1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2004-2005). Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr -71 459 900 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2004-2005).

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Bror Yngve Rahm og Ingmar Ljones, peker på Norges rike energiressurser. Vannkraftressursene, olje- og gassressursene, nye fornybare energikilder og en miljøvennlig energibruk gjør at Norge har alle forutsetninger for å være Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har forsk­ningsmiljøer og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri, økt internasjonal etterspørsel etter sikker og miljøvennlig energi og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon.

Disse medlemmer mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken.

Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring. Det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling også i fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt og konkurransedyktig område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det krever økt innsats på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkninger for det norske samfunn.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2003-2004) i Innst. S. nr. 249 (2003-2004), hvor Regjeringen blant annet fikk tilslutning til en gjenåpning av Barentshavet for helårig petroleumsvirksomhet, bortsett fra i enkelte sårbare områder på Tromsøflaket, rundt Bjørnøya, langs iskanten og polarfronten og de kystnære områdene utenfor Troms og Finnmark. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har satt strenge krav til miljø og sikkerhet ved petroleumsvirksomhet i nordområdene – og har blant annet som en forutsetning for videre aktivitet i Barentshavet at det ikke skal være utslipp til sjø under normal drift. Disse medlemmer vil peke på de mulighetene denne virksomheten kan gi norsk oljeindustri i form av utvikling av miljøvennlige teknologiske løsninger, å sette gode miljøstandarder for aktivitet i denne type havområder, samt industrielle muligheter. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen arbeider med å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for området Lofoten-Barentshavet der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig er petroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inntektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig. Det er derfor viktig med investeringer og forskning innen petroleumssektoren slik at vi utnytter de gjenværende ressursene på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø-, og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største utfordringene verden står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, fornybare energikilder, reduksjon av klimagassutslipp fra petroleumssektoren, miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer ønsker en offensiv satsing på energiforskning, og foreslår derfor en bevilgning til dette på 421,7 mill. kroner, en økning på 106,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Økningen knytter seg i hovedsak til økt satsing på petroleumsforskning, samt en styrking av forskning og innovasjon rettet mot utviklingen av fremtidens rene energisystem, herunder hydrogen. Økningen vil styrke de nye store programmene i Forskningsrådet, PETROMAKS og RENERGI. I tillegg foreslås det særskilte midler for å styrke deltakelsen i EU-prosjekter.

Disse medlemmer understreker at skal vi realisere de store potensielle verdiene innenfor energisektoren, er det viktig at vi evner å løse de teknologiske og miljømessige utfordringene i tiden fremover. Det er et stort potensial for ytterligere økt verdiskaping innenfor denne sektoren hvis vi klarer å utnytte våre store energiressurser på en enda bedre måte enn i dag. Samtidig står vi overfor store miljøutfordringer.

Disse medlemmer viser til at på tross av store energiressurser er Norge i dag en netto importør av elektrisk kraft i et normalår. Dessuten er norsk elektrisitetsproduksjon ensidig basert på vannkraft. Vannkraft er en miljøvennlig og fornybar energikilde, men avhengigheten av vannkraften gjør oss sårbare i forhold til variasjonen i nedbørmengden. Disse medlemmer understreker derfor betydningen av at vi blir mindre sårbare for tørrår gjennom økt produksjon av elektrisk kraft fra ulike forsyningskilder og gjennom bedret overføringskapasitet for elektrisk kraft med utlandet. Utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering er en viktig del av løsningene på dette problemet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen 1. juli 2004 opprettet et fond for miljøvennlig gasskraftteknologi med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. Avkastningen av fondskapitalen for annet halvår 2004 vil gi en utbetaling på 45,9 mill. kroner for 2005. I tillegg foreslår disse medlemmer i tråd med Regjeringens forslag at virksomheten i tillegg skal disponere en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner i 2005 til forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Energifondet skal være en langsiktig finansieringskilde for omstillingsarbeidet. Energifondet forvaltes av Enova SF. Olje- og energidepartementet har inngått en avtale om forvaltningsarbeidet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2003-2004) signaliserte en økning av ambisjonene for Enovas virksomhet. I henhold til den nye avtalen skal Enova bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 12 TWh innen utgangen av 2010. Dette er en økning på 2 TWh i forhold til den tidligere avtalen. Disse medlemmer sier seg fornøyd med hvordan Enova har oppnådd målene så langt, og slutter seg til de økte ambisjonsmålene for omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Sett i lys av variasjonene i nedbørsmengder er det viktig at Norge blir mindre avhengig av vannkraften som energikilde. Enovas arbeid er viktig i så måte. Regjeringens satsing på å få frem renseteknologi på gasskraftverk er også en viktig del av den langsiktige strategien for å få mer kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjennom en heving av grensen for konsesjonsplikt har gjort det enklere for grunneiere å etablere små vannkraftanlegg. Økt utnyttelse av kraft fra mini-, mikro- og småkraftverk kan gi verdifulle bidrag i å bedre den norske kraftbalansen. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på infrastruktur for naturgass. Det foreligger planer om utnyttelse av naturgass i ulike deler av landet. Disse medlemmer er enig i at det er en viktig forutsetning for økt utnyttelse av naturgass at det legges til rette for økt utbygging av infrastruktur blant annet ved å yte støtte til slike infrastrukturprosjekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet for 2005, og de endringer i forhold til dette som fremkommer av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og støtter forslaget med disse endringene.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner mer under rammeområde 12 enn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer viser til at situasjonen innen kraftforsyningen i Norden vil bli vanskeligere ved at forbruket fortsetter å øke mer enn veksten i produksjonene. Arbeidet for å bedre kraftsituasjonen må derfor prioriteres høyt. Innsatsen for å redusere veksten i forbruket må økes og produksjonen må økes. Disse medlemmer mener det statlige selskapet Enovas rolle er viktig i denne sammenheng og at midlene Enova disponerer brukes på en effektiv måte. Disse medlemmer viser til at bevilgningene over statsbudsjettet til Energifondet, som er Enovas viktigste finansieringskilde, under Bondevik II-regjeringen er fjernet og at Energifondet i sin helhet nå finansieres med påslag i nettariffen som har økt fra 0,3 til 1,0 øre/kWh. Disse medlemmer mener det må satses på flere fornybare energikilder og mener bioenergi har et stort potensial i Norge. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås økt satsing på forskning på mer miljøvennlige teknologier for bruk av bioenergi med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at den innenlandske bruken av naturgass må økes, bl.a. til energiproduksjon. Det foreligger planer flere steder i landet om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Disse medlemmer understreker at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Staten må delta i satsingen på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes et statlig investeringsselskap som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås at et slikt selskap tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

Disse medlemmer viser til at overføringstariffen for strøm varierer mye mellom ulike områder i landet og mener det er uheldig at Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med tilskudd til utjevning av overføringstariffen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der ordningen opprettholdes og der det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til formålet, slik at om lag 50 000 strømkunder kommer inn under ordningen.

Disse medlemmer mener petroleumsforskningen er viktig for å redusere kostnader, øke utvinningen og sikre gode miljøløsninger i petroleumssektoren. Foruten å bidra til økt lønnsom produksjon fra norsk kontinentalsokkel er forskning og teknologiutvikling en forutsetning for å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. Økte midler til petroleumsforskning er derfor et viktig bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge. Disse medlemmer viser til de signaler disse medlemmer ga i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten, og til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke Fondet for forskning og nyskapning med 1 mrd. kroner. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

Disse medlemmer vil vise til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 12. Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv energipolitikk. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets helhetlige budsjettopplegg slik det kommer frem i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

Tabellen viser Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1(2004-2005).

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, er bekymret over den passive politikken som føres på energi- og petroleumsområdet. Advarslene om en svekket kraftbalanse og synkende aktivitet på petroleumssektoren er mange. Disse medlemmer mener at Norge i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning, og god levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Energi bør fritt kunne omsettes i markedet, og fritt kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten innblanding fra det offentliges side. Myndighetene skal i minst mulig grad tvinge frem en omlegging av energibruken etter hvilken favoritteknologi miljøbevegelsen til enhver tid promoterer. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og ønsker heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst. Samtidig mener disse medlemmer at myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er bl.a. at Norge i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, deriblant bygging av gasskraftverk. Disse medlemmer mener også at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer vil gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være, svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som disse medlemmer vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Disse medlemmer mener myndighetene i sterkere grad må sikre den videre dialogen med næringen i lys av rapportene fra Kon-Kraft. Det må i tillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelige positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og Stortinget bør opprette et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12.

På bakgrunn av budsjettavtalen med regjeringspartiene legger disse medlemmer ikke frem et selvstendig tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte ramme. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer likevel valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, mener at olje- og energibudsjettet for 2005 burde innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være en mer regulert olje- og gassproduksjon og en stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt i nordområdene, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.

Disse medlemmer vil derfor redusere utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes betydelig. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer er imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs norskekysten og økologien i Barentshavet.

Disse medlemmer påpeker at den største miljøpolitiske utfordringen i nær og fjern framtid er de stadig økende menneskeskapte klimaendringene. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 60–80 pst. Disse medlemmer mener derfor at Norges energipolitikk må bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon, stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing. En rapport fra ACIA (Arctic Climate Impact Assessment) viser at klimaendringene har vært dobbelt så store i de arktiske områdene som resten av verden. Denne rapporten må få store konsekvenser for Norges klimapolitikk, og viser at klimaendringene må tas på alvor.

Disse medlemmer peker på at petroleumssektoren står for 26 pst. av Norges samlede CO2-utslipp, mens oljeinvesteringene øker med 2,3 mrd. Disse medlemmer mener at petroleumsressursene også bør tilfalle kommende generasjoner, og ønsker en mer bærekraftig utvinning. Disse medlemmer reduserer derfor utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, til fordel for økt satsing på nye fornybare energikilder. Det legges på denne måten til rette for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en økning i petroleumsforskningen på 141 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en lite framtidsrettet bruk av samfunnets ressurser, og foreslår derfor en omprioritering fra programmet PETROMAKS til forskning på nye fornybare energikilder på 141 mill. kroner. Hydrogen er framtidas energibærer. Forbruk av hydrogen bidrar i seg selv ikke til utslipp av klimagasser. Disse medlemmer vil derfor at innovasjonssenteret på Grenland skal ha høyere fokus på hydrogenteknologi, i stedet for et ensidig fokus på naturgass.

Disse medlemmer peker på at Norge har åpnet for oljeutvinning i nordområdene. Disse medlemmer mener det er uansvarlig å utsette et så sårbart økosystem for petroleumsvirksomhet, og peker på de store utfordringene som eksisterer med hensyn på økt utvinningsgrad fra allerede eksisterende felter. Disse medlemmer vil derfor omprioritere 50 mill. kroner av forskningsmidlene til forskning på økt utvinningsgrad gjennom CO2-injeksjon.

Disse medlemmer mener Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til utslipp av klimagasser, og som gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energikilder. Disse medlemmer påpeker at det er et betydelig energieffektiviseringspotensial i Norge som kan utløses ved aktiv virkemiddelbruk. PIL har i samarbeid med Enova anslått potensialet for kraftkrevende industri til 5,3 TWh. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo det samlede potensial for enøk i bygningsmassen til om lag 14 TWh. Det totale potensialet er med andre ord på nesten 20 TWh. Samtidig er kraftbalansen slik at i et middelår er produksjonen beregnet til 118 TWh. Med et kraftforbruk beregnet til 125 TWh, har vi et underskudd på 7 TWh i et middelår. Disse medlemmer påpeker at det derfor er realistisk at vi ved å utløse halve energieffektiviseringspotensialet og stoppe veksten i elektrisitetsforbruket, kan få en komfortabel kraftbalanse i Norge. Vi kan dermed bli en stor netto eksportør av grønn vann- og vindkraft, og tjene gode penger på det.

Disse medlemmer mener derfor en omlegging av energipolitikken kreves for å gi elektrisitet til folk og industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti fikk vinteren 2002–2003 flertall for å støtte alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre fikk ordningen svært kort varighet. Disse medlemmer foreslår en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil disse medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redusere presset på overføringskapasiteten. Kommunene er store brukere av energi til oppvarming. Her er det et stort lønnsomt sparepotensial. Disse medlemmer ønsker derfor å stimulere kommunene til energisparing og til å ta i bruk nye fornybare energikilder gjennom å bevilge 100 mill. kroner til energisparetiltak i kommunene.

Disse medlemmer minner om at bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i skog- og landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse medlemmer viser til at bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensial for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i Innlands-Norge.

