Disse medlemmer er
derfor glade for at Fremskrittspartiet under sine forhandlinger
med regjeringspartiene har fått gjennomslag for at det
ikke gjennomføres noen begrensninger i uføres
rett til å kunne tjene inntil 1 G uten avkortning av pensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan
for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer
forslag om at kap. 2655 post 70 økes med 150 mill. kroner
og bevilges med 14 500 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 294,0 mill.
kroner for 2003 mot 7 127,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på diverse poster på kap. 2660 og 2663 som
dekket tilsvarende bevilgning det året.
Komiteen deler departementets
vurdering om at der er et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten
i saksbehandling i forhold til det å gi grunnstønad. Komiteen mener
det er viktig at personer som kan vise til ekstrautgifter på grunn
av varig sykdom, skade eller lyte, må slippe at saksbehandlingen
tar unødvendig lang tid.
Komiteen finner det
positivt at informasjon om hjelpestønad er bedret, og at
bedringen spesielt kommer barn og unge til gode. Bedret informasjon
letter hverdagen for familiene. Komiteen finner det
uheldig at det er store fylkesvise variasjoner i tildeling og utmåling
av hjelpestønad til barn og unge under 18 år, men
finner det tilfredsstillende at det er utarbeidet en handlingsplan
med konkrete tiltak for oppfølging av saksbehandlingen
av søknader om hjelpestønad. Komiteen har
tillit til at handlingsplanen følges opp og bidrar til å lette
hverdagen for både bruker og familie.
Komiteen registrerer
at utgiftene til attføringshjelp i form av hjelpemidler
har økt med 25,7 pst. fra år 2000 til år
2001, og at det forventes en økning også kommende år. Komiteen ser
behovet for økningen og er positiv til de tiltak som er
foreslått for å stimulere bruken av hjelpemidler
i arbeidslivet. Komiteen er positiv til at arbeidssentre
i samarbeid med arbeidsplassene tilrettelegger og får på plass
hjelpemidler slik at flere funksjonshemmede lettere kan bidra i
arbeidslivet. Komiteen vil understreke betydningen
av arbeidet med å organisere tolketjeneste for studenter
i samarbeid med universiteter og høyskoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget
til forenkling av folketrygdens bilstønadsordning som vil
innebære en betydelig forenkling for både brukere
og trygdeetaten, herunder friere valg av bil, eierskap mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
de som bruker bil mye, nå vil kunne bytte bil tidligere,
men er fremdeles bekymret for at noen funksjonshemmede vil måtte
kjøre med lite trafikksikre biler grunnet regelverket om
at bilene må være et visst antall år
før de kan skiftes ut. Disse medlemmer mener
det er særs viktig for funksjonshemmede å være
trygge på at bilen er i god stand og ikke stadig må til
reparasjon, da bilen er deres eneste fremkomstmiddel. På denne
bakgrunn ønsker disse medlemmer at Regjeringen
vurderer å tillegge sikkerheten større vekt ved
eventuell senere gjennomgang av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at flertallet ved behandlingen av St.prp. nr. 1
(2001-2002) vedtok en økning av gjenanskaffelsestiden fra
9 til 10 år. Disse medlemmer gikk imot økningen
av brukstiden og ønsker primært ikke å akseptere
at den skal økes ytterligere, bare ett år etter. Disse
medlemmermener at brukstiden
må regnes fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en
trygdet overtar en allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes,
vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold
og reparasjoner for den trygdede.
Disse medlemmer støtter
overgangen til Gruppe 1- og Gruppe 2-biler, men mener primært
at beløpsgrensen for Gruppe 1-biler, 128 400 kroner, er
for lav og foreslår i sitt alternative budsjett for 2003
at beløpsgrensen beholdes som i dagens ordning med 159
400 kroner.
Disse medlemmer vil imidlertid
etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtte
Regjeringens forslag subsidiært.
Komiteens registrerer
at der er en økning på området hjelpemidler
i hjemmebasert omsorg. Komiteen oppfatter en slik økning
som positiv, sett ut fra intensjonen om å styrke den hjemmebaserte
omsorgen til glede for de mange som får hjelp til å kunne
bo hjemme i egne boliger lengst mulig. Komiteen registrerer
også at det er en stor vekst i antall brukere fra 7 til
19 år, og at det spesielt er knyttet til folketrygdens
ansvar for skolehjelpemidler. Komiteen finner det
svært viktig at tilbudet til denne gruppen ivaretas og
videreutvikles. Komiteen er derfor tilfreds med at det
opprettes to nye nasjonale faggrupper på hjelpemiddelområdet
innenfor områder som hjelpemiddelsentralene skal prioritere
i 2003: Barn og hjelpemidler og Arbeidsplasshjelpemidler. I tillegg
er der under etablering en faggruppe for IKT
Komiteen er videre tilfreds med
at det skal utvikles spisskompetanse som bidrar til at
funksjonshemmede får økt mulighet til deltagelse
i samfunnet, herunder data og kommunikasjon samt tjenester for døvblinde.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å utvide dagens aldersgrense for barn og ungdoms rett
til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering fra 18 år
til 26 år. Økningen i aldersgrensen vil bidra
til at de som blir uføre i ungdommen, spesielt trafikkskadde, også vil
få tilgang til denne typen hjelpemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener forslaget
går i riktig retning, men legger til grunn at alder ikke
bør være et kriterium for om en skal ha rett til
spesialprotese til trening og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil
be Regjeringen utrede om aldersgrensen kan fjernes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, slutter seg til forslaget om å endre
stønadsordningen til standard datautstyr slik at støtten
vil bli gitt i form av tilskudd der det foreslås at det
settes en grense på inntil 12 000 kroner per stasjonære
anlegg eller inntil 15 000 kroner til bærbare anlegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslaget
om å endre stønadsordningen til standard datautstyr
slik at det ikke lenger skal kunne lånes utstyr fra hjelpemiddelsentralen.
Det blir nå foreslått å gi et tilskudd
på inntil 12 000 kroner til kjøp av slikt utstyr. Begrunnelsen
for denne omleggingen er at det utstyret som i dag som lånes
ut av hjelpemiddelsentralen, er av for høy standard. Disse
medlemmer kan ikke være med på en ordning
som skal redusere standard og kvalitet på nødvendig
datautstyr til personer som på grunn av sykdom, skade eller
lyte trenger slike hjelpemidler for å bedre vedkommendes
evne til å klare dagliglivets situasjoner, og der de som
vil ha utstyr av høyere standard og kvalitet, må kjøpe
dette sjøl.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) med forslag om å bevilge
57 mill. kroner for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2661 post 75 økes med 69 mill. kroner
og bevilges med 2 596 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 8 (1998-1999)
Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ba Regjeringen vurdere
om høreapparater er å betrakte som tekniske hjelpemidler.
Disse medlemmer er kjent med
at det er vanskelig å få godkjenning av nytt utstyr
for blinde og døvblinde, og at dette gjelder for eksempel
nytt digitalt utstyr. Disse medlemmer henstiller
til Regjeringen om å gå gjennom godkjenningsreglene
for dette, slik at nytt utstyr kan tas i bruk.
Komiteen finner det
positivt at det etableres et kompetansenettverk for å styrke
tilbudet til døvblitte og sterkt tunghørtblitte.
Det tverretatlige samarbeidet vil bidra til å styrke og
tilrettelegge slik at hørselshemmede i fremtiden lettere
skal kunne gjennomføre utdanning, fungere i arbeid og i
de daglige aktiviteter.
Komiteen er tilfreds med at blinde
og svaksynte får lese- og sekretærhjelp for bedre å kunne
gjennomføre utdanning, opplæring/arbeidstrening,
samt organisasjonsvirksomhet, politisk og sosialt arbeid.
Komiteen viser til at taket på antall
tolketimer til daglig for døve og døvblinde er
fjernet etter behandling av revidert nasjonalbudsjett 2002, og ser
det som positivt at ordningen med lese- og sekretærhjelp
for blinde og svaksynte til dagliglivets gjøremål,
utvides. Komiteen har merket seg at det i 2002 ble
utarbeidet en handlingsplan for å følge opp dette,
og at tiltakene følges videre opp i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at taket på tolketimer
til dagliglivets gjøremål for døve, døvblinde
og døvblindblitte ble fjernet i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2002. Det er imidlertid fortsatt begrensing
på tolketimer til arbeid. De få døvblinde
som er i arbeid, har behov for tolk/ledsager for å kunne
utføre jobben sin. Derfor kan ikke arbeid prioriteres lavere
enn dagliglivets gjøremål.
Komiteen mener at
arbeid ikke bør prioriteres lavere en dagliglivets gjøremål,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve
taket på tolketimer til arbeid for døve og døvblinde
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at stønad til spesialsko til fotsenger er foreslått
tatt bort fra neste år. Videre viser disse medlemmer til
at bestillingsordningen for ortopediske hjelpemidler der den enkelte
lege kan bestille slike hjelpemidler direkte fra verksted uten å gå veien
om trygdekontoret, er foreslått reversert. Disse medlemmer mener
at dette vil føre til et dårligere tilbud til
pasienter som er avhengig av spesialutstyr og proteser for å bedre
sin funksjonsevne og dempe smerter.
Disse medlemmer er opptatt av å støtte
opp om ordninger på dette området som er lett
tilgjengelige for den enkelte bruker, som er minst mulig byråkratiske
og som kan gi brukerne en bedre hverdag og øke muligheten
for yrkesdeltakelse. Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at kap. 2661 post 77 økes med 40 mill. kroner
og bevilges med 591 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er i tvil om det å gå tilbake til
tidligere behandlingsform vil medføre reell innsparing. Disse
medlemmer antar at de fleste som trenger ortopediske hjelpemidler,
etter hvert vil få innvilget dette, og at innføring
av de tidligere saksbehandlingsreglene i hovedsak blir en utsettelse
av innvilgelse og utforming av nødvendige hjelpemidler. Disse medlemmer vil
be om at Regjeringen vurderer konsekvensene for brukergruppen av
ortopediske hjelpemidler nøye før forslaget iverksettes.
Det foreslås bevilget 74 170,0 mill.
kroner for 2003 mot 69 890,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 72 440,0 mill. kroner.
Komiteenlegger vekt på at folketrygden
skal gi trygghet for at den enkelte skal sikres inntekt i alderdommen
og gi sikkerhet for at pensjonsløfter blir innfridd. Folketrygdens
intensjon er at såvel økonomisk grunntrygghet
som en tilvant levestandard skal sikres gjennom det offentlige pensjonssystem.
Komiteenviser
til at en rekke samfunnsendringer og økonomiske forutsetninger
tilsier en gjennomgang av vårt fremtidige pensjonsystem.
Blant annet er det behov for å se vårt pensjonssystem
i relasjon til et arbeidsliv der menn og kvinner deltar på lik
linje og således opparbeider selvstendige pensjonsrettigheter. Komiteen mener
bl.a at dagens samordningsregler bør vurderes ut fra slike
forhold.. Komiteen viser til det arbeidet som gjøres
i den nedsatte Pensjonskommisjonen, og regner med at dette vil bli
vurdert.
Komiteenunderstreker
betydningen av å ha større fleksibilitet i forhold
til å kombinere trygd og inntekt, og mener dette kan motivere
flere til å stå lenger i arbeid. Komiteen antar
at regelendringene om å øke fribeløpet
fra 1 G til 2 G vil virke i denne retning.
Komiteen understreker Stortingets
uttalte målsetting om at pensjonsnivået skal følge
inntektsutviklingen i samfunnet, og nødvendigheten av at
grunnbeløpet reguleres i takt med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i den forbindelse til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr.
11 (2001-2002):
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret
for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet."
Flertallet konstaterer at det
er ulike meninger om hvorvidt Regjeringen etterlevde dette vedtaket
i forbindelse pensjonistoppgjøret i mai 2002, og forstår
dette på bakgrunn av at begrepene lønns- og prisutvikling kan
være noe upresist og gi ulike tolkingsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
imidlertid sikre at oppgjøret for 2002 ivaretas slik retningslinjene
bør forstås, og vil derfor be Regjeringen ta igjen
etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før
trygdeoppgjøret i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil også understreke at når
Stortinget har vedtatt at G skal reguleres "minst på linje
med" lønnsutviklingen, så må etterslepet
fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet
lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til. Flertalletforutsetter at trygdeoppgjøret
for 2003 vil gjennomføres i tråd med en slik forståelse.
Komiteen vil vise
til at Stortinget ved behandlingen av trygdeoppgjøret for
2002 ba Regjeringen gjennomgå retningslinjene for trygdeoppgjøret
og legge frem en sak om disse for Stortinget slik at eventuelle nye
retningslinjer kan vedtas i forkant av trygdeoppgjøret
i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ønsker å sikre at pensjonistene
i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2003 skal være
sikret en pensjonsutvikling som minst er på linje med lønnsutviklingen
i samfunnet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst
reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til spørsmål
knyttet til trygdeoppgjøret når egen sak om retningslinjer
for oppgjøret foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at de mente at regjeringen Bondevik II ikke ga riktig kompensasjon
for lønnsutvikling og etterslep i forbindelse med trygdeoppgjøret
i mai 2002. Da drøftingsresultatet ga grunnlag for tolkingsmuligheter,
ville ikke Arbeiderpartiet sette forhandlingsinstituttet om pensjonene
til side ved å fremme et annet forslag i vår.
Disse medlemmer vil sikre at
oppgjøret for 2003 ivaretas slik retningslinjene bør
forstås. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta igjen
etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før
trygdeoppgjøret 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at det virker som om flertallet av partier på Stortinget
ikke har tatt inn over seg at grunnet den negative utviklingen som
har funnet sted når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden, så har dette medført at pensjonistene
har fått en dårligere utvikling i kjøpekraften
enn det som har blitt den yrkesaktive delen av befolkningen til
del. Disse medlemmer vil vise til at under årets
trygdeoppgjør var det bare Fremskrittspartiet som foreslo å øke
grunnbeløpet i tråd med det organisasjonene hadde bedt
om. Det er derfor viktig at en i fremtiden sørger for at
en får til både en utvikling av grunnbeløpet
som minst er på linje med den utviklingen i kjøpekraft
som blir yrkesaktive til del, samtidig som man henter inn igjen
noe av det etterslepet som har oppstått. Det er også påkrevet,
slik disse medlemmer ser det, at en får
lagt en plan for å kunne oppfylle folketrygdens intensjon
ved innføringen i 1967 om at pensjonen skulle utgjøre
66 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer har
tidligere fremmet forslag om en slik opptrappingsplan og vil komme
tilbake til dette i forbindelse med trygdeoppgjøret for
2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til budsjettforliket med
Fremskrittspartiet der det er besluttet å trappe opp grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G innen 2005 slik at
den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7
G. Disse medlemmer har merket seg at å øke
utgiftene fra 1,5 G til 1,6 G koster 950 mill. kroner. Disse
medlemmer vil peke på at OECD har anslått
grunnutgiftene til en topersonhushold til om lag 1,7 ganger høyere
enn for en enpersonshusholdning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet helt siden 1989 har forsøkt å stoppe
den avkortingen av grunnpensjonen som har funnet sted for gifte
og samboende pensjonister. Til å begynne med gjaldt avkortingen bare
for de pensjonister som var gift, men da en kom til at det måtte
skje en likebehandling av disse gruppene, så medførte
det "selvfølgelig" ikke at de gifte skulle få det
bedre, men at de som var samboende, skulle bli utsatt for det samme
"offentlige tyveriet" som har blitt gifte pensjonister til del.
Disse medlemmer mener at pensjonen
er en opparbeidet ytelse gjennom et langt livs medlemskap i og innbetalinger
til folketrygden. Disse medlemmer mener derfor at
alle pensjonister skal få utbetalt sin fulle rettmessige
pensjon uten at avkorting skal kunne finne sted som følge
av at en er gift eller samboende. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine generelle merknader.
Det er imidlertid gledelig å kunne
konstatere at Fremskrittspartiet nå endelig ser ut til å få gjennomslag også på dette
punktet. Gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har Fremskrittspartiet
fått gjennomslag for at det skal skje en opptrapping av
den grunnpensjon som gifte og samboende pensjonister skal ha rett
til fra 1,5 G i dag til 1,6 G fra 1. mai 2003, 1,65 G i 2004 og
1,7 G i 2005. Disse medlemmer ser det som en stor
seier at en endelig har fått til en opptrappingsplan på dette
området, men slik disse medlemmer ser det,
så er en ikke i mål før alle pensjonister
får sin fulle og rettmessige pensjon uten avkorting som
følge av samlivsform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan
for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer
forslag om at kap. 2670 post 70 økes med 485 mill. kroner
og bevilges med 29 715 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
flere av folketrygdens ytelser er tilpasset et familiemønster
der en mann forsørget kone og barn, og at dette mønster
er videreført i folketrygdens pensjonssystem. Disse
medlemmermener dette ikke er
et rimelig system for dagens situasjon der familie og yrkesliv er
annerledes, bl.a. ved at det i en familie normalt er to yrkesaktive
som selvstendig betaler og opparbeider sine pensjonsrettigheter. Disse medlemmerviser til at dette er blant de forhold
som Pensjonskommisjonen er bedt om å vurdere. Disse medlemmer vil
imidlertid allerede nå ta konsekvensen av denne situasjonen
ved å trappe opp grunnpensjonen for gifte og samboende
pensjonister til 1,7 G innen 2005, og at den i 2003 settes til 1,6
G.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap.
2670 post 70 økes med 485 mill. kroner og bevilges med
29 715 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er på tide at minstepensjonistene nå får
det løftet de fortjener og trenger. Det er klart for alle
at pensjonistene har hatt dårligere kjøpekraftsutvikling
enn det som har blitt lønnsmottakere til del. Dette
medlem er opptatt av at de gruppene som har sakket akterut
i velstandsutviklingen de fleste har tatt del i, skal komme på linje
med disse gruppene igjen.
Dette medlem vil derfor vise
til den opptrappingsplanen som Senterpartiet foreslo ved behandlingen
av trygdeoppgjøret for 2002 (St.prp. nr. 72 (2001-2002)).
Her ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget
med en plan for en opptrapping av minstepensjonistinntektene over
en periode på fem år. Denne planen skulle legges
fram slik at Stortinget kunne vedta denne før trygdeoppgjøret
i 2003.
Dette medlem har registrert at
grunnbeløpet har vært underregulert over lang
tid i forhold til lønns- og prisutviklingen for øvrig
i samfunnet. Denne underreguleringen har ført til at verdien
av grunnbeløpet ligger vesentlig lågere enn forutsatt
da folketrygden ble innført i 1967. Dette medlem viser
til at Senterpartiet under behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2002 derfor foreslo at grunnbeløpet skulle økes
med 6 pst. i denne omgang for så å ta dette igjen
i opptrappingsplanen.
Dette medlem viser også til
at Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
stilte forslag under behandlingen av trygdeoppgjøret om
at siktemålet med et slikt oppgjør må være å gi
pensjonister en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen
for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og de mål
som er lagt til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske
målet ellers. Dette medlem vil komme tilbake
til dette i forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2003.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
der grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister trappes opp
fra 2003 fra 1,5 G til 1,6 G. Dette medfører at det blir å fordele
485 mill. kroner på kap. 2670 post 70. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett og slutter seg til denne økningen.
Det foreslås bevilget 2 287,0 mill
kroner for 2003 mot 2 229,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 2 309,0 mill. kroner.
Komiteen viser til
at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig
inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe
seg inntekt ved eget arbeid. Komiteen har merket
seg at erfaring viser at personer som blir etterlatte i ung alder,
og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode,
ofte blir avhengig av pensjon.
Komiteen vil vise til at det
høsten 2001 ble vedtatt å skjerpe kravet til forventet
arbeidsinntekt for gjenlevende under 55 år. Komiteen har
merket seg at det er lagt opp til en overgangsperiode på ett år
slik at det ikke vil ha noen effekt før i 2003. Komiteen mener det
er riktig at det legges opp til at den enkelte i størst mulig
grad blir selvforsørgende, men vil peke på at
det er viktig at den enkelte blir fulgt opp av trygdekontor og brukerkontakt.
Det foreslås bevilget 4 657,5 mill
kroner for 2003 mot 4 771,6 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 4 851,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at omleggingen av stønadsordningen fra 1. januar 1998 bl.a.
tok sikte på å bedre den økonomisk situasjonen
til enslige forsørgere med antatt svakest økonomi. Komiteen viser
videre til at omleggingen tok sikte på å tilrettelegge
for at enslige forsørgere bedre skulle kunne sikres en
forsvarlig inntekt gjennom arbeid. Reformen med redusert stønadsperiode
kombinert med økt stønadsnivå og forbedringer
i stønad til barnetilsyn synes å ha virket. Komiteen viser
i den forbindelse til at andel aleneforsørgere som er i
arbeid, har økt med nær 6 pst. fra 1998 til 2001.
Komiteen har merket seg at utdanningsstønaden
i dag faller bort samtidig med overgangsstønaden, og at det
skaper problemer for enslige forsørgere ved at stønaden
ofte blir borte midt i et studieår. Komiteen er enig
med departementet i at overgangsstønad og utdanningsstønad
kan ytes ut påbegynte skoleår, og anser dette
som en klar forbedring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid
understreke at det fortsatt er grunn til å følge
levekårsutviklingen blant enslige forsørgere,
og viser til at det i desember 2000 fortsatt var 18,3 pst. av de
med overgangsstønad som var på sosialhjelp, noe disse
medlemmer anser som bekymringsfullt.
Disse medlemmer har merket seg
at trygdeetaten styrkes med 5 mill. kroner for at etaten selv i
større grad skal drive motivasjons- og oppfølgingsarbeid overfor
enslige forsørgere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Senter for samfunnsforskning
i Bergen på oppdrag fra departementet har vurdert effektene
av at stønadsordningen ble lagt om fra 1. januar 1998.
Konklusjonen deres er at reformen har virket godt for flertallet
i målgruppen. Disse medlemmer mener det
er viktig at det iverksettes tiltak som i størst mulig
grad oppmuntrer den enkelte stønadsmottaker til utdannelse/attføring
eller arbeid. Det fremlagte forslaget om at stønad kan
mottas ut et skoleår, er positivt i så måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er et problem for mange
som har startet et utdanningsløp, at stønadsordningene
opphører før et slikt utdanningsløp er
fullført. Disse medlemmer mener derfor at
reglene må endres for å unngå slike uheldige utslag.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene for utdanningsstønad slik at stønaden
kan beholdes gjennom hele utdanningsløpet."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til undersøkelsen som tidligere ble utført av Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA),
der det viser seg at de fleste enslige forsørgere har det
vanskeligere nå enn for ti år siden. Det er særlig
aleneforeldre med barn over tre år som i løpet
av 90-tallet har fått kraftige reduksjoner og restriksjoner
i stønadsordningene fra det offentlige. Dette har ført
til at stadig flere enslige forsørgere må oppsøke
sosialkontorene for å få hjelp. Dette medlem mener
at en slik utvikling ikke kan fortsette.
Dette medlem har merket seg at
evalueringen av reformen som ble foretatt av Senter for samfunnsforskning
i Bergen (SEFOS), konkluderer med at to tredjedeler av de spurte
oppgir å ha problemer med å klare uforutsette
utgifter. Det er fortsatt betalingsproblemer hos mange, slik det
var før reformen. Dette medlem har ellers
merket seg at økningen i stønadsnivå ikke
har holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre
faste utgifter.
Dette medlem mener derfor at
det med bakgrunn i opplysningene som kom fram under evalueringen,
må fremmes tiltak for å nå målsettingen
om å sikre denne gruppen et tryggere økonomisk
fundament for å klare å forsørge seg
selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
omlegging av regelverket for overgangsstønad som fikk full
virkning fra 2001, medførte en nedgang i antall personer
med overgangsstønad på 35,4 pst. fra 2000 til
2001. Disse medlemmer viser videre til den evalueringen
som SEFOS har gjort av reformen for enslige forsørgere
på oppdrag fra Sosialdepartementet. Evalueringen viser
bl.a. at O av de spurte oppgir å ha problemer med å klare
uforutsette utgifter, og at økningen i stønadsnivå ikke
holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre faste
utgifter. Evalueringen viser videre at mange har problemer med å fullføre
utdanning. Slik disse medlemmer ser det, viser denne
evalueringen at reformen har hatt en del uheldige sider som gjør
det vanskelig for enslige forsørgere å skaffe
seg utdannelse og skaffe seg en jobb som gir et trygt økonomisk
fundament for å klare sine forpliktelser.
Disse medlemmer mener derfor
at det må foretas en fullstendig gjennomgang av reformen
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn
av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov
for endringer i regelverk og stønadsformer og eventuelt
fremme forslag slik at flere kan nå målsettingen
om selvforsørgelse og kvalifisering."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som
må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre
på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Disse
medlemmer vil peke på at enslige forsørgere
som er uføretrygdet og av den grunn må overlate
tilsyn med barn til andre, ikke er berettiget til slik stønad
slik regelverket er utforma i dag. Dette framstår for disse
medlemmer som svært urimelig. Det vil være
tilfeller der en enslig forsørger som er uføretrygdet,
på grunn av sin uførhet ikke kan følge opp
barnet med den ønskede aktivitet og stimulering som barn
er avhengige av. Slik disse medlemmer ser det, er
det derfor nødvendig å endre reglene i folketrygden § 15-11
slik at også enslige forsørgere som på grunn
av uførhet må overlate nødvendig tilsyn
med barn til andre , faller inn under dette regelverket.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre
folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig
mor eller far slik at også uføre som på grunn
av sin uførhet må overlate nødvendig
tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der Arbeiderpartiet forslår
at stønaden til barnetilsyn holdes uendret. Disse
medlemmer mener det ikke er forsvarlig av hensyn til barna å redusere
mulighetene for stønad til barnetilsyn, men finner ikke
rom for slik bevilgning innenfor rammen og foreslår at
kap. 2683 post 72 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 732
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 2683 post 72 reduseres med 40 mill. kroner til barnetilsyn
og bevilges med 722 mill. kroner. Dette innebærer at tilskuddets
prosentsats reduseres med 4 prosentpoeng.
Det foreslås bevilget 93,0 mill. kroner
for 2003 mot 246,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen viser til
at gravferdsstønad gis når et medlem av folketrygden
dør, jf. folketrygdloven kap. 7, og at formålet
med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter
til gravferd. Komiteen viser videre til at ordinær
gravferdsstønad utgjør 4 000 kroner, og at dette
beløpet har stått uendret siden 1982.
Komiteen er også kjent
med at en vanlig begravelse i dag koster om lag 15 000 kroner, og
at den ordinære gravferdsstønaden dermed bare
utgjør en liten del av de kostnader en begravelse beløper
seg til.
Komiteen registrerer at Regjeringa ønsker å ta bort
den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke
den behovsprøvde stønaden til 15 000 kroner mot 12
250 kroner som er den øvre grensa for dagens behovsprøvde
tillegg medregna det ordinære tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ønsker å beholde gravferdsstønaden
som en generell ordning som skal gjelde for alle som er medlemmer
av folketrygden. Å fjerne en slik generell ordning til
fordel for en behovsprøvd ordning vil kunne virke stigmatiserende
og oppleves nedverdigende for mennesker i en vanskelig økonomisk
situasjon som i forbindelse med den tunge opplevelsen det er å miste
en av sine nærmeste, også skulle måtte
utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende i forhold
til gravferdsstønad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
et urimelig utgiftsnivå forbundet med gravferd. Disse
medlemmerer uenige i Regjeringens
forslag om å avvikle den universelle gravferdshjelpsordningen. Disse
medlemmerser Regjeringens forslag
om behovsprøvd gravferdshjelp som et eksempel på dens
fattigdomspolitikk, der allmenne velferdsordninger blir omgjort
til behovsprøvde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen viser til at det i dag er betydelige verdier i de
fleste dødsbo, og at gravferdshjelpa vil være
en støtte til arvingene, og mener dette er urimelig. Disse
medlemmerhar på denne
bakgrunn noe overraskende merket seg at regjeringspartiene i budsjettforliket
med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et noe annet standpunkt
og foreslått lempninger i arveavgiften.
Disse medlemmerønsker å beholde
gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde
for alle som er medlem av folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der det blir foreslått å bevilge
150 mill. kroner for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner
og bevilges med 243 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har fjernet
den generelle gravferdsstønaden i budsjettet. Disse
medlemmer mener at utgiftene til gravferd kan være
en stor økonomisk belastning for mange pårørende,
og viser til at ordinær gravferdsstønad har vært
uendret siden 1982. Det betyr at den offentlige støtten
til gravferd i realiteten har sunket gjennom de siste 20 åra. Disse
medlemmer viser også til sitt forslag i forrige
statsbudsjett om å be Regjeringen bidra til at den ordinære
gravferdsstønaden ble hevet slik at den ble mer i samsvar
med den generelle prisutviklingen.
Disse medlemmer vil beholde gravferdsstønaden
framfor Regjeringens forslag som vil føre til stigmatisering
og vanskeligheter for mange. Disse medlemmer vil
også få bemerke at når det er få som til
nå har benyttet seg av den behovsprøvde stønaden, så kan
det komme av flere ting. Eldre mennesker har ennå fattigkassa
i friskt minne, og de som prøvde å få denne
stønaden, oppnådde sjelden dette på sosialkontoret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil med
bakgrunn i dette beholde nåværende gravferdsstønad,
og viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at
kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bedre
ordningen med gravferdsstøtten ved å øke tilskuddet
til dem som har behov. Dagens universelle støtte på 4
000 kroner betyr lite for det enkelte dødsbo, og er dermed
svært lite målrettet. Regjeringens forslag vil
være en ekstra hjelp til de som har en vanskelig økonomi,
ved at utgiftene til en verdig begravelse nå blir mulig å få dekket
i sin helhet ved hjelp av den offentlige stønaden. Imidlertid
er det viktig at ordningen gjøres godt kjent for de ulike
grupper den omfatter, og disse medlemmer vil i den
forbindelse vise til Rikstrygdeverkets arbeid overfor begravelsesbyråene med
sikte på å gjøre ordningen med behovsprøvet støtte
mer kjent overfor pårørende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
forslaget i statsbudsjettet om å kutte den generelle gravferdsstønaden
på kun 4 000 kroner og dermed spare inn for staten 150
mill. kroner som ett av de mest ekstremt usosiale forslag i det
foreliggende statsbudsjett. Disse medlemmer er overhodet
ikke overrasket over at relativt få har benyttet den muligheten
som i dag foreligger om å søke ekstra behovsprøvet stønad
til begravelse utover de generelle 4 000 kroner. Om Regjeringen
hadde vært opptatt av det sosiale og menneskelige aspektet
i forbindelse med dødsfall, ville den ikke kuttet den generelle
støtten, men heller øket den. Regjeringen går
imidlertid den motsatte vei ut i fra en kald, økonomisk
vurdering hvor man kutter den generelle støtten på 4
000 kroner og øker tilskuddet ved behovsprøvet
søknad fra boet. Det man da sannsynligvis forutsetter,
er at de offentlige utgifter til begravelse skal gå ytterligere
ned.
Når relativt få har benyttet
det behovsprøvde tillegget som i dag eksisterer, skyldes
det etter disse medlemmers skjønn at etterlatte
med dårlig økonomi, men med stor selvrespekt og
verdighet, ikke ønsker å bli stigmatisert ved å oppsøke
fattigkassa for støtte til begravelse for sine kjære.
Disse medlemmer ønsker
primært å opprettholde dagens ordningen når
det gjelder gravferdsstøtte og legger derfor i sitt forslag
til alternativt budsjett inn igjen i budsjettet den påtenkte
innsparingen på 150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil imidlertid
etter de gjennomførte forhandlinger med regjeringspartiene
subsidiært måtte støtte forslaget i St.prp.
nr. 1 (2002-2003).
Det foreslås bevilget 130,0 mill. kroner
for 2003 mot 153,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen har merket
seg bortfall av trygdedekning for turister for utgifter til sykebehandling
for mennesker på midlertidig opphold i utlandet, og at
denne endringen ikke gjelder rett til sykebehandling etter gjensidighetsavtaler.
Slike utgifter er etter departementets mening forutsatt å bli
dekket av reiseforsikringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringa vil endre dagens regler slik at folketrygden ikke lenger
skal dekke utgifter til helsetjenester under midlertidig opphold
i utlandet.
Disse medlemmer er kjent med
at slike utgifter normalt vil dekkes av den enkeltes reiseforsikring. Disse
medlemmer mener likevel at det er riktig å beholde
den sikkerheten som ligger i at folketrygden dekker slike utgifter.
Det vil etter disse medlemmers mening være
galt å påføre utenlandsreisende store
utgifter til helsetjenester i de tilfeller hvor en reiseforsikring
med dekning av denne type utgifter ikke foreligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
derfor forslag om at kap. 2690 post 70 økes med 18 mill.
kroner og bevilges med 118 mill. kroner.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt
ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-14 | H, Frp
og KrF | Ap | SV |
Utgifter (i tusen kroner) |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 | 69 900 (0) | 67 900 (-2
000) | 69 900 (0) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 94 600 | 95 100 (+500) | 94 600 (0) | 95 600 (+1
000) |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 168 200 | 171 200 (+3
000) | 168 200 (0) | 172 200 (+4
000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 106 000 | 113 000 (+7
000) | 111 000 (+5
000) | 114 000 (+8
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 113 400 | 117 900 (+4
500) | 116 400 (+3
000) | 118 400 (+5
000) |
622 | | Statens
institutt for rusmiddel-
forskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 400 | 27 400 (0) | 26 400 (-1
000) | 26 400 (-1
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 717 700 | 4 717 700 (0) | 4 717 700 (0) | 4 817 700 (+100 000) |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 780 000 | 25 780 000 (0) | 25 780 000 (0) | 25 361 000 (-419 000) |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 | 14 500 000 (+150 000) | 14 500 000 (+150 000) | 14 500 000 (+150 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | | | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 527 000 | 2 527 000 (0) | 2 527 000 (0) | 2 596 000 (+69 000) |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 551 000 | 551 000 (0) | 551 000 (0) | 591 000 (+40
000) |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 | 29 715 000 (+485 000) | 29 715 000 (+485 000) | 29 715 000 (+485 000) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far
(jf. kap. 5701) | | | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 762 000 | 722 000 (-40
000) | 732 000 (-30
000) | 762 000 (0) |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 243 000 (+150
000) |
2690 | | Diverse
utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 118 000 (+18 000) |
| | Sum
utgifter | 170
821 500 | 171
431 500 (+610
000) | 171
431 500 (+610
000) | 171
431 500 (+610
000) |
Inntekter (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 3
165 255 | 3
165 255 (0) | 3
165 255 (0) | 3
165 255 (0) |
| | Sum netto | 167 656
245 | 168 266
245 (+610
000) | 168 266
245 (+610
000) | 168 266
245 (+610
000) |
Regjeringens budsjettforslag
90-poster behandles utenfor
rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 |
Utgifter i kroner |
Helsedepartementet |
700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 3700) | 100 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 96 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 000 000 |
701 | | Forsknings-
og forsøksvirksomhet | 194 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 83 500 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 110 500 000 |
702 | | Nemnd
for bioteknologi | 6 550
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 550 000 |
703 | | Helsetjenesten
for innsatte i fengsel | 74 350
000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 74 350 000 |
704 | | Norsk
Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) | 352 070
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 60 000 000 |
| 50 | Tilskudd til NPE som statlig
fond | 292 070 000 |
705 | | Personelltiltak | 238 360
000 |
| 1 | Driftsutgifter, Statens
helsepersonellnemnd | 5 000 000 |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten | 53 200 000 |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 650 000 |
| 61 | Tilskudd til turnustjeneste | 107 120 000 |
| 71 | Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan
mv. | 12 390 000 |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) | 366 350
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 366 350 000 |
707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) | 477 270
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 338 480 000 |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | 124 260 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 530 000 |
708 | | Statens
helsetilsyn (jf. kap. 3708) | 60 850
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 60 340 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 510 000 |
709 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3709) | 10 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 000 000 |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | 84 740
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 530 000 |
| 21 | Oppdragsutgifter | 32 210 000 |
716 | | Kreftregisteret | 35 120
000 |
| 70 | Tilskudd | 35 120 000 |
718 | | Rehabilitering | 223 840
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 060 000 |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere | 203 780 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | 96 770
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 320 000 |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse-
og sosialsektoren, kan overføres | 37 790 000 |
| 70 | Forebygging av HIV og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern,
kan overføres | 25 140 000 |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres | 19 950 000 |
| 72 | Stiftelsen
AAN-Alternativ til abort i Norge | 13 570 000 |
732 | | Regionale
helseforetak | 52 595
520 000 |
| 21 | IT og elektronisk samhandling
m.m. | 110 130 000 |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under
postene 71, 72, 73, 74 og 75 | 309 290 000 |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | 10 668 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | 6 439 000 000 |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | 5 078 900 000 |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | 3 728 800 000 |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | 3 460 300 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | 16 852 800 000 |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning | 3 829 700 000 |
| 78 | Tilskudd til regionsykehus | 2 118 600 000 |
739 | | Andre
utgifter | 584 036
000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 | 117 386 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 67 950 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.fl. | 4 880 000 |
| 75 | Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post
21 | 340 900 000 |
| 77 | Luftambulanse | 52 920 000 |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | 27 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 350 000 |
| 70 | Tilskudd | 4 050 000 |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 2 864
530 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 290 000 |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | 1 306 800 000 |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | 264 840 000 |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 78 700 000 |
| 73 | Tilskudd til psykososialt
arbeid for flyktninger, kan overføres | 22 550 000 |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | 1 165 350 000 |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | 31 170
000 |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg | 31 170 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | 114 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 110 920 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 480 000 |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 57 790
000 |
| 70 | Tilskudd | 57 790 000 |
797 | | Helse-
og sosialberedskap | 12 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 800 000 |
|
Folketrygden |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | 3 100
251 000 |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 163 000 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 205 000 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 485 000 000 |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 560 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 687 251 000 |
2750 | | Syketransport
mv. | 2 130
450 000 |
| 71 | Skyssvederlag for leger
mv. | 363 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 22 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | 39 000 000 |
| 77 | Syketransport | 1 658 400 000 |
| 78 | Oppholdsutgifter | 48 050 000 |
2751 | | Medisiner
mv. | 8 204
000 000 |
| 70 | Legemidler | 7 177 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 027 000
000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 2 161
000 000 |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
frikortordningen | 2 071 000 000 |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 90 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene | 4 083
000 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 207 000 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 721 000 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 1 155 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 432 000
000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 359 000 000 |
| 72 | Sykebehandling i utlandet | 73 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 16 | 78
719 117 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
3704 | | Norsk
Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) | 344 000
000 |
| 50 | Overføring fra
NPF som statlig fond | 344 000 000 |
3706 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 706) | 24 365
000 |
| 2 | Salg- og leieinntekter | 16 157 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 8 208 000 |
3707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) | 75 951
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 75 120 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 831 000 |
3709 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 709) | 10 000
000 |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | 10 000 000 |
3715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 715) | 33 560
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 1 455 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 32 105 000 |
3739 | | Behandlingsreiser
til utlandet (jf. kap. 739) | 10 702
000 |
| 2 | Egenandeler og refusjoner | 10 702 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 750) | 1 139
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 1 139 000 |
3751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 1 008
000 |
| 3 | Tilbakebetaling av lån | 1 008 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 16 | 500
725 000 |
| | Netto
rammeområde 16 | 78 218
392 000 |
Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er
netto utgiftsramme for rammeområde 16 fastsatt til 78 738 392
000 kroner.
Helsedepartementets samlede budsjettforslag
for 2003 er på om lag 80,7 mrd. kroner. Dette fordeler
seg med 60,6 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og
20,1 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30
Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en vekst i løpende
priser på 10,8 prosent, eller om lag 7,9 mrd. kroner sammenliknet
med saldert budsjett for 2002. Av denne økningen utgjør
lån til investeringsformål 2 mrd. kroner.
Korrigert blant annet for pris- og kostnadsutviklingen
fra 2002 til 2003 og fratrukket lån til investeringsformål,
representerer budsjettframlegget en reell vekst på om lag
3,25 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Av
dette står folketrygdens programområde 30 Helsevern
for om lag 1 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens helsepolitikk
bygger på respekt for menneskelivet og menneskeverdet,
omsorg for svakstilte, satsning på forebygging og personlig
ansvar for egen helse. Disse medlemmer har merket
seg at målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester,
uavhengig av bosted, økonomi og den enkeltes livsfase. Disse medlemmer er
enig med regjeringen at den enkelte pasient må settes i
sentrum for helsepolitikken.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at man legger et føre var-prinsipp og krav om uttrykkelig godkjenning
til grunn for bruk av ny bio- og genteknologi og utvidelse av virkeområde.
Menneskeverdet må respekteres. Disse medlemmer mener
det er viktig å motvirke sortering av menneskelig liv ut
fra egenskaper, kjønn eller sykdomsdisposisjoner.
Disse medlemmer vil peke på at
frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og
ser det derfor som meget positivt at Regjeringen vil legge til rette
for den frivillige medvirkningen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker at fokuset i helsepolitikken skal
dreies mer i retning av forebyggende helsearbeid. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringens strategier for folkehelsearbeidet vil
bli lagt fram i en egen stortingsmelding. Disse medlemmer ser
det som særlig positivt at denne stortingsmeldingen vil
også vil inneholde forslag til oppfølging av NOU
1999:13 Kvinners helse i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at antall svangerskapsavbrudd i 2001 var det laveste siden
midt på 1990-tallet. Disse medlemmer mener
det er meget viktig at man fortsatt styrker det abortforebyggende
arbeidet ved blant annet økt veiledning ved helsestasjonene
for unge og en styrking av AAN.
Disse medlemmer vil peke på at
det i Helsedepartementets budsjett er en reell vekst på 3,25
mrd. kroner som gir rom for satsning på psykiatri, kreft,
helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere og innsatte i fengsel. Det
foreslås blant annet en reell økning av bevilgningen
til psykiatri med 670 mill. kroner, hvilket er den største økningen
i løpet av ett år siden Stortinget vedtok opptrappingsplanen
for psykisk helse i 1998. Disse medlemmer ser det
som meget positivt at satsningen på livshjelp til alvorlig
syke og døende styrkes, og at Regjeringen nå fremmer
forslag om å innføre et egenandelstak 2 for å skjerme
funksjonshemmede og kronisk syke mot utgifter som ikke dekkes av
dagens frikortordning. Disse medlemmer mener det
er riktig at Regjeringen gjennom sine satsninger prioriterer de
svakest stilte gruppene.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2 mrd.
kroner mer til drift av sykehusene neste år sammenlignet
med saldert budsjett for 2002. Disse medlemmer har
imidlertid merket seg at på grunn av tilleggsbevilgninger
i løpet av 2002 representerer budsjettforslaget om lag
reelt uendret ramme til driftsformål. Aktiviteten ved sykehusene forventes å øke
med 6 pst. fra 2000 til 2002. Disse medlemmer er
tilfreds med at det foreslåtte budsjett legger til rette
for at aktiviteten ved sykehusene skal kunne videreføres
til 2003 på samme høye nivå som i 2002. Disse
medlemmer har merket seg at dette stiller krav til omstilling
og effektivisering av sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at verken kapasitet eller kvalitet i kommunehelsetjenesten
sikres uten realistiske rammer for kommunene å forholde
seg til. Forholdet mellom overføringene til kommunene og
kravene til tjenesteproduksjon og utforming av tjenester må henge
sammen. En langsiktig løsning for ekstraordinære
pensjonsutgifter og økte rammeoverføringer er
avgjørende for all innsats i kommunene.
Stortinget bestemte gjennom vedtaket om "Opptrappingsplan
for psykisk helse for perioden 1999 til 2006" at det skulle bli
slutt på uverdige forhold for personer som hadde en psykisk
lidelse. Vi er nå midt i denne opptrappingsperioden, og
forutsetningen i planen er at nivået på bevilgningene
til psykisk helsetjenester i 2006 skal være over 4,5 mrd.
kroner høyere enn ved starten av perioden. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til bevilgninger
til psykisk helse i budsjettforslaget for 2003 innebærer
at det må bevilges nesten 1 mrd. kroner mer hvert år
de 3 siste årene for å nå opp til det
nivå Stortinget har bestemt. Disse medlemmer er
bekymret for at en slik skyving av innsatsen vil innebære
at personer med psykiske lidelser må vente uforsvarlig
lenge på behandling, og at køene ikke avtar. Dette
er aller verst for unge som blir rammet av psykisk sykdom. Sammen
med store pensjons- og lønnsutgifter og for små generelle overføringer
til kommunene kan primærkommunenes oppfølging
av psykiatriplanen bli svært krevende og gå ut
over andre kommunale oppgaver.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å sikre spesialithelsetjenestene
slike rammer at en forsvarlig behandlingskapasitet sikres. Sykehusene
kan ikke klare å dekke økte lønns- og
pensjonsutgifter og i tillegg effektivisere for å kunne
behandle flere pasienter.
