Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 608 304 000, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Partienes forslag til disponering
av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1
000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1 | | H.M.
Kongen og H.M. Dronningen | 111 087 | 111 087 (0) | 105 087 (-6 000) |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 103 633 | 103 633 (0) | 97 633 (-6
000) |
2 | | H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 15 372 | 15 372 (0) | 12 372 (-3 000) |
| 50 | H.K.H. Kronprinsens og
H.K.H. Kronprinsessens stab mv. | 10 367 | 10 367 (0) | 7 367 (-3
000) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 783 000 | 788 000 (+5 000) | 783 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 783 000 (0) |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624 | 225 624 (0) | 185 624 (-40 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 | 146 031 (0) | 131 031 (-15
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 925 | 76 925 (0) | 51 925 (-25
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 026
592 | 1 026
592 (0) | 1 076
592 (+50 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 | 1 012 810 (0) | 1 062 810 (+50 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 267 567 | 282 567 (+15 000) | 282 567 (+15 000) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 167 087 (+13
000) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 700 | 5 700 (0) | 7 700 (+2
000) |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 81 000 | 81 000 (0) | 71 000 (-10 000) |
| 30 | Investeringer, Fornebu | 81 000 | 81 000 (0) | 71 000 (-10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 721
412 | 1 601
412 (-120 000) | 1 615
412 (-106 000) |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 543 700 (-106 000) |
| | Sum
utgifter | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
145 089 (-100 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 233 920 (+200 000) |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 233 920 (+200 000) |
| | Sum
inntekter | 1
336 785 | 1
536 785 (+200 000) | 1
536 785 (+200 000) |
| | Sum netto | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 608
304 (-300 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette og
effektivisere det offentlige tjenestetilbudet. Alle deler av offentlig
sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at borgerne
får mer velferd igjen for hver skattekrone. Konkurranse
som virkemiddel skal i større grad tas i bruk for å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter
om brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet
for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor
skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv
og norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv.
Staten skal ha en aktiv personalpolitikk, hvor de ansatte i det offentlige
har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende,
samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen,
og spesielt sikrer kvinner i lederposisjoner. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av godt lederskap og organisasjonsutvikling
også i offentlig virksomhet. I tillegg må staten gå foran
som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede
og etniske minoriteter. Disse medlemmer mener det
er positivt at vi har fått et Moderniseringsdepartement
som har fått et helhetlig ansvar for viktige områder
innen konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken.
Videre at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet
i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene
i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting i offentlig
sektor.
Disse medlemmer mener at offentlig
sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte, og næringslivet.
Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for
sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en
får de offentlige tjenester en har krav på når
en trenger det.
Disse medlemmermener
at offentlig sektor må tilpasse seg en ny virkelighet.
Innfrielse av individuelle ønsker og behov krever en fleksibel
offentlig finansiert tjenesteproduksjon som setter innbyggerne i
fokus. Disse medlemmerunderstreker
at mer individuelt tilpassede tjenester øker muligheten
for bedre målretting av tjenestene.
Disse medlemmer vil understreke
at IT er en viktig nøkkel både i det statlige
moderniseringsarbeidet, og for å skape økt oppslutning
generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. En samling
av IT-politikken i det nye moderniseringsdepartementet gir muligheter
til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger
i det offentlige.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 000 | 788 000 000 (+5 000 000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | |
| 01 | Driftsutgifter | 1 012 810 000 | 1 021 810 000 (+9 000 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 000 | 177 087 000 (+23 000 000) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | |
| 01 | Driftsutgifter | 75 975 000 | 66 975 000 (-9 000 000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700
000 | 1 549 700
000 (-100 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 000 | 12
173 089 000 (-72 000 000) |
Inntekter rammeområde 1 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 000 | 233 920 000 (+200 000 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 000 | 1
536 785 000 (+200
000 000) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 000 | 10 636
304 000 (-272 000
000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, vil understreke
at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende
trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter
til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert
på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom
for individuelle tilpasninger.
Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være
bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler
ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering
av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre
fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser
også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke
kompetansen i forvaltningen, og peker i den forbindelse på omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel
på dette.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut
og hvor vitale avgjørelser overlates til styrer uten ansvar
for en helhetlig utvikling av samfunnet. Fristilling og desentralisering
kan også føre til dyrere tjenester for brukerne
og til mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser
f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring
av internfaktureringssystemer.
Disse medlemmer deler heller
ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse. Konkurranse
kan benyttes som virkemiddel for å nå politiske
mål. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran
når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.
Disse medlemmer mener at de offentlige
tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer,
serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen
forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler
på modernisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at for å sikre
gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig
sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers
av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet kan
ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse
medlemmer vil også understreke at modernisering
og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser
er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse
medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte
ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven
og endringer i vart- og ventelønnsordningen. Disse
medlemmer vil understreke at det er en sammenheng mellom
at en tjenestemann skal utføre sine lovpålagte
oppgaver på en uhildet måte og stillingsvernet. Disse
medlemmer mener at det må settes spørsmålstegn
ved påstanden om at forskjellen mellom arbeidsmiljøloven
og tjenestemannsloven fører til liten mobilitet mellom
offentlig og privat sektor og hvorvidt dette er et problem. Behov,
kompetanse og lønns- og arbeidsforhold styrer i utgangspunktet dette.
Dette gir seg bl.a. utslag i krav om bestemt kompetanse under ansettelse
av tjenestemenn, krav som kan være annerledes i det private. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet
til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse.
En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. Disse
medlemmer er mot å endre tjenestemannsloven slik
det skisseres i forslaget til statsbudsjettet. I den utstrekning
det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det
settes ned et partssammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer
i ordningene for de statsansatte.
Disse medlemmer ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold.
Disse medlemmer mener at dette
bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver.
Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et
Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmannsembetene er blitt tilført mange nye oppgaver
de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for
2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er
spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt.
Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og er
derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse
medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av
avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon
at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig
at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges
opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere
om oppgavene til embetene står i forhold til de tilførte
midlene. Disse medlemmer vil derfor omprioritere
penger fra Konkurransetilsynet, som har fått en kraftig økning
i budsjettforslaget, til fylkesmannsembetene. Dette for å bidra
til et bedre tilsyn med barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen
av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter
at hurtigregistreringen av statens kulturhistoriske eiendommer fullføres
og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det
er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar
på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene
følges opp.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett som har et annet opplegg for rammeområde 1 som
ikke lar seg innpasse i vedtatt ramme. Disse medlemmer fremmer
derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 1.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624
000 | 209 624
000 (-16 000 000) (-7,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 000 | 130 031 000 (-16 000 000) (-11,0%) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 026
592 000 | 876 592
000 (-150 000 000) (-14,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 000 | 862 810 000 (-150 000 000) (-14,8%) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 302 491
000 | 278 491
000 (-24 000 000) (-7,9%) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 681 000 | 174 681 000 (-20 000 000) (-10,3%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 626 000 | 35 626 000 (-2 000 000) (-5,3%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 285 000 | 14 285 000 (-2 000 000) (-12,3%) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 267 567
000 | 282 567
000 (+15
000 000) (+5,6%) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 000 | 169 087 000 (+15 000 000) (+9,7%) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 923 020
000 | 973 020
000 (+50
000 000) (+5,4%) |
| 30 | Igangsetting
av byggeprosjekter | 0 | 50 000 000 (+50 000 000) (-%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 000 | 12
120 089 000 (-125
000 000) (-1,0%) |
Inntekter rammeområde 1 |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 000 | 1
336 785 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 000 | 10 783
304 000 (-125 000
000) (-1,1%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres
betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet
og underliggende etater må se på sine kostnader
og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares
inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere
funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd
med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner
seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette
kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås.
For å gå foran med et godt eksempel bør
Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner.
Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring
må gjøres på en forsvarlig måte.
Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere
som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet
til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig
måte.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er
tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke
får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
og så videre i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige
for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede,
samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer ønsker
at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over
tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen,
på samme måte som Regjeringens lønninger
er foreslått gjort. På denne måten oppnår
man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for
en likere fordeling av godene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 190 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettavtale
med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil
som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter
seg til regjeringspartienes forslag.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster
inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
1 | | H.M.