Målene om 4 TWh fornybar varme, 3 TWh energieffektivisering og 3 TWh vindkraft innen 2010 er ikke spesielt ambisiøse i forhold til potensialet, og skal nås. Hovedendringene til disse medlemmer over Olje- og energidepartementet for å starte denne omleggingen er:

• – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energikilder (Enova), 43 mill. kroner.

• – Investeringsstøtte til husstander for miljøvennlig oppvarming, 140 mill. kroner.

• – Styrking av forskningsinnsatsen på fornybare energikilder og ENØK, til fordel for PETROMAKS-programmet, 141 mill. kroner.

• – Forskning på CO2-injeksjon for å hindre oljeutbygging i nordområdene, 50 mill. kroner.

• – Satsing på energiøkonomiseringstiltak i kommunene, 100 mill. kroner.

• – Endre innovasjonssenteret på Grenlands mandat til å fokusere mer på hydrogen.

• – Utjevning av overføringstariffene, 60 mill. kroner.

• – Føre en mer seriøs utbyttepolitikk i Statnett og Statkraft, for å øke aktiviteten på utbedring av strømnettet og oppgradering av kraftproduksjonen.

Disse medlemmer anser det som gitt at en økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med om lag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer på følgende vis:

Erfaringene med høye strømpriser vinteren 2002–2003 medførte et oppsving i bruken av fyringsolje, og myndighetene benyttet ikke muligheten til å tilrettelegge for en varig substituering til bioenergi, spillvarmeutnyttelse og varmepumper.

Disse medlemmer opprettholder derfor sitt forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til nye fornybare alternativer vil bety en reduksjon på 3,72 mill. tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Disse medlemmer påpeker at økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bioenergi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil oppvarming. De lave norske forbruksavgiftene på elektrisitet og olje gjør at bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Danmark og Sverige. Disse medlemmer går derfor inn for å øke forbruksavgiften på strøm med 1 øre/kWh for neste år.

Disse medlemmer mener det er særs uheldig at nettariffene varierer så mye mellom ulike områder, som de gjør i dag. Dette rammer i særlig stor grad distrikter med spredt bosetning. Disse medlemmer mener det er unødvendig å gjøre det dyrere å bo i disse områdene, og vil derfor utvide ordningen med utjevning av overføringstariffen, og foreslår å bevilge 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som har en vesentlig større ramme enn Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås at rammeområde 12 bevilges kr 1 957 000 000 mindre enn Regjeringen foreslår. For å synliggjøre Sosialistisk Venstrepartis helhetlige satsing på miljøvern og omlegging til en bærekraftig energistruktur, legger disse medlemmer inn sitt primære budsjettforslag med kommentarer i sine generelle merknader og vil stemme imot rammen.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S. Enger, ønsker en sterkere satsing på alternativ energi enn det Regjeringen legger opp til. For å kunne nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslippene, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for strømkriser.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 4,5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Dette medlem ønsker å bevilge 110 mill. kroner til Energifondet over statsbudsjettet, slik at disse midlene kan brukes til et eget bioenergiprogram. Enova skal stå for den endelige utforminga av satsingen. Støtte til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering av vannbåren varme i offentlige bygg, og til vannbåren varme og pelletskaminer i privatboliger bør inngå i programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større del av det uutnytta trevirket i no­rske skoger kan bli tatt i bruk. Videre ønsker dette medlem å styrke energiforskningen med 10 mill. kroner som skal brukes til forskning på fornybare energikilder, bl.a. bioenergi.

Dette medlem ønsker å øke bevilgningen til utbygging av infrastruktur for naturgass med 10 mill. kroner. I tillegg mener dette medlem at tilskuddet til utjevning av nettariffer må videreføres med 40 mill. kroner i 2005, slik at bedrifter og husholdninger i de områdene av landet der det er dyrest å transportere strøm, slipper å få en kraftig økning i nettleia. Dette medlem mener at staten må finansiere opprydnings- og sikringstiltak fullt ut etter større flommer, og vil styrke NVEs budsjett med 3 mill. kroner til dette formålet.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ne­denfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 186,350 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2004.

Komiteen registrerer at Regjeringen mener det er en forutsetning at oljeindustrien får tilgang til prospektive leteområder på kontinentalsokkelen dersom man skal kunne realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil videreføre ordningen med forhåndsdefinerte områder på sokkelen, og at det i januar hvert år vil bli vurdert om det forhåndsdefinerte området skal utvides.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil lyse ut 19. konsesjonsrunde i 2005, og at en arbeider videre med oppfølging av utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten–Barentshavet, (ULB), der en også skal vurdere ytterligere forsknings- og utredningsbehov knyttet blant annet til sjøfugl.

Komiteen er enig med Regjeringen i at potensialet for å øke utvinningen fra produserende oljefelt er betydelig, og at man derfor må legge forholdene til rette for at rettighetshaverne kan utvikle og iverksette tiltak som gir bedre ressursutnyttelse.

Komiteen mener derfor det må satses betydelig på forskning og utvikling av ny teknologi som både kan forlenge levetiden på eksisterende felt, og samtidig bidra til bedre ressursutnyttelse i nye prosjekter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens målsetning om høy verdiskaping innenfor hele petroleumsnæringen, samt å arbeide for langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 109,0 mill. kroner til kap. 1800 post 1. Dette er 0,4 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 22,4 mill. kroner til kap. 1800 post 21. Dette er 1,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 18,5 mill. kroner til kap. 1800 post 70. Dette er 1,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Utover disse endringene slutter flertallet seg til Regjeringens forslag for kap. 1800 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med Regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Disse medlemmer ser videre med bekymring på et synkende aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel. Da Stortinget behandlet Regjeringens Oljemeldinger i 2002 og 2004, fikk Regjeringen klare signaler om hva som skulle til for å opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen. For å nå den langsiktige utviklingsbanen måtte man stille til rådighet nye prospektive arealer, gjennomgå skattesystemet på sokkelen spesielt med tanke på nisje- og haleproduksjon, samt styrke forsk­ningsinnsatsen med hensyn til bedre ressursutnyttelse. Til tross for fagre ord i debatten er det etter disse medlemmers oppfatning dessverre gjort for lite.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag gjennom flere år om å opprette et petroleumsrettet forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skulle brukes til petroleumsforskning med hovedvekt på ressursutnyttelse. Dette forslaget, som har bred støtte både blant fagforeninger og oljeselskaper, har dessverre ikke oppnådd å få støtte i Stortinget. Stortinget vedtok imidlertid å be Regjeringen utrede ulike former for offentlig medfinansiering av petroleumsforskning, herunder et petroleumsrettet forsk­ningsfond. Disse medlemmer er ikke fornøyd med det Regjeringen har prestert.

Disse medlemmer vil videre vise til flere forslag fra Fremskrittspartiet om å gjennomgå skatteregimet på sokkelen spesielt med sikte på endringer i særskatt, nisje- og haleproduksjon, som heller ikke har oppnådd flertall, men disse medlemmer vil likevel påpeke at Konkraft-rapporten viste til interessante skatteincentiver som det går an å bygge videre på.

Disse medlemmer mener at norske myndigheter nå må gi klare positive signaler til vår viktigste næring, og at man politisk må sikre langsiktighet og forutsigbarhet slik at det fortsatt blir investert på norsk sokkel i fremtiden.

Disse medlemmer mener at tiden nå er overmoden til å styrke norsk sokkels konkurransekraft, samt hindre at aktivitetsnivået på sokkelen blir ytterligere svekket.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Barentshavet-området."

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Lofoten-området."

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre petroleumsfrie soner i nordområdene."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, minner om at Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal "sørge for at driftsoperatør for anlegget på Melkøya legger til rette for, og deltar med finansiering, slik at overføringsledninger for kjølvann til industriområdet på Kvaløya kan realiseres." (Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG (St.prp. nr. 35 (2001-2002), Innst. S. nr. 100 (2001-2002)) vedtak nr. 207).

Flertallet anser dette vedtaket som et pålegg om å realisere kjølvannsrøret gjennom konsesjonsbehandlingen til Snøhvit LNG for å bedre energiutnyttelsen og de økonomiske ringvirkningene til prosjektet ut ifra en samfunnsøkonomisk betraktning, og er derfor ikke tilfreds hvis rettighetshavernes holdning om at "det vil bli tilrettelagt for uttak av gass (som LNG) og kjølevann. Investeringer i så måte forutsettes å skje basert på kommersielle vilkår og betingelser." (Statoils brev av 18. juni 2002, referert i St.meld. nr. 4 (2002-2003) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001-2002), legges til grunn og rørledningen av den grunn ikke blir realisert. Flertallet anser kjølevannsrørledningen som et teknologikrav og således ikke gjenstand for rettighetshavernes kommersielle vurderinger og betingelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er lagt til rette for uttak av kjølevann fra anlegget, og at operatøren også er villig til å delta med finansiering av kjølevannsrørledningen. Dette forutsetter imidlertid at det etableres en lønnsom anvendelse av kjølevannet. Disse medlemmer vil derfor påpeke at først når en slik lønnsom anvendelse er etablert, vil det kunne være aktuelt å bygge en overføringsledning for kjølevann.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk Hydros pilotprosjekt på Utsira, hvor vindmøller bidrar til produksjon av strøm og hydrogen. Hydrogen som ved hjelp av brenselsceller også gir strøm til lokale husstander. Disse medlemmer er svært positive til prosjektet, og ser fram til resultatene. Skulle dette bli vellykket, vi det gi perspektiver inn i fremtiden, for lokal forurensningsfri elproduksjon. Tilsvarende pilotprosjekter og permanente systemer for fornybar, selvstendig og stabil kraftforsyning vil og bør kunne etableres flere steder nasjonalt, f.eks. på Træna. Utviklingen av slike systemer kan også bli globale produkter som kan bidra til å løse klimaproblemene og øke graden av desentral energiforsyning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er nødvendig med styring av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, og at olje- og gassproduksjonsraten må reduseres av hensyn til nasjonens verdiskapning, rettferdig fordeling av naturressursuttaket og miljøet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å vurdere både utviklingsscenarier og politiske grep for å gjennomføre dette.

I spørsmålet om internasjonalisering av petroleumsvirksomheten har disse medlemmer vært opptatt av å styrke PETRADs virksomhet, med tanke på at det kunne bidra til at nasjoner i NORADs arbeidsfelt fikk assistanse til å utvikle egen industri på egne premisser. Disse medlemmer vil derfor advare mot at internasjonaliseringen nå i sterkere grad kun ser ut til å prio­ritere norskbaserte selskapers interesser. Disse medlemmer mener det bør foretas en ny gjennomgang av denne problematikken med tanke på å opprettholde PETRADs opprinnelige målsettinger. Disse medlemmer viser til det pågående samarbeid PETRAD har med Cuba, og ber om at dette arbeidet videreutvikles og styrkes.

Disse medlemmer viser til at det nasjonale oljemuseet i Stavanger ikke er selvfinansierende, og at det på grunn av dets nasjonale opplysningsoppgaver ikke er et mål i seg selv, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å styrke tilskuddet post 71 med 1,5 mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet og miljø og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken, foreslår disse medlemmer å redusere driftsutgifter og internasjonalisering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke driften av oljemuseet, viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 214,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 1,0 pst. i forhold til 2004.

Komiteen har merket seg Oljedirektoratets sentrale rolle innenfor petroleumsforvaltningen og som et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet har et sektoransvar for petroleumsvirksomheten. Innenfor denne rammen er Oljedirektoratet en sentral rådgiver for departementet når det gjelder forsvarlig ressursforvaltning og medvirker følgelig til en helhetlig oppfølging av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i storting og regjering.

Komiteen vil påpeke Oljedirektoratets viktige rolle med oppfølging av petroleumsvirksomheten på en helhetlig måte, slik at vedtak knyttet til de ulike faser i virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar måte for rettighetshaverne.

Komiteen slutter seg til Regjeringens målsetting for Oljedirektoratet, som er å bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 152, 2 mill. kroner til kap. 1810 post 1. Dette er 1,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 55,7 mill. kroner til kap. 1810 post 21. Dette er 1,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 4,5 mill. kroner til kap. 1810 post 45. Dette er 0,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Utover disse endringene slutter flertallet seg til Regjeringens forslag for kap. 1810 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partiene har arbeidet for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren. Flertallet mener at dette er et viktig og nødvendig tiltak. Etter flertallets mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren, og en styrking av innsatsen på dette området er nødvendig.

