Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a.
står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
(Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet,
med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling
i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22
tredje ledd."
Når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet
i rammeområder, viser komiteen til vedtak
i Stortinget 19. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) Innstilling
fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte
kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett
for 2005, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen. Komiteen viser videre
til romertall II under kapittel 12 Komiteens tilråding,
der det foreslås enkelte endringer under rammeområdene
6, 19, 23 og 24.
Komiteen viser til at det etter
at St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble lagt fram, er fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner
til denne.
I Stortingets møte 9. november 2004
ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2004-2005).
I St.prp. nr. 1 Tillegg 1-7 (2004-2005) er det
fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt ni nye romertall. Fordelingen
av disse fremgår av sak nr. 8, referat i Stortingets møte
9. november 2004, punkt 8, som følger som vedlegg 1 til
denne innstillingen.
Komiteen viser for øvrig
til brev av 29. oktober 2004 fra finansminister Per-Kristian Foss
om trykkfeil i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005. Brevet
følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.
Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av
det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien
som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat
sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet,
og vil gjennomføre reformer i skattesystemet og iverksette
andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.
Samtidig må den økonomiske politikken være
opprettholdbar på lang sikt. Gjennomføringen av
en pensjonsreform er et viktig skritt for å sikre dette.
Regjeringen vil følge retningslinjene
for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som
det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr.
29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må bidra
til en balansert utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene
innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil
inflasjon. På den måten har pengepolitikken en
klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.
Regjeringen legger vekt på å videreføre
det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør
er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt
sektor og lav arbeidsledighet.
Da Stortinget våren 2001 behandlet
retningslinjene for den økonomiske politikken, ble det
lagt til grunn at handlingsregelen ville gi rom for å øke
bruken av petroleumsinntekter med knapt 26 mrd. 2005-kroner fra
2001 til 2005, og med 49 mrd. 2005-kroner for hele perioden fram
til 2010. Svak utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom
2001 og 2002 trakk imidlertid den faktiske avkastningen i Statens
petroleumsfond betydelig ned. Dette har bidratt til å redusere
anslagene for fondskapitalen, slik at de er lavere enn nivåene
en forventet i 2001 i flere år framover, til tross for
at oljeprisen nå anslås betydelig høyere
enn den gangen. Samtidig er nivået på det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for årene 2001-2004 justert
opp, blant annet som følge av svakere vekst i skatte- og
avgiftsinntektene enn tidligere anslått.
I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for 2004 anslått til 50,7 mrd. kroner.
Etter dette har det kommet ny informasjon om bl.a. utviklingen i
skatter og avgifter som innebærer et høyere nivå på det
strukturelle underskuddet. Stortingets vedtak i forbindelse med
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 bidro også til å øke
det strukturelle underskuddet med 0,7 mrd. kroner. I denne meldingen
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i
2004 til 58,2 mrd. 2004-kroner, tilsvarende 60,1 mrd. 2005-kroner.
Anslagene for kapitalen i Statens petroleumsfond
for årene framover er oppjustert i forhold til Revidert nasjonalbudsjett
2004, først og fremst som følge av høyere
oljepriser enn tidligere lagt til grunn. Netto kontantstrømmen
fra oljevirksomheten anslås nå til om lag 205
mrd. kroner både i 2004 og 2005. Sammenliknet med Revidert
nasjonalbudsjett innebærer dette en økning på henholdsvis
46 mrd. kroner i 2004 og 68 mrd. kroner i 2005.
Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet
er kommet opp på et høyt nivå. Det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2004 ligger ifølge oppdaterte
anslag om lag 25 mrd. kroner over forventet realavkastning av Petroleumsfondet,
målt i 2005-priser. Over tid må statsbudsjettet
være i balanse, inklusive avkastningen fra statens finansformue.
For at budsjettpolitikken skal være opprettholdbar, må derfor
bruken av oljeinntekter bringes tilbake til banen som følger
av handlingsregelen, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
må være på linje med forventet realavkastning
av Petroleumsfondet.
Samtidig understreker de betydelige revisjonene
av anslagene for det strukturelle underskuddet og kapitalen i Petroleumsfondet
gjennom de siste årene at handlingsregelen ikke kan anvendes
mekanisk. I retningslinjene som ble forelagt Stortinget våren
2001, understrekes det at svingninger i fondskapitalen og i faktorer
som påvirker det strukturelle underskuddet, ikke bør
slå direkte ut i budsjettpolitikken i det enkelte år.
Dersom en nå skulle bringe bruken av petroleumsinntekter
ned på linje med forventet realavkastning av kapitalen
i Statens petroleumsfond, måtte budsjettpolitikken ha vært
strammet kraftig til. En slik brå omlegging av politikken
ville ha vært i strid med intensjonen bak retningslinjene
om jevn innfasing av oljeinntektene.
Regjeringen legger stor vekt på å gjennomføre
en skattereform i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29 (2003-2004).
Et hovedmål med reformen er å oppnå økt
likebehandling av reelle arbeidsinntekter og stimulere til økt
yrkesdeltakelse. Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning
av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk, ved at merverdiavgiftssatsene øker
med 1 prosentpoeng. Regjeringen legger vekt på at dette
skjer innenfor en forsvarlig budsjettmessig ramme, som understøtter
den positive utviklingen i norsk økonomi.
Innretningen av budsjettpolitikken de siste
par årene har gitt rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. En
reversering av kronestyrkingen gjennom 2002 har dempet presset på konkurranseutsatt
sektor, og lave renter gir nå sterke impulser til vekst
i den innenlandske etterspørselen. I den nåværende
konjunktursituasjonen, der oppgangen i norsk økonomi er
i ferd med å få fotfeste, ville en ny, markert
styrking av kronen kunne sette det konkurranseutsatte næringslivet
i en meget vanskelig situasjon. Budsjettpolitikken for 2005 må innrettes
slik at den bidrar til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.
De sentrale hensynene som her er nevnt, er reflektert i
budsjettopplegget for 2005 på følgende måte:
– Regjeringen
foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert
underskudd på 66,4 mrd. kroner. Dette innebærer
at det brukes vel 24 mrd. kroner mer i 2005 enn det en mekanisk
anvendelse av handlingsregelen tilsier. Merbruken av oljeinntekter
anslås å gå noe ned fra 2004.
– Budsjettopplegget virker om
lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten,
når en tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts-
og utgiftsside.
– Samlet sett innebærer
budsjettforslaget for 2005 netto bokførte skattelettelser
på 1,65 mrd. kroner. Reduserte skatter bedrer ressursbruken
og virker mindre ekspansivt på økonomien enn en
tilsvarende økning i offentlig kjøp av varer eller
tjenester. En slik innretning av budsjettpolitikken vil dermed støtte
opp under målet om et sterkt, konkurransedyktig næringsliv.
Bruken av petroleumsinntekter i 2005 tilsvarer
en forventet avkastning på Petroleumsfondet som nås først
mot slutten av dette tiåret. Det er følgelig ikke
rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntekter
de nærmeste årene. Det understreker at nye kostnadskrevende
satsinger i hovedsak må finansieres med tiltak som reduserer
statens utgifter på andre områder. En hovedutfordring
blir å bremse den sterke underliggende veksten
i trygde- og sykdomsrelaterte utgifter, som i økende grad
framstår som en binding på budsjettet.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2005 kan oppsummeres
i følgende punkter:
– Et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner, som
er en økning på 6,3 mrd. kroner fra 2004. Anslaget
på det strukturelle underskuddet er vel 24 mrd. kroner
over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen
til 2005. Dette innebærer en viss nedgang i merbruken av
oljeinntekter i forhold til 2004.
– Det strukturelle underskuddet,
målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, øker
med 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005. Når en tar hensyn
til budsjettets sammensetning, virker budsjettet om lag nøytralt
på økonomien, jf. omtale i avsnitt 3.2.7.
– En reell, underliggende vekst
i statsbudsjettets utgifter på vel 1 3/4 pst.
eller i underkant av 11 mrd. kroner regnet i forhold til anslag
på regnskap for 2004. Som gjennomsnitt over perioden 2002-2005
anslås utgiftsveksten til 2,1 pst., dvs. noe lavere enn
gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode på 2,2
pst.
– Skatte- og avgiftsforslag som
reduserer bokførte skatter og avgifter med 1,65 mrd. kroner
fra 2004 til 2005, inkludert virkningen av vedtak i 2004 som har
budsjettvirkning i 2005. Påløpte, nye netto skatte-
og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner.
– Statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd anslås til 74,3 mrd. kroner. Det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond.
– Basert på en forutsetning
om en gjennomsnittlig oljepris i 2005 på 230 kroner pr.
fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
til 204,5 mrd. kroner.
– Netto avsetning til Statens
petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er
trukket fra, anslås til 130,1 mrd. kroner i 2005. I tillegg
kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede
overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond
anslås til knapt 170 mrd. kroner.
– Når en tar hensyn til
omvurderinger, bl.a. som følge av valutakursendringer,
anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond å øke
fra 1053 mrd. kroner ved utgangen av inneværende år
til 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.
– Nettofinansinvesteringer i offentlig
forvaltning anslås til vel 170 mrd. kroner, tilsvarende
9,8 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes
som kriterium for offentlig finanser i EU-landene. Offentlig forvaltnings
nettofordringer anslås til om lag 1550 mrd. kroner, eller
vel 88 pst. av BNP, ved utgangen av 2005.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for den økonomiske utviklingen og utfordringer i den økonomiske politikken.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det er verdiskaping
i fastlandsøkonomien som på sikt er grunnlaget
for velferd i Norge. Den økonomiske politikken må derfor
legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping
og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. For å skape
rom for privat sektor må veksten i offentlige utgifter
over tid ikke være større enn veksten
i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer er fornøyd
med at den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter over
stortingsperioden anslås til å være noe
lavere enn gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme
periode.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringens helhetlige politikk har bidratt til å minske
en av hovedårsakene til den svake økonomiske utviklingen den
senere tid - det høye norske kostnadsnivået. Regjeringens
initiativ overfor partene i arbeidslivet om et inntektspolitisk
samarbeid, kombinert med en ansvarlig finanspolitikk, har bidratt
til at lønnsveksten nå er mer moderat. Det har
gitt rom til at Norges Bank har kunnet redusere renten med 5,25
pst. siden desember 2002. Den historiske lave renten og en svakere,
mer konkurransedyktig kronekurs er viktige årsaker til
at optimismen nå er tilbake i næringslivet. Regjeringens politikk
som har bidratt til moderat lønnsvekst, lav rente og en
svakere krone har - sammen med næringslivsrettede skatteletter
og en økning av forskning og utvikling på om
lag 5 mrd. kroner sammenlignet med nivået i 2001 - bidratt
til å sikre og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer viser
til at sysselsettingen nå er stigende, og at Regjeringens
politikk derved har bidratt til at siste nedgangskonjunktur har
vært den korteste på tre tiår. Det står
i klar kontrast til forrige gang det var nedgangskonjunktur. Fra
arbeidsledigheten begynte å stige i 1987 tok det den gang
7 år før denne utviklingen var reversert.
Disse medlemmer viser til at
en politikk som legger til rette for at flere kommer i arbeid, er
det sikreste og mest varige som kan gjøres for å bekjempe
fattigdom. En næringsvennlig og arbeidsplassvennlig politikk
er derfor også en god politikk for å bekjempe fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag for 2005 er i tråd med handlingsregelen
for bruk av petroleumsinntekter, som det var bred enige om i Stortinget
ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Det åpnes
bl.a. for økt bruk av petroleumsinntekter ved konjunkturnedgang
for å kompensere for fallende aktivitet i økonomien,
og ved uventet fall i verdien av Petroleumsfondet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens budsjettopplegg virker om
lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.
Det ville etter disse medlemmers syn ikke vært
riktig å legge frem et budsjett som virker innskrenkende
på den økonomiske aktiviteten, eller som gjennom ekspansivitet
ville begrense handlingsrommet for pengepolitikken.
Disse medlemmer viser til at
olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Vår petroleumsformue
tilhører derfor alle generasjoner, også de som
ikke er født. Det er derfor viktig å frikoble
bruken av petroleumsinntekten fra de løpende innbetalingene
til staten.
Regjeringens finanspolitikk bygger på:
– en politikk
for økt verdiskaping
– en politikk som innebærer
en forsvarlig utnyttelse av petroleumsformuen på vegne
av kommende generasjoner
– en politikk som tar høyde
for at en i tiårene som kommer skal finansiere en vekst
i pensjonsutgiftene som er tre ganger høyere enn snittet
i OECD-landene
– en politikk som unngår
ytterligere press mot kronekurs og rente
– en politikk som har bærekraftig
utvikling som mål.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen legger stor vekt på å gjennomføre
en skattereform i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29
(2003-2004). Et hovedmål med reformen er å oppnå økt
likebehandling av reelle arbeidsinntekter og stimulere til økt
yrkesdeltakelse. Det skal lønne seg å arbeide.
Derfor mener disse medlemmer at det er fornuftig å gi
netto skatteletter kombinert med en viss forskyvning av beskatning
fra arbeid til forbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til retningslinjene for den økonomiske politikken som ble
lagt fram av regjeringen Stoltenberg, og som fikk tilslutning fra
et bredt flertall på Stortinget. Endringene innebar nye
retningslinjer både for budsjettpolitikken og pengepolitikken.
For beskrivelse av pengepolitikken viser disse medlemmer til
sin merknad under punkt 2.4.2.
Disse medlemmer vil peke på at
retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at en
moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene tilsvarende
den forventede realavkastningen av Statens petroleumsfond. Videre
vil disse medlemmer understreke at budsjettpolitikken
fortsatt skal brukes aktivt for å jevne ut svingninger
i økonomien. Disse medlemmer vil videre
peke på at regjeringen Stoltenberg i de nye retningslinjene
la vekt på at petroleumsinntektene må brukes på en
måte som styrker norsk økonomi.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen i 2004 vil bruke 25,1 mrd. kroner mer av oljeinntektene enn
det handlingsregelen tilsier, og i 2005 24,3 mrd. kroner mer. Disse
medlemmer vil påpeke at i denne regjeringsperioden
blir en stor andel av oljeinntektene brukt, og at handlingsrommet
i årene framover derfor er betydelig redusert. Disse
medlemmer mener at det fortsatt er et viktig mål å ha
en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene, slik det
ble foreslått i retningslinjene for den økonomiske politikken
fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer mener
derfor at det strukturelle budsjettunderskuddet i løpet
av noen år igjen må være på linje med
forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
Disse medlemmer vil peke at veksten
i økonomien er avgjørende for velferden i Norge,
og for muligheten til å finansiere et godt offentlig velferdstilbud
når andelen eldre i befolkningen øker. Vekstevnen
framover vil avhenge av at en stor andel av befolkningen bidrar
med sin arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil derfor
understreke nødvendigheten av å føre
en aktiv politikk for å sikre høy yrkesdeltakelse,
lav arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv. Videre vil disse
medlemmer peke på at gode offentlige omsorgstjenester
er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse, særlig
blant kvinner.
Disse medlemmer slår
fast at veksten i økonomien tiltar, men at det likevel
ikke blir færre arbeidsledige. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen
er det nå 111000 arbeidsledige. Det er omtrent like mange
som i fjor høst, men andelen langtidsledige har økt
fra 23 til 26 pst. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til at arbeidsledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått
ned i løpet av det siste året. Yrkesaktiviteten
har ikke vært lavere siden 1996. Siden i fjor høst
har det dessuten blitt 14000 flere undersysselsatte kvinner. Det
er nå nesten 100000 arbeidstakere som arbeider deltid,
men som ønsker å arbeide mer. Nesten 80 pst. av disse
arbeidstakerne er kvinner. Disse medlemmer vil videre
vise til at siden 1995 har 200000 flere blitt uføretrygdet,
mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn
eller AFP. Om lag 20 pst. av de som er i yrkesaktiv alder, mottar
nå trygd fra det offentlige.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative budsjett opp til en aktiv arbeidsmarkeds- og næringspolitikk,
og foreslår en samlet satsning til dette på nesten 3,5
mrd. kroner. Blant de tiltakene disse medlemmer foreslår,
er at permitteringsperioden fortsatt skal være på 42
uker, at arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen reduseres
til 5 dager, at dagpengeordningen bedres, at nettolønnsordningen
for sjøfolk utvides til alle konkurranseutsatte skip i
NOR og at det bevilges mer til innovasjon gjennom Innovasjon Norge,
SIVA og såkornfondene. Disse medlemmer vil
videre bevilge 1 mrd. kroner mer til samferdsel, noe som vil medvirke
til bedre vilkår for næringslivets transporter.
For å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv går disse
medlemmer inn for 3000 flere ordinære tiltaksplasser,
for å utvide ordningen med lønnstilskudd for uføretrygdede
og for at Rikstrygdeverket skal kjøpe flere operasjoner
til sykemeldte. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag
til endring i sykelønnsordningen er et brudd på avtalen
om et inkluderende arbeidsliv, og går derfor imot denne
endringen.
Disse medlemmer vil peke på at
et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et fortrinn
for Norge i den internasjonale økonomiske konkurransen,
og at det er viktig å bygge videre på dette fortrinnet. Disse
medlemmer går derfor blant annet imot Regjeringens
forslag om å redusere antall studieplasser i høyere
utdanning, gjøre studiefinansieringen dårligere,
bygge færre studentboliger og redusere bevilgningen til
voksenopplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 som har
utgangspunkt i Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram
for perioden 2001-2005 og Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2005.
Disse medlemmer viser en alternativ
måte å løse de utfordringer Norge står
ovenfor, innenfor den økonomiske politikken så vel
som de andre samfunnsområdene. Hovedfokus er behovet for
en ny økonomisk politikk, og de prioriteringer som foretas
i dette budsjett må sees i den sammenheng.
Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk
debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene
siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien
og vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), og de andre partiene på den
andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske
politikken, og dermed gjør svært små endringer
over statsbudsjettet fra år til år.
Disse medlemmer viser til at
målet med Fremskrittspartiets økonomiske politikk
er økt vekst i innenlandsk produksjon og inntekt på kort
og lang sikt, det vil si økt vekst i BNP. For å oppnå dette
er det nødvendig med en omlegging av den økonomiske
politikken. Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner
i skatte- og avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det
private næringsliv, reduserte subsidier til bl.a. jordbruket, økte
statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer forslag
til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet,
forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag
og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet.
Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis
ha målbar virkning for kommende budsjettår. De
vil like fullt være av stor betydning for økonomiens
virkemåte i tiden fremover.
For bedre å synliggjøre langsiktige
effekter i den økonomiske politikken, er det etter disse
medlemmers oppfatning nødvendig å innføre
langtidsbudsjettering i Norge. Dagens budsjettsystem synes mer og mer å være
det største hinderet for gjennomføring av store
og nødvendige reformer. Samtidig må man i større
grad være opptatt av å skille mellom penger brukt
til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands
og utenlands, fordi det påvirker økonomien forskjellig.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt vekt
på:
– Skattereduksjoner
som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen,
og som får virkning på kjøpekraften og
dermed også på fremtidige lønnsoppgjør.
– Avgiftsreduksjoner som bidrar
til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.
– Investeringer som bidrar til økt
effektivitet og bedre ressursutnyttelse.
– Lovendringsforslag og reformer
som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.
Disse medlemmer er ikke tilfreds
med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005. Hovedproblemet
er den manglende sosiale profilen, samt mangel på tilstrekkelige
tiltak for å redusere arbeidsledigheten og øke
veksten.
Det er viktig å understreke at det
er tilnærmet umulig for en stortingsgruppe med begrenset
ressurstilgang sammenlignet med regjeringsapparatet, å gjennomgå hver
eneste detalj i det fremlagte statsbudsjettet, for deretter å anvise
alternative løsninger. Derfor har disse medlemmer på en
del områder anvist retning og utformet forslag som overlater
gjennomføringen til Regjeringen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005
danner grunnlaget for vurderingene av norsk økonomisk politikk.
Neste års budsjettforslag innebærer fortsatt høy arbeidsledighet,
og relativt svak økonomisk vekst i norsk næringsliv.
Det er petroleumsinvesteringene og det private forbruket som holder
veksten i norsk økonomi oppe. Forbruksveksten rettes også i
stor grad mot importerte konsumvarer. Veksten i eksporten av tradisjonelle
varer har flatet ut det siste året, og det kan synes som
om investeringer i industrien vil falle i tiden fremover. Ifølge
en undersøkelse presentert i ukemagasinet Mandag Morgen,
anslås det at norske bedrifter i de neste fem årene
vil flagge ut 80000 arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
at den økonomiske politikken må innrettes slik
at denne utviklingen motvirkes.
Årlig vekst i budsjettets regelstyrte
utgifter til syke, uføre og pensjonister har bidratt til
at økt underliggende utgiftsvekst de senere årene. Disse
medlemmer savner et større fokus på en
omlegging av velferdsordninger fra Regjeringens side som vil bidra
til en sterkere arbeidslinje og lavere sykefravær og uføretrygding.
Dette må imidlertid gjøres på en slik
måte at de som reelt sett er syke eller uføre
kan klare å leve av de ytelsene de mottar fra det offentlige.
Statsbudsjettet for 2005 kan ikke sies å gå i
denne retning, men heller i retning av å svekke rettighetene
til de som har det vanskelig i det norske samfunnet. En slik usosial
profil kan ikke disse medlemmer stille seg bak.
Følgende figur viser utviklingen i
de offentlige utgifters andel av BNP siden 1980. Disse medlemmer er
ikke fornøyd med denne utviklingen, som viser at det offentlige
vil legge beslag på 57,7 pst. av BNP for 2005.
Dagens politiske debatt knytter seg i stor grad
til om hvor mye det er forsvarlig å bruke av oljepengene. Budsjettdiskusjonen
ender raskt opp med å konsentrere seg om kortsiktige problemstillinger
fremfor langsiktig struktur- og tilbudssidepolitikk. Man fokuserer
i all hovedsak på konjunkturproblematikk og hvordan ulike tiltak
påvirker dagens ledighetsutvikling. I et lengre perspektiv
er det imidlertid klart at det er vekstevnen i økonomien
som er avgjørende for utviklingen av velferden i Norge.
Innretningen av statsbudsjettet dreier seg i første rekke
om eksisterende velferdsordninger, mens rammebetingelsene for næringslivet
samlet sett endres lite.
Etter disse medlemmers oppfatning
er Regjeringen alt for opptatt av å styre samlet etterspørsel
i norsk økonomi, og altfor lite opptatt av å stimulere
tilbudet av varer og tjenester.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er et stort gap mellom samlet norsk etterspørsel
og samlet norsk produksjon. I Nasjonalbudsjettet forventes det et
stort eksportoverskudd. Det betyr at samlet etterspørsel
fra norske husholdninger, bedrifter og offentlig sektor er mindre
enn samlet produksjon. Differansen blir solgt til utlandet. Dette
gjenspeiler at Norge som nasjon har betydelig høyere sparing
enn bruttorealinvestering. Det vil si at vi årlig netto
tilfører det internasjonale kapitalmarkedet betydelige
midler. Det er derfor ikke sannhetsgehalt i påstanden om
at norsk etterspørsel overstiger produksjonen.
Fremskrittspartiets alternative økonomiske
politikk legger hovedvekten på å stimulere tilbudssiden,
det vil si samlet produksjon. Tilbudssiden skal ikke stimuleres ved å øke
etterspørselen, men ved å skape bedre incentiver
for sysselsetting, realinvesteringer, nyskapning og produksjon.
I den grad omleggingen av finanspolitikken vil medføre økt
norsk etterspørsel, vil dette i hovedsak skyldes økt
norsk produksjon og inntekt. Eksportoverskuddet vil kun bli redusert
i den grad realinvesteringer øker i forhold til samlet
sparing. I så tilfelle vil det gjenspeile at det med Fremskrittspartiet
vil bli lagt større vekt på å øke
real- og humankapitalen enn på å øke
offentlig finanskapital.
Etter disse medlemmers oppfatning
må derfor budsjett- og konjunkturpolitikk utformes i lys
av de langsiktige og strukturelle utfordringer i norsk økonomi.
Strukturelle tilbudssidereformer vil gi store velferdsgevinster
gjennom vekst i konsumnivå.
Hvis det tradisjonelle fokus på etterspørselsregulering
fortrenger implementering av nødvendige effektivitetsskapende
tilbudssidereformer, kan prisen i form av tapt vekst og velstand
bli høy.
Hovedutfordringen for norsk økonomi
er etter disse medlemmers oppfatning først
og fremst den økonomiske veksten. Den underliggende veksten
i norsk økonomi er fortsatt ikke god nok. Dette først
og fremst fordi det er petroleumsinvesteringer og det private forbruket
som holder veksten oppe. Forbruksveksten er i stor grad rettet mot
importerte konsumvarer og veksten i eksporten av tradisjonelle varer
har flatet ut. Det kan derfor synes som om investeringer i industrien
vil falle i tiden fremover. Når vi samtidig har mottatt
varsler om betydelig utflagging i årene som kommer, er
det avgjørende at den økonomiske politikken innrettes
annerledes. Prognosene viser også at fremtidige oljeinvesteringer
vil falle i de kommende årene. Disse medlemmer mener
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større
skaperkraft i norsk næringsliv.
En høyere vekstrate vil ha betydelige
konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen.
Klarer vi eksempelvis å doble veksten
i økonomien vil dette føre til mer enn en fordobling
av BNP i et langsiktig perspektiv, og dermed en fordobling av levestandarden.
Dette fordrer en økonomisk politikk
som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker
effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge
skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Høyere vekst i BNP gir folk et høyere
velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået
vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter
for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud.
For å bedre den økonomiske veksten både
på kort og lang sikt vil Fremskrittspartiet føre
en alternativ økonomisk politikk. En politikk som gir økt økonomisk
vekst i BNP.
Økonomisk vekst fremmes av politikk
som stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør
at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke
ved at det legges til rette for økte investeringer i norsk økonomi,
og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig brukes på en
mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap
i norsk økonomi som følge av politisk styrt sløsing
med ressurser.
Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk:
– Lavere
skatte- og avgiftssatser.
– Aktiv styrking av produktiviteten
i offentlig og skjermet sektor.
– Aktiv innovasjonspolitikk som
styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler
av næringslivet.
– En utdanningspolitikk som gir
oss et internasjonalt konkurransedyktig utdanningssystem.
– En forskningspolitikk som skaper
forutsetninger for ny verdiskapning.
– En infrastrukturpolitikk som
sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet
har behov for.
– En energipolitikk som sikrer
stabil tilgang til kraft til konkurransedyktige priser.
– En arbeidsmarkedspolitikk med
vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet
og omstilling.
I mange tilfeller er det umulig å styre
veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk
vekst kan komme fra både privat og offentlig sektor, og
det kan komme både fra konkurranseutsatt og skjermet sektor.
Men disse medlemmer erkjenner samtidig at Norge trenger
en langt mer aktiv næringspolitikk. Næringsnøytraliteten
slik Regjeringen legger opp til, svekker Norges konkurranseevne
i viktige næringer fordi det ikke legges til rette verken
for klyngedannelser eller forskningsutvikling som et viktig grunnlag
for ytterligere vekst. Norsk konkurranseutsatt virksomhet har liten
glede av nøytral konkurranse i Norge, når næringslivet
samtidig opplever å ha alt annet enn konkurransedyktige
rammebetingelser overfor sine utenlandske konkurrenter.
Disse medlemmer legger stor vekt
på å få bedre tjenester fra offentlig
sektor gjennom effektivisering, investering og rasjonalisering.
Investeringer i offentlig eid realkapital vil øke veksten
både i offentlig og privat verdiskapning. Disse
medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapital
og dermed mange av det offentliges primæroppgaver forvitre.
Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse-
og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre
tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting vil øke
effektiviteten i tjenesteproduksjonen og kan gjennomføres
selv om det offentlige har ansvar for finansiering og kvalitetssikring
av tjenestene.
Ønsket om å foreta nødvendige
investeringer i offentlig sektor må ikke misforstås
i den retning at Fremskrittspartiet ønsker en større
offentlig sektor. Tvert imot, disse medlemmer er
bekymret over den sterke veksten i statens utgifter.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2005 foretas det vesentlige endringer i budsjettets hovedprioriteringer.
Fremskrittspartiet kutter betydelig i de løpende statlige
utgiftene, men omfordeler samtidig til bl.a. helsevesenet, justissektoren
og samferdselssektoren.
Etter disse medlemmers oppfatning
er dette høyst nødvendige omprioriteringer. Dette
medfører bl.a.:
– En bedring
av den sosiale profilen i budsjettet.
– En bedring av helsevesenets
samlede økonomi og ressursutnyttelse, bl.a. ved økt
pasientbehandling som over tid vil frigjøre midler over
trygdebudsjettet og føre flere tilbake til arbeidslivet.
– En bedring av justissektoren,
som både øker kriminalitetsbekjempelsen og folks
trygghet.
– En bedring av forsvaret, som
er helt nødvendig for å ivareta Norges interesser.
– En økt satsning på veibygging.
Samtidig reduserer Fremskrittspartiet den samlede skatte-
og avgiftsbelastningen med 25,088 mrd. kroner. Dette får
gunstige effekter på økonomien fordi:
– Det blir
mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, noe
som bedrer grunnlaget for vekst i BNP.
– Varer og tjenester blir rimeligere
som følge av avgiftslettelser.
– Grensehandelen reduseres som
følge av avgiftslettelser og bidrar til økt sysselsetting
samt mindre smuglig og annen illegal virksomhet som følge
av dagens feilslåtte alkoholpolitikk.
Fremskrittspartiet satser også betydelige
midler på forskning, veiinvesteringer og andre realinvesteringer som
samlet bidrar til å bedre grunnlaget for vekst i BNP.
Disse medlemmer anser dette for å være
en vel så nyttig statlig sparing for fremtiden som å ensidig spare
i oljefondet. Disse medlemmer flytter derfor noen
av midlene som i dag spares gjennom oljefondet til andre fond, som
forskningsfondet, og til økte realinvesteringer. Denne
omplasseringen av formue innebærer ikke reduserte muligheter
til å møte fremtidige forpliktelser, men et annet
fokus på samlet sparing. Selv en begrenset økning
i den økonomiske veksten på noen promiller vil
gi en høyere verdiskapning i fremtiden enn avkastningen
av oljeformuen.
Samlet sett vil lavere skatter og avgifter, økt
forskning, og vekst i statlige realinvesteringer bidra
til økt vekst i norsk økonomi som i sin tur vil
føre til økt vekst i produksjon og inntekt og
dermed økte inntekter for nasjonen. Dette er viktig fordi
det bedrer statens muligheter til å finansiere fremtidige
pensjoner og andre velferdsordninger.
En aktiv tilbudssidepolitikk er beste medisin
i kampen mot arbeidsledighet.
Disse medlemmer vil føre
en økonomisk politikk som reduserer ledigheten og trygger
sysselsettingen.
(Kilde: Finansdepartementet)
Disse medlemmer er fortsatt sterkt
bekymret over utviklingen i ledigheten.
Tall fra Aetat viser et stabilt arbeidsmarked
med en forsiktig nedgang i ledigheten. I september 2004 viser tallene
at den gjennomsnittlige arbeidsledigheten var 94000 personer. Ved
utgangen av september var det registrert 90000 helt arbeidsledige
ved Aetat. Dette utgjør 3,8 pst. av arbeidsstyrken. Ifølge
Aetat vil den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i 2004 holde seg
på tilnærmet samme nivå som i 2003, på om
lag 92000 personer. I 2005 anslår Aetat ledigheten til
85000 helt ledige personer.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet våren 2004 fremmet forslag med en rekke
tiltak mot arbeidsledigheten som supplerer de nødvendige
skatte- og avgiftslettelser. Knapt noen av forslagene fikk støtte i
Stortinget, og disse medlemmer vil fremme mange av
forslagene om igjen ved denne budsjettbehandlingen, i håp
om at det politiske klimaet er mer positivt innstilt til å gripe
fatt i ledighetsproblemet. Forslagene består av både
kortsiktige og langsiktige virkemidler. Felles for dem er at de
både har positiv sysselsettingseffekt og bidrar til reell
langsiktig verdiskapning. Disse medlemmer foreslår
investeringer og større innsats innen veisektoren, skolesektoren, justissektoren,
markedsføring av Norge som turistland, forskning og utvikling, økt
bemanning innen omsorg og tiltak for å sikre kapitaltilgang
for næringsutvikling.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om nok en gang å endre permitteringsreglene. Disse
medlemmer vil opprettholde permitteringsperioden på 42
uker og vil også foreslå at arbeidsgivers lønnspliktperiode
reduseres til 3 dager, som det var før Arbeiderpartiet
inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene for 2004.
Økningen fra 3 til 10 dager ser ut
til å ha gitt størst utslag i forhold til korte
permitteringer. Bruken ser ut til å ha blitt redusert betydelig.
Bedriftene har i stedet nedbemannet for å unngå forhøyet
kostnad ved permittering. Fremskrittspartiet advarte mot denne utviklingen
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004.
For øvrig kan flere ting tyde på at
bedriftene vil dimensjonere seg ned slik at de bare er rustet til å håndtere
gjennomsnittlig ordretilgang. Det vil innebære økt bruk
av innleie og midlertidige ansettelser.
Disse medlemmer er tilhengere
av fleksible regler for arbeidslivet, men reagerer på at
Regjeringen åpent legger til rette for å fortrenge
faste ansettelser til fordel for midlertidige ansettelser gjennom
innstramminger i permitteringsregelverket.
Det er nødvendig å erkjenne
at store deler av norsk næringsliv er utsatt for store
svingninger, både i forhold til ordretilgang og sesongvariasjoner.
For disse medlemmer er permitteringsreglene en viktig
del av et fleksibelt regelverk for arbeidsmarkedet.
Byggenæringen er konjunkturfølsom,
og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt
rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen.
Det er fortsatt ledighet i denne næringen og det burde
derfor være store samfunnsmessige gevinster å hente
ved at det offentlige fremskynder igangsettingen av allerede besluttede
og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon
ser nødvendigheten av å realisere.
Kvaliteten på veinettet er avgjørende
for konkurransekraften i norsk næringsliv. Det er en rekke
industribedrifter rundt om i landet og for mange av disse utgjør transportutgifter
en stor del av kostnadene. I en trelastindustribedrift som er avhengig
av gode veier både for inntransport av tømmer
og uttransport av ferdig trelast, utgjør transportutgiftene
15 pst. av de totale kostnadene. Det er nødvendig med en
betydelig opprustning av veinettet i Norge. Forsering av noen av
disse prosjektene vil bidra til hurtigere bedret infrastruktur,
som bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte
kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren.
Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet
og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske
utviklingen, og er derfor viktig også for fremtidige generasjoner.
Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringsliv
blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive
bedrifter. Norge tar i dag ikke godt nok vare på sine industrielle
forskningsmiljøer, som i mange tilfeller befinner seg i
verdenstoppen. Vi kan dermed komme til å gi slipp på et
viktig konkurransefortrinn. Konsekvensen kan bli at industrien leter
etter kunnskap andre steder og svekker sin tilknytning til Norge. Disse
medlemmer mener at staten og næringslivet i fellesskap har
ansvar for å bygge en nasjonal kunnskapsbase innenfor viktige
næringer for Norge. Et eksempel kan være opprettelsen
av et statlig energi- og petroleumsforskningsfond. Dersom petroleumsnæringen
oppnår stabile rammebetingelser for forskning og utvikling, vil
det bidra til å sikre Norges plass i fremste rekke innenfor
avansert oljeteknologi og kompetanse. Dette er en forutsetning for
også i fremtiden å sikre norske arbeidsplasser
i oljeindustrien.
Disse medlemmer ønsker
en modell der det avsettes et forskningsfond på 10 mrd.
kroner, og hvor avkastningen av dette skal finansiere relevante
og fornuftige forskningsprosjekter. Dette sikrer forutsigbarhet
og legger grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring
av forskningsprosjekter. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre
at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og
dette vil i stor grad være utgifter til bedring av fremtidig
inntekts ervervelse for staten.
Usikkerheten rundt kraftforsyningen skaper økt
usikkerhet vedrørende fremtidige investeringer i norsk kraftkrevende
industri. Disse medlemmer mener at man i langt større
grad må legge til rette for at norsk petroleumsproduksjon
også dekker energibehovet nasjonalt, og vil ta avstand
fra den pålagte miljøprektigheten som vises for
eksempel ved at eksport av gass til utenlandske gasskraftverk er ønsket,
mens bygging av miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk
i Norge er uønsket.
Behovet for økt tilgang til kraft er
av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner
og fare for strømrasjonering i fremtiden, både
for industrien og de private husholdninger. Norge bør spesielt
være interessert i å bli mindre avhengig av meteorologiske
forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften,
eller ved å erstatte strøm med andre varmekilder. Økt
bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele
verden sett på som en miljøvennlig og effektiv
energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som
gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig,
både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og
for å skape nye.
Norske myndigheter har vært en aktiv
pådriver for å eksportere store volum norsk gass
til kontinentet. De høye volumene har gjort det lønnsomt å bygge
nødvendige gassrørledninger fra Norge til det
europeiske gassmarkedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende
infrastruktur i Norge. Den manglende infrastruktur i Norge har gjort
at bruken av gass til kraftproduksjon, eller verdiskapning og sysselsetting
i næringslivet, er liten.
Naturgass er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men krever store investeringer i infrastruktur.
Det kreves høye gassvolumer for at et rørledningsprosjekt
skal være lønnsomt. I tillegg er levetiden på et
gassrør svært lang, og lånemessig vil
avdragene på lån, med langt kortere nedbetalingstid,
være svært store de første årene.
Kapitalbehovet og risikoen for aktører i næringslivet
blir dermed for stor til at det blir bygget særlig infrastruktur.
Norsk næringsliv besitter heller ikke tilstrekkelig kapital
til å ta dette ansvaret alene.
Disse medlemmer mener derfor
at staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre
denne utbyggingen. Myndighetene har en viktig rolle bl.a. i utbygging
av vei og strømnettet, og på samme måte
bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til
bruk i Norge. Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret
for infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødvendige ressurser
til å bygge ut hovedinfrastrukturen. Dette skal selvsagt
gjøres ut fra økonomiske kriterier, slik at midlene
tilfaller rørledninger i de områder hvor de gir størst
effekt. Utbygging av slik infrastruktur vil skape økt sysselsetting
og samtidig være et viktig bidrag til fremtidig verdiskapning.
Disse medlemmer vil, i tillegg
til Regjeringens forslag om tre nye såkornfond, også foreslå at
det etableres et såkornfond etter samme kriterier, som
legges til Stavanger.
Selv om disse medlemmer mener
det er viktig å verne om miljøet, må dette
skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige
nasjonale tiltak. Ensidige tiltak øker kostnadene for viktige
deler av norsk næringsliv og svekker dermed deres vekstmuligheter.
Det er mye verdiskapning å hente innenfor
turist- og reiselivsbransjen gjennom en internasjonal satsning og merkevarebygging. Disse
medlemmer vil forsterke denne satsningen.
Våren 2001 ble den såkalte
handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet
la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter
skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor
i det løpende budsjettarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot handlingsregelen,
og mener at Regjeringens statsbudsjett nok gang er en erkjennelse av
at regelen kan avvikles. Helt siden den ble innført våren
2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger,
avhengig av Regjeringens behov for å løse de ulike
budsjettutfordringer. Hovedproblemet med handlingsregelen er at
den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av
handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til
hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den
ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser,
offentlige realinvesteringer og offentlig forbruk. Handlingsregelen
har ikke vært overholdt noen gang siden den ble innført.
Disse medlemmer vil derimot ikke
ha noen motforestillinger til at handlingsregelen erstattes av en retningslinje
for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år til år
avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. For eksempel
med et inflasjonsmål på 2,5 pst. og et mål
om økonomisk vekst på 3 pst., kan en naturlig ramme
for veksten i statens nominelle utgifter være 4 pst. Da
vil offentlige utgifter kunne vokse med reelt sett 1,5 pst. pr. år.
Men målsettingen må være at privat sektors
andel av økonomien skal vokse mer enn statens økonomi,
noe man i dette tilfellet ville oppnådd.
Disse medlemmer synes det er
lite heldig at Regjeringen gjennom budsjettbehandlingen ofte foreslår
store systemendringer. Disse medlemmer er tilhenger
av systemendringer der disse bidrar til en mer effektiv og rasjonell
bruk av offentlige midler, men mener at slike endringer bør
behandles av Stortinget uavhengig av budsjettbehandlingen, og gjerne
på våren. På denne måten sikres
en langt mer forsvarlig behandling av viktige reformer og det gjør
oppfølgingen av dem mer forutsigbare.
Det er ikke bare mulig, men høyst nødvendig å senke skatte-
og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk
ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids-
og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft
for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft
og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter.
Denne såkalte skattekilen er svært høy
i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået.
Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det
er svært mye å hente på økt arbeidstilbud
ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt. Fremskrittspartiets
langsiktige mål er et skattesystem med langt lavere, flatere
og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt.
Ovenstående figur viser skatt som andel
av BNP for personer og selskaper i 2002 for noen land i Europa. Figuren
viser at Norge ligger høyt, sammen med de øvrige
skandinaviske landene. Dette er en god illustrasjon på nødvendigheten
av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for å bedre
konkurranseevnen.
Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme
uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive
og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør
varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon
fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i
tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene,
og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.
Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede
og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse
medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging
av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges
til grunn en generell og lik merverdiavgift. Disse medlemmer har
ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming
til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner
på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter
utover allmenn merverdiavgift.
Det er nødvendig å skille
klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter.
Selv om en reduksjon i de høye skatte- og avgiftssatsene
medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort
sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi
motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en
dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon
og inntekt stimuleres, utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget. Dermed
vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke
selv om satsene er lavere.
Disse medlemmer mener staten
forsømmer realinvesteringer i offentlig realkapital.
For å kunne tilby befolkningen et stadig bedre offentlig
tjenestetilbud, er det nødvendig å sørge
for offentlig realkapitaldannelse.
Følgende figur viser utviklingen offentlige
realinvesteringer som andel av samlet BNP. I de siste årene
har offentlige realinvesteringer som andel av BNP vært
fallende og i tillegg svært lave. Disse medlemmer vil snu
denne utviklingen.
Her tenkes det spesielt på den realkapital
som benyttes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapitalen
må tas vare på, og den må økes.
Dette gjør offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv, og
det reduserer kostnader i det private næringsliv.
(Kilde: Finansdepartementet)
Det statlige forbruket, det vil si løpende
kostnader i offentlig forvaltning, bør ikke kompensere
for manglende offentlige realinvesteringer. Disse
medlemmer er bekymret for en utvikling hvor manglende investeringer
oppveies av økte løpende kostnader i drift av
offentlig sektor. Disse medlemmer vil derfor prioritere
offentlige realinvesteringer fremfor offentlig forbruk. Det vil
gi en langt bedre effekt på det offentlige og private tjenestetilbudet,
samtidig som det gir en bedre statlig ressursbruk. Disse
medlemmer mener det er svært mange områder
innen offentlig forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. Dette
vil redusere det statlige forbruket målt i kroner, uten
at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbudet.
Overføringene utgjør en stadig
voksende andel av statens utgifter. En må skille mellom
stønader til husholdninger og subsidier til næringslivet. Disse
medlemmer er generelt negative til næringssubsidier,
og mener at økonomiens ressurser må brukes der
hvor disse kaster mest av seg i form av reell verdiskapning. Av
subsidier til næringslivet utgjør overføringer
til landbruket den aller største posten. Disse medlemmer vil
kutte betydelig i disse subsidiene. Samtidig vil disse medlemmer kutte
importvernet, som skjermer norsk landbruk og gjør mat dyrere
enn nødvendig. Reduserte overføringer til landbruket
vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering.
Samtidig vil et kutt i landbruksoverføringene frigjøre
mye arbeidskraft og privat kapital for annen og lønnsom
produksjon.
Disse medlemmer vil stå ved
forpliktelser med hensyn til alle pensjonsrettighetene som arbeidstagerne har
opparbeidet seg. Vi vil imidlertid saumfare stønadsordninger
og over tid fjerne ordninger som har en utilsiktet skadelig og sosial
funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale stønader
fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må ikke
fungere slik at de medfører en utstøting fra arbeidslivet
og usunn avhengighet av sosiale ordninger. Disse medlemmer vil
føre en sosialpolitisk linje som sørger for at
flest mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger
opp dem som virkelig trenger et sosialt sikkerhetsnett. Disse medlemmer vil
også vurdere et system med arbeidsplikt knyttet til sosiale
ytelser.
Svært mye av den økonomiske
debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde
oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare
ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik
linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne
med oljeinntektene er den høye avkastningen relativt til
ressursinnsatsen, i form av arbeidskraft og investert kapital. I
tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte
som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.
Oljefondet ventes ifølge Nasjonalbudsjettet å være på 1053
mrd. kroner ved utgangen av 2004. Med et samlet overskudd på statsbudsjettet
på 130 mrd. kroner (uten renter og utbytte på 40
mrd. kroner) forventes oljefondet å øke til 1244
mrd. kroner ved utgangen av 2005.
Følgende figur viser forskjellen på forventede
oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets
bruk av oljepenger for 2005.
Fremskrittspartiet vil i sitt alternative statsbudsjett øke
bruken av løpende oljeinntekter med 15 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Det betyr at bruken av løpende
oljeinntekter øker fra Regjeringens forslag på 74,3
mrd. kroner til 89,3 mrd. kroner.
Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg
vil statsbudsjettets overskudd være på 115 mrd.
koner (uten renter og utbytte), og oljefondet kan derfor antas å vokse
til ca. 1229 mrd. kroner ved utgangen av 2005.
Følgende figur viser forskjellen på forventede
oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets
bruk av oljepenger i 2005.
Disse medlemmer vil for øvrig
bemerke at gjennom å oppjustere anslaget for oljeprisen
med 1 dollar pr. fat vil eksportinntektene fra petroleumsvirksomheten øke
med ca. 9 mrd. kroner og statens netto kontantstrøm med
ca. 5 mrd. kroner. Dette vil kunne øke realavkastningen
fra oljefondet med ca. 200 mill. kroner. Disse medlemmer forholder
seg til Regjeringens anslag, men anser dette for å være
moderat.
Disse medlemmer mener at en ansvarlig
og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk
vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres
til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue
i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre
real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd
eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.
Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom
forbruk og investering.
Disse medlemmer vil redusere
det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke
skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer.
Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital
og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som
en form for investering på lik linje med plassering av
oljeinntekter i oljefondet. Fremskrittspartiet vil ikke forbruke
oljepengene. Vi investerer.
Disse medlemmer tar med andre
ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering
av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til
en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk, tilsier at fokus
må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen.
Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige
produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke
vekstraten i BNP, innebærer dette at vår målsetting
er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger
opp til.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å igangsette et arbeid for utvikling
av nye makroøkonomiske modeller til å analysere
norsk økonomi. Med en makroøkonometrisk modell
menes en oversikt over norsk økonomi som er egnet til å gi
kvantitative prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkonomiske variabler
som produksjon, sysselsetting, rentenivå med mer, gitt
ulike forutsetninger om den økonomiske politikken.
De makroøkonomiske modellene MODAG
og KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivninger på kort
og mellomlang sikt. I den akademiske litteraturen har modeller av
typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden
begynnelsen på 1970-tallet.
Kritikken går i hovedsak på tre
forhold:
a) At modellene
er av keynesiansk type, det vil si at man antar at økonomien,
på grunn av en svikt i den generelle prisdannelsen, på kort
og mellomlang sikt er styrt av aggregert etterspørsel,
det vil si forbruk, investering og nettoeksport.
b) At modellene ikke fanger opp endringer
i folks adferd når det skjer store og vedvarende endringer i
politiske variabler. Modellene egner seg derfor kun til å analysere
de makroøkonomiske virkningene av relativt marginale politikkendringer.
Ved større endringer i de politiske rammevilkår,
for eksempel ved en større omlegging av finanspolitikken,
vil folks forventninger og adferd endres på en måte
som ikke beskrives godt nok av den kategori makroøkonometriske
modeller som MODAG og KVARTS tilhører.
c) At modellene er svært store
disaggregerte verktøy, med svært mange variabler
som må bestemmes skjønnsmessig av modellbrukeren.
Skjønnsmessig vurdering gjør for eksempel at Finansdepartementet
og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en og samme
modell.
Disse medlemmer viser til at
den akademiske makroøkonomi har vært i rivende
utvikling siden slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien
om produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt
nær den enerådende stilling som den hadde fra
1940-tallet og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske
hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle (modellkonsistente)
forventninger, makroøkonomi som tar utgangspunkt i generell
likevekt med klarerte markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturteori. Svært
mye av dette blir ikke tatt hensyn til i MODAG og KVARTS (ei heller
RIMINI, som er Norges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk
har det vært en rivende utvikling de siste årene.
I formuleringen av alternativ økonomisk
politikk spiller de makroøkonometriske modellene en sentral rolle
som premissleverandør. For at de ulike partiene skal få belyst
sin økonomiske politikk på en best mulig måte,
mener disse medlemmer det er viktig at det stilles
til rådighet divergerende modeller.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det igangsettes et arbeid med å utvikle og etablere ulike makroøkonometriske
modeller for analyser på kort og mellomlang sikt, som ikke
alle faller inn under samme keynesianske kategori.
Statsbudsjettet bestemmer nivået på og
sammensetningen av statens utgifter og inntekter. Derfor kan man bruke
statsbudsjettet som et redskap til å påvirke aktiviteten
i økonomien. Finanspolitikken omfatter alle vedtak som
tar sikte på å endre skatte- og avgiftsinntektene,
overføringer til private og kommunene, statlig sysselsetting,
statens kjøp av varer og tjenester og statlige investeringer.
Finanspolitikken påvirkes selvsagt
av budsjettrutiner og parlamentariske forhold. Handlingsfriheten
gjennom finanspolitikken er avhengig av mulighetene for omdisponeringer
og tidsforskyvninger av midler over statsbudsjettet. Med dagens
system innebærer dette at gjennomføringen av vedtatte
eller ønskede reformer kan redusere handlefriheten i budsjettpolitikken,
fordi man, i hvert fall retorisk, har ambisjoner om å dekke inn
reduserte inntekter eller økte utgifter "krone for krone"
gjennom budsjettbehandlingen. Dette er i seg selv det største
hindret for at vi i dag ikke gjennomfører helt nødvendige
reformer i den økonomiske politikken. Vi har et økende
behov for å bedre kontrollen med utviklingen av budsjettet,
skape mer forutsigbare rammebetingelser for de virksomheter som
får sine økonomiske rammer fastlagt gjennom statsbudsjettet
og for norsk næringsliv, men også for å få gjennomført
omfattende reformer. Mange slike reformer er krevende å få gjennomført
i et ettårig budsjettperspektiv, og i mangel på evne
til kortsiktig inndekning ender man opp med at reformer legges på is.
Det er også verdt å merke
seg at i dag føres statens budsjett og regnskap etter kontantprinsippet,
det vil si et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres
det året de innbetales og utbetales. I bedriftsøkonomiske
regnskap fordeles investeringer i realkapital i årlige
kapitalkostnader, mens statlige investeringer i dag i sin helhet
belastes statsbudsjettet det året investeringen foretas.
Statens årlige kostnader ved bruk av realkapital fremkommer
dermed ikke av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Offentlig
regnskapsføring var før andre verdenskrig basert
på en målsetting om balanse i de offentlige finanser.
Innføring av en aktiv motkonjunkturpolitikk fokuserte på statsbudsjettets
rolle for å styre etterspørselen i økonomien,
og bruken av kontantprinsippet har derfor sin begrunnelse i etterkrigstidens
motkonjunkturpolitikk. De land som har gått over til bedriftsøkonomiske
budsjetteringsprinsipper har vært opptatt av reformer i
offentlig forvaltning.
Budsjettbehandlingen i Norge er ettårig,
ja til dels også halvårlig når man ser
hvor mange budsjettkapitler og -poster som det faktisk gjøres
endringer i gjennom behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
Internasjonale utviklingstrekk viser at flerårig
budsjettering har fått økt utbredelse. Eksempelvis
har Sverige innført politisk bindende flerårige
budsjetter, mens Nederland har etablert utgiftstak for en 4-årsperiode.
Bindende flerårige vedtak skaper forutsigbarhet,
og legger et godt grunnlag for å kunne hente ut effektiviseringsgevinster
på mange områder. Utvelgelsen av enkeltaktiviteter
for flerårig budsjettering er selvsagt et politisk spørsmål.
Men noen områder, hvor perspektivet strekker seg over flere år, åpenbarer
seg klart. Investeringsprosjekter innen bygg og anlegg, store omstillingsprosesser
i offentlig sektor, gjennomføring av en større
skattereform og pensjonsreform, er noen eksempler.
I de årlige statsbudsjettene som fremlegges
av Regjeringen er vi vitne til svært marginale endringer
fra år til år. Selv om Stortinget fatter de endelige
vedtak om statsbudsjettets innretning og innhold, er det åpenbart at
de endringer som skjer gjennom Stortingets behandling av budsjettet
et ytterst små, sett i forhold til budsjettets samlede
størrelse. Den reelle påvirkningen av budsjettet
ligger dermed ikke først og fremst i Stortingets hender,
men hos den til enhver tid sittende regjering.
Det er også slik at når Stortinget
foretar omprioriteringer i forhold til regjeringens innretning av
budsjettet, skjelner man ikke mellom forbruk og investering, ei
heller mellom penger brukt innenlands og utenlands. Dette er en
svakhet fordi det åpenbart har ulike effekter på norsk økonomi.
Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å ha
en grundig politisk debatt i de helt åpenbare svakheter
ved dagens budsjettsystem. Dette fordi vi trenger å gjennomføre
reformer som over tid vil bidra til å effektivisere offentlig
forvaltning og øke vekstevnen i økonomien.
Mange partier har tatt til orde for effektivisering
av offentlig sektor, men lite skjer. Man kan heller ikke budsjettere
med slik effektivisering, fordi de aller fleste reformvedtak først
vil gi innsparingseffekter etter noe tid.
Det er også på høy
tid med en grunnleggende skattereform, men en reform med et annet
innhold enn det Regjeringen har foreslått. Fordi enhver
skattereduksjon oppfattes som en trussel mot statens inntektsside, ser
vi også av Regjeringens forslag kun mindre endringer som
dermed ikke tilfører økonomien de tilbudssideeffekter
noe kraftigere lut kunne bidratt med. Hvis vi derimot hadde hatt
et noe lengre budsjettperspektiv, ville det åpnet seg større
muligheter for helt nødvendige reformer som i dag fremstår
som for kostnadskrevende på kort sikt, bl.a. fordi man
kunne veid store initielle skattetap mot langsiktige besparelser
gjennom effektivisering av offentlig sektor.
Grunnlaget for norsk verdiskapning er den produksjon
som skjer i private bedrifter. Fremskrittspartiets generelle tilbudssidepolitikk
vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet,
ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger,
senke avgiftene, en kraftig reduksjon og omlegging av skattesystemet
og økte investeringer i forskning, samferdsel og annen
offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Det er også behov for langsiktige,
stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet.
En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte
vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom
næringsdrift.
Privat næringsdrift er hemmet av en
rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning,
omstillinger og effektiv drift. Disse medlemmer vil
rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen
enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og
mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart
rammeverk for næringslivet.
Norske myndigheter har alt for lenge vegret
seg i forhold til å definere og utnytte de komparative
fortrinn Norge har, med andre ord hvor vi som nasjon er relativt bedre
enn andre nasjoner.
Vi har også alt for mange eksempler
på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt
næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift.
Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i
dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten
det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme
eller olje/gass er nærnorske miljøbestemmelser
en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør
ta nye investeringer eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene
er bedre eller på linje med andre konkurrentland.
Selv om Norge er en del av et internasjonalt
kapitalmarked, betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er tilgjengelig
for entreprenører og små bedrifter på betingelser
som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er reelle transaksjonskostnader
knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet
er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat
sparing og kapitaldannelse, noe som vil kreve en omlegging av finanspolitikken.
Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske
fond gjøres mest mulig tilgjengelig for norske entreprenører
og små bedrifter. Disse medlemmer vil ikke
ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering
av privat næringsvirksomhet.
Utenlandsk kapital ser i økende grad
ut til å sky Norge, grunnet uforutsigbarhet i politisk
bestemte rammebetingelser. Når man fra utsiden opplever
brå skift i sentrale skattebestemmelser, plutselige endringer
som i tillegg får tilbakevirkende kraft, er ikke dette
tillitvekkende for investeringer i Norge. Derfor er det også svært
sentralt at både næringspolitikken og finanspolitikken
spiller på lag.
Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle
i markedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet.
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er
organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO
og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen.
Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen
blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke
blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse
medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen
i lønnsdannelsen og for å redusere makten til
LO og NHO. Fagforbundene fungerer på mange måter
som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering
i kommunal sektor.
Det er også slik at den totale belastning
for næringslivet ved forarbeid og utfylling av ulike skjemaer
i tilknytning til statlige oppgaveplikter utgjorde 6560 årsverk
i 2003. Regjeringen opplyser at såkalte samordnings- og
forenklingstiltak i statlige etater så langt bare har ført
til en reduksjon i belastningen for næringslivet med om
lag 52 årsverk i forhold til året før.
Det største potensialet for ytterligere lettelser i skjemabelastningen
ligger i overgangen til elektronisk innrapportering. AltInn - en
internettbasert innrapporteringskanal som forenkler næringslivets
byrder ved innrapportering til det offentlige, ble satt i full drift
mai 2004. Målsettingen er at denne løsningen skal
bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle statlige etater som
innhenter informasjon fra næringslivet. Løsningen dekker
i 2004 over 80 skjemaer til ulike registre. Fremskrittspartiet ser
et stort potensial i å videreutvikle slike ordninger, men
mener likevel at det også må være en målsetting
i større grad å samordne informasjonsinnhentingen.
Disse medlemmer vil også styrke
GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide
garantirammen. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner er fullt
utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta
i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig
lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter
fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene.
Garantiene har vært brukt til å dekke både
kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier.
Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble
gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter.
Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige
ordning, selv om prosjektene er det.
Disse medlemmer mener at økte
garantirammer vil gi en multipliktatoreffekt på norsk bistand
ved at de samme garantirammer kan benyttes til å realisere
flere prosjekter, i motsetning til ren gavebistand som kun benyttes
en gang.
Det er et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Dette ble påvist av det utvalget som
ble ledet av Victor Norman tidlig på 1990-tallet. Utvalget
anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig
i datidens kroneverdi.
Det er særlig grunn til å sette
søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor.
Den har over tid hatt en sterk ekspansjon i Norge og legger beslag
på en stadig større del av Norges BNP. Det har
ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig
som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de
tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen
vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor
se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette har
opprettholdt ineffektive strukturer og gitt samfunnsøkonomisk
suboptimale løsninger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
av myndighetene har et stort ansvar hva gjelder å forvalte
folks skattepenger på en forsvarlig måte. Det
betyr at ressursene først og fremst må settes
inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati.
Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.
Effektivitet er først og fremst et
spørsmål om å oppnå resultater,
fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Disse medlemmer erkjenner
at offentlig sektor er noe annet enn en bedrift i vanlig forstand,
da den har ansvar for en rekke fellesgoder, inntektsfordeling og ofte
opptrer som et korrektiv til privat sektor.
Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter
i offentlig sektor:
– kostnadseffektivisering;
frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag
– resultateffektivisering; oppnå overordnede
politiske mål billigere ved å fordele innsatsen
på ulike områder på annen måte
enn i dag
– kost/nytte forbedringer;
omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen
kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster
mye av seg.
Markedsøkonomien har særlig
vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering
og ikke minst et godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser.
Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres.
Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret
for må utføres i offentlig regi. Det offentlige
bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved
overlate til private å produsere dem.
Disse medlemmer vil bruke virkemidler
som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten
i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidet med offentlig effektivisering
er stort og møysommelig, og vil gjelde på alle
nivåer i offentlig forvaltning. Disse medlemmer er
inneforstått med at det i en del tilfeller vil være
overgangsperioder hvor markedet tilpasser seg, og hvor effektiviseringstiltak
ikke gir umiddelbare effekter.
Dersom private bedrifter og offentlige etater
skal konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurransen er
reell. Det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe
som ikke er tilfelle i dag. Det er enkelte forhold som gjør
at offentlig sektor er skjermet fra reell konkurranse. Det offentlige
må få en reell prising av sin tjenesteproduksjon.
I dag er det ofte slik at når offentlige tjenester skal
prises så er ikke alle kostnader med i kalkylen.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å endre systemet med forvaltning
av pensjonsmidler, og ser derfor frem til den bebudede melding fra
Regjeringen om et nytt pensjonssystem for Norge.
Disse medlemmer mener at Folketrygdens hovedoppgaver
bør være å sikre alle en nødvendig
pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall
og pensjon til yngre barn enn 18 år hvis en eller begge
foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre
alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved
sykdom. Disse hovedoppgavene mener Fremskrittspartiet at Folketrygden
bør konsentrere seg om å løse på en
slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for,
og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til
Folketrygden bør derfor være øremerket
til nevnte formål. For å oppnå dette
vil Fremskrittspartiet overføre rent sosiale velferdsordninger
fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette
stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte
til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet
i generelle politiske målsettinger.
Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i
folketrygdloven av 17.juni 1966 i forbindelse med innføringen
av folketrygden. Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk
med til dekning av folketrygdens utgifter, skulle overføres
til fondet. I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8
mrd. kroner fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens
utgifter begynte å overstige inntektene fra 1979, har disse midlene
blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med
den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt
fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført
midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler
bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden. Det er under
ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering
av fremtidige og løpende pensjonsforpliktelser. Fremskrittspartiet
vil etter hvert foreslå å innføre et
nytt system for finansiering av løpende trygde- og helseutgifter.
Prinsippene og detaljeringen av et slikt system
vil Fremskrittspartiet presentere når Stortinget skal behandle
ny pensjonsreform.
Disse medlemmer vil likevel påpeke
at gjennomsnittsalder ved pensjonering for nye uførepensjonister,
AFP-pensjonister eller alderspensjonister samlet sett var 58,1 år
i 2003. Dette er urovekkende lavt, i en tid hvor folk lever stadig
lenger. Det offentlige regelverket må være utformet
på en slik måte at det stimulerer folk til å stå lengst
mulig i arbeid. Disse medlemmer er derfor av den
oppfatning at det bør foretas en gjennomgang av hele regelverket
og praksis i forhold til uføretrygd. Dette for å sikre
minst mulig misbruk av offentlige trygdeordninger og ikke minst
for å legge til rette for at stadig flere kan komme over
fra uføretrygd til lønnet arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Ventrepartis mål
er et rettferdig Norge. I dag øker klasseskillene, og de
rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet. Stadig
flere lever i fattigdom, selv i et av verdens rikeste land. I rapporten
Forskjells-Norge 2004 dokumenterte disse medlemmer at
forskjellene har økt under regjeringen Bondevik. Med disse medlemmers alternative
statsbudsjett viser vi hvordan denne utviklingen kan snus dersom
den politiske viljen er til stede.
I denne stortingsperioden er det gitt 19 mrd.
kroner i skattelette - i all hovedsak til dem som hadde mest fra før.
I dette budsjettet foreslår Regjeringen å gi ytterligere
2,4 mrd. kroner i skattelettelser - småpenger til vanlige
folk, hundretusener til de rikeste. Disse medlemmer går
motsatt vei - skattelettelser for alle med vanlige inntekter, mens
de rikeste må betale mer.
Arbeidet for å skape full sysselsetting
må avløse Regjeringens passive politikk. Alle
må gis lik tilgang til gode velferdsordninger ved at velferdsstaten
bygges ut og forbedres, ikke bygges ned og privatiseres. En solidarisk
velferdspolitikk betyr velferd, rettigheter og omfordeling - ikke
veldedighet, tilfeldighet og utdeling.
Et samfunn hvor alle som kan og vil har et arbeid,
er det viktigste tiltaket mot fattigdom og økte forskjeller. Arbeid
til alle kan bare oppnås gjennom en målrettet politikk.
Det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe økte
forskjeller er å hindre arbeidsledighet. Særlig
viktig er effektive tiltak mot langtidsledighet. Kampen mot ledighet
betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Disse
medlemmers tiltak mot ledighet i budsjettet gir rundt 17000
nye arbeidsplasser, ganske likt fordelt på effekten av
ulike næringstiltak og av utvikling av offentlige tjenester.
Alle barn og unge skal sikres like muligheter
til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse
medlemmer skal legge til rette og jobbe for et samfunn som
tilbyr barn og unge like rettigheter.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som
lever under vedvarende fattigdom. Barn i fattige familier blir i økende
grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger.
Sammen med å få ledige i arbeid,
må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker
de direkte overføringene til barnefamiliene. Disse
medlemmer foreslår bl.a. oppfølging av
barnehageavtalen med full dekning og maksimalpris på 1750
kroner pr. måned, økt barnetrygd og reduserte
priser i SFO.
Disse medlemmer vil videreutvikle
og fornye den offentlige skolen, slik at hver enkelt elev kan utvikle
sine faglige og sosiale evner og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige
muligheter for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt
og variert. Dette innebærer undervisning i ulike grupperinger,
prosjektarbeid og tettere oppfølging, og mindre tradisjonell
kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte lærebøker,
digitale læremidler og nødvendig materiell i både
teoretiske og praktiske fag. Derfor går disse medlemmer inn
for å bevilge 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer
og undervisningsmateriell i grunnskolen, i tilegg til å øke
satsingen på IKT med 50 mill. kroner.
Bedret kommuneøkonomi er det viktigste
tiltaket for bedre skoler. I tillegg øker disse
medlemmer rammene til låneordningen til oppussing
og bygging av skoler med 3 mrd. kroner, og det settes av penger
til gratis læremidler i videregående skole.
Det er i kommunene at velferden produseres.
Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre
smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil disse medlemmer øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede
midler slik at disse medlemmer totalt styrker kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til regjeringen.
Regjeringens forslag til sykehusbudsjett for
2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud
i fare. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking
av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005, samtidig som kravet
til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år
ut i tid.
Mange mennesker sliter med mentale problemer,
og ventetiden på å få hjelp både
lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for
barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Disse
medlemmer gjør tre grep i psykiatrisatsingen:
1. Styrking av det lokale
behandlingstilbudet.
2. Større satsing på barn
og unge.
3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige
i det psykiske helsevernet.
Miljøvern handler om å forstå at
ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem
og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller
vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland.
Det betyr tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom
satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp
og en storstilt satsing på jernbane og kollektivtransport. Disse
medlemmer har også prioritert tiltak for å sikre
de fattigste i verden rent drikkevann, for å verne om naturarven
internasjonalt og nasjonalt, og som vil skape miljøvennlige
arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt
reiseliv, miljøinnovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.
En arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000
personer er sløsing med samfunnets ressurser. Disse
medlemmers økonomiske politikk reduserer ledigheten,
gir bedre fordeling, og gjør Norge til et bedre samfunn.
Gjennom klare omprioriteringer i forhold til regjeringens budsjett
klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen.
Privat forbruk øker, mens offentlig
sektor mangler penger. Regjeringens forslag til budsjett for 2005
forsterker denne utviklingen med skattelette til de rikeste, rekordlav
rente og ekspansiv finanspolitikk. I praksis betyr dette at bilsalget
og boligprisene går opp, mens antallet lærere
og sykepleiere reduseres og arbeidsledigheten holder seg høy.
Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at
vi har gode tider foran oss. Når Regjeringen allikevel
legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom
rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye
oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten
i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten,
samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues
av overoppheting.
Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste
ressurs. Som det framkommer i figuren nedenfor, representerer arbeidskraften
80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet,
utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen
til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig
viktig for den enkelte av oss, men også for å skape
gode samfunn. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den
enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing
med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største
trusselen mot velferdsstaten.
I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige
stabilt på 15000-16000. Nå er antallet økt
til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001.
Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt
risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer
av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen
i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.
Det er også bekymringsverdig at det
er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen.
Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt
fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst.
(98000) neste år, på tross av relativt høy
temperatur i økonomien (Anslag for AKU-ledighet i Nasjonalbudsjettet).
SSB regner med en ledighet på 3,8 pst. i 2006. Norges Bank
anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007. Det kan følgelig
slås fast at en videreføring av dagens politikk
vil gi oss en ledighet flere år fram i tid på rundt
100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive tiltak for å bekjempe
ledigheten er nødvendig.
Den økonomiske politikken Regjeringen
fører, stimulerer først og fremst det private
forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten
av økning er derfor liten. Det som først og fremst
hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært
stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i
oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går
nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester
er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten
i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om
at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og
innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.
Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet
er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere
arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk
som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.
Mye av debatten om den økonomiske politikken
i Norge dreier seg rundt bruken av oljepenger og den såkalte
handlingsregelen. I budsjettforslaget for 2005 holder disse
medlemmer seg innenfor samme bruk av oljepenger som Regjeringen.
Imidlertid er vi skeptisk til en firkantet regel der utforming av
finanspolitikken skal knyttes til utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder.
I nedgangstider bør man bruke penger målrettet
for å få hjulene i gang, i gode tider kan man
være mer tilbakeholden. I praktisk politikk har partiene
som er klare forsvarere av handlingsregelen vist seg å ligge
svært nær disse medlemmers holdning
til bruk av oljepenger.
66 mrd. kroner er summen av oljepenger som tilføres statsbudsjettet
for neste år, opp fra 58 mrd. kroner i år. Dette
er også 24 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle
tilsi. På tross av en klart bedret økonomisk situasjon, økes
altså bruken av oljepenger med 8 mrd. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen mener dette er ansvarlig økonomisk politikk,
og går inn for samme ramme for bruk av oljepenger som Regjeringen.
For å unngå at det bygger seg opp nye ubalanser
i enkeltnæringer som boligmarkedet og oljeindustrien, foreslår disse
medlemmer målrettede tiltak. Innenfor rammen går disse
medlemmer inn for en omfordeling fra privat til offentlig
sektor.
Boligprisen har økt med 11,6 pst. siste år.
For de som allerede eier sin egen bolig er dette gode nyheter, men kjøp
av den første boligen blir vanskeligere. Renta er nå på et
historisk lavt nivå, 1,75 pst. Høsten 2002 lå renta
på 7 pst. Den kraftige nedgangen er en kraftig stimulans
av norsk økonomi, og en viktig del av forklaringen på økningen
i boligprisene. Når det blir billigere å låne
penger, har boligkjøperne mulighet til å betjene et
større lån.
Men renta kommer til å øke
igjen. Når og hvor mye er det ingen som vet. SSB har beregnet
at 182000 husholdninger vil få problemer med å betale
lånet sitt hvis rentenivået øker til
7,5 pst. - altså nivået vi lå på for
to år siden.
I denne situasjonen foreslår Regjeringen å fjerne skatten
på fordelen av egen bolig. Det betyr at det blir billigere å eie
sin egen bolig, noe som vil gi økte boligpriser nokså umiddelbart.
Gevinsten ved skattelettelsen vil gå til dagens boligeiere,
mens de som skal inn på boligmarkedet for første
gang vil møte enda høyere priser. Dette er usosialt.
Husholdningenes gjeld er allerede faretruende
høy. Regjeringens politikk for økte boligpriser
kombinert med kunstig lav rente øker faren for en ny gjeldskrise.
Pengepolitikken har for øvrig beveget
seg i riktig retning. Norges Bank har endret styringsmål
fra et ensidig fokus på inflasjonen, til også å ta
hensyn til pengepolitikkens effekt på sysselsetting og
produksjon. Disse medlemmer setter pris på at
sentralbanken lærer av kritikk og tidligere feil.
Det forventes sterk vekst i oljeinvesteringene
i år og neste år. Fra et allerede høyt
nivå på 63 mrd. i 2003 vil nivået øke
til 69 mrd. i år og 78 mrd. neste år (2001-kroner).
Videre framover forventes det kraftig nedgang til 44 mrd. i 2008.
Leverandørindustrien må neste år produsere
alt hva remmer og tøy kan klare. Sannsynligvis må arbeidskraft
hentes fra andre næringer og utlandet for å få gjennomført
oppdragene. Få år senere vil ordrebøkene
være tynne, med permitteringer og arbeidsledighet som resultat.
Alternativet til en slik berg- og dalbane i
aktivitetsnivået, går disse medlemmer inn
for å skyve noen av investeringene som er planlagt for
neste år et år eller to fram i tid. Totalt dreier
dette seg om 2,75 mrd. kroner i reduserte investeringer for staten,
noe som vil gi om lag samme investeringsnivå i 2005 som
det forventes i dag. Konsekvensen for norsk økonomi blir
et noe lavere tempo i oljeutvinningen, men også mindre
problemer med presstendenser i denne sektoren neste år, og
bedre utnyttelse av ressursene i sektoren på sikt.
Til sammen betyr disse tre faktorene at vi nå er
inne i en periode med sterk stimulans av norsk økonomi. Det
er grunn til å frykte at dette kan skape grunnlag for nye
ubalanser i norsk økonomi. Særlig synes faren
for en ny gjeldskrise i husholdningene å være
til stede. Det er også fare for press i leverandørindustrien
til oljesektoren. Den sterke økningen i oljeinvesteringer
er ikke bærekraftig, verken i et miljømessig eller
i et økonomisk perspektiv.
Likevel ventes arbeidsledigheten bare å synke
marginalt. Utfordringen er derfor å finne en dosering av finanspolitikken
som gir redusert arbeidsledighet, samtidig som risikoen for en for
sterk stimulering av økonomien reduseres.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett for 2005. Senterpartiets
opplegg kan oppsummerast slik:
– Ein meir
aktiv finanspolitikk for
1. betre lokal
velferd; offentlege velferdstenester: skule, omsorg, kultur,
2. næringspolitikk og betra rammevilkår
for privat verdiskaping, og
3. aktiv tilrettelegging for frivillig
verksemd; det sivile samfunn.
– Eit skatte- og avgiftsnivå om
lag på 2004-nivå.
– Positiv sysselsetjingseffekt:
10100 fleire årsverk i 2005.
Norsk økonomi går godt, veksten
er høg, det private forbruket stig og situasjonen på arbeidsmarknaden
er i ferd med å betre seg. Medan finanspolitikken verkar om
lag nøytralt på økonomien, har pengepolitikken
dei siste to åra blitt dramatisk endra og monaleg meir ekspansiv:
Hyppige nedsetjingar av Noregs Banks styringsrente ned til eit rekordlågt
nivå driv, forklarer og dominerer den økonomiske
situasjonen og utviklinga i Noreg.
Denne medlemen vil likevel hevde
at den norske pengepolitikken har kome inn i ukjende farvatn. Noregs
Bank uttaler sjølv at vi har avgrensa røynsler med
både såpass låg realrente og like dramatiske omleggingar
av pengepolitikken. Målt i forhold til effekten på inflasjonen
fungerer renteendringane både svakare og mogelegvis meir
langsiktig enn det ein hadde venta, samstundes som sannsynet for
finansiell ustabilitet gjer at pengepolitikken neppe kan eller bør gjerast
endå meir lempeleg.
Denne medlemen meiner hovudproblemet
med den ekspansive pengepolitikken fyrst og fremst skaper ein økonomisk
opptur basert på markert auke i privat forbruk og privat
gjeldsbelastning - utan at verken arbeidsløysa minskar
i same takt eller den samla sysselsetjinga stig monaleg. Til alt
overmål fall investeringane i fastlandsbedriftene både
i 2002 og 2003. Vi opplever på sett og vis "jobless growth";
ein konsumfest som ikkje i tilstrekkeleg omfang går i hop
med nyskaping, nye satsingar, nye jobbar. Eit anna særtrekk
ved den økonomiske utviklinga er at offentleg sektor ikkje lenger
trekkjer til seg arbeidskraft. Dette kjem delvis av dei stramme økonomiske
rammene i kommunane, noko som svekkar den lokale, offentlege velferda,
forverrar "basissysselsetjinga" og det samla kompetansenivået
i mange kommunar.
Senterpartiet meiner denne utviklinga attpåtil
gjev skuv til ytterlegare sentralisering: Flyttestraumar er fyrst
og fremst motiverte av forhold på arbeidsmarknaden. Sidan
dei lokale arbeidsmarknadene i periferien er meir sårbare
enn i sentrum, fører ei svekking av offentleg sektor i
Distrikts-Noreg til vonde sirklar og spiralar; køar, press-
og opphopingsproblem i meir sentrale strok og utvikling med motsett
forteikn i utkantar og andre kantar av landet.
Denne medlemen vil hevde at både
samtida og framtida vert skapt - men også vedteken: Politiske
val påverkar rammevilkår for individuelle val
og tilpassingar. Ulik vektlegging av finans- og pengepolitikk har tilsvarande
forskjellige konsekvensar: Medan ein ekspansiv pengepolitikk påverkar
"blindt" og i hovudsak privat forbruk, kan ei moderat og sterkare
vektlegging av finanspolitisk ansvar gje både sterkare
sysselsetjingseffektar og ei anna fordeling mellom offentleg konsum/investeringar
og privat forbruk. Dersom ein noko meir ekspansiv finanspolitikk
fører til større etterspurnad og økonomisk
aktivitet, kan prisane også kome til å auke noko,
og lette pengepolitikkens oppgåve med å innfri
- vende attende til - det offisielle inflasjonsmålet; 2,5
pst. pluss/minus 1 prosentpoeng.
Senterpartiet ynskjer ein meir aktiv finanspolitikk; sikta
inn mot og utforma for betre lokal velferd gjennom auka overføringar
til kommunane. På same tid som utvida økonomisk
handlingsrom og -fridom betrar det lokale folkestyret; mogeleggjer
utforming og tilrettelegging av velferdsgode i tråd med
borgarane sine preferansar og idear.
Omlegginga er moderat og ansvarleg, men kostar pengar
og krev ekstra ressursar: Difor aukar Senterpartiet det strukturelle,
oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet - på godt
norsk: meirbruken av oljepengar - noko; med 4,4 mrd. kroner meir
enn Regjeringa.
Statistisk sentralbyrå sine tidsstudiar
viser at folk er vakne om lag 16 timar per døger. Arbeidstid
inklusive arbeidsreiser strekkjer seg over 8 timar - og har endra seg
lite. Det er fritida som veks og eser ut; fritida varer 1 time lenger
no enn for 30 år sidan. Samstundes er tida for lokal velferd
også på sett og vis utvida: Born er meir på skule
og SFO, fleire bur og lever på alders- og sjukeheimar.
Denne medlemen meiner ein politikk
for gode lokalsamfunn såleis bør vere tredelt.
Reformer og framlegg må siktast inn mot arbeidstid; mot
betring av grunnlaget for privat og offentleg verdiskaping. Politikken
må betre rammelvilkåra for eit meiningsfullt sivilt
samfunn og fritid; sosialt samvær i og utanfor familien,
frivillige kulturproduksjon og -konsum, deltaking i lag og foreiningar,
idrett og dugnad. Den lokale velferda kan betrast og styrkjast ved å leggje
forholda til rette for sunn og romsleg kommuneøkonomi.
Difor ber Senterpartiet til torgs tre hovudsatsingar for gode og
nyskapande lokalsamfunn; tre grep som i lag vil styrkje det meiningsberande
sivile samfunnet ("frivilligheita"), det private, lokale næringslivet
og den offentlege, lokale velferda:
Tabell I. Tre budsjettstrategiar
for gode og nyskapande lokalsamfunn
| Budsjettmessig
provenyeffekt |
Frivilligheit;
det sivile samfunn - Auka løyvingar
til frivillige lag og organisasjonar - Nynorskpakke | 143
mill. kroner |
Målretta
og desentralisert næringspolitikk -
Fokus på strategisk, statleg eigarskap -
Infrastruktur; samferdsle, breiband og gass -
Skatte- og avgiftslette til næringslivet -
Betra kapitaltilgang | 4,4 mrd. kroner |
Lokal
velferd; kommuneøkonomi og helse -
Auka rammeoverføringar til kommunar/fylke - Auke i øyremerka midlar - Satsing på helseføretaka - Kompensere skattesvikt i 2004 (ingen 2005-effekt) | 5,75 mrd. kroner |
Denne medlemen vil hevde at meininga
med innkrevjing av skattar og avgifter er å "rydde" realøkonomisk
rom for finansiering av offentleg konsum og investeringar og korrigere
for marknadssvikt. Skattefinansiert offentleg forbruk og investeringar
kan få på plass infrastruktur, kunnskapsproduksjon
og helsetenester som - når alt kjem til alt - betrar verdiskapingsgrunnlaget
og konkurranseevna jamført med land med lågare
skatt og mindre tilbod og produksjon av offentlege velferdsgode.
Opp til eit visst skatte- og avgiftsnivå er
det også ein klår empirisk samanheng mellom samla
skatteevne og både produktivitet og BNP per capita-nivå:
Dei nordiske landa krev inn høge skattar, men figurerer
samstundes i toppen av World Economic Forum si liste over konkurransekraftige
land.
Bokførte skattar i alt i Noreg var
i 2002 lik 43,1 pst. av BNP. I fylgje Statistisk sentralbyrå var
det tilsvarande talet for Sverige og Danmark høvesvis 50,6
og 49,4 pst. I EU var det samla skattenivået på 40,5
pst. i gjennomsnitt i 2002. Skattenivået i Noreg ligg med andre
ord ein stad mellom EU og dei andre skandinaviske landa.
Senterpartiet meiner det noverande skatte- og avgiftsnivået
i Noreg er om lag passande; tilpassa den økonomiske situasjonen.
I alternativt budsjett for 2005 gjer Senterpartiet difor framlegg
om fylgjande:
Senterpartiet reverserer brorparten av Regjeringa sine
skatte- og avgiftsendringar attende til 2004-nivå.
I tillegg prisjusterer vi alkoholavgifter og
aukar alle sukkeravgifter som del i ein strategi for betre folkehelse.
Senterpartiet gjer framlegg om eit eige skattefrådrag for
einslege med inntekt under 180000 kroner.
Senterpartiet godtek den generelle auken i meirverdiavgifta,
men nyttar størstedelen av desse inntektene til å fjerne
all moms på mat. Som i Irland, UK og 29 delstatar i USA.
På sikt ynskjer Senterpartiet dessutan å innføre svensk
modell for formueskatt, dvs. fritak for formueskatt på arbeidande
kapital (næringskapital). Den estimerte effekten av dette
er om lag 2,5 mrd. kroner. Denne medlemen vil gjere
framlegg om dette i samband med handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Denne medlemen viser til at ein
meir aktiv finanspolitikk via auka sysselsetjing medfører
auka skatteinngang og reduserte dagpengeutbetalingar. Gjeve 10000
fleire årsverk, kan desse indirekte effektane estimerast
til om lag 1,6 mrd. kroner. Samla sett aukar
såleis det oljekorrigerte, strukturelle underskotet med
4,4 mrd. kroner.
Senterpartiet held fast ved dei fem strategiane
i Utjamningsmeldinga frå regjeringa Bondevik I. Denne
medlemen meiner behovet for ei mjukare arbeidslinje, ein
meir sosial bustadpolitikk, betre offentlege tenester, eit meir
finmaska sosialt tryggingsnett og eit meir rettferdig skattesystem
har blitt forsterka i inneverande stortingsperiode. I samsvar med desse
måla vert Senterpartiets alternative budsjett gjort framlegg
om å løyve 240 mill. kroner til både
ordinære, spesielle og skjerma arbeidsmarknadstiltak og
arbeidsplassar, samt 230 mill. kroner meir til medisinsk rehabilitering.
Senterpartiet går også inn for 150 mill. kroner
ekstra til etablering og utbetring av leigebustader, og 75 mill.
kroner vert sette av for tilskot til auka bustadkvalitet - slik
at fleire kan oppleve ein høveleg bustad å organisere
liva sine ut frå. Senterpartiet går Regjeringa
si usosiale heving av eigendelar i helsevesenet - 1,1 mrd. kroner
auka skatt på sjukdom. Denne medlemen meiner Senterpartiets
styrking av kommuneøkonomien vil føre til betre
offentlege tenester, og spesielt styrkje kommunane sitt førebyggingsarbeid overfor
vanskelegstilte born og ungdommar.
Forskingsavdelinga i Statistisk sentralbyrå har
analysert dei makroøkonomiske effektane av hovudelementa
i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett; auka offentleg konsum
og investeringar, skatte- og avgiftsendringar og endra overføringar
til private.
MODAG-modellen har blitt nytta for å estimere effektane
i forhold til Regjeringas framlegg til statsbudsjett. Endringane
i dei mest sentrale makroøkonomiske storleikane (2005-effektar)
er lista opp nedanfor:
Tabell II. Senterpartiets
alternative statsbudsjett;
verknadstabell
| Faste prisar,
mill. kr (prosentvis endring) |
Privat konsum | -167,2 (-0,02) |
Offentleg konsum | 4283,1 (1,25) |
Bruttoinvesteringar | 1661,1 (0,56) |
Bruttonasjonalprodukt | 4537,8 (0,28) |
Konsumprisindeksen; KPI | -0,4 (-0,32) |
Pengemarknadsrente (3 mnd.) | 0 |
Denne medlemen tolkar desse resultata
slik:
– Senterpartiet
sitt finanspolitiske opplegg har ein klår, men moderat
positiv effekt på samla produksjon; bruttonasjonalproduktet
er venta å auke med 4,5 mrd. kroner utover anslaget i Nasjonalbudsjettet.
– Ei endring i og av statsbudsjettet
i tråd med Senterpartiet sine framlegg fører samstundes
til ei anna fordeling mellom privat og offentleg forbruk: Privat
forbruk går svakt ned medan offentleg konsum - både
absolutt og målt som del av BNP - aukar noko.
– Våre endringar kokar
ned til ein meir aktiv finanspolitikk, men utan at verken inflasjonen
eller pengemarknadsrenta venteleg vil auke.
Sysselsetjingseffekt: Statistisk sentralbyrå har
estimert effekten på sysselsetjinga til å vere
10100 nye årsverk. Brorparten - 9500 heilårsstillingar
- er spådd å kome til i offentleg sektor, resten
i private bedrifter.
Denne medlemen meiner Senterpartiets
alternative statsbudsjett er eit ansvarleg opplegg som gjev betre
lokal velferd og offentlege tenester i lokalsamfunna. Ei aktiv satsing
på privat verdiskaping - betre infrastruktur, lågare
skattar og avgifter og betra kapitaltilgang - vil gje positive effektar
på mellomlang sikt. I tillegg ynskjer denne medlemen ei
meir aktiv tilrettelegging for eit meiningsfullt og vitalt sivilt
samfunn: Meir frivillig verksemd og auka aktivitet bortanfor den
private marknaden og offentleg byråkrati og regulering.
Senterpartiets alternative budsjett inneheld satsingar som aukar
sannsynet for ei slik utvikling.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra
til at statsbudsjettet for 2005 får en verdikonservativ
sentrumsprofil. Kystpartiet ønsker å skape en grunntrygghet
for den enkelte og vektlegger de kristne og medmenneskelige grunnverdier.
Kystpartiet vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som
de beste rammer for menneskenes utvikling. Kystpartiet vil gi folk
flest arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor
og har sine nettverk. Kystpartiet vil verne enkeltmennesket mot
overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.
Kystpartiet er imot venstresidens mobbing av folk flest f.eks. gjennom
boligskatt. Og Kystpartiet er imot høyresidens mobbing
av folk flest f.eks. gjennom utflagging av norske arbeidsplasser
og naturressurser.
Dette medlem vil peke på at
den nasjonale selvråderetten er en forutsetning for å kunne
gjennomføre en slik politikk. Dette medlem mener
derfor at Norge snarest bør melde seg ut av EØS
og Schengen. Denne EU-tilknytningen er i ferd med å gjøre
vårt land til en vasallstat.
Dette medlem vil gjennom skatte-
og avgiftspolitikken gjøre det enklere for folk flest å klare
seg selv. Dette gjøres ved å senke skatter og
avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig
og mat. Avgiftene på det vi vil ha mindre av, som f.eks.
overinvestering i nye kontorbygg i Oslo.
Dette medlem vil arbeide for
et samfunn i balanse. Kystpartiet ønsker en blandingsøkonomi
med en naturlig maktbalanse mellom offentlig og privat virksomhet.
Kystpartiet ønsker å sikre veksten i distriktene
og minske presset i Oslo. Kystpartiet ønsker å bygge
ut et samferdselsnett som dekker hele landet. Det gjelder både
på sjøen, på land og med elektronisk kommunikasjon.
Dette medlem vil understreke
betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg
på egen inntekt gjør at den enkelte får
en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet
for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merke
rammene. Ressursene og kysten må fortsatt være
under nasjonal kontroll. Avgiften på mat bør avvikles.
Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre
norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen
vil også kunne begrense handelslekkasjer. Kystpartiet foreslår
derfor å fjerne matmomsen fra 1.juli 2005. Det gir et prisavslag
på mat for forbrukerne på om lag 3,8 mrd. kroner.
Dette medlem konstaterer at norsk økonomi
går godt og det er god vekst i økonomien. Tross
dette og en svært lav rente som skulle virke ekspansivt,
synes ikke dette å virke til særlig nedgang i
arbeidsløsheten eller at den samla sysselsetting viser
særlig stigning. Hovedproblemet er at den ekspansive pengepolitikken
skaper en økonomisk oppgang ved økt privat forbruk
og privat gjeldsøkning. Norsk økonomi opplever
en konsumfest som ikke i tilstrekkelig grad fører til nyskaping
og nye arbeidsplasser. I denne sammenheng må det pekes
på at det offentlige, spesielt kommunesektoren, har fått
en strammere økonomi som har ført til færre
ansettelser. Dette medlem ser det derfor som svært
viktig at den kommunale sektoren får tilført mer
midler enn det Regjeringen legger opp til slik at sektoren kan løse
de oppgaver den er pålagt på en forsvarlig måte.
Dette medlem mener det bør
føres en mer aktiv finanspolitikk enn i de senere år.
Den finanspolitikken som er ført i de senere år
har i stor grad gått ut på å innfase
oljepenger i økonomien. De oppgavene som er blitt pålagt
pengepolitikken er for store og burde vært understøttet
av en mer aktiv finanspolitikk. Dette gjelder også i nåværende
situasjon. En svakhet ved pengepolitikken er at virkningen av den
er generell, mens en med finanspolitikken kan være mer
målrettet.
Dette medlem mener at tross den
ekspansive pengepolitikken er det rom for en mer ekspansiv finanspolitikk
slik at benyttet større midler enn foreslått av
Regjeringen til forskjellige formål bl.a. samferdsel og
overføringer til kommunene. Arbeidsløsheten er
fremdeles høy i landet. Det er en skam at kommuneøkonomien
ikke tillater en verdig eldreomsorg og gode skoler. Det er en skam
at sykehusene må skjære ned på sine tilbud.
Det er en skam at vi ikke er kommet lenger i vår utbygging
av kommunikasjonene i vårt langstrakte land.
Dette medlem viser til at det
ofte er slik at tiltak og avgifter som er ment å skulle
minske presset i økonomien i pressområdene omkring
Oslo, også fører til mindre etterspørsel
i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien
som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor
at det er større grunn til å differensiere de økonomiske
tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.
Dette medlem viser til at det
er en betydelig overinvestering i kontorbygg i Oslo. I dag står
det ledig flere hundretusen kvadratmeter kontorlokaler i hovedstaden.
Samtidig foreligger det planer om gigantiske nye kontorutbyggingsprosjekter,
f.eks. i havneområdene og i Groruddalen. En slik utbygging
vil på sikt virke sterkt sentraliserende. Presset på Oslo
og avfolkningen i distriktene vil øke.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå en
investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man
får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike
bygg i landets hovedstad."
Dette medlem mener at skatte-
og avgiftslettelsene først og fremst bør komme
på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.
På denne måten legges forholdene til rette for
at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig
styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor
utlandet. Dette medlem vil motarbeide den tendensen
vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av
folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv
og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen
er også nøkkelen til å sikre den enkeltes
arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk
betydning. Kystpartiet vil derfor arbeide for lettelser i beskatningen
av egne boliger slik at flest mulig kan bo trygt i egen bolig. Dette medlem har
fremmet forslag om lettelser i dokumentavgiften ved kjøp
av bolig og vil arbeide for at eiendomsskatten på boliger
blir fjernet.
Dette medlem viser til sine merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr.
10 (2004-2005).
Regjeringen fremmet i mars i år forslag
til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene
til Skauge-utvalget i NOU 2003:9. Stortingets behandling av forslaget
til skattereform gir grunnlag for å iverksette reformen
etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.
Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer.
Komiteen viser til
de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det
offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og
utjevne forskjeller i inntekt og formue, og å bidra til
en effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer vil understreke
at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig
av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører
en betydelig forbedring på dette området. Videre
er det nødvendig med et system som ikke åpner for
mange forsøk på omgåelser og tilpasninger,
og at de med høye inntekter/formuer bidrar forholdsvis
mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.
Disse medlemmer viser til at
forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert
i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske
politikken til Samarbeidsregjeringen. De overordnede målsetninger
er et bedre og mer rettferdig skattesystem, et redusert skatte-
og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning
og at fordelingspolitiske hensyn ivaretas. Det er viktig at de skattemessige
rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor
er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene
om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992,
og at aksjonærmodellen som først trer i kraft
i januar 2006, allerede vedtas høsten 2004.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet
med skattelettelser. I løpet av Samarbeidsregjeringens
tre første år har de samlede skatte- og avgiftslettelser
vært på 19,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at delingsmodellen har
store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte
denne med en skatt på høy eieravkastning, kombinert
med en reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt.
For å kunne avvikle delingsmodellen, bør forskjellen
i marginalskatten på høye arbeidsinntekter og
aksjeinntekter reduseres vesentlig. Aksjonærmodellen skiller
seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte,
ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt.
Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster
mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås,
og at kapitalmobiliteten øker. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005 foreslår å fjerne delingsmodellen, innføre
aksjonærmodellen og fritaksmodellen, samt å redusere
marginal-skatten på høye arbeidsinntekter gjennom
lavere toppskatt. Innføring av aksjonærmodellen
må sees i sammenheng med nedtrapping, og på sikt
avvikling av formuesskatten slik at kapitalbeskatning samlet sett reduseres.
Disse medlemmer vil understreke
at en også for personlig næringsdrivende må finne
en modell som bygger på prinsippet tilsvarende aksjonærmodellen. Disse
medlemmer viser til at Finansdepartementet har nedsatt et
utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert
beskatning av personlig næringsdrivende, i tillegg til
den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget
skal avgi innstilling innen 15. desember 2004.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt
ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar
bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten,
selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet
verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den
reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse
medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at
gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen,
blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de
har i inntekt.
Som et skritt på veien mot å fjerne
formuesskatten, slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag om å oppjustere bunnfradragene i formuesskatten samt å innføre
en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler
i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi. Disse
medlemmer vil understreke at å gi en 35 pst. verdisettelsesrabatt
på børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond,
sikrer likebehandling ved formuesverdisetting av ulike typer børsnoterte
aksjer, samt norske og utenlandske aksjer, og er således
i tråd med EØS-avtalen.
Disse medlemmer mener at forenkling
av skattesystemet er et viktig mål, både av hensyn
til skattyter og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform
er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger. Å fjerne
delingsmodellen innebærer i seg selv en forenkling i forhold
til dagens system. Fritak for skatt på utbytter og gevinster
mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet
kan avvikles.
Disse medlemmer vil peke på at
skattereformen sikrer at våre skatteregler er i samsvar
med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder
rundt dagens system vil nå bli borte. Dette er helt nødvendig.
Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt
og redusere skatten på arbeid, bringer vi Norge på linje med
de fleste landene i Europa. Disse medlemmer har under
debatten om reformer av skattesystemet merket seg andre skattemodeller
enn Regjeringens forslag, som sikrer at EØS-avtalens forpliktelser
er ivaretatt.
Disse medlemmer vil påpeke
at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle
den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet
stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse.
Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle
arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten
på lavere inntekter reduseres.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at
dette innebærer et skatteskifte fra skatt på inntekt
til skatt på forbruk. Økningen i minstefradraget
og lettelsene i toppskatten utgjør til sammen 7,7 mrd.
kroner og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt
på arbeid. Samlet sett får 1,1 mill. skatteytere
redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Dette er viktig
for å stimulere til arbeid. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005
innebærer samlede netto nye skattelettelser i 2005 på 1,65
mrd. kroner bokført og 3,3 mrd. kroner påløpt.
Opprydning og forenkling av skattesystemet er
viktig også på personinntekt. Disse medlemmer viser til
at det ofte er grupper med høye inntekter som har størst
fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener
at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være
begrenset. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy
grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt.
Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør
inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten
skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave
skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning.
Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med særfradrag
som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler
faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer
med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten
i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag
for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a.
innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget
for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for
pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning
av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen
og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.
Disse medlemmer mener at beregnet
inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten
oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse
medlemmer støtter forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen
av egen bolig fra og med januar 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og forslag til skatteopplegg for 2005,
som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået
i forhold til 2004. Disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg
har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen
har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse
medlemmer prioritere mer midler til velferd.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil.
Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene
finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale,
og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper,
som pendlerne. Disse medlemmer går derfor
imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg.
Disse medlemmer går
inn for følgende endringer:
– Økt
minstefradrag
– Økt bunnfradrag i formuesskatten
– Økt frikortgrense
– Økt toppskatt for dem
med de høyeste inntektene
– Innføring av en midlertidig
utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000
kroner
– Ingen aksjerabatt ved beregning
av formuesskatten
– Avvikling av ordningen med skattefradrag
for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver
– Fjerning av dagens skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Økning av fagforeningsfradraget
til 2200 kroner.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om:
– Nye store
lettelser i toppskatten
– Innstramming i reglene for daglige
arbeidsreiser
– Fjerning av kostfradraget for
pendlere
– Innføring av skatt
på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget
– Innstramming i ordningen med
fradrag for store sykdomsutgifter
– Fjerning av fordelsskatten på egen
bolig
– Økning av merverdiavgiftssatsen
(generell sats og reduserte satser)
– Utvidelse av ordningen med skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Lavere formuesskatt for de som
eier børsnoterte aksjer
– Innstramming i reglene for landbruket.
Disse medlemmer viser til sin
skatte- og avgiftspakke som består av følgende
elementer:
Øvre grense i minstefradraget på lønnsinntekt økes med
9900 kroner, til 57400 kroner, samtidig som satsen øker
fra 24 til 31 pst. Dette er et fradrag som kommer alle til gode,
men som betyr relativt mest for dem med lave inntekter. Frikortgrensen,
som er den nedre grensen for når det skal betales trygdeavgift, økes
til 29600 kroner. Det innebærer at for eksempel studenter
kan tjene noe mer enn i dag før det skal trekkes skatt.
Innslagspunktene for toppskatten justeres opp
med forventet lønnsvekst til 368500 kroner i trinn 1. Innslagspunktet
for trinn 2 settes ned fra 906900 kroner til 800000 kroner.
Skattesatsene på henholdsvis 13,5 og
19,5 pst. beholdes som i dag.
Disse medlemmer mener at det
fortsatt skal være skattefradrag for utgifter knyttet til
inntekts ervervelse, og går inn for å beholde
fradraget for daglig arbeidsreise som i dag. Også kostfradraget
for pendlere, skattefritak for fri kost på sokkelen og
hyretillegget, som Regjeringen vil fjerne, foreslås videreført.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy
organisasjonsgrad, og foreslår å øke
fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 til 2000 kroner.
Disse medlemmer går
inn for å avvikle fradraget for gaver til lag og frivillige
organisasjoner.
Dagens ordning med fradrag for store sykdomsutgifter
beholdes, noe som innebærer fradrag på 9180 kroner
for alle som kan dokumentere sykdomsutgifter over 6120 kroner. Ordningen
for diabetikere beholdes som i dag.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
ordningen med skattefradrag for utgifter til behandling og helseforsikring
betalt av arbeidsgiver. Dette er et fradrag disse medlemmer har
vært mot siden det ble innført i 2003.
Disse medlemmer vil beholde de
særskilte fradragene for landbruket, som Regjeringen foreslår å fjerne.
De foreslåtte endringene er uheldige, fordi de vil kunne
medføre at generasjonsskifter blir dyrere, og at næringen
tappes for kapital.
Disse medlemmer foreslår å innføre
en utbytteskatt på 16 pst., med et bunnfradrag på 10000
kroner. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning
til Regjeringens forslag om at aksjonærmodellen innføres
i 2006. Denne modellen innebærer at det blir skatt på aksjeutbytte
og gevinst. Grunnen til at utbytteskatten ikke innføres
allerede i 2005, er at modellen forutsetter etableringen av et aksjonærregister,
og dette er administrativt krevende. Det er imidlertid prinsipielt
riktig å beskatte utbytte og aksjegevinst, og det foreslås
derfor å innføre en midlertidig utbytteskatt allerede
i 2005.
Disse medlemmer viser til at
departementet foreslår at skjermingsrenten i aksjonærmodellen
fastsettes årlig til etterskattverdien av årsgjennomsnittet
av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Disse
medlemmer viser til at en enstemmig komité i innstillingen
til Skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba om at Regjeringen
særlig vurderte konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling
av å innføre aksjonærmodellen, og om
nødvendig foreslo tiltak som sikret at grunnfondsbevis
fortsatt fremsto som et reelt alternativ som finansieringsform for
sparebankene. Disse medlemmer viser videre til at departementet
etter en vurdering har kommet til at grunnfondsbevis ikke trenger
ekstra skjerming i aksjonærmodellen. Disse medlemmer er
ikke enig i denne vurderingen. I motsetning til aksjer har grunnfondsbeviseierne
ikke kontroll over de styrende organer, og heller ikke eierskap
til hele kapitalen. For å kompensere for manglende eierskap
til hele selskapsformuen har grunnfondsbevisbankene funnet det nødvendig å gi
langt høyere utbytte enn aksjeselskapene. En utbytteskatt
vil derfor ha en mer negativ effekt for grunnfondsbevis enn for
aksjer. Et annet moment som vil endre grunnfondsbevisenes stilling
i forhold til aksjer, er forslaget om at også børsnoterte
aksjer skal verdsettes til 65 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse
medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi
grunnfondsbevis enn noe høyere skjermingsrente enn aksjer,
for å sikre at grunnfondsbevis fortsatt fremstår
som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene,
og at et riktig påslag vil være 2 prosentpoeng.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til eget forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2004-2005).
Disse medlemmer går
inn for å fjerne takreglene for ikke-liberale
yrker i delingsmodellen. Dette vil gjøre takreglene like
for liberale og ikke-liberale yrker.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden
i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales
skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper,
eller på gevinst som oppstår når et selskap
selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil
selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. Metoden
er lang på vei lik dagens ordning med godtgjørelse
og RISK for selskaper. I likhet med dagens system er formålet
med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren,
men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold
til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer mener
at det er viktig av praktiseringen av fritaksmetoden følges
nøye opp, og at eventuelle skattehull som oppdages tettes
så raskt som mulig.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ikke har foreslått at 10-års begrensningen
i retten til underskuddsfremføring ikke foreslås
opphevet, men at den star sikte på å komme med
forslag om dette senere.
Disse medlemmer har videre merket
seg at heller ikke gjeldende regel om bortfall av underskudd ved opphør
av næring foreslås opphevet, men at en også tar sikte
på å komme med forslag om dette senere.
Disse medlemmer går
inn for at ordningen med Skattfunn utvides til også å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere
til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.
Disse medlemmer mener at det
er riktig å se skatt på formue, boligskatt (skatt
på beregnet inntekt av å bo i egen bolig) og eiendomsskatt
i sammenheng. I forbindelse med behandlingen av Skattemeldingen våren
2004 (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) foreslo Arbeiderpartiet at Regjeringen
skulle komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering, men dette
forslaget fikk ikke flertall. I budsjettet for 2005 går
Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, samtidig som
de starter en gradvis avvikling av formuesskatten. Dette er stikk
i strid med anbefalingene fra Skauge-utvalget, og bidrar til å øke
dagens sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og forsterke
incentivet til å plassere kapital i eiendom på bekostning
av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer. Disse
medlemmer mener det er galt å fjerne boligskatten
uten samtidig å vurdere de andre skattene knyttet til bolig, og
går derfor imot dette forslaget i denne omgang.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) om Skattereform skriver
at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet, og at avgrensningen
av eiendomsskatten i utgangspunktet ikke bør skje etter
et skjønnsmessig kriterium, slik dagens regelverk delvis
legger opp til. Departementet ser derfor at det kan være
behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde
med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskrivning
av eiendomsskatt. Disse medlemmer er enig i at det
er ønskelig med klarere vilkår for utskriving
av eiendomsskatt, samtidig som den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kommer med forslag
til endring av eiendomsskatteloven i budsjettet for 2005, og ber
om at dette følges opp.
Disse medlemmer mener at alle
aksjer og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. ved
beregning av formuesskatten. Selv med opphevelse av aksjerabatten,
vil verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer være
relativt lempelig, siden formuesverdien av disse aksjene bygger
på skattemessig verdi av selskapets eiendeler i stedet
for markedsverdi. Skattelette til aksjeeiere, slik Regjeringen foreslår,
vil i stor grad komme dem med høy inntekt og/eller
stor formue til gode. I stedet støtter vi forslaget om å øke
bunnfradragene i formuesskatten, som vil bety at flere med relativt liten
formue slipper å betale formuesskatt.
Disse medlemmer vil beholde dagens
merverdiavgiftssatser. Regjeringen foreslår å øke
momssatsen med ett prosentpoeng, slik at den generelle satsen blir 25
pst., og satsen på matvarer blir 13 pst. Denne endringen
vil bety at alle varer og tjenester blir dyrere. Totalt vil statens
inntekter øke med 6 mrd. kroner. Dette er en avgiftsskjerpelse
som alle må være med å betale. Den vil
ramme dem som har lav inntekt hardest, fordi disse bruker en større
del av inntekten sin til forbruk, mens høyinntektsgruppene
sparer og investerer mer.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgift for
kino- og filmbransjen, samt at infrastrukturtjenester knyttet til
bruk av lufthavner og jernbane blir merverdiavgiftspliktig fra 1.januar
2005.
Disse medlemmer innser at det
blir stadig mer problematisk å beholde de særnorske
alkoholavgiftene, når landene rundt oss senker sine avgifter,
og støtter derfor Regjeringens forslag om ikke å prisjustere
drikkevareavgiftene.
Regjeringen går inn for å fjerne
fritaket fra vektårsavgift for busser, noe som vil bety
en avgiftsskjerpelse for bussene. Disse medlemmer ønsker å satse
på kollektivtransport, og går derfor imot at fritaket
skal fjernes.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig å bruke miljøavgifter, og støtter
Regjeringens forslag om å innføre miljødifferensiert
vektårsavgift.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O.
nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i punkt 3.1.2.2
i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke bare er mulig, men høyst nødvendig å senke
skatte- og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører
samfunnsøkonomisk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning
fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt
kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres
tilbudet av arbeidskraft og kapital relativt til en situasjon med
lavere skatter og avgifter. Denne såkalte skattekilen er
svært høy i Norge på grunn av det høye
skatte- og avgiftsnivået. Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet
har vist at det er svært mye å hente på økt
arbeidstilbud ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets langsiktige mål
er et skattesystem med langt lavere, flatere og likere beskatning
av arbeids- og kapitalinntekt.
Ovenstående figur viser skatt som andel
av BNP for personer og selskaper i 2002 for noen land i Europa. Figuren
viser at Norge ligger høyt, sammen med de øvrige
skandinaviske landene. Dette er en god illustrasjon på nødvendigheten
av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for å bedre
konkurranseevnen.
Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme
uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive
og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør
varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon
fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i
tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene,
og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.
Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede
og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse
medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging
av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges
til grunn en generell og lik merverdiavgift. En tilnærming
til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner
på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter utover
allmenn merverdiavgift.
Det er nødvendig å skille
klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter.
Selv om en reduksjon i de høye skatte- og avgiftssatsene
medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort
sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi
motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en
dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon
og inntekt stimuleres, utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget. Dermed
vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke
selv om satsene er lavere.
Disse medlemmer mener at skattelettelser
bør merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for
sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening.
Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet
skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges
ute fra arbeidsmarkedet.
Lavere skatter reduserer ikke velferden. Grunnlaget for
velferd må skapes gjennom et bærekraftig og inkluderende
næringsliv og arbeidsmarked. Lavere kostnad for arbeidskraft
gjennom lavere skatter øker konkurransedyktigheten og skaper
flere arbeidsplasser. Som følge av dette vil skattegrunnlaget øke,
samtidig som en slik skattepolitikk skaper et mer meningsfylt og inkluderende
samfunn.
Det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med
skattereformen i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon
i marginalbeskatningen av lønnsmottagere, men fortsatt
har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og
midlere inntekter betaler forholdsmessig mye mer i skatt i forhold
til andre lønnsmottakergrupper. Dette utleder ikke at skattetrykket bør økes
for de med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn
ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning
i Norge. Disse medlemmer mener at en tilnærming
mellom disse kan skje gjennom å innføre et flatere
skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke
at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten
er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse
medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe
kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten
tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere
i Norge. Det er også viktig å påpeke
at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke
betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider
seg pensjonspoeng.
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større
grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift
kan være en betaling for en tjeneste, men også en
fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål
og hensikt er å bringe penger inn i statskassen. Disse
medlemmer er tilhenger av merverdiavgift som virkemiddel
for å gi inntekter til statskassen. Særskilte
avgifter på ulike produkter på bakgrunn av skadelige
ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større
grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen.
Eksempler er alkoholavgifter, tobakksavgifter, dieselavgifter osv.
Dette er avgifter som øker prisen på produktene,
som medfører reduksjon i omsetning og forbruk - altså etterspørselsstyring. Disse
medlemmer vil foreslå å redusere en rekke
avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet
mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel,
men også fordi det generelle avgiftsnivået er
for høyt.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Disse
medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi
et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av
dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.
Hvis Norge over tid opprettholder et skatte-
og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn
konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i
forhold til konkurrentlandene.
I dag er skattepolitikken i hovedsak et fordelingspolitisk
virkemiddel. Norge har også et system som favoriserer det
passive eierskap på bekostning av det aktive, samtidig
som de vekstkraftige teknologibedriftene kommer klart dårligst
ut.
Verdiskapningsgapet mellom inntekter og samfunnsmessige
behov vil øke. Den største utfordringen kommer
imidlertid som følge av globaliseringen av økonomien
og det faktum at kapital og kompetanse beveger seg fritt over landegrensene.
Mange IKT-bedrifter og andre kunnskapsintensive bedrifter selges
ut av landet så snart de lykkes, og svært ofte
følger gründerne med. En viktig årsak
til dette er at denne næringen har langt dårligere
rammevilkår i Norge enn i konkurrentland. Internasjonalt
konkurransedyktige skattevilkår er en forutsetning for
at Norge skal bygge en kunnskapsindustri. Skattesystemet for norske
eiere og investorer er i flere sammenhenger generelt dårligere
enn i en rekke andre land. Norske investorer som deltar i ny næringsvirksomhet
med betydelige investeringsbehov kommer særlig dårlig
ut. Skattlegging av formue i Norge øker også risikoen
for utenlandske oppkjøp av norsk industri, fordi formuesbeskatningen
som regel gjør det billigere å eie norske bedrifter
fra utlandet enn fra Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten
inntektene som er nødvendige for å finansiere
det ønskede nivået på offentlige tjenester
og overføringer til private. Skattesystemet må derfor
sikre det offentlige stabile inntekter på en måte
som virker rettferdig, har legitimitet i samfunnet, og som ikke
unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien.
Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer
til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.
Disse medlemmer ønsker
et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004"
dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng
har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller
her også. Under den sittende Regjering er det dessuten
ført en politikk som øker disse forskjellene.
Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for
fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved
progressive skatter øker andelen skatt med økende
inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter
bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.
Disse medlemmer bygger sin politikk
på et økologisk helhetssyn og arbeider for at
verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk
og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser.
Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av
mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene.
De viktigste eksemplene på skatter som på denne
måten motvirker negativ adferd, er miljøavgifter og
helsemessig begrunnede avgifter. Disse medlemmers skattepolitikk
må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.
Det er viktig at skattene har legitimitet. At
befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at
byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig
måte, er avgjørende både for omfanget
av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft
i et demokrati.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer et skatteopplegg med følgende hovedelementer:
– Sterkere
bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold
til dagens skatteopplegg gir disse medlemmers skatteopplegg skattelettelser
for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende
fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000
kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette.
I forhold til Regjeringens forslag er skattelettelsene i bunn omtrent
de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra
381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn
til at disse medlemmer går imot forslaget om å øke
merverdiavgiften.
– Disse medlemmer går
inn for en grønn skatteveksling der økte skatter
på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid.
Totalt øker disse medlemmer miljøavgiftene
med 2,3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften
og redusere avstandsulempene i distriktene.
– Totalt øker disse
medlemmer skattene neste år med 4,8 mrd. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, med en budsjettvirkning på 3,7
mrd. kroner. Fra dette må man trekke reduserte egenandeler på 1,2
mrd. kroner som er redusert skatt på sykdom, og prisjustering
av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning
av skattene i forhold til Regjeringens forslag er dermed 3,3 mrd.
kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det
betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået
høsten 2004.
– Skattenivået for næringslivet
utenom rederne er redusert i forhold til Regjeringens forslag.
Sosialistik Venstrepartis
skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i
forhold til Regjeringen i 2005. Mill. kroner.
| Reell effekt | Budsjettvirkning |
Minstefradrag, sats fra
27 til 29%, øvre grense fra 56000 til 61200 | -2455 | -1965 |
Fradrag i arbeidsinntekt økes
fra 31 800 til 38 000 | -300 | -240 |
Frikortgrense økes
fra 30 000 til 35 000 | -60 | -50 |
Redusert arbeidsgiveravgift | -2000 | -1600 |
Toppskatt, innslagspunkt
381 000 trinn 1, fra 943400 til 587780 for trinn 2.
Viderefører 2004-satser. | 4900 | 3920 |
Alminnelig skatt, personer
og næringsliv, fra 28 til 28,5% | 4330 | 2800 |
Skatt på aksjeutbytte,
17% | 3400 | 2750 |
Formuesskatt, bunnfradrag økes
fra 151 000 til 300 000 | -1010 | -805 |
Fjerne smutthull i skatt
på kapital- og arbeidsinntekt | 1620 | 1298 |
Boligskatt, mot fjerning
av skatt på egen bolig | 1890 | 1510 |
Økte avskrivningssatser,
maskiner og utstyr fra 20 til 25% | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederier | 1260 | 1010 |
Miljøavgifter,
CO2-avgift, el-avgift og emballasjeavgift | 2317 | 1942 |
Årsavgift for
bil, geografisk differensiering | -675 | -675 |
Dokumentavgift, fritak
under 30 år | -900 | -720 |
Mot momsøkningen | -6060 | -5189 |
Mot diverse skatteendringer
fra Regjeringen | -75 | 0 |
Nulling av egenandelsøkninger | -1200 | -1200 |
Prisjustering
av barnetrygden fra 11640 til 11900 | -320 | -320 |
Sum | 3312 | 2196 |
Der Regjeringen prioriterer skattelettelser
for de høytlønte, setter disse medlemmer av
penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens
personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale
mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som
viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler
seg. I tabellen nedenfor er det en oversikt over hva dette betyr
for den enkelte skattyter.
Fordelingsprofil
(effekt av endringer i toppskatt, alminnelig skatt og bunnfradrag),
lønnstaker |
Inntekt | Endring ift.
Regj | Endring ift. dagens system |
50000 | -1676 | -1312 |
100000 | -1426 | -1062 |
150000 | -410 | -2090 |
200000 | -513 | -2613 |
250000 | -512 | -2360 |
284000 | -342 | -2190 |
300000 | -262 | -2110 |
350000 | -12 | -1860 |
381000 | 143 | -3393 |
400000 | 713 | -3298 |
450000 | 2213 | -3048 |
500000 | 3713 | -2798 |
600000 | 7446 | -1564 |
750000 | 20946 | 8186 |
1000000 | 43446 | 21028 |
2000000 | 133446 | 26028 |
I denne oversikten er bare endringer i skatt
på lønnsinntekt inkludert.
En person med inntekt på 200000 kroner
vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med disse
medlemmer enn med Regjeringens forslag, mens en person med
inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner
mer i skatt med disse medlemmer. Men i tillegg går disse
medlemmer imot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt
betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person
over 17år. Folk flest får derfor skattelettelse
med disse medlemmer, mens de med høye inntekter
må betale mer skatt.
I tillegg gir tetting av smutthull og innføring
av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for
Norges rike. Hvordan dette slår ut i praksis går
tydelig fram av to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte
og formue i form av uregistrerte aksjer.
Figuren viser med all ønskelig tydelighet
at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste.
I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige
verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral
brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike
mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Disse
medlemmer foreslår å gjøre dette
smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik
ligningsverdien.
Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt
i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte.
Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste.
Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill.
kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte
52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten
30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten
sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår
i årets budsjett å gjeninnføre skatt
på aksjeutbytte med sats 17 pst.
Til sammen gir disse medlemmers skatteopplegg
en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet,
til dem som har minst.
Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For
eksempel vil en CO2-avgift være
en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere
til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp,
og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon
anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og
bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette
gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det
billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til
redusert arbeidsledighet.
Konkret går disse medlemmer inn
for følgende grønne endringer i skatteopplegget:
– El-avgiften økes
med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing,
og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Disse
medlemmer går også inn for å utvikle
et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.
– Alle satser i CO2-avgiften økes
med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge
overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift
for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands.
– Emballasjeavgiftene økes
for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere
produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt
med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes
med 1 kroner pr. enhet.
– Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.
– Fjerne kjøreveisavgiften
på jernbane.
– Gå inn for skatteendringer
som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner
på norsk sokkel.
– Inntektene benyttes til å redusere
arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres
for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler
(arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift
til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften
til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling
på 2,3 mrd. kroner.
Disse medlemmers grønne
skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive
tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping.
Disse medlemmer reduserer det
totale skattenivået for næringslivet, dersom man
ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Disse
medlemmer bruker skattesystemet til å stimulere
norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter
gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi,
mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi
rimeligere. Dermed legges det til rette for fortsatt høy
produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig
måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling
framover. Disse medlemmer øker skatten på overskudd
med 0,5 prosentpoeng, til sammen 1440 mill. kroner. Detaljene framgår
av tabellen nedenfor.
SVs skatteopplegg
for næringslivet | Sats | Påløpt | Bokført |
Økte avskrivningsatser
for maskiner og utstyr | Fra 20 til 25% | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederiene | | 1260 | 1010 |
Alminnelig skatt (utslag
for næringslivet eksl petroleumsselskaper) | 28,5% | 650 | 0 |
Alminnelig skatt, petroleumsselskaper | 28,5% | 790 | 390 |
Oppheve skattefradrag for
behandlingsutg og forsikring | | 10 | 8 |
Arbeidgiveravgift | | -2000 | -1600 |
Årsavgift, geografisk
diff, fra 1. juli (næringslivets andel) | Sone 1: 2700
Sone 2: 1700
Sone 3-5: 0 | -225 | -225 |
El-avgift (næringslivets
andel) | +1 øre | 313 | 235 |
Øke CO2-avgiften,
alle satser, nettoeffekt (næringslivets andel) | +20 øre | 942 | 812 |
CO2-avgift luftfarten,
supplyflåten og sjøtransport innenlands | Full sats | 200 | 180 |
Grunnavgift på engangsemballasje | +20 øre
pr. enhet | 110 | 100 |
Miljøavgift på glassemballasje | 1 kr pr. enhet | 36 | 32 |
Mot: Innstramming av samvirkebeskatningen | | -30 | 0 |
Mot: Innstramminger
i landbruksbeskatningen | | -30 | -30 |
Beskatning av næringslivet øker
med | | 676 | 642 |
Særordninger
for rederne | | 1260 | 1010 |
Beskatning
av næringslivet utenom rederne øker med | -584 | -368 |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at skattar og avgifter skal finansiere offentlege velferdsgode
og -tenester, utjamne skilnader i inntekt og formue og dessutan
korrigere ulike former for marknadssvikt i økonomien.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
støttar dei viktigaste framlegga i skissa til skattereform
som Bondevik II-regjeringa fremja i St.meld. nr. 29 (2003-2004).
Det er fornuftig at marginalskattesatsane på arbeid og
kapital vert jamna ut, på same tid som skatte- og avgiftssystemet
framleis skal vere basert på eit breitt skattegrunnlag.
Breie skattegrunnlag mogeleggjer isolert sett lågare skattesatsar,
noko denne medlemen er gunstig ut frå målet om
mest mogeleg effektive skattar. Denne medlemen meiner
også at skatte- og avgiftssystemet lyt vere mest mogeleg
stabilt over tid, enkelt og lettfatteleg for skatteytarane og i
tillegg basert på brei politisk tilslutning. På same
tid vil denne medlemen hevde at skatte- og avgiftssystemet bør kunne
utformast på eit vis som aukar sjansane for å innfri
distriktspolitiske mål, og bør også utgjere
ein del av ein aktiv, målretta og desentralisert næringspolitikk. Denne
medlemen viser her til eigne merknader i Innst. S. nr. 232
(2003-2004).
Denne medlemen viser til at skatt
på eigedom internasjonalt vinn fram som skattetype, medan formueskatt
er i ferd med å verte mindre vanleg. Generelt sett gjer
skattekonkurranse og høg kapitalmobilitet det rasjonelt å flytte
skattebørene over mot relativt sett mindre flyttbare eller
immobile skattegrunnlag. Denne medlemen meiner målet
om breie skattegrunnlag ikkje tilseier ei fjerning av all formueskatt. Senterpartiet
går difor inn for ei avgrensing av formueskatten, og meiner
den svenske modellen - fritak for formueskatt på næringskapital
- også bør innførast i Noreg. På usikkert
grunnlag er provenyeffekten av denne endringa estimert til 2,5 mrd.
kroner. Denne medlemen meiner samstundes at eigedomsskatten framleis
bør vere ein lokal, frivillig skatt. Det er like fullt
avgjerande at innføring eller endring av lokal eigedomsskatt
er legitim og ynskt av eit fleirtal av veljarane. Denne medlemen meiner
dette kan sikrast dersom vedtak om innføring av lokal eigedomsskatt eller
endring av skattesats vert gjort etter at veljarane har teke stilling
til dette i ei lokal folkerøysting. Denne medlemen viser
til Sveits, der denne forma for folkestyre institusjonalisert: Nye
offentlege prosjekt i alle 26 kantonar som krev (lokal) skatteauke anten
må eller kan (gjeve eit visst tal underskrifter) leggjast
ut til folkerøysting. Denne mekanismen trer i kraft dersom
kostnaden på det aktuelle prosjektet anten overstig ein
gjeven sum, eller inneber ein relativ auke av utgiftssida i budsjettet
over eit visst nivå. I fem av kantonane - Obwalden, Nidwalden,
Glarus, Appenzell ER og Appenzell IR - er det jamvel nok med éi
underskrift for å løyse ut folkerøysting
om skatteauke. Kjernen i det sveitsiske systemet er sterk veljarkontroll: Folkerøystingsinstituttet
sikrar at (lokale) val av skattesatsar i stor grad speglar innbyggjarane
sine preferansar. Dermed aukar også sannsynet for at skattane
vert oppfatta som bokstavleg talt populære av dei som
minske sitt private forbruk til fordel for auka offentlege utgifter.
Denne medlemen viser elles til
sine merknader og framlegg i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Denne medlemen meiner at fordelsskattlegging av
bustad generelt sett kan forsvarast all den tid gjeldsrenter kan
førast som frådrag i inntekt. Senterpartiet meiner
likevel at vanlege bustader av ordinær standard lyt skjermast
for denne forma for skatt, og viser til Innst. S. nr. 143 (1996-97)
og Innst. O. nr. 115 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine merknader i kapittel 10.6 til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Kommunesektoren er produsent av mange viktige velferdstjenester.
Gjennom moderniseringsprogrammet bidrar Regjeringen til kommunenes
arbeid med å modernisere og effektivisere sin virksomhet.
Dette arbeidet går langs to hovedlinjer. For det første
er det et mål å styrke kommunene ved å øke
det handlingsrommet de arbeider innenfor. For det andre vil Regjeringen støtte
opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene som bidrar til at kommunene
blir mer effektive og bedre tjenesteprodusenter. For å sikre
kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet
til å tilpasse tjenesteytingen til brukernes behov, mener Regjeringen
at rammefinansiering skal være hovedmodellen for finansiering
av kommunesektoren.
Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra
2003 til 2004 anslås nå til om lag 7 1/4
mrd. kroner, tilsvarende i underkant av 3 3/4 pst. Dette
er om lag som anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Veksten i kommunenes inntekter i 2004 er den sterkeste siden 1997.
Regjeringens forslag til kommuneopplegg for
2005 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter
på nærmere 2 3/4 mrd. kroner i forhold
til det nivået på kommunesektorens inntekter i
2004 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Dette innebærer
en sterkere inntektsvekst enn det som ble signalisert i Kommuneproposisjonen
2005. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter er anslått
til 1 mrd. kroner, tilsvarende knapt 3/4 pst. Regnet i
forhold til anslag på regnskap for 2004 innebærer
forslaget en reell økning i de samlede inntektene på vel
1 1/2 pst., tilsvarende knapt 3 1/2 mrd. kroner
og en økning i de frie inntektene på om lag 2
mrd. kroner. Den høyere veksten må ses i sammenheng
med den anslåtte reduksjonen i skatteinntektene for kommunene
i 2004.
Kommuneøkonomien er nærmere
omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Regjeringen vil vurdere uttrekket
knyttet til finansieringen av momskompensasjonen i to runder. Først
mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005,
hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter
en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene
for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede
omfordelinger.
Flertallet viser også til
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker
at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten
fra 2005. Ved å legge til rette for næringsutvikling
og verdiskaping kan kommunene da øke inntektene sine. Samtidig
med at en del av selskapsskatten blir tilbakeført, blir
systemet for utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene
lagt om. Flertallet vil understreke at omleggingen
bygger på en avvegning mellom behovet for å styrke
incentivene for næringsutvikling og behovet for inntektsutjevning
for å sikre grunnlaget for et likeverdig tjenestetilbud.
Flertallet viser til at de vedtatte
budsjetter for 2004 og 2005 har gitt kommunene en samlet vekst i
de frie inntektene på 9 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke kommunenes
viktige rolle i velferdsproduksjonen i landet. Det tilsier at kommunene
må ha tilstrekkelig økonomisk handlerom og lokal
handlefrihet til å utforme tjenester etter innbyggernes
behov.
Disse medlemmer viser til at
kommunene har hatt en god realvekst i de frie inntektene de siste årene. Disse
medlemmer ser likevel at en del kommuner fortsatt har en
stram økonomi. Denne situasjonen har utviklet seg over år
og har flere årsaker. I tillegg til økte inntekter
må derfor bedringer i den økonomiske situasjonen
skje gjennom større lokal handlefrihet, forenkling av lover
og tilsyn, interkommunalt samarbeid, effektivisering mv.
Disse medlemmer vil også understreke
at en generell økonomisk vekst og en lav rente er til fordel for
kommunenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp
av tjenester. Formålet med denne ordningen er at momsen
ikke skal påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig for ordningen
at uttrekk skjer på en tilfredsstillende måte
og gir de tilsiktede virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at kommuner og fylkeskommuner
har ansvaret for viktige tjenester for innbyggerne innenfor barnehager,
skole, helse og omsorg. Dette krever at kommuner og fylkeskommuner
får økonomiske rammer som gjør dem i
stand til å tilby de tjenestene som befolkningen har behov
for.
Disse medlemmer vil peke på at
den økonomiske situasjonen for kommunene har forverret
seg de siste årene. I de tre siste årene har kommunesektorens skatteinntekter
blitt lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble
vedtatt. I 2004 blir svikten i skatteinntektene om lag 2,2 mrd.
kroner, mens svikten i 2003 var på hele 3,5 mrd. kroner.
121 kommuner og fylkeskommuner er nå satt under statlig
tilsyn.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens
frie inntekter med 1 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap
for 2004 i kommuneproposisjonen. I tillegg får kommunesektoren 190
mill. kroner i økte kostnader til sykelønn som
følge av forslaget om endringer i sykelønnsordningen,
og denne økningen kompenseres det ikke for. Regjeringen har
selv beregnet at utgiftene i kommunesektoren øker med 1,4
mrd. kroner som følge av endringene i befolkningen. Disse
medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til
veksten i de frie inntektene ikke engang er nok til å dekke
disse utgiftene, og det vil bety økte innsparinger og kutt
i tjenestene til kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer vil øke
kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen
i de frie inntektene vil dels komme fra økt rammetilskudd
og dels fra de økte skatteinntektene kommunesektoren får som
følger av disse medlemmers skatteopplegg.
Disse medlemmer mener økningen
i de frie inntektene på 3,5 mrd. kroner vil gi kommuner
og fylkeskommuner mulighet til å styrke kvaliteten i tjenestene og
satse mer på barnehager, skole, skolefritidsordning og
eldreomsorg.
Disse medlemmer vil peke på at
beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at en økning
i kommunesektorens frie inntekter på 3,5 mrd. kroner trolig
vil øke sysselsettingen i kommuner og fylkeskommuner med mellom
7000 og 8000 personer. To tredjedeler av disse antas å komme
fra ledighetskøen, men økningen gir også kommunene
mulighet for å tilby flere ansatte heltidsstillinger.
I tillegg til økningen i de frie inntektene,
vil disse medlemmer foreslå å øke
de øremerkede tilskuddene med nærmere 600 mill.
kroner. Dette er øremerkede tilskudd til blant annet 5000
ekstra barnehageplasser, norskopplæring for asylsøkere, utlånsordningen
for skolebøker i den videregående skolen, landslinjer,
regional utvikling og kollektivtransport. I tillegg vil disse
medlemmer øke lånerammen til opprustning
av skolebygg med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmers forslag innebærer
at skatteinntektene utgjør 50 pst. av kommunesektorens
samlede inntekter.
Disse medlemmer mener det må gjøres
et langsiktig arbeid for å rette opp kommunesektorens finansielle
situasjon. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 gikk
Arbeiderpartiets medlemmer i kommunalkomiteen inn for at det må lages
en plan for å oppretting av den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp
av tjenester i kommunesektoren, noe disse medlemmer var imot. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)
der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi
utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det lages en oversikt over hver enkelt kommune
og fylkeskommune i budsjettet for 2006, og at det fremmes forslag
om oppretting av eventuelle utilsiktede omfordelinger.
Disse medlemmer viser til at
inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere ble omgjort
til en statlig skatt i 1999, og Arbeiderpartiet støttet
denne omleggingen. Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringens forslag om å tilbakeføre deler av
selskapsskatten til kommunene vil føre til at inntektsforskjellen
mellom kommunene øker. Regjeringen foreslår derfor
at selskapsskatten skal inngå i et system med skatteutjevning,
men mener at dagens utjevning i inntektssystemet er for sterk. Regjeringen
foreslår derfor en ny utjevningsordning for selskapsskatten,
såkalt symmetrisk inntektsutjevning. Disse medlemmer mener
at dette vil komplisere inntektssystemet unødvendig mye.
En endring i inntektsutjevningen bør ses i sammenheng med
hele finansieringssystemet for kommunesektoren, og bør
inngå i inntektssystemutvalgets arbeid. Disse medlemmer vil
gå imot å tilbakeføre deler av selskapsskatten
til kommunene, og viser for øvrig til behandlingen av St.meld.
nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene
og omlegging av inntektsutjevningen.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom
staten, kommunene og fylkeskommunene. Når disse
medlemmer går imot å tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene, må derfor skatteøret
for kommunene økes med 1 prosentpoeng fra 13,2 pst. til
14,2 pst.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om å bevilge
2,2 mrd. kroner i nysalderingen 2004 for å kompensere for skattesvikten
i kommunesektoren i 2004. Disse medlemmer vil støtte
dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under rammeområde 6 og 19 i denne innstilling,
samt Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005)
fra kommunalkomiteen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at Regjeringens kommuneøkonomi, med kortsiktig
innsparing, privatisering og nedskjæringer, gir økte
forskjeller og fortsatt offentlig fattigdom.
Kommunene må nå legge ned
eller kutte i viktige velferdstilbud. Disse medlemmer viser
til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige
velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye,
og de med god råd vil søke mot private løsninger.
Erfaring viser at imidlertid at privatisering av offentlige tjenester
ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre
tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse
betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse
og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger
for befolkningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For
første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren
i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir
flere gamle over 80 og flere skolebarn. En hovedutfordring framover
blir å rekruttere og beholde nok kvalifisert ansatte i
helse, velferd, omsorg og utdanning. Utdanningskapasiteten må være
på plass, helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes,
kvalitet i tjenestene styrkes, og arbeidstidsordningen må legge
til rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus
og skift.
Disse medlemmer mener at dersom
en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette
klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere,
og finansiering av en slik satsing må synliggjøres
i rammene for sektorene.
Disse medlemmer viser til at
elevtallet i grunnskolen siden 1977 har økt med 30705 på barnetrinnet og
26822 på ungdomstrinnet, henholdsvis 7,6 pst. og 17,3 pst.
Fra skoleåret 2002/2003 og 2003/2004
var det en økning på 7280 elever i grunnskolen.
Antall lærere sank i samme periode med 1 641 årsverk,
mens antall ufaglærte assistenter økte noe. Dette
viser en markant økning i elever og nedgang i antall lærere.
Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer
går ned. Disse medlemmer påpeker
at det er svært høy gjennomsnittsalder blant lærere,
og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse.
Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket. Andel
elever i aldersgruppen 16-19 år øker sterkt. Inntektssystemet
fanger ikke opp dette, verken når det gjelder investeringer eller
drift. Dette er oppgaver som ikke kan utsettes.
Disse medlemmer viser til skattesvikt
i på 3,4 mrd. kroner i 2003, og at det ligger an til en
svikt på 2,2 mrd. kroner i 2004. Stor arbeidsledighet og
svikt i skatteinntektene gjør kommunene har fått
sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da
de kommunale budsjettene ble lagt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen sier at de frie inntektene fra 2003 til 2004 økte
med 4 1/4 mrd. kroner. Det meste av denne økningen
relaterer seg til at skatten sviktet med 3,4 mrd. kroner i 2003.
Det betyr at 3,4 mrd. kroner av den såkalte veksten i realiteten
er skattesvikt. Det er kun 1,6 mrd. kroner i økning er igjen.
Dette skal gå til å dekke pris og lønnsvekst, økning
i befolkning og endring i befolkningssammensetningen (demografi).
I realiteten blir det en inntektsnedgang.
Disse medlemmer vil påpeke
at med stor skattevekst i 2003 hadde det ikke blitt vekst å vise
til i det hele tatt, men kommunene hadde hatt langt større
totalinntekter.
Ut fra en totalvurdering mener disse
medlemmer at skattesvikten må kompenseres i nysalderingen av årets
statsbudsjett.
Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver
har vært underfinansiert i mange år, men fraskriver
seg ansvar for å rette opp underskuddet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har heller ikke i år kompensert for
faktisk befolkningsvekst, flere tilskudd er ikke prisjustert, utgiftene
til ny sykelønnsordningen belastes kommunen, svikt i skatteinntekten
kompenseres ikke og nye satsinger mangler finansiering.
Disse medlemmer vil gå inn
for en forpliktende plan for å redusere kommunesektorens
underskudd.
Disse medlemmer foreslår
derfor at kommunenes frie inntekter økes med drøyt
5 mrd. kroner. I tillegg kommer 1,6 mrd. kroner i øremerkede
midler.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås nå store endringer både
selskapskatten til kommunene og mer symmetrisk inntektsutjamning
Dette kommer samtidig med skattesvikt og svært dårlig
kommuneøkonomi. Disse medlemmerviser til at Sosialistisk Venstreparti
har vært imot endringer i selskapskatten, men har ønsket
mer symmetrisk inntektsutjamning. Under behandlingen av dette i
kommuneproposisjonen i vår gikk disse medlemmer imot
endringene og henviste disse temaene til det utvalget som er nedsatt for å se
på helheten i inntektssystemet. Disse medlemmer mener
omlegginger i selskapskatten og inntektsutjamninga må utstå til
helheten blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Borgeutvalgets innstilling.
For Sosialistisk Venstreparti vil rettferdig fordeling, demokratihensyn,
fullfinansiering av pålagte oppgaver og økning
i rammen være viktige prinsipper for endringer. Flere kommuner
og fylkeskommuner skulle etter objektive kriterier hatt høyere overføringer
enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd
finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Derfor bør
utvalget også vurdere en finansiering av tilskudd utenfor
inntektsfordelingen.
Disse medlemmer har gått
imot økningen i skatteandel til 50 pst. Dette har gjort
kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidratt
til at større forskjeller mellom skattesterke og skattesvake
kommuner. En større del lagt på ramma gir bedre
forutsigbarhet og styring.
Disse medlemmer gikk imot endringen
i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner
som fremmer privatisering og kompensasjonsordningen fungerer ikke,
verken i volum eller fordeling.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om eiendomsskatt og forsøk med friere kommunalt
skattøre i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om lokaldemokrati, velferd
og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen).
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at Regjeringen, gjennom en uholdbar stram kommuneøkonomi,
konsekvent har valgt å nedprioritere den offentlige velferden.
Det har gjennom denne Stortingsperioden foregått en kraftig
politisk dreining fra felleskapsløsninger til fordel for
hele befolkningen, over mot skattelettelser og økt privat
forbruk blant de med de høyeste lønningene.
Dette medlem konstaterer at situasjonen
i kommune-Norge er dramatisk forverret de senere år. En gjennomgående
underfinansiering av kommunesektoren, kombinert med dramatisk skattesvikt
over flere år, gjør at mange kommuner ikke lengre
er i stand til å sikre et godt nok velferdstilbud til sine
innbyggere.
Dette medlem viser til at underskuddet
før lånetransaksjoner i kommunesektoren er økt
fra 5,5 mrd. kroner i år 2000, til 13,1 mrd. kroner i 2003.
I inneværende stortingsperiode har netto driftsresultat
for kommunesektoren ligget gjennomgående langt under (mellom
0,5 og 0,9 pst.) anbefalt nivå (3 pst.), en tydelig indikasjon
på manglende økonomisk balanse. Kommunenes Sentralforbund
anslår underbalansen i kommunesektoren til å være
om lag 5,3 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringens
makroøkonomske beregninger for skatteinntekter
og gevinst av rentenedgang har vært helt urealistisk. For
tredje år på rad svikter kommunesektorens skatteinntekter
i milliardklassen. I 2003 opplevde kommunesektoren en skattesvikt
på 3,4 mrd. kroner, og i inneværende år
ser skattesvikten ut til å bli om lag 2,5 mrd. kroner.
Kombinert med beskjeden vekst i rammeoverføringene har dette
skapt en situasjon hvor spriket mellom oppgaver som skal løses
og midler som stilles til disposisjon er blitt større og
større.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet tidligere også har fremmet forslag om
ekstraordinær kompensasjon for sviktende skatteinntekter,
begrunnet med omfanget av skattesvikt og kommunesektorens generelt
vanskelige situasjon. Dette medlem varsler med dette
at Senterpartiet vil fremme forslag om å kompensere kommunesektoren
for sviktende skatteinntekter i inneværende år
ved behandling av saldert budsjett. Dette vil være i størrelsesorden
2,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at 118
kommuner og fire fylkeskommuner er for tiden under statlig administrasjon
(ROBEK-listen). KOSTRA-tall viser at mer enn 100 kommuner kuttet
i bemanningen i 2003. Dette er dramatisk da vi vet at det er økende
behov for kommunale tjenester, ikke minst på grunn av flere
unge i skolepliktig alder og flere eldre. De siste tre år
har driftskostnadene pr. elev blitt redusert med mellom 12 og 15 pst.
En slik utvikling bidrar ikke til å nå målsettingene om
en bedre og mer individtilpasset skole.
Dette medlem vil advare mot en
situasjon der de administrative ressursene i kommunene blir så lave
at det reduserer kvaliteten i de øvrige tjenestetilbudet.
Det er videre dramatisk at kommunene må nedprioritere viktige
oppgaver som næringsutvikling og kulturarbeid. En slik
utvikling rammer velferden til folk flest. Tilbud bygges ned og
det blir færre hender i omsorgsyrkene og færre
lærere på skolene. Utviklingen rammer ikke bare
innbyggerne som opplever reduserte tjenester. Dette rammer i høyeste
grad kommunalt ansatte og arbeidsledige. Stram kommuneøkonomi
bidrar til færre nyansettelser og dermed til å opprettholde
et høgt ledighetsnivå. Videre ser vi at antall
deltidsansatte i kommunal sektor øker betraktelig. Mange ønsker å jobbe
mer, men får ikke mulighet.
Dette medlem viser til nye tall
fra Kommunenes Sentralforbund som antyder en kraftig økning
i kommunesektoren pensjonskostnader i 2005.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettopplegg for 2005 der det legges til grunn at
vi skal ta oss råd i dette landet til en verdig omsorg
og en god og gratis skole der folk bor. Senterpartiet godtar ikke
at skattelettelser til høgtlønnede er viktigere
enn det å hindre nedlegging av skoler og tilbud til eldre
og pleietrengende. Senterpartiet ser behovet og ønsker flere
lærere og nattevakter, ikke nye kutt. For Senterpartiet
er gode lokale velferdstilbud et verdivalg, et spørsmål
om hva slags samfunn vi skal ha - og hvor raskt vi skal komme dit.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger opp til følgende grep i kommuneøkonomien:
– Kompensere
kommunesektorens sviktende skatteinntekter med om lag 2,5 mrd. kroner
– Øke kommunesektorens
frie inntekter med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg i
2005
– Øke øremerkede
ordninger med 750 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.
– Gå imot de foreslåtte
endringene i selskapsskatten
– Arbeide for en flerårig
forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Kommunesektoren
skal være i balanse i løpet av kommende stortingsperiode.
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner
til den store rolla som kommunesektoren spelar i kvardagslivet til
det einskilte menneske. Skule, kultur, eldreomsorg, barnehage, vasstilførsel
og kloakk er viktige oppgåver for kommunane. Det er difor
viktig at kommunane er i stand til å løysa dei
oppgåvene dei hev på ein god måte slik
at einskiltmenneske ikkje verte skadelidne.
Denne medlemen peikar på at
oppgåvene til kommunesektoren er mangslungne med oppgåver
som er lovpålagte og oppgåver som kommunane står
meir fritt i å gjennomføra. Det er ein tendens
til at kommunesektoren vert pålagd fleire og fleire oppgåver
av regjering og storting utan at det fylgjer med nok midlar til å gjennomføra
desse oppgåvene. Desse kan vera lovpålagde eller
at det vert gjort vedtak om satsing på ymse områder
slik at vert lagt press på kommunesektoren til å setja
ressursar inn på sentralt definerte felt.
Denne medlemen vil peike på at
ein politikk der kommunesektoren stadig skal ta på seg
fleire oppgåver og at standarden skal auke på dei
ymse områda må føra til at sektoren må få tilført
nok midlar til å utføra oppgåvene. Dette
hev ikkje vore tilfelle. Denne medlemen må diverre
konstatere at Regjeringa legg opp til ein politikk som gjer at kommunane
ikkje får økonomiske ressursar til å setja
ut i livet den politikken som Stortinget hev vedteke på ein
fullnøyande måte. Resultatet vert at det ein får
inntrykk av dårleg oppgåveløysing i sektoren
av di det vert eit stort sprik mellom det som vert lova og det som
vert utført - av di det ikkje finnast midlar til å setja
politikken ut i livet. Det er lett å skjøna at
kommunane kan misse tillit når dei langt frå kan
leva opp til dei intensjonane som vert stila til dei frå Stortinget
si side med dei midlane som vert stilt til disposisjon. Denne
medlemen vil ikkje vera med på ein politikk som
set kommunesektoren i dårleg ljos på grunn av
at sektoren får tilført for små midlar
i høve til dei oppgåvene sektoren hev. Denne
medlemen peikar på at det er Stortinget som avgjer
gjennom vedtak om skattesatsar og overføringar kor store
inntekter kommunesektoren skal disponera. Dei inntektene som kjem
inn på annan måte er små sett i høve
til totale inntekter. Denne medlemen konstaterar
at framlegget til statsbudsjettet for 2005 ikkje gjev den auken
til kommunesektoren som er turvande for at kommunane skal kunne
løysa oppgåvene sine på ein fullnøgjande måte.
Regjeringa fylgjer heller ikkje opp det klare vedtaket i Stortinget
om at barnehagereforma skal finansierast fullt ut med statlege midlar. Denne
medlemen vil difor styrkja kommunesektorens frie inntekter med
12 mrd. kroner utover framlegget til Regjeringa slik at kommunesektoren
får betre høve til å oppnå dei måla
som samfunnet ventar. Denne medlemen meiner det er
eit problem for kommunane at eige skattegrunnlag er for lite. Derfor
vil Kystpartiet gjera framlegg om at inntekter av verksemdskattlegginga
ikkje skal gå inn i statskassa, men verta kommunal og stadbunden
til produksjonskommunen. Denne medlemen konstaterar
at Regjeringa gjer framlegg om ei kraftig omfordeling av overføringane
til kommunesektoren mellom distrikt og sentrale strøk. Denne
medlemen vil gå mot dette - som vil vera med på å utarma utkantkommunane.
Utkantkommunane må sikrast ein økonomi slik at
dei kan gje ibuarane like gode tenester som andre kommunar i landet.
I sitt alternative statsbudsjett for komande år vil difor
Kystpartiet mellom anna gjera framlegg om å auka kommunane
sine inntekter samstundes som ein gjennom fordelingssystemet tek
vare på kommunar med svakt skattegrunnlag. Det vert mellom
anna gjort framlegg om å auka dei frie innkomone til kommunane
med 6 mrd. kroner meir enn det som ligg i framlegget frå Regjeringa,
jf. St. prp. nr. 1 (2004-2005).
Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i
den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften
følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger
om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring
av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og
stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som
over tid er nær 2 1/2 pst. I St.meld. nr. 29 (2000-2001)
understrekes det at Norges Banks rentesetting skal være
framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den
skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer
får effekt, og en bør se bort fra forstyrrelser
av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke
den underliggende pris- og kostnadsveksten.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste. Over tid er lav og stabil inflasjon en viktig
forutsetning for vekst og velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt
inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og
mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til
lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetting.
Norske renter er nå, i likhet med internasjonale
renter, på et historisk lavt nivå. Norges Bank
har redusert styringsrenten med i alt 5,25 prosentpoeng siden desember
2002, til 1,75 pst. Rentedifferansen i forhold til utlandet er redusert,
og dette har bidratt vesentlig til svekkelsen av kronekursen siden
desember 2002.
Tolvmånedersveksten i underliggende
inflasjon (KPI-JAE) har så langt i år vært
svært lav. Den lave prisveksten må ses i lys av
styrkingen av norske kroner gjennom 2001 og 2002 og økende
import fra lavkostland, herunder Kina. Videre har bl.a. økt
konkurranse innenlands medvirket til å trekke prisveksten
ned.
Anslagene i denne meldingen tegner et bilde
av norsk økonomi med god vekst i 2004 og 2005. Svekkelsen
av kronekursen siden årsskiftet 2002/2003 bidrar
isolert sett til å styrke utsiktene for den konkurranseutsatte
delen av næringslivet. En svakere krone og sterkere økonomisk
vekst ventes gradvis å føre til at prisstigningen
tiltar. Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av
pengepolitikken.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet
et flertall på Stortinget seg til retningslinjer for den økonomiske
politikken som innebærer at budsjettpolitikken skal gi
en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien,
om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
I denne meldingen ble det også trukket opp nye retningslinjer
for pengepolitikken, som flertallet på Stortinget stilte
seg bak.
Flertallet viser til forskrift
om pengepolitikken, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29.mars 2001,
der det i retningslinjene heter at "pengepolitikken skal sikte mot
stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi,
herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra
til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettpolitikken
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra
til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Disse
medlemmer viser videre til at erfaringer under tidligere
pengepolitikkregimer har vist at det er vanskelig å finstyre
valutakursen. Siden desember 2002 har industriens effektive kronekurs
svekket seg med om lag 11 pst. Dette har langt på vei reversert at
kronekursen styrket seg gjennom andre halvdel av 2000 og frem til
utgangen av 2002, bl.a. på grunn av det høyere
rentenivået som fulgte av den høye lønnskostnadsveksten
i denne perioden. Disse medlemmer viser til at Norges
Bank siden budsjettet for 2003 ble vedtatt i desember 2002 har redusert
renten med til sammen 5,25 pst. Foliorenten er dermed nede i 1,75 pst.,
noe som er et historisk lavt nivå. Viktige faktorer som
har redet grunn for det handlingsrom som Norges Bank har benyttet
seg av, inkluderer ansvarlige budsjettrammer som gir rom for lettelser
i pengepolitikken, mer moderate lønnsoppgjør og
den svake veksten i internasjonal økonomi. Disse
medlemmer viser til at norske renter nå er lavere
enn hos våre handelspartnere. Dette har bidratt vesentlig
til svekkelsen av kronekursen siden desember 2002, og derved styrket
konkurranseevnen til norsk konkurranseutsatt og eksportorientert
næringsliv.
Disse medlemmer mener at de gjeldende
retningslinjene for pengepolitikk er vel tilpasset til varierende
konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt samspill mellom
finans- og pengepolitikken. I tillegg må partene i arbeidslivet
sørge for at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
videre vise til at Norges Banks operative gjennomføring
av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon,
men at forskriften samtidig fastlegger at pengepolitikken skal bidra
til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.
Dersom konflikt oppstår, må Norges Bank i skjønnsutøvelsen
i pengepolitikken foreta en avveining mellom disse to hensynene.
I de skjønnsmessige avveiningene må det legges betydelig
vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting,
herunder hensynet til å unngå unødig
ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevilkårene for
konkurranseutsatt sektor.
Disse medlemmer har merket seg
at Norges Bank nå åpner for en noe lenger tidshorisont
for å nå inflasjonsmålet. Disse
medlemmer mener at dette gir økt fleksibilitet
i pengepolitikken og er en fornuftig justering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtalen og sine merknader om den økonomiske politikken
under avsnitt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i en markedsøkonomi alltid vil være
endringer i de relative priser. Dette er helt nødvendig
for å kanalisere ressursene inn i de bransjer hvor de til
enhver tid kaster mest av seg. Slike endringer i relative priser
må ikke forveksles med inflasjon, det vil si en generell økning
i prisnivået. Fremskrittspartiets politikk vil selvfølgelig
føre til andre relative priser enn i Regjeringens opplegg,
men det er ingen grunn til å hevde at Fremskrittspartiets
politikk derfor vil medføre en uønsket økning
i det generelle prisnivået.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet var det første partiet som i Stortinget
foreslo innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken.
Etter at de andre partiene lenge strittet imot, ble inflasjonsmål
innført våren 2001.
Disse medlemmer vil gå et
skritt videre og har flere ganger foreslått å lovfeste
inflasjonsmålet. I dag er inflasjonsmålet kun
gitt som en forskrift fra regjeringen til Norges Bank. Dette er
ikke et trygt nok institusjonelt fundament for inflasjonsmålet.
De internasjonale finansmarkedene vet at regjeringen over natten kan
endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det innen viss usikkerhetspremie
i det norske rentenivået. Ved å lovfeste inflasjonsmålet,
blir det vanskeligere å endre inflasjonsmålet,
eller å gå tilbake til et kursmål. Dermed
vil det internasjonale finansmarkedet få større
tiltro til inflasjonsmålet.
I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet
vil disse medlemmer sørge for at den såkalte
instruksjonsretten til regjeringen overfor Norges Bank tas bort. Disse
medlemmer vil vise til at rutinene for oppnevning av hovedstyremedlemmer
til Norges Bank er endret. Dette er bra, selv om disse medlemmer mener
dette burde hatt en noe annen innretning.
Disse medlemmer har lenge også ment
at Norges Banks ledelse og hovedstyre bør ansvarliggjøres med
hensyn til at inflasjonsmålet etterleves. Det er derfor
gledelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for
at Stortinget jevnlig skal informeres av sentralbanksjefen om inflasjonsutsiktene
og virkemiddelbruken. Gjennomføringen av pengepolitikken
bør skje i åpenhet. Alt dette, sammen med lovfesting
av inflasjonsmålet, vil ha en positiv effekt på troverdigheten
i pengepolitikken.
Med innføring av inflasjonsmålet
har kronen blitt flytende, det vil si at de bilaterale valutakurser
fastsettes fritt i valutamarkedet uten at Norges Bank har noen målsettinger
om hvor kronekursen skal være, og normalt sett uten intervensjoner
fra Norges Bank. Det blir dermed håpløst å gjøre
kronekursen til en målvariabel i den økonomiske
politikken. Man kan ikke på en og samme tid ha både
inflasjonsmål og valutakursstyring.
I det lange løp vil kronekursen endres
i tråd med differansen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. På kort
sikt kan kronekursen endre seg av mange ulike faktorer. Det er kjent
at oljeprisen, via dens påvirkning på oljeformuen,
kan ha en effekt på kronekursen. Med denne effekten virker
uavhengig av finanspolitikken.
I det lange løp kan ikke rentenivået
settes opp som en politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet
er integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det vil over
tid ikke kunne være noen merkbar forskjell på norsk
og internasjonal realrente. I det korte løp kan de være
avvik på grunn av imperfeksjoner i kapitalmarkedet og på grunn
av virkemiddelbruken til Norges Bank.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets politikk ikke vil føre til en økning
i det norske rentenivået. Med hensyn til realrenten, dvs.
nominell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke noen
grunn til å hevde at en omlegging av finanspolitikken vil
medføre et press på realrenten. Økte
realinvesteringer i det private næringsliv utover økningen
i privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd, det
vil si ved en viss reduksjon i kapitalutgangen fra Norge. Det er
kun ved store imperfeksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene
at en økning i realinvesteringene, utover økningen
i sparingen vil kunne medføre en viss økning i
realrenten. Det er liten grunn til å tro at eventuelle
imperfeksjoner er av en betydelig størrelse.
Det er ikke noe entydig sammenheng mellom finanspolitikk
og forventet inflasjon. Det er i utgangspunktet kun når
eventuelle underskudd på statsbudsjettet finansieres med
låneopptak i sentralbanken, at finanspolitikk kan forårsake
inflasjon. Dette er ingen aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon
kommer hovedsakelig av at Norges Bank via banksystemet tilfører økonomien
for mye penger i forhold til hva husholdninger og bedrifter vil
holde av penger. Det er ikke noen grunn til å tro at Norges
Bank skulle ha større problemer med å styre tilførselen
av penger til økonomien selv om finanspolitikken legges
om i den retning Fremskrittspartiet ønsker. Ergo er det
heller ikke noen grunn til å anta at en omlegging av offentlige
realinvesteringer skulle medføre en økning i forventet
inflasjon og dermed økt nominell rente.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
glade for den omleggingen som har skjedd i norsk pengepolitikk.
Fra å ha et enøyd fokus på inflasjon
som ga store skadevirkninger på norsk økonomi
gjennom høyrentepolitikken i 2001-2002, er Norges Bank
nå like mye opptatt av utviklingen i sysselsettingen og
resten av norsk økonomi. Resultatet har blitt et rekordlavt
rentenivå for å rette opp skadevirkningene av
den høye renta Norge hadde fram til 2002. Disse
medlemmer understreker at denne omleggingen har vært
gledelig og nødvendig, og er i tråd med det disse
medlemmer har understreket siden innføringen av
mandatet. Mandatet vektlegger valutakurs, produksjon og sysselsetting
i tillegg til inflasjon. En klok pengepolitikk må balansere
disse fire forholdene, og ikke ha et ensidig fokus på inflasjon.
Kronekursen er helt sentral for lønnsomheten
i konkurranseutsatt næringsliv. Høy rente gjennom
2001 og 2002 var en sentral del av forklaringen på styrkelsen
av kronekursen. Dette skapte store problemer for konkurranseutsatt
næringsliv, og var en av de viktigste bidragsyterne til
den økte arbeidsledigheten gjennom 2002 og 2003.
Krona er nå nær bunnrekord
mot euro. Men disse medlemmer registrerer at med
på lasset har vi fått en kraftig stimulans til økt
lånefinansiert privat forbruk. Lav rente betyr romsligere økonomi
for alle med lån, og det gjør nye lån
billigere. Forskjellen på 7 pst. og 2 pst. rente betyr
titusener av kroner for folk med relativt ferske boliglån.
Rentenivået er i løpet av
kort tid brukt kraftig først for å stramme inn,
og deretter for å få opp aktiviteten i norsk økonomi.
Det er ikke likegyldig hvordan man regulerer aktiviteten i økonomien.
Ulike tiltak har ulik effekt. Pengepolitikken (renteendringer) virker
primært på to måter:
Disse medlemmer påpeker
at finanspolitikken i større grad kan tilpasses ulike behov
i ulike sektorer av økonomien. Redusert rente gir kostnadsbesparelser
i økonomien som kan finansiere tiltak overfor de sektorer
og deler av landet som sliter hardest. Norge trenger en økonomisk
politikk der det er større grad av balanse mellom de ulike
virkemidlene vi rår over. Med en mer aktiv finanspolitikk
trenger vi ikke benytte like ekstreme virkemidler i pengepolitikken,
slik at vi i sum kommer bedre ut.
Dette handler om flere ting enn bekjempelse
av arbeidsledighet. Finanspolitikkens abdisering i forhold til konjunkturstabilisering
betyr at det i stor grad er konkurranseutsatt sektor som blir stabilisator
i økonomien. Disse medlemmer understreker
at dette neppe er fornuftig politikk verken på kort eller
lang sikt. Det betyr kraftig nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv
i dårlige tider, mens det først og fremst er det
private forbruket som lar seg stimulere på kort sikt. Resultatet
vil bli en uønsket nedbygging av eksportbedrifter, samtidig
som det ikke finnes rom i økonomien til en utvikling av
offentlige velferdstjenester.
Ut fra dette perspektivet handler kampen mot arbeidsledighet
like mye om læringspolitikk. Hva skal vi leve av i Norge
i framtida? Disse medlemmer vil peke på at
en del av svaret på dette er å legge til rette for
fornuftig verdiskapning på områder der vi er eller kan
bli best - kunnskapsbasert produksjon der avanserte prosesser gir
høy verdiskapning pr. arbeidstime, sjølsagt innenfor
en bærekraftig ramme.
Tiltakene som trekkes fram i dette dokumentet
oppfyller til sammen disse kravene. Effektive og offensive tiltak
mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort
sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskapning
på sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør
ekstreme renteutslag mindre nødvendig.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
den norske pengepolitikken no i større grad enn i 2001-2002
vektlegg andre omsyn enn berre inflasjon. Pengepolitikken tek større
omsyn til både sysselsetjing og andre forhold i norsk økonomi,
t.d. finansiell stabilitet. Senterpartiet har tidlegare peika på at
pengepolitikken må vere pragmatisk og balansere forskjellige økonomiske
mål.
Denne medlemen viser til at renta
no er sett ned til eit historisk lågt nivå. Dette
gjer også at handlingsrommet for pengepolitikken i dag
svært avgrensa: Det er verken klokt eller sannsynleg at
pengepolitikken skal verte endå meir ekspansiv grunna sjansane
for finansiell ustabilitet. Det er difor naturleg at Noregs Bank
i større grad enn før styrer etter eit fleksibelt inflasjonsmål,
og opnar for å bruke lenger tid på å innfri
det talfesta inflasjonsmålet på 2,5 pst.
Denne medlemen vil vise til Statistisk
sentralbyrå, som i Økonomiske analyser 1/2004
peikar på at grunnleggjande mekanismar i heile pris- og
kostnadsutviklinga i Noreg kan vere i ferd med å verte
omfattande og langvarig endra. Aukande import frå lågkostland,
tiltakande konkurranse i mange sektorar innanlands og sannsynlegvis
lågare inflasjonsforventningar i økonomien, kan
gjere at kraftigare lut enn før må til for å auke
inflasjonen monaleg. Denne medlemen meiner slike
mogelege, strukturelle endringar aktualiserer ei samla evaluering
av det noverande pengepolitiske regimet generelt og nivået
på det talfesta inflasjonsmålet spesielt.
Denne medlemen viser til at pengepolitikken
i dag har fått eit relativt stort ansvar for å stabilisere økonomien
og avlaste finanspolitikken. Den ekspansive pengepolitikken dei
siste to åra har likevel ikkje fungert heilt tilfredsstillande
i så måte. Den låge renta har ført
til ein markert auke i privat konsum og gjeldsbelastning, og indirekte
til sterkt importvekst. Difor har ikkje situasjonen på arbeidsmarknaden
betra seg monaleg, og arbeidsløysa er framleis for høg.
Til alt overmål har investeringane falle i takt med rentenedsetjingane. Denne
medlemen meiner at ein i den økonomiske politikken
bør gje finanspolitikken eit relativt større ansvar
for økonomisk stabilisering. Ein målretta og aktiv
finanspolitikken vil kunne gje betre sysselsetjingseffektar, og
jamvel avlaste pengepolitikkens ansvar for å innfri inflasjonsmålet.
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet ser med
glede på at pengepolitikken som vert ført av Norges
Bank nå meire er oppteke av sysselsetting og andre tilhøve
i norsk økonomi, t.d. finansiell stabilitet som av å halde
inflasjonen på om lag 2,5 pst. to år fram i tida. Resultatet
har vorte eit rekordlågt rentenivå for å rette på skadeverknadene
av den høge renta landet hadde fram til 2002. I Norges
Bank sitt mandat vert valutakurs, produksjon og sysselsetting i
tillegg til inflasjonsraten lagt vekt på. Ein klok pengepolitikk
må balansere desse fire elementa og ikkje ha einsidig fokus
på inflasjonen.
Denne medlemen er derfor tilfreds
med den endringa som har skjedd i gjennomføringa av pengepolitikken
ved at andre element enn inflasjonen skal styre pengepolitikken.
Denne medlemen syner til at den
pengepolitikken som vart ført i 2002 og fyrste delen av
2003 førte til at den konkurranseutsette delen av næringslivet mista
marknader og at arbeidsløysa auka. Ein stor del av auken
i arbeidsløysa skuldast gal pengepolitikk. Høg
rente og spesielt ein stor renteskilnad mellom Noreg og utlandet,
spesielt EURO-området, gjorde at kursen på den
norske krona vart høg, med tilsvarande vanskelegare konkurransevilkår
for konkurranseutsette verksemder.
Denne medlemen meiner at røynslene
frå dei siste åra med å overlata den
kortsiktige stabilisering av økonomien i stor grad til
pengepolitikken ikkje har falle godt ut. Rettnok har inflasjonen
vore under kontroll, men det manglar mykje på at pengepolitikken
har gjeve realøkonomisk stabilitet. Det kan spørjast
om det har vore stilt for store krav til pengepolitikken sett i høve
til dei verkemidla Norges Bank har.
Denne medlemen vil peike på at
pengepolitikken i dag har fått eit stort ansvar for å stabilisere økonomien
og avlaste finanspolitikken. Det er grenser for kor mykje ein kan
oppnå av målsettingar ved å nytte renteendringar.
Elles er rentenivået nå så lågt
at handlingsrommet for pengepolitikken i dag er svært avgrensa.
Den ekspansive pengepolitikken dei siste åra har ikkje
ført til gode nok resultat. Den låge renta har ført
til auka privat konsum og gjeldsoppbygging og konsumveksten har
vorte meir retta mot import. Dette har ført til at arbeidsløysa
ikkje har betra seg monaleg.
Denne medlemen meiner at finanspolitikken
har vorte nytta for lite i styringa av den norske økonomien. Det
er svært avgrensa kva ein kan oppnå av økonomiske
mål ved å nytte pengepolitikken fordi han verkar "blindt".
Ein aktiv finanspolitikk må stø under pengepolitikken
for å få den beste løysinga av vanskane
i den norske økonomien. Ein målretta aktiv finanspolitikk vil
kunne gje betre sysselsettingseffektar og avlaste ansvaret til pengepolitikken
med å oppnå inflasjonsmålet.
Inntektene i Statens petroleumsfond er definert
som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,
avkastningen fra fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består
av en årlig overføring til statskassen etter vedtak
i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet.
Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som
synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Ved etableringen
av fondet i 1990, da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven, ble
det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i
en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler
faktiske overskudd på statsbudsjettet.
Det har vært bred enighet i Stortinget
om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en
forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy
avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre
grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Fondet opptrer
som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten,
og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje
med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet
selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.
En uavhengig ekspertgruppe, ledet av professor Agnar
Sandmo, har nylig vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke. En
vurdering av hvorvidt deler av Petroleumsfondet burde investeres
i norske bedrifter inngikk i mandatet for dette arbeidet. Gruppen
finner ikke belegg for å hevde at det er generell knapphet
på kapital i norsk næringsliv, og gir sterk faglig
støtte til hovedlinjene for forvaltningen av petroleumsinntektene.
Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen
av juni i år 942,4 mrd. kroner. Ved utgangen av 2004 er fondskapitalen
i denne meldingen anslått til om lag 1053 mrd. kroner.
Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett
2004 etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond.
Stortinget stilte seg bak forslaget. Regjeringen vil i løpet
av inneværende år oppnevne Petroleumsfondets etiske
råd. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet
råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes
fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske retningslinjene.
Det vises til nærmere drøfting
av Petroleumsfondet i avsnitt 3.5 i meldingen.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kapitalen i petroleumsfondet ved utgangen av juni i år
var 942,4 mrd. kroner. Petroleumsfondet ventes nå å vokse
til om lag 1053 mrd. kroner ved utgangen av 2004 og om lag 1244
mrd. kroner ved utgangen av 2005.
Flertallet viser til at det har
vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi.
Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte,
hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat
risiko, for på den måten å bidra til å sikre
grunnlaget for fremtidig velferd.
Flertallet viser til at en uavhengig
ekspertgruppe, ledet av professor Agnar Sandmo, nylig har vurdert anvendelsen
av Norges kapitalstyrke. Ekspertgruppen fant ikke støtte
for påstanden om at det er generell knapphet på kapital
i norsk næringsliv. Gruppen anbefaler derfor ikke at petroleumsfondet
burde investere i norske bedrifter. Flertallet viser
til at ekspertgruppen gir sterk faglig støtte til hovedlinjene
for forvaltningen av petroleumsinntektene.
Flertallet viser til at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslo etiske retningslinjer for
forvaltningen av petroleumsfondet, som Stortinget sluttet seg til. Flertallet er
fornøyd med at Regjeringen i løpet av inneværende år
vil oppnevne petroleumsfondets etiske råd.
Flertallet viser til at Norge
har klart å sette til side om lag halvparten av alle petroleumsinntekter
siden produksjonsstart på 70-tallet. Flertallet viser
til at petroleumsinntektene tilhører alle generasjoner,
også de som ikke er født. Flertallet mener
derfor det er viktig at petroleumsfondet forvaltes på en
måte som sikrer at også kommende generasjoner
får nyte godt av vår ressursrikdom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet er
i ferd med å passere 1 billion kroner. Det er et betydelig
fond også i internasjonal sammenheng, og kan ha en innflytelse
i markedene de investerer i. Disse medlemmer er opptatt
av at plasseringen av fondet ikke bidrar til å bryte grunnleggende
etiske regler, men også at fondet kan plasseres slik at
det bidrar til en positiv utvikling i verden.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett vedtok
innføring av etiske retningslinjer for petroleumsfondet
i tråd med innstillingen til utvalget ledet av professor
Hans Petter Graver. Disse medlemmer understreker
at dette er en viktig omlegging som sikrer at plasseringen av petroleumsfondet
ikke bidrar til å støtte selskaper som har virksomhet
som bryter med slike etiske regler, og viser i den forbindelse til
sine merknader i kapittel 9 i Budsjett-innst. S. II (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Petroleumsfondet ventes å vokse til over 1000 mrd.
kroner ved utgangen av 2004 og 1 244 mrd. kroner ved utgangen av
2005.
Disse medlemmer viser til at
det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi, med
en forsvarlig forvaltning som innebærer høy avkastning
innenfor moderat risiko. Men disse medlemmer vil
likevel peke på at svært mye av den økonomiske
debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde
oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke
det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter
på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon.
Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen,
relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital.
I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte
som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.
Disse medlemmer mener at en ansvarlig
og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk
vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres
til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue
i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre
real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd
eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.
Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom
forbruk og investering.
Disse medlemmer vil redusere
det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke
skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer.
Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital
og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som
en form for investering på lik linje med plassering av
oljeinntekter i oljefondet. Disse medlemmer vil ikke
forbruke oljepengene. Vi investerer.
Disse medlemmer tar med andre
ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering
av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til
en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk, tilsier at fokus
må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen.
Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige
produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke
vekstraten i BNP, innebærer dette at vår målsetting
er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger
opp til.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at kapitalen i Petroleumsfondet venteleg vil vekse til 1053
mrd. kroner ved utgangen av året, og til om lag 1244 mrd.
kroner ved utgangen av 2005.
Denne medlemen viser til at det
norske oljefondet verdimessig sannsynlegvis er det største
i sitt slag. Alaska Permanent Fund, oppretta i 1976 ved folkerøysting
og forankra i delstatens grunnlov, hadde ved utgangen av fyrste
halvvår ein fondskapital på om lag 189 mrd. kroner.
Kuwaits Reserve Fund for Future Generations, også etablert
i 1976, hadde ved utgangen av 2003 ein fondsverdi på om
lag 450 mrd. kroner.
Denne medlemen er nøgd
med at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2004 la fram klåre,
etiske retningsliner for forvaltninga av den norske petroleumsfondet,
og støttar oppnemninga av eit etisk råd for petroleumsfondet.
Petroleumsfondet skal forvaltast på ein
forsvarleg måte, der siktemålet er høg
avkastning innanfor moderat risiko. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet tidlegare har gjort framlegg om å redusere
aksjedelen av petroleumsfondet sine investeringar til 25 pst. Ein
grunn for dette framlegget er og har vore ein preferanse for mindre
varierande og meir sikker og føreseieleg avkastning. Ein
kontrafaktisk analyse - kva som hadde kunna vore tilfellet - viser
at den årlege realavkastninga med ein slik modell
hadde vore 3,6 pst. i tida 1998 til 1. halvår 2004, jf.
svar på Senterpartiets spørsmål nr. 72
og svarbrev frå finansministeren dagsett 23.oktober 2004.
Sidan 1. januar 1997 har fondets årlege realavkastning
til samanlikning vore 3,57 pst. Relativt større investeringar
i obligasjonar hadde med andre ord gjeve lik, men meir stabil realavkastning.
Medlemen frå Kystpartiet viser
til at kapitalen i petroleumsfondet var på 942,4 mrd. kroner
ved utgangen av juni 2004 og at ein reknar med at det vil vera om
lag 1053 mrd. kroner ved slutten av 2004. Trass i at mykje av innkomene
frå oljesektoren har vorte nytta i norsk økonomi
er det som står inne på petroleumsfondet om lag
halvparten av alle petroleumsinnkomene sidan produksjonen starta
på 1970-talet. Denne medlemen meiner at
petroleumsinnkomene høyrer til alle generasjonar også dei
som ikkje er fødde. Petroleumsfondet må derfor
forvaltast på slik måte at ein sikrar dei generasjonane
som kjem del i den naturresursen ein nå tek ut og gjer
om i pengar.
Denne medlemen viser til at det
i 2001 kom nye retningsliner for bruk av petroleumsfondet, handlingsregelen.
Handlingsregelen går ut på at det såkalla strukturelle,
oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet skulle tilsvare
forventa realavkasting på Statens petroleumsfond som er
sett til 4 pst.
Denne medlemen meiner det er
ein likskap mellom handlingsregelen og stabiliseringspakta til euro-landa
der underskotet på statsbudsjettet høgst skal
vera 3 pst. av BNP. Dette har vist seg å vera ei tvangstrøye som
hindrar landa i å nytte finanspolitikken til økonomisk
stabilisering. Det blir svært avgrensa rom for at den automatiske økonomiske
stabilisatoren kan verke fordi landa må kutte kostnader
om inntektene til staten sviktar. Tyskland er i ein slik situasjon
nå.
Denne medlemen meiner at det
i dag ikkje er praktisk mogleg å knyte finanspolitikken
så sterkt opp mot avkasinga på petroleumsfondet
som handlingsregelen seier. Eit nærliggjande spørsmål
er om ein nærmast mekanisk regel verkar fornuftig når
svingingane i avkastninga på fondet varierar så sterkt
og når det er denne avkastninga meir enn det årlege
uttaket synest å verta avgjerande for den framtidige storleiken
til fondet. Denne medlemen konstaterer da og at bruken av
pengar frå petroleumsfondet ikkje har fylgt handlingsregelen
slavisk.
Denne medlemen viser til at på grunn
av store svingingar i kronekurs og på den internasjonale
aksjemarknaden har det vore vanskeleg å fastsetja storleiken på fondet
framover. Denne medlemen viser til dei store endringane
i anslaga på Statens petroleumsfond dei siste åra.
Dette tyder på at anslaga på petroleumsfondet
er uegna som referanseramme for finanspolitikken. I staden kunne
trend-BNP for fastlands-Noreg nyttast. Fordelen med denne referanseramma
er at det gjev eit grunnlag for å berekne akseptabelt underskot på statsbudsjettet,
bruk av oljepengar, som er langt meir stabilt over tid og lettare å lage
anslag på. Samstundes blir det større rom til å ta
omsyn til konjunkturutviklinga.
Ei endring av handlingsregelen som nemnt ovanfor seier
i praksis at det blir lagt større vekt på å få eit
stabilt underlag for finanspolitikken, og mindre på å dekke
dei framtidige pensjonspliktene til staten ved årlege avsettingar.
I periodar med svak avkasting av petroleumsfondet vil det verta
avsett mindre, medan det vert avsett meir i tider med høg
avkasting. På lang sikt skulle dette ikkje føre
til skilnad på avsettingane.
Denne medlemen meiner det verkar
fornuftsstridig at verdifallet til petroleumsfondet i 2001 og 2002 skal
avgjera kva slags finanspolitikk ein skal føre i åra framover-
og spesielt når retningslinene seier at finanspolitikken
med handlingsregelen har fått ei mellomlang forankring.
Grunnen til at ein legg opp til å halde att nå er
tydelegvis at ein kjenner seg bunden av handlingsregelen og fører
til at finanspolitikken liknar på den som Tyskland må fylgje
pga. stabiliseringspakta i EURO-området. Vi er ikkje medlem
av EU og har fridom og økonomisk evne til å føre
ein sjølvstendig finanspolitikk. Denne medlemen vil
ikkje at handlingsregelen skal bli ein handlingsvegringsregel.
Folketrygdfondets kapital utgjorde 158,3 mrd.
kroner målt til markedsverdi ved utgangen av 2003. Av dette
utgjorde plasseringer i egenkapitalinstrumenter 31 mrd. kroner.
Knapt 65 pst. av fondets verdipapirportefølje var plassert
i stats- og statsgaranterte verdipapirer, og av dette utgjorde kontolån
til staten 94 pst.
Folketrygdfondet oppnådde en avkastning
på 16,2 pst. i 2003. Over de siste fem årene har
fondet gjennomsnittlig hatt en årlig, nominell avkastning
av totalkapitalen på 7,3 pst., som er 0,1 pst. høyere
enn gjennomsnittlig avkastning i referanseporteføljen.
I § 5 i reglementet for Folketrygdfondet
nevnes alle instrumenter som fondet har adgang til å investere
i. Folketrygdfondets adgang til å foreta aksjeinvesteringer
er avgrenset til børsnotere aksjer, men plasseringer i
unoterte aksjer kan godtas i spesielle situasjoner.
I forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2003 ble
fondets adgang til å investere i emisjoner i unoterte aksjer endret.
Formålet med endringen var å klargjøre
investeringsadgangen i unoterte selskaper. Kravet om at børsnotering
skulle skje kort tid etter emisjonen ble erstattet med et krav om
notering på OTC-listen som administreres av Norges Fondsmeglerforbund.
Det ble også satt en øvre ramme for slike investeringer
på 2,5 pst. av aksjerammen.
Folketrygdfondet har i brev til Finansdepartementet av
16. mars 2004 bedt om at premissene for investeringer i unoterte
aksjer blir gjort mer fleksible. Fondet viser til at både
kravet om at fondets investeringer i unoterte selskaper må gjøres
gjennom en emisjon før børsnotering og at selskapene
må være notert på OTC-listen virker unødvendig
begrensende. Folketrygdfondet ønsker også å avvikle
dagens ramme for investeringer i unoterte aksjer på 2,5
pst. av aksjerammen, da dette er selskaper som forutsettes å bli
børsnotert og som derved vil inngå i den ordinære
aksjeporteføljen.