Disse medlemmer ser at de ekstraordinære
pensjonsutgiftene virker helt ødeleggende for videre oppbygging
av tjenesteyting, og vil derfor gjøre noe med de ekstraordinære
utgiftene som har påløpt i 2002, som er forventet
i 2003, og for fremtidige ekstraordinære pensjonsutgifter.
De ekstraordinære pensjonsutgiftene skyldes i hovedsak
tap og lav avkastning på plassering av pensjonskassenes
midler. Muligheten til å yte forsvarlige tjenester til
befolkningen kan og skal ikke styres av svingninger på børsen,
men av forutsigbare rammevilkår og bevilgninger fra Stortinget. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen etablere en statlig låne- og fondsordning
som gjør at kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene
kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer mener
at en slik ordning også må kunne tilbys de private
tiltak og institusjoner som kommuner, fylkeskommuner og helseforetak
har varige samarbeidsavtaler med.
Disse medlemmer mener at både
primærhelsetjensten og spesialithelsetjenesten bør øke
sin innsats for å redusere sykefravær og unngå uføretrygding. Opptreningsinstitusjonene
bør utvikles til mer målrettet innsats også på disse
prioriterte områdene. Disse medlemmer understreker
at egenandeler på helsetjenester, medisiner og behandling,
må holdes på et så lavt nivå at
alle har råd til nødvendig oppfølging
til rett tid. En videreutvikling av frikort og tak-2 ordning må ta
hensyn til totalutgiftene for å fungere i dagliglivet. Skjermingsordninger
må sees samlet, uavhengig av hvilke regler og offentlige
nivåer som står for tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
innledningsvis bemerke at Regjeringens forslag til statsbudsjett
på ramme 16 hadde en særdeles usosial profil.
Det har imidlertid lyktes for Fremskrittspartiet i forhandlingen
med regjeringspartiene å endre denne usosiale profilen
på ramme 16 betydelig til å bli mer i tråd
med Fremskrittspartiets verdisyn. Disse medlemmer mener
at regjeringspartiene på ramme 16 allikevel ikke kom Fremskrittspartiet
godt nok i møte under forhandlingene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
der partiet følger opp med nødvendige bevilgninger
til helse og omsorg på et samfunnsområde som for
Fremskrittspartiet har den høyeste prioritet. Disse
medlemmer viser til at det har lyktes Fremskrittspartiet
i forhandlinger med regjeringspartiene for det første å fjerne økningen
i egenandelstaket, videre å opprettholde fradrag på skatten
for store sykdomsutgifter, opprettholde blåreseptordningen
for minstepensjonister og øke bevilgningen til pasientbehandling
i utlandet.
Disse medlemmer er bekymret for
den eksisterende sykehusøkonomien, hvor det ligger an til
betydelige driftsunderskudd for inneværende år,
noe som bare vil akkumulere i 2003, og disse medlemmer er nokså usikre
på om foretakene vil være i stand til å bringe
budsjettene i balanse i 2004, slik forutsetningen er. Skal dette
lykkes etter disse medlemmers mening bør
de akkumulerte underskuddene føres til balanseregnskapet
og ikke belastes den løpende drift, da dette nødvendigvis
etter disse medlemmers mening må føre
til kutt i behandlingstilbudene. Kutt i behandlingstilbudene kan disse
medlemmer ikke akseptere. Ventelistene er fortsatt lange,
ventetiden for lang, og den trenden en har hatt med foretaksvirksomheten
i 2002, hvor flere pasienter er behandlet med kortere ventetid,
må ikke brytes pga. en vanskelig budsjettsituasjon i 2003.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom forhandlingene har lyktes oss å oppnå forståelse
for et bedre, forutsigbart samarbeid mellom det offentlige helsevesenet
og de private helsetilbudene, herunder laboratorier og røntgeninstitutter,
og forståelse av at det er nødvendig av hensyn
til pasientene at den totale kapasiteten innen helse og omsorg blir
maksimalt utnyttet, og at de private aktørene får
forutsigbare rammebetingelser for sin drift.
Disse medlemmer sier seg glad
for at spesialisthelsetjenesten for rusmiddelmisbrukere blir overtatt
av staten fra 1. januar 2004, men det er viktig for disse medlemmer å understreke
at det må legges opp til et formalisert, tett samarbeid
mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,
og primærhelsetjenesten må i den sammenheng etter disse
medlemmers mening ha et spesielt ansvar for at syke narkomane
får helsehjelp, herunder medikamentell assistert rehabiliteringsbehandling,
også i kommuner og steder der kommunene ikke er i stand
til å følge opp den sosiale siden av rehabiliteringen. Disse
medlemmer mener også at de byråkratiske
og restriktive regler som i dag gjelder for å få medikamentell
assistert rehabilitering fra helsevesenet, må mykes opp
og helst fjernes. De narkomane må i større og
større grad bli behandlet i helsevesenet på lik
linje med alle behandlingstrengende pasienter av ulike kategorier.
Allmennlegen/fastlegen vil være den sentrale personen
i kommunehelsetjenesten som skal tillegges et spesielt ansvar i
så måte.
Disse medlemmer kan ikke si seg
helt tilfreds med ressurssatsingen på psykiatrien i 2003. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til partiets alternative budsjett, hvor Fremskrittspartiet
hadde forslag om å øke bevilgningen til psykiatrien
med 330 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også at
vi har for dårlig kapasitet på strålebehandling
i kreftomsorgen, noe som kunne vært rettet opp på noe
sikt ved å øke antallet innkjøp av strålemaskiner
allerede i 2003. Disse medlemmer er lei for at det
ikke lyktes oss å få bevilget det nødvendige
beløp for å få anskaffet PET-scannerutstyr
til henholdsvis Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Disse
medlemmer viser til at Norge snart er det eneste land i
Vest-Europa som ikke allerede har anskaffet slikt diagnostisk utstyr,
som særlig ville være til hjelp for tidlig diagnostisering
av kreft.
Når det gjelder finansieringen av opptreningsinstitusjonene,
vil disse medlemmer i utgangspunktet støtte
den ordningen det er lagt opp til i budsjettet, men vil samtidig
be Regjeringen nøye følge med hvordan praksisen
med foretakene blir og konsekvensene for de enkelte opptreningsinstitusjoner.
Disse medlemmer er godt tilfreds
med at pasientbroen til utlandet skal fortsette, og disse
medlemmer er særlig glade for at det lyktes Fremskrittspartiet å forhandle
frem et tillegg på 25 mill. kroner til utenlandsbehandling
av norske pasienter. Resultatet av denne økningen vil muliggjøre
at ca. 1 500 norske pasienter i 2003 kan bli behandlet i utlandet. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng påpeke at i tillegg til
selve pasientbehandlingen høster de respektive sykehus
som sender pasientene til behandling for spesielle lidelser, god
faglig kompetanse.
Til slutt vil disse medlemmer henstille
til Regjeringen å påse at foretakene raskest mulig
kommer i gang med en intern gjennomgang av personalressursbruken
i det enkelte foretak. Det er viktig etter disse medlemmers mening
at helsepersonell i våre sykehus bruker sin arbeidstid
i pasientbehandling og frigjøres mest mulig fra administrative
oppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | FrP |
Utgifter (i tusen kroner) |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) | 366 350
000 | 361 350
000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 366 350 000 | 361 350 000 (-5 000 000) |
707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) | 477 270
000 | 472 270
000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 338 480 000 | 333 480 000 (-5 000 000) |
716 | | Kreftregisteret | 35 120
000 | 40 120
000 (+5
000 000) |
| 70 | Tilskudd | 35 120 000 | 40 120 000 (+5 000 000) |
718 | | Rehabilitering | 223 840
000 | 273 840
000 (+50
000 000) |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere | 203 780 000 | 253 780 000 (+50 000 000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | 96 770
000 | 99 970
000 (+3
200 000) |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i
helse- og sosialsektoren | 37 790 000 | 38 990 000 (+1 200 000) |
| 70 | Forebygging av HIV og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern | 25 140 000 | 27 140 000 (+2 000 000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 52 595
520 000 | 53 291
521 000 (+696
001 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 10 668 000 000 | 10 897 702 000 (+229 702 000) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 6 439 000 000 | 6 573 854 000 (+134 854 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 5 078 900 000 | 5 201 447 000 (+122 547 000) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 3 728 800 000 | 3 827 228 000 (+98 428 000) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 3 460 300 000 | 3 540 770 000 (+80 470 000) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 829 700 000 | 3 859 700 000 (+30 000 000) |
739 | | Andre
utgifter | 584 036
000 | 634 036
000 (+50
000 000) |
| 78 | Hjertesenteret | 0 | 50 000 000 (+50 000 000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 2 864
530 000 | 3 194
530 000 (+330
000 000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 165 350 000 | 1 495 350 000 (+330 000 000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | 3 100
251 000 | 3 255
251 000 (+155
000 000) |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 163 000 000 | 1 173 000 000 (+10 000 000) |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 485 000 000 | 535 000 000 (+50 000 000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 687 251 000 | 782 251 000 (+95 000 000) |
2750 | | Syketransport
mv. | 2 130
450 000 | 2 155
450 000 (+25
000 000) |
| 77 | Syketransport | 1 658 400
000 | 1 683 400
000 (+25 000 000) |
2751 | | Medisiner
mv. | 8 204
000 000 | 9 474
000 000 (+1
270 000 000) |
| 70 | Legemidler | 7 177 000 000 | 8 297 000 000 (+1 120 000 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 027 000 000 | 1 177 000 000 (+150 000 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 2 161
000 000 | 1 791
000 000 (-370 000
000) |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
frikortordningen | 2 071 000 000 | 1 701 000 000 (-370 000 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene | 4 083
000 000 | 4 133
000 000 (+50
000 000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 721 000 000 | 2 761 000 000 (+40 000 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 155 000 000 | 1 165 000 000 (+10 000 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | 432 000
000 | 442 000
000 (+10
000 000) |
| 70 | Bidrag, lokalt | 359 000 000 | 369 000 000 (+10 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 16 | 78
719 117 000 | 80
983 318 000 (+2
264 201 000) |
Inntekter (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 16 | 500
725 000 | 500
725 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 16 | 78 218
392 000 | 80 482
593 000 (+2
264 201 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietlegger frem sitt forslag til alternativt
helsebudsjett for 2003 og vil peke på at øvrige
merknader finnes under de respektive kapitler i innstillingen.
Når et gjelder kap. 704, vil disse
medlemmer vise til Dokument nr. 8:1 (2002-2003) om å be
Regjeringen legge frem forslag til lov om endringer i lov om erstatning
ved pasientskader slik at det kan gis erstatning for "tort og svie". Disse
medlemmer finner det uholdbart at det kun skal kunne gis
erstatning for skader som fører til direkte økonomisk
tap og mener at Dent-O-Sept-skandalen er et godt eksempel på urimeligheten
ved dagens og den nylig vedtatte ordning.
Når det gjelder kap. 706, mener disse
medlemmer det er mulig å effektivisere driften
også i direktoratet og reduserer bevilgningen med 5 000
000 kroner.
Også når det gjelder kap.
707 Nasjonalt folkehelseinstitutt vil disse medlemmer effektivisere
driften og reduserer posten med kr 5 000 000.
I forbindelse med kap. 716 vil disse
medlemmer vise til at Kreftregisteret er opprettholdt som
en egen enhet med eget budsjett og selvstendig styre, men tillagt
helseforetaket Radiumhospitalet. Kreftregistret fyller en særdeles
viktig funksjon både når det gjelder forebygging,
behandling og forskning innen kreftproblematikken. Disse
medlemmer er kjent med at Kreftregistret ved innlemmelsen
i Radiumhospitalets helseforetak fikk økonomiske problemer
i forbindelse med omstilling og overgang til helseforetaket. Disse medlemmer er
kjent med at dette ikke er dekket inn. Disse medlemmer foreslår
derfor at kap. 716 post 70 økes med 5 mill. kroner.
I forbindelse med kap. 718 er disse medlemmer ikke
fornøyd med den satsingen på medikamentell assistert
rehabilitering som Regjeringen legger opp til i statsbudsjettet
for 2003 hvor det kun er avsatt 13 nye mill. kroner til medikamentell
assistert behandling av sprøytenarkomane. Disse
medlemmer viser til at Norge fremdeles har det høyeste
antall overdosedødsfall i Europa. Den beste måte å forebygge
overdosedødsfall på er å behandle de
sprøytenarkomane forsvarlig. Det er tilstrekkelig dokumentert
at metadonbehandling for svært mange sprøytenarkomane
er den eneste behandlingsformen vi i øyeblikket har og
den må utvides til å omfatte et langt større
antall av våre heroinmisbrukere. Disse medlemmer er kjent
med at i dag gis det medikamentell assistert behandling til cirka
1 200 heroinmisbrukere, mens behovet for behandling ligger langt
over 2 000. Med 13 mill. kroner til medikamentell behandling i 2003,
slik det er foreslått i statsbudsjettet, vil kun cirka
100 nye pasienter få tilbud om slik behandling. Dette er
totalt uakseptabelt for disse medlemmer. For 2003
må ytterligere minst 600 pasienter få metadon
eller annen medikamentell behandling. Disse medlemmer vil bemerke
at rusomsorgen er et prioritert område for Fremskrittspartiets
helse- og sosialpolitikk.
Under kap. 732 viser disse medlemmer til
at de regionale helseforetak i inneværende driftsår
vil opparbeide et betydelig driftsunderskudd, et underskudd som
foretakene i henhold til pålegg fra generalforsamlingen
må bringe i balanse innen utgangen av 2003. Hovedgrunnen
til det store forventede driftsunderskuddet er uforutsett tilleggspremie
fra den kommunale pensjonskasse på over 2 mrd. kroner.
Manglende inndekning fra sykehuseier i forhold til lønnsoppgjøret
for 2002, en manko på cirka 400 mill. kroner og en betydelig
større tjenesteproduksjon enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at 3. tertial viser
en økning av pasientbehandlingen på cirka 3 pst.,
mens forutsetningen for foretakene i Revidert nasjonalbudsjett var
en behandlingsøkning på cirka 1,5 pst.
Disse medlemmer mener at staten
som sykehuseier i sin helhet bør dekke ekstrapremien til
KLP som er begrunnet i tap på børsen, noe som
helseforetakene ikke kan belastes for. I den foreliggende budsjettproposisjonen er
det forutsatt at foretakene ikke skal øke sin behandlingskapasitet
i 2003 i forhold til resultatet for 2002. Dette kan disse
medlemmer ikke akseptere, idet ventelistene fortsatt er
høye og ventetiden for et betydelig antall pasienter er
uakseptabel lang. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til de fem regionale helseforetak
med 600 mill. kroner, noe som gjør det mulig for foretakene å ytterligere øke
produksjonen i 2003 i forhold til 2002 med mellom 1 og 2 pst.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg en bevilgning på 50 mill. kroner for etablering
av et PET-nettverk i Oslo i samarbeide mellom Universitetet i Oslo, Norges
Forskningsråd, Det norske Radiumhospital og Rikshospitalet.
Bevilgningen gis til Helse Sør som administrerer Rikshospitalet
og Radiumhospitalet.
Disse medlemmer viser til at
positronemisjonstomografi (PET) nå brukes i de aller fleste
vestlige land ved diagnostikk og planlegging av behandling ved en rekke
forskjellige sykdommer, særlig kreft. PET kan blant annet
registrere om igangsatt medikamentbehandling er effektiv. PET gir
derfor viktig tilleggsinformasjon som fører til riktigere
behandling eventuelt endring i valg av behandling. Endring i valg
av medisiner eller reduksjon i inngrepenes omfang kan i mange tilfeller
føre til bedre livskvalitet for pasientene.
Disse medlemmer viser videre
til at moderne klinisk forskning spesielt innen onkologi, psykiatri
og nevrologi, i mange sammenhenger vil være avhengig av
PET-undersøkelser. Biologisk basalforskning og bioteknologisk
forskning vil også ha stor nytte av PET. Disse medlemmer viser
videre til at det er oppnådd enighet innenfor de vitenskapelige,
kliniske miljøer i Norge om å anbefale at det
opprettes et PET-senter i Oslo bestående av et medisinsk
syklotron-senter på Rikshospitalet, PET-skanner ved Radiumhospitalet og
Rikshospitalet og en gradert syklotron ved Fysikalsk institutt.
Den samlede utstyrsanskaffelse er anslått til cirka 93
mill. kroner. Av dette beløpet har Amersham, ELS og Norges
Forskningsråd gitt et bindende tilsagn om investeringstilskudd
hver på 25 mill. kroner. Tilsagnet er tidsbegrenset til
utgangen av 2002. Det gjenstår da en offentlig finansiering
på 43 mill. norske kroner og i tillegg til de 43 mill.
kronene kommer kostnadene til ombygging ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet
med cirka 7 mill. kroner. Disse medlemmer føler
seg overbevist om at Norge innen relativt kort tid må anskaffe
positronemisjonstomografi for å ligge på linje
med den internasjonale utviklingen innen moderne diagnostikk og disse
medlemmer vil derfor sterkt anbefale at en nå aksepterer det
samarbeidet som er etablert og sier ja takk til delfinansiering
av utstyret med henholdsvis Amersham og Norges forskningsråd.
Det er for disse medlemmer særdeles
viktig å sørge for at norske pasienter får
de beste diagnostiske hjelpemidler som er på markedet og
som i dag allerede har vært i bruk i flere år. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at Norge blir en B-nasjon i
forhold til kreftbehandling.
Under kap. 732 postene 71, 72, 73, 74 og 75 ønsker disse
medlemmer ingen økning av egenandelene for mammografi.
Disse medlemmer ønsker å øke
basistilskuddet til helseforetakene.
Disse medlemmer ønsker å beholde
egenandelene på 2002-nivå.
Under kap. 732 post 72 viser disse medlemmer til
at Stortinget under behandling av Nasjonal Kreftplan i Innst. S.
nr. 226 (1997-1998) forutsatte bygging av et forskning- og undervisningsbygg
ved Radiumhospitalet. Det ble fra departementets side i den sammenheng
forutsatt at nybygget skulle være på plass innen
2005-2006. Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen
har purret på saken flere ganger og prosjektet var senest
omtalt under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2002 og
ble gitt høy prioritet i forhold til ulike byggeprosjekter
i helsesektoren. Disse medlemmer mener at byggeprosjektet
ved Radiumhospitalet nå må realiseres og disse
medlemmer er kjent med at man nå har en ferdig
prosjektbeskrivelse av bygget og byggearbeidet kan derfor starte
umiddelbart. Under kap. 732 post 77 kan disse medlemmer ikke
akseptere en økning av egenandelene for spesialistkonsultasjon
med 4 pst. fra 1. juli 2003.
Under kap. 739 viser disse medlemmer viser
til at sosialkomiteen nylig har besøkt Montenegro og rehabiliteringsinstitusjonen
Igalo hvor Norge har hatt pasienter siden 1976, med et opphør
under krigen på Balkan, men har nå de siste to årene
igjen sendt pasienter til Igalo. Disse medlemmer viser
til at Sosialkomiteen nylig besøkte Igalo instituttet og
hadde møte med de norske tilstedeværende pasientene
og befaring i institusjonen. Inntrykket komiteen fikk var at pasientene
var særdels godt fornøyd med oppholdet og behandlingen
ved Igalo instituttet og ytret sterkt ønske om at antall
pasienter til Igalo fra Norge burde utvidet betydelig. Disse
medlemmer er videre kjent med at det under Sosialkomiteens
besøk ved Igalo instituttet fremkom at instituttet sliter
med særdeles dårlig økonomi, noe bygningsmassen
bar preg av, men fikk også bekreftet ved selvsyn og uttalelse
fra ulike norske pasientgrupper at den faglige kvaliteten på behandlingen var
særdeles høy og at den enkelte pasient fikk god
spesialistvurdering og personlig tilrettelagt behandling. Flere
av pasientene uttalte at etter et opphold på fire uker
ved Igalo kunne de hjemme i Norge, greie seg rimelig godt ett års
tid uten sykehusinnleggelse og økt behandlingsbehov. De
fleste av pasienten ved Igalo er pasienter med ulike revmatiske
lidelser, leddgikt og Bechterew. Disse medlemmer legger
inn en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner som kun vil
dekke ytterligere 350 pasienter for rehabilitering i utlandet, og disse
medlemmer ønsker at økningen til rehabilitering
går til Igalo-instituttet i Montenegro.
Disse medlemmer peker på at
Kreftplanen har tatt høyde for at man ved utgangen av 2003
skal ha 36 strålemaskiner i Norge. Slik disse medlemmer ser det,
har utbyggingstakten vært for sen og det blir umulig å oppnå målet
innen utgangen av kommende budsjettperiode. Disse medlemmer mener
at ventetiden for kurativ og lindrende strålebehandling
av kreft er for lang flere steder i landet og vil derfor fremme
forslag om etablering av en ekstra strålemaskin ved Radiumhospitalet
i 2003.
Under kap. 743 viser disse medlemmer til
at psykiatriplanen som ble vedtatt av Stortinget i 1998, nå er
kommet halvveis, men disse medlemmer registrerer
dessverre med skuffelse at antall pasienter i kø både
innen voksenpsykiatrien og særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien
bare øker og øker. De første årene
av planperioden har tilskuddene til psykiatrien vært beskjedne.
I budsjett forslaget for 2003 legges det inn 670 mill. kroner til
psykiatrien, det største årlige enkeltbeløp
noen gang. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til at man under behandlingen av inneværende års
statsbudsjett antar at en de resterende år av planperioden
måtte bevilges cirka 1 mrd. kroner hvert år. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å øke posten
med 330 mill. kroner slik at totalressursene for hele psykiatrien
for 2003 blir på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
i den sammenheng særlig peke på og be om at Regjeringen
sørger for at det i 2003 blir en betydelig bedre tilgjengelighet
for barn og ungdom innen den psykiatriske helsetjeneste.
Under kap. 2711 viser disse medlemmer til
den nye trygdeordningen for behandling av periodontitt, som er gjort
gjeldende fra 1. mai 2002, der det ble avsatt 25 mill. kroner i
budsjettet for 2002. Beløpet er etter disse medlemmers
mening ikke tilstrekkelig og dekker heller ikke utgifter til rehabilitering. Disse medlemmer øker
derfor denne posten med 50 mill. kroner som fordeles mellom økt
refusjon for tannkjøttbehandling og innføring
av refusjonstakst for rehabilitering grunnet tanntap etter periodontitt.
Disse medlemmer vil forbeholde
seg retten til å komme tilbake til røntgeninstituttenes økonomi
ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett i 2003.
Disse medlemmer viser til den
vanskelige økonomiske situasjon mange av opptreningsinstitusjonene har
vært i gjennom lang tid. Dette kan føre til at
det samlede tilbudet blir redusert, eller at kapasiteten ikke blir
fullt utnyttet. Disse medlemmer vil derfor øke denne
posten for å sikre full kapasitetsutnyttelse og en økning
i kurdøgnprisen.
Under kap. 2751 viser disse medlemmer til
at ordningen med fritak for egenandeler for uføre- og alderspensjonister
når det gjelder medisiner på blå resept
som ble innført 1. oktober, av Regjeringen er foreslått
fjernet fra 1. januar 2003. Disse medlemmer kan ikke
akseptere at en ordning som nylig er innført som et viktig
tiltak for å bedre syke menneskers økonomiske
situasjon, skal bli fjernet på denne måten. Disse
medlemmer ønsker at denne ordningen skal fortsette.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at den maksimale egenandelen per resept foreslås økt
fra 360 til 400 kroner.
Disse medlemmer vil vise til
at de endringer som er omhandlet foran, gjør at posten
må styrkes med 1 000 mill. kroner
Under kap. 2752 foreslår disse
medlemmer at egenandelstaket opprettholdes på 1
350 kroner og ikke økes til 1 850 slik Regjeringen foreslår.
Posten økes med 380 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at en ved å fjerne egenandelene for alders- og uførepensjonister
vil få lavere utgifter til frikort. Behovet for frikort
bortfaller i stor grad når alle medisiner er gratis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er viktig å holde fast på målsettingen
om et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen
uavhengig av den enkeltes økonomi, bosted eller alder. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere egenandelene
på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolkningen,
slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel".
Disse medlemmer vil:
– Gå imot økningen
av frikortgrensen fra 1 350 til 1 850 kroner
– Utvikle tak 2-ordningen slik
at kronisk syke skjermes bedre enn i dag
– Øke refusjonsordningen
til tannlegebehandling for å reduserere egenandelene
– Tilrettelegge for generelt reduserte
egenandeler i helsevesenet
– Gå imot egenandeler
på sterilisering
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern.
Til tross for dette er ventetida for å få hjelp
for mennesker som sliter med psykiske problemer, altfor lang. Etter disse
medlemmers syn er særlig den lange ventetida for
barn helt uakseptabel.
Disse medlemmer viser til at
selv om Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helsevern, viser
en Samdata-rapport at psykiatrien har fått tilført en
mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenester også etter
at opptrappingsplanen startet opp i 1999. Disses medlemmer mener
derfor at det må tas et krafttak for psykiatrien både
i de fire årene som gjenstår av opptrappingsplanen,
men også etter at den er fullført.
Disse medlemmer vil samtidig
styrke rusmiddelomsorgen som et integrert hele av tiltakene innen det
psykiske helsevernet, både fordi det i dag generelt mangler
ressurser til å gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling,
og fordi mange rusmiddelmisbrukere også sliter med store
psykiske problemer.
Disse medlemmer vil:
– Styrke
opptrappingsplanen for 2003 med 330 mill. kroner
– Legge spesielt vekt på behandlingstilbudet
for barn og unge
– Spesielt styrke lavterskeltilbudet
innen psykisk helsevern i kommunene
– Øke såvel
akuttbehandlingen som rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere
De fleste plager folk sliter med i hverdagen,
krever, slik disse medlemmer ser det, ikke nødvendigvis innleggelse
på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser.
Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester
der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp
til å klare hverdagen.
Disse medlemmer mener at en styrking
av det lokale helsetilbudet både bidrar til å gjøre
helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller
i tilbudet uavhengig av bosted, og samtidig til å redusere
unødvendige reisekostnader.
Disse medlemmer vil:
– Opprette
et statlig virkemiddelfond for rekruttering av allmennleger og tannleger
til kommuner med særlige rekrutteringsvansker
– Beholde fraktutjevningstilskuddet
til apotekene for å sikre lik tilgang til legemidler også i
distriktene
– Tilrettelegge for at det lønner
seg for sykehuseierne og kommunene å skape lokale behandlingstilbud
i stedet for at helsetjenestene sentraliseres
– Styrke de psykiske helsetjenestene
i kommunene med vekt på lavterskeltilbud
– Styrke midlene til arbeid med
psykisk utviklingshemmede i kommunene
– Styrke midlene til psykososialt
arbeid blant flyktninger lokalt
– Satse på det offentlige
helsevesenet og bruke mindre offentlige midler til private tjenester
for å hindre sentralisering og redusert tilgjengelighet
av tjenestene
Disse medlemmer vil ikke at dårlig økonomi skal
være til hinder for et tilbud om helsetjenester. Disse
medlemmer vil derfor opprettholde skjermingsordninger for
uføre og eldre for å sikre deres tilgang til helsevesenet.
På samme måte mener disse medlemmer at
småbarnsforeldre skal kunne kontakte helsevesenet uten å oppleve
at økonomien blir til hinder for dette. Også mange
ungdommer vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet
ved sykdom, både av økonomiske årsaker
og fordi de føler utrygghet overfor helsevesenet. Disse
medlemmer ønsker derfor å tilrettelegge
kommunal helsestasjonsvirksomhet spesielt rettet mot ungdom som
et lavterskeltilbud.
Disse medlemmer vil:
– Beholde
ordningen med gratis legekonsultasjon og medikamenter på blå resept
for alle barn under 7 år
– Beholde ordningen med gratis
medisiner på blå resept for eldre og uføre
– Gjøre tannregulerende
behandling gratis for barn og unge under 18 år
– Skape et bedre helsetilbud til
ungdom gjennom økt bevilgning til "Ungdommens helsestasjoner"
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at alle skal kunne føle trygghet ved sykdom, sosiale problemer,
uførhet og alderdom uansett personlig økonomi.
Dette bygger Senterpartiet sin helse- og sosialpolitikk på.
Dette medlem vil bruke 1 mrd.
kroner mer i året for å forebygge og redusere
helsekøer. På tross av at Norge har Europas beste
legedekning, er det fortsatt 32 000 personer som har ventet i over
ett år på behandling. Dette medlem har
merket seg at det ennå går over 7 000 årsverk
tapt pga. unødig venting i helsekø til operasjon
og annen behandling. Sykepenger for disse er på nesten
2 mrd. kroner i året, og produksjonstapet er tett oppunder
samme beløp.
Dette medlem er klar over at
hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned
i året pga. sykdom, noe som utgjør 220 000 årsverk.
Likeledes er hver tiende nordmann uføretrygdet, og blant
unge under 35 år er det en tredobling av uføre
bare fra 1992. Etter dette medlems oppfatning kan
det ikke fortsette slik at sykepengene vokser med over 4 mrd. kroner
fra ett år til neste, og helsekøene holder seg
selv om ressursbruken er større enn noen gang. Derfor er
det nå på tide å tenke forebygging og
rehabilitering.
Dette medlem mener at forebygging
vil koste noe nå, men vil spare samfunnet for langt større
kostnader på sikt. Dette medlem er av den
oppfatning at nåværende praktisering av handlingsregelen
har vist at den er til hinder for at viktige samfunnsoppgaver kan bli
løst. Den må endres slik at vi kan vri utgiftene
over fra reparasjon til investering i forbygging og økt
livskvalitet.
Dette medlem er klar over at
livsstilssykdommer er i sterk økning. Kreft- og hjerte/karsykdommer
står nå for 70 pst. av alle dødsfall.
Vi vet at vi kan forebygge mange av disse tilfellene ved fysisk
aktivitet og sunnere kosthold.
Ut fra forebyggingshensyn mener dette
medlem det også må være et samfunnsansvar å redusere
alkoholforbruket. Vi vet at billigere alkohol fører til
mer bruk som igjen gir mer vold, flere selvmord og flere dødsfall.
Når alkoholrelaterte lidelser fører til hver fjerde
sykehusinnleggelse, kan vi ikke stille oss passive til det. Salgsøkningen
på alkohol har vært på 11 pst. det siste året.
Salget av popdrikken for spesielt unge jenter, rusbrus, er seksdoblet
på ett år. Da må det være grunn til å sette
i gang sterke tiltak på dette feltet. Alkohol er dessuten
ofte rekrutteringsstoff til narkotika.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet uten at nyrekruttering er synlig redusert. Dette
medlem er særlig bekymret over at det rapporteres
om mer liberale holdninger til narkotika blant unge der misbruken
av ecstasy alt har vist seg å føre til store og
langvarige psykiske skader hos mange unge. Dette medlem vil trekke
fram behovet for forebyggende arbeid der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres
med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.
Dette medlem er kjent med at
det er gjort beregninger for hva det vil koste å vinne
et ekstra år levetid ved behandling av lungekreft. Dette
vil koste 100 000 kroner, mens det bare koster et par hundrelapper å vinne
et ekstra år levetid dersom en får en person til å slutte å røyke. Dette
medlem vil med bakgrunn i bl.a. dette ha høyere
avgifter på tobakk, alkohol og sukkerholdig drikke, noe
som samlet utgjør 990 000 mill. kroner. Dessuten vil Senterpartiet
sette i gang en antirøykekampanje.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig at kommunene i større grad enn i dag gis økonomisk mulighet
til å drive oppfølging og ettervern innenfor rusfeltet
og psykiatrien. En stadig dårligere kommuneøkonomi
har ført til store problemer i forhold til helse- og sosialsektoren.
Når ferdigbehandlede eldre pasienter blir utskrevet stadig
hurtigere fra sykehusene til kommunal omsorg, opplever mange av
sykehjemmene seg som b-sykehus uten økonomiske muligheter
til å følge dette godt nok opp. Dette medlem er
av den klare oppfatning at den kommunale økonomien er grunnleggende
for eldre- og sosialomsorgen lokalt.
Dette medlem viser til at opprettingen
av statlige helseforetak så langt har medført økte
administrative kostnader særlig til lønn, dessuten
til lukkede beslutningsprosesser og mindre mulighet for brukere
og innbyggere til å påvirke prioriteringene. Dette
medlem konstaterer at det ikke er blitt mer pasient-behandling,
og at ressursbehovet ikke er mindre enn da fylkeskommunene måtte
kutte i b. a. skole, samferdsel, kultur og næringsutvikling
for å sikre pasientene når staten nektet å stille
opp.
Dette medlem vil styrke de regionale
helseforetaka med 600 mill. kroner. Dette medlem er
av den mening at det blir lite effektivisering av å legge
ned avdelinger og småsykehus som fungerer godt. Disse trengs
for å utnytte kapasiteten totalt. Dessuten er opprettholdelse
av småsykehus svært viktig for at befolkningen
skal føle seg trygg på hurtig hjelp i nærheten
når det trengs. Etter dette medlems mening
er dette og ambulansetjenesten av stor viktighet når det
for eksempel gjelder valg av bosted.
Dette medlem mener at private
helsetilbud kan være et supplement til det offentlige.
Det må være en forutsetning at slike tilbud skal
inngå i de offentlige helseplanene. Dette medlem vil
bevilge 100 mill. kroner mer til trygdekontorene for at de skal
kunne kjøpe operasjoner, annen behandling og opptrening
i utlandet, hos private eller i det offentlige.
Dette medlem har merket seg at
det nærmest har blitt automatikk i å øke
egenandelene på helsetjenester. Dette rammer særlig
de som har minst betalingsevne i samfunnet. Dette medlem er
overrasket over at en regjering med Kristelig Folkeparti som deltaker
ikke kan følge opp vedtaket i Stortinget om at alderspensjonister
og uføre skulle fritas helt for egenandeler på medisin
på blå resept.
Dette medlem mener det er viktig å skjerme
storforbrukerne av helsetjenester. Derfor vil dette medlem foreslå å beholde
frikortordningen på samme nivå som i 2002, nemlig
på 1 350 kroner.
Dette medlem har registrert at
Regjeringen har foreslått et egenandelstak 2 som en oppfølging
av vedtaket i budsjettinnstillingen i fjor. Dette medlem vil bemerke
at intensjonene i dette forslaget var å gi en vesentlig
skjerming for storforbrukere av helsetjenester og kronisk syke med
store utgifter til medisiner og helsetjenester. Dette medlem kan
ikke se at disse intensjonene er oppfylte i forslaget. Medisinsk
utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler og kiropraktikk
er blant de tjenester som ikke er dekket av den foreslåtte
ordningen, likeledes hjemmetjenester og medisin på hvit
resept etter nærmere regler.
Dette medlem har registrert at
når dette ikke lar seg gjøre i denne omgang, må det
være rimelig å senke tak 2 til 3 000 kroner i
denne omgang, og foreslår dette i budsjettet med en ekstra
bevilgning på 115 mill. kroner.
Dette medlem vil be Regjeringen
om å utrede utgifter til de tjenestene som i denne omgang
ikke kommer inn under tak 2-ordningen, og komme tilbake til Stortinget
med dette senest i statsbudsjettet for 2004.
Dette medlem mener også at
psykiatriplanen må følges opp. I dette er det
viktig å følge opp barne- og ungdomspsykiatrien. Dette
medlem vil derfor foreslå økninger på disse
budsjettene med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til at behovet
for opptreningsinstitusjoner er større enn noen gang, og
at finansieringssystemet ikke er tilstrekkelig for flere av dem. Dette
medlem vil derfor bevilge 100 mill. kroner mer til disse.
Det er for øvrig svært viktig at det blir et bedre
og mer forutsigbart avtale- og betalingssystem mellom staten og
opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene enn det Regjeringen
nå foreslår.
Dette medlem er overrasket over
at Regjeringen legger inn kutt på fraktrefusjonsordningen
til apotek. Dette vil lett kunne gå ut over mindre apotek
i perifere strøk. Etter omlegningen, der det nå er
fritt fram for etablering av apotek uten tak på konsesjoner,
kan det være god grunn til å merke seg alt som
skjer med distriktsapotekene. Dette medlem vil ikke
støtte kuttet som Regjeringen foreslår her. Dette
medlem mener det er viktig at alle kan få medisiner
til samme pris uten fordyrende fraktutgifter. Dette medlem er
også klar over at problemet med avtalen er at den bare
sikrer apotekdrift i distriktene fram til 1. mars 2004. Det kan
stå på både lønnsomhet og fagfolk
for disse apotekene.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | Sp |
Utgifter (i tusen kroner) |
703 | | Helsetjenesten
for innsatte i fengsel | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 74 350 | 79 350 (+5
000) |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 366 350 | 481 350 (+115
000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren | 37 790 | 39 790 (+2
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 309 290 | 159 690 (-149
600) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 10 668 000 | 10 885 900 (+217 900) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 6 439 000 | 6 580 520 (+141 520) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 5 078 900 | 5 182 639 (+103 739) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 3 728 800 | 3 804 963 (+76 163) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 3 460 300 | 3 530 978 (+70 678) |
739 | | Andre
utgifter | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 67 950 | 76 550 (+8
600) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 1 306 800 | 1 356 800 (+50 000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 165 350 | 1 215 350 (+50 000) |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg | 31 170 | 33 170 (+2
000) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | |
| 70 | Tilskudd | 57 790 | 82 790 (+25
000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 163 000 | 1 178 000 (+15 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 205 000 | 209 000 (+4
000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 687 251 | 936 851 (+249
600) |
2751 | | Medisiner
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 7 177 000 | 7 042 000 (-135 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
frikortordningen | 2 071 000 | 2 851 000 (+780 000) |
| 71 | Refusjon av
egenbetaling, egenandelstak 2 | 90 000 | 205 000 (+115 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 16 | 78
719 117 | 80
465 717 (+1 746 600) |
Inntekter
(i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 16 | 500
725 | 500
725 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 16 | 78
218 392 | 79
964 992 (+1
746 600) |
| | Sum rammeområde
16 – rammevedtak | -520
000 | 1 226
600 |
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) foreslås bevilget
100,5 mill. kroner for 2003 mot 115,2 mill. kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 95,6 mill. kroner. Det er overført 4,4 mill. kroner
fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler
til kap. 706.
Komiteen merker seg
at Regjeringens samlede budsjettforslag på 80,7 mrd. kroner
innebærer en vekst i løpende priser på 10,8
pst. (7,9 mrd. kroner) sammenlignet med saldert budsjett for 2002,
der 2 mrd. kroner til økt sykehusbehandling, 2 mrd. kroner
for lån til investeringsformål i sykehussektoren,
670 mill. kroner mer til opptrappingsplanen for psykisk helse og
250 mill. kroner for innføring av et tak 2 utgjør
de største utgiftspostene, mens budsjettforslaget for driften
av Helsedepartementet utgjør 100,5 mill. kroner i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 7 (2001-2002).
Komiteen merker seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) foreslår at det
gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som
har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet
i perioden 1971-81, og slutter seg til det.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) foreslås bevilget
194,0 mill. kroner for 2003 mot 152,3 mill. kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 190,1 mill. kroner. Det er overført 6,5 mill.
kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 719 og 739 og til kap. 705, 706, 707 og til Arbeids-
og administrasjonsdepartementets budsjett.
Komiteen tar til etterretning
at Rikstrygdeverket vil legge frem en evaluering av forsøksordningen
med henvisningsrett for kiropraktorer og fysioterapeuter. Komiteen viser
til at det i dag etter folketrygdloven gis tilskudd til forskning
og etterutdanning til refusjonsberettigede profesjonsgrupper som
leger og fysioterapeuter, men ikke til kiropraktorer.
Komiteen finner dette urimelig
og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for likebehandling av kiropraktor med andre refusjonsberettigede
profesjoner med hensyn til etterutdanning og kvalitetssikring og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2003."
Komiteen ser i likhet med helsemyndighetene med
bekymring på barn og unges tannhelseutvikling og ser dette
i sammenheng med utviklingen i den offentlige tannhelsetjeneste. Komiteen ser
klare paralleller til rekrutteringsvansker man har sett knyttet til
kommunehelsetjenesten. Etter komiteens syn bør alternative
modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste utredes. Komiteen vil
i den forbindelse vise til muligheten for kombinasjonsstillinger
mellom offentlig og privat praksis i likhet med den modellen det
er lagt opp for fasteleger med offentlige arbeidsoppgaver.
Komiteen har merket seg departementets
arbeid med hensyn til kunnskapsoppbygging av alternativ medisin
og at det tas sikte på å inngå en arbeidsavtale mellom
Norge og Kina, og at sentrale punkter i avtalen vil være
tradisjonell kinesisk medisin og utvikling av kunnskap og samarbeid
på feltet. Komiteen ser positivt på dette.
Komiteen har merket seg at Helsedepartementet sammen
med andre departement bidrar til et program for næringsrettet
bio- og genteknologi, og at det i programperioden 2001-2008 vil
støtte prosjekter som har som overordnet mål å få frem
kunnskap som kan gi muligheter til fremtidige produkter, tjenester
og eventuell helserisiko.
Komiteen mener at dette er et
forskningsområde som bør gi høyeste prioritet,
og at det er nødvendig dersom Norge skal kunne være
med i den internasjonale forskningen på dette feltet. Komiteen viser
til at EU har laget en strategisk plan for forskning om og utvikling
av bioteknologi som Norge er delaktig i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener at det også er behov
for en slik strategisk plan i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet finner det tjenlig med en kartlegging av
konsekvensene av bruk av bioteknologi, også når
det gjelder næringsrettet virksomhet. Disse medlemmer vil
påpeke at kunnskapene om bruk av genmanipulerte næringsmidler
så langt er beskjedne, og at det er viktig at føre
var-prinsippet legges til grunn for omsetning av genmanipulerte
næringsmidler.
Når det gjelder næringsmessig
bruk av genteknikker knyttet til medisinsk behandling, mener disse
medlemmer at det er viktig med et lovverk som regulerer denne
virksomheten. Disse medlemmer er derfor positive
til at Regjeringen har fremmet et lovforslag om biobanker der også kommersiell
anvendelse av humant genmateriale vil bli regulert.
Komiteen viser til
at det i statsbudsjettet for 2001 ble introdusert en omfattende
satsning på den Globale alliansen for vaksinering og immunisering
(GAVI). Regjeringen skriver i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utenriksdepartementets
område at støtten til det globale vaksineinitiativet
vil bli videreført.
Komiteen mener at det også er
viktig at dette internasjonale engasjement reflekteres i vårt
eget forskningsarbeid. Internasjonale forskningsopplegg på helse
kan ha positive konsekvenser for utviklingsland.
Komiteen viser til den 2-årige
prøveordningen for kiropraktorer og fysioterapeuter med
videreutdanning i manuell terapi som skal vare ut 2003. Prøveordningen innebærer
at disse faggruppene i nærmere angitte fylker har anledning
til å henvise til spesialist på nærmere fastsatte
vilkår og rekvirere fysikalsk behandling. Komiteen har
merket seg at Rikstrygdeverket som også har ansvaret for
gjennomføringen av prøveordningen, skal legge
frem en evalueringsrapport når prosjekttiden er ferdig. Komiteen ser
frem til å få evalueringsrapporten forelagt og
til å kunne nyttiggjøre de resultatene og erfaringene
som eventuelt fremkommer. Komiteen legger til grunn
at forsøksordningen videreføres frem til Stortinget
har behandlet oppfølgingen av evalueringsrapporten.
Komiteen viser til at fastlegereformen
følges opp gjennom Rikstrygdeverket og gjennom en omfattende forskningsbasert
evaluering koordinert av Norges forskningsråd. Komiteen viser
til at formålet med evalueringen er å vise i hvilken
grad fastlegereformens mål innfris, påse at reformen
utvikler seg i ønsket retning og avdekke eventuelle uønskede
effekter med tanke på å sette inn justerende tiltak. Komiteen ser frem
til at evalueringen i løpet av 2003 vil gi mer konkrete
opplysninger om effekter av ordningen.
Komiteen ser det som svært
positivt at det legges opp til endringer som gjør godkjenningsordningen
for naturlegemidler enklere. Bruk av og aksept for alternativ medisin
og naturlegemidler har gjennom år vært sterkt økende
i Norge. Komiteen viser i den forbindelse til den
inngåtte avtalen med Kina.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den
varslede proposisjonen om alternativ behandling fremme spørsmålet om
autorisasjonsrett for osteopatene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap.701 post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 85
mill. kroner.
Komiteen viser til
at Regjeringen styrker midlene til Helsedepartementets programkategorier
som administreres av Norges forskningsråd. Komiteen mener at
en i forvaltningen av midlene må sikres at forskningen
i størst mulig grad inkluderes i de kliniske miljøene og
dermed er med og styrker forskningsaktiviteten i helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber
Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre bruken av disse midlene
bedre i det enkelte helseforetak med forskningskompetanse, innenfor
rammen av en god kvalitetssikring av forskningsprosjektene.