Flertallet viser til partienes merknader i kommunalkomiteens budsjettinnstilling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det må legges til rette for et lavere og mer stabilt tempo i olje- og gassvirksomheten, og at dette blir reflektert i direktoratets budsjett.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 49,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 20,9 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilgning på 219,900 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2005, som er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at for å løse Petoros hovedoppgaver arbeider selskapet langs to hovedlinjer; oppfølgerrollen og pådriverrollen. Oppfølgerrollen medfører kontinuerlig oppfølging i de enkelte interessentselskaper Petoro deltar i, økonomistyring og overvåking av avsetningsinstruksen. Pådriverrollen medfører at Petoro innen strategisk viktige områder skal være pådriver for økt verdiskaping i de utvinningstillatelser der staten deltar.

Komiteen viser videre til at Stortinget ved etableringen av Petoro AS klart markerte at selskapet ikke skulle bygge opp en administrasjon for å løse alle de oppgaver som følger av hovedoppgavene, men i stor utstrekning basere seg på innleid kompetanse. Det er derfor viktig å merke seg at budsjettbevilgningen må gi tilstrekkelig rom for å engasjere den nødvendige kompetanse.

Komiteen peker på at selv marginale produktivitetsforbedringer har meget stor innvirkning på det økonomiske utbyttet fra lisensene.

Komiteen har merket seg de resultater som Petoro har oppnådd i 2003. Med den utvikling i kostnadsnivået norsk petroleumsvirksomhet har hatt de senere år, er komiteen enig i at Petoro skal ha stor fokus på kostnadseffektivitet.

Komiteen er fornøyd med at Petoro har fulgt opp Stortingets krav om høyt fokus på økt utvinningsgrad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at dette fokuset må opprettholdes og styrkes, ikke minst knyttet opp mot prosjekter som kan ta i bruk CO2 som trykkstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på lønnsomhet fra selskapenes side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 217,9 mill. kroner til kap. 1815 post 70. Dette er 2,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at den statlige deltagelsen (SDØE) fastsettes ved tildeling av nye utvinningstillatelser. SDØE-deltagelsen har gradvis blitt redusert de senere årene. Dette gjenspeiler norsk kontinentalsokkels økende grad av modenhet og færre muligheter for store funn med særlig høy lønnsomhet.

Flertallet viser til at i henhold til petroleumsloven har Petoro AS et generelt og kontinuerlig ansvar for å vurdere SDØE-porteføljens sammensetning. Dette gjelder vurderinger av salg, bytte og kjøp. Petoro AS har ikke fullmakt til selv å beslutte eventuelle porteføljetilpasninger.

Flertallet viser videre til at ved vurdering av bruk av statens forkjøpsrett i Ormen Lange-feltet, er det viktig at etablerte prosedyrer følges.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kjøp og salg i lisenser mellom selskaper er helt naturlig og må skje etter de ordinære spilleregler i et marked og til den pris som settes i markedet. Disse medlemmer regner med at også norske selskaper har deltatt i budrunden om BPs andel i Ormen Lange uten å nå opp.

Disse medlemmer vil påpeke de uheldige signaler man sender ut i de internasjonale selskaper og investorer dersom statens forkjøpsrett benyttes, og at dette kan svekke norsk sokkels konkurransekraft. Disse medlemmer vil minne om den brede politiske enighet man har hatt om å legge til rette for større mangfold på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer viser bl.a. til Stortingets behandling av siste oljemelding, der det i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) bl.a. står:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter en del av de tiltakene Regjeringen foreslår i meldingen, men mener det på noen punkt er behov for å gjøre noen endringer. Tiltakene Regjeringen foreslår kan bidra til økt satsing på haleproduksjon, utvinning fra marginale felt og få flere mindre selskaper med i aktivitetene på sokkelen."

Disse medlemmer er derfor svært forundret over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet få måneder etter åpenbart har endret politikk, og nå aktivt motarbeider mangfoldet på sokkelen.

Kap. 1815 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 382,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at NVE har viktige oppgaver knyttet til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og med å fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning.

Komiteen mener det er riktig å trappe opp programmet for økt sikkerhet mot leirskred, og støtter prioriteringen av dette i 2005. Det er viktig å få gjennomført sikringsarbeider raskt i områder der det er påvist stor risiko for leirskred. Det må også arbeides målretta med sikringstiltak mot andre typer rasfare. Komiteen viser til at områder i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har vært ramma av større flommer både i august 2003 og i september 2004, der det er gjort store skader på infrastruktur og eiendommer. Her må det sørges for tilfredsstillende opprydning og gjennomføring av sikringstiltak i tråd med NVEs retningslinjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 51, 9 mill. kroner til kap. 1820 post 21. Dette er 0,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet viser videre til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 71,85 mill. kroner til kap. 1820 post 22. Dette er 2,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 17,5 mill. kroner til kap. 1820 post 73. Dette er tilbakeføring av 17,5 mill. kroner på denne posten i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår dessuten å avvikle kap. 1820 post 75.

Utover disse endringene slutter flertallet seg til Regjeringens forslag for kap. 1820 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti bifaller at Regjeringen og Fremskrittspartiet gjennom sitt forlik igjen erkjenner at det er behov for utjevning av nettariffen. Disse medlemmer påpeker imidlertid at 17,5 mill. kroner er vesentlig mindre enn det som skal til for å fjerne de betydelige forskjellene mange privat- og næringskunder opplever i Distrikts-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at staten må dekke 100 pst. av utgiftene til opprydding og flomsikring etter alle større flommer, også flommene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i 2003 og 2004.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel på nytt, for å gjøre dette mer treffsikkert og rettferdig, slik at flomforbygning og opprydding etter flom, dekkes av staten fullt ut."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Dokument nr. 8:13 (2004-2005) som komiteen nå har til behandling, og der overnevnte problemstilling er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konsekvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt (Dokument nr. 8:87 (2002-2003) og Innst. S. nr. 40 (2003-2004)).

Disse medlemmer mener at enigheten om behovet for å videreføre risikoklassifiseringen av kvikk­leireområder underbygger at Stortinget bør få seg forelagt en stortingsmelding om rasfaren i Norge, som spesielt bygger videre på erfaringene fra nyere klimaforskning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om rasfaren i Norge med tiltak for bedre innsikt i skred som samfunnsrisiko, og med forslag til tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt. I samme sak må sammenhengen mellom rasfare og fraflytting og de samfunnsøkonomiske kostnader ved veistengninger som følge av rasfare, kartlegges. Det må videre foreslås forbedrede metoder for kost/nytteanalysene for valg av tiltak, som tar bedre hensyn til lokal risiko og skadeomfang, psykisk utrygghet og distriktshensyn i beregningene."

Disse medlemmer anser flom- og rassikring som oppgaver med rom for langt større innsats. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor hver av postene 21 og 22 styrkes med 15 mill. kroner hver for å øke aktiviteten med sikringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringen og Fremskrittspartiet i sitt forlik for å finne 17,5 mill. kroner til utjevning av nettariffen blant annet velger å redusere NVEs arbeid med sikringstiltak i vassdrag med hele 4,6 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for kvaliteten på dette arbeidet i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil styrke posten for sikrings- og miljøtiltak i vassdrag med 3 mill. kroner.

Komiteen registrerer med tilfredshet at NVE har mange søknader om nye kraftprosjekter til behandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det særlig må legges til rette for prosjekter som baserer seg på ny fornybar energi, f.eks. slik som små vannkraftverk, vindkraftverk, bioenergi og tidevannskraftverk.

Komiteen mener innsatsen med faglig veiledning og kartlegging av potensial for små kraftverk, må opprettholdes og styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) våren 2004 fremmet forslag om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven, og at dette fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget. Grensen for konsesjonsplikt ble med dette hevet fra 1 000 til 4 000 naturhestekrefter, og det ble ikke lenger en plikt for konsesjonsmyndighetene å forelegge alle saker over 20 000 naturhestekrefter for Stortinget før konsesjon gis. Flertallet viser til at disse endringene gjør det enklere for grunneiere å etablere små vannkraftanlegg, og viser til den store interessen for å bygge ut mini-, mikro- og småkraftverk, som vil gi et verdifullt bidrag til den norske kraftbalansen. NVE gav i 2003 konsesjon til ti små vannkraftverk som vil gi en produksjon på 78 GWh.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gikk inn for å endre industrikonsesjonsloven på dette punktet med konsekvenser for hjemfallsordningen, parallelt med at et offentlig nedsatt utvalg var i ferd med å utrede framtida for hjemfallsinstituttet. Spesielt uheldig var det at lovendringen ble foretatt uten at dette var omtalt i Ot.prp. nr. 54 (2003-3004), eller at konsekvensene av en slik lovendring var utredet. Disse medlemmer vil påpeke at hensynet til hurtig saksbehandling ikke må overordnes en fornuftig forvaltning av evigvarende energiressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til energiministrenes arbeid i Nordisk Ministerråd og Akureyri-erklæringen. Det vektlegges å styrke samarbeidet mellom de system­ansvarlige nettselskapene i Norden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at til tross for den krisen vi hadde på strømmarkedet vinteren 2002–2003, så har ikke Regjeringen og stortingsflertallet tatt alvoret inn over seg og foretatt de grep som er nødvendige for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets advarsler gjennom en årrekke om at slike situasjoner kunne oppstå dersom man ikke fikk en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel på kraft. De samme advarsler er også kommet både fra NVE og Statnett uten at regjeringer og stortingsflertall har brydd seg nevneverdig.

Disse medlemmer vil hevde at regjeringer og stortingsflertall gjennom mange år aktivt har grepet inn og hindret en nødvendig økning i kraftproduksjonen. Eksempler på dette er utbyggingen av Øvre Otta, som ble halvert, Saltfjellet/Svartisen, som ble avslått i sin helhet, og den nylige halveringen av Sauda-utbyggingen. I tillegg til dette kommer alle de byråkratiske og politiske vanskelighetene med de som vil satse på mini-, mikro- eller småkraftverk.

Disse medlemmer vil videre påpeke de enorme muligheter vi har med å ta i bruk våre gassressurser både som råstoff i produksjon, som energikilde til industri og næringsliv, og sist, men ikke minst, til kraftproduksjon. Både denne og tidligere regjeringer har vist en uforståelig motvilje til å ta i bruk våre gassressurser til kraftproduksjon, noe disse medlemmer tar sterkt avstand fra.

Disse medlemmer vil i tillegg hevde at kraftproduksjon basert på gass har en åpenbar miljøgevinst, da denne kraften i stor grad vil fortrenge import av kraft fra kull og kjernekraftverk. Den ensidige satsingen fra både regjering og stortingsflertall på gasskraft med såkalt CO2-håndtering, basert på teknologi som pr. i dag ikke finnes, gjør at vi som stor energinasjon sakker akterut i utviklingen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å gjøre utbygging av hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar, og gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utredninger og finansiering av bygging av slik infrastruktur for gass. Det vises videre til Fremskrittspartiets forslag om å legge forholdene til rette for kraftproduksjon basert på gass, forslag om økning i vannkraftproduksjonen, samt forslag om å sikre kraftforsyningen ved hjelp av bedre kraftutvekslingsmekanismer mot utlandet. Og sist, men ikke minst, Fremskrittspartiets forslag om en statlig garanti til de aktører som ville bygge midlertidige mobile gasskraftverk for å bedre forsyningssikkerheten i en krisesituasjon.

Disse medlemmer vil hevde at krisen i strømmarkedet vinteren 2002–2003 aldri ville oppstått dersom Fremskrittspartiet hadde oppnådd flertall for sine forslag gjennom mange år med å legge forholdene til rette for økt kraftproduksjon. Det er etter disse medlemmers mening oppsiktsvekkende at stortingsflertallet heller ikke etter at krisen er et faktum støtter overnevnte forslag om bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Disse medlemmer vil på det sterkeste ta avstand fra den handlingslammede energipolitikk som har vært ført gjennom mange år i Norge. Landets innbyggere fikk i vinter føle på kroppen resultatet av dette; skyhøye strømregninger som mange ikke klarte å betale.

Disse medlemmer vil legge forholdene langt bedre til rette for økt kraftproduksjon.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme tiltak som sikrer at byråkratiet på lokalplan følger opp Stortingets signaler om økt bruk av mikro-, mini- og småkraftverk."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlingstiden for store og små vannkraftutbygginger."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraftproduksjon."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget."

