90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | 81 650
000 | | 81 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 000 | | 79 600 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 | | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 1 550 000 | | 1 550 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 6 870
000 | | 6 870
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 6 870 000 | | 6 870 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 254 620
000 | | 254 620
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 000 | | 253 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 620 000 | | 1 620 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | 124 840
000 | | 124 840
000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 500 000 | | 500 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 | | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 50 000 000 | | 50 000 000 |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning, kan overføres | 70 000 000 | | 70 000 000 |
| 78 | DNA-register for vågehval, kan overføres | 650 000 | | 650 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 550 000 | | 1 550 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 10 030
000 | | 10 030
000 |
| 73 | Rentestøtte stønadslån
| 30 000 | | 30 000 |
| 75 | Marint innovasjonsprogram, kan overføres | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 10 | 478
010 000 | | 478
010 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 1000) | 10 000 | | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 | | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 62 650
000 | | 62 650
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 | | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 80 000 | | 80 000 |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet
| 10 000 | | 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 440 000 | | 440 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 670 000 | | 670 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 18 910 000 | | 18 910 000 |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 19 650 000 | | 19 650 000 |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 2 860 000 | | 2 860 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 | | 10 000 |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i fiskeflåten | 10 000 | | 10 000 |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten
| 20 000 000 | | 20 000 000 |
4050 | | Diverse
fiskeriformål jf. kap. 1050) | 35 000
000 | | 35 000
000 |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 35 000 000 | | 35 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 97
660 000 | | 97
660 000 |
| | Netto
rammeområde 10 | 380 350
000 | | 380 350
000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1050 post 76 | kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1050 | | Diverse fiskeriformål | |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning
av fisk i 2005 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi
av landet fisk i 2005.
Ved Stortingets vedtak av 25. november 2004
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 380
350 000. Dette er uendret i forhold til framlegget fra regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til
budsjett for 2005, som er et budsjett for en bærekraftig
fiskeriforvaltning og en styrking av rammebetingelsene for en av
de største eksportnæringene våre. En
videreføring av den økonomiske politikken som
har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst,
er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår
for hele næringen. De store valutatapene som næringen
ble påført ved den sterke kronekursen har den økonomiske
politikken til Samarbeidsregjeringen vært med å redusere.
Reduksjonen i rentene har også vært med å legge
til rette for en styrket konkurransekraft til en av våre
viktigste eksportnæringer.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens videreføring av satsingen på forskning
og utvikling. Det vises også til Regjeringens arbeid med
en ny fors-kningsmelding som skal komme tilbake til hvordan
de konkrete satsningsområdene skal følges opp
videre. Det vises også til Regjeringens innsats med å få havforskning
(Ocean) inn i EUs 7. rammeprogram. Dette er et viktig arbeid for å sørge
for at et av Norges viktigste satsningsområder innen forskning
blir prioritert også av EU.
Disse medlemmer viser til innsatsen
fra Regjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten.
Det vises til byggingen av en trafikksentral for Nord-Norge som skal
overvåke den økende trafikken langs kysten. Sikkerhet
og beredskap for å hindre ulykker er et prioritert område
og det vises til en reell videreføring av satsingen på dette
området.
Disse medlemmer viser til arbeidet
som Regjeringen legger opp til med et sterkere samarbeid mellom landbrukssektoren
og fiskeri- og havbrukssektoren. Trygg og sikker sjømat
understrekes som viktig, og det vises til en styrking av NIFES (Norsk
institutt for ernærings- og sjømatforskning) på 1
mill. kroner til forsk-ning på dioksinlignende
PCB. I en stadig tøffere markedssituasjon og med mer og
mer krevende forbrukere er det viktig at vi har god dokumentasjon
på at maten vi produserer og fisker er trygg og sikker.
Disse medlemmer viser til Regjeringens tidligere
satsing på marin sektor og torsk som en betydelig oppdrettsart.
Det settes tidlig i 2005 i gang et fullskala avlsprogram på Krakenes
utenfor Tromsø. Det vises også til etableringen
av den marine biobanken i Tromsø som de to siste årene
har blitt finansiert av departementet. Departementet vil også være med
i driften og etableringen som ventes i 2005.
Disse medlemmer mener forslaget
til budsjett for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet
og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling
og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.
Norge har et stort naturlig fortrinn innen marine næringer,
og verdiskapingspotensialet i sektoren er stort. Disse medlemmers mål
er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.