Kongen og H.M. Dronningen | | | |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 103 633 | 103 633 (0) | 97 633 (-6
000) |
2 | | H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | | | |
| 1 | Apanasje | 5 005 | 5 005 (0) | 2 005 (-3
000) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 783 000 (0) |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 | 146 031 (0) | 131 031 (-15
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 925 | 76 925 (0) | 51 925 (-25
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 | 1 012 810 (0) | 1 062 810 (+50 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 167 087 (+13
000) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 700 | 5 700 (0) | 7 700 (+2
000) |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | |
| 70 | Investering Fornebu | 0 | 0 (0) | -10 000 (-10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 649 700 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
251 089 (+6
000) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 33 920 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 | 1
536 785 (+200
000) | 1
336 785 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 914
304 (+6
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde
en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut
ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske
eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.
Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og
virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Disse
medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for
konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning
og offentlig forvaltning. På disse områdene vil
samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli
bestemt ut ifra politiske valg. Konkurranse er kun ett av flere
virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets
ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger særlig
i forhold til fordeling eller miljøhensyn, men i flere tilfeller
også i forhold til effektivitetshensyn. Konkurranse sikrer
ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi
over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig
omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått
dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver
har økt og er økende. Eksempler på oppgaveøkning
er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske
pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført
flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig
grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor
og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd
er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer vil
bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting
er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til
offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet
til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger
som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være
en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid
og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne
forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid
med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for
flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner
må få delta i arbeidslivet på lik linje
med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar
og et stadig økende press. Disse medlemmer vil
sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge
den nye likestillingslovens pålegg om å legge
frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det
må i større grad settes i gang prøveprosjekter
for å møte det store sykefraværet og
bemanningskrisen i offentlig sektor, og det må undersøkes
hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager
på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse
medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget
31. januar 2002 i debatten om Victor Normans redegjørelse
om modernisering av offentlig sektor:
"Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne
til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn
og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk."
Dette er ikke i tråd med det Regjeringen
nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov. Endringsforslaget
fører til en vesentlig svekkelse av de statsansattes stillingsvern,
ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet. Det bryter også med
utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at det er viktig at offentlig
sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen
og arbeidskraften for å gi rom for økt verdiskapning. Disse
medlemmer mener det er helt nødvendig at det legges
til rette for en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere
og beholde kompetente medarbeidere i offentlig sektor. Dette er
nødvendig for å yte gode tjenester til innbyggerne
våre.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 | H, KrF, V | Sp |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 788 000 (+5
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 154 087 (0) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | | | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 829 400 | 829 400 (0) | 839 400 (+10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 649 700 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
260 089 (+15
000) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 33 920 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 | 1
536 785 (+200
000) | 1
336 785 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 923
304 (+15
000) |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli
Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative
budsjett og gjer framlegg om at rammeområde 1 vert sett
til 10 923 304 000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget
til Regjeringa.
Denne medlemen vil streke under
at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte
for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og
styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile
landet. Offentlege tenester bør ligge så nær
brukarane som mogleg.
Denne medlemen vil peike på at
naudsynte omstillingar i offentleg sektor blir vanskelegare fordi det
ikkje er tilstrekkeleg samsvar mellom løyvingane til sektoren
og dei mange oppgåvene som blir pålagte. Dette
gir seg utslag i dårlegare tilbod til brukarane.
Denne medlemen vil vise til Senterpartiets
alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor,
mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet
i kommunane.
Komiteen har merket
seg det systematiske arbeidet som over tid gjøres i forhold
til oppgradering, og utvikling, av de statlige kongelige eiendommene,
og ser positivt på dette. Komiteen har også merket
seg de rammebetingelser som gjelder for H.M. Kongens disposisjonsrett
til disse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har ingen merknader i forhold til driftsmidler til hoff og stab,
eller den apanasje som er avsatt til H.M. Kongen og H.M. Dronningen,
samt H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2004, samt
den stadig pågående debatt om moderasjon blant
ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen
til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen på samme prosentsats som blir Stortingets
medlemmer og Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret
i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen på kap.
1 med 6 mill. kroner og reduserer kap. 2 bevilgningen til H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med 3 mill. kroner. Dette er
i tråd med Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag i
2003 og 2004 hvor vi henviser til at økningen på kapitlene
har vært forholdsvis store. Denne økningen står
ikke i forhold til det man har lagt inn av usosiale kutt
i Regjeringens budsjettforslag og at man maner til moderasjon i
offentlig sektor, kommuner og fylker de samme budsjettårene.
Komiteen viser til
merknader under kapittel 1.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at pensjonstrygda for sjømenn vert finansiert etter eit
utlikningssystem, og at ho har hatt underskot sidan 1994, mest på grunn
av at det er færre aktive sjøfolk nå enn
i store delar av etterkrigstida. Dei årlege underskota
har tidlegare blitt dekt av reguleringsfondet. Dette fondet vart
brukt opp i løpet av 2003, og staten må dermed
dekkje trygdas underskot på grunn av garantiansvaret. Komiteen har merka
seg overslaga som viser at pensjonstrygda for sjømenn truleg
vil gå i balanse frå 2015. Komiteen viser
til proposisjonen og sluttar seg til denne.
Komiteen er kjent
med at det er tverrpolitisk enighet om å oppmuntre folk
til å delta i yrkeslivet og benytte sin restarbeidsevne. Komiteen ser
derfor positivt på at eldre arbeidstakere får
anledning til å kombinere arbeid og trygd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det opprinnelige formålet med AFP-ordningen
var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer
mulighet til å gå av med alderspensjon før
de oppnådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om
lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. Flertallet har
merket seg at de som omfattes av ordningen arbeider innenfor områder
der det er tariffavtaler, og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Flertallet har
videre merket seg at AFP-ordningen i dag fremstår som en
generell frivillig tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.
Flertallet vil påpeke
at et av målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette
lenger i arbeidslivet, og på den måten øke
den reelle pensjonerings-alderen. Flertallet har
merket seg at et konkret virkemiddel er innføring av en
redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.
Flertallet viser til at Pensjonskommisjonen
den 13. januar 2004 la fram et forslag til nytt pensjonssystem. Flertallet har
merket seg at Kommisjonen gikk inn for at det blir adgang til fleksibel
alderspensjonering mellom 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte
krav om tidligere yrkesdekning og pensjonsopptjening, og at forholdet
mellom en slik fleksibel pensjoneringsordning og dagens ordninger
med AFP bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
hvor det er lagt inn en økt bevilgning på kap.
666 Avtalefestet pensjon (AFP) med 5 mill. kroner på post
70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte
seg av ordningen med avtalefestet pensjon tjene inntil Folketrygdens
grunnbeløp (1G), den gang ca. 51 000 kroner før
de ble trukket i pensjonen. Regjeringen Bondevik I endret dette
beløpet til 4 000 kroner. Denne endringen ble gjort mot
Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Disse
medlemmer vil bemerke at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti fikk gjennomslag for å heve grensen til 15
000 kroner i budsjettet for 2001. Dette var et skritt i riktig retning.
Disse medlemmer mener at avtalefestet
pensjon er viktig, ikke minst for eldre arbeidstakere som ikke lenger
har helse til å stå i fullt arbeid, men ønsker
en fleksibel arbeidssituasjon. Eldre arbeidstakere har dessuten
en kompetanse arbeidsmarkedet har bruk for. Disse medlemmer vil
påpeke at den nedsatte pensjonskommisjonen har lagt fram
sin innstilling. Regjeringen skal legge fram et forslag for Stortinget
senere, og disse medlemmer vil derfor ikke endre
ordningen med avtalefestet pensjon nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i en rekke saker i Odelsting og Storting
har påpekt det forhold at man er svært skeptiske
til AFP-ordningen. Dette i første rekke fordi ordningen
forskjellsbehandler arbeidstakere, men også i forhold til
at ordningen kan bidra til å presse arbeidskraft ut av
markedet. Det siste er spesielt beklagelig, i og med at flere prognoser
tyder på at man på sikt kan komme til å ha
behov for flere arbeidstakere og at antallet pensjonister generelt
er økende.
Komiteen har merket
seg at med endringene i departementsstrukturen har Moderniseringsdepartementet
fått et helhetlig ansvar for viktige områder innen
konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har videre
merket seg at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet
i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene
i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting og forenkling
i offentlig sektor.