Flertallet viser til den fremforhandlede
avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og fremmer forslag om at kap.701 post 50 reduseres med 2,1 mill.
kroner og bevilges med 108,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
betydningen av en nasjonal medisinsk forskning og viser til at dette
er beskrevet som et prioritert satsningsområde. Disse
medlemmerviser også til
behovet for grunnforskning og betydningen av at dette skjer i de
kliniske miljøene. Disse medlemmermener at helheten og kvaliteten i den
medisinske forskningen og rasjonell utnyttelse av de samlede forskningsmidler
sikres på en bedre måte dersom dette skjer gjennom
Norges forskningsråd, enn dersom det porsjoneres ut til
de regionale foretak.
Komiteen viser til
at det er utarbeidet ny programplan for Mental helse der en bedret
folkehelse og kvalitetsøkning i helsetilbudet til psykisk
syke er hovedmålet. Komiteen er positiv
til at det legges vekt på å styrke bånd
mellom ulike typer forskning samt å fremme samarbeid mellom
forskere. Komiteen er tilfreds med at programmet
har til hensikt å ivareta brukerperspektivet.
Komiteen er kjent
med programmet som har til hensikt å forske på arbeidsliv
og arbeidsmiljø. Komiteen mener det er viktig
at det forskes på om og eventuelt i hvilken grad redusert
helsetilstand og nedsatt arbeidsevne har oppstått som et
resultat av ugunstige forhold i arbeidslivet. Der det kan påvises
en sammenheng, mener komiteen det er viktig at det
iverksettes forebyggende og rehabiliterende tiltak der det er mulig, av
hensyn til både den enkelte og til samfunnet som helhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enige i Hovedmål
2 innenfor kreftforskning der risikofaktorer for kreftutvikling, deriblant
kosthold og røyking, er vesentlig, og vil understreke hvor
viktig forskning på kreft og forebygging av sykdommen er.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at det jobbes med et forskningsprosjekt i regi av Kreftregistret,
NHO og LO med tanke på å forebygge og kartlegge
risiko for lungekreft. Disse medlemmer mener det
er svært viktig at Norge ligger så langt framme
som mulig i dette arbeidet, og ser det som svært viktig
at dette prosjektet kommer i gang. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen vurdere om forskningsmidler til dette prosjektet kan
innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Det foreslås bevilget 6,6 mill. kroner
for 2003 mot 6,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det er
overført 0,3 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen vil vise
til at Bioteknologinemnda som er et frittstående organ
hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven skal drøfte
etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning
til bioteknologisk virksomhet og bidra med samfunnsmessig bevisstgjøring. Komiteen vil
understreke at det er meget viktig med et uavhengig organ som kan
gi råd innenfor bio- og genteknologien, da dette er et
vitenskapelig område hvor det er store muligheter for å ta
i bruk ny teknologi og utvide virkeområdet. Komiteen har
merket seg at det er foreslått å øke
rammen med 300 000 kroner.
Det foreslås bevilget 74,4 mill. kroner
for 2003 mot 67,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen vil påpeke
at mange innsatte i norske fengsler sliter med til dels betydelige
mentale problemer, og at tilbudet til behandling av disse er mangelfullt.
Etter komiteens syn er det viktig særlig å styrke
det psykiske helseverntilbudet til innsatte i norske fengsler med
utvikling av et lavterskeltilbud til innsatte som får psykiske
problemer, og som dermed er i behov av medisinsk behandling. Komiteen vil påpeke
at et fengselsopphold ikke er ment å erstatte medisinsk
behandling, og at innsatte skal ha den samme rett til medisinsk
behandling under soning som den øvrige del av befolkningen
har. I forbindelse med at det gjennomføres en opptrappingsplan
for psykisk helse, er det derfor viktig at deler av ressursene til
opptrappingsplanen også går med til å styrke
det psykiske helsevernet for innsatte.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
er kjend med at det er mange med psykiske problem i fengsel, men
få med alvorlege psykosar. Til vanleg ville desse ikkje
vorte innlagde, men handsama poliklinisk. Fleirtalet vil
peike på at det i dag ikkje er vanskeleg å få innlegging
ved akutte psykosar i fengsel. Derimot har det synt seg vanskelegare
med planlagde frivillege innleggingar, slik det også er
elles mellom folk.
Det er ingen dokumentasjon på utvikling
av tilgjengelegheit, men tal kontakter om manglande overføringar
til spesialisthelsetenesta har gått ned dei siste åra. Opptrappingsplanen
er inne i sitt fjerde år, og kapasiteten innan spesialisthelsetenesta
skal utvidast ytterlegare dei neste fire åra.
Fleirtalet vil peike på at
kartlegginga vart gjort ved at dei tillitsvalde i kvart enkelt fengsel
gav opp kor mange dei meinte var feilplasserte ved det aktuelle fengselet.
Fleirtalet vil streke under at
Helsetilsynet skal følgje opp avvik i rapporten i høve
til vanleg prosedyre. Vidare vil ein peike på at Sosial-
og helsedirektoratet har fått i oppdrag å kome
med framlegg til tiltak for å forbetre opplæring
av fengselspersonell. Fleirtalet vil også peike
på at ramma for fengselhelsetenesta er føreslege
auka med 5 mill. kroner.
Fleirtalet vil streke under at
når det gjeld ressursavdelinga ved fengselet i Trondheim,
er det føresett å verte oppfylt av Justisdepartementet
som er det ansvarelege departementet. Fleirtalet ser
på dette som ei viktig sak.
Fleirtalet vil syne til at i
budsjettframlegget for 2003 heiter det (St.prp. nr. 1, s 186):
"I 1997 var det 103 plasser i fylkeskommunale sikkerhetsavdelinger
og 50 regionale plasser. I 2001 er det 133 plasser i fylkene og
50 regionale plasser. Behovet anses i utgangspunktet som dekket
med disse plassene, men de regionale helseforetakene må fortløpende
vurdere behovet også på dette området."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at når departementet i
den foreliggende budsjettproposisjonen fortsatt opererer med tall
på fem til åtte innsatte med alvorlige psykoser,
og ikke nevner det store antall innsatte med andre psykiske lidelser,
er dette er å bagatellisere problemet med svært
mange innsatte med psykiske og til dels alvorlige psykiske lidelser
i norske fengsler.
Dette flertallet viser til at
det i regi av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i høst
ble utført en kartlegging av feilplasserte innsatte, og
undersøkelsen viste at hele 89 innsatte hadde så alvorlige
psykiske lidelser at de ikke burde vært plassert i fengsel,
men tatt hånd om av psykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det derfor
er riktig å slå fast at et langt større
antall innsatte med alvorlige psykiske lidelser i norske fengsler
er et større problem enn det man hittil har vært
klar over.
Slik disse medlemmer ser det,
er det store variasjoner fra fengsel til fengsel når det
gjelder å få adekvat hjelp fra spesialisthelsetjenesten
innen psykiatri og fra primærhelsetjenesten i kommunene.
Noen fengsler rapporterer om god tilgjengelighet og kort ventetid
for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, mens andre fengsler opplever
svært lang ventetid på psykiatrisk spesialisthelsetjeneste,
og flere fengsler rapporterer at innlagte pasienter i psykiatriske
institusjoner fra fengslene utskrives og tilbakeføres fengslene
for tidlig. Slik disse medlemmer ser det, har opptrappingsplanen
for psykiatrien så langt ikke oppfylt de forventningene
fengslene hadde for raskere tilgjengelighet til psykiatrisk behandling
for innsatte.
Disse medlemmer viser til et
annet problem som er avdekket i en tilsynsrapport fra fylkeslegene som
ble gjennomført i 2001 ved 34 av landets 43 fengsler, nemlig
mangler ved legemiddelhåndteringen i fengslene. Den samme
tilsynsrapporten avdekker også at helsetjenesten for de
innsatte i kommunene ikke var forsvarlig faglig forankret i primærhelsetjenesten
i mange kommuner.
Disse medlemmer er kjent med
at det arbeides med å få kartlagt den psykiske
helsen til innsatte i norske fengsler i 2003. Disse medlemmer ber
om at resultatet av dette arbeidet blir fulgt opp med eventuelle
tiltak til endringer i forslag til statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer viser til at
de nye strafferettslige særreaksjonene, herunder dom til
tvungen psykisk helsevern, trådte i kraft 1. januar 2002. Disse
medlemmer kan ikke se at det verken fra Helsedepartementet
eller Justisdepartementet så langt har blitt tilrettelagt
for adekvate, forsvarlige tilbud til dem som dømmes til
behandling i psykisk helsevern. Disse medlemmer kan
heller ikke se at det er tatt skritt til å løse
dette praktiske problemet med behandlings- og institusjonsplass
i det foreliggende forslag til statsbudsjett for 2003, noe disse
medlemmer stiller seg uforstående til.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at Justisdepartementet allerede i 1997 i brev til Norsk fengselstjenestemannsforbund
skulle gjennomføre et prosjekt med henblikk på å etablere
en ressursavdeling ved Trondheim fengsel. Disse medlemmer er
ukjent med hvordan dette planarbeidet med en ressursavdeling ved
fengselet i Trondheim i dag står, og disse medlemmer ber
om en redegjørelse for dette ved fremleggelse av Revidert
nasjonalbudsjett for 2003.
Disse medlemmer viser ellers
til en fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), hvor komiteens
flertall etterlyste hvordan departementet ville løse problemet
i forhold til de personer som ble dømt til behandling i
stedet for fengselsstraff. Flertallsmerknaden uttrykte også bekymring
for de kostnadene som kommunen eventuelt ville bli påført
ved å få overført ansvaret for sikring
av domfelte til behandling. Disse medlemmer viser
til denne merknaden og forutsetter at det snarest blir tilrettelagt tiltak
for å ivareta de personer som dømmes til behandling
og sikring, og at staten bærer kostnadene med tiltakene.
På denne bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2003 fremlegge plan for etablering av en ressursavdeling
ved fengselet i Trondheim sammen med en tidsramme for gjennomføring."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 703 post 60 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 79,35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 703 post 60 foreslås økt
med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 352,1 mill. kroner
for 2003 mot 372,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002 på kap. 739
post 72 som dekket tilsvarende bevilgning det året.
Komiteen er kjent
med at flere saker er av en svært vanskelig karakter, og
at mange erstatningssøkere mener at saksbehandlingen tar
svært lang tid. Komiteen ber Regjeringen
vurdere en rask delevaluering av loven som nå trer i kraft,
med vekt på særlig vanskelige områder
samt tiltak for rask og god behandling.
Komiteen vil vise til at det
gjennom ulike media er presentert en rekke enkeltsaker som har synliggjort
at saksbehandlingstiden for Norsk Pasientskadeerstatning kan være
svært lang, Etter komiteens syn kan det
også virke som om servicen overfor den enkelte søker
er mangelfull, slik at ordningen framstår som byråkratisk,
kronglete, og lite brukerrettet. Dette er etter komiteens syn
svært uheldig. Hele ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning
bør etter komiteens syn gjennomgås
med tanke på å gjøre den mindre byråkratisk
og mer brukerrettet. Komiteen mener at en evaluering
av ordningen bør skje i løpet av 2003, hvorpå Regjeringen
bes legge fram evalueringen for Stortinget som en egen sak.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ta
initiativ til en gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning og legge
fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som en egen sak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:1 (2002-2003) om å be Regjeringen legge
frem forslag til lov om endringer i lov om erstatning ved pasientskader
slik at det kan gis erstatning for "tort og svie". Disse
medlemmer finner det uholdbart at det kun skal kunne gis
erstatning for skader som fører til direkte økonomisk
tap, og mener at Dent-O-Sept-skandalen er et godt eksempel på urimeligheten
ved dagens og den nylig vedtatte ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap.3704 post 50 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 294
mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) foreslås bevilget
238,4 mill. kroner for 2003 mot 177,8 mill. kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 167,5 mill. kroner. For 2003 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 701 og 739.
Komiteen viser til
St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) og tar til etterretning
at 2,5 mill. kroner til personelltiltak innen tannhelsefeltet flyttes
fra kap. 701 post 21 til kap. 705 post 21 slik at alle tiltak som
gjelder tannhelsepersonell, samles her.
Komiteen vil understreke at mangelen
på kvalifisert personell er et av de største hinder
for god kapasitetsutnyttelse og -utvidelse i norsk helsevesen. Det
har i flere år vært stor mangel på pleie-
og omsorgsarbeidere både innen spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten. Komiteen ser den synkende
interessen for helse- og sosialfagene som bekymringsfull.
Komiteen mener at mangelen på sykepleiere,
hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan bli flaskehalsen i helsevesenet.
Det kan derfor også bli vanskelig å nå målene
i handlingsplanene innen eldreomsorg, kreft og psykiatri innen 2006.
Komiteen er også klar
over at yrkene kan bli regnet som mindre attraktive når
arbeidsbelastningen blir ekstra stor ved for få tilsatte.
Dette kan føre til stort sykdomsfravær og permisjoner
som igjen vil forsterke problemene.
Komiteen er kjent med at mange
av de som utdannes til sykepleiere, ikke blir værende i
yrket. Komiteen mener at det samtidig som rekrutteringen økes
er viktig å få tilbakeført til helsevesenet
både sykepleiere, hjelpepleiere og annet personell som
er ute av helsetjenesten i dag.
Komiteen er kjent med at svært
mange sykepleiere går i deltidsstillinger. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på at alt for små stillingshjemler
har vært sterkt medvirkende til at kapasiteten som virkelig
finnes blant helsepersonell, ikke blir utnyttet.
Komiteen er klar over at det
nå er rekruttering av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere
som framstår som den største utfordringen på personellfeltet
i helse- og sosialsektoren i kommunene i åra framover.
Dette begrunnes først og fremst med at ungdommen i mindre grad
søker disse fagene i videregående utdanning.
Komiteen har merket seg at det
fra 1997 og fram til i dag er satt i gang ulike virkemidler for å redusere mangelen
på helsepersonell. Så langt har ikke tiltakene vært
tilstrekkelige for å møte behovet. Komiteen vil understreke
at dette må være et kontinuerlig arbeid.
Komiteen mener det er nødvendig
med både konkrete rekrutteringstiltak og stabiliseringstiltak
i form av attraktive lønns- og arbeidsforhold. Komiteen vil fastholde
at det er et mål i seg selv å ha tilstrekkelig arbeidskraft
i Norge til å dekke helse- og omsorgsoppgavene vi selv
har satt som mål i vårt samfunn. Komiteen mener
at lønnsnivået hele tiden vil være et
viktig element for både rekruttering og viljen til å fortsette
i det yrket man har utdannet seg til.
Komiteen ser at det fortsatt
er et visst behov for supplerende rekruttering fra utlandet i akutte
mangelsituasjoner. Komiteen mener det er viktig å arbeide for å bedre
godkjenningsordningen for personer med profesjonsutdanning fra utlandet.
Derfor er tilskudd til tilleggsutdanning et viktig virkemiddel for
personellgrupper fra land utenfor EØS-området
slik at disse kan føres fram til norsk autorisasjon. Dette
er også svært aktuelt for tannleger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at import av helsepersonell fra utlandet
bør være tidsbegrenset for å dekke behovet
den tiden det tar for å legge forholdene bedre til rette
for økt rekruttering.
Komiteen har merket
seg at det foreslås en ny handlingsplan for rekruttering
av personell til helse- og sosialsektoren med en bevilgning på 300
mill. kroner for 2003. Dette har som bakgrunn et vedtak i behandlingen
av sosialbudsjettet for 2002. Regjeringen ble der bedt om å utarbeide
en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005.
I denne sammenheng skulle det også arbeides med at tredelt
turnusarbeid skulle likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. Komiteen er
kjent med at Arbeidslivslovutvalget skal gjennomgå dette.
Utvalget skal legge fram sitt arbeid 1. desember 2003. Komiteen er
ellers klar over at rekrutteringsplanen må ses i sammenheng
med andre reformer, opptrappingsplaner og stortingsmeldingen om
pleie- og omsorgstjenester.
Komiteen er enig i at for å oppnå tilstrekkelig rekruttering
av personell til helse- og sosialtjenesten, er det helt avgjørende
med aktiv handling og samarbeid mellom alle aktører som
har ansvar og myndighet i sektoren. Komiteen mener
at arbeidsgivere, yrkesorganisasjoner, den enkelte utdanningssøker
og arbeidstaker aktivt må benytte de virkemidler disse
rår over. I dette er landets kommuner viktige arbeidsgivere og
dermed en avgjørende faktor for at planen skal lykkes. Komiteen vil
her understreke at skal kommunene lykkes med en god og tilstrekkelig
bemanning, er det en forutsetning at den kommunale økonomien
er god. Dette er to sider av samme sak.
Komiteen er kjent
med at tannhelsetjenesten har store rekrutteringsproblemer, og at
det i årene fremover vil bli en betydelig underdekning
av tannleger særlig i den offentlige tannhelsetjenesten.
Utdanning av tannleger er nødvendig, men slik komiteen ser
det, løser ikke det alle rekrutteringsproblemer i den offentlige tannhelsetjeneste.
I tillegg til utbygging av et kompetansesenter ved Universitetet
i Tromsø bør det etter komiteens mening
etableres kompetansesentre for spesialistutdannelse i alle helseregionene.
Dette er viktig både for den utøvende tannlegetjenesten
og ikke minst for rekruttering av lærerstillinger ved de
odontologiske fakultetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser i den sammenheng til oppbygging
av odontologisk kompetanse under Helseforetak – Arendal.
Slik komiteen ser
det, er den foreslåtte bevilgning til spesialistutdannelse
for tannleger for 2003 på langt nær tilstrekkelig
for å dekke behovet for spesialister. Slik komiteen ser
det, vil fremtidens behov for tannhelsetjeneste også i
noen grad kunne ivaretas av tannpleiere med to års utdannelse,
og komiteen mener derfor at en må øke
utdannelseskapasiteten for tannpleiere de nærmeste årene.
Komiteen deler Regjeringens bekymring
vedrørende knapphet på tannhelsepersonell. Komiteen støtter
Regjeringen i forenkling av regelverket og videreføringen
av tiltak som tilrettelegger for arbeidsinnvandring av spesialister
fra land utenfor EØS-områdene. Det er også viktig
at tilskudd til rekruttering av tannlegevikarer i kommuner/distrikter
med spesielle problemer videreføres i 2003. Komiteen er
enig med Regjeringen i at det er viktig med en desentralisert spesialistutdanning,
for å styrke rekrutteringen av tannlegespesialister, og
at en oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentra vil
kunne bidra til å sikre spesialisttjenesten i alle helseregioner. Komiteen mener
at en desentralisert spesialistutdanning vil kunne bidra til rekruttering
og stabilisering av personell, i tillegg til faglig utvikling av
tannhelsetjenesten. Komiteen støtter derfor
at det etableres tannlegeutdanning og et odontologisk kompetansesenter
i Tromsø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at utviklingen av
den offentlige tannhelsetjenesten er foruroligende og med klare
paralleller til de rekrutteringsvansker man har sett knyttet til
kommunehelsetjenesten. Det er etter flertallets syn nødvendig å se
på en rekke virkemidler knyttet til tannhelsetjenesten.
Etter flertallets syn bør alternative modeller
til dagens offentlige tannhelsetjeneste utredes. Flertallet ser
særlig for seg muligheten av kombinasjonsstillinger mellom
privat praksis og offentlig tannhelsetjeneste, der den offentlige
tannhelsetjenesten ivaretas gjennom deltidsstillinger på timebasis,
på linje med den modellen det er lagt opp til for fastleger
med offentlige arbeidsoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
til atdet er opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre
avlønningsform for de ansatte tannlegene eller avtaler
med tannleger om kombinasjonsstillinger. I løpet av de
siste 3-5 år har fylkeskommunene utviklet ulike alternative
avlønningsformer for tannleger. Dette gjelder spesielt
i de fylker hvor fylkeskommunalt ansatte tannleger i tillegg til å behandle
barn og ungdom og andre grupper med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven
også behandler voksne pasienter som betaler 100 pst. egenandeler.
I enkelte fylker er det muligheter til leie av offentlig klinikk
for privat praksis. Enkelte er også i ferd med å innføre
en per capita-avlønning når det gjelder de offentlige
oppgaver.
Over kap. 701 post 21 er det foreslått
avsatt midler til videreføring av en forsøksordning
i tre fylker med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for hjemmeboende
eldre og funksjonshemmede. Det inngår i forsøket en
utprøving av modeller for samarbeid mellom den offentlige
tannhelsetjenesten og privatpraktiserende tannleger. Disse
medlemmer vil avvente erfaringene fra disse forsøkene
før eventuelle ytterligere tiltak vurderes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at tilskuddsordningen bør
tilrettelegges slik at det stimuleres til etablering av fellespraksis
mellom flere tannleger på større steder slik at
det i større kommuner kan bygges opp solide fagmiljøer
for tannleger som både kan utføre ordinært
tannlegearbeid samt offentlige tannhelseoppgaver. I den grad det
framstår som hensiktsmessig, bør slike "tannhelsesentra" kunne
bidra med tannlegeressurser til nabokommuner med rekrutteringsvansker.
Ved etablering av en driftstilskuddsordning bør man etter flertallets syn
se på forpliktelser om slik ambulering knyttet opp til
selve driftstilskuddet.
Flertallet viser for øvrig
til behandlingen av Dokument nr. 8:60 (1999-2000) og Dokument nr.
8:66 (1999-2000) der det ble gjort vedtak om en egen stortingsmelding
om tannhelsetjenesten, samt at det ble gjort vedtak om refusjon
til behandling av periodontitt.
Komiteen mener at
Regjeringen så raskt det rent praktisk lar seg gjøre,
bør forelegge for Stortinget en egen tiltaksplan for rekruttering
av tannleger til offentlig tannhelsearbeid og til ubesatte tannlegestillinger
i norske distrikter. Tiltaksplanen bør etter komiteens syn
inneholde virkemidler på linje med de som ble iverksatt
ved fastlegereformen, basert på driftstilskuddsmodell for
opprettelse av tannlegepraksis mot forpliktelser til utførelse
av såvel offentlig tannhelsearbeid som generell tannbehandling
av befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener også at tiltaksplanen må inneholde
en plan for utligningen av egenandelene mellom annen medisinsk behandling
og tannbehandling.
Komiteen mener at
Regjeringen parallelt med etableringen av et tannlegestudium i Tromsø også må se på muligheten
for et økt opptak av tannlegestudenter ved allerede eksisterende
fakulteter.
Komiteen mener at det bør
etableres en egen statlig virkemiddelordning for rekruttering av
såvel tannleger som allmennleger til kommuner som sliter
med særlig store rekrutteringsvansker.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig
med Regjeringen i at innføringen av fastlegereformen, den
sterke økningen i antall studieplasser for medisinerstudenter
og en strammere regulering av legehjemler bidrar til bedre stabilitet
i legetjenesten for landet sett under et. Disse medlemmer er
allikevel i likhet med Regjeringen bekymret for den svake rekrutteringen,
spesielt i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland,
og støtter derfor Regjeringen i at det fremdeles er behov
for tiltak for å styrke allmennlegetjenesten i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 705 post 21 økes med 12,5 mill. kroner og bevilges
med 53,2 mill. kroner.
Komiteen er enig i
at kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen
i helse- og omsorgstjenesten, og er derfor tilfreds med at Regjeringen
foreslår en ny plan for rekruttering av personell til helse-
og sosialsektoren for perioden 2003-2006. Helsedepartementets og
Sosialdepartementets samlede satsing for 2003 til rekrutteringsplanen
er 110 mill. kroner.
Komiteen støtter Regjeringen
i at det er nødvendig å foreta en gjennomgang
av utdanningene for å rekruttere flere til hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere. Komiteen støtter derfor
Regjeringens forslag om å innpasse videreutdanningene i
helse- og sosialfag i den nye fagskoleordningen for på den
måten å oppnå formell godkjenning av
slike utdanninger. Komiteen mener også at
det er viktig at sykepleiere fra land utenfor EØS gis tilskudd
til kurs/tilleggsutdanning som kreves for at norsk autorisasjon
kan gis. Komiteen er fornøyd med at tiltak
og midler til desentralisert sykepleierutdanning der utdanningen
legger spesielt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere,
videreføres og styrkes i 2003.
Komiteen vil påpeke
at det gjennom mange år har vært betydelige vansker
med rekruttering av helsepersonell spesielt knyttet til pleie- og
omsorgssektoren. Dette har etter komiteens syn hatt
sammenheng med såvel ubekvem arbeidstid som lav lønn
for disse yrkene, gjerne i kombinasjon med at mange av stillingene
har vært deltidsstillinger, noe som også har slått ugunstig
ut såvel for avlønningen som for opparbeidelsen
av framtidige pensjonsrettigheter.
Det bør etter komiteens syn
settes inn målrettede virkemidler rettet mot ansatte innen
pleie- og omsorgssektoren som kan virke rekrutterende og stabiliserende for
denne yrkesgruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
viktigheten av å sørge for et tilstrekkelig antall
plasser for studenter i videreutdanning i forbindelse med psykiatriplanen
og ber om at kapasiteten for videreutdanning ved Nic Waals Institutt
av fire faggrupper sikres opprettholdt på minst 20 studenter
per år. Disse medlemmer ber om at det ytes
tilskudd for å kunne ivareta dette innenfor planens ressurser. Disse
medlemmer understreker at videreutdanning i et så kompetent
miljø innen barne- og ungdomsspykiatri er avgjørende
for å sikre kvalifisert personell også utenfor
den regionen Nic Waals Institutt hører til.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 705 post 60 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 110,65 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at turnustjenesten for helsepersonell reguleres
i "Forskrift om praktisk tjeneste(turnustjeneste) for helsepersonell"
21. desember 2000 der det i § 1-1 sies:
"Helsepersonell som etter denne forskrift skal utføre praktisk
tjeneste(turnustjeneste) må ha lisens(turnuslisens) utstedt
av Sosial- og helsedirektoratet før tjenesten påbegynnes.
Dette gjelder ikke helsepersonell som er omtalt i kap. 5."
Kap. 5 gjelder ortopediingeniører.
Kap. 2 omhandler leger, kap.3 omhandler fysioterapeut, kap. 4 omhandler
jordmor, kap. 5 som nevnt ortopediingeniør og kap. 6 kiropraktor.
Flertallet viser til at fysioterapeuter
og legekandidater som har turnustjeneste i privat praksis i kommunehelsetjenesten,
får statlig tilskudd. Kompensasjonen forutsettes å dekke
utgifter til leie av lokaler og utstyr for turnuskandidaten, samt
merarbeid i forbindelse med veiledning mv. Det blir brukt ulike
modeller for fysioterapeuter og leger, og den økonomiske
kompensasjonene er knyttet opp til hovedavtalene for leger og fysioterapeuter
enten som fastlønnstilskudd fra Rikstrygdeverket eller
direkte overføring fra stat til kommune, der kommunene
får et tilskudd på 100 000 kroner per halvår
for hver turnuskandidat for legene. For fysioterapeutene uteks kompensasjon
til veilederen for reelle utgifter, men lønnsutgiftene
dekkes av kommunen.
Flertallet viser til at turnustjenesten
for kiropraktorer i sin helhet foregår i Norsk Kiropraktorforbunds regi
der fylkeslegen i Oslo har gitt midlertidig godkjenning som kiropraktor
under turnustjenesten.
Flertallet viser videre til at
kiropraktorene ikke har driftsavtaler. For å sikre nødvendig
antall turnusplasser for kiropraktorer vil det være viktig
med stimuleringstiltak. Det vil derfor være behov for kompensasjon
for kiropraktorer i privat praksis til faglig tilrettelegging, veiledning
og andre driftsutgifter knyttet til turnuskandidaten. Kompensasjonsbeløpets
størrelse må vurderes i samarbeid mellom departement
og Norsk Kiropraktorforening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det rimelig
at en tilrettelagt turnustjeneste vurderes for såvel kiropraktorer
som for eventuelle andre yrkesgrupper som er i behov av en slik
tjeneste, men som i dag ikke måtte ha det. Disse medlemmer mener
at Regjeringen bør gjennomgå behovet for turnustjeneste
for kiropraktorer og eventuelle andre aktuelle yrkesgrupper og legge
fram saken for Stortinget på egnet måte, seinest
i løpet av våren 2003.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå behovet for
turnustjeneste for kiropraktorer og eventuelle andre aktuelle yrkesgrupper,
og legge fram saken for Stortinget på egnet måte,
seinest i løpet av våren 2003."
Det foreslås det bevilget 366,4 mill.
kroner for 2003 mot 195,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Etter behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2002 317,7 mill. kroner. Det er overført
1,5 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det
omdisponert midler fra kap. 600, 700, 707, 708 og 719.
Komiteen vil vise
til at Sosial- og helsedirektoratet nå har et meget bredt
ansvarsområde etter at ulike etater innenfor helseforvaltningen
ble integrert i direktoratet fra 2002. Komiteen har
merket seg at budsjettforslaget er stramt, og slutter seg til at
etaten fortsetter med å gjennomføre effektiviseringstiltak.
Komiteen har merket seg at direktoratet
i 2003 innenfor det forebyggende arbeidet blant annet vil følge
opp nasjonale satsninger innenfor området røyking,
ernæring, fysisk aktivitet og rus. Komiteen ser på direktoratets
ansvar for å forebygge og redusere skadene ved rusmiddelmisbruk
som meget viktig da økt rusmiddelmisbruk er årsak
til stadig større menneskelige lidelser og helseproblemer.
Komiteen har merket seg at handlingsplanen
for å forebygge uønskede svangerskap og abort
skal videreføres i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, mener de frivillige er en viktig ressurs
innen sosial- og helsetjenestene, og ser på direktoratets
arbeid for å styrke dette område som viktig.
Komiteen vil vise
til at direktoratet i sitt arbeid innenfor helse- og sosialtjenestene
blant annet skal utvikle nasjonale retningslinjer for kvaliteten
i tjenestetilbudet, følge opp reformene i organiseringen
av tiltak for rusmiddelmisbrukere og utarbeide et nasjonalt forskningsprogram
på sosial- og helsetjenesteområdet.
Komiteen har merket seg at direktoratet
vil følge opp arbeidet overfor mennesker med sjeldne medfødte sykdommer
og funksjonshemninger ved å samle og systematisere kunnskap,
bidra til utvikling av kompetansenettverk og videreføre
tilbudet om gratis informasjonstjeneste.
Komiteen vil understreke at direktoratets
oppgave overfor de kommunale tjenestene er meget viktig for at vi
skal utvikle best mulige kommunale tjenester. Komiteen vil
peke på at den finner utredningsarbeidet med sammenslåing
av Trygd, Sosial og Aetat (SATS) som meget interessant.
Komiteen finner arbeidet med
oppfølging av handlingsplanen mot fattigdom, reformer i
organisering av rustjenesten og tiltak overfor marginaliserte grupper
som meget viktig i arbeidet med å bedre livssituasjonen
for denne gruppen. Komiteen mener arbeidet med å sikre
helhetlige og samordnede tjenester innen barnehabilitering og rehabilitering
for de hørselshemmede er viktig for å kunne gi
et best mulig resultat for den enkelte og deres pårørende.
Komiteen har merket seg at direktoratet
skal bistå i omstillingsprosessen med desentralisert og
differensiert fødselsomsorg gjennom Nasjonalt råd
for fødselsomsorg, og at det skal følge opp hovedsatsningene innen
opptrappingsplanen for psykiatri.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at virksomheten for pasientombudene fra 2003 innarbeides i budsjettet
for Sosial- og helsedirektoratet. Komiteen er enig
i at hensynet til pasientombudenes troverdighet og legitimitet vil
bli best ivaretatt ved at Sosial- og helsedirektoratet overtar arbeidsgiveransvaret.
Komiteen ser det som meget positivt
at det er lagt inn 2 mill. kroner til gjennomføring av
prosjektet "Aktiv rygg". Komiteen har merket seg
at prosjektet skal implementere og teste ut kliniske retningslinjer
for akutte korsryggsmerter.
Komiteen har merket seg at utgiftene
og inntektene knyttet til arbeidet med å autorisere helsepersonell er
overført fra Statens helsetilsyn til Sosial- og helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det er viktig at Ryggforeningen får videreført
sin aktivitet og styrket sitt arbeid noe og foreslår at
kap. 706 post 01 økes med 0,7 mill. kroner og bevilges
med 367,05 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, og, Kristelig Folkeparti,
har merket seg at gebyret ved autorisasjon har økt, og
slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at gebyrer knyttet
til autorisasjon ikke må være så høye
at enkeltpersoner av økonomiske grunner ikke ser seg i stand
til å søke om autorisasjon. Disse medlemmer vil
påpeke at det ved en rekke utdannelser ikke knyttes ekstrautgifter
til selve godkjenningen, og disse medlemmer mener
at praksis for godkjenning av ulike yrkesgrupper ikke må bli
for avvikende hva angår gebyrer knyttet til godkjenning
av disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Sosial-
og helsedirektoratet er tillagt ansvaret for mennesker med sjeldne
medfødte sykdommer og funksjonshemninger og skal gi råd,
veilede, og samle kunnskap over hvor det finnes kompetanse mv. Flertallet understreker
at direktoratet må være initiativtaker og pådriver
for samarbeid mellom sykehus, slik at alle pasienter kan få del
i den beste kompetanse. For sjeldne sykdommer må det legges
til rette for samarbeid mellom norske sykehus og kompetansemiljøer
i utlandet og mulighet for utprøvende behandling i utlandet. Flertallet vil
understreke at når det gjelder sjeldne sykdommer, vil nødvendigvis
spisskompetansen ofte finnes i utlandet. Flertallet ber
om at det legges til rette for å gi noe tilskudd til brukerorganisasjoner
for pasienter med sjeldne lidelser som for eksempel Foreningen for
muskelsyke og prosjektet LIBRA for å sikre samarbeid mellom
brukere og fagpersoner. Når det er få i en pasientgruppe,
er hver enkelt forening enda mer avhengig av offentlig støtte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet.
Et sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge
helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Gode kostvaner etableres tidlig i
livet. Da vil en ordning med gratis frukt og grønt i skolen virke
forebyggende. I tillegg til dette vil Senterpartiet fremme forslag
om å utrede en ordning med nullmoms på frukt og
grønsaker, noe som også vil være helseforebyggende. Dette
medlem vil foreslå at kap. 706 post 01 økes
med 100 mill. kroner til gratis frukt og grønt i skolen
Dette medlem er kjent med at
sykdommer som skyldes røyking, er økende. Dette
medlem er klar over at det også er gjort beregninger
for hva det vil koste å vinne ett års ekstra levetid
ved behandling av for eksempel lungekreft. Det vil gi en kostnad
på 100 000 kroner, mens det koster bare et par hundrelapper å vinne
ett års ekstra levetid dersom en får en person
til å slutte å røyke. Dette medlem vil
med bakgrunn i dette foreslå å få satt
i gang en antirøykekampanje. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 706
post 01 økes med 115 mill. kroner, av dette skal 100 mill.
kroner gå til gratis frukt og grønt i skolene
og 15 mill. kroner til en antirøykekampanje.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) foreslås bevilget
477,3 mill. kroner for 2003 mot 373,3 mill. kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002) og Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 385,0 mill. kroner. Det
er overført 5,0 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås
det omdisponert midler fra kap. 711 og til kap. 706.
Komiteen har merket
seg og gir sin tilslutning til at departementet arbeider vider med å overføre
oppgaver innenfor Nasjonalt folkehelseinstitutt innenfor mammografiprogrammet
til Kreftregistret.
Komiteen merker seg også Nasjonalt
folkehelseinstitutt sine 3 hovedmål for 2003 som er god
oversikt over helseforholdene i befolkningen, solid kunnskap om
forhold som påvirker helsen, og nyttige råd og tjenester
som kan føre til bedre helse.
Komiteen har merket seg forslaget
om å etablere et nytt nasjonalt legemiddelregister. Komiteen mener
det er grunn til å styrke legemiddelstatistikkarbeidet
både av hensyn til kvalitetssikring, forskning og generell
bedre og systematisk kunnskap om legemiddelbruken i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til de
skisserte hovedmål for Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Flertallet viser til de negative
utviklingstrekkene innenfor folkehelsen, som blant annet at 75 pst.
av den norske befolkningen har for lavt aktivitetsnivå i
forhold til det som anbefales. En stor andel av disse er i risikosonen
for å få sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Dette
er bekymringsfull både av hensyn til den enkelte som vil
kunne få nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne,
men også av hensyn til samfunnet som helhet som vil få et
stadig større press på både velferdstilbudet
og helsetjenestene. Flertallet er opptatt av at det
utarbeides en strategi for forebyggende folkehelse, og ser i den
forbindelse frem til den varslede stortingsmeldingen om folkehelse.
Flertallet er kjent med at oppslutningen
om vaksinasjonsprogrammer er i ferd med å bli svekket.
Det kan være bekymringsfullt blant annet fordi sykdommer vi
trodde var utryddet, kan komme tilbake. Flertallet støtter
derfor opp under arbeidet til folkehelseinstituttet som både
skal bidra til at vaksinasjonsdekningen opprettholdes, og til at
den nasjonale beredskap mot smittsomme sydommer styrkes.
Flertallet mener det er viktig
at det gjøres en kvalitativ forbedring innenfor forskning
på kvinnehelse. Det er ikke bare de typiske kvinnelidelsene
som i stor grad synes å være nedprioritert i forskningsmiljøene, men
det er også en kjensgjerning at selve forskningsmetodikken
i seg selv er diskriminerende fordi den utelukkende forsker på hankjønn,
det være seg på dyr og/eller mennesker. Flertallet viser
i den forbindelse til den varslede meldingen om folkehelse der det
er blitt signalisert et fokus på kvinnehelse.
Flertallet har merket seg at
departementet foreslår at det skal avsettes 13 mill. kroner
til opprettelse av reseptbasert legemiddelregister i 2003.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til prosjektet der Rogalandsforskning i samarbeid
med Norges Apotekerforening, Den norske lægeforening, Den
norske tannlegeforening og Den norske veterinærforening
har innledet et samarbeid om etablering og anvendelse av et legemiddelregister
ved Rogalandsforskning. De to sentrale grunnlagsdokumenter som er
lagt til grunn for planene for det sentrale legemiddelregisteret,
er utarbeidet gjennom dette samarbeidet og i hovedsak finansiert
av departementet. Gjennom flere prosjekter i ulike deler av landet
har dessuten dette miljøet skaffet seg erfaring med å utnytte
data fra et legemiddelregister til kvalitetsutvikling av legers
forskrivning.
Dette flertallet viser til den
fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap.707 post 01 reduseres
med 3 mill. kroner, som følge av en billigere gjennomføring
av etableringen av nasjonalt reseptbasert legemiddelregister, og
bevilges med 287,29 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ved opprettelse av nytt nasjonalt legemiddelregister er naturlig å vurdere lokalisering.
I denne vurderingen må lokal kompetanse og muligheter for
samlokalisering med passende fagmiljø tillegges vekt. Den
praktiske databehandlingen kan delegeres og desentraliseres selv
om Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig. Disse medlemmer viser
til brev av 29. november 2002 fra helseministeren der det heter:
"På den annen side er det fullt tenkelig,
og dessuten distriktspolitisk sterkt ønskelig, å legge
databehandlerfunksjonen til et miljø et annet sted i landet.
Jeg vil derfor sørge for å få dette spørsmålet
særskilt utredet."
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn slikt forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
lokalisering av databehandlerfunksjonen ved opprettelse av nytt nasjonalt
legemiddelregister."
Det foreslås bevilget 60,9 mill. kroner
for 2003 mot 241,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 186,9 mill.
kroner. Det er overført 7,6 mill. kroner fra 2001 til 2002.
For 2003 foreslås det omdisponert midler fra kap. 700 og
til kap. 706 og kap. 1510 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett.
Komiteen merker seg
at fylkeslegene administrativt legges under fylkesmannen fra 1.
januar 2003, mens de fortsatt vil utføre tilsynsoppgaver
for Statens helsetilsyn og være klageinstans for befolkningen.
Komiteen vil peke på de
rekrutteringsvansker som har vært til fylkeslegeembetet,
og viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002),
der en samlet komité uttrykte bekymring over rekrutteringen, med
bakgrunn i de vesentlige samfunnsmedisinske oppgaver fylkeslegene
ivaretar.
Komiteen vil bemerke at fylkeslegenes
arbeidsoppgaver er omfattende og krever gode lokalkunnskaper om
tilstanden i hvert fylke til ned på kommunenivå for
at oppgavene skal kunne utføres på en mest mulig tilfredsstillende
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det derfor
som formålstjenlig med én fylkeslege med egne
ansatte i hvert fylke, også når fylkeslegene administrativt
legges inn under fylkesmannen.
Komiteen vil anmerke
at oppbygging av en stab knyttet til fylkeslegeembetet kun basert
på rene folketallsbetraktninger i hvert av fylkene, eventuelt
også med sammenslåing av fylkeslegeembetene mellom ulike
fylker, over tid vil kunne bidra til at rekrutteringsvanskene blir
særlig store i de fylkene som generelt sliter tyngst med å rekruttere
medisinsk fagpersonell. En del av fylkeslegenes oppgaver vil være
særlig ressurskrevende i fylker med lange reiseavstander
og med en spredt bosetning, og dette bør det etter komiteens syn
også tas hensyn til ved innbyrdes ressursfordeling mellom
fylkene.
Komiteen vil vise til at det
i 2003 vil satses på å effektivisere saksbehandlingen
i tilsynssaker hos fylkeslegene og Helsetilsynet. Komiteen har
merket seg at det vil tilstrebes en gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på 5 måneder hos fylkeslegene og 6 måneder
i Helsetilsynet.
Det foreslås bevilget 10,0 mill. kroner
for 2003. Kapitlet er nytt i 2003-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 704. Disse medlemmer ønsker å bedre
Pasientskadenemdas muligheter for en rask saksbehandling og vil
derfor foreslå at nemnda styrkes med 1 mill. kroner i budsjettet
for 2003.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 709 post 01 økes med 1 mill. kroner og bevilges
med 11 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 84,7 mill. kroner
for 2003 mot 80,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av St.prp. nr. 54 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 91,0 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Strålevernets hovedmålsettinger og mener det
er et riktig fokus både av hensyn til den enkelte, samfunnet
og miljøet som helhet.
Komiteen viser til at Strålevernet
har samarbeidet med sikkerhets-, miljø- og helsemyndighetene
i Russland som et ledd i Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet.
Dette arbeidet støttes av komiteen.
Komiteen viser til at det er
gjennomført en omfattende kartlegging av radon i boliger.
Kartleggingen viste at ca. 9 pst. av boligmassen ligger over tiltaksgrensen. Komiteen er
i så måte tilfreds med at de som har fått
påvist konsentrasjon over tiltaksgrensen, har fått
veiledning om hvordan tiltak kan gjennomføres, og blitt
orientert om tilskuddsordninger til radonforebyggende tiltak som
administreres av Husbanken.
Komiteen er fornøyd
med at det er etablert et overvåkingsprogram for landmiljøet
som inkluderer prøveinnsamling og måling av radioaktivitet.
Komiteen har merket seg at Strålevernet
har arbeidet aktivt gjennom Det internasjonale atomenergibyrået
(IAEA) for å bidra til forbedring av internasjonal beredskap
og samarbeid på dette området. Komiteen er
tilfreds med at Strålevernet har igangsatt det viktige
arbeid det er å gå gjennom den strålemedisinske
beredskap for å gjøre helsevesenet best mulig
i stand til å håndtere eventuelle hendelser.
Komiteen viser til at utviklingen
innen strålebasert diagnostikk gir nye muligheter.
Komiteen har merket seg at stråling
fra mobiltelefoner og elektromagnetiske felt for øvrig
har blitt identifisert som en potensiell helserisiko. Det er i denne
forbindelse viktig at det blir avdekket i hvilken grad og eventuelt
omfang det foreligger en helserisiko, og komiteen er
i så måte tilfreds med at dette er gjenstand for
omfattende forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Teknologirådets
evalueringsrapport i 2002 angående tilgjengelig forskning
om mobiltelefonbruk. Disse medlemmer vil påpeke
det formålstjenlige i en slik gjennomgang og samtidig understreke
betydningen av kontinuerlig forskning knyttet til denne typen elektronisk
teknologi.
Det foreslås bevilget 35,1 mill. kroner
for 2003 mot 33,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det
er overført 0,4 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen viser til
at 98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge er registerert i Kreftregisteret.
Komiteen er tilfreds med at arbeidet
med rapportering til Rikstrygdeverket om nye krefttilfeller som kan
være forårsaket av pasientens yrke eller arbeidsplass
med tanke på erstatning, pågår etter
planen.
Komiteen viser videre til og
er positiv til at Kreftregisteret har som mål at Norge
som det første land i verden skal få komplette
befolkningsbaserte data over sykdomsprogresjon og behandlingsintensjon.
Komiteen viser til at forekomsten
av kreft har økt fra 7 500 tilfeller i 1955 til 21 200
i 1999. Til tross for denne negative trenden er andelen som lever
fem år etter diagnose, økt fra 37 pst. til 55
pst. i samme periode. Komiteen er tilfreds med at
Kreftregisteret i økende grad søker å bli
i stand til å belyse kvaliteten av helsetjenestene.