Det forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing
i utviklingen av sektoren enn vi har sett til nå. For å nå ambisjonen
må innsatsen styrkes og målrettes, og det er nødvendig med
et sterkere offentlig engasjement for å utløse
dette. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen
til marint innovasjonsprogram utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet stemte imot da flertallet i Stortinget i juni 2004
gikk inn for å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen
(fiskeriavtalen). For å sikre aktivitet i små og
store kystsamfunn går disse medlemmer inn
for å øke tilskuddet til føring av fisk
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil føre
en politikk som legger til rette for aktivitet også i de
mindre kystsamfunnene i åra framover, og da er føringstilskudd
en klar forutsetning. I tillegg vil disse medlemmer bevilge
2,3 mill. kroner til velferdstiltak for sjøfolk.
De siste årene har avgiftene for fiskeriene økt
betraktelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre
en ny kontrollavgift for fiskeflåten. I den vanskelige
situasjonen som er i fiskerinæringen, mener disse
medlemmer det er feil å pålegge næringen
nye avgifter. Disse medlemmer går derfor
imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 10. Disse medlemmer mener
at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som
er nødvendige for å føre en aktiv kyst-
og fiskeripolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør
at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse
medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett
slik det fremkommer i Budsjett-innst S. I (2004-2005). Disse
medlemmer vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt
ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendige. Disse medlemmer mener at den
maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi,
samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer.
Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig
utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang
og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene
kan utnyttes på en kommersiell god måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje
på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at
"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning
fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av
grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke
fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for
Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra
til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer viser til at
den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig
næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser
for fangere, produsenter og tilhørende næringer
langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets
forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen
omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud
av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og at dette virker negativt for næringen. Disse
medlemmer mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensning og veterinære hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
til innstillingen.
Disse medlemmer viser til avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står
samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka
samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga
i alle ledd i næringa har gått ned. Desse
medlemene viser til at ein samla næringskomité har
bede om at Regjeringa kjem tilbake med ei eiga sak om eit verdiskapingsprogram
for fiskerinæringa, men at dette ikkje er ein del av Regjeringa
sitt budsjettforslag. Desse medlemene føreslår å bruke
kr 50 000 000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Desse medlemene meiner ei berekraftig
hausting av ressursane skal vere ein absolutt føresetnad
for fiskeripolitikken. Avsløringar av utkast, omlasting
og ulike former for ulovleg fiske har sett fokus på miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Desse
medlemene ønskjer å setje i verk tiltak
mot denne kriminaliteten og føreslår å auke
løyvingane til Fiskeridirektoratet med kr 14 000 000 til
20 nye inspektørar, samt at løyvingane til Kystvakta
blir auka til full seglingskapasitet.
Desse medlemene viser til at
fiskeriavtalen vart sagt opp våren 2004. Desse medlemene ønskjer
ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria
og føreslår derfor mellom anna å auke
løyvingane til føringstilskott og tilskott til
lineegningssentralar ved å auke løyvingane til
næringstiltak i fiskeria med kr 30 000 000. Desse
medlemene ønskjer også å auke
løyvingane med kr 2 500 000 til velferdsstasjonane som
er viktige sosiale treffpunkt langs kysten.
Desse medlemene er usamde i Regjeringas strukturpolitikk,
og føreslår derfor å oppheve strukturkvoteordninga.
Dermed føreslår desse medlemene også å fjerne
strukturavgifta, kr 35 000 000. Desse medlemene meiner
at det samla avgiftstrykket overfor fiskerinæringa er svært
høgt og går derfor mot Regjeringa sitt forslag
om å innføre ei eiga kontrollavgift på kr
20 000 000. Samtidig føreslår desse medlemene å redusere
den nye havbruksavgifta med kr 5 000 000 og merkeregisteravgifta
med kr 15 000 000.
Desse medlemene meiner Noreg
har eit unikt fortrinn ved nærheit til ferskt fiskeråstoff
av høg kvalitet som marknaden verdset og etterspør.
Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk tar utgangspunkt i
dette fortrinnet.
Sosialistisk Venstreparti føreslo i
finansinnstillinga at ramme 10 Fiskeri vart auka med kr 96 500 000
ut over forslaget frå Regjeringa. Etter budsjettforliket mellom
regjeringspartia og Framstegspartiet er ramma uendra og i tråd
med ramma føreslått av Regjeringa. Fordi store
delar av ramme 10 er knytt til administrasjon, finn desse
medlemene ikkje rom for å fremme forslag innanfor
den vedtatte ramma.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
det bevilges 130 mill. kroner mer på Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett, enn Regjeringens budsjettforslag for 2005. Over ulike
budsjetter satser Senterpartiet til sammen 715 mill. kroner på kystnæringene.