Erfaringen de siste to årene har vist
at enkelte selskaper, som det har vært aktuelt for fondet å investere
i, ikke har blitt notert på OTC-listen. Regjeringen foreslår
derfor at henvisningen til OTC-listen tas ut av reglementet, siden
dette kravet ikke synes som en hensiktsmessig avgrensning av FTFs
investeringer i unoterte aksjer. Regjeringen ser at det kan virke
unaturlig å begrense investeringer til tilfeller der det
utstedes nye aksjer ved emisjon, uten å tillate kjøp
av eksisterende aksjer for å f. eks. tilfredsstille krav
til spredning av eierskapet. Det foreslås derfor at kravet
om emisjon tas ut av reglementet. De to omtalte endringene innebærer ingen
generell adgang for Folketrygdfondet til å investere i
unoterte aksjer. Slike investeringer skal fremdeles være
avgrenset til aksjer i selskaper som har søkt eller har
konkrete planer om å søke børsnotering.
Adgangen til å investere i unoterte
aksjer bør fortsatt være et unntak som gjør
det mulig å investere i enkelte selskaper før
børsnotering. Regjeringen mener derfor det fortsatt bør
gjelde en maksimalramme som bidrar til å avgrense bruken
av investeringsadgangen i unoterte aksjer. For å bidra
til at Folketrygdfondet kan foreta investeringer som fondet mener
er lønnsomme, foreslår imidlertid departementet å øke
rammen fra dagens 2,5 pst. til 5 pst. av aksjerammen.
Det vises forøvrig til forslag til
vedtak om endring av reglementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet
folketrygden.
Folketrygdfondets brev til Finansdepartementet
av 16. mars 2004 inneholder også forslag om å øke
rammen for investeringer i aksjer fra 20 til 25 pst., øke
rammen for investeringer i ikke-statlige verdipapirer til 40 pst.
og å øke maksimalrammen for plasseringer i danske,
finske og svenske aksjer fra 20 til 40 pst. av aksjerammen.
Folketrygdfondet er allerede en stor aktør
i markedet for norske børsnoterte aksjer, med betydelige
eierandeler i enkeltselskaper. Forslaget om økt aksjeandel
innebærer derfor at porteføljen for svenske, danske
og finske aksjer utvides.
Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1) inneholder
forslag om å etablere et Statens pensjonsfond basert på dagens
Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Pensjonskommisjonen
foreslår at Norges Bank, som i dag forvalter Petroleumsfondet,
skal ha ansvar for utenlandsplasseringene i det nye Statens pensjonsfond,
mens Folketrygdfondet skal ha ansvar for innenlandsplasseringene.
Ut fra Pensjonskommisjonens forslag til arbeidsdeling synes det
ikke hensiktsmessig å legge opp til endringer som nødvendiggjør økte
rammer for utenlandsplasseringer for Folketrygdfondet nå,
før organiseringen av Statens pensjonsfond er nærmere
avklart. Regjeringen vil i løpet av 2004 legge fram en
stortingsmelding basert på pensjonskommisjonens forslag.
Komiteen tar dette
til orientering, og viser for øvrig til de respektive merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener at premissene for at
Folketrygdfondet kan investere i unoterte aksjer bør gjøres
mer fleksible. Disse medlemmer vil derfor tilrå at
det gjøres endringer i henhold til de forslag som framkommer
i Folketrygdfondets brev til Finansdepartementet av 16.mars 2004.
Disse medlemmer vil også tilrå at
rammen for investeringer i aksjer økes fra 20 pst. til
25 pst., at rammen for investeringer i ikke-statlige verdipapirer økes til
40 pst., og at maksimalrammen for plasseringer i danske, finske
og svenske aksjer øker fra 20 pst. til 40 pst. av aksjerammen.
Dette er i tråd med de anbefalinger styret i Folketrygdfondet
har gjort overfor Finansdepartementet.
Slike endringer i plasseringsreglementet vil
gi større fleksibilitet i investeringsarbeidet, sikre bedre
risikospredning og dermed øke avkastningsmulighetene.
Det norske arbeidsmarkedet fungerer i all hovedsak godt.
Yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten er lav i internasjonal
målestokk. Den sterke økningen i antall trygdemottakere
gir grunn til bekymring. Siden 1995 har til sammen om lag 200000
flere personer kommet over på folketrygdens helserelaterte
ytelser, og om lag 20 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar
nå trygd fra det offentlige. I årene framover
ventes det moderat vekst i arbeidsstyrken. For å sikre
vekstevnen i norsk økonomi er det viktig at velferdsordningene
utformes slik at de stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. I
løpet av de siste årene er det iverksatt en rekke
tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte
og for å motvirke den kraftige tilstrømmingen
til ulike trygdeordninger. Blant annet er varigheten i dagpengeordningen
redusert, utdanning som attføringstiltak er mer målrettet
og uførestønaden er delt i en varig og en tidsbegrenset
stønad. Disse endringene sikter mot å stimulere
til arbeid.
For å dempe tilgangen til uføretrygd
er det igangsatt et arbeid som skal vurdere prosedyrene for innvilgelse av
uføretrygd. Regjeringen vil iverksette forsøk
med ulike modeller som skal sikre en mer uavhengig medisinsk vurdering
enn det som kan gis av pasientens egen behandlende lege.
Sykefraværet har vokst kraftig de siste
ti årene, og Norge er blant de OECD-landene som har høyest
sykefravær. Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv
ble inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden og Regjeringen i oktober 2001 for en fireårsperiode.
Et delmål er at sykefraværet skal reduseres med
20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2005. Etter en økning
på nær 5 pst. både i 2002 og 2003, ble
sykefraværet redusert i 2. kvartal i år. For at
målsettingen i intensjonsavtalen skal oppfylles, må sykefraværet
likevel reduseres med i overkant av 20 pst. fra dagens nivå.
Intensjonsavtalen skal evalueres etter at tall for 2. kvartal 2005
foreligger.
Det økte sykefraværet skyldes
i all hovedsak økt langtidsfravær. For å hindre
utstøting fra arbeidsmarkedet er det viktig at sykelønnsordningen
utformes slik at flest mulig vender tilbake til arbeidslivet etter å ha vært
langvarig syk. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen
at det fra 1. april 2005 innføres et økonomisk medansvar
for arbeidsgivere på 10 pst. for den delen av sykeperioden
som finansieres over folketrygden. Samtidig foreslås arbeidsgiverperioden
redusert fra 16 til 14 dager. Endringen i sykelønnsordningen
vil gi et økonomisk incitament for arbeidsgiverne til å iverksette
sykdomsforebyggende tiltak, samtidig som innsatsen for å få langtidssykemeldte
tilbake i arbeid blir forsterket.
Hovedmålet for arbeidsmarkedspolitikken
er at arbeidsledige raskest mulig skal komme i arbeid. Aetat arbeider
aktivt for å stimulere jobbsøkingen. Det foreslås
et gjennomsnittlig nivå på 12500 plasser under ordinære
arbeidsmarkedstiltak i første halvår 2005. Prioriterte
grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere.
Nivået på arbeidsmarkedstiltak for andre halvår
2005 vil bli vurdert nærmere i Revidert nasjonalbudsjett
2005. Regjeringen foreslår om lag 24500 plasser i 2005
under de spesielle tiltakene for yrkeshemmede. Dette er i gjennomsnitt
om lag 2000 flere tiltaksplasser enn i 2004.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig
del av den samlede økonomiske politikken. Gjennomføringen av
lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringen legger
samtidig vekt på å videreføre en økonomisk politikk
som bidrar til at kostnadsveksten bringes ned på linje
med utviklingen hos våre handelspartnere. Kronesvekkelsen
siden desember 2002 har bidratt til å bedre utsiktene for
de konkurranseutsatte næringene. Lønnsveksten
i norsk industri har avtatt betydelig siden 2002, men kostnadsnivået
er fortsatt høyt. Lønnskostnadene i norsk industri
har siden 1997 vokst med til sammen 14 prosentpoeng mer enn hos
våre handelspartnere regnet i nasjonal valuta. I 2004 anslås
den samlede årslønnsveksten til 3 3/4
pst., mens lønnsveksten hos handelspartnerne anslås
til 3 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det norske
arbeidsmarked i all hovedsak fungerer godt. Selv om yrkesdeltakelsen
er høy og arbeidsledigheten lav i internasjonal målestokk,
har disse medlemmer vært bekymret over den
svake utviklingen på arbeidsmarkedet de senere år. Disse
medlemmer viser til at økningen i arbeidsledigheten
hadde sitt utspring i den svake internasjonale konjunkturen og den
særnorske kostnadsutfordringen de senere årene
som følge av høye lønnsoppgjør,
høy rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringens helhetlige politikk for å skape
vekst og arbeidsplasser har begynt å virke. Disse
medlemmer er glade for at sysselsettingen har økt
med 10000 personer fra 1. til 2. kvartal i 2004, og at den positive
utviklingen ventes å fortsette. På årsbasis
ventes ledigheten å bli 4,1 pst. i 2005, en nedgang fra
0,3 prosentpoeng fra året før.
Disse medlemmer støtter
opp om at Regjeringen legger vekt på å videreføre
et inntektspolitisk samarbeid. De særnorske kostnadsutfordringene
hadde sitt utspring i at høyere lønnsøkninger
de senere år enn hos våre handelspartnere, bidro
til en høy rente og sterk krone. Siden 1997 har lønnskostnadene
i norsk industri vokst med til sammen 14 prosentpoeng mer enn hos våre
handelspartnere. Det er derfor viktig at de mer moderate lønnsoppgjørene
de siste to år følges opp. En balansert utvikling
i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen
må være retningsgivende for gjennomføringen
av inntektsoppgjørene i 2005 og i årene fremover.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer
til deltakelse i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av stønader.
Forslaget fra Regjeringen om reversering av de midlertidige permitteringsreglene
er et forslag i så måte.
Disse medlemmer er bekymret over
utviklingen i folketrygdens helserelaterte ytelser. Siden 1995 har antallet
personer som mottar folketrygdens helserelaterte ytelser økt
med om lag 200000 personer, og om lag 20 pst. av befolkningen i
yrkesaktiv alder mottar offentlig trygd. Fortsetter denne utviklingen
vil det true velferdsstatens bæreevne. Det er arbeid som
er grunnlaget for vår velstand og velferd. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen de siste årene
har iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til arbeid.
Dette bedrer arbeidsmarkedets virkemåte og styrker samfunnets velstand. Disse
medlemmer er positive til at det er igangsatt et arbeid
for å vurdere prosedyrene for innvilgelse av uføretrygd,
og at Regjeringen i den anledning vil iverksette forsøk
med ulike modeller som skal sikre en mer uavhengig medisinsk vurdering
enn det som kan gis av pasientens egen behandlende lege.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at sykefraværet har vokst kraftig de siste
ti årene, og at Norge nå er blant de OECD-land
som har høyest sykefravær. Reduksjonen i sykefraværet
i 2. kvartal er gledelig, med tanke på at sykefraværet økte
med nær 5 pst. i både 2002 og 2003. Disse
medlemmer har merket seg at for at målsettingen
i intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv skal oppfylles,
må sykefraværet reduseres med i overkant av 20
pst. fra dagens nivå. Det er i hovedsak økt langtidsfravær
som ligger bak det økte sykefraværet. Disse
medlemmer er enige i forslag om at det fra 1.juli 2005 innføres
et økonomisk medansvar for arbeidsgivere på 10
pst. for den delen av sykeperioden som finansieres over folketrygden.
Dette gir et økt incitament for arbeidsgivere til å iverksette
sykdomsforebyggende tiltak. Det økte ansvaret for arbeidsgivere
kompenseres delvis ved at arbeidsgiveres fulle ansvar for lønn
ved korttidssykefravær reduseres med 2 dager. Det blir
også utvidet skjermingsmulighet for utbetaling av sykepenger.
Mindre bedrifter kan i dag forsikre seg mot ansvar for sykepenger
i arbeidsgiverperioden, og denne forsikringsordningen foreslås
nå utvidet til å gjelde bedrifter som har lønnsutbetalinger
opptil 80 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med å gjøre det lettere for
arbeidsledige å komme inn på arbeidsmarkedet,
og er følgelig positiv til at Regjeringen foreslår å sette
i gang en forsøksordning hvor uførepensjonen kan
benyttes som lønnstilskudd. Sammen med muligheten for uførepensjonister
til å få tilbake uføretrygden hvis deres
erfaring med arbeidslivet er negativ, vil dette senke terskelen
for uføretrygdede med restarbeidsevne til å prøve
seg på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er
positive til Regjeringens forslag om å øke antallet
tiltaksplasser for yrkeshemmede med 2000 plasser, til 24500 plasser
i 2005.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ble enighet om å forlenge den
midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen fra 26 uker til
42 uker for alle bransjer, frem til 1.juli 2005, og at det skal
foretas en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at vekstevnen framover vil avhenge av at en stor
andel av befolkningen bidrar med sin arbeidsinnsats. Disse
medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten
av å føre en aktiv politikk for å sikre
høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende
arbeidsliv.
Disse medlemmer slår
fast at veksten i økonomien tiltar, men at det likevel
ikke blir færre arbeidsledige. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen
er det nå 111000 arbeidsledige. Det er omtrent like mange
som i fjor høst, men andelen langtidsledige har økt
fra 23 til 26 pst. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til at arbeidsledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått
ned i løpet av det siste året. Yrkesaktiviteten
har ikke vært lavere siden 1996. Siden i fjor høst
har det dessuten blitt 14000 flere undersysselsatte kvinner. Det
er nå nesten 100000 arbeidstakere som arbeider deltid,
men som ønsker å arbeide mer. Nesten 80 pst. av disse
arbeidstakerne er kvinner. Disse medlemmer vil videre
vise til at siden 1995 har 200000 flere blitt uføretrygdet,
mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn
eller AFP. Om lag 20 pst. av dem som er i yrkesaktiv alder, mottar
nå trygd fra det offentlige.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative budsjett opp til en aktiv arbeidsmarked- og næringspolitikk foreslår
en samlet satsing til dette på nesten 3,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
i avtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende
arbeidsliv er det forutsatt at sykelønnsordningen ikke
skal endres i avtaleperioden. Så sent som 3.desember 2003
skrev Regjeringen og partene i arbeidslivet under på følgende
formulering:
"Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget
at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning,
verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter
i avtalen er enige om det."
Disse medlemmer mener at endringene
i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om et
inkluderende arbeidsliv, og vil derfor gå imot å endre
på sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener
at det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom politiske myndigheter
og partene i arbeidslivet og at det derfor er viktig å stå ved
inngåtte avtaler.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å sørge for at de som er
arbeidsledige, ikke støtes ut av arbeidslivet men får
mulighet for å styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter
til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. Disse medlemmer viser
til at arbeidsdirektøren på et seminar om arbeidsledigheten
i Stortingets finanskomité 12.mai 2004 konkluderte med
at: "Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes
framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte
problemer på arbeidsmarkedet". Arbeidsdirektøren
mente også at erfaringene viser at målrettet innsats
overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer vil bevilge penger
til 3000 flere tiltaksplasser i 2005.
Disse medlemmermener
at det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige
lenge. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre
ungdomsgarantien, som skal sørge for at alle ungdommer
under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass.
Målet med garantien er å sikre at ingen under
25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder
uten å få et tilbud om utdanning eller arbeid.
Disse medlemmer viser til at
permitteringsperioden i 2005 vil være 26 uker, og at arbeidsgivers
periode med lønnsplikt fortsatt vil være 10 dager.
En fersk rapport fra FAFO viser at de nye permitteringsreglene
har skapt uro i bedriftene, og at utvidelsen av arbeidsgivernes
lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser.
Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode
på 26 uker normalt bør være lang nok,
men at ordningen bør utvides til 42 uker også i
2005. Grunnen er at det fortsatt er mange arbeidsledige. I en slik
situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge
for at arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften,
slik at verdifull kompetanse ikke forsvinner.
I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslo
Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som
permitterte ansatte, skulle betale lønn i de 30 første
dager før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere
3 dager. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
ble denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere
denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig
motivert ti å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige
oppdrag av en viss varighet.
I 2003 foreslo Regjeringen flere kutt i dagpengeordningen,
og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en
følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt
færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet
skaper ofte økonomiske problemer for dem som rammes, og disse
medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig. Disse
medlemmer vil derfor bedre dagpengeordningen ved å redusere
kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G og redusere antall
ventedager fra 5 til 3 dager.
Disse medlemmer støtter
forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet,
og mener at lønnstilskudd for uføretrygd vil være
et godt tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet
og for å gi uføretrygdede en mulighet til å prøve
ut arbeidsevnen sin. Disse medlemmermener
at tiltaket bør omfatte alle med varig og midleritidig
uføretrygd.
I avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen
seg til å trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester
til sykemeldte. Det er i dag nesten 33000 pasienter på venteliste
for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge
i overkant av 100 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester,
og anslår at det vil gi en innsparing på nesten
280 mill. kroner dersom midlene brukes til ortopedisk dagkirurgi.
Dette forutsetter at trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk
dagkirurgi til om lag 6000 sykemeldte pasienter.
I sitt alternative budsjett har disse
medlemmer videre en rekke forslag som vil bidra til at det
blir etablert nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vi blant
annet bevilge mer til Innovasjon Norge, styrke den regionale utviklingen,
utvide egenkapitalen og lånerammen i SIVA, utvide såkornfondene,
støtte utbyggingen av bredbånd, redusere utgiftene
i fiskerinæringen og styrke petroleumsforskningen. Disse medlemmer ønsker
dessuten å etablere et selskap som skal bygge ut infrastruktur
for naturgass, som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet
og utvidelse av eksisterende virksomheter.
Disse medlemmer foreslår
3,5 mrd. kroner mer i frie inntekter i kommunesektoren. Beregninger
fra Statistisk sentralbyrå viser at en slik økning
i kommunesektorens frie inntekter trolig vil øke sysselsettingen i
kommuner og fylkeskommuner med mellom 7000 og 8000 personer. 2 av
3 av disse vil antakelig komme fra ledighetskøen, men økningen
gir også kommunene mulighet for å tilby flere
(kvinnelige) deltidsansatte heltidsstillinger.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet,
der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør
bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet
vanskeligere. Disse medlemmer vil spesielt peke på at
Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 foreslår å endre
sykelønnsordningen i strid med avtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeidsledigheten i Norge er fortsatt høy. For disse
medlemmer er det en målsetting å redusere
ledigheten, blant annet ved å gi langt større
incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp
av skattelettelser. Det må også i større
grad åpnes for privat formidling av arbeidskraft.
Disse medlemmer er opptatt av å øke
arbeidsstyrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å skaffe
seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både
yrkesmessig og geografisk, av den arbeidskraften som til enhver
tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag for økt
vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati og
støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres. Høyere økonomisk
vekst gjennom økt produktivitet legger grunnlaget for generelt
høyere lønnsvekst.
Disse medlemmer tar avstand fra
en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål
at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge
enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt
feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene.
Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke,
uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker.
For disse medlemmer er det derfor et mål å øke
lønningene på samme måte som det er et
mål å øke den økonomiske veksten
og produktiviteten.
Disse medlemmer er samtidig klar
over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensielt
stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået
høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for.
Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften.
Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses
ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger
i større grad blir bestemt individuelt eller på den
enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes
makt på arbeidsmarkedet. "Solidaritetsalternativet" er
et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen
i sysselsettingen på.
Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen
i utgangspunktet bør skje lokalt i den enkelte bedrift,
og at dette må gjelde både i offentlig og privat
sektor. En slik ordning vil styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte
avtaler bidrar til å redusere de lokale parters ansvar
for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk
vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en
samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging
under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går
til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll, må kanaliseres
over i tjenesteyting.
Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad
vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering,
likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og
krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges
til rette for større differensiering lokalt, også innenfor
lønnspolitikken.
Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle tillegg
til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, tar ikke hensyn
til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet
arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur
og økte forskjeller mellom grupper med høyere
utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak
i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig i yrker
som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man
seg gjerne over til en jobb hvor man føler seg skikkelig
verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat
sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats-
og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.
Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir
bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter
arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger
for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet
og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes
på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse.
Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen
for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer
produktiviteten både i privat og offentlige sektor, og
som legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for
lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske,
bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.
Ifølge Nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken
et hovedansvar når det gjelder å sørge
for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre
handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av
lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene
er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker
den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke
delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling.
Et ekspansivt lønnsoppgjør vil i større
grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn
det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten
er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av
inntektspolitikken.
Internasjonalt er det liten sammenheng mellom lønnsutviklingen
og inflasjon. Mange land i eurosonen har høyt lønnsnivå og
lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Videre kan ikke
et lønnsoppgjør vurderes som moderat eller ekspansivt
uten å ta i betraktning produktivitetsutviklingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at en arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000
personer er sløsing med samfunnets ressurser. Disse
medlemmers økonomiske politikk reduserer ledigheten,
gir bedre fordeling, og gjør Norge til et bedre samfunn.
Gjennom klare omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjett
klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen.
Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at
vi har gode tider foran oss. Når Regjeringen allikevel
legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom
rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye
oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten
i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten,
samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues
av overoppheting.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt
liv. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte
og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing
med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største
trusselen mot velferdsstaten.
I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige
stabilt på 15000-16000. Nå er antallet økt
til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001.
Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt
risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer
av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen
i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.
Det er også bekymringsverdig at det
er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen.
Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt
fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst.
(98000) neste år, på tross av relativt høy
temperatur i økonomien.1 SSB regner med en ledighet på 3,8 pst.
i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007.
Det kan følgelig slås fast at en videreføring
av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram
i tid på rundt 100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive
tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.
Den økonomiske politikken Regjeringen
fører, stimulerer først og fremst det private
forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten
av økning er derfor liten. Det som først og fremst
hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært
stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i
oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går
nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester
er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten
i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om
at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og
innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.
Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet
er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere
arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk
som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.
Disse medlemmers næringspolitikk
skal være basert på to hovedprinsipper: Bærekraftighet
og innovasjon. En næringspolitikk basert på disse
prinsippene representerer trygge, langsiktige arbeidsplasser, som også bygger
på Norges fortrinn i konkurransen med andre land. En næringspolitikk
basert på en kombinasjon av innovasjon og bærekraftighet
representerer også et område med stort potensial
for vekst, som ikke bare trygger eksisterende arbeidsplasser men
skaper mange nye - i byene så vel som distriktene. Dette
er tvingende nødvendig med en arbeidsledighet som har låst
seg fast på et nivå på rundt 100000 mennesker.
Samtidig er utviklingen innen miljøområdet
meget uheldig. Utslippene av klimagasser øker kraftig,
og tall fra SSB viser at utslippsveksten for det meste økte utslipp
fra industri og veitrafikk. Til tross for omfattende og forpliktende
internasjonale miljøavtaler øker også utslippene
av mange farlige miljøgifter.
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker innsatsen
for å nå disse to målene med næringspolitikken.
Verdiskaping dreier seg om å produsere
det folk trenger på en mer fornuftig måte. Kampen
mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Disse
medlemmers tiltak mot ledighet utgjør rundt 17000
arbeidsplasser.
De viktigste grepene (økning i forhold
til Regjeringens forslag)2:
Bedre avskrivningsregler | 1 350 mill. kroner | 1 350 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Forskning | 1 300 mill. kroner | 1 300 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Innovasjon Norge | 655 mill. kroner | 1 100 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Miljøtiltak | 500 mill. kroner | 500 arbeidsplasser |
Økt støtte
til film, media, kultur | 400 mill. kroner | 600 arbeidsplasser |
Bioenergi | 50 mill. kroner | 4 000 arbeidsplasser
(inkl reguleringer, jf. SV-forslag) |
Fiskeri, kystberedskap
m.m. | 300 mill. kroner | 450 arbeidsplasser |
Næringstiltak | 4 055
mill. kroner | 9 300
arbeidsplasser |
| | |
Flere ansatte i skole og
helse | 5 000 mill. kroner | 5 000 arbeidsplasser |
Oppussing av skolebygg | 3 000 mill. kroner | 3 000 arbeidsplasser |
Barnehager | 375 mill. kroner | 750 arbeidsplasser |
Jernbanesatsing | 1 200 mill. kroner | 1 200 arbeidsplasser |
Utvikling
av offentlige tjenester | 9
200 mill. kroner | 9
950 arbeidsplasser |
| |
Dette er hovedsatsingene. Til sammen utgjør
dette rundt 19000 nye, faste arbeidsplasser. Til fratrekk kommer
reduserte investeringer i veibygging i sentrale strøk samt
reduserte forsvarsinvesteringer (3,5 mrd. kroner, i hovedsak kutt
i anskaffelser), anslått til 1500 arbeidsplasser. Disse
medlemmer beholder 2004-nivået på oljeinvesteringene,
og antall arbeidsplasser reduseres således ikke i forhold
til nivået i 2004.
Disse medlemmer er urolig over
den økningen i langtids sykefravær vi har sett
i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig
at en nå ser tegn til at denne negative utviklinga kan
være i ferd med å snu.
1 Anslag for AKU-ledighet i Nasjonalbudsjettet
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til at nye anslag for sykefraværsutviklinga
innebærer at Regjeringens utgiftsanslag på sykepengeområdet
kan nedjusteres med vel 2100 mill. kroner.
2 Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange
arbeidsplasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og
når - og hvor - effekten vil komme. 1 mill. kan gi alt
fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller
tiltak det dreier seg om hvor raskt tiltakene kan settes i verk.
Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag.
Den faktiske sysselsettingsøkningen vil være betraktelig
høyere enn våre anslag, fordi vi har ikke regnet
med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene
skaper). For eksempel vil Sosialistisk Venstrepartis forslag om
rentefrie lån til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt
etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til
Glamox" produksjon a PCB-fri belysning.
Disse medlemmer tar dette som
et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive
resultater. Det er derfor avgjørende at alle parter i avtalen
forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som i større
grad gir plass til alle. Det er også avgjørende
at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen,
og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne.
Det er derfor svært uheldig at Regjeringen som én
av de tre partene i IA-avtalen, i statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer
i sykelønnsordningen, til tross for at Regjeringen har
forplikta seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å utvide
arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen
etter 14 dagers sykemelding. I tillegg til å være
et brudd på IA-avtalen, vil forslaget kunne føre
til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere
som har, eller har hatt, noen form for sykdom eller yrkeshemming. En
slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene
i IA-avtalen.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
den foreslåtte endringen i sykepengeordningen.
Som et ledd i en videre satsing og en forsterka
innsats for et mer inkluderende arbeidsliv, vil disse medlemmer prioritere
ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold
til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres
ved blant annet å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert
fylke som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene
trenger fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne
gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere
sykefraværet. Ved en økt innsats på dette
området vil man kunne få flere tilbake til arbeid
og dermed spare penger ved en reduksjon i sykefraværet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om å øke trygdeetatens driftsmidler med
50 mill. kroner for å oppnå målsettingene
i IA-avtalen.
Disse medlemmer vil videre foreslå en
reduksjon i utgifter til sykelønn på 200 mill.
kroner som et resultat av økte ressurser og økt
innsats fra trygdeetatens side i forhold til IA-avtalen.
Disse medlemmer er særlig
bekymra over det store og til dels økende sykefraværet
i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.
Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning
i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning
og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og
langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående
lav grunnbemanning i denne sektoren, er kommunenes stramme økonomiske
situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år,
og som har forverra seg de betydelig de siste åra. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom
flere år har foreslått betydelige økninger
i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå å øke kommunenes
frie inntekter med 5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi
vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag
for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre
arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette
flere folk. Dette vil på sikt kunne føre til færre sykmeldinger
og dermed innsparinger i sykepengeutgiftene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene,
ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO:
"Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har
endret sin permitteringspraksis ut fra de nye reglene med 10 dagers
lønnsplikt, og stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden.
Korte permitteringer brukes i mindre grad, og rullerende permitteringer er
kuttet i alle undersøkte bedrifter. De nye permitteringsreglene
har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere
oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode
iverksettes fra 1.januar 2005 har også trekt i retning
av oppsigelser.
Innstrammingene rammer både store og
små bedrifter når de har det som vanskeligst,
og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette
rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både
for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte,
korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken
for bedriftene eller for ansatte.
Disse medlemmer vil understreke
at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes
inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig
kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår
derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden
blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt for
arbeidsgiver.
Disse medlemmer viser til at
mange av de som lever på ytelser fra trygden har svært
stram økonomi. Disse medlemmer har derfor
sett behovet for som et første tiltak at personer som faller
inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad,
mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger
skal motta forsørgertillegg på samme nivå om
personer som mottar uførepensjon.
Disse medlemmer mener også det
er også behov for å fjerne det begrensende regelverket
med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som
yrkesrettet attføring. Det er behov for mer individtilpassing
og regelstyring er ikke hensiktsmessig.
Disse medlemmer vil gå i
mot Regjeringen forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti
ved konkurs fra 3 til 2 G.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er eit politisk ansvar å leggje forholda betre til
rette slik at situasjonen på arbeidsmarknaden kan betrast
raskt og effektivt: Ved utgangen av 3.kvartal var 4,6 pst. av arbeidsstyrken
utan arbeid, og arbeidsløysa minskar sakte og lite trass
i ein historisk sett ekstremt ekspansivt pengepolitikk. Denne
medlemen meiner denne situasjonen lyt betrast gjennom aktive,
finanspolitiske grep. På kort sikt kan dette gjerast ved å auke
offentleg konsum og investeringar. På mellomlang sikt vil
ein kunne vente positive sysselsetjingseffektar av betra rammevilkåra
for privat verdiskaping. Denne medlemen viser til
Senterpartiets alternative budsjett, der ei rekkje tiltak vert skisserte som
vil kunne ha ein slik effekt: Auka investeringar i infrastruktur,
skatte- og avgiftslette for næringslivet og framlegg som
vil betre kapitaltilgangen for private bedrifter og næringsdrivande. Denne
medlemen viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett
i fylgje Statistisk sentralbyrå sine analysar vil kunne
gje 10100 ekstra årsverk i 2005, og ein nedgang i AKU-arbeidsløysa
på 0,3 prosentpoeng.
Denne medlemen meiner det er
eit viktig politisk mål å leggje forholda til
rette for at sjukefråværet kan gå ned.
Dette vil ikkje berre auke verdiskapinga, men sannsynlegvis også føre
til eit kvalitativt betre samfunn: Gagns arbeid er meiningsskapande
og arbeidsmiljø er for mange ein viktig del av deira sosiale nettverk.
I tillegg vil ein betre fungerande arbeidsmarknad kunne minske omfanget
av relativ fattigdom i Noreg. Denne medlemen vil
også vise til at lågare sjukefråvær
typisk betrar dei offentlege finansane, og såleis mogeleggjer
nye, velferdsfremjande reformer.
Denne medlemen meiner IA-avtala
er ei ordning som bør stå ved lag ut avtaletida
- sjølv om målet med avtala - 20 pst. nedgang
i sjukefråværet i 2. kvartal 2005 jamført
med 2. kvartal 2001 - neppe vert innfridd. Det er likevel grunn
til å merke seg at sjukefråværet no går
drastisk ned; med nesten 9 pst. i 2. kvartal. Dette kan mellom anna
kome av at det har teke meir tid enn venta før IA-bedriftene
har greidd å fylgje opp avtala; tilpasse seg og utvikle
eigna verkemiddel for å setje henne ut i livet. Reint prinsipielt
meiner denne medlemen like fullt at ei avtale skal
respekterast av alle partar, og går mot dei endringane
av avtala som regjeringa har fremja i neste års statsbudsjett.
Senterpartiet meiner at arbeidsmarknadstiltak
kan ha ein viktig funksjon dersom dei fører til at arbeidssøkjarane
såleis aukar sannsynet for å kome over i reelle
jobbar, betrar kompetansen sin og i det heile ikkje misser kontakten
med arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjett, som inneheld framlegg om auka løyvingar
til forskjellige arbeidsmarknadstiltak. Spesielt viktig er det å syte
for at såkalla svake og utsette grupper gjennom deltaking
i veleigna arbeidsmarknadstiltak styrkjer sjansane sine for å vende
attende til arbeidslivet.
Denne medlemen meiner vidare
det er svært viktig å ha gode attførings-
og rehabiliteringsreglar, og er usamd i Regjeringa sine stadige
forsøk på innstramingar på det området. Denne
medlemen meiner også at permitteringsreglane skal
gi høve til permittering i 42 veker og med 3dagars økonomisk
ansvar for arbeidsgjevarane.
Denne medlemen viser til at det
overordna målet med inntektspolitikken er å påverke
lønsdaninga i økonomien. Inntektspolitiske virkemiddel
som oppmodingar overfor partane i arbeidslivet og utveksling av
informasjon kan fungere, men vil typisk ha usikre effektar. Denne
medlemen meiner den sentrale inntektspolitiske utfordringa
er å syte for velfungerande institusjonelle råmer
kring lønsdaninga. Sentraliserte lønsforhandlingar
er godt eigna til å sikre ei lønsdaning som over
tid er samfunnsøkonomisk gagnleg. Denne medlemen meiner
det er eit politisk ansvar å leggje forholda betre til
rette slik at situasjonen på arbeidsmarknaden kan betrast
raskt og effektivt: Ved utgangen av 3. kvartal var 4,6 pst. av arbeidsstyrken
utan arbeid, og arbeidsløysa minskar sakte og lite trass
i ein historisk sett ekstremt ekspansivt pengepolitikk. Denne
medlemen meiner denne situasjonen lyt betrast gjennom aktive,
finanspolitiske grep. På kort sikt kan dette gjerast ved å auke
offentleg konsum og investeringar. På mellomlang sikt vil
ein kunne vente positive sysselsetjingseffektar av betra rammevilkåra for
privat verdiskaping. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjett, der ei rekkje tiltak vert skisserte som vil
kunne ha ein slik effekt: Auka investeringar i infrastruktur, skatte-
og avgiftslette for næringslivet og framlegg som vil betre
kapitaltilgangen for private bedrifter og næringsdrivande. Denne medlemen viser
til at Senterpartiets alternative statsbudsjett i fylgje Statistisk
sentralbyrå sine analysar vil kunne gje 10100 ekstra årsverk
i 2005, og ein nedgang i AKU-arbeidsløysa på 0,3
prosentpoeng.
Sentraliserte lønsoppgjer har elles
vore eit særtrekk ved lønsdaninga i Austerrike,
Noreg og Sverige, og har over tid produsert vesentleg lågare
arbeidsløysenivå enn i land der lønsdaninga
har vore mindre sentralisert.
Denne medlemen viser til den
såkalla hovudkursteorien, som tilseier at konkurranseutsett
sektor bør vere lønsleiiande i ein liten, open økonomi
som den norske. I konkurranseutsett sektor har verksemdene relativt
mindre rom enn bedrifter i skjerma, konsumretta sektor til å auke
produktprisane for å kompensere for lønsauke utover
produktivitetsveksten. Dersom skjerma sektor er lønsleiiande,
aukar sannsynet for ein ubalansert lønsvekst som systematisk
undergrev konkurranseevna til den konkurranseutsette sektoren. Senterpartiet
meiner sjansane for ei slik utvikling aukar ettersom talet på sysselsette
i denne sektoren minskar. Dette fordi det politisk kan verte vanskelegare å insistere
på at ei stendig minkande minoritet av dei sysselsette
skal ha einerett på å vere lønsleiiande.
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner
til at veksten i økonomien aukar, men at det likevel ikke
vert færre arbeidslause. Ut frå Arbeidskraftundersøkelsen
er det nå 111000 som er utan arbeid. Dette er om lag like
mange som for eit år sidan, men andelen som er langtidsarbeidslause
har auka frå 23 pst. til 26 pst. Det må vera ei
høgt prioritert oppgåva å få redusert
talet på arbeidslause personar av fleire grunnar.
Arbeidskraft er ein viktig ressurs og stor arbeidsløyse er
ei sløsing med ressursar for samfunnet. Det er heller ikkje
berre økonomiske grunnar til at det er negativt med arbeidsløyse,
men òg av omsyn til velferd og trivsel. Langvarig arbeidsløyse
fører til større utteljingar på budsjett
t.d. sosialbudsjettet og for trygdesystemet fordi ein stor del spesielt
av dei langtidsarbeidslause ikkje kjem inn i normalt arbeid att.
Denne medlemen er oppteken av
at folk får realisere seg gjennom arbeid og ikkje blir
utstøytt av arbeidslivet gjennom arbeidsløyse
og trygding. Om ein lykkast her er dette ein vinn-vinn-situasjon
ved at det skapar fleire gode både for samfunnet og det
einskilde menneske. Kystpartiet vil difor i budsjettframlegget sitt
fremja fleire framlegg til løyvingar som kan vera med på å få arbeidsløysa
raskt ned.
Denne medlemen peikar på at
den sterke markeringa på det økonomiske området
i Regjeringa sitt budsjett går på institusjonar
og regelverk i arbeidslivet. Med den arbeidsmarknadspolitikken som
det vert lagt opp til går det mot ei svekking av ambisjonsnivået. Slagkrafta
både i høve til tiltaksnivået, breidda
i kompetansen og verkeområdet til Aetat vert og svekka.
Denne medlemen vil peika på at
Regjeringa ikkje legg opp til nokon særleg auke av dei
ordinære arbeidsmarknadstiltaka i 2005. Denne medlemen vil
løyve pengar til 3000 fleire tiltaksplassar i 2005 enn
det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil syna
til Sverige og satsinga på tiltaksplassar der. Sjølv
om tiltaksplassane kan ha utforming og effekt som varierar i kvalitet,
har dei vorte sett på som meir og meir viktig i mange land
i kampen mot arbeidsløysa.
Denne medlemen meiner den svake
tiltakssatsinga og sterkare satsing på marknaden går
inn i ein breiare strategi Regjeringa har for verkemåten
til arbeidsmarknaden der trygdene skal svekkjast og reguleringar
gjennom lov- og avtaleverk skal mjukast opp. Ein slik politikk kan
lett føre til dårlegare sosiale tilhøve
og heller ikkje gjeva Noreg ein høgre produktivitet.
Dei nordiske landa er fullt på høgde
med andre meir marknadsorienterte økonomiar som USA og
Storbritannia når det gjeld produktivitet.
Denne medlemen meiner at dei
nordiske landa i sin modell framleis har gode verkemiddel i arbeidsmarknadspolitikken
også for tida framover. Den nordiske modellen balanserar
marknadsøkonomien med ein aktiv stat og andre former for
fellesskapsløysingar. Modellen tek omsyn til at marknaden
sviktar når det gjeld å dela verdiskapinga mellom
ulike sosiale grupper og geografiske område. Eit kjennemerke
med modellen har vore eit nært samarbeid mellom styresmaktene
og partane i arbeidslivet lokalt og på landsplan. Denne
politikken har gjort det mogleg å kombinera moderat pris-
og lønsvekst og ein stramt arbeidsmarknad. Denne
medlemen er tvilande til nytten av Regjeringa sitt forslag
om å utvide retten til mellombels tilsetjing. Denne har
vist seg fører til fleire oppseiingar. Det er ikkje sikkert
at arbeidsløysa vil bli mindre og det er grunn til å tru
at arbeidstakarane får svekka si stilling på arbeidsmarknaden
når det gjeld løns- og arbeidsvilkår.
Denne medlemen vil gjera merksam
på at Noreg ligg høgt på internasjonale
indikatorar for helse og velstand. Velstanden er mykje jamnare fordelt
i vårt samfunn enn i andre OECD-land - noko som i stor
grad kan tilleggjast den nordiske modellen.
Denne medlemen ser med uro på kva
som kan verta fylgjene av at den norske arbeidsmarknaden vart opna
for arbeidssøkjarar frå dei 10 nye EU-landa i 2004.
Vert talet på arbeidssøkjarar frå EU-landa
stor, vil det verke negativt inn på dei norske arbeidsløysetala.
Faren for sosial dumping i framtida er stor. Lønnskildnadene
vil kunne auke og arbeidsvilkåra verta dårlegare
om dei som kjem ikkje får del i det norske lønnsnivået. Denne
medlemen meiner mellom anna av desse grunnane at Noreg er
best tent med å ikkje vera med i EØS.
Denne medlemen syner elles til
sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6.
Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør
over 3/4 av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi
i 2004, og denne andelen vil vokse betydelig etter hvert som produksjonen
av petroleum går ned. Regjeringen legger derfor avgjørende
vekt på å styrke vekstevnen til fastlandsøkonomien
og å utnytte landets ressurser så effektivt som
mulig.
Økonomier som vokser raskt og har lav
arbeidsledighet over tid, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt
og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere
produksjonen på. Evnen til omstilling og innovasjon innebærer
at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at ledige
ressurser raskt fanges opp i produktive anvendelser. Regjeringen
legger bl.a. vekt på følgende områder
for å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy
vekst:
– Fortsette
arbeidet med å modernisere offentlig sektor, med sikte
på økt kvalitet, brukervennlighet og produktivitet,
samtidig som ressursene kanaliseres til de områdene der
behovene er størst. Bedre kvalitet og effektivitet i offentlig
sektor, f.eks. i utdannings- og helsesektoren, har stor betydning
også for verdiskapingen i privat sektor. Regjeringen legger
stor vekt på å utforme styringssystemer som motiverer
til økt produksjon og kvalitet. Private tilbydere skal
slippes til på like vilkår der det er hensiktsmessig.
– Skatter og avgifter påvirker
ressursutnyttelsen i økonomien. I St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform skisserte Regjeringen tiltak som vil bidra til økt
verdiskaping og vekst. Viktige elementer i reformen er økt
likebehandling av inntekter, skatt på høy eierinntekt
ved uttak, nedtrapping av formuesskatten og forenkling av skattereglene. Første
steg i reformen gjennomføres i 2005, jf. nærmere
omtale i kapittel 4 i denne meldingen.
– Sikre effektiv ressursbruk gjennom
virksom konkurranse og reguleringsreformer. Den nye konkurranseloven
har gitt myndighetene et effektivt virkemiddel for å motvirke
konkurranseskadelig atferd. Regjeringen vil høsten 2004
legge fram en stortingsmelding om konkurransepolitikk. Reguleringsreformer
kan gi rom for konkurranse på områder der det
tidligere bare har vært produksjon i offentlig regi.
– Innrette næringsstøtten
med sikte på å bidra til økt verdiskaping.
Dette tilsier bl.a. at støtten bør vris i retning
av å styrke forskning og utvikling. Støtteordningen
SkatteFUNN er et sentralt virkemiddel i Regjeringens FoU-satsing.
Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien
er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et viktig formål
med den økonomiske politikken er å bedre effektiviteten
i økonomien. Ikke minst er det viktig å forbedre
effektiviteten i fastlandsøkonomien med tanke på at
inntektene fra petroleumsproduksjonen i nær framtid vil
begynne å gå ned. Uansett vil fastlandsøkonomien
alltid være den største og viktigste i den norske økonomien. Disse
medlemmer understreker derfor viktigheten av gode tiltak
for å bedre den økonomiske effektiviteten.
Disse medlemmer har i den anledning
merket seg at Regjeringens arbeid med et bedre skattesystem, modernisering
av offentlig sektor, nye konkurranse- og reguleringsreformer og
en næringspolitikk for økt verdiskaping er viktige
områder for å oppnå en bedret økonomi. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens arbeid på disse
områdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig med en mer aktiv og målrettet
næringspolitikk for å skape og sikre arbeidsplasser
over hele landet, innenfor de juridiske og politiske begrensinger
internasjonalt regelverk setter.
Etter disse medlemmers vurdering
er det mange muligheter til å drive en langt mer aktiv
næringspolitikk enn det Regjeringen legger opp til, bl.a.
gjennom Innovasjon Norge og SIVA, gjennom økt satsing på innenlands
bruk av gass, NOx-reduksjonsprogrammet, verftsgarantiordningen,
bygging av gassferger på norske verft, nettolønn
for norske sjøfolk og gjennom en målrettet distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
et offentlig utvalg har vurdert hvilke muligheter det offentlige
har til å drive en aktiv distrikts- og regionalpolitikk
innenfor EØS-avtalens rammer, jf. NOU 2004:15.
Disse medlemmer vil understreke
at utvalget konkluderer med:
"Utvalet har kartlagt kva for handlingsrom norske styresmakter
har innanfor EØS-rammene, og kome til at handlingsrommet
på fleire område er stort."
Disse medlemmerforventer
at Regjeringen aktivt følger opp utvalgets anbefalinger
og utnytter det handlingsrommet Norge har til å drive en
aktiv nærings- og distriktspolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet
og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle
egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes
behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle
tilpasninger.
Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være
bestemmende for valg av organisering og virkemidler.Disse medlemmer deler
ikke regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering
av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre
fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser
også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke
kompetansen i forvaltningen og peker i den forbindelse på omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel
på dette.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut
og hvor vitale avgjørelser løsrives fra en bredere
sammenheng og et helhetlig samfunnsansvar. Fristilling og konkurranseutsetting kan
også føre til mer administrasjon og byråkrati. Disse
medlemmer viser for eksempel til at det er betydelige kostnader
forbundet med innføring av systemer for internfakturering
Disse medlemmer deler ikke Regjeringen sterke
tro på konkurranse som et effektivt virkemiddel i alle
sammenhenger. Konkurranse som virkemiddel for å nå politiske
mål hviler på bestemte forutsetninger, som på mange
områder ikke er til stede innen offentlig velferdsproduksjon. Disse
medlemmer vil understreke at hensynet til felleskapsløsningene
må gå foran når disse kommer i konflikt
med konkurransereglene.
Disse medlemmer mener at de offentlige
tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer,
serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen
forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler
på modernisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer vil understreke
at modernisering og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte.
Gode endringsprosesser er avhengige av et samarbeid mellom alle
som deltar. Disse medlemmer mener Regjeringen legger
opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillingsvernet
i tjenestemannsloven, endringer i vart og ventelønnsordningen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere
og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes
rettigheter kan bidra til det motsatte. I den utstrekning det er
behov for å modernisere tjenestemannsloven må det
settes ned et partsammensatt utvalg for å vurdere eventuelle
endringer i ordningene for de statsansatte.
Disse medlemmer ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold.
Disse medlemmer mener at dette
bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver.
Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et
Inkluderende arbeidsliv følges opp i staten.
Disse medlemmer mener arbeidet
for en bærekraftig utvikling må være
gjennomgående i politiske beslutningsprosesser nasjonalt
og internasjonalt. Disse medlemmer viser generelt
til de merknader Arbeiderpartiets medlemmer har sammen med andre medlemmer
fra andre partier til Nasjonal Agenda 21 i innstillingen til Revidert
nasjonalbudsjett for 2004, Budsjett-innst. S. II (2003-2004). Spesielt
vil disse medlemmer vise til flertallets merknad:
"Flertallet viser til at skal arbeidet med bærekraftig utvikling
kunne få en større folkelig og allmenn forankring,
må både helhet og deler være godt kjent
og støttet i befolkningen."Disse medlemmer viser
også til følgende mindretallsmerknad:
"Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
vil understreke viktigheten av at Nasjonal Agenda bygger på noen
langsiktige, overordnede målsettinger for at den skal fungere
som et effektivt styringsverktøy. Disse medlemmer vil i
denne sammenheng peke på nødvendigheten av en
endring i forbruks- og produksjonsmønstrene. En grønn økonomi
ser livskvalitet, ikke materiell velstand som det sentrale målet.
Disse medlemmer viser til at handlingsplanen så langt i
hovedsak gjennomgår miljøinnsatsen på ulike
sektorer. Det er naturlig med en slik sektororientering, men en
sentral utfordring i det videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem
at vi på alle politikkområder må vurdere
de miljømessige konsekvensene på samme måte
som de administrative og de økonomiske konsekvensene.
Disse
medlemmer mener at handlingsplanen for NA 21 ikke er klar nok når
det gjelder selve handlingsdelen.
Disse
medlemmer vil påpeke at handlingsdelen bør få et
høyere konkretiseringsnivå ved neste revisjon.
I tråd med dette mener disse medlemmer at Regjeringen ved
neste revisjon bør legge vekt på at handlingsplanen skal
inneholde konkrete og tidfestede målsetninger, klargjøring
av ansvar for å oppnå målene, ressurser
satt av for å nå målene samt klargjøring
av ansvar for overvåkning og kontroll."
Disse medlemmer viser til at
tilbakemeldingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 i hovedsak
er en gjennomgang av miljøinnsatsen på ulike sektorer.
Det er naturlig med en slik sektororientering, men en sentral utfordring
i det videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem
at vi på alle politikkområder må vurdere
de miljømessige konsekvensene på samme måte
som de administrative og de økonomiske konsekvensene. Disse
medlemmer finner likevel grunn til å kommentere
noen av de tiltakene Regjeringen omtaler.
Disse medlemmer viser til de
dramatiske resultater i Rapporten Arctic Climate Impact Assessment (ACIA)
som nylig ble fremlagt. Rapporten viser at oppvarmingen i Arktiske
områder skjer dobbelt så raskt som i verden forøvrig,
og kan i verste fall gjøre Arktis isfri om 50 til 100 år.
Dette viser at det er all grunn til å ta klimaproblemene
på alvor og at disse bare kan løses gjennom et
sterkere internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens arbeid for at forberedelser til forhandlinger
om internasjonale forpliktelser for årene etter 2012 startes
så snart som mulig.
Disse medlemmer viser til at økt
skogvern er viktig for å i vareta det biologiske mangfoldet.
I en evaluering som er foretatt av NINA og SKOGFORSK, ble det bl.a.
konkludert med at større sammenhengende skogområder
og en rekke truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper er mangelfullt
dekket ved dagens vern. Ut fra ulike mål for skogvern anslår
rapporten behovet for vern av skog til minst 4,6 pst. av produktivt
skogareal, inkludert allerede vedtatt vernet skog. Disse medlemmer støtter
dette målet og mener det er viktigst først å prioritere
vern av områdene med høyest verneverdi. Dette
forutsetter at det gjennomføres en systematisk biologisk
registrering, der både allerede kjente områder
kvalitetssjekkes og nye områder kartlegges.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag
og laksefjorder varslet at den tok sikte på at et forslag
til supplering og ferdigstilling av ordningen skal legges frem for
Stortinget ved årsskiftet 2003/2004 samtidig med
forslag til supplering av Verneplan for vassdrag. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen er sterkt forsinket i arbeidet med ferdigstillelsen
og at den nå varsler en fremleggelse først høsten
2005, mens verneplanen for vassdrag blir behandlet ferdig i Stortinget
vårsesjonen 2005.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen viser til St.meld. nr. 15(2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Disse
medlemmer viser til at et flertall i Stortinget gjennom
et bredt forlik gjorde vesentlige endringer på flere punkter
i forhold til det Regjeringen la opp til i stortingsmeldingen. Disse
medlemmer vil understreke at det er dette forliket som må ligge
til grunn for i forvaltningen av rovviltpolitikken.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen omtaler beslutningen fra desember 2003 om å gjenåpne
Barentshavet for petroleumsvirksomhet og at det ble besluttet at
området Nordland VI ikke åpnes for videre petroleumsvirksomhet. Disse
medlemmer vil vise til følgende flertallsmerknader
i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten:
"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
har merket seg at spørsmålet om videre petroleumsaktivitet
i Nordland VI, Nordland VII og Troms II vil bli vurdert når
den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet foreligger.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, støtter dette, men vil understreke at arbeidet
med denne planen gjennomføres i forhold til planlagt fremdrift."
Disse medlemmer peker på at
en bærekraftig utvikling av fiskeressursene er en god investering
for både miljø, samfunn og fiskerinæringen.
Bærebjelken i forvaltningen av et levende og reproduserende
ressursgrunnlag som fisk er, er langsiktighet. Disse medlemmer understreker
at en langsiktig, forsvarlig og bærekraftig utvikling av
fiskeressursene forutsetter lover og regler, og kunnskap om hvor
mye fisk som til enhver tid tas opp. Det foregår innenfor
denne næringen som innenfor andre næringer ulovlige
aktiviteter. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det var feil av fiskeriministeren å legge ned "fiskefusktelefonen".
Fiskefusktelefonen var et effektivt virkemiddel for myndighetenes
ressurskontroll, og burde ikke vært avviklet. Til tross
for at det har vært flere omfattende avsløringer
av fiskefusk den senere tid, har disse medlemmer erfart
at tipstelefonen til ØKOKRIM ikke får tips om
den antatte kriminaliteten. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen følger opp problematikken på en
seriøs måte og setter inn de virkemidler som måtte
trenges for å få bukt på fiskerikriminaliteten.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å videreutvikle arbeidet
med indikatorene for bærekraftig utvikling, at utvalget
har trukket på en bredt sammensatt referansegruppe og at
utvalget vil legge frem sin utredning i løpet av 2004. Disse
medlemmer legger til grunn at utvalgets arbeid presenteres
for Stortinget på egnet måte.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil revitalisere arbeidet med Lokal Agenda 21 og støtter
dette. Disse medlemmer mener det derfor er uheldig at Regjeringen
gjennom flere statsbudsjetter har redusert i bevilgningene til Lokal
Agenda 21-arbeidet og at det nå er fjernet fra postene
i Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer kan
heller ikke se at det er en økt satsning på Lokal
Agenda 21-arbeidet i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at strukturpolitikk tillegges altfor liten vekt i den økonomiske
politikken.
Finanspolitikk er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået
på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger osv.
påvirker folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og
investering, og dermed utviklingen i økonomiens tilbudsside.
Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens
langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig
vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.
Disse medlemmer vil fremme en
rekke forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2005. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke vil kunne
iverksettes umiddelbart, men derfor er det desto viktigere at det
fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå,
slik at Regjeringen kan realisere og derved skape større
handlingsrom i økonomien i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringas forslag til bedre effektiviteten i økonomien
er mer privatisering, økt konkurranse og lavere skatt for
høyinntektsgrupper. Dette er gamle forslag som høyresiden
bestandig har forfektet skal øke verdiskapingen. Disse
medlemmer viser til at en nylig publisert rapport fra World
Economic Forum som fastslår det motsatte. De fire nordiske
land er alle blant de seks mest konkurransedyktige i verden. En
hovedgrunn til dette er at de nordiske land har høyt skattenivå som
brukes til finansiere en velferdsstat med utdanning, helse, infrastruktur
mv, som i mange andre land må finansieres av bedriftene selv.
Det finnes ikke noen automatisk sammenheng mellom
lav skatt, privatisering, og et lands konkurransekraft. Tvert imot
er det grunn til å understreke at en velfungerende velferdsstat
er en viktig forutsetning for at en nasjons konkurransedyktighet.
Eller som det stod å lese i New York Times:
"Glem myten om den skandinaviske sosialismen og hvordan
dens skatter og dyre offentlige helsetjenester ødelegger
privat næringsliv. Intet kan være lengre fra sannheten."
I en tilsvarende rapport fra Verdensbanken sier
en av rapportens forfattere sitert i The Herald Tribune:
"Vi fant ut at sosial trygghet er godt for næringslivet, det
tar byrdene med dyre helsetjenester og forsikringer vekk fra næringslivet,
og sikrer en kompetent og utdannet arbeidsstyrke."
Disse medlemmer oppfatter Regjeringas
forslag om såkalt effektivisering av økonomien
som i stor grad politisk motivert ut fra tradisjonelle høyrestandpunkt, og
i liten grad fundert på hvordan moderne samfunn med et
høyt lønns og kostnadsnivå, skal møte
framtidas utfordringer. Disse medlemmer savner en
grundigere gjenomgang av hvordan sikre en velfungerende velferdsstat
og et konkurransedyktig næringsliv, og hvordan disse gjensidig
er avhengig av hverandre.
Disse medlemmer understreker
at fortsatt vekst i velstand og velferdsordninger er avhengig av
at landets samlede ressurser blir utnyttet best mulig. Dette handler
om å unngå sløsing, og å føre
en politikk som stimulerer til produktivitetsvekst.
Produktivitet er et mål på hvor
mye som produseres per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn
av at man tar i bruk bedre måter å produsere på,
gjennom ny kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår
konkurranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert
for produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i andre
land. Figuren under viser hvordan norsk produktivitet har utviklet
seg sammenliknet med noen av våre handelspartnere de siste
20 årene.
Figur: Produktivitetsvekst
i en rekke OECD-land 1980-2002
Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour
Costs, Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition.
Norge har i perioden hatt en høyere
produktivitetsvekst enn de fleste av våre handelspartnere.
I forhold til f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt
ni pst. høyere produktivitetsvekst.
Den uten sammenligning viktigste faktoren for
fortsatt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeidskraften.
Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og bare
små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på få år
bety mer enn den samlede oljeformuen. En god politikk for økt
velstand må derfor være retta inn mot å øke
produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en langsiktig oppgave,
fordi avkastninger av investeringer i forskning, kompetanse og maskiner
ikke gir økt produktivitet over natta.
Arbeidsledighet er i tillegg til å være
et problem for dem som rammes, også den verste form for
sløsing. Å være arbeidsledig betyr at
man ikke bidrar til verdiskapningen, og verdien av arbeidskraften
blir raskt redusert når man ikke mottar den stimulansen
deltakelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledighet
gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli varig
utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsledighet er
derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv ressursutnyttelse
på kort og lang sikt.
Mer langsiktig er satsingen på en grønn
kunnskapsøkonomi. Utdanning og forskning er investeringer
i verdiskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere som
møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og samarbeidsevne
er nødvendig for at norsk næringsliv skal klare
konkurransen fra utlandet. Økt forskningsinnsats gir grunnlag
for nyskaping som er nødvendige for økt verdiskapning.
Grønne skatter og skatter med en helsemessig
eller sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå -
stimulerer enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre
valg som gir en bærekraftig forvaltning av våre
naturressurser. Inntektene dette gir skaper rom for å redusere
andre skatter og avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien.
Denne vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i disse medlemmers skatteopplegg.
Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
svært viktig for at lønnsoppgjøret skal
gi et resultat som er bærekraftig på lang sikt.
Provokasjoner overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom forslag
om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et dårlig
grunnlag for godt samarbeid.
I et lite land som Norge er det forholdsvis
lett for en aktør å få en dominerende
stilling i mange markeder. Det vil gi høyere priser og
fortjeneste for den aktuelle bedriften, men fører til at
samfunnet samlet sett taper - i noen tilfeller betydelige verdier.
Et godt eksempel er ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. Dette
er Norges største og tredje største bank, som samlet
er blitt svært dominerende i det norske finansmarkedet.
For eierne har dette åpenbart vært gunstig, men
det er stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom høyere
priser til kundene enn det vi vil få med to separate banker.
Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter med potensiell markedsmakt
er derfor også viktig for en effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for
hva den mener er en bærekraftig økonomisk utvikling
i Norge i en global sammenheng. Disse medlemmer ber
også om av arbeidet med grønn skatteomlegging
intensiveres. Regjeringen bes også konkretisere hvordan
informasjons- og undervisningsarbeidet for bærekraftig
utvikling kan videreutvikles, samt spesielt konkretisere hvordan
informasjons- og undervisningsarbeidet kan videreutvikles i forbindelse med
FN-tiåret for undervisning om bærekraftig utvikling
som starter i 2005.
Disse medlemmer vil understreke
at Nasjonal Agenda 21, med et langsiktig perspektiv, må gis
forrang for og integreres med andre styringsdokumenter. Spesielt
viktig er det at bærekraftig utvikling får en fremskutt
plass i helheten i Regjeringens arbeid, også i budsjettpolitikken.
Disse medlemmer viser til den
omtale klimapolitikken er gitt på side 152-156 i Nasjonalbudsjettet. Omtalen
av avgifter og tallene er egnet til å skape et inntrykk
som ikke er riktig. Tabell 5.14 gir inntrykk av at for eksempel
Danmark og Sverige har fyringsoljeavgifter langt under EUs minimumsgrense
skatt i energiskattedirektivet som er omtalt i boks 5.3
på side 155.
Disse medlemmer finner det underlig
at norske avgifter fyringsolje framstilles som høye sammenliknet
med andre land, mens virkeligheten er at den norske avgiften ligger
under EUs minimumsnivå.
Disse medlemmer vil peke på at
norske energiavgifter til sluttbruker generelt er lavere enn våre
naboland. Denne situasjonen gjør at vannbåren
varme, bioenergi og nye fornybare energikilder generelt er mindre konkurransedyktig
i Norge, enn hva tilfellet er i våre naboland.
Disse medlemmer vil peke på at økt
bruk av grønne skatter er et meget effektivt klimatiltak,
og nødvendig for å skape en levekraftig næring
for nye fornybare energikilder i Norge.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartiet meiner generelt at politikken skal leggje til
rette for betra effektivitet i økonomien, men samstundes
balansere dette omsynet opp mot andre mål for samfunnsutviklinga.
Det er verken gjeve eller opplagt at maksimal effektivitet er optimalt
dersom eit slikt prinsipp skulle stå i strid med andre
fullgode politiske mål for samfunnsutviklinga, t.d. gode
og livskraftige lokalsamfunn, trygge sosiale nettverk og ålmenne ynske
om andre prioriteringar. Det vesentlege er at politikken i størst
mogeleg grad må spegle borgarane sine preferansar på ein
mest mogeleg representativ måte.
Desse medlemene har merka seg
at dei nordiske landa etter World Economic Forum er blant dei ti
mest konkurransekraftige landa i verda, i tillegg til m.a. USA,
Taiwan og Singapore. Dette viser for det fyrste - for det det er
verdt - at rimeleg forskjellige samfunnsmodellar og måtar å organisere
samfunnet på kan føre til høg konkurransekraft
og effektivitet. Dinest illustrerer oversikta at land med relativt
omfattande tilbod og produksjon av offentlege velferdsgode, inkludert utdanning,
ikkje utan vidare står tilbake for land med generelt lågare
skattenivå og relativt større privat produksjon
av slike gode og tenester. Empirisk sett er i alle fall den nordiske
modellen - gode offentlege velferdstenester, historisk sett og globalt
sett sterk grad av jamstelling mellom mann og kvinne og eit høgt
gjennomsnittleg utdanningsnivå - ei form for samfunns-organisering
som passar og openbert fungerer i ei tid der effektivitet krev raske
omstillingar, stendig nye vis å organisere økonomien
på og satsing på og implementering av ny teknologi
og kunnskap. Lange periodar med - til tider - sosialdemokratisk
hegemoni er ikkje utan vidare den viktigaste byggjesteinen i den
nordiske modellen. Desse medlemene vil meine at den liberale
rettsstaten, framveksten av folkestyret og demokratiske institusjonar
vel så mykje ligg i botnen og til grunn for denne samfunnsutviklinga
og -utforminga.
Ny vekstteori hevdar og spår at vekst
i moderne økonomiar i stadig større grad skriv
seg frå innovasjon, forsking og utvikling; spreiing og
implementering av nye patent og kunnskap. Nett det at ny teknologi
vert teken i bruk og aktiv spreidd i økonomien er ofte
meir avgjerande enn eiga innanlands utvikling av den. Tiltak for å betre
effektiviteten i økonomien vanskeleg kan avgrensast til
norske forhold aleine, men må ta omsyn til kunnskapsproduksjon
og -utvikling internasjonalt. Endringane i den internasjonale arbeidsdelinga,
der land som Kina og India spelar ei stendig viktigare rolle, tilseier
også ei større satsing på utdannings-
og forskingsmessig samkvem med leiande miljø og institusjonar
i desse landa.
I 2005-budsjettet har Regjeringen funnet plass
til å prioritere flere sentrale politikkområder
i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer
på utgiftssiden i 2005-budsjettet er:
– Opptrapping
av internasjonal bistand. Regjeringen foreslår en økning
av bistandsbevilgningene på 1,6 mrd. kroner i forhold til
2004. Det foreslås en bistandsramme på vel 16,6
mrd. kroner for 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått
bruttonasjonalinntekt (BNI) øker dermed fra 0,94 pst. i
2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel
av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert
blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere
lagt til grunn. I 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89
pst. av anslått BNI, tilsvarende 12,3 mrd. kroner. Bistandsbevilgningene
er økt med 4,3 mrd. kroner fra 2001 til 2005. Regjeringen
vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt
satsing på blant annet utdanning, korrupsjonsbekjempelse
og godt styresett, tiltak mot hiv/aids-epidemien, næringsstøtte,
fredsbygging og humanitær bistand.
– Flere barnehageplasser. Regjeringen
foreslår økte bevilgninger til barnehagesektoren
under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,4 mrd.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Dette tilsvarer
en reell vekst på i overkant av 1 mrd. kroner. I perioden
2002-2004 har Regjeringen økt bevilgningene til barnehagesektoren
med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt. Regjeringens viktigste mål
i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker
det. I tillegg til å videreføre dagens tilskuddsordninger,
legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9000 flere
barn skal få et barnehagetilbud i 2005. Videre foreslår
Regjeringen økte midler til likebehandling av private og offentlige
barnehager. Det foreslås en økning av skjønnsmidlene
med 230 mill. kroner, slik at private barnehager sikres en offentlig
finansiering fra 1.august 2005 som tilsvarer 85 pst. av det de offentlige
barnehagene mottar.
– Styrking av kommuneøkonomien.
Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter på nærmere 23/4 mrd. kroner fra
2004 til 2005, tilsvarende vel 11/4 pst., regnet i forhold
til inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
2004. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås
til 1 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer at den samlede inn-tektsveksten
er høyere enn lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2005,
jf. nærmere omtale nedenfor.
– Satsing på forskning
og innovasjon. I Regjeringens budsjettforslag anslås de
samlede forskningsbevilgningene til 14,2 mrd. kroner, som er en økning på om
lag 375 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. De totale
bevilgningene til forskning over statsbudsjettet er dermed økt
med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. I tillegg kommer ordningen
med skattefradrag for forskningsutgifter i bedriftene (SkatteFUNN).
SkatteFUNN anslås å gi en skattelettelse på om
lag 1,8 mrd. kroner i 2004. Kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping foreslås økt med 3,2 mrd. kroner fra
1.januar 2005. Samlet kapital i fondet blir da 36 mrd. kroner. Nye
såkornfond i 2005 på 500 mill. kroner, samt 125
mill. kroner i tapsavsetning, er et ledd i Regjeringens innovasjonssatsing.
SkatteFUNN, nye såkornfond, HØYKOM og økte
næringsrettede forskningsbevilgninger, herunder til petroleumsforskning,
stimulerer til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet
i næringslivet.
– Kvalitet i grunnopplæringen.
Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i
2005 for å starte gjennomføringen av reformen
i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30
(2003-2004) Kultur for læring. Om lag 500 mill. kroner
av dette skal benyttes til kompetanseutvikling. Timetallet i barnetrinnet
i grunnskolen foreslås utvidet med ytterligere fire skoletimer
fra høsten 2005. I løpet av perioden 2002-2005
er dermed timetallet i grunnskolen utvidet med til sammen 12 timer.
– Videre opptrapping av psykiatrisatsingen.
Psykisk helse er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og
det er satt av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring
av planen i budsjettforslaget for 2005. Sammenliknet med saldert
budsjett for 2004 innebærer det en reell økning
av driftsbevilgningen på 853 mill. kroner. Veksten i bevilgningene
til drift er nesten fordoblet i 2005 sammenliknet med 2004. I perioden
2002-2005 er bevilgningene til psykiatriplanen økt med
nesten 23/4 mrd. kroner. Det legges opp til et investeringsnivå i
2005 på vel 700 mill. kroner i forbindelse med psykiatrisatsingen.
– Styrking av politiet. Regjeringens
forslag innebærer en reell økning i bevilgningene
til politiet med om lag 250 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.
Av dette utgjør om lag 100 mill. kroner dekning av helårseffekten
av økte driftsmidler til politidistriktene som ble bevilget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle
driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner, som vil
gi politiet mulighet til å øke aktiviteten. Det
foreslås også økt bevilgning til Politihøgskolen,
slik at opptaket kan økes med tre klasser.
– Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk.
Det foreslås en opptrapping av bevilgningene til tiltak
mot fattigdom med ytterligere 255 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2004. Regjeringen har med dette økt bevilgningene
til fattigdomstiltak, inklusive tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, med
vel 1,2 mrd. kroner i perioden 2002-2005. Etter at Samarbeidsregjeringen
tilltrådte, er det samlet bevilget om lag 3,2 mrd. kroner
til ekstra tiltak mot fattigdom og rusmisbruk over årene
2002-2005. Tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for
personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet,
prioriteres.
– Økt satsing på kollektivtransport.
Regjeringen prioriterer kollektivtransporten høyt. Samlet
er kollektivtransporten reelt styrket med om lag 1,7 mrd. kroner
i budsjettforslaget for 2005 i forhold til saldert budsjett for
2001, dels gjennom avgiftslettelser og dels gjennom økte
bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett. I 2005-budsjettet foreslår
Regjeringen blant annet økte bevilgninger til Jernbaneverket,
styrking av belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk som ble etablert i 2004, og økt kjøp
av persontransporttjenester fra NSB.
– Framtidsrettet miljøinnsats.
Regjeringen fører en offensiv miljøpolitikk. Det
foreslås økte bevilgninger på flere områder,
herunder til friluftsformål, kulturminnevern, opprydding
i forurenset grunn og sedimenter og til arbeidet med en helhetlig
forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, og til oppfølgingen
av EUs rammedirektiv for vann. Det legges opp til at et kvotesystem
for klimagasser skal være på plass fra og med
2005. Bevilgningene til nytt skogvern foreslås økt
med nær 40 mill. kroner. Miljøinnsatsen styrkes
også gjennom endringer i avgiftspolitikken. Det foreslås
blant annet å likebehandle nullutslippskjøretøy
som bruker hydrogen som drivstoff, med el-biler i bilavgiftssystemet. Satsingen
på nye fornybare energikilder styrkes ved at inntektene
til Enova øker med 90 mill. kroner.
Komiteen viser til
kapittel 2 i denne innstillingen når det gjelder det finanspolitiske
opplegget for 2005. Komiteen viser videre til at
Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder
19. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).
Komiteen viser til at det etter
at St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble lagt frem, er det fremmet i alt
7 tilleggsproposisjoner til denne. I Stortingets møte 9.november
2004 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2004-2005).
I St.prp. nr. 1-7 (2004-2005) er det fremmet
forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse
fremgår av referat fra Stortingets møte 9.november
2004, sak nr. 8, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til romertall
II under kapittel 12 Komiteens tilråding, der det foreslås
enkelte endringer under rammeområdene 6, 19, 23 og 24.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, (heretter kalt "avtalepartnerne") er enige om en
helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2005. Avtalen begrenser
seg til statsbudsjettet for 2005.
Flertallet viser til at avtalen
innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær
tilslutning til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005,
med følgende endringer:
1. | Skatter/avgifter | 1225
mill. kroner |
| Det gis 1000 mill. kroner
i nye bokførte skatte- og avgiftslettelser. | |
Økning i minstefradrag | 1305 mill. kroner påløpt |
Skjerpet toppskatt | 1305 mill. kroner påløpt |
– Satsen
i minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 27
pst. til 31 pst.
– Øvre grense i minstefradraget økes
fra 56000 kroner til 57400 kroner
– Innslagspunktet i trinn 2 i
toppskatten reduseres fra 943200 kroner til 800000 kroner
– Satsen trinn 1 i toppskatten
settes til 12 pst.
– Merverdiavgiften på matvarer
settes til 11 pst.
2. | Bedriftsskatter/rammebetingelser | 285 mill. kroner |
| Forlengelse av midlertidig
utvidelse av permitteringsordningen
(fra 26 til 42 uker) for alle bransjer frem til 1.juli 2005 Partene er enige om at det i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett foretas
en ny vurdering av permitteringsperioden. | 150 mill. kroner |
| Arbeidsgivers lønnsplikt
ved permittering reduseres fra 10 til 5 dager. | 65 mill. kroner |
| Ulønnet arbeidsinnsats
- ref. SkatteFUNN Viser til forslag til romertallsvedtak
under. | 70 mill. kroner |
| | |
3. | Helse | 1712 mill. kroner |
| ISF-andelen settes til
60 pst. fra 1.januar 2005 - dette innbærer en omdisponering
på 6570,2 mill. kroner | |
| Regjeringen bes i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2005 komme tilbake med en vurdering
og forslag som sikrer kostnadskontroll, jfr. Hagen-utvalgets innstilling,
og som sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse
orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien. | |
| Helseforetakene | 500 mill. kroner |
| Egenandeler – Egenandelstak 1 settes til 1585
kroner – Ingen egenandel for fysioterapi
for pasienter som faller inn under diagnoselisten – Ikke økt
egenandel ved reise, fritt sykehusvalg | 862 mill. kroner |
| Arbeidsgiverandel i sykelønnsordningen Ikrafttredelse utsettes til 1.juli 2005. Partene vil be Regjeringen foreta en ny vurdering
av forslaget, dersom det viser seg at fraværet går
ned mer enn forventet. | 350 mill. kroner |
| | |
4. | Justis | 295 mill. kroner |
| Politi- og lensmannsetaten | 125 mill. kroner |
| Nasjonale oppgaver pålagt
Oslo-politiet | 125 mill. kroner |
| Domstolene (spesielt Oslo
tingrett) | 25 mill. kroner |
| Grensekontroll/tollvesen | 20 mill. kroner |
| | |
5. | Samferdsel | 350 mill. kroner |
| Riksveiinvesteringer | 350 mill. kroner |
| | |
6. | Kommunesektoren | 3000 mill. kroner |
| Frie inntekter | 800 mill. kroner |
| Kompensere skattesvikt
i budsjettet for 2004
Nysalderingen | 2200 mill. kroner |
| | |
7. | Næring | 42 mill. kroner |
| Såkornordningen
utvides med den nye Universitetsbyen Stavanger
(utvides fra 500 mill. kroner til 667 mill. kroner). | 42 mill. kroner |
| | |
8. | Miljø | 35 mill. kroner |
| Fartøyvern | 15 mill. kroner |
| Kalking | 20 mill. kroner |
| | |
9. | Låneordning | 23 mill. kroner |
| Skolebygg utvides med 1
mrd. kroner | 15 mill. kroner |
| Kirkebygg etableres med
500 mill. kroner | 8 mill. kroner |
| | |
10. | Kapitaltilskudd friskoler | 25 mill.
kroner |
| Innføres fra skoleåret
2005/2006 | 25 mill. kroner |
| | |
| Sum | 6992
mill. kroner |
1. Ulønnet arbeidsinnsats - ref. SkatteFUNN.
Flertallet ber Regjeringen utrede
og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005
om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats
i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget
i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning
som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen.
En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle
samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. Det settes
av 70 mill. kroner til dette formålet på kap.
2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter.
2. Flertallet ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
og komme tilbake til Stortinget i RNB med eventuelle forslag som
sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.
3. Sjokolade
Flertallet ber Regjeringen i
Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og
sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag
til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell
konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.
4. Særavgiftsgjennomgang
Flertallet ber Regjeringen i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 legge frem en
gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys
av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller
sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.
5. Flertallet ber Regjeringen
om å etablere gode rutiner slik at kommunene får
mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen
med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal
få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse
med en etablering av mottak.
6. Flertallet er kjent med at
Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding
om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling
av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større
undersøkelse av erfaringene fra innføringen av
makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling. Flertallet ber Regjeringen
redegjøre for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene
som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for
innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet,
samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og
likeverdig behandling.
7. Flertallet er kjent med at
Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift
på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Flertallet er
enige om at det bør finnes en løsning på saken
slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor
merverdiavgiftspliktig omsetning. Flertallet ber
Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert
Nasjonalbudsjett for 2005.
8. Flertallet ber Regjeringen
i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og
videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for
elevene i tråd med opplæringslovens kap. 9a.
9. Flertallet ber Regjeringen
presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket
for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
10. Flertallet ber Regjeringen
legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning
og behandling av Diabetes for Stortinget i løpet av 2005.
11. Flertallet ber Regjeringen
arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig
pårørende- og offeromsorg i Norge.
12. Flertallet ber Regjeringen
foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen
og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige
i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet,
slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos
stats- og riksadvokaten.
13. Flertallet understreker at
ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk
utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen
bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 presentere en gjennomgang
av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune.
14. Flertallet tar ved oppfølgelse
av budsjettavtalen forbehold om mindre endringer og justeringer.
15. Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter flertallet seg
til å sørge for flertall for de endringer som
følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne
kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen.
Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med
andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet
mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved
fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir
flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år
enn 2005, med mindre det er enighet om dette mellom partene.
Flertallet er enige om at økte
utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet gjennom
utgiftsreduksjoner og inntektsendringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet støtter
ikke den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og viser i den sammenheng til sine respektive
alternative budsjetter.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bidra til gode felleskapsløsninger framfor
nye skattelettelser til de som trenger det minst. Å prioritere
fellesskapet gir mulighet til å prioritere en god skole,
sikre en trygg eldreomsorg og gode velferdstjenester. Disse
medlemmer mener av den grunn at det er nødvendig å styrke
kommunenes økonomi vesentlig. Disse medlemmer vil
sikre oppfølging av barnehageavtalen.
Disse medlemmer anser det som
vesentlig å føre en aktiv politikk for verdiskaping
og arbeid til alle. Flere mennesker må inkluderes i arbeidslivet,
dagens sykelønnsordning må opprettholdes og dagpengeordningen
forbedres. Disse medlemmer vil bruke det statlige
virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og SIVA til å føre
en offensiv nærings- og distriktspolitikk. Satsing på forskning
og på en bedre samferdselspolitikk krever økte
bevilgninger.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å bevilge vesentlig mer til sykehusene enn
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Pasienttilbudet må styrkes, ventelistene
reduseres, samtidig som lokalsykehusene må sikres og nedleggelse
av sykehusavdelinger unngås. Disse medlemmer ønsker
lave egenandeler for medisinsk behandling og medisiner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene
i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse
medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at Regjeringens budsjettforslag
er svært høyreorientert og usosialt. Budsjettforslaget
innebærerat de som har høye inntekter får
mye i skattelette, mens de som har lave og middels høye
inntekter får lite i skattelette, men må betale
mer for varer og tjenester fordi merverdiavgiften settes opp. Disse
medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag i
tillegg ville ha ført til at mange syke og uføre
måtte betale økte egenandeler på medisiner
og behandling. En stor andel av syke og uføre lever på en
lav pensjon fra folketrygden, og ville ha blitt hardt rammet av
egenadelsøkningen.
Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet innebærer noe større minstefradrag
for lønnsinntekter, at noen flere kommer inn under trinn
2 i toppskatten og at satsen i trinn 1 heves. Disse medlemmer vil
peke på at profilen i skatteopplegget fortsatt er usosial
fordi de med høye inntekter får relativt sett
langt mer i skattelette enn de med lave og middels høye
inntekter. Disse medlemmer har et skatteopplegg som
ikke innebærer en slik favorisering av høytlønte
arbeidstakere, men gir skattelette for arbeidstakere med ordinære
inntekter.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om situasjonen i norsk økonomi har bedret seg, er
arbeidsledigheten fortsatt like høy som i fjor høst. Disse
medlemmer mener at Regjeringen forholder seg passivt til
ledigheten, og det kan bidra til at mange arbeidsledige blir varig
støtt ut av arbeidsmarkedet. En slik utstøting
er en ulykke for dem som blir rammet og er kostbar for samfunnet. Disse
medlemmer konstaterer at avtalen med Fremskrittspartiet
ikke innebærer en vesentlig mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk
enn det Regjeringen har lagt opp til. Med den inngåtte
avtalen vil det blant annet bli langt dyrere for pendlerne, og det vil
bidra til et mindre fleksibelt arbeidsmarked. Disse medlemmer foreslår
i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre
høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende
arbeidsliv.
Regjeringen foreslår å øke
kommunesektorens frie inntekter med 1 mrd. kroner, og at det er
mindre enn den utgiftsøkningen som følger av endringer
i befolkningen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag
betyr kutt i tjenestetilbud i landets kommuner også i 2005.
Dette kommer i tillegg til de kuttene som allerede er gjennomført
gjennom flere år. Gjennom avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet får kommunesektoren 800 mill. kroner
i økte inntekter til neste år. Disse medlemmer vil
påpeke at det er en svært beskjeden økning
i forhold til de utfordringer kommunesektorens står
overfor. Disse medlemmer vil øke kommunesektorens
frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. I budsjettavtalen er det enighet om å kompensere
kommunesektoren med 2,2 mrd. kroner for sviktende skatteinntekter
i 2004, et forslag disse medlemmer vil støtte.
Helseforetakene får 500 mill. kroner
ekstra gjennom budsjettavtalen. Disse medlemmer fastslår
at det er for lite i forhold til behovene, og vil føre
til kutt i pasientbehandlingen og nedleggelse av sykehusavdelinger. Disse
medlemmer vil øke bevilgningen til helseforetakene
med 1,5 mrd. kroner til neste år.
Budsjettavtalen innebærer at endringene
i sykelønnsordningen utsettes til 1.juli neste år,
med en ny vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil
gå imot en endring i sykelønnsordning, en endring som
vil være et brudd på inngåtte avtaler
med partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 tar
utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 samt
Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. Samlet
sett foreslår disse medlemmer kraftige reduksjoner
i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon
av offentlige utgifter til ikke-prioriterte oppgaver. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foretar store
bruttokutt over statsbudsjettet, som etter noe omfordeling resulterer
i et nettokutt på 10,088 mrd. kroner. Dette fører
til en underliggende utgiftsvekst som er 10,375 mrd. kroner lavere
enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser
videre til at Fremskrittspartiet anser investeringer i realkapital
og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst
i BNP på kort og lang sikt, og derfor har skilt dette ut.
Samlet sett øker disse medlemmer investeringene
i real- og finanskapital og foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner
på til sammen 21,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse
av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for
2004, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets
forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2005.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget til statsbudsjett for 2005 er et meget høyreorientert
og usosialt budsjett. Forslaget er preget av lettelser i toppskatt
og formueskatt til de som har mest, økt moms og egenandeler
for folk flest, sulteforing av kommuner og fellesforbruket, og passivitet
i næring og distriktspolitikken. Et forslag til statsbudsjett
preget av klassisk usosial høyrepolitikk. Disse
medlemmer viser til at budsjettforliket med Fremskrittspartiet
ikke endrer hovedbildet, selv om det har blitt et noe mindre usosialt
budsjett. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket
har et meget begrenset omfang, og at store deler av forliket dekkes inn
ved mindreforbruk i folketrygden (2550 mill. kroner) og kutt i ymseposten
(1000 mill. kroner). I tillegg til 2200 mill. kroner på årets
budsjett som ikke dekkes inn. Disse medlemmer konstaterer
at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for endring
av ISF-andelen til 60 pst., som vil bidra til uheldige vridninger
i sykehusenes prioriteringer på bekostning av vanskelig
diagnoserbare sykdommer, pasienter med flere diagnoser, kronikere
og psykiatrisatsingen. Disse medlemmer konstaterer
videre at helseforetakene må være i økonomisk
balanse neste år, noe som vil vanskeliggjøre helseforetakenes
mulighet til å redusere helsekøene. Disse
medlemmer konstaterer videre at det ikke er tatt offensive
grep for å redusere arbeidsledigheten, noe som vil medføre
fortsatt høy ledighet i hele neste år. Disse
medlemmer frykter at en innlemming av vertskommunetilskuddet
vil medføre en reduksjon i kvalitet i omsorgen for psykisk
utviklingshemmede over tid, og stiller seg tvilende til at intensjonen
i flertallets forslag lar seg gjennomføre. Disse medlemmer viser
til disse medlemmers forslag under kapittel 9 i denne
innstilling. Disse medlemmer har allerede i vårt
alternative budsjett inne de forslag som forliket forbedrer. Disse
medlemmer velger derfor å se helt bort i fra endringer
framkommet gjennom forliket, både på utgifts-
og inntektssiden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svært
usosial profil. Regjeringens politikk bidrar til å øke
prisen på mat, strøm og mer skatt på sykdom Dette
finansierer skattelettelser til dem som har mest fra før,
og bidrar til å øke forskjellene.
Dette medlem vurderer Regjeringens
forslag til statsbudsjett slik. Folks utgifter til mat økes
med 600 mill. kroner. Strømkostnadene økes med
1 mrd. kroner. Egenandelene - skatt på sykdom - økes
med 1,2 mrd. kroner. Pendlere gis verre vilkår gjennom
en skatteskjerpelse på 620 mill. kroner.
Dette medlem mener Regjeringens
opplegg for velferd og helse er svært dårlig.
Den foreslåtte veksten i kommunesektoren strekker ikke
lenger enn til å nulle ut skattesvikt. Når kostnader
til demografiske endringer og nye oppgaver skal finansieres på toppen
holder det ikke mål.
Resultatet blir dårligere tilbud til
barna i skolen og svekket omsorg for våre eldre og syke.
Dette medlem registrerer at budsjettavtalen
mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer
en økning av overføringen til kommunene og bedre sosial
profil. Dette medlem registrerer videre at det for
tredje år på rad blir et forlik i Stortinget som
bidrar med mer penger til kommunesektoren enn Regjeringen foreslår.
Det er et tankekors at regjeringspartiet Kristelig Folkeparti som
ved gjentatte anledninger har fremhevet satsing på kommuneøkonomi
som en merkesak for partiet ikke greier å levere i regjering,
men må basere seg på hjelp fra opposisjonen i
Stortinget.
Dette medlem konstaterer at kompensasjon
av sviktende skatteinntekter inneværende år presenteres som
en del av budsjettopplegget for 2005. Dette medlem vil
understreke at disse midlene positivt vil bidra til å redusere
kommunenes regnskapsmessige underskudd i 2004, og dermed gi kommunene
inntekter på nivå med det som var forutsatt ved
inngangen av året. Disse midlene vil ikke vesentlig bidra
til å styrke kommunenes budsjettsituasjon i 2005. Dette
medlem vil derfor presisere at opplegget for kommuneøkonomien
i 2005, hvor budsjettforliket styrker rammene med 800 mill. kroner
er for dårlig sett i forhold til de veldokumenterte behov
og utfordringer kommunene står overfor.
Dette medlem ser positivt på retningen
budsjettavtalen viser når det gjelder sosial profil, matmoms, SkatteFUNN,
permitteringsordningene, veginvesteringer, kommunesektoren og låneordninger
for kirkebygg. Dette er punkter hvor budsjettavtalen beveger seg
i tråd med Senterpartiets prioriteringer. Dette medlem vil
understreke at bevegelsene på mange punkter ikke er store
nok.
Dette medlem vil videre varsle
støtte til følgende endringer i budsjettet jf.
budsjettavtalen:
– Såkornordningen: + 42
mill. kroner
– Kalking av vassdrag: + 20
mill. kroner
– SkatteFUNN: + 70 mill.
kroner
For øvrig viser dette medlem til
Senterpartiets alternative budsjettopplegg.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er opptatt
av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer
alle i det norske samfunn tilgang på velferdsgoder ut fra
behov. Den viktigste utfordringa i offentlig forvaltningspolitikk
er å syte for ei tilgjengelig, brukerorientert, helskapelig,
effektiv og styrbar forvaltning.
Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt
på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige
kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver
er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette
gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.
Dette medlem viser til Kystpartiets
alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke
overføringene til kommunesektoren for å styrke
de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.
Dette medlem viser til sine øvrige
merknader i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 111 087 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen | 15 372 |
20 | Statsministerens kontor
(jf. kap. 3020) | 61 005 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 106 753 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 46 797 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 621 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 783 000 |
1500 | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624 |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | 12 500 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 136 177 |
1506 | Norge.no (jf. kap. 4506) | 11 200 |
1507 | Datatilsynet (jf. kap.
4507) | 21 923 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 1 026 592 |
1520 | Statskonsult (jf. kap.
4520) | 8 000 |
1522 | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 4522) | 302 491 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 267 567 |
1541 | Pensjoner av statskassen | 16 800 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse | 5 132 200 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 276 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 62 700 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 80 500 |
1550 | Konkurransetilsynet | 103 893 |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | 923 020 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 4581) | 75 372 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 81 000 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 27 000 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | 1 721 412 |
2470 | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 5470) | -11 896 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 3 320 |
4500 | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 1500) | 180 |
4506 | Norge.no (jf. kap. 1506) | 20 |
4510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 1510) | 13 749 |
4522 | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 1522) | 18 584 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 180 500 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 34 400 |
4581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 1581) | 112 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | 710 000 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 33 920 |
5470 | Statens Pensjonskasse (jf.
kap. 2470) | 16 000 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | 326 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at den nye
konkurranselovgivningen som trådte i kraft 1.mai 2004 gir
et meget godt grunnlag for å føre en konkurransepolitikk
til beste for forbrukere og små og store bedrifter i alle
deler av landet. Regelverket forbyr misbruk av markedsmakt og konkurranseregulerende samarbeid.
Konkurransetilsynets muligheter til å avdekke og reagere
strengt mot alle former for konkurranseregulerende samarbeid og
karteller er styrket. Dette vil styrke forbrukernes stilling og
være en hjelp for små og mellomstore bedrifter
som ellers kunne blitt stilt overfor lokale monopoler.
