8.1 Sammendrag

Regnet fra regnskap for 2003 kan den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter i 2004 anslås til i overkant av 7,25 mrd. kroner. Dette tilsvarer en volumvekst på om lag 3,75 pst., som er den sterkeste veksten i kommunenes inntekter siden 1997. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med knapt 3,5 pst., eller i underkant av 5 mrd. kroner. Ved salderingen av budsjettet for 2004 ble de frie inntektene til kommunesektoren økt med 2 mrd. kroner i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet.

Skatteinntektene til kommunesektoren i 2003 ble ifølge regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå, om lag 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Regjeringen har lagt opp til at kommunesektoren ikke kompenseres for lavere skatteinntekter i 2003. Dette er i tråd med tidligere praksis, som bl.a. innebærer at kommunesektoren har fått beholde eventuell merskattevekst. Nedjusteringen av skatteinntektene er dels knyttet til likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2002 og dels til lav løpende skatteinngang (forskuddstrekk) mot slutten av fjoråret. Stortingets finanskomité ble i brev av 24. oktober 2003 varslet om at den informasjonen som da forelå, trakk i retning av en nedjustering av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter med 1,25 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004. Mesteparten av denne svikten kunne føres tilbake til endret omfang av gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og videreføres i lys av utviklingen i aksjemarkedet gjennom fjor­året ikke til 2004.

Skatteanslaget for kommunesektoren i 2004 er i meldingen satt ned med 1,2 mrd. kroner sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2004. Nedjusteringen er basert på informasjon om utviklingen i skatteinngangen på slutten av fjoråret og de første månedene av inneværende år. Samtidig er prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) redusert med 0,25 prosentpoeng til 3 pst. Det må ses i sammenheng med at både lønnsveksten og prisveksten på produktinnsats i 2004 er nedjustert. Lavere pris- og lønnsvekst bidrar isolert sett til å øke realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2003 til 2004 med om lag 0,5 mrd. kroner.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på om lag 0,5 mrd. kroner. Reduksjonene er i hovedsak anslagsendringer knyttet til lavere tilskudd til rentekompensasjon til skoleanlegg og omsorgsboliger som følge av at rentesatser er justert ned, og lavere tilskudd til barnehager som følge av færre utbygde barnehageplasser i 2003 enn tidligere lagt til grunn.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 nå kan anslås til om lag 3,75 pst., eller drøyt 7,25 mrd. kroner. Den sterke inntektsveksten i 2004 må bl.a. ses i sammenheng med nedjusteringen av nivået på kommunesektorens inntekter i 2003. Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å øke med knapt 3,5 pst. fra 2003 til 2004, tilsvarende i underkant av 5 mrd. kroner.

1. mai 2004 trådte forskriftene om foreldrebetaling i barnehage og likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Barnehageforliket omfatter bl.a. virkemidler for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det, 80 pst. offentlig finansiering av driftskostnadene i sektoren, regulering av foreldrebetalingen i barnehager, likeverdig behandling av offentlige og private barnehager, og statlige utjevningsmidler (skjønnsmidler) som innrettes ut fra ulike kostnadssituasjoner og ressursbruk i kommunene. Barnehageforliket gjelder for inneværende stortingsperiode. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2004 vedtok Stortinget at det statlige driftstilskuddet til barnehager innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2006. Regjeringen legger til grunn at barnehagereformen fra 1. mai 2004 er fullfinansiert, og at den samlede offentlige finansieringen skal sikre maksimalpris på 2 750 kroner pr. måned, nasjonale satser for søskenmoderasjon, 12 000 nye barnehageplasser i 2004 og likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. For nærmere omtale vises til St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingens punkt 3.2.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurderinger.