Komiteen viser til og er fornøyd
med at alle nye tilfeller av kreft for året 2001 vil være
registrert i Kreftregisteret i løpet av året. Komiteen er
videre tilfreds med at registrering av forstadier til kreft og utviklet kreft
i forbindelse med masseundersøkelser for livmorhals- og
brystkreft videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap.716 post 70 økes med 2,5 mill. kroner til omstillingsmidler til
Kreftregisteret og bevilges med 37,62 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 223,8 mill. kroner
for 2003 mot 193,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 192,9 mill.
kroner. Det er overført 0,6 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen er kjent
med at det gjøres mye nyttig utviklingsarbeid innenfor
habilitering og rehabiliteringsfeltet. Komiteen viser
i den forbindelse til at det er behov for å øke
kapasiteten innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenesten
for at den skal kunne ivareta alle oppgaver som er tillagt denne
tjenesten. Det er etablert lærings- og mestringssentra
ved flere sykehus, og erfaringene tilsier en fortsatt utbygging. Tilskuddet
til lærings- og mestringssentre er fordelt til de regionale
helseforetakene.
Komiteenviser
til at det i 2002, og som en følge av tidligere stortingsvedtak,
er startet opp en treårig modellutprøving med
kompetansenettverk for døvblitte og sterkt tunghørtblitte
og deres pårørende.
Komiteen er enig med Regjeringen
som innenfor habilitering/rehabiliteringsfeltet ønsker å fokusere
særskilt på habilitering av barn og en helhetlig
hørselsomsorg i 2003.
Komiteen viser til
at barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger et
bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud.
Komiteen har merket seg at flere
foreldre ønsker alternative treningstilbud, bl.a. treningstilbud
etter Doman-metoden. Komiteen er kjent med at departementet
i brev til de regionale helseforetakene har vist til komiteens budsjettmerknad
for 2002, og videre at de regionale helseforetakene i samarbeid
med kommunene må vurdere nødvendig økonomisk
og eventuelt praktisk støtte til foreldrene. Komiteen er
tilfreds med at de familier som fikk støtte i 2001, også får
slik støtte i 2002. Komiteen er videre tilfreds
med at det er opprettet en faggruppe som kan vurdere tilbudet til barna
når det er ønske om å reise til Doman-instituttet, og
at departementet foreslår at det gis bidrag fra folketrygden
ved slike reiser.
Komiteen er tilfreds
med at departementet tar sikte på å følge
opp tiltakene i handlingsplanen for rehabilitering av hørselshemmede.
Særlig viktig er det at det arbeides videre med tiltak
som kan bidra til bruken av individuelle planer i arbeidet med tverrfaglig rehabilitering
i kommunene i 2003.
Komiteen har merket
seg at departementet vil vurdere å utarbeide en plan for å styrke
tiltak for blinde og svaksynte. Komiteen er enig
i at det er et behov for å styrke tilbudet til denne gruppen.
Komiteen viser til
at formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre
livssituasjonen for rusmiddelmisbrukere ved å øke
tilgjengeligheten til helsetjenestene. Lavterskel helsetiltak skal
være et gatenært helsetilbud som i større
grad enn andre tilbud kan bidra til å bedre rusmiddelmisbrukeres
helsesituasjon og derved også deres livssituasjon. Komiteen viser
videre til at formålet med legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelmisbrukere en mulighet til å komme
ut av sitt misbruk. I tillegg er hensikten å bedre både
helsesituasjonen og livssituasjonen.
Komiteen har merket seg at det
fra 2004 leges opp til et statlig ansvar for spesialisthelsetjenesten
for rusmiddelmisbrukere. Komiteen viser i denne sammenheng
til Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) som ligger i komiteen til behandling,
og komiteen viser videre til den rusmeldingen som
vil bli lagt fram i vårsesjonen 2003. Komiteen vil
uttale at for rusmiddelmisbrukere som for andre pasientgrupper er
det viktig at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
er sammenhengende også i forhold til denne pasientgruppen, og
at pasientrettighetsloven også gjelder for disse pasientene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at
Regjeringen er i gang med å klargjøre behandlingsansvaret
for rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer mener at
det haster med å få i stand et helhetlig behandlingstilbud
for rusmiddelmisbrukere, der ikke minst henvisningsrutinene for behandling
gjøres sammenfallende med øvrig henvisning til
spesialistbehandling, men likevel slik at også sosialtjenesten
har henvisningsrett. Dette innebærer etter disse
medlemmers syn at garantiordningen i regi av kommunene må avvikles,
og at kostnadene knyttet til behandling av rusmiddelmisbrukere i
regi av spesialisthelsetjenesten skal dekkes via bevilgninger direkte
til helseforetakene.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at rehabiliteringsarbeidet overfor rusmiddelmisbrukere må bestå av
et nært og aktivt samarbeid mellom helsesektoren og de
etater som kan utvikle og sikre et opplegg for bolig, arbeid og
eventuelt skole og utdanning. Skal medisinsk rehabilitering være
vellykket, er det i de aller fleste tilfeller avhengig av en sosial
og velferdsmessig rehabilitering som kan skape en varig og framtidsrettet
situasjon og tilværelse for rusmiddelmisbrukeren. Dette
arbeidet er avhengig av ressurser i rusmiddelmisbrukerens nærmiljø,
og det er derfor spesielt viktig at kommunene settes i stand til å løse
disse oppgavene. Da må det etter disse medlemmers mening
være større bevissthet på å sikre
kommunene en tilstrekkelig økonomi slik at både
fagpersonell og nødvendige tiltak kan sikres.
Komiteen viser til
at legemiddelassistert rehabilitering var landsdekkende i 1998. Komiteen er
kjent med at Subutex og andre legemidler i tillegg til metadon kan
benyttes innenfor rammen av legemiddelassistert rehabilitering.
Videre er komiteen kjent med at ved utgangen av 2001
var 1 503 klienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering.
Komiteen viser til at den største
utfordringen i den enkelte helseregion har vært å få tilrettelagt
for gode lokale tiltak for denne gruppen pasienter. Komiteen finner
det derfor gledelig at omleggingen til desentraliserte tjenester
synes å gitt visse positive resultater med tanke på kapasitet. Komiteen viser
videre til at utbyggingen av dette tilbudet har skjedd i et høyt tempo.
Det er positivt. Det er imidlertid viktig at både den psykososiale
og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at det ekstraordinære tilskuddet til legemiddelassistert
rehabilitering i 2003 skal styrkes i forhold til tildelt bevilgning
i 2002. Komiteen er videre positiv til det arbeidet
som Regjeringen har igangsatt på rusmiddelområdet,
herunder også rusplanen, og mener det er viktig og på tide at
det nå settes fokus på denne gruppen.
Komiteen understreker viktigheten
av evaluering av den legemiddelassisterte rehabiliteringen, herunder gjennomgang
av retningslinjene for å få tilbud om denne behandlingsformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil påpeke at behandling med
metadon eller buprenorfin bare gir mening når det settes
inn som en del av en helhetlig behandling, som også inkluderer
generell rehabilitering/målrettet attføring
av rusmiddelmisbrukeren. Behandlingsmålsetningen må etter flertallets syn være å redusere/stanse
den enkeltes rusmiddelmisbruk og over tid sette misbrukeren i stand
til å kunne leve et liv mest mulig uavhengig fra rusmiddelmisbruket.
Dersom metadon eller buprenorfin gis uten andre, samtidige oppfølgingstiltak
som har dette som utgangspunkt, kan en liberalisert bruk av stoffene
etter flertallets syn i stedet føre til
et økt rusmiddelproblem for den enkelte, i verste fall
med større samlet narkotikabruk og flere overdosedødsfall
som konsekvens.
Flertallet er derfor uenig i
at bruken av metadon og buprenorfin skal liberaliseres ytterligere,
og vil i stedet vektlegge andre samtidige tiltak overfor den enkelte
rusmiddelmisbrukeren med særlig vekt på et aktivt
ettervern, som inkluderer bolig, sosiale oppfølgingstiltak
knyttet til arbeid/attføring og fritid, og med klart
definerte ansvarspersoner knyttet til oppfølgingen av den
enkelte rusmiddelmisbruker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Dokument nr. 8:20 (2002-2003) fra Bjarne Håkon Hanssen
med forslag om en vurdering av dagens inntakskriterier til de regionale
behandlingssentrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere om det kan være
gunstig å la et begrenset antall fastleger ha ansvaret
for forskrivning av buprenorfin og metadon i den enkelte kommune,
eller interkommunalt, for dem som er i et legemiddelasistert rehabiliteringsopplegg.
Dette for å hindre en for liberal forskrivningspraksis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en medikamentell assistert behandling/rehabilitering
av narkomane uten praktiske, sosiale oppfølgingstiltak
er en uansvarlig medikamentell behandling av mennesker uten at de
får en bedret og framtidsrettet livssituasjon. Disse
medlemmer mener at det derfor må være vilje
til også å igangsette slike praktiske sosiale
oppfølgingstiltak om det skal føre til en bedring
av de narkomanes situasjon. Disse medlemmer viser
til at dette arbeidet i første rekke må skje i
kommunene, og at kommunene da må tilføres ressurser
for å få dette til.
I den sammenheng viser komiteens
medlem fra Senterpartiet til Senterpartiets budsjettforslag når
det gjelder å styrke kommuneøkonomien.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet ser det, er regelverket rundt den legemiddelassisterte
rehabiliteringen et direkte hinder for at rusmiddelmisbrukerne i
det offentlige helsevesen får samme tilgjengelighet til
behandling og hjelp som øvrige pasientgrupper. Disse
medlemmer er selvfølgelig innforstått
med at i tillegg til legemiddelassistert rehabilitering må kommunen
og relevante hjelpeetater i kommunene følge opp
disse pasientene med eksempelvis bolig og arbeid, men disse
medlemmer kan ikke akseptere at noen rusmiddelmisbruker blir
avskåret fra å få legemiddelassistert
rehabilitering fordi hjemstedskommunen ikke er i stand til å gjennomføre
lovpålagt oppfølging.
Disse medlemmer mener at de gjeldende
kriterier for opptak til legemiddelassistert rehabilitering bør endres
eller fjernes, og at det overlates til pasientenes allmennlege å vurdere
og bestemme hvilken behandling som er nødvendig sett fra
et medisinsk ståsted. Disse medlemmer mener
også at de byråkratiske metadonteamene utover
i landet bør legges ned, og at deres arbeidsoppgaver av
faglig art overføres til allmennlegene.
Disse medlemmer viser til at
legemidlet Subutex har vært godkjent markedsført
i Norge av Statens legemiddelverk fra 1999 som substitusjonsbehandling for
opiatavhengige ned til en alder på 15 år. Det
finnes således etter disse medlemmers mening
ingen medisinsk begrunnelse for at ikke personer mellom 15 og 25 år
skal kunne få behandling med Subutex. Disse medlemmer viser
imidlertid til at departementet i forskrifter har laget en såkalt
rekvireringsregel for bruk av Subutex som utelukker tilbudet om
subutexbehandling til personer under 25 år, da rekvireringsregelen
forholder seg til de behandlingskriterier som går på alder,
antall år som narkoman og rigorøse sosiale oppfølgingstiltak
i kommunene. Tilsvarende rekvireringsregel for bruk av Subutex i
substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet finner en ikke i noe
annet vestlig land. Disse medlemmer kan heller ikke
se at rekvireringsregelen er hjemlet i noen norsk lov.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Stortinget har til behandling en lovproposisjon
hvor den spesialiserte helsetjenesten for narkomane overføres
fra Sosialdepartementets ansvar til Helsedepartementet ved helseforetakene.
Fra 1. januar 2004 vil således de narkomane også bli å betrakte
som pasienter med krav på adekvate helsetjenester, herunder
medikamentell assistert behandling og rehabilitering. Skal denne
nye lovendringen få noen effekt, må substitusjonsbehandling
ved opiatavhengighet bringes ned på fastlegenivå i
primærhelsetjenesten, og de narkomane vil måtte
bli å betrakte som pasienter i likhet med alle andre pasientgrupperinger.
Disse medlemmer finner det meningsløst
at vi skal sette unge narkomanes liv i fare fordi vi har en rekvireringsregel
som er politisk motivert og representerer motkreftene mot substitusjonsbehandling
ved opiatavhengighet. Disse medlemmer viser til at Norge
har de høyeste overdosedødsfall i hele Europa, og
dette må vi ta på alvor, og derfor må,
etter disse medlemmers mening, rekvireringsregelen
fjernes umiddelbart, slik at unge narkomane også får
tilbud om subutexbehandling som er livreddende, og som fjerner abstinensproblematikken
og gir de narkomane en bedre livskvalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne
gjeldende rekvireringsregel for medikamentell assistert behandling/rehabilitering
for narkomane og sørge for at de syke narkomane får
rettmessig krav på substitusjonsbehandling både
i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med kriteriene for legemiddelassistert
rehabilitering. Flertallet er videre kjent med at
de gjeldende kriteriene er av en slik karakter at det kan gjøres
unntak fra inntakskriteriene dersom en samlet vurdering tilsier
dette. Behandling med buprenorfin forutsetter deltakelse i legemiddelassistert
rehabiliteringprogram. Flertallet er videre kjent
med legemiddelloven § 25b annet ledd som gir hjemmel for å fastsette
detaljerte regler om rekvirering.
Flertallet er kjent med at det
er etablert egne forsøk med buprenorfin for personer som
er under 25 år, og ser frem til erfaringene fra dette og
også til Sosial- og helsedirektoratets faglige vurdering
av gjeldende kriterier for lavterskelhelsetilbud til rusmisbrukere.
En gjennomgang av de kommunene som
fikk tilskudd i 2001, viser at de i stor grad har lykkes med å nå målgruppen
med nødvendige helsetjenester. Det er komiteen svært
tilfreds med. Komiteen erkjenner imidlertid også at
denne gruppen har omfattende og sammensatte problemer som krever
løsninger som forutsetter tverrfaglig og tverretatlig innsats. Komiteen er
enig med Regjeringen i at tilgjengelige helsetjenester er viktig
for å bedre livssituasjonen og forebygge overdoser. Komiteen støtter
derfor Regjeringens forslag om å øke innsatsen
til dette området med 14 mill. kroner i 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 718 post 61 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 223,78 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) foreslås
det bevilget 91,8 mill. kroner for 2003 mot 126,1 mill. kroner i
saldert budsjett for 2002. Det er overført 2,5 mill. kroner
fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 706.
Komiteen vil vise
til at Regjeringen i januar 2003 vil legge fram en stortingsmelding
om nye folkehelsestrategier for det neste tiåret. Komiteen er
enig i at det er behov for å tilpasse strategiene til endringer
i sykdomsbilde og levevaner, trekk ved samfunnsutviklingen og nye
kunnskaper. Komiteen er glad for at stortingsmeldingen òg
vil inneholde forslag til oppfølging av NOU 1999:13 Om
kvinners helse i Norge. Komiteen vil vise til at
NOU 1999:13 var en meget omfattende utredning som tok opp mange
konkrete behov innenfor arbeidet med å bedre kvinners helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.
S. nr. 172 (2000-2001) om verdiar for den norske helsetenesta, der
det heter:
"Komiteen vil understreke behovet for å fremme likestilling
innen helsetjenester for kvinner og menn. Kunnskapene innen helsetjenesten
tar i altfor stor grad utgangspunkt i menns fysiologi og livsløp.
Komiteen vil derfor peke på viktigheten av at Regjeringen
gjennom en stortingsmelding følger opp NOU 1999:13 om kvinners
helse i Norge."
På bakgrunn av meldingens grundighet
og omfattende forslag hadde disse medlemmer forventet oppfølging
i en egen stortingsmelding med bredere oppfølging enn folkehelseperspektivet.
Komiteen har merket
seg at det gjennom undersøkelser har kommet fram at det
er behov for å styrke det psykososiale arbeidet for barn
og unge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Komiteen vil
vise til at skolehelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen for psykiatri
skal styrkes med 800 stillinger. Komiteen vil understreke
at dette er øremerkede midler som skal benyttes innen helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Komiteen vil understreke
at det er viktig at det innenfor de ressurser som er til disposisjon,
legges vekt på å styrke det psykososiale arbeidet
blant barn og unge. Komiteen vil og understreke at
den er enig i at man fortsetter å styrke det tverrsektorielle
samarbeidet i kommunene.
Komiteen vil vise til at man
sommeren 2002 ferdigstilte evalueringen av undervisningsprogrammet "Om
kultur, kropp og kommunikasjon" som er laget til bruk i skole og
skolehelsetjenesten. Komiteen har merket seg at materiellet
som fikk god faglig vurdering, er blitt tatt mer i bruk i skolehelsetjenesten
enn i skolene. Komiteen vil understreke viktigheten
av at det fortsatt må satses på å distribuere
dette materiellet. Komiteen vil og understreke at
det er viktig at problematikken rundt spiseforstyrrelser får
høy prioritet i det generelle forebyggende helsearbeid
blant unge.
Komiteen har merket seg at hovedutfordringen
i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførebare infeksjoner
er å finne en riktig balanse mellom målrettet
innsats overfor spesielt utsatte grupper og generelle tiltak overfor
den allmenne befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under post 70 og foreslår at kap. 719
post 21 økes med 5,5 mill. kroner og bevilges med 38,29
mill. kroner hvorav 0,2 mill. kroner skal gå til Ammehjelpen
og 1 mill. kroner skal gå til astmaskolene.
Komiteen vil vise
til organisasjonen Ammehjelpen som er en frivillig organisasjon
som arbeider med ammeveiledning til mødre. Komiteen ser
positivt på det frivillige arbeidet som drives gjennom
organisasjonen og slutter seg til at det bevilges 650 000 kroner
til den.
Komiteen viser til at Ammehjelpen
som har vært virksom i mange år, arbeider for å verne
og fremme amming. Organisasjonen skal bidra til at flest mulig barn
får morsmelk så lenge det er behov for det, til beste
for barna, mødrenes helse og samfunnet. Ammehjelporganisasjonene
i Norge er tilknyttet den internasjonale Babyfood Action Network
og World Alliance for Breastfeeding og Action network som er nettverk av
organisasjoner som internasjonalt jobber for å fremme amming.
Ammehjelpens kompetanse og seriøsitet er godt kjent og
organisasjonen er høyt ansett hos fagfolk og myndigheter.
For en del år tilbake ble organisasjonen tildelt Karl Evangs
pris for fortjenestefullt helseopplysningsarbeid i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Ammehjelpen i 2002 fikk driftsstøtte på til
sammen 650 000 kroner. 150 000 kroner ble tilleggsbevilget etter
avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene under behandlingen av
statsbudsjettet for 2002. For 2003 har Ammehjelpen lagt frem et
nøkternt budsjett som viser at organisasjonen trenger ytterligere
200 000 kroner for å komme i balanse i forhold til den
drift og utviklingsstøtte som organisasjonen har lagt opp
til for 2003.
Flertallet viser til den fremforhandlede
avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og fremmer forslag om at kap.719 post 21 økes med 0,1 mill.
kroner til Ammehjelpen og bevilges med 32,89 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettforslag, der 200 000 kroner av den
foreslåtte styrkingen av kap. 719 post 21 er ment brukt
til en styrking av ammehjelpen, mens 1 mill. kroner bevilges til
fortsatt drift av astmaskolene. I tillegg ønsker disse
medlemmer å styrke midlene til generelle helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at i det foreliggende forslag
til statsbudsjett er støtten til astmaskolene tatt bort.
Astmaskolene ble etablert med støtte fra departementet
for cirka 5 år siden. Astmaskolene har utarbeidet en opplæringsplan for
astmatikere og pårørende som i dag brukes som undervisningsmateriell.
En oppfølgingsstudie har påvist at etter at astmatikere
og pårørende har gjennomgått den såkalte
astmaskolen, har sykefraværet sunket drastisk og livskvaliteten
både blant pasientene og pårørende har økt
tydelig. Uten offentlig støtte vil dette arbeidet som er
igangsatt, måtte nedlegges med de konsekvenser dette vil
gi for brukerne. Begrunnelsen fra departementet om å kutte
støtten til astmaskolene er oppgitt å være
at de offentlige sykehusene utmerket godt kan klare denne undervisningen
til sine pasienter og pårørende selv. Flertallet stiller
seg uforstående til at dette tilbudet med en kostnad på ca.
1 mill. kroner i året ikke kan opprettholdes til astmatikere,
og flertallet stiller seg sterkt tvilende til at
de offentlige sykehusene i tillegg til behandlingen også har
ressurser til skolering av pasienter og pårørende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
opplæring av pasienter og pårørende er
en av fire hovedoppgaver ved sykehusene ut fra lov om spesialisthelsetjenesten.
Stiftelsen Nasjonal plan for Astmaskoler har gjennom en prosjektperiode utviklet
en opplæringspakke som er i bruk ved nesten samtlige norske
lungepoliklinikker og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.
Prosjektperioden er nå over, og tilbudet står
i ferd med å forsvinne pga. mangel på penger.
Ei viderføring kan gjøres innenfor ca. 1 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med
at dokumentasjonen av effekten av astmaskolen er presentert bl.a.
i "Tidsskrift for den norske lægeforening" og i fagtidsskriftet
"Lungeforum". Resultatene er overveldende, og astmaskoleprosjektet
bør så definitivt få fortsette å utvikle
seg, fordi opplæring av astmapasienter er en ren nettogevinst
for samfunnet. Men aller viktigst er at denne opplæringa
bedrer livssituasjonene for de mange pasienter som gjennomgår
opplæring, og som utgjør ei stor kronikergruppe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å sikre
videreføring av arbeidet til Stiftelsen Nasjonal plan for
Astmaskolen og foreslår at kap. 719 post 21 økes
med 1 mill. kroner og bevilges med 38,79 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettforslag der 1 mill. kroner av den foreslåtte
styrkingen av kap. 719 post 21 er ment brukt til å opprettholde
astmaskolene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 719 post 21 økes
med 2 mill. kroner. Av dette øremerkes 1 mill. kroner til
Stiftelsen Nasjonal plan for astmaskoler og 200 000 kroner til Ammehjelpen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartier kjent
med at det er opprettet et nasjonalt kompetansesenter for læring
og mestring ved kroniske sykdommer ved Aker universitetssykehus
HF. Videre er det også opprettet lærings- og mestringssentre
ved en rekke sykehus.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Sosial- og helsedirektoratet i 2003 vil utarbeide en ny strategi
for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer.
Opplæring av bl.a. astmapasienter blir
nå videreført i regi av de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer viser til at i henhold til spesialisthelsetjenesteloven
er opplæring av pasienter en plikt for foretakene som ivaretar
dette bl.a. gjennom lærings- og mestringssentre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til flertallsforslaget i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) som hadde slik ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovfesting
av trygderefusjon for svangerskapskontroll uført av jordmor
i privat så vel som i offentlig virksomhet."
Disse medlemmer kan ikke se at
dette romertallsvedtaket er fulgt opp av Regjeringen i det foreliggende
forslag til statsbudsjett. Svangerskapskontroll utført
av jordmødre blir mer og mer etterspurt blant gravide kvinner
både i byer og tettsteder og disse medlemmer stiller
seg derfor uforstående til hvorfor ikke vedtaket i Stortinget
av 12. juni 2002 er fulgt opp av Regjeringen så langt. Disse
medlemmer er gjort kjent med at helseministeren i Stortinget
som svar på et spørsmål har argumentert
med at en lovendring i forbindelse med trygderefusjon for selvstendig
utført jordmorarbeid ved svangerskapskontroll må ut
på høring.
Noen egen høring for å endre
dette lovforslaget finner komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet helt
meningsløst, idet Stortinget har gjort sitt vedtak om at
jordmødre skal få selvstendig refusjon for svangerskapskontroll
utført både i privat og offentlig virksomhet,
og da burde det være etter disse medlemmers mening
kurant for Regjeringen å fremme de lovendringer som i den
sammenheng er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til svar fra helseministeren
datert 3. desember 2002 på spørsmål fra
Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. Der orienterer helseministeren
om at departementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket
om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført
av jordmor i privat såvel som offentlig virksomhet, og
at departementet vil legge frem høringsnotat med forslag
til endringer av folketrygdloven kap. 5 før nyttår.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en lovfestet rett til trygderefusjon
for jordmødre innebærer et betydelig inngrep i
svangerskapsomsorgen med mulige betydelige ringvirkninger hva angår
framtidig rekruttering og fordeling av jordmødre til ulike
kommuner, men uten at noen forutgående konsekvensutredning
foreligger.
Disse medlemmer mener at et slikt
tiltak først må konsekvensutredes av Regjeringen
og så forelegges Stortinget som egen sak før dette
eventuelt lovfestes. I motsatt fall vil man etter disse medlemmers syn kunne
risikere at de kommunene som allerede i dag sliter med å få rekruttert
jordmødre, vil få enda større vansker
betinget av en økt etablering av jordmødre med trygderefusjon
til de mest befolkningsrike deler av landet der befolkningsgrunnlaget
gir driftsgrunnlag for privat praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt antar at det lever om
lag 1 800-1 900 personer med hiv-infeksjon i Norge i dag. I den
sammenheng vil disse medlemmer vise til orgnisasjonen
Pluss-Landsforeningen mot aids sitt viktige arbeid på dette
området.
På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen
til kampanjearbeid i regi av denne organisasjonen og viser til den
fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Flertallet fremmer forslag
om at kap.719 post 70 økes med 1 mill. kroner til HIV/AIDS-kampanje
og bevilges med 26,14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at antall hiv-positive også øker foruroligende
i Norge. Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående
til at Regjeringen har kuttet ned på støtten til
forebygging av hiv/aids. Disse medlemmer vil
også bemerke det særdeles gode arbeidet som foreningen
PLUSS gjør både når det gjelder forebygging
av hiv/aids, og ikke minst når det gjelder ivaretagelse
på det menneskelige og sosiale plan i forhold til de hiv-smittede
og aids-syke. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative
budsjett foreslått en økning av posten med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er viktig å videreføre det forebyggende
arbeidet mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer, og ønsker å øke
støtten til organisasjoner som spesielt har engasjert seg
i dette arbeidet. Disse medlemmer er kjent med de økonomiske
problemene som organisasjonen Pluss har slitt med, og vil framheve
denne organisasjonens viktige arbeid på dette området,
og ikke minst den store aksepten organisasjonen har fått
blant de som selv har blitt hiv-smittet eller har utviklet aids. Disse
medlemmer foreslår at organisasjonen Pluss styrkes
med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettframlegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Fafo-rapporten "Levekår
og livskvalitet blant HIV-positive" som viser at hiv-positives tilværelse
påvirkes av en rekke andre faktorer enn de rent medisinske,
så som i arbeidslivet, i sosiale aktiviteter, på fritiden
og i forholdet til offentlige institusjoner og etater. Disse
medlemmer mener at rapporten avdekker et fortsatt stort behov
for å satse på opplysning om hiv-smittedes hverdag,
både som ledd i å motvirke fordommer og uvitenhet
knyttet til hiv-smittede, og for å motvirke ny smitte i
befolkningen gjennom målrettede tiltak.
Som ledd i å bidra til slik opplysningsvirksomhet
er det etter disse medlemmers syn viktig at Regjeringen
viderefører midler til opplysningsarbeid, og at ressursene
til slik virksomhet ikke gradvis trappes ned.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 719 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 28,14 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at det i 2001 ble utført 13 867 svangerskapsavbrudd,
som er det laveste antall siden midten av 1990 tallet. Det var blant
annet en nedgang i antall svangerskapsavbrudd blant tenåringer. Komiteen mener
det fortsatt er riktig spesielt å rette svangerskapsforebyggende
tiltak mot de yngste og vil i den forbindelse peke på prevensjonsveiledningen
ved skolehelsetjenesten og helsestasjonene som svært viktig. Komiteen har
merket seg at det nå er utarbeidet og distribuert rundskriv
med retningslinjer for helsesøstres og jordmødres
rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner
i alderen 16-19 år, og at 320 helsesøstre og jordmødre
i 2002 vil gjennomgå etterutdanning innen temaene samliv,
seksualitet og prevensjon. Komiteen ser det som meget
nødvendig at man i arbeidet med fortsatt nedgang i aborttallene følger
opp informasjons- og veiledningstilbud spesielt til ungdom med ikke-vestlig
kulturbakgrunn. Komiteen vil vise til at den nåværende
handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap
og abort går ut i 2003, og ser det som viktig at Regjeringen
starter opp arbeidet med å videreføre denne innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at opplysningstiltak
mot uønsket svangerskap skal inngå som én
av de oppgaver som helsepersonell skal utføre i kontakten
med aktuelle befolkningsgrupper. Informasjonsvirksomhet bør
målrettes mot ulike grupper av befolkningen gjennom spesielt
tilrettelagt virksomhet. Ett hensiktsmessig virkemiddel kan være
egne helsestasjoner for ungdom, der spesielt helsesøstre
og jordmødre kan stå i direkte kontakt med ungdommene, under
veiledningsansvar av en lege. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til den forskrivningsrett som jordmødre
er gitt for forskrivning av p-piller, og der helsestasjonene blir
et hensiktsmessig virkemiddel også for denne reseptforskrivningen. Disse medlemmer ønsker å øke
den økonomiske støtten til slike tiltak.
Disse medlemmer ønsker å bedre
helsevesenets muligheter til å drive med forebyggende tiltak
mot uønsket svangerskap, og mener at tilskudd til denne typen
tiltak i hovedsak skal disponeres av det offentlige helsevesenet
som ledd i å skape en enhetlig veiledningstjeneste knyttet
til prevensjonsveiledning og veiledning til abortsøkende
kvinner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
derfor foreslå at bevilgningen til AAN omdisponeres, og
i stedet bevilges til helsevesenet. Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 71 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 24,95 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, er enig i at AAN gjennom sitt rådgivningsarbeid
er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet, og slutter
seg til forslaget om at tilskuddet for 2003 øker med 1
mill. kroner til 13,57 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at et økende antall skoleelever og studenter
henvender seg til AAN angående prosjektoppgaver om temaet
abort, og at deres kompetanse etterspørres i økende
grad av bl.a. helsestasjoner, militærleire og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og understreker at forebyggende
abortarbeid kan skje ved en bedre utnyttelse av de økonomisk
ressursene. Disse medlemmer foreslår at
kap. 719 post 72 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 3,57
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under post 71 og foreslår at kap. 719
post 72 reduseres med 13,57 mill. kroner og utgår.
Fratrukket 2 mrd. kroner til lån til
investeringsformål (post 90) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 52 595,5 mill. kroner for 2003 mot
27 895,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av St.prp. nr. 59 og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for
2002 29 395,1 mill. kroner og i tillegg 1 mrd. kroner til lån
til investeringsformål. Det er overført 65,4 mill.
kroner fra 2001 til 2002. I kapitlet inngår tidligere kap.
730 Statlig helsetjeneste. For 2003 foreslås det i tillegg
omdisponert midler fra kap. 739, 743, 2600, 2663, 2711, 2751 og
2790 og til kap. 706.
Komiteen viser til
at ansvarsovertakelsen og foretaksorganiseringen av spesialisthelsetjenesten
i tråd med forutsetningene i innstillingen til Ot.prp.
nr. 66 (2000-2001) ble iverksatt fra 1. januar 2002. Komiteen viser
videre til at spesialisthelsetjenesten fra og med 1. januar 2002
er organisert i fem regionale foretak og 50 helseforetak som er
organisert som egne rettssubjekter. Formålet med denne
reformen er å sikre bedre helsetjenester til befolkningen
gjennom å legge grunnlaget for en helhetlig styring av
spesialisthelsetjenesten, tydeliggjøring av ansvar og klarere
rollefordeling på alle nivåer og en bedre utnyttelse
av ressursene som settes inn i helsesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at foretakene også er tillagt et spesielt ansvar
for å utnytte kapasiteten ved de private helsevirksomheter
innen spesialisthelsetjenesten ved å inngå forutsigbare
kontrakter med private helseinstitusjoner og klinikker, herunder
røntgeninstitutter og private laboratorier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i forbindelse med gjennomføringen av helsereformen
skulle videreføres de avtaleforhold som spesialisthelsetjenesten
hadde med offentlige og private aktører for å opprettholde
volumet og kvaliteten på pasientbehandling. Disse
medlemmer mener at private helsetilbud kan være
nyttige supplement til det offentlige helsetilbudet, og disse medlemmer forutsetter
at det offentliges bruk av private helsetjenester baserer seg på avtaleforhold
slik at bruk av offentlige midler styres av helseforetakene for å ivareta
både nasjonale helsepolitiske mål og den enkelte
pasients behov. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at helseforetakene innretter sin virksomhet slik at en innenfor
det offentlige helsevesenet har et mest mulig komplett helsetilbud
til hele befolkningen i sitt område.
Komiteen vil vise
til at private ideelle helseinstitusjoner som har vært
integrert i offentlige helseplaner, med tillegg av opptreningsinstitusjonene
spiller en vesentlig rolle ved regionale helseforetaks utøvelse
av sitt såkalte "sørge for"-ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, anser at denne typen institusjoner
må anerkjennes som verdifulle og ønskelige innslag
i det totale helsetilbud. Flertallet vil understreke
betydningen av at regionale helseforetak gir private helseinstitusjoner med
avtale med foretakene forutsigbarae og langsiktige rammer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er kjent med at betydelige ekstraordinære
utgifter til tjenestepensjon har skapt usikkerhet om driftsgrunnlaget
til mange private helseinstitusjoner. Dette flertallet har
med tilfredshet merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 26 (2002-2003)
legger opp til at regionale foretak settes i stand til å bruke
bevilget driftskreditt også til å dekke økte
pensjonspremier hos private institusjoner i 2002. Dette flertallet forutsetter
at denne muligheten vil være tilgjengelig også dersom
nye tilleggskostnader til tjenestepensjoner blir en realitet i 2003. Dette
flertallet forutsetter at slik driftskreditt gis med realistiske
vilkår for tilbakebetaling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
også at slik driftskreditt ytes som usikrede likviditetslån.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at private ideelle sykehus på offentlige
helseplaner var omfattet av de ulike statlige tilskudd til utstyr
og investeringer før statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Flertalleter kjent med at disse sykehus har beholdt gjeld
som er etablert før statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten,
til forskjell fra tidligere fylkeskommunalt eide sykehus.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er videre kjent med at det eksisterer et betydelig etterslep på vedlikehold
ved flere av de private ideelle sykehus. Dette flertallet legger
til grunn at de regionale helseforetak er gitt grunnlag for å videreføre
finansiering av nødvendige kapitalkostnader ved private
ideelle sykehus på om lag uendret nivå for 2003. Dette
flertallet ber departementet treffe nødvendige
tiltak for at det kan gis adgang for private ideelle sykehus til å søke
statlig lån der slik finansiering er nødvendig
for å sikre påkrevet oppgradering av bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at private, ideelle sykehus som Feiringklinikken
i utgangspunktet kan representere et nyttig supplement til det offentlige
helsevesen. Disse medlemmer vil imidlertid advare
mot en utvikling der slike sykehus blir en konkurrent til den offentlige
helsetjenesten i stedet for en samarbeidspartner, slik at den samlede
ressursbruken ikke utnyttes optimalt. Disse medlemmer vil
i den forbindelse peke på at det nå beskrives
en samlet overkapasitet innenfor hjertekirurgien samtidig som det
ved Feiringklinikken betales en svært høy avlønning
til hjertekirurger som rekrutteres fra offentlige sykehus. En slik utvikling,
der finansieringen fortsatt er offentlig, vil over tid kunne medvirke
til at offentlige sykehus tappes for helsepersonell samtidig som
kostnadene til hjertekirurgi blir voksende og ressursutnyttelsen
dårligere. Konsekvensen blir dermed at færre pasienter
vil kunne hjelpes for de ressursene som settes inn. Disse
medlemmer mener at Regjeringen bør være
spesielt oppmerksom på denne utviklingen, og også instruere
helseforetakene for å unngå at denne utviklingen
over tid forsterkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er så langt tilfreds med overgangen
fra fylkeskommunalt eier- og driveransvar til statlig foretaksansvar
selv om driften av foretakene i 2002 må betraktes som et
overgangs- og etableringsår. Flertallet har
dog registrert med tilfredshet at det kan virke som om reformen
så langt i 2002 har ført til mer effektiv drift
av spesialisthelsetjenesten med betydelige kutt i ventetider og
ventelister.
Flertallet finner også grunn
til å bemerke at foretakene har ivaretatt de ansattes interesser
både når det gjelder lønn, arbeidsforhold
og pensjonsforhold, og flertallet er kjent med at
det er en positiv og god stemning blant de ansatte i de nye helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at erfaringene med den statlige overtakelsen
så langt er at det ikke har vist seg enklere for staten
enn for fylkeskommunene å få kontroll med utgiftsveksten
innenfor sykehussektoren. Disse
medlemmer mener at en vesentlig årsak til dette
er finansieringssystemet, der den stadig økende andelen
med innsatsstyrt finansiering virker kostnadsdrivende, fordi det
i stedet for å stimulere til behandling på lavest
effektive omsorgsnivå stimulerer til en fraksjonert behandlingsprofil,
der samme pasient gjerne innlegges flere ganger i stedet for at
behandlingen for ulike lidelser skjer koordinert i forbindelse med
ett sykehusopphold.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
raskt må gjennomgå hele finansieringssystemet
med tanke på en omlegging av dette, der målsetningen
bør være å stimulere til kostnadseffektiv
utnyttelse av ressursene ved at behandlingen skjer på det
nivå som best ivaretar pasientens behov, og slik at flere
behandlingsbehov kan ivaretas i forbindelse med samme opphold. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Samdatas tall fra St. Olavs hospital, der
de effektene av dagens finansieringssystem som her er beskrevet,
er dokumentert.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
alternative finansieringssystemer for spesialisthelsetjenesten til dagens
ordning, der målsetningen skal være å oppnå en bedre
ressursutnyttelse tilpasset pasientens samlede behov for et helhetlig
helsetjenestetilbud, og der finansieringssystemet stimulerer til
samhandling mellom de ulike behandlingsnivåene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil uttrykke bekymring for at en må risikere å vente
helt frem til 30. juni 2004 før en får oversikt
over foretakenes kapitalstruktur, og dette mener flertallet skaper
driftsproblemer både på kort og lang sikt i forbindelse
med strukturplanleggingen fremover. Disse problemene mener flertallet forsterkes
ved at foretakene ved utgangen av driftsterminen 2002 vil ha opparbeidet
seg betydelige driftsunderskudd, og at disse underskuddene i budsjettproposisjonen
forutsettes dekket inn ved økt kredittramme. Flertalleter allikevel sterkt i tvil om hvorvidt
den kredittramme som er foreslått, vil være tilstrekkelig
for optimal drift i 2003 og for å komme i balanse i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at de regionale helseforetakene får en betydelig merbelastning
som følge av de ekstraordinære premieinnbetalingene
til KLP i 2002 og 2003. Dette mener disse medlemmer skyldes
forhold i finansmarkedet som helseforetakene ikke kan lastes for. Disse
medlemmer har videre merket seg at det i det foreliggende
forslag til statsbudsjett for 203 er forutsatt at de regionale helseforetakene
skal gis to år på å bringe sykehusene
i økonomisk balanse. Disse medlemmer vil
her bemerke at det må forventes at foretakene både
i 2002 og 2003 vil pådra seg ytterligere driftsunderskudd
som skal håndteres på en forsvarlig måte
i 2004.
Disse medlemmer antar at helseforetakene
vil få ekstraordinære pensjonsutgifter i 2002
på om lag 2,5 mrd. kroner, og forventer slike utgifter
også i 2003 på om lag 1,8 mrd. kroner. Det vil
gi helseforetakene for krevende effektiviseringsmål hvis
slike ekstraordinære utgifter bare skal kunne dekkes inn
ved rentebærende likviditetslån over kort tid. Disse
medlemmer ønsker derfor å etablere en
fonds- eller låneordning der helseforetakene og deres private
avtalepartnere betaler inn i forhold til gjennomsnittspremier. I år
med god avkastning på pensjonskassenes kapital blir det
fondsoppbygging, og i år med lav avkastning tæres
det på kapitalen. Over tid bør en slik ordning
ikke bli særlig økonomisk belastende for staten,
men den sikrer at helseforetakene og spesialisthelsetjenesten ikke
må redusere og øke behandlingsvolumet i takt med
pensjonsutgiftene.
Disse medlemmer ser det som vesentlig
for at helsereformen skal lykkes, at helseforetakene får
forutsigbare rammer for oppbygging og effektivisering av tjenestene.
Så høyspesialisert virksomhet kan vanskelig svinge
i takt med pensjonsutgiftene, men må planlegges og gjennomføres
over lengre tid. Likviditetslåneordning kan bidra til å sikre
tid for effektivisering over noen få år, men det
er nødvendig med en varig løsning for ekstraordinære
svingninger i pensjonsutgiftene. Disse medlemmer understreker
at hensikten med å etablere en særskilt låne-
eller fondsordning er at helseforetakene og deres private avtalepartnere
skal kunne trekke på ordningen når pensjonspremiene
er over gjennomsnittet og betale inn i ordningen når pensjonspremiene
er under snittet. Dette vil innebære at svingningene i
helseforetakenes pensjonsutgifter jevnes ut over tid og ikke påvirker
driftsutgiftene, slik de nå gjør.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utforme
et forslag til statlig låne- eller fondsordning som gjør
at helseforetakene og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten
kan dekke sine pensjonsforpliktelser.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag om hvordan svingningene i spesialisthelsetjenestens
pensjonskostnader kan jevnes ut, herunder hvordan staten kan bidra
til å jevne ut de ekstraordinært store pensjonspremiene
for 2002. Regjeringen bes anslå den gjennomsnittlige pensjonspremien
for 2002 og 2003 samt komme med forslag til hvordan det skal tas
hensyn til denne premien i spesialisthelsetjenestens økonomi
og budsjett for 2003.
Forslaget legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet,
er enig i at det ikke er akseptabelt med en situasjon der svingningene
i pensjonsutgiftene gjør at helseforetakene på en
uforutsigbar måte må endre behandlingsvolument.
Ordninger som fører til slike effekter må unngås.
I så henseende skal det vises til at innføringen
av regnskapsloven har en utjevnende effekt mellom år. Flertallet ber
om at departementet inn mot Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vurderer om
virkninger av at regnskapsloven er innført, gir tilstrekkelig
utjevnende effekt i forhold til dette, eventuelt om det er behov
for supplerende tiltak. for eksempel at det innføres en
fondsordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at det i den forventede lønns- og prisvekst for helseforetakene
skal bli tatt hensyn til andre forhold av betydning for pensjonskostnader
enn lønnsveksten. Disse medlemmer mener
at det må bli tatt hensyn til økte pensjonskostnader
knyttet til bl.a. økt antall uføre, økende
andel eldre arbeidstakere, andre demografiske forhold og statlig
initierte endringer i pensjonsregler. Disse medlemmer mener
at helseforetakene må få en økonomisk
kompensasjon for pensjonsutgiftene som bidrar til at det ikke er
en økonomisk ulempe for helseforetakene å ansette
kvinner og eldre arbeidstakere. Disse medlemmer ser dette
som viktig for at helseforetakene kan bidra mer til et inkluderende
arbeidsliv. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den
forventede lønns- og prisveksten for spesialisthelsetjenestene
ta hensyn til andre forhold av betydning for spesialisthelsetjenestens
pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold
vektlegges:
– økte
pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre
– økte pensjonskostnader
knyttet til økende antall eldre arbeidstakere og andre
underliggende demografiske forhold
– statlig initierte endringer
i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og
i de lovfestede tjenestepensjonsordningene)
Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta
hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for spesialisthelsetjenestens
pensjonskostnader og den budsjettmessige deflatoren for lønns-
og prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det må gis en akseptabel tid på å bringe
foretakene i økonomisk balanse for å unngå at pasientbehandlingen
skal rammes. Når det gjelder de ekstraordinære
premieinnbetalingene til KLP og andre pensjonskasser, forutsetter disse
medlemmer at dette ikke skal belastes foretakenes driftsregnskap, men
føres i balanseregnskapet. Videre mener disse medlemmer at
de løpende underskuddene som foretakene pådrar
seg for driftsårene 2002, 2003 og 2004, skal kunne føres
mot egenkapital i foretakene og ikke dekkes inn over den løpende
driften. Dette vil etter disse medlemmers mening
være den eneste muligheten for å bringe balanse
i foretaksbudsjettene i 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil be om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 kommer tilbake til Stortinget med en samlet presentasjon
av hvordan de regionale foretakene vil gjennomføre innstramningene
i 2003 og 2004. Videre ber flertallet Regjeringen
presentere et endelig forslag til åpningsbalanse for de
regionale foretakene, herunder en gjennomgang av foretakenes gjeldseksponering.
I den sammenheng ber flertallet Regjeringen også legge
frem en modell for finansiering av fremtidige store investeringer/nybygg
i helsesektoren.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil endelig be Regjeringen vurdere spørsmålet
om et samarbeid mellom det offentlig og private når det
gjelder investeringer i nybygg.