Komiteen har videre
merket seg at moderniseringsarbeidet i hovedsak skal skje i det
enkelte fagdepartement, og at departementet, gjennom sitt tverrsektorielle ansvar,
skal bidra til en koordinering og samordning av arbeidet, herunder å sikre
helhet i forslag til reformer, omstillinger og bruk av virkemidler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt
på at ansvaret for konkurransepolitikken er samlet hos
moderniseringsministeren, og mener at dette vil styrke konkurransepolitikken.
Flertallet deler synet på at
IT er en viktig nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet
og for å skape økt oppslutning generelt om modernisering
og forenkling i samfunnet. En samling av IT-politikken i det nye
Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere
effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.
Flertallet slutter seg til de
overordnede mål for IT-politikken slik de er beskrevet
i proposisjonen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets arbeid
med å få en jevnere kjønnsfordeling,
spesielt i lederstillinger, og dette flertallet vil
understreke viktigheten av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
oppmerksomhet som har vært i forbindelse med den betydelige
omstilling i staten og de berettigede spørsmål
som har vært reist i forbindelse med de samfunnsmessige
kostnader ved disse omstillingene.
Disse medlemmer ber Regjeringen
gi en samlet oversikt og fremstilling av disse kostnadene til Stortinget
på en egnet måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
samlet oversikt og fremstilling av de samfunnsmessige kostnader
ved omstillingen i staten."
Komiteen mener at
man ved omstilling bør vurdere både gevinster
og kostnader. Det er en viktig del av moderniseringsarbeidet å vurdere
hvordan man gjennom omstilling kan sikre best mulig tjenester for innbyggerne
og næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått en betydelig reduksjon
på dette felt. Disse medlemmer viser til
sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og
reduksjon av offentlig byråkrati.
Disse medlemmer mener at effektiviseringen
av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For
offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi
og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor
forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskapning
i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler,
bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige
virksomheter, og kanskje spesielt MOD som har ansvar for at gode
arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som
overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Disse medlemmer ønsker
spesielt å sette fokus på de "løft" det
offentlige må gjøre sammen med det private næringsliv.
For å få en effektiv forvaltning, og for å gi
næringslivet nye muligheter, er det essensielt at vi får
tre behov for digital kommunikasjon og handel dekket. Disse
medlemmer mener at landet trenger:
– en nasjonal
infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester,
– et system for mikrobetaling,
– et rammeverk for elektronisk
rettighetsforvaltning.
Disse medlemmer mener at det
nylig har kommet positive signaler fra MOD når det gjelder
innføringen av digitale signaturer. Samtidig håper disse medlemmer at
MOD fremover også kan fungere som en katalysator og pådriver
i arbeidet med å finne nasjonale løsninger for
de to andre av disse tre behovene. Her er det fortsatt behov for
et skikkelig løft!
Disse medlemmer mener at for
offentlig sektor er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske signaturer
og sertifikattjenester og rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning
kommer på plass. Begge disse er nødvendige for å kunne
gjennomføre en effektiv elektronisk forvaltning og effektive
løsninger for fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter.
Det vil f.eks. være helt nødvendig å ha
slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne
behandle pasientinformasjon elektronisk. Det vil også være
helt nødvendig infrastruktur for publikumsrettede etater
slik at folk kan få elektronisk innsyn i fremdriften i
sin sak.
Disse medlemmer mener at et system
for mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringslivet,
men ser at også for dette kan det være nødvendig
at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne
løsninger som man kan enes om.
Disse medlemmer forutsetter at
i arbeidet med slik infrastruktur, system og rammeverk skal man
i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder
og internasjonal kompatibilitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
moderniseringsarbeidet i MOD i liten grad er forankret i samarbeid
med de ansatte, noe disse medlemmer mener er en vesentlig
forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil
henvise til redegjørelse for Stortinget 24. januar 2002.
Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling
i offentlig sektor. Regjeringens modernisering av offentlig sektor
er umulig hvis ikke de som jobber der er motivert og delaktige i
prosessen. En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig
sektor er derfor en personalpolitikk som virker motiverende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Moderniseringsdepartementet har en utstrakt kontakt
med partene i arbeidslivet, og at det ikke er grunnlag for å hevde
at man ikke samarbeider med de ansatte.
Komiteen vil understreke
at det må legges sterk vekt på de ansattes interesser
og rettigheter ved omorganiseringen av tilsynene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti som ble inngått ved behandlingen av St.meld. nr.
17 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003):
"Flertallet viser til at Regjeringens mål
er at flest mulig ansatte skal velge å flytte med i de
tilfelle der tilsynene skal omlokaliseres, og at det derfor legges opp
til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til.
Flertallet er enig i dette.
Flertallet vil videre
understreke at ansatte som ikke ønsker å flytte
til et nytt arbeidssted, må gis all nødvendig
bistand for å sikres fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid er
den beste sikkerhet for å opprettholde inntekt og sosial
sikkerhet. Flertallet mener det må gjennomføres tiltak
for å imøtekomme den engstelse en del føler
med tanke på at de ikke vil kunne få nytt arbeid
og kanskje må leve med redusert inntekt i framtiden.
Flertallet
mener at ved gjennomføringen av St.meld. nr. 17 (2002-2003)
skal de ansattes interesser ivaretas gjennom:
a) Fritak
fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis
b)
Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik
at denne
ordningen er reell
c) Sluttvederlag
eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis
Flertallet
ser at tidligere statlige omstillingsprosesser har medført
uheldige konsekvenser for de ansatte. Blant annet viste omstillingsprosessene
i Posten at mange av de overtallige i ettertid ble arbeidsledige
eller uføretrygdet. Det er en forutsetning at dette ikke
blir resultatet etter flytte- og omstillingsprosessen av de statlige
tilsynene.
Flertallet vil i denne sammenheng påpeke
de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsledighet
og uførepensjon. Derfor må det bevilges økonomiske
rammer som sikrer personellmessige tiltak og som samtidig ivaretar
tilsynenes oppgaver før, under og etter en flytte- og omstillingsprosess."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen også vil
at det skal lages totalkostnadsregnskaper ved større omlegginger
av tjenestetilbud.
Disse medlemmer vil påpeke
at rapporten som Asplan Viak leverte Regjeringen tidligere i høst
viste at økt konkurranse på offentlig innkjøp
ikke har ført til prisreduksjon, og at de administrative
kostnadene for innkjøp har økt. Dette er uhensiktsmessig
og viser at konkurranse har sine klare begrensninger og at det kan føre
til økte kostnader i det offentlige. Et godt virkemiddel
i så måte hadde vært forslaget om å heve terskelverdiene
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen
tillater som disse medlemmer stemte for i behandlingen
av konkurranseloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartireduserer kap. 1500 post 1 driftsutgifter
med 15 mill. kroner og spesielle driftsutgifter post 21 med 25 mill.
kroner. Moderniseringsdepartementet er et nytt departement og flere
oppgaver er flyttet fra AAD til andre departementer. Dette gjenspeiler seg
ikke i administrasjonenes budsjett i like stor grad.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av regelverket,
som Asplan Viak gjennomførte, viste at dagens regelverk
medfører kostnader og gevinster. Disse medlemmer ser
det som positivt at evalueringen avdekket at regelverket bidro både
til større gjennomsiktighet og økt kvalitet i
anskaffelsesprosessen. Åpenhet og konkurranse, også om
anskaffelser under 1,8 mill. kroner (EØS-terskel for kommunenes
kjøp av varer og tjenester), gir viktige markedsmuligheter
til små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener
det er hevet over tvil at konkurranse om offentlige anskaffelser
sikrer effektiv ressursbruk og dermed mer og bedre velferd for pengene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at totalkostnadsberegninger vil synliggjøre effektene
og bevisstgjøre beslutningstakerne. AFI-forsker Anne Inga
Hilsen har ledet arbeidet i en ny rapport om omstilling i norsk
arbeidsliv. Hun konkluderer med at medvirkning er både
viktig og nødvendig for et gunstig resultat av omstilling.
Hun ser også at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve
pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste
virkemiddel ved omstilling.