Senterpartiet står ved lovnadene om
en kraftig forbedring av nettolønnsordningen
for sjøfolk, samt at Senterpartiet reverserer innstrammingene
i fri kost, sokkel og hyretillegg.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve
Fiskerfradraget til 100 000 kroner.
Dette medlem vil også foreslå å videreføre
bevilgningen til tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen
med 80 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å legge
til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig
som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning
på dette området. Dette medlem vil
påpeke at det krever økt satsning på fiskeri-
og havbruksnæringen gjennom Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin
sektor.
Dette medlem vil derfor bevilge
100 mill. kroner til verdiskapingsprogramfor
fersk fisk, i regi av Innovasjon Norge.
Det vil gi fiskeindustrien drahjelp til å få fram
fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige kunder. En viktig
del av fiskeindustriens problem har vært manglende satsing
på nye produkt og markedsføring. Råstoffet
er førsteklasses, og næringen må settes
i stand til å satse på kvalitet som gir høyest
pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for fire år siden
og staten bidrar med 100 mill. kroner årlig for å utvikle
nye produkter fra landbruket. Tida er moden for å gi kysten
samme utviklingsmuligheter.
Dette medlem fremmer også forslag
om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med
10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store
muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin
og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet
i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien,
og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.
Dette medlem viser til den betydning
forskningsfartøyene har for forskning og overvåkning
av hav- og kystmiljøet. Regnskapet for 2003 tyder etter dette medlems oppfatning
på for stramme rammer for driften for 2005. Derfor bør
bevilgningen økes med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
videre å øke bevilgningen til diverse næringstiltak
med 40 mill. kroner. Midlene vil bl.a. bli fordelt til velferdsstasjoner
for fiskere, føringstilskudd og tilskudd til fangst av
sel.
For en allerede hardt prøvet næring
framstår departementets forslag om å øke
gebyrene på havbruk som uforståelige og ubegrunnede. Dette
medlem vil redusere avgiften med 5 mill. kroner sammenlignet med
departementets forslag. Dette medlem er også uenig
i innføringen i en ny kontrollavgift på fiskeflåten på i
alt 20 mill. kroner, og går derfor imot dette forslaget.
Dette medlem fremmer ikke forslag
innenfor rammen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl.
nr. 1 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 | 79 600 (0) | 79 600 (0) | 71 000 (-8
600) | 74 600 (-5
000) | 74 600 (-5
000) |
| 70 | Tilskudd diverse formål | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 1 550 | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 6 870 | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 | 253 000 (0) | 253 000 (0) | 243 000 (-10
000) | 267 000 (+14
000) | 253 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 1 620 | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål
(jf. kap 4050) | | | | | | |
| 71 | Sosiale tiltak | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 0 (-500) | 3 000 (+2
500) | 500 (0) |
| 74 | Erstatninger | 2 140 | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 60 000 (+10
000) | 20 000 (-30
000) | 80 000 (+30
000) | 90 000 (+40
000) |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak for
kapasitetstilpasning | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 0 (-70
000) | 70 000 (0) |
| 78 | DNA-register for vågehval | 650 | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 1 550 | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) |
2415 | | Innovasjon
Norge,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | | | | | | |
| 50 | Verdiskapingsprogram for fisk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
| 73 | Rentestøtte stønadslån | 30 | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) |
| 75 | Marint innovasjonsprogram | 10 000 | 10 000 (0) | 20 000 (+10
000) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 20 000 (+10
000) |
| 76 | Verdiskapningsprogram for
fiskerinæringen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 10 | 478
010 | 478
010 (0) | 498
010 (+20
000) | 428
910 (-49 100) | 499
510 (+21
500) | 623
010 (+145
000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 1000) | | | | | | |
| 1 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 2 | Salg av registre, diverse tjenester | 80 | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 5 | Gebyr kjøperregistering | 440 | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet | 670 | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 18 910 | 18 910 (0) | 18 910 (0) | 13 460 (-5
450) | 13 910 (-5
000) | 13 910 (-5
000) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 19 650 | 19 650 (0) | 19 650 (0) | 4 400 (-15
250) | 4 650 (-15
000) | 19 650 (0) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse | 2 860 | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) |
| 14 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i fiskeflåten | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten | 20 000 | 20 000 (0) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) |
4050 | | Diverse
fiskeriformål
(jf. kap. 1050) | | | | | | |
| 1 | Strukturavgift
for kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 70 000 (+35 000) | 0 (-35 000) | 35 000 (0) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 10 | 97
660 | 97
660 (0) | 77
660 (-20 000) | 91
960 (-5 700) | 22
660 (-75 000) | 72
660 (-25 000) |
| | Sum
netto rammeområde 10 | 380
350 | 380
350 (0) | 420
350 (+40
000) | 336
950 (-43 400) | 476
850 (+96
500) | 550
350 (+170
000) |
| | Sum rammeområde
10 - rammevedtak | 0 | 0 | 40 000 | -43 400 | 96 500 | 170 000 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår
av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 81 650 000
på kap. 1000 og kr 10 000 000 på kap. 4000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen behandle
kongekrabben som uønsket art også øst
for Nordkapp og derfor åpne for fritt fiske i tre år
for fiskere i Finnmark."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et opplegg der avgiften på oppdrettskonsesjoner
fjernes og erstattes med en lokal arealavgift."