Dette flertallet har merket seg
at enkelte sykehus har diskutert alternative løsninger
med private investorer for å undersøke om hvorvidt
disse kan medvirke i finansielle løsninger, og også stå for
deler av eiendomsforvaltning og drift. Det er etter dette
flertallets oppfatning alltid hensiktsmessig å få vurdert og
målt egne prosjektformer opp mot alternativer slik at man
i størst mulig grad får kvalitetssikret ens eget arbeid.
Internasjonalt sett er slike såkalte OPS-prosjekter (offentlig
private samarbeidsprosjekter) utprøvd med gode resultater
innenfor de fleste sektorer, mens vi i Norge kjenner til dette fra
samferdselssektoren. Det er etter dette flertallets oppfatning
fornuftig å få belyst om private interesser på en
hensiktsmessig måte kan delta i utbygging og drift av sykehus.
Dette flertallet vil be departementet
om å få disse problemstillingene belyst i det
videre arbeidet med finansiering av sykehusutbygging og de driftsmessige
konsekvensene av investeringer i bygninger og utstyr. Dette
flertallet vil imidlertid understreke at dersom denne utbyggingsformen
viser seg å være aktuell, må den foretas
innenfor de regionale helseforetakenes ordinære budsjett
og under forutsetning av at de regionale helseforetakene selv prioriterer
prosjektet. Det innebærer at denne type utbygging også må foregå innenfor
de ordinære prioriteringene.
Komiteen har merket
seg at departementet i sitt forslag til statsbudsjett forutsetter
en uendret ramme i 2003 i forhold til 2002 når det gjelder
selve driftsbudsjettene for foretakene. Dette finner komiteen krevende,
særlig sett på bakgrunn av at foretakene i 2002 har
en betydelig økning av poliklinisk behandling utover det
fra 1-1,5 pst. som var forutsatt i driftsbudsjettet for 2002. Komiteen er
imidlertid enig i at det må stilles sterke krav til omstilling
og effektivisering i foretakene.
Slik den økonomiske situasjonen
i øyeblikket er i foretakene, mener komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at
kravene til omstilling og effektivisering kanskje er satt for høye
i forhold til en tidsfrist med krav om budsjettbalanse i regnskapet for
2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreta en fornyet vurdering av
om driftskreditten til helseforetakene er tilstrekkelig frem til
2004 da budsjettene skal bringes i balanse."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
de økonomiske rammene for helseforetakene nå er
så knappe at en står i fare for å få uønskede
strukturendringer og nedlegging av tilbud for befolkningen. Disse
medlemmer ser at dette også har sammenheng med
høyere aktivitet og høyere lønnsvekst
enn det er tatt høyde for i Regjeringens budsjettforslag.
I tillegg kommer betydelige høyere pensjonskostnader enn
det som synes å være finansiert. Disse forhold
tilsier at en ved siden av fortsatt nødvendig effektivisering
og forbedring av drifta i helseforetakene også må tilføre
større ressurser.
Disse medlemmer mener at store
svingninger i helseforetakenes pensjonsutgifter ikke kan avpasses mot
folks helsetilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S.
nr. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) med forslag om å bevilge
530 mill. kroner mer til helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det foreslås bevilget
600 mill. kroner mer til helseforetakene, som fordeles mellom de
fem regionale helseforetakene, samt de tilleggsbevilgninger som
legges til de ulike regionale helseforetakene ut fra at dette skal
dekke mer nasjonale oppgaver.
Slik komiteen ser
det, er det nå viktig at foretakene kommer i gang med omstrukturering,
oppgavefordeling sykehusene imellom og ikke minst en intern reorganisering
av personalressursene i foretakene. Det er etter komiteens mening
særdeles viktig å gå inn i det enkelte
sykehus og se på den interne organiseringen og hvordan
helsepersonellet brukes. Komiteen er kjent med at
Norge har et svært høyt antall legespesialister
i sine offentlige sykehus sett i forhold til sammenlignbare land
i Europa for øvrig. Komiteen kan imidlertid
ikke se at økningen i antall behandlede pasienter ved norske
sykehus står i forhold til den høye legedekningen.
Det har også i de seneste år vært en betydelig økning
av administrativt personell og teknisk personell ved våre
offentlige sykehus uten at dette nødvendigvis har ført
til økt pasientbehandling. Komiteen viser
i denne sammenheng til en undersøkelse gjort av overlege
Dag Brattli ved St. Olavs hospital i Trondheim, gjengitt i Tidsskrift
for Den norske lægeforening nr. 25 år 2000 og
nr. 4 år 2002.
Komiteen har registrert at det
har vært reist kritikk mot foretakene for manglende åpenhet
og informasjon, og at styremøtene i de fleste foretakene
er lukkede møter. Komiteen viser til at
offentlighetsloven er gjort gjeldende for foretakene, og at eventuelle
brudd på offentlighetsloven må skyldes foretakenes
ulike måter å praktisere loven på, og
her synes det etter komiteens mening å være
store variasjoner fra det ene foretaket til det andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
sier seg derfor tilfreds med at departementet annonserer i proposisjonen
at det vil bli foretatt et særlig informasjonsopplegg i
forhold til foretakene når det gjelder praktiseringen av
offentlighetsloven. Flertallet sier seg også tilfreds
med at der er etablert brukerutvalg ved alle foretak som muliggjør
en løpende god kontakt med de ulike brukerorganisasjonene.
Når det gjelder avholdelse av åpne styremøter, praktiseres
dette kun ved ett av de regionale foretakene, mens de øvrige
fire regionale foretakene har lukkede styremøter. Flertallet har
registrert at det har vært reist kritikk mot lukkede styremøter
i foretakene, særlig fra medias side. Flertallet sier
seg fornøyd med at departementet vil vurdere praksisen
med lukkede styremøter og komme tilbake til Stortinget
med dette på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at praksisen
med lukkede styremøter i de regionale helseforetakene og
i helseforetakene ikke skal videreføres, og det vises i
denne sammenheng til gode erfaringer med møteoffentlighet
i Helse Midt-Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S. nr. 42 (2002-2003) om åpenhet i saksbehandlingen
i regionale helseforetak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
viser til at det lå i reformens intensjoner at de regionale
foretakene skulle tillegges ansvaret for å inngå driftsavtaler
med de private helsetilbydere av ulik art. Det gjelder private sykehus,
klinikker, private spesialister, røntgeninstitutter og
laboratorier. Avtalene med de private tjenestene skulle være
relevante og forutsigbare og gjøre det mulig for de private
interessene å planlegge en forutsigbar drift over år.
Når det gjelder private sykehustilbud, er det av beskjeden
målestokk i Norge med kun 79 senger, eller 0,5 pst. av
det totale antall sykesenger i Norge. Når det imidlertid
gjelder poliklinisk legevirksomhet, antas at de private spesialistene
med avtale tar hånd om ca. 30-40 pst. av alle polikliniske
konsultasjoner, og de private laboratoriene og røntgeninstituttene
utfører ca. halvparten av laboratorie- og røntgenundersøkelsene. Flertallet viser
i denne sammenheng til at Regjeringen i budsjettforslaget annonserer
et sterkere organisatorisk og praktisk skille mellom oppgavene som
bestiller og utfører av sykehustjenester. Flertallet mener
i at det da er viktig at utredningen også omfatter alle
spesialisthelsetjeneste, herunder tjenester fra privatpraktiserende
spesialister, private laboratorier og røntgeninstitutter. Flertallet er
imidlertid i dag kjent med at det er store forskjeller i de avtaler
som er inngått mellom privat virksomhet og foretakene,
både når det gjelder volum og varighet, forskjeller
som vanskeliggjør langsiktig planlegging, investering og
drift.
Flertallet mener videre at fritt
sykehusvalg også må omfatte private sykehus og
helsetjenester, og at refusjon for utførte tjenester ikke
må bindes opp til pasientens bostedsregion.
Flertallet vil i den forbindelse
vise til avtalen mellom disse partier i forbindelse med finansinnstillingen og
forslaget som ble vedtatt i Stortinget 2. desember 2002 som følge
av denne:
– Fritt
sykehusvalg skal utvides til å gjelde private aktører
med avtaler med de regionale helseforetakene. Lovproposisjonen vedrørende
fritt sykehusvalg skal fremlegges for Stortinget i vårsesjonen 2003,
slik at det er mulig med ikrafttredelse 01.07.03.
– Pasientene skal gis like stor
valgfrihet uavhengig av hvilken helseregion en tilhører.
I arbeidet med endringene i pasientrettighetene er det en målsetting å hindre
ulik praksis i ulike deler av landet. De regionale helseforetakene
må derfor inngå felles avtaler med private sykehus.
– Valg av finansieringsmodeller
i helsevesenet skal stimulere til utnyttelse av private aktører.
– Dersom det gis tilleggsbevilgninger
knyttet til ekstraordinære forhold i helseforetakene, så skal midlene
disponeres slik at situasjonen for private aktører blir
tatt hensyn til.
Pasientene har i liten grad benyttet
seg av muligheten til fritt sykehusvalg, og komiteen mener
dette kan skyldes dårlig informasjon til pasientene. Komiteen stiller
seg derfor svært positiv til at det skal etableres en nasjonal
enhet for fritt sykehusvalg hvor hovedmålsettingen for
dette utvalget skal være å gi bedre informasjon,
først og fremst til allmennlege, men også til
pasientene.
Slik komiteen ser
det, bør samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten bli betydelig bedre enn tilfellet
er i dag. Særlig er det viktig etter komiteens mening
at allmennlegene i større grad overtar kontrollfunksjonen
etter sykehusinnleggelser der dette er faglig forsvarlig. Et annet
viktig samarbeidsproblem mellom foretakene og primærhelsetjenesten
er mottaket av ferdigbehandlede pasienter på spesialistnivå.
Pasientenes liggetid er i dag kortere i foretakene enn tidligere,
noe som skaper et sterkt press på primærkommunene
for å ta imot disse pasientene til forsvarlig oppfølging
og omsorg. Mangel på sykehjemsplasser i svært
mange kommuner gjør situasjonen særdeles vanskelig
for enkelte sykehus som blir liggende igjen med svært mange
korridorpasienter over relativt lang tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det ikke ble tatt stor nok høyde
for dette problemet under utarbeidelse av eldreplanen og sykehjemsdekningen
i den sammenheng. Slik flertallet ser det, må det
fortsatt være sykehjemmene som i første omgang
mottar pasienter som er ferdigbehandlet i sykehusene, for videre
behandling og oppfølging og rehabilitering. Dette tilsier
at driften av norske sykehjem i en viss utstrekning må legges
om til mer intensiv oppfølging og rehabilitering enn tilfellet
har vært hittil. Dette mener flertallet krever
en bedre legedekning i sykehjemmene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Sosialdepartementet
vil legge frem en stortingsmelding om kvalitet og innhold i eldreomsorgen,
og disse medlemmer legger til grunn at spørsmålet
om legedekning på sykehjem vil bli berørt i denne
meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke
at dersom sykehjem skal kunne motta pasienter til rehabilitering
etter sykehusopphold, så nødvendiggjør
dette en omlegging av driften ved de fleste av dagens sykehjem,
slik at enkeltplasser kan brukes til intermediæropphold
før utskrivelse til hjemmet. Flertallet vil
påpeke at det er ønskelig å tilrettelegge
for slike plasser både i form av akuttplasser ved sykehjemmene
og i form av en ren sykestuedrift i enkeltkommuner der dette framstår
som hensiktsmessig.
Flertallet vil påpeke
at ansvaret for behandlingen av pasienter som behøver denne
typen tilbud, vil ligge i skjæringspunktet mellom første-
og annenlinjetjenesten, og økonomien knyttet til driften
av slike behandlingsplasser må dermed avklares.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
både regjering og storting har vært opptatt av å få fram
eksempler på samarbeidsløsninger innenfor spesialisthelsetjenesten
og samarbeidsløsninger i skjæringspunktet mellom
ren spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste. Det vises
i denne sammenheng til at det i statsbudsjettet for 2002 fra Stoltenbergregjeringen
og senere oppfulgt av Bondevikregjeringen (Samarbeidsregjeringen)
bl.a. sto følgende:
"Departementet finner det naturlig at kommuner som har
særskilt erfaring med samarbeidsløsninger med spesialisthelsetjenesten
på et tidlig tidspunkt inviteres til å delta i
et utviklingsarbeid. Det er etablert kontakt mellom departementet
om kommunene Borre og Sel med tanke på å drive
fram demonstrasjonsprosjekter."
Sosialkomiteen fulgte opp dette i sin merknader
til budsjettet. Det samme gjorde departementet i brev av 25. mars
2002 og i statsbudsjettet for 2003 der det står:
"Sosialkomiteen uttrykte i Innst. S. nr. 243 (2001–2002)
at en ser på dette prosjektet som et viktig og interessant
prøveprosjekt. Tilbakemeldingene så langt tyder
også på positive erfaringer. Det pågår
som kjent en utredning av nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten.
Departementet finer det naturlig at også slike tilbud vurderes
inkludert i et nytt finansieringssystem."
Disse medlemmer mener at dette
nå må følges opp slik at ikke det planlagte
og delvis pågående prosjektet må avbrytes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at Helse Sør sikrer etablering av et forsøk
med halvannenlinjetjenestetilbud ved Horten sykehus i 2003."
Komiteen vil bemerke
at Norge ligger et stykke tilbake i forhold til andre europeiske
land når det gjelder basisforskning og klinisk medisinsk
forskning. Dette kan etter komiteens mening ha sin
grunn i at klinisk forskning og metodeutvikling har vært
nedprioritert til fordel for pasientbehandling over lang tid. Komiteen sier
seg fornøyd med at departementet vil følge opp
dette spesielt i forhold til regionsykehusene når det gjelder
utgivelse og publisering av forskningsbaserte rapporter og kliniske
publikasjoner.
Komiteen har registrert at enkelte
foretak i landet har redusert antall ambulansebiler, noe som har
vakt bekymring og engstelse i lokalmiljøene mange steder. Komiteen ber
Regjeringen nøye følge med utviklingen når
det gjelder responstid for ambulanse.
Komiteen har merket seg de nye
retningslinjer for finansiering av investering og slutter seg til
disse, men komiteen forutsetter at rammene fra regjering
og storting er tilstrekkelige for å dekke opp helt nødvendige
investeringer i bygningsmasse og utstyr. Komiteen har
registrert at det foreligger utbyggingsplaner innen helseforetakene
på til sammen ca. 50 mrd. kroner. Det er slik komiteen ser
det, urealistisk å tenke seg at investeringsmidler i denne
størrelsesorden er mulig å få til den
nærmeste tiden. Komiteen vil på den
annen side peke på at enkelte av utbyggingsprosjektene
er presserende og bør realiseres i nærmeste fremtid.
En godt tilrettelagt bygningsmasse er nødvendig for rasjonell
sykehusdrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
mener at for å få realisert de mest presserende
byggeprosjekter i helseregionene, bør det vurderes å benytte
private investorer til slik utbygging.
Komiteen er fornøyd
med at forskningsbygget ved Radiumhospitalet blir fremlagt til endelig
avgjørelse og byggestart i Revidert nasjonalbudsjett for
2003. Komiteen mener det haster med å få dette
byggeprosjektet realisert idet det vil dekke mange vitale funksjoner
ved Det norske radiumhospital.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få dette
utbyggingsprosjektet realisert. Resultatet av den økonomiske
gjennomgangen av prosjektet legges frem i tilknytning til Revidert
nasjonalbudsjett for 2003. Disse medlemmer mener
den videre fremdrift i prosjektet må sees i lys av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet sier seg fornøyd med at departementet
kontinuerlig jobber med å bedre ISF-ordningen da den fortsatt
er problematisk og ikke dekker opp eksempelvis medisinsk behandling,
psykiatri eller intensivbehandling. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til at foretakene fortsatt har et betydelig antall
korridorpasienter som fortrinnsvis er eldre mennesker med medisinske
diagnoser. I dag er finansieringsordningen slik for medisinske pasienter
at det kun er innleggelse i sykehus som utløser refusjonstakst
for medisinske pasienter i henhold til ISF-ordningen. Disse
medlemmer er gjort kjent med at den medisinske fagekspertise
mener å kunne kvitte seg med de medisinske korridorpasientene
ved at det etableres en refusjonsordning for dagbehandling av indremedisinske
pasienter.
Disse medlemmer fremmer i denne
forbindelse følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
refusjonstakster for dagbehandling av indremedisinske pasienter
og legge frem slikt forslag i løpet av 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at utvalget som skal
utrede nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten, skal
avgi sin innstilling før jul. Disse medlemmer er
kjent med at Regjeringen vil følge opp Hagen-utvalgets
innstilling med sikte på forslag til endringer i finansieringssystemet
for spesialisthelsetjenesten i statsbudsjettet for 2004. Det legges
til grunn at behovet for utjevning mellom regionene må være førende
i forhold til valg av fremtidige finansieringsløsninger. Disse
medlemmer forutsetter videre at Regjeringen parallelt med
sin oppfølging av Hagen-utvalgets innstilling vurderer
en videreutvikling av dagens finansieringssystem for dagmedisinsk
behandling, herunder en innføring av egne refusjonstakster
for dagbehandling av indremedisinske pasienter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at refusjonstakster
alene ikke løser ventelisteproblemene, men at en riktig
bruk av ressursene på det mest hensiktsmessige behandlingsnivået
kan bidra til å redusere køene. Disse medlemmer mener
at en økt satsing på akuttplasser ved sykehjemmene,
på sykestuer og på økte ressurser til
den hjemmebaserte omsorgen i vel så stor grad kan dempe
presset inn mot sykehussektoren som utvikling av nye takster, som
i sin tur lett har som konsekvens at enda flere ressurser brukes
på et for høyt behandlingsnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, sier seg enig i at det må være
en målsetning at en får etablert en finansieringsordning
som er felles både for innlagte og polikliniske pasienter. Flertallet har merket
seg at departementet fra 2003 legger opp til å bruke de
nye kostnadsvektene for hjertekirurgi med reduserte utbetalinger
gjennom ISF-ordningen, og at differansen mellom de gamle kostnadsvektene
og de nye på 160 mill. kroner overføres til foretakene
som basisbevilgning, og at dette beløpet skal dekke inn
inntektstapet på ISF for henholdsvis Hjertesentret og Feiringklinikken. Flertallet vil
i denne sammenheng følge med i hvordan denne nyordningen
praktiseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader knyttet til finansieringen av private ideelle
sykehus og til sitt forslag om et nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten
ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at de regionale helseforetakene
har grepet fatt i virkemidlene i fra sykehusreformen og er nå godt
i gang med å omstille og effektivisere virksomheten i samsvar
med det som var intensjonen bak reformen. Disse medlemmer er enig
i at denne prosessen er tøff, men viser til at foretakene
har fått utvidet omstillingsperioden, samt utvidet driftskredittramme
gjennom dette budsjettet.
Disse medlemmerer
kjent med at det foreligger svært mange og omfattende planer
om sykehusutbygging og investeringer. Ut ifra de erfaringene vi
har med sykehusutbygging kan det synes som om det er nødvendig
med en strammere kontroll og styring av byggeprosjektene enn det
som har vært tilfelle, jf. bygging av for eksempel Rikshospitalet
og RIT 2000. Disse medlemmer mener det er viktig å fokusere
både på arealbehov og på kostnader, og
har i den forbindelse merket seg at departementet ønsker
en ny gjennomgang av utbyggingsprosjektene ved Ahus og Det norske
Radiumhospital. Disse medlemmer mener at de regionale
helseforetakene har et selvstendige ansvar, men mener også at
det er nødvendig med en gjennomgang og kvalitetssikring
av utbyggingsplaner og at prosjektet inngår i en helhetlig
nasjonal prioritering fra departementets side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den inngåtte budsjettavtale mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet når det gjelder private sykehus. Disse
medlemmer er glade for at fritt sykehusvalg, ifølge
avtalen, skal utvides til å gjelde private aktører
med avtaler med de regionale helseforetakene. Lovproposisjonen vedrørende
fritt sykehusvalg skal fremlegges for Stortinget i vårsesjonen
2003, og disse medlemmer vil understreke at ikrafttredelse
skal være 1. juli 2003.
Valgfrihet for pasientene uavhengig av hvilken
helseregion de tilhører, er etter disse medlemmers mening
en viktig del av avtalen, og at det skal være en målsetting
i arbeidet med pasientrettighetene å hindre ulik praksis
i ulike deler av landet. De regionale helseforetakene må derfor
inngå felles avtaler med private sykehus.
Det er gledelig slik disse medlemmer ser
det, at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enige om at valg
av finansieringsmodeller i helsevesenet skal stimulere til utnyttelse
av private aktører, og at det dersom det gis tilleggsbevilgninger
knyttet til ekstraordinære forhold i helseforetakene, skal
midlene disponeres slik at situasjonen for private aktører
blir tatt hensyn til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at habiliteringsteamene er en meget viktig del av spesialisthelsetjenestene
og helt avgjørende for den faglige kvaliteten i det kommunale habilteringstilbudet.
Finansieringssystemet for spesialisthelsetjenester gir ingen direkte
inntjeningsmuligheter for disse teamene. Derfor må denne
tjenesten synliggjøres og prioriteres innenfor foretakenes
rammer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt
bekymret for den situasjon våre sykehus og spesialisthelsetjenesten
er i på grunn av helseforetakenes økonomiske stilling.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren
2002 ble det fra helseforetakenes side vist til et behov for å få tilført
om lag 2,6 mrd. kroner ekstra. Tilsvaret fra Regjeringen på dette
behovet var et bevilgningsforslag på halvparten, nemlig
1,3 mrd. kroner, og resten måtte taes inn i form av effektivisering.
Regjeringen mente dessuten at veksten i pasientbehandlingen bare
skulle være 0,5 pst., mens veksten i første del
av 2002 allerede lå på nærmere 2 pst.
Dette medlem fant Regjeringens
forslag helt uakseptabelt og foreslo en tilleggsbevilgning til helseforetakene
som skulle kunne gi rom for en vekst i pasientbehandlingen på mellom
2,5 og 3 pst. Dette medlem anså at det ville
være behov for en slik vekst i pasientbehandlingen både
ut fra det offentliges ansvar for å få ned ventelistene
og redusere sykefraværet.
Dessverre ønsket ingen å følge
Senterpartiets forslag, og bevilgningen ble på et nivå som
skulle kunne dekke en vekst i pasientbehandlingen på 1
til 1,5 pst. Dette medlem konstaterer nå at
aktiviteten ved helseforetakene i 2002 blir på det nivået dette
medlem foreslo.
Det som dessverre også kan konstateres,
er at dette aktivitetsnivået har ført til enda
større økonomiske problem for helseforetakene
når flertallet ikke fulgte opp med ressurser i budsjettbehandlingen.
Dette medlem viser til de merknader
som dette medlem er inne i sammen med andre partier
når det gjelder lønnsutviklingen og de ekstraordinære
pensjonskostnader, og at dette bør følges opp
og dekkes opp av bevilgninger og ordninger fra sykehuseieren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er bekymret for at helseforetakenes dårlige økonomi
vil skape en helt uakseptabel utvikling i vårt helsevesen
generelt og i spesialisthelsetjenesten spesielt. Disse medlemmer er
innforstått med og enig i at det må skapes samhandling
og samarbeid innen helsevesenet, bl.a. både innen og mellom
spesialistinstitusjonene. Men det som nå er i ferd med å skje,
er etter disse medlemmers mening at det først
og fremst skjer en samordning som er preget av avvikling og sentralisering
ut fra ensidige økonomiske hensyn.
Det er etter disse medlemmers mening
uakseptabelt at strukturendringene som nå kommer, skal
redusere det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen, ikke minst
ute i distriktene, gjennom nedleggelse/flytting av sykehus
og sykehustilbud og for eksempel en reduksjon av ambulansetjenesten.
Etter disse medlemmers mening bør ambulansetjenesten
isteden utbygges og styrkes, noe som også bør
være i tråd med Stortingets intensjoner etter
behandlingen av den såkalte akuttmeldinga. Disse
medlemmer vil også minne om hva flertallet på Stortinget
har sagt om bl.a. nyfødtomsorgen og tilbudet til de fødende
samt intensjonene om å styrke kreftbehandlingen og psykiatrien.
Disse medlemmer mener det kommer
flere illevarslende signaler som ikke kan aksepteres, og som helseministeren,
som generalforsamling for helsefortakene, må gjøre
noe med. Etter disse medlemmers mening må det
gis klare signaler om opprettholdelse og utvikling av bl.a. disse
viktige områdene som her er nevnt, og dette kan først
og fremst skje ved at det tilføres ressurser til disse
områdene og oppgavene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
spesialisthelsetjenestene ved å øke bevilgningene
til helseforetakene med 600 mill. kroner. Dette blir å fordele
på de 5 regionale helseforetakene.
Dette medlem viser til sine merknader
når det gjelder samarbeids- og finansieringsordninger mellom det
offentlige og opptreningsinstitusjonene og de private ideelle helseinstitusjonene. Dette
medlem mener at finansieringsordningene må bli
bedre og mer avklart før de eventuelt omlegges. Når
det gjelder samarbeid og bruk av pasientbehandlingsplasser, mener dette
medlem at det allerede nå bør gjøres
samarbeidsavtaler som sikrer pasientene behandling og rehabilitering
samtidig som det vil skape mer forutsigbarhet for de institusjoner
som kan gi et slikt tilbud.
Dette medlem ønsker
at både ISF-ordningen og DRG-systemet må overvåkes
kontinuerlig og revideres slik at det blir mer treffsikkert og på en
bedre måte dekker pasientenes behov og utviklingen innen
behandlingstilbudet. Dette medlem vil også peke
på at det kan være behov for å se på finansieringssystemet
i forhold til å dempe den stadig raskere utskrivningspraksisen
som nå praktiseres i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers forslag om et nytt finansieringssystem
for spesialisthelsetjenesten ovenfor.
Når det gjelder kreftplanen,
er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fornøyd
med at mammografiscreeningen nå er blitt landsdekkende,
men flertallet vil uttrykke bekymring for at antall strålemaskiner
i henhold til planen kanskje ikke er på plass ved utløpet
av planperioden i 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at i Nasjonal kreftplan
er vedtatt en utvidelse fra 22 strålemaskiner til 36 strålemaskiner
i løpet av planperioden 1999-2003. I budsjettet for 2002,
jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), heter det at utbygging av stråleterapien
ligger an til å bli noe forsinket i forhold til målsetningen
i Nasjonal kreftplan. Dette skyldes i hovedsak at to av utbyggingsprosjektene
har tatt noe lenger tid enn forutsatt ved Det Norske Radiumhospital
og Ullevål sykehus. Det heter videre at realistiske måltall
for 2003 anses å være 33 maskiner i drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Helsedepartementet har
vurdert etablering av et PET-senter i Norge. Positronemisjonstomografi
(PET) er en undersøkelsesmetode som har fått økende
anvendelse de senere år både når det
gjelder forskning, klinisk diagnostikk og behandlingsvurdering. Flertallet har
registrert at de aller fleste vestlige land har PET-scannere. Flertallet mener
at det bør etableres et PET-senter slik som foreslått
fra henholdsvis Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet
og Radiumhospitalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
fremme forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteen viser til
at positronemisjonstomografi nå brukes i de aller fleste
vestlige land ved diagnostikk og planlegging av behandling ved en
rekke forskjellige sykdommer, særlig kreft. PET kan blant
annet registrere om igangsatt medikamentbehandling er effektiv. PET
gir derfor viktig tilleggsinformasjon som fører til riktigere
behandling eventuelt endring i valg av behandling. Endring i valg
av medisiner eller reduksjon i inngrepenes omfang kan i mange tilfeller
føre til bedre livskvalitet for pasientene.
Komiteen viser videre til at
moderne klinisk forskning spesielt innen onkologi, psykiatri og
nevrologi, vil i mange sammenhenger være avhengig av PET-undersøkelser.
Biologisk basalforskning og bioteknologisk forskning vil også ha
stor nytte av PET. Komiteen viser videre til at det
er oppnådd enighet innenfor de vitenskapelige, kliniske
miljøer i Norge om å anbefale at det opprettes
et PET-senter i Oslo bestående av et medisinsk syklotron-senter
på Rikshospitalet, PET skanner ved Radiumhospitalet og
Rikshospitalet og en gradert syklotron ved fysikalsk institutt.
Den samlede utstyrsanskaffelse er anslått til cirka 93
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at av dette beløpet har Amersham,
ELS og Norges Forskningsråd gitt et bindende tilsagn om
investeringstilskudd hver på 25 mill. kroner. Tilsagnet
er tidsbegrenset til utgangen av 2002. Det gjenstår da
en offentlig finansiering på 43 mill. norske kroner og
i tillegg til de 43 millionene kommer kostnadene til ombygging ved Rikshospitalet
og Radiumhospitalet med cirka 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet føler
seg overbevist om at Norge innen relativt kort tid må anskaffe
positronemisjonstomografi for å ligge på linje
med den internasjonale utviklingen innen moderne diagnostikk og disse
medlemmer vil derfor sterkt anbefale at en nå aksepterer
det samarbeidet som er etablert og sier ja takk til delfinansiering av
utstyret med henholdsvis Amersham og Norges Forskningsråd.
Det er for komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet særdeles
viktig å sørge for at norske pasienter får
de beste diagnostiske hjelpemidler som er på markedet og
som i dag allerede har vært i bruk i flere år. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at Norge blir en B-nasjon i
forhold til kreftbehandling.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de regionale helseforetakene arbeider videre med etablering
av et PET-skanner tilbud i Norge i regi av Radiumhospitalet og Rikshospitalet.
Dette tilbudet vil i et nettverk komme alle helseregionene til gode."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i budsjettforslaget er lagt inn den største
satsingen på psykiatriplanen til nå i planperioden. Flertallet er
kjent med at helseministeren følger opp denne satsingen
spesielt i styringen av de regionale helseforetakene og at stortinget
ved ulike anledninger er blitt orientert om dette. I den forbindelse vil flertallet vise
til komiteens merknad fra Innst. S. nr. 243 (2001-2002):
"Komiteen viser til at opptrappingsplanen for psykisk
helse 1999-2006 innebærer en helhetlig styrking av det
psykiske helsetilbudet. Det er behov for en vesentlig økning
i behandlingskapasiteten for å møte de samlede
behov for tjenester ikke minst for barn og unge. Komiteen legger
vekt på at departementets gjennomgang viser at samtlige
regionale helseforetak holder aktivitetsnivået fra 2001,
og de øremerkede tilskuddene kommer i tillegg for å realisere
ny aktivitet i tråd med opptrappingsplanene. Komiteen slutter
seg til departementets vurdering av at det er svært viktig å sikre
gjennomføringen av opptrappingsplanen, og ber Regjeringen
videreføre oppfølgingen av de regionale foretakene
på dette området, og slutter seg til at frigjorte
midler fra omstrukturering og effektivisering benyttes til å gi
nye/økte tilbud."
Flertallet slutter seg til at
departementet viderefører oppfølgingen av helseforetakene
på dette området. Flertallet vil
imidlertid understreke at det er behov for omstilling og effektivisering
også på dette området innenfor helsevesenet.
I den forbindelse vil flertallet vise til de klare
kravene som helseministeren har satt til økningen av behandlingen
på de psykiatriske poliklinikkene. Flertallet slutter
seg til at det er uakseptabelt at enkelte institusjoner innen barne-
og ungdomspsykiatrien kun behandler 0,8 pasienter daglig for hver
behandler.
Komiteen vil gi uttrykk
for bekymring når det gjelder oppfølging av psykiatriplanen.
Det er fortsatt en betydelig økning av ventelistene og
ventetiden både innen voksenpsykiatrien og særlig
innen barne- og ungdomspsykiatrien, selv om ventetiden for begge kategorier
har gått noe ned. Komiteen har merket seg
at den foreslåtte bevilgning til psykiatriplanen i det foreliggende
budsjettforslag er det høyeste noen gang i et budsjettår.
Det bevilgede beløp på 670 mill. kroner dekker
etter komiteens mening ikke det omfang av utbyggingen
av psykiatrien som burde skje i 2003 for å holde tritt
med planen.
Komiteen er kjent med at Mental
Helse Norge har søkt om driftsstøtte til et statlig
kompetansesenter i Skien. Sentret planlegges etablert som en privat
stiftelse i samspill med det offentlige tjenestetilbudet innen psykiatrien.
Sentret skal bygges i nær tilknytning til Mental Helses
hovedkontor i Skien. Sentret skal i tillegg til å stå for
opplæring av pasienter i deres egen sykdomssituasjon også være
et kompetansesenter hvor helsepersonell i den psykiske helsetjeneste
kan hospitere og lære. I tillegg skal også kompetansesentret drive
forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at det er søkt om
investerings- og driftsstøtte fra departementet, men at
departementet har henvist Mental Helse til å ta opp saken
med de regionale helseforetakene. Flertallet stiller
seg positivt til etablering av et kompetansesenter innen mestring
og rehabilitering for psykiatriske pasienter i Skien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at det er søkt om
investerings- og driftsstøtte fra departementet, men at
departementet har henvist Mental Helse til å ta opp saken
med aktuelle kommuner og helseforetak når det gjelder rehabiliteringsfunksjoner,
som disse har lovbestemt ansvar for. Disse medlemmer viser
til at departementet i budsjettforslaget har varslet at etablering
av brukerstyrte sentre vil bli vurdert i samarbeid med brukerorganisasjonene. Disse
medlemmer stiller seg positivt til etablering av slike sentre
og ber departementet i denne sammenheng om å vurdere Mental
Helse sitt prosjekt i Skien.
Komiteen viser til
at flertallet i Sosialkomiteen i Innst. S. nr. 243 (2001-2002) uttalte
følgende:
"Komiteens flertall mener at helseforetakene gjennom
sine opplegg må sikre fødestuene landet over en økonomi
som tilsier at de kan drive etter forutsigbare og sikre økonomiske
rammer tilpasset den aktiviteten som fødestuene har."
Av dette sitat går det etter komiteens mening
tydelig frem at ansvaret for driften av de cirka 10 fødestuene
i landet skal overføres fra fylkeskommunene/kommunene
til de regionale helseforetak. Så langt komiteen er
kjent med, har da også foretakene overtatt det faglige
ansvar for driften av fødestuene i landet fra 1. januar
2002. Fødestuene av ulik størrelse når
det gjelder antall fødsler, finnes i et antall av cirka
10 i landet, blant annet fødestuen ved Rjukan sykehus i
Telemark med cirka 50 fødsler pr. år. Enkelte
av fødestuene ble i sin tid etablert som et spleiselag
når det gjelder driftsutgifter mellom kommuner og fylkeskommuner. Så er
også tilfelle med sykestuen på Rjukan sykehus som
i 1996 ble etablert, delfinansiert fra Telemark fylkeskommune, Tinn
kommune og omliggende kommuner i Rjukan sykehus sitt nedslagsfelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, anser drift av godkjente fødestuer
for å være en del av spesialisthelsetjenesten
og således fra 1. januar 2002 et eneansvar for de regionale
helseforetakene. I de tilfeller hvor foretakene opprettholder driften
ved fødestuene, må foretaket slik flertallet ser
det, gå inn med full driftsdekning ved disse fødestuene. Flertallet kan
ikke se at kommunene har noe som helst ansvar for den økonomiske
drift av de eksisterende fødestuene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at det i dag foreligger fødestuer ved fire av landets sykehus;
på Rjukan, Tynset, i Odda og Lofoten. I tillegg foreligger
det fødestuer utenom sykehus i Nordkapp, Alta, på Sonjatun,
i Lenvik, Andenes, Steigen, Brønnøysund, på Ørlandet,
i Oppdal, Valdres og i Hallingdal. Antallet fødsler er
sterkt varierende, fra ca. 130 i Alta, 50 ved fødestua
ved Rjukan sykehus, til noen få på årsbasis
ved enkelte av fødestuene. Felles for fødestuene
er at det er lang reiseavstand til nærmeste fødeavdeling,
og forutsatt at tilbudet sikres et faglig forsvarlig innhold med
tilgjengelig jordmor og lege, representerer det et viktig tilskudd
til å sikre kvaliteten i en desentralisert fødselsomsorg. Disse
medlemmer vil påpeke behovet for en finansieringsmodell
for fødestuene i regi av helseforetakene som bidrar til
at driftsutgiftene ikke må dekkes av vertskommunene.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake
til Stortinget med dette. Drift av de godkjente offentlige fødestuene
skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap.732 post 21 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 105,13
mill. kroner.
Komiteen mener at økt
bruk av IT mellom de ulike behandlingsenhetene både vil
bidra til bedret kostnadseffektivitet og til at samarbeidet mellom
behandlingsenhetene og -nivåene bedres. Komiteen mener
at dette arbeidet bør styrkes som ledd i å oppnå et
bedret samarbeid både mellom sykehusene og mellom førstelinjetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil i den forbindelse
vise til de positive erfaringene som er gjort i regi av Norsk telemedisinsk
senter i Tromsø, og mener at det bør utvikles
en felles nasjonal plan for elektronisk samhandling såvel
innad i helseregionene, som mellom disse.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvikle
en plan for nasjonal samhandling mellom de ulike helseforetakene og
innenfor disse ut fra målsetningen om en felles nasjonal
standard, samt at det skal oppnås en bedret og målrettet
pasientbehandling der ulike behandlingsenheter lettere vil kunne
samarbeide om behandlingen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 21 styrkes med 1 mill. kroner og bevilges med 111,13
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de ikke ønsker å innføre
en stykkevis og delt endring av finansieringen av opptreningsinstitusjoner
og lignende og foreslår at kap. 732 post 70 reduseres med
149,6 mill. kroner og bevilges med 159,69 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de regionale helseforetak i inneværende driftsår
vil opparbeide et betydelig driftsunderskudd, et underskudd som
foretakene i henhold til pålegg fra generalforsamlingen
må bringe i balanse innen utgangen av 2004. Hovedgrunnen
til det store forventede driftsunderskuddet er uforutsett tilleggspremie
fra den kommunale pensjonskasse på over 2 mrd. kroner.
Manglende inndekning fra sykehuseier i forhold til lønnsoppgjøret
for 2002, en manko på cirka 400 mill. kroner og en betydelig
større tjenesteproduksjon enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at 3. tertial viser en økning av
pasientbehandlingen på cirka 3 pst., mens forutsetningen
for foretakene i Revidert nasjonalbudsjett var en behandlingsøkning
på cirka 1,5 pst.
Disse medlemmer mener at staten
som sykehuseier i sin helhet bør dekke ekstrapremien til
KLP som er begrunnet i tap på børsen, noe som
helseforetakene ikke kan belastes for. I den foreliggende budsjettproposisjonen
er det forutsatt at foretakene ikke skal øke sin behandlingskapasitet
i 2003 i forhold til resultatet for 2002. Dette kan disse
medlemmer ikke akseptere, idet ventelistene fortsatt er
høye og ventetiden for et betydelig antall pasienter er
uakseptabel lang. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til de fem regionale
helseforetak med 600 mill. kroner, noe som gjør det mulig
for foretakene å ytterligere øke produksjonen
i 2003 i forhold til 2002 med mellom 1 og 2 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen legger opp
til en nærmere gjennomgang for å sikre kvaliteten
i prosjektet Nye Ahus, og at resultatet av gjennomgangen skal legges
fram for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett
2003. Disse medlemmer peker på at Akershus
har stor nettoinnflytting og sterk vekst i eldrebefolkningen, og
får en stor vekst i sykehustjenester i årene som
kommer. Konsekvensene av forsinket byggestart kan resultere i store utgifter
til vedlikehold av gammel bygningsmasse, som verken vil være
god økonomi eller gi brukbare driftsforhold. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at utbyggingen av Nye Ahus kan starte i løpet
av 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 71 økes med økes med 727,971
mill. kroner og bevilges med 11 395,971 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det foreslås en økning
av bevilgningen til Helse Øst RHF med 217,9 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget under behandling av Nasjonal Kreftplan i Innst. S. nr.
226 (1997-1998) forutsatte bygging av et forskning- og undervisningsbygg ved
Radiumhospitalet. Det ble fra departementets side i den sammenheng
forutsatt at nybygget skulle være på plass innen
2005-2006. Disse medlemmer viser til at Sosialkomiteen
har purret på saken flere ganger og prosjektet var senest
omtalt under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 2002 og
ble gitt høy prioritet i forhold til ulike byggeprosjekter
i helsesektoren. Disse medlemmer mener at byggeprosjektet
ved Radiumhospitalet nå må realiseres og disse
medlemmer er kjent med at man nå har en ferdig
prosjektbeskrivelse av bygget og byggearbeidet kan derfor starte
så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelse
av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme forslag om byggestart
for undervisnings- og forskningsbygget ved Radiumhospitalet samt
finansieringsplan og med byggestart oktober 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt forslag til alternativt budsjett en bevilgning på 50
mill. kroner for etablering av et PET-nettverk i Oslo i samarbeide
mellom Universitetet i Oslo, Norges Forskningsråd, Det
norske Radiumhospital og Rikshospitalet. Bevilgningen gis til Helse
Sør som administrerer Rikshospitalet og Radiumhospitalet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 72 økes med 415, 78 mill. kroner og bevilges
med 6 854,78 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det foreslås en økning
av bevilgningen til Helse Sør med 141,52 mill. kroner.
Videre viser dette medlem til forslaget om å bevilge
10 mill. kroner til oppstarting av ny intensivpost ved Statens senter
for epilepsi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til komiteens enstemmige merknader i Budsjett-innst. S. nr.
11 (2002-2002) når det gjelder Statens senter for epilepsi,
der det bl.a. heter:
"Komiteen er tidligere gjort kjent at bygningsmassen ved
Statens senter for epilepsi er til dels meget gammel og uhensiktsmessig,
og at det er et reelt behov for en ny sengeavdeling ved senteret.
Komiteen er også kjent med at det er nødvendig
snarest å få etablert en intensiv observasjonspost
for å kunne opprettholde pasientstrømmen på dagens
nivå. Både ny sengeavdeling og en ny intensiv
observasjonspost mener komiteen er viktig å få på plass
i den aller nærmeste fremtid. Det er ikke tilfredsstillende
at utredningskapasiteten ved Statens senter for epilepsi ikke holder
tritt med tilgjengelig operativ behandling ved Rikshospitalet, og
at den også her opparbeider lange ventelister for disse
pasientene som er ei en meget vanskelig livssituasjon. Pasienter lidende
av epilepsi har etter komiteens mening vært en underprioritert
pasientgruppe over lang tid, og det bør nå rettes
opp."
Flertallet er blitt informert
om at det ikke har skjedd noe i denne saken, og det synes derfor
som det fortsatt er slik t den pasientgruppen som lider av epilepsi,
er underprioritert. Flertallet vil også minne om
at komiteens flertall ga et klart mandat til Regjeringen gjennom
følgende flertallsmerknad:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at departementet bør påse at Helseregion
sør prioriterer bygging av en ny sengeavdeling og en ny
intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det nå er på høy
tid at det starter et arbeid for å bedre behandlingstilbudet innen
epilepsi. Disse medlemmer vil derfor nok en gang
be om at utbyggingen av Statens senter for epilepsi starter, og
at man så snart som mulig får etablert en ny intensiv
observasjonspost ved senteret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det foreslås 10
mill. kroner som øremerkes til oppstarting av intensivpost
ved Statens senter for epilepsi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til spørsmål
fra representanten Kent Inge Stenberg Ryen (Senterpartiet) til helseministeren
i Stortinget den 6. november 2002 der ministeren blant annet svarte:
"Departementet vil med utgangspunkt i den omtale som
har vært, både fra departementet og fra Stortinget, følge
opp saken i den kommende styringsdialogen med Helse Sør,
også med hensyn til den helhetlige vurderingen som Helse
Sør har gjort så langt. Helse Sør peker også på utfordringer
ved finansieringen av landsfunksjoner. En avklaring av finansieringen
av landsfunksjoner vil gi et bedre grunnlag for å vurdere
denne type investeringer. Jeg vurderer å komme tilbake
til Stortinget med forslag om endring i finansieringsordningen for
landsfunksjoner."
Komiteen er gjort
kjent med at Helse Vest hevder at foretaket får for liten
basisbevilgning i forhold til de øvrige regionale foretakene,
og at dette har vært en situasjon som har vart over flere år. Komiteen ber departementet
se på de fordelingsnøkler som brukes for overføringen
av basisbevilgningen til foretakene, og sørge for at overføringene
blir både rettferdige og riktige i forhold til samtlige
foretak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 73 økes med 411,3 mill. kroner og bevilges
med 5 490,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det foreslås en økning
av bevilgningen til Helse Vest RHF med 103,739 mill. kroner.