Disse medlemmer vil bemerke at
viktige aspekter i omstillings- og effektiviseringsarbeid ikke er ivaretatt,
og disse medlemmer har derfor ingen tro på at
moderniseringsarbeidet skal lykkes og reduserer bevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at likestillingsregnskapet fra Moderniseringsdepartementet (MOD)
er for lite utfyllende, men det er bra at det foreligger og det
er bedre enn mange av de andre departementenes rapport. Disse medlemmer viser
til at Finansdepartementet ikke har utarbeidet en rapport for kjønnsperspektivet
i budsjettarbeidet, slik de er pålagt etter likestillingsloven. MOD
skriver i sin redegjørelse om likelønnsproblematikken
ingenting om deltidsstillinger, som er den viktigste årsaken
til likelønnsproblematikken. Dette rammer spesielt kvinner
i offentlig sektor. Disse medlemmerviser
til at statsråden i trontaledebatten på spørsmål
fra Sosialistisk Venstreparti om hvilke tiltak han ville iverksette
for å møte denne negative utviklingen, uttalte
at dette var kommunenes ansvar. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatning og viser til at staten har ansvar for store
grupper, blant annet i sykehusene våre som utnyttes i små stillingsbrøker
for å få turnus til å gå opp.
Dette er en av de viktigste årsakene til at menn tjener
mer enn kvinner. Likestilling av skiftarbeid og turnus er et annet
viktig moment. Under tiltak for lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn må det gjøres rede for hvilke tiltak man
vil iverksette. Brutto lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn i staten har økt de to siste årene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en redegjørelse om bruken av små stillinger
i stat og kommuner og hva det betyr for likelønnsutviklingen
i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette for å snu
utviklingen som innebærer at brutto lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste årene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er minst forskjeller
mellom kvinner og menn i statlig sektor sammenlignet med både
kommunesektoren og privat sektor. Partene har prioritert likere
lønn mellom kvinner og menn.
Disse medlemmer viser til at
staten har 54 900 kvinnelige ansatte, der ledere utgjør
5,9 pst. Tilsvarende andel for privat sektor er 3,4 pst. Disse
medlemmer viser videre til at om lag en tredjedel av lederstillinger
i statsforvaltningen besittes av kvinner. Dette er bra, men ikke
godt nok. Regjeringens mål er at 40 pst. av ledende stillinger
i statsforvaltningen skal være besatt av kvinner innen
1. juli 2006. Dette målet er godt innenfor rekkevidde dersom
denne gode utviklingen fortsetter.
Disse medlemmer vil også vise
til at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak de senere årene
for å øke andelen kvinner til ledende stillinger
i staten. Blant annet et 4-årig prosjekt "Kvinner, kvalitet
og kompetanse i staten", utvikling av nye retningslinjer for prosedyrene
ved tilsettinger av toppledere i staten og forsøksprosjekter
for å fremme mobilitet blant ledere i statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
SosialistiskVenstreparti og Senterpartiet vil
påpeke at det fremgår av budsjettproposisjonene
for Moderniseringsdepartementet at Regjeringen vil gå langt
i å harmonisere ansettelses- og arbeidsvilkårene
for tjenestemenn og andre arbeidstakere. Dette skjer delvis som
oppfølging av Arbeidslovutvalget og delvis som følge
av det nye forslaget om å endre tjenestemannsloven for øvrig.
Det er viktig å gjøre en helhetlig vurdering av
embets- og tjenestemenns rolle og funksjon i forvaltningen. Det
er kommet påstander om at departementet ved utarbeidelsen
av høringsforslaget ikke har hatt dialog med de ansattes
organisasjoner. Dette er store og vesentlige endringer som svekker
de statsansattes stillingsvern og ansettelsesforhold.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
en partssammensatt arbeidsgruppe før det nedsettes et lovutvalg som
vurderer både de forvaltningsrettslige og tjenestemannsrettslige
spørsmål."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at det har vært en omfattende høringsrunde
med lang høringsfrist, og hvor partene har hatt god mulighet
til å komme med sine synspunkter. Flertallet viser
til at departementet allerede har tatt initiativ til å opprette
en arbeidsgruppe der partene skal delta, og som skal se på ulike
sider ved de foreslåtte endringene i tjenestemannsloven.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ber
om at Regjeringen i den nye eNorge-planen kommer tilbake til vilkårene
for innholdsnæringen i Norge, herunder rammebetingelser
for mikrobetaling.
Flertallet ber likeledes Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en oversikt og utviklingsplan vedrørende
rammeverket for borgernes/brukernes rettigheter til elektronisk
innhold i Informasjonssamfunnet.
Komiteen viser til
at midlene på dette kapitlet skal stimulere til økt
satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens
behov. Midlene skal benyttes i tariffperioden 1. mai 2004 til 30.
april 2006. Komiteenvil spesielt
bemerke at midlene bl.a. skal brukes til oppfølging av
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er viktig
for at organisasjoner og ledere skal få kunnskaper som
vil være til hjelp i arbeidet med gjennomføringen
av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og at dette skal
gi resultater i form av rekruttering og integrering av arbeidstakere
med minoritetsbakgrunn, rekruttering av funksjonshemmede og få sykemeldte
personer raskere tilbake til en jobb i virksomheten.
Komiteen har merket
seg at midlene på dette kapitlet skal nyttes til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings-
og utviklingstiltak etter tariffavtalen. Avtalen gjelder i perioden
1. mai 2004 til 1. mai 2006 og er opprettet etter mønster
av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Komiteen er
kjent med at ordningen også er etablert i andre tariffområder
i privat sektor og i kommunesektoren, hvor staten er forpliktet
til å følge opp avtalen med tilsvarende opplærings-
og informasjonstiltak som dekkes av virksomhetens budsjett.
Komiteen vil bemerke endringen
angående undervisningspersonalet der kommunesektoren fikk
overført forhandlingsansvaret fra 1. mai 2004, og der det
er enighet om å legge til rette for en omstillingsperiode helt
fram til 30. april 2008.
Komiteen viser til
at det er bevilget 11,2 mill. kroner til Norge.no i 2005, som skal
dekke en foreslått organisasjonsendring, økt satsning
på kvalitetsutvikling av offentlige nettsteder, rådgivning
til offentlige virksomheters nettsteder, og videreutvikling av Norway.no.
I tillegg skal bevilgningen dekke ordinære lønns-
og driftsutgifter.
Komiteen viser til at Norge.no
ble lansert 24. januar 2000, etter at Regjeringen og styret i Kommunenes sentralforbund
hadde besluttet at det skulle etableres en felles inngang til all
offentlig informasjon på Internett. Tjenesten skal bidra
til at forvaltningen fremstår som helhetlig. Både
borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no
har også i oppgave å kvalitetssikre alle offentlige
nettsteder, og har en sentral opplysningstjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon,
e-post og e-dialog. I 2004 åpnet en engelsk versjon, Norway.no.
Komiteen er kjent med at fylkesmennene
har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
forslaget om at ansvaret for tjenesten overføres fra fylkesmennene
og at tjenesten er tenkt organisert som egen virksomhet fra 1. januar
2005. Departementet peker på at hensikten med utskillelsen
er å styrke pådriver- og utviklingsrollen til
Norge.no og gi virksomheten en sterkere koordinerende rolle innenfor
portal- og tjenesteutvikling i offentlig sektor.
Komiteen er videre
kjent med at Norge.no vil få ansvar for å drifte
og utvikle - LivsIT, et prosjekt utviklet av Statskonsult,
hvor brukere av offentlige nettsteder kan få informasjon
om offentlige tjenester ut fra sin livssituasjon-uavhengig av hvilke
offentlige organ som tilbyr tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger
opp til at Norge.no skal være en underliggende etat til
Moderniseringsdepartementet, og at virksomheten følgelig
vil være en heleid statlig virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at fylkesmannen
har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av Norge.no.
Departementet foreslår at tjenesten skal organiseres som
egen virksomhet fra 1. januar 2005. Disse medlemmer viser
til at det ikke er sagt noe eksakt om hvordan virksomheten til Norge.no
skal organiseres utover at den skal organiseres som egen virksomhet. Disse
medlemmer vil understreke at Norge.no må opprettholdes
som en virksomhet i heleid offentlig regi, og ikke settes ut, eller
deleies av private. Disse medlemmer mener at det
er viktig for alle brukere at offentlig informasjon drives og kommer
fra det offentlige selv.