Videre vil disse medlemmer understreke
departementets bidrag til å etablere effektive og publikumsvennlige
IT-løsninger i det offentlige.
Disse medlemmer vil også fremheve
departementets satsning på et inkluderende arbeidsliv og
en stimulerende personalpolitikk og arbeids- og ansettelsesvilkår
som sikrer mobiliteten mellom offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 1
bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner lavere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende
trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter
til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være
basert på brukernes behov, være av god kvalitet
og ha rom for individuelle tilpasninger.
Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være
bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler
ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering
av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre
fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser
også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke
kompetansen i forvaltningen og peker i den forbindelse på omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel
på dette.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut
og hvor vitale avgjørelser løsrives fra en bredere
sammenheng og et helhetlig samfunnsansvar. Fristilling og konkurranseutsetting kan
også føre mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser
f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring
av systemer for internfakturering
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke
tro på konkurranse som et effektivt virkemiddel i alle
sammenhenger. Konkurranse som virkemiddel for å nå politiske
mål hviler på bestemte forutsetninger, som på mange
områder ikke er til stede innen offentlig velferdsproduksjon. Disse
medlemmer vil understreke at hensynet til felleskapsløsningene
må gå foran når disse kommer i konflikt
med konkurransereglene.
Disse medlemmer mener at de offentlige
tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer,
serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen
forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler
på modernisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at for å sikre
gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig
sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers
av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet
kan ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse
medlemmer vil også understreke at modernisering
og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser
er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse
medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte
ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven,
endringer i vart og ventelønnsordningen. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere
og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes
rettigheter kan bidra til det motsatte. I den utstrekning det er
behov for å modernisere tjenestemannsloven må det settes
ned et partsammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer
i ordningene for de statsansatte.
Disse medlemmer ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold.
Disse medlemmer mener at dette
bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver.
Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et
Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.
Disse medlemmer viser til at
effektiv datakommunikasjon er en stadig viktigere forutsetning for
et kostnadseffektivt næringsliv og modernisering av offentlig
sektor, med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon
og helse. Utbygging av bredbånd til hele landet er utgangpunktet
for framtidens distriktspolitikk.
Disse medlemmer mener at utbyggingen
av bredbånd blant annet kan skje gjennom at konkurransen
i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen
stimuleres. Erfaringene viser at markedsbasert utbygging alene ikke
er tilstrekkelig for å etablere nett som næringsliv
og husholdninger det kundegrunnlaget er lite. Derfor mener disse
medlemmer det er nødvendig å iverksette
tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går
inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd
gjennom Høykom med 5 mill. kroner, fortrinnsvis Høykom-distrikt.
Disse medlemmer viser til at
Fylkesmannsembetene har blitt tilført mange nye oppgaver
de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for
2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er
spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt.
Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettsikkerhet og er
derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse
medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av
avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon
at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig
at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges
opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes
nærmere om oppgavene til embetene står i forhold
til de tilførte midlene.
Disse medlemmer viser til at
Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen
av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter
at hurtigregistreringen av Statens kulturhistoriske eiendommer fullføres
og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det
er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar
på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene
følges opp.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 10636304000
kroner under rammeområde 1, som er 272 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til kr10783304000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr125000000.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati,
for derved å gjøre sentrale myndigheter mer oversiktlig
for den enkelte innbygger, øke innbyggernes innflytelse
og redusere det offentliges utgifter.
Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver
kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og kostnadseffektiv som mulig. Norge er helt i
verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte
og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
en igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og
underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver
og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere
hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet
bør bli en pådriver for å konkurransestimulere
funksjoner fra statsapparatet. Departementet bør i samråd
med de ulike fagdepartementene identifisere hvilke aktiviteter som
egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan
dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås.
For å gå foran med et godt eksempel, bør
departementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Hensyn
til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere
som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet
til de ansattes rettigheter, må utredes på en
forsvarlig måte.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike ordninger må finansieres
gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn fra skattebetalerne.
Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstagere
utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos
ledere i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener
det må igangsettes en prosess for å i større
grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser
må i større grad få konsekvenser for
ansvarlige ledere.
Det må være et sentralt mål å redusere
offentlig forvaltning, der denne ikke er godt begrunnet. Det voksende
byråkrati er en fare for det norske demokrati, på grunn
av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor
på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige
virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler
som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons-
og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt
større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte
borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn,
uten at det går på bekostning av personvern eller
taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for kontinuerlig
vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost/nytte-vurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er nødvendig for at
virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig
som de kan slankes. Derfor bør kost/nytte-vurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en modell for gevinstdeling ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få beholde noe av gevinsten til ytterligere moderniserings-
og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig
opprettholder samme nivå eller øker kvaliteten
på omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer ønsker
at apanasjen til Kongehuset for fremtiden blir mer forutsigbar.
Dette kan gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte
som Regjeringens lønninger er foreslått gjort.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som
sikrer tilgang til velferdstjenester for alle ut ifra behov, uavhengig
av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller
sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.
Regjeringens konkurransesamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene
er privatisering av kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener
at alle områder ikke er egnet for konkurranse. Eksempler
på dette er helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.
På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være
overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. Konkurranse er
kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv
bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger
særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn
men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn.
Konkurranse sikrer ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi
over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig
omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått
dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver
har økt og er økende. Eksempler på dette
er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske
pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført
flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig
grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor
og antall kvinner i omsorgsyrker som blir uføretrygdet
er svært høyt.
Disse medlemmer vil bemerke at
den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de
ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til
offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet
til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger
som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være
en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid
og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne
forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid
med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for
flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner
må få delta i arbeidslivet på lik linje
med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar.
Disse medlemmer vil sette fokus
på arbeidsgivers ansvar for å følge den
nye likestillingslovens pålegg om å legge frem
likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling.
Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter
for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen
i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor
offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager
på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse
medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget
31.januar 2002 i debatten om statsråd Normans redegjørelse
om modernisering av offentlig sektor: "Stortinget ber Regjeringen
sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde
arbeidskraft gjennom likelønn og en offensiv lønns-
og arbeidsgiverpolitikk". Dette er ikke i tråd med det
Regjeringen nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov.
Endringsforslaget fører til en vesentlig svekkelse av de
statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet.
Det bryter også med utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
om at det er viktig at offentlig sektor ikke legger beslag på en
for stor andel av kompetansen og arbeidskraften for å gi
rom for økt verdiskapning.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig at det legges til rette for en god og forutsigbar
arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere
i offentlig sektor. Dette er nødvendig for å yte
gode tjenester til innbyggerne våre.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10914304000 kroner, som er 6000000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at rammeområde
1 vert sett til 10923304000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget
til Regjeringa.
Denne medlemen vil streke under
at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte
for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og
styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile
landet. Offentlege tenester bør ligge så nær
brukarane som mogleg.
Denne medlemen vil vise til Senterpartiets
alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor,
mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet
i kommunane.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold. Dette medlem mener at dette
bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver.
Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et
Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten. Dette medlem er
imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring
av slike ordninger må finansieres gjennom offentlige midler,
som igjen er tatt inn fra skattebetalerne. Dette betyr indirekte
at ordningene finansieres av arbeidstagere utenfor offentlig sektor, som
ikke får tilgang til ordningene. Dette medlem registrerer
at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har
vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser.
Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse
hos ledere i offentlig forvaltning. Dette medlem mener det
må igangsettes en prosess for å i større
grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser
må i større grad få konsekvenser for
ansvarlige ledere.
Dette medlem er opptatt av å opprettholde
en sterk offentlig sektor som sikrer alle i det norske samfunn tilgang
på velferdsgoder ut fra behov. Den viktigste utfordringa
i offentlig forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengelig,
brukerorientert, helskapelig, effektiv og styrbar forvaltning.
Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt
på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige
kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver
er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette
gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.
Dette medlem viser til Kystpartiets
alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke
overføringene til kommunesektoren for å styrke
de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.
Dette medlem foreslår
at ramme 1 bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner mindre
enn Regjeringens forslag på 10908304000 kroner.
Tabell 3.2 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 1
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag til
netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 10908 304 | - |
H, KrF og V | 10 608 304 | -300 000 |
A | 10636 304 | -272 000 |
FrP | 10783 304 | -125 000 |
SV | 10914 304 | 6 000 |
Sp | 10923304 | 15 000 |
Kp | 10608 304 | -300 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
800 | Barne- og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | 87 320 |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | 18 507 |
840 | Krisetiltak | 127 004 |
841 | Familievern og konfliktløsning | 32 192 |
842 | Statlig forvaltning av
familievernet (jf. kap. 3842) | 257 120 |
844 | Kontantstøtte | 2 861 205 |
845 | Barnetrygd | 14 310 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | 31 386 |
847 | Likestillingssenteret | 6 214 |
848 | Likestillingsombudet (jf.
kap. 3848) | 7 079 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 8 125 |
852 | Adopsjonsstøtte | 21 470 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | 368 880 |
855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 149 483 |
856 | Barnehager | 11 872 775 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 159 265 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(jf. kap. 3858) | 117 584 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 5 660 |
860 | Forbrukerrådet | 80 172 |
862 | Positiv miljømerking | 3 886 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 10 700 |
866 | Statens institutt
for forbruksforskning | 22 697 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 4 797 |
868 | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | 15 417 |
2530 | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405 900 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 854) | 21 424 |
3855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 855) | 727 000 |
3859 | UNG i Europa
(jf. kap. 859) | 1 922 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den
viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret
for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet
til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode
oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene
valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser.
Hver enkelt familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres
behov for tilsyn av barn.
Disse medlemmer er også glade
for at Regjeringen foreslår å øke adopsjonsstøtten
fra 23400 til 31090 kroner. Dette er viktig for foreldre som ønsker å ta
seg av barn som trenger et nytt hjem.
Disse medlemmer vil understreke
at Regjeringens mål er barnehageplass til alle som ønsker
det. Derfor har den statlige finansieringen av barnehagesektoren økt
med hele 6,9 mrd. kroner siden 2001. Ved utgangen av 2004 vil 17400
flere barn ha fått barnehageplass etter at Samarbeidsregjeringen
tiltrådte. Måltallet for 2005 er nye plasser til
9000 barn. Det tilsier at det i inneværende stortingsperiode
vil være 26400 flere barn som har fått barnehageplass.
Samtidig har vi prioritert å øke kontantstøtten
for at foreldrene skal ha valgfrihet. Med dette har denne Regjeringen
ytterligere lagt til rette for at de kan velge slik de selv mener
er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet for fleksibilitet i omsorgsløsninger
og arbeidsliv.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om det aldri har vært større byggeaktivitet
i barnehagesektoren, går svært mange av plassene
som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid.
Det var pr. september 2004 vel 20000 barn på venteliste,
og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger
opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe
plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager
er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt
i retning av likebehandling.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår.
Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra
til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig
at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på samlivskurs
som har økt fra 3 til 15 mill. kroner siden 2001.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen også for 2005 har lagt frem et eget
likestillingsvedlegg til statsbudsjettet som disse medlemmer forventer blir
fulgt opp i kommende år.
Disse medlemmer mener at forbrukerne
må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og
produsenter av varer og tjenester, og mener at dette i særlig
grad gjelder for barn.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 2
bevilges med 43219892000 kroner, som er 14600000 kroner lavere enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne-
og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring
og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har
lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det
er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg.
Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som
gjør det mulig å kombinere det å ha barn
og med jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk
som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
må legges til rette for gode oppvekst- og levekår
for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha
forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet
bidrar til det motsatte og kan føre til økonomiske
og sosiale problemer som igjen rammer barna. Arbeid til alle er
derfor avgjørende for den enkeltes økonomiske
trygghet og for å hindre sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet
skal ikke være for de få, men for alle. Disse
medlemmer mener at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen
mot nyfattigdom og mener at det framlagte statsbudsjettet skaper
større skiller i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere
i arbeid må det føres en aktiv og målrettet
politikk for å bekjempe fattigdom.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern.
Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1.januar
2004. Disse medlemmer er bekymret over at antall
barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt får
den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser
også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner
og fosterhjem slik at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet
av ansvarlige myndigheter.
Disse medlemmer viser til at
mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre
disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor
glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt
i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir
til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.
Disse medlemmer mener at rimelige
barnehageplasser til alle som ønsker det er et av de viktigste
tiltakene i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker
viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse
medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til
sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte
barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere
arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning
gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse
medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket
i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket
var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen
av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket.
Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005
mangle anslagsvis 19000 barnehageplasser før behovet er
dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt 1750 kroner, vil det
anslagsvis mangle ytterligere nesten 7000 plasser.
Disse medlemmer viser til at
barnehageforliket satte som mål at ny maksimalpris på om
lag 1750 kroner skal tre i kraft fra 1.august 2005. Regjeringen
vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er
viktigere å bygge flere plasser enn å innføre
ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om
nye plasser fra 12000 i år til 9000 neste år.
Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet
om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14000 plasser til
neste år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i
barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i
løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse
medlemmer har som mål å gjennomføre en
prisnedsettelse til 1750 kroner 1.august neste år, men
vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av
evalueringen er behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en
del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil
spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke
inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet,
ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt kan bli et mer
tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er mer
hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen
fører til en svært liten økning i den
tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører
også til at en del barn i familier med sosiale problemer
og barn med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud, fordi
mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten.
Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud
og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer vil legge vekt
på viktigheten av at det oppnås reell likestilling
mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det
må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter
og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet
skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener
også at dette er viktig i det private næringslivet,
og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes.
Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt
likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre
forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om
kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener
at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler
ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet
om 40 pst. kvinner i styrene.
Disse medlemmer mener at det
også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering
basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor
viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte
til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.
Disse medlemmer mener at det
må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer
rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig
at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet mot
barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig
at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen
bidrar til å gi et bedre tilbud.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 41843192000
kroner under rammeområde 2. Dette er 1391,3 mill. kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til kr43231633000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr2859000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i
dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk,
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både
på kort og lang sikt.
Det er svært viktig å gi familiene
en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer er klar over
at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden.
Det er derfor naivt å tro at offentlige samlivskurs kan
snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at
en ytterligere opptrapping av bevilgninger, med 5 mill. kroner til
slike kurs, ikke kan forventes å gi noen som helst effekt,
annet enn økt bruk av skattebetalernes penger.
Disse medlemmer vil delvis pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil vi også vise
til at kontantstøtten, gjennom evaluering, har vist seg å være
svært vellykket og har gitt resultater for de familiene
som har gjort seg nytte av ordningen.
For å gi full valgfrihet for foreldre,
må man gjennom ulike tiltak sørge for at det på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget våren
2004 vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor.
Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten
om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning
er oppnådd, bli avløst av et sterkt fokus på kvalitet
i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet
både for offentlige og private barnehager, noe som best
kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil sterkt advare
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også peke
på det faktum at mange familier i dag oppløses,
noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon.
Barn må ikke brukes som våpen i en foreldrekonflikt,
men må høres i de spørsmål som
angår dem. De fleste barn ønsker like mye samvær
med begge foreldre, og dette må gjennomføres med
mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette
ikke er til barnas beste. Familievernkontorene må derfor
få den nødvendige kompetanse for å kunne
løse svært konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer ikke alltid har det samme nettverk
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgangen til rusmidler er større. Det
er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette
storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak
slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et
så tidlig tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer mener det er
en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge
at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel er
det grunn til å ta avstand fra at man skal tildeles stillinger
etter kjønn, men at det burde være en selvfølge
at stillinger tildeles etter kompetanse. Det er derfor ikke nødvendig å bruke
store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.
Forbrukerhensyn må stå sentralt.
Forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med
sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb.
Disse medlemmer vil også foreslå at
det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både
behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Det har ved gjentatte undersøkelser
både i Bergen og landet for øvrig vist seg at
svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjon.
Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Et
uavhengig tilsyn vil både være nødvendig,
men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre
at overgrep ikke skjer igjen. Fremskrittspartiet mener at et slikt
tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner som Regjeringen foreslår
til det nye barnevernsdirektoratet.
Disse medlemmer mener også at
det bør opprettes en stilling som barnevernsdiakon i tilknytning
til den norske bosettingen på Costa del Sol. En slik stilling kan
opprettes og finansieres innenfor det nåværende barnevernsbudsjettet.
Stillingen kan være en prøveordning med en varighet
på 3år. Disse medlemmer har merket
seg at det allerede foreligger en søknad fra Menighetssøsterhjemmet
om å få opprette en slik stilling.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at alle barn og unge skal sikres like muligheter til
oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse
medlemmer vil legge til rette for et samfunn som tilbyr
barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn
og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi
eller status. Barnefattigdom skal bekjempes. Disse medlemmer kan
ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens
rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Disse medlemmer vil peke på at
det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe fattigdom og økte
forskjeller, er å hindre arbeidsledighet. Barn i inntektsfattige
familier blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger.
Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris
trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for
en barnehageplass og eller en plass på SFO, å kjøpe
utstyr og å betale medlemsavgifter for barn og unge som
skal delta på aktiviteter i fritiden.
Disse medlemmer ser at samtidig
med økt arbeidstilknytning, må det derfor gjennomføres
andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene.
Det er blant annet:
Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1750 kroner
skal gjennomføres fra 1.august 2005.
Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere at
barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003.
Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse
medlemmer har arbeidet for siden 70-tallet, og det er av
stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter
intensjonen. Disse medlemmer vil peke på at
barnehageavtalen sikrer:
– Full behovsdekning
av barnehageplasser.
– Rimelige barnehageplasser til
alle småbarnsforeldre.
– Forutsigbare og gode driftsforhold
for barnehageeiere og -utbyggere.
– Søskenmoderasjon og
inntektsgradering.
– Likestilling av barn med spesielle
behov med barn med funksjonshemninger.
Avtalen har betydelige konsekvenser for også dette årets
budsjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med
7 mrd. kroner siden 2001 og frem til i dag.
Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre
at en barnehageplass skal være tilgjengelig for alle barn,
uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse
medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk,
sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas
livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering
som ikke skal være dårligere enn dagens ordning.
Søskenmoderasjon på 30 pst. for første
barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover, skal innføres
i alle barnehager.
Disse medlemmer ser det som en
seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker
seg en heldagsplass for barna sine. Men i stedet for å kaste
seg rundt og gjennomføre barnehageforliket og sørge
for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn
II på 1750 kroner fra 1.august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt
vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere
ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9000
i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging.
Samtidig vil Regjeringen utsette innføringen av makspris
trinn II, fra 2750 kroner til 1750 kroner. Slik disse medlemmer ser
det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi
dette vil føre til større etterspørsel,
og målet om full utbygging kan derfor ikke nås.
Dette er en meningsløs argumentasjon når målet
for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle
kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen
motarbeider foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet
for barnehager ved å utsette makspris trinn II på 1750 kroner. Disse
medlemmer stiller spørsmål ved hvordan
Regjeringen skal få oversikt over det reelle behovet for
barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser, når
Regjeringen ikke er villig til å se pris og etterspørsel
i sammenheng. Disse medlemmer vil sørge
for at barnehageavtalen følges opp og vil fortsette å kjempe
for at barnehageforliket skal gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden
er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet
til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse
medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste
inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har
gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk
prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil
gjøre det samme i årets budsjett.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig
inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten
en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross
av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage
flertall med disse medlemmer om prisjustering av
barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig
for de barnefamilier som er inntektsfattige.
Disse medlemmer vil lovfeste
at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.
Disse medlemmer understreker
at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke
virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og
heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen.
Kontantstøtten er med på å sementere
kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått
bremseklosser.
Disse medlemmer ser at fattige
barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten
4000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir tilbudt
gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene.
Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig
når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer
valg av tilsynsordning for barna.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten
fra 1.januar 2005.
Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten
til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt
ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et
slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten
tilsvare folketrygdens grunnbeløp som utgjør 58788
kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre
at alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen
barn innebærer det at foreldrene og/eller barna
må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette
området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi
den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer vil
peke på at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise. Den nye statlige etaten, Statens
barne- og familievern (SBF), ble opprettet 1.januar 2004. Fylkeskommunale
oppgaver i barnevern- og familievernområdet er overført
til SBF. De skal bl.a. videreføre en utvikling av samarbeid
med barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen, for å få det
inn i fastestrukturer både på regionalt, lokalt nivå og
i den enkelte sak. SBF skal også primært ha ansvaret
for rekruttering og opplæring av fosterforeldre.
Disse medlemmer vil hevde at
barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og
personalmessig, og samtidig få økonomiske midler
til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer,
og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn
og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har
foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at
det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse
for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil
poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen
for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre
problemer som fører til at barn/unge og foreldre
trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes
for å få et overblikk over hvilke typer tiltak
og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best
mulig måte. Disse medlemmer vil øke
tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner,
tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten
på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.
Disse medlemmer ser at utfordringene
når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø er
store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens
side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak
ikke er økt i takt med lønns- og prisveksten i
samfunnet. Disse medlemmer registrerer at det er
en økning i overføringene til barn og unge, men
det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære
overføringene fra staten mindre. Slik disse medlemmer ser
det, har departementet for andre året på rad brukt
tippemidlene for å dekke over en reell reduksjon av den
statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse medlemmer understreker
at dette er brudd på stortingsvedtaket om at økningen
som følge av tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon
av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil
poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk
styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og
ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene,
slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.
Disse medlemmer ser at dersom
kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i
alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles
likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme
mulighet til å være økonomisk uavhengig.
Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger
til å skape virksomhet, til å få arbeid,
likelønn, likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår
og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide
for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse
medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv
likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig
i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende
stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner
jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn
og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse
medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer
prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen,
likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet, og
mannssenteret REFORM-ressurssenter.
Disse medlemmer vil peke på at
finansieringen av krisesentre og incestsentre lenge har vært
meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse
medlemmer understreker at krise- og incestsentre fyller
en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og
barn.
Krisesentrene har fått på plass
en finansiering på 80pst. statlig og 20pst. kommunal, fra
1.januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet over
lengre tid for å gjøre finansieringen av krise-
og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk
likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene
skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse
medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende
tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av
vold i familien.
Disse medlemmer erfarer at reklame-
og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot
barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret
for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke
blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen
må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre barn,
unge og voksne på markedsføringens virkemidler og
hensikter.
Disse medlemmer vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig
utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden
samfunn. Disse medlemmer mener derfor at den offentlige
forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens
Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 2 bevilges med 41097257000 kroner, som er 2137235000
kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at løyvingane
på rammeområde 2 vert sett til 42382492000 kroner,
852 mill. kroner lågare enn framlegget frå Regjeringa.
Denne medlemen meiner at det å sikre
alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller
viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial
læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta
ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit.
Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt
oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.
Denne medlemen viser til barnehagen
som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er
eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa
barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst
vekt på barnas behov og foreldras ønske. Denne
medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket
(jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) blir følgt opp. Denne medlemen vil
særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut
skal finansierast med statlege midlar.
Denne medlemen vil vidare peike
på at utbygginga av barnehageplassar har gått
saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis
må stå i kø for å få tildelt
plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke
utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere
investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere
det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.
Denne medlemen vil peike på barnetrygda
som den største og viktigaste stønadsordninga
for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk
tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne
medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer
overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt
med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har
stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden
av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil
vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg
om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører ein
auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill.
kroner.
Denne medlemen vil vidare vise
til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra
meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til
programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram
at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell
som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga
blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke
løyvingane på andre område som vil gi
tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og
unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets
alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor
utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.
Denne medlemen vil vidare peike
på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere
barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje
til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for
mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser
til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta
til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative
budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg
om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte
med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik
opptrapping.
Denne medlemen vil elles vise
til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg
om å auke løyvingane til ei rekkje formål
knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge.
Desse løyvingane vil auke mogelegheitene for frivillig
engasjement både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger
og vil vere til glede og nytte både for den einskilde og
i arbeidet med å skape betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn
i heile landet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener det
er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket
styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2004
ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12000 plasser. Dette
medlem mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser
er investeringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan
merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til
investeringstilskuddet for nye plasser. Dette medlem viser til
de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere
barn fra utlandet. For Kystpartiet er det viktig å legge
til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende
for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser
til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten
til et beløp tilsvarende 1G. Som ledd i en opptrapping
av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve
tilskuddet fra 23400 kroner pr. barn, slik Regjeringen foreslår,
til 35000 kroner pr. barn. Dette medlem har merket
seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser
at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn
og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i
en stor omstillingsfase etter at barnevernet fra 1.januar 2004 ble
opprettet som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi
alle konsekvenser av denne omleggingen. Dette medlem ser
at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse-
og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats
for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer,
foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører
til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger
hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forskningsinnsatsen
brukes for å få et overblikk over hvilke typer
tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene
på best mulig måte.
Dette medlem mener det er viktig
at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke.
Dette medlem foreslår
at ramme 2 bevilges med kr42382492000, som er kr852000000 kroner mindre
enn Regjeringens forslag på kr43234492000.
Tabell 3.4 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 2
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag til
netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 43234 492 | - |
H, KrF og V | 43 219 892 | -14 600 |
A | 41843 192 | -1 391 300 |
FrP | 43231 633 | -2 859 |
SV | 41097 257 | -2137 235 |
Sp | 42 382 492 | -852 000 |
Kp | 42 382 492 | -852 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1
(2004-2005)
med Tl. nr. 4 |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur- og kirkedepartementet | 97 890 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet
(jf. kap. 3305) | 48 890 |
315 | Frivillighetsformål | 218 840 |
320 | Allmenne kulturformål | 719 720 |
321 | Kunstnerformål | 303 795 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 286 225 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 452 947 |
324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 3324) | 887 761 |
325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 78 974 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 428 670 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 3328) | 504 152 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 197 728 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 448 001 |
335 | Pressestøtte | 296 864 |
336 | Informasjonsberedskap -
kringkasting | 2 499 |
337 | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 32 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
005 456 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
(jf. kap. 300) | 54 |
3305 | Inntekter fra spill, lotterier
og stiftelser (jf. kap. 305) | 1 007 690 |
3320 | Allmenne kulturformål
(jf. kap. 320) | 278 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 17 121 |
3324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 324) | 8 570 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 6 149 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 478 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 328) | 16 580 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 7 458 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 58 634 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
136 012 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 3 869
444 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har
en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud
som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter. Disse medlemmer vil spesielt peke
på at kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers
hverdag. Det må være en målsetning at kulturskolene
skal være tilgjengelige for alle som ønsker det.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet får
en realvekst i 2005. Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått
bevilgninger til en del større prosjekter som har vært
under arbeid i flere år. Dette gjelder først og
fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland
Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle
skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser
i skolehverdagen. Regjeringen følger opp Kulturmeldingen
med et skikkelig kulturløft både lokalt og nasjonalt.
Disse medlemmer mener frivillig
virksomhet er en bærebjelke for samfunnet, og det er svært
viktig for Regjeringen å legge til rette for at frivilligheten
har gode vilkår. Disse medlemmer er tilfreds
med Regjeringens ønske om å bedre forholdene for
frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor, og viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret
for frivillig sektor fra 1.januar 2005. Disse medlemmer vil
også understreke at Regjeringens forslag om å øke
grensa for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner
til 12000 kroner oppfyller et viktig punkt i Sem-erklæringen,
og vil gi frivillige organisasjoner økt handlefrihet og
befolkningen et bedre tilbud.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 3869444000 kroner, som er
det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet
og identitet, ikke minst i et samfunn hvor de aller fleste har det
materielt sett godt. Den enkeltes egenart formes i våre
kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet.
Kulturen er med på å ivareta verdier og normer,
som er viktige i samfunnsbyggingen. Norge er et lite språksamfunn som
bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk,
tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.
Disse medlemmer går
inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det
Regjeringen legger opp til. Sammen med Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har vi utarbeidet Kulturløftet, som er
en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur
de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter:
1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring
av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole
for alle barn som ønsker det, støtte opp om den
norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft
for dansekunsten, økt satsing på scenekunst -
ny støtteordning for faste grupper, økt satsing
på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk
- kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt
satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av
offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som
flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt
ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer
en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Dette følges
opp i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer går
inn for å øke bevilgningene til kulturformål
med om lag 200 mill. kroner for 2005 utover regjeringsforslag. For
Arbeiderpartiet er det viktig at det satses på bredde og
mangfold i tilbud og aktiviteter. Dette gjenspeiles i vårt
forslag hvor det legges opp til økte bevilgninger på en
rekke områder på kulturfeltet.
Disse medlemmer vil understreke
den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og
unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle
skolebarn å få profesjonelle kunst- og kulturinntrykk.
Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og
interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke
at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg
og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst
og kulturfeltet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha gode støtteordninger på det
frie scenekunstområdet. Området omfatter
et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor
inn for å etablere en egen støtteordning for dans under
norsk Kulturråd. I tillegg foreslås det økninger innenfor
teatersektoren.
Disse medlemmer viser til at
midlene under Fond for lyd og bilde brukes til å fremme
produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller
bilde og skal støtte nyskapende arbeid. Barne- og ungdomskultur
og kulturelt mangfold skal bl.a. vektlegges i fordelingen av pengene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil kutte i bevilgningen,
men dette går disse medlemmer mot og foreslår
i stedet en økning.
Disse medlemmer viser til at
de samiske kulturmidlene er lagt til Sametinget. Sametinget har
et stramt budsjett og det gjør at det er vanskelig å forvalte
de samiske kulturinstitusjoner på en forsvarlig måte.
I tillegg er det for lite penger til andre kulturaktiviteter. Disse
medlemmene mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke
identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Kultur
og kultturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir
ringvirkninger i form av trivsel og økt livskvalitet. Disse
medlemmer går derfor inn for å øke
bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer går
inn for å bedre levekårene for kunstnere. Disse
medlemmer mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse
blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt
for dette.
Disse medlemmer viser til utsmykkingsordningen
for offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør
kunst tilgjengelig for mange. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går disse
medlemmer inn for å øke bevilgningene til
kunstmuseene.
Disse medlemmer vil styrke musikkområdet kraftig
i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer foreslår
at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene.
Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor
bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen
for fonogram skal utvides. Disse medlemmer følger
opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop,
rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil disse medlemmer øke
bevilgningene til regionale operaformål.
Disse medlemmer viser at det
er satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til en
regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk.
Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne er ikke
fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer går
derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen
20 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten.
Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket
og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer
få tilgang til flere bøker og derigjennom større
leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for
ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil
også gå inn for å øke rammene
for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres
en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår disse
medlemmer at fengselsbibliotekene styrkes.
Disse medlemmer viser til at
norsk film har hatt stor suksess både i antall produksjoner
og publikum de siste årene. Det må derfor bygges
videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke
midlene som går til produksjon. Samtidig må det
satses på å utvikle regionale filmmiljøer.
I tillegg foreslås det å innføre en ny
filmfestivalordning. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningene
til filmformål med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at mediepolitikken skal
bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet.
Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre
et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten
og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker
disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar
nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene
og den særskilte satsningen på små lokalaviser.
Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader
som en følge av endrede portosatser. Disse medlemmer går
derfor inn for å øke pressestøtten med
6 mill. kroner. Disse medlemmer går mot
forslaget til ny fordelingsmodell for ymse publikasjoner. En modell
som forfordeler enkelte blader og magasiner på bekostning
av andre.
Disse medlemmer ønsker å styrke
de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge
bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre
en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig
tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og
sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil disse medlemmer understreke
betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.
Disse medlemmer peker på betydningen
av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet.
Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare
rammevilkår. Disse medlemmer viser til at
da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette
en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen.
Ordningen har mange søkere og har ført til mye
god, lokal aktivitet. Disse medlemmer peker på at
en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære
bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse
medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et
kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer
at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse
medlemmer går inn for å reversere det
foreslåtte kuttet.
Disse medlemmer er også bekymret
for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok
slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at
kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene
organisasjonene har som en følge av momsreformen.
Disse medlemmer viser til at
idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det
arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk
og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende
oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige
og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig
for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og
unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse
medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen
som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en
vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til
idretten.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 4069044000
kroner under rammeområde 3. Dette er 199,6 mill. kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til kr3321790000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr547654000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person,
trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den
grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet
skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den
må være basert på frivillighet og personlig
engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Dette dreier seg ikke nødvendigvis
om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende
og treffe flest mulig.
Kulturmidler bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er imot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer stiller
seg derfor positiv til skattefradrag for gaver opp til 12000 kroner
til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for
lenge og er derfor glad for at Regjeringen foreslår denne
utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntektskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser. Hovedhensikten med dette er at
samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik
kultur som både store grupper og små nisjer finner
verdifullt.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
gi publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud, og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidlene.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak
i første rekke, bør sikre at viktige historiske
og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går
tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten
gis som tilskudd.
Disse medlemmer viser til vedtak
i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om
pengespill (tippenøkkelen). Det er uholdbart at Stortingets
vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket
innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene
over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at
inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt
at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil også peke
på at det kan synes som om man i budsjettet ikke har rom
for å videreføre kultursatsning som allerede er
vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært
uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte.
Man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter
man allerede har igangsatt, og heller la andre og nye tiltak stilles
i bero.
Disse medlemmer vektlegger de
tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. I forbindelse
med vedtak om ny fordeling av tippenøkkelen ble det satt
som forutsetning at man ikke skulle korte inn på midler
til kultur og idrett. Det synes gjort når det gjelder tilskudd
til frivillige lag og organisasjoner. Dette er svært uheldige
signaler å gi til de som hadde forventet en vesentlig økning.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra en kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter
og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur.
Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt
subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette
seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være
nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere
med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby.
Disse medlemmer har merket seg
at Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon
om stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det
kommer tidvis frem at nordmenn mistenkes for handel med slike gjenstander,
senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter
fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende
på lovlig vis. Disse medlemmer vil derfor
be Regjeringen fremme forslag om ratifikasjon av FNs konvensjon.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i
forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare
tilhøre de som har råd til å betale selv,
men kunne verdsettes av alle uavhengig av både inntekt
og hvor man bor i landet. Gjennom å øke bevilgningene
vil disse medlemmer bidra til å styrke mangfoldet
og øke tilgjengeligheten. Sosialistisk Venstreparti har
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lansert "Kulturløftet"
hvor vi forplikter oss til en kraftig styrking av rammevilkårene
for blant annet norske kunstnere, kulturinstitusjoner, norsk film og
musikk de nærmeste årene. For å vise
at vi mener alvor med dette løftet, foreslår disse
medlemmer å øke kulturbevilgningene med
442 mill. kroner for budsjettåret 2005, sammenlignet med
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer er særlig
opptatt av at barns og unges muligheter til å utfolde seg
kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder,
malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får
samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom
en økt satsing på den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer vil også styrke flerkulturelle tiltak,
slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre
i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.
Disse medlemmer viser til at
endringer i tippenøkkelen har gitt betydelig løft
i bevilgningene til barne- og ungdomsarbeid og til kulturen. Disse medlemmer vil
imidlertid fortsatt arbeide for at stortingsflertallets vedtak om
fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi større økning
til den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale- og regionale
kulturhus. Disse medlemmer har også mottatt
flere innspill om at momskompensasjonen til frivillige organisasjoner
er mangelfull og slår skjevt ut.
Samtidig ønsker disse medlemmer å øke
bevilgningene gjennom bl.a. Norsk kulturfond, Norsk kulturråd
og Fond for lyd og bilde, slik at flere kunst- og kulturuttrykk
skal få mulighet til å utvikle seg og nå ut
til et større publikum, øke støtten til
samiske kulturformål, opprette en innkjøpsordning
for sakprosa, bygge ut en nasjonal scene for jazz, styrke museumssektoren, styrke
lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg
og utviklingstiltak til folkebibliotekene. Disse medlemmer vil
også forbedre kunstnernes levekår, blant annet
gjennom flere kunstnerstipend og garantinntekter.
Det er gode tider innen norsk film, og for å beholde og
utvikle den positive utviklingen, vil disse medlemmer bedre
vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt
støtte til Cinematekene og til likestillingstiltak for
kvinner i filmproduksjonen.
Det trengs flere kvinner i bransjen i alle ledd
av en produksjon. Disse medlemmervil
gi filmindustrien et ekstra løft ved å gå imot å fjerne
de 15,6 mill. kroner som Regjeringen vil trekke tilbake på grunn
av innlemmingen i momssystemet. Disse medlemmer vil øremerke
10 mill. kroner av disse pengene til likestillingstiltak.
Disse medlemmer vil at flest
mulig skal få tilgang til norske filmer, både
moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv som skal
vises allmennheten, men behandling av disse filmene må skje på en
forsvarlig måte. Disse medlemmer vil dessuten
støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere
og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon
og dokumentar.
Disse medlemmer mener at det
må legges til rette for et miljø som kan bearbeide
og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren
markedstenkning for å oppnå publikumssuksesser.
Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.
Disse medlemmer vil også styrke
satsningen på restaurering av norske filmer. Disse
medlemmer peker på at norske filmer av historisk
og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt
for alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere
tilstrekkelig antall meter film per år. Disse medlemmer vil
derfor bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon
kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke
bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.
Disse medlemmer vil styrke virksomheten
i Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, samt
Animasjonsfilmfestivalen. Alle disse driver et viktig arbeid, som
styrker filminteressen og -kunnskapen, og som i stor grad er basert
på frivillig innsats.
Disse medlemmer viser til at
det har skjedd en sterk annonsevekst i de store meningsbærende
avisene, og reklameomsetningen til de tre kommersielle norske TV-
kanalene TV2, TVNorge og TV3 øker mye. De fem riksdekkende,
meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt
Land, Nationen og Dagen har det felles at de ikke har samme annonsegrunnlag
som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen del
av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har disse avisene betydelige
distribusjonskostnader med portoutgifter. Det samme gjelder for
de minste avisene. Disse medlemmer peker på at
disse avisene til sammen utgjør en vesentlig del av mangfoldet
innen dagspressen i Norge, og vil styrke ytringsfriheten og mangfoldet
innenfor en meningskultur gjennom å øke pressestøtten, øke
støtten til ymse publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner,
tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd
til enkeltpublikasjoner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 4300644000 kroner, som er 431200000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg
om å auke løyvingane på rammeområde 3
med 190,15 mill. kroner samanlikna med Regjeringas forslag, til
4059594000 kroner.
Denne medlemen viser til at det
i det alternative budsjettet blir lagt opp til tre satsingar innanfor
kulturfeltet. Desse satsingane er alle i tråd med Senterpartiets overordna
kultursatsing dei siste åra, der vi har lagt vekt på å styrke
dei budsjettområda som legg grunnlag for folks eige engasjement
og deltaking i lokalt kulturliv.
Den første satsinga gjeld oppfølginga
av det kulturløftet Senterpartiet avla saman med Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ved handsaminga av Kulturmeldinga våren
2004. Kulturløftet inneheldt 15 felles prioriteringar som
beskriv korleis dei tre partia vil gi landet ein ny og langt meir
offensiv kulturpolitikk enn det dagens regjering står for.
Det viktigaste løftet, og grunnlaget
for alle dei andre, er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til
kulturføremål innan 2014. Senterpartiet tar det
første steget i opptrappinga til dette nivået
ved å auke løyvingane til kulturen med 189,15
mill. kroner i det alternative budsjettet for 2005.
Denne auken gir rom for satsing på fleire
ulike område. I tillegg til oppfølging av Kulturløftet
på viktige område som norsk film, musikk og litteratur,
gir dette rom for ei ekstraordinær satsing på to
felt: Frivillig verksemd og nynorsk språk og kultur.
Når det gjeld frivillig verksemd legg
Senterpartiet i sitt alternative budsjett fram ei eiga heilskapeleg
satsing som grip inn på fleire budsjettområde.
I tillegg til kulturbudsjettet og barne- og familiebudsjettet er
det satsingar innanfor helse- og sosial-, utdannings- og kommunesektoren.
Samla sett gir denne satsinga ein auke i løyvingane til
frivillig verksemd på 125 mill. kroner. Av desse midlane
er 10 mill. kroner tiltenkt oppstart av eit instrumentfond som skal
gi tilskot til investering i musikkinstrument i korps og orkester
for barn og unge.
Denne medlemen vil streke under
at frivillige organisasjonar speler ei sentral rolle i det å aktivisere folk
til meiningsfylt, givande og samfunnsnyttig verksemd. Ei auka satsing
på frivilligheit vil gi betre livskvalitet for den einskilde
og utløyser samtidig ei rekkje ringverknader som gir betre
og meir livskraftige lokalsamfunn over heile landet. Denne
medlemen vil peike på dette som ei god investering
i samfunnsøkonomisk forstand.
Denne medlemen viser til forslag
frå Regjeringa i statsbudsjettet for 2005 der frivillige
organisasjonar blir tilgodesett med ei løyving på 139,3
mill. kroner til kompensasjon for meirverdiavgift på tenester.
Denne medlemen viser til at det
er reist tvil om føresetnaden til Stortinget er fylgt når
det gjeld å kompensere organisasjonane fullt ut for meirutgiftene
knytt til momsreforma. Denne medlemen meinar at Regjeringa
må tar ein grundig gjennomgang av dei innvendingane som
er kome fram, blant anna frå Frisam, og at Stortinget gjer
høve til å drøfte dette.
Når det gjeld nynorsk språk
og kultur, er denne medlemen glad for at Regjeringa
i og med Kulturmeldinga signaliserte vilje til auka innsats for
nynorsk skriftkultur i tiåret fram mot 200-årsjubileet
for Ivar Aasens fødsel i 2013. Denne medlemen viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet følgjer opp
si tidlegare satsing på nynorsk språk og kultur
ved å løyve i alt 23 mill. kroner ekstra til ei
rekkje nynorske institusjonar og prosjekt. Denne medlemen vil trekke
fram framlegget om å opprette eit fond for styrking av
nynorsk journalistikk og ei ekstraløyving på 5 mill.
kroner tiltenkt naudsynte investeringar ved Det Norske Teatret.
I tillegg styrker vi viktige institusjonar som Det Norske Samlaget,
Dag og Tid, Noregs Mållag og Nynorsk pressekontor. Som
eit nytt og viktig litteraturpolitisk tiltak vil vi dessutan legge
inn midlar til ei eiga innkjøpsordning for sakprosa. Dette
er midlar som vil styrke litteraturfeltet, uavhengig av målform,
og som dessutan vil vere eit tiltak som bidreg til eit betre tilbod
ved biblioteka.
Oppfølging av museumsreforma er eit
område denne medlemen meiner treng særskilt
merksemd. Her har det som følgje av manglande løyvingar
opparbeidd seg eit stort etterslep i den opptrappingsplanen som
er vedteke.
Komiteens medlem fra Kystpartiet går
inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen
legger opp til. Vi støtter det arbeidet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har utarbeidet med Kulturløftet, som er
en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur
de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende
hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur,
innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere,
kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte
opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk,
løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst
- ny støtteordning for faste grupper, økt satsing
på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk
- kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt
satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av
offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som
flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt
ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer
en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur.
Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått
bevilgninger til en del større prosjekter som har vært
under arbeid i flere år. Dette gjelder først og
fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland Teater
og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle
skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser
i skolehverdagen.
Dette medlem er opptatt av at
kyst-Norge og distrikts-Norge også skal ha et variert kulturtilbud. Dette medlem har
fått opplyst at store deler av Norge ikke er med i turneplaner
for frie teatergrupper, orkester, sirkus og ensembler grunnet store
avstander og for lite publikum til å forsvare tidsbruken
og utgiftene i forhold til inntektene. Dette medlem vil
for ordens skyld henvise til at kulturmeldingen som ble fremlagt av
kulturminister Lars Roar Langslet, fastslo at sirkus er en viktig
del av norsk kultur. Det samme forholdet gjelder musikk og teater. Dette
medlem mener det er diskriminering av store deler av det
norske publikum at de ikke får tilgang til levende kultur
på lik linje med mer sentrale områder. Dette gjelder
særlig Nord-Norge. Dette medlem er orientert
om at sirkus har deltatt med suksess sammen med kulturskoler i Nord-Norge,
pilotprosjekter som bør gi mersmak. Dette medlem vil
be om at det blir utarbeidet en transportstøtteordning,
eller tilskuerordning som vil gjøre det attraktivt for
mobile kulturenheter å holde forestillinger i mer grisgrendte
områder. Dette medlem mener at en transportstøtte
til turnegrupper og sirkus vil stimulere til besøk av sirkus
og turneteater i flere området som er tynt befolket og
som har store transportavstander, og går derfor inn for å bevilge
13,5 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem går derfor
inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål
med 10 mill. kroner.
Dette medlem går inn
for å bedre levekårene for kunstnere. Dette
medlem mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse
blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt
for dette.
Dette medlem viser til utsmykkingsordningen for
offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør kunst
tilgjengelig for mange. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går dette
medlem inn for å øke bevilgningene til
kunstmuseene.
Dette medlem vil styrke musikkområdet
kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2005. Dette medlem foreslår
at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene.
Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor
bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen
for fonogram skal utvides. Dette medlem følger
opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop,
rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil dette medlem øke
bevilgningene til regionale operaformål.
Dette medlem viser at det er
satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til
en regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale
nettverk. Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne
er ikke fulgt opp av Regjeringen. Dette medlem går
derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen
20 mill. kroner.
Dette medlemmener
det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten.
Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket
og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer
få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Dette
medlem går derfor inn for ulike tiltak for å styrke
dette området. Dette medlem vil også gå inn
for å øke rammene for innkjøpsordningen for
bøker slik at det etableres en innkjøpsordning
for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår dette
medlem at fengselsbibliotekene styrkes.
Dette medlem viser til at norsk
film har hatt stor suksess både i antall produksjoner og
publikum de siste årene. Det må derfor bygges
videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke
midlene som går til produksjon. Samtidig må det
satses på å utvikle regionale filmmiljøer.
I tillegg foreslås det å innføre en ny
filmfestivalordning. Kystpartiet vil derfor øke bevilgningene
til filmformål med 35 mill. kroner.
Dette medlem mener at mediepolitikken
skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell
ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et
mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten
og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker
dette medlem å opprettholde en innretning som ivaretar
nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene
og den særskilte satsningen på små lokalaviser.
Dette medlem vil ha en omfordeling av pressestøtten slik
at den blir mer rettferdig. 50 pst. av pressestøtten må gå til
de 110 lokalavisene som er knyttet til Landslaget for lokalaviser.
Ikke 20 pst. slik som i dag. Mange aviser har fått økt
sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Dette
medlem mener det er urimelig og grådig at Posten
krever opptil kr5.80 pr. dag for å distribuere en avis
som Helgeland Arbeiderblad. Posten utnytter sin monopolsituasjon
i distriktene. Dette medlem går inn for å øke
pressestøtten med 6 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å styrke
de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge
bredde og kvalitet. Dette medlem ønsker å innføre
en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig
tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og
sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil dette
medlem understreke betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.
Dette medlem peker på betydningen
av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.
Dette medlem viser til at da
nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning
til Frifond-ordningen. Dette medlem peker på at
en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære
bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Dette
medlem mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et
kutt på 8 mill. kroner til Frifond på kulturbudsjettet
for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet
for inneværende år. Dette innebærer at
den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette
medlem går inn for å reversere det foreslåtte
kuttet på 8 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet.
Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare
rammevilkår. Dette medlem viser til at da nøkkelen
for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning
i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere
og har ført til mye god, lokal aktivitet. Dette
medlem peker på at en uttrykkelig forutsetning
for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene
på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Dette
medlemmener Regjeringen bryter med
dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17
mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede
satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette medlem går
inn for å reversere det foreslåtte kuttet.
Dette medlem er også bekymret
for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok
slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at
kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene
har som en følge av momsreformen.
Dette medlem viser til at idretten
er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet
og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt
barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet,
på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste
arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme
den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde
denne senere i livet. Dette medlem viser til at en
omlegging av tippenøkkelen som nå fører
til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler
til idretten.
Denne medlemen vil peika på verdien
av musikkskulane. Dei seinare åra har det vakse fram mange
store musikalske talent, og mange av dei er vortne store musikarar/produsentar,
både innan klassisk musikk, folkemusikk, elektronika, jazz,
blues, Rap, RnB, pop, rock og annen populærmusikk. Mange av
dei har vore innom den lokale musikkskulen. Dette viser kor viktig
oppgåve musikkskulane har. Her får barn og ungdom
undervisning og høve til å perfeksjonera seg under
rettleiing av profesjonelle musikarar og musikkpedagogar. Av dei
som går der, er det nokon som peikar seg ut med eit serleg
stort talent. Det viktige er at dei som peikar seg ut vert tekne
hand om av profesjonelle musikarar og pedagogar - og får
evna til å utvikla seg til å bli framifrå profesjonelle
kunstnarar. Det må nemnast at Noreg har ei rekkje musikarar
i dag som er nokon av dei fremste ambassadørane for Noreg i
utlandet. Denne medlemenmeinar
at musikkskulane er ein viktig lekk i kulturarbeidet - både
i bygd og by. Musikkskulane er demokratiske - dei gode talenta på bygdene
vert like godt tekne vare på som gode talenta i byane. Denne
medlemen vil peika på at somme musikkskular er
trua med nedlegging - andre er avvikla. Det er trist dersom denne
kultursatsinga, som har gjeve gode resultat, og medvirka til at
Noreg har fått mange internasjonale musikkstjerner, ikkje
vert sterkare stimulert - men i staden opplever å bli sveltefora
- eller avvikla.
Denne medlemen vil peika på at
nynorsk som målform er jamstilt med bokmål. Denne
medlemenmeiner at nynorsken
si rolle i samfunnet er svekka av stadige åtak mot sidemålsstilen. Denne medlemen vil
peika på at nynorsk og sidemålsopplæringa
er ein viktig lekk i den ålmenne utdanninga i landet, og
at denne må styrkjast i staden for å svekkjast. Denne
medlemen vil vidare støtta det arbeidet som Vinje-senteret
driv for å fremja god nynorsk.
Denne medlemen støtter
Kvænsk- og Samisk språkkultur samt taterkulturen
og vil auke budsjettet med 15 mill. kroner utover det Regjeringa
løyver.
Denne medlemen hev med undring
merka seg den manglande viljen til å feira unionsoppløysingi
frå stortingsfleirtalet si side. 7.juni 1905 sa svenskekongen
Oscar II at han ikkje såg seg istand til å skipa
ei ny norsk regjering. Det vart då ei brei semje i Stortinget om
at svenskekongen ikkje lenger var norsk konge. Den 12. og 13.august
i 1905 røysta 368208 nordmenn for å løysa
opp unionen med Sverige, medan 184 nordmenn sa nei. Kvinnene fekk
ikkje vera med på denne røystingi da dei ikkje
hadde alminneleg røysterett. Dei laga sin eigen underskriftskampanje
som støtta unionsoppløysingi. Striden for eit
fritt land der me nordmenn kunne styra oss sjølve, var
prega av uro, men stor klokskap, serleg frå statsministar
Christian Michelsen si side. Då nordmenn skulde røysta
over om me skulle ha republikk eller monarki, røysta 259563 nordmenn
for å at Noreg skulle verta eit sjølvstendig kongedøme,
medan 69. 264 nordmenn røysta for republikk. Denne
medlemen ser fram til ei omfemnande hundreårsfeiring
for frigjeringi frå Sverige. Denne frigjeringi er viktig
for landet og for vår saga. Den gav nordmenn ei ny sjølvkjensle.
Tida var prega av Fridtjof Nansen, striden om polane, Noreg som nasjon,
og ikkje minst store framtidsvoner. Industrialiseringi, ny oppdagingar
og oppfinningar, alt dette gav nordmenn ei kjensle av at landet
hadde både kraft og to i seg til å klara seg sjølv,
og klara seg godt.
Landet fekk gode og sterke politikarar, som varveitsla
den norske sjølvkjensla og det norske sjølvstende.
Diktarane og kunstnarane fekk store spelerom. Granskingi og industrireisingi,
og ikkje minst kulturlivet, blømde. Denne medlemen er
vonbroten over at dei siste Regjeringane ikkje vil stå ved
det dei har lova av pengar til denne feiringi. Denne medlemenmeiner det kan vera politiske orsaker
til det. Dei sterkaste i Regjeringi meinar tydeleg at norsk sjølvstende
og norsk sjølvstendetanke stend i vegen for den politikken
dei vil føra, og som vil enda opp med at nordmenn verte
styrt frå Europas sameinte statar. Denne medlemenmeiner at dei som tenkjer slik, tenkjer
smått. Noreg 2005 skal presentera det moderne Noreg som
er tufta på solide norske tradisjonar, men som og hev teke
opp i seg tankar og idear frå andre land. Det er denne
utviklingi Noreg 2005 skal syna oss, dei skal taka oss med inn i
historia til landet, til kulturen, til tankesett og levesett, dei
skal ta oss med i utviklingi frå dansk og svensk koloni
til ein sterk og sers rik og sjølvstendig nasjon. Denne
medlemen har merkja seg at Noreg 2005 har fenge løyvingane
til feiringi neste år kutta med 1,5 mill. kroner i Kyrkje-
og Kulturdepartementet sitt budsjettframlegg. Denne medlemen meiner
dette vitnar om lite innsyn i det storfelte som Noreg 2005 skal
bruka jubileumet til. Dette kuttet i løyvingi vert meir
alvorleg når det gjeng inn i rekkja av kutt. Dei siste
tre til fire åri hev Regjeringane kutta og nytta store
delar av løyvingane til hundreårsfeiringa til
neste år, til andre ting. Til saman hev Noreg 2005 fått
fengje kutta sine budsjett med 23,5 mill. kroner dei siste tri åri.
Denne stendige kuttingi hev gjort mange vonbrotne, og hev gjort
det vanskeleg for dei som styrer med feiringi å vita kor
mykje pengar dei kan nytta på feiringi neste år.
Dette er alvorleg da det er dei folkevalde som fyrst løyvde
og etter har kutta store summar. Det er alvorleg at mange kunstnarar
og andre som har samarbeidd med Noreg 2005, hev fenge øydelagt
sitt arbeid av di Stortinget har brote lovnadane sine. Denne
medlemen sejer seg leid for at norske kunstnarar og selskap
som har teke del i arbeidet med jubileet neste år, hev
opplevde å verta svekne og vonbrotne på grunn
av politikarar som ikkje vil halda det dei lovar. Denne medlemen gjev
framlegg om å løyva 30 mill. kroner meir til Noreg
2005 enn Regjeringa, slik at me kan få ei feiring av det
norske sjølvstendet som det sømer seg ein liten,
men sterk sjølvstendig nasjon.
Dette medlem mener det er på tide
med handling for å skape god norsk TV-dramatikk. Norge
har mange store talenter innen film, teater, musikk og litteratur som
har vist at de kan lage god TV-dramatikk. En satsing på TV-dramatikk
er en svært viktig kultursatsing, og må ses på bakgrunn
av det enorme presset den norske kulturen og det norske språkområdet
er utsatt for fra det internasjonale kulturområdet. Videre
er en satsning på tv-dramatikk viktig som et lokomotiv
for næringsutviklingen innen det norske film - og tv-miljøet.
Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og
heve kvaliteten på produksjonene ytterligere. Dette
medlem mener det er viktig å påpeke at
norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske
kulturen. Å satse på norsk TV-drama, betyr å satse
på å bygge opp sterke og profesjonelle miljøer både
i Oslo og rundt om i landet. For å få det til,
må de eksisterende miljøene som er i ferd med å forvitre
tilføres oppdrag og kapital. Denne satsingen vil gi oss
en kulturell trygghet og fast arbeid for profesjonelle TV-arbeidere,
som er en nødvendighet for å skape et godt fundamentert
film- og TV-miljø. Dette medlem vil gi honnør
til det norske TV-miljøet. Dette er et miljø som
har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet
har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området,
slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst. Dette medlem vil
gi honnør til det norske TV-drama - miljøet for
at bransjen selv har satt i gang et initiativ som heter EMMY 2007.
Dette er en satsing, som skal gjøre Norge anerkjent både
i Norge og i utlandet som produksjonsland for gode filmer og TV-serier. Dette
medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor
man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske
satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk
har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar-prisen. Begge
landene opplever en enorm interesse for de nye produksjonene fra
andre land. Dette bekrefter at Film- og fjernsynsindustrien allerede
er en av de største industriene i verden. Dette
medlem mener at vi også må utvikle denne
industrien i Norge. Dette medlem mener at alt ligger
til rette for at også norsk TV-dramatikk kan ta mål
av seg til å nå et slikt nivå, hvis det
bare blir satset økonomisk på dette området.
Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake
til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner
kan bli en viktig norsk eksportartikkel. Dette medlem vil
særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten
til norsk TV-dramatikk fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet
er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle
landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste
nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger.
De fleste undersøkelser som er foretatt om menneskers TV-bruk,
konkluderer med at det er drama folk bruker det meste av sin TV-tid
på. Dette medlem ser det som sin oppgave å støtte
god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha
glede av. I så henseende er TV et unikt medium. Norsk filmutvikling
og Norsk filmfond er de rette instansene å bruke når
det skal satses på økt utvikling og en ytterligere
heving av nivået innen norsk TV-dramatikk. Norsk filmutvikling
gjennom økt satsning på kompetansehevning innen
tv-dramatikk, og Norsk filmfond gjennom produksjonsstøtte til
norske tv-serier. Det bør umiddelbart satses på generell
kompetansehevning, og siden følge dette opp gjennom økt
bevilgning til produksjon av norsk tv-dramatikk. Dette medlem mener
en slik satsning må øremerkes EMMY 2007 og ligge
på kr 5 mill. kroner til kompetansehevning gjennom Norsk
filmfond, og 100 mill. kroner til produksjon av norsk tv-dramatikk.
Dette medlem vil derfor komme
tilbake med forslag om å øke bevilgningen til
Norsk Filmutvikling med 5 mill. kroner og over kap. 334 post 50,
Norsk Filmfond, med 100 mill. kroner over 334 post 50.
Dette medlemvil
påpeke viktigheten av at alle mennesker med talent får
sjansen til å utvikle det, også funksjonshemmede.
I statsbudsjettet fins i dag øremerkede midler som går
til kvinnesatsing, samer og andre minoritetsgrupper. Dette
medlem mener at funksjonshemmede er en glemt minoritet når
man ser på dem som en ressurs. Dette gjelder både
i kulturlivet og i arbeidslivet. Å gi talentfulle funksjonshemmede kunstnere
en ekstra stimulans, vil bety mye for anerkjennelsen av mange av
de funksjonshemmede kunstnere som elles føler seg utstøtt,
ofte på grunn av fysiske hindringer og manglende praktisk
tilrettelegging. Dette medlem vil øremerke
midler til funksjonshemmede kunstnere. I den harde konkurransen
innenfor kunstmiljøene kjemper handikappede kunstnere en ekstra
hard kamp, i og med at de må overvinne sitt handikap samtidig
som de skal skape kunst. Dette er en ekstra stor utfordring som
kan brukes kunstnerlig, hvis de får litt drahjelp fra staten. Dette
medlem er orientert om de gode erfaringer man har i andre
land med å øremerke noen kunststipend til funksjonshemmede kunstnere. Å ha
et handikapp kan i kunsten være en kompetanse, for kunst
er å uttrykke hvordan det er å være menneske.
Noen funksjonshemmede har utviklet enkelte sanser til å bli
svært følsomme, noe som gjør at de kan
formidle sterkt sensitivitet. Det kan nevnes at døvheten
var med på å utvikle kreativiteten i musikken til
Ludvig van Beethoven, til den spanske kunstmaleren Francisko Goya
og den norske kunstmaleren Mathias Stoltenberg. Handikappede kunstnere
har fascinert omverdenen ved å utvikle nye og spesielle
tone- og kunstidentiteter - ja nye kunst- og formspråk,
helt enestående kunstuttrykk som til tider har vært
og er svært banebrytende. I Norge har vi kunsttalenter
som er både tunghørte, døve og blinde
- og som i dag blir vansmektet og oversett, i stedet for å få en
ekstra stimulans for å få utviklet sitt talent.
Vi har også kunstnere som midt i sitt arbeid har fått
et handikap. Kunstnere med handikap har sjelden mulighet til å ta
annet arbeid ved siden av sin kunstneriske virksomhet. Ofte trenger
de stimulans for å fullføre sitt arbeid. En blind
forfatter kan trenge hjelp av en bibliotekar eller historiker til å sluttføre
researchen i forbindelse med en bok, en pianist og manusforfatter
som er døv, trenger praktisk hjelp som han ikke har mulighet
til å betale, for å fullføre sitt kunstprosjekt.
Handikappede som viser seg å ha store kunsttalent, trenger
praktisk hjelp til å utvikle sitt talent. Dette
medlem vil gjerne få påpeke at Stortinget
bør initiere stipendordninger som er rettet inn mot kunsttalenter
og kunstnere med funksjonshemming, kunsttalent som i dag blir oversett
og frosset ut av det rigide regelverket vi har i dag. Dette
medlem vil komme tilbake med forslag om bevilgning over kap.
321 post (ny) 77 Kunstnerstipend for funksjonshemmede kunstnere
på 5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at ramme 3 bevilges med 4083444000 kroner, som er 214000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 3869444000 kroner.
Tabell 3.6 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 3
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 4: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr.
4 | 3869 444 | - |
H, KrF og V | 3 869 444 | 0 |
A | 4069 044 | 199 600 |
FrP | 3321 790 | -547 654 |
SV | 4300 644 | 431 200 |
Sp | 4 059 594 | 190 150 |
Kp | 4 083 444 | 214 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 385 308 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 841 384 |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | 155 343 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 11 133 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 13 757 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål | 59 085 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 1 832 566 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 234 841 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | 143 527 |
143 | Utenriksstasjonene | 436 632 |
150 | Bistand til Afrika | 2 028 000 |
151 | Bistand til Asia | 604 000 |
152 | Bistand til Midtøsten | 140 500 |
153 | Bistand til Mellom-Amerika | 157 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 477 500 |
161 | Næringsutvikling | 418 750 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 471 500 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 1 647 052 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 402 750 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 400 500 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak | 73 700 |
167 | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 713 991 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 3 687 961 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 891 400 |
172 | Gjeldslette | 353 200 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 244 963 |
480 | Svalbardbudsjettet | 135 915 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 140 912 |
1472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | 5 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 20
108 570 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | 41 335 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 35 769 |
4472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | 5 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 82
504 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 20 026
066 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er meget tilfreds med at
utviklingsbistanden i budsjettforslaget økes og at opptrappingen
mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer
at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 4,3
mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen
og er tilfreds med at de senere års satsing på utdanning,
hiv/aidsbekjempelse og oppfølging av Johannesburg-toppmøtet
om miljø og utvikling fortsetter. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 35 (2003-2004): Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig
utviklingspolitikk. I denne meldingen legges det opp til
at norsk utviklingspolitikk i årene som kommer skal basere
seg på FNs tusenårsmål som ble vedtatt
av FN høsten 2000. Disse medlemmer vil her
vise til tusenårsmål nr. 6 som omhandler bekjempelse
av hiv/aids, malaria og andre sykdommer. Klarer man ikke å bekjempe
spredningen av hiv/aids, vil heller ikke tusenårsmålene
kunne nås. Disse medlemmer viser til at
FNs målsetting er at disse tusenårsmålene skal
være oppfylt innen utgangen av 2015. Afrika er den region
som er hardest rammet av hiv/aidspandemien. Mot denne bakgrunn
er disse medlemmer særlig tilfreds med at
Regjeringen prioriterer de fattigste land og befolkningsgrupper
gjennom en bl.a. betydelig økning av bistanden til Afrika.
Disse medlemmer viser til at
Verdensbankens (IBRDs) mål er å bekjempe fattigdom
gjennom å bistå mottakerland i å oppnå sosial
utvikling og bærekraftig vekst. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningen til de multilaterale finansinstitusjonene øker
med 29 pst. Det er disse medlemmers syn at Regjeringen
med dette budsjettforslaget aktivt følger opp strategien
"Utdanning som jobb nr. 1." Verdensbanken er den største
finansieringskilde for utdanning og i utviklingsland, og banken
har en viktig rolle i arbeidet med å nå tusenårsmålet
om utdanning for alle innen 2015.
Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS
er etter disse medlemmers oppfatning av meget sentral
betydning for norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv
forurensning i Russland vil fortsette på et høyt
nivå.
Disse medlemmer ser positivt
på at utvidelsen av EU og EØS bidrar til en utvidelse
av det indre marked og dermed også store muligheter for
norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 4
bevilges med 19931066000 kroner, som er 95000000 kroner lavere enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet på til
sammen 20,168 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett under rammeområde 4, hvor
Arbeiderpartiet ønsker å styrke dette rammeområdet
med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer har videre merket
seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått
til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Disse
medlemmer har merket seg at bistandsbudsjettet øker
med 1,6 mrd. kroner. Når det gjelder innretningen, vil disse
medlemmer komme tilbake til det under behandlingen av fagproposisjonen.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere
bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale
miljøtiltak i 2005.
Disse medlemmer har videre merket
seg at handlingsplanen for søkerlandene til EU blir utfaset
i løpet av 2004. Disse medlemmer er i denne
sammenheng av den oppfatning at det bør utarbeides en ny handlingsplan
for kandidatlandene til EU, og vil komme konkret tilbake til dette
under behandlingen av fagproposisjonen. Disse medlemmer mener
i tillegg at det er nødvendig å videreføre
støtte til bilaterale prosjekter i kandidatlandene Romania
og Bulgaria som nå forhandler om medlemskap, og som var
en del av handlingsplanen for søkerlandene til EU. Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke innsatsområdet søkerlandene
tilEU med 5,5 mill. kroner kap. 197
post 70.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II tentativt legger opp til at støtten
til prosjektsamarbeid med Russland skal videreføres om
lag på linje med fjorårets bevilgning. Disse
medlemmer vil her vise til at det russiske helsevesenet
har en stor utfordring med å få kontroll over
spredningen av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose. Disse
medlemmer viser videre til det svært viktige folk-til-folk
samarbeidet gjennom Barentssekretariatet. Disse medlemmer er
opptatt av å holde nivået på prosjektaktiviteten
oppe. I lys av tidligere reduksjoner mener disse medlemmer at
det derfor er behov for å styrke prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS med 20 mill. kroner under kap. 197 post 70. Disse
medlemmer mener at det er særlig viktig å legge
vekt på prosjekter relatert til helse i Nordvest-Russland
og på "folk til folk samarbeidet" gjennom Barentssekretariatet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen
som går bl.a. til tilskudd til organisasjoner som arbeider
innenfor områdene opplysningsarbeid for freden, informasjon om
europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og
utenrikspolitisk forskning og utvikling. I lys av det reduserte
budsjettforslaget fra Regjeringen og den pågående
debatten mener disse medlemmer at det er behov for å styrke
bevilgningen til tilskudd innenfor disse områdene med 9
mill. kroner under kap. 100 post 71.
Disse medlemmer viser til at
Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene
utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er
det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset har
kan nedbetales. Disse medlemmer viser til at et flertall
i Utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet
Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag
for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen
Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet denne
anmodningen og disse medlemmer mener derfor det er
behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre
driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post
71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset
for sanering av gjeld.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til
tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med
litt i overkant av 3,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke bl.a.
tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter, samt presentasjon
av norsk kunst og kultur i utlandet, herunder støtteordninger
som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Disse
medlemmer er opptatt av en langsiktig styrking av Norges
utenrikskulturelle engasjement. I lys av Regjeringens budsjettforslag
mener Arbeiderpartiet at det er behov for å styrke bevilgningen
som går til tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål
med 3,5 mill. kroner under kap. 115 post 70.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 20008666000
kroner under rammeområde 4, som er 17,4 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til kr12059212000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr7966854000.
Utenrikspolitikken må sikre norske
interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte
på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig
verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal
påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter
i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at ordningen
med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatning, bidrar
til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse
og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig
u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.
Lederne i flere av landene som mottar norsk
u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store
mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til
folket.
Den lave levestandarden i u-landene er først
og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og
politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk
forsvinner når folket undertrykkes av totalitære
styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller
ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv
stopper for import fra u-landene.
Disse medlemmer vil gi honnør
til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre
et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En
slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land.
I en tid der det er klar tendens til at industriinvesteringene i
u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper
trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer,
er en demokratiutvikling essensiell.
Disse medlemmer mener at målet
må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon,
slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges.
Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi
i disse landene.
Disse medlemmer vil støtte
nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale
organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp,
Norske Misjonsselskaper mv.
Disse medlemmer er oppmerksom
på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom
og nød, men vil peke på at dette først
og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det
har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har
vært styrt av en privilegert maktelite som støtter
seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati.
Disse er ofte, iallfall indirekte, finansiert av blant annet norske bistandsmidler.
Makteliten i storbyene i utviklingslandene har
redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som
innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført
til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til
utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt
landbruk er skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke
harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig
bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt
til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis vi skal skape
en tryggere og mer rettferdig verden. Disse medlemmer viser
til at kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjøre
midler til økt innsats til konfliktforebygging og fred,
og gi mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til de kutt Sosialistisk Venstreparti foreslår
i forsvarsbudsjettet.
Disse medlemmer peker på at
Bush-administrasjonens alenegang ikke har skapt mer sikkerhet, snarere
tvert imot. En folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt til å øke
rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke de gjensidige
fiendebildene mellom den muslimske delen av verden og Vesten. Dette
er en farlig utvikling. Norge bør derfor etter disse
medlemmers mening arbeide for å styrke FN og folkeretten og å finne
alternative løsninger til krig i konfliktsituasjoner, og
mener at dette også må gjenspeiles i budsjettprioriteringene.
For disse medlemmer innebærer dette å styrke
FN økonomisk, å bidra i fredsforhandlinger og
prosesser, arbeide for nedrustning og atomsikkerhet og bidra til
utvikling i den fattige delen av verden. Nasjonalt bør
vi i tillegg etter disse medlemmers mening styrke
det frivillige opplysningsarbeidet for fred, samt forskning og andre
bidrag til konfliktløsning.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen for palestinerne er stadig under forverring, og det
er få utsikter til bedring. Den israelske okkupasjonen,
byggingen av muren, militære aksjoner mot palestinske mål
og stengte grenser er til hinder for fred og utvikling. Rundt 60
pst. av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensa
og økonomien er i krise. Selv om de grunnleggende problemene
ikke løses gjennom bistand, er det etter disse medlemmers mening
viktig å avhjelpe palestinerne situasjon med økt
bistand. Disse medlemmer vil derfor påpeke at
en varig forbedring er imidlertid ikke mulig uten at den israelske
okkupasjonen opphører og man får på plass
en rettferdig fredsavtale med Israel.
Disse medlemmer synes det er
uheldig at målet om at bistanden skal utgjøre
1 pst. av brutto nasjonalinntekt ikke blir innfridd for 2005, slik
regjeringserklæringen for den sittende regjering la opp
til. Det trengs betydelige overføringer fra den rike delen
av verden for å sikre utvikling og velstandsheving for utviklingsland. Disse
medlemmer foreslår at det skal settes av 1 mrd.
kroner til et fond for næringsutvikling og oppbygging av
næringsrettet infrastruktur i utviklingsland.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 20126366000 kroner, som er 100300000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
rammeområde 4 bevilges med kr19577066000 som er en reduksjon
på 449,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem har merket seg at
budsjettet for 2005 fører oss nærmere FNs anbefaling
om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Dette
medlem viser til utfordringene forbundet med å nå FNs
tusenårsmål. Dette medlem viser
videre til at Norge har hatt betydelige ekstrainntekter i 2004 pga.
en høyere oljepris enn forventet. Den høye oljeprisen
er særlig problematisk for u-landene. Dette faktum, og
Norges posisjon som bistandsaktør, tilsier at det er nødvendig å raskt
nå målet om 1 pst. av BNI til bistandsformål,
samt å arbeide internasjonalt for å motivere til
ressursmobilisering.
Dette medlem vil utrede en ordning
med utviklingsfond for å heve bistanden til 1
pst. av BNI, på sikt 1,5 pst. av BNI.
Bistand skal være et middel til å hjelpe
lokalbefolkningen i mottakerlandene til utvikling på egne
premisser. Dette medlem understreker derfor viktigheten av
at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunnleggende
områder som helse, utdanning, landbruk, menneskerettigheter
og demokrati. All bistand bør ha et spesielt blikk på kvinners
situasjon.
De siste årene har stadfestet tendensen
til at de aller fattigste i verden faller utenfor den økte
globaliseringen. Det siste tiåret, som i utstrakt grad
har vært preget av globalisering og handelsliberalisering,
har vist at forskjellene mellom fattig og rik både globalt
og innad i land har økt. Dette medlem mener
derfor at nye strategier for utvikling må fokusere mindre
på utelukkende økonomisk vekst, og mer på mer
rettferdig fordeling av velferd og tjenester. Dette medlem vil understreke
at handelsliberaliseringen som skjer innenfor WTOs rammeverk må sees
i nær sammenheng med strategier for fattigdomsbekjempelse.
Store grupper utviklingsland understreker i WTO-sammenheng et ønske
om preferensiell behandling når det gjelder markedsadgang
til industriland, kombinert med retten til beskyttelse av innenlandsk
produksjon. Dette medlem mener det er rimelig at
fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene
som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge
opp sine velferdssamfunn. Dette medlem mener Norge
må bruke handlingsrommet innenfor WTO for å søke
gode løsninger som ivaretar både hensynet til
utviklingsland og ønsket om å opprettholde norsk
matproduksjon. Dette er land som i likhet med oss er netto matimporterende. Dette
medlem viser til at det kan bygges allianser basert på retten
til å bestemme over egen matpolitikk, inkludert de tiltak
som er nødvendige for å sikre egne innbyggere
mat.
I en tid hvor FN og folkeretten er satt under
press, er det multilaterale perspektivet i norsk utviklingsbistand viktig.
Norge bør fortsatt være en sterk pådriver
for å styrke det internasjonale samarbeid generelt og spesielt i
FN. Det er positivt at støtten til multilaterale organisasjoner økes,
men dette medlem er uenig i den fordelingen av midler
som regjeringen legger opp til. Det er behov for en generell gjennomgang
i norsk politikk i forhold til balansen mellom støtte til
FN-systemet og støtte til Verdensbanken. Dette medlem vil omprioritere
midler fra Verdensbanken til FN-systemet. Solide politiske og administrative
institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt
og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har
administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen.
FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling,
og arbeidet på dette feltet bør styrkes. FN bør ha
en sentral rolle i å bidra til å etablere funksjonsdyktige
stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati og
menneskerettigheter, samt lov og rett som bærende prinsipper
for styre av landene. Det ligger også en vesentlig utfordring
framover i å samordne strategier for å bekjempe
fattigdom med tiltak for å fremme fred og utvikling. Uten
fred og sikkerhet er mulighetene for utvikling svært begrenset. Dette
medlem vil framheve at innsats for nedrustning, sikkerhet
og arbeid mot konflikter, terror og krig er tett knyttet til arbeidet
for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette medlem reverserer
regjeringens kutt i støtten til opplysningsarbeid for fred
og kuttet i støtten til informasjon om europeisk samarbeid. Dette
medlem viser til at Norge tidligere støttet et
freds- og forsoningsprosjekt i regi av PRIO som hadde som mål å utvikle
kontakten både internt i Kypros og å styrke dialogen
mellom Hellas og Tyrkia. Dette medlem mener at Norge
må utnytte den muligheten vi har til bidra konstruktivt
på Kypros, og foreslår at støtten til
prosjektet gjeninnføres.
Grensen mot vårt naboland Russland
er ikke bare en grense mellom nasjoner, men også en enorm
kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig
ansvar for å bidra til utvikling og miljøarbeid
i våre nærområder. Dette medlem ser
det som ytterst viktig at prosjektene innenfor det norsk-russiske
samarbeidet videreføres med stor styrke i nordområdene,
både i form av folk til folk samarbeid og regionalt samarbeid
på myndighetsnivå. Dette medlem er
på den bakgrunn uenig i de kuttene Regjeringen legger opp
til, og øker bevilgningen til atomsikkerhet og prosjektsamarbeidet
med Russland med 25 mill. kroner.
Dette medlem vil i budsjettet
for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk
uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor
utlandet med kr16625000.
Dette medlem vil avslutningsvis
påpeke et kutt i EØS-finansieringsordningene.
Erfaringsmessig har bare deler av det bevilgede beløp kommet
til utbetaling innenfor det aktuelle budsjettår. Det har
i praksis vært en overbudsjettering på dette området. Dette
medlem foretar på den bakgrunn et kutt i finansieringsordningene.
Dette medlem viser for øvrig
til behandlingen i utenrikskomiteen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil fremheve
Norges spesielle ansvar for å ivareta sine interesser i
eget nærområde. Utenriksdepartementet bør
derfor bygge ut sine administrative ressurser for å håndtere
dette. Dette medlem vil foreslå at det opprettes
en egen statssekretærstilling for Vestnorden og de polare
områder. Norge bør fortsatt delta i megling og
krisehåndtering der konfliktnivået er høyt.
Men det bør i tillegg legges økt vekt på å forebygge
konflikter. Det bør forskes mer på hva som gjør
at konfliktnivået i et samfunn plutselig øker
sterkt. Dette medlem vil legge spesiell vekt på at
alle stater skal få kontroll over sine naturressurser.
Fiskerinæringen må være en naturlig del
av norsk bistand. Vi har også spesielle forutsetninger
for å bistå med å etablere funksjonsdyktige
stater styrt av demokratiske institusjoner. Norge betaler en kontingent
til EØS som langt overskrider verdien av de toll-lettelser
som norsk industri har gjennom avtalen. Norge bør melde
seg ut av EØS. Våre bistandsmidler vil komme bedre
til nytte f. eks. i Afrika enn i EUs søkerland, som får
omfattende støtte fra EU-landene. Dette medlem mener
Utenriksdepartementet må prioritere fiskerirettet bistandsarbeid
høyere.
Dette medlem har videre merket
seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til
16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Dette
medlem har merket seg at bistandsbudsjettet øker
med 1,6 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Raftohuset
representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene
utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig
er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset
har kan nedbetales. Dette medlem viser til at et flertall
i utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet
Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag
for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen
Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet
denne anmodningen og dette medlem mener derfor det
er behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre
driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post
71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset
for sanering av gjeld.
Dette medlem vil i budsjettet
for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk
uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor
utlandet. For øvrig mener dette medlem at de
frie midlene til våre ambassader må økes.
Dette medlem foreslår
at ramme 4 bevilges med 19577066000 kroner, som er 449000000 kroner mindre
enn Regjeringens forslag på 20026066000 kroner.
Tabell 3.8 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 4
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 20026 066 | - |
H, KrF og V | 19 931066 | -95 000 |
A | 20 008 666 | -17 400 |
FrP | 12059 212 | -7966 854 |
SV | 20 126 366 | 100 300 |
Sp | 19 577 066 | -449 000 |
Kp | 19 577 066 | -449 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | 53 608 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 214 977 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene
(jf. kap. 3410) | 1 337 456 |
411 | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 47 325 |
412 | Tinglysingsprosjektet | 42 775 |
414 | Domsutgifter | 75 430 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | 1 962 518 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 112 217 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 6 397 000 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 269 918 |
442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 218 662 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 9 951 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
(jf. kap. 3445) | 98 045 |
446 | Den militære påtalemyndighet
(jf. kap. 3446) | 4 734 |
448 | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | 4 688 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 135 391 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 439 676 |
456 | Nødnett - felles
radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) | 40 366 |
460 | Spesialenheten for politisaker
(jf. kap. 3460) | 20 793 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 582 870 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 505 |
468 | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) | 9 300 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 566 687 |
471 | Statens erstatningsansvar | 170 651 |
472 | Kontoret for voldsoffererstatning
m.m. | 12 336 |
474 | Konfliktråd | 37 065 |
475 | Bobehandling | 72 216 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 13
940 160 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 70 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410) | 1 851 310 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 430) | 66 935 |
3440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 623 047 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 18 042 |
3442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | 14 406 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter
(jf. kap. 450) | 40 892 |
3455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 455) | 18 974 |
3470 | Fri rettshjelp
(jf. kap. 470) | 5 164 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
638 840 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 11 301
320 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Samarbeidsregjeringen
har lykkes i sitt systematiske arbeid med å redusere soningskøene.
Antallet domfelte i soningskø synker og pr. 15.oktober
2004 var soningskøen nede i 1896 personer, som er det laveste nivået
siden 31.desember 2001. Å få sone raskt etter dommen
har falt er viktig rehabiliteringsmessig, men også av hensyn
til offeret og dets pårørende, og folks generelle
rettsoppfatning.
Disse medlemmer vil fremheve
at politiet er prioritert i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Politibudsjettet økes med om lag 500 mill. kroner neste år. Dersom
man trekker ut beløpet som skal dekke pris- og lønnsvekst,
blir politibudsjettet reelt sett styrket med ca. 250 mill. kroner
i 2005. Dette sikrer et mer aktivt politi, og gjør politiet
bedre rustet i kampen mot kriminalitet, noe som innebærer økt
trygghet for folk i Norge.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til domstolene økes med totalt om lag 80
mill. kroner. De økte bevilgningene skal gå til
ulike omstillingstiltak i forbindelse med sammenslåing
av ulike tingretter og til gjennomføring av det såkalte
tinglysningsprosjektet. 10 mill. kroner vil dessuten gå til å styrke
saksbehandlingen i domstolene. Det er etter disse medlemmers oppfatning
svært viktig å redusere restansene og saksbehandlingstiden
i domstolene.
Disse medlemmer viser til at
fengselskapasiteten er økt med 320 plasser i perioden 2002-2004.
Dette har medvirket til at soningskøen er blitt redusert.
Kriminalomsorgen styrkes med 64 mill. kroner neste år.
Disse medlemmer har merket seg
at det er lagt inn midler til redningstjenesten for å gjennomføre anbudsrunde
med sikte på å etablere ny sivil redningshelikopterbase
i Florø. Disse medlemmer legger også vekt
på betydningen av et nytt kommunikasjonsnett for nødetatene,
og har merket seg at Regjeringen har fremmet en tilleggsproposisjon
om nytt nødnett for nødetatene, hvor det tas sikte
på at et landsdekkende nett skal være etablert
i løpet av 2009.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 5
bevilges med 11576320000 kroner, som er 275000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at kriminalitet skal bekjempes og rettssikkerheten skal ivaretaes.
Et helhetlig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med
gode forbyggende velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle
handlinger bidrar mest effektivt for at alle skal ha trygghet i hverdagen. Disse
medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet
må styrkes.
Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at
hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden
i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning.
Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi
køene ødelegger straffens forebyggende virkning
på den straffedømte. Ventetid for dom og soning
svekker også tilliten til vårt rettsvesen. Køene der
skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke gjør nok for å avvikle soningskøene.
Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på soningskøen,
som var på 1896 personer per 15.oktober 2004. Køen
har vokst siden Regjeringen tiltrådte i 2001 og på det
meste ventet 2813 i kø. Disse medlemmer ser
positivt på den økte bruken av samfunnsstraff
og at dette bidrar betydelig til reduksjon av soningskøene.
Disse medlemmer mener det må opprettes
flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende
anstalter for å redusere køene. I tillegg må driftsmidlene
til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene
i straffegjennomføringsloven. Å spare på kriminalomsorg
kan være dyrere på lang sikt. Gjengangere i rettssystemet
og ny kriminalitet øker utgiftene om vi ikke evner å bringe
mennesker inn i en kriminalitetsfri tilværelse etter endt
soning. Disse medlemmer ser en styrking av fengselsutdanningen
som sentral i denne sammenheng.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med økt satsing på forebygging,
og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker
bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer
som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd.
Disse medlemmer er dessuten bekymret
for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling
og dom i tingrettene er etter første halvår i år
6914. Etter første halvår i år er det
7482 sivile saker som venter på dom mot 7317 etter første halvår
i fjor. Disse medlemmer mener domstolene må tilføres
midler til å ta unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne
køene må utarbeides.
Disse medlemmer har merket seg
at knappe ressurser i politiet de senere år spesielt har
gått ut over forholdet til publikum. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke nærpolitiet for bedre å kunne
bekjempe hverdagskriminalitet som er viktig for borgernes trygghet.
Arbeiderpartiet ønsker en styrking av nærpolitiet for å kunne
ha folk på vakt i helgene og delta aktivt i forebyggende
arbeid. Dette er avgjørende for tilliten til strafferettssystemet
og for at mennesker skal oppleve trygghet i hverdagen. Disse
medlemmer ønsker en styrking av den høyere
påtalemyndighet.
Disse medlemmer mener at et godt
rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske
og sosiale forskjeller skal ikke være avgjørende for
enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand
og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn
av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn
er disse medlemmer mot at egenandeler på fri
rettshjelp gjeninnføres.
Disse medlemmer foreslår
følgende økninger innenfor rammeområde
5:
– Å øke
kriminalomsorgens driftsmidler, for å sørge for
sikkerhet og fokus på soningens innhold, med 56 mill. kroner.
– Å starte bygging og
prosjektering av nye fengselsplasser i Halden (30,0), Bergen (10,0),
Fræna (10,0) og Indre Salten (2,0) med 52 mill. kroner.
– Å øke driftsmidlene
til domstolene med 30 mill. kroner.
– Å styrke nærpolitiet
med 50 mill. kroner til bemanning i helger og for å ivareta
lokalpolitiet og bidra til økt fokus på forbyggende
arbeid.
– Å styrke den høyere
påtalemyndighet med 4 mill. kroner.
– Ingen gjennomføring
av egenandel på fri rettshjelp med 58 mill. kroner.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 11556320000
kroner under rammeområdet, som er 255 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til kr12374579000, som er en økning i
forhold til Regjeringen på kr1073259000.
Disse medlemmer er bekymret for
den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten
koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk
og menneskelig. Disse medlemmer er særlig
bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen
for å benytte seg av vold synes stadig lavere og i tillegg
blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner samfunnet har
til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og
kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt
og hensiktsmessig, vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal
retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i
enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer.
Manglende inngripen fører her til at gjengjeldelse
og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av
den grove og økende volden, er også grove voldtekter
og seksualforbrytelser et stort problem. Det er viktig at slike
saker oppklares raskt. Dette er en type forbrytelse mot mennesker
som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det
er derfor viktig at politiet får tilstrekkelige verktøy
og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring
av de ulike DNA registre og en utviklet adgang til å oppta
DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige
virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.
Disse medlemmer mener vi må ha
fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet
kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner.
Et særtegn er at denne type kriminalitet ofte er ledet
av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er blitt
vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet
har den siste tiden fått flere nye etterforskningsmetoder
for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette
har vært viktig. Likevel vil disse medlemmer presisere
at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder
har presset seg frem som følge av de andre partienes manglende
prioriteringer til politi og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener
det nå, av rettssikkerhetshensyn for folk flest, må fokuseres
mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige
og materielle ressurser til å forfølge denne kriminaliteten,
uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkingssamfunn.
Disse medlemmer mener det er
et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker.
Denne kriminaliteten rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen
er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest
daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være
liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet
mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge,
og den kriminalitet man ser i samfunnet i dag, har blitt så stor
at en av de viktigste samfunnspilarene i samfunnet, nemlig rettsstaten,
er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i
folks øyne. Disse medlemmer mener den lave
oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff og for sen
straffesanksjon, fører til at stadig flere ser en kriminell
løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets
evne til å løse disse problemer vil bli en stor
samfunnsmessig og kriminalpolitisk utfordring i tiår fremover.
Dette er en utvikling Fremskrittspartiet ikke kan eller vil sitte
stille og se på.
Regjeringen budsjetterer med mindre til politi
enn det som var regnskapstallene for 2003. Det er for disse
medlemmer helt avgjørende at politiet blir satt
ressursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten.
Det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den
viktigste er oppdagelsesrisiko. Videre er det viktig med rask pådømmelse
og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli
tatt enn for å slippe unna, synes det klart at man vil
tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi
sørgelig langt unna en oppklaringsprosent i nærheten
av 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår
for å få bukt med kriminaliteten.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge
opp intensjonene i politireformen. I stedet for et politi med mer
kontakt med publikum, har tilbakemeldingene vært at det
motsatte er realiteten. Det har blitt dårligere tilgjengelighet og
folk føler utrygghet. Dette skyldes i hovedsak to forhold:
For det første har justisministeren bare gjort halve jobben
i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som enda
ikke er på plass. For det andre er politiet så underbudsjettert
at man ikke klarer å gjennomføre reformen som
forutsatt. Reformen var ment som et verktøy for å få mer
og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om
Regjeringen tar ut den forventede gevinsten nå for å saldere
budsjettet. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere,
og vil derfor styrke politi- og lensmannsetatenes budsjett.