Komiteen er gjort
kjent med at ultralydutdanningen for jordmødre ved Nasjonalt
Senter for Fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim står
i fare for å bli avviklet av økonomiske grunner. Komiteen viser
videre til at utdanningstilbudet i ultralyddiagnostikk ble igangsatt
med statlige midler i 1998 ved Regionsykehuset i Trondheim,
Avdeling for fostermedisin, og det ble bevilget et beløp
på 1 mill. kroner over kap. 75 post 62. I St.prp. nr. 1
(2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg ble midlene til denne opplæringen overført
og lagt inn i regionsykehustilskuddet øremerket Nasjonal
Kompetansesenter for ultralyd ved St. Olavs hospital. Overføringen
av det spesielle tilskuddet til videre etterutdannelse i ultralyddiagnostikk
oppfattet Stortinget som at dette tilbudet skulle bli en permanent
kompetansehevingstiltak og støttet seg derfor til dette.
Komiteen viser videre til at
ved sykehusreformen og etableringen av de fem ulike helseforetak
i regionene er dette tilskuddet nå inkorporert i rammen
til Helse Midt-Norge som etter komiteens mening nå må være økonomisk
ansvarlig for at etterutdannelsen for sykepleiere i ultralyddiagnostikk
opprettholdes. Så langt som komiteen er
gjort kjent med, står denne etterutdannelsen nå i
fare for å måtte avvikle av økonomiske årsaker,
noe komiteen ikke kan akseptere. Komiteen er
gjort kjent med at helseministeren er av den formening at det er
de fem regionale helseforetakene som må være ansvarlig
for nødvendig kompetanseheving for sitt personale, herunder
kompetanseheving i ultralyddiagnostikk, og at det derfor bør
være hensiktsmessig for de øvrige foretakene å benytte
tilbud om etterutdannelse i ultralyddiagnostikk ved St. Olavs hospital
og bære sin del av kostnadene for sine elever. Etter komiteens mening
kan dette være en langsiktig måte å gjøre
det på, men det løser ikke det akutte problemet
som har oppstått ved St. Olavs hospital, Nasjonalt Senter
for Fostermedisin, som i dag har sykepleiere under utdannelse, men
som ikke har ressurser til å sluttføre denne utdannelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil derfor sikre videreføringen av dette tilbudet og viser
til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap.732 post 74 økes
med 2 mill. kroner til videreutdanning av jordmødre og
bevilges med 3 730,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til "videreutdanningen
i ultralyd for jordmødre" gitt ved Nasjonalt senter for
ultralyd ved St. Olavs hospital og den betydning denne utdanningen har
for å sikre at ultralyddiagnostikk som ledd i svangerskapsomsorgen
videreføres og holdes på et høyt faglig
nivå.
Disse medlemmer er i likhet med
fagmiljøet som står bak denne utdanningen, bekymret
for utdanningens framtid, idet det er skapt usikkerhet om den framtidige
finansieringen av dette som nasjonal kompetansefunksjon. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til brev fra statsråd
Høybråten, som svar på spørsmål
fra representanten Britt Hildeng om videreføring av dette
utdanningstilbudet, der han viser til at en del øremerkede
ordninger er lagt inn i basistilskuddene til de regionale helseforetakene.
Statsråden sier i brevet bl.a. :
"Det er nå opp til de regionale foretakene
, eventuelt å prioritere midler til denne utdanningen,
for å heve kompetansen hos sine medarbeidere. Helsedepartementet
har derfor i brev av 24.09.2002 til NTNU, med gjenpart til de fem
regionale helseforetakene, presisert at selv om undervisningsopplegget
som er bygd opp i Trondheim oppfattes som en del av en nasjonal
kompetanesefunksjon, endrer ikke dette at det nå er de
fem regionale helseforetakene som har ansvar for slik kompetanseutvikling."
Disse medlemmer mener at en slik
videreutdanning bør anses som et nasjonalt ansvar og gis
en finansiering i pakt med det. Disse medlemmer er
derfor betenkt over å innføre en finansieringsordning
som kan bidra til ansvarspulverisering. Sett på bakgrunn
av helseforetakenes stramme økonomi er disse medlemmer redd
for at dette tilbudet kan komme til å bli nedprioritert
i forhold til mer akutte prioriteringer.
Disse medlemmer foreslår
på bakgrunn av dette at viderutdanningstilbudet i ultralyddiagnostikk
for jordmødre ved NTNU opprettholdes og finansieres gjennom
en direkte bevilgning på 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Nasjonalt Senter for Fostermedisin ved St. Olavs hospital
opprettholder sitt tilbud om videreutdanning i ultralyddiagnostikk
for jordmødre og for at NTNU tilføres nødvendige
midler til dette utdanningstilbudet tilsvarende 2,5 mill. kroner
i 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og foreslår at kap.
732 post 74 økes med 2,5 mill. kroner og bevilges med 3
731,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 74 økes med 378,38 mill. kroner og bevilges
med 4 107,18 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner går til
videreutdanning i ultralyddiagnostikk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterparties budsjettforslag der det foreslås en økning
av bevilgningen fra Helse Midt-Norge RHF med 76,163 mill. kroner.
Av dette beløpet skal 2,5 mill. kroner øremerkes
til opprettholdelse av videreutdanningstilbudet innen ultralyddiagnostikk
ved St. Olavs hospital.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 75 økes med 544,62 mill. kroner og bevilges
med 4 004,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der det bevilges 70,678 mill.
kroner mer til Helse Nord RHF.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer foreslår at den innsatsbaserte
finansieringens andel ikke økes fra 55 til 60 pst., men
beholdes uendret på dagens nivå. Som en konsekvens
av dette foreslår disse medlemmer en reduksjon
av posten med vel 1,4 mrd. kroner som i stedet fordeles til helseforetakene
innenfor rammen.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 76 reduseres med 1 404,4 mill. kroner og bevilges
med 15 448,4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 584,0 mill. kroner
for 2003 mot 1 560,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 1 381,2 mill.
kroner.Det er overført 131,3 mill.
kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 2750 og til kap. 701, 704, 705, 709, 732 og til
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg behovet for betydelig bedre kvalitets- og styringsinformasjon
og har merket seg at departementet vil videreføre arbeidet
med etablering av nasjonale systemer for innhenting, rapportering
og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer, samt etablering
av medisinske kvalitetsregistre. Komiteen vil sterkt
understreke betydningen av å sikre god kvalitet på pasientbehandlingen
gjennom fastsetting av erfarings- og kunnskapsbaserte standarder.
Komiteen viser til at det skal
etableres en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Behovet for dette
synes å være meget presserende dersom en gjennom
en slik enhet kan sikre god informasjon til helsepersonell og befolkningen. Komiteen viser
i denne sammenheng til at det ved flere anledninger er avdekket
at kvaliteten på ventelistene er helt uakseptabel og dermed
uegnet som informasjonsgrunnlag for å få til bedre
pasientflyt mellom sykehus. Den dårlige kvaliteten på ventelistene gir
både sentrale helsepolitiske myndigheter og helseforetakene
svært dårlig grunnlag for nødvendig styring.
Komiteen har merket seg at det
legges opp til en fortløpende utvikling av DRG-systemet.
DRG-systemet er et svært viktig element i finansieringssystemet for
pasientbehandling, og komiteen forventer nå at dette
systemet på en langt bedre måte enn det som hittil synes å ha
vært praksis, oppdateres og holdes i samsvar med god medisinsk
kunnskap og praksis.
Komiteen ber departementet sørge
for at Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) tilstilles
de nødvendige ressurser for å kunne videreføre
arbeidet med kvalitetsindikatorene for helsetjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til at det i 2003 vil
bli fokusert på bedre dokumentasjon av kvalitet og bedre
føring av ventelister ved sykehusene av hensyn til publikums
mulighet til å kunne håndheve sine pasientrettigheter.
Så langt tyder det også på at sykehusreformen
har bidratt positivt til at for eksempel ventelistene har gått
ned, blant annet fordi det har medført en kraftig opprydding
i ventelister som før inneholdt store feil og mangler.
Innen 1. mai 2003 skal det i tillegg etableres en nasjonal enhet
for fritt sykehusvalg, noe disse medlemmer er meget
tilfreds med.
Komiteen er positiv
til at det arbeides med å etablere kliniske etikkomiteer
i sykehusene. Formålet med dette er blant annet å høyne
kompetansen i medisinsk etikk for å kunne identifisere,
analysere og om mulig løse etiske problemstillinger relatert
til pasientbehandling. I likhet med departementet forutsetter komiteen at
de regionale helseforetakene prioriterer dette.
Komiteen har merket
seg at departementet ikke går inn for å fastsette
responstider i ambulansetjenesten slik det ble anbefalt i NOU 1998:8. Komiteen vil
i denne sammenheng påpeke at departementet må sørge for
entydige kvalitetskrav til ambulansetjenesten for å unngå at
mer "useriøse" aktører kan vinne eventuelle anbudsrunder
på bekostning av de seriøse anbyderne.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at ambulansetjenesten er noe av det viktigste tjenestetilbudet innen
helsevesenet når det virkelig gjelder. Den akuttmedisinske
beredskapen må ha høy kvalitet og være
nær når det virkelig gjelder. Dette medlem er
derfor skuffet over at departementet ikke går inn for å fastsette
responstider i ambulansetjenesten slik det ble anbefalt i NOU 1998:8. Dette
medlem viser til arbeidet med "Akuttmeldingen" og sine merknader
i Innst. S. nr. 300, (2000-2001), og ber om at departementet snarest
klargjør de faglige og kvalitetsmessige kravene som ambulansetjenesten
skal ha, ikke minst der avstandene er store.
Komiteen viser til
at de føringer som Stortinget har lagt på å beholde
en god og faglig fødselsomsorg, må vektlegges
tungt. I dette ligger det også at fødetilbudene
holdes mest mulig desentraliserte og ikke bygges ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Sosial- og helsedirektoratet
har fått i oppdrag å utrede en lovfesting av trygderefusjon
for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat regi. Disse
medlemmer har merket seg at arbeidet pågår
fortsatt, men at departementet tar sikte på å ferdigbehandle
saken i 2002. Disse medlemmer ser frem til at Stortinget
blir orientert om dette så snart det lar seg gjøre.
Komiteen viser til at departementet
i budsjettforslaget uttrykker at dagens desentraliserte fødselsomsorg
skal opprettholdes. Komiteen viser også til
at ei lita gruppe for tidlig fødte, født før
26. svangerskapsuke, i dag knyttes til 5 regionsykehus og 5 sentralsykehus. Komiteen forutsetter
at denne organisering i all hovedsak legges til grunn i framtida. Komiteen viser til
at helseministeren i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
59 (2001-2002), den såkalte sykehusøkonomiproposisjonen,
i et svar til representanten Bent Høie den 11. juni 2002
bl.a. sa:
"Helsedepartementet vil komme tilbake til endelige konklusjoner
i statsbudsjettforslaget for 2003. Fordi det er krevende å utvikle
tilstrekkelig kompetente faglige miljøer, er det også viktig
at det legges tilstrekkelig vekt på å ta vare
på og bruke faglige miljøer som allerede er utviklet.
Departementet vil i så henseende vise til at foreliggende
materiale viser at det er utviklet gode faglige miljøer
i enkelte av sentralsykehusene og med bakgrunn i de verdier som
ligger i en desentralisert helsetjeneste, vil departementet påse
at dette forholdet blir tilstrekkelig vektlagt i de avsluttende
vurderingene."
Komiteen viser til at i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002) om spesialisthelsetjenestens økonomi
og budsjett 2002, uttalte komiteen seg i Innst. S. nr. 243 (2001-2002)
om organiseringen av nyfødtomsorgen i Norge. Komiteen viste
i den forbindelse til at Helsetilsynet i 2002 hadde opprettet et
eget utvalg som fikk mandat til å oppsummere eksisterende nasjonal
og internasjonal dokumentasjon innen fagområdet nyfødtmedisin,
samt fremme forslag til organisering av fagområdet og faglige
råd. Komiteen skriver i sine merknader i innstillingen
følgende:
"Komiteen har videre merket seg at utvalget var enig om
at nyfødtomsorgen i hovedtrekk ikke bør sentraliseres
mer enn i dag, men utvalget var likevel delt i synet på behandlingen
av de minste og mest ressurskrevende for tidlig fødte,
det vil si før 26 ukers svangerskap."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i den forbindelse påpeke at utvalget som arbeidet med å få til
en nasjonal plan for nyfødtmedisin, anbefalte en sentralisering
av de mest resurskrevende for tidlig fødte med 6 mot 4
stemmer. I den forbindelse finner disse medlemmer det
påkrevet å opplyse at utvalgets sammensetning
var 6 medlemmer fra landets 5 universitetssykehus, og 4 medlemmer
fra landets 15 sentralsykehus.
Disse medlemmer vil når
det gjelder organiseringen av nyfødtomsorgen for denne
gruppen, støtte mindretallets innstilling i utvalget. I
den forbindelse vil disse medlemmer vise til at sentralsykehusene
i Bodø og Ålesund har etablert nyfødtavdelinger
med meget høy faglig kompetanse sett i forhold til nasjonale og
internasjonale miljøer. Begge de nevnte sykehus kan dokumentere
at de har like gode faglige resultater som nyfødtavdelingene
ved regionsykehusene. Disse medlemmer vil vise til
at det er utført en studie ved Fødselsregisteret
i Bergen over barn med fødselsvekt mindre enn 1 000 gram
i hele landet i perioden 1999-2000. Antallet barn som overlevde
til utskrivelsen, var i denne studien 81 pst. Avdelingen i Bodø hadde
i perioden 1996-2001 en overlevelsesprosent på 82 pst., mens
avdelingen i Ålesund hadde 81 pst. overlevelsesprosent
i perioden 1999-2001. Det vil derfor etter disse medlemmers mening
være galt om disse to sykehus ble pålagt å overføre
denne gruppen for tidlig fødte til henholdsvis disse
medlemmer ser det, må det være faglige
betenkeligheter med å transportere disse svakeste og mest
ressurskrevende nyfødte til et regionsykehus langt unna. Disse
medlemmer vil også påpeke den belastningen
som mor og øvrig familie vil bli utsatt for i en slik situasjon
der det blir ekstremt lange reiseavstander til disse avdelingene
ved regionsykehusene. I tillegg frykter disse medlemmer at
verdifull kompetanse vil gå tapt ved disse sentralsykehusene
i forbindelse med behandling av nyfødte som befinner seg
i grenseoppgangen mellom det å bli omfattet av denne ordningen
eller ikke. Det er også verdt å merke seg at de
minste barna er innlagt ved sykehusene 3-4 måneder i gjennomsnitt.
I denne tiden er mor avhengig av kontakt med øvrig familie.
Komiteen vil vise
til at det spesielt i Møre og Romsdal og Nordland er store
avstander og mange fødestuer som baserer sin eksistens
på at det i fylket finnes en intensiv nyfødtavdeling
som kan behandle for tidlig fødte barn. Komiteen viser
til at de to avdelingene (i Bodø og Ålesund) har
meget gode resultater og legger til grunn at de videreføres. Komiteen vil understreke
nødvendigheten av at de sentralsykehus som i dag har tilbud
om intensiv behandling av premature, må holde et høyt
faglig nivå for nyfødtmedisin, og at Helsetilsynet
kontinuerlig vurderer dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke
at norsk geografi med spredt bosetning og lange avstander mellom
sykehusene nødvendiggjør et desentralisert fødetilbud.
Ved forventet normal fødsel framstår det som ønskelig å behandle
selve svangerskapet og fødselen som en normal tilstand
som ikke krever innleggelse på en høyt spesialisert
fødeavdeling når det ikke forventes komplikasjoner
som nødvendiggjør dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som betenkelig
at det nå er igangsatt prosesser i regi av de ulike helseforetakene
som kan bidra til en kraftig sentralisering av fødetilbudet,
der så vel fødetilbudet ved Aker sykehus samt
ved en rekke lokalsykehus står i fare for å bli
nedlagt eller lagt om til fødestuer.
Disse medlemmer mener at fødetilbudet
til befolkningen er en så viktig sak som har så store
ringvirkninger for det generelle helsetjenestetilbudet, at Stortinget
bør ta stilling til større strukturelle endringer av
dette. Før dette har skjedd, bør slike endringer
etter disse medlemmers syn ikke finne sted.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en slik vurdering også må omfatte en gjennomgang
av hvilke faglige krav som skal stilles til nyfødtavdelinger
med spesielt ansvar for fødte før 26. svangerskapsuke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en evaluering av strukturen og kvaliteten på fødetilbudet
og legge fram denne evalueringen for Stortinget på egnet måte
før eventuelle strukturelle endringer foretas. Evalueringen
skal inneholde såvel en vurdering av kvaliteten på tjenesten
med dagens struktur på fødetilbudet som en vurdering
av hvilken framtidig struktur Regjeringen vurderer som hensiktsmessig
og faglig forsvarlig både når det gjelder det
allmenne fødetilbudet, og når det gjelder nyfødtavdelinger
med spesielt ansvar for fødte før 26 ukers svangerskapslengde."
Komiteen viser til
at SMMs oppgave bl.a. er å systematisk identifisere og
kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte
metoder som nyttes i helsevesenet. Komiteen mener
at det er av særdeles stor betydning å få dokumentert
hvilke behandlingsformer som virker best, og hva som ikke måtte virke,
først og fremst av hensyn til pasientene, men også av
hensyn til helseforetakenes organisering og medisinske praksis. Komiteen ber
om at SMMs virksomhet videreføres.
Komiteen er tilfreds
med at det nå etableres mammografiscreening i alle landets
fylker, og viser til resultater fra internasjonale studier om at
dødeligheten har blitt redusert med ca. 30 pst. for kvinner
i den aktuelle aldersgruppen. Oppslutningen i det norske screeningprogrammet
er svært høyt. Komiteen har merket
seg at egenandelen for screening foreslås høynet
fra 114 kroner til 200 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er
uheldig, og kan føre til lavere oppslutning. Dessuten kan
ikke denne egenandelen tas med i egenandelstakordningen. I andre
land er slik screening, med svært få unntak, gratis.
Komiteen mener at
kvinnenes egenandeler må settes likt uansett om en benytter
offentlige eller private tilbud. Komiteen mener også at
det er svært verdifullt i oppfølging og forskning
omkring funn ved screening og utvikling av kreft at de private instituttene
som utfører screening, rapporterer til Kreftregistreret
om bl.a. omfang av screening, metode, antall bilder som tas av hver
kvinne, og hvordan vurderingen av bildene skjer.
Komiteen viser til internasjonale
studier som har avdekket at mammografiscreening kan redusere dødelighet
med ca. 30 pst. for kvinner i den aktuelle aldersgruppen. Komiteen mener
derfor det er positivt at mammografiundersøkelsene i Norge
har så stor oppslutning som de har. Når opp mot
80 pst. benytter seg av dette tilbudet, viser det også at
det har en solid forankring og høy tillit i den gruppen
som kan benytte seg av tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om at egenandelen
for denne type undersøkelser skal gjøres lik egenandeler
for andre undersøkelser hos spesialist. Disse medlemmer tror
ikke at en økning i egenandelen for en undersøkelse
fra 114 kroner til 200 kroner vil føre til en nedgang i
antallet som oppsøker dette tilbudet.
Komiteen mener at
pasientorganisasjonene og pasientenes tilbakemelding sammenholdt
med forskningsbaserte resultater tilsier at behandlingsreiser til utlandet
er et viktig supplement til helsetilbudet i Norge. Komiteen har
merket seg at det er langt flere søkere enn de som får
innvilget opphold. Komiteen er kjent med at gruppen
revmatikere fordeles mellom institusjoner i henholdsvis Tyrkia og
Montenegro, men nå med stor overvekt av pasienter i Tyrkia. Komiteen er
kjent med at pasienttilfredshet og resultater ikke kan sannsynliggjøre
en slik forskjell i bruk av plasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at departementet må sørge for en jevnere fordeling
allerede for året 2003. Alternativt må antallet
plasser i Montenegro økes betydelig også på bakgrunn
av det store antall revmatikere som får avslag på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utover slike tiltak øke beløpet avsatt til Igalo med
5 mill. kroner og viser til merknader og forslag under kap. 2790
post 72.
Komiteen viser til
at sosialkomiteen nylig har besøkt Montenegro og rehabiliteringsinstitusjonen Igalo
hvor Norge har hatt pasienter siden 1976, med et opphør
under krigen på Balkan, men har nå de siste to årene
igjen sendt pasienter til Igalo. Komiteen viser til
at sosialkomiteen nylig besøkte Igalo-instituttet og hadde
møte med de norske tilstedeværende pasientene og
befaring i institusjonen. Inntrykket komiteen fikk, var at pasientene
var særdels godt fornøyd med oppholdet og behandlingen
ved Igalo instituttet og ytret sterkt ønske om at antall
pasienter til Igalo fra Norge burde utvidet betydelig. Komiteen er
videre kjent med at det under sosialkomiteens besøk ved
Igalo-instituttet fremkom at instituttet sliter med særdeles
dårlig økonomi, noe bygningsmassen bar preg av,
men fikk også bekreftet ved selvsyn og uttalelser fra ulike
norske pasientgrupper at den faglige kvaliteten på behandlingen
var særdeles høy, og at den enkelte pasient fikk
god spesialistvurdering og personlig tilrettelagt behandling. Flere
av pasientene uttalte at etter et opphold på fire uker
ved Igalo kunne de hjemme i Norge greie seg rimelig godt ett års
tid uten sykehusinnleggelse og økt behandlingsbehov. De
fleste av pasienten ved Igalo er pasienter med ulike revmatiske
lidelser, leddgikt og bechterew.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
legger til grunn at Igalo-instituttet før krigen hadde
en betydelig høyere antall norske pasienter, og vil med
bakgrunn i disse partienes forslag om å øke posten
be Regjeringen gjennomføre en ny begrenset anbudsprosess
med Igalo-instituttet. I den sammenheng viser flertallet til
den fremforhandlede avtalen for ramme 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap.739 post 70 økes
med 6 mill. kroner til behandlingsreiser til utlandet til dette
formål og bevilges med 73,95 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at antall pasienter til rehabilitering i utlandet bør økes
betydelig, og at antall revmatikere til Igalo bør komme
opp i 1 000 pasienter i året. Igalo-instituttet gir god
rehabilitering til lav kostnad.
Komiteen ber Regjeringen
vurdere samarbeidsprosjekt og behandlingsreiser til sykehuset for
asmatiske barn ved grottene i Osrov, Tsjekkia i forbindelse med
oppfølgingen av "NOU 2002:2 Behandlingsreiser til utlandet-
et offentlig ansvar".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at 165 barn med astma i inneværende år får
et tilbud om behandlingsreiser, og har merket seg at departementet
foreslår å halvere dette. Siden barn og unge med
astma utgjør en stor pasientgruppe, er 165 plasser svært
lite.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet,
finner dette uforståelig og mener det ikke kan være
medisinsk faglig begrunnet å halvere dette tilbudet. Erfaringen
viser at disse behandlingsreisene har stor betydning for de med
alvorlig astma og atopisk eksem, og at vitenskapelig dokumentasjon
for dette varsles om kort tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at tilbudet om behandlingsreiser for barn med astma er
under evaluering, og mener det er svært uheldig at tilbudet
halveres mens evalueringa pågår. Disse
medlemmer foreslår å beholde dagens tilbud
og foreslår at kap. 739 post 70 økes med 3,5 mill.
kroner til dette.
Sammen med 5 mill. kroner ekstra til behandlingsreiser
til Igalo innebærer dette at disse medlemmer foreslår
at kap. 739 post 70 økes med 8,5 mill. kroner og bevilges
med 76,45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 739 post 70 økes med 6 mill. kroner og bevilges
med 73,95 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det ikke legges opp til en økning av antall
pasienter for rehabiliteringsbehandling i utlandet for 2003. Dette
finner disse medlemmer ikke akseptabelt da behovet
for rehabilitering i utlandet for en rekke ulike kroniske sykdommer er
stadig økende, og i tillegg mener disse medlemmer at
det er dokumentert at rehabiliteringsbehandling i utlandet gjøres
til en lavere kostnad enn tilsvarende behandling i Norge. På grunn
av klimatiske forhold for enkelte av diagnosegruppene, eksempelvis revmatikere
og psoriasispasienter, kan ikke tilsvarende behandling som i utlandet
tilbys i Norge i lange perioder av året. Disse medlemmer mener
at med den erfaring man nå etter hvert også får
med både rehabilitering og omsorg i utlandet til en lavere
kostnad i årene fremover, bør tilbudet utvides
betydelig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til Fremskrittspartiets forslag til utenlandsbudsjett som legger opp
til en betydelig kjøp av rehabiliteringstjenester og omsorgstjenester
i utlandet. Disse medlemmer vil understreke at det
er et økende behov for at flere barn og unge får
tilbud om rehabilitering og behandling i utlandet for ulike diagnoser.
Ikke minst gjelder dette ulike former for revmatisme, leddgikt og
atopisk eksem.
Komiteens medler fra Senterpartiet kan ikke
akseptere at behandlingstilbudet for barn og unge med astma er halvert
i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette tilbudet er av stor
betydning for denne pasientgruppen. Dette medlem vil
også understreke ønsket om i sterkere grad å benytte
behandlingstilbudet ved Igalo-instituttet, og viser i denne sammenheng
til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 739 post 70 økes
med 8,6 mill. kroner, hvorav 3,6 mill. kroner øremerkes
til behandlingsreiser for barn og unge med astma.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at forekomsten av kreft har økt betydelig for begge
kjønn de siste 30 årene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til handlingsplan for kreftomsorg som nå går
inn sitt avsluttende år. For 2003 foreslås bevilgningene
til gjennomføring av kreftplanen økt med 44 mill.
kroner målt i faste priser. Disse medlemmer viser
til at med denne økningen vil målsettingen om
en bevilgning på 1 480 mill. kroner i perioden 1999-2003
være oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er bekymringsfullt at ca. 40
pst. av befolkningen kan få kreft i løpet av livet. Flertallet har
samtidig merket seg at det hevdes at hele O av krefttilfellene kan
forebygges gjennom endret livsstil og levesett. Flertallet vil
derfor understreke betydningen av forebyggende arbeid, som også er
en del av kreftplanen, og ser samtidig frem til den varslede meldingen
om folkehelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Kreftplanen har tatt høyde for at man ved utgangen av 2003
skal ha 36 strålemaskiner i Norge. Slik disse medlemmer ser
det, har utbyggingstakten vært for lav, og det blir umulig å oppnå målet
innen utgangen av kommende budsjettperiode. Disse medlemmer mener
at ventetiden for kurativ og lindrende strålebehandling
av kreft er for lang flere steder i landet, og disse medlemmer mener
derfor at det bør anskaffes minst én ekstra strålemaskin
i 2003.
Det foreslås bevilget 27,4 mill. kroner
for 2003 mot 25,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11(2001-2002) der en samlet komite
ba Regjeringen om å foreta en evaluering av kontrollkommisjonene
i psykisk helsevern ut fra målsetningen om at disse samlet
skulle fungere bedre enn fram til nå. Komiteen vil
peke på den viktige funksjonen kontrollkommisjonene ivaretar,
og ser fram til den evaluering av kontrollkommisjonene som det ble
bedt om i nevnte innstilling.
Komiteen vil også bemerke
at en ansvarsavklaring knyttet til rusmiddelfeltet, der helsepersonell
i større grad enn tidligere vil bli delaktig i behandlingen
av mennesker med rusmiddelproblemer, også kan medføre
at kontrollkommisjonenenes arbeid blir mer omfattende, og da spesielt
knyttet til bruk av lov om psykisk helsevern også overfor
rusmiddelmisbrukere som får behandling i psykiatriske institusjoner. Komiteen vil
be om at Regjeringen også vurderer denne problemstillingen
i forbindelse med den evaluering av kontrollkommisjonene som skal
foretas i tråd med sosialkomiteens enstemmige forslag i
Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Det foreslås bevilget 2 864,5 mill.
kroner for 2003 mot 2 605,1 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Det er overført 117,6 mill. kroner fra 2001 til 2002.
For 2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 732.
Komiteen registrerer
at Regjeringen fremmer forslag om en styrking av opptrappingsplanen
for psykisk helsevern med 670 mill. kroner for 2003, og at dette
er den største økningen i planperioden til nå. Komiteen vil
samtidig bemerke at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
for 2002 anga at den gjennomsnittlige bevilgningsøkningen
i resterende del av planperioden 2003-2006 måtte ligge
på 1 mrd. kroner for å ivareta opptrappingsplanens
forutsetninger. Komiteen vil ut fra dette anmerke
at Regjeringens bevilgningsforslag for 2003 dermed ikke kommer Regjeringens
egne beregninger i møte for ivaretakelse av opptrappingsplanens
intensjoner.
Komiteen vil uttrykke sterk bekymring
over at det fortsatt er lange ventelister for spesialistbehandling
av psykiske lidelser, på tross av at opptrappingsplanen
for psykisk helse snart går inn i sitt femte år.
Ut fra Regjeringens egne tall ventet henviste voksne i snitt 54
dager på spesialistvurdering i mars 2002, mens henviste
barn gjennomsnittlig ventet hele 103 dager. Komiteen mener
at den lange ventetiden for barn er særlig alvorlig, fordi
man må anta at barn i enda sterkere grad enn voksne vil
kunne oppleve varige mèn som følge av mangelende
eller sterkt forsinket behandling når det oppstår
alvorlig mental sykdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at det bør utvikles behandlingsgarantiordninger
for barn og unge som venter på behandling for psykiske
lidelser, og at en slik behandlingsgarantiordning skal nedfelles
i lov om pasientrettigheter. Som ledd i å sikre at en slik
garantiordning gis et reelt innhold, vil flertallet be
om at Regjeringen utreder og tilrettelegger for en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
hvilke konsekvenser en behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske
lidelser vil ha i forhold til eksisterende lovgivning, samt gi en
vurdering av de organisatoriske og personellmessige sidene ved en
slik ordning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at endringer i pasientrettighetsloven er sendt ut til
høring, der det er utredet hvordan man best kan ivareta
at alle pasienter skal ha rett til behandling innen individuelle
frister fastsatt på medisinsk grunnlag. Flertallet vil
peke på at for å bedre tilbudet innenfor de kommunale
og spesialiserte tjenester, samt forebyggende tiltak, utarbeides
nå en egen strategi for barn og unges psykiske helse.
Flertallet vil vise til at det
var regjeringen Stoltenberg som i sitt forslag til statsbudsjett
for 2002 anga at den gjennomsnittlige bevilgningen for resten av
planperioden 2003-2006 måtte ligge på 1 mrd. kroner
for å ivareta opptrappingsplanens intensjoner. Flertallet har
merket seg at Regjeringen i årets budsjett sier at den
gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene
av planperioden (2004-2006) vil være om lag 1 220 mill.
kroner.
Flertallet vil peke på at
den lange ventetiden for spesialistvurdering viser at det fortsatt
er store behov for å styrke psykiatrien. Behovet er størst
innen barne- og ungdomspsykiatrien. Flertallet har
merket seg at det i årene 1998 til 2001 har vært
en økning i behandlingskapasiteten på barn og
unge innen spesialisthelsetjenesten på 30 pst. Flertallet vil
vise til at produktiviteten innen barne- og ungdomspsykiatrien i
de samme årene har økt fra 1,2 til 1,4 per årsverk
per dag. Flertallet mener at samtidig som man styrker
psykiatrien med nye stillinger, er det nødvendig å se
på tiltak som kan øke produktiviteten. Flertallet har
merket seg at en evaluering av arbeidsformer og produktivitet ved
poliklinikkene viste at det er betydelige potensiale for forbedringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det fortsatt er lange ventelister for spesialbehandling av psykiske
lidelser til tross for at handlingsplanen har vært under
utvikling i nærmere 5 år. Særlig er den
lange ventetiden for barn etter disse medlemmers mening
svært alvorlig.
Komiteen vil påpeke
at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske
lidelser bør skje i deres bokommuner, og at satsingen bør
vektlegge forebyggende tiltak for å unngå utvikling
av, og forebygging av forverring av, psykiske lidelser. Komiteen vil
påpeke det økte behovet som foreligger for personell,
og da med særlig vekt på rekruttering til kommunehelsetjenesten
utfra forebyggingsaspektet.
Komiteen vil påpeke
at en økt satsting på psykiatriske sykepleiere
og miljøterapeuter i kommunene i mange tilfeller vil kunne
virke forebyggende som ledd i å redusere behovet for behandling
i psykiatriske institusjoner, og at opptrappingsplanen dermed hele
tiden bør vektlegge nærheten til behandlingsapparatet
i oppbyggingen av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen vil understreke behovet
for en kontinuerlig tilrettelegging for så vel etter- og
videreutdanning av helsepersonell innenfor det psykiske helsevernet, samt
behovet for opprettelse av nye stillingshjemler innen fagfeltet.
Med bakgrunn i at komiteen mener at dette behovet
er særlig sterkt i kommunene, ønsker komiteen å styrke
tiltakene i kommunene.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at det psykiske helsearbeidet
må prioriteres sterkere på alle plan, men det
er ikke minst viktig at kommunenes økonomi blir styrket
både generelt og spesielt for å drive både
forebyggende og oppfølgende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 62 økes med 100 mill. kroner og bevilges
med 1 406,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap.743
post 62 økes med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er enige i behovet for å øke bevilgningene
til tiltak og støtte i brukerregi og til brukerorganisasjonene
og ber om at Stiftelsen Skifestivalen sikres midler innenfor økningen
på 7 mill. kroner til å videreføre sitt
tilbud om idrettsleker sommer og vinter for mennesker med psykiske
lidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at Mental Helses arbeid med Hjelpetelefonen er et tilbud som må sikres å takle økningen
i henvendelser og foreslår at kap. 743 post 70 økes
med 0,5 mill. kroner og bevilges med 265,34 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke
at mange flyktninger og asylsøkere kommer fra land der
de har vært utsatt for vold og tortur, og der den mentale
belastningen kan ha vært ekstrem. Dette medfører
at psykiske lidelser vil være overrepresentert blant flyktninger
og asylsøkere, sammenholdt med generelt i den norske befolkning. Både
som ledd i å kunne hjelpe de som kommer til landet mer
målrettet, og som ledd i en vellykket integrering i det
norske samfunnet for de menneskene som gis permanent oppholdstillatelse
er det etter flertallets syn viktig å styrke
det psykiske helsevernet for asylsøkere og flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
klar over at mange flyktninger og asylsøkere som kommer
fra land der de har vært utsatt for store påkjenninger,
har psykiske belastninger, og mener dette ytterligere forsterker
behovet for en raskere opptrapping av det psykiatriske behandlingstilbudet
i Norge. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at
det er riktig å gi enkelte grupper forrang til slike tjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 73 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 32,55 mill. kroner.
I takt med at rusvernet klarere defineres
som et ansvarsområde for helsevesenet, blir det etter komiteens syn
viktig å vektlegge kompetanseutviklende tiltak for helsepersonell
som arbeider med mennesker med psykiske lidelser, slik at også mennesker
med rusmiddelproblemer sikres en behandling som er faglig forankret,
og som vektlegger behandlingsperspektivet mer enn omsorgsperspektivet,
slik at målet blir å oppnå helbred også for
mennesker med rusmiddelproblemer. Komiteen vil også påpeke
behovet for at personer med dobbeltdiagnoser (psykiske problemer
i kombinasjon med et rusmiddelproblem) kan ivaretas utfra et helhetlig
perspektiv innenfor det psykiske helsevernet, og ikke, slik tilfellet
ofte er i dag, avvises med begrunnelse om at de må være
rusfrie før behandling kan finne sted.
Komiteen mener at
et økt ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra til behov
for større ressurser innenfor det psykiske helsevernet
enn det departementet har lagt opp til, og vil derfor forslå en
styrking av det psykiske helsevernet også med tanke på at
gruppen av rusdmiddelmisbrukere gis et bedre behandlingstilbud enn
i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at komiteen
i forbindelse med budsjettet for 2001 fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom opptrappingsplanen
for psykiatrien medvirke til statlig medfinansiering av Stiftelsen
Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy
kommune og Nordland fylkeskommune."
Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning i
Stortinget.
Flertallet viser til at tiltaket
nå er i ferd med å bli satt ut i livet også fordi
departementet etter flertallets mening har fulgt
opp denne saken på en meget god måte ved bl.a. å tildele
prosjektet 3,17 mill. kroner. Flertallet er imidlertid
gjort oppmerksom på at uforutsette hendelser har påført
prosjektet en merkostnad på 2 mill. kroner, noe departementet
også er gjort kjent med. Dette er et tiltak for pasienter
med psykiske lidelser som har fått meget bred faglig støtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det derfor
er meget viktig at tiltaket blir slik som planlagt og ikke strander
nå. Det synes ikke sannsynlig at stiftelsen kan finne annen
dekning enn å be departementet dekke tilleggskostnadene.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter får dekket
påløpne merkostnader med 2 mill. kroner."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er stort behov for en ytterligere
kompetanseheving innen psykisk helsevern og at flere viktige grupper
innen dette feltet, bl.a. rusmiddelmisbrukere, barn og unge, bør
få et bedre tilbud raskere enn det nå legges opp
til.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 75 økes med 223 mill. kroner og bevilges
med 1 388,35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap.743
post 75 økes med 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 31,2 mill. kroner
for 2003 mot 30,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen viser til
at praktiseringen av forsøksloven fra 1. januar 1999 har
bidratt til å redusere bruken av tvang ifølge
sluttrapporten fra den rådgivende gruppen som har fulgt
praktiseringen. Komiteen har merket seg dette og
at den rådgivende gruppen har anbefalt et permanent regelverk,
og antar at Regjeringen vurderer oppfølging på egnet
måte i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
er viktig med en solid faglig forankret fagenhet knyttet til den
tvungne omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Etter disse
medlemmers syn må tvangstiltak overfor psykisk
utviklingshemmede begrenses til kun det absolutt nødvendige,
og den fagenheten som er satt til fortløpende å evaluere habiliteringsarbeidet
blant psykisk utviklingshemmede, må sikres tilstrekkelig
med midler til at arbeidet får den faglige forankringen
som er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 744 post 70 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 33,17 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der Kap 744 post 70 økes
med 2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 114,4 mill. kroner
for 2003 mot 112,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det
er overført 7,4 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen vil understreke
den viktige oppgaven Statens legemiddelverk har i forhold til å sikre
– tilgang
til sikre og effektive legemidler uavhengig av bosted
– at tilgangen til nødvendige
legemidler ved langvarige behandlinger er uavhengig av betalingsevne
– faglig og økonomisk
riktig/rasjonell bruk av legemidler og lavest mulig pris
på legemidler
Komiteen ser Legemiddelverkets
oppgaver i forhold til hele forsyningskjeden når det gjelder
legemidler, og vil spesielt understreke viktigheten av sikkerhet og
kvalitetskontroll. Komiteen tar til etterretning
de forhold som omtales i resultatrapporteringen, og vil understreke
at målsettingen om tidsfrister for de ulike saksbehandlingene
er viktig, men at sikkerhetsaspektet alltid må være
det viktigste. Komiteen vil spesielt peke på at
måloppnåelsen for nasjonale kontroller og inspeksjoner
er lav, og at dette må bedres for framtida. Komiteen er
tilfreds med at bivirkningsovervåkningen vil bli prioritert,
og at det fokuseres spesielt på legemidler hvor kvalitetssvikt
kan medøre alvorlig helseskade, samt at det blir spesiell
oppfølging og kontroll på legemidler som er vanskelig å fremstille,
og på nye produkter som kommer på markedet.
Komiteen deler bekymringen over
at det er avdekket legemiddelstoffer i naturmidler og mener dette bekrefter
behovet for en bedre kontroll og godkjenningsordning for disse varegruppene,
et arbeid som nå må prioriteres. Komiteen tar
Legemiddelverkets satsingsområder til etterretning og er
positiv til det ambisjonsnivået som settes for internasjonalt
samarbeid, samtidig som det må understrekes at det overordnede målet
må være sikkerhet og tilgjengelighet for alle pasienter
i Norge.
Komiteen mener det er viktig
at Norge deltar i EUs system for overvåkning av bivirkninger,
og slutter seg også til de to forskningsprosjektene innen
bivirkningsområdet. Komiteen vil spesielt
understreke betydningen av bivirkningsovervåkningen og
rapporteringen når det gjelder reseptfrie legemidler, naturlegemidler
og generisk bytte. Her er det etter komiteens mening
viktig med årvåkenhet og raske reaksjoner, ikke
minst i en tid da tilstrømmingen av nye legemidler er stor
og til dels uoversiktlig.
Komiteen vil understreke behovet
for tilsyn og kontroll med tilvirkerne av legemidler og blodbankene. Dette
er et viktig arbeid for å trygge pasientenes sikkerhet
og for å forebygge smittefare.
Komiteen er enig i viktigheten
av at informasjon om nye legemidler blir publisert raskt og fortløpende, og
at preparat som har uheldige virkninger, snarest blir tatt ut av
bruk.
Komiteen støtter arbeidet
med en egen kompetanseoppbygging for å styrke arbeidet
innenfor Nasjonal kreftplan.
Det foreslås bevilget 57,8 mill. kroner
for 2003 mot 76,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen viser til
at ny apoteklov skapte nye eierformer der en forventet økt
konkurranse og trolig konkurranse om farmasøyter. Komiteen mener
at disse forhold krever en skjerpet tilsynsvirksomhet for å se
til at driften i alle apotek foregår i forsvarlige former.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at dereguleringen av apotekvesenet ikke synes å ha endret
behovet for driftstilskudd til apotek. Dette er en ordning som først og
fremst skal sikre at hele landets befolkning har et kvalitativt
godt apotektilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet har foreslått en omlegging og en reduksjon
i fraktrefusjonsordningen. Det vises til at ny apoteklov har ført
til flere apotek, og at tilgangen på legemidler er bedre
enn noen gang i Norge. Disse medlemmer vil imidlertid
avvente med å trekke en slik konklusjon da det så langt
ikke synes å ha blitt flere apotek i distriktene, og at
behovet for fraktrefusjon fortsatt er til stede. Disse medlemmer har
merket seg at apotek som har utgifter til frakt som overstiger et
visst volum, dvs. et såkalt "bunnfradrag", vil kunne få penger
til å betale fraktrefusjoner. Disse medlemmer frykter at
apotek i et slikt system vil prøve å få dekket
sine utgifter gjennom å sende regningen til kundene stikk
i strid med dagens ordning. Disse medlemmer må derfor
be departementet følge med i hvordan dette nå kommer
til å bli praktisert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at bunnfradrag
slik som foreslått av departementet, vil lede til at _ av
landets apotek ikke lengre vil kunne motta fraktrefusjoner. Disse
medlemmer vil be om at departementet i samråd med
Norges Apotekerforening ser på alternative utforminger
av kuttet som sikrer at en større andel av landets apotek
kan benytte seg av fraktrefusjonsordningen, men som fortsatt sikrer
en innsparing på 25 mill kroner i 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vektlegger at merkostnader knyttet til
forsendelse av medikamenter ikke skal hentes inn fra forbruker,
men at fraktutjevningstilskudd skal bidra til like medikamentkostnader over
hele landet, uavhengig av hvor den enkelte er bosatt. Medikamentkostnader
bør etter disse medlemmers syn betraktes
på linje med egenandeler til medisinsk behandling, og går
derfor inn for at fraktujevningstilskuddsordningen videreføres.
Disse medlemmer er overrasket
over at Regjeringen legger inn kutt på fraktrefusjonsordningen
til apotek. Dette vil lett kunne gå ut over apotek i utkantstrøk.
Etter omlegningen, der det nå er fritt fram for etablering
av apotek uten tak på konsesjoner, kan det være
god grunn til å merke seg alt som skjer med distriktsapotekene. Disse
medlemmer er også klar over at problemet med avtalen
er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram til 1. mars
2004. Det kan stå på både lønnsomhet
og fagfolk for disse apotekene.
Disse medlemmer er uenig i kuttet
som Regjeringen foreslår på denne post 70. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle kan få medisiner
til samme pris uten fordyrende fraktutgifter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 751 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 67,79 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 751 post 70 økes
med 25 mill. kroner slik at fraktutjevningstilskuddet kan opprettholdes
på dagens nivå.
Det foreslås bevilget 12,8 mill. kroner
for 2003 mot 12,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av St.prp. nr. 54 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 15,3 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til den fortsatt økte satsingen på styrking av
beredskapen i forhold til en mulig trussel fra ABC-våpen
og herunder også samarbeidet med de øvrige nordiske
landene, NATO og EU. Arbeidet på dette området
er betydelig styrket etter angrepet 11. september 2001, og komiteen støtter
behovet for en ytterligere økt beredskap slik at ulykkesituasjoner
kan håndteres på en tilfredsstillende måte.
Komiteen registrerer at arbeidet
med gjennomføringen av lov om helsemessig og sosial beredskap
som trådte i kraft 1. juli 2001 er prioritert, og at virksomhetene
skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser
og utarbeide beredskapsplaner innen 1. juli 2003. Loven legger føringer
og rammer for beredskapsarbeid for helse- og sosialtjenester som
kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og staten
er ansvarlig for.
Det foreslås bevilget 3 100,3 mill
kroner for 2003 mot 2 661,2 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
71 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 2 739,2 mill. kroner. For
2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 732.