Komiteen viser til
at Datatilsynets hovedoppgaver er å ivareta og styrke personvernet
og har merket seg at tilsynsaktiviteten har vært økende
også i 2003. Samtidig har komiteen merket
seg at målsettingen for 2005 innebærer en betydelig økning
i antall tilsyn innen prioriterte områder.
Komiteen har videre merket seg
at tilsynsvirksomheten avdekket manglende kunnskap om regelverket,
samt at flere virksomheter oppfattet arbeidet med å etablere
tilfredsstillende internkontrollsystem for personvern som krevende.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Datatilsynet har oppfylt kravet til behandlingstid både
når det gjelder enklere og kompliserte saker.
Komiteen viser til
at det over flere år har vært satt kritisk søkelys
på fylkesmennenes behandling av klagesaker. I 2002 behandlet
Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen
etter plan- og bygningsloven samt sosialtjenesteloven, og det ble reist
kritikk særlig mot saksbehandlingstiden, som for begge
lovområder langt oversteg tremånederskravet.
Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden
hos fylkesmennene sett under ett fra 2002 til 2003 er redusert med
1/3 for saker innen de to nevnte lovområder. Tatt
i betraktning økningen i antall saker i samme tidsrom,
innebærer dette at iverksatte tiltak har virket positivt.
Komiteen merker seg imidlertid
at situasjonen fortsatt ikke er tilfredsstillende og at saksbehandlingstiden
ved flere av fylkesmannsembetene er betydelig lengre enn den skulle
være. Komiteen er enig i at rask behandlingstid
for klager er viktig både for de enkeltmennesker som berøres
og for næringslivet.
Komiteen imøteser derfor
resultatene av den tiltaksplanen Moderniseringsdepartementet har
iverksatt overfor fylkesmennene.
Komiteen viser videre til det
betydelige oppgaveansvar fordelt over mange fagområder
som påhviler fylkesmennene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer også departementets ambisjoner om styrking
av fylkesmennenes innsats på flere felter, eksempelvis
når det gjelder arbeidet med omstilling og modernisering
i kommunene. Flertallet mener dette er viktig og
legger til grunn at ressurstilfanget tilpasses den mengden av oppgaver
som blir pålagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmannsembetene
har blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Disse
medlemmer vil bemerke at bevilgningen for 2005 er under
nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt
bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Disse
medlemmer vil spesielt trekke fram tilsynet med barnevernet
og barnevernsinstitusjonene. Det er av avgjørende betydning
for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet
er godt nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det er
etablert kriterier for godkjenning av barnevernsinstitusjoner, som
vil være til hjelp for fylkesmannens tilsyn. Disse
medlemmer viser til forskrift om kvalitet i barnevernet
som ble innført fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke
bevilgningene til fylkesmannsembetene med 9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er imot at fylkesmannen er tildelt arbeidet
med omstilling og modernisering i kommunene. Lokaldemokratiet er viktig,
og det er den politiske ledelsen i kommunene som skal vedta og styre
driften av kommunene. Det er ikke fylkesmannens oppgave å pålegge
kommunene Regjeringens oppskrift for omstilling og modernisering.
Dette er en stor inngripen i lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er gjort kjent
med at fylkesmannens avdeling for skogbruk i Nordland ligger i Mosjøen.
Den 8. juni 2004 besluttet fylkesmannen å overføre
landbruksavdelingens virksomhet i Mosjøen til hovedkontoret
i Statens Hus i Bodø fra og med 1. juli 2005. Begrunnelsen
er ledige lokaler i Bodø og dermed en liten økonomisk
gevinst.
Disse medlemmer har merket seg
den store motstanden i fylket for å sentralisere denne
virksomheten til Bodø. Både Nordland Fylkesting,
kommunene og en samlet næring går mot flyttingen.
Disse medlemmer mener en slik
flytting vil skade et allerede eksisterende fagmiljø, da
innenfor skogbruk spesielt. De største skogsressursene
i Nordland ligger på Helgeland der også de fleste
skogsbaserte organisasjonene ligger. (Administrasjonen til Statskog
Nordland, avdelingskontor for skogeierforeninga Nord, Vefsn Landbruksskole,
Helgeland skogselskap og trebasert industri.)
Disse medlemmer mener det er
viktig at disse institusjonene har nærhet til det statlige
kontoret.
Disse medlemmervil
for øvrig vise til vedtak kunngjort fra Statsministerens
kontor i brev av 27. oktober 1994 der det heter:
"Landbruksdepartementet har besluttet at landbruksavdelingen
i Nordland skal besitte både jord- og skogfaglig kompetanse,
og at ledelsen skal være sammen med fylkesmannen. Med vekt
på lokale uttalelser i saken, har man videre besluttet
at det skal opprettes et avdelingskontor i Mosjøen med
både jord- og skogfaglig kompetanse. Ingen av de ansatte
ved avdelingskontoret i Mosjøen vil bli sagt opp."
Dette vedtaket er ikke opphevet.
Disse medlemmer kan ikke se at
flyttingen vil medføre vesentlige økonomiske gevinster
og vil derfor gå mot at fylkesmannens virksomhet i Mosjøen
med jord- og skogfaglig kompetanse flyttes til Bodø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett overføringene til fylkesmannembetene
redusert. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader
om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 8:90 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind
Vaksdal og Øyvind Korsberg om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens
innsigelsesrett i kommunale plan- og arealsaker, samt å foreta
en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske
vedtak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett
med 50 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet
og ivareta de økte oppgavene fylkesmennene er tillagt med
barnehageforliket, kraftig økning av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning
i skilsmissesaker, arbeidet med bruk av makt og tvang overfor mennesker med
psykisk utviklingshemning og fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsarbeidet.
Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta
sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver
uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse
medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet
med det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er
godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor
barn og deres familier, må en være sikker på at
det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn
behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål. Det er
alvorlig når flere embeter har hatt ressursmessige problemer
med å gjennomføre barnevernslovens krav om antall
tilsyn.
Komiteen viser til
at Statskonsult fra 1. januar 2004 ble omdannet til et heleid statlig
aksjeselskap og at det tidligere Statskonsults eiendeler, rettigheter
og forpliktelser ble overført i sin helhet. Komiteen merker
seg Regjeringens forutsetning at omstruktureringen av selskapet
skal være gjennomført innen 2006.
Komiteen viser til at det er
lagt til grunn et tilskudd på anslagsvis 25 mill. kroner
eksklusiv ventelønn, til dekning av restruktureringskostnader
i perioden 2004–2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og
at det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2005.
Komiteen forutsetter imidlertid
at departementet holder Stortinget løpende orientert om
utviklingen i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det var et riktig grep å omgjøre Statskonsult
til et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet ikke tilstrekkelig
til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse
medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet
omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader.
Disse medlemmer mener at omdanningen
av Statskonsult og en påfølgende privatisering
vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere
tjenester som er godt egnet til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) der disse partier gikk imot omdanningen av
Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for dette dels var knyttet til at det på dette
tidspunkt var en rekke uavklarte forhold rundt omdanningsprosessen,
dels at disse medlemmer mente det var viktig å beholde Statskonsult
som en integrert del av forvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at tjenesten ved tidligere år har foretatt
en gjennomgang av administrative støttetjenester for departementsfellesskapet
for å oppnå bedre og mer rasjonelle tjenester. Flertallet har
også merket seg at det er foretatt enkelte prosjekter innen kostnadsvurdering,
effektivisering og konkurranseutsetting. Disse er nå konkretisert
i innføring av brukerfinansiering av en rekke tjenester,
og effektivisering. Flertallet mener dette arbeidet
må fortsette, og intensiveres.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående
og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig
administrasjon.