Disse medlemmer er kjent med at kommunene gjennom flere år har fått tilført flere oppgaver enn inntekter. For å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud er det viktig at kommunene får hensiktsmessige rammevilkår. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke at anslått inntekstvekst for kommunesektoren i 2004 blir på 7,25 mrd. kroner, herav 5 mrd. kroner i frie inntekter, den høyeste siden 1997. I tillegg vil kommunesektoren nyte godt av lavere pris- og lønnsvekst og at rentenivået i gjennomsnitt antas å bli lavere i 2004 enn 2003. Det bør således være gode forutsetninger for kommunesektoren til å styrke den finansielle situasjonen i 2004. Selv om disse medlemmer mener at styrking av kommuneøkonomien er helt nødvendig, vil ikke det alene være tilstrekkelig for å opprettholde gode kommunale tjenester. Det må derfor arbeides parallelt med system- og strukturendringer med det formål å øke det lokale handlingsrommet.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter er redusert med 1,2 mrd. kroner sammenliknet med Stortingets budsjettvedtak. Lavere anslag på lønns- og prisvekst bidrar isolert sett til å øke anslaget på realveksten i kommunesektoren for 2004 med om lag 0,5 mrd. kroner Det betyr at kommunesektorens økonomi svekkes med 700 mill. kroner sammenlignet med Stortingets budsjettvedtak.

Disse medlemmer er klar over at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er svært anstrengt. 117 kommuner og fylkeskommuner er satt under statlig tilsyn. Aldri før har det vært så mange. Underskuddet i kommunesektoren er anslått til 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjoner i 2003, noe som utgjør 6 pst. av inntektene. Disse medlemmer vil påpeke at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren har blitt betydelig forverret under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer mener at det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal løse og de pengene kommunene har til rådighet.

Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren i flere år har lidd under betydelig svikt i skatteinntektene, noe som har bidratt til å øke presset i den allerede trange kommuneøkonomien. I kombinasjon med det sterke presset på økonomien, har kommunene gjennomgått en rekke store reformer som har ført til betydelige omveltninger innen kommunesektoren.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at kommunene i inneværende år bør kompenseres for sviktende skatteinntekter, og vil foreslå en kompensasjon på 700 mill. kroner for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, og god kvalitet og tilgjengelighet til velferd og omsorg for dem som trenger det. Regjeringens budsjettopplegg vil virke i motsatt retning. Disse medlemmer viser til manglende kompensasjon for både inntektssvikt og befolkningsvekst gjennom flere år, og til den store økningen i egenbetaling for kommunale tjenester. Dette øker forskjellene i samfunnet.

Disse medlemmer vil peke på at hovedproblemet er at handlingsrommet er brukt opp av skattelette, og at Regjeringen ønsker en mindre offentlig sektor. Dette kan illustreres ved Regjeringens egne tall som viser at privat konsum øker med 4,5 pst. i 2004 mens offentlig konsum bare øker med 1,8 pst. Dette viser hvorfor kommunene sliter, og hvorfor standardgapet mellom offentlig og privat sektor øker.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,5 pst. Dette gir svekket velferd og dårligere skole.

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles og privatiseres. Redusert kvalitet på tjenestetilbudene og dårligere tilgang til offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige, ikke på hva som faktisk er mest fornuftig, hva som gir alle like muligheter, eller på hva som skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I skolene og i barnehagene legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen, og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet, og den viktigste investeringen i framtida.

Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskaping legges. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers, og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg. Ressursmangel er det viktigste hinderet mot tilpasset opplæring for hver elev, stikk i strid med alle politiske løfter. Skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede, og mange skoler har ikke råd til moderne undervisningsmateriell.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes gode tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i fattige familier. Dårlig kommuneøkonomi vil også føre til kutt i sosial­-hjelpssatsene. Regjeringens smale fattigdomstiltak fanger ikke opp disse problemene.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor, på tross av at behovene for økt innsats på flere områder var sterkt dokumentert. Samtidig økte arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygding sterkest innenfor disse sektorene. Disse medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på kutt i offentlige utgifter, er en medvirkende årsak til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren. Resultatet blir flere sykmeldte og uføretrygdede, og dette er dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til behov for økning i rammene på 3,5 mrd. årlig bare for å fylle behovene for vedlikehold og opprusting av eiendomsmassen.