Komiteen registrerer
med tilfredshet at refusjon til spesialisthjelp nå først
og fremst gjelder for spesialister med avtale både når
det gjelder legespesialister og psykologer. Komiteen mener
det fortsatt kan være grunn til å følge
ordningen når det gjelder egenandelsbestemmelsene. Komiteen har
merket seg at ordningen med utgifter til legeerklæringer
som føres på egen konto, er underrapportert dette året,
og at dette blir endret for framtida.
Komiteen mener også det
vil være interessant å følge utviklingen
for ordningen med bruk av ISF-refusjon til dagkirurgisk behandling
hos spesialister med driftsavtale, og ber om at dette legges fram
ved kommende budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at offentlig dekning av kostnader til spesialistbehandling skal
skje for de spesialister som det er inngått driftsavtale
med, mens det bare unntaksvis skal gis refusjon fra folketrygden
til spesialister uten driftsavtale. Disse medlemmer foreslår
derfor at refusjon til slik behandling reduseres med sikte på en
full avvikling over tid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under kap. 2711, og foreslår i tråd
med dette en reduksjon av refusjon til privatpraktiserende spesialister
uten driftsavtale med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 70 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med
1 148 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjettforslag der kap 2711 økes med
15 mill. kroner slik at egenandeler til lege ikke økes
slik Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en av målsetningene i psykiatriplanen var at den
skulle ha en økning på 50 pst. av psykologer og
psykiatere i planperioden. Så langt mener disse
medlemmer at målsetningen på langt nær
er oppfylt. Så langt disse medlemmer har
kjennskap til, er antall nye psykiatere og psykologer økt
i de psykiatriske avdelingene og i de distriktspsykiatriske sentrene,
men det har så langt ikke skjedd noen økning i antall
hjemler for privatpraktiserende psykologer og psykiatere. Dette
er beklagelig etter disse medlemmers mening, da behovet
for private avtalespesialister bare er voksende, og det er et stort
henvisningspress på de eksisterende spesialistene. Disse
medlemmer er også kjent med at de private avtalespesialistene,
psykologer og psykiatere, behandler et langt større antall pasienter
per årsverk enn de offentlige psykiatriske poliklinikkene
og institusjonene. Behovet for flere avtalespesialister utenfor
institusjon er således kraftig økende og vil representere
en effektiv og økonomisk bruk av helsekronene. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at antall avtalehjemler for privatpraktiserende psykologer og
psykiatere i 2003 bringes opp mot målsetningen om en økning
på 50 pst. av disse hjemlene innen år 2006."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad ovenfor og foreslår i tråd med
dette en reduksjon av refusjon til privatpraktiserende psykologer
uten driftsavtale med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap.2711 post 71 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med
200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2711
post 71 økes med 4 mill. kroner.
Når det gjelder refusjon
til tannlegehjelp, mener komiteen at denne må følges
opp bl.a. med informasjon til brukerne. og at det blir en avklaring
med hensyn til rehabiliterende tannbehandling som følge
av tenner tapt på grunn av periodontitt. Videre mener komiteen at
arbeidet med bivirkningene på grunn av tannfyllingsmaterialer
må styrkes og videreutvikles slik at denne gruppen kan
få forsvarlig sanering, rehabilitering og eventuell annen
medisinsk oppfølging der det er nødvendig ut fra
en helhetlig helsevurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, hadde forventet at det i foreliggende
budsjettforslag for 2003 hadde ligget midler inne til rehabilitering av
tannsett for periodontittpasienter. Det er kostnadene til tannrehabilitering
som er størst for periodontittpasientene - selve behandlingen
av tannkjøttsykdommen koster minimalt i forhold til tannrehabilitering. Flertallet vil
be departementet vurdere ved forskrift å avsette en del
av de 140 mill. kroner som er foreslått til økt
tannbehandling, til rehabilitering i forbindelse med periodontitt.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øremerke
50 mill. kroner på kap. 2711 post 72 til rehabilitering
av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har bedt
Rikstrygdeverket utarbeide forslag om hvordan nødvendig
dokumentasjon kan innhentes. Disse medlemmer vil
vise til at å reservere 50 mill. kroner på denne
posten til dette formålet før retningslinjene
er fastsatt, vil føre til at midlene vil forbli ubrukte
frem til slike retningslinjer er på plass, og at en dermed
ikke har dekning for en egenandel på 60 pst. på dette
området i forbindelse med tak 2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
refusjonsordningene til tannbehandling, og vil bevilge 50 mill.
kroner til refusjon av tannregulerende behandling for barn og unge
opp til 18 år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
innføring av en refusjonsordning for refusjon av tannregulerende behandling
for barn og unge opp til 18 år."
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 72 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 535 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er bekymret for den
utviklingen man har hatt innen refusjonsordningen overfor private
laboratorier og røntgeninstitutt. Flertallet støtter
departementet i det opprydningsarbeidet som gjøres i forhold
til de private røntgeninstituttene og en nødvendig reduksjon
i refusjonene til disse. Flertallet mener også det
bør foretas en vurdering av volumveksten i bruken av private
røntgeninstitutt, videre at det blir gjort en samlet vurdering
av røntgenkapasiteten i landet, spesielt i forhold til
de udekkede behov man har innenfor kreftomsorgen når det
gjelder både kvantitet og kvalitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
registrerer den sterke veksten i utgifter til private laboratorier
og røntgeninstitutt, men vil samtidig påpeke at
ventelistene for behandling er kraftig redusert. Dette flertallet er
positivt til at private laboratorier og røntgeninstitutt
avlaster helseforetakene der foretakene mangler kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at det var forutsatt
at omleggingen av takstsystemet skulle være kostnadsnøytral
gitt uendret aktivitet. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet
at departementet kontinuerlig ville følge opp hvorvidt
uønskede effekter kunne oppdages gjennom rapportering av
data, og ville korrigere systemet dersom kostnadsutviklingen ikke
ble som tilsiktet. Stortinget hadde ingen merknader til dette, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Ved gjennomsyn av regnskapstall for årets åtte
første måneder viste det seg en vekst i refusjonene
til private røntgeninstitutter på 50 pst. Dette
betyr at det i løpet av årets første
måneder er blitt utbetalt vel 66 mill. kroner mer til de
private røntgeninstituttene enn i løpet av samme
periode i fjor. Disse medlemmer er kjent med at Helsedepartementet
anslår at rundt 15 mill. kroner av dette skyldes at et
antall private røntgeninstitutt har inngått avtaler
med regionale helseforetak og er innrømmet rett til trygderefusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Sem-erklæringen der de sittende regjeringspartier ga
uttrykk for en bedre økonomisk likebehandling av offentlige
og private helsetjenester. Dette for å utnytte den samlede
kapasitet på helsetjenester fullt ut. Videre uttalte departementet
i sitt styringsnotat til helseregionene at det ville være
viktig i fremtiden at de private virksomhetene får rammebetingelser
som er tilstrekkelige, langsiktige og forutsigbare. Dette er selvfølgelig disse
medlemmer fullt ut enig i, men når det samme departement
i rundskriv til Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
datert 1. oktober 2002 annonserer nye refusjonsforskrifter med drastisk
kutt i refusjonstakstene nærmest over natten, minner dette
svært lite om forutsigbarhet eller tilstrekkelige rammebetingelser.
Allerede fra inneværende år, nærmere
bestemt 8. oktober, kuttes refusjonstakstene med cirka 20 pst.,
noe som gjør driftssituasjonen særdeles vanskelig.
I budsjettproposisjonen er det anført at røntgeninstituttene
og laboratoriene over en periode har fått utbetalt cirka
50 mill. kroner for meget i refusjon, noe som sterkt imøtegås
av Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon. Disse
medlemmer kan verken gå god for den ene eller den
andre påstand i denne sammenheng, men vil si seg svært
lite fornøyd med at det fremdeles hersker stor uenighet
mellom røntgeninstituttene og laboratoriene og departementet
når det gjelder treffsikre rammebetingelser og refusjonsfastsettelse.
Det er etter disse medlemmers mening
særdeles viktig at vi opprettholder undersøkelseskapasiteten
ved de private røntgeninstituttene og laboratoriene, slik
at pasientene til en hver tid får lett tilgjengelig undersøkelser
og utredninger. Når ventetiden for røntgenundersøkelser
i dag er relativt kort, skyldes dette ikke minst røntgeninstituttenes
tilstedeværelse og økende undersøkelseskapasitet
som helseforetakene i stor grad har benyttet seg av i 2002. Disse
medlemmer har imidlertid merket seg at avtalekontraktene
mellom foretakene og instituttene er av meget kortvarig karakter
og ser på dette som svært uheldig når
det gjelder forutsigbarheten for driften av de private instituttene.
Disse medlemmer har videre observert
at kommunikasjonen mellom Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
og departementet under utarbeidelse av forskrifter og planer for
privat helsetjeneste ikke er god, og at skriftlige høringer
fra instituttene i liten grad vektlegges i departementet når
forskrifter og takster fastsettes.
Disse medlemmer vil forbeholde
seg retten til å komme tilbake til røntgeninstituttenes økonomi
ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett i 2003. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de regionale helseforetakene inngår langsiktige
avtaler med det private helsevesen inklusiv private laboratorier
og røntgeninstitutter, og at det gis rammebetingelser som
er tilstrekkelige, langsiktige og forutsigbare."
Disse medlemmer viser imidlertid
til de avsluttede forhandlinger med regjeringspartiene og vil subsidiært
støtte forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på den enorme kostnadveksten
som har funnet sted til private røntgeninsititutter, uten
at disse medlemmer kan se at det foreligger noen
god faglig begrunnelse for en slik kostnadsvekst. Disse medlemmer mener
at det bør utvikles faglige retningslinjer for bruk av
røntgenundersøkelser, og at refusjonene til hver
undersøkelse skal være knyttet opp til at disse
følges.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at refusjonsordningen for private røntgeninsititutter bør
gjennomgås med det mål at røntgenundersøkelsene
bør skje samordnet og i regi av helseforetakene for å unngå unødig
og ressurssløsende bruk av røntgentjenester. En
måte å gjøre dette på kan være
at helseforetakene, ikke Rikstrygdeverket, refunderer gjennomførte
røntgenundersøkelser, der det ligger forutsetninger
i bunnen om at undersøkelsene er medisinsk begrunnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ønsker å styrke omdisponering
av offentlige midler som kan brukes mer målrettet til diagnostikk
dersom det foretas en grundig gjennomgang av dagens praksis hva
angår bruk av private røntgeninstitutter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
en omlegging av refusjonsordningen for private røntgeninstitutter
slik at hver undersøkelse refunderes av det enkelte helseforetak
i stedet for av Rikstrygdeverket."
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 76 reduseres med 77 mill. kroner og bevilges med
483 mill. kroner.
Komiteen tar til etterretning
de gjeldende kurdøgnrammene for Glitreklinikken AS og Granheim Lungesenter. Komiteen er
imidlertid bekymret for disse institusjonenes økonomi både
når det gjelder likviditet og forutsigbarhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener derfor at dagens system med 90 pst.
refusjon fra folketrygden og 10 pst. fra helseforetakene bør opprettholdes,
samt at det bør gis en kompensasjon over statsbudsjettet
for de pensjonsutgiftene som ekstraordinært har påløpt
også for disse institusjonene.
Flertallet er ikke fornøyd
med Regjeringens politikk overfor opptreningsinstitusjonene og oppfølgingen
av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99)
"Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk",
der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til finansieringsordning
som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at opptreningsinstitusjonenes
situasjon fra nevnte behandling og fram til i dag snarere har blitt svekket
enn styrket. Dette har meget alvorlige konsekvenser, noe disse
medlemmer påpekte også ved budsjettbehandlingen
i fjor.
Disse medlemmer mener at den
nedsatte arbeidsgruppen som skulle vurdere organisering og finansiering
av opptreningsinstitusjonene, ikke har fokusert nok på kvalitetskravene
og forholdet mellom disse og en refusjonsordning som samtidig sikrer
en forutsigbar drift for institusjonene og dermed et tilfredsstillende
og forutsigbart tilbud innenfor spesialisthelsetjenestens behov.
Med dette som utgangspunkt og sett i forhold til helseforetakenes økonomiske
situasjon mener disse medlemmer det er galt å endre
finansieringsordningen nå slik at helseforetakene skal
dekke 20 pst. og de resterende 80 pst. skal overføres som
kurdøgsnstønad fastsatt av departementet. Disse
medlemmer mener at kurdøgnsatsene burde vært
nærmere avklart ut fra det tilbudet og den kvaliteten den enkelte
institusjon kan tilby. Videre mener disse medlemmer,
i tråd med mindretallet i departementets nedsatte arbeidsgruppe,
at Rikstrygdeverket bør være bestiller, og at
finansieringen skjer over folketrygdens budsjett etter nærmere
avtalte satser ut fra kvalitet og behandlingsform. Dette vil gi
den beste forutsigbarheten for alle parter.
Disse medlemmer ser behovet for
en god samhandling mellom helseforetakene og opptreningsinstitusjonene,
men det er også behov for samhandling mellom primærhelsetjenesten
og opptreningsinstitu-sjonene, spesielt vil dette gjelde
for mange kronikere som bør kunne få et tilbud
gjennom henvisning fra sin fastlege. Disse behovene for bestilling
og bruk av opptreningsplasser ivaretas best gjennom en samordning
i Rikstrygdeverket. Disse medlemmer slutter seg til
at helseforetakene kan inngå avtaler med opptreningsinstitusjonene
for en vesentlig del av kurdøgnene, men at dette da blir
koordinert gjennom Rikstrygdeverket, gjerne i samråd med
departementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, tar til etterretning at det ikke foreslås
endringer for Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte,
og Krigsinvalidehjemmet Bæreia.
Flertallet støtter forslaget
om å senke egenandelen fra 150 til 120 kroner. Men flertallet er
bekymret for økonomien til opptreningsinstitusjonene og mener
at stønaden til institusjonene må økes
for å sikre driften og dermed pasientilbudet. Dette gjelder
for alle de godkjente institusjonstypene innenfor rehabiliteringsområdet
som ved siden av en generell økning i kurdøgnprisen
bør få et tillegg for økte pensjonsutgifter
uten at dette gis i form av en låneordning som bare ytterligere
svekker kredittverdigheten til institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) der komiteen bl.a. understreker følgende:
"Komiteen vil igjen understreke behovet for en bred gjennomgang
av rehabiliteringsfeltet og at drift- og finansieringsordninger
overfor opptreningsinstiusjonene blir avklart og fastsatt på en
mer forutsigbar måte enn de er i dag."
Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke har fulgt opp med en slik utredning, og ønsker på denne bakgrunn
ikke nå å gå inn på en ny finansieringsmodell innført
over 4 år.
Disse medlemmer legger vekt på å komme
frem til en omforenet ordning som gir Glitreklinikken AS, Granheim
Lungesenter, opptreningsinstitusjonene og helsesportssentrene en
mulighet til å utvikle seg til og fortsatt være
en viktig del av spesialisthelsetjenestene. Målet for institusjonene
vil også være å bidra i arbeidet med
inkluderende arbeidsliv med opptrening for å redusere sykefravær
og hindre uførhet. Videre skal institusjonene bidra til å bedre
eller holde funksjonsnivået for funksjonshemmede og eldre
så høyt som mulig for den enkelte.
Disse medlemmer understreker
at omorganisering av spesialisthelsetjenesten og manglende helhetlig utredning
ikke må føre til nedleggelser og innskrenkninger
i tjenestetilbudet som ikke er begrunnet i behovene innen rehabiliteringsfeltet.
Disse medlemmer understreker
at en finansieringsmodell er et vesentlig styringsinstrument. Finansieringsmodellen
for denne type spesialisthelsetjenester må legge til rette
for at institusjonene spesialiserer seg ut fra behov i befolkningen.
Modellen må bygge på at noen institusjoner har
landsdekkende funksjoner. Dette må sikres ved en faglig
og økonomisk tilknytning til de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer legger til grunn at Hagen-utvalget, som gjennomgår
hele spesialisthelsetjenestens finansiering, også vil kunne
komme med forslag for utvikling av en god finansieringsmodell for
disse institusjonene. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens finansiering om å komme
tilbake til Stortinget med ny finansieringsmodell for Glitreklinikken
AS, Granheim Lungesenter, opptreningsinstitusjonene og helsesportsentrene."
Disse medlemmer understreker
at denne spesialisthelsetjenesten må sikres muligheter
for faglig utvikling, og at nye tilbud ikke må stanses
grunnet overgangsordning for finansiering. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) vedrørende
Røros Rehabiliteringssenter og Selli Rehabiliteringssenter
samt planer om etablering av rehabiliteringssenter etter initiativ
fra LHL i Aust-Agder. Røros Rehabiliteringssenter er nå utbygget
og må sikres driftsmidler på ytterligere 35 mill.
kroner for 2003.
Felles for Glitreklinikken, Granheim lungesenter, opptreningsinstitusjonene
og helsesportssentrene er at de alle har økonomiske vanskeligheter
grunnet økte pensjonspremier og større lønnsøkning
enn det er tatt høyde for i budsjettforslaget. Disse
medlemmer mener at disse institusjonene bør kompenseres
under samme låne- eller fondsmodell som kommuner og helseforetak
for å utjevne svingninger i pensjonsutgiftene. Inntil en
annen finansieringsordning enn kurdøgnpriser er etablert,
antas at dette må løses ved økning av
kurdøgnprisene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det er viktig å holde nivået i forskningsvirksomheten
ved Glitreklinikken og ønsker derfor en særskilt
styrking på 3 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer vil derfor ikke
overføre midler fra kap. 2711 post 78 til helseforetakene
(kap. 732) slik det er foreslått i proposisjonen. Disse
medlemmer foreslår at 149,6 mill. kroner tilbakeføres
til kap. 2711 post 78, og at posten i tillegg økes med
136,8 mill. kroner slik at post 78 til sammen økes med
286,4 mill. kroner og bevilges med 973,651 mill. kroner. Røros Rehabiliteringssenter
sikres dekning av økte driftsutgifter med 35 mill. kroner,
og Glitreklinikken sikres særskilt støtte til
sin forskningsvirksomhet med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at også de
private virksomhetene innenfor spesialisthelsetjenesten har økonomiske
vanskeligheter grunnet ekstraordinære pensjonsinnbetalinger
og et kostbart lønnsoppgjør. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeirngen i St.prp. nr. 59 (2001-2002) Om endringer
under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2002 under Helsedepartementet, har foreslått å øke driftskredittrammen
til de regionale helseforetakene med 1,6 mrd. kroner fra 2 mrd.
kroner til 3,6 mrd. kroner. Det er foreslått at foretakene
settes i stand til å bruke driftskreditten også til økte
pensjonspremier hos private institusjoner som er etablert innenfor
de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har anslått at om lag 100 mill. kroner
av driftskredittrammen kan brukes overfor private virksomheter til å dekke
ekstraordinære pensjonsinnbetalinger. Dette vil utover
de private sykehusene som har drevet innenfor de offentlige helseplanene,
også eksempelvis gjelde opptreningsinstitusjonene, de spesielle
helsesportssentrene, Glittreklinikken og Granheim lungesenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Blindeforbundets rehabiliteringssentre har
landsdekkende funksjoner og en særskilt oppgave med langvarig
opptrening og opplæring over flere perioder i blinde og
svaksyntes liv. For å sikre en faglig god drift og at tilbud
blir nyttet i det omfang den enkelte har behov for, må fremtidig
organisering og finansiering fastlegges. Flertallet har
merket seg at Norges Blindeforbund ønsker en ren trygdefinansiering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har også merket
seg at rehabiliteringssentrene og Arbeidssenteret Hønen
Gård har svært vanskelig økonomi også grunnet
pensjonsproblematikken. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
Blindeforbundets rehabiliteringssentre faglig god drift og tilstrekkelig kapasitet,
og utrede organisatorisk plassering og fremtidig finansieringsmodell
innen fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ber om at opptreningsinstitusjonene gis
mulighet for faglig utvikling og spesialisering.
Flertallet viser til at det ved
Attføringssenteret i Rauland er etablert særskilt
kompetanse på yrkesrettet rehabilitering. Flertallet ber
om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret
i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til redegjørelse til komiteen fra Hernes Institutt av 4.
desember 2002, og mener at Attføringssenteret i Rauland
og Hernes Institutt har samme kompetanse og opplegg når
det gjelder yrkesrettet kompetanse. Det kan også vises
til at andre rehabiliteringsavdelinger har brukt "Hernesmodellen"
som modell. Dette medlem mener derfor at både
Attføringssenteret i Rauland og Hernes Institutt må videreutvikles
til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at konklusjonen
som arbeidsgruppen (bestående av deltakere fra brukerorganisasjonene,
fagfeltet, de regionale helseforetakene, Rikstrygdeverket, Sosial-
og helsedirektoratet og departementet) har kommet frem til, er riktig,
og at det er viktig å etablere et sterkere og mer forpliktende
samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Disse
medlemmer støtter derfor flertallet i arbeidsgruppen,
som legger til grunn en hovedmodell som bidrar til at institusjonene inngår
gjensidige forpliktende avtaler med de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer er enig i at det er flere forhold som må tas
hensyn til ved forslag til endring av organiseringen og finansieringen
for institusjonene. Ikke minst vil hensynet til den økonomiske sikkerheten
for institusjonene være av betydning. Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at finansieringen av opptreningsinstiusjonene, helsesportssentrene
m.m. og lungesykehusene i løpet av overgangsperioden må harmoniseres
med finansieringen av spesialisthelsetjenesten for øvrig. Disse
medlemmer mener derfor at institusjonene over tid vil være best
tjent med en finansieringsordning som i størst mulig grad
harmoniserer med resten av spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er enig i at ved innføring av en ramme/basisbevilgning,
vil den økonomiske sikkerheten for institusjonene øke,
og støtter derfor Regjeringen i at det må foretas
en gradvis overføring av finansierings- og bestilleransvaret
til de regionale helseforetakene i løpet av en 4-års
periode, og en prosess som innebærer en gradvis tilpasning
i løpet av de 4 årene i overgangsperioden. Disse
medlemmer støtter departementet og Regjeringen
i at størrelsen på ramme/basisbevilgningen
og hvordan den virksomhetsbaserte delen skal utformes, må en
komme tilbake til når ny finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten
er fastsatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at den nedsatte departementale arbeidsgruppe som skulle
se på organisering og finansiering av opptreningsinstitusjonene,
konkluderer med en forankring av opptreningsinstitusjonene i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidsgruppens flertall legger videre til grunn at hovedmodellen
må være at institusjonene inngår gjensidig
forpliktende avtale med de regionale helseforetakene og en finansieringsordning
som i størst mulig grad er harmonisert med resten av spesialisthelsetjenesten.
Slik flertallet tolker dette, vil en om noen tid
også få ISF-finansiert tjenestene ved opptreningsinstitusjonene. Flertallet deler
flertallsinnstillingen fra den departementale arbeidsgruppe og støtter også Regjeringens
forslag i proposisjonen om å tilføre finansieringsansvar
og bestilleransvar til de regionale helseforetakene slik foretaksmodellen
også legger opp til i forhold til ordinær pasientbehandling.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at en overfører ansvaret for finansieringen av opptreningsinstitusjonene
over noe tid slik det er foreslått i proposisjonen. Flertallet vil
dog understreke viktigheten av at departementet følger
nøye med i hvordan den nye finansieringsordningen faller
ut for de opptreningsinstitusjonene som finansieringsordningen legges
om for i 2003. Flertallet ber om en tilbakemelding
om erfaringen i så måte ved budsjettfremleggelsen
for 2004. Flertallet vil videre uttale at departementet
ved overføring av finansieringsansvaret til helseforetakene foretar
en gjennomgang av de enkelte opptreningsinstitusjonenes faglige
tilbud og påser at tilbudene er i tråd med god
faglig rehabilitering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til sosialkomiteens enstemmige merknad
i Innst. S. nr. 178 (1998-1999) Ansvar og meistring - mot ein heilskapleg
rehabiliteringspolitikk, der det heter:
"Komiteen viser til det arbeidet LHL i samarbeid med
Røros kommune har lagt ned for å få etablert
et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering.
Komiteen ber om at dette tiltaket vurderes med sikte på tilsvarende
refusjonsordning som Glittreklinikken."
Videre vil dette flertallet også minne
om at sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) uttalte
følgende:
"Komiteen er videre kjent med at LHL i samarbeid med
Røros kommune arbeider med å få etablert
et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering.
Komiteen er positiv til etablering av slike sentra."
Dette flertallet er kjent med
at byggingen av Røros Rehabiliteringssenter er ferdig,
og at åpningen av senteret er beregnet til årsskiftet
2002/2003. Videre er dette flertallet kjent
med at dagens spesialiserte rehabiliteringstilbud til hjerte- og
lungesyke i Midt-Norge ikke dekker påvist behov. Det samme
gjelder også for andre pasientgrupper.
Dette flertallet vil understreke
at det er politisk enighet om at det er viktig å redusere
sykefraværet og antall uføretrygdede, og mener
at Røros Rehabiliteringssenter med et godt tilbud til hjerte-
og lungesyke vil være med å bidra til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget viser til at Røros
Rehabiliteringssenter har fått avslag på søknaden
om å bli godkjent som rehabiliteringsinstitusjon. Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for at det blir en dialog mellom
Røros Rehabiliteringssenter og helseregionen slik at Røros
Rehabiliteringssenter kan bli vurdert som opptreningsinstitusjon
innenfor det nye finansieringssystemet."
Flertallet viser til at disse
partiene har stått sammen om å øke bevilgningene
til opptreningsinstitusjonene både ved budsjettet for 2002
og i Revidert nasjonalbudsjett for samme år. Fortsatt mener flertallet at
det er behov for å styrke økonomien til disse institusjonene. Flertallet viser
til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap.739 post 75 økes
med 17 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene (økning
i kurdøgnprisen) og bevilges med 704,251 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til det vellykkede forsøksprosjektet
som har vært gjennomført i regi av Norges Astma-
og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter
i Klæbu i Sør-Trøndelag med det faglige
ansvaret tillagt lungeseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Dette
flertallet er kjent med den søknaden som foreligger
fra Norges Astma- og Allergiforbund om behandlingsplasser knyttet
til lungerehabilitering og astmaskole ved Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter. Dette flertallet stiller seg
positive til at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis
permanent status som spesialinsititusjon for lungerehabilitering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at behovet for opptreningsinstitusjoner er større enn
noen gang, og at finansieringsordningen ikke på noen måte
er tilstrekkelig for flere av dem. Dette medlem ser
dette arbeidet som svært viktig for å få folk
ut av helsekøer og inn igjen i arbeid i tillegg til å lette
tilværelsen for mange.
Dette medlem mener at det for øvrig
er svært viktig at det blir et bedre og mer forutsigbart
avtale- og betalingssystem mellom staten og opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene
enn det Regjeringen nå foreslår. Dette
medlem viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås
at kap 2711 post 78 økes med 249,6 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 130,5 mill
kroner for 2003 mot 1 955,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 1 955,8 mill. kroner. For 2003 foreslås det omdisponert
midler til kap. 739.
Komiteen er kjent
med at det er folketrygden som i dag dekker reise- og oppholdsutgifter
for pasient og eventuell nødvendig ledsager ved reise til
undersøkelse og behandling. Komiteen er
også kjent med at en arbeidsgruppe har lagt frem sin innstilling
der spørsmålet om ansvarsoverføring til
de regionale helseforetakene og/eller at deler av tjenesten
overføres til kommunene, er utredet. Innstillingen er til
behandling i departementet med sikte på eventuelle endringer
fra 2004.
Komiteen konstaterer at luftambulansetjenesten fra
1. januar 2002 er overført fra folketrygden til Sosial-
og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (kap. 739 post
77 Luftambulanse).
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen etter gjennomført forprosjekt for utvikling
av en ny type ambulansebåt har bevilget midler til gjennomføring
av et hovedprosjekt som skal resultere i bygging av en prototype
båt for utprøving. Formålet er å oppnå lavere driftsutgifter
og en bedre kvalitet på tjenesten.
Komiteen er positiv
til at de nå gis stønad for behandling hos kiropraktor
ved henvisning fra lege, og at kiropraktorene har adgang til å rekvirere
røntgen ved offentlige sykehus eller godkjente røntgeninstitutt
også når pasienten ikke er henvist fra lege.
Komiteen er innforstått
med at ca. 70 pst. av pasientene som i dag går til kiropraktor,
ikke får refundert deler av utgiftene fordi de ikke har
henvisning fra lege. Komiteen ser derfor på prøveordningen
som er i gang i de tre fylkene Hordaland, Nordland og Vestfold som
positiv, og mener at et samarbeid mellom kiropraktorer og fysioterapeuter
er et steg i riktig retning. Komiteen ser frem til
at prøveordningen evalueres om to år.
Komiteen registrerer
at utgiftene til syketransport har økt, og at det er en
sterk vekst i utgiftene til drosjetransport. Komiteen støtter
derfor Regjeringens forslag om at en i størst mulig grad
må søke å samordne syketransport ved
bruk av drosje, og at det legges økt vekt på gjennomføring
av anbudskonkurranser for syketransport generelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid
understreke at det må settes entydige kvalitetskrav til
syketransport slik at ikke useriøse aktører fortrenger
seriøse utøvere.
Disse medlemmer mener prinsipielt
at midlene til oppgjør for syketransport skal disponeres
av de ulike helseforetakene, og at midlene dermed skal overføres fra
Rikstrygdeverket til helseforetakene. Hensikten med en slik endring
er å gjøre det lønnsomt for helseforetakene å tilrettelegge
for medisinsk behandling nær pasientenes hjemsteder. Innsparte
midler til reise skal dermed etter disse medlemmers syn
kunne stilles til rådighet for pasientbehandling i stedet,
noe som vil medføre en reell styrking av helseforetakenes økonomi.
Disse medlemmer mener også at
oppholdsutgiftene under medisinsk behandling skal overføres
fra Rikstrygdeverket til helseforetakene ut fra samme begrunnelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2750 post 77 reduseres med 1 658,4 mill. kroner og utgår.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2750 post 78 reduseres med 48,05 mill. kroner og utgår.
Det foreslås bevilget 8 204,0 mill
kroner for 2003 mot 8 157,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 8 218,0 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen foreslår til dels omfattende
endringer innen legemiddelfeltet i proposisjonen. Flertallet har
gjennom høringer i forbindelse med budsjettet blitt gjort
oppmerksom på at det blant annet fra apoteknæringens
side er stor misnøye med at det i proposisjonen foreslås
innført et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg av
generisk byttbare legemidler. Dette gjøres ifølge
proposisjonen for å kunne redusere noe av den sterke veksten
som en har sett når det gjelder de senere års
offentlige utgifter på dette området.
Flertallet mener at en så formidabel
endring av legemiddelomsetningen som innføringeav et indeksbasert
refusjonssystem burde blitt gjort gjenstand for en betydelig grundigere
politisk behandling enn det som nå er tilfelle. Flertallet er
av den oppfatning at slik det nye systemet er lagt opp, så vil
dette kunne føre til et system der apotekene kan pålegges å selge
enkelte preparater med tap. I tillegg vil dette systemet kunne medføre
fare for konflikter mellom pasienter og apotek. Flertallet vil
videre påpeke at apotekene, dersom legen eller pasienten
motsetter seg et bytte, er pålagt å utlevere det ønskede
preparatet og således ikke har mulighet til å begrense
et eventuelt tap. Flertallet er av den oppfatning
at innføring av et nytt indeksbasert refusjonssystem vil
forutsette oppbygging av nye byråkratiske systemer som
vil kreve store ressurser til administrering.
Det er også viktig at det ikke innføres
noen begrensninger hva angår hvilken type rabatter som
skal kunne gis. Flertallet har merket seg at Statens
legemiddelverk i 2002 har etablert en rutine som sikrer en regelmessig
revurdering av legemiddelprisene basert på de etablerte
prinsippene for maksimalprisfastsettelse. Ifølge proposisjonen
forventer departementet at folketrygdens utgifter vil bli redusert
med om lag 600 mill. kroner i 2003, men i hovedsak så skyldes
innsparingen at verdien av den norske kronen har styrket seg sammenliknet
med utenlandsk valuta. Slik flertallet ser det, så er
i all hovedsak det meste av den medisin som brukes i Norge, importert
fra andre land. Med bakgrunn i at de angitte innsparinger i hovedsak
skyldes valutasituasjonen, så må man kunne konkludere
med at det meste av den forventede innsparingen ville kunne finne
sted selv uten dagens prisfastsettelsessystem.
Flertallet har også merket
seg at det foregår et arbeid der man ønsker å endre
dagens praktisering av blåreseptordningen. Flertallet er
enig i at det må foretas en del grep innen legemiddelområdet
og måten dette organiseres på. Det er imidlertid
viktig at en kan få mulighet til å kunne se på hele
dette vanskelige saksfeltet i en sammenheng, og ikke i form av til
dels store endringer i et statsbudsjett. Flertallet vil
derfor be Regjeringen om ikke å iverksette de foreslåtte
endringene på legemiddelområdet, men i stedet
fremme en sak for Stortinget i løpet av 2003 med en fullstendig gjennomgang
av gjeldende legemiddelpolitikk, samt at man trekker opp noen forslag
til langsiktige endringer av systemet slik at både pasienter,
industrien, apotekene samt politikere har noe å forholde
seg til over en lengre tidshorisont enn ett år.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag om omlegging av incitamentene for generisk bytte på legemiddelfeltet
og er enige i at ordningen kan forbedres for å gi økte
innsparingseffekter. Flertallet mener imidlertid
at konsekvensene av indekspris ikke er tilstrekkelig utredet, og ønsker
derfor å opprettholde dagens gevinstdelingsmodell. Bakgrunnen
for dette er en anslått prisreduksjon i dagens byttemarked
på 5 pst. samt antatt gevinst ved at patenten på en
rekke legemidler går ut i 2002 og 2003. Videre mener flertallet at
byttelisten bør utvides, og har lagt til grunn 50 mill.
kroner i innsparing ved å gjøre dette. I tillegg mener flertallet at
det kan være realistisk å øke andelen
generisk foreskriving, og har lagt til grunn ei innsparing på 50
mill. kroner i 2003. Opprettholdelsen av dagens gevinstdelingsmodell
sammenlignet med et indeksprissystem vil kunne ha en netto innsparingseffekt
på 35 mill. kroner. Samlet sett gir dette en løsning med
innsparing på om lag 135 mill. kroner.
Flertallet viser til spørsmålene
som ble reist av Arbeiderpartiets finansfraksjon om spørsmål
som knyttet seg til Regjeringens forslag om innføring av indekspris,
ulike sider ved generisk bytte, generisk forskrivning, tiltak for å få til
raskere prisnedgang etter at patenttiden utløper, redusere/kutte
leveringsplikten for apotek m.m..
Flertallet konstaterer at det
i departementets svar ikke er gitt økonomiske anslag som
kan tallfeste eller sannsynliggjøre noen økonomisk
gevinst. Departementet sier bl.a.:
"det vil … være nødvendig
med et lengre utredningsarbeid for å kunne gi fullgode,
tilfredsstillende svar på hvilke besparelser som kan oppnås…"
Flertallet mener at det i beste
fall er høyst usikkert hvilke økonomiske effekter
en omlegging vil ha både for pasientene og bransjens ulike
aktører (apotek, grossister og legemiddelprodusenter).
Flertallet er meget skeptisk
til deler av den prosedyre som det legges opp til for godkjenning.
Det gjelder den delen der det legges opp til at enkeltlegemidler skal
bringes inn til Stortinget for å sikre finansieringen. Flertallet mener
det er meget uheldig om Stortingets medlemmer skal bli en slags
"saksbehandlere" i fagmedisinske spørsmål om legemidler
skal tas opp i blåreseptordningen eller ikke.
Flertallet mener at det må legges
opp til en form for overslagsbevilgning underlagt strenge økonomiske kontrollmekanismer
for å sikre full kostnadskontroll på dette området.
I denne sammenheng vil arbeidet i Legemiddeløkonomisk avdeling
i Statens legemiddelverk og Blåreseptnemnda være
avgjørende.
Flertallet ber om at dette blir
tatt med i gjennomgangen av legemiddelpolitikken og forvaltningen
av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003)
med forslag om at kap. 2751 post 70 reduseres med 135 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) uttrykte
utilfredshet med situasjonen på markedet for generiske
legemidler. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen
på bakgrunn av dette har fremmet endringer innen legemiddelfeltet
i budsjettet med sikte på å styrke apotekenes
incentiver til å selge det billigste av ellers likeverdige
legemidler. Dissemedlemmer viser
i denne sammenheng også til Ot.prp. nr. 16 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til at
formålet med endringene er å legge grunnlaget
for en prisregulering av bestemte generiske legemidler som sikrer
at enhver rabatt fra legemiddelprodusentene blir brakt gjennom hele
legemiddelforsyningskjeden frem til sluttkjøper. Rabatter
fra legemiddelprodusentene er først og fremst vanlig ved
salg av generisk likeverdige legemidler. Disse medlemmer har
merket seg at dagens regelverk har utilsiktede virkninger som både
muliggjør at grossistene kan skjule rabattene fra produsent,
og bestemme at oppnådde rabatter helt eller delvis ikke bringes
videre i kjeden. Disse medlemmer viser til at dette
gjør det mulig for grossistene, som i dag kontrollerer
et betydelig antall apotek, å hindre at de faktiske markedsprisene
forplanter seg videre til apotek og sluttkjøper.
Disse medlemmer har merket seg
at det fremlagte forslaget innebærer en ny type prisregulering
og oppgjørsrutine mellom apotek og folketrygd for de legemidler
som omfattes av systemet. Dette tilsvarer ikke det tidligere referanseprissystemet.
Prisen folketrygden betaler (indeksprisen), vil bli fastsatt som
et vektet gjennomsnitt av observerte salgspriser (markedspris) fra
legemiddelprodusent for samtlige legemidler innenfor hver kategori
av byttbare legemidler.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet antar at det administrative merarbeidet som oppstår
som en følge av indeksprissystemet, skal kunne håndteres
under gjeldende ressursrammer idet prosessen i stor grad må forutsettes å kunne
automatiseres ved bruk av IT. Dette forutsetter også disse
medlemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Regjeringen denne gang foreslår til dels store
endringer innefor området som handler om legemidler. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det nå kan være
på tide med en omfattende gjennomgang av hele legemiddelområdet
og organiseringen og praktiseringen av denne. Det er viktig, slik disse
medlemmer ser det, at Stortinget får seg forelagt
en egen sak der en foretar en slik totalgjennomgang. Det er ikke
hensiktsmessig å behandle til dels meget store endringer
innen dette området i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen.
Det må være mulig og desto mer hensiktsmessig å få drøfte
disse sakene på et selvstendig grunnlag. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
der en tar til orde for ikke å gjøre gjeldene
Regjeringens forslag endringer på legemiddelområdet
i denne saken, men ønsker å få seg forelagt
en egen sak på et senere tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken og forvaltningen
av denne og forelegge denne som egen sak for Stortinget."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at de to nye legemidlene
Actos og Avandia (glitazoner) ble lansert på det norske
markedet 1. januar 2001. Disse legemidlene representerer et helt nytt
prinsipp i behandlingen av diabetes II-pasienter ved at de får
kroppens eget insulin til å virke. Dette medfører
at en vil kunne få utsatt bruken av insulin til en relativt
stor gruppe pasienter og dermed en bedret livssituasjon for denne
gruppen. Det er etter dette flertallets mening verdt å merke
seg at Statens legemiddelverk (SLV) allerede våren 2001
anbefalte at disse legemidlene ble tatt opp i blåreseptordningen. Dette
både av faglige og helseøkonomiske årsaker. Sosial-
og helsedepartementet refererte til anbefalingen i forbindelse med
forslag til statsbudsjett for 2002, men konkluderte i den forbindelse
med at en ikke fant budsjettmessig dekning til dette.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at medisinene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept
etter forskriftens § 9 til de pasienter og etter de kriterier
som Legemiddelverket har foreslått. Regjeringen bes fremlegge
om nødvendig forslag til nødvendig hjemmel for å oppnå dette
gjennom refusjonskontrakt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre vise til at problemstillingen igjen er aktuell i forbindelse
med at disse legemidlene nå blir omhandlet nok en gang.
Det er i den forbindelse verdt å merke seg at en påpeker
at dersom en begrenser forskrivningen til de grupper som ellers
ville gått over på insulinbehandling, så vil
ikke trygdens samlede utgifter øke. Dette er helt i tråd
med det som Statens legemiddelverk fremhever i sin anbefaling til
departementet. Det er derfor med stor undring man kan lese at konklusjonen
til departementet bli at refusjon ikke bør gis fordi at
"dersom andre pasienter enn de SLV anbefaler, får refusjon,
vil dette kreve en netto styrking av budsjettet". Disse medlemmer mener
at den begrunnelse som gis for ikke å gi refusjon til den
gruppen som SLV anbefaler, ikke er særlig gjennomtenkt
og seriøs. Det vil etter disse medlemmers mening være
meningsløst å nekte en pasientgruppe refusjon
for et legemiddel fordi at departementet frykter at enkelte leger
ikke vil følge de forskrivningsregler som vil bli gjort
gjeldende for disse medikamentene.
Disse medlemmer vil vise til
at eksemplet med legemidlene Actos og Avandi (glitazoner) er et
meget godt eksempel på at dagens system der en gir en ramme i
budsjettet med hvor mye som skal kunne brukes til refusjon av legemidler
i løpet av budsjettåret, er en ordning man bør
komme bort ifra. Det er etter disse medlemmers mening
ikke holdbart at det viktigste argumentet for ikke å gi
refusjon er at det ikke er budsjettdekning. Disse medlemmer ønsker å gi
departementet de virkemidler som skal til for å kunne føre
en mest mulig optimal legemiddelpolitikk både for eventuelle
brukere og staten som kunde. Den beste måten å gi
departementet denne handlefriheten på, og samtidig skåne
Stortinget fra å måtte være saksbehandlere
innen legemiddelområdet, er å gjøre kap.
2751 Legemidler mv. om til en overslagsbevilgning. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Kap. 2751 Legemidler gjøres
om til en overslagsbevilgning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer de spesielle forskrivningsreglene
som gjelder forr astmamiddelet Singulair.
Flertallet har merket seg at
det blir hevdet at trippelkombinasjonen med steroider, beta 2-agonister
og Singulair ikke gir mereffekt, samtidig som det hevdes at det
ikke kan utelukkes at det gir effekt på enkelte pasienter. Flertallet vil
bemerke at når slik trippelbehandling likevel anbefales
fra lege ved at det er fullt mulig å få disse
medisinene på blåresept gjennom å søke
om individuell refusjon, så må dette nødvendigvis bety
at slik behandling har effekt, ellers ville ikke legen eller lungespesialisten
forskrive denne medisinen. Dessuten forutsetter flertallet at
legene også i møte med disse pasientene handler
ut fra helsepersonellovens forsvarlighetskriterium. Flertallet mener
også at det er svært dårlig utnyttelse
av en lungespesialists tid å stadig måtte skrive
søknader for pasienter som skal ha dekket slik behandling
etter § 10 i forskriftene.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at astmalegemiddelet Singulair kan forskrives på blå resept
selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forbindelse
med gjennomføringen av vedtaket om å gjeninnføre
dekning av utgifter i forbindelse med assistert befruktning har
det både blant pasienter, fagmiljøer og trygdekontor
oppstått usikkerhet med hensyn til hvordan dette vedtaket
skal praktiseres. Usikkerheten er bl.a. knyttet til metodevalg og
dekning og legemiddelvalg.
Disse medlemmer kan se at vedtaket
i Stortinget ikke hadde et tilstrekkelig presisjonsnivå i
forhold til de mange spørsmål som nå reises,
og mener det er behov for en evaluering av reglene for egenbetaling
for assistert befruktning.
Disse medlemmer legger til grunn
at en slik evaluering må skje i nært samarbeid
med trygdeetaten, fagmiljøene og brukergruppene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å foreta en evaluering
av dagens ordning med egenbetaling ved assistert befruktning."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
i denne sammenheng vise til forslaget fra Senterpartiet, Dokument
nr. 8:125 (2001-2002), som nå ligger til behandling i Stortinget.
Dette forslaget går ut på å be Regjeringen
fremme forslag om å gjøre den økonomiske
støtten lik ved assistert befruktning og adopsjon fra utlandet.