Det foreslås bevilget kr 79 600 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1000
post 1 Fiskeridepartementet, driftsutgifter med 100 000 kroner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett
der det er føreslått å redusere kap.
1000 Fiskeri- og kystdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr
5 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver
gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets
administrasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning
at de omorganiseringer som har skjedd mht. de oppgaver forvaltningen
har ansvar for gir grunnlag for besparelser. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
1000 post 1 med kr 8 600 000 fra kr 79 600 000 til kr 71 000 000.
Det foreslås bevilget kr 6 870 000
på kap. 1001.
Komiteen understreker
at det er viktig for Norge å delta i internasjonale fora
i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen støtter
departementet i at dette er et viktig og prioritert arbeid.
Komiteen mener det er viktig
at Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene,
for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal
havrett og forvaltningen av marine ressurser.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 6,87 mill. kroner på kap.
1001.
Det foreslås bevilget kr 254 620 000
på kap. 1030 og kr 62 650 000 på kap. 4030.
Komiteen er kjent med og støtter
opp under Fiskeridirektoratets arbeid og målsettinger i
forhold til ressursforvaltning, havbruksforvaltning, konkurrerende bruk
av hav og kystsone og trygg sjømat av riktig kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at en bærekraftig utvikling av fiskeressursene
er en god investering for både miljø, samfunn
og fiskerinæringen. Bærebjelken i forvaltningen
av et levende og reproduserende ressursgrunnlag som fisk er, er
langsiktighet.
Flertallet understreker at en
langsiktig, forsvarlig og bærekraftig utvikling av fiskeressursene
forutsetter lover og regler, og kunnskap om hvor mye fisk som til enhver
tid tas opp. Det foregår innenfor denne næring, som
innenfor andre næringer, ulovlige aktiviteter.
Flertallet er av den oppfatning
at det var feil av fiskeriministeren å legge ned "fiskefusktelefonen". Tips-telefonen
var et effektivt virkemiddel for myndighetenes ressurskontroll,
og burde ikke vært avviklet. Til tross for at det har vært
flere omfattende avsløringer av økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet i fiskerinæringen den senere
tid, har flertallet merket seg at tipstelefonen til Økokrim
har fått svært få tips om den antatte
kriminaliteten, hvorav ingen har avdekket saker som har medført
reaksjon.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjenopprette
Fiskeridirektoratets tipstelefon."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at den tidligere flytteforskriften er
blitt erstattet av en ny klareringsforskrift av 9. februar 2004
der det som hovedregel legges opp til flytting over kommunegrenser,
innenfor Fiskeridirektoratet sju regioner. Disse medlemmer forutsetter
at også de matfisk-konsesjonene som ble tildelt i 2002
skal omfattes av det samme regelverket som øvrige matfisk-konsesjoner.