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energimyndigheten i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at kraftmarkedet fungerer bedre."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at gasskraftverk i Norge blir underlagt samme rammebetingelser som andre innen EØS-området."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, eksempelvis annethvert år."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at ved behandling av St.meld. nr. 41 (2002-2003) i desember 2003 hadde komitéinnstillinga denne flertallsmerknaden:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om at en statlig ordning for utjevning av overføringstariffer må være basert på hovedprinsippene i dagens i ordning "Tilskudd til utjevning av overføringstariffer". Dette tilskuddet gis for å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader.

Flertallet viser til beregninger som viser at en bevilgning på om lag 40 mill. kroner i året, vil gi en god samfunnsøkonomisk virkning og vil medføre en betydelig utjevning av overføringskostnadene i de delene av landet som har den absolutt høyeste netteleia."

Disse medlemmer er overrasket over at det ikke er funnet midler til å opprettholde denne ordninga for 2005 i Regjeringens budsjettforslag. Dette har vist seg å være ei kostnadseffektiv og treffsikker ordning, som har betydd mye for å kutte strømkostnadene for de husholdningene og bedriftene som har aller høyest nettleie.

Disse medlemmer viser til at partiene i sine alternative budsjett har videreført bevilgningen på 40 mill. kroner til utjevning av overføringstariffene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for budsjettåret 2004, hvor tilskuddet til utjevning av overføringstariffer ble doblet, fra 20 mill. kroner til 40 mill. kroner. Dette beløpet medførte en betydelig utjevning av overføringskostnadene i deler av landet med høye overføringskostnader. Ordningen betydde lavere pris til mange private forbrukere, kommuner og bedrifter. Disse medlemmer er med dette som bakgrunn overrasket over at Regjeringen har utelatt denne utjevningsordningen i budsjettet for 2005. Ordningen har en klar distriktsmessig virkning, og en fjerning av ordningen vil bety økte forskjeller i nett-tariffen for næringsliv og privat forbruk i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prisforskjellene på overføringstariffene kan være på flere tusen kroner til privatkundene, og finner dette uakseptabelt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av St.meld. nr. 41 (2002-2003), Innst. S. nr. 66 (2003-2004), hvor disse medlemmer uttalte følgende:

"Disse medlemmer vil peke på at forslaget til subsidiering over statsbudsjettet så langt ikke har medført at nettariffene har blitt tilnærmet like, slik det også framgår av meldinga. En slik ordning er dessuten ikke robust, og vil til enhver tid være avhengig av at stortingsflertallet ønsker å bruke tilstrekkelig med midler til dette formålet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig med en grundig utredning og debatt når det gjelder disse spørsmålene i forbindelse med forberedelsene til nytt reguleringsregime i 2007."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag om ikke å bevilge noe til utjevning av netttariffene, bekrefter at Sosialistisk Venstreparti hadde grunn til å være bekymret for at ordningen er sårbar, og at dette ytterligere understreker behovet for at dette spørsmålet utredes nærmere i forbindelse med forberedelsene til nytt nettreguleringsregime i 2007. Inntil en bedre modell er etablert, må den eksisterende utjevningsordningen videreføres på et forsvarlig økonomisk nivå, som sikrer reell utjevning. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner til dette formålet, i tråd med anbefalingen fra EBL.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at varsomhetsprinsippet ikke vektlegges nok ved planlegging, godkjenning og bygging av kraftlinjer i Norge.

Flertallet viser til at høyspentledninger danner korridorer med elektromagnetisk stråling. I et samarbeid mellom Kreftregisteret, Statens kartverk, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og Statistisk sentralbyrå har man funnet fram til de rundt 200 000 norske kvinnene som bor nær høyspentledninger i Norge. I Kreftregisterets arkiver fant forskerne ut hvor mange av disse kvinnene som var rammet av brystkreft. Ifølge tidsskriftet Dagens Medisin 13. mai 2004 ble de overrasket over resultatet: Studien viser at risikoen for å få brystkreft er 58 pst. høyere for kvinner som bor nær ledningene, sammenlignet med kvinner som bor utenfor feltene. Kvinnene som er sjekket mot Kreftregisteret, bor i en avstand på opptil 300 meter fra høyspentkablene. Kreftfaren økte jo nærmere ledningene kvinnene bodde.

Flertalletforventer at denne undersøkelsen fører til en vurdering av regelverket for trasévalg av høyspentledninger, og en forhøyet forskningsinnsats for å redusere usikkerheten rundt risikobildet knyttet til opphold innenfor elektromagnetiske korridorer skapt av høyspentledninger.

Flertalletviser bl.a. til at beboere i Årum i Fredrikstad er bekymret for at det kan være helseskadelig å bo i nærheten av høyspentlinjene som går rett over boligfeltet.

Flertalletmener at det er skjellig grunnlag for at varsomhetsprinsippet i større grad skal anvendes ved bygging av høyspentlinjer, slik at berørtes utrygghet og risikoeksponering minimeres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det vil innebære større sikkerhetsavstander, flytting av linjer og større bruk av nedgraving av høyspentlinjer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest å etablere nye retningslinjer som sikrer at nye eller eksisterende høyspentlinjer (jf. Årum-saken) enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand fra områder hvor mennesker har varig opphold, slik at føre-var- prinsippet benyttes for å redusere konsekvensene av en eventuell sammenheng mellom nærhet til kraftlinjer og forekomsten av kreft.

Det må også innføres nasjonale byggegrenser mot eksisterende høyspentlinjer. Forskningsinnsatsen for å redusere usikkerheten rundt risikobildet knyttet til opphold innenfor elektromagnetiske korridorer skapt av høyspentledninger, må intensiveres."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, forstår at denne typen utbygginger kan skape usikkerhet i nærmiljøet, og understreker betydningen av at Regjeringen følger nøye med i den faglige utviklingen på dette området. Flertallet viser til svar fra helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen, datert 17. september 2004, på spørsmål fra stortingsrepresentant May Hansen om dette tema. Her fremkommer det at man skal ha en fortsatt forsiktighetsholdning i forbindelse med byggesaker og konsesjoner til bygging av nye kraftledninger eller ved oppgradering av eksisterende ledninger, og at det er nedsatt en arbeidsgruppe som frem til forsommeren 2005 skal vurdere håndtering av varsomhetsprinsippet og eventuelt utarbeide kriterier for hvordan kravet i strålevernforskriften om så lav eksponering som praktisk mulig, skal ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det under post 21 er behov for økt innsats i forhold til energimerkeordningen, og viser i den forbindelse til svar fra OED på spørsmål nr. 125 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det opplyses at det "pr. i dag ikke er gjennomført noen tiltak overfor aktører som ikke følger energimerkeordningen".

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:53 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan, om at det for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr, og Innst. S. nr. 276 (2002-2003) hvor en samlet komité har uttalt at:

"Komiteen vil understreke behovet for et kontrollregime som både ser til at forhandlerne merker alle varene og kontrollerer at produktene er riktig merket.

Komiteen viser her til at SIFO har gjennomført tester som viser en systematisk overklassifisering, noe som kan svekke tilliten til merkeordningen.

Komiteen vil vise til at det i forbindelse med komiteens arbeid med denne saken det framkommet at NVE ikke har tillatt offentliggjøring av informasjon om testing av elektriske produkter i forhold til deres energieffektivitet. I et svar til komiteen av 6. juni 2003 sier departementet følgende:

"Offentlighetsloven gir i utgangspunkt hjemmel for å unnta dokumenter utarbeidet for et organs interne saksforberedelser av særlige sakkyndige. Dette er imidlertid en "kan-regel". Departementet mener at prinsippet om mer offentlighet som hovedregel bør legges til grunn i de tilfellene spørsmålet omfatter. Departementet vektlegger at hensynet bak merkeordningen jo nettopp er å gi forbrukerne informasjon om energieffektivitet, slik at de har mulighet til å foreta et miljøvennlig valg ved kjøp av elektriske produkter."

Komiteen ber departementet vurdere å endre dagens praksis med at informasjon om produkters energieffektivitet blir unntatt offentlighet.

Videre må det settes i gang tiltak som gjør merkeordningen bedre kjent enn i dag. Komiteen vil her understreke betydningen av at dette er et arbeid som skjer gjennom samarbeid med både importører og butikker/kjeder.

Komiteen vil i tillegg understreke ordningen med at alt elektronisk avfall kan leveres inn til forhandler eller til eget mottak, men at dette er en ordning som også kan bli bedre kjent enn i dag. Komiteen ber derfor departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig om en påminnelse om dette kan inngå i merkekravene til alle produkter.

Komiteen mener de ovennevnte tiltak må følges opp så raskt som mulig, og vil be om at departementet på egnet måte rapporterer om status i oppfølgingen av denne innstillingen i løpet av våren 2004 og senest i Revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer kan ikke se at Stortinget på tilfredsstillende måte er blitt orientert om status i oppfølgingen av denne innstillingen, og vil følgelig etterlyse en slik rapportering.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 1410.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det fortsatt pågår kontroll av butikker knyttet til oppfølgingen av energimerkeordningen og at resultatene fra kontrollene vil bli publisert i begynnelsen av 2005. Det samme gjelder testing av utvalgte produkter som omfattes av ordningen. Disse medlemmer er videre kjent med at NVE også planlegger målrettede informasjonstiltak om energimerkeordningen og resultatene av kontrollene og testingen rettet mot både forhandlere og forbrukere som planlegges iverksatt tidlig i 2005. Disse medlemmer forutsetter at Olje- og energidepartementet på egnet måte vil rapportere om status i 2005.

Komiteen viser til at NVE siden 1. januar 2003 har hatt en egen permanent museumsvirksomhet. For 2005 er det en målsetting å aktivt følge opp arbeidet med søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for det fredede kraftanlegget Tysso 1 i Tyssedal. Komiteen vil framheve den historiske sjansen Norge nå har til å få et kraftanlegg med tilhørende vassdragsnatur på verdensarvlista.

Komiteen viser til at forvaltningen av vernede vassdrag fortsatt vil være et sentralt arbeidsområde. Som den sentrale vassdragsmyndigheten i Norge skal NVE fremme og formidle kunnskap om vann og vassdrag. Norsk vassdragshistorie er av internasjonal interesse, og NVE skal derfor aktivt følge opp arbeidet med søknaden til UNESCO om verdensstatus for det fredede kraftanlegget Tysso 1 i Tyssedal. Komiteen slutter seg til dette. Det henvises også til miljøverndepartementets budsjett om betydningen av å sluttføre restarbeidene på det fredede kraftanlegget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 4,5 mill. kroner på en nyoppretta post på NVEs budsjett. Regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene inviteres til å søke midler fra denne ordningen for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk. Dette medlem ønsker å styrke arbeidet med det fredede kraftanlegget i Tyssedal med 0,5 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 83,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 5,8 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 36,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 71,4 pst. i forhold til 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at på lang sikt vil fremtidens energikilder være fornybare. Norge bør ha en ambisiøs satsing på nye fornybare energikilder.

Flertallet viser til at nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. Stortingsflertallets målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft, og at energiforbruket skal avgrenses vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv.

Flertallet mener at dette, i lys av strømkrisen vinteren 2002–2003 med høye, svingende strømpriser og uro omkring forsyningssikkerheten, har blitt enda viktigere. Det er åpenbart interesse for energiøkonomisering og omlegging blant norske boligeiere. Flertallet viser i denne sammenheng til (den massive) interessen for den tidsbegrensede ordningen med investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer og energistyring for private husholdninger, hvor over 50 000 søknader om opp til 20 pst. investeringsstøtte (maksimum 5 000 kroner) ble levert til ENOVA.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at potensialet for omlegging av energibruken og ny fornybar energi er betydelig. NOU 1998:11 oppga det samla energieffektiviseringspotensialet i bygningsmassen til om lag 14 TWh, og ENOVA har pekt på et enøkpotensial for kraftkrevende industri på 5,3 TWh.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at potensialet for ny fornybar energi og energieffektivisering er betydelig. Det er viktig at myndighetene, blant annet gjennom ENOVA, legger til rette for at disse potensialene realiseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Regjeringen satser sterkt på en miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og -bruk. Flere virkemidler tas i bruk. Det vises til at avtalen med Enova er reforhandlet og at målet er økt fra 10 til 12 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen 2010. Videre vises til St.prp. nr. 79 (2003-2004) om å innføre bygningsdirektivet. Dette vil legge til rette for mer energieffektive nye bygg, økt informasjon om energistatus for eksisterende bygg, samt inspeksjonsordninger for kjølanlegg mv. Nevnte tiltak må også sees i sammenheng med at Regjeringen foreslår å styrke budsjettet på energiforsk­ning, slik forskning vil på lengre sikt legge til rette for nye løsninger innen ny fornybar energi og energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiettar avstand fra å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmerviser i den forbindelse til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi, men at det dessverre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser. Handlingslammelsen bunner særlig i den overflod av langsiktige "visjoner" og teoretiske potensialer i energisektoren, hvor grunnleggende faktorer som dimensjoner, tidsaspekt og kostnader utelates.