Denne støtten bør settes til 1 G (nå 51
600 kroner) for å gjøre de økonomiske
forutsetningene til enhver tid forutsigbare. Dette medlem vil
komme tilbake til denne saken ved behandlingen våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
ikke skal være egenandeler for sterilisering, og at kostnader
for dette skal dekkes innenfor helseforetakenes rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at minstepensjonister blant alders- og uførepensjonister
fritas for egenandel på medisiner på blå resept
og viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet fremmer forslag
om at kap.2751 post 70 økes med 400 mill. kroner og bevilges
med 7 577 mill. kroner, og at kap.2751 post 72 økes med
65 mill. kroner og bevilges med 1 092 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der Arbeiderpartiet foreslo
en annen fordeling av egenandeler med ingen egenandeler på blå resept
for alders- og uførepensjonister og noe forhøyet
frikort, og bevilget samlet 687 mill. kroner til dette. Disse
medlemmer finner ikke rom for en slik profil innenfor rammen
. Disse medlemmer viser til innsparing på 135
mill. kroner ved en annen modell enn innføring av indeksprissystem
i legemiddelpolitikk og foreslår at kap. 2751 post 70 økes
med 25 mill. kroner og bevilges med 7 202 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å opprettholde
ordningen med fritak for egenandeler på blå resept
for trygdede og pensjonister og øker bevilgningen til post
70 med 160 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap.2751 post 70 økes med 160 mill. kroner og bevilges
med 7 337 mill. kroner. og at kap. 2751 post 72 økes med
150 mill. kroner og bevilges med 1 177 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 161,0 mill
kroner for 2003 mot 1 815,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at ordningen med et årlig utgiftstak ble innført
i 1984 med sikte på å skjerme storforbrukerne. Flertallet har
merket seg at antall frikort utstedt de første årene
var 130 000-140 000 per år, og at dette tilsvarte 15-20
egenandeler for legehjelp og legemidler på blå resept. Flertallet har
videre merket seg at omfanget av frikortordningen er blitt betydelig
utvidet ved at det i dag er tilstrekkelig med 3-4 egenandeler for å nå taket. Flertallet vil
peke på at dette har ført til at det i 2001 ble
utstedt 794 000 frikort.
Flertallet vil understreke at
ordningen med å slippe egenandel på sykepleieartikler
og legemidler ikke fører til at de uføretrygdede
og personer over 67 år blir uten egenandeler, da de fortsatt
har egenandel til fastlegebesøk, spesialisthelsetjenesten,
behandlinger og til syketransport. Flertallet er
av den mening at det kun er de som har de laveste utgiftene til
egenandeler innenfor frikortordningen, som får mindre utgifter ved å beholde
ordningen med gratis legemidler og sykepleieartikler til de over
67 år og de uføretrygdede. De andre vil i løpet
av året betale egenandeler tilsvarende egenandelstaket
til andre utgifter innenfor egenandelsordningen. Flertallet finner
at dette blir et lite målrettet tiltak, og slutter seg
til at denne ordningen reverseres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til budsjettavtalen mellom disse partier og Fremskrittspartiet
som innebærer at egenandelstaket innen frikortordningen
også i 2003 blir 1 350 kroner. Dette flertallet vil
videre vise til at avtalen innebærer at minstepensjonistene
blant alders- og uførepensjonistene fortsatt skal fritas
for egenandel på blå resept.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn forslag om at kap.2752 post 70 økes med 75 mill.
kroner og bevilges med 2 146 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser disse endringene som positive. Disse
medlemmer mener tiltaket derved blir et målrettet
tiltak for de pensjonistene som har de laveste inntektene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der ordningen med fritak for
egenandeler for uføre og alderstrygdede ble foreslått
opprettholdt. Når dette ikke ble mulig innenfor rammen,
støtter disse medlemmer å beholde
frikortet på 1 350 kroner og foreslår at kap. 2752
post 70 økes med 380 mill. kroner og bevilges med 2 451
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er meget fornøyd med at Regjeringen
nå fremmer forslag om å innføre et egenandelstak
2. Flertallet vil vise til at Stortinget gjennom
flere statsbudsjett har bedt forskjellige regjeringer komme med
forslag til et egenandelstak 2 for funksjonshemmede og kronisk syke
som opplever å ha store utgifter til helsetjenester som
ikke omfattes av dagens frikortordning. Flertallet er
fornøyd med at det har vært nedsatt en arbeidsgruppe
for å se på egenandelstak 2 som blant annet hadde
medlemmer fra brukernes organisasjoner. Flertallet slutter
seg til forslaget om at det opprettes et egenandelstak 2 med en utgiftsgrense
på 4 500 kroner. Flertallet mener dette vil
gi en god forbedring for de med meget store utgifter til de tjenestene
ordningen omfatter. Flertallet vil imidlertid understreke
at det vil være nødvendig å jevnlig ta
en gjennomdrøfting av hvilke helsetjenester som skal være
berettiget til å komme inn under egenandelstak 2, og hvilken
størrelse utgiftstaket skal ha. Flertallet finner
det positivt at man samtidig har redusert egenandelen ved opptreningsinstitusjonene
og økt refusjonen til tannlegebehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår å fjerne ordningen
med fritak for egenandeler for medisiner på blå resept
for alders- og uførepensjonister som ble gjort gjeldende
fra 1. oktober 2003. Disse medlemmer finner det lite
gjennomtenkt, samtidig med at signaleffekten overfor disse gruppene
er meget dårlig, at man endrer en ordning som nettopp er
trådt i kraft på denne måten. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der en opprettholder denne ordningen i sin
helhet. Disse medlemmer vil dog påpeke at
Fremskrittspartiet gjennom sine forhandlinger med regjeringspartiene
har klart å få til en ordning der de som bare
mottar minstepensjon både blant alders- og uførepensjonistene,
fortsatt skal være fritatt for egenandeler på blå resept.
Disse medlemmer er glad for at
en gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har klart å stoppe den
meget usosiale økningen som var foreslått når
det gjelder egenandelstaket på frikortordningen. Disse medlemmers klare
standpunkt når det gjelder egenandeler på helsetjenester
og medisiner i dette landet, er at grensen for lengst er nådd.
Når en da opplever at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
foreslår å øke egenandelstaket fra 1
350 kroner til 1 850 kroner, så er man nødt til å spørre
seg om hva som er motivet. Disse medlemmer er av
den oppfatning at syke mennesker i dette landet allerede har for
store økonomiske belastninger, så det er med tilfredshet disse medlemmer kan
konstatere at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for
sitt forslag om at egenandelstaket ikke økes i det hele
tatt. Dette er i alle fall et skikkelig økonomisk håndslag
til de som har store utgifter til medisiner og sykdomsutgifter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det nå er foreslått innført en tak
2-ordning, slik at en kan få til en skjerming av den gruppen
som har til dels store utgifter knyttet til sin sykdom som ikke
dekkes gjennom frikortordningen. Stortinget har gjentatte
ganger bedt om å få seg forelagt en slik ordning,
og disse medlemmer vil derfor berømme Regjeringen
for at den har klart å få på plass et
slikt forslag til tak 2-ordning. Det er imidlertid verdt å merke
seg at Regjeringens forslag ikke tar opp i seg denne gruppens utgifter
til medisiner som ikke er på blåreseptordningen,
ei heller tar med utgifter knyttet til kommunale hjemmetjenester. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at ordningen på sikt
bør utvides til også å gjelde disse områdene,
og på denne bakgrunn må departementet sette i
gang et arbeid for å se på hvordan en raskest mulig
kan få dette på plass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet kan ikke akseptere Regjeringens forslag
om å øke egenandelstaket for frikortordningen
med 500 kroner fra 1 350 kroner til 1 850 kroner. Etter disse
medlemmers mening er det å øke utgiftsbelastningen
for syke og uføre mennesker uakseptabelt samtidig som den
samme regjeringen gir store skattelettelse for de med de høyeste
inntektene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 380 mill. kroner og bevilges
med 2 451 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å skjerme storforbrukerne av helsetjenester. Dette
medlem vil derfor beholde frikortordningen med et egenandelstak
på 1 350 kroner og foreslår at kap.2752 post 70 økes
med 380 mill. kroner til dette formål,
Dette medlem er overrasket over
at Regjeringen ikke har fulgt opp det enstemmige vedtaket i Stortinget om
at alderspensjonister og uføre skulle fritas helt for egenandeler
på blå resept når det gjelder medisiner
og sykepleieartikler. Et slikt snuoperasjonsforslag bare tre dager
etter at vedtaket hadde trådt i kraft, virker svært lite
gjennomtenkt og forvirrende for dem det gjelder. Dette medlem kan
ikke se noen grunn for å fjerne fritaket. I budsjettforslaget
ble fjerningen av egenandelene på blå resept begrunnet
med innføring av et egenandelstak 2. Det er i tillegg verdt å merke
seg at heller ikke tak 2-ordningen ble så omfattende som
stortingsflertallet vedtok i fjor.
Med bakgrunn i dette vil dette medlem vise
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap 2752
post 70 økes med 380 mill. kroner for å beholde
frikortordningen med egenandelstak på 1 350 kroner i tillegg
til ytterligere 400 mill. kroner til gjeninnføring av blåreseptordningen
for eldre og uføre.
Dette medlem vil påpeke
at den foreslåtte ordningen med egenandelstak 2 ikke er
i tråd med de intensjoner Stortinget hadde når
det gjelder en slik ordning. Dette medlem viser til
Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) der intensjonene i forslaget
var å gi en vesentlig skjerming for storforbrukere av helsetjenester
og kronisk syke med store utgifter til medisiner og helsetjenester.
Dette medlem har merket seg at
medisinsk utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler
og kiropraktikk er blant de tjenester som ikke er dekket av ordningen
som nå er foreslått. Likeledes hjemmetjenester
og medisin på hvit resept etter nærmere regler. Dette
medlem mener at disse tjenestene ville være naturlige å innlemme
i dette forslaget dersom en mente at denne pasientgruppen skulle
få en virkelig skjerming.
Dette medlem har registrert at
dette ikke lar seg gjøre i denne omgang. Det bør
imidlertid være riktig å senke taket til 3 000
kroner nå siden ordningen ikke innbefatter det som var
intensjonen i forslaget fra Stortinget i fjor.
Dette medlem har merket seg at
folk flest har en utgift på 3 000 kroner årlig
til helse- og sosialtjenester som ikke omfatter frikortordningen
i følge SSBs dokumentasjon for FFO, mens mennesker med
funksjonshemninger har 8 000 kroner i gjennomsnitt. I tillegg har denne
gruppen en familieinntekt som bare er to tredjedeler av en gjennomsnittsfamilie.
Dette medlem mener at dokumentasjonen
som er framlagt de siste årene bekrefter behovet for en
ny skjermingsordning. Det er helt urimelig at kronisk syke skal
betale mer til helseutgifter enn gjennomsnittet i befolkningen ellers. Dette
medlem vil med bakgrunn i dette foreslå at taket
senkes til 3 000 kroner for å dekke en egenandelstak 2-ordning
som bedre vil skjerme storforbrukerne. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2752 post
71 økes med 115 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 4 083,0 mill
kroner for 2003 mot 3 525,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 71 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 3 722,0 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste
for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen bl.a.
gjennom å sørge for allmennlegetjeneste, herunder
legevaktordning, og fysioterapitjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1.
Komiteen merker seg at det i
de senere åra har vært en aktivitetsøkning
i kommunehelsetjenesten målt i antall utførte årsverk.
Fra 2001 til 2002 økte ressursinnsatsen av leger, fysioterapeuter
og helsesøstre i kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorgen.
Samlet ble det utført 3 860 legeårsverk i 2001-
en økning på 281 årsverk fra 2000. Denne
veksten må, slik komiteen ser det, sees
i sammenheng med innføringen av fastlegeordningen. Dette
har bidratt til en nedgang i antallet ledige hjemler fra 294 da
fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, til 127 ledige
hjemler per 1. september 2002. Komiteen vil uttrykke
sin tilfredshet med denne utviklinga.
Komiteen merker seg videre at
det i 2001 ble utført arbeid tilsvarende 253 legeårsverk
i institusjoner for eldre og funksjonshemma. Dette utgjør
om lag 6 pst. av legenes totale arbeidsinnsats i kommunehelsetjenesten,
og denne andelen har holdt seg stabil de siste åra. I takt
med en utvikling med stadig flere eldre og økende levealder
i befolkninga vil behovet for legetjenester i eldreinstitusjoner
gradvis øke. Dersom andelen legeårsverk i disse
institusjonene ikke øker parallelt med denne utviklinga,
vil det etter komiteens oppfatning i realiteten bety
en realnedgang i omfanget av legetjenestene i eldreinstitusjoner. Komiteen er bekymra
over dette og forutsetter at denne problemstillinga tas opp på brei
basis i den stortingsmeldinga om kvalitet og innhold i eldreomsorgen
som Regjeringa har varsla våren 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er også av den oppfatning at
stortingsmeldinga må inneholde en vurdering av økonomiske
konsekvenser av de tiltak som må iverksettes for å bedre
legedekningen i eldreomsorgen, og uttrykke vilje til å kompensere
disse utgiftene i kommunene fra statens side.
Flertallet vil peke
på den veksten i egenandelene for legehjelp og fysioterapi
som har funnet sted de siste åra. Disse egenandelene økte
med 4,5 pst. fra 1. juli 2001 og med 3,5 pst. fra 1. juli 2002. Flertallet viser til
at økningen i konsumprisene i disse to åra var
anslått til 2,5 pst. I forslaget til statsbudsjett for
2003 er egenandelene for legehjelp og fysioterapi foreslått økt
med 4 pst. fra 1. juli 2003, samtidig som økningen i konsumprisene
i Nasjonalbudsjettet for 2003 er anslått til 2,2 pst. Flertallet viser
til at egenandelene på legehjelp og fysioterapi på denne
måten har en årlig økning som ligger
betydelig over den generelle prisstigninga i alle disse tre åra.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) hvor en samla sosialkomité uttalte
følgende:
"Komiteen legger til grunn at nødvendige
helsetjenester er et grunnleggende velferdsgode som alle som trenger
det skal kunne nyte godt av, uavhengig av den enkeltes økonomi."
Flertallet slutter seg til dette
og er på denne bakgrunn bekymra for at en ytterligere økning
i egenandelene for 2003 kan komme til å rokke ved denne
grunnleggende forutsetningen fra Stortingets side.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil derfor gå imot den foreslåtte økningen
i egenandelene for legehjelp og fysioterapitjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der disse medlemmer går
mot økningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
legger til grunn en økt prisjustering av enkelte prøver
under denne post 70 fra 1. juli 2003. Flertallet viser
til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap.2755 post 70
reduseres med 12,5 mill. kroner og bevilges med 2 708,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2755 post 70 økes med 59 mill. kroner
og bevilges med 2 780 mill. kroner og kap. 2755 post 71 økes
med 12 mill. kroner og bevilges med 1 167 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 432,0 mill. kroner
for 2003 mot 561,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av og St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Revidert nasjonalbudsjett er
bevilgningen for 2002 556,5 mill. kroner. Det er overført
604,2 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås
det omdisponert midler til kap. 732 og 2650.
Komiteen har merket
seg at begrensningen i egenbetaling for utgifter i forbindelse med
assistert befruktning videreføres. Komiteen støtter
og finner det naturlig at ansvaret for behandlingshjelpemidler og
tilhørende forbruksmateriell, som i dag dekkes over bidragsordningen,
overføres til de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er positivt til at pensjonister og andre på feriereise
eller langtidsopphold i områdene der de norske behandlingsstedene
i Syden ligger, fra 1. januar 2002 får bidrag til fysikalsk
behandling under oppholdet.
Flertallet er fornøyd
med at Sosial- og helsedirektoratet har etablert en faggruppe som
sammen med habiliteringstjenesten skal vurdere enkelttilfeller der foreldre ønsker
behandling til sine barn etter Domanmetoden. Flertallet forutsetter
at faggruppen i samarbeid med habiliteringstjenesten tar hensyn
til familiens ønsker og behov. Flertallet er
fornøyd med at departementet foreslår at de barn/familier
som ønsker trening etter Domanmetoden, og som vurderes
positivt til behandling, ytes bidrag fra folketrygden etter ordningen
som gjelder for kurs/samlinger for familier med barn som
har sjeldne sykdommer, og at det er satt av 2 mill. kroner til formålet.
Komiteen viser til
at kjøp av helsetjenester i utlandet har vist seg å være
et viktig supplement til de offentlige spesialisthelsetjenestene,
og støtter derfor ei videreføring av denne ordningen
med de begrensninger som ligger i bevilgningsnivået.
Komiteen har merket seg ei videreføring
av ordningen med dekning av utgifter til behandlingsreiser til utlandet
og at det avsettes 15 mill. kroner til nye grupper funksjonshemmede. Komiteen forutsetter
at denne ordningen administreres innenfor den allerede eksisterende
administrasjonsressurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gir ikke sin
tilslutning til at det skal bevilges 5 mill. kroner til administrasjon
av ordningen. Dette beløpet bør heller gå til å gi
flere tilbud om behandlingsreiser. Det vises her til merknader under
kap. 739 post. 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 2790 post 72 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 93 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at i overkant av 600 mill. kroner av den utenlandsmilliarden
som ble vedtatt av Stortinget i 2002 for behandling av norske pasienter
i utlandet, har gitt som resultat at ca. 9 500 pasienter ved utgangen av
2002 har fått behandling ved sykehus i Skandinavia og Vest-Europa.
I tillegg til at de pasienter som er blitt behandlet i utlandet,
har fått en kortere ventetid, har norske sykehus tilegnet
seg betydelig medisinsk kompetanse på flere fagområder. Flertallet viser
således til at Rikshospitalet har sendt ca. 1 000 av sine
pasienter til utlandet i løpet av 2001 og 2002. Den gjennomsnittlige
ventetiden for denne type pasienter ved Rikshospitalet har i perioden
blitt redusert fra 450 ventedøgn til 170 ventedøgn.
Flertallet viser videre til at
særlig Rikshospitalet har ført en bestemt strategi
i samarbeid med Rikstrygdeverket for behandling og kompetanseheving
i utlandet. Dels har Rikshospitalet sendt leger og sykepleiere til
utlandet sammen med pasientene ved alvorlige kompliserte lidelser,
og dels har utenlandske spesialister operert og behandlet pasienter
i Rikshospitalet. Et betydelig antall av de tusen pasientene har
kompliserte behandlingsopplegg, som pasienter med Parkinson, hjerteoperasjoner,
cochleaoperasjoner, kateterbehandling og barn med medfødte
hjertefeil. Flertallet er kjent med at Rikshospitalet
sterkt ønsker at det legges til rette for fortsatt behandling
av norske pasienter i utlandet, noe som vil redusere ventetiden,
videreutbygge spesialkompetanse og nettverksmodeller og medføre
behandling av pasienter med alvorlige lidelser hvor det er liten
eller begrenset kapasitet i Norge.
Flertallet ønsker på denne
bakgrunn å styrke dette tilbudet ytterligere og viser til
den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Flertallet fremmer forslag
om at kap. 2790 post 72 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 98 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett opprettholder
pasientbroen til utlandet, men i betydelig mindre omfang. Det bevilgede
beløp på 60 mill. kroner vil knapt gi tilbud til
mer enn 1000 pasienter. Disse medlemmer mener at
så lenge pasientkøene i Norge fortsatt er svært
lange og sykehusøkonomien i foretakene er meget anstrengt,
bør bevilgningen til utenlandsbehandling økes
betydelig utover de 60 mill. kroner som er foreslått, et
beløp som knapt vil dekke behovet for Rikshospitalet alene
for meget kompliserte kasus. Viktig er det også etter disse
medlemmers mening at det gode samarbeidet mellom Rikshospitalet
og utenlandske hospitaler med gjensidig kompetanseøkning
ikke bør reduseres i 2003. Disse medlemmer viser
også til at den administrative kompetanse som er etablert
i Rikstrygdeverket, bør videreutvikles og utnyttes i 2003,
og dette kan kun skje ved at antall pasienter til behandling i utlandet
bør ligge på et nivå på ca.
3-4 000 også i 2003. Disse medlemmer ser
det i den sammenheng som særlig viktig at barn med kompliserte
og alvorlige lidelser som trenger spisskompetanse som Norge ikke
besitter, får muligheter til behandling i utlandet også i
fremtiden.
Disse medlemmer viser her til
sitt alternative budsjettforslag der disse medlemmer bevilger
300 mill. kroner ekstra til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til de positive erfaringene som er gjort med bruk av innleid
MR-buss fra Finland til bruk ved MR-undersøkelser i Finnmark. Disse medlemmer er
kjent med at det er søkt om midler til å kjøpe
helsetjenester i utlandet for videre innleie av MR-bussen, med bakgrunn
i en ventetid ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til en slik
undersøkelse på 5 måneder. Alternativet
til en lokal undersøkelse blir da å sende pasienter
helt til Oslo, til en langt dyrere pris.
Bussen er planlagt leid inn en gang per måned,
og gjennom samordnede undersøkelser med 40 pasienter på hvert
sted hver gang bidrar dette både til å redusere samfunnskostnadene
og få ned ventelistene.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
bør bidra til at bussen kan tas i bruk gjennom å åpne
for at deler av utenlandsmilliarden kan benyttes til dette formålet
for på denne måten å redusere de samlede
samfunnskostnader og bidra til reduserte ventetider for de pasienter
som venter på MR-undersøkelse.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme
for rammeområde 16 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-14 | H, Frp
og KrF | Ap | SV |
Utgifter (i tusen kroner) |
701 | | Forsknings-
og forsøksvirksomhet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 83 500 | 82 500 (-1
000) | 83 500 (0) | 83 500 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 110 500 | 108 400 (-2
100) | 110 500 (0) | 110 500 (0) |
703 | | Helsetjenesten
for innsatte i fengsel | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 74 350 | 74 350 (0) | 74 350 (0) | 79 350 (+5
000) |
705 | | Personelltiltak | | | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten | 53 200 | 53 200 (0) | 53 200 (0) | 65 700 (+12
500) |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 650 | 60 650 (0) | 60 650 (0) | 110 650 (+50
000) |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet
(jf. kap. 3706) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 366 350 | 366 350 (0) | 367 050 (+700) | 366 350 (0) |
707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3707) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 338 480 | 335 480 (-3
000) | 338 480 (0) | 338 480 (0) |
709 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3709) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 11 000 (+1
000) |
716 | | Kreftregisteret | | | | |
| 70 | Tilskudd | 35 120 | 37 620 (+2
500) | 35 120 (0) | 35 120 (0) |
718 | | Rehabilitering | | | | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for
rusmiddelmisbrukere | 203 780 | 203 780 (0) | 203 780 (0) | 223 780 (+20
000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | | | |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren | 37 790 | 37 890 (+100) | 38 790 (+1000) | 43 290 (+5
500) |
| 70 | Forebygging av HIV og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern | 25 140 | 26 140 (+1
000) | 25 140 (0) | 28 140 (+3
000) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv. | 19 950 | 19 950 (0) | 19 950 (0) | 24 950 (+5
000) |
| 72 | Stiftelsen AAN-Alternativ
til abort
i Norge | 13 570 | 13 570 (0) | 3 570 (-10
000) | 0 (-13
570) |
732 | | Regionale
helseforetak | | | | |
| 21 | IT og elektronisk samhandling
m.m. | 110 130 | 105 130 (-5
000) | 110 130 (0) | 111 130 (+1
000) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 309 290 | 309 290 (0) | 159 690 (-149
600) | 309 290 (0) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 10 668 000 | 10 668 000 (0) | 10 668 000 (0) | 11 395 971 (+727 971) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 6 439 000 | 6 439 000 (0) | 6 439 000 (0) | 6 854 780 (+415 780) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 5 078 900 | 5 078 900 (0) | 5 078 900 (0) | 5 490 200 (+411 300) |
| 74 | Tilskudd til
Helse Midt-Norge RHF | 3 728 800 | 3 730 800 (+2 000) | 3 731 300 (+2 500) | 4 107 180 (+378 380) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 3 460 300 | 3 460 300 (0) | 3 460 300 (0) | 4 004 920 (+544 620) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 16 852 800 | 16 852 800 (0) | 16 852 800 (0) | 15 448 400 (-1 404 400) |
739 | | Andre
utgifter | | | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 67 950 | 73 950 (+6
000) | 76 450 (+8
500) | 73 950 (+6
000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for
psykisk helse | | | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i
kommuner | 1 306 800 | 1 306 800 (0) | 1 306 800 (0) | 1 406 800 (+100 000) |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og
utviklingsarbeid | 264 840 | 264 840 (0) | 265 340 (+500) | 264 840 (0) |
| 73 | Tilskudd til psykososialt
arbeid for flyktninger | 22 550 | 22 550 (0) | 22 550 (0) | 32 550 (+10
000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 165 350 | 1 165 350 (0) | 1 165 350 (0) | 1 388 350 (+223 000) |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk
utviklingshemmede | | | | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg | 31 170 | 31 170 (0) | 31 170 (0) | 33 170 (+2
000) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | | | | |
| 70 | Tilskudd | 57 790 | 57 790 (0) | 57 790 (0) | 67 790 (+10
000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelse-
tjenesten | | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 163 000 | 1 163 000 (0) | 1 163 000 (0) | 1 148 000 (-15 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 205 000 | 205 000 (0) | 205 000 (0) | 200 000 (-5
000) |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 485 000 | 485 000 (0) | 485 000 (0) | 535 000 (+50
000) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 560 000 | 560 000 (0) | 560 000 (0) | 483 000 (-77
000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 687 251 | 704 251 (+17
000) | 973 651 (+286
400) | 687 251 (0) |
2750 | | Syketransport
mv. | | | | |
| 77 | Syketransport | 1 658 400 | 1 658 400 (0) | 1 658 400 (0) | 0 (-1
658 400) |
| 78 | Oppholdsutgifter | 48 050 | 48 050 (0) | 48 050 (0) | 0 (-48
050) |
2751 | | Medisiner
mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | 7 177 000 | 7 577 000 (+400 000) | 7 202 000 (+25 000) | 7 337 000 (+160 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 027 000 | 1 092 000 (+65 000) | 1 027 000 (0) | 1 177 000 (+150 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
frikort-ordningen | 2 071 000 | 2 146 000 (+75 000) | 2 451 000 (+380 000) | 2 451 000 (+380 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene | | | | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 721 000 | 2 708 500 (-12 500) | 2 721 000 (0) | 2 780 000 (+59 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 155 000 | 1 155 000 (0) | 1 155 000 (0) | 1 167 000 (+12 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | | | |
| 72 | Sykebehandling
i utlandet | 73 000 | 98 000 (+25 000) | 93 000 (+20 000) | 73 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 78
719 117 | 79
289 117 (+570
000) | 79
284 117 (+565
000) | 79
240 748 (+521
631) |
Inntekter (i tusen kroner) |
3704 | | Norsk
Pasientskadeerstatning
(jf. kap. 704) | | | | |
| 50 | Overføring fra
NPF som statlig fond | 344 000 | 394 000 (+50
000) | 389 000 (+45
000) | 344 000 (0) |
3708 | | Statens
helsetilsyn (jf. kap. 708) | | | | |
| 70 | Refusjon av kontrollutgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 800 (+800) |
3711 | | Statens
rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 831 (+831) |
| | Sum
inntekter | 500
725 | 550
725 (+50
000) | 545
725 (+45
000) | 502
356 (+1
631) |
| | Sum netto | 78 218
392 | 78 738
392 (+520
000) | 78 738
392 (+520
000) | 78 738
392 (+520
000) |
Ramme 15
(Sosial)
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningen til Foreningen Norges Døvblinde blir justert til om lag samme nivå som den var i 1995, og at støtten i 2003 gis et tillegg på 550 000 kroner.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere om aldersgrensen for studenters rett til rehabiliteringspenger etter sykdom skal endres eller oppheves, og fremme forslag om dette overfor Stortinget.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov for endringer i regelverk og stønadsformer og eventuelt fremme forslag slik at flere kan nå målsettingen om selvforsørgelse og kvalifisering.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 5
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
67 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
57 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
49 100 000 |
|
|
|
60 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
89 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
94 600 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
41 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommunene mv. . |
|
922 400 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
168 200 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
47 300 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
111 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
68 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
55 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
49 400 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. . |
|
116 400 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
48 400 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
26 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
269 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
662 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 717 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
142 200 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
43 300 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 780 000 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 780 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
280 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
104 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
21 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 340 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
7 560 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
21 100 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
350 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
170 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
115 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 430 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 540 000 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
112 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
722 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 527 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
59 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
551 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
353 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
29 715 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
39 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 190 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 015 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
64 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 135 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
732 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
115 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 645 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
100 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
171 431 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
353 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
28 000 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m..m . |
|
51 400 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
35 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
839 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
762 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 090 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
164 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
45 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 165 255 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
|
73 |
Tiltak for døvblinde og døve |
7,0 mill. kroner |
IV
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: x
|
|
kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 540 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 996 |
1c. |
eller til |
13 140 |
1d. |
eller til |
19 332 |
1e. |
eller til |
26 208 |
1f. |
eller til |
32 748 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) |
10 896 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) |
11 724 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) |
23 448 |
2c. |
eller til |
46 896 |
2d. |
eller til |
70 344 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
0 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) |
15 000 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
32 052 |
|
for hvert av de øvrige barn 5) |
- |
|
for to barn |
41 820 |
|
for tre og flere barn |
47 388 |
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Gjelder fra 1. september 1997.
5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
x Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen endre reglene for utdanningsstønad slik at stønaden kan beholdes gjennom hele utdanningsløpet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
69 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
57 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
49 100 000 |
|
|
|
60 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
89 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
95 600 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
41 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommunene mv. . |
|
922 400 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
172 200 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
47 300 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
114 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
68 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
55 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
49 400 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. . |
|
118 400 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
48 400 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
26 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
269 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
662 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 817 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
142 200 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
43 300 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 361 000 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 780 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
280 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
104 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
21 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 340 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
7 560 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
21 100 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
350 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
170 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
115 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 430 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 540 000 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
112 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
722 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 596 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
59 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
591 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
353 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
29 715 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
39 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 190 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 015 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
64 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 135 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
762 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
115 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 645 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
243 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
118 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
171 431 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
353 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
28 000 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. . |
|
51 400 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
35 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
839 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
762 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 090 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
164 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
45 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 165 255 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
|
73 |
Tiltak for døvblinde og døve |
7,0 mill. kroner |
IV
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: x
|
|
kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 540 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 996 |
1c. |
eller til |
13 140 |
1d. |
eller til |
19 332 |
1e. |
eller til |
26 208 |
1f. |
eller til |
32 748 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) |
10 896 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) |
11 724 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) |
23 448 |
2c. |
eller til |
46 896 |
2d. |
eller til |
70 344 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
0 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) |
15 000 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
32 052 |
|
for hvert av de øvrige barn 5) |
- |
|
for to barn |
41 820 |
|
for tre og flere barn |
47 388 |
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Gjelder fra 1. september 1997.
5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
x Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringa sette ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelser og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve dette, og der målet også skal være å innføre bindende minstesatser for økonomisk sosialhjelp. SIFOs levekostnadsberegninger må være med å danne grunnlag for dette arbeidet. Resultatet av arbeidet legges fram for Stortinget på egnet måte og innafor ei tidsramme som gjør at eventuelle endringer kan innarbeides i statsbudsjettet for 2004.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for at utgifter til anskaffelse og drift av trygghetsalarmer dekkes av Rikstrygdeverket fra og med 2004.
Ramme 16(Helse)
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå behovet for turnustjeneste for kiropraktorer og eventuelle andre aktuelle yrkesgrupper, og legge fram saken for Stortinget på egnet måte, seinest i løpet av våren 2003.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å utrede lokalisering av databehandlerfunksjonen ved opprettelse av nytt nasjonalt legemiddelregister.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å utrede alternative finansieringssystemer for spesialisthelsetjenesten til dagens ordning, der målsetningen skal være å oppnå en bedre ressursutnyttelse tilpasset pasientens samlede behov for et helhetlig helsetjenestetilbud, og der finansieringssystemet stimulerer til samhandling mellom de ulike behandlingsnivåene.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om å utforme et forslag til statlig låne- eller fondsordning som gjør at helseforetakene og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten kan dekke sine pensjonsforpliktelser.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan svingningene i spesialisthelsetjenestens pensjonskostnader kan jevnes ut, herunder hvordan staten kan bidra til å jevne ut de ekstraordinært store pensjonspremiene for 2002. Regjeringen bes anslå den gjennomsnittlige pensjonspremien for 2002 og 2003 samt komme med forlag til hvordan det skal tas hensyn til denne premien i spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett for 2003.
Forslaget legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns- og prisveksten for spesialisthelsetjenestene ta hensyn til andre forhold av betydning for spesialisthelsetjenestens pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold vektlegges:
-
– økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre
-
– økte pensjonskostnader knyttet til økende antall eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold
-
– statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene)
Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for spesialisthelsetjenestens pensjonskostnader og den budsjettmessige deflatoren for lønns- og prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Helse Sør sikrer etablering av et forsøk med halvannenlinjetjenestetilbud ved Horten sykehus i 2003.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonalt Senter for Fostermedisin ved St. Olavs hospital opprettholder sitt tilbud om videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre og for at NTNU tilføres nødvendige midler til dette utdanningstilbudet tilsvarende 2,5 mill. kroner i 2003.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter får dekket påløpne merkostnader med 2 mill. kroner.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens finansiering om å komme tilbake til Stortinget med ny finansieringsmodell for Glitreklinikken AS, Granheim Lungesenter, opptreningsinstitusjonene og helsesportsentrene.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen sikre Blindeforbundets rehabiliteringssentre faglig god drift og tilstrekkelig kapasitet, og utrede organisatorisk plassering og fremtidig finansieringsmodell innen fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 2003.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen utarbeide refusjonstakster for dagbehandling av indremedisinske pasienter og legge frem slikt forslag i løpet av 2003.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å foreta en evaluering av dagens ordning med egenbetaling ved assistert befruktning.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at utbyggingen av Nye Ahus kan starte i løpet av 2004.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 24
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
96 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
83 500 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
110 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
74 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
292 070 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd |
|
5 000 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten |
|
53 200 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
60 650 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjeneste |
|
107 120 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. . |
|
12 390 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
367 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
338 480 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
124 260 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
14 530 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 340 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
510 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
52 530 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
32 210 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
35 120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
20 060 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
203 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
320 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
38 790 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
25 140 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
19 950 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge |
|
3 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
110 130 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
159 690 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
10 668 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
6 439 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
5 078 900 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
3 731 300 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
3 460 300 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
16 852 800 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 829 700 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
2 118 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
117 386 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
76 450 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 880 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
340 900 000 |
|
|
|
77 |
Luftambulanse |
|
52 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 350 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
4 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
26 290 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 306 800 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
265 340 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
78 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
22 550 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 165 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
31 170 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
110 920 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
57 790 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
1 163 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
205 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
485 000 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
560 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. . |
|
973 651 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. . |
|
363 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
22 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
39 000 000 |
|
|
|
77 |
Syketransport |
|
1 658 400 000 |
|
|
|
78 |
Oppholdsutgifter |
|
48 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 202 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 027 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, frikortordningen |
|
2 451 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
207 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 721 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 155 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
359 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
79 284 117 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPF som statlig fond |
|
389 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 706) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg- og leieinntekter |
|
16 157 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
8 208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
75 120 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
831 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 455 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
32 105 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 702 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
1 008 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
545 725 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 postene 1, 60 og 70 |
kap. 3700 postene 2 og 3 |
kap. 704 post 1 |
kap. 3704 post 50 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 postene 2, 3 og 4 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 postene 2 og 3 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 4 og 70 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene |
42 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner.
-
2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Åsgårdeiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965.
VI
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-78.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme forslag om byggestart for undervisnings- og forskningsbygget ved Radiumhospitalet samt finansieringsplan og med byggestart oktober 2003.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser en behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser vil ha i forhold til eksisterende lovgivning, samt gi en vurdering av de organisatoriske og personellmessige sidene ved en slik ordning.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremlegge plan for etablering av en ressursavdeling ved fengselet i Trondheim sammen med en tidsramme for gjennomføring.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen fjerne gjeldende rekvireringsregel for medikamentell assistert behandling/rehabilitering for narkomane og sørge for at de syke narkomane får rettmessig krav på substitusjonsbehandling både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen sørge for at antall avtalehjemler for privatpraktiserende psykologer og psykiatere i 2003 bringes opp mot målsetningen om en økning på 50 pst. av disse hjemlene innen år 2006.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene inngår langsiktige avtaler med det private helsevesen inklusiv private laboratorier og røntgeninstitutter, og at det gis rammebetingelser som er tilstrekkelige, langsiktige og forutsigbare.
Forslag 31
Kap. 2751 Legemidler gjøres om til en overslagsbevilgning.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 32
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
96 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
83 500 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
110 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
79 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
292 070 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd |
|
5 000 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten |
|
65 700 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
110 650 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjeneste |
|
107 120 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. . |
|
12 390 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
366 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
338 480 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
124 260 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
14 530 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 340 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
510 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
52 530 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
32 210 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
35 120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
20 060 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
223 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
320 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
43 290 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
28 140 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
24 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
111 130 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
309 290 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
11 395 971 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
6 854 780 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
5 490 200 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
4 107 180 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
4 004 920 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
15 448 400 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 829 700 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
2 118 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
117 386 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
73 950 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 880 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
340 900 000 |
|
|
|
77 |
Luftambulanse |
|
52 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 350 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
4 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
26 290 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 406 800 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
264 840 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
78 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
32 550 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 388 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
33 170 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
110 920 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
67 790 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
1 148 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
200 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
535 000 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
483 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. . |
|
687 251 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. . |
|
363 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
22 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
39 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 337 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 177 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, frikortordningen |
|
2 451 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
207 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 780 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 167 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
359 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
73 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
79 240 748 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPF som statlig fond |
|
344 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 706) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg- og leieinntekter |
|
16 157 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
8 208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
75 120 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
831 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3708 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 708) |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollutgifter |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
831 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 455 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
32 105 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 702 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
1 008 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
502 356 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 postene 1, 60 og 70 |
kap. 3700 postene 2 og 3 |
kap. 704 post 1 |
kap. 3704 post 50 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 postene 2, 3 og 4 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 postene 2 og 3 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 4 og 70 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene |
42 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner.
-
2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Åsgårdeiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965.
VI
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-78.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av strukturen og kvaliteten på fødetilbudet og legge fram denne evalueringen for Stortinget på egnet måte før eventuelle strukturelle endringer foretas. Evalueringen skal inneholde såvel en vurdering av kvaliteten på tjenesten med dagens struktur på fødetilbudet som en vurdering av hvilken framtidig struktur Regjeringen vurderer som hensiktsmessig og faglig forsvarlig både når det gjelder det allmenne fødetilbudet, og når det gjelder nyfødtavdelinger med spesielt ansvar for fødte før 26 ukers svangerskapslengde.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innføring av en refusjonsordning for refusjon av tannregulerende behandling for barn og unge opp til 18 år.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en omlegging av refusjonsordningen for private røntgeninstitutter slik at hver undersøkelse refunderes av det enkelte helseforetak i stedet for av Rikstrygdeverket.
Ramme 15(Sosial)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
69 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
57 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
49 100 000 |
|
|
|
60 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
89 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
95 100 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
41 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommunene mv. . |
|
922 400 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
171 200 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
47 300 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
113 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
68 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
55 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
49 400 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. . |
|
117 900 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
48 400 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
27 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
269 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
662 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 717 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
142 200 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
43 300 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 780 000 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 780 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
280 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
104 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
21 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 340 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
7 560 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
21 100 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
350 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
170 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
115 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 430 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 540 000 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
112 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
722 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 527 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
59 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
551 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
353 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
29 715 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
39 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 190 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 015 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
64 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 135 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
722 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
115 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 645 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
100 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
171 431 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
353 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
28 000 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. . |
|
51 400 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
35 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
839 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
762 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 090 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
164 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
45 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 165 255 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
621 |
|
Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
|
73 |
Tiltak for døvblinde og døve |
7,0 mill. kroner |
IV
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: x
|
|
kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 540 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 996 |
1c. |
eller til |
13 140 |
1d. |
eller til |
19 332 |
1e. |
eller til |
26 208 |
1f. |
eller til |
32 748 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) |
10 896 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) |
11 724 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) |
23 448 |
2c. |
eller til |
46 896 |
2d. |
eller til |
70 344 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
0 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) |
15 000 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
32 052 |
|
for hvert av de øvrige barn 5) |
- |
|
for to barn |
41 820 |
|
for tre og flere barn |
47 388 |
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Gjelder fra 1. september 1997.
5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
x Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
V
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd.
VI
Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer til arbeid for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
VII
Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.
Ramme 16(Helse)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
96 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
82 500 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
108 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
74 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 000 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
292 070 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd |
|
5 000 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten |
|
53 200 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
60 650 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjeneste |
|
107 120 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. . |
|
12 390 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
366 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
335 480 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
124 260 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
14 530 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 340 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
510 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
52 530 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
32 210 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
37 620 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
20 060 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
203 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
320 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
37 890 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
26 140 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
19 950 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge |
|
13 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
105 130 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
309 290 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
10 668 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
6 439 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
5 078 900 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
3 730 800 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
3 460 300 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
16 852 800 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 829 700 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
2 118 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
117 386 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
73 950 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 880 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
340 900 000 |
|
|
|
77 |
Luftambulanse |
|
52 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 350 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
4 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
26 290 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 306 800 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
264 840 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
78 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
22 550 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 165 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
31 170 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
110 920 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
57 790 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
1 163 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
205 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
485 000 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
560 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. . |
|
704 251 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. . |
|
363 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
22 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
39 000 000 |
|
|
|
77 |
Syketransport |
|
1 658 400 000 |
|
|
|
78 |
Oppholdsutgifter |
|
48 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 577 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 092 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, frikortordningen |
|
2 146 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
207 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 708 500 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 155 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
359 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
98 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
79 289 117 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3704 |
|
Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPF som statlig fond |
|
394 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 706) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg- og leieinntekter |
|
16 157 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
8 208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
75 120 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
831 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3709 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 455 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
32 105 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 702 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
1 008 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
550 725 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 postene 1, 60 og 70 |
kap. 3700 postene 2 og 3 |
kap. 704 post 1 |
kap. 3704 post 50 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 postene 2, 3 og 4 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 postene 2 og 3 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 4 og 70 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene |
42 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner.
-
2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Åsgårdeiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965.
VI
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-78
VII
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for likebehandling av kiropraktor med andre refusjonsberettigede profesjoner med hensyn til etterutdanning og kvalitetssikring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2003.
VIII
Stortinget ber Regjeringen i den varslede proposisjonen om alternativ behandling fremme spørsmålet om autorisasjonsrett for osteopatene.
IX
Stortinget ber Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som en egen sak.
X
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreta en fornyet vurdering av om driftskreditten til helseforetakene er tilstrekkelig frem til 2004 da budsjettene skal bringes i balanse.
XI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene arbeider videre med etablering av et PET-skanner-tilbud i Norge i regi av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Dette tilbudet vil i et nettverk komme alle helseregionene til gode.
XII
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med dette. Drift av de godkjente offentlige fødestuene skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt.
XIII
Stortinget ber Regjeringen om å utvikle en plan for nasjonal samhandling mellom de ulike helseforetakene og innenfor disse ut fra målsetningen om en felles nasjonal standard, samt at det skal oppnås en bedret og målrettet pasientbehandling der ulike behandlingsenheter lettere vil kunne samarbeide om behandlingen.
XIV
Stortinget ber Regjeringen øremerke 50 mill. kroner på kap. 2711 post 72 til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling.
XV
Stortinget viser til at Røros Rehabiliteringssenter har fått avslag på søknaden om å bli godkjent som rehabiliteringsinstitusjon. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det blir en dialog mellom Røros Rehabiliteringssenter og helseregionen slik at Røros Rehabiliteringssenter kan bli vurdert som opptreningsinstitusjon innenfor det nye finansieringssystemet.
XVI
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken og forvaltningen av denne og forelegge denne som egen sak for Stortinget.
XVII
Stortinget ber Regjeringen sørge for at medisinene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept etter forskriftens § 9 til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har foreslått. Regjeringen bes fremlegge om nødvendig forslag til nødvendig hjemmel for å oppnå dette gjennom refusjonskontrakt.
XVIII
Stortinget ber Regjeringen sørge for at astmalegemiddelet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner.
Oslo, i sosialkomiteen, den 6. desember 2002
|
John I. Alvheim
leder og ordf. for kap. 600, 703, 732 og 3600 |
|
Olav Gunnar Ballo
ordf. for kap. 700, 708, 742, 743 og 3708 |
Ola D. Gløtvold
ordf. for kap. 705, 750, 2711 og 3750 |
Britt Hildeng
ordf. for kap. 701, 2600, 2670 og 2683 |
Beate Heieren Hundhammer
ordf. for kap. 797 og 2650 |
Bent Høie
ordf. for kap. 620, 621, 715, 716, 2603 og 3715 |
Asmund Kristoffersen
ordf. for kap. 739, 751, 2690, 2790, 3739 og 3751 |
Sigbjørn Molvik
ordf. for kap. 2686 og 2755 |
Harald T. Nesvik
ordf. for kap. 711, 2751, 3711 og 5701 |
Elisabeth Røbekk Nørve
ordf. for kap. 622, 718, 2652, 2661, 2750 og 3622 |
Gunn Olsen
ordf. for kap. 704, 707, 709, 744, 3704, 3707 og 3709 |
Magne Aarøen
ordf. for kap. 660, 702, 706 og 3706 |
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær og ordf. for kap. 719, 2680 og 2752 |