Det er viktig at påtalemyndigheten
settes i stand til effektivt og raskt å følge
opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn
av den tiltaltes rettssikkerhet og hensynet til ofrene. Uansett
om man er skyldig eller uskyldig er det en uakseptabel situasjon at
man må gå og vente på at saken kan komme
opp. Selv om vi har en uskyldspresumsjon i Norge, ser vi i media
hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet
og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid. Et annet moment
er at det vil være frustrerende for den enkelte polititjenestemann
som har gjort et godt stykke arbeid å se at en god sak
strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige
ressurser til en god oppfølging. I tillegg oppleves det
som en provokasjon av ofrene for kriminaliteten.
Skal man klare å snu den negative utviklingen,
må man drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuell
pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre
flyt i straffesakskjeden. Skal man lykkes, må kriminalomsorgen
og domstolene ressursmessig styrkes. Domstolene sliter med å holde
Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer
i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og
påfører de berørte unødige lidelser.
Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging
av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov. Disse medlemmer mener
også det er stort behov for å øke sikkerhetsnivået
i norske rettssaler. Vi ser stadig problemer med vitner og person
under tiltale som trues med represalier dersom de forteller sannheten
i rettssalen. Sikkerheten økes stadig med væpnede
politivakter i forbindelse med større saker. Dette viser
et behov for å sikre rettslokalene bedre enn i dag.
Selv med økt satsning, har ikke Regjeringen
evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen
er en av de offentlige køer som er mest uheldig for samfunnet.
Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort
opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet er ofte at
det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert
mens man går og venter på soning. Alternativet
blir derfor ofte at domfelte begår nye kriminelle handlinger
mens vedkommende står i soningskø. Dette gagner
verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret
og deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten å se
at gjerningsmenn går fritt rundt i påvente av
soning. Disse medlemmer mener man både må sette
inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt. Disse medlemmer tar
sterk avstand fra Regjeringens forslag om stadig økte soningsrabatter, som
nå foreslås utvidet til 20 dager for de med dommer lengre
enn 6måneder. Forslaget står i sterk kontrast
til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe
gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke motsatt og kun
provosere folk flest. Det er avgjørende at de som skal
slippes ut etter soning, må sikres langt bedre oppfølging
enn i dag. En måte å gjøre dette på er
kommunikasjon mellom etater på forskjellig nivå internt
i etatene. Man må fjerne hindringer i forhold til informasjon
som vil kunne hjelpe og gi tettere oppfølging. En annen
måte er å sikre kommunene økonomiske
muligheter og hensiktsmessige verktøy for oppfølging.
Disse medlemmer vil vurdere midlertidige
tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen.
Fremskrittspartiet er derfor positive til å bruke elementbygg. Man
bør satse mer på slike løsninger samt
forsere en ytterligere bruk av nedlagte forsvarsanlegg der dette skaper
bedre løsninger. Det er også behov for flere fullsikkerhetsfengsler
i Norge.
Norge har en større gruppe utenlandske
borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge
har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil
derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske
borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at
Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil
skape mindre press i Norge. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller også bli
lavere enn i Norge.
Disse medlemmer vil også åpne
for andre løsninger som kan få soningskøene
ned. I mange tilfeller er det personer med svært korte
dommer som står i soningskø. Det er langt bedre
både for samfunnet og den enkelte at man får gjort
opp for seg. For korte dommer hvor blant annet behovet for rehabilitering
ikke er til stede, vil disse medlemmer åpne
for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere
fastsatte retningslinjer.
Disse medlemmer ser at behovet
for utdannet personell til kriminalomsorgen er økende.
Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne
personell til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste
10år. Men med en økt satsning på kriminalomsorg
og flere fengsler ser vi det som helt nødvendig å utdanne
flere fengselsbetjenter.
Det må tas langt større hensyn
til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker
som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger.
Det er viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten
ved å fokusere mer på offer og pårørendes
rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet
i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette
vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har
opplevd dette på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at forebygging alltid må være jobb
nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle
handlinger først begås, er det avgjørende at
gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner. Soningskøer
er en trussel mot dette. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 187,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
kriminalomsorgen, herunder friomsorgen, samt at forslaget om kutt
i antall studieplasser for fengselsbetjenter, reverseres.
Disse medlemmer går
mot dublering på fengselsceller og midlertidige plasser.
Midlene som er foreslått til dette overføres til
ordinær drift. Domstolene styrkes med 20 mill. kroner.
I tillegg prioriterer disse medlemmer 30 mill. kroner
ekstra i støtte til private aktører og frivillige
organisasjoner innenfor fengsel og friomsorg, 3 mill. kroner til
ulike aktører innenfor fri rettshjelp, og de foreslåtte
egenandelsøkningene på fri rettshjelp skal reverseres
totalt eller delvis med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. Den,
etter disse medlemmers mening, nødvendige
styrkingen av politibudsjettene bringer straffesakskjeden
ytterligere i ubalanse så lenge man ikke også prioriterer
domstolene og kriminalomsorgen. Politiet må bruke unødig
store ressurser på meningsløs aktivitet så lenge
de andre leddene i straffesakskjeden sliter så tungt som
de gjør. En soningskø på over 2000 personer
er dramatisk, det samme er det uansvarlig høye belegget
i fengslene. Disse medlemmer vil bygge noe flere
lukkede soningsplasser, men også satse tungt på alternativer
til fengslene. Det må bygges flere åpne plasser,
og det må tilføres mer ressurser til Friomsorgen
slik at samfunnsstraffen kan tas ytterligere i bruk og slik at kvaliteten
kan bedres.
Disse medlemmer viser til den
viktige rollen konfliktrådene spiller, samt at tiltak som
ungdomskontrakter og annen type mekling enn konfliktråd
må benyttes. Flere bør, etter disse medlemmers mening,
slippes ut på 2/3 tid, og Friomsorgen må få en viktig
rolle også i oppfølgingen av disse. I tillegg
må det satses mer på soning i institusjon, samt
i visse tilfeller soningsavbrudd og paragraf 16-soning.
Disse medlemmer vil peke på at
tilbudet til innsatte styrkes i disse medlemmers totale
opplegg, bl.a. gjelder dette fengselsundervisning, bibliotektilbud
og satsing på helsefremmende tiltak og psykiatri. I tillegg
er det viktig å understreke at disse medlemmer satser
langt mer både på psykiatri, rusbehandling, kommuneøkonomi
og barnevern enn det Regjeringen gjør.
Disse medlemmerviser
til at ettervernet i Norge er svært mangelfullt. Disse
medlemmer ønsker å satse mer på tiltak
som Stifinner"n i Oslo fengsel, hvor forholdet mellom fengslet
og verden utenfor, er sentralt. Videre burde man gjøre
som svenskene og satse på tiltak tilsvarende deres "Krami".
Krami innebærer kort sagt at arbeidsgivere som stiller
en arbeidsplass til disposisjon for en løslatt fange subsidieres
i inntil et halvt år. Det viser seg at dette har vært
svært vellykka.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å ta utgangspunkt i den forskningen
som finnes når samfunnet skal utforme en god kriminalpolitikk.
For eksempel er det fruktbart å se på hva som
kjennetegner de som sitter i fengsel i Norge. På den måten
kan vi lære av tidligere feil, forebygge bedre, knytte
tettere bånd mellom velferds- og kriminalpolitikken, samt
få viktig informasjon om hva vi må satse på i
sekundærforebyggings- og resosialiseringsprosessen. Disse medlemmer viser
til Fafo-rapport nummer 429, levekår blant innsatte, som
grovt sagt konkluderer med at fangebefolkningen i Norge har et mangfold
av alvorlige problemer, som fattigdom, rus, psykiatri, omsorgssvikt/overgrepshistorikk,
arbeidsløshet, boligmangel, og ikke minst manglende utdanning.
Noe av den viktigste kriminalpolitikken utmeisles derfor i Utdannings-
og forskningsdepartementet, i Kommunal- og regionaldepartementet
og i Sosial- og Arbeidsdepartementet.
Disse medlemmer mener at noe
av det viktigste i kampen mot den organiserte kriminaliteten er
godt politiarbeid, der godt utdannete politifolk samarbeider på tvers
av etater og land, der det holdes fokus på nettverk og
kamp mot skatteparadiser, korrupsjon og svart arbeid. Det er svært
viktig at verdier som er oppnådd som en følge
av kriminell aktivitet, inndras. Disse medlemmer er
opptatt av at det må også tas høyde for
soningsforhold tilpasset mer "kyniske" kriminelle, tilknytta organiserte
miljøer. Disse medlemmer vil sørge
for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre
det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle
medfører når de soner, men det er også viktig å forhindre økt kynisme,
psykiske skader og økt fare for rømninger. Det
er meningsløst og farlig å slippe mennesker direkte ut
på gata etter å ha vært holdt fullstendig
isolert fra omgivelsene sine.
Disse medlemmer viser til at
kampen mot den organiserte kriminaliteten må prioriteres.
Den organiserte kriminaliteten foregår på mange
ulike områder, og det er viktig at politiet arbeider samlet
på alle de ulike feltene. Rapporten fra arbeidsgruppen
etter NOKAS-ranet i Stavanger må følges opp. Videre
må det en stor endring til når det gjelder holdninger
til trafficking- og prostitusjonsproblematikk. Det er etter disse
medlemmers mening totalt uakseptabelt at kvinner som sannsynligvis
er sendt hit av organiserte kriminelle miljøer for å prostituere
seg, sendes ut av landet - attpåtil for egen regning -
fordi de ikke har gyldige papirer. Dette ville etter disse
medlemmers mening trolig ikke skjedd dersom kriminaliteten
handlet om narkotika eller penger. Disse medlemmermener at kvinnene må gis midlertidig
oppholdstillatelse uavhengig av om de har bestemt seg for å samarbeide
eller ikke. Det viktigste må være at kvinnene føler
seg trygge, helst trygge nok til at de tør å vitne.
Disse medlemmer viser til det økende
antallet gjeldsofre. I den forbindelse er det viktig at det jobbes for å hindre
at flere får gjeldsproblemer, samtidig som den som likevel
havner i en slik situasjon må avhjelpes sine problemer.
For høye lån i forhold til betalingsevnen er det
grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak som
kan få banker og andre finansinstitusjoner til å foreta
grundigere kredittvurderinger og strammere markedsføringslovverk
som hindrer villedende reklame for dyre finansieringstjenester, vil
derfor være viktige bidrag til å redusere antallet gjeldsofre
på sikt. For dem som allerede er gjeldsofre, må gjeldsordningsloven
suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en
ny start. I dag er mange fanget i en spiral hvor de aldri får
muligheten til å gjøre seg ferdig med en gjeld
de ikke kan betjene. Disse medlemmer viser til dokument
nr. 8:66 (2003-2004) om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise. Der
foreslo disse medlemmer flere tiltak i en tiltakspakke
for å hindre ny gjeldskrise.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til at Justis- og politidepartementet året etter at egenandelene
for fri rettshjelp er fjernet, velger å gjeninnføre
dem, etter en bruttoinntektsmodell der inntektsgrensen settes til 100000
kroner. Departementet skriver selv at det fins et udekket rettshjelpsbehov
i befolkningen. Det udekkede behovet øker når
de sosiale og økonomiske ressursene avtar, og etterspørselen
er størst blant de med lavere inntekt. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at hele fri rettshjelpsordningen
må gjennomgås, med sikte på at flere
skal omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger
inn 30 mill. kroner til å redusere egenandelene.
Økning i rettsgebyret de siste årene,
kombinert med antallet rettsgebyr som kreves for de forskjellige utførte
tjenestene, har ført til store ekstrautgifter for mange
enkeltpersoner. Disse medlemmer ønsker å stoppe
for denne utviklingen, og legger inn 82 mill. kroner for å reversere
Regjeringens forslag om en ytterligere økning i avgiften
ved tvangsinndrivelser.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 11640320000 kroner, som er 339000000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at dette medlem foreslår å bevilge
ramme 5 med 11576320000 kroner. Det er 275 mill. kroner mer enn
Regjeringens forslag.
Dette medlem vil framheve den
vanskelige økonomiske situasjonen ved landets politidistrikt.
Politiet er ikke satt i stand til å løse sentrale
oppgaver slik de er beskrevet i politireformen. Reformen skulle
gi et bedre politi, ikke et billigere. Flere steder i landet holdes
stillinger vakante i et relativt stort omfang. Så mange
som 375 stillinger står i dag ledige som følge
av budsjettsituasjonen. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst
flere oppgaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk
situasjon. Dette medlem mener at politireformen har
vært en nødvendig omstilling og omorganisering
av politiet. Problemet er at Samarbeidsregjeringen de årene
den har sittet ved makten har underfinansiert reformen og operert
med for stramme rammer for politiet. Det er nok å minne
om at Justisdepartementet i sitt budsjettforslag for 2004, la opp
til at politiet skulle få like store bevilgninger i 2004,
som de hadde hatt i 2003.
Regjeringen legger for budsjettåret
2005 opp til at politiet skal få en vekst i bevilgningene
på i overkant av 200 mill. kroner. Dette er bra, men på langt
nær nok. Det generelle kostnadsnivået vil bli
høyere til neste år, nye etterforskningsmetoder
er ressurskrevende og stillinger står ledige selv med mange
uløste oppgaver.
En av politiets sentrale oppgaver er å bidra
til lokal velferd, ved å sikre trygghet i hverdagen. Et
synlig politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med unge
kriminelle og deres foreldre og et politi som har ressurser til å pågripe
kjente gjerningsmenn og drive videre etterforskning på basis
av etterretningskunnskap vil virke forebyggende og på sikt
spare samfunnet for store summer. Samtidig må politiets
vaktordninger fungere på en slik måte at politiet
raskt kan komme tilstede dersom kritiske situasjoner.
I dag har både brannvesen og ambulanser
kortere reaksjons- og utrykningstider enn politiet. Dette medlem mener
derfor det kan være god grunn til å vurdere nærmere
politiets vaktordning og utrykningstid.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn bl.a. å øke bevilgningen
på kap. 440 post 1 med 125 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke
politi- og lensmannsetaten i distrikts-Norge. Samtidig mener dette
medlem at Oslo-politiet har særskilte utfordringer,
og vil derfor øke kap. 441 post 1 med 125 mill. kroner.
Dette medlem vil minne om at
det i St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble understreket at nærheten
til publikum er en sentral verdi å hegne om.
I fase II av politireformen er det foretatt
en gjennomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjoner.
I statsbudsjettet for 2004 sa Regjeringen klart at det var behov
for en sammenslåing av "flere lensmannsdistrikt", men at
antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. Justisdepartementet
konkluderte 24.september i år med at tjenestestrukturen
for lensmannskontor og politistasjoner skal opprettholdes, men at
det skal finne sted en regional samordning av administrasjonen. Dette
medlem er glad for at strukturen skal opprettholdes, men
vil sterkt understreke at lensmannskontorene ikke må tappes
for oppgaver, dersom en slik desentralisert struktur skal beholde
sin slagkraft.
Dette medlem er videre av den
oppfatning at bevilgningene til domstolene, og spesielt Oslo tingrett, bør økes. Dette
medlem foreslår derfor 25 mill. kroner, på lik
linje med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret
for at kriminaliteten øker. Kriminaliteten koster samfunnet
enorme summer både økonomisk og menneskelig.
Dette medlem er særlig
bekymret i forhold til økningen i forhold til fysisk vold
og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes
stadig lavere og i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de
institusjoner som samfunnet har til å bekjempe kriminalitet,
dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere
raskt og hensiktsmessig vil utviklingen akselrere stadig i gal retning.
Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i enkelte
innvandrermiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer.
Manglende inngripen fører til at gjengjeldelse og selvtekt
erstatter samfunnets verktøy.
Dette medlem mener at samkjøring
av de ulike DNA-registre og en utviklet adgang til å oppta
DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige virkemidler.
Dette vil også kreve større ressurser.
Dette medlem mener vi må ha
fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet
kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner.
Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske.
Dette medlem mener at rettssikkerheten
for folk flest må styrkes, og det må å fokuseres
på å gi politiet de nødvendige menneskelige
og materielle ressursene til å forfølge denne
kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende
overvåkingssamfunn. Bevilgningene til Rettshjelpskontoret
for studenter må økes med 2 mill. kroner for å få dette
viktige kontoret for studenter på bena igjen. Dette
medlem vil opprette en felles kommisjon for ulykker til
sjøs, på land og i luften.
Dette medlem tar sterk avstand
fra å innføre soningsrabatter. Forslaget står
i sterk kontrast til Regjeringens ambisjon om å straffe
gjengkriminalitet hardere.
Dette medlem mener også at
det må arbeides internasjonalt for at utenlandske statsborgere
som er dømt for kriminelle handlinger, soner i sitt eget
hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser
i deres hjemland.
Dette medlem mener at det er
på tide å rette mer fokus på ofrene for
kriminalitet og ugjerninger enn på forbryterne. I Norge
har det manglet på engasjement for uskyldige ofre for kriminalitet,
mens det har vært stort fokus på brutale og avskyelige
kriminelle.
Dette medlem foreslår
at ramme 5 bevilges med 11843320000 kroner, som er 542000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 11301320000.
Tabell 3.10 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 5
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 11301 320 | - |
H, KrF og V | 11 576 320 | 275 000 |
A | 11 556 320 | 255 000 |
FrP | 12374 579 | 1073 259 |
SV | 11 640 320 | 339 000 |
Sp | 11 576 320 | 275 000 |
Kp | 11843 320 | 542 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1
(2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 209 200 |
502 | Valgutgifter | 31 700 |
520 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | 1 596 470 |
521 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 4 190 850 |
522 | Senter mot etnisk diskriminering
(jf. kap. 3522) | 7 150 |
523 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) | 4 600 |
524 | Utlendingsnemnda (jf. kap.
3524) | 98 850 |
526 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 3526) | 4 850 |
540 | Sametinget (jf. kap. 3540) | 143 400 |
541 | Tilskudd til samiske formål | 4 530 |
542 | Kompetansesenter for urfolks
rettigheter (jf. kap. 3542) | 2 050 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 2 039 300 |
552 | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | 277 300 |
580 | Bostøtte | 2 093 600 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 722 500 |
582 | Skoleanlegg | 248 000 |
585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) | 4 900 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 2 722 800 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 38 050 |
603 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 13 600 |
630 | Aetat (jf. kap. 3630) | 2 164 300 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 3634) | 4 917 700 |
635 | Ventelønn (jf.
kap. 3635) | 435 000 |
640 | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 3640) | 329 700 |
642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 3642) | 139 500 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
(jf. kap. 3643) | 75 700 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 152 000 |
2412 | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 311 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 22
978 600 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3520 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 520) | 546 663 |
3521 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 79 577 |
3526 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 526) | 1 850 |
3540 | Sametinget (jf. kap. 540) | 4 650 |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 585) | 240 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 13 600 |
3630 | Aetat (jf. kap. 630) | 47 100 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 634) | 3 400 |
3635 | Ventelønn (jf.
kap. 635) | 100 000 |
3640 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
640) | 21 900 |
3642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 642) | 57 500 |
5312 | Den norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | 28 700 |
5327 | Innovasjon Norge (IN) og
fylkeskommunene mv. | 90 000 |
5615 | Renter fra
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) | 4 437 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 5
432 180 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 17 546
420 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av en politikk som medvirker til å sikre bosettingen og
verdiskapingen i hele landet. Disse medlemmer er
derfor positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner
med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging
av arbeidsplasser og fraflytting.
Disse medlemmer viser til at
endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene
for mange virksomheter. Disse medlemmer vil understreke
at det er av avgjørende betydning at Regjeringen etablerer
gode og treffsikre alternativer for de som blir berørt
av omleggingen. Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigste forutsetningen for å få fram
lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke
til økt verdiskaping. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har innvilget skattelettelser for næringslivet,
og ført en økonomisk politikk som kan bidra til å holde
kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Disse medlemmerer
enig i at hovedstrategien for å hjelpe arbeidssøkere
som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være
tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal
fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte
grupper som langtidsledige, langtidsmottagere av sosialhjelp, innvandrere
og ungdom. Regjeringens rekordhøye ressurstilførsel
i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget midler til drøye
560, har årsverk sammen med tilleggsbevilgning og rammeoverføring fra
trygdeetaten i 2004, tilsvarende i alt 160 stillinger i forbindelse
med at vedtaksmyndigheten i saker om yrkesrettet attføring
ble samlet i Aetat, gitt grunnlag for å styrke veiledningen
og gi tettere oppfølging av arbeidssøkere.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og
godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende
boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at
Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at
mennesker bli bostedsløse, høy prioritet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004
har styrket bostøtteordningen med til sammen 352 mill. kroner
for å hjelpe personer og familier til å beholde eller
skaffe seg en tjenlig bolig. Disse medlemmer viser
også til at Regjeringen har foretatt endringer i bostøtten
slik at flere kan motta bostøtte. Dette er f.eks. gjort
gjennom å fjerne arealkravet på 40 kvm for barnefamilier,
hevet dekningsgraden for kommunalt disponerte utleieboliger, hevet
boutgiftstaket i de åtte største byene og innlemmet
nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet, i bostøtteordningen. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringens politikk
har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold
og gjør boligetablering vesentlig lettere.
Disse medlemmer er enig i en
politikk som sikrer en regulert innvandring som skal medvirke til
en stabil økonomisk og sosial utvikling i Norge. Disse medlemmer slutter
seg til intensjonen om at flyktninger primært skal sikres
vern i nærområdet, men at Norge skal ta imot vår
del av de som ikke kan sikres et slikt vern, og gi de en god og
trygg framtid her i landet. Disse medlemmer bifaller
målet om å føre en aktiv integreringspolitikk
der alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet
på like vilkår. Disse medlemmer har
forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, vil
bidra til måloppnåelse innen dette feltet.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen gjennom samepolitikken vil verne om, videreutvikle og
synliggjøre samiske livsformer, samisk språk,
reindrift, samisk kultur og samiske verdier. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen har foreslått en økning
i bevilgningene til samiske formål på hele 34,8
mill. kroner i 2005.
Disse medlemmer ser det som viktig
at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de
ulike minoritetsgruppene. Disse medlemmer vil i den
forbindelse framheve opprettelsen av Romanifolkets fond som har
medført at bevilgningen til nasjonale minoriteter økes
med 67,2 pst. i 2005.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 6
bevilges med 17551220000 kroner, som er 4800000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener Regjeringen ikke gjør
nok for å bekjempe den høye arbeidsledigheten.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det
i gjennomsnitt 111000 arbeidsledige i 3. kvartal 2004, det vil si
om lag samme høye nivå som året før.
Regjeringens anslag innebærer at arbeidsledigheten målt
ved AKU blir på 4,1 pst. i 2005, mot 4,4 pst. i gjennomsnitt
for inneværende år. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen foreslår et gjennomsnittlig nivå på 11000
ordinære tiltaksplasser i 2005. Dette er nivået
er på langt nær nok til å sørge for
at de som er ledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men
får mulighet til å komme tilbake i jobb. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk
krever en bred satsing på ulike typer tiltak som yrkespraksis,
lønnstilskudd til bedrifter som gir arbeidsledige et tilbud
om arbeidstrening, vikarordinger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer foreslår
derfor å opprette 3000 nye tiltaksplasser i tillegg til
Regjeringens forslag.
Det er spesielt viktig at ungdom ikke går
arbeidsledige lenge. Andelen arbeidsledige er høyest blant
ungdom mellom 20 og 24 år. Disse medlemmer vil derfor
gå inn for å gjeninnføre ungdomsgarantien
som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år
sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet
må være at ingen under 25 år skal bli
gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et
tilbud om utdanning, arbeid eller tiltak. Disse medlemmermener også det er behov for
en lignende ordning for de som har vært arbeidsledige i
mer enn to år.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om ungdomsgaranti og garanti for langtidsledige under kapittel
9 i denne innstillingen.
Disse medlemmer understreker
at Aetat må være i stand til å gi tett
oppfølging til hver enkelt arbeidssøker. Som følge
av forslaget om å øke antall tiltaksplasservil disse medlemmer øke
bevilgningene til Aetat med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det i en
situasjon med høy arbeidsledighet er viktig å satse
på regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene har
fått ansvar for regional utvikling, og det er viktig at
de har økonomisk handlingsrom til å drive en aktiv
politikk på dette området. Disse medlemmer vil
derfor styrke bevilgningene til regional utvikling med 43 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å fortsatt legge til rette for sosial boligbygging,
og vil styrke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den største utfordringen for å lykkes i integreringspolitikken
er at innvandrerne som gruppe løftes opp på alle
plan: sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Det norske
samfunn er i ferd med å få en klassedeling på etnisk
grunnlag. Store deler av innvandrerbefolkningen deltar ikke i det politiske
system, har arbeid innen lavtlønnsyrker eller står
utenfor arbeidsmarkedet. Tall viser også at innvandrere
generelt bor trangere, dårligere og oftere leier framfor å eie
egen bolig. Utfordringene vi står overfor er omfattende. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til tiltak foreslått under arbeid, bolig
og utdanning.
Disse medlemmer viser videre
til at det er avgjørende for en vellykket integrering at
alle kan snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen
til inkludering og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere ble
avviklet fra og med 1.januar 2003. Dette har hatt svært
negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående
uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil
gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere,
og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring
til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken,
og deretter bare for personer som får positivt vedtak om
asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer går
derfor inn for å øke tilskuddet til norskopplæring
for voksne innvandrere med 78 mill. kroner.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 18016820000
kroner under rammeområdet, som er 470,4 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslår at ramme 6 settes til kr 14 557 140 000,
som er en reduksjon i forhold til Re- gjeringen på kr 2 989 280 000.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre for statens pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, men mange kommuner lider også av å være
lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor
evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon,
men stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten
kan være i sine overføringer, er nådd. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie.
Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men
innenfor dagens politiske konstellasjon hvor dette foreløpig
er en utenkt tanke for mange, erkjenner Fremskrittspartiet at det
er behov for en ytterligere styrking av kommuneøkonomien,
samtidig som forutsigbarhet blir et viktig stikkord.
Disse medlemmer ønsker å føre
en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge
er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor
Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle
menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i
afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette
er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider
med de praktiske og menneskelige konsekvenser av den norske innvandringspolitikken.
Dagens politikk kan ikke sies å være positiv verken
for asylsøkere eller landet som helhet.
Disse medlemmer vil foreslå innstramminger
i et naivt regelverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner
og avtaler. Dette for å forhindre at de som likevel ikke
kommer til å få opphold i landet, kommer i det
hele tatt. Disse medlemmer vil også arbeide
for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert
for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder.
Norge bør også delta i utredningsarbeidet for å avklare
mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs
grenser.
Slike endringer vil føre til at Norge
ikke blir et så attraktivt land for grunnløse
asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale
politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt.
På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet å redusere
bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Dette lar seg ikke gjøre
på ett år, og derfor er foreslåtte reduksjoner
et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning
at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs
tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter
og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full
likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper
i det norske samfunnet ytes særbehandling fra den norske
stat.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å iverksette tiltak mot den høye
arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil føre
en økonomisk politikk som fører til høyere økonomisk
vekst og som vil gi høyere sysselsetting. Det må være
viktigere å tilby arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak,
og Fremskrittspartiet prioriterer derfor innsatsen deretter.
Disse medlemmer mener det må ytes
en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være
Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen sterk begrunnelse for at Aetat
skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske
mennesker. Det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor
grad kan ta seg av.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er feil å kutte språkopplæring til
flyktninger og asylsøkere som sitter i mottak i påvente
av å få avgjort saken sin. Det er gjennomført endringer
i utlendingslovgivningen for antatt grunnløse søknader
som behandles i en særskilt 48-timers prosess. Dette medfører
at de som nå plasseres i mottak har lang behandlingstid
og større sjanse for å få beskyttelse.
All forskning viser at språk er en nøkkel til
videre integrering og arbeid. Derfor bør de få språkundervisning
så raskt som mulig. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 130 mill. kroner.
Etter disse medlemmers mening
gjøres det også meget betenkelige endringer i
hvem som skal ha tilgang til integreringsprogrammet. Dette rammer
de ca. 450 menneskene som kommer til Norge som ledd i familiegjenforening
med personer som er gitt oppholdstillatelse på humanitært
grunnlag. I tillegg til at den enkelte rammes, vil det trolig føre
til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen
vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer foreslår derfor økt
bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at dette vil behandles utenom budsjettet i Ot.prp. nr.
2 (2004-2005).
Disse medlemmer er imot inneværende års
fjerning av støtte til og kravet til egenbetaling for språkopplæring
for borgere fra EØS-landene. Disse medlemmer vil
komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 50 (2003-2004).
Disse medlemmer mener det i tillegg
må gis en økt satsning i forhold til tolketjenester
og en statsautorisering, både for å styrke og
for å utvikle tjenesten.
Disse medlemmer foreslår
derfor økt bevilgning med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
man har vært meget kritiske til Regjeringens reduksjon
av overføringsflyktninger fra 1500 til 750. Når
Regjeringen nå for 2005 øker antallet til 1000
er det et steg i riktig retning igjen, men sett i lys av at tallet
asylsøkere som har kommet til Norge så langt i
2004 har gått drastisk ned skulle det, etter disse
medlemmers mening nå være fullt mulig å øke
tallet på overføringsflyktninger tilbake til dit
det var, nemlig 1500. Disse medlemmer foreslår
derfor økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av god rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere.
Det må sikres tilfredsstillende behandling av søknader
i alle instanser, og ved klagebehandling bør flere gis mulighet
til å få saken sin behandlet med personlig fremmøte
i full nemnd.
Disse medlemmer foreslår
derfor økt bevilgning med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener organisasjonene
som jobber med innvandring, integrering og inkludering gjør
et arbeid av avgjørende betydning. Disse medlemmer vil
derfor styrke støtten til slike organisasjoner med 5 mill.
kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen
har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år.
Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta
blir borte. Sosialistisk Venstreparti har siden 1999 utfordret de
ulike regjeringene til å starte arbeidet med å redde
ordningen eller finne fullgode alternativer. Det har ikke skjedd.
Regjeringen har vist liten vilje til å benytte det handlingsrommet
som er innenfor EØS-avtalen til å beholde mer
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift eller å finne
andre måter å gi næringslivet i distriktene
bedre vilkår på.
Disse medlemmer vil styrke distriktspolitikken i åra
framover og bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift må overkompenseres.
Indirekte virkemidler kan være gode, men skal virkningen
bli raskt merkbar for den enkelte bedrift, må volumet økes.
Bevilgninger gjennom regional- og distriktspolitikken må økes.
Det må satses mer på FOU, næringsrettede
virkemidler og satsene for avskriving på utstyr og nyanskaffelser
i bedriftene må reduseres. Dette for å gi nødvendig nyskaping
og bærekraft. Viktige framtidsrettede distriktsnæringen
som alternativ fornybar energi, som f.eks. bioenergi, vil gi tusenvis
av arbeidsplasser i distriktene, mye miljøvennlig energi
og teknologi- og kompetanseutvikling i deler av landet som ikke
tar så stor del av dette i dag. I tillegg vil det gi gode
muligheter i skog- og landbruksnæringen som har dårlig
inntjening i dag, men store biomasseressurser som kan gi store mengder
energi. Disse medlemmer viser til en storsatsing
på dette under andre kapitler i innstillingen.
Disse medlemmer mener distriktspolitiske
hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger, slik som
f.eks. bioenergi og annen alternativ miljøvennlig energi,
støttes.
Disse medlemmer mener det må utvikles
en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens
konkurransestrategi, som fører til sentralisering og dårlig
helhetsresultat. Statens egen virksomhet må pålegges
et særlig ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn,
og samarbeid mellom ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer
må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.
Disse medlemmer viser til at
kommuneøkonomien er svært viktig for distriktspolitikken
og at disse medlemmer styrker dette området
under ramme 19 med ca. 6,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at regionalt partnerskap, der organisasjonene i næringslivet,
kommuner, fylkeskommunen, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og
frivillige organisasjoner samarbeider om utforming og gjennomføring
av planer innenfor etablerte program, er viktig for næringsutvikling.
Fylkeskommunen har en ledende rolle i det regionale partnerskapet.
Disse medlemmer vil styrke distrikts-
og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet
i regional og distriktspolitikken og å øke de
lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.
Disse medlemmer vil derfor styrke
kapitlene om regional- og distriktspolitikken på Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett med 240 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
bevilgingene totalt sett til samiske formål over statsbudsjettet
ikke er økt de siste åra. Oppgaver er flyttet
fra andre deler av forvaltingene til Sametinget. Disse medlemmer støtter
dette, men vil påpeke at det i tillegg vil være
behov for å gi Sametinget mulighet til å fylle
en større oppgave enn i dag. Disse medlemmer viser
også til at manglende prisjustering av ulike tilskudd til
Sametinget påvirker økonomien negativt.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark og
Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå lignende
avtaler for det sørsamiske området med Hedmark,
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland
fylkeskommuner. Det vil være viktig at Sametinget settes
i økonomisk stand til å delta i disse regionale
partnerskapene.
Disse medlemmer foreslår
derfor at kap. 540 post 50 økes med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til økte
bevilgninger til Glomdalsmuseet under rammeområde 3 som
vil gjøre det mulig å få realisert avdelingen
for dokumentasjon og formidling av taterkulturen, slik det var planlagt.
Disse medlemmer vil at alle skal
ha mulighet til å bo godt og trygt til en rimelig pris
i forhold til inntekt. Disse medlemmer vil derfor
legge til rette for økning i utbygging av billige utleieboliger
til folk som trenger det og som har behov for å leie i
en kortere eller lengre periode. Det bevilges ikke nok boligtilskudd
til å dekke kommunenes behov for boliger med dårlig
råd, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens
budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år
fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper særlig vanskeligstilte.
Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det
bare blir bygget 340 studentboliger neste år.
Disse medlemmer vil peke på at
høye boutgifter er en avgjørende årsak
til privatøkonomiske problemer. Én av fem boligkjøpere
har en meget stram økonomi. Mange låner over evne.
SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt
er den utgiftsposten som tar mest av forbruket i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7
pst.).
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder
sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom
det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige
og Danmark ligger høyt over Norge, med hhv. 24 og 20 pst.
(NOU 2:2002).
Stadig færre av de unge som flytter
hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra SSBs folke- og boligtelling
i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen
er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i
befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de
bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i
dag på 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet
- et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie og som
antakelig er sterkt prisfølsomt. Det er dobbelt så mange
unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende.
Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør
mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt. Dette er et faresignal om
at når rentene igjen stiger, vil det være mange
nyetablerte som kan få problemer.
Disse medlemmer krever en storstilt
satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk-
og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke
370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett
for å få bygget opp mot 3000 ekstra utleieboliger
for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. I dag finnes det minst
5100 bostedsløse og 50 av disse millionene skal reserveres
utvikling av botilbud til disse.
I tillegg vil disse medlemmer gi
mulighet for flere til å motta bostøtte ved å bruke
100 mill. kroner på å heve grensen for hva en
barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte
med 30000 kroner. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene
for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. I tillegg
vil disse medlemmer bruke av omdisponerte bostøttemidler
til å gi alle bostøttemottakere også barnefamilier
en dekning for utgifter til lys og varme og til å gi begge
foreldre som har delt omsorg for sine barn anledning til å søke
om bostøtte. Dette finansieres gjennom reverseringen av bostøtten
til kommunale gårder fra 80-70 pst. hvorpå resten
overføres til boligtilskuddet. Dette følges nærmere
opp i fagbudsjettet.
Disse medlemmer var uenig i at
Høyre/Fremskrittsparti-byrådet i Oslo
og Regjeringen fjernet 20 mill. kroner fra Indre Oslo-øst
satsingen på årets budsjett. Disse medlemmer foreslår
derfor en økning av satsingen på Indre Oslo-øst
styrkes med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet.
Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger
med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak
mot radon. Disse medlemmer vil bruke 40 mill. kroner
til dette formålet og er uenig med Regjeringen i at pengene
kun skal gå til kompetanseutviklende tiltak. Pengene må også i
større grad kunne gis som tilskudd for å få gjennomført
prosjekter som ellers ikke ville kunne realiseres og til de lovede
tilskuddene til radonforebyggende tiltak som folk gjennomførte
i 2003. Husbankens lånerammer holdes på det nivå Regjeringen
har foreslått, men disse medlemmer forventer
rapport over og anbefaler bevilgninger for å dekke lånebehovet
i revidert nasjonalbudsjett.
For disse medlemmer er kamp mot
arbeidsledighet og kamp for et menneskelig og inkluderende arbeidsliv
et hovedmål for vår politikk. Menneskene er et
lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste
sikring mot utstøtning og fattigdom, i tillegg til sosialt
nettverk og mulighet til å bruke sine evner og ressurser.
Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte
og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle
seg og komme til nytte. Dette må være utgangspunkt
for statens politikk på alle områder. Arbeidsledighet
og et hardere arbeidsliv er ingen nødvendig følge
av internasjonalisering. Tvert imot gir ny teknologi og mer effektive
produksjonsformer oss mulighetene som skal til for å skape
et tryggere og mer menneskelig arbeidsliv dersom dette prioriteres.
Disse medlemmer vil påpeke
at norsk næringsliv kan ikke styrke sin konkurranseevne
ved lønnsdumping, dårligere arbeidsmiljø og
mindre jobbtrygghet, men må styrke seg gjennom kvalitet,
kompetanse og miljø. Dette styrker både landet,
bedriftene og den enkelte innbygger. Sterkere satsing på utdannings-
og forskningspolitikk er ved siden av en aktiv næringspolitikk
med vekt på nyskaping, ansvarlig aktivt statlig eierskap
og distriktssatsing, viktige strategier for å øke vår
konkurranseevne.
Det er behov for forsterket innsats mot svart
arbeid, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og sosial dumping
både nasjonalt og internasjonalt, er helt avgjørende
for at seriøse bedrifter som driver lovlig ikke skal tape
i kampen mot useriøse aktører og for å sikre
at inntektene til fellesskapet bæres av alle. Skatteunndragelser
kan bare i Norge beløpe seg til milliarder. Dette velter
ansvaret for å finansiere fellesgodene over på andre bedrifter
og arbeidstakere, og øker skattenivået for alle.
For å følge opp kampen mot
sosial dumping og de allmengjorte tariffavtalene vil disse
medlemmer bevilge 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet
og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.
Disse medlemmer vil påpeke
at skal en nå målet om et arbeidsliv med plass
til alle, må det føres en aktiv politikk der det
tas i bruk et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser
til den alvorlige situasjonen Norge er i. Mange mennesker er uten
arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten
skal forbli høy. Antall registrerte yrkeshemmede øker
kraftig og er nå 87236. I tillegg er det registrert 43269 undersysselsatte.
Antall uførepensjonister er økt med 3,4 pst. fra
september 2003. 1 av 4 yrkeshemmede som ikke er i arbeid, ønsker
arbeid. Det er kritikkverdig at Regjeringa passivt lar det skje,
uten å bruke de virkemidler staten rår over.
Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til
at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker betraktelig.
Tiltakene må være av slik varighet og kvalitet
at det er realistisk å kunne få og beholde en
varig jobb. Disse medlemmer viser også til
fellesforslag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ungdomsgaranti
og rett til tiltak for de som går ut av dagpengeperioden,
som er fremmet under kapittel 9 i denne innstillingen.
Det er behov for å øke antall
tiltaksplasser både for ordinære søkere
og for yrkeshemmede. Gapet mellom antall tiltaksplasser og antall
ledige har økt under denne Regjeringen. Dette har vært
kombinert med kutt i offentlige budsjetter som i seg selv har økt
ledigheten og gjort det vanskelig å rekruttere arbeidsløse,
uføre og andre som trenger å komme i jobb. Det
har også økt presset på de som er i jobb,
med høyt sykefravær og økt uføretrygding
som resultat. Regjeringen sier selv at det er forhold på arbeidsplassen
som er viktigste årsak til utstøting, samtidig
som de strammer ytterligere inn overfor de som er uten jobb og øker
arbeidsgivers kostnader ved å ansette noen med dårlig
helse. Dette er det motsatte av IA arbeid.
I det videre arbeidet med IA-avtalen må det
legges vekt på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede
deltakelse i arbeidslivet. Trygdeetatens arbeidslivssentre må bemannes
slik det var forutsatt ved inngåelsen av IA-avtalen.
Disse medlemmer vil øke
tiltaksnivået med 6000 fordelt på 3000 på vanlige
tiltak og 3000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal være
både tiltak eller utdanning og varig skjermede arbeidsplasser
slik at personer som ikke finner en plass i ordinært arbeidsliv,
kan få bruke sine evner og ressurser, bidra til verdiskaping
og gis en meningsfylt hverdag.
Disse medlemmer foreslår økte
bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner.
For å gi rom nok bemanning til de nye
tiltaksplassene øker disse medlemmer dette
kapitelet med 55 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at tiltaksnivået
må vurderes igjen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005
og eventuelt økes ytterligere dersom det ikke er nedgang
i ledigheten.
Disse medlemmer vil endre finansieringsordningen
med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak
slik at en sikrer best mulig oppfølging av den enkelte
arbeidløse og nødvendig kompetanseoppbygging i
hele bistandsapparatet. Disse medlemmer vil fjerne
det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og
kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring og
gi mer individtilpassing mindre regelstyring.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 19241670000 kroner, som er 1695250000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme
6 settes til 18525670000 kroner, som er 979,25 mill. kroner mer
enn Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2005 hvor lokal velferd og aktiv næringspolitikk
er viktige hovedsatsingsområder, med felles hovedmålsetting:
Gode og nyskapende lokalsamfunn i hele Norge.
Dette medlem viser til at en
slik strategi også innebærer en langt mer aktiv
distriktspolitikk, hvor verdiskaping, velferdsutbygging og samferdsel
sees i sammenheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy
og næringslivet sliter er det viktigere enn noen gang å satse
målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet ønsker å legge
til rette for at sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital
kan snus. Gjennom å etablere rammebetingelser som gir folk
reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted, mener
Senterpartiet det er mulig å sikre bosetting og utvikling
over hele landet.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler på en
svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør
at vi nå står dårligere rustet til å komme
oss ut av lavkonjunkturen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede distriktspolitiske
virkemidlene har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser
og bedrifter.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til regional
utvikling med i alt 300 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg. Dette
medlem viser videre til at en foreslår å gjeninnføre
ordningen med statlig tilskudd til kommunale næringsfond.
Vi trenger friske og aktive midler til næringsutvikling
på lavest mulig nivå. Det er viktig at midler
kan målrettes etter de aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Dette
medlem viser til at ordningen med kommunale næringsfond
i 2000 bidro til at det ble etablert 970 nye bedrifter og skapt
1810 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartingsmidler
fra kommunale næringsfond.
Dette medlem vil også påpeke
at Senterpartiet foreslår å bevilge 225 mill.
kroner til boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte
tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette
medlem vil også peke på behovet for å øke
tilskuddene til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø-
og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig
fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge
til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å bo
hjemme lengst mulig.
Dette medlem viser til de mange
forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten
i norsk økonomi og derigjennom få flere hender
i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte
bidra til 10100 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil
likevel peke på at det er nødvendig å øke
antall tiltaksplasser noe ut over Regjeringen sitt forslag. Dette
gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser
med tilrettelegging. Senterpartiet styrker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak
med 190 mill. kroner.
Dette medlem er svært
bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene (varig tilrettelagte
arbeidsplasser, og foreslår å øke bevilgningene
til investeringer i skjerma tiltak med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser også til
nødvendigheten av å styrke integreringsarbeidet
for asylsøkere og bosatte flyktninger. Dette medlem viser
derfor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre
norskopplæring i asylmottak, fra 1.august 2005.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett legger opp til å styrke Sametingets
arbeid med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet
med 15 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen av
arbeidskraft fra de nye EU-landene har økt. Arbeidet mot
sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få forhøyet
fokus framover.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår å tilføre
netto 6 mrd. kroner ekstra i frie midler til kommunene i statsbudsjettet
for 2005.
Dette medlem mener at økonomien
i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner
katastrofalt dårlig.
Dette medlem føler ikke
at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig
flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I
Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene
underlagt Fylkesmannen.
Dette medlem mener at man må ha
respekt for lokal forvaltning når Kommune-Norge mener at
de i denne situasjonen blir avspist med stadig mindre midler fra
Stortinget for å løse stadig større oppgaver.
Dette økende presset er en trussel, og bryter med en sterk norsk
tradisjon om lokalt selvstyre.
Dette medlem mener de siste årenes
stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel
for å få folk til å bli mer positive
til EU.
Dette medlem mener at forvitringen
av Kyst- og Bygde-Norge har gått altfor langt, og at det
må et krafttak til for å få rettet opp
de skjevheter som har oppstått både i privat og
offentlig økonomi i distriktene.
Dette medlem viser til at norsk
demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal
være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal
være realiteter å strides om i kommunene. Det
skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette
er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det
som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes
lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre
kommunene.
Dette medlem mener at den politikken
flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har
lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog
mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet
er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv.
Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske
borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse
over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati
er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt
er mye billigere enn noe annet alternativ.
Dette medlem har inntrykk av
at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret
mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive.
Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene
i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større
kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget
klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste
omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling
av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene
formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.
Dette medlem føler at
for mange politikere og ikke minst embetsmenn har fått
en fiks idé, som også har preg av stormannsgalskap.
Ideen om færre og mye større kommuner vil føre
til et gigantisk misbruk av skattebetalernes penger til en formålsløs
reform.
Dette medlem vil arbeide kraftig
mot en slik utvikling, og vil selvsagt være med på at
kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen
til store kommuner ved å stramme inn og skjære
kraftig ned på kommunenes skatteinntekter, er dette
medlem rett og slett ikke med på.
Dette medlem ser det ikke som
sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt
om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer
som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige
ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk
og politisk katastrofe for de folkevalgte.
Dette medlem vil ikke ha noe
"fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og
redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.
Dette medlem vil ha en utvikling
som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske
livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om
i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart
bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates
stortingsrepresentanter og ledelsen i Kommunenes Sentralforbund,
på den måten at stortingspolitikerne lover mer
penger hvis Kommunenes Sentralforbund lover å lure kommune-
og fylkespolitikerne til å arbeide for større
kommuner.
Dette medlem har ingen illusjon
om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg
tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre
av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde
uten advarsel og protest.
Dette medlem skal med hele sitt
hjerte og med hele sin kapasitet være med på denne
advarselen og protesten og vil ikke vike en tomme når det
gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og
Kyst-Norge fra sentralmaktens side.
Dette medlem foreslår
at ramme 6 bevilges med 17743420000 kroner, som er 197000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 17546420000 kroner.
Tabell 3.12 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 6
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 17546 420 | - |
H, KrF og V | 17 551 220 | 4 800 |
A | 18 016 820 | 470 400 |
FrP | 14557 140 | -2989 280 |
SV | 19 241 670 | 1695 250 |
Sp | 18 525 670 | 979 250 |
Kp | 17743 420 | 197 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | 40 000 |
2541 | Dagpenger | 9 400 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) | 473 500 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 12 065 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 21
978 500 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) | 100 000 |
5705 | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs, dagpenger | 50 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 150
000 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 21 828
500 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at deltakelse
i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial
inkludering. Disse medlemmer mener forslaget om en
ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes
som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister,
vil være et svært viktig tiltak for å få flere
uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet der en er enig om forlengelse av midlertidig
utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker for alle
bransjer frem til 1.juli 2005 og til at lønnsplikt for
arbeidsgiver ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at det innenfor rammen av tiltaksplasser
for yrkeshemmede legges opp til en økning på 300
nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Videre er disse medlemmer tilfredse
med at Regjeringen vil styrke Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner
for bl.a. å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 7
bevilges med 21928500000 kroner, som er 100000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt
i dagpengeordningen, og fikk flertall for disse sammen med Fremskrittspartiet.
Dette har gjort at ytelsene er strammet betydelig inn, og langt færre
har krav på dagpenger. Disse medlemmer mener
det er viktig å begrense den økonomiske belastningen
på de som blir arbeidsledige. Disse medlemmer vil
derfor trappe opp ytelsene til de arbeidsledige gjennom å redusere
antall ventedager for dagpenger fra fem til tre, samt redusere kravet
til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Det vises til disse medlemmers forslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
En fersk rapport fra FAFO viser at utvidelsen
av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført
til flere oppsigelser. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i forlik med regjeringspartiene om statsbudsjettet
for 2004 fikk redusert Regjeringens forslag om økning i
arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 30 dager til 10
dager. I en situasjon med høy ledighet mener disse
medlemmer det er viktig å redusere arbeidsgivernes
kostnader ved permitteringer, for å forhindre ytterligere
oppsigelser og at bedrifter på den måten mister
verdifull kompetanse. Disse medlemmer går
derfor inn for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt
fra 10 dager til 5 dager.
Det vises til disse medlemmers forslag
om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i
Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet
for 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2004, der det ble enighet
om å forlenge perioden med permittering midlertidig for
alle bransjer fra 26 til 42 uker. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å videreføre
dette for 2005. I en periode med fortsatt høy arbeidsledighet
er det fare for at dette vil bidra til økt ledighet, heller
enn at de permitterte får nytt arbeid. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for å tillate at bedriftene kan
permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen midlertidig
utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker
ut 2005."
Disse medlemmerforeslår å bevilge 22243500000
kroner under rammeområdet, som er 415 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til kr20611500000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr1217000000.
Disse medlemmer har flere ganger
pekt på at en annen økonomisk politikk ikke bare
er et spørsmål om å stimulere veksten
i økonomien, men også et spørsmål om å redusere
arbeidsledigheten. Regjeringen budsjetterer med 12,7 pst. reduksjon
i dagpengeutgiftene, men disse medlemmer er av den
oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt, og heller ikke
i samsvar med de reduksjonene som vår politikk ville ha
gitt.
Den arbeidsledighet vi i dag er vitne til, er
en direkte konsekvens av den økonomiske politikken Regjeringen
fører. Disse medlemmer vil også understreke at
prognosene for utviklingen i norsk økonomi er relativt
gode, noe som skulle tilsi et stort potensial for en reduksjon i
antall dagpengemottakere.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett med en økning på ca.
17000 arbeidsplasser. Dette gir grunnlag for å sette ned
bevilgningen til dagpenger under kap. 2541 post 40 med 910 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
mange av de som lever på ytelser fra trygden har svært
stram økonomi. Disse medlemmer har derfor
sett behovet for som et første tiltak at personer som faller
inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad,
mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger
skal motta forsørgertillegg på samme nivå som
personer som mottar uførepensjon.
Disse medlemmer mener også det
er behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning,
aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring.
Det er behov for mer individtilpassing og regelstyring er ikke hensiktsmessig.
Disse medlemmer vil gå imot
Regjeringens forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti
ved konkurs fra 3 til 2G.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene,
ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO:
"Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har
endret sin permitteringspraksis ut fra de nye reglene med 10 dagers
lønnsplikt, og stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden.
Korte permitteringer brukes i mindre grad, og rullerende permitteringer er
kuttet i alle undersøkte bedrifter. De nye permitteringsreglene
har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere
oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode
iverksettes fra 1.januar 2005 har også trukket i retning
av oppsigelser.
Innstrammingene rammer både store og
små bedrifter når de har det som vanskeligst,
og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette
rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både
for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte,
korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken
for bedriftene eller for ansatte.
Disse medlemmer vil understreke
at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes
inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig
kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår
derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir
42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt
for arbeidsgiver, og bevilger 365 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen midlertidig
utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker
ut 2005."
Det vises videre til disse medlemmers forslag om
reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 7 bevilges med 21675000000 kroner, som er 153500000
kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme
7 settes til 21186500000 kroner, som er 642 mill. kroner mindre
enn Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Statistisk
sentralbyrå har estimert sysselsettingseffekten av Senterpartiets alternative
budsjettopplegg til 10100 nye arbeidsplasser. Dette vil kunne gi
en reduksjon av utbetalingen av dagpenger på årsbasis
på om lag 920 mill. kroner.
Dette medlem mener at IA-avtalen
skal respekteres, og går imot Regjeringa sine forslag til
endringer i sykepengeordninga. Dette innebærer økte
kostnader på statens hånd når en reverserer
den ekstra skattebelastningen Regjeringa sitt brudd på avtalen
innebærer for næringslivet.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre
dagens permitteringsregler, og løyver 393 mill. kroner
til dette formålet. Dette innebærer 42 ukers dagpengerett
for arbeidstakere og 3 dagers lønnsplikt for arbeidsgivere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen midlertidig
utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker
ut 2005."
"Stortinget ber Regjeringen redusere
arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 3
dager."
Komiteens medlem frå Kystpartiet viser til
dei innstrammingane Regjeringa gjer framlegg om når det
gjeld permittering og attføring. Denne medlemen vil
vise til at Kystpartiet er ueinig i desse innstrammingane og vil
halde på dei reglane som gjeld for 2004. Regjeringa sitt
framlegg vil føre til at folk blir sagt opp framfor at
dei vert permitterte. Denne medlemen viser til at
Kystpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast i inntil
42 veker og tre dagars lønnsplikt for arbeidsgjevar.
Denne medlemen vil streka under
at det er naudsynleg med yrkesretta attføring for å auke
deltakinga i yrkeslivet blant funksjonshemma yrkesdeltaking, og redusera
tilgangen til uførepensjon.
Denne medlemen vil vise til at
talet på dei som fekk attføringspengar i 2003 økte
med om lag 12 pst. samanlikna med 2002. Dette er ei svært
rask auke og må møtast med aktive tiltak for å betre
arbeidsmiljøet, få lettare tilgang på attføring
og kompetanseheving og levelege økonomiske ytingar for
dei som er i ein attføringssituasjon. Personar på attføring
har som mål å kome attende til arbeidslivet, og
skal oppmuntrast til å nytte den arbeidsevne dei har og
til å oppnå best mogleg kontakt med det ordinære
arbeidslivet. Regjeringa sin politikk har gjort dette arbeidet vanskelegare.
Denne medlemen viser til at Kystpartiet
i sitt alternative budsjett legg opp til å heve taket på kostnader
for attføringsopplegg, oppretthalde ordninga ein har i
dag for rett til attføringspengar i vente på høveleg arbeid,
og få eit meir lempeleg regelverk når det gjeld aldersgrense
for skulegang som attføringstiltak.
Denne medlemen viser til at Kystpartiet
i sitt alternative budsjett vil føre ein mykje meir ekspansiv finanspolitikk
enn Regjeringa legg opp til mellom anna ved å tilføre
kommunesektoren 6 mrd. kroner meir enn Regjeringa. Dette vil føre
til at det vert skapt fleire arbeidsplassar og det vert færre
arbeidslause enn med Regjeringa sitt opplegg. Budsjettverknaden
av Kystpartiets alternative budsjett fører til ei mindreutbetaling av
dagpengar på minst 1,5 mrd. kroner.
Denne medlemen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen midlertidig
utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker
ut 2005."
Dette medlem foreslår
at ramme 7 bevilges med 20720500000 kroner, som er 1108000000 kroner
mindre enn Regjeringens forslag på 21828500000 kroner.
Tabell 3.14 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 7
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 21828 500 | - |
H, KrF og V | 21 928 500 | 100 000 |
A | 22 243 500 | 415 000 |
FrP | 20 611 500 | -1 217 000 |
SV | 21675 000 | -153 500 |
Sp | 21 186 500 | -642 000 |
Kp | 20720 500 | -1108 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 4 000 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 3451) | 516 524 |
1700 | Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4700) | 288 111 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 860 000 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet | 785 195 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | 1 278 558 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(jf. kap. 4723) | 95 970 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) | 2 805 650 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 3 923 633 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 855 369 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 635 846 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734) | 1 108 454 |
1735 | Etterretningstjenesten | 691 845 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 4740) | 1 602 581 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 674 139 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790) | 728 499 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 33 803 |
1792 | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 4792) | 800 000 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 231 290 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 30
919 467 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 451) | 125 469 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 402 605 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | 32 464 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(jf. kap. 1723) | 303 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) | 89 798 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 40 792 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 16 215 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 56 161 |
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734) | 2 703 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 1740) | 117 082 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 204 340 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790) | 359 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 746 |
4799 | Militære
bøter | 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 1
090 037 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 29 829
430 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
Forsvarets hovedoppgave i kommende år er å forbedre
den operative evnen. Omstillingen av Forsvaret skal gi Norge et
moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk
virkemiddel. Videre skal det etableres balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang.
Disse medlemmer understreker
at det er avgjørende at de omstillingsmålene Stortinget
har satt for perioden 2002-2005 nås for at vi i kommende år
skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon
og investeringer. Disse medlemmer har derfor med
tilfredshet merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 legger
opp til å nå disse målene.
Disse medlemmer viser til at
langtidsplanen av 10.juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål
for perioden 2005-2008. Blant annet forutsettes det at 56,5 pst.
av det totale driftsbudsjettet skal gå til operativ drift
og styrkeproduksjon i 2008. Disse medlemmer anser
det som avgjørende at omstillingen av Forsvaret fortsetter
iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
for å sikre fremtidig balanse mellom ressurser og struktur,
mellom relevante trusselscenarier og oppgaver og mellom støttefunksjoner
og operativ aktivitet som eksempel i form av seilings- og flytimer.
Disse medlemmer viser til at
forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt
nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret
kan fortsette med styrke og tempo iht. tidligere vedtak i Stortinget.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 8
bevilges med 29819430000 kroner, som er 10000000 kroner lavere enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenbergs forsvarsproposisjon i 2001 og forsvarsforlikene
i 2002 og 2004 har ført til den største omstillingen
i offentlig sektor noensinne. Disse medlemmer mener
det har vært viktig at prosessene er basert på et
så bredt flertall som mulig i Stortinget. Det sikrer stabilitet
og det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringene
som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens
trusselbilde. Disse medlemmer vil understreke at
vi må ha mest mulig operativ evne ut av forsvarsbudsjettet,
og at det fortsatt må arbeides for å fjerne ubalansen
mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Disse medlemmer er videre
opptatt av å bedre økonomstyringen i Forsvaret.
Disse medlemmer vil vise til
at forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre trygghet for norske
borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet
er diffust og uforutsigbart. Det betinger et økt samarbeid
mellom Forsvaret og sivilt beredskap og militær transformasjon
for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i etablerte
tankemønstre.
Disse medlemmer vil vektlegge
utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet
er blant verdens mest produktive havområder. Disse medlemmer er
opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, økt
nærvær av Sjøforsvarets fartøy
i nordområdene og fortsatt konsentrasjon av forsvarsanlegg
i nord.
Disse medlemmer vil understreke
den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars-
og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne
sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale
operasjoner være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Disse
medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004) - langtidsproposisjonen, der et flertall
går mot forkjøpskrig og preventiv krigføring
og at deltakelse i internasjonale operasjoner skal baseres både
på legitimitet og legalitet. Disse medlemmer vil understreke
at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Disse medlemmer vil vise til
at det i forliket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004), er lagt til grunn en økonomisk ramme for
perioden 2005-2008 på 118 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til rapport
fra Forsvarsdepartementet om lønnsforholdene i Forsvaret.
Innholdet i rapporten er svært kritisk til deler av Forsvarets pengebruk.
Ikke minst kommer det fram at Forsvaret har et betydelig innsparingspotensial. Disse
medlemmer har notert seg at rapporten selv foreslår
at Forsvaret med enkle grep kan spare store beløp. Disse
medlemmer foreslår derfor at Forsvarets driftsutgifter
reduseres med 100 mill. kroner. I denne sammenheng har disse
medlemmer spesielt lagt merke til at Forsvaret alene står
for 100000 av statens totalt 300000 hotellovernattingsdøgn.
Disse medlemmer har også notert
seg Riksrevisjonens merknader knyttet til Forsvarsdepartementet
i Dokument nr. 1 (2004-2005), men er fullstendig klar over at dette
dokumentet ikke kommer til behandling i forsvarskomiteen. Disse
medlemmer mener likevel at Riksrevisjonens merknader understreker
overnevnte.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 129 (1998-1999), jf. St. meld. nr. 11 (1998-1999), og Innst. S.
nr. 2 (2001-1002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) om Regionfelt Østlandet. Disse
medlemmer har merket seg at SFT har gitt utslippstillatelse
for Regionfelt Østlandet 18.mars 2004, samt at Forsvarsbygg
arbeider med å identifisere krav, oppgaver og rutiner knyttet til
konsesjonen for Rena Leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse
medlemmer vil også legge til at den konsesjon som
er gitt av SFT nå ligger til behandling i Miljøverndepartementet,
og at dette ble understreket i den offentlige høringen
Forsvarskomiteen gjennomførte 9.november 2004.
Disse medlemmer vil likevel understreke
at de som tidligere vedtatt, støtter den videre utbygging
av Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil
nettopp derfor understreke viktigheten av at videre utbygging ikke
medfører unødig kritikk. Disse medlemmer vil
derfor at det skyves på 200 mill. kroner fra den avsatte
posten i budsjettet for 2005 til senere år, slik at de
impliserte parter får gjennomført en grundig og
fullt ut dekkende vurdering av de konsesjonstillatelser som er nødvendige,
samt at Forsvarsbygg - i en ellers krevende periode for etaten -
får tilstrekkelig med tid og ressurser til å identifisere
de krav, oppgaver og rutiner knyttet til konsesjonen for Rena Leir,
Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse
medlemmer mener at godt forebyggende arbeid kan bidra til å redusere
framtidig kritikk mot videre utbygging av feltet, og at feltets bruksområde
gjør det nødvendig med en årvåkenhet
i forhold til feltets påvikning på naturen.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 29529430000
kroner under rammeområdet, som er 300 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til kr31177627000, som er en økning i
forhold til Regjeringen på kr1348197000.
Disse medlemmer ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Forsvaret
må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold er vår
plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært
av interesse for stridende parter å kunne benytte baser
på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene
i Nord-Atlanteren, eller for å hindre fienden i å gjøre
det samme. I andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle
det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet
hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den
russiske oppbyggingen på Kola etter 2.verdenskrig ført
til at vi like utenfor vår stuedør i nord har
fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft
som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort
tid. Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands
væpnede styrker, og den teknologiske utviklingen, øker
Nordområdenes relative betydning for Russland.
En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår,
som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne
bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet
i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.
Det er i de senere år oppdaget store
og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene
vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeriforekomstene.
At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne
ressurser fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker
inn allierte. Den stadig mer pågående holdning
fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes
i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette feltet, økte
våre forpliktelser tilsvarende. Det er dessuten særlig
i små lands interesse at det utvikles en internasjonal
rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For
Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små,
før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv.
Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende
europeisk evne til å ta ansvar, kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske
administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske
forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen
kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa,
noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.
Disse medlemmer mener det er
uheldig hvis Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle
det skulle oppstå kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden fremover.
Disse medlemmer har merket seg
at Forsvarets ressurstilgang har vært synkende gjennom
flere år.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig
målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland. Norges
del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990, mens den i 2000
kom ned på 1,9 pst. Etter prognosene vil den bli liggende
der i kommende år. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland
er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet
til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2
pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille
dette kravet. Det burde derfor være en selvfølge
at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet
må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2
mrd. kroner (2002-kroner).
Disse medlemmer vil peke på at
spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og
gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at
en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning
som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener likevel
at Norge som nasjon vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlaget.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
et viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk fundament. I denne sammenheng
er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det
strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle
bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik
at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et
slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært
utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre
amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt
effektivt etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling
av andre bilaterale avtaler er fortsatt viktig. NATO er fundamentet
i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Fremskrittspartiet
vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et feste
i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør
med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling
av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.
Forsvaret bør ha følgende
oppgaver:
– militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– krisehåndtering i norske
områder
– forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– internasjonalt engasjement
– annen samfunnsnyttig bruk av
Forsvaret.
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept
som følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig
som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom
det skulle bli påkrevd.
Evne til effektivt engasjement, deployering
og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet
som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker,
blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig
kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet,
utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til
oppbygging og mobilisering.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forsvarsbudsjettet for første gang økes
til over 30 mrd. kroner, og at Norge over tid har vært
det NATO-landet som bruker mest penger på Forsvaret pr.
innbygger, etter USA. Disse medlemmer mener at de
budsjettprioriteringer som stortingsflertallet gjør, ikke
møter de reelle truslene samfunnet står overfor
i dag, og således binder opp midler som kunne komme til
bedre anvendelse og gitt mer sikkerhet på annen måte. Disse
medlemmer har notert seg at økningen i forsvarsutgiftene
langt på vei skyldes vekst i administrasjonskostnader,
store materiellinvesteringer, og til norske bidrag i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
det forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet
til manglende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Det
er fremdeles store muligheter til innsparinger i Forsvaret, uten
at dette går ut over den reelle forsvarsevnen.
Disse medlemmer mener at stortingsflertallets investeringer
i dyrt militært materiell ikke har noen reell funksjon
i forhold til de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står
overfor. Innkjøp av Skjoldklasse missiltorpedobåter
er et eksempel på dette. MTBene er beregnet til å koste
4,8 mrd. kroner totalt. Et annet eksempel på en svært
kostnadskrevende investering er innkjøp av fregatter som
har en total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum
20 mrd. kroner. Disse medlemmer kan heller ikke stille
seg bak at det skal brukes 70 mill. kroner på utvikling
av JSF-kampflyprosjektet.
Disse medlemmer mener at det
i forsvarspolitikken må investeres mer i miljø og
sivil samfunnssikkerhet, og ønsker å derfor å styrke
kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Det er for disse medlemmer et
mål å utnytte kystvaktens kapasitet maksimalt.
Ifølge svar fra Forsvarsdepartementet på spørsmål
nr. 168 fra Sosialistisk Venstreparti, er det mulig å gjennomføre
1272 seilingsdøgn med dagens helikopterbærende
fartøyer neste år. Likevel planlegges det kun
880 seilingsdøgn med disse kystvaktsfartøyene
neste år. Disse medlemmer vil øke
innsatsen for Kystvakten slik at mer av seilingspotensialet utnyttes,
også for de øvrige fartøyene. Disse
medlemmer ønsker videre å prioritere opprydding
av miljøforurensning i forsvarets skytefelt, bl.a. på Hjerkinn neste år,
og foreslår økte bevilgninger på dette
området, i tillegg til at utbyggingen av regionfelt Østlandet skrinlegges.
Disse medlemmer mener at det
til tross for enkelte tiltak i Regjeringens budsjettforslag, ikke
finnes et forsvarlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging
av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller
FN. Disse medlemmer finner det riktig å sende
soldater til klart fredsbevarende oppdrag når vi har kompetanse
og kapasitet. Men soldater som sendes ut på denne type
oppdrag, må etter disse medlemmers mening
sikres en forsvarlig oppfølging etter endt tjeneste under
vanskelige og farlige forhold. Disse medlemmer har
vært imot flere av de internasjonale oppdragene Norge har
påtatt seg, men det må ikke være tvil
om at soldatene som sendes ut skal få den oppfølgingen
og støtten de har behov for. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen til FN Veteranenes Landsforbund,
som har lang tradisjon i å drive støttearbeid.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 8 bevilges med 26799430000 kroner, som er 3030000000
kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
rammeområde 8 bevilges med 29329430000 kroner. Dette er
500 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.
Dette medlem er kritisk til Regjeringens
nedprioritering av nasjonale forsvarsoppgaver til fordel for deltagelse
i internasjonale operasjoner. Dette medlem ønsker å opprettholde
den nasjonale forsvarsevnen og vil derfor kanalisere en større
andel av ressursene til Hæren og Heimevernet.
Innenfor Forsvarsramma prioriterer dette
medlem i tillegg å øke bevilgningen til
Kystvakten. Dette medlem mener det er behov for en
klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn
fremover. Dette medlem mener det må være
et mål at et Kystvaktskip skal kunne nå frem til
havarerte skip eller andre mål innen fem timer. Dette produktet
kan Kystvakten pr. i dag ikke levere på grunn av knappe
budsjetter. Det trengs langt flere seilingsdøgn for å kunne
nå dette målet. Dette medlem mener
også det er nødvendig med kontinuerlig tilstedeværelse
av et fartøy i fiskerisonen ved Svalbard.
Dette medlem kutter 500 mill.
kroner på Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg
på Akershus Festning. Dette er prosjekter som dette
medlem mener aldri burde vært igangsatt og som
gir liten eller ingen forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene
som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør
frigjøres og overføres til en styrking av de nasjonale
forsvarsoppgavene og mer samfunnsnyttige formål.
Dette medlem viser for øvrig
til behandlingen i forsvarskomiteen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at ramme 8 bevilges 29829430000 kroner som er det samme som Regjeringens
forslag.
Videre foreslår dette medlem å styrke
Heimevernet ved at kap. 1734 økes med 94 mill. kroner mer
enn Regjeringens forslag.
Dette medlem mener Redningshelikoptertjenesten
må styrkes betydelig, for å oppfylle det nødvendige beredskapsnivået,
og foreslår derfor at bevilgningen økes med 20
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem mener Regionfelt Østlandet
er et godt eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets
kostnadsramme reduseres med 300 mill. kroner.
Dette medlem går imot å nedlegge
Forsvarets kystradarstasjoner, og vil øke bevilgningene
for å ha en sterk beredskap i nordområdene i samarbeid
med en sterk kystvakt.
Tabell 3.16 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 8
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 29829 430 | - |
H, KrF og V | 29 819 430 | -10 000 |
A | 29 529 430 | -300 000 |
FrP | 31 177 627 | 1 348 197 |
SV | 26799 430 | -3030 000 |
Sp | 29 329 430 | -500 000 |
Kp | 29829 430 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1
(2004-2005)
med Tl. nr. 1 |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 187 950 |
901 | Styret for
det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 180 700 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 71 800 |
903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 3903) | 17 800 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 240 600 |
905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | 141 100 |
906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 3906) | 15 000 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 280 600 |
908 | Skipsregistrene (jf. kap.
3908) | 8 900 |
909 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 060 000 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling | 13 150 |
913 | Standardisering | 25 000 |
922 | Romvirksomhet | 317 800 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 14 500 |
929 | Bedriftsrettet kompetanseoverføring | 16 900 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 52 500 |
937 | Reiselivstiltak | 2 000 |
938 | Omstillingstiltak | 10 500 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500 |
953 | Kings Bay AS | 13 000 |
1508 | Spesielle IT-tiltak | 80 832 |
1509 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 7 500 |
2421 | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 000 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
770 132 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 3 050 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 901) | 178 400 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 51 650 |
3903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 903) | 15 700 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 000 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 905) | 36 100 |
3906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 200 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 151 900 |
3908 | Skipsregistrene (jf. kap.
908) | 11 400 |
3939 | Støtte til skipsbygging
(jf. kap. 939) | 40 000 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 5609) | 234 900 |
5325 | Innovasjon Norge (jf. kap.
2421 og 5625) | 57 400 |
5609 | Renter fra
selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) | 98 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
291 100 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 2 479
032 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den samlede satsningen
på utvikling og forskning i tråd med målsetningene
i Sem-erklæringen. Forskningsfondet utgjør nå 36
mrd. kroner, FoU-satsningen under Samarbeidsregjeringen har økt
med 3,2 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen ligger an til å gi
for neste år et skattefradrag på ca. 1,8 mrd.
kroner. Regjeringen viderefører satsingen på ordningen
med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling
(SkatteFUNN).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag for 2005 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd
og fornyelse. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig
næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd og
vekst.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag viderefører den målrettede satsingen på å bedre
de generelle rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen
viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til
lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst.
Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt
sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse
medlemmer vil understreke Regjeringens satsning på fornyelse
og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet
innovasjonspolitikk som bla. inkluderer entreprenørskap
og infrastruktur.
Disse medlemmer viser til satsingen
på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene
Trondheim, Bergen og Oslo. Fondene som hver er på 333 mill.
kroner og vil styrke finansieringen av tidligfasen av prosjekter
og å skape et miljø mellom forskingsmiljøene og
næringslivet mot kommersialisering av ideer og satsninger.
Regjeringens satsning på såkorn/venture
vil være med på å få opp de
spennende og gode prosjektene som vi må bygge vår
fremtidige velferd på.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling
og at den i 2005 vil legge frem en forskningsmelding som vil fokusere
på et mer forskningsintensivt næringsliv, der internasjonalisering
og innovasjon/forskning i og for næringslivet
vil stå sentralt.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mål om å gjøre det enklere å starte
opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering
fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del
av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil gjennom
det nyopprettede Moderniseringsdepartementet jobbe videre med å innføre
elektronisk signatur som vil gi næringslivet en enklere
hverdag i tillegg til en rekke andre prosjekter som skal gjøre
hverdagen for næringslivet enklere.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger
grunnlaget for den videre velferden i landet vårt.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 9
bevilges med 2510532000 kroner, som er 31500000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk
er viktig for å nå målet om arbeid for
alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser
til at det nå er registrert 90000 arbeidsledige mennesker
og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på ett høyt
nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av
nedgangsperioden og veksten tiltar.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning
og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige
tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår
derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner
til arbeid, næringsutvikling og samferdsel, for å sikre
eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter midler
til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte
til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen
og videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til Innovasjon Norge, for å forsterke
arbeidet innen utvikling og nyskaping i næringslivet. Det
er fortsatt mangel på risikovillig kapital i norsk næringsliv.
For å skape vekst og nye arbeidsplasser mener disse
medlemmer at staten må bidra med å avlaste
risikoen i oppstartsfasen. Undersøkelser har vist oss at
det nytter å satse gjennom Innovasjon Norges virkemidler.
Dette gir både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske
gevinster i form av arbeidsplasser over hele landet.
Disse medlemmer vil derfor bevilge
i alt 158 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår
til Innovasjon Norges programmer for forsknings- og utviklingskontrakter,
lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i
idé-, utviklings-, kommersiali-serings- og internasjonaliseringsfasen,
kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel,
profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram
og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide
den nye landsdekkende såkornordningen med 100 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem
universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private,
gir det 200 mill. kroner mer i fondene.
Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet
til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom
større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA
er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet.
Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal,
Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Disse
medlemmer mener en omgjøring av statskasselån
til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet,
og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår.
I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen
fortsatt bør være på 970 mill. kroner,
for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.
Disse medlemmer går
inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere
til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.
Disse medlemmer mener det er
riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk
innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi
Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet
spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte,
og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet
for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang
sikt.
Disse medlemmer vil ruste opp
skipsflåten gjennom å videreføre NOX-reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill.
kroner til å videreføre dette programmet i 2005.
Disse medlemmer viser til at
Norge er en av verdens største skipsfartsnasjon, og den
norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et
vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og
verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse
i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen
skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme
rammevilkår som i land vi konkurrerer med.
Disse medlemmer understreker
at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan
drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte
rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen
i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold
for norske redere og sjøfolk. For å møte
den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle
ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøyer etter
modell fra EU. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre
disse ordningene og foreslår samtidig å utvide
nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk
om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy,
lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe-
og bergningsfartøy.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 2816332000
kroner under rammeområdet, som er 337,3 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til 2775682000 kroner, som er en økning
i forhold til Regjeringen på 296650000 kroner.
Disse medlemmer viser til utviklingen
gjennom de siste 25 årene med en kraftig nedbygging av
det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet
av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte
bedrifter av internasjonalt format, itillegg viser sammenligninger
at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn
i mange konkurrentland.
Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves
en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk
må omfatte alle rammevilkår som påvirker
næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske
politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken,
eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle
næringspolitikken.
Disse medlemmer mener at et av
hovedfundamentene i vår politikk er at alle bransjer i
utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om
fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige
løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket,
effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting
av fellesskapets oppgaver, og systematisk deregulering som ledd
i å finansiere skatte- og avgiftslettelser, vil være
positive signaler som kan skape optimisme og investeringslyst i
næringslivet.
Disse medlemmer viser til følgende
visjon i Regjeringens visjonsplan:
"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land
der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne
har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.
På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt
når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning."
Disse medlemmer konstaterer at
det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de siste
25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av norsk
konkurranseutsatt virksomhet, mange virksomheter sliter med omstillingsproblemer.
Det er få kunnskapsbedrifter som skapes, og eksporten av
høyteknologiske produkter er lav.
Disse medlemmer deler Regjeringens
visjon, men for å lykkes, kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon.
Da er det nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet
til målrettet satsning, hvis ambisjonen skal innfris helt
eller delvis. Flere av de land som har lykkes med å etablere
en suksessindustri, som Finland, Irland og USA, har i betydelig
grad skapt nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger
holder for å hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer viser
til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi
til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner
i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt
samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Norge
bør utvikle tilsvarende strategier for å kunne
innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling
og konkurransekraft. I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging
nødvendig. Derfor vil disse medlemmer gå inn
for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder
der vi har særlige forutsetninger så som biomarin,
energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere
satsning på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter
og såkorn-, venture- og strukturfond mener vi at vekstraten
vil gjenreises. Disse medlemmer vil minne om at en
konkurransedyktig infrastruktur f.eks. gjennom veiutbygging, utvikling
av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering
av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv,
spesielt i tidlig fase som såkorn- og venturekapital. Den manglende
kapitaltilgang skyldes i stor grad at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet, mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelige midler må tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten
og private kan investere i fellesskapet. Disse medlemmer har forventninger
om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet Innovasjon
Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.
Fremskrittspartiets alternative budsjett vil
synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.
Disse medlemmer mener innsatsen
må forsterkes i forhold til Regjeringens forslag på følgende
områder:
– Satsning
på bredbåndsutbygging, basert på bredbåndsteknologi
med tilstrekkelig kapasitet, spesielt i de deler av landet hvor
det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging
– Opprettholde og styrke hele
det norske maritime miljøet med et høyt antall
norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom
forslag om å innføre nettolønn for all
konkurranseutsatt skipsfart i NOR
– Styrking av den landsdekkende
innovasjonsordningen Innovasjon Norge, slik at mulighetene til å løfte
prosjekter styrkes
– Forslag om et nytt landsdekkende
såkornfond i Stavanger i tillegg til fondene som foreslås
etablert i Oslo, Bergen og Trondheim. Fremskrittspartiet foreslår å fjerne
distriktsbegrensningen i fondene, slik at alle prosjekter likestilles
med hensyn til såkornkapital uavhengig av tilfeldige streker
på et kart
– Forslag om styrking av Argentum
gjennom kapitaltilførsel slik at selskapets investeringsstrategi kan
realiseres
– Økt satsning på eksportrettet
virksomhet for å bedre konkurransemulighetene i internasjonale markeder
– Styrket satsning på norsk
reiselivsnæring gjennom økte bevilgninger til
internasjonal markedsføring av Norge som turistland
– Økte bevilgninger til
statlige utviklingskontrakter. Dette gjelder både offentlige
og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, som
et bidrag til å styrke nyskapningen og konkurransekraften
i næringslivet
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet
for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser
et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt
Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive
tiltak.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert. Disse
medlemmer vil, innenfor samme ramme som Regjeringens forslag,
bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.
Studier viser at det store flertallet av norske
næringer og bedrifter i første rekke fornyer gjennom
anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing
for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten
for maskiner og utstyr, fra fem til fire år, slik at det
blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne
utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under
skatteopplegget.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp
mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel
av privat verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer
en stans i arbeidet for dette målet, og for første
gang en utflating av forskningsinnsatsen. Disse medlemmer øker derfor
samla forskningsinnsats med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringen.
Disse medlemmer ønsker å styrke
industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner,
samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner
i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program
for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.
Disse medlemmer registrerer at
det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem
ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten.
Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband
(justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2
(kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt fiber og ADSL (næring).
Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til
"titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet
har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser
i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering
av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399,
29.april 2003.
Disse medlemmer foreslår
at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private
bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei
ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga
sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner. Disse
medlemmer ønsker å styrke denne ordninga
med 31 mill. kroner utover Regjeringas forslag.
Det nordiske designmiljøet er på mange
områder verdensledende, og disse medlemmer ønsker å styrke de
norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke
området Næringsretta design med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer er imot nettolønnsordning fordi
rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse
koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker
staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske
sjøfolk. Derfor kutter disse medlemmer 315
mill. kroner i nettolønnsordninga.
Disse medlemmer har tidligere
gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet
den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en
evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår
for næringslivet, går disse medlemmer inn
for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.
Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi
forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende
typen atombrensel, MOx. Dette brenselet produseres
ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører
til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast
at forskningen på MOx i Halden
indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.
Disse medlemmer vil understreke
at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.
Disse medlemmer foreslår å videreføre
nærbutikkstøtta på 7 mill. kroner. Dette
vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn
kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra
til å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde delene
av landet.
Disse medlemmer øker
bevilgningene for følgende tiltak for næringsutvikling,
i forhold til Regjeringens forslag:
Tilskudd HØYKOM | 31 mill. kroner |
Nærbutikkstøtte | 7 mill. kroner |
Modernisering av ferjer | 40 mill. kroner |
Oppussing stålbåter | 5 mill. kroner |
FoU-kontrakter, Innovasjon
Norge | 60 mill. kroner |
Næringsretta design,
Innovasjon Norge | 10 mill. kroner |
Distriktsutvikling, lån,
Innovasjon Norge | 200 mill. kroner |
Program for miljøteknologi,
lån, Innovasjon Norge | 200 mill. kroner |
Koordinering av bredbåndutbygginga | 2 mill. kroner |
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 2313032000 kroner, som er 166000000
kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 bevilget
med 3418532000 kroner, som er 939,5 mill. kroner høyere
enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette
medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner
i egenkapital utover Regjeringens forslag.
Den samla næringssatsingen i Senterpartiets
alternative budsjett kommer imidlertid på 4,43 mrd. kroner, fordelt
på områdene infrastruktur, målrettet
skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.
Dette medlem mener at næringsutvikling
og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde
velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting
i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk
for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn.
Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling,
på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje
og utvikling av sterke næringsklynger på områder
der Norge har særskilte fortrinn.
Dette medlem vi arbeide for en
nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger
til rette for å videreutvikle næringslivet i hele
landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap.
Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet
må vike til fordel for satsing på klart definerte områder.
En moderne og velfungerende infrastruktur er
en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader
gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår,
transportkostnadene for næringslivet må derfor
reduseres.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3
mill. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen
framgår. Videre vil dette medlem styrke
bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan
bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig
i alle deler av landet.
Dette medlem vil stimulere til
aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette
medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og
investering fremfor forbruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår bl.a. følgende endringer i skatte- og
avgiftssystemet:
- Permitteringsreglene
endres ikke | 393 mill. kroner |
- Arveavgift på nærings-
formue fjernes | ikke budsjettvirkning |
- Jordbruksfradraget heves
med 10000 kroner | 50 mill. kroner i lettelser |
- Fiskerifradraget heves
til
100000 kroner | 40 mill. kroner i lettelser |
- Mattilsynet, gebyr og
avgifter reduseres med | 135 mill. kroner |
- Brønnøysund,
nyetable-
rere fritak, lettelse på | 115 mill. kroner |
- Reversere gebyrøkning
på havbruk | 5 mill. kroner |
- Ny kontrollavgift for
fiskeflåten fjernes | 20 mill. kroner |
- Nettolønn for
sjøfolk | 225 mill. kroner |
I tillegg vil Senterpartiet fjerne formuesskatt
på arbeidende kapital og vil foreslå dette i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Dette medlem vil videre utvide
ordningen med SkatteFUNN til å omfatte ulønnet
arbeidsinnsats for enkeltmannsforetak og gründere.
God tilgang på kapital og en befolkning
med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste
er noen av landets fremste konkurransefortrinn.
Dette medlem vil derfor bl.a.
fremme forslag om følgende endringer i det fremlagte forslag
til statsbudsjett:
Gründerbank | 200 mill. kroner |
Verdiskapingsprogram fiskeri | 100 mill. kroner |
Tapsfond garantier, fiskeri | 80 mill. kroner |
Reiselivssatsing | 100 mill. kroner |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 75 mill. kroner |
Egenkapital til SIVA | 100 mill. kroner |
Tilskudd til fiskeriformål | 40 mill. kroner |
Marint innovasjonsprogram | 10 mill. kroner |
Drift forskningsfartøyene | 10 mill. kroner |
Kommunale næringsfond | 100 mill. kroner |
Tilskudd fylkeskom utvikling | 300 mill. kroner |
Støtte utkantbutikker | 2,5 mill. kroner |
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår tre nye såkornfond i Oslo, Bergen og
Trondheim. Dette medlem støtter dette forslaget,
samtidig som såkornordningen bør utvides til den
nye universitetsbyen Stavanger.
Dette medlem viser til at det
er over halvannet år siden Stortinget vedtok å etablere
en distriktsmilliard, med fire såkornfond i distriktene. Dette
medlem mener det er svakt at Regjeringen ikke har større
ambisjoner enn at man håper ordningen vil kunne tre i kraft fra
høsten neste år. Dette medlem vil
fremme forslag om at ordningen etableres fra 1.februar 2005 og viser
til Innst. S. nr. 8 (2004-2005) der dette forslaget vil bli fremmet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ber
om at Stortinget ser alvoret i den negative utviklingen vi har i
distriktene. En rekke av våre minste samfunn vil være
borte dersom de foregående 20 årene gjentas en gang
til. Dette er så alvorlig at Stortinget må fornye
sin nærings- og distriktspolitikk. Dette medlemmener vi må få en mer
redelig distriktspolitikk. Mange politikere sier de ønsker å satse
på distriktene og opprettholde dagens bosettingsmønster.
Men det er liten vilje til å bruke nødvendige
virkemidler for å nå dette målet. Dette
medlem mener sentraliseringen i Norge betyr at landet sklir
mot Oslofjorden. Hovedgrunnen til dette er at distriktspolitikken
er forlatt. Dette medlem mener den dramatiske nedbemanningen
i Posten kan virke som et eksempel på hvordan Regjeringen
og flertallet på Stortinget ser på distriktsarbeidsplasser. Dette
medlem mener også at problemene unge fiskere har
med å få finansiert båtkjøp,
viser hvilken holdning flertallet på Stortinget har til
dem som vil satse i distriktene.Dette
medlem mener også at nytenking og gründervirksomhet
må støttes med betydelig mer kapital enn i dag.
Situasjonen for gründere i dag er at man blir oppmuntret
til å satse, bryte de bånd man har til fast næringsvirksomhet.
Feiler man, opplever man at man ikke engang får en forsvarlig
arbeidsledighetstrygd. Det er i korte trekk politikernes prioritering
av gründerne. Dette medlem vil bevilge 685
mill. kroner mer til Innovasjon Norges programmer til forskning-
og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning
til bedrifter i idè-, utviklings-, kommersialiserings-,
og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvikling
og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål
i utlandet og marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I
tillegg vil dette medlem utvide den såkalte
såkornordningen med 315 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering
fra det private, gir det 630 mill. kroner mer i fondene. Dette
medlem mener SIVA må få større
muligheter til å bidra til å skape flere arbeidsplasser
gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til.
SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet.
Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal,
Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Dette
medlem mener en omgjøring av statskasselån
til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet,
og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår.
I tilegg mener dette medlem at lånerammen
bør ligge over 970 mill. kroner, for ikke å begrense
SIVAs investeringsmuligheter. Dette medlem vil ruste
opp skipsflåten gjennom å videreføre
NOx-reduksjonsprogrammet og bevilger
15 mill. kroner til å videreføre dette programmet
i 2005. Dette medlemviser
til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner,
og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med
et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser
og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, de fleste
av disse bor i distriktene. For at den maritime næringen
skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme
rammevilkår som i land vi konkurrerer med. Dette
medlem understreker at Kystpartiet er imot både
EU-medlemsskap og EØS-avtalen. Når det er sagt,
må det påpekes at Norge er for raske til å implementere
nye EØS-regler i sitt regelverk. Dette har fått
dramatiske konsekvenser for næringslivet i distriktene.
Spanske verft klarte å manipulere seg til byggingen av
norske fregatter, noe som førte til tap av kanskje tusen
arbeidsplasser i verftsindustrien. I ettertid viste det seg at de
ble gitt ulovlig statsstøtte på flere milliarder
fra den spanske staten for å få kontraktene. Frafall
av differensiert arbeidsgiveravgift, som Regjeringen har bestemt,
ifølge den selv på bakgrunn av EØS-direktiv,
vil føre til dramatiske nedleggelser av arbeidsplasser
i distriktene. Nå viser det seg at Norge kunne ha opprettholdt
differensiert arbeidsgiveravgift uten å bryte EØS-avtalen.