Disse medlemmer viser til den prekære situasjonen i kraftmarkedet vinteren 2002–2003, som har sin bakgrunn i at flertallet i Stortinget aktivt har hindret utbygging av kraftproduksjon, samtidig som det har vært en jevn økning på forbrukssiden.

Disse medlemmer viser også til at det politiske flertallet i langt tid bevisst har forsøkt å styre energibruken i husholdningene. Først gjennom høyt fokus på el-oppvarming, så forsøk på å redusere eloppvarming. Først ved mindre bruk av ved, nå gjennom økt bruk av ved (eller biobrensel). Stortingsflertallet har også ønsket å fjerne bruk av oljefyring. Statistikk tilgjengelig på EBLs internettsider tilsier likevel at bruken av oljeprodukter mer enn doblet seg krisevinteren 2002–2003. Nordmenn er blitt flinke til å spare strøm når strømprisen er høy, men bruker ikke mindre energi av den grunn.

Disse medlemmer registrerer at komiteen peker på det store potensialet i vedfyring. Dette er selvsagt positivt. Med denne positive holdningen klarer ikke disse medlemmer la være å undre seg over at komiteen i forrige sesjon ikke ville inkludere såkalt rentbrennende vedovner i støtteordningen for tiltak rettet mot å redusere elforbruket (jf. Innst. S. nr. 133 (2002-2003)), noe som virkelig ville vært et bidrag til å øke bruken av vedfyring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den nylig avgitte rapporten fra ACIA (Arctic Climate Impact Assesment) som viser at menneskeskapte klimaendringer allerede kan påvises. Rapporten understreker den globale utfordringen det er å håndtere og redusere utslipp som påvirker klima.

Det vises til de respektive partienes merknader i innstillingen til Regjeringens forslag om klimakvotelov, jf. Ot.prp. nr. 13 (2004.2005).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at klimagassutslipp fra energiproduksjon er en faktor som påvirker denne klimaendringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en oppfyllelse av Norges Kyoto-mål i perioden 2008–2012 derfor er av avgjørende betydning for å videreføre det internasjonale klimasamarbeidet, samtidig som det ikke er tilstrekkelig for å løse klimautfordringene. Disse medlemmer mener at en stor del av Norges reduksjon må gjøres i Norge, og følgelig blir tiltak for energiomlegging meget viktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke skepsis til de bastante konklusjonene fra politisk hold om at man opplever menneskeskapte klimaendringer på kloden. Disse med-lemmer konstaterer derimot at forskermiljøene ikke er like samstemte i sin begrunnelse om hvorfor man opplever klimaendringer og hvilke eventuelle tiltak verden må sette inn dersom man kan påvirke dem. Mange forskningsmiljøer viser eksempelvis til endringer i solaktiviteten som grunnlag for klimaendringer. Klimaendringer har unektelig vært en del av syklusene på jorden i tusener av år. Disse medlemmer vil foretrekke at man lærer enda mer om disse utfordringene før man trekker konklusjoner og iverksetter svært kostbare tiltak med usikker miljøeffekt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fossil fyring ifølge SFT står for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Samarbeidsregjeringens satsing på bærekraftig energiproduksjon basert på nye fornybare energikilder, og den store satsingen på renseteknologi for gasskraftverk. Begge tiltak er viktige deler av Norges bidrag til å få ned de globale klimagassutslippene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre lenge har ønsket å fase ut oljefyring (jf. Innst. S. nr. 263 (2000-2001)), men at de bør prise seg lykkelig over at hele det norske folk ikke har fulgt oppfordringen, slik at man fortsatt hadde en viss fleksibilitet på energibruk til oppvarming. Erfaringene fra "krisevinteren" 2002–2003 illustrerer dette.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske kostnader ved implementering av Kyoto-avtalen."

"Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av påstått gevinst ved å erstatte elbruk med annen energi, og gi en orientering om dette til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge bør sette seg et mål om å produsere 5 TWh vindkraft årlig innen 2010. Det er på høyde med andelen vindkraft Danmark har av sin totalproduksjon i dag, og vindforholdene i Norge er faktisk enda bedre. NVE har gitt konsesjon til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca. 1,8 TWh/år, og det er forhåndsmeldt prosjekter med en samlet produksjonskapasitet på over 5 TWh/år. Norge er et langstrakt land med mye vind. I Norge har vi bygd ut godt under 1 TWh vindkraft i dag. Regjeringens målsetting er å bygge ut 3 TWh innen 2010. Disse medlemmer påpeker at i forhold til søknadsmassen, behovet og ikke minst potensialet er dette en altfor lav målsetning. Det teknisk-teoretiske potensialet i Norge er utrolige 1 400 TWh/år, mens et realistisk utbyggingsnivå kan de neste tiårene være flere titalls TWh, når man har tatt de nødvendige hensyn til miljø, infrastruktur, lokale kraftbehov og nett- og anleggskostnader.

Flaskehalser i overføringsnettet kan bli en utfordring for utbygging av vindkraft i Norge. I Finnmark finnes det pr. i dag kun overføringskapasitet for 2–3 vindkraftparker. Langs Trøndelagskysten kan vi om få år ha ni vindkraftparker, men det forutsetter imidlertid en langt bedre overføringskapasitet enn det vi har i dag. Fosen er en flaskehals i overføringsnettet, og det er derfor av avgjørende betydning at Statnetts nye overføringslinje i Trøndelag blir lagt over Fosen.

I tillegg har flere vindkraftutbygginger vist seg å være kontroversielle, med innsigelser fra Direktoratet for Naturforvaltning, Forsvaret og Riksantikvaren, samt protester fra naturvernorganisasjonene. Disse medlemmer mener dette viser behovet for en helhetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge, som bl.a. skal ha til formål å legge føringer på videre forsterkning av sentralnettet. Planprosessen må imidlertid ikke være til hinder for fortløpende behandling av enkeltkonsesjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en helhetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge, herunder sikring av nødvendig overføringskapasitet. Planarbeidet skal ikke være til hinder for fortløpende behandling av enkeltkonsesjoner."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i tillegg:

"Planen for utbygging av vindkraft i Norge skal konkretisere hvordan man vil nå et mål om 5 TWh vindkraft innen år 2010."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for Enovas samlede aktivitetsnivå i 2005 på grunn av bortfallet av tilsagnsfullmakten til Enova. Disse medlemmer er kjent med at Enova kommer til å gi tilsagn på opp til 750 mill. kroner i 2004 og bruker hele tilsagnsfullmakten for i år. Med 660 mill. kroner til Enova via nettariffen neste år blir det dermed ikke mulig å holde oppe aktivitetsnivået fra inneværende år neste år. Disse medlemmer mener dette betyr at det ikke er mulig for å Enova å bidra til større investeringer i infrastruktur for vannbåren varme slik det står beskrevet i Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer påpeker at skal man la være å videreføre tilsagnsfullmakt fordi man uansett til slutt må betale ut brukte tilsagnsfullmakter og at dette vil by på problemer siste året Enova skal betale ut tilskudd på nåværende måte, så bør bevilgningene økes gradvis. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen bør gjennomgå Enovas økonomiske handlingsrom i 2005 som følge av bortfallet av tilsagnsfullmakt og eventuelt vurdere økte bevilgninger i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke stortingsflertallets ønske om å prio­ritere vindmøller høyere enn vannkraft, gasskraft og andre energiressurser, og er av den grunn bekymret over den ekstreme iveren som vises fra Regjeringen og stortingsflertallet. Disse medlemmer mener det ikke er en god løsning at politikere skal sitte og bestemme hvilken teknologi som skal brukes ut fra hva de til enhver tid liker best, uten å ta hensyn til kostnader og om teknologien faktisk er realistisk.

Disse medlemmer viser til at daværende olje- og energiminister Steensnæs i Stortingets spørretime 5. november 2003 sa:

"Vindkraftpotensialet er stort i Nord-Norge, særlig i Finnmark. Nord-Norge har overskudd av kraft om sommeren og er i balanse i vinterperioden. Med store investeringer i ny vindkraft vil området få overskudd av kraft hele året. For å kunne utnytte vindkraftpotensialet i Nord-Norge, må det derfor investeres i nettet. Størrelsen på investeringene er selvsagt avhengig av hvor mye vindkraft som realiseres, og av plasseringen av de enkelte anlegg" ,

og

"Til sammen er de totale nettkostnader ved å realisere om lag 1 000 MW i Nord-Norge stipulert til om lag 4 mrd. kroner" ,

samt

"Anleggsinvesteringer i vindkraftproduksjon varierer avhengig av plassering og adkomstmulighetene til anlegget. Det beregnes om lag 8 mill. kroner pr. MW installert effekt. Dette innebærer investeringer på rundt 8 mrd. kroner, fortsatt basert på en driftstid på 3 000 timer."

Disse medlemmer understreker at man kan gjøre mye spennende innen energiområdet for de 4 mrd. kroner en nett-trasé fra Nord-Norge til Midt-Norge er stipulert å koste!

Disse medlemmer viser også til leserbrev i Nationen 3. juni 2004 fra Erik Solheim, leder i Norges Naturvernforbund, hvor han skriver at:

"Den som berre ser på at vindmøller ikke har utslepp, kan tape resten av miljøaspekta av auget,"

og

"vi treng ei liste over område som er ueigna til vindkraft fordi skadane blir for store."

Disse medlemmer mener at all den tid miljøbevegelsen og politiske myndigheter har vært pådrivere for å legge til grunn en samlet plan for vannkraftpotensialet, bør det på samme måte utvikles en samlet plan for vindkraftpotensialet. Denne planen må bl.a. reflektere de totale utbyggingsplaner, behov for utbygging av strømnettet, miljøkonsekvenser fra vindmølleparker og tilhørende nettinvesteringer. I tillegg må det tas i betraktning interessene til reiseliv, lokalt næringsliv, sysselsetting, lokaldemokratiets ønsker m.m.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:70 (2003-2004) og Innst. S. nr. 257 (2003-2004) om en samlet plan for vindkraftanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten varslet en ny støtteordning for utbygging av fjernvarme, og at detaljene i ordningen skulle presenteres i statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen med dette ikke følger opp et av de viktigste tiltakene i stortings-meldingen, og stiller seg undrende til dette.

Disse medlemmer forutsetter at utbyggingen av vannbåren varme blir prioritert innen Enovas rammer, og viser også til Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets forslag i innstillingen til forsyningssikkerhetsmeldingen om en lånegarantiordning for utbygging av vannbåren varme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at energiforsyningen i Norge frem til i dag har vært preget av satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpnet for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme og fjernvarme kan være en forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økte inntekter til Energifondet har skapt et betydelig rom for økt satsing på blant annet miljøvennlig varme. Disse medlemmer mener derfor at økt satsing på infrastruktur for vannbåren varme bør ivaretas innenfor Enovas mål og virkemidler. I og med at enkelte prosjekter vil kreve betydelige støttebeløp, vil støtten kunne variere fra en periode til den neste. Disse medlemmer mener at andelen levert energi pr. støttekrone fortsatt må være et viktig kriterium for tildeling av støtte til infrastrukturprosjekter. Disse medlemmer viser til at det i henhold til avtalen mellom Enova og Olje- og energidepartementet vil være opp til Enova å velge endelig form og omfang for den videre satsingen på infrastruktur for varme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er selvsagt ikke imot bruk av fjernvarme, men ønsker i utgangspunktet ikke at man skal kunne pålegge bruk av fjernvarme. Man bør velge de tekniske løsninger som er mest mulig kostnadseffektive. Samtidig som man legger opp til at moderne, energieffektive bygg ikke skal ha særlig behov for å få tilført energi til oppvarming i det hele tatt, så virker det meningsløst å tvinge slike bygg til å knytte seg opp til fjernvarmeanlegg. I tillegg vil avstand til fjernvarmeanlegget være av vesentlig betydning for om det er praktisk og/eller økonomisk fornuftig å knytte store næringsbygg til anlegget.