Disse medlemmer viser til at sterk svekkelse av netto driftsresultat gjelder både kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer kan ikke godta en slik nedbygging av våre velferdstjenester, og øker derfor tilskuddene til kommunene med 1 289,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, derav 162 mill. kroner i økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. En slik endring gjør kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidrar til at forskjellen mellom skattesterke og skattesvake kommuner blir enda større.

Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene betyr at kommunene har fått sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene ble lagt. Anslaget på sektorens skatteinntekter er nedjustert med i alt 3,2 mrd. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjett for 2003, og anslaget ble nedjustert 1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2003 og videre med 1,25 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2004. Skattesvikten i 2004 anslås til ca. 1,2 mrd.

For kommunene kompenseres ikke stor skattesvikt, mens Regjeringen velger å bruke mer oljepenger når statens egne utgifter øker og inntektene svikter. Disse medlemmer mener skattesvikt eller økning ikke skal føre til automatisk inndragning eller kompensasjon fra staten, men at stor skattesvikt over flere år må få innvirkning på totalramma.

En større del av kommunenes inntekter lagt på ramma gir bedre styring, slik at sluttresultatet ikke avviker så sterkt når forutsetningene endrer seg i løpet av året.

Disse medlemmer vil vise til at på tross av at Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver har vært underfinansiert i mange år, fraskriver de seg ansvar for å delta i opprettingen av underskuddet. Disse medlemmer mener det må lages en plan for å redusere kommunesektorens underskudd og viser til forslag om dette under behandlingen av kommuneøkonomien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kommunesektorens økonomiske situasjon har forverret seg kraftig siden Samarbeidsregjeringen tiltrådte. Dette har en klar sammenheng både med høye pensjonskostnader og betydelig skattesvikt, men ikke minst sammenheng med denne Regjeringens nedprioritering av felleskapsløsninger til fordel for store skatteletter.

Disse medlemmer vil understreke gapet mellom de forventninger som er skapt overfor innbyggerne og de midlene som stilles til disposisjon for kommunene. Staten velter velferdsoppgaver over på kommunene, men er ikke villige til å ta det økonomiske ansvaret.

Disse medlemmer finner grunn til å minne om at:

• – underbalansen i kommunesektoren er på om lag 5,5 mrd. kroner.

• – det akkumulerte underskuddet i kommunesektoren er på om lag 13 mrd. kroner.

• – 117 kommuner står på fylkesmennenes lister over kommuner med store økonomiske vansker.

• – netto driftsresultat for kommunesektoren ble i 2003 anslått til 0,5 pst. Dette er 0,1 prosentpoeng svakere enn i 2002.

• – skattesvikten i kommunesektoren i 2003 var på 3,2 mrd. kroner.

• – skatteanslaget for kommunesektoren nedskrives med 1,2 mrd. kroner.

• – mer enn 650 barneskoler er lagt ned de siste 10 år.

• – 4000 færre ansatte i offentlig sektor siste år.

Disse medlemmer uttrykker å denne bakgrunn sterk bekymring for tjenestetilbudet til innbyggerne. Vi ønsker alle å gi våre barn en god skole, og våre gamle en verdig omsorg. Skal vi greie det må kommunene sikres et bedre økonomisk armslag. Disse medlemmer legger til grunn at kommunesektorens netto driftsresultat bør være på om lag 3 pst. Et slikt mål ligger flere milliarder unna den virkelighet kommunene opplever.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Kystpartiet har fremmet forslag om en annen kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sette hensynet til de som har behov for gode offentlige velferdstjenester først. Vi trenger en kommuneøkonomi som kunne gitt en bedre skole og tilstrekkelig bemanning i være helse- og omsorgsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets og Kystpartiets alternative budsjett for 2004 hvor det ble foreslått en økning i frie inntekter på 4 mrd. ut over Regjeringens opplegg. Dette ville gitte en økning i frie inntekter på om lag 2 mrd. ut over det vedtatte budsjettet.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) der disse medlemmer foreslår å kompensere kommunesektorens skattesvikt i 2004 med 700 mill. kroner.