De puslete ordningene Regjeringen har erstattet differensiert arbeidsgiveravgift
med, er mer et irritasjonsmoment for næringslivet i distriktene
enn et aktivt incitament. Dette medlem vil derfor
enda en gang understreke at EØS-avtalen åpner
for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk
og vedta særskilte rammevilkår for den maritime
næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført
til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk.
For å møte den skjerpede konkurransen fra EU,
har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene
i utenriksfart og for norske offshorefartøy etter modell
fra EU. Dette medlem vil videreføre disse
ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen
til å gjelde alle norske sjøfolk ombord på konkurranseutsatte
skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter,
taubåter, slepebåter og bergingsfartøy. Dette
medlemmener det er viktig med
bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag og annen marin biomasse. Bestanden av grønlandssel
er nå så stor at den er i ferd med å bli
en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Kystpartiet vil
i denne sammenhengen vise til forslag i forbindelse med behandlingen
av stortingsmeldingen om Norsk Sjøpattedyrpolitikk:
"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning
fram til 2009 å tillate heilårlig hausting av
grønslandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke
fangsteffektivitet og for å utvikla og teste marknader."
Dette medlem er av den oppfatning
at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene. Dette
medlem viser til at den norske vågehvalfangsten
er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei.
Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser
for fangere, produsenter og tilhørende næringer
langs kysten. Kystpartiet er av den oppfatning at dagens strenge
regler for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, og gebyrkravet
på 5 mill. kroner for å få konsesjon
på laks og ørret, er lite effektiv og virker svært
negativt på en næring hvor store internasjonale
aktører har fått satt premissene for hvordan Norge
skal utvikle næringen. Konsesjonsordningen bør lettes
på, gebyrene må avvikles, og begrensningene skal
kun være av forurensingsmessige og veterinære hensyn.
Kystpartiet vil arbeide for at de kommunene som har naturgitte forhold
for havbruk og oppdrett, skal tilrettelegge slik virksomhet i sine
reguleringsplaner for næringsvirksomhet. Forkvoter innen
havbruk og oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den
enkelte bedrift, virker svært hemmende for oppdrettsbedrifter med
gode lokaliteter, og må derfor avvikles straks. Dette
medlem vil at det skal satses stort på oppdrett av
marine arter som kveite, torsk, skjell og piggvar. Det er et stort
verdiskapningspotensiale i oppdrett av nye arter, som må utnyttes
til kystsamfunnenes beste. Dette medlem mener at
miljøhensyn vil bli godt ivaretatt på en naturlig
måte selv med en svekket innflytelse over forvaltningen
av kystområdene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling,
og natur- og miljøorganisasjoner.
Dette medlemvil
også øke den generelle forskningsinnsatsen
her i landet med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.
Dette er i tråd med Stortingets vedtak om å øke
den norske forsknings-innsatsen opp mot OECD-nivå innen
2005, målt i FoU som andel av privat verdiskapning. Dette
medlemvil øke bevilgningene
til HØYKOM med 115 mill. kroner, noe som vil bidra til å gjøre
bredbåndsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. Dette
medlemvil øke støtten
til drift av forskningsfartøyene med 20 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Dette medlem vil fjerne arveavgift
på næringsformue.
Dette medlem foreslår
at ramme 9 bevilges med 3537032000 kroner, som er 1058000000 kroner
mer enn Regjeringens forslag på 2479032000 kroner.
Tabell 3.18 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 9
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr.
1 | 2479 032 | - |
H, KrF og V | 2 510 532 | 31 500 |
A | 2 816 332 | 337 300 |
FrP | 2775 682 | 296 650 |
SV | 2313 032 | -166 000 |
Sp | 3 418 532 | 939 500 |
Kp | 3 537 032 | 1058 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 4000) | 81 650 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 6 870 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 254 620 |
1050 | Diverse fiskeriformål
(jf. kap 4050) | 124 840 |
2415 | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 10 030 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 478
010 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 1000) | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 62 650 |
4050 | Diverse fiskeriformål
jf. kap. 1050) | 35 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 97
660 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 380 350 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i denne stortingsperiode har styrket fokus på lønnsomhet
i fiskerisektoren. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen har opprettet et eget marint innovasjonsprogram
i regi av Innovasjon Norge for oppdrett av torsk, styrket Tromsø-miljøet
som nasjonalt tyngdepunkt for torskeoppdrettsforskning, styrket
Havforskingsinstituttet i forhold til ressursforskning og forskning
tilknyttet trygg og sunn sjømat, strukturert kystflåten
for å få ned overkapasitet og inn lønnsomhet,
gjort det enklere å drive oppdrett ved at aktørene
lettere kan flytte over kommunegrenser og arbeidet aktivt for frihandelsavtaler
utenfor EU og samtidig jobbet med å sikre markedsadgangen
til EU.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til budsjett for 2005 er et budsjett for å styrke
rammebetingelsene for en av de største eksportnæringene våre.
En videreføring av den økonomiske politikken som
har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst,
er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår
for hele næringen. Den ansvarlige økonomiske politikken
til Regjeringen har bidratt til å redusere de store valutatapene
som næringen ble påført ved den sterke
kronekursen. Reduksjonen i rentene har også vært
med å legge til rette for en styrket konkurransekraft til
en av våre viktigste eksportnæringer.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens videreføring av satsingen på forskning
og utvikling. Det vises også til Regjeringens arbeid med
en ny forskningsmelding som skal komme tilbake til hvordan
de konkrete satsningsområdene skal følges opp
videre. Det vises også til Regjeringens innsats med å få havforskning
(Ocean) inn i EUs 7. rammeprogram. Dette er et viktig arbeid for å sørge
for at et av Norges viktigste satsningsområder innen forskning
blir prioritert også i EU.
Disse medlemmer viser til innsatsen
fra Regjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten.
Det vises til byggingen av en trafikksentral til om lag 140 mill. kroner
for Nord-Norge som skal overvåke den økende trafikken
langs kysten. Av dette vil 44,34 mill. kroner foreslås
bevilget i 2005. Sikkerhet og beredskap for å hindre ulykker
er et prioritert område, og det vises til en reell videreføring
av satsningen på dette området.
Disse medlemmer viser til arbeidet
som Regjeringen legger opp til med et sterkere samarbeid mellom landbrukssektoren
og fiskeri- og havbrukssektoren. Trygg og sikker sjømat
understrekes som viktig og det vises til en styrking av NIFES (Norsk
institutt for ernærings- og sjømatforskning) på 1
mill. kroner til forskning på dioksinlignende
PCB.
Disse medlemmer mener forslaget
til budsjett for 2005 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet
og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 380350000 kroner, som er
det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling
og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.
Norge har et stort naturlig fortrinn innen marine næringer,
og verdiskapingspotensialet i marin sektor er stort. Disse medlemmer peker
i den sammenheng på oppdrettsnæringen og verdiskaping
basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien,
samt potensialet basert på utvikling i nye næringsgrener
som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter
og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser. Disse
medlemmers mål er at Norge skal være verdens
fremste sjømatnasjon. Det forutsetter en vesentlig sterkere
og mer strategisk satsing i utviklingen av sektoren enn vi har sett
til nå. For å nå ambisjonen må innsatsen
styrkes og målrettes, og det er nødvendig med
et sterkere offentlig engasjement for å utløse
dette. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen
til marint innovasjonsprogram utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet stemte imot da flertallet i Stortinget i juni 2004
gikk inn for å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen
(fiskeriavtalen).
For å sikre aktivitet i små og
store kystsamfunn går disse medlemmer inn
for å øke tilskuddet til føring av fisk
med 10 mill. kroner. Føringstilskudd går til å føre
fisk fra områder med mottaksproblem til mottak med ledig
kapasitet, og er en forutsetning for at mange fiskere og foredlingsanlegg
skal kunne drive langs kysten.
Disse medlemmer vil føre
en politikk som legger til rette for aktivitet også i de
mindre kystsamfunnene i åra framover, og da er føringstilskudd
en klar forutsetning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å innføre en ny
kontrollavgift for fiskeflåten. Disse medlemmer understreker
at de siste årene har avgiftene for fiskeriene økt
betraktelig. I den vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen,
mener disse medlemmer det er feil medisin å pålegge næringen
nye avgifter. Disse medlemmer går derfor
imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 420350000
kroner under rammeområdet, som er 40 mill. kroner mer enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til kr336950000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr43400000.
Disse medlemmer viser til at
Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendig. Den maritime sektoren vil ha svært
stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv
i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges
til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr,
sjøpattedyr, skjell, tang og alger mv. og at det legges
til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en
kommersiell måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen til en viss grad må reguleres,
blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser.
Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte
som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten.
Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering,
basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen
og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det
er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet.
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensende mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre
grense for årsfangsten, fastsatt for å sikre fiskebestandene,
skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter.
Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor
mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både
aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Resultatene
av et slikt system vil være kostnadseffektivitet i fangstleddet,
samt bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag i næringen.
Forslagene vil muliggjøre gjennomføringen av en
helhetlig og effektiv fiskeripolitikk.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om
Norsk Sjøpattedyrpolitikk: "Stortinget ber Regjeringa som
ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårlig
hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke
fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader". Disse
medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr
er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst
av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer viser til at
den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig
næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme
arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs
kysten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og at dette virker negativt for næringen.
Konsesjonsordningen bør fjernes, og begrensninger skal
kun være de som følger av forurensnings- og veterinære
hensyn.
Disse medlemmer vil arbeide for
at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal
tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet.
Forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et
utidig inngrep i den enkelte bedrift og som må bringes
til opphør.
Disse medlemmer mener at dagens
reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er
for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn
ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte
næringsdrivende å bestemme størrelsen
på sitt anlegg.
Disse medlemmer ser behovet for å skille
mellom konsesjoner for laks og ørret, og det må videre
legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks.
kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapningspotensial
i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes
beste. Det er derfor behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer vil arbeide for
at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen
på en måte som muliggjør en målrettet
satsning på miljøforbedringer. Her vil økt
teknologiutvikling på sikt kunne gi store økonomiske
og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil
også arbeide for at rømning av oppdrettsfisk skal
behandles som punktutslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer
at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står
samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka
samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga
i alle ledd i næringa har gått ned. Desse
medlemene viser til at ein samla næringskomitè har
bede Regjeringa komme tilbake med ei eiga sak om eit verdiskapingsprogram
for fiskerinæringa, men at dette ikkje er ein del av Regjerings
budsjettforslag. Desse medlemene føreslår å bruke
50 mill. kroner meir til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Desse medlemene vil understreke
at ei berekraftig hausting av ressursane skal vere ein absolutt føresetnad
for fiskeripolitikken. Avsløringar av utkast, omlasting
og ulike former for ulovleg fiske har sett fokus på miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Desse
medlemene ønskjer å setje i verk tiltak
mot dette og føreslår å auke løyvingane
til Fiskeridirektoratet med 14 mill. kroner til 20 nye inspektørar,
samt at løyvingane til Kystvakta blir auka til full seglingskapasitet.
Desse medlemene viser til at
Fiskeriavtalen vart sagt opp våren 2004. Desse medlemene ønskjer
ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria
og føreslår difor mellom anna å auke
løyvingane til føringstilskott og tilskott til
lineegningssentralar ved å auke løyvingane til
næringstiltak i fiskeria med 30 mill. kroner. Desse
medlemene ønskjer òg å auke løyvingane med
2,5 mill. kroner til velferdsstasjonane som er viktige sosiale treffpunkt
langs kysten.
Desse medlemene er usamde i strukturpolitikken
til Regjeringa, og føreslår difor å oppheve
strukturkvoteordninga. Dermed føreslår desse
medlemene òg å fjerne strukturavgifta
på 35 mill. kroner. Desse medlemene vil
peike på at det samla avgiftstrykket overfor fiskerinæringa
er svært høgt og går difor i mot Regjeringa
sitt forslag om å innføre ei eiga kontrollavgift
på 20 mill. kroner. Samtidig føreslår desse
medlemene å redusere den nye havbruksavgifta med
5 mill. kroner og merkeregiseravgifta med 15 mill. kroner.
Desse medlemene meiner Noreg
har ein unikt fordel ved nærheit til fersk fiskeråstoff
av høg kvalitet som marknaden verdset og etterspør.
Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk tar utgangspunkt i
denne fordelen.
Disse medlemmer foreslår
ut fra dette at rammeområde 10 bevilges med 476850000 kroner,
som er 96500000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
rammeområde 10 bevilges med 550350000 kroner, som er 170
mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2005.
Dette medlem ønsker å legge
til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig
som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning
på dette området. Dette medlem vil
påpeke at det krever økt satsning på fiskeri-
og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett
og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin
sektor.
Dette medlem vil derfor opprette
et verdiskapingsprogram for fersk fisk på 100 mill. kroner årlig
i regi av Innovasjon Norge. Det vil gi fiskeindustrien drahjelp
til å få fram fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige
kunder. En viktig del av fiskeindustriens problem har vært
manglende satsing på nye produkt og markedsføring.
Råstoffet er førsteklasses, og næringen
må settes i stand til å satse på kvalitet
som gir høyest pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for
fire år siden og staten bidrar med 100 mill. kroner årlig
for å utvikle nye produkter fra landbruket. Tida er moden
for å gi kysten samme utviklingsmuligheter.
Dette medlem fremmer også forslag
om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med
10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger
store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin
og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet
i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien,
og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.
Dette medlem viser til den betydning
forskningsfartøyene har for forskning og overvåkning
av hav- og kystmiljøet. Regnskapet for 2003, tyder etter dette medlems oppfatning
på for stramme rammer for driften for 2005. Derfor bør
bevilgningen økes med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
videre å øke bevilgningen til diverse næringstiltak
med 40 mill. kroner. Midlene vil bl.a. bli fordelt til velferdsstasjoner
for fiskere, føringstilskudd og tilskudd til fangst av
sel. Det vises til budsjettinnstillingen for 2005 (Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2004-2005)) fra næringskomiteen for detaljene.
Dette medlem viser videre til
at Sp vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve Fiskerfradraget
til 100000 kroner.
Dette medlem vil også foreslå å videreføre bevilgningen
til tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen
med 80 mill. kroner.
For en allerede hardt prøvet næring
framstår departementets forslag om å øke
gebyrene på havbruk som uforståelige og ubegrunnede. Dette
medlem vil redusere avgiften med 5 mill. kroner sammenlignet med
departementet forslag. Dette medlem er også uenig
i innføringen i en ny kontrollavgift på fiskeflåten på i
alt 20 mill. kroner, og går derfor imot dette forslaget.
I tillegg vil dette medlem:
– Behandle
kongekrabben som uønsket art også øst for
Nordkapp, og derfor åpne for fritt fiske i tre år for
fiskere i Finnmark.
– At avgiften på oppdrettskonsesjoner
fjernes og erstattes med en lokal arealavgift.
Komiteens medlem fra Kystpartietmenerutviklingen
i norsk fiskerinæring bør gjennomgås
av et utvalg, og henviser til Dokument nr. 8:18 (2004-2005). Dette
medlem mener at det foregår omfattende omstrukturering
og en omfattende omfordeling av fiskeressursene og av utgiftene
knyttet til norsk fiskerinæring. Dette medlem er
orientert om at norske fiskere betaler 750 mill. kroner årlig
i skatter for å få lov til å drive fiske.
En del av disse skattene fører til ekstra stor belastning
for sjarkfiskere og kystfiskere. Dette medlem er
orientert om at det blir vurdert å la fiskerne også betale
statens utgifter til forvaltning og kontroll av ressursuttaket. Dette
medlem er orientert om at Norges Fiskarlag mener det vil
bety en ekstrautgift for fiskerne på minst 500 mill. kroner,
noe som ytterligere vil forsterke skattepresset på de som
fisker. Dette medlem frykter at dette kommer i tillegg
til planlagt ressursrenteavgift for fiskerne. Dette medlem mener
Stortinget må opprette en kommisjon for å vurdere
om omstruktureringen i fiskeflåten, organiseringen og betalingen
for ressurs- og kontrollforvaltningen, skattene og avgiftene som
fiskerne må betale for å drive i yrket sitt må vurderes
i forhold til hva andre yrkesgrupper betaler for å få drive
sitt yrke. Det må også de svært kostbare
kontrollrutinene. Alt dette må sees i forhold til rekrutteringen
til yrket, samfunnsøkonomiske og bosettingsmessige konsekvenser. Dette medlem vil
også påpeke at viktige prinsipper når
det gjelder fiskernes rett til å fiske og hvor lenge fiskerne har
eiendomsretten over sine kvoter skal behandles i domstolene med
det første. Dette medlem vil be Stortinget
være svært restriktive med å gi nye fullmakter
til Regjeringen i saker som har med fiskerinæringen å gjøre. Dette
medlem vil ha en reformpause. Denne pausen må benyttes
til å få nedsatt bredt sammensatt utvalg som skal
belyse mange av sidene ved den utviklingen vi har hatt i fiskerinæringen
de seneste årene, med utgangspunkt i at fiskeressursene
er folkets eiendom og ikke skal privatiseres. Reformpausen bør vare
til utvalgets rapport foreligger og har vært gjennom en
bred debatt i Stortinget. Dette medlem mener Stortinget
må avvise Regjeringens krav om fullmakter til en kraftig
omstrukturering og privatisering av landets fiskeressurser for et
bredt sammensatt utvalg, med utgangspunkt i økologiske,
samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske målsettinger,
som også er nedfelt i saltvannsfiskeloven, har fått
vurdert om denne omstruktureringen er i samsvar med Stortingets
og folkeflertallets vilje.
Dette medlem foreslår
at ramme 10 bevilges med 585350000 kroner, som er 205000000 kroner
mer enn Regjeringens forslag på 380350000 kroner.
Tabell 3.20 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 10
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 380 350 | - |
H, KrF og V | 380 350 | 0 |
A | 420 350 | 40 000 |
FrP | 336 950 | -43 400 |
SV | 476 850 | 96 500 |
Sp | 550 350 | 170 000 |
Kp | 585 350 | 205 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 4100) | 122 094 |
1112 | Forvaltningsstøtte,
utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. | 121 345 |
1115 | Mattilsynet (jf. kap. 4115) | 1 162 567 |
1138 | Støtte til organisasjoner | 17 100 |
1139 | Genressurser, miljø-
og ressursregistreringer | 30 796 |
1141 | Kjøp av forvaltningsstøtte
innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 33 949 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 318 681 |
1144 | Ressursforvaltning og miljøtiltak
i landbruket | 7 313 |
1145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 4145) | 150 991 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 82 454 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 4147) | 52 497 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 68 089 |
1149 | Verdiskapings og utviklingstiltak
i landbruket | 336 170 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 10 767 749 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 95 000 |
1161 | Statskog SF
- forvaltningsdrift | 24 083 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
390 878 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 1100) | 429 |
4115 | Mattilsynet (jf. kap. 1115) | 737 926 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 29 217 |
4145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 1145) | 11 374 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 28 641 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 1147) | 30 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 145 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 952
617 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 12 438
261 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
har forsterket næringsutvikling i landbruket og bidratt
til fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig
landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende
bygdesamfunn. Denne satsningen videreføres i Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2005.
Disse medlemmer mener at budsjettforslaget bidrar
til fremtidsrettet satsing på alternativ energi. Forslaget
legger opp til større variasjon og mangfold i landbruksproduksjonen
som kan bidra til økte inntektsmuligheter for den enkelte
næringsutøver. Regjeringens forslag vil stimulere
til utvikling av økonomisk lønnsom næringsvirksomhet
knyttet til landbruket. Disse medlemmerviser til forslaget om satsing på bioenergi
og støtter forslaget om å bevilge 5 mill. kroner
til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff
fra landbruket. Det er etablert et særskilt bioenergiprogram
som for 2005 får økt bevilgningen til 23 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til forslaget
om reduksjon i matavgiftene med en effekt på 60 mill. kroner
for næringsaktørene. Matpolitikken kommer til å stå helt sentralt
i årene som kommer, med vekt på hovedområdene
mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 11 bevilges med 12438261000 kroner, som
er det samme beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig
og bærekraftig landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener
hovedoppgaven for norsk landbruk skal være å produsere
helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig
matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at
landbrukets samfunnsnytte bygger på et forbrukerrettet landbruk
som skal bidra til å produsere og forsyne landets innbyggere
og industri med trygge matvarer av høy kvalitet, og i tillegg
levere andre varer og tjenester basert på næringens
samlede ressurser. Disse
medlemmer viser til at man gjennom jordbruksproduksjonen
oppnår en rekke andre samfunnsmål utover matproduksjon.
Disse
medlemmer vil peke på at internasjonale avtaler
og markedsforhold i stadig større grad påvirker handlingsrommet
for den nasjonale landbrukspolitikken, samtidig som åpne
handelen over landegrensene gir større markedsmuligheter
for norske virksomheter og norsk landbruk. Disse medlemmer mener de nye utfordringene
innen landbruket, næringsmiddelindustrien og matvaresektoren
må møtes med en aktiv landbrukspolitikk.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 12438261000
kroner under rammeområdet, som er det samme som det som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til kr8024261000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr4414000000.
Disse medlemmer viser til at
den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser
for jordbruket. Nå som rammene er lagt for de videre WTO-forhandlinger,
mener Fremskrittspartiet det blir viktig å tilpasse de
nasjonale betingelser for jordbruket til en ny konkurransesituasjon.
Utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske
kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før importvernet faller. I denne sammenheng vil disse
medlemmer peke på at det kan være fornuftig
først å høste erfaring på noen
områder, for eksempel egg- og fjørfesektoren. Disse
medlemmer er skuffet over at de øvrige partier
på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det
jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget
for jordbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden
under helt andre forhold. Resultatet av mer enn 60 år med
en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte
politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd
ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd store
kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer
og innskrenket næringsfrihet for bønder. Administrative
priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger
har vært ødeleggende for entreprenørskapet
hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring
av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv.
Et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som
regulerer eiendomsomsetningen fjernes.
Konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte
eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger
og investeringslyst, fordi de risikerer å ikke få avkastning av
kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene
i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetningen for et godt entreprenørmiljø.
Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere.
Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri
etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Fremskrittspartiet
vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel.
Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.
Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et
stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal
erstattes av et markedsbasert konkurransesystem.
Disse medlemmer vil at dagens
ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet,
til styrke for næringsutøverne og til fordel for
forbrukerne. Jordbruksnæringen må finne sin plass
blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest
mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke den store betydningen landbruket har for det norske
samfunnet. Landbruket skal både sikre våre innbyggere
trygg mat, ta vare på vårt kulturlandskap og sikre
bosetting i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret
for den sterke reduksjonen i antall bruk, og mener det må tilstrebes å få redusert
denne utviklinga de neste årene. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av et allsidig landbruk der det også er
plass for de små bruk og deltidsbonden. Samtidig registreres
det som positivt at arealet for matproduksjon er relativt stabilt. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at landbruket
står foran en rekke krevende utfordringer framover. En
av disse å få økt andelen av økologisk
produksjon. I dette arbeidet er det helt avgjørende med
et langt tettere samarbeid med butikkjedene slik at markedsføring
og profilering blir prioritert. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 20 mill. kroner mer til økologisk
landbruk.
Den nye dyrevernmeldinga er positiv for landbruket. Disse
medlemmer forventer at dyrevelferd framover gis høy
prioritet i forbindelse med jordbruksoppgjørene, og særlig
må fjørfe, pelsdyr transport av dyr gis oppmerksomhet
da disse medlemmer mener det på disse områdene
er mest kritikkverdige forhold. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har vedtatt forbud mot kastrering av hanngris
fra 2009, og ønsker å intensivere dette arbeidet
ved å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette arbeidet.
Rekruttering til landbruksnæringa er
viktig. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette
5 mill. kroner til et forprosjekt for å styrke rekruttering
i denne næringa.
Matavgiftene i Norge er svært høye. Disse
medlemmer har siden Mattilsynet ble etablert framhevet dette,
og vil redusere matavgiftene med ytterligere 40 mill. kroner i 2005.
Avrenning fra landbruket er et stort problem
mange steder i landet. Disse medlemmer ønsker
derfor å avsette 10 mill. kroner for å intensivere
dette arbeidet.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi
som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor
av 50 mill. kroner til en handlingsplan for bioenergi. Bevilgningene
til skogplanting og skogkultivering er redusert kraftig de siste åra. Disse
medlemmer mener dette er dramatisk for skogbruket mange steder
i landet og vil derfor øke bevilgningene til dette med
15 mill. kroner. Mange steder har langsiktige investeringer vært
prioritert fram til nå, og dette er viktig i skogbruket.
Dersom bevilgningene ikke økes vil både skogplanting,
tynning og ungskogpleie bli nedprioritert, og dette er
svært uheldig i et langsiktig perspektiv.
Regjeringen foreslår ny skatt på salg
av landbrukseiendommer. Disse medlemmer er uenig
i dette.
I en strategi for økt økologisering
av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse
medlemmer vil derfor ta inn 50 mill. kroner i kunstgjødselavgift.
Reindrifta er ei viktig næring i Norge,
særlig i samiske områder i nord. Disse
medlemmer mener reindrifta står foran svært
store utfordringer for å få antall rein i samsvar
med beitegrunnlaget. I dette arbeidet blir det svært viktig å få etablert
et langt sterkere markedsapparat slik at det kan omsettes mer reinkjøtt.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 11 bevilges med 12573261000 kroner, som
er 135000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at
rammeområde 11 settes til 12573261000 kroner, som er 135
mill. kroner høyere enn departementets forslag. Årsaken
til dette er at dette medlem foreslår å redusere
avgift og gebyrer til Mattilsynet med 135 mill. kroner.
Dette medlem viser til at norsk
landbruk står overfor betydelige utfordringer i tiden som
kommer. Den framforhandlede WTO-avtalen i Genève, har lagt føringer
for sluttforhandlingen av Doha-runden, som vil kunne gi dramatiske
utslag for norsk landbruk. Dette medlem mener det
er viktig å bygge bredest mulige allianser både
nasjonalt og internasjonalt i de videre WTO-forhandlingene. Dette
er av stor betydning for å legge til rette for et aktivt
landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, og et velholdt kulturlandskap er
verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.
Dette medlem mener det er et
grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar
disse verdiene i norsk landbruk. Gjennom å gi de som ønsker
landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt
som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket,
vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i
landbruksnæringa. Dette medlem ønsker
en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa
og bygdekulturen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår en kraftig økning på miljøavgiftene
på plantevernmiddel i landbruket. Dette medlem mener
forslaget er dårlig begrunnet. Det er nettopp lagt fram
en evaluering av handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av
plantevernmiddel. Hovedkonklusjon er at faglig arbeid overtid gir
resultater, ikke økt bruk av avgifter. På denne bakgrunn
går dette medlem mot økningen på i
alt 35 mill. kroner.
Dette medlem viser til at departementet
har foreslått vesentlige endringer i en del av særfradragene
i skatt for landbruket. Særlig har departementets forslag om å fjerne
regelen om skattefrihet for gevinst ved salg av landbrukseiendom
som har vært eid i 10 år eller mer, skapt reaksjoner.
Mange steder tvinges bønder til å selge gården
i all hast før nyttår. Dette er uheldig. Videre
foreslår departementet at gjennomsnittsligningen for skogbruk
oppheves og at reglene for fradrag for føderåd
endres. Samlet har departementet anslått virkningen av
disse til å innebære en lettelse på i
alt 30 mill. kroner. Dette medlem går mot
disse forslagene til skatteendringer.
Dette medlem har merket seg at
departementet anslår skatteskjerpelsen som følge
av opphevelse av regelen om skattefrihet for gevinst ved salg av
landbrukseiendom som har vært eid i lengre enn 10 år
til å utgjøre et sted mellom 5 og 10 mill. kroner.
På bakgrunn av de konkrete eksemplene som har vært
omtalt i media, og som er verifisert fra skattefaglig hold, stiller dette
medlem seg tvilende til om dette anslaget kan være
korrekt.
Departementet har også foreslått å endre
det særskilte skattefradraget for samvirkeforetak, som
gir en skatteskjerpelse på 30 mill. kroner. Dette
medlem går også mot denne endringen.
Dette medlem har lagt merke til
at departementet bare følger opp Skaugeutvalgets forslag
om å fjerne en del av særfradragene for landbruket,
men at departementet ikke følger opp anbefalingen om å konsentrere innsatsen
ved å øke jordbruksfradraget.
Dette medlem foreslår
derimot å heve landbruksfradraget med 10000 kroner. For
nærmere omtale av de enkelte skatteforslagene vises det
til merknader under ramme 23.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener norsk
landbruk står overfor store utfordringer både
i forhold til WTO og EU.Dette
medlem mener det er viktig å bygge bredest mulige
allianser både nasjonalt og internasjonalt i de videre
WTO-forhandlingene.Dette medlem mener
det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk
som ivaretar norsk landbruk og de verdiene landbruket står
for. Gjennom å gi de som ønsker å leve
av landbruk muligheter, og inntekt på nivå med
industriarbeiderlønn, vil vi bidra til å sikre fremtidig
ressursutnyttelse i landbruksnæringen.
Dette medlem reagerer skarpt
på at eiere av landbrukseiendommer skal få skjerpet
skatt ved salg av eiendommen. Dette bryter med lange tradisjoner
i norsk landbruk, og er forsøk fra Regjeringens side på å innhente
i skatt store deler av verdiene som blir solgt ved lettelser i konsesjonsvilkårene. Dette
medlem mener dette er symptomatisk for en Regjering som
ikke har distriktenes beste for øyet i noe henseende, men som
ser på Distrikts-Norges innbyggere som nye og store skatteytere.
Dette medlem vil ha en gjennomgang
av dagens jordbrukspolitikk, som er nedslående og ødeleggende for
Distrikts-Norge. Dette medlem vil ha en gjennomgang
og en ny distriktspolitikk, med utgangspunkt i at landbruket trenger
en kraftig opptrappingsplan. Dette medlem vil øke
støtten til økologisk landbruk, og vil at posten
på landbruksbudsjettet skal økes betraktelig.
Støtten til meieri og slakteri i distriktene må økes
slik at vi har gårdsdrift og foredling i distriktene, og
ikke utsetter dyr for unødig lange transporter som blir
dyreplageri.
Dette medlem mener at saueholdet
kom særlig dårlig ut ved det siste jordbruksoppgjøret. Dette medlem vil
påpeke at saueholdet, som ligger på bunnen av
de forskjellige næringsgrener innenfor jordbruket, må få et økonomisk
løft. Særlig slik at denne driftsformen, i tillegg
til å produsere mat, utfører en stor samfunnstjeneste
ved å holde kulturlandskapet ved like. Dette kommer også andre
næringer, som f.eks. reiselivsnæringen, til gode. Dette
medlem mener at dette er en næring som er tufta
på fornybare ressurser og at vi i framtida må støtte
denne produksjonen på en økonomisk bedre måte.
Dette medlem foreslår
at ramme 11 bevilges med 12590261000 kroner, som er 152000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 12438261000 kroner.
Tabell 3.22 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 11
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto
rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 12438 261 | - |
H, KrF og V | 12 438 261 | 0 |
A | 12 438 261 | 0 |
FrP | 8 024 261 | -4 414 000 |
SV | 12573 261 | 135 000 |
Sp | 12 573 261 | 135 000 |
Kp | 12 590 261 | 152 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 186 350 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 214 900 |
1815 | Petoro AS | 219 900 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 382 250 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 36 000 |
1827 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 4827) | 55 900 |
1830 | Energiforskning (jf. kap.
4829) | 421 700 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 23 200 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490, 5491 og 5603) | 5 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 24
722 000 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 49100 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 1820) | 83 300 |
4827 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 1827) | 45 900 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | 144 000 |
4860 | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet | 10 100 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 95 800 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490) | 1 000 |
5608 | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet | 48 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 96
181 900 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -71 459
900 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et hovedmål
i Regjeringens energipolitikk å sikre en effektiv og konkurransedyktig
energiforsyning. Disse medlemmer viser videre til
at Regjeringen vil bidra til bærekraftig verdiskaping og
velferd gjennom en mer effektiv utnyttelse av våre energiressurser, økt
el-produksjonskapasitet basert på miljøvennlige energikilder
og stimulere til en overgang fra elektrisitet til andre fornybare
energikilder til oppvarmingsformål.
Disse medlemmer viser til at
petroleumssektoren også i fremtiden vil være en
vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til
industriell utvikling i hele landet. Disse medlemmer støtter Regjeringens
arbeid med å øke utvinningen, bl.a. gjennom å stimulere
til høyere leteaktivitet og til økt innsats for
utvinning fra eksisterende felt.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre
avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer.
Dette krever langsiktig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Satsingen knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon
gjennom Energifondet og Enova SF styrkes i 2005. Innbetalingene
til Energifondet vil øke til 660 mill. kroner i 2005, som
er en økning på 90 mill. kroner i forhold til
2004. Disse medlemmer viser til at arbeidet med energiomleggingen
har vært så vellykket siden 2001 at vi nå kan
oppjustere målene fra 10 TWh til 12 TWh nye fornybar energi
og energiøkonomisering innen 2010. Dette vil være
et betydelig bidrag til for å bedre forsyningssikkerheten
og til å nå våre klimaforpliktelser.
Videre viser disse medlemmer til
at Samarbeidsregjeringen har gitt konsesjon til 1,2 TWh ny vannkraftproduksjon.
Samarbeidsregjeringen har med dette gitt flere konsesjoner til vannkraftutbygginger enn
det ble gitt til sammen under alle regjeringene på 1990-tallet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen siden 2002 har bevilget 150 mill. kroner til forsking
og utvikling av teknologier for CO2-håndtering.
Det satses videre på dette viktige arbeidet, og for 2005
foreslås det å sette av nye 150 mill. kroner til
dette formålet. Et teknologisamarbeid mellom myndighetene
og industrien på dette området vil bringe realiseringen
av gasskraftverk med CO2-håndtering
nærmere. Innovasjonssenteret for gassteknologi som blir
opprettet fra 1.januar 2005 vil koordinere innsatsen på dette
området.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 samlet sett vil øke
den offentlige finansieringen av petroleumsforskningen med om lag
113 mill. kroner, til en bevilgning på 222,3 mill. kroner.
Dette utgjør en økning på 62 pst. Disse medlemmer mener
dette vil legge til rette for industriell og teknologisk utvikling
for å få mer ut av ressursene og få kostnadene
ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig
innsats. Det er et stort verdiskapingspotensial for Norge i bedre utnyttelse
av produserende felt og større tilgjengelighet til nye
reserver. Økt forskning er viktig for å utnytte dette
potensialet.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 12 bevilges med 71459900000 kroner,
som er det samme beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at situasjonen innen kraftforsyningen i Norden vil bli vanskeligere
ved at forbruket fortsetter å øke mer enn veksten
i produksjonene. Arbeidet for å bedre kraftsituasjonen
må derfor prioriteres høyt. Innsatsen for å redusere
veksten i forbruket må økes og produksjon må økes. Disse
medlemmer mener det statlige selskapet Enovas rolle er viktig
i denne sammenheng og at midlene Enova disponerer brukes på en effektiv
måte. Disse medlemmer viser til at bevilgningene
over statsbudsjettet til Energifondet, som er Enovas viktigste finansieringskilde,
under regjeringen Bondevik II er fjernet og at Energifondet i sin
helhet nå finansieres med påslag i nettariffen
som har økt fra 0,3 til 1,0 øre/kWh. Disse
medlemmer mener det må satses på flere
fornybare energikilder og mener bioenergi har et stort potensial
i Norge. Disse medlemmer vil derfor øke
forskningen på mer miljøvennlige teknologier for
bruk av bioenergi og foreslår derfor å bruke 10
mill. kroner mer til dette formålet.
Disse medlemmer mener at den
innenlandske bruken av naturgass må økes, bl.a.
til energiproduksjon. Det foreligger planer flere steder i landet
om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle
formål. Disse medlemmer understreker at
en avgjørende forutsetning for å øke
den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur
for transport av naturgass. Staten må delta i satsingen
på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes
et statlig investeringsselskap som sammen med andre investorer skal
investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Disse
medlemmer foreslår at selskapet tilføres
3 mrd. kroner i egenkapital.
Disse medlemmer viser til at
overføringstariffen for strøm varierer mye mellom
ulike områder i landet og mener det er uheldig at Regjeringen
foreslår å fjerne ordningen med tilskudd til utjevning
av overføringstariffen. Disse medlemmer vil
derfor opprettholde ordningen og foreslår at det bevilges
40 mill. kroner til formålet, slik at om lag 50000 strømkunder kommer
inn under ordningen.
Disse medlemmer mener petroleumsforskningen
er viktig for å redusere kostnader, øke utvinningen og
sikre gode miljøløsninger i petroleumssektoren. Foruten å bidra
til økt lønnsom produksjon fra norsk kontinentalsokkel,
er forskning og teknologiutvikling en forutsetning for å opprettholde
en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. Økte
midler til petroleumsforskning er derfor et viktig bidrag til videre
verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge. Disse medlemmer vil
derfor i tråd med de signaler energi- og miljøkomiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet ga i Innst. S. nr. 249 (2003-2004)
om petroleumsvirksomheten, styrke Fondet for forskning og nyskapning
med 1 mrd. kroner. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig
og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.
Disse medlemmerforeslår å
bevilge -71409900000 kroner under rammeområdet, som er
50 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til -71790600000 kroner, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr330700000.
Disse medlemmer er bekymret over
den passive politikken som føres på energi- og
petroleumsområdet. Advarslene om en svekket kraftbalanse
og synkende aktivitet på petroleumssektoren er mange. Disse medlemmer mener
at Norge i langt større grad enn i dag må utnytte
våre muligheter som energistormakt. Forholdene må legges
til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren
forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den
vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning
og god levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og
næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig
pris.
Energi bør fritt kunne omsettes i markedet,
og fritt kunne brukes av de aktører som til enhver tid
kjøper energien i markedet, uten innblanding fra det offentliges
side. Myndighetene skal i minst mulig grad tvinge frem en omlegging
av energibruken etter hvilken favoritteknologi miljøbevegelsen
til enhver tid promoterer. Disse medlemmer mener
det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former
for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse
medlemmer vil heller ikke bruke skattebetalernes penger
til andre tiltak som har som målsetting å endre
energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som
virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak
må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.
Samtidig mener disse medlemmer at myndighetene må ta
ansvar for forsyningssikkerheten av kraft så vel som miljøaspektet
i petroleumssektoren.
Disse medlemmer tar avstand fra
den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter
og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større
energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner
oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men
mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet
at Norge i et normalår har underskudd på elektrisk
kraft. Dette medfører høye priser for kundene,
og underskuddet må dekkes gjennom import av kraft blant
annet fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke
kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede
vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes.
I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig
art, vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet
i større grad enn tidligere blir lyttet til.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene
bedre til rette for bruk av gass innenlands, deriblant bygging av
gasskraftverk. Hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar,
og disse medlemmer foreslår at det skal
opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre
investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer vil
gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur
for naturgass.
Oljenæringen er, og vil i mange år
fremover være svært viktig for norsk økonomi.
Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne
næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at næringen står bedre rustet også ved
et eventuelt fall i oljeprisen.
Disse medlemmer vil som tidligere
arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen,
samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som
i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe
som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved
lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt til rette
for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes
skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon
mer lønnsom. Fremskrittspartiet mener myndighetene i sterkere
grad må sikre den videre dialogen med næringen
i lys av rapportene fra KonKraft. Det må i tillegg sørges
for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer,
også i nordområdene.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren for norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten må ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og Stortinget bør opprette
et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringens budsjett er et dårlig og defensivt
budsjett for miljøet. Den største miljøpolitiske
utfordringen i nær og fjern framtid er de stadig økende
menneskeskapte klimaendringene. FNs klimapanel har slått
fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres
med 60-80 pst. Disse medlemmer mener derfor at Norges
energipolitikk må bidra til en kraftig reduksjon i utslippene
av klimagasser. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være
redusert olje- og gassproduksjon, stans i leteaktivitet etter nye
olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning
gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.
En rapport fra ACIA (Arctic Climate Impact Assessment) viser at
klimaendringene har vært dobbelt så store i de
arktiske områdene som resten av verden. Denne rapporten
må få store konsekvenser for Norges klimapolitikk,
og viser at klimaendringene må tas på alvor.
Disse medlemmer vil peke på at
petroleumssektoren står for 26 pst. av Norges samlede CO2-utslipp, mens oljeinvesteringene øker
med 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at petroleumsressursene også bør
tilfalle kommende generasjoner, og ønsker en mer bærekraftig
utvinning. Disse medlemmer reduserer derfor utgiftene
til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, til
fordel for økt satsing på nye fornybare energikilder.
Det legges på denne måten til rette for en vridning
vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder,
over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert
næringsliv.
Regjeringens forslag til statsbudsjett legger
opp til en økning i petroleumsforskningen på 141
mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en lite
framtidsrettet bruk av samfunnets ressurser, og foreslår
derfor en omprioritering fra programmet PETROMAKS til forskning
på nye fornybare på 141 mill. kroner. Hydrogen
er framtidas energibærer. Forbruk av hydrogen bidrar i
seg selv ikke til utslipp av klimagasser. Disse medlemmer vil
derfor at innovasjonssenteret på Grenland skal ha høyere
fokus på hydrogenteknologi, i stedet for et ensidig fokus
på naturgass.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge har åpnet for oljeutvinning i nordområdene. Disse
medlemmer mener det er uansvarlig å utsette et
så sårbart økosystem for petroleumsvirksomhet,
og peker på de store utfordringene som eksisterer med hensyn
på økt utvinningsgrad fra allerede eksisterende
felter. Disse medlemmer vil derfor omprioritere 50
mill. kroner av forskningsmidlene til forskning på økt
utvinningsgrad gjennom CO2-injeksjon.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge må øke satsingen på nye fornybare
energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft,
som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og som
gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle
energikilder. Disse medlemmer påpeker at
det er et betydelig energieffektivseringspotensiale i Norge som kan
utløses ved aktiv virkemiddelbruk. PIL har i samarbeid
med Enova anslått potensialet for kraftkrevende industri
til 5,3 TWh. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo
det samlede potensial for enøk i bygningsmassen til om
lag 14 TWh. Det totale potensialet er med andre ord på nesten
20 TWh. Samtidig er kraftbalansen slik at i et middelår
er produksjonen beregnet til 118 TWh. Med et kraftforbruk beregnet
til 125 TWh, har vi et underskudd på 7 TWh i et middelår. Disse
medlemmer påpeker at det derfor er realistisk at
vi ved å utløse halve energieffektivseringspotensialet
og stoppe veksten i elektrisitetsforbruket, kan få en komfortabel
kraftbalanse i Norge. Vi kan dermed bli en stor netto eksportør
av grønn vann- og vindkraft, og tjene gode penger på det.
Disse medlemmer mener derfor
en omlegging av energipolitikken kreves for å gi elektrisitet
til folk og industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser
kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti
fikk vinteren 2002-2003 flertall for å støtte
alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer.
Dessverre fikk ordningen svært kort varighet. Disse
medlemmer foreslår en ny, bredere og langsiktig
støtteordning. I tillegg vil disse medlemmer endre
plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren
varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.
Norge må effektivisere produksjon og
distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil
derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg
og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta
ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal
spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området
kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring.
Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres
for å utløse store enøk-gevinster og
redusere presset på overføringskapasiteten. Kommunene
er store brukere av energi til oppvarming. Her er det et stort lønnsomt
sparepotensial. Disse medlemmer ønsker derfor å stimulere
kommunene til energisparing og til å ta i bruk nye fornybare
energikilder gjennom å bevilge 100 mill. kroner til energisparetiltak
i kommunene.
Disse medlemmer minner om at
bioenergi har et stort potensial til å gi økt
lønnsomhet i skog- og landbruket. Gjennom produksjon av
bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder
kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan
bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse
medlemmer viser til at bioenergi er fra 1998 den største
fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon
på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året,
og Danmark som har svært små skogressurser bruker
18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13
TWh. Norge har stort potensial for økt produksjon og bruk
av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil
skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.
Målene om 4 TWh fornybar varme, 3 TWh
energieffektivisering og 3 TWh vindkraft innen 2010 er ikke spesielt
ambisiøse i forhold til potensialet, og skal nås. Hovedendringene
til disse medlemmer for å starte denne omleggingen
er:
– Økt
investeringstilskudd til nye fornybare energikilder (ENOVA), 43
mill. kroner.
– Investeringstøtte til
husstander for miljøvennlig oppvarming, 140 mill. kroner.
– Styrking av forskningsinnsatsen
på fornybare energikilder og ENØK, til fordel
for PETROMAKS-programmet, 141 mill. kroner.
– Forskning på CO2-injeksjon
for å hindre oljeutbygging i nordområdene 50 mill.
kroner.
– Satsing på energiøkonomiseringstiltak
i kommunene, 100 mill. kroner.
– Endre innovasjonssenteret på Grenlands
mandat til å fokusere mer på hydrogen.
– Utjevning av overføringstariffene,
60 mill. kroner.
– Satsing på bioenergi
over Landbruks- og matdepartementets budsjett, 50 mill.
kroner.
– Øke forbruksavgiften
på elektrisitet med 1 øre/kWh. Avgiften
på fyringsolje økes tilsvarende.
– Føre en mer seriøs
utbyttepolitikk i Statnett og Statkraft, for å øke
aktiviteten på utbedring av strømnettet og oppgradering
av kraftproduksjonen.
Disse medlemmer anser det som
gitt at en økt satsing på nye, fornybare energikilder
er et avgjørende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser
skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte
gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke
med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes.
Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte
CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet,
mobile kilder og fyring.
Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper
kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge.
Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst.
av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile
energikilder står for ca. 8,2 pst. (4652000 tonn) av de
totale klimagassutslippene i Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer
på følgende vis:
Kilde | Utslipp i
tonn CO2 |
Treforedlingsindustri | 428 000 |
Kraftkrevende industri
| 491 000 |
Annen industri | 1 603 000 |
Primærnæringer | 146 000 |
Tjenesteyting | 1 035 000 |
Private husholdninger
| 949 000 |
Sum | 4 652 000 |
Erfaringene med høye strømpriser
vinteren 2002-2003 medførte et oppsving i bruken av fyringsolje,
og myndighetene benyttet ikke muligheten til å tilrettelegge
for en varig substituering til bioenergi, spillvarmeutnyttelse og
varmepumper.
Disse medlemmer opprettholder
derfor sitt forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming
med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder.
Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen
2008 og 80 pst. innen 2012. Konvertering av 80 pst. av den fossile
oppvarmingen til nye fornybare alternativer vil bety reduksjon på 3,72 mill.
tonn av den farlige klimagassen CO2,
noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.
Energiforsyningen i Norge har frem til i dag
vært preget av ensidig satsing på elektrisitet.
Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible
løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Disse medlemmer påpeker
at økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig
forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og
skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.
Økte priser på olje og elektrisk
kraft har ført til at bioenergi i økende grad
er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig
har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og
mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen
til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil
oppvarming. De lave norske forbruksavgiftene på elektrisitet
og olje, gjør at bioenergien har en svakere stilling i
Norge enn i Danmark og Sverige. Disse medlemmer går
derfor inn for å øke forbruksavgiften på strøm
med 1 øre/kWh for neste år.
Disse medlemmer mener det er
særs uheldig at nettariffene varierer så mye mellom
ulike områder, som de gjør i dag. Dette rammer
i særlig stor grad distrikter med spredt bosetning. Disse
medlemmer mener det er unødvendig å gjøre
det dyrere å bo i disse områdene, og vil derfor
videreføre ordningen med utjevning av overføringstariffen,
og foreslår å bevilge 60 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 12 bevilges med -73416900000 kroner, som
er 1957000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
rammeområde 12 settes til -71279400000 kroner, som er 180,5
mill. kroner høyere enn Regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem ønsker en sterkere satsing på alternativ
energi enn det Regjeringen legger opp til. For å kunne
nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslippene,
er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig
energibruk. Det er også nødvendig å gjøre
energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart
for strømkriser.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det blir foreslått å opprette
en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk.
Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd
og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler
for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro-
og minikraftverk.
Dette medlem ønsker å bevilge
120 mill. kroner til Energifondet over statsbudsjettet, slik at
disse midlene kan brukes til et eget bioenergiprogram. Enova skal
stå for den endelige utforminga av satsingen. Støtte
til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering
av vannbåren varme i offentlige bygg, og til vannbåren
varme og pelletskaminer i privatboliger bør inngå i
programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større
del av det uutnytta trevirket i norske skoger kan bli tatt i bruk.
Dette medlem ønsker å øke
bevilgningen til utbygging av infrastruktur for naturgass med 10
mill. kroner. I tillegg mener dette medlem at tilskuddet til
utjevning av nettariffer må videreføres med 40
mill. kroner i 2005, slik at bedrifter og husholdninger i de områdene
av landet der det er dyrest å transportere strøm,
slipper å få en kraftig økning i nettleia. Dette medlem mener
at staten må finansiere opprydnings- og sikringstiltak
fullt ut etter større flommer, og vil styrke NVEs budsjett
med 3 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kystpartiets mener
Heimfallsutvalgets innstilling må avvises av Stortinget.
Dette fordi Heimfallsinstituttet ikke er omfattet av EØS-avtalen
som ble vedtatt 16.oktober 1992. Det ble klart påpekt og
det ble lagt klare føringer på at Heimfallsinstituttet
skulle holdes utenfor da EØS-avtalen ble inngått. Dette
medlem var eneste representanten på Stortinget
som stemte i mot lovforslaget som ble fremmet i juni 2001, og som
gjør det lettere å privatisere norske kraftselskaper. Dette
medlem frykter for at norske vannkraftressurser skal privatiseres
og havne på utenlandske hender. Dette medlem er
orientert om at det allerede i dag er kraftverk som kan bygges ut
som ikke er underlagt Heimfallsretten. Det siktes her til planene
om et utall småkraftverk som både er bygd og som
er planlagt utbygd. Disse kraftverkene har et potensiale på 25
TWh - eller åtte Kårstøverk. Eierne av
disse vannressursene står imidlertid i fare for at de små fallene
kan tvangseksproprieres av de større kraftselskapene. Dette
er verdier som på samme måte som de store utbygde
vannressursene ligger i distriktene. Dette medlem er
av den klare oppfatning at eierne av små vannfall må beskyttes
mot overgrep fra store aktører, og de må selv
få beholde råderetten, eiendomsretten og inntektene
av sine anlegg. Dette medlem vil derfor gjøre
det klart at det må reageres på at Regjeringen
ser ut til å ha "glemt" en så viktig realitet
at Heimfallsretten ble holdt utenfor EØS-avtalen. Dette
medlem mener det må reageres på at Heimfallsutvalget
har benyttet seg av én eneste jurist som er ekspert på EØS-avtalen
i denne saken. Hans vurderinger i en sak som Stortinget har diskutert
frem og tilbake og fattet vedtak på i 1992, da Stortinget
vedtok å holde Heimfallsretten utenfor EØS-regimet,
har Regjeringen latt overprøves av en jurist, som så har
fått lage føringer for den fortsatte utviklingen
i saken. Dette medlemmener
at Heimfallsutvalget har fått en vinkling på Heimfallsinstituttet
som bryter med norsk demokratisk tradisjon. Det er provoserende
overfor det norske folk og Stortinget at Heimfallsutvalget har funnet
det opportunt å arbeide med en vinkling av denne saken
som bryter med en svært omdiskutert og tidligere inngått EØS-avtale. Dette
medlem vet at Heimfallsutvalgets intensjon er å harmonisere
reglene for offentlige og private eiere, for i neste omgang å få samlet
og solgt hele eller deler av eierskapet til norske kraftressurser. Dette
medlemer videre orientert om
at EFTAs kontrollorgan ESA har påpekt at konsesjonsreglene
for vannkraftverk etter deres mening er i strid med EØS-avtalen. Dette
medlem mener denne henvendelsen viser at Norges forhold
til ESA må opp til ny vurdering. Dette medlem mener
Norge skal avvikle EØS-avtalen. Hele spillet omkring Heimfallsutvalget
bør være en tankevekker for norske folkevalgte. Dette medlem ønsker
ikke at vannkraftanleggene, som dekker mye av fjellheimen vår,
skal styres fra Helsingfors, Berlin eller Paris. Norske naturressurser
er folkets eiendom, og skal ikke privatiseres og selges ut av landet. Dette
medlem er imot salg av Norge bit for bit.
Dette medlem foreslår
at ramme 12 bevilges med -71269900000 kroner, som er 190000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på -71459900000 kroner.
Tabell 3.24 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 12
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | -71459 900 | - |
H, KrF og V | -71 459 900 | 0 |
A | -71 409 900 | 50 000 |
FrP | -71 790 600 | -330 700 |
SV | -73416 900 | -1957 000 |
Sp | -71 279 400 | 180 500 |
Kp | -71 269 900 | 190 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 334 667 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 315 412 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 70 200 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 100 656 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 517 772 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 237 313 |
1432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | 13 000 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 605 213 |
1444 | Produktregisteret | 14 637 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart | 2 000 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 336 323 |
2465 | Statens kartverk
(jf. kap. 5491 og 5603) | 12
000 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 2 559 193 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 473 |
4410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 4 000 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 70 200 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 118 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 1427) | 10 983 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 4 337 |
4432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 1432) | 13 000 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | 59 407 |
5621 | Statens miljøfond,
renteinntekter | 3
500 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 167 018 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2
392 175 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre
en miljøvernpolitikk basert på målet
om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlig
krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om
at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
I forslaget til statsbudsjettet for 2005 øker miljøbudsjettet
med 3,5 pst. sammenlignet med budsjettet for 2004. Dette gjør
det mulig å videreføre Regjeringens offensive
miljøpolitikk i 2004 når det gjelder gjennomføring
av nasjonalparkplanen, nytt barskogvern, økt oppkjøp
av friluftsområder, styrket oppsyn og forvaltning av nasjonalparkene,
opptrapping av oppryddingsarbeidet av forurensede sedimenter og økt
satsing på å redde villaksen og fjellreven i norsk
natur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II har gitt en ny giv i gjennomføringen
av nasjonalparkplanen. Siden Samarbeidsregjeringen tok over i 2001
har verneområdene i Norge økt med hele 50 pst. og
totalt er nå 11,3 pst. av Norges areal vernet. I 2005 foreslår
Samarbeidsregjeringen en tilsagnsfullmakt for gjennomføring
av nasjonalparkplanen på 69 mill. kroner, noe som vil sikre
om lag 10 nye verneområder i Norge. Verneområdene
vil i årene som kommer kunne bli et viktig bidrag i en
aktiv og fremtidsrettet distriktspolitikk gjennom turisme og annen
verdiskaping knyttet til verneområdene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen foreslår å bevilge mer penger
til oppkjøp av friluftsområder, bl.a. for å styrke
forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder
langs kysten.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen vil intensivere arbeidet med skogvernet med et forslag
til bevilgning på 57,2 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt
på 47,7 mill. kroner. Dette gir en ramme på 105
mill. kroner til kjøp og vern av nye områder.
Frivillig vern og aktivt bruk av statsskogarealer vil bli prioritert.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens innsats for å bevare den norske villaksstammen.
De siste tre årene har bevilgningene til bekjempelse av
lakseparasitten Gyrodactylus salaris økt kraftig, og innsatsen
vil bli styrket ytterligere i 2005. Neste år foreslår Regjeringen å bevilge
95 mill. kroner til formålet, noe som er en økning
på 8,5 mill. kroner fra 2004.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 13
bevilges med 2427175000 kroner, som er 35000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
utfordringene innen miljøvernområdet er store
og at det derfor er behov for en større satsing på dette
området. 2005 er Friluftslivets år. Blant annet
derfor mener disse medlemmer at det er viktig å satse mer
på friluftsliv i 2005. Allemannsretten er et bærende
prinsipp i friluftslivet. Å sikre allmennhetens rettigheter
må derfor være et av de viktigste satsingsområdene
i friluftslivspolitikken. Disse medlemmer vil derfor
styrke bevilgningene til friluftsliv med 60 mill. kroner til bl.a. å kjøpe
friarealer, til vedlikehold og drift av friarealene og til å gjenopprette
ordningen med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter
om bruk av strandsonen og om allmennhetens rettigheter. Disse
medlemmer mener også det er nødvendig
med økte bevilgninger til markeringen av Friluftslivets år.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i vår gjennom Innst. S. nr. 174 (2003-2004)
vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk
forlik. En viktig forutsetning for dette forliket var økt
satsing på økt forbygging og konfliktdempende
tiltak. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
ikke følger opp innstillingen til Rovviltmeldingen med
en økt satsing til dette formålet. Disse
medlemmer mener det er viktig at det brede forliket om rovviltpolitikken
følges opp og foreslår derfor 15 mill. kroner
mer til forebygging av konflikter knyttet til forvaltningen av rovdyr.
I innstillingen til Rovviltmeldingen var det enighet om å etablere
en kompensasjonsordning for de kommunene som er mest utsatt for
rovvilt, å videreføre prøveordningen
med kompensasjon for tapte jaktinntekter og andre forebyggende tiltak.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort behov for å løse forurensingsproblemer
i mange vassdrag. Blant annet i Vannsjø, Haldenvassdraget
og Mjøsa er store forurensningsproblemer og disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak
for å redusere forurensingene i disse og andre vassdrag.
Vannsjø er drikkevannkilde for 60000 mennesker og vannet
er svært forurenset bl.a. fra overgjødsling og
kloakk. Aksjonen for å redde vannkvaliteten i Mjøsa
for en del år tilbake ga gode resultat, men dessverre er
det nå oppdaget at vannet er forurenset bl.a. pga. bromerte
flammehemmere. Gravide kvinner og barn frarådes derfor å spise
enkelte fiskeslag fra Mjøsa. Haldenvassdraget er også sterkt
forurenset og det er behov for omfattende tiltak også her.
Disse medlemmer mener vedlikeholdet
og restaureringen av fredede og bevaringsverdige bygninger og fartøy
har vært forsømt i mange år. Det er et
stort behov for økt satsing i kulturminnevernet hvis vi
skal klare å ta vare på disse bygningene og fartøyene. Komiteens
medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner mer til sikring
og vern av fredete og bevaringsverdige bygninger og 10 mill. kroner
mer til fartøyvern.
Disse medlemmer viser til at
det er et behov for fortsatt kalking av sure vassdrag. Bevilgningen
må derfor opprettholdes, og disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen vil redusere bevilgningen med 6 mill.
kroner. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningen
til kalking på dagens nivå.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 2523175000
kroner under rammeområdet, som er 131 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til kr2022484000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr369691000.
Norge er et land med unik natur og naturlandskap. Det
er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige
generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse
og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat
og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og
en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse
medlemmer mener at miljøvernlovgivningen må bygge
på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av
folks liv, helse og eiendom.
Disse medlemmer vil stimulere
til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til
grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En
slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå,
men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk
utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt
på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli
en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er
det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker
påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensningnivå som er akseptabelt.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og
mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør
det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt
private eiendommer etter avtale med det offentlige.
Disse medlemmer ønsker å sterkt
begrense statens muligheter til å overta privat eiendom
ved erverv eller båndlegging. Det er eierne som best forvalter
sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. I de
tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne naturområder,
bør det hovedsakelig skje gjennom frivillig vern. Fremfor å møte
grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene
brukes på å sikre økonomisk erstatning
og godt samarbeid.
Disse medlemmer er bekymret for
det høye konfliktnivået mellom myndigheter og
lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn
i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak e.l., må det
sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av
vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet
over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette.
Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene
til overprøvelse.
Ved opprettelse av verneområder vil disse
medlemmer legge til grunn prinsippet "vern gjennom bruk".
Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene
må kun være for å hindre ødeleggelse
av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner
på aktivitet som har til hensikt å øke
tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører
naturen varig skade.
Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for
friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år
er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er i stor grad fremprovosert
av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private
eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves slik som det nå er
i ferd med å skje med friluftsloven som redskap. Dersom
kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten
til sin kyststripe, så må dette i størst
mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale
strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake
og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør
er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom
mange år bruker store deler av sin fritid til å redde
vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi
folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve
levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større
midler enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer ønsker
også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus
salaris.
Det gjøres en særlig innsats
for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom
frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Disse medlemmer mener
det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som
sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne
et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige
fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.
Fartøyvern vil derfor prioriteres.
Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriterier og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis
risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med
industrien i Europa, og ikke gjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer beklager at Stortinget
i sin behandling av Klimameldingen la veien åpen for å bruke
store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse
medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått
en mengde istider, slik at klimaendringer er en naturlig prosess
som pågår hele tiden, og at forskere har ulike
teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker
klimaet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp
og skyer. Vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes
virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av de totale globale CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og fortsatt hviler på et ufullstendig vitenskaplig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være
ledet av byråkrater og politikere der ønskene
om økte bevilgninger går på bekostning
av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets
forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som
har vært i tidligere tider.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en bærekraftig utvikling og opprettholdelse av dagens
velferdsnivå krever at miljøpolitikken vektlegges
i all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale
handlingsplan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser
til Regjeringens redegjørelse for oppfølgingen
av handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet
som ikke inneholder noen vurdering av framdriften og måloppnåelsen
til bærekraftspolitikken, eller noen grep som skal sørge
for samordning og oppfølging i de enkelte fagdepartementer.
Disse medlemmer er derfor skuffet
over at handlingsplanen for bærekraftig utvikling ikke
har fått betydning som overordnet verktøy for
en reell bærekraftspolitikk. Dette arbeidet må styrkes
vesentlig slik at samfunnet tar hensyn til naturens tålegrenser,
og slik at alle aktiviteter planlegges ut fra en kretsløpstankegang.
Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert
ressursbruk for hver produsert vare, mer skånsom bruk av
naturen og færre kjemikalier i næringskjeden kan
hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes
for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og
ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og
deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Disse medlemmer prioriterer
derfor i statsbudsjettet for 2005 tiltak for å redusere
klimatrusselen gjennom satsing på fornybare energikilder,
reduserte klimagassutslipp og satsing på jernbane og kollektivtransport. Sosialistisk
Venstreparti har også prioritert tiltak for å sikre
de fattigste i verden rent drikkevann, tiltak for å verne
om naturarven internasjonalt og nasjonalt. Sosialistisk Venstrepartis
bærekraftspolitikk vil skape miljøvennlige arbeidsplasser
gjennom en storsatsing på grønt reiseliv, innovasjon
og fjerning av farlige miljøgifter.
Disse medlemmer påpeker
at Miljøverndepartementets budsjett er kraftig redusert
de siste 10 årene. Dette går utover kvaliteten
på miljøvernarbeidet både nasjonalt,
i de forskjellige fagsektorene og i kommuner og lokalmiljø.
Dette er en utvikling som står i motstrid til ambisjonene
i handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Disse
medlemmer vil derfor å øke miljøverndepartementets
budsjett med 20 pst. i forhold til Regjeringens forslag og samtidig
styrke miljøarbeidet i andre fagdepartementer og i kommunene. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti totalt omfordeler 3,8 mrd. kroner
i sitt alternative statsbudsjett for å gjøre Norge
til et miljøpolitisk foregangsland.
Disse medlemmer er misfornøyd
med Regjeringens arbeid med den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig
utvikling (Nasjonal Agenda 21). Handlingsplanen må konkretiseres
og etterprøvbare mål tallfestes. Disse
medlemmer prioriterer derfor konkrete midler til tiltak
og følger opp med handling. Disse medlemmer vil
arbeide for en prosess hvor handlingsplanen bidrar til å endre
de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer
bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av
aktører i samfunnet. Disse medlemmer vil
påpeke at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats
i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga
av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys
av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke
både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging
av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21
skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og disse
medlemmer vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn
av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler
til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt
til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv
er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.
Miljømyndighetene og befolkningen er
avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og
fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse,
kanalisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhengige
og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til frivillige organisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda-dugnaden
med 20 mill. kroner, samt øke bevilgninger til kommunene
til Agenda 21-tiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
en kraftig satsing på bærekraftig bruk og vern
av allmenningen. Mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste
naturressursen vi har. Vi har ansvar for å overlate den
naturen vi har arvet fra våre forfedre i minst like god
tilstand til de kommende generasjoner. Disse medlemmer styrker
derfor miljøvernforsking og miljøarbeid i kommunene
med 55 mill. kroner og driften av Statens forurensingstilsyn og
Direktoratet for Naturforvaltning med 16 mill. kroner.
Det biologiske mangfoldet består av
alle levende organismer, fra de minste mikrober til det største
rovdyr i et fint balansert samspill. I Norge står vel 3000 arter
oppført på miljømyndighetenes liste over
truede og sårbare arter, den såkalte rødlisten.
Av de ca. 24000 kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet
til skogsmiljøer. Bevaring av gammel barskog er derfor
viktig for å bevare mange arter. Norge ligger etter sine
nordiske naboer når det gjelder bevaring av barskog. Disse
medlemmer øker bevilgningene til barskogvern med
15 mill. kroner.
Transport av ballastvann på tvers av økosystemer representerer
en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Ballastvannet inneholder
mikroorganismer som blir ført inn i økosystemer
hvor de kan gjøre stor skade. Disse medlemmer bevilger
5 mill. kroner for å bekjempe dette problemet og vil også innføre
langt strengere regler for håndtering av ballastvann fra
fremmede farvann.
2005 er friluftslivets år og bærekraftig
naturbruk som rekreasjon og næringsvei bør styrkes.
Norge har store muligheter innen grønn turisme og disse
medlemmer foreslår et eget nasjonalt løft
for dette i 2005. Disse medlemmer vil også styrke
driften av nasjonalparkene med 30 mill. kroner, øke tilskuddene
til fritidsfiske med 25 mill. kroner og tilrettelegging for økt friluftsliv
med 21 mill. kroner. Gjennom dette styrkes også arbeidet
med kalking av sure vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus
salaris for å sikre den norske villaksen. Sikring av allmenningen
for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i strandsonen er viktige
politiske mål som også styrkes gjennom dette. Disse
medlemmer påpeker at med økt vern, flere
nasjonalparker og større press mot allmenningen må naturoppsynet
styrkes. I tilegg foreslår disse medlemmer å styrke
kulturminnevernet med 59 mill. kroner.
Disse medlemmer påpeker
at Norge har ingen nasjonalparker i byområder. Flere storbyer
i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine grenser. Dette er
med å definere byene som miljøvennlige, og sikrer folk
nær tilgang på naturopplevelser. Disse
medlemmer vil at Norges første nasjonalpark i by
skal opprettes, og foreslår å bevilge 5 mill.
kroner til formålet sammen med økte bevilgninger
til miljøvennlig byutvikling på 20 mill. kroner.
Overgjødsling i landbruket med påfølgende
avrenning fører til at vassdrag ødelegges. Disse
medlemmer foreslår derfor interkommunale miljøprosjekt
for opprensking av overgjødsla ferskvann som Vannsjø og
Jærvassdraget, og bevilger med 10 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer påpeker
at en fauna uten rovdyr er ute av balanse. Rovdyrene hører
naturlig hjemme i norsk natur. Det krever vern av rovdyrenes leveområder.
Noen mennesker er redde for rovdyr og ønsker dem ikke i
naturen. Dette vil disse medlemmer ta alvorlig. For å bidra
til å redusere frykten for rovdyr samt kompensere de bøndene
som mister bufe på tross av forebyggende tiltak, vedtok
Stortinget å bevilge ekstra midler til informasjon og kompensasjon. Dette
har ikke Regjeringen fulgt opp, og disse medlemmer foreslår å øke
innsatsen med 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket
kommunene.
Disse medlemmer mener opprydding
og føre var-prinsippet må styrkes i arbeidet mot
miljøgifter. Disse medlemmer viser til at
Analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes
for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år
dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for
på jobben. Opptil 10000 utvikler luftveissykdommer årlig. Disse
medlemmer vil derfor styrke innsatsen for føre-var
prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging
av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon
av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøre
at de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstateres
at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene
av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige,
må gjennomgås på nytt i dette lyset.
For å gjennomføre dette forslår disse
medlemmer å opprette en bred, sektorovergripende
kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet og bevilger
30 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer påpeker
at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem
i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste
miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter
i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen
hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Disse
medlemmer øker bevilgningene til opprydding av
gammel PCB-forurensning og skipsvrak med 70 mill. kroner og til
miljøtiltak i nordområdene med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer påpeker
at det er dårlig kunnskap om PCB-faren og gjeldene lovkrav
og foreslår å sette av 2 mill. kroner til dedikert
PCB-informasjon fra SFT.
Det er for eksempel fortsatt 100-150 tonn PCB
i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger
langt etter i arbeidet med å nå målet
om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være
tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer
uten PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig
med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. Disse
medlemmer foreslår derfor en ordning med rentefrie
lån til kommuner og fylker for å skifte lysstoffarmaturer.
Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det
samme. Disse medlemmer mener ENOVA og SFT bør
samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter
hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer. Disse medlemmer foreslår
100 mill. kroner i tilskuddsmidler til bedrifter, en låneramme
på 300 mill. kroner til rentefrie lån til kommuner
for å påskynde dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Norges største punktutslipp av kvikksølv er i
Mo i Rana.
Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket
i Mo i Rana kan komme til å koste 50 - 100 mill. kroner.
Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede
miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og
andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres
tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp,
og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes. Disse
medlemmer går inn for at det etableres et teknologifond
i SFT som kan bevilge midler til utvikling av renseteknologi. Dette
vil føre til at tidligere forurensende bedrifter i stedet
kan bli ledende innen miljøteknologi på sitt område. Disse
medlemmer vil derfor bevilge 50 mill. kroner til et slikt teknologifond.
Et mer miljøvennlig samfunn må utvikle
ny teknologi som kan erstatte forurensende teknologi og rense opp
i gamle synder. Vi må ha ny teknologi for å hjelpe utviklingslandene
til å vokse uten å skade miljøet. Miljøvennlig
innovasjon og teknologiutvikling kan gi mange viktige jobber i Norge
i årene som kommer.
Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel
etter varer og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig
produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør i
større grad stille miljøkrav til innkjøpene
sine. Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2882175000 kroner, som er 490000000
kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og setter rammeområde
13 til 2513675000 kroner, 121,5 mill. kroner mer enn Regjeringens
budsjettforslag. Dette medlem legger vekt på å føre
en miljøpolitikk som er basert på prinsippet om
bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken
er aktiv og forståelig, og det må legges opp til
lokal forvaltning i størst mulig grad. Engasjementet til
de mange medlemmene i frivillige organisasjoner er en viktig del
av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre
innsats.
Dette medlem vil sette av 30
mill. kroner øremerka til lokal forvaltning av verneområder.
Den eksisterende prøveordninga med lokal forvaltning må utvides
til å gjelde flere nasjonalparker, landskaps-vernområder
og naturreservat, og ved å tilføre midler får
ordninga et reelt innhold. Alle større verneområder må få egne
skjøtselsplaner, og det må være ressurser
til å gjennomføre tilrettelegging for økt
bruk av områdene.
Dette medlem mener det er uheldig
at midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppgaver
som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått
redusert, og styrker denne posten med 20 mill. kroner. Dette medlem ønsker
også å bruke 10 mill. kroner mer enn det Regjeringen
foreslår til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris.
Dette medlem viser til at den
nye rovviltforvaltningen med regionale rovviltnemnder skal tre i
kraft fra 2005. Bestandene av rovdyr har også økt. Dette medlem mener
det er uheldig at det ikke blir foreslått økte
midler til rovviltforvaltning og til forebyggende tiltak, og foreslår å øke
bevilgningene til forebyggende tiltak og til fellingslag med 15
mill. kroner.
Dette medlem ønsker å bygge
opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør
i kulturminnevernet. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil
avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene
som kommer. Dette er begrensede midler sett i forhold til utfordringene
i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det blir foreslått å doble fondskapitalen
i Norsk kulturminnefond fra 200 til 400 mill. kroner, slik at det
skal bli større avkastning av fondet til bruk på freda
og verneverdige bygninger og anlegg. Dette medlem mener
staten skal ta større økonomisk ansvar for arkeologiske
utgravinger, og vil bevilge ekstra midler over Riksantikvarens budsjett
til dette formålet. Dette medlem ønsker
også å styrke innsatsen med fartøyvern.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener fiskerne
må tas med i samfunnsplanleggingen når plan- og
bygningssaker blir behandlet, særlig i kommunene. Dette
medlem mener at fiskeriinteressene må bli hørt
i plan- og bygningssaker. Dette medlem konstaterer
at mange kommuner ikke sørger for å innhente opplysninger
fra representantene for fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene
i slike saker. Som oftest gjelder dette tiltak i strandsonen, og
det har medført at fiskerne har mistet mange av sine ankerplasser
og lås - setningsplasser i regulerings- og utbyggingsplaner.
I mange tilfeller har det også skjedd omreguleringer uten at
fiskerne er orientert. Dette medlem mener dette kan
være brudd på loven, ettersom det i lovverket
står at det skal innhentes uttalelser fra berørte
instanser. Dessverre viser det seg at mange reguleringsmyndigheter
ikke ser at en regulering eller bygging i strandsonen kan berøre
fiskeriinteressene. Dette medlem vil ha utredet hvordan
man best kan sikre at fiskeriinteressene blir ivaretatt i plan-
og bygningssaker. Dette medlem påpeker at
det må innhentes uttalelser fra fiskerimyndighetene og
fiskeriinteressene ved reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger,
strandsoner og sjøarealer. Utredningen må også vurdere
om reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og
sjøarealer også krever tillatelse fra fiskerimyndighetene.
Dette medlem går mot
opplegget med "Nasjonale Laksefjorder" og fjordsystemer fritt for
lakseoppdrett. Dette medlem mener forskningsmaterialet som
ligger til grunn for dette forslaget ikke er godt nok. Dette
medlem er orientert om at det har dukket opp innvendinger
i forskermiljøet om "Nasjonale Laksefjorder" vil ha noen
som helst betydning for villaksens overlevelse i Norge. Dette
medlem mener derfor at det ikke foreligger vitenskaplig
dokumentasjon som rettferdiggjør et så sterkt
inngrep mot oppdrettsnæringen og næringslivets
rammevilkår i distriktene. Dette medlem mener
at uavklarte oppfatninger i forskningsmiljøene
omkring villaksens livsvilkår, må føre til økte
bevilgninger til forskningen på oppdrettsnæringens
innvirkning på sjø- og havmiljøet. Dette
medlem vil på ingen måte gå inn
for at det opprettes oppdrettsfrie soner, og tar sterk avstand fra
sportsfiskernes og miljøinteressenes feilaktige, usaklige
og sladderaktige påstander om at det er utviklingen av
oppdrettsnæringen som er årsak til at Gyrodactylys
salaris-smitten har spredd seg i lakseelver over hele landet. Dette medlem mener
laksesykdommen høyst sannsynlig er spredd fra utenlandske
vassdrag til norske vassdrag av sportsfiskere, og at det er sportsfiskere
som har spredd og sprer sykdommen videre. Dette medlem mener også at
det er på sin plass å opplyse at de fleste norske villaksstammer
er bygd opp av utsatt lakseyngel - ofte fra noen få og
svært gode klekkerier med få og livskraftige stammer,
som også var stammene som bygde opp den norske oppdrettslaksen. Dette
medlem mener at tiltak for å utvikle "Nasjonale
Laksefjorder" og laksevassdrag må utsettes til man får
korrekte fakta om hva man snakker om. Dette medlem etterlyser
en klarere politikk når det gjelder kulturminner. I dag
er situasjonen at det er eieren av kulturlandskapet med kulturminner
som stort sett må sørge for skjøtsel
og vedlikehold av kulturminner. Dette står i sterk kontrast til
den uttrykte viljen fra myndighetenes side om å ta vare
på kulturminner. Dette er en nødvendig økning hvis
storsamfunnet skal beholde kontrollen med vedlikeholdet av kulturminner.
I dag blir stort sett hele arbeidet med å vedlikeholde
kulturminner utført på dugnad av grunneiere. Dette
medlem vil øke tilskuddene til skjøtsel
og vedlikehold av kulturminner med 30 mill. kroner. Dette
medlem vil ha en betydelig økning i bevilgningene
til restaurering av gamle frakteskuter, fangstskuter, fiskebåter
og veteranbåter, der vi særlig vil øke
støtten til dampbåter som "Osten" eller "Gamle
Dampen".
Dette medlemmener
Regjeringen fikk klare føringer om økt innsats
på rovviltsektoren i forbindelse med Stortingets behandling
av den nye rovviltmeldingen i vår. Budsjettforslaget fremlagt
den 6.oktober viser hvordan Regjeringen har tenkt å følge
opp rovviltpolitikken. Landbruksdepartementets budsjett nevner rovviltproblematikken
i liten grad, mest i forbindelse med reindrift.
Dette medlem vil peke på at
det varsles at en forskrift om erstatninger vil bli sendt på høring
i løpet av høsten 2004, og at det legges opp til
overgang til en ny erstatningsmodell fra og med beitesesongen 2006. Erstatningsforskriftene
for husdyr og rein blir slått sammen til en forskrift.
For erstatninger til beitesesongen 2005 er det budsjettert med ca.
77 mill. kroner, en reduksjon på 7,5 mill. kroner i forhold
til i fjor. Imidlertid er dette en overslagsbevilgning, slik at
det vil bli bevilget mer dersom det skulle bli nødvendig.
Budsjettposten gjelder både tamrein og husdyr.
Kap. 1427 post 72:Vederlag for rovviltskade,
overslagsbevilgning
| Regnskap 2003 | Saldert budsjett
2004 | Forslag 2005 |
72.1 Vederlag for tap av
bufe | 47406 | 54474 | 47006 |
72.2 Vederlag
for tap av tamrein | 20361 | 30000 | 30000 |
Sum post 72 | 67767 | 84474 | 77006 |
Dette medlemvil
peke på at SNO sin budsjettpost (kap. 1426 post 1 Driftsutgifter) økes
generelt, og det nevnes spesifikt at deler av denne økningen
(1,1 mill. kroner) gjelder fellingsoppdrag, registreringer, utvikling
av spesialkompetanse m.m. i forbindelse med rovviltarbeidet. Dette
medlem mener det er verdt å registrere at navn
på denne budsjettposten er endret, og inndelingen er borte.
Tidligere het den "Forebyggende tiltak og omstillingstiltak", og
posten hadde to separate underposter, der andre underpost var øremerket
omstillingstiltak. Nå er "omstillingstiltak" ikke lenger
politisk prioritert. Derimot heter det at:
"Det vil bli lagt vekt på ei effektivisering
av arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom satsing på kostnadseffektive
fellestiltak. Vidare skal midlane medverke til å dempe
konfliktar med bjørn og ulv i lokalsamfunn.".
Posten skal også dekke videreføringen
av forsøket med en jaktleieordning innenfor ulverevir.
Dette medlem ønsker å påpeke
at post 73 ikke er delt inn i underposter, har antakelig sammenheng
med at midlene i stor grad skal disponeres av de regionale rovviltnemndene.
Driften av rovviltnemndene dekkes imidlertid ikke over denne budsjettposten.
Kap. 1427 post 73 Forebyggende og konfliktdempende
tiltak
| Regnskap 2003 | Saldert budsjett
2004 | Forslag 2005 |
Forebyggende og konfliktdempende
tiltak i
rovviltforvaltningen, kan overføres | 31064 | 32000 | 32000 |
Det er altså ikke lagt opp til en økning
i disponible midler til forebyggende tiltak. I den forbindelse kan
det være verd å merke seg hva Stortinget påla
Regjeringen i vår:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener at det er nødvendig med en økt
satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak."
(Innst. S. nr. 174 (2003-2004))
Dette medlem vil spesielt peke
på at slik Regjeringen tolker dette, må "økt
satsing" være synonymt med "…effektivisering av
arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom satsing på kostnadseffektive
fellestiltak." Videre kan en ikke se at det lagt inn følgende pålegg
fra Stortinget til Regjeringen:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning hvor forvaltningsregionene
får en egen pott penger blant annet til fordeling til kommuner
som har store rovviltbelastninger. Kommunene skal selv stå fritt
til å velge hvilke rovviltrelatere tiltak de vil bruke
pengene til." (Innst. S. nr. 174 (2003-2004))
Noen slik "ordning" kan ikke gjenfinnes i MD,
KRD eller LMD sine budsjetter. I beste fall kan dette tolkes som
at det ikke var mulig å finne plass til en slik ordning
i år. Det er uansett et konkret brudd på et vedtak som
det ble lagt stor vekt på av Stortinget å få på plass. Dette
medlemønsker til slutt å påpeke
at slik budsjettet fremstår, er det nærmest en
videreføring av tidligere års budsjetter. Det
virker nærmest upåvirket av vårens vedtak
i Stortinget å øke innsatsen på viktige områder.
Som en kuriositet kan nevnes at departementet øker støtten
til ulike miljøvernorganisasjoner med 15 pst. i forhold
til fjorårets budsjett, med om lag 3,5 mill. kroner til
30 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at ramme 13 bevilges med 2524175000 kroner, som er 132000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 2392175000 kroner.
Tabell 3.26 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 13
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 2392 175 | - |
H, KrF og V | 2 427 175 | 35 000 |
A | 2 523 175 | 131 000 |
FrP | 2 022 484 | -369 691 |
SV | 2882 175 | 490 000 |
Sp | 2 513 675 | 121 500 |
Kp | 2524 175 | 132 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041) | 832 949 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 36 059 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 4 428 |
51 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 3051) | 321
700 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 1 195 136 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41) | 13 894 |
3051 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 51) | 1
500 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 15 394 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 1
179 742 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er godt fornøyd med
at Regjeringen foreslår at det skal opprettes flere stillinger
i Sivilombudsmannens sekretariat. Sivilombudmannen utfører
et svært viktig arbeid i samfunnet og bidrar til å rette
opp feil som er blitt gjort av offentlig forvaltning overfor borgerne.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 14 bevilges med 1179742000 kroner, som er
det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
positivt på at rammene for Sivilombudsmannen i det fremlagte
budsjettforslaget tilsvarer en bemanningsøkning på to
nye stillinger. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen
faktisk vil minske saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens
kontor, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser
av forvaltningen kan øke.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 1179742000
kroner under rammeområdet, som er det samme som det som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til kr1179742000, som er det samme som Regjeringen.
Disse medlemmer er godt fornøyd
med at Regjeringen foreslår at det skal opprettes flere
stillinger i Sivilombudsmannens sekretariat. Dette er i tråd med
hva disse medlemmer har foreslått en rekke ganger
tidligere. Sivilombudsmannen utfører et svært viktig
arbeid i samfunnet og bidrar til å rette opp feil som er
blitt gjort av offentlig forvaltning overfor borgerne. Disse
medlemmer er av den oppfatning at selv om Sivilombudsmannen
får økte ressurser i år, bør Regjeringen
legge opp til en opptrappingsplan slik at saksbehandlingstiden kan
komme ned på et akseptabelt nivå.
Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen utfører
en svært viktig oppgave for Stortinget ved å utføre
kontroll med og revisjon av offentlig forvaltning. Det er viktig
at Riksrevisjonen får stilt til rådighet de ressurser
som er nødvendig, slik at en effektiv og grundig kontroll
er mulig. Riksrevisjonen må settes i stand til å rekruttere
kompetente medarbeidere og ser det som positivt at dette er vektlagt
i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
positivt på at rammene for Sivilombudsmannen i det fremlagte
budsjettforslaget tilsvarer en bemanningsøkning på to
nye stillinger. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen
faktisk vil minske saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens
kontor, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser
av forvaltningen kan øke.
Disse medlemmer viser for øvrig
til disse medlemmers merknader til komitéinnstillingen
til Sivilombudsmannens melding for året 2003.
Disse medlemmer viser til at
det er nødvendig med kutt i administrasjon for å finne
rom til prioriterte oppgaver, og foreslår et kutt på 15
mill. kroner i bevilgningen til Stortinget.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 14 bevilges med 1164742000 kroner, som er 15000000
kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet set
ramme 14 til 1179742000 kroner, som er det same som Regjeringas
framlegg.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket,
der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til
en uavhengig og nøytral instans med klagemål over
den stadig økende offentlige forvaltning som stadig gjør
urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør
andre feil. Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet
ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen reduseres. Dette
medlem foreslår derfor at antall saksbehandlere økes
med fire til fem stillinger utover det Regjeringen foreslår.
Dette medlem foreslår
at ramme 14 bevilges med 1179742000 kroner, som er det samme som
Regjeringens forslag på 1179742000 kroner.
Tabell 3.28 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 14
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 1179 742 | - |
H, KrF og V | 1 179 742 | 0 |
A | 1179 742 | 0 |
FrP | 1 179 742 | 0 |
SV | 1 164 742 | -15 000 |
Sp | 1 179 742 | 0 |
Kp | 1 179 742 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeids- og sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 116 000 |
620 | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. | 172 300 |
621 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 399 800 |
622 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 28 500 |
660 | Krigspensjon | 870
000 |
2600 | Trygdeetaten | 5 112 000 |
2603 | Trygderetten | 50 200 |
2650 | Sykepenger | 30 929 100 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 8 890 000 |
2655 | Uførhet | 45 272 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 8 076 900 |
2670 | Alderdom | 83 585 000 |
2680 | Etterlatte | 2 320 000 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 112 500 |
2686 | Gravferdsstønad | 110 000 |
2690 | Diverse utgifter | 189
000 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 190 233 300 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3622 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 500 |
5701 | Diverse inntekter | 1
943 100 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 1 943 600 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 188
289 700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen,
som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt
en egen tiltaksplan mot fattigdom. Etter at Samarbeidsregjeringen
tiltrådte, kommer den samlede målrettede innsatsen
opp i om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet
for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket,
skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge
til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse.
Disse medlemmer har merket seg
at Folketrygdens utgifter øker med 11 mrd. kroner i løpet
av 2005, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til
alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser
en bekymringsfull økning i antall nye uførepensjonister,
og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet.
Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være
stadig færre yrkesaktive som må bære
utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse
medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring
er nødvendig for å sikre et bærekraftig
velferdssystem som gir trygghet også for fremtidige generasjoners
velferd. Disse medlemmer støtter opp om
intensjonene om et inkluderende arbeidsliv, og er tilfreds med at
Regjeringen satser på å få marginaliserte
grupper inn på arbeidsmarkedet. Videre er disse medlemmer tilfreds
med at Regjeringen har innført en ordning med midlertidig
uførestønad, som legger til rette for tilbakeføring
til arbeid for de som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse
og samordning av velferdsetatene er også viktige tiltak
for å nå målet om flere i arbeid og færre
på trygd.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 trapper opp innsatsen
mot fattigdom. Det foreslås bevilget 1,2 mrd. kroner til dette
formålet, hvilket er en økning på 255
mill. kroner i forhold til budsjettet for 2004. Disse medlemmer viser
til at satsingen på brede velferdsordninger ikke når
alle, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse
baseres også på målrettede tiltak for
de som trenger dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget
at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot
rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud
og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med
at tiltakene særlig rettes mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne.
Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking
av plasser i arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Det fremgår
også av Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag
at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes
med sikte på å avvikle køene til slik
behandling, og at kommunene får økte ressurser
til omsorgstilbudet for rusmiddelmisbrukere i nærmiljøet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
arbeid overfor personer med nedsatt funksjonsevne, og er positive
til at Regjeringen vil styrke tiltakene overfor denne gruppen med
85 mill. kroner. Disse medlemmer er glad for at tiltakene
rettes inn mot å få flere mennesker med nedsatt
funksjonsevne i arbeid.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å gjøre mer for å få flere
uførepensjonister tilbake i arbeid, og at man i den sammenheng
foreslår en ny ordning der uførepensjonen inntil
3 år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter
uførepensjonister. Uførepensjonisten vil motta
lønn fra arbeidsgiver på vanlig måte.
Tiltaket understreker Regjeringens mål om et mer inkluderende
samfunn, og vil være et viktig bidrag til at flere kan
få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet.
Det vil føre til økt livskvalitet for den enkelte.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, gjengitt i Budsjett-innst.
S.I (2004-2005) kapittel 3.1.2.2, hvor det er enighet om at arbeidsgiveres
delansvar for sykepenger ved langtidssykdom på 10 pst.
og redusert arbeidsgiverperiode fra 16 dager til to uker trer i
kraft 1.juli 2005, istedenfor 1.april 2005. Vedtak om dette fattes
ved behandling av Ot.prp. nr. 9 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 15
bevilges med 186415700000 kroner, som er 1874000000 kroner lavere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at sosial- og økonomisk trygghet bare kan sikres ved en
politikk for økt utjevning og en bedring av levekårene
for de vanskeligst stilte. I St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005
fra regjeringen Stoltenberg, var målet at de vanskeligst
stilte i størst mulig grad skal sikres gode levevilkår
innenfor de mer generelle velferdstiltak. I tillegg understrekes
at det er nødvendig med særskilte virkemidler
som innrettes for å avhjelpe de sammensatte og individuelle
problemene den enkelte står ovenfor. Målene i
dette langtidsprogrammet er ikke helhetlig ivaretatt og utviklingen
har derfor ikke resultert i utjevning av levekår.