Komiteen viser til
at Statens forvaltningstjeneste også er, bl.a. gjennom
sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse
med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom
den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot
en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale
avgjørelser overlates til styrer uten ansvar for en helhetlig
utvikling av samfunnet. Disse medlemmer vil påpeke
at fristilling og konkurranseutsetting kan føre til dyrere tjenester
for brukerne og mer administrasjon og byråkrati. Disse
medlemmer viser til at det er betydelige kostnader forbundet
med innføring av internfaktureringssystemer.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet foreslår,
i sitt alternative statsbudsjett, en del innstramminger på post
1, 21 og 45. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående
og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder
statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også,
blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral
aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon
mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer mener at Statens
forvaltningstjeneste bør foregå som et godt eksempel
i bruk av IKT. Det bør derfor være mulig å legge
Lysingsbladet om til elektronisk format. Det er derfor bra at Departementet
har besluttet å legge Lysingsbladet om til elektronisk
format, slik statsråden redegjør for i brev datert 26.
oktober 2004 til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Disse
medlemmer forutsetter at dette bør redusere driftsutgiftene
for fremtiden i størrelsesorden minst 2 mill. kroner pr. år,
slik Regjeringen har redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett
redusert med 90 mill. kroner fra 2003-budsjettet. Frivillige tjenester
skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår
og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for
departementene og Statsministerens kontor. Disse medlemmer viser
til at disse partier var imot å konkurranseutsette de frivillige
tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører. Fra
1. januar 2004 ble det innført brukerfinansiering på flere
av tjenesteområdene. Etaten skal redusere med vel 50 årsverk
i 2004 gjennom oppsigelser, omplasseringer og naturlig avgang samtidig
som man legger opp til å sette tjenestene ut til andre
istedenfor å drifte tjenester i egen regi. Disse
medlemmer kan ikke se noen argumenter i saksfremlegget som
tilsier at dette er en lønnsom politikk, og vil minne om
behandling av Riksrevisjonsrapporten om konsulentbruk i Staten hvor
man har brukt tjenester for 2 mrd. kroner. Disse medlemmer kan ikke
se at omleggingen av Statens forvaltningstjeneste til en rendyrket
rolle som leverandør er mer hensiktsmessig en tidligere
organisering.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2004-2005) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte,
hvor en samlet finanskomité har lagt inn økt bevilgning
til de politiske partier med 15 mill. kroner i tillegg til Regjeringens
forslag til tilskudd til politiske partier for 2005. Komiteen legger
til grunn at disse legges til post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der partiet øker
bevilgningene med 23 mill. kroner i tilskudd til de politiske partier.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
post 70 Tilskuddet til de politiske partiers sentrale organisasjoner
med 2 mill. kroner og overfører 2 mill. kroner til post
76 De politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Tilskuddet
til fylkespartiene, fylkestingsgruppene og kommunestyregruppene
har hatt en økning fra 2003 mens bevilgningen til ungdomsorganisasjonene
har vært den samme. Det er viktig at ungdomsorganisasjonene
har økonomi til å drive aktivt politisk arbeid. Disse medlemmer viser
til at valgdeltakelsen går nedover, og det er viktig å rekruttere
ungdom.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har merket
seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og vartpenger. Pensjonsytelsene
samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning
har vært den største pensjonsordningen i Norge,
og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige
og private tjeneste-pensjonsordninger. Netto økning
i antall pensjoner var på 5 908 fra 1. januar 2003–31.
desember 2003. Grunnbeløpet i folketrygden er 58 778 kroner
fra 1. mai 2004. Fra 2004 forventes en kraftig økning av
antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.
Post 1 Driftsutgifter (overslagsbevilgning) omfatter differansen
mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente
rettigheter for medlemmer i Statens Pensjonskasse. I budsjettanslaget
for 2005 er det forutsatt at endringene på inntektssiden,
i første rekke er knyttet til en økning i premieinntektene,
i hovedsak oppveier økningen på utgiftssiden,
herunder virkninger av lønns og trygdeoppgjøret
(G-reguleringen). Dette innebærer at bevilgningsbehovet
er anslått å være omtrent det samme som
i saldert budsjett 2004, en overslagbevilgning på 5 132
200 000. Komiteen merker seg at ordningen med vartpenger
foreslås avviklet fra 1. januar 2006.
Komiteen ser frem til en bred
gjenomgang av hele pensjonssystemet.
Komiteen mener det er naturlig
at stortingspensjonene gjennomgås når Stortinget
får pensjonskommisjonens forslag til behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til komiteens
enstemmige merknad om videreføring av pensjonsordninger
i Statens Pensjonskasse og fristilte bedrifter, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) hvor følgende kom til uttrykk:
"Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige fristilte
virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens
Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte, virksomhetene
og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier at det åpnes
for dette.
Komiteen vil understreke at hensynet til
de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig sektor
tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter
kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse,
blant annet i form av et justert bruttoprodukt."
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det norske pensjonssystemet
står overfor store utfordringer for å rette opp
urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer, ulike yrkesgrupper
og kvinner og menn. Statens Pensjonskasse administrerer ordningen
for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør
denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet
til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn,
mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet
i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års
opptjeningstid mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. Disse
medlemmer mener stortingspensjonene bør harmoniseres
med de vanlige pensjonsreglene når Stortinget får
pensjonskommisjonens forslag til behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000)
om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer
av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse
medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble
gjort gjeldende for personer som ble pensjonister før 1.
mai 2000.
Disse medlemmer vil peke på at
det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen,
og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen
Stoltenbergs råkjør for å få endringen
vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har
blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres,
er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget
og at det da skulle ha vært utført en skikkelig
utredning.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at ordninga med bustadlån for statstilsette er ei tariffesta
ordning som administrerast av Statens Pensjonskasse.
Komiteen har merka seg at det
frå 1. januar 2004 vart innført ein ny og meir
marknadsbasert modell for fastsetting av normrenta. Dette har gjort
det mogleg å justere rentesatsen seks gonger pr. år.
Etter St.prp. nr. 72 (2003-2004) og Innst. S. nr. 273 (2003-2004)
er påslaget på eit halvt prosentpoeng i høve
normrenta tatt bort med verknad frå 1. mai 2004, noko som
medfører ei meir konkurransedyktig rente i Statens Pensjonskasse.
Komiteen merkar seg at det som
følgje av gunstigare lånevilkår vert
venta ein auke i trongen til løyvingar på kapitlet
i 2005.
Komiteen viser til proposisjonen
og støttar Regjeringa sitt framlegg.
Komiteen er kjent
med at denne posten skal dekke utgiftene til yrkesskadeutbetalinger
i 2005 til arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten. Komiteen vil
understreke at yrkesskadeordningen skal omfatte personskader som
skyldes arbeidsulykker og sykdommer som skyldes påvirkning fra
skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Komiteen vil
bemerke at ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden
som er påført i arbeid på arbeidsstedet
og i arbeidstiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
et arbeidsmarked som stiller store krav til effektivisering, rasjonalisering
og omstilling. Dette kan i mange tilfeller føre til dårligere
sikkerhet, som igjen kan påføre arbeidstakerne
skader. Disse medlemmer mener det er behov for å følge nøye
med i arbeidstakernes arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at det rettslige grunnlaget for Konkurransetilsynets virksomhet
er ny konkurranselov som trådte i kraft 1. mai 2004. En
ny EØS-konkurranselov er vedtatt og ventes å tre
i kraft høsten 2004.
Komiteen viser til Konkurransetilsynets
oppgaver, og vil understreke at det skal tas særlig hensyn til
forbrukernes interesser ved anvendelse av den nye konkurranseloven.
Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet har
høy prioritet når det gjelder arbeidet med å avdekke
brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Komiteen har videre merket seg
at Konkurransetilsynet fra 1. mai 2004 er etablert med kontor i Bergen,
og har merket seg at virksomheten i første omgang består
av en ny markedsavdeling. Videre at det legges opp til at 20 medarbeidere
vil være på plass i Bergen ved utgangen av 2004. Komiteen vil
understreke viktigheten av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø i
Oslo, slik at produktiviteten kan opprettholdes på samme
høye nivå som i dag gjennom hele resten av omstillingsperioden. Komiteen viser
til at arbeidet med å ta vare på kjernekompetanse
i Oslo har høy prioritet. Komiteen har merket
seg Konkurransetilsynets arbeid med utviklingen av elektronisk saksbehandlingsløsninger
for å bedre service og tilgjengelighet for eksterne brukere,
og at Altinn-portalen er et viktig element i denne satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at Regjeringen styrker Konkurransetilsynet med 10
mill. kroner som et ledd i å videreføre en offensiv
konkurransepolitikk. Flertallet vil understreke at
styrkingen av Konkurransetilsynet særlig skal bidra til
at den nye konkurranseloven, som trådte i kraft fra 1.
mai 2004, blir et effektivt redskap for å stimulere til økt
konkurranse på alle områder. Flertallet mener
at med tilføringen av disse midlene vil Konkurransetilsynet
få kompetanse og ressurser til rask og effektiv bekjempelse
av økonomisk kriminalitet, herunder:
– Effektivt
håndheve den nye konkurranselovens utvidede forbud mot
prissamarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
gjennom bl.a. å senke gjennomsnittlig behandlingstid.