Disse medlemmer viser til byggeprosjektene Rosenborg Park og Bloksberg studentboliger i Trondheim. Der ønsket byggherrene ikke å bruke fjernvarme som oppvarmingskilde. Fra utbyggers side forelå konkrete tall og eksempler som viste at det grunnet leilighetenes utforming, materialvalg og ikke størrelser, ville være en energiøkonomisk gevinst ved å bruke elektrisk oppvarming når dette var nødvendig. I et oppslag i Adresseavisen på nett (23. januar 2004) uttalte Gunnar Leikvam hos Heimdal Utbyggingsselskap følgende:

"På få kvadrat blir det for varmt med fjernvarme. Dessuten reagerer anlegget altfor sent, og slik tar det tid å skru ned varmen. På grunn av dette har Enova funnet at energiforbruket faktisk går opp opptil ti pst. ved bruk av fjernvarme."

samt

"Fjernvarme er pr. i dag miljøvennlig fordi noen politikere har definert det som det, men det stemmer ikke. Vi har utredet dette i snart fire år, og de nye boligene i Rosenborg Park ville hatt 40 pst. reduksjon i energiforbruket, nettopp ved ikke å bruke fjernvarme til romoppvarming. Derimot hadde vi sett for oss at vannet kunne blitt varmet opp ved fjernvarme."

Komiteen viser til at en helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Komiteen vil understreke at det må forskes på et bredt spekter av energibærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det vil være samfunnsmessig svært fornuftig og innebære økt beredskap mot energiknapphet, å pålegge installering av vannbåren varme i alle nye næringsbygg over 1 000 m2.

Komiteen viser til at påslaget på nettariffen, som finansierer Energifondet for omlegging av energisystemet i Norge, har blitt økt til 1,0 øre/kWh.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen følger opp stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm (St.meld. nr. 18 (2003-2004)) gjennom at Olje- og energidepartementet og Enova SF har reforhandlet avtalen og økt målene for energiomleggingen. Enova skal etter reforhandlingen medvirke til ny miljøvennlig energiproduksjon og -sparing tilsvarende 12 TWh pr. år innen utgangen av 2010. Dette er en økning på 2 TWh pr. år sammenlignet med den tidligere avtalen, som ble inngått i 2002. Disse medlemmer viser til de gode resultatene som Enova SF har oppnådd og peker på at dette vil føre til at norsk energiforsyning får flere ben å stå på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at energifondet også i år tilføres betydelige beløp gjennom påslaget i nettariffen, som nå er oppe i 1 øre/kWh. Fra 2002 forvaltes disse midler av Enova SF, som nå skal ta initiativ til, og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak. Disse medlemmerviser til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), hvor Fremskrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene for dette over på forbrukerne i form av økte avgifter. Disse medlemmer viser til at mange faginstanser betviler effekten av Stortingets ekstrabevilgning til varmepumper og pelletsovner. Ifølge oppslag i Dagens Næringsliv 3. september 2004 gjelder dette også Enovas egne fagfolk! Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har gått imot de gjentatte økninger i påslaget i nettariffen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at regjeringen Bondevik II har redusert bevilgningene til Energifondet over statsbudsjettet fra i underkant av 300 mill. kroner til null. Dette betyr at fondet nå fullt ut finansieres av strømkundene over nettariffen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at med det store potensial som eksisterer for energiomlegging i Norge, mener disse medlemmer det er ønskelig å øke påslaget ytterligere.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningene til Enova gradvis økes gjennom økt påslag i netttariffen. Påslaget i nettariffen må øke til 2 øre fram til 2006."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det med utgangspunkt i det store påviste omleggingspotensialet og erfaringene med strømkrisen vinteren 2002–2003 er nødvendig å gjøre målene for energiomlegging mer ambisiøse for raskere å forbedre energisystemet i Norge med hensyn på kraftbalanse, klimautslipp og ressursbruk.

Disse medlemmer påpeker at det er nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk for å nå klimamålsetningene. Disse medlemmer vil derfor ha en sterkere satsing på ny fornybar energi enn dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalueringen av Enova om å få gjennomført en uavhengig analyse av kapitalbehovet til Enova, gitt utløsningseffekten så langt, og med en vurdering av å sette mer ambisiøse nasjonale mål for omleggingen av energimarkedet i Norge fram til 2010."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at det er et stort behov for å tilrettelegge for økt bruk av energiplanlegging og overgang til fleksible energisystemer i kommunene.

I forbindelse med Regjeringens arbeid med Nasjonal Agenda 21 vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1825 post 60, hvor det foreslås å øke denne med 100 mill. kroner. Dette vil innebære økte ressurser til kommunal energiomlegging og økte andeler infrastruktur for fornybar energi.

Komiteen er kjent med at det er et nasjonalt mål å stanse alle utslipp av PCB innen 2005, og at det er forskriftsfestet et forbud mot å ha i bruk PCB-holdige lysarmaturer etter 1. januar 2005. Det ligger et stort energieffektiviseringspotensial i å skifte ut lysarmaturer med PCB-kondensatorer, samtidig som det ligger en stor miljøgevinst i dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et mål at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 1. januar 2005. Det ligger et stort energieffektiviseringspotensial i å skifte ut lysarmaturer med PCB-kondensatorer, samtidig som det ligger en stor miljøgevinst i det. ENØK-gevinster opp mot 1 TWh kan være mulig å realisere.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det bevilges 100 mill. kroner til Enova for tilskudd til utskifting av PCB-armaturer i bedrifter. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg foreslår en ordning med rentefrie lån for offentlige bygg for utskifting av PCB-armaturer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at bioenergi står for omtrent 100 TWh årlig i Sverige, mens produksjonen i Norge bare er på 15 TWh. Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel av sin elektriske produksjon til oppvarming. Bioenergi er en ny fornybar energikilde, og har et stort potensial i Norge. Økt bruk av bioenergi vil dessuten bedre forsyningssikkerheten for elektrisk kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er selvsagt positive til økt bruk av bioenergi, men kan ikke se at dette er en ny fornybar energikilde, all den tid vedfyring har vært brukt av mennesker i generasjoner.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. S. nr. 133 (2002-2003) om bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket, hvor Fremskrittspartiet påpekte at støttetiltakene ikke var teknologinøytrale, og at stortingsflertallet bevisst nedprioriterte rentbrennende vedovner.

Disse medlemmer viser til at det under komiteens høringer i nevnte sak, kom frem bl.a. fra Enova at en burde tildele midlene til mest mulig kostnadseffektive løsninger, noe komiteens flertall ikke sluttet seg til. Rentbrennende vedovner ble dokumentert å være minst like effektive og miljøvennlige som pelletskaminer, samtidig som vedovnene ikke på langt nær krever så store investeringer. Man kunne m.a.o. fått tredoblet effekten dersom støtteordningen også omfattet slike løsninger. Stortingsflertallet (unntatt Fremskrittspartiet) stemte imot følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling av midler til elektrisitetssparing i privathusholdninger."

Dermed endte man på biobrenselområdet opp med å kun gi støtte til pelletsovner, noe som totalt sett kun gav et marginalt bidrag til biobrensel-saken.

Disse medlemmer viser også til at det er myndighetene som selv har lagt grunnlaget for at en rekke boliger i dag kun har elektrisitet som oppvarmingskilde, og at bioenergi - gammel som ny - av den grunn ikke utnyttes i den utstrekning man ellers kunne sett.

Disse medlemmer ser det for øvrig ikke som et godt argument å støtte et tiltak fordi det i seg selv gir mange arbeidsplasser. Man må også ta i betraktning hvordan dette slår ut i forhold til generell ressursbruk - altså lønnsomhet. Dersom målet er å sysselsette folk, og ikke å drive verdiskapning, så ble det utviklet betydelig bedre måter å gjøre dette på i land som ligger øst for Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Bellona sier at bioenergi skaper 400 arbeidsplasser pr. produserte TWh, mens det tilsvarende tallet for gasskraft er 15.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Norsk Bioenergiforening mener at et viktig tiltak for å stimulere til økt bruk av bioenergi vil være å innføre en panteordning, som øker utbytting av oljefyrer og vedkaminer til pelletskaminer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere effekten av en panteordning for oljekjeler og komme tilbake til dette i budsjettet for 2006."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Enova iverksette en panteordning for gamle oljefyrer og vedkaminer."

Disse medlemmer registrerer at det blir satt av midler til innenlands bruk av naturgass. Innenlands bruk av naturgass er forbundet med utslipp av klimagasser, og for at dette skal være et positivt tiltak, må denne bruken erstatte mer forurensende energikilder. Disse medlemmer peker på det store behovet for å realisere bruk av gassferjer innenlands i Norge, og forutsetter at disse midlene bidrar til dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003). Disse medlemmer ser at anlegging av rør for transport av gass innebærer store inngrep i naturen, som kun vil være økonomisk lønnsomme ved bygging av gasskraftverk i den andre enden. På grunn av Norges geografiske utforming vil gass transportert med båt være et langt mer fleksibelt alternativ, som vil øke mulighetene for at gass faktisk bidrar til miljøforbedringer gjennom reduserte utslipp og at naturgass ikke fortrenger eller blokkerer for bioenergi og annen fornybar energi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger vekt på at det må legges til rette for at en større del av våre naturgassressurser skal tas i bruk innenlands. Naturgass kan gi grunnlag for verdiskaping, en mer fleksibel energiforsyning og et bedre miljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bevilge 24 mill. kroner til dette formålet i 2005. Forslaget om 20 mill. kroner i tilsagnsfullmakt er med og befester en langsiktig satsing på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet fremmet forslag om et statlig infrastrukturselskap for innenlandsk transport av gass, som sammen med f.eks. industrien, energiselskap og næringsliv for øvrig skal gå sammen for å investere i infrastruktur for å ta mer av gassen i bruk innenlands.

Disse medlemmer vil i første omgang tilføre selskapet 3 mrd. kroner. For å få et marked til å fungere er vi avhengige av at varen kan fraktes til mottaker. Disse medlemmer peker på det statlige ansvaret det er for å bygge infrastruktur, og mener det ikke er prinsipielle forskjeller på infrastruktur som vei, jernbane, kraftlinjer og gass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i landet foreligger planer om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side. Disse medlemmer understreker også at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass, er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av slik infrastruktur. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor posten økes med 26 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 167 (2002-2003) og Fremskrittspartiets forslag om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at planlovutvalget har anbefalt å gi kommunene større myndighet til å bestemme energibruken i nye byggeområder. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for å øke utbredelsen av alternativ energi i områder der infrastrukturen ligger til rette for det. Endring i lovverket må komme snarest mulig.

Disse medlemmer viser også til at det vil være samfunnsmessig svært fornuftig og innebære økt beredskap mot energiknapphet, å pålegge installering av vannbåren varme i alle nye bygg over 1 000 kvm.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at hver TWh produsert bioenergi generer 300–500 nye arbeidsplasser, for en stor del i distriktene. I Sverige har de beregna at hver ny TWh bioenergi gir 65 mill. kroner i inntekter til staten i form av arbeidsinntekt, arbeidsgiveravgift og spart arbeidsløshetstrygd. Bruk av bioenergi reduserer dessuten samfunnets kostnader med å reparere skader på natur, mennesker og materiell som skyldes oljefyring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og ønsker å bevilge 110 mill. kroner til Energifondet over statsbudsjettet, slik at det blir ca. 770 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi og energisparing i 2005. De ekstra midlene skal brukes til et eget bioenergiprogram der Enova står for den endelige utforminga av satsingen. Støtte til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering av vannbåren varme i offentlige bygg, og til vannbåren varme og pelletskaminer i privatboliger bør inngå i programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større del av det uutnytta trevirket i norske skoger kan bli tatt i bruk.

Disse tiltakene skal vurderes:

• – ny støtteordning for investeringer i fjernvarmeanlegg, som Regjeringen har lovt, men ikke fulgt opp,

• – tilskudd til installering av vannbåren varme i næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan gjøre seg nytte av bioenergi,

• – gjenopprette en tilskuddsordning til husholdningene for installering av vannbåren varme og til pelletskaminer,

• – innføre en panteordning for gamle vedovner og oljefyrer,

• – stimuleringstilskudd for å få flere busser over på biodiesel.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og ønsker å øke bevilgningen til utbygging av infrastruktur for naturgass med 10 mill. kroner, slik at naturgass kan tas i bruk i bedrifter, til oppvarmingsformål og til transportformål i nye områder der dette vil gi miljøgevinst.

Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi

Det foreslås bevilget 55,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2005. Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at naturgass i fremtiden vil være viktig for å styrke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge, og vil understreke at det er viktig at en til enhver tid bruker den best tilgjengelige teknologi.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener vi må ligge i front når det gjelder forskning og teknologiutvikling på CO2-rensing. Myndighetene må med dette som mål bidra til forskning og utvikling av slike teknologier med tanke på å redusere teknologisk og økonomisk risiko. Dette flertallet viser til at fondet for miljøvennlig gassteknologi som ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, er et viktig skritt på veien for å få testet ut ulike teknologikonsepter i mindre skala.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener likevel en utvidelse av fondskapitalen må vurderes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og bevilger 6,5 mill. kroner til kap. 1827 post 50. Dette er 3,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Utover denne endringen slutter flertallet seg til Regjeringens forslag for kap. 1827 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med Regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre til budsjettavtalen for 2004 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og til Stortingets vedtak om opprettelse av innovasjonsselskapet i Grenland, hvor det heter at:

"Det vurderes også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass til industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke har fulgt opp dette i budsjettet for 2005. Disse medlemmer mener det også vil være naturlig i en forlengelse av virksomhetens hovedoppgave at en nasjonal satsing på innovasjon innenfor hydrogen som miljøvennlig energibærer og bruk av gass i industrielle prosesser inngår i innovasjonsselskapets ansvarsområde.

Disse medlemmer peker på at det de siste årene har forsvunnet nesten 20 000 industriarbeidsplasser her i landet. Dette er en alvorlig situasjon, og myndighetene må være aktive for å stoppe en slik utvikling.

Så langt disse medlemmer kan se, tyder alt på at hydrogen vil være en av fremtidens energibærere.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å sørge for at innovasjonsselskapet i Grenland får utvidet sitt mandat til også å omfatte bruk av gass til industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer, uten at dette går på bekostning av utviklingen av satsingen på CO2-håndtering. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norge i denne sammenheng bør bli et foregangsland. Å ta gassen i bruk i industrien vil videre være et godt miljøtiltak når den erstatter andre fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at innovasjonsselskapet for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland får en mer selvstendig stilling enn det Regjeringen legger opp til. Personer med høy kompetanse innen gassinnovasjon bør være sentrale i å utforme et nasjonalt program for miljøvennlig gassteknologi, slik også revidert nasjonalbudsjett beskrev skulle være et ansvar i selskapet. Disse medlemmer mener innovasjonsselskapet skal være sekretariat og i førersetet for det samlede programmet. Det betyr at de ansatte i selskapet er kjent med og oppdatert på all anvendt forskning innen området og således med markedet/brukerne av den samlede teknologi. Forskningsrådet må ha ansvar for den detaljerte utforming av grunnforskningsprogrammene, på bakgrunn av innspill fra Innovasjonsselskapet om prioriteringer og omfang som trengs innenfor grunnforsk­ningen.

Disse medlemmer er gjort oppmerksom på at man i Hammerfest i samarbeid med det norske utvik­lingsmiljøet i Sargas ønsker å etablere finansiering av den første praktiske testen av et pilotanlegg med CO2-håndtering. Pilotanlegget har behov for 30 mill. kroner for å realiseres. Disse medlemmer er gjort kjent med at man har søkt Olje- og energidepartementet om midler for å realisere pilotprosjektet, men har fått avslag så sent som i august i år. Interessentene har blitt henvist til det såkalte Grenlandsfondet som i all hovedsak er allokert til forskning. Disse medlemmer viser til at Sargas har kommet forbi forskningsstadiet, og har behov for en faktisk uttesting av de løsninger man har forsket på. Fondet må også kunne gi støtte til pilotanlegg som dette og til det som planlegges i Grenland, som et ledd i teknologiutviklingen.

Samtidig som Regjeringen har avvist søknaden om finansiell støtte har imidlertid Sargas mottatt finansiell støtte fra kommersielle aktører som Hammerfest Energi, Siemens, Göteborgs Energi og Statoil. Disse medlemmer forutsetter at et prosjekt som det i Hammerfest vil være av stor interesse for det nyopprettede selskapet i Grenland. Det er etter disse medlemmers syn et paradoks dersom Regjeringen presser de kommersielle energiaktørene til å måtte gå inn for en renseteknologi som koster penger å utvikle, uten at Regjeringen samtidig viser konkret velvilje til å være med på dugnaden som må gjennomføres. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringen i statsbudsjettet skriver at rammen til innovasjonsvirksomheten skal brukes til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon, og mener derfor at Sargas-prosjektet må vurderes på nytt, og ev. andre prosjekter må ses positivt på med bakgrunn i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Sargas ikke er i en unik posisjon hva gjelder ønsket om å teste ut sin gassteknologi i praksis. Dette gjelder de fleste forskningsmiljøer, og behovet for å kunne bygge ekte gasskraftverk til forsk­ningsbruk har vært gjentatt en rekke ganger.

Disse medlemmermener man ikke må se seg blinde på et "favoritt-prosjekt", men må sikre gode rammevilkår for både teoretisk og praktisk gasskraftforskning. Den beste måten å legge dette til rette på vil være ved å være en pådriver for bygging av full-skala gasskraftverk med BAT. Da vil man løse energiutfordringer, samtidig som man kan gi forskningsmiljøene mulighet til å teste teknologiske løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 47 (2003-2004) har en politikk for å øke bruken av naturgass innenlands. Flertallet viser til at det samlede potensialet for bruk av naturgass er spredd på mange steder, og det vil ta tid å bygge opp markedet. Derfor er det best å satse på transportløsninger som kan vokse i takt med at bruken øker.

Flertallet viser til at Regjeringen legger vekt på at økt innenlands bruk av gass kan gi bedre vilkår for verdiskapingen, energiforsyningen og miljøet. Satsingen på utvikling av nye gasskraftteknologier er viktig i denne sammenhengen. Regjeringen viderefører dette arbeidet gjennom etableringa av innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland.

Den nye innovasjonsvirksomheten skal i samarbeid med Norges forskningsråd opprette et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, og det vil samlet være om lag 150 mill. kroner tilgjengelig på forskning og utvikling (FoU) og innovasjon på dette området.

Flertalletviser til at Regjeringen har forutsatt at innovasjonsvirksomheten skal ha en stor grad av faglig selvstendighet, og at virksomheten vil være sentral i utforming og drift av det nye gassteknologiprogrammet.

Flertallet har merket seg at det er oppmerksomhet rundt flere nye mulige pilotprosjekter, herunder Sargas prosjekt i Hammerfest. Flertallet vil vise til at det blir den nye innovasjonsvirksomhetens oppgave å vurdere disse initiativene opp mot øvrige teknologikonsepter for å sikre at det er de beste prosjektene som får støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland skal ha fokus på å delfinansiere prosjekter som blir vurderte til å ha klart kommersielt potensial og en markedsbasert forretningsplan. Gassteknologifondet, som ble etablert 1. juli 2004, blir den primære finansieringskilden til utprøvings- og demonstrasjonsaktivitetene. I 2005 vil innovasjonsvirksomheten disponere en bevilgning på 45,9 mill. kroner, og en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner. Norges fo­rskningsråd vil disponere 50 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens foreløpige vurdering av virksomhetsområdet til innovasjonsvirksomheten ble omtalt i St.meld. nr. 47 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at Regjeringen skal vurdere hvorvidt hydrogen skal være en del av virksomhetsområdet på grunnlag av Hydrogenutvalgets innstilling og de høringsuttalelser som har blitt avgitt i forbindelse med denne.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til mottaksterminaler for LNG og transmisjonsrør til 24 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004, og 20 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett i 2004. En tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner er med på å bekrefte den langsiktige strategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det store fokuset på CO2-håndteringsteknologi er et norsk fenomen. Det forskes på denne teknologien i mange land, men det har ikke vært satt som en forutsetning for bygging av gasskraftverk.

Disse medlemmer er ikke overrasket over at det politiske flertallet er fra seg av glede når det kommer signaler som tyder på fremskritt i forskningen på CO2-håndtering. Samtidig konstaterer disse medlemmer at det fra forskerhold ikke er noe som tyder på at man har hatt et uventet gjennombrudd. Potensielle teknologiløsninger har lenge vært kjent, men man har ikke fått utviklet teknologien til å være effektiv og lønnsom. Signaler om behov for et lite pilotprosjekt, som i det siste har skapt stor begeistring i mange partier, er bare en naturlig progresjon i forskningsprosessen. Forskere på IFE og andre steder holder fast ved at gasskraftverk med CO2-håndtering i stor skala og innen kostnadseffektive rammer ligger 8–13 år frem i tid. Det samme konstaterer Statoil. Det blir fra samme hold også påpekt at selv om det skjer teknologiske gjennombrudd, så vil gasskraftverk med CO2-håndtering koste langt mer enn gasskraftverk uten CO2-håndtering.

Disse medlemmer ser på overfokuseringen på CO2-håndtering som en beklagelig avsporing i den energipolitiske debatten. For den anstrengte kraftbalansen i Norge betyr et pilotanlegg for CO2-håndtering ingen ting. Fremfor å bygge relativt miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk i Norge, er Regjeringen altså villig til i stadig større grad å gjøre seg avhengig av sterkt forurensende kullkraft fra Danmark, Tyskland, Polen mv., i minst 10 år fremover.

Disse medlemmer registrerer at den norske iveren for å unngå CO2-utslipp gjenspeiles i stortingsflertallets klimapolitikk, selv om Arbeiderpartiet i passende sammenhenger ser fullstendig bort fra deres egne standpunkt ved behandlingen av klimameldingen.

Sett i et globalt perspektiv burde man samtidig akseptere at CO2-utslipp fra norsk gasskraft er mindre enn CO2-utslipp fra danske kullkraftverk. Moderne gasskraftverk reduserer utslippet av CO2 med ca. 60 pst. i forhold til konvensjonell kullkraft. Bygging av norsk gasskraft burde således bli sett på som et positivt miljøtiltak i et globalt perspektiv. Dersom man er oppriktig bekymret for CO2 fra norsk gass, er løsningen å la være å pumpe den opp - ikke å bruke den i Norge fremfor Europa.

Med dagens kraftunderskudd mener disse medlemmer at det er påfallende at en olje- og gassnasjon som Norge ennå ikke har bygget gasskraftverk. Gasskraftverk blir i praktisk talt hele verden sett på som en kostnadseffektiv og ren løsning. I Norge, derimot, har gasskraftverk blitt uglesett av "miljøbevegelsen" og mange politiske miljøer. Kravet om CO2-håndtering er urealistisk, noe også bransjen, deriblant LO, NHO, OLF og PIL, ga klart uttrykk for på energi- og miljøkomiteens høring om "gassmeldingen". Slike forutsetninger gjør at gasskraftverk i Norge forblir på prosjektstadiet. Dette er uheldig, men disse medlemmer mener det kan løses dersom det er politisk vilje til å gjøre noe med kraftsituasjonen i Norge. Det er viktig å flytte noe av risikoen fra utbygger over til myndighetene som vedtar rammebetingelsene. En potensiell løsning er at staten eier og driver CO2-håndteringsanlegg uten at kostnaden pålegges eieren av gasskraftverket.

Disse medlemmer mener Stortinget og Regjeringen bør gi klare signal til utbyggere av gasskraftverk om at gasskraftverk er nødvendig og ønsket i Norge. Man kan ikke la drømmen om mulige fremtidige teknologier utsette arbeidet med å sikre norsk kraftforsyning i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlinga av St.meld. nr. 9 (2002-2003), hvor Sosialistisk Venstreparti inngikk forlik med regjeringspartiene blant annet om en nærmere utredning av spørsmål knyttet til infrastruktur for naturgass. Som en oppfølging av Innst. S. nr. 167 (2002-2003) har Stortinget fått St.meld. nr. 47 (2003-2004) om gasskraftteknologier mv. til behandling, og disse medlemmer viser til at denne skal behandles i løpet av vinteren.

Disse medlemmer vil for øvrig understreke skillet som går mellom gass til bruk som innsatsfaktor i industrielle prosesser, og bruk av gass til energiformål. I motsetning til i mange industrielle prosesser knyttet til petrokjemi, kan gass som kilde til energiproduksjon i mange tilfeller fortrenge mer miljøvennlige og fornybare energikilder. Disse medlemmer vil understreke at Norges samlede forbruk av fossile ressurser må begrenses av hensyn til klimaet og kommende generasjoners behov, og at framtidas energikilder vil være fornybare. Det vises til partienes syn som kommer til uttrykk ved behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), herunder Sosialistisk Venstrepartis offensive ambisjoner om å redusere klimagassutslippene.

Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4827 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 45,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2005.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 5,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 144,000 mill. kroner for 2005, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 421,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 33,7 pst. i forhold til 2004. Endringen er i hovedsak under post 50 Norges forskningsråd, hvor petroleumsforskningen i 2005 hovedsakelig vil være organisert i ett stort program, PETROMAKS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg med stor glede at Samarbeidsregjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å øke midlene til forskningsformål fra 315,4 mill. kroner til 421,7 mill. kroner, hvorav post 50 Forskning i regi av Norges Forskningsråd er på 393,3 mill. kroner. Av dette er 137,8 mill. kroner knyttet til forskningsprogrammet PETROMAKS, noe som representerer en økning på 110,8 mill. kroner til dette forskningsprogrammet. Også i 2005 foreslår Regjeringen at 50 mill. kroner skal øremerkes utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens satsing på energiforskning er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO2-fri gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999), Om energipolitikken, samt St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. I sistnevnte dokument gis denne forsk­ningen bred og framtidsrettet omtale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forlik mellom disse partiene på statsbudsjettets rammeområder 12 og 13 og foreslår å bevilge 18,0 mill. kroner til kap. 1830 post 21. Dette er 0,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet foreslår videre å bevilge 8,9 mill. kroner til kap. 1830 post 70. Dette er 1,0 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Utover disse endringene slutter flertallet seg til Regjeringens forslag for kap. 1830 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling, hvor blant annet utnyttelse av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene antagelig kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av avgassene til verdiskapende industrielt formål. I denne sammenheng vil flertallet vise til at det har vært lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell framstilling av for eksempel alger som råstoff til fiskefôr, som etter hvert er blitt en knapphetsressurs. Flertallet vil vise til konkrete planer om dette i forbindelse med Statoils pilotprosjektet på Kårstø og planene på Kollsnes, og vil igjen uttrykke sin støtte til denne spennende forskningen.

Komiteen vil vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad. Komiteen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes på en optimal måte, og mener derfor at forskning på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres og støttes. En rekke miljøer har etter hvert spennende forskningsresultater å vise til på dette feltet, og komiteen vil derfor følge denne utviklingen med stor forventning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren, i større grad skal reflektere den nasjonale teknologisatsingen, olje- og gassklyngen: OG21 - Olje- og gass i det 21. århundre. Flertallet slutter seg til de fem hovedprioriteringer som er identifisert i strategidokumentet fra dette samarbeidsorganet: miljø, økt utvinning, dypt vann, industriell utnyttelse av gass og småfelt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til resultatmålene for brukerstyrt energiforskning, herunder etablering av aktivitet for å få fram kunnskap om 3–4 aktuelle CO2-deponeringsløsninger innen 2004/2005.

I denne sammenheng vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vise til mulige vinn-vinn-vinn situasjoner som kan oppnås for teknologiutvikling, økt utvinningsgrad og miljøet ved å forsere utviklingen av deponeringsløsninger for CO2.

Flertallet er ellers enig i at forskningsrådet i hovedsak prioriterer forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskapning/-demonstrasjon, og at spesielt fokus rettes mot langtidsvirkninger av utslipp til sjø.

Komiteen vil peke på at det i tillegg til direkte støtte over Norges Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger for næringslivet, som gjør det attraktivt å investere i F&U-aktiviteter. Komiteen vil spesielt fremheve F&U-prosjekter knyttet til små-, mini- og mikrokraftverk med målsettinger om å bedre driften og redusere utbygnings-kostnadene. Små kraftverk kan representere en viktig andel av Norges utbygningspotensial for ny kraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg bevilgningene til PETROMAKS, som representerer et nytt tverrgående program innen petrolemsforskning, og at en videre satsing på utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilles ut i et eget satsingsområde under Forsk­ningsrådet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen videreutvikler RENERGI, som er et stort program for å bygge opp robuste forskningsmiljøer og som skal kunne betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte innenfor en rekke viktige relevante forsk­ningsområder.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener petroleumsforskningen er viktig for å redusere kostnader, økt utvinningsgrad og sikre gode miljøløsninger i petroleumssektoren. Foruten å bidra til økt lønnsom produksjon fra norsk kontinentalsokkel, er forskning og teknologiutvikling en forutsetning for å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge.

Økte midler til petroleumsforskning er et viktig bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge. Dette flertallet viser til de signaler som ble gitt i Innst. S. nr. 249 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget våren 2004 vedtok å styrke fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner øremerket petroleumsforskning. Petroleumsforskningen er et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og Arbeiderpartiet vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere 1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke Fondet for forskning og nyskapning med 1 mrd. kroner. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norge ligger etter de øvrige nordiske landene når det gjelder bruk av bioenergi. Bioenergibransjen består for det meste av små aktører og er fragmentert og lite kapitalsterkt.

Disse medlemmer viser til at bedre rammebetingelser, økt finansiell styrke og økt kompetanse vil være avgjørende for den videre utviklingen og utbyggingen av bioenergi i Norge – og for å nå de mål som myndighetene har satt seg for bruk av alternative energikilder fram mot 2010. Innenfor alternative energikilder har bioenergi et stort potensial. Bioenergi er også særlig godt egnet for virksomhet innen primærnæringene og i distriktene, og erfaring fra andre land viser at sysselsettingspotensialet er stort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å bruke 10 mill. kroner mer til forsk­ning på bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond.

Disse medlemmermener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmervil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforsk­ning. Disse medlemmermener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmer er selvsagt fornøyd med at Regjeringen legger opp til en økning i statens bidrag til petroleumsrelatert forskning, men minner om at statens bevilgninger bare tilsvarer 10 pst. av beløpene som oljeselskapene bidrar med til tilsvarende forskning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er stor enighet om at framtidens energikilder må være fornybare. Forskning på alternativ energiteknologi er sentralt for utviklingen av et bærekraftig samfunn. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at Regjeringen prioriterer petroleumsforskning i stedet for forskning på framtidens energikilder.

Disse medlemmer registrerer at på tross av at den samlede veksten i bevilgningene til forskning over statsbudsjettet er lavere enn prisstigningen, øker de totale bevilgningene til petroleumsforskning med 141 mill. kroner (over OED, KUF og NHD).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om økt utvinningsgrad gjennom CO2-injeksjon (Dokument nr. 8:39 (2003-2004)). Sett i lys av de store miljømessige konsekvensene oljeboring i nordområdene vil kunne få, anser disse medlemmer det som langt mer fornuftig å øke innsatsen for å øke utvinningsgraden i eksisterende felter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen klargjøre mandatet til PETROMAKS, slik at teknologiutvikling i forhold til CO2-injeksjon blir et klart mål for programmet."

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, som innebærer at 141 mill. kroner av de foreslåtte bevilgningene til petroleumsforskning omprioriteres til forskning på nye fornybare energikilder, fortrinnsvis gjennom RENERGI-programmet. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett innebærer dessuten at 50 mill. kroner bevilget til petroleumsforskning skal avsettes til forskning på CO2-injeksjon, for å sikre økt utvinningsgrad og hindre oljeboring i nordområdene.

Disse medlemmer er kjent med at prosjektporteføljen for RENERGI medfører at 35 pst. av de totale midlene går til prosjekter for gasskraft med CO2-håndtering. Denne typen forskning bør eventuelt finansieres med midler beregnet til petroleumsforskning. Videre mener disse medlemmer at et hovedmål bør være at programmet skal bidra til utvikling av energiteknologi i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 1410 på Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke forskningsinnsatsen i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er særlig nødvendig å tilføre mer midler til forskning på fornybare energikilder, blant annet bioenergi. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke post 50 med 10 mill. kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 23 200,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 10,5 pst. i forhold til 2004.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettframlegget og har ingen merknader utover det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forsk­ning og utdanning økes betydelig. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert framtidsretta næringsliv.

Disse medlemmer går imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs norskekysten og økologien i Barentshavet. Det vises for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme mot forslag VIII i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Olje- og energidepartementet, pkt. (2), om at øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt skal utgjøre 10 mrd. kroner.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 10,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 15,2 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at for å legge til rette for verdiskapning i alle deler av landet, er det viktig med en sikker og stabil kraftforsyning. Statnett har som systemansvarlig nettselskap et viktig ansvar å ivareta i denne sammenheng.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er kjent med at Statnett har vedtatt et system som gjør det billigere å bygge ut ny kraft i Bergens-området og i Midt-Norge. Det gjør selskapet ved å gi 0,4 øre pr. kilowattime (kWh) i rabatt fram til 2020 til produsenter av ny kraft.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,er kjent med atStatnett vil innføre lavere sentralnettstariff for ny kraftproduksjon i områder av landet hvor kraftunderskudd gjør det nødvendig å investere i ny overføringskapasitet. Å lokalisere ny kraftproduksjon til områder der behovet for ny kraft er størst, er god samfunnsøkonomi, ved at det reduserer behovet for å overføre kraft fra andre deler av landet. En lavere tariff vil gi kraftprodusenter sterkere argumenter for gunstig plassering av ny produksjon, samtidig som det gir investorer bedre forutsigbarhet.

Dette flertallet viser videre til at Statnetts nettvirksomhet er underlagt NVEs monopolregulering. Reguleringen innebærer blant annet at det settes et tak for Statnetts totale tillatte inntekter. Statnett har selv ansvaret for å utforme en sentralnettstariff som er i samsvar med gjeldende forskrifter, herunder at inntektene er i samsvar med inntektsrammereguleringen.

Dette flertallet understreker at det er Statnetts ansvar å fastsette tariffen innenfor gjeldende forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er forundret over at Statnett har vedtatt et slikt system, og er ikke kjent med at det er eieren, altså regjering og storting, som har bedt om dette. Dette vil jo få konsekvenser for inntjeningen. Subsidieregimet det legges opp til, vil for eksempel gjøre det lettere å få bygget sterkt forurensende gasskraft på Skogn. Disse medlemmer mener Statnett på denne måten opptrer uheldig i forhold til ansvarlig norsk klimapolitikk, og ber om at subsidiering som kan forverre klimaregnskapet, opphører.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett ikke bidrar til å forverre klimaregnskapet og egen inntjening gjennom subsidier til produksjon av fossil energi."

Komiteen legger vekt på at det skal praktiseres en utbyttepolitikk for Statnett SF som ivaretar hensynet til Statnetts investeringsbehov fremover, ikke minst i overføringsnettet, incentiver til effektiv drift og forholdet til Statnetts brukere.

Komiteen er opptatt av at staten skal opptre som en ansvarlig eier, og legger derfor til grunn at det etab­leres og praktiseres en langsiktig utbyttepolitikk for Statnett fra og med regnskapsåret 2005.

Komiteen mener at dersom foretaket skal kunne legge opp en finansiell strategi innenfor rimelig langsiktige rammer, er det viktig at det utbyttet eier tar ut, er stabilt, forutsigbart og på et nivå som er vanlig i næringslivet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter imidlertid at ikke styret selv svekker sin egen inntjening gjennom subsidieregimer rettet mot utbygging av gasskraftverk eller produksjon av energi med fossilt brensel. Det er videre viktig at staten i sin utbyttepolitikk legger til rette for gode incentiver til effektiv drift og bidrar til motivasjon blant Statnetts ansatte.

Komiteen viser til de problemer det har vært med forsyningssikkerheten internasjonalt de siste årene, bl.a. på grunn av manglende vedlikehold og tilsyn. Mørkleggingen av New York, London, Nord-Italia og ved Øresund viser at det ikke må gambles med forsyningssikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets merknader om Statnetts utbyttepolitikk i Innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har endret sin utbyttepolitikk vedrørende Statnett SF, ved at utbyttet for tredje året på rad er økt fra 50 pst. til 90 pst., og at dette svekker lånemarkedets tillit og øker Statnetts finansieringskostnader. Stortinget har tidligere slått fast at det er viktig at statsforetakene har stabile og forutsigbare rammevilkår, og disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag er i samsvar med dette.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 95 800,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 27,6 pst. i forhold til 2004. Endringen knytter seg i første rekke til post 24 Driftsresultat, som gjenspeiler økningen i forventet oljepris til 230 kr pr. fat i budsjettforslaget for 2005.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til 2004.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 48,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.