Det foreslås bevilget kr 253 000 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1030
post 1 Fiskeridirektoratet, driftsutgifter med 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets
arbeid gjennom øket bruk av IKT-løsninger. Det
er også viktig med en strammere prioritering av direktoratets
arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av økt fokus på redusering av byråkrati
overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial
på dette felt. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 1 med kr 10 000 000 fra kr 253 000 000 til kr 243 000 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje
i verk tiltak mot miljøkriminalitet og økonomisk
kriminalitet i fiskerinæringa, og viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke
løyvinga til kap. 1030 Fiskeridirektoratet med kr 14 000
000 som ville ha gitt 20 fleire inspektørar. I tillegg
viser desse medlemene til Sosialistisk Venstreparti
sitt forslag om å auke løyvingane til Kystvakta
med kr 100 000 000 for å utnytte full seglingskapasitet.
Komiteen viser til
forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at to regioner (Troms og
Møre og Romsdal) skal få et regionovergripende
ansvar og myndighet for ressurskontrollen. Disse to regionene skal
derved ha et faglig og administrativt ansvar og myndighet for det personell
som inngår. Komiteen har merket seg i brev
datert 22. november 2004 fra fiskeriministeren om at personalansvaret
likevel ikke skal overføres fra de enkelte syv regionkontorene,
men at hensikten er å prosjektorganisere enkelte oppgaver
for å legge til rette for en fleksibel og god ressursutnyttelse. Komiteen støtter
en fleksibel bruk av slike tidsavgrensede prosjekter, men forutsetter
at dette ikke vil komme i strid med Stortingets vedtak om at Fiskeridirektoratet
skal ha sju likeverdige regioner. Komiteen har merket seg
fiskeriministerens forsikringer til Stortinget, og forutsetter at
en ikke vil svekke disse regionene verken formelt eller uformelt.
Det foreslås bevilget kr 18 910 000
på post 8.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at situasjonen i næringa
ikke er slik at det er rom for å innføre nye eller økte
avgifter. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 4030 post 8 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning,
denne gangen et årsgebyr for kontroll og tilsyn. Disse
medlemmer kan ikke støtte avgiftsøkninger
uten en spesiell begrunnelse. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post
8 kr 5 450 000 fra kr 18 910 000 til kr 13 460 000.
Det foreslås bevilget kr 19 650 000
på post 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at næringen skal påføres økte
kostnader ved denne type gebyrer. Disse medlemmer er
av den oppfatning at næringen ikke skal belastes pga. mangelfullt
arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene
ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor fiskeridirektoratets eksisterende
budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 250
000 fra kr 19 650 000 til kr 4 400 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at gebyrtrykket i fiskerinæringa er særs høgt. Desse
medlemene viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative
budsjett der det er føreslått å redusere
løyvinga på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000
til kr 4 650 000.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000
på post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil ikke belaste fiskerinæringen med enda en særavgift,
denne gangen knyttet til kontroll. Flertallet mener
at denne kontrollavgiften savner en holdbar begrunnelse og vil påføre
næringen unødvendige ekstra kostnader. Flertallet mener
at det er viktig med tilsyn og kontroll, men at dette skal gjøres
uten å pålegge næringen ekstra belastninger
gjennom særlige avgifter. Flertallet viser
i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005)
om lov om endring av saltvannfiske mv. der disse partier går
imot Regjeringens forslag om å gi en hjemmel i lov om saltvannsfiske
for innkreving av slik avgift.
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post
21 med kr 20 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
primært imot kontrollavgift for fiskeflåten, og
vil i sitt alternative budsjett redusere post 21 med 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 124 840 000
på kap. 1050.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2004)
der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ba Regjeringen vurdere etableringen av
et egnet opplæringsfartøy i Nord-Norge for fiske
og fangst for å bedre rekrutteringen til yrket. Disse partiene
har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet er enig i at det
er positivt at ungdom blir kjent med forholdene om bord på fiskefartøy
og lærer næringen å kjenne.
Flertallet stiller seg undrende
til at departementet da går imot et slikt tiltak med en
begrunnelse om at kvoten til slike opplæringsfartøy
må tas fra det totale ressursgrunnlaget og at disse i realiteten
skal finansiere et slikt opplæringsfartøy.
Flertallet deler ikke denne vurderingen
og mener at slike opplæringsfartøyer er viktig
for kunnskap og gode holdninger i forhold til ressursforvaltning
og drift. I en slik situasjon er en liten kvoteandel til et slikt formål
en meget god investering.