– Konkurransetilsynet har fått
hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, og kan da i større
grad behandle etterforskningsoppgaver i sin helhet selv, uten å måtte
trekke veksler på ØKOKRIM i like stor grad som
i dag.
– En langt mer aktiv oppfølging
av foretakssammenslutninger ved at alle foretakssammenslutninger
over en viss størrelse skal meldes til Konkurransetilsynet.
– Økt vektlegging av
forbrukeraspektet i håndhevingen av den nye konkurranseloven,
bl.a. ved å legge større vekt på å fremme
konkurransen i lokale og regionale markeder.
– Følge opp veiledningsplikten
i den nye konkurranseloven på en effektiv måte
slik at de næringsdrivende lett kan innrette seg etter
loven.
– Øke sitt internasjonale
engasjement overfor Kommisjonen og ESA i oppfølgingen av
den desentraliserte håndhevingen av EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov
den 26. februar 2004, der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet går imot forslaget om svarplikt
fra politiske myndigheter i forbindelse med offentlige tiltak som
kan ha konkurranseregulerende virkninger. Disse medlemmer mener
at forslaget kan oppfattes som om Konkurransetilsynet gis mulighet
til å overprøve offentlige reguleringer og vedtak
av hensyn til konkurransen. Dette er avveininger mellom ulike hensyn
i forvaltningen, noe som i mange sammenhenger innebærer
en politisk vurdering."
Disse medlemmer understreker
at konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene
og den praktiske gjennomføringen av konkurransepolitikken
og ikke på selvstendig grunnlag drive politikk. Disse
medlemmer ønsker ikke et samfunn der medmennesker
som trenger hjelp skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer ser
at det er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving
og omstilling også i offentlig sektor, men vil understreke
at endringer best skjer i nært samarbeid med de ansatte
og deres organisasjoner. Disse medlemmer ser med
bekymring på at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere
og konkurranseutsette tjenester glemmer krav til service og gode tjenester,
samt glemmer krav til lønns- og arbeidsvilkår for
dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
ingen grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet,
og viser til konkurranseloven som ikke pålegger Konkurransetilsynet
vesentlig økte oppgaver. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen
til Konkurransetilsynet med 9 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke
gå av bevilgningen knyttet til flyttekostnadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler ikke Regjeringens
sterke tro på konkurranse. Disse medlemmer vil
understreke at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran
når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for den styrking av Konkurransetilsynet som Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer mener at for at frie markeder skal fungere optimalt,
er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet
har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette
arbeidet fortsettes med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart
at den flytting av tilsynet som Stortingets flertall, mot Fremskrittspartiets
stemmer, vedtok, vil føre til en svekkelse av tilsynsvirksomheten.
En slik svekkelse bør derfor motvirkes ved en styrking
av det regulære driftsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig
med Regjeringens modernisering av offentlig sektor som vektlegger
effektivisering hvor virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av
kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder
ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse,
omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene
vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse
og bli bestemt av politiske valg. Disse medlemmer viser
til at konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv
bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger,
særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn,
men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til OECD-rapporten "Distributed public governance" (2002) vedrørende
undersøkelse om erfaringen med konkurranseutsetting og fristilling
av offentlige tjenester. De fleste landene som har vært
med i OECDs undersøkelse har høstet de samme negative
erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling har ikke vist seg å være
effektivt. Det blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk,
viser OECDs undersøkelse. Disse medlemmer viser
til at politikernes kontroll av velferdstjenester blir svekket,
og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og
det politiske systemet. AFI forsker Anne Inga Hilsen har ledet arbeidet
med "utredning om omstilling", en ny rapport om omstilling i norsk arbeidsliv.
Hun sier at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve
pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste
virkemiddel ved omstilling. De flytter arbeidstakere fra en post på statsbudsjettet
til en annen. Når en ønsker å heve pensjonsalderen,
kan vi ikke samtidig løse omstillingen ved å kjøpe
ut de eldre. Dette er dårlig for dem det gjelder og for
samfunnets økonomi som helhet. Disse medlemmer er
uenig i Regjeringens konkurranse- og prispolitikk og henviser til
komiteens behandling av Ot.prp. nr.6 (2003-2004) ny konkurranselov,
jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringens program for modernisering består
av en rekke forskjellige virkemidler og tiltak, der ulike former
for konkurranseutsetting er ett viktig tiltak. Flertallet vil
påpeke at konkurranse kun er ett av flere virkemidler.
En effektiv konkurransepolitikk kan ikke løse alle utfordringer,
og har heller aldri tatt mål av seg til å gjøre
det. Flertallet vil understreke at et effektivt tilsyn
og gode reguleringer vil kunne være nødvendige
komplementære elementer til en virksom konkurranse. I mange
tilfeller vil myndighetskontrollert finansiering og eventuelt andre
målrettede tiltak være påkrevd. Slik
kan viktige samfunnshensyn som miljø og fordeling ivaretas
sammen med en effektiv konkurranse.
Flertallet vil påpeke
at manglende konkurranse leder til potensial for effektivitetstap,
der samfunnet som helhet ender opp med mindre ressurser å avse
til andre formål. Mangelfull konkurranse fører
normalt også til høyere priser for forbrukerne,
og det er ikke god fordelingspolitikk.
Flertallet har merket seg at
OECD i sitt arbeid generelt vektlegger det store potensialet for
gevinst for samfunnet som helhet, ved å bringe konkurranse
inn i flere markeder. I mange tilfeller forutsetter dette imidlertid
gode reguleringer og et effektivt tilsyn, og det finnes eksempler
der erfaringer med konkurranseutsetting går begge veier.
Flertalletvil
påpeke at større konkurranse kan gi mindre byråkrati
og større effektivitet, og mener det er svært
vanskelig å se hvordan det å stimulere borgernes valgfrihet
kan være "udemokratisk", spesielt så lenge det
offentlige står for finansieringen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at disse medlemmer ikke har hevdet
at borgernes valgfrihet kan være udemokratisk, men disse
medlemmer har referert til undersøkelser som viser
at det ved fristilling og konkurranseutsetting av offentlige tjenester
blir udemokratisk, og med det menes at det politiske innsynet og
den politiske styringen svekkes. Det er ingen garanti for at det
er demokratisk selv om det offentlige står for finansieringen. Disse
medlemmer viser også til Asplan Vikas rapport som
viser at økt konkurranse på offentlig innkjøp
ikke har ført til prisreduksjon, i tillegg til at de administrative
kostnadene for innkjøpere og leverandører har økt.
Komiteen har merket
seg at forslaget til økning under programkategori 01.60
Statsbygg i hovedsak skyldes økt byggevirksomhet og at
det ekstraordinære trekket på Statsbyggs reguleringsfond
ikke videreføres i 2004. Komiteen har videre
merket seg at reduksjonen i inntekter skyldes redusert salg av eiendommer
i Pilestredet Park og på Fornebu.
Komiteen er tilfreds med at departementet
i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
de to–tre siste årene har arbeidet for å bedre
eiendomsforvaltningen på sine ansvarsområder.
Dette er i tråd med prinsippene i Regjeringens moderniseringsprogram
om klarere skille mellom ulike roller, styrket konkurranse og økt delegering
av myndighet. Komiteen har merket seg at det nå er
igangsatt en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede
bygge- og eiendomsforvaltning med sikte på endringer som
vil gi en mest mulig effektiv forvaltning og sikre at aktørene
har incentiver til å bidra til dette.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med
en sak om eiendomsforvaltning i løpet av 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at
brukerutstyret i nytt nasjonalt operahus ikke har vært
en del av kostnadsrammen for bygget, og konstaterer at det nå foreligger
et forprosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 150 mill. kroner.