Rettferdig fordeling sikres ved et godt utbygd
offentlig tjenestetilbud. En solidarisk boligpolitikk, en politikk
der barnehage og rett til utdanning er for alle og godt utbygd sosial-
og helsetjenester, bidrar til å redusere den betydning
inntektsforskjeller har for folks levekår. Å bedre
arbeidslivtilknytningen og sørge for inntektssikring i
folketrygden hindrer dårlige levekår.
Disse medlemmer prioriterer innsatsen
for et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen forutsetter at det ikke
gjøres endringer i dagens sykelønnsordning. IA-satsingen
fordrer kompetanse- og kapasitet til personaloppfølging.
Arbeidet i den enkelte virksomhet, synes nå å gi
resultater. Dette arbeidet må fortsette med økt
styrke. Nye tiltaket må ikke motvirke IA-avtalens hovedmål.
En generell overvelting av utgifter på bedriftene, svekker
konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets tjenester
ved at for eksempel kommuner sykehus får merutgifter. Alle
typer virksomheter vil vegre seg for å tilsette medarbeidere
med sykefraværsrisiko. Det kan resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv
og tøffere oppsigelsespraksis. Å øke arbeidsgivers økonomiske
ansvar for sykefravær med 925 mill. kroner er et klart
avtalebrudd. Det er uakseptabelt. Et slikt brudd skaper uttrygghet
på alle arenaer ved at Regjeringen opptrer helt uforutsigbart
som avtalepart. Disse medlemmer avviser avtalebrudd.
Disse medlemmer understreker
videre at avtalen om inkluderende arbeidsliv også innebærer
en forpliktelse til å trappe opp trygdeetatens kjøp
av helsetjenester til sykemeldte. Selv om pasientrettighetsloven nå pålegger
spesialisthelsetjenesten å fastsette en frist for når
en pasient skal få nødvendig helsehjelp og blant annet
ordningen med fritt sykehusvalg har ført til kortere ventetider,
mener disse medlemmer at dette tiltaket bør
trappes ytterligere opp. Det er en dårlig løsning
både for samfunnet og den enkelte å vente på nødvendig
behandling og dermed komme seint tilbake i arbeid.
Disse medlemmer støtter
forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet
og mener at lønnssubsidium for uføretrygd vil
være det godt supplerende tiltak for å hindre
utstøting av arbeidslivet og for utprøving av
arbeidsevne. Disse medlemmer mener derfor tiltaket
bør omfatte alle med varig og midlertidig uføretrygd.
Disse medlemmer viser til at
de ønsket intensjonen med den midlertidige uføretrygden
velkommen, men ikke at ytelsene skulle settes så lavt.
Den kraftige reduksjonen i ytelsene til mottakere av midlertidig
uførestønad som forsørger barn, vil kunne
bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge. For å hindre
dårlige levevilkår for barn over tid, er det derfor
avgjørende å bedre barnetillegget i den midlertidige
uføretrygde og disse medlemmer fremmer derfor
forslag om å øke barnetillegget til tilsvarende
nivå som for varig uføretrygdede.
Disse medlemmer viser til at
reduseringen av tidsperioden det kan ytes stønad til medisinsk
rehabilitering, har fått store konsekvenser for mange.
Det har ført til at rehabiliteringsløp ikke blir
fullført og at mange er kommet i en svært vanskelig økonomisk
situasjon med sosialhjelp som eneste utvei. Alt for mange faller
nå utenom situasjoner som folketrygdloven fanger opp, og
kommer dermed ikke tilbake i arbeid eller over på midlertidig
uføretrygd.
Disse medlemmer mener derfor
at unntaksbestemmelsene må utvides og praktiseres slik
at de som ikke får fullført nødvendig
medisinsk rehabilitering, får muligheten til det.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 187218700000
kroner under rammeområdet, som er 1071 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til kr186179700000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr2110000000.
Disse medlemmer anser den sosiale
profilen i Regjeringens budsjettforslag for å være
lite tilfredsstillende. Både i Arbeids- og sosialdepartementets
og Helse- og omsorgsdepartementets forslag til budsjett for 2005
er det foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper, som
ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen
landet befinner seg i.
Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av å øke
innsatsen i sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning,
og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har
vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Disse
medlemmer er klar over at hovedtyngden av pasientene i norske
sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og ofte har alvorlige lidelser.
Det er derfor et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling
og -medisinering, og for en høyere pleiefaktor for å sikre
forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon
er de som får plass i sykehjem betydelig mer pleietrengende
enn tidligere, og høyere bemanning er påkrevd for å kunne
dekke pasientenes basisbehov og en tiltrekkelig og verdig omsorg.
Det er også nødvendig å påpeke
at det fremdeles er altfor mange pasienter som venter på sykehjemsplass,
og kapasiteten må derfor økes ytterligere. Forholdet
mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler fremdeles
ikke det reelle behovet, til tross for Handlingsplanen for eldreomsorg.
Mange kommuner har igjen begynt å legge
pasienter i sykehjem i dobbelt- og flersengsrom. Dette er ikke akseptabelt,
og Fremskrittspartiet vil komme tilbake til dette i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Det er nødvendig å styrke
innsatsen overfor funksjonshemmedes og pensjonisters organisasjoner.
Disse representerer grupper som ofte ikke har samme muligheter som
yngre og funksjonsfriske til å ivareta sin tarv. Organisasjonene
gjør en betydelig samfunnsnyttig innsats som Fremskrittspartiet
derfor mener bør styrkes ytterligere. Dersom nye frivillige
organisasjoner ønsker å bidra til samfunnsnyttig
sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette ikke føre
til at andre, allerede etablerte hjelpetiltak får dårligere
betingelser for sin innsats.
Det er i dag altfor mange personer og grupper
i vårt land som mangler muligheten til en verdig tilværelse og
som er avhengig av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks
i dagens Norge, der det å være et rikt land er
blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe dem som virkelig
trenger det.
Disse medlemmer mener at den økonomiske utviklingen
for pensjonistene fremdeles ikke er i takt med lønnsutviklingen,
slik Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil
også signalisere at når opptrappingsplanen for
gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon - som ble avtalt
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget høsten
2002 - er gjennomført i 2005, vil Fremskrittspartiet komme
tilbake med forslag om en ytterligere opptrapping mot full grunnpensjon
for begge pensjonister. Når det gjelder pensjonssystemet,
vil Fremskrittspartiet avvente den bebudede stortingsmelding fra
Regjeringen om et nytt pensjonssystem for Norge.
Disse medlemmer vil igjen fremme
forslag om å gjeninnføre en generell gravferdsstøtte
for å unngå at grupper som ville hatt rett til
støtte ikke får denne fordi det er stigmatiserende å søke,
slik ordningen er i dag.
Disse medlemmer viser til den
endring i lov om folketrygd som reduserte retten til rehabiliteringspenger
i mer enn ett år. Disse medlemmer har fått
et svært stort antall henvendelser fra personer som er
blitt henvist til sosialkontoret fordi regelverket ikke praktiseres
på riktig måte. I brev fra Sosialdepartementet
til Rikstrygdeverket datert 28. april 2004 heter det:
"Det kan ikke aksepteres at personer som fyller vilkårene
for andre sykdomsrelaterte ytelser blir henvist til sosialkontoret
fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret
har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold
som trygdekontoret ikke har herredømme over."
Disse medlemmer har tidligere
gått imot innføringen av tidsbegrensningen for
hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksregelen.
Vi er bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk
rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til
at flere mister ytelsen for tidlig og dermed henvises til sosialhjelp.
Dessverre har dette nå inntruffet og Fremskrittspartiet
fremmer derfor forslag om å be Regjeringen foreta en evaluering
av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger på bakgrunn
av de konsekvensene som er fremkommet og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med Revidert budsjett 2005.
Følgende figur viser utviklingen i
sykefraværet i noen europeiske land fra 1980 til 2002.
Sykefraværet i Norge er betydelig høyere enn i
mange andre land, til tross for at Norge har betydelig bedre velferdsordninger
og sosiale ordninger. Disse medlemmer er bekymret
over denne utviklingen og mener at det må holdes et vedvarende
fokus på å redusere sykefraværet.
Disse medlemmer viser likevel
til den inngåtte avtale om et mer inkluderende arbeidsliv
mellom staten og partene i arbeidslivet. Denne avtalen gjelder til 31.desember
2005. Til tross for dette har Regjeringen i forslaget til statsbudsjett
for 2005 foreslått å endre sykelønnsordningen
gjennom en betydelig og ensidig økt økonomisk
belastning på bedriftene. Disse medlemmer mener
dette vil kunne få negative følger for lønnsomhet
og bedriftenes mulighet til å ansette flere.
IA-avtalen begynner nå å vise
resultater, i hvert fall i private sektor. Disse medlemmer legger
NHOs egne beregninger til grunn for utviklingen i sykefraværet
i 2004 og 2005.
Disse medlemmer er mer bekymret
over sykefraværet i offentlig sektor, og mener Regjeringen
i langt større grad må fokusere på å redusere
dette fraværet.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
urolig over den økningen i langtids sykefravær
vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor
gledelig at en nå ser tegn til at denne negative utviklinga
kan være i ferd med å snu. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til brev til Stortinget datert 29. oktober 2004
fra finansministeren der nye anslag for sykefraværsutviklinga
innebærer at Regjeringas utgiftsanslag for 2005 på sykepengeområdet
kan nedjusteres med vel 2100 mill. kroner. Disse medlemmer tar
dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive
resultater. Det er derfor avgjørende at alle parter i avtalen
forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som er mindre
ekskluderende og som i større grad gir plass til alle.
Det er også avgjørende at partene lojalt følger
opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen
til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig
at Regjeringa som èn av de tre partene i IA-avtalen, i
statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen
til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer
i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske
forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding.
I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen,
vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre
seg for å ansette arbeidstakere som har, eller har hatt,
noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være
i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
den foreslåtte endringen i sykelønnsordningen.
Som et ledd i en videre satsing og en forsterka
innsats for et mer inkluderende arbeidsliv, vil disse medlemmer prioritere
ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold
til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres
ved bl.a. å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert fylke
som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene trenger
fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne
gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere
sykefraværet. Ved en økt innsats på dette området
vil man kunne få flere tilbake til arbeid og dermed spare
penger ved en reduksjon i sykefraværet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om å øke trygdeetatens driftsmidler med
50 mill. kroner for å oppnå målsettingene
i IA-avtalen.
Disse medlemmer vil videre foreslå en
reduksjon i utgifter til sykelønn på 200 mill.
kroner som et resultat av økte ressurser og økt
innsats fra trygdeetatens side i forhold til IA-avtalen.
Disse medlemmer er særlig
bekymra over det store og til dels økende sykefraværet
i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.
Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning
i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning
og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og
langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående
lav grunnbemanning i denne sektoren, er kommunenes stramme økonomiske
situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år,
og som har forverra seg de betydelig de siste åra. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom
flere år har foreslått betydelige økninger
i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå å øke kommunenes
frie inntekter med 5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi
vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag
for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre
arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette
flere folk. Dette vil på sikt kunne føre til færre sykmeldinger
og dermed innsparinger i sykepengeutgiftene.
Disse medlemmervil
peke på at de økonomiske og sosiale forskjellene
i Norge har økt år for år gjennom en
lang periode. Regjeringas økonomiske politikk bidrar til å forsterke
en utvikling der de rike blir rikere og flere blir fattige. Ett
av de viktigste tiltakene for å hindre at fattigdom oppstår
er å sørge for at alle som ønsker det
og kan klare det, får delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer vil derfor gi høyeste prioritet til aktive
tiltak for å sørge for at flere får arbeid.
Det vil likevel være slik at noen av ulike grunner vil
være avhengig av økonomisk støtte fra
det offentlige for å klare seg - enten i en avgrensa periode
eller permanent. Disse medlemmer er derfor sterkt
opptatt av at de offentlige ytelsene skal være på et
nivå som sikrer dem som er avhengige av disse et trygt økonomisk
fundament og et godt grunnlag for et verdig liv. Mye tyder på at
mange som lever på minsteytelsene i folketrygden, sliter
tungt økonomisk, og flere og flere av disse blir tvunget
til å ty til økonomisk sosialhjelp for å klare
seg. Det er derfor grunn til å gå nøye
gjennom trygdeytelsene og sosialytelsene med sikte på å sørge
for at disse ligger på et riktig nivå. Det vil
være rimelig at SIFOs levekostnadsberegninger er med og
danner utgangspunktet for dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til forslag
om gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser
i kapittel 9.
Endringer i regelverket for attføring,
rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensa uførestønad
har ført til at stønadsmottakere som forsørger
barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at barn skal rammes spesielt hardt av innstrammingene
i regleverket. Disse medlemmer vil derfor foreslå at
barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering
og midlertidig uførestønad settes til samme nivå som
for mottakere av ordinær uføretrygd fra 1.juli
2005.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet
for 2004 vedtok å avgrense retten til å kunne
motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene til 52 uker. Ordningen
med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe
mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av
ulike årsaker ta lenger tid enn for andre å nå dette
målet. Dersom målsettingen er å føre
flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det etter disse
medlemmers mening, svært lite hensiktsmessig å gjøre ordningen
mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse
medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti
advarte mot denne innskrenkinga i retten til å motta rehabiliteringspenger
i frykt for at dette ville føre til at mange for tidlig
overføres fra rehabilitering til yrkesretta attføring
med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering
pga. sykdom. Det ble også fra Sosialistisk Venstrepartis
side gitt uttrykk for bekymring for at innskrenkinga kunne føre
til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp.
Erfaringene etter at lovendringen trådte i kraft viser
at mange har havna i en svært vanskelig situasjon både
medisinsk og økonomisk. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det igjen blir anledning til å motta
rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover
52 uker. Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Dokument
nr. 8:6 (2004-2005)) som er til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer vil altså innenfor
ramme 15 prioritere slik:
– Foreslå økt
bemanning og kompetanse ved trygdeetatens arbeidslivssentre.
– Gå imot Regjeringas
forslag om arbeidsgivers andel av sykelønna etter 14dager.
– Foreslå at retten til å motta
rehabiliteringspenger utover 52uker etter unntaksbestemmelsene gjeninnføres.
– Foreslå at barnetillegget
i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig
uførestønad likestilles med barnetillegget i ordinær
uføretrygd.
– Foreslå at det settes
ned et utvalg for å gjennomgå nivået
på trygde- og sosialhjelpsytelsene med utgangspunkt i SIFOs
levekostnadsberegninger.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 15 bevilges med 186882200000 kroner, som
er 1407500000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
187295700000 kroner på rammeområde 15 noe som
er 994 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem mener arbeid er
et grunnleggende gode som skaper økonomisk trygghet og
motvirker fattigdom. Det er et faktum at under Regjeringen BondevikII
har ledigheten vært stigende, og at innsatsen for arbeid
for alle derfor må intensiveres. Dette medlem vil
peke på at med Senterpartiets budsjett vil 10100 årsverk
kunne sikres i arbeid.
Dette medlem vil peke på de økte
forskjeller i landet vårt som er avdekket i de senere år.
På tross av dette, kan dette medlem ikke
se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken
på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet
virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.
Dette medlem vil understreke
at en økonomisk utjevning og trygg økonomi uavhengig
av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme
i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av
dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle
som rammes av sykdom og uførhet.
Dette medlem mener det er bruk
for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette
medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for
svakstilte er en selvfølge. Den enkelte skal trygges ved
sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette
medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i
samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte
utgifter i statsbudsjettet. Spesielt usosialt blir dette når
man pålegger økte egenandeler på sykdom
og uførhet, som en økt skattebyrde, for så i
samme budsjettforslag å senke skattenivået for
dem som har de høyeste inntektene.
Dette medlem er videre bekymret
for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte
har økt betydelig de siste årene. Dette
medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid,
er svært stor, og at dette bidrar til å øke
sykefraværet. Dette medlem har derfor stor
tro på satsingen på et inkluderende arbeidsliv,
støtter denne satsingen og mener at avtalen må videreføres
ved utløpet av fireårsperioden. Regjeringen foreslår
endring av sykelønnsordningen i strid med avtalen om Inkluderende
Arbeidsliv. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor dette medlem vil beholde
sykelønnsordningen uten de endringene som regjeringen har
foreslått. Dette medlem mener også det
er nødvendig at det i omsorgssektoren settes inn mer personale
slik at en belastende arbeidssituasjon for personalet bedres, og slik
at de som har behov for behandling, omsorg og pleie, får
det på en tilfredsstillende og god måte.
Dette medlem vil videre understreke
det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene
er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper,
for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet,
og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. Som pådriver,
tilrettelegger og premissleverandør ser dette medlem at
frivillige organisasjoner er en helt nødvendig partner
for det offentlige og som støtte for enkeltpersoner og
pårørende. Derfor vil dette medlem øke
bevilgninger til både de funksjonshemmedes og pensjonistenes
organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid.
Dette medlem er opptatt av at
det må brukes mer ressurser på å få flere
tilbake i arbeidslivet. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er lagt inn 230 mill. kroner mer til
medisinsk rehabilitering. Dette vil sørge for at folk kan
få rehabiliteringspenger utover ett år slik reglene
blir praktisert i dag. Dette medlem viser for øvrig
til Dokument nr. 8:6 (2004-2005).
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det største problemet i Norge i dag er de mange som går
sykemeldt, er uføretrygdede eller arbeidsledige. Det er
et stort problem fordi utgiftene på dette området har
vokst radikalt, men det er også et stort problem at mange
av dem som ønsker å arbeide, og ønsker å bli friske,
ikke blir møtt med den forståelsen og hjelpen
de burde få. Dette medlem mener at det er
satt altfor lite søkelys på utbrenthet, hva det
kommer av, hvordan det kan motvirkes, og hvordan arbeidstakernes
og arbeidsgivernes organisasjoner best kan arbeide med dette problemet. Dette
medlem er svært bekymret for at vi er i en situasjon
her i landet der stadig flere og stadig yngre mennesker "forsvinner"
fra arbeidsmarkedet. Dette medlem har forståelse
for de som mener at det kan virke for lett å få uføretrygd. Dette
medlem mener at mange som virkelig er syke har en altfor hard
kamp foran seg i systemet, mens andre blir trygdet som en del av
en storstilt satsing på å få personer
over 50 år ut av bedriften og over på trygd.
Dette medlem mener dette har
utviklet seg i eksplosiv fart, og at det er urimelig å anta
at ikke arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene
ikke er observant og orientert om denne utviklingen. Dette
medlem mener at de senere års politikk kan være
en sterk medvirkende årsak til den negative utviklingen
som har ført til høy arbeidsledighet, altfor mange
sykemeldte og altfor mange på trygd. Dette medlem mener
at man må ta inn over seg at det kan se ut til å være
en trend ute i arbeidslivet å fryse ut og kvitte seg med
personer over 50 år. Dette medlem mener
det har spredt seg et inntrykk av at dette har vært en
bevisst strategi hos mange bedrifter, ikke minst bedrifter der stat,
fylke og kommune eier bedriften, og i store konsern der staten er
stor medeier. Dette medlem er orientert om at en
stor del av det norske næringslivet har satt i verk tiltak,
og nærmest presset medarbeidere over 50 år til å slutte,
vel vitende om at det er staten som dekker utgiftene ved uførepensjon,
sykmelding eller arbeidsledige. Dette medlem er også orientert
om at man i den andre enden av skalaen har lagt opp til utvikle
en ny offentlig overklasse, nemlig de som overtar direktørjobber
i hel - og halvstatlige selskaper med det for øye å få til
en kraftig reduksjon i staben. Dette medlem mener
at dette er en yrkesnisje som er blitt utviklet i en offentlig subkultur
de senere årene og at et av de groteske resultatene er
gigantiske fallskjermer som er blitt en del av lønna for
denne type ledere. Dette medlem mener dette er en
utvikling man på ingen måte har ønsket
velkommen, og det er god grunn til å få evaluert
om man har gitt signaler fra Stortingets sal som kan tolkes dit
hen at ansatte, både offentlig ansatte og ansatte i privat næringsliv
skal utsettes for et utilbørlig press for å slutte
i arbeidslivet og gå over på trygd for at bedriftene skal øke
sin inntjening mens de overlater utgiftene til trygdebudsjettet. Dette
medlem mener å se en rask utvikling, en utvikling
som er i fred med å true velferdsstaten og hemme den kreativitet
og utvikling vi trenger for å bygge landet enda videre.
Mange sosialmedisinere har i en årrekke har advart mot
et ekskluderende arbeidsliv, og det er med beklagelse at dette medlem
har mottatt informasjon om at offentlige og halvoffentlige virksomheter
er ledende i en utvikling mot et stadig råere arbeidsliv. Dette
medlem kan ikke akseptere at virksomheters budsjettmål
blir brukt for å ødelegge arbeidsmiljø og
medarbeidere, og kan heller ikke akseptere at omorganiseringer fra
statsbedrifter til aksjeselskaper automatisk skal føre
til et hardt og ekskluderende arbeidsliv, slik det er blitt i Posten. Dette
medlem kan ikke akseptere at Helse-Norge AS driver med utfrysing
av ansatte ved kontinuerlig å true med nedleggelse
av lokalsykehus. Dette medlem har med sorg registrert
at selv fagorganisasjoner har drevet en virksomhet med utfrysing og
forsøk på pensjonering av ansatte. Dette
medlem mener vi må få hele Norge i arbeid
igjen, og mener retten til arbeid er vesentlig i det norske samfunnet. Dette
medlem mener det bør bevilges 50 mill. kroner til
en evaluering av utviklingen i arbeidslivet de siste 10 årene,
særlig med fokus på utfrysing og tvungen pensjonering. Dette
medlem mener arbeidet må utføres av fagfolk,
sosial - medisinere, leger, psykiatere, psykologer, og trygde- og
arbeidslivsjurister. Dette medlem beklager å måtte
hevde at gruppen bør unngå medlemmer fra arbeidsgiver-
og arbeidstakersiden, og frykter at organisasjonene i arbeidslivet stilltiende
har akseptert denne negative utviklingen i arbeidslivet, og har
også registrert saker der ansatte i LO har måtte
true med rettssak for å hindre å bli utfrosset
fra sine stillinger.
Dette medlem anser den sosiale
profilen i Regjeringens budsjettforslag for 2005 for å være
lite tilfredsstillende. Det er etter dette medlems syn
foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergruppe som ikke er akseptable
med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner
seg i. I Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag vil fjerningen
av den ordinære gravferdsstønad føre
til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde
ordningen, og på den måten føre til ytterligere
belastning av de svakeste, slik at syke og gamle ikke behøver å bekymre
seg over disse utgiftene blir pålagt de etterlatte. Dette
medlem vil påpeke de økte forskjeller i landet
vårt som er avdekket i de senere år. På tross
av dette kan ikke dette medlem se at Regjeringen
tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor,
og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende
og har en usosial profil.
Dette medlem er videre bekymret
for at antall sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte
har økt betydelig de siste årene, spesielt det
store og til dels økende sykefraværet i kommunene,
og spesielt blant ansatte i kommunal pleie og omsorgstjenestene.
I statsbudsjettet for 2005 vil dette medlem foreslå å øke kommunenes
frie inntekter med 6 mrd. kroner, og mener man må øke
innsatsen i og bevilgningene til sykehjemmene. Konsekvensen av for
lav legedekning er at pasienter i sykehjem har vanskelig for å få regelmessig
tilsyn av lege. Hovedtyngden av disse pasientene er i dag sterkt
pleietrengende og gruppen har ofte alvorlige lidelser. Behovet for
bedre legetjenester er sterkt, da for å unngå feilbehandling
- og medisinering og for å sikre forsvarlige arbeidsforhold
og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får
en plass i sykehjem betydelig mer pleietrengende enn tidligere år,
og derfor er det betydelig mer påskrevet med høyere bemanning
for å kunne dekke pasientenes basisbehov. Det er også nødvendig å peke
på at det fremdeles er mer 10000 pasienter som venter på sykehjemsplasser og
omsorgsboliger, kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet
mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det
reelle behovet slik situasjonen er i dag. Det er altfor mange personer
og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig
tilværelse og som er avhengig av ytelser fra det offentlige.
Norge er et rikt land og fører en politikk
som begrenser arbeidet med å hjelpe de mange som trenger
det, og dette er et paradoks.
Underregulering av grunnbeløpet gjør
at pensjonistenes økonomiske hverdag også blir
stadig vanskeligere.
Dette medlem vil støtte
en omlegging av systemet med uførepensjon for å sikre
at flere blir stående i arbeid - helt eller delvis. Dette
medlem ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne
delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra å skaffe
det nettverket som er nødvendig for å kunne leve
et fullverdig liv. Dette medlem vil opprettholde
uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens
grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Det er en viktig
stimulans både for ev. å vende tilbake til arbeidslivet
på mer permanent basis og for å kunne utnytte
den arbeidsevnen de har.
Dette medlem vil understreke
at alle som kan jobbe, skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om
et mer inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel for å nå dette
målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn
ikke kan delta i arbeidslivet, og på den måten
ikke kan delta i arbeidslivet, og på den måten
forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltagelse. Disse
personene skal etter dette medlems mening sikres
et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger, og
viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjettet er mange
såkalte økonomiske incentiver til deltagelse i
arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge
folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre
inntekter og trygdeordninger.
Dette medlem vil videre understreke
det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene
er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper,
for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet,
og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. Derfor
vil dette medlem øke bevilgninger
til både funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner
slik at de kan utføre sitt arbeid. Dette medlem ber
Stortinget om å sette ned et utvalg som skal foreta en
gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser
med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger. Dette medlem vil
være åpne for en ordning der noen av dem som blir
uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og
eventuelle arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være
med på kutt i stønadsnivået for dem som
skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad.
Dette medlem går inn
for en statlig medfinansiering av omsorgslønnsordningen.
Det viser seg at ca. 100000 mennesker her i landet har tungt belastede oppgaver,
mens bare ca. 6000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse
på dette viste store ulikheter mellom kommunene i bruken
av omsorgslønn, og mener at omsorgslønn er et
rettferdighetskrav for alle dem som tar seg av sine omsorgstrengede
hjemme. Det sparer samfunnet for store utgifter. Utviklingen for
norske pensjonister, både alders og uførepensjonister,
er fremdeles ikke i takt med utviklingen for lønnsmotagere.
Pensjonistene taper stadig kjøpekraften i forhold til andre. Dette
medlem vil vise til den etterbetaling av etterslep som de
fleste politiske partier ga løfte om, men som bare ble
fulgt opp av Kystpartiet. Dette medlem håper
at retningslinjene for grunnbeløpets utvikling vil føre
til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår.
Dette medlem vil gå imot
forslag som svekker sykelønnsordningen. Dette medlem kan
ikke støtte forslagene til statsbudsjettet som krever en
sterkere tilknytting til arbeidslivet for å få rett
til sykepenger, og vil foreslå at opptjeningstiden fortsatt
skal være to uker.
Dette medlem kan ikke se at Regjeringen
tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor
og viser til at flere forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende
og har en usosial profil, og viser til at Regjeringen foreslår å øke
egenandelen fra kr1550 til kr2500.
Dette medlem er uenig i at det
er de syke og svake i samfunnet som ved en økning i egenandelene skal
finansiere økte utgifter i statsbudsjettet. Dette medlem vil
derfor reversere den innstramming som Regjeringen har foreslått
av sykepenger og rehabiliteringsordningen med hhv. 90 og 210 mill.
kroner.
Dette medlem mener at den innstramming
i både sykepengeordningen og attføringsregelverket
som er foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjonshemmende
svært hardt, og at funksjonshemmende allerede nå opplever
situasjonen i arbeidslivet som vanskelig. Derfor mener dette medlem
at situasjonen for de funksjonshemmendes hverdag og deltagelse i
arbeidslivet må bedres heller enn vanskeliggjøres,
og vil derfor øke tilskudd til assistenter og hjelpemidler
samlet med 22 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av rehabiliteringen av rusmiddelmisbrukere og rusmiddelforskning.
Dette feltet er en viktig oppgave. Kystpartiet mener at det må tas
et skikkelig løft for å oppnå en bedring
av boforholdene for rusmisbrukerne. Det foreslås en styrking
på 15 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem vil understreke
det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene
er her sentrale. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningene, og i tilegg gi de som nå står i
kø, mulighet til å starte opp med en samlet sum
på 17 mill. kroner.
Dette medlem mener at mange syke
og pleietrengende må slippe å tenke på utgiftene
til sin egen begravelse, og forslår en bevilgning på 15
mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at ramme 15 bevilges med kr186785700000, som er kr1504000000 mindre
enn Regjeringens forslag på kr188289700 000.
Tabell 3.30 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 15
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 188289 700 | - |
H, KrF og V | 186 415 700 | -1 874 000 |
A | 187218 700 | -1 071 000 |
FrP | 186 179 700 | -2 110 000 |
SV | 186 882 200 | -1 407 500 |
Sp | 187295 700 | -994 000 |
Kp | 186785 700 | -1504 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet
(jf. kap. 3700) | 128 90 |
701 | Forskning | 132 576 |
702 | Helse- og sosialberedskap | 14 974 |
703 | Internasjonalt samarbeid
(jf. kap 3703) | 17 012 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | 522 991 |
712 | Bioteknologinemnda | 6 647 |
715 | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | 93 297 |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | 88 944 |
720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | 462 448 |
721 | Statens helsetilsyn (jf.
kap. 3721) | 63 360 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | 466 558 |
723 | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | 17 916 |
724 | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak | 278 622 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 35 086 |
726 | Habilitering og rehabilitering | 88 863 |
727 | Tannhelsetjenesten | 17 038 |
728 | Forsøk og utvikling
mv. | 116 837 |
729 | Annen helsetjeneste | 168 177 |
732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | 64 457 565 |
737 | Kreftregisteret | 71
206 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 26 574 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 3 772 079 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 41 598 |
750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | 125 421 |
751 | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 133 535 |
760 | Utredningsvirksomhet m.m. | 8 454 |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 2 597 372 |
2711 | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 864 309 |
2751 | Legemidler mv. | 9 861 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 2 791 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene
mv. | 3 815 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 486
000 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 93 771 363 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | 79 772 |
3715 | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | 35 950 |
3720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | 8 521 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | 72 535 |
3723 | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 723) | 17 916 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 15 308 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 103 |
3732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | 65 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | 5 563 |
3751 | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 146 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 300 814 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 93
470 549 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
mål for helsetjenesten er et godt kvalitativt, likeverdig
behandlingstilbud til alle, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi
og den enkeltes livssituasjon. Samtidig skal helse- og omsorgstilbudet tilpasses
den enkelte. Disse medlemmer er derfor fornøyd
med at Regjeringen prioriterer dem som trenger det mest.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer Opptrappingsplanen for psykisk helse. Med
budsjettforslaget for 2005 vil planen være i rute med en
satsing på 4,3 mrd. kroner for 2005, en reell styrking
på 853 mill. kroner. Det bevilges 70 mill. kroner ekstra
til ulike tiltak for å styrke kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere.
Av dette øremerkes 10 mill. kroner til samarbeidsprosjekter
mellom kommunene og frivillige organisasjoner knyttet til ettervern. Samtidig
videreføres bevilgningen fra RNB 2004 på 100 mill.
kroner i tillegg til en ny styrking på 20 mill. kroner
til legemiddelassistert rehabilitering. I tillegg vil disse
medlemmer vise til at det er opprettet en rekke lavterskel
helsetiltak rundt om i landet som hjelper de tyngste rusmisbrukerne
med de mest basale helsetjenestene for å bidra til å øke
deres livskvalitet.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen har bevilget 570 mill. kroner mer til drift av sykehusene
i 2005. Dermed kan aktiviteten videreføres på om lag
samme nivå som anslått for 2004. I tillegg prioriterer
Regjeringen de tre store sykehusutbyggingsprosjektene med et investeringstilskudd
på til sammen 444 mill. kroner. Disse medlemmer er
også fornøyd med at kapasitetsøkning
og faglig utvikling av habiliteringstjenesten overfor funksjonshemmede
barn får en styrking på 10 mill. kroner.
For å møte de stadig nye utfordringene
på folkehelseområdet, er disse medlemmer tilfreds
med at Regjeringen styrker dette arbeidet med 22 mill. kroner. Oppfølgingen
av folkehelsemeldingen bevilges dermed med 162 mill. kroner. Disse
medlemmer har også merket seg at Regjeringen har
prioritert å øke forskningsinnsatsen på bl.a.
kvinners helse, og forsking på stamceller fra
fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud
til pasienter med alvorlig sykdom.
Disse medlemmer vil også vise
til at de gjennomsnittlige ventetidene for behandling har blitt
redusert med over 20 pst. fra 2002. I 2005 vil en også ha
en dekningsgrad på 95 pst. enerom for eldre. Det er opp fra
ca. 83 pst. i 1997 da handlingsplanen for eldreomsorg ble startet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 16
bevilges med 94462549000 kroner, som er 992000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
sikre lave egenandeler for helsetjenester og vil derfor kun prisjustere
egenandelstak 1. Disse medlemmer mener at regjeringens
forslag om å innføre en ny egenandel for fysioterapi
på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriften §3
vil ramme alvorlig syke og kronikere, og aksepterer ikke dette forslaget.
Det stilles strenge effektiviseringskrav til
helseforetakene. Underskuddene i helseforetakene for 2004 er anslått
til i overkant av 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til helseforetakenemed 1,5
mrd. kroner. Alternativet til økte bevilgninger vil være
dramatiske kutt i tilbudene til pasientene.
Med utgangspunkt i de økte bevilgninger
vil disse medlemmer foreslå en raskere opptrappingsplan
fra 5 til 3 år mot ny fordelingsnøkkel for helseregionene.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. Mange går
sjelden til lege og har lave medisinutgifter. Disse kan betale noe
mer per besøk hos legen. De som har mer omfattende helseproblemer
og har store behov for helsehjelp og legemidler, må ikke
rammes. Egenandelstaket må sikre at de deler av befolkningen
med størst helseproblemer ikke hindres fra å få legehjelp
og riktige medisiner til rett tid. Disse medlemmer mener
at egenandelstaket nå er på et fornuftig nivå og
at kun en prisjustering er naturlig.
Disse medlemmer har registrert
at omstillingsarbeidet innenfor akuttberedskap og fødselsomsorgen har
skapt uro og usikkerhet. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen åpner for å kunne godta nedleggelse
av lokalsykehus ut fra hensynet til forsvarlig ressursbruk. Disse
medlemmer mener det ikke er akseptabelt at trang økonomi
tvinger fram stengte avdelinger og redusert pasienttilbud, og vil
sikre økonomien til sykehusene slik at tilgjengeligheten
til sykehustjenester er god over hele landet. Det er viktig å rette
opp de skjevheter som finnes i den regionale fordelingen mellom
helseregionene. Det er et offentlig ansvar at alle som trenger sykehusbehandling
får det. Verken lommebok eller bosted skal avgjøre
hvilke tilbud som gis, eller kvaliteten på den.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at den faglige kompetansen i bruk av ultralyd under svangerskap
utvikles i tråd med utviklingen innen ultralydsteknoligien. Disse
medlemmer mener at det offentlige helsevesenet har et ansvar
for at kompetansen innen bruk at ultralyd videreformidles og bygges
videre ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet
i ultralyd for jordmødre i Trondheim/Helse Midt-Norge. Disse
medlemmer mener det er viktig at denne opplæringen
kan fortsette med et tilstrekkelig stort personell. Disse
medlemmer ønsker derfor at det blir øremerka
midler til denne videreutdanningen.
Disse medlemmer mener primærhelsetjenesten er
selve ryggraden i helsevesenet. Disse medlemmer mener
at et sterkere samspill mellom sykehusene og primærhelsetjenesten
vil føre til et bedre helsevesen med blant annet kortere
ventetider. Disse medlemmer ser derfor viktigheten
av en god kommuneøkonomi slik at dette samspillet kan fungere
på en god måte.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 95557549000
kroner under rammeområdet, som er 2087 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til kr96631549000, som er en økning
i forhold til Regjeringen på kr3161000000.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005
har en sosial profil som disse medlemmer ikke kan akseptere.
Den høye egenandelen med 8 pst. økning på vanlig
lege- og psykologkonsultasjon, samt økning av egenandelen
for fritt sykehusvalg og fremfor alt økningen på 1000
kroner på frikorttaket, er en omprioritering mellom svake
grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange
kronikere og lavt bemidlede grupper med store sykdomsutgifter. Disse
har allerede en vanskelig økonomisk situasjon. Dette er
et stort paradoks i dagens Norge, der det å være
et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe
de som trenger det, og der ytelser til svake grupper reduseres og omfordeles.
Disse medlemmer vil gå imot
enhver økning av egenandelene som i realiteten må betraktes
som skatt på sykdom.
Helseforetakene er nå inne i en kritisk økonomisk fase
som truer hele sykehusreformen, en utvikling som disse medlemmer verken
vil eller kan medvirke til. Foretakene vil ved utgangen av 2004
ha en opparbeidet gjeld på i overkant av 4 mrd. kroner
og det er stilt krav om budsjettbalanse i 2005. Etter at foretakene i
2002 og 2003 hadde økt pasientbehandlingen med 5 pst. i
snitt, viser driftsresultatet så langt i 2004 at det ikke
blir noen økning i pasientbehandlingen i det hele tatt,
noe som i særlig grad skyldes at den innsatsbaserte finansieringsdelen
ble redusert fra 60 pst. til 40 pst. Det Regjeringen kaller satsning
på helse, utgjør til sammen 70 mill. kroner idet
salderingen av budsjettet med Arbeiderpartiet for inneværende år
på 500 mill. kroner ikke er videreført i det foreslåtte
budsjett. Opprettholdes kravet om budsjettbalanse i 2005, vil det
bety en kraftig reduksjon av sykehusenes behandlingstilbud som vil
få konsekvenser når det gjelder personale samt ventetid
og ventelister. En slik utvikling kan ikke disse medlemmer være
med på, og legger derfor inn tilstrekkelige midler i sitt
alternative statsbudsjett samt øker stykkprisen til 60
pst., noe som vil medføre at helseforetakene i 2005 kan øke
sin pasientbehandling. Vi har fremdeles 200000 pasienter i ventekø,
og ventetiden ligger på ca. 100 dager, noe som ikke bør være
akseptabelt. Disse medlemmer vil høsten 2004
fremme forslag om å redusere en betydelig del av foretakenes
gjeld over statsbudsjettet for 2004. Det er også nødvendig å utsette
budsjettbalansekravet fra 2005 til 2006. På denne måten
vil vi igjen komme tilbake til normal økt produksjon av
pasientbehandling fra 1.januar 2005.
Disse medlemmer har etter mange års
kamp omsider lykkes i å endre det lovmessige ansvar for behandlingen
og rehabiliteringen av narkomane ved å flytte dette ansvaret
over fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, og helseforetakene
har derfor fra 1. januar 2004 hatt ansvaret for behandling
og rehabilitering av narkomane. Selv om en må forvente
et visst tidsbruk før foretakene er àjour med
sin rusbehandling, vil vi påpeke at også når
det gjelder rusbehandling er ressursene i foretakene altfor knappe,
slik at man også med statlig ansvar har opparbeidet lange
ventelister for behandling og rehabilitering av narkomane. Et problem
som har oppstått, har vært lite gjennomtenkt da
loven ble endret, nemlig det kommunale ansvaret for omsorg og pleie
i institusjonene innen rusomsorgen i henhold til sosiallovgivningen.
Dette er fortsatt et kommunalt ansvar i henhold til lovgivningen.
Kommunene synes ikke å ta dette ansvaret på alvor,
idet de etter hvert lar være å legge inn sine
omsorgspasienter i de private og offentlige omsorgsinstitusjonene
og heller søker pasientene innlagt i de fylkeskommunale behandlingsinstitusjoner,
mens private omsorgsinstitusjoner driver med betydelig ledig sengekapasitet.
Dette skjer til tross for at antall narkomane omsorgstrengende bare øker. Disse
medlemmer legger inn en bevilgning til rusomsorgen i kommunene.
Beløpet foreslås øremerket slik at en
kan være sikker på at midlene brukes til rusomsorg
i kommunene.
Disse medlemmer kan ikke slå seg
til ro med at opptrappingsplanen for eldreomsorgen avsluttes i 2005,
da vi vitterlig på det tidspunkt vil ha en underdekning
på minimum 15000 sykehjemsplasser i kommunene. Eldresatsningen
bærer preg av en bo-reform. Disse medlemmer har
tidligere pekt på at bemanningen i veldig mange av de offentlige
sykehjemmene som nå mer eller mindre kan fungere som minisykehus, er
for dårlig og må økes betraktelig. Som
et første skritt til en bedre faglig bemanning, foreslår
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett å øke
omsorgsbemanningen med 500 stillinger, samtidig som det fremmes forslag
om at Helsedirektoratet gis myndighet til å godkjenne normerte
bemanningsplaner både for omsorgspersonale og for legebemanningen
i våre offentlige sykehjem.
Disse medlemmer vil også be
Regjeringen utarbeide en nasjonal plan for behandling og forebygging av
diabetes som synes å bli en større og større
folkesykdom i landet som i den vestlige verden for øvrig.
For å motvirke de store problemene
som rammer personer med lidelsen AD/HD, som er den hyppigst
forekommende av alle psykiatriske lidelser, fremmer Fremskrittspartiet
forslag om at det skal opprettes et grunn-forskningssenter for AD/HD
ved Universitetet i Oslo.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at nærhet til helsetjenestene for mange syke og eldre
vil være en forutsetning for at de kan motta behandling.
Derfor vil disse medlemmer ha en godt utbygd kommunehelsetjeneste
og legger opp til kommuneøkonomi som gjør dette
mulig. Disse medlemmer tror at dette også er
god samfunnsøkonomi, fordi velfungerende lokale helsetjenester
både virker forebyggende mot alvorlig sykdom, og reduserer
behovet for kostnadskrevende reiser, og for spesialisthelsetjenester
langt fra pasientenes bosteder. I enkelte kommuner er det store
problemer med å rekruttere enkelte faggrupper, som leger,
helsesøstre og jordmødre.
Disse medlemmer vil ha en statlig
virkemiddelordning som kan bidra til å bedre rekrutteringen
til særlig utsatte områder. Disse medlemmer vil
også styrke den generelle innsatsen for rekruttering og
kvalifisering av helsepersonell. Det bør legges særlig
vekt på rekrutteringstiltak i kommunene, siden det er her mesteparten
av det daglige helsearbeidet utføres. Også når
det gjelder tannhelsetjenesten er det store forskjeller i rekruttering
og geografiske fordeling. Dette rammer særlig tilbudet
til befolkningen i områder med spredt bosetning.
Disse medlemmer vil at en statlig
virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell også skal omfatte
tannhelsepersonell. Men noen tilstander krever sykehusbehandling. Disse
medlemmer mener at tjenestene skal være av høy
faglig kvalitet. Samtidig skal hele befolkningen ha tilgang til
det samme tilbudet. Fordi de alvorligst syke vil ha vansker med å reise langt
for å motta behandling, mener disse medlemmer at
spesialistene skal gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen
gjennom lokalsykehus og reiseordninger for spesialistene dit folk
bor. Sosialistisk Venstreparti kjempet mot konsekvensene av sykehusreformen,
som har medført økt sentralisering og privatisering
av sykehustjenestene.
Disse medlemmer mener at vi vil
trenge lokalsykehusene også i framtida. Lokalsykehusene
er sentrale i utdanningen av leger, og det er derfor viktig at lokalsykehusene
har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater.
Dette er viktig for rekruttering av både fastleger og sykehusleger
i distriktene. Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og
lokale akutt- og fødetilbud i fare. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd.
kroner i 2005 (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for
rusmiddelavhengige), samtidig som kravet til økonomisk
balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid, til
utgangen av 2006. Disse medlemmer viser til eget
forslag om dette under kapittel 9 i denne innstillingen.
Samtidig vil disse medlemmer styrke
Stortingets kontroll med bruken av de midlene som bevilges, for å unngå at
bevilgningene bare fører til at de som fra før
av har den høyeste lønnen og de gunstigste pensjonsavtalene,
får enda bedre lønnsvilkår, på bekostning
av mer penger til behandling av flere pasienter.
Disse medlemmer vil:
– Innføre
en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell
til almennhelsetjenesten og til tannhelsetjenesten, og øker
bevilgningen med 30 mill. kroner.
– Styrke den generelle rekrutteringsplanen
for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell, med særlig
vekt på rekruttering av helsepersonell til kommunene, og øker
bevilgningen med 50 mill. kroner.
– Øke bevilgningen til
helseforetakene med 1 mrd. kroner (200 mill. kroner av disse knyttet
til tiltak for rusmiddelavhengige, se neste avsnitt.)
– Øke psykiatrisatsingen
med særlig vekt på barn og unge og rusmiddelavhengige.
Mange mennesker sliter med mentale problemer,
og ventetiden på å få hjelp både
lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for
barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende, med gjennomsnittlig
tre måneders ventetid på henvisning til spesialist, mens
voksne i gjennomsnitt "bare" venter halvparten så lenge.
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern
for perioden 1999 til 2008. Likevel har økningen av midler
til psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet
til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen
startet opp. Disse medlemmer mener derfor at det
må tas et større løft for psykiatrien
enn det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer legger spesiell
vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:
– Styrking
av det lokale behandlingstilbudet.
– Større satsing på barn
og unge.
– Integrering av behandlingen
av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet.
Satsing lokalt kan redusere behovet for henvisning
til spesialist, og for innleggelse i psykiatriske institusjoner.
Det kan også medføre at symptomer oppdages raskere,
slik at hjelpen kan settes inn før tilstanden blir vanskelig å behandle.
Disse medlemmer tror også at
styrkingen av lokale lavterskeltilbud kan bidra til å redusere
tvangsbruken innen psykiatrien, som er foruroligende høy
i Norge. Psykiatriske team i kommunene kan, uten ventetid, bidra
til hjelp både overfor barn og voksne, også gjennom
besøk i hjemmene. De vil også utgjøre
et viktig bindeledd til pasientenes fastleger, og eventuelt videre
til spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevet. Regjeringen
har skjerpet betingelsene for å yte bistand til ungdommens
helsestasjoner, og konsekvensen har vært at flere av disse
er nedleggingstruet.
Disse medlemmer ønsker
i stedet å styrke dette tilbudet, også fordi vi
tror at det kan ha en gunstig forebyggende effekt for mental sykdom
hos ungdom, som ellers kan ha vansker med å oppsøke
helsepersonell når sykdom oppstår. Barn og unge
er særlig sårbare, spesielt fordi de mangler erfaring
i hvordan de skal takle egen sykdom. Disse medlemmer tror
at det er særlig mye å hente på tidlig
hjelp til barn og unge. Mange psykiske lidelser oppstår
som en konsekvens av rusmiddelavhengighet, og mental sykdom kan
hos en del mennesker medvirke til rusmiddelavhengighet. Men tilbudet
av helsetjenester har i liten grad vært tilpasset denne
erkjennelsen. Mennesker med sykdom som følge av rusmiddelavhengighet
avvises ved psykiatriske avdelinger, og psykiatriske pasienter som
har rusproblemer får ofte ikke tilpasset hjelp for rusmiddelavhengigheten.
Disse medlemmer mener at kunnskapen
om behandling av rusmiddelavhengighet er for dårlig i Norge.
Behandlingsplassene er for få og inngår i for liten
grad som en helhetlig del av helsetjenestetilbudet. Disse
medlemmer vil styrke hele behandlingskjeden for rusmiddelavhengige,
både gjennom styrkingen av de psykiatriske teamene slik
at disse også kan gi behandling ved rusmiddelavhengighet,
men også gjennom økt kompetanse og behandlingskapasitet
innen spesialisthelsetjenesten.
Alle grep bør etter disse medlemmers syn
sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen det psykiske helsevesenet,
slik at behandlingen av rusmiddelavhengige ikke forblir en omsorgstjeneste
på siden av helsevesenet, men en integrert del av behandlingstilbudet
til mennesker med mentale og fysiske sykdommer.
Disse medlemmer vil:
– Styrke
psykisk helsearbeid overfor barn og unge i kommunene med 50 mill.
kroner.
– Styrke ungdommens helsestasjoner.
– Styrke kommunale tiltak overfor
rusmiddelavhengige med 50 mill. kroner.
– Styrke tiltak overfor rusmiddelavhengige
i spesialisthelsetjenesten med 200 mill. kroner.
– Styrke det offentlige forebyggende
helsearbeidet.
Disse medlemmer legger stor vekt
på forebyggende helsearbeid, og vil styrke den offentlige
innsatsen på dette området. Forebygging av uønskede
svangerskap er viktig, men tilskudd til slikt arbeid bør disponeres
av det offentlige. Derfor vil disse medlemmer omdisponere
midlene som Regjeringen vil bevilge til stiftelsen Amathea og omfordele
disse for å styrke viktige offentlige forebyggende helsetiltak.
Disse medlemmer vil:
– Styrke
Ammehjelpen og Astmaskolen med 3 mill. kroner.
– Styrke forebyggende arbeid mot
hiv og seksuelt overførbare sykdommer med 5 mill. kroner,
blant annet gjennom økt støtte til organisasjonene
som spesielt har engasjert seg på dette området.
– Styrke tilskuddet til opplysning
og forebygging av uønskede svangerskap med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer vil ha like egenandeler
for sterilisering av kvinner og menn Disse medlemmer gikk
imot innføring av egenandel for sterilisering av kvinner.
I de to årene som har gått etter at egenandelen
ble innført har antallet kvinner som steriliserer seg sunket
drastisk. I dag må kvinner betale mer enn 6000 kroner for å sterilisere
seg, mens egenandelen for menn ved sterilisering er 1268 kroner.
I et likestillingsperspektiv er forskjellen vanskelig å forsvare.
Det er naturlig å anta at særlig de som av økonomiske
og sosiale grunner har størst behov for et slikt inngrep
lar det være, fordi de ikke har råd til det. Dette
kan ramme kvinner som er alene om omsorgen for barn særlig hardt.
Disse medlemmer vil:
Egenandeler skaper forskjeller. Disse
medlemmer aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede
skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi
de ikke har råd. Egenbetaling på helsetjenester
og legemidler har økt betydelig de siste åra.
Høye egenandeler er urettferdige, fordi de rammer hardest
dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av
egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom.
Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt godt over dobbelt
så høye utgifter til helse og omsorg som totalbefolkningen.
For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen
går disse medlemmer mot økningen
av utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak 1) fra 1550
til 2500 kroner. Regjeringen foreslår at egenandelene for
legehjelp, psykolog og fysioterapi økes med 8 pst. fra
1. juli 2005. Disse medlemmer går mot denne
og andre egenandelsøkninger.
Disse medlemmer vil:
– Gå imot
alle egenandelsøkninger som Regjeringen foreslår
på helseområdet.
– Beholde egenandelstaket for
medisiner og helsetjenester (tak 1) uendret på 1 550 kroner.
Til dette vil Sosialistisk Venstreparti bevilge til sammen 1,2 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
skjevfordeling av midler fortsatt gir seg utslag i vesentlige forskjeller
i økonomiske betingelser for de ulike helseregionene. Disse
medlemmer viser til at Helse Vest og Helse Midt-Norge kommer
dårlig ut. Disse medlemmer viser til at
den opptrappingsplan som Stortinget har vedtatt legger opp til utjevning
først på lang sikt, og at disse to helseregionene
i mellomtiden må foreta ekstra store kutt i sine budsjetter. Disse
medlemmer viser til at St.meld. nr. 5 (2003-2004) fastslår
en underfinansiering av Helse Vest når det gjelder basistilskudd. Hagen-utvalget
opererer med en underfinansiering på 695 mill. kroner.
Departementet har tilrådd en oppjustering av basistilskuddet
med 216 mill. kroner over fem år. Disse medlemmer viser
til at Helse Vest i brev til departementet av 20.februar 2004 ber
om at det oppjusterte basistilskuddet innføres med full
virkning fra 2005, uten en slik opptrappingsperiode. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at helsetilbudet i ulike deler av landet prioriteres
like høyt. Disse medlemmer påpeker
at de tall departementet opererer med når det gjelder utjevning
for Helse Vests del er mindre enn Hagen-utvalgets anbefaling. Disse
medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til en revurdering
av opptrappingsplanen, slik at den kan gjennomføres vesentlig
raskere og slik at utjevningen blir i tråd med Hagen-utvalgets
anbefalinger.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 bevilges med 95795549000 kroner, som
er 2325000000 kroner mer enn Regjeringen
foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
96112049000 kroner på rammeområde 16 som er 2,6
mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at helsepolitikken
er det viktigste velferdspolitiske området vi har. God
helse gir trygghet, trivsel og muligheter til å realisere
seg selv. Det er hevdet at sykdom er all fattigdoms mor. I et slikt
perspektiv blir det også viktig å satse på å fremme helse,
på god forebygging, behandling og rehabilitering. For de
som har kroniske lidelser eller funksjonshemninger, er det viktig
at hjelpeapparatet er godt nok slik at smerter kan lindres og hverdagen
vil bli godt tilrettelagt.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet vil fremme helse og forebygge fremfor å reparere.
Men når sykdom og skade først oppstår,
er det også viktig at behandling og rehabilitering skjer
raskt, slik at ytterligere skade og sykdomsutvikling kan forhindres.
En rask rehabilitering er også viktig for å kunne
gjenopprette størst mulig funksjonsevne både i
forhold til yrkesaktivitet og for størst mulig selvhjulpenhet
i det private.
Livsstilssykdommene som i dag er økende,
må møtes med mer helsefremmende atferd og forebygging.
Derfor er Senterpartiet opptatt av å bryte usunne vaner
for folk flest, slik at levesettet preges av mer fysisk aktivitet,
et bedre kosthold og mindre tobakks- og rusmiddelbruk.
Dette medlem er bekymret for
at de endringer og omstruktureringer som skjer innen helseforetakene
kan føre til at det ikke blir likeverdighet for alle når
det gjelder helsebehandling. Målet er et likeverdig tilbud
til alle innbyggere uavhengig av blant annet bosted, økonomi
og sosial status. Når det legges ned føde- og akuttmedisinske
avdelinger og avstand til akuttilbud øker, føler
befolkningen uro, utryggheten stiger og i deler av landet vårt
vil et manglende helsetilbud være avgjørende for
bosettingen. Avstand til sykehus kan bli avgjørende for
spørsmål om liv eller død, særlig
der ikke ambulansetjenesten på land, vann eller i luft
kan kompensere noe for lang vei til akuttsykehuset. For at det skal
bo folk i alle deler av landet, må det sikres et minimumstilbud
for helsebehandling som samlet gir et godt tilbud til hele befolkningen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i statsbudsjettet for 2004 foreslo at tidspunket for balanseoppnåelse
i helseforetakene skulle utsettes til 2006 og at Senterpartiet foreslo
en gjeldsletteordning. Dette medlem kan igjen konstantere
at helseforetakene har store økonomiske driftsproblemer.
Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt at dette skal resultere
i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene
har varslet. Oppsigelse av personell, stenging av sengeposter, avdelinger
og behandlingstilbud, samt strukturendringer som fører
til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet slik at gode
samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene, er en uønsket utvikling
etter dette medlems mening.
Dette medlem frykter at dårlig økonomi
kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort
og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles
viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes
gjennom nedbygging og sentralisering.
Dette medlem vil med bakgrunn
i dette styrke bevilgningen til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner. Dette
medlemvil dessuten utsette tidspunkt
for når helseforetakene skal gå i økonomisk
balanse til 2006. Dette medlem viser også til
Dokument nr. 8:10 (2003-2004).
Dette medlem vil påpeke
at det er viktig å styrke det etablerte rehabiliteringstilbudet
vi har slik at dette ikke bygges ned eller forsvinner. Ofte utføres
dyr pasientbehandling uten god nok rehabilitering, og derfor må vi
bruke mer ressurser på nødvendig rehabilitering.
Dette medlem vil satse på psykisk
helsearbeid i kommunene og helsetjenester i kommunene. Dette medlem vil
styrke kvaliteten innen helsebehandling og omsorg med bedre kommuneøkonomi
og økte ressurser til videreutdanning og muligheter for
flere ansatte innenfor denne sektoren. Dette vil spesielt gjelde
for områdene geriatri, psykiatri og rus.
Dette medlem viser videre til
Senterpartiets alternative budsjett hvor vi reverserer egenandelsøkningene
som er foreslått av Regjeringen på refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1. Forslaget om egenandelsøkninger i Regjeringens
budsjett ser dette medlem på som økt
skatt på sykdom og uførhet og det kan ikke aksepteres.
En slik politikk vil etter dette medlems mening føre
til økte forskjeller og økt fattigdomsutvikling.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil
ha en gjennomgang av HVPU-reformen. Det som i sin tid skulle være
en idealløsning, der funksjonshemmede fikk komme tilbake
til sine hjemsteder, og der det skulle bygges ut eneboliger og fellesskap
for de funksjonshemmede, har ikke alltid vist seg å fungere
til det beste for dem. Dette medlem har registrert
at mange av de funksjonshemmede som er kommet tilbake til sine hjembygder,
blir gående i isolasjon. Det er ikke slik at alle ønsker
"regnbuefolket" velkommen i sitt nærmiljø. Intensjonen
om at alle skulle behandles likt, hadde gode intensjoner. Men intensjonen
samsvarer lite med den økonomiske og sosiale virkeligheten. Dette
medlem registrerer at det er de færreste kommunene
som bevilger nok penger til at psykisk utviklingshemmede
får en innholdsrik hverdag. Dette har selvsagt sammenheng
med den svært dårlige økonomien i svært
mange kommuner. Men da sviktes også HVPU-reformens gode
intensjoner. Omorganiseringen er med andre ord blitt et svik mot
brukerne, og dette medlem mener at det
må vurderes om man ikke kan ta det beste fra det som engang
var og kombinere det med det beste som nå er. Med andre
ord å se på HVPU-reformen på nytt, ut
fra de erfaringer man har høstet, og dette
medlem vil gå inn for at det nedsettes et bredt utvalg
som skal vurdere positive og negative erfaringer med HVPU-reformen.
Dette medlem mener at man må øke
innsatsen innen helsesektoren og vil derfor foreslå økte
bevilgninger innenfor denne rammen.
Dette medlem vil motsette seg
at de ansatte ved lokalsykehusene i Narvik, Mosjøen, Arendal,
Namsos, Røros, Lærdal, Nordfjordeid, Odda, Farsund,
Kragerø, Rjukan, Elverum, Stokmarknes, Kongsberg og Ski
skal føle seg kontinuerlig truet med nedleggelser av helseforetakene.
Dette medlem mener man må utvide
refusjonsordningen til også å gjelde tannhelsebehandlingen inklusive
konserverende behandling. En må unngå at pengene
som dekker utgiftene til behandling blir betalt til andre enn behandlende
lege/tannlege.
Dette medlem mener Regjeringen
i sitt budsjettopplegg innenfor helsesektoren legger til grunn en
usosial profil. Økning av alle egenandeler, heving av andelstaket
og omlegging av nyordninger som ennå ikke har fått
muligheten til å bekrefte sin eventuelle berettigelse,
vitner om bevegelse i retning av et kaldere samfunn og et menneskesyn
som dette medlem ikke vil identifisere seg med, og
reagerer sterkt på den foreslåtte økningen
av egenandelene, som vil gjøre livssituasjonen for mange
- særlig eldre, syke og omsorgstrengende enda vanskeligere. Dette
medlem mener at forslag om å innføre en
ny egenandel for fysioterapi på grunnlag av diagnosen vil
ramme syke og kronikerne. Dette medlem aksepterer
ikke dette forslaget. Den høye egenandelen med åtte
pst. økning på vanlig lege og psykologkonsultasjon,
samt økning av egenandelen for fritt sykehusvalg og fremfor
alt økningen på 950 kroner på frikortet,
er en omprioritering mellom svake grupper som bidrar til å svekke
livskvaliteten for mange kronikere og lavt bemidlede grupper med
store sykdomsutgifter, og kanskje tvinges til å droppe
helse- og omsorgstjenestene fordi de ikke har råd. Dette
medlem mener at de offentlige sykehjemmene kan i noen tilfelle
virke som minisykehus, er for dårlige og må økes
betraktelig. Et problem som har oppstått og har vært
lite gjennomtenkt da loven ble endret, nemlig at det er et kommunalt
ansvar for omsorg og pleie i institusjonene innen rusomsorgen i henhold
til sosiallovgivning.
For å motvirke de store problemene
som rammer personer med lidelsen AD/HD foreslår dette
medlem et grunnforskningssenter.
Det stilles strenge krav til effektivisering
til helseforetakene. Underskuddet for 2004 er anslått
til i overkant av 4 mrd. kroner, her vil alternativet til økte bevilgninger
være dramatiske kutt i tilbudet til pasientene. Helseforetakene
er inne i en kritisk økonomisk fase som truer hele sykehusreformen,
en utvikling som dette medlem verken vil eller kan
medvirke til. Dette medlem er av den oppfatning at
det blir lite effektivisering av å legge ned avdelinger
og små sykehus som fungerer godt. Disse trengs for å kunne
utnytte kapasiteten totalt. Dessuten er opprettholdelse av små sykehus
svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygge
på hurtig hjelp i nærheten når det trengs. Dette medlem mener
også at vi vil trenge lokalsykehusene som også er
sentrale i utdanningen av leger, og derfor er det viktig at lokalsykehusene
har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater.
Dette er viktig for rekrutteringen av både fastleger og
sykehusleger i distriktene.
Etter dette medlems mening er
det også av stor viktighet når det gjelder valg
av bosted, at en ikke må reise milevis for å få hjelp.
Vi har fremdeles ca. 200000 mennesker i ventekø og ventetiden
ligger på ca. 100 dager, noe som ikke bør være
akseptabelt. Etter som de regionale helseforetakene også har
ansvaret for blant annet ambulansetjenesten, er sikkerheten viktig.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Flertallet
av de 37 private institusjonene rapporter om økonomiske
problemer, fordi helseforetakene ikke kjøper behandlingsplasser
i samme utstrekning som fylkeskommunene gjorde før rusreformen
ble innført, ifølge tidsskriftet Mot Rus utgitt
av Forbundet Mot Rusgift. Samtidig står mange pasienter
i kø for behandling på de plassene som nå står
tomme Dette medlem er også bekymret over
at det rapporteres om mer liberal holding til narkotika blant unge,
der ecstasy alt har vist seg å føre til store
og langvarige psykiske skader hos mange ungdommer.
Dette medlem vil trekke fram
behovet for forebyggende arbeid, der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres
med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll. Dette
medlem vil understreke viktigheten av hurtig behandling
i rettsapparatet når en person blir pågrepet for
et straffbart forhold og ikke samle opp bøter, som de ikke
har økonomisk mulighet til å betale. I denne tiden
vil de kanskje begå nye straffbare forhold mens de venter
på rettskraftig dom. Virkningen kan ikke være
annen enn at respekten for lov og orden blir uthult.
Innen psykiatrien er det for dårlig
fremdrift i forhold til vedtatte opptrappingsplan. Særlig
innen barne- og ungdomspsykiatrien er det for dårlig fremdrift
i forhold til vedtatt opptrappinsplan. Det er viktig at det blir
stilt riktig diagnose tidlig. Særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien
må innsatsen økes og dette medlem forslår å øke
bevilgningene til slike tiltak med 330 mill. kroner. Dette
medlem tror at dette vil bidra til å styrke de
lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle
tjenestene der folk bor. Alle midler som spares på lokal
tilrettelegging skal disponeres av helseforetakene til pasientbehandling
og ikke tas ut av helseforetakene som innsparing På samme
måte bør helseforetakene etter dette medlems mening også disponere
de midlene som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private
røntgeninstitutter og laboratorier. Gjennom en samordning
av disse tjenestene kan ressursene brukes mer målrettet
enn i dag, og unødvendige dobbeltkostnader kan unngås. Dette medlem vil
understreke at han ikke er enig i Regjerningens innstramming i driften
av sykehus, og er opptatt av at psykiatrien skal ha en opptrapping
i tråd med Stortingets vedtak om nasjonal opptrappingsplan. Dette
medlem viser til at de regionale helseforetakene har fått
pålegg om å være i balanse i 2005. Denne sterke
effektivisering ligger som et tungt press på foretakene,
og som en konsekvens kan nøkkelfunksjoner som akutt og
fødeavdelinger bli nedlagt. Dette kan ikke dette
medlem akseptere og foreslår at helseforetakene
får frist til 2006 for å komme i balanse og at
driftsmidlene økes med 1100 mill. kroner. Større
endringer i lokalisering og struktur bør legges frem for
Stortinget fordi Stortinget som det overordnende folkevalgte organ
har ansvar for at vi har et helhetlig og likeverdig sykehustilbud
i hele landet.
Dette medlem foreslår
at ramme 16 bevilges med 96256549000 kroner, som er 2786000000 kroner
mer enn Regjeringens forslag på 93470549000 kroner.
Tabell 3.32 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 16
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag til
netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 93470 549 | - |
H, KrF og
V | 94 462 549 | 992
000 |
A | 95557 549 | 2087 000 |
FrP | 96631 549 | 3161 000 |
SV | 95 795 549 | 2 325 000 |
Sp | 96112 049 | 2641 500 |
Kp | 96 256 549 | 2786 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) med
Tl. nr. 6 |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 177 025 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon | 28 569 |
220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 182 593 |
222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 128 779 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 3225) | 1 752 916 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 729 690 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 53 860 |
228 | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | 2 054 166 |
229 | Andre tiltak | 6 988 |
230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | 672 500 |
248 | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | 114 943 |
249 | Andre tiltak i utdanningen | 2 705 |
251 | Fagskoleutdanning | 266 187 |
253 | Folkehøgskoler | 535 492 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring
(jf. kap. 3254) | 184 388 |
256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 3256) | 54 035 |
258 | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | 38 397 |
259 | Kompetanseutviklingsprogrammet | 35 700 |
260 | Universitetet i Oslo | 3 178 787 |
261 | Universitetet i Bergen | 1 882 391 |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | 2 572 879 |
263 | Universitetet i Tromsø | 1 105 136 |
264 | Norges handelshøgskole | 250 383 |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo | 87 033 |
268 | Norges idrettshøgskole | 113 827 |
269 | Norges musikkhøgskole | 149 304 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 206 798 |
273 | Statlige kunsthøgskoler | 244 793 |
274 | Statlige høgskoler | 7 420 304 |
278 | Norges landbrukshøgskole | 472 888 |
279 | Norges veterinærhøgskole | 200 798 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 777 117 |
282 | Privat høgskoleutdanning | 605 308 |
283 | Meteorologiformål | 244 658 |
285 | Norges forskningsråd | 1 153 842 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | 634 760 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | 132 491 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | 666 797 |
300 | Kultur- og kirkedepartementet | 97 890 |
305 | Lotteri- og
stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) | 48 890 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | 117 398 |
340 | Kirkelig administrasjon | 423 653 |
341 | Presteskapet | 650 927 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 53 276 |
920 | Norges forskningsråd | 896 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | 359 430 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | 181 200 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | 396 300 |
1137 | Forskning og utvikling | 304 377 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 293 929 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) | 41795
717 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | 2 784 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 220) | 19 051 |
3222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 5 131 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 225) | 52 038 |
3230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 230) | 77 772 |
3256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | 8 818 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 10 |
3283 | Meteorologiformål
(jf. kap. 283) | 59 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 1 982 339 |
3287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | 21 500 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | 4 916 |
3340 | Kirkelig administrasjon | 7 835 |
3341 | Presteskapet | 6 566 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 10 107 |
4020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | 164 930 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | 82 500 |
4023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | 9 760 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 146 882 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 3 495 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 6
098 198 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 35697
519 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av
våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle
kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe
barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet
er å skape en skole som legger større vekt på faglig
kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene
et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som
mål at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt
når det gjelder kunnskap, kompetanse og ny teknologi.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Kultur for læring gjennom en bevilgning på 700
mill. kroner til kompetanseutvikling, økt timetall og utvikling
av nye læreplaner. Det sikrer at skolereformen starter
opp, samtidig som det gir rom for å videreføre
andre viktige kvalitetstiltak som er knyttet til læringsmiljøene
og det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Regjeringen har
i denne stortingsperioden oppnådd målet om økt satsing
på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre
kvalitet, bedre sammenheng og økt fleksibilitet igjennom
hele utdanningssystemet. Timetallet på barnetrinnet er økt
med 12 timer, det er gjennomført en rekke tiltak for kvalitetsutvikling
ved den enkelte skole, og det er foreslått en omfattende
kompetansehevingspakke for gjennomføring av skolereformen.
Disse medlemmer er fornøyd
med at kvalitetsreformen i høyere utdanning i perioden
er fullfinansiert iht. sektorenes egne beregninger, med 1144 mill.
kroner. Studiefinansieringsordningene er også styrket kraftig,
blant annet med en økning på 600 mill. kroner i
behovsprøvd stipend til elever i videregående
skole.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen øker bevilgningen til forskning med økt
satsning på petroleumsforskning, såkornsfond samt økning
av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Den samlede økning
i offentlig innsats til forskning i perioden er på ca.
5 mrd. kroner, fordelt med 3,2 mrd. kroner i økte bevilgninger
og 1,8 mrd. kroner i innteksttap knyttet til SkatteFUNN.
Disse medlemmer mener at Den
norske kirke er en viktig nasjonal institusjon, som gir mennesker
forankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med verdier ut
over det dagsaktuelle og materielle, samtidig som den er en viktig
aktør i samfunnsdebatten. Det er derfor viktig å bevare
og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer en opptrapping på 25 mill.
kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke.
I denne stortingsperioden har den viktige trosopplæringsreformen
fått 55 mill. kroner. Dette sikrer en god framdrift for
fornyelsen trosopplæringen i Den norske kirke.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen øker bevilgningen til styrking av prostetjenesten og
at den i perioden har opprettet flere preste- og diakonistillinger.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 17
bevilges med 35723019000 kroner, som er 25500000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at utdanning og kunnskap skal være tilgjengelig
for alle, uavhengig av bakgrunn. Skal vi nå målet
om økt tilpasset opplæring og øke kvaliteten
på grunnopplæringen, mener disse medlemmer at
det er et stort behov for å bedre kommuneøkonomien.Disse
medlemmer mener at et av Norges fortrinn er et høyt
utdanningsnivå. Dette er det viktig å satse videre
på. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde
støtten til landslinjene. For å sikre lik rett
til utdanning vil disse medlemmer avsette 50 mill.
kroner til utvikling av gratis læremidler i den videregående
skolen.
I sammenheng med stigende elevtallsvekst, reagerer disse
medlemmer på Regjeringens kutt på 4000 studieplasser. Disse
medlemmer merker seg at kuttet ikke er begrunnet verken
med færre søkere eller mindre ungdomskull. Etter
Arbeiderpartiets mening er det kortsiktig å bygge ned kapasiteten
i høyere utdanning som et innsparingstiltak på neste års
budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde antall
studieplasser og foreslår å bevilge 150 mill.
kroner til dette formålet.
Disse medlemmer merker seg også at
Regjeringen ønsker å avvikle reisestipendet for
innlandsreiser og reiser i Norden fra undervisningsåret
2005-2006. Dagens ordning sikrer studentene støtte til
tre hjemreiser opp til 7000 kroner i løpet av studieåret.
Ordningen er behovsprøvd og bare de som har store reisekostnader
får støtte. Disse medlemmer ønsker å opprettholde
reisestipendet for alle fordi det bidrar til at studentene fritt
kan velge studiested og foreslår å bevilge 70
mill. kroner. Disse medlemmer vil også understreke
at reisestipendet er et bidrag til at ungdom som kommer fra steder
uten universiteter eller høyskoler også kan ta
høyere utdanning.
For å sikre gjennomføringene
av kvalitetsreformen i høyere utdanning, mener disse
medlemmer at det er viktig å bedre studiefinansieringen.
Stipend og lån til studentene har ligget på samme
nivå i tre år på rad. Når prisene
stiger betyr det at studentene gradvis har fått reelt sett
mindre støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 48 mill. kroner
til å prisregulere lån og stipender.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslår å redusere
bevilgningen til bygging av studentboliger med 46 mill. kroner. Disse
medlemmer understreker at kuttet innebærer at det
ikke vil bli bygget tilstrekkelig antall boliger neste år,
i forhold til den handlingsplanen som er vedtatt. Disse medlemmer vil
avsette 26 mill. kroner mer enn Regjeringen til bygging av studentboliger.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 35643019000
kroner under rammeområdet, som er 54,5 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr34566120000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr1131399000.
Disse medlemmer mener Norge bør
ha som mål at landets utdanningssystem bør ligge
i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater
og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være
kunnskapsintensive. Norge er blant de land i verden som bruker mest
penger i utdanningssektoren, men resultatet plasserer oss ikke like
tydelig blant verdens ledende. Kunnskaps- og kapitalintensive næringer
vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det både er nødvendig med struktur og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samtidig som det er nødvendig å øke
innsatsen innenfor forskningen.
I Trontalen for 2005 understreket Regjeringen
at den ville forsterke innsatsen for å bedre elevenes læringsmiljø. Disse
medlemmer har med undring registrert at Regjeringen til
tross for dette ikke tilfører ytterligere kapital til opprustning
av skolebygg. Programmet på totalt 15 mrd. kroner er ikke
fullført til tross for at behovet for opprustning også ut
over denne rammen åpenbart synes nødvendig. Disse
medlemmer vil videreføre programmet også i
2005 og utvide programmets totale ramme.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner
er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer
at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil medføre et økt fokus på kvalitet
i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et
av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse
medlemmer ønsker nåværende godkjennings-
og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT.
Disse medlemmer vil opprette
et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en
god måte. Disse medlemmer ønsker
videre økt frihet for den enkelte skole til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold
av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge
mellom.
Disse medlemmer vil understreke
at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år,
slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten
fra første dag. Disse medlemmer stiller
seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke
fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk.
I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke
den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Fremskrittspartiets modell
for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre
gratis skolefritidsordning.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at brukerne, og derigjennom de foresatte, skal gis mer
makt i skolen. På bakgrunn av dette ønsker Fremskrittspartiet å ha
driftsstyrer på skolene med de foresatte i flertall. Det
må settes økt fokus på lærernes ansvar
som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten på undervisningen
er god. Videre er det viktig for læringsutbyttet at det
er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt
fokus på dette, samt det stadig økende mobbeproblemet
i norsk skole.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i budsjettforslaget har overført Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) til Utdanningsdirektoratet til tross for klare
føringer fra Stortingets flertall om å opprettholde
utvalgets nåværende status. Disse medlemmer vil
reversere forslaget.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: Valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen
gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk
rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil bidra
til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet.
Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig
slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen
i bedrift.
Elevtallsveksten i videregående skole
er nå stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste
videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst.
Dette forholdet understreker også at det er nødvendig å endre finansieringssystem
- slik at statlige penger følger eleven direkte.
Det er nødvendig med en avklaring av
voksnes rett til videregående opplæring, for avklaring
av grenseområdet mellom videregående skoler og
fagskoler, og for en finansieringsmodell for fagskoler.
Disse medlemmer har merket seg
at tilbudet innenfor videregående opplæring er
under press grunnet økonomi og prioriteringer i fylkeskommunene
i en situasjon med markert elevtallsvekst. Dette understreker behovet
for endring i finansieringsmodellen slik at statlige penger følger
elev og ikke skoleeier.
Bokbransjeavtalen ser ut til å gå imot
avvikling og disse medlemmer regner med at dette
vil bidra til lavere pris på læremidler. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S.
nr. 242 (2002-2003) vedrørende St.meld. nr. 21 (2002-2003)
om støtteordninger for unge elever i ordinær videregående opplæring.
Læremiddelstipend bør gjelde alle elever uten
behovsprøving og reklamefinansiering, og sponsing av læremateriell
bør brukes for ytterligere å redusere prisen på skolebøker/læremateriell
når bokbransjeavtalen opphører.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt
i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Det er
blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging
av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har
også merket seg et økt fokus på internasjonalisering
innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lenger perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT
også bør følge denne utviklingen.
Kvalitetsreformen må sikres en finansiering
som også gir kvalitet. Reformen bygger på tre
viktige pilarer: Institusjonenes budsjettrammer til løpende
undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og
studentenes rammebetingelser. Disse medlemmer har
med undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag svekker
Kvalitetsreformens tre hovedpilarer. Antall studieplasser reduseres
med 4000 plasser gjennom kutt i basistilskuddet, ingen av de prioriterte
byggeprosjektene omtalt i budsjettet for 2004 og 2005 har fått
midler, og ingen ekstra innsats på vedlikeholdssiden er
foreslått. Disse medlemmer har også med
undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å bruke
midler hentet fra redusert basisbevilgning til delvis dekning av økt
husleie for igangsatte byggeprosjekter. Det er nødvendig å få på plass
avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter
behandles i forhold til årlige budsjetter.
Studentenes rammebetingelser er svekket gjennom reduserte
rammer for studielån, fjerning av reisestipend og redusert
bygging av studentboliger. Disse medlemmer mener
en slik prioritering svekker innholdet av - og finansieringen av
- Kvalitetsreformen, og vil fremme forslag som endrer Regjeringens
prioritering på disse punktene.
Disse medlemmer ønsker
en enda sterkere grad av internasjonalisering av den høyere
utdanningen, og vil understreke betydningen av at norske studenter
får god mulighet til å ta hele eller deler av
utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet. Disse medlemmer ønsker
derfor at alle studenter likebehandles gjennom lik stipendgrad for
alle, uansett grad.
Disse medlemmer ser klare betenkeligheter med å ha
en desentralisert høyskolesektor som finnes i Norge. Universitetene
bør prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres
i dag. Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er nødvendig
for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk
bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Det er også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen.
Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor
den høyere utdanningssektoren, ønsker Fremskrittspartiet
at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til
høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer viser
til dagens praksis der midlene blir spredt utover til en rekke institusjoner,
og bærer i en del tilfeller preg av å være
et distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen, slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til den
målsetningen Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket
om å nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005 for ressursbruk innenfor forskningssektoren. Dette målet synes
stadig fjernere selv om det har vært satset mer på forskning
de senere årene. Andre land som vi bør sammenligne
oss med bruker stadig mer av BNP på forskning,
mens Norge sakker akterut fordi vi øker bevilgningene på et
lavere nivå.
Regjeringens forslag til innsats på forskningsområdet
bringer ikke Norge nærmere det nasjonale målet, men
innebærer faktisk en realnedgang når det tas hensyn
til pris- og lønnsøkning innenfor selve forskningsområdet.
Regjeringens forslag om nye stipendiatstillinger er også betydelig
lavere enn det programmet som Stortinget tidligere har sluttet opp
om.
Disse medlemmer viser også til
at etterslep når det gjelder vitenskapelig utstyr er betydelig,
og at bevilgningene til dette formål er redusert. Disse medlemmer vil øke
avsetningen til fondet for forskning og nyskapning, og øremerke
meravkastningen på 120 mill. kroner til fagområder
som Fremskrittspartiet gir spesiell prioritering. Disse medlemmer viser også til
den store muligheten til finansiering via et eget utenlandsbudsjett
som eksisterer innenfor forskningsområdet, både
fordi kontingentutgifter betales til utlandet og fordi kjøp
av utstyr og tjenester skjer fra utlandet. En slik mulighet bør
drøftes spesielt gjennom en tilleggsmelding til den varslede
forskningsmeldingen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil ha en satsing
innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske
hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige
kriterier for tildeling av forskningsmidler. Det viktigste er først
og fremst at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet.
Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for
de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret
som påligger næringslivet når det gjelder å ta
ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den
måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger
grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse
medlemmer er positive til den SkatteFUNNordningen som er
tilgjengelig, men ønsker å utvide denne til å gjelde
egeninnsats i enkeltpersonsforetak. Disse medlemmer vil videre
understreke viktigheten av at de forskningsresultatene som blir
frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra
nytte av disse. Dette forutsetter et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene
og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det
ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta
satsingen på grunnforskning.
Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om at staten og kirken bør skille lag. Disse
medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning
til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen
fremtid på fritt grunnlag.
Disse medlemmer vil imidlertid
uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor
kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse
medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør
ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene
som mange steder forfaller. Disse medlemmer vil derfor
opprette en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det
som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der
lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon over KADs budsjett. Ordningen bør gjelde
både de kirkebygg som er fredet eller som er verneverdig
og de ordinære kirkebygg der etterslepet når det
gjelder vedlikehold også er stort.
En slik ordning vil kunne bedre den konkrete
vedlikeholds- og økonomisituasjonen for kirken og avlaste kommuneøkonomien,
og sikre en rekke kirkebygg som også har stor betydning
i nasjonal og kulturell sammenheng.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
at den offentlige skolen skal videreutvikles og fornyes slik at
alle elever får et relevant og fremtidsrettet opplæringstilbud.
En felles offentlig skole skal være en møteplass
for barn fra ulike sosiale lag ob kulturer, og bidra til å unngå sosiale
skiller og forskjeller i samfunnet. Å skape en felles plattform
for barn og unge er et viktig bidrag til et demokratisk samfunn
hvor alle har like muligheter. Dette er bakgrunnen for at disse
medlemmer øker satsingen på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer understreker
at hver enkelt elev skal utvikle sine faglige og sosiale evner og
ferdigheter på skolen. Elevene skal ha likeverdige muligheter
for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt
og variert. Dette innebærer opplæring i prosjektarbeid,
tettere oppfølging og mindre tradisjonell kateterundervisning.
Skolene skal ha oppdaterte lærebøker, digitale læremidler
og nødvendig materiell i praktiske og teoretiske fag. På dette
grunnlaget går disse medlemmer inn for å bevilge
1000 kroner per elev til alternative læringsformer og læremidler
i grunnskolen. Disse medlemmer vil også sikre
at elevene i videregående skole får gratis undervisningsmateriell
ved å øke læremiddelstipendet med 220
mill. kroner.
I tilegg vil disse medlemmer øke
satsingen på IKT i undervisningen med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at det er viktig å styrke elevenes IKT-kompetanse og sikre
driften av PC-utstyret.
Disse medlemmer mener at forutsetningen
for å drive praktisk og tilrettelagt opplæring
er at skolene har større økonomisk handlingsrom.
Trange økonomiske rammer, kombinert med et omfattende test-
og kontrollsystem, gir etter disse medlemmers oppfatning
lite handlingsrom for varierte opplæringsformer. Utviklingen
viser at det har blitt flere elever, færre lærere
og større klasser i grunnskolen. Mangelen på ressurser
har ført til sparetiltak i form av færre delingstimer,
reduserte aktiviteter og ekskursjoner, og til og med oppsigelser
av lærere. I mange skolebiblioteker mangler oppdatert litteratur
og PC-utstyr, og redusert bemanning gir elevene et dårligere
tilbud. I enkelte kommuner har også skoler blitt nedlagt. Disse
medlemmer mener at denne situasjonen er uakseptabel, og
prioriterer derfor en økning av frie midler til kommunene,
slik at den lovpålagte minstestandarden for grunnskolen
kan oppfylles på en god måte.
Mange norske skolebygg er i dårlig
forfatning, og ca. halvparten av skolene tilfredsstiller ikke kravene
til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig
luftkvalitet ødelegger for elevenes helse, læring og
trivsel. Disse medlemmer understreker at alle elever
har krav på et godt arbeidsmiljø. Disse
medlemmer foreslår å styrke tilskuddsordningen
for lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg med
3 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at en større
utbredelse av privatskoler vil føre til økte forskjeller
i den norske skolen, fordi barn fra ressurssterke hjem i større
grad kan velge dette alternativet. Disse medlemmer vil derfor
peke på at alle barn skal ha tilgang til et godt skoletilbud,
denne retten skal ikke være forbeholdt familier med god økonomi. Disse
medlemmer understreker at ressursene først og fremst
skal bevilges til den offentlige skolen hvor behovene for oppgradering
er størst, og hvor hoveddelen av elevmassen fordeles seg. Disse
medlemmer mener at det ikke skal være ulike standarder
skolene i mellom, men en standard som gjelder for alle. Da det ikke
er et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer,
mener disse medlemmer at det er grunnlag for å kutte
tilskuddet til de private skoler med 360 mill. kroner.
Utdanning er et viktig gode i dagens kunnskapssamfunn. Å skaffe
seg kompetanse skal være en investering både på det
faglige, personlige og økonomiske plan. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at studentenes velferdsgoder beholdes
slik at høyere utdanning er et valg og en mulighet for
alle som ønsker det, og uavhengig av alder, sosial og økonomisk
status. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere gode
og stabile stipend- og låneordninger, og vil sikre reisestipendet
som gjelder reiser i innlandet og Norden med en bevilgning på 137
mill. kroner. Videre vil disse medlemmer sikre at
det bygges flere studentboliger, og avsetter derfor 150 mill. kroner
til dette. I tillegg mener disse medlemmer at samlokalisering
og nybygg ved universiteter og høyskoler er en viktig prioritering,
og vil derfor avsette 70 mill. kroner til dette. Videre vil disse
medlemmer vise til at en god studiefinansiering sikrer lik
rett til høyere utdanning, og er en viktig betingelse for å sikre
innføringen av kvalitetsreformen. På dette grunnlaget
vil disse medlemmer bruke 185 mill. kroner på å øke kostnadsnormen
fra 80000 kroner til 86000 kroner.
Disse medlemmer påpeker
at målsetningen om livslang læring er like viktig
som den allmenne utdanningsretten. Norge må derfor kunne
tilby et fleksibelt og mangfoldig undervisningstilbud som er tilpasset ulike
livssituasjoner og bosteder. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag om å kutte i voksenopplæringen,
og vil bevilge 25 mill. kroner til studieforbundene og 15 mill.
kroner til fjernundervisningen. Studiemulighetene må være åpne
og tilgjengelige for voksne som ønsker å oppgradere
sin kompetanse, og tilpasse seg et arbeidsliv preget av endringer og
omstillinger. Disse medlemmer vil også bevilge
25 mill. kroner i tilskudd til kommunene og 75 mill. kroner til
fylkeskommunene for å sikre at retten til grunnskole- og
videregående opplæring for voksne blir oppfylt.
I tillegg til de teoretiske ferdighetene regjeringen vektlegger,
understreker disse medlemmer at elevene også må utvikle
gode læringsstrategier og evne til samhandling. Disse
medlemmer peker på at skolen skal bidra til å utvikle
elevenes kulturelle kompetanse gjennom praktiske og estetiske tilnærmingsmåter
i undervisningen. Musikk- og kulturskolene er etter disse
medlemmers vurdering et viktig opplæringstilbud,
og bidrar til å skape variasjon og mangfold i grunnopplæringen
i Norge. Svært mange unge har ønske om å gå på en
slik skole eller benytte seg av fritidstilbudene som tilbys der. Disse
medlemmer opplever at ventelistene er alt for lange, i tillegg
har halvparten av landets kulturskoler sett seg nødt til å heve
foreldrebetalingen. Tilbudet om musikk- og kulturskoler bør
utvides, og disse medlemmer vil derfor avsette 1
mill. kroner til dette.
Disse medlemmer vil fremheve
at en skikkelig satsing på forskning er avgjørende
dersom Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Disse medlemmer vil
understreke at en sterk forskningsinnsats er selve drivkraften i
en kunnskapsnasjon, og at økt satsing på forskning
er en forutsetning for å møte fremtidens utfordringer.
Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt
at Norge innen 2005 skal ha en forskningsinnsats som ligger på gjennomsnittet
i OECD. Disse medlemmer mener at de årlige bevilgningene
over statsbudsjettet må økes med 1,3 mrd. kroner
utover det Regjeringen har lagt opp til i sitt budsjettforslag,
hvorav midlene fordeles mellom Forskningsrådet,
universiteter og høyskoler. I tillegg vil disse
medlemmer bevilge 200 mill. kroner til å øremerke
nye stipendiatstillinger.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 37765519000 kroner, som
er 2068000000 kroner mer enn det Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
36487383000 kroner på rammeområde 17, som er 789,86
mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at de viktigste utfordringene i skolen må løses
ved å sette skoleeierne; kommuner og fylkeskommuner, økonomisk
i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem viser
i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å styrke
kommunesektoren med 4,25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2005.