Det foreslås bevilget kr 500 000 på post
71.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt
i kystsamfunna, og er uroa over kuttet som er gjort til dette tiltaket
dei siste åra.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn øke kap. 1050
post 71 Sosiale tiltak, velferdsstasjonene økes
med 500 000 kroner, til 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
primært gå imot tiltak under departementets ansvarsområde
som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil
understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv
på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig
av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 71 med kr 500 000 fra kr 500 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det
er føreslått å auke løyvinga til
kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 2 500 000 til kr 3 000 000.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på post 75.
Komiteen viser til
Stortingets tilslutning til at Fiskeriavtalen sies opp med virkning
fra 1. januar 2005, og bevilgning blir foreslått på denne
posten som en konsekvens av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartiene med hjelp av Fremskrittspartiet
vedtok å avvikle Hovedavtalen for fiskeriene av 1964.
Flertallet var sterkt uenig i
at denne viktige samfunnsavtalen ble fjernet uten at næringa
fikk mulighet til å komme med sitt syn på saken.
Flertallet viser til at bevilgningene
over tidligere års fiskeriavtaler har hatt et helt annet
omfang enn Regjeringens forslag til bevilgning på kap.
1050 post 75 som erstatter Hovedavtalen for fiskeriene. Flertallet er
av den oppfatning at det ikke vil være mulig å løse
gjennomføringen av fiskeriene på en tilfredsstillende
måte innenfor en slik bevilgning, tatt i betraktning at
både føringstilskudd, tilskudd til selfangst,
tilskott til lineegnesentraler og garantilott er viktige fiskeripolitiske
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at føringstilskuddet er svært viktig for at fiskere
og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten, og mener at det
må være midler tilgjengelig for å ivareta
denne viktige oppgaven.
Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt alternative budsjett at post 75 økes med
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring
vil være en av Norges viktigste næringer i årene
som kommer. Næringen må gis rammevilkår
og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere
internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Fortsatt bruk av overføringer
og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet
næring i Norge. Disse medlemmer mener at
overføringer til fiskerinæringen bare skal skje
i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at
alle ordningene som var en del av den tidligere fiskeriavtalen,
videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid
at det som et målrettet tiltak må settes av et
større beløp til selfangst for å redusere
bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener
det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2005. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra
kr 50 000 000 til kr 20 000 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer
ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria,
og føreslår derfor mellom anna å auke løyvingane
til føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar
ved å auke løyvingane til næringstiltak
i fiskeria. Desse medlemene viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke
løyvinga til kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 til kr
80 000 000.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
på denne bakgrunn å øke kap. 1050 post
75 med 37 mill. kroner og post 71 med 3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 70 000 000
på post 76.
Komiteen viser til
at departementets bevilgningsforslag skal bidra til å redusere
overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom
kondemnering av fartøy med deltakeradgang.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti er
usamde i Regjeringas strukturpolitikk og viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der løyvinga på kap.
1050 post 76 Strukturtiltak, samt kap. 4050 post 01 Strukturavgift
for fiskeflåten, er redusert til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 1 550 000
på post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1050
post 79 Informasjon om ressursforvaltning med 200 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 10 030 000
på kap. 2415.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men
står samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum
har auka samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga
i alle ledd i næringa har gått ned. Fleirtaletviser til at ein samla næringskomité i
samband med handsaminga av Sosialistisk Venstreparti sitt Dokument
8-forslag om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa,
bad om at Regjeringa skulle komme tilbake med ei eiga sak om dette.
Dette tema er ikkje nemnt i Regjeringa sitt budsjettforslag.
Flertallet mener det er viktig å føre
en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring
av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. Med
Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk, er potensialet for verdiskaping
i marin sektor stort. Flertallet understreker at
det er en utfordring for fiskeindustrien å øke
videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene.
Et sterkere offentlig engasjement er etter flertallets vurdering
nødvendig for å utløse dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil derfor i sitt alternative budsjett
videreføre satsingen på arbeidet med omstilling
og nyskaping i fiskerinæringen gjennom å øke
bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner utover
Regjeringens opprinnelige forslag.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det
er føreslått å løyve kr 50 000
000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det er foreslått
100 mill. kroner til et verdiskapningsprogram for fiskerinæringa.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 | 79 500 (-100) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 | 252 800 (-200) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | | |
| 71 | Sosiale tiltak | 500 | 1 000 (+500) |
| 79 | Informasjon
ressursforvaltning | 1 550 | 1 350 (-200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 478
010 | 478
010 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 97
660 | 97
660 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 10 | 380
350 | 380
350 (0) |
| | Sum rammeområde
10 - rammevedtak | 0 | 0 |