Flertallet anser dette som en
rimelig kostnadsramme, og forutsetter at bevilgningene kommer som et
tillegg til byggebevilgningene slik forutsetningen hele tiden har
vært, og budsjetteres på kap. 1580 i årene 2006–2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det i budsjettforslaget ligger 77 mill. kroner uten fremvist
spesifikasjon. Disse medlemmer legger til grunn at
det til byggestart for prosjekt IFI II ved Universitetet i Oslo
og samlokalisering av Høyskolen i Vestfold gis bevilgning over
denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, hvor det er
redegjort for at kostnader knyttet til løst inventar og
utstyr er holdt utenfor kostnadsrammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere debatt og standpunkt mot nytt operahus i Oslo. Den
sum som Stortinget har bevilget til prosjektet skulle disse medlemmer gjerne
ha brukt til en rekke sårt trengende prosjekter innenfor
samme kapittel. Disse medlemmer gikk under behandlingen
av Innst. S. nr. 213 (1998-1999) inn for å skrinlegge alle
planer om et statligfinansiert operahus, og står fremdeles
ved dette. For øvrig kan disse medlemmer ikke,
ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som
er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig
disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte
en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.
Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse
fra en meget liten del av befolkningen. Disse medlemmer vil
her vise til at store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde
forblir uløste. Dette er bl.a. tilfellet innenfor helsesektor,
skole, samferdsel og forsvar. Disse medlemmer er
av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging
av et så omfattende prosjekt som en opera vil være,
ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til en utbygging.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer bygg til utdanning og forskningsformål.
I Gaustadbekkdalen planlegger Statsbygg i samarbeid med Norges Forskningsråd
og Universitetet i Oslo å prosjektere bygg på opp
mot 100 000 gulvkvadratmeter til bruk for forskning og undervisning,
primært for Universitetet i Oslo. Universitetet ønsker å utvikle
området til forsk-ning innen bioteknologi, materialvitenskap, molekylærmedisin,
kjemi og farmasi. Det arbeides også med prosjektering av
et nytt informatikkbygg i tilknytning til eksisterende bygg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Statsbygg er bedt om å gjennomgå behovet
for rehabilitering ved Norges landbrukshøgskole (NLH) og fastsette
kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Det er satt i gang prosjektering
av Sørhellinga-bygget og det foreligger et utkast til byggeprogram
og kostnadsoverslag. Videre er det også satt
i gang prosjektering av Urbygningen. Disse medlemmer mener
det haster å komme i gang med rehabiliteringsarbeidet ved
NLH og mener prosjekterings- og rehabiliteringsarbeidet må forseres
kraftig. Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale i budsjettproposisjonen fra Utdannings- og forskningsdepartementet,
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å øke
bevilgningene på denne posten med 10 mill. kroner for å forsere
nødvendig rehabilitering ved NLH.
Komiteen viser til
Hovedstadsaksjonen, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune
og private gårdeiere for å ruste opp Oslo sentrum
frem mot 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen
i 2005. Komiteen har merket seg at Hovedstadsaksjonen
får videreført sin støtte i 2005 med
15 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det tidligere har vært bevilget midler til prosjektering
av ekstraordinært vedlikehold og strakstiltak for å kunne
utføre helt presserende vedlikeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård.
Prosjektet innebærer restaurering, fornyelse og repara-sjoner
av det verdifulle og historiske gårdsanlegget. Komiteen har
merket seg at forprosjektet nå er ferdig, og at reparasjonsarbeidene
ble igangsatt våren 2004. Ifølge planen skal hele
prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2006/2007.
Komiteen har merket
seg at prioriterte tiltak for denne perioden vil være etablering
av ny trapp og heis i nordre sidefløy og restaurering av
utvendig takflate ved Det Kgl. Slott, samt fasadearbeider ved Oscarshall. Komiteen er
fornøyd med at kongelige eiendommer blir gjort mer tilgjengelige
for personer med nedsatt bevegelsesevne, og forventer at kravet
om universell utforming i størst mulig grad vil bli fulgt
opp ved restaurering og ombygging av disse eiendommene.
Komiteen merker seg
med tilfredshet at man nå er inne i en fase med salg av
de gjenværende boligtomter på området,
og at det ligger til rette for av bygging av 2500 boliger med oppstart
i 2005. Komiteen konstaterer også med glede
at man er i avslutningen av opprydning i forurensning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at de var imot den valgte løsningen for utnyttelse
av Fornebu-området, som et IT- og kunnskapssenter. Disse
medlemmer merker seg at det ikke skjer den ønskede
utvikling på området og reduserer dermed budsjettet
med 10 mill. kroner. Disse medlemmerreduserer
kap. 1582 post 30 med 10 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at prosjektet ikke har hatt den fremdrift som man forutsatte da
det ble igangsatt. Komiteen finner dette lite heldig,
men tar til etterretning at den sene fremdriften skyldes utviklingen
i eiendomsmarkedet. Komiteen vil dog vise til at
man ved tidligere budsjettbehandlinger har påpekt at vår
hovedstad har et betydelig behov bl.a. på området
boliger og kontor/næringsbygg. Et høyt
tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne bakgrunn
være samfunnsmessig riktig.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
prosjektet ikke kan påregnes ferdigstilt innenfor den opprinnelige
tidsramme. Tidshorisonten for hele prosjektet var beregnet til fem år etter
Statsbyggs overtakelse i 2000. Utbyggerne har utsatt igangsettingen
av sine prosjekter. Disse medlemmer vil minne om
flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der komiteen mente at man
skal avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris
der særlige hensyn tilsier det. Disse medlemmer understreker
at dette kan gi rimeligere tomter til boligformål til ungdom,
studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.
Komiteenhar merket seg at Statsbygg har flere store
byggeprosjekter. Flere høgskoler er under utbygging og
noen ferdigstilles i 2005.
Komiteen vil også nevne
store prosjekter som: nye representasjonsanlegg for Regjeringen
med statsministerbolig i sentrum av Oslo, Nobels Fredssenter i den gamle
stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo og Falstadsenteret
i Nord-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil igjen minne
om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der flertallet mente
at man skulle anvende statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris
der særlige hensyn tilsier det.
Disse medlemmer mener dette er
gjeldende også i dag og viser til at Forsvaret har solgt
og tar sikte på å selge eiendom og områder. Disse
medlemmer vil også minne om at Stortinget la til
grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og at
Entra Eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene.
Komiteen viser til
gjennomgangen av statens bygge- og eiendomsvirksomhet. Etter komiteens mening
er det behov for å se nærmere på grensedragningen
mellom Statsbygg og Entra og ber Regjeringen komme tilbake til dette
overfor Stortinget.
Komiteenviser til at byggeprosjektet på Falstad nå er
startet opp, og at det forventes ferdigstilt i november 2005. Komiteen viser
videre til at driftsbevilgningen går via Utdannings- og
forskningsdepartementet og forutsetter at Regjeringen avklarer ansvarsforholdene
når det gjelder dekning av utgifter til inventar og utstyr
i Falstadsenteret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
som medfører en reduksjon på 120 mill. kroner
på kap. 2445. Det innebærer en reduksjon på 20
mill. kroner på post 24, og en reduksjon på 100
mill. kroner på post 31.
Komiteen merker seg
at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling
for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige
produkter i SPK Forsikring der administrasjonen er lagt til SPK
Forvaltningsbedrift. Den forventede inntektsøkningen skyldes
hovedsakelig en økning i antall pensjonister som medfører økte
inntekter fra pensjonsadministrasjonen. Videre er de administrative prisene
for 2005 justert opp som følge av kostnadsutviklingen.
Summen på kap. 2470 er - kr 11 896 000.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at det er budsjettert med en inntekt på 20 000 kroner på kap.
4506 for salg av informasjonstjenester av Norge.no.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1522 og har for øvrig ingen merknader
til forslaget.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1583. Komiteen har for øvrig
ingen merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1582. Utover dette har komiteen ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil presisere at eiendommer som ikke
blir solgt i 2004, skal selges i 2005. Dette vil gi om lag 200 mill. kroner
i inntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
hvor man legger til grunn en inntektsøkning på 200
mill. kroner i kap. 5446 post 40.
Komiteen merker seg
at under post 30 føres avsetninger til egenfinansierte
investeringsformål til inntekt i statsregnskapet. Forslaget
for 2005 er på 16 000 000.
Komiteen har ingen
merknader.