Dette medlem har merket seg Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren
tilsvarende 4000 studieplasser. I en tid med vekst både
i ungdomskullene og andelen ungdom som søker høyere
utdanning, er en reduksjon i antall studieplasser svært
uheldig både for de søkere som vil få avslag
og for samfunnet som går glipp av høyt utdannet
arbeidskraft. Et slikt kutt får også direkte innvirkning
på lærestedenes økonomi utover budsjettåret
2005, siden færre studenter påvirker antall avlagte studiepoeng
i årene framover. Dette medlem foreslår
derfor å legge inn 78 mill. kroner utover Regjeringens
forslag for å forhindre et uheldig kutt i antall studieplasser
i universitets- og høgskolesektoren.
Dette medlem viser til dagens
situasjon der elever i videregående opplæring
har til dels store utgifter til bøker og andre læremidler
og at dette innebærer en økonomisk belastning
for mange elever og deres foresatte. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets forslag om å innføre
et generelt læremiddelstipend på 2000 kroner fra
skoleåret 2005-2006 i tillegg til det eksisterende behovsprøvde
stipendet.
Dette medlem har merket seg Regjeringens
forslag om avvikling av reisestipend og manglende indeksregulering
av stipendordningene. Dette vil innebære at elever og studenter
vil få en reell nedgang i støtten til livsopphold.
Regjeringens budsjettforslag innebærer også et
brudd på målsetningen om bygging av 1000 nye studentboliger årlig. Dette
medlem mener dette er usolidarisk og gjøre det
vanskeligere å gjennomføre intensjonen i Kvalitetsreformen
om å gi studentene mulighet til å studere på heltid. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å beholde
reisestipendet for reiser i Norge og Norden, heving av bostipendet,
indeksregulering av stipendene for elever i videregående
opplæring og bygging av flere studentboliger.
Dette medlem går imot
Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til landslinjer
innen flere studieretninger slik det framgår av St.prp.
nr. 1 (2004-2005).
Dette medlem reagerer på at
Regjeringen nok en gang velger å redusere bevilgningene
til voksenopplæring og mener dette rammer muligheten for å gjennomføre
Kompetansereformen. Ved å ytterligere redusere støtten
til studieforbundene, rammer Regjeringen voksne, utdanningssøkende
i distriktene som er avhengig av studietilbud tilpasset sin livssituasjon. Dette medlem viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å legge
bedre til rette for voksne som ønsker videre- og etterutdanning.
Dette medlem viser til den positive
utviklingen når det gjelder søkning til tekniske
fagskoler og det tette samarbeidet som er etablert mellom disse
skolene og næringslivet. Dette medlem registrerer
at Regjeringens budsjettforslag i realiteten innebærer
en reduksjon som vil gjøre det vanskelig å videreføre
dette arbeidet og viser til Senterpartiets alternative budsjett med
forslag om å styrke bevilgningen til tekniske fagskoler
i tråd med veksten i antall studenter.
Dette medlem viser til behovet
for rehabilitering av landets kirkebygg som mange steder er i en
kritisk forfatning. For å avhjelpe denne situasjonen foreslår Senterpartiet å etablere
en ordning med rentefrie lån for istandsetting av kirkebygg
og en egen tilskuddsordning for middelalderkirker.
Dette medlem viser også til
partiets forslag om å øke bevilgningen til rentefrie
lån for rehabilitering og bygging av skolebygg slik at
det kan gis nye tilskudd også i 2005.
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet meinar
at staten må ta over ansvaret for kyrkjene her i landet
grunna dårleg kommuneøkonomi. Denne medlemen tykkjer
det er eit teikn på liten vyrdnad for tradisjonar og vår
kristne kulturarv når me let kyrkjene råtna.
Kyrkja er eit heilagt hus, og ein må ha sopass vyrdnad
for kyrkjene at dei vert vølte. Denne medlemen er
klar over at kyrkjene er dyre å halda i hevd. Denne
medlemen meinar at staten har pressa kommunane so sterkt økonomisk
at kommunane ikkje lenger ser seg råd til å bruka
pengar verken på det eine eller det andre området
som dei har ansvaret for. Dette råkar løyvingane
til kyrkjene. Denne medlemen meiner at slik stoda
no er må staten taka på seg ansvaret og gje løyvingar
til vøling av kyrkjene. At mange kyrkjer i dag er i so
dårleg stand at dei kan detta samen, kjem av at både
staten og kommunane i fleire tiår har brydd seg lite om
kyrkjene - og då vert det mykje å taka att. Denne
medlemenskynar at prestar
og kyrkjepolitikarar ottast at Guds hus kan verta både
skjenkestover og moskear. Utan det kulturelle rotfeste ein som norsk
kristen må ha, kan ein nok verta freista til å avvigsla
kyrkjer og lata dei verta hus for heidningar og kramkarar. Denne
medlemen vil åtvara mot ei slik utvikling. Ein
skal ikkje gå lengre attende enn eit par hundre år
for å finna det som i dag vert oppfatta som kulturvandalisme,
men som på den tid vart sett på som ei naturleg
utvikling, nemleg å selja stavkyrkjer til Tyskland og riva
andre stavkyrkjer. På det viset mista Noreg store kulturverdiar,
og me er vel alle litt flaue over dette i dag. Norsk kultur har
mykje av sine røter i og gjennom dei gamle kyrkjene. Her
har me vore vitne til eit samspel mellom norske kunstnarar, norske
folketradisjonar og biletspråk frå den heilage skrifti.
Dei gamle kyrkjene var og møtestad mellom norske og utanlandske
kunstnarar. Nyare kyrkjer vitnar om ein meir moderne kultur, med
eit nyare biletspråk tufta på dei gamle røtene. Denne
medlemen vil arbeida for at Staten løyver pengar
til vøling av dei gamle kyrkjene, og ynskjer at styresmaktene
snarast råd syter for pengar til å rusta opp denne
kulturarven.
Dette medlem mener ungdommen
er landets fremtid. I Norge var de som studerte på slutten
av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet svært heldige
fordi de fikk en svært statssubsidiært utdanning, med
store stipender og lån til gunstige renter, en lånegjeld
som senere ble oppspist av inflasjonen. De gode økonomiske
vilkårene for disse studentene førte til at vi fikk
en mye mer demokratisk rekruttering av evnerik ungdom til landets
høyskoler og universiteter. Dette medlem har
stor forståelse for de unge i dag som sier at studentene
fra 1960 og 1970-tallet har sitter i bestemmende posisjoner og har
dratt tatt med seg sine fordeler videre, mens de gjør livet
stadig verre for dagens studenter. Dette medlem er
også klar over at dagens studenter ikke har de enorme mulighetene
til å ta arbeid ved siden av studiene som de som bestemmer
i dag har. Dette medlem mener politikere må gjøre
en innsats for å få unge til å studere.
Innen realfag er det i dag stor mangel på kompetanse. Mange
unge mangler motivasjon for å fullføre utdanningen
sin, fordi de føler de blir sittende igjen med stor gjeld,
og mye mindre utsikter til godt betalt arbeid enn tidligere generasjoner,
som har fortsatt utviklingen med å tilgodese seg selv,
denne gangen med stadig høyere inntekter og lavere skatt
og bidrag til fellesskapet, som de i sin tid var så opptatt
av.
Dette medlem mener at den norske
stipendpolitikken har vært svært dårlig
de siste årene. Resultatet er at det er blitt et stadig
større økonomisk løft å studere.
Dette medlemmener
at alle ungdommer som tar videregående utdannelse og høyere
utdanning skal ha stipend, uansett foreldrenes inntekter. Dette
medlem mener at man som prinsipp skal behandle ungdom som
selvstendige mennesker. Dette medlem går
inn for å gi alle som tar videregående og høyere utdanning
20000 kroner i stipend i året, uansett hvilke inntekter
foreldrene har. Dette medlem går videre inn
for å beholde og øke reisestipendet. Dette fordi
det vil gi ungdom større valgfrihet, og samfunnet vil få en bedre
utnyttelse av lærekapasiteter og læresteder rundt om
i landet. Dette medlem vil derfor komme tilbake med
forslag om å øke kap. 2410 post 71 med 70 mill.
kroner.
Dette medlemgår
inn for at det bygges flere studentboliger og vil derfor komme tilbake
med forslag om å øke kap. 270 post 75 med 46 mill.
kroner.
Dette medlem mener studentene
har krav på indeksregulering av studiestøtten,
og vil komme tilbake med forslag om å øke kap.
2410 post 50 med 46 mill. kroner.
Dette medlem går i tillegg
inn for at ungdom fra distriktene som tar høyere utdannelse
og forplikter seg til å arbeide i sin hjemkommune i ett år
etter endt utdannelse, dersom det er behov for hans kompetanse, skal
bli honorert med kr10000 ekstra i årlig stipend. Dette
medlem mener at Sogn Jord- og Hageskole fortsatt skal drives
som en landsdekkende jordbruksskole for økologisk landbruk.
Dette medlem mener at utdanningen
knyttet til båtbyggerskolen i Jondalen må opprettholdes
og at det må satses mer på sjømannsutdanningen
om bord i skoleskipa, både seilskutene og skoleskipet Gann.
Dette medlem mener erfaringer
fra Tyskland og Nederland viser at bruk av hest i behandling av
pasienter er svært effektivt. Særlig i Nederland
er man kommet langt i bruk av hest i forbindelse med rehabilitering av
trafikkskadde, slagskadde og psykiatriske pasienter. Nederland,
som har kommet lengst i dette arbeidet har hatt svært god
erfaring og har svært gode resultater å vise til.
De bruker den norske hesterasen fjordhesten i dette arbeidet. Dette
medlem har fått forståelse av at bruk
av hest er svært effektivt i arbeidet med å få pasienten
til å lære seg å mestre situasjoner, øve
opp den motoriske delen, og øve opp balanse. Det viser
seg å være svært viktig at pasienten
får kroppskontakt med hesten, og lærer seg å mestre
samarbeidet med det store dyret. De som arbeider i slike prosjekter
fremholder at hester er fantastiske når det gjelder å dra
pasientene ut av passivitet og depresjon.
Dette medlem mener at pasienter
har mange og store gleder av samværet med hester. De får
bli kjent med et dyr de kan få tillit til, og som de kan
vise sorg og glede sammen med. For trafikkskadde og pasienter med
muskelskade betyr det mye å sitte på hesteryggen. Selv
om pasientene er passive vil en slik aktivitet få kretsløpet
i kroppen til å fungere bedre. Med bakgrunn i hestens fortreffelige
og dokumenterte egenskaper i arbeidet med funksjonshemmede vil dette
medlem be om at det blir arbeidet for å intensivere opplæring
av hester til bruk innen terapi og rehabilitering, og det Stortinget
bevilger 5 mill. kroner til å starte opp en slik utdannelse
ved de nasjonale helsesentrene.
Dette medlemvil
aldri akseptere en reduksjon eller avvikling av Fiskeriforskning
i Tromsø. Dette medlem går
i stedet inn for at Fiskeriforskning i Tromsø styrkes. Dette
medlem mener at norsk forskning alltid har vært
og alltid vil være preget av stedsdebatt. Dette
medlem mener videre at verken matforskningsmiljøene
på Ås (Matforsk) eller i Stavanger (Norconserve)
skal komme seirende ut av en diskusjon hvor et delresultat vil bli
en reduksjon eller avvikling av aktiviteten til Fiskeriforskning
i Tromsø. Dette medlem mener at en slik
problemstilling bryter med trenden som er å flytte stadig
flere institusjoner ut av Oslo-området. Dette medlem mener
at en flytting av Fiskeriforskning til Oslo-området betyr
at forskningen flyttes fra et fiskerimiljø hvor den hører hjemme.
Etter å ha flyttet flere statlige tilsyn ut av Oslo skal
altså Fiskeriforskning av alt flyttes ut av sitt naturlige
miljø og således svekke det fremragende forskningsmiljøet
som finnes ved Universitetet i Tromsø i dag. Norges fiskerihøgskole,
som er Fiskeriforsknings søsterinstitusjon i Tromsø,
gir sine kandidater en høy kompetanse. Dette medlem mener
det er behov for denne kompetansen, fiskerinæringen er
en ekspansiv næring som eksporterer for 30 til 35 mrd.
kroner årlig. I tillegg blir det årlig omsatt
fisk for over 10 mrd. kroner til norske forbrukere. Verdiskapningen
i fiskerinæringen skjer uten bruk av importerte innsatsfaktorer
og eksporten bidrar dermed med store valutainntekter til landet.
Norsk fiskerinæring er i tillegg subsidiefri og konkurransedyktig
internasjonalt og bidrar dermed ikke til å undergrave andre
lands, spesielt utviklingslands, muligheter på verdensmarkedet. Dette
medlem mener fiskerinæringen fremstår
som en fremtidsnæring som allerede skaffer enorme inntekter
til landet. Dette skjer takket være langsiktig og fokusert
satsing på utvikling, forskning og riktig tenkning i forhold
til avsubsidiering, konkurransekraft og vilje til nytenkning. Næringens
egne utøvere har gått i bresjen for utviklingen,
i et tett samarbeid med norske forskningsmiljøer
og høyteknologiske bedrifter innen skipsdesign, marint
utstyr og service. Dette medlem vil påpeke
at fiskerinæringen er en sjø- og havorientert næring. Dette
medlem ville aldri ha trodd at Fiskeriforskning noensinne
skulle føle seg tvunget til å påpeke
dette innlysende faktum. Universitetet i Tromsø ble opprettet
av Stortinget, og ble primært tillagt oppgaven å utvikle
studier og forskningsinstitusjoner for fremme av ny og avansert
kunnskap til nytte for fiskerinæringen - en kunnskap og
forskning som også skulle drive med utvikling av fiskeprodukter
og modernisering av fiskerinæringen. Dette medlem ber
om at Regjeringen legger vekk planene om å legge ned deler
av Fiskeriforskning i Tromsø og at forskningsmiljøet
i Tromsø bevilges 25 mill. kroner mer enn det Regjeringen
legger opp til.
Dette medlem foreslår
at ramme 17 bevilges med 36618519000 kroner, som er 921000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 35697519000 kroner.
Tabell 3.34 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 17
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1 med
Tl. nr. 6: |
St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 6 | 35697 519 | - |
H, KrF og V | 35 723 019 | 25 500 |
A | 35643 019 | -54 500 |
FrP | 34 566 120 | -1 131 399 |
SV | 37 765 519 | 2 068 000 |
Sp | 36487 383 | 789 864 |
Kp | 36 618 519 | 921 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) med
Tl. nr. 2, 5, 6 |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
1062 | Kystverket (jf. kap. 4062) | 1 235 130 |
1070 | Loran - C (jf. kap. 4070) | 27 400 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 129 200 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 155 700 |
1310 | Flytransport | 444 000 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 53 400 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 179 800 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport (jf. kap. 4314) | 31 800 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 12 490 300 |
1321 | Mesta AS | 380 100 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 357 800 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 270 000 |
1351 | Persontransport med tog | 1 502 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | 26 800 |
1355 | BaneService AS | 45 550 |
1360 | Samferdselsberedskap | 45 600 |
1370 | Posttjenester | 326 000 |
1380 | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 4380) | 218 700 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 21
919 280 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4062 | Kystverket (jf. kap. 1062) | 550 250 |
4070 | Loran - C (jf. kap. 1070) | 3 362 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 2 100 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 90 600 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 379 300 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 483 300 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 170 400 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 402 600 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
081 912 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 19 837
368 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II har gjennomført en storsatsing på gode
samferdselsløsninger for hele landet. Disse medlemmer er
fornøyd med at Sem-erklæringens mål om
en økning for kollektivtransporten på mellom 1,5
og 2 mrd. kroner er oppnådd.Disse
medlemmer peker på at dersom en tar hensyn til
den økte aktiviteten som følger av OPS, så er
aktivitetsnivået innen veibygging om lag på nivå med
Sem-erklæringen.
Disse medlemmer vil fremheve
at satsningen på samferdsel øker med en halv milliard
kroner i forhold til 2004. Veksten er fordelt på flere
transportgrener og vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten innen
transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte
samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for styrke
verdiskapning og sysselsetting rundt om i landet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen bevilger 13,1 mrd. kroner til vegformål. Disse
medlemmer vil peke på at det i 2001 ble bevilget
om lag av 10 mrd. kroner til Statens vegvesen. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen i 2005 har foreslått denne
bevilgningen økt til 12,5 mrd. kroner, som tilsvarer en
nominell økning på over 2 mrd. kroner siden Samarbeidsregjeringen
tiltrådte. Disse medlemmer vil også vise
til at det settes i gang ti nye, store prosjekter, fem på stamvegnettet
og fem på det øvrige riksvegnettet. I tillegg
legges det til rette for oppstart av om lag femten mindre prosjekter.
Det foreslås ca. en halv milliard kroner hver til hhv.
trafikksikkerhet og rassikring og over 300 mill. kroner til gang-
og sykkelveger.
Disse medlemmer er godt fornøyd
med Regjeringens ytterligere styrking av kollektivtransport i 2005.
I løpet av fire år har kollektivtransporten blitt styrket
med 4 mrd. kroner. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen foreslår 115 mill. kroner til belønningsordning
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største
byene. Disse medlemmer vil påpeke at satsningen
har gitt resultater, i samtlige storbyer er det vekst i antall passasjerer
og/eller reduserte takster.
Disse medlemmer er fornøyde
med at det nye dobbeltsporet mellom Sandvika-Asker fullføres
i 2005, og at utbygging av sikker togradio (GSM-R) fortsetter.
Disse medlemmer er fornøyd
med at det foreslås at infrastrukturen for luftfart og
jernbane inkluderes i momssystemet slik at investeringer i jernbane
og luftfart i større grad blir likebehandlet med veginvesteringer,
og det blir likebehandling mellom egenproduksjon og innkjøpte
tjenester.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 22,6 mill. kroner til
forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig
teknologi. Dette er en økning på 10,4 mill. kroner,
nesten en fordobling i forhold til 2004.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 18
bevilges med 20077368000 kroner, som er 240000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at Regjeringen med sitt forslag til samferdselsbudsjett
ligger 3,8 mrd. kroner etter planrammene for veg og jernbane i gjeldende
NTP som regjeringen Stoltenberg la frem i 2001.
Disse medlemmer vil peke på at
det er et stort behov for å vedlikeholde, ruste opp og
bygge nye veier. Det samme gjelder for jernbanenettet. Gode transportmuligheter
for næringsliv og innbyggere er avhengig av god standard
og kapasitet både på vei og jernbane.
Disse medlemmer mener samferdselssatsing også vil
bidra til å redusere ledigheten og styrke sysselsettingen:
1 mill. kroner brukt på samferdsel sysselsetter 1årsverk
innenfor bygg og anleggssektoren og 1årsverk i eksterne
ringvirkninger i næringslivet. I tillegg kommer den indirekte
sysselsettingseffekten gjennom at bedre fremkommelighet skaper bedre
vilkår for næringslivet.
Med disse medlemmers budsjettforslag
for 2005 hvor det foreslås å bevilge 1 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett, har Arbeiderpartiet
i perioden fulgt opp sine løfter i gjeldende NTP.
Bevilgningen fordeler seg slik:
1350 post 30 Planleggingsmidler
jernbanen: | 200 mill. kroner |
4350 post 1 Avskaffe kjørevegsavgiften: | 42,8 mill. kroner |
1351 post 70 NSB offentlig
kjøp av persontransporttjenester: | 100 mill. kroner |
1350 post 30 Investeringer
i jernbanelinja: | 52,2 mill. kroner |
1330 post 60 Incentivordningen
for kollektivtrafikk: | 35 mill. kroner |
Sum kollektivtransport: | 430 mill. kroner |
1062 post 60 Fiskerihavneanlegg: | 50 mill. kroner |
1320 post 23, 30 og 31
Veg: | 520 mill. kroner |
Disse medlemmer vil peke på at
det er et stort etterslep når det gjelder investeringer
og vedlikehold på veinettet. Bedre framkommelighet gjennom
et godt utbygd og vedlikeholdt veinett vil styrke næringslivets konkurranseevne.
I tillegg er det stort behov for økte midler til rassikring. Disse
medlemmer vil bevilge 520 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til vegsektoren, kap. 1320 post 23/30/31.
Disse midlene vil gå til nye og igangsatte veg og rassikringsprosjekter over
hele landet, samt til vedlikeholdsprosjekter bl.a. knyttet til asfalteringsprogrammet.
Vegmidlene er fordelt slik:
Oslo
45 mill. kroner | |
Tiltak for renere luft
i tunneler | 30 mill. kroner |
Prosjekteringsmidlar Groruddalen | 10 mill. kroner |
Asfaltering | 5 mill. kroner |
| |
Akershus
45 mill. kroner | |
Rv 169 Fjellsrud-Stensrud,
planlegging | 10 mill. kroner |
E6 Jessheim-Kolomoen, planlegging | 10 mill. kroner |
Rv 120 i Rælingen,
gang- og sykkelveg | 2 mill. kroner |
Gamle E6 på Råholt,
miljøgate | 6 mill. kroner |
Nytt kryss Rv 175/177 Årnes | 5 mill. kroner |
E 6 langs Mjøsa | 4 mill. kroner |
Rv 21 Setskog-gang- og
sykkelveg | 6 mill. kroner |
Kryss Rv 2/rv
177 Vormsund-auka løyv. | 2 mill. kroner |
| |
Østfold
30 mill. kroner | |
E18 Sekkelstein-Momarkedet | 25 mill. kroner |
Rv 22 Heias-Trøgstad,
breddeutvidelse | 5 mill. kroner |
| |
Hedmark
25 mill. kroner | |
Rv 3 Hovda bru-Fjell | 25 mill. kroner |
| |
Oppland
25 mill. kroner | |
E 16 Storhaug-Røn | 22,5 mill. kroner |
Ferje over Randsfjorden | 2,5 mill. kroner |
| |
Buskerud,
Telemark og Vestfold 75 mill. kroner | |
Til BTV-samarbeidet til
generell standardheving av riksvegnettet | |
| |
Aust-Agder
15 mill. kroner | |
Rv 410 Saltrød-Krøgenes,
gang- og sykkelveg | 12 mill. kroner |
Rv 42 Amerikakleiva-Stoa,
gang- og sykkelveg | 3 mill. kroner |
| |
Vest-Agder
20 mill. kroner | |
Rv 43 Aunevik-Bukkestien,
rassikring | 20 mill. kroner |
| |
Rogaland
40 mill. kroner | |
E 39 Bjerkreim-Stavanger | 7,5 mill. kroner |
Ferje Mortavika-Arsvågen | 2,5 mill. kroner |
Rv 13 Askvik-Pundsnes | 10 mill. kroner |
Rv 502 Eie-Eigerøy | 10 mill. kroner |
Rv 47 Haugesund-Karmøy | 10 mill. kroner |
| |
Hordaland
50 mill. kroner | |
Jondalstunnelen | 50 mill. kroner |
| |
Sogn
og Fjordane 15 mill. kroner | |
E 16 Borlaug-Voldum | 15 mill. kroner |
| |
Møre
og Romsdal 30 mill. kroner | |
E 39 Renndalen-Sør-Trøndelag
grense | 20 mill. kroner |
Rv 62 Jordalsgrenda-rassikring | 7 mill. kroner |
E 39 Halsa-Kanestrøm,
nattåpne ferjer | 3 mill. kroner |
| |
Sør-Trøndelag
30 mill. kroner | |
Rv 3 Inset-Ulsberg | 20 mill. kroner |
E 6 Sluttføring
strekn. Løklia-Vindalsliene | 10 mill. kroner |
| |
Nord-Trøndelag
15 mill. kroner | |
Namdalsprosjektet/ Alt.
E 6 Langstein-kurveutbetring | 10 mill. kroner |
Rv. 72 Baglang-Vinje, gang
og sykkelsti | 5 mill. kroner |
| |
Nordland
30 mill. kroner | |
Støtte Hurtigrutemuseet / alt. | 10 mill. kroner |
Rv. 808 Finneidfjord-Hemnesberget | 10 mill. kroner |
10 Fjøsdalen-Hamnøyfjellet | 10 mill. kroner |
| |
Troms
20 mill. kroner | |
Rv 867 Bergseng - Ervik | 20 mill. kroner |
| |
Finnmark
10 mill. kroner | |
E 6 vest for Alta | 10 mill. kroner |
Disse medlemmer vil styrke kollektivtrafikken i
byer og bynære områder ved å øke
belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar
initiativ til økt kollektivtrafikk med 35 mill. kroner,
kap. 1330 post 60 Incentivordningen. Det er nødvendig for å styrke
kollektivtrafikkens posisjon, for at kollektivtrafikken skal bygges
videre ut og gjøres til et reelt alternativ til å kjøre
bil.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til jernbanen med i alt 352,2 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag, fordelt med 200 mill. kroner på kap.
1350 post 30 Investeringen i linja/planlegging, 100 mill.
kroner på kap. 1351 post 70 Offentlig kjøp av
persontransporttjenester på tog og 52,2 mill. kroner på kap.
1350 post 30 Planoverganger, sikkerhet.
En satsing på jernbanenettet er det
mest effektive vi kan gjøre for å løse
trafikkorkene rundt de store byene. Disse medlemmer legger
også vekt på at jernbanen er en trafikksikker,
miljøvennlig og arealeffektiv transportform. Mer farlig
gods over fra vei til bane skaper i tillegg større sikkerhet
langs veiene og en mer miljøvennlig godstransport. Disse
medlemmer øker midlene til planlegging for å ha
klargjort prosjekter til 2006 når jernbanen som følge
av Arbeiderpartiets forslag i NTP skal få 10 mrd. kroner
mer i perioden 2006-2015 enn det Regjeringen la opp til. I tillegg
vil disse medlemmer bevilge 100 mill. kroner til økt offentlig
kjøp av persontransporttjenester på jernbanen.
Dette vil tilrettelegge for at NSB kan opprettholde studentrabatt,
utenlandstogene og langdistanse dagtog.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
kjørevegsavgiften, som er til hinder for å oppnå målet
om å overføre mer transport av gods fra vei til
bane. Fjerning av kjørevegsavgiften vil få flere
transportører til å velge jernbane fremfor transport
på vei.
Disse medlemmer mener det er
behov for en økt satsing på fiskerihavneanlegg,
og bevilger derfor 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag
til slike havneanlegg, kap. 1062 post 60 Fiskerihavneanlegg.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 20775218000
kroner under rammeområdet, som er 937,85 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til 23390368000 kroner, som er en økning
i forhold til Regjeringen på 3553000000 kroner.
Disse medlemmer vil i samferdselspolitikken arbeide
for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.
Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og
med full markedsstyring. Disse medlemmer mener at
en konkurranse mellom de forskjellige transportformer skal skje
uten kryssubsidiering. Det må være en reell konkurranse
slik at ingen av aktørene må betale avgift for å finansiere andre
transportformer. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke vil bruke
avgifter som er pålagt bilistene for å finansiere
drift og vedlikehold av jernbane eller andre typer transportformer.
En slik kryssubsidiering fører til at transportørene
velger en transportløsning som koster samfunnet større
beløp enn hvis fri konkurranse mellom transportformene
fikk virke.
Det er av stor betydning å satse på de
mest hensiktsmessige transportmidler i forhold til de transportoppgaver
som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk
av offentlige ressurser innen samferdsel, og i tillegg føre
til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.
Disse medlemmer legger til grunn
i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme.
Det betyr at de har høy kost/nytte-effekt. I praksis
betyr det at en vei der det går mye biler pr. døgn
(ÅDT) vil bli prioritert foran bygging av veier med lav ÅDT.
Ved beregning av nytte/kost legges det også til
grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten svært
høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst.,
til luftfart hvor renten er 10 pst. Hvis renten er for høy
for et prosjekt, er det mindre lønnsomt å investere
i et slikt prosjekt, og jo lavere rente, jo mer lønnsomt.
Det hevdes fra Regjeringens side at denne renten er satt ut fra en
faglig vurdering, noe Fremskrittspartiet ikke finner troverdig.
Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold til de mål
Regjeringen har satt i Sem-erklæringen, og vil gjøre
det lønnsomt å satse på kollektivtransport.
Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til
10 pst. i Norge, er den på 4 pst. i Sverige og 6 pst. i
Danmark. Dette fører blant annet til at bygging av Svinesunds
bro som er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom
for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige.
Dette er et klart eksempel på at kalkulasjonsrenten i Norge
er gal, og må senkes.
Det er også viktig at all produksjon
av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon
skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates
til private aktører.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring
i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut sine bedrifter og biler til land hvor det er billigere å drive
transport.
Disse medlemmer mener at et godt
utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet
skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett, vil det
være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo i hele landet. Samferdselsnettet må derfor sees
i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller
hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting,
vil et godt veinett med høy standard være avgjørende
for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv
måte. Derfor vil disse medlemmer prioritere
investeringer og vedlikehold av veinettet høyt. Muligheten
til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
er positivt og bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med
jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet,
fleksibilitet og ikke minst, økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen hvor en stadig mindre andel av BNP benyttes til samferdselsformål. Disse
medlemmer vil snu denne trenden, og sikre at det i fremtiden
satses på utbygging av veinettet.
Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et
best mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi
det gir alle aktørene i markedet de samme muligheter til å delta,
og at det sparer skattebetalerne for unødvendige utgifter.
Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel,
og Fremskrittspartiet vil legge til rette for dette.
Kollektive transporttilbud skal utføres
av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper,
med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.
I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport
med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde
et tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom transportselskapene
basert på anbud.
Konkurranse på det innenlandske markedet
har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået.
Prisene for reiser mellom de forskjellige byer er blitt kraftig
redusert og rutetilbudet forbedres stadig. Også på det
internasjonale markedet har opprettelsen av flere lavprisselskaper
tvunget prisene ned. Selv om konkurransen er blitt bedre, vil Fremskrittspartiet
fortsette å fjerne konkurransehindrende regler, og legge
til rette for mer konkurranse og lavere kostnader slik at flyprisene
kan reduseres ytterligere. Omdanningen av Luftfartsverket til Avinor
AS har stabilisert kostnadene, og vil på sikt føre
til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser
for forbrukerne. Avinor AS bør etableres som et "non-profit"
selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form
av lavere avgifter. Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behovet for flytransport. Disse medlemmer mener at
hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra
flyplassavgift slik systemet er nå.
Jernbane er lite egnet som en effektiv transportform
i et land som Norge, hvor det er liten befolkningstetthet. Når
det gjelder transport av personer, bør det legges opp til
fri konkurranse mellom ulike transportformer uten noen form for
kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig
i langt større grad å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB. Etablering av ekspressbussruter
har vist seg å være en suksess, og stadig flere
reisende går over fra å reise med tog til busstransport.
Bakgrunnen er selvsagt lavere priser og at de nye bussene er mer
komfortable. Buss er også langt mer fleksibelt enn tog.
For disse medlemmer er det ulogisk å satse
på togtransport der kundene velger å reise med
buss. Spesielt når bussselskapene betaler store beløp
i avgift til staten for å bruke veinettet, og likevel går
med overskudd.
NSB på sin side mottar store subsidier
uten å betale for bruk av linjenettet. I 2004 ble det brukt
1 416 mill. kroner til å kjøpe tjenester fra NSB
AS. I tillegg ble det brukt 480,6 mill. kroner for å investere
i og drive jernbanelinjene. Dette til tross for at billettprisene
for en bussreise normalt er langt lavere enn samme reise med tog.
Disse medlemmer vil derfor nøye
følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurdere
nedleggelse av jernbanestrekninger for å investere mer
på vei i de aktuelle områdene.
Når det gjelder godstransport på bane,
subsidieres dette indirekte ved at transportørene slipper å betale avgifter
som andre transportformer må betale. Samtidig slipper de
også å betale for bruk av jernbanelinjene. Varer
som sendes med jernbane blir fraktet til og fra jernbanevognene
med lastebil, og denne omlastningen fordyrer transporten betydelig.
Når en så vet at transportstrekningene med tog
er forholdsvis korte, fører dette til at veitransport kommer
billigere ut. Selv om godstransport med jernbane over store avstander,
med dagens subsidiering kan komme rimeligere ut for kunden, må en
ha med seg subsidieelementet som ligger i kostnadene med investering
og drift av jernbanelinjen. Hvis de midler som i dag brukes til
investering og drift av jernbanelinjen ble brukt til investeringer
i veiene, ville dette gitt store besparelser for skattebetalerne, samtidig
som konkurranseevnen ville blitt styrket for næringslivet.
For næringsliv og befolkningen vil
en konkurransedyktig sjøtransport være av avgjørende
betydning for fremtidig bosetting og næringsliv rundt om
i landet. Norge er et langstrakt land med utallige øyer
og mange og lange fjorder. Båt som transportmiddel er derfor
en viktig del av norsk samferdsel. Ferjedrift er en naturlig del
av det offentlige veinett og er følgelig et offentlig ansvar,
men private ferjeselskaper bør stå for selve driften
etter anbudsprinsippet.
Der det ut fra samfunnsmessige årsaker
er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal
disse gjøres lønnsomme med statstilskudd, og legges
ut på anbud. Fremskrittspartiet mener at sikker transport
på havet er av avgjørende betydning. Derfor er
det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder
bør skje på en mer effektiv måte. På kort
sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400
mill. kroner. Derfor ønsker disse medlemmer å satse
på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre
midler slik at utbedring av farleder kan fremskyndes.
Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder. Derfor
vil bruk av båt for å frakte både mennesker
og varer være en effektiv løsning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse
om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom
lavere billettpriser og fraktkostnader. Disse medlemmer har
registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt
om i landet klager på at det er for få ferjeavganger,
noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre.
Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges
mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekvensen kan øke.
Dette vil spesielt styrke næringslivet i distrikts-Norge.
Disse medlemmer legger også til
grunn at når anbud utlyses skal kriteriene utformes slik
at ferjeparken fornyes raskest mulig.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til veiinvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag
ligger langt bak den vedtatte Nasjonale transportplan 2006-2015.
Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen
om økte veibevilgninger på 600 mill. kroner pr. år
utover NTP, vil etterslepet være betydelig. Dette er ikke
akseptabelt.
Disse medlemmer vil derfor satse
på veivedlikehold og øke denne bevilgningen. Videre
foreslår vi å øke bevilgningene til veiinvesteringer.
Et stort antall av fylkesveiene i Norge har
fremdeles ikke fast dekke. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
en "grusveipakke" som har som målsetting at alle fylkesveier
skal få fast dekke. De første utbedringene skal skje
hvor det er stor næringsvirksomhet.
Selv om Fremskrittspartiet er imot bompengeinnkreving,
vil det være naturlig at de midler som er innbetalt gjennom
bompengestasjoner brukes til veiinvesteringer og ikke til kollektivløsninger,
og at disse midlene brukes i de områder hvor de er innkrevd.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Bevilgningen til veiformål har
gjennom flere år gått reelt ned, samtidig som
trafikkveksten har vært sterk og ulykkesfrekvensen høy.
For Fremskrittspartiet er det en åpenbar sammenheng mellom
mindre penger til veiformål på den ene siden,
og økt trafikk og flere ulykker på den andre siden.
Derfor vil Fremskrittspartiet forsere utbyggingen av veinettet i
Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
distriktene. Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig større
del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. I
1994 utgjorde bompenger 18,6 pst. av de samlede investeringer i
riksveinettet, mens det for 2004 var hele 33 pst., noe som tilsvarer
i overkant av 3 mrd. kroner.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en reell nedgang og en kraftig nedprioritering av en sektor som
er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet
følger trenden fra foregående år, der
samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge
at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg
drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Konsekvensene av en slik politikk er at flere
ansatte i anleggsbransjen er arbeidsledige. Disse medlemmer ønsker å sette
disse i arbeid slik at landet kan bygges videre.
Disse medlemmer er positive til
at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye veiprosjekter gjennom
OPS-ordninger (offentlig/privat-samarbeid). Det er imidlertid
en forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygginger
ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen
sendes staten. Det forutsettes videre at når veien er nedbetalt overtar
staten veien vederlagsfritt.
Den alt overveiende del av alternativ finansiering
i veisektoren er bompenger. Dette dreier seg dels om enkeltstående
bompengeprosjekter, dels om bomringer og dels om strekningsvise
bompengepakker.
For 2005 ventes bidraget fra bompenger å bli
om lag 3,0 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget
til ordinære riksveimidler over kap. 1320 om lag 4,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil, i tillegg
til å øke bevilgningene til riksveiinvesteringer
med om lag 5 mrd. kroner, også sanere bomveiprosjektene,
med virkning fra 1.juli 2005. Veiprosjektene vil selvsagt bestå,
men bompengefinansieringen, om lag 1670 mill. kroner for årets
siste 6måneder, faller bort og erstattes med petroleumsinntekter.
Det er viktigere og mer fremtidsrettet, og kan ha betydelig høyere
avkastning, å finansiere realinvesteringer i Norge, fremfor å salte
ned oljeformuen i utenlandske aksjer og verdipapirer.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti legger
følgende mål for samferdselspolitikken til grunn
for sine prioriteringer i budsjettet:
All transport i Norge skal være trygg,
og Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet med nullvisjonen
om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig
skadde i trafikken. Disse medlemmer mener hovedmålet
for veisektoren må være hvordan vi kan få mest
mulig trafikksikkerhet igjen for pengene som investeres.
Disse medlemmer vil understreke
at miljømål må være styrende
for prioriteringene innen samferdselssektoren, og planer og prioriteringer
må utformes slik at nasjonale og internasjonale miljømål
kan oppfylles.
Disse medlemmer viser til samferdselssektoren spesielle
betydning for å skape levende distrikter, regional
utvikling, bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting
og bosetting i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at godstransporten i Norge bør i større grad skje
med jernbane og båt.
Transport skal være tilgjengelig for
alle. Dagens tilbud til funksjonshemmede er ikke godt nok tilrettelagt.
Det er betydelige forskjeller i kvinner og menns
reisemønster. Disse medlemmer mener at målet
skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er
utformet etter både kvinners og menns transportbehov, og
hvor kvinner og menn skal gis samme mulighet til å påvirke
transportsystemets utvikling.
Disse medlemmer viser til at
transport er en av de største årsakene til globale,
regionale og lokale miljøproblem. 24 pst. av landets utslipp
av klimagasser kommer fra transportsektoren, og nesten halvparten
av landets forsurende utslipp av nitrogenoksider (NOX) skyldes
samferdsel. Mer enn 700000 mennesker i Norge bor i områder
med helseskadelig luft. Eksos står for rundt 40 pst. av
partikkelutslippene i de største byene. Statistisk sentralbyrå har
estimert at 80 pst. av støyplagene i Norge kommer fra veitrafikken.
Disse medlemmer viser til at
norske utslipp av klimagasser øker, og forventes å øke
ytterligere fram til 2010. Samferdselssektoren står for
en fjerdedel av de samlede utslippene av klimagasser. En klimapolitikk uten
troverdige tiltak for samferdselssektoren gir ikke svar på klimautfordringen. Disse
medlemmer mener samferdselssektoren skal ta sin andel av
Kyoto-forpliktelsen, og vil derfor satse kraftig på kollektivtransporten,
spesielt i de store byene, og på å gjøre
jernbanen til et moderne og konkurransedyktig alternativ for framtida.
Disse medlemmer viser til at
forskjellige transportformer har ulik belastning på naturmiljøet.
Mens personbil og fly har relativt store belastninger på miljøet,
står jernbane og kollektivtransport for langt mindre forurensning
og utslipp av farlige klimagasser. Energieffektivitet er en god
indikator på hvor miljøvennlig en transportform
er. Figuren nedenfor viser faktisk energibruk og utslipp av klimagassen
CO2 per personkm i 1998:
Disse medlemmer viser til at
jernbanen er det mest miljøvennlige framkomstmidlet i Norge. Økt jernbanesatsing
er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge med flere avganger,
flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser vil være
et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål
knyttet til utslipp av klimagasser.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av Nasjonal Transportplan (2006-2015) vedtok et
flertall av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet
en økt satsing på jernbane. Som et minstekrav
er det nå viktig at Jernbaneverket gis økonomiske
rammer som gjør det mulig å planlegge utbedringer
av jernbanen i tråd med Stortingsflertallets vedtak.
Disse medlemmer vil understreke
at vi har ingen tid å miste hvis vi skal bygge en moderne
jernbane i Norge, og vil derfor øke bevilgningene til jernbanen
med over 878 mill. kroner i budsjettet for 2005.
Midlene skal fordeles slik:
Oppstart dobbeltspor Sandnes
- Stavanger (Rogaland) | 150 mill. kroner |
Ski stasjon (Akershus) | 50 mill. kroner |
Lysaker stasjon (Akershus) | 30 mill. kroner |
Oslo - Ski, nytt dobbeltspor,
planlegging (Oslo/Akershus) | 40 mill. kroner |
Gjevingåsen tunnel,
planlegging (Nord- og Sør-Trøndelag) | 30 mill. kroner |
Ulriken tunnel, planlegging
(Hordland) | 30 mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Barkåker
- Tønsberg, planlegging (Vestfold) | 35 mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Holm -
Nykirke, planlegging (Vestfold) | 40 mill. kroner |
Eidanger-tunnelen, planlegging
(Telemark) | 30 mill. kroner |
Bytoget i Trondheim, planlegging
(Sør-Trøndelag) | 30 mill. kroner |
Dobbeltspor Eidsvoll -
Hamar, planlegging (Akerhus/Oppland) | 30 mill. kroner |
Moss- Sandbukta, planlegging
(Østfold) | 20 mill. kroner |
Haug - Onsøy,
planlegging (Østfold) | 30 mill. kroner |
Krysningsspor på Nordlandsbanen,
(Nordland) | 40 mill. kroner |
Utbedringer på Kongsvingerbanen,
(Hedmark) | 40 mill. kroner |
Godsterminal på Ganddal,
(Rogaland) | 25 mill. kroner |
Sanering av planoverganger | 110 mill. kroner |
GSM-r | 78 mill. kroner |
Stasjons-
og knutepunktutvikling | 100 mill.
kroner |
Sum | 938 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til at
fra 1.januar 2005 vil togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm bli
innstilt om ikke det gjøres politiske grep i Norge og Sverige. Disse
medlemmer vil redde togforbindelsen til Sverige, og har
satt av økt bevilgningene med 20 mill. kroner for å være
i stand til å beholde tilbudet på strekningen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til statsbudsjett forutsetter at regiontogtilbudet
til Hallingdal innstilles. Disse medlemmer vil øke bevilgningene
for å opprettholde dette tilbudet, samt sette av midler
til prøvedrift med persontogtrafikk på Alnabanen.
Studenter er en gruppe som er avhengige av et
godt kollektivt tilbud. Disse medlemmer vil at studentene
skal ha gode rabatter på toget og øker bevilgningene
med 30 mill. kroner for å sikre dette
Disse medlemmer viser til at
frakten av olje fra oljeterminalen i Murmansk vil føre
til økt fare for en ulykke langs den sårbare norskekysten.
Oljevernberedskapen langs kysten må styrkes. Norge har
ansvar for å forvalte unike miljøverdier Norge
har langs norskekysten, og et internasjonalt ansvar for å verne
om miljøressursene i Barentshavet. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap langs kysten
med 100 mill. kroner for 2005.
Disse medlemmer viser til at
effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for
verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for
bosettingen langs kysten. Disse medlemmer vil øke bevilgningen
til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 50 mill. kroner.
Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging
og utbygging av fiskerihavner.
Disse medlemmer mener samferdselssektoren er
av spesiell betydning for å skape levende distrikter, regional
utvikling, bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting
og bosetting i Norge. For å kunne opprettholde strukturen
i bosettingen og næringslivet, er godt utbygde kommunikasjoner
en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som
krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk
som legger til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes
oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.
Disse medlemmer viser til at
fylkesvegnettet utgjør 30 pst. av det offentlige veinettet
og er den delen av det offentlige veinettet med dårligst
standard, og som utgjør betydelige flaskehalser i veisystemet.
Over 20 pst. av fylkesvegnettet mangler fast
dekke. Det er store forskjeller mellom fylkene, i en rekke fylker
er andelen over 40 pst. Disse medlemmer går inn
for en ny ordning med øremerkede midler til fast dekke
på fylkesvegnettet. Disse medlemmer vil bevilge
100 mill. kroner til formålet. Den nye ordningen skal fungere
som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
dårlig standard og vedlikehold av veier skaper store ulemper
for distriktene. Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningene til fylkesvis fordelte riksveiinvesteringer med 120 mill.
kroner slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens
budsjettforslag kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden
i Nasjonal Transportplan prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
det gjenstår mye før det norske veinettet er rassikret,
og vil derfor øke bevilgningene til rassikring med 110
mill. kroner slik at den samlede bevilgning blir 291 mill. kroner.
Det gjør det mulig å styrke innsatsen slik at
rassikring av vegnettet kan gjennomføres raskere en ellers
forutsatt.
Disse medlemmer vil redusere
bevilgningene til motorveier i sentrale strøk, og i stedet
satse på bygging av midtdelere.
Disse medlemmer viser til at
riksvegfergene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud. Mange
steder oppleves fergetilbudet som lite tilfredsstillende på grunn
av mangel på kapasitet og for lav frekvens Dette representerer
et stort problem for personer og næringsliv. Disse
medlemmer foreslår å øke rammen
med 50 mill. kroner, som skal bidra til å bedre kapasiteten
og unngå økte billettpriser.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort potensial i å erstatte bilbruk med sykkel
og gange for korte og mellomlange distanser. Arbeids- og fritidsreiser
under 5km er de bilreisene som lettest kan erstattes med sykkel. Disse
medlemmer viser også til at en bilist trenger ca.
10 ganger så store arealer som en syklist for å utføre
det samme transportarbeidet.
Disse medlemmer viser til at økt
bruk av sykkel og gange som framkomstmiddel vil bedre folkehelsen. Unger
som må kjøres til skolen fordi skolevegen er trafikkfarlig
blir i generelt dårligere fysisk form enn unger som har
muligheten til å gå til skolen. Trygging av skolevegen
og vegene i boligstrøk er viktige tiltak for å øke
barns muligheter til fysisk utfoldelse.
For å gjøre bruk av sykkel
og gange mer attraktivt, og for å trygge skolevegen og
lekeområder til barn og unge vil disse medlemmer øke
bevilgningen til gang- og sykkelveger med 100 mill. kroner på neste års budsjett.
Disse medlemmer viser til at
byer skal være gode steder å leve og vokse opp
i. Skal storbyene i Norge bli det må kollektivtransporten
styrkes, miljøproblemene med luftforurensning og støy
reduseres og grønne lunger og friområder må sikres.
Storbyene i Norge trenger en mer miljøvennlig byutviklingspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet
i de store byene. Skal det skje må andelen reiser med kollektivtransport økes,
og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport
må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten
på kollektivtilbudet må bli bedre.
Disse medlemmer viser til at
lokal luftforurensning og støy er et helseproblem i flere
av de største byene i Norge. Beregninger for 2001 som viser
at flere enn tidligere antas å være utsatt for
helsefarlig luftforurensning i Oslo og Trondheim med rundt 200000 innbyggere
i Oslo og over 15000 i Trondheim utsatt for svevestøvnivåer
over nasjonalt mål for 2010. Veitrafikk er den dominerende
kilden til lokal luftforurensning.
Disse medlemmer viser til at
de samlede midlene som er bevilget til kollektivtransport av fylkeskommunene
de 15 siste årene er redusert betydelig. Dette har ført
til dårligere kollektivtilbud mange steder i landet, også i
mange av de største byene. Hele landet må ha et
godt kollektivtilbud. Andelen unge mennesker som tar førerkort
går ned over hele landet. Dette gjør at stadig
flere er avhengige av et godt kollektivtilbud.
Disse medlemmer vil derfor bevilge
200 mill. kroner til kollektivtransport og miljøvennlig
byutvikling.
Disse medlemmer viser til at
i de tynt befolkede delene av landet vil det av økonomiske
og miljømessige hensyn ikke være lønnsomt
med en kraftig satsing på kollektivtransport. For at transporten
i distriktene skal bli mest mulig lønnsom er det viktig å utvikle
biler som ikke forurenser. Hydrogenbiler kan kjøres uten utslipp,
eller med svært lave utslipp. El-biler forurenser heller
ikke direkte, og bruk av biodrivstoff kan redusere utslippene av
klimagasser i samferdselssektoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig
teknologi i samferdselssektoren, og vil derfor å øke
bevilgningen til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig
teknologi i samferdselssektoren med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 21162168000 kroner, som
er 1324800000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til det alternative budsjett til Senterpartiet og foreslår
at løyvingane under ramme 18 vert sett til 21132668000
kroner. Dette er 1295,3 mill. kroner meir enn etter framlegget frå Regjeringa.
Denne medlemen viser til følgjande
grunngjeving for auka satsing på samferdsel:
– Ein ligg
langt etter målsetjinga i Nasjonal transportplan.
– 1 mrd. kroner i auka satsing
på samferdsel vil gi arbeidsplassar til om lag 2000 personar.
– Gjev moglegheit til framleis
busetnad og verdiskaping i distriktet.
– Vegbygging og infrastruktur
er avgjerande for næringsliv utafor sentrale strok.
– Styrka satsing på samferdsel
vil utløyse verdiskaping i heile landet.
Ei auka satsing på samferdsle er avgjerande
for å kunne ta heile landet i bruk og for å oppretthalde
den verdiskaping som skjer i distrikta, og for å oppretthalde livskvaliteten
til einskildmenneska. I ei tid med stor arbeidsløye, er
det forsvarleg å auke bruken av oljepengar til tiltak som
gir arbeid til ledige. Det er òg vesentleg å styrke
arbeidet for sikre utsette ulykkesstrekingar på vegnettet
og å oppretthalde frekvens og tryggleik på riksvegferjene.
Løyvingane vert fordelt slik:
1062 | post 1 | Planleggingsmidlar, Stadt
skipstunell: | 10 mill. kroner |
1070 | post 1 | Kystforvaltning: | 10 mill. kroner |
1311 | post 70 | Tilskot til regionale flyplassar: | 70 mill. kroner |
1320 | post 23, 30 og 31 | Veg: | 1 117 mill. kroner |
1320 | post 60 | Incentivordning for kollektivtrafikk: | 10 mill. kroner |
1320 | post 72 | Kjøp av riksvegferjetenester: | 99 mill. kroner |
Denne medlemen meiner det er
vesentleg å oppretthalde eit godt flytilbod i heile landet
og oppretthalde det regionale flyplassnettet. Dei regionale flyplassane
har ein viktig funksjon for å oppretthalde næringsliv
og busetnad, og kan ikkje forventast å gå med økonomisk
overskot.
Samstundes viser denne medlemen til
den situasjon Avinor er i knytt til omstilling og effektivisering, og
meiner derfor det er viktig å ikkje gi for strame rammer
til drift.
For å oppretthalde det tilbod som eksisterar
i dag og sikre ei vidare drift av alle flyplassane, vil Senterpartiet gå inn
for å auke denne posten med 70 mill. kroner.
Denne medlemen går inn
for å auke løyvingane til investeringar for sekundære
riksvegar med 617 mill. kroner og auke drift og vedlikehald med
100 mill. kroner. Samstundes er det vesentleg å auke satsinga
på rassikring, og Senterpartiet går inn for å auke
denne posten med 300 mill. kroner.
Denne medlemen er kritisk til
den utviklinga Regjeringa legg opp til i samband med riksvegferjedrifta,
der det i framlegg til budsjett er fremma forslag om redusering
av passasjersertifikatet og auke bruken av anbod. Senterpartiet
vil arbeide for å oppretthalde tryggleik og frekvens på riksvegferjene,
og vil auke posten for riksvegferjedrift med 99 mill. kroner.
Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn
ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar
til Bjørvikaprosjektet. 30,7 mill. kroner som er avsett
i budsjettet, blir frigjort til andre formål.
Denne medlem viser til at det
er viktig å sikre god ferdsel og tryggleik langs kysten.
Ei styrking av tilskot til hamner og farleier aukar moglegheit til
oppretthalding av næringsliv og ferdsel knytt til kysstrok.
Senterpartiet vil derfor auke posten til marin infrastruktur med
20 mill. kroner, der 10 mill. kroner vert avsett til vidareføring
av prosjektarbeidet med Stad skipstunnel.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil påpeke
at bedre veier i distriktene er et stødig krav fra folk
som bor i distriktene og langs vår langstrakte kyst. Kravet
ser aldri ut til å bli foreldet, og har i dag like mye
større relevans enn det hadde for 40år siden. Dette
har sammenheng med at de sentrumsnære og bynære
områdene er blitt kraftig prioritert.
Dette medlem vil påpeke
at Kystpartiet går inn for at det blir tatt midler fra
Oljefondet til å bygge opp et fond som skal satse sterkt
på samferdselsutbyggingen i Norge. Vi tror ikke at man
skal følge den type økonomisk tenking som har
ført til at man har bundet Oljefondet opp i investeringer
i utlandet.
Dette medlem mener at den økonomiske
planen om å investere oljeformuen i utlandet og låse
pengene til fremtidige pensjonsutbetalinger er tafatt og tragisk, og
utviklet av en spesiell økonomisk retning i Norge, en økonomisk
gruppe hvor man i stedet for å se på mulighetene
ved en utvikling er blitt skremt av farene ved å satse
på å bygge landet.
Dette medlem mener denne tenkingen
er feilaktig og svært unik i verdenssammenheng, og ønsker
at man vil se de store svakhetene med denne tenkningen som kan føre
til at hele Oljefondet kollapser i en internasjonal depresjon.
Dette medlem mener at Kyststamvei-prosjektene er
svært viktige for en sunn utvikling av næringslivet
i Kyst- og Distrikts-Norge. Det er store prosjekter, hvor også fylkene
har lagt opp til en stor grad av dugnad i form av bomveifinansiering.
Dette medlem mener at man, blant
annet som en kompensasjon for økningen av arbeidsgiveravgiften
i distriktene, må skaffe til veie de midler som trengs
til utvikling av E39 Kyststamveinettet langsmed hele Norges kyst,
i tråd med ønskene fra fylkeskommunene og Statens
vegvesen.
Dette medlem er imot den utstrakte
bruken av bompenger som delfinansiering av veiprosjekter. Bompenger
er et stort irritasjonsmoment, det er en svært fordyrende
faktor for næringslivet i distriktene, og det fører
til en kostbar og unødvendig administrasjon.
Dette medlem mener også at
ferjene bør være gratis for brukerne. Dette fordi
ferjene er en del av veisambandet. Bare det siste året
er det foreslått nedskjæringer på flere
ferjestrekninger som ligger i Europaveisambandet. Dette vil bety
en forverring av transportvilkårene for bedriftene som
er lokalisert i Kyst- og Distrikts-Norge. Og det vil ikke minst
bety at man ødelegge infrastrukturen i de områder
av landet der folk er avhengige av å bruke ferjer når
folk må til sykehus. Med andre ord er norske ferjesamband
utsatt for kostnadskutt som svekker økonomien til bedriftene og
tryggheten og sikkerheten til menneskene som bor i distriktene.
Dette medlem mener Stortinget
må ta større ansvar for samferdselssektoren. Norge
er et moderne land, vi er et velstående land, men vi har
et veinett som i store deler av landet er fra en helt annen tid.
Dette medfører dårlig økonomi og dårlig
infrastruktur for alle bedrifter i landet, men særlig for
bedrifter som er etablert i Distrikts-Norge. Vi har forståelse
for at man mener en storsatsing på samferdselssektoren
kan virke inflasjonsdrivende, men vi aksepterer ikke en slik argumentasjon
og logikk. Som politikere er det vår plikt å bygge
landet, utvikle næringsveiene i landet, og bygge en infrastruktur
som gjør det stadig mer lønnsomt for bedrifter å drive
sin virksomhet i Norge.
Det er ikke minst nødvendig fordi vi
er presset av andre land, vi er presset på grunn av kostnadsnivået
og vi er presset av EU.
Dette medlem er ikke særlig
bekymret for at en storsatsing på samferdselen vil ta knekken
på norsk økonomi. Det er en tankegang som virker
som en bremsekloss i utviklingen av Norge, og som ikke ville vært
akseptert av noen politiker i Norge for 20 30 år siden,
da vi hadde politikere som ville bygge landet, i stedet for bare å privatisere
og selge ut arvesølvet.
Dette medlem vil påpeke
at de distriktene langs kysten som vil få bedre veier og
nye broforbindelser, har og har hatt eventyrlige gass- og oljeforekomster
i havområdene utenfor. Ressurser og verdier som er blitt brukt
til å bygge ut hele landet, og særlig byer som Oslo
og Bergen.
Dette medlem mener at man bør
tilføre distriktene en utvikling, og ikke bare høste
av deres goder.
Dette medlem vil som eksempel
nevne at det trengs 2 mrd. kroner til utvikling av E39 Kyststamveien
i de fire vestlandsfylkene i den første fireårsperioden
2006-2009. For hele tiårsperioden 2006-2015 må staten
inn med en samlet bevilgning på minst 5 mrd. kroner i de
fire fylkene utover transportplanen.
Det er videre klart at en forsering av utbyggingen
av E16, Sandviken-Bergen vil kreve 1,7 mrd. kroner i ekstra bevilgninger.
E34 - motorveien fra Oslo-Drammen-Haukeli og Bergen
vil kreve 3,33 mrd. kroner ekstra utenom veibudsjettet.
En full utbygging av E18 - firefelts motorvei
Kristiansand-Ørje - vil koste 15,5 mrd. kroner utover transportplanen.
En full utbygging av Trondheim-Kirkenes med
vekselsvis fire- og tofelts motorvei vil koste 15,5 mrd. kroner
utover transportplanen.
En full utbygging av firefelts motorvei Svinesund-Trondheim
vil koste 11 mrd. kroner utover Regjeringens transportplan.
Dette medlem mener som nevnt
at bompengefinansiering er fordyrende og distriktsfiendtlig, og
vi mener at staten også bør påta seg
eventuelle utgifter som til nå er planlagt finansiert via
bompenger.
Dette medlems forslag er å forsere
og satse på en storstilt utbygging av samferdselssektoren
i samsvar med de planer som er utarbeidet av fylkeskommunene og
Statens veivesen. Dette medlem viser til oversiktstabell
angående samferdselsprosjekt i Arbeiderpartiets merknad
til ramme 18, og dette medlem har lagt disse prosjektene
inn i sitt rammeforslag i tillegg til at dette medlem vil
prioritere å bygge Stadt skipstunnel, Hitra-sambandet og
internveien i Torsken.
Dette medlem mener Hurtigrutemuseet
på Stokmarknes er viktig både som informasjonsformidler
om Hurtigrutens historie og som en betydelig del av turistnæringen
i Hadselområdet.
Dette medlem mener at museet
må tilføres penger for at det ikke skal forvitre
der det står. Et overbygg er kostnadsregnet til mellom
60 og 80 mill. kroner.
Dette medlem vil foreslå å bevilge
15 mill. kroner på neste års statsbudsjett slik
at arbeidet med overbygget kommer i gang.
Dette medlem mener Hurtigruten
er en vesentlig del av norsk samferdselshistorie og vi vil derfor komme
tilbake med forslag om å bevilge 15 mill. kroner til arbeidet
med å bygge et overbygg.
Denne medlemen vil styrkja Kystvernet.
Trafikkstasjonane langsmed kysten er ikkje godt nok rusta til å takla
store katastrofar.
Denne medlemen har fleire gonger
gjort Stortinget merksame på at Kystvernet må styrkjast.
Det er bede om fleire trafikkstasjonar og betre oljevern. Trygginga
av kysten har vore lågt prioritert av både Bondevik-regjeringane
og Arbeiderparti-regjeringane. Denne medlemen vil
løyva meir pengar til å byggje farleder. Denne
medlemen har derfor foreslått ein stor auke til
fiskerihamner.
Denne medlemen har tidlegare
peika på at den store auken i tankskip langsmed norskekysten
har skapt og kjem til å skapa farlege situasjonar for vårt unike
landskap og våre utsette kystsamfunn. Vår langstrakte
kystlinje har vore og skal vere grobotn for verdiskaping og busetjing
langsmed kysten.
Denne medlemen vil og gå inn
for ei strengare handheving av lovverket som seier det er forbode
for utanlandsregistrerte skip med utanlandsk mannskap å gå frå hamn
til hamn i Norge.
Denne medlemen vil styrkja både
handhevinga av lovverket, trafikkstasjonane og Kystvernet.
Denne medlemen meiner folk i
distrikta skal leve trygt og ha lite angst for borna når
dei reiser til og frå skulen.
Denne medlemen meiner rassikringa
i dag vert avgjort etter store ulukker, sjølv om styresmaktene
er klar over ein farlege stoda. Det er serleg vestlendingane og
nordlendingane som er utsett for dei store og farlege rasa.
Denne medlemen støttar
seg til Vegvesenet sitt nasjonale rasforum som hevdar at det trengst
mellom 15 og 18 mrd. kroner for å rasskikra alle riks-
og fylkesvegar her i landet.
Denne medlemen vil derfor koma
attende med eit framlegg om ein plan over ein tiårsperiode
for rassikring.
Denne medlemen vil løyva
1,5 mrd. kroner til rassikring i tillegg til Regjeringa sitt framlegg
på neste års statsbudsjett.
Dette medlem foreslår
at ramme 18 bevilges med 21147868000 kroner, som er 1310500000 kroner
mer enn Regjeringens forslag på 19837368000 kroner.
Tabell 3.36 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 18
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1 med Tl.
nr. 2, 5, 6: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr.
2, 5, 6 | 19837 368 | - |
H, KrF og V | 20 077 368 | 240 000 |
A | 20775 218 | 937 850 |
FrP | 23 390 368 | 3 553 000 |
SV | 21 162 168 | 1 324 800 |
Sp | 21132 668 | 1295 300 |
Kp | 21 147 868 | 1310 500 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | 34 979 969 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 11
674 357 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 46 654 326 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 46
654 326 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at kommunesektoren
har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene. Disse tjenestene
blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd
og brukerbetaling. Disse medlemmer er svært
tilfreds med at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter
og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for
finansiering av kommunesektoren. Det gir gode forutsetninger for å nå nasjonale
mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler
av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med modernisering av kommunesektoren.
Dette må omfatte både endringer i statlige rammevilkår
gjennom økte ressurser, flytte oppgaver, ansvar og makt
fra statlig til kommunalt nivå og ved å gi støtte
til lokalt omstillings- og utviklingsarbeid for å gi innbyggerne
et bedre tjenestetilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i et stramt budsjett har prioritert økte
overføringer til kommunene, der det legges opp til en reell
vekst i de samlede inntektene på til sammen 23/4
mrd. kroner, eller vel 11/4 prosent. Disse medlemmer har
stor forståelse for den vanskelige økonomiske
situasjonen mange kommuner har. Denne situasjonen har oppstått over
lang tid, og er forårsaket av bl.a. detaljstyrte og underfinansierte
reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringens økonomiske
politikk de siste to årene har bidratt til at renten har
blitt redusert med 5,25 pst., noe som også har virket positivt
på kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil
i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre
en økonomisk politikk som bidrar til å holde renten
på et lavt nivå.
Disse medlemmer er tilfreds med
at den statlige toppfinansieringsordningen som ble innført
fra 2004 for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere
i kommunene, har positiv påvirkning for kommuneøkonomien.
Fra 2002 til 2004 har de statlige overføringene til dette
formålet økt fra 500 mill. kroner til 1,6 mrd.
kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til
utfordringene i kommunesektoren, og er derfor positiv til at Regjeringen
har iverksatt et arbeid for å foreta en faglig gjennomgang
av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om å fremme sak
om omlegging til symmetrisk inntektsutjevning parallelt med tilbakeføring
av selskapsskatt til kommunesektoren i statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer er tilfredse
med at Samarbeidsregjeringen har tatt fatt på et omfattende
systemendringsarbeid overfor kommunesektoren der målet
er å sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad
av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes
behov. I dette arbeidet inngår nedbygging av lover og regler,
forenkling, reduksjon og samordning av statens rapporterings- og
tilsynskrav, størst mulig grad av rammefinansiering og økte
rammeoverføringer. At lokale folkevalgte får økt
handlingsrom og gode rammevilkår vil stimulere til nytenking,
omstilling og utvikling. Disse medlemmer mener disse
endringene er viktig for et vitalt, robust og bærekraftig
lokaldemokrati.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 19
bevilges med 48058326000 kroner, som er 1404000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at kommuner og fylkeskommuner
har ansvaret for viktige tjenester for innbyggerne innenfor barnehager,
skole, helse og omsorg. Dette krever at kommuner og fylkeskommuner
får økonomiske rammer som gjør dem i
stand til å tilby de tjenestene som befolkningen har behov
for.
Disse medlemmer vil peke på at
den økonomiske situasjonen for kommunene har forverret
seg de siste årene. I de tre siste årene har kommunesektorens skatteinntekter
blitt lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble
vedtatt. I 2004 blir svikten i skatteinntektene om lag 2,2 mrd.
kroner, mens svikten i 2003 var på hele 3,5 mrd. kroner.
121 kommuner og fylkeskommuner er nå satt under statlig
tilsyn.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens
frie inntekter med 1 milliard kroner i forhold til anslag på regnskap
for 2004 i kommuneproposisjonen. I tillegg får kommunesektoren
190 mill. kroner i økte kostnader til sykelønn
som følge av forslaget om endringer i sykelønnsordningen, og
denne økningen kompenseres det ikke for. Regjeringen har
selv beregnet at utgiftene i kommunesektoren øker med 1,4
mrd. kroner som følge av endringene i befolkningen. Disse
medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til
veksten i de frie inntektene ikke engang er nok til å dekke
disse utgiftene, og det vil bety økte innsparinger og kutt
i tjenestene til kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer vil øke
kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen
i de frie inntektene vil dels komme fra økt rammetilskudd
og dels fra de økte skatteinntektene kommunesektoren får som
følger av disse medlemmers skatteopplegg.
Disse medlemmer mener økningen
i de frie inntektene på 3,5 mrd. kroner vil gi kommuner
og fylkeskommuner mulighet til å styrke kvaliteten i tjenestene og
satse mer på barnehager, skole, skolefritidsordning og
eldreomsorg.
I tillegg til økningen i de frie inntektene,
vil disse medlemmer foreslå å øke
de øremerkede tilskuddene med nærmere 600 mill.
kroner. Dette er øremerkede tilskudd til blant annet 5000
ekstra barnehageplasser, norskopplæring for asylsøkere,
utlånsord-ningen for skolebøker i den videregående
skolen, landslinjer, regional utvikling og kollektivtransport. I tillegg
vil disse medlemmer øke lånerammen
til opprustning av skolebygg med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det må gjøres
et langsiktig arbeid for å rette opp kommunesektorens finansielle
situasjon. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 gikk
Arbeiderpartiets medlemmer i kommunalkomiteen inn for at det må lages
en plan for å oppretting av den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 42633169000
kroner under rammeområdet, som er 4021,2 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet isitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til kr47404326000, som er en økning
i forhold til Regjeringen på kr750000000.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette vil
gi en betydelig reduksjon i rammeoverføringene fra staten
til kommunene, og vil gi en jevnere standard på disse viktige
tjenestene over hele landet, uavhengig av kommunenes økonomi
og økonomiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert
stykkprissystem vil også skjerme tjenestene mot tilfeldige
svingninger i kommunenes økonomi. Dagens system
med betydelig forfordeling av enkelte kommuner på bekostning
av andre, er Fremskrittspartiet motstander av. Inntektssystemet
for kommunesektoren bygger på en rekke prinsipper som Fremskrittspartiet
er uenig i, men disse medlemmer legger dagens system
til grunn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets
opplegg innebærer en økning i innbyggertilskuddet
til kommunene på kr1950000000. I tillegg kommer en økning
på kr 450000000 som Fremskrittspartiet foreslår å øremerke
til vertskommunene.
Nord-Norge-tilskuddet er begrunnet med politisk målsetting
om at kommunene i Nord-Norge skal kunne gi sine innbyggere et bedre
kommunalt tilbud enn kommunene i resten av landet. Dette har skjedd
i begrenset grad. Forskning har vist at disse ekstra overføringene
i stor grad har ført til kommunal ineffektivitet og en
oppblåst kommunal administrasjon. Fremskrittspartiet foreslår
derfor å redusere dette tilskuddet med kr300000000.
Skjønnstilskuddet har over tid utviklet
seg slik at det stort sett er de samme kommunene som får
det samme tilskuddet hvert år.
Fremskrittspartiet vil redusere skjønnstilskuddet
til kommunene med kr750000000 og overføre disse pengene
til innbyggertilskuddet som fordeles etter mer objektive kriterier.
Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget i innbyggertilskuddet
med på å sementere kommunestrukturen. Disse to
tilskuddene fordeles på en slik måte at små kommuner
som slår seg sammen, vil få betydelig reduserte
overføringer fra staten slik at sammenslåingen
blir ulønnsom for kommunene.
Disse medlemmer mener at sammenslåing
av små kommuner i mange tilfelle er fornuftig og nødvendig,
men at de bør skje ved frivillighet. Da blir det galt at
statlige overføringer er innrettet slik at kommuner som
burde slå seg sammen, ikke gjør det fordi de blir straffet økonomisk.
Regionaltilskuddet til kommunene bør
derfor reduseres med kr150000000. som overføres til innbyggertilskuddet.
Disse medlemmer foreslår
kutt i Nord-Norge-tilskuddet på kr150000000 og skjønnstilskuddet
på kr200000000. Til sammen kr350000000 som overføres
til innbyggertilskuddet for fylkeskommunene.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen legger opp til en økning i den delen av
kommunenes inntekter som kommer fra skatteinntektene. Målet
var 50 pst. innen 2006, og det er positivt at Regjeringen legger
opp til at dette målet skal nåes allerede i 2005, men disse
medlemmer mener at målet burde være en
høyere prosentandel.
Kommunesektorens samlede inntekter er i 2004 beregnet
til knapt 213 mrd. kroner, og i kommuneproposisjonen for 2005 ble
det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter
på 2-2,5 mrd. kroner, eller ca. 1 pst. fra 2004 til 2005.
Fremskrittspartiets opplegg vil gi sektoren
den inntekten som var forutsatt i kommuneproposisjonen. I tillegg
vil Fremskrittspartiet foreslå å kompensere kommunene
for skattesvikten i 2004.
Fremskrittspartiet mener at det dessuten er
et stort innsparingspotensiale til stede i kommunesektoren gjennom
effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting.
Beregninger foretatt SBL viser at de 40 største
kommunene alene har et innsparingspotensiale på 1,6 mrd. kroner
ved 20 pst. konkurranseutsetting. For kommunesektoren samlet er
potensialet betydelig større, men omstillinger må ta
en viss tid, og effekten taes ut over flere år.
Disse medlemmer vil hevde at
krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren
på samme måte som til det private næringsliv.
Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal
kunne drive sin virksomhet skjermet mot krav til effektiv og rasjonell
drift og konkurranse fra det private næringsliv.
I mange kommuner er det ideologisk motstand
mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke
være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den
kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv måte.
Det er nå fra Stortingets side lagt
til rette for en reell konkurranse gjennom den generelle momskompensasjonsordningen
for kommunene.
Disse medlemmer mener at det
er uakseptabelt at ideologisk begrunnet motstand mot konkurransestimulering
skal føre til dyrere eller dårligere kommunal service,
og at skatter og avgifter blir høyere enn de ellers behøvde
være.
Disse medlemmer viser til at
en lang rekke kommuner peker på at uforutsigbarheten i
de kommunale inntektene er et betydelig problem. Med Fremskrittspartiets
finansieringsmodell hvor staten har ansvaret for de viktigste primæroppgavene
ville dette problemet langt på vei vært eliminert,
men innen dagens system vil Fremskrittspartiet stille seg positivt til
en ordning hvor kommunal skattesvikt blir kompensert fra staten,
mot at inntekter utover det forventede blir dratt inn. På denne
måten ville kommunene kunne planlegge på lengre
sikt.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å tilbakeføre
deler av selskapsskatten til kommunene for å gi kommunene incentiver
til å tilrettelegge for næringsvirksomhet, og på den
måten kunne påvirke egne inntekter. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om tilbakeføring av selskapsskatt
til kommunene, men vil advare mot for stor utjevning, som vil redusere
effekten av forslaget.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at kommuneøkonomien er avgjørende
for et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole,
tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger
det. God kvalitet på fellesløsningene og en rettferdig
fordelingspolitikk vil sikre det finansielle grunnlaget for flere
og bedre tjenester, og at folk får tilgang til disse uavhengig av
personlig økonomi og hvor en bor. Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett legger opp til en styrking av velferden. Det
er et gode både for befolkningen og en nødvendig
infrastruktur for næringslivet.
Regjeringens kommuneøkonomi med kortsiktig
innsparing, privatisering og nedskjæringer, gir økte
forskjeller og fortsatt offentlig fattigdom.
Kommunene må nå legge ned
eller kutte i viktige velferdstilbud. Disse medlemmer viser
til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige
velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye,
og de med god råd vil søke mot private løsninger.
Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi.
Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig
bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt
konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse
og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger
for befolkningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For
første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren
i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir
flere gamle over 80 og flere skolebarn. Dette er en medvirkende årsak
både til at sykefravær og uføretrygding øker
i kommunesektoren. Regjeringen har gitt oss flere sykemeldte og
uføretrygdede igjen for pengene.
En hovedutfordring framover blir å rekruttere
og beholde nok kvalifisert ansatte i helse, velferd, omsorg og utdanning.
Utdanningskapasiteten må være på plass,
helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes, kvalitet
i tjenestene styrkes og arbeidstidsordningen må legge til
rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus og
skift.
Disse medlemmer mener at dersom
en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette
klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere,
og finansiering av en slik satsing må synliggjøres
i rammene for sektorene.
Disse medlemmer er spesielt opptatt
av at fellesarenaer for barn og unge har god kvalitet, er åpne
og tilgjengelige for alle. En moderne og inkluderende skole og barnehage
legger grunnlag for fellesskap, samfunnsforståelse og er
den viktigste investering i framtidas verdiskapning. Skolene skal
tilby et mangfold av metoder, sikre god læring og mestring
hos alle elever og være fullt på høyde
teknologisk og kunnskapsmessig og i kontakt med samfunnet ellers.
Disse medlemmer mener Regjeringen
svikter skolen. Færre får tilpasset opplæring,
klassestørrelsene øker og mangfoldet minker. Mange
skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede og mange
skoler har ikke råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringens
skattelettepolitikk merkes i hvert klasserom, og bidrar til å hindre
mangfold og elevtilpassing. Og mens den offentlige enhetsskolen
svekkes, åpnes det for private skoler. Dette vil splitte
fellesskapet mellom elevene og svekke kvaliteten i offentlig skole.
Disse medlemmer viser til at
elevtallet i grunnskolen siden 1977 har økt med 30705 på barnetrinnet og
26822 på ungdomstrinnet, henholdsvis 7,6 pst. og 17,3 pst.
Fra skoleåret 2002/2003 og 2003/2004
var det en økning på 7280 elever i grunnskolen.
Antall lærere sank i samme periode
med 1641 årsverk, mens antall ufaglærte assistenter økte
noe. Dette viser en markant økning i elever og nedgang
i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker,
mens antall undervisningstimer går ned.
Disse medlemmer påpeker
at det er svært høy gjennomsnittsalder blant lærere,
og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse.
Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.
Andel elever i aldersgruppen 16-19 år øker
sterkt. Inntektssystemet fanger ikke opp dette, verken når
det gjelder investeringer eller drift. Dette er oppgaver som ikke
kan utsettes.
Disse medlemmer mener ordningen
med rentekompensasjon til skolebygg er viktig og må styrkes, ikke
fjernes, og øker tilskuddet md 3 mrd. kroner.
For disse medlemmer er det en
forutsetning for et moderne samfunn at alle barn har rett til barnehageplass
til en lav fast pris. Det er en forutsetning at barnehagereformen
skal gjennomføres og fullfinansieres slik det er vedtatt.
Barn i fattige familier rammes svært
hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn
andre er avhengige av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle
og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens
kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO
og færre og dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig
kommuneøkonomi kan også føre til kutt
i sosialhjelpssatsene.
Disse medlemmer viser til skattesvikt
i på 3,4 mrd. kroner i 2003 og at det ligger an til en
svikt i 2004 på 2,2 mrd. kroner. Stor arbeidsledighet og
svikt i skatteinntektene gjør kommunene har fått
sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da
de kommunale budsjettene ble lagt. For kommunen kompenseres ikke
stor skattesvikt, mens Regjeringen velger å bruke mer oljepenger
når statens egne utgifter øker og inntektene svikter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen sier at de frie inntektene fra 2003 til 2004 økte
med 4 1/4 mrd. kroner. Det meste av denne økningen
relaterer seg til at skatten sviktet med 3,4 mrd. kroner i 2003.
Det betyr at 3,4 mrd. kroner av den såkalte veksten i realiteten
er skattesvikt. Det er kun 1,6 mrd. kroner i økning er igjen.
Dette skal gå til å dekke pris og lønnsvekst, økning
i befolkning og endring i befolkningssammensetningen (demografi).
I realiteten blir det en inntektsnedgang.
Disse medlemmer vil påpeke
at med stor skattevekst i 2003 hadde det ikke blitt vekst å vise
til i det hele tatt, men kommunene hadde hatt langt større
totalinntekter.
Ut fra en totalvurdering mener disse
medlemmer at skattesvikten må kompenseres i nysalderingen av årets
statsbudsjett.
Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver
har vært underfinansiert i mange år, men fraskriver
seg ansvar for å rette opp underskuddet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har heller ikke i år kompensert for faktisk
befolkningsvekst, flere tilskudd er ikke prisjustert, utgiftene
til ny sykelønnsordningen belastes kommunen, svikt i skatteinntekten
kompenseres ikke og nye satsinger mangler finansiering.
Disse medlemmer påpeker
at det er Regjeringens opplegg for kommunenes økonomi gjennom
flere år og ikke øremerking, som er den største
trussel mot lokaldemokratiet og friheten. Innlemmingene blir en frihet
for staten til å springe fra finansieringsansvaret. En
hovedoppgave for lokalpolitikere blir å lete etter ting å kutte
i og noen å si opp, framfor å gi folk bedre skoler,
omsorg og full barnehagedekning.
For disse medlemmer er det viktig
at staten skal fastsette minimumsstandarder som er grunnleggende for
folks velferd, uansett hvilken kommune de bor i. Utover dette bør
storting og regjering gi kommunene frihet. Statlige reformer og
pålegg skal fullfinansieres.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for en forpliktende plan for å redusere kommunesektorens underskudd.
Disse medlemmer foreslår
derfor at i 2005 økes kommunenes frie inntekter med drøyt
5 mrd. kroner. I tillegg kommer 1,6 mrd. kroner øremerkede
midler og kompensasjon for skattesvikt på årets
budsjett. Innenfor slike rammer vil kommunene ha frihet og mulighet til å ta
lokale prioriteringer.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås nå store endringer både
selskapskatten til kommunene og mer symmetrisk inntektsutjamning
Dette kommer samtidig med skattesvikt og svært dårlig
kommuneøkonomi. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti har vært imot endringer
i selskapskatten, men har ønsket mer symmetrisk inntekts-utjamning.
Under behandlingen av dette i kommuneproposisjonen i vår
gikk disse medlemmer mot endringene og henviste disse
temaene til det utvalget som er nedsatt for å se på helheten
i inntektssystemet. Disse medlemmer mener omlegginger
i selskapskatten og inntektsutjamninga må utstå til
helheten blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Borgeutvalgets
innstilling. For Sosialistisk Venstreparti vil rettferdig fordeling,
demokratihensyn, fullfinansiering av pålagte oppgaver og økning
i rammen være viktige prinsipper for endringer. Flere kommuner
og fylkeskommuner skulle etter objektive kriterier hatt høyere overføringer
enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd
finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Derfor bør
utvalget også vurdere en finansiering av tilskudd utenfor
inntektsfordelingen.
Disse medlemmer har gått
imot økningen i skatteandel til 50 pst. Dette har gjort
kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidratt
til at større forskjeller mellom skattesterke og skattesvake
kommuner. En større del lagt på ramma gir bedre
forutsigbarhet og styring.
Disse medlemmer gikk imot endringen
i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner
som fremmer privatisering og kompensasjonsordningen fungerer ikke
verken i volum eller fordeling.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om eiendomsskatt og forsøk med friere kommunalt
skattøre.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 51464326000 kroner, som
er 4810000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 50154326000 kroner, som
er 3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en satsing
på kommunesektoren på 4,25 mrd. kroner utover
Regjeringens budsjettforslag. Av dette øker kommunesektorens
frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen må videre sees
i sammenheng med at Senterpartiet fremmer forslag i saldert budsjett
for 2004 med om lag 2,5 mrd. kroner. Dette medlem vil
påpeke at en økning av denne størrelsesorden
er nødvendig for å bringe kommunenes økonomi
i bedre balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne.
Dette handler om en god og gratis skole og om en mer verdig omsorg.
Dette medlem vil videre vise
til at det trengs en flerårig opptrapping av kommuneøkonomien
for å komme i fornuftig balanse. Dette medlem mener konsultasjonsordninger
bør utvikles slik at staten og kommunesektoren på sikt
kan komme til enighet om hvilke oppgaver som skal løses
og hvordan finansieringen av disse skal være. En slik løsning
vil gi mulighet til langsiktig styring og avklarte rammebetingelser
for den lokale velferden.
Dette medlem vil videre vise
til at kommunal sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen i
landet. Senterpartiets alternative budsjett gir grunnlag for at
det i kommunesektoren kan ansette 9300 flere lærere, helse-
og omsorgsarbeidere. Det kan settes i gang nødvendige reparasjoner
av skoler og andre bygg. Dermed forebygges forfall, arbeidsmiljø og
inneklima forbedres, og mange lokale håndverkere får
nye oppdrag.
Dette medlem viser til store
vedlikeholdsbehov i kommunalt eid eiendomsmasse. En utredning Kommunenes
Sentralforbund har fått utført antyder et akkumulert
vedlikeholdsbehov på 40 mrd. kroner. NOU 2004:11, om eiendomsforvaltningen
i kommunesektoren anbefaler et ekstraordinært tilskudd
på 5 mrd. kroner fordelt over 5 år for å håndtere
deler av vedlikeholdsutgiftene.
Dette medlem vil understreke
at dersom ikke den økonomiske balansen i kommunesektoren
gjenopprettes vil store samfunnsverdier stå i fare for å gå tapt.
Dette medlem vil påpeke
at kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage,
skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig
av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært denne
regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet
sier et klart nei til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt
på forhånd.
En god skole og en mer verdig omsorg avhenger
av at kommunene settes økonomisk i stand til å løse
de oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha verdens
beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere sies opp.
Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt på sykehjem
og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det beste for våre
gamle og syke. Da må vi gjøre noe med problemet.
Dette medlem viser til Regjeringens
forslag om endringer i fordelingen av skatteinntektene mellom stat og
kommuner. Regjeringen legger opp til å inndra 5,5 mrd.
kroner av kommunenes skatteinntekter på personskatt, og
tilbakeføre tilsvarende beløp fra selskapsskatten.
Dette medlem mener prinsipielt
at kommunene skal ha større kontroll enn i dag over egne
skatteinntekter. Dette medlem viser til at Senterpartiet
likevel ikke kan gå inn for et opplegg som utelukkende
er en omfordeling fra de 350 kommunene som taper på ordninga,
til de om lag 80 kommunene som tjener på forslaget.
Dette medlem konstaterer at Regjeringens
opplegg innebærer at kommunene samlet sett ikke øker sine
inntekter og at de økonomiske forskjellene kommunene imellom øker.
Dette medlem mener det opplegget
Regjeringen foreslår er lite egnet til å styrke
næringsutviklingen i kommunene. Dette medlem vil
på denne bakgrunn varsle at Senterpartiet går
imot Regjeringa sitt forslag om tilbakeføring av en del
av selskapsskatten til kommunene og omleggingen av inntektsutjamningssystemet
til symmetrisk inntektsutjamning slik Regjeringen foreslår
i St.meld. nr. 5 (2004-2005).
Dette medlem viser til nærmere
omtale av Senterpartiets opplegg for kommuner og fylkeskommuner i
Innst. S. nr. 255 (2003-2004) og Innst. S. nr. 5 (2004-2005).
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at ramme 19 bevilges med 53294326000 kroner, som er 6640000000 kroner
mer enn Regjeringens forslag på 46654326000 kroner.
Dette medlem mener at en god økonomi
i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige
samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre
et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene
har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse
oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse
oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner
finner nødvendige for sin velferd og funksjon.
Dette medlem vil derfor legge
vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske
rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt
nødvendige oppgaver, men helst også for lokale
prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig
løses.
Dette medlem mener at økonomien
i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner
katastrofalt dårlig.
Dette medlem føler ikke
at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig
flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I
Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene
underlagt fylkesmannen.
Dette medlem mener at man må ha
respekt for lokal forvaltning når Kommune-Norge mener at
de i denne situasjonen blir avspist med stadig mindre midler fra
Stortinget for å løse stadig større oppgaver.
Dette økende presset er en trussel, og bryter med en sterk norsk
tradisjon om lokalt selvstyre.
Dette medlem mener de siste årenes
stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel
for å få folk til å bli mer positive
til EU. Dette medlem mener at forvitringen av Kyst-Norge
og Bygde-Norge har gått altfor langt, og at det må et
krafttak til for å få rettet opp de skjevheter
som har oppstått både i privat og offentlig økonomi
i distriktene. Dette medlem mener norsk demokratisk
tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være
makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være
realiteter å strides om i kommunene. Det skal være
balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling
gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen
skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra
folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.
Dette medlem mener at den politikken
flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har
lagt opp til de siste årene, kan oppfattes som et korstog
mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet
er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv.
Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske
borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse
over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati
er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt
er mye billigere enn noe annet alternativ, påpeker.
Dette medlem har inntrykk av
at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret
mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive.
Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene
i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større
kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget
klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste
omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling
av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene
formerer seg kraftig i et voksende byråkrati. Dette
medlem føler at for mange politikere og ikke minst
embetsmenn har fått en fiks idè, som også har
preg av stormannsgalskap. Ideèn om færre og mye
større kommuner vil føre til et gigantisk misbruk av
skattebetalernes penger til en formålsløs reform.
Dette medlem vil arbeide kraftig
mot en slik utvikling. Partiet vil selvsagt være med på at
kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner
sammen til store kommuner ved stramme inn og skjære kraftig
ned på kommunenes skatteinntekter, er vi rett og slett
ikke med på.
Dette medlem ser det ikke som
sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene
med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles
til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere.
Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og
politisk katastrofe for de folkevalgte.
Dette medlem vil ikke ha noe
"fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og
redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.
Dette medlem vil ha en utvikling
som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske
livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om
i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart
bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates
stortingsrepresentanter og ledelsen i Kommunenes Sentralforbund,
på den måten at stortingspolitikerne lover mer
penger hvis Kommunenes Sentralforbund lover å lure kommune-
og fylkespolitikerne til å arbeide for større
kommuner.
Dette medlem har ingen illusjon
om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg
tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre
av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde
uten advarsel og protest.
Dette medlem skal med hele sitt
hjerte og med hele sin kapasitet være med på denne
advarselen og protesten og vil ikke vike en tomme når det
gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og
Kyst-Norge fra sentralmaktens side.
Dette medlem har fremmet en rekke
forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut
over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer.
Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene
innenfor kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene. Dette
medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap.
571 og kap. 572 økes med følgende:
Rammetilskudd
til kommuner: |
post 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med | 6 mrd. kroner |
post 62 | Nord-Norge-tilskudd økes
med | 50 mill. kroner |
post 63 | Regionaltilskudd økes
med | 20 mill. kroner |
post 64 | Skjønnstilskudd økes
med | 150 mill. kroner |
|
Rammetilskudd
til fylkeskommuner: |
post 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med | 400 mill. kroner |
post 62 | Nord-Norgetilskudd økes
med | 20 mill. kroner |
Tabell 3.38 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 19
(i
1000 kro ner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto
rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 46654 326 | - |
H, KrF og V | 48 058 326 | 1 404 000 |
A | 42633 169 | -4021 157 |
FrP | 47 404 326 | 750 000 |
SV | 51 464 326 | 4 810 000 |
Sp | 50154 326 | 3500 000 |
Kp | 53294 326 | 6640 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 7 |
Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen
kroner) |
2309 | Tilfeldige
utgifter | 9 396 191 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 9
396 191 |
Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen
kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 650 127 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 650
127 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 8 746
064 |
Medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 20
bevilges med 7488264000 kroner, som er 1257800000 kroner lavere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
9.2.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 6257064000
kroner under rammeområdet, som er 2489 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår
at ramme 20 settes til kr8731064000, en reduksjon i forhold til
Regjeringen på kr 15000000.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 7201064000 kroner, som er
1545000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet gjer
framlegg om at ramme 20 vert sett til 8115064000 kroner, 631 mill.
kroner lågare enn Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at ramme 20 bevilges med 6257064000 kroner, som er 2489000000 kroner
mindre enn Regjeringens forslag på 8746064000 kroner.
Tabell 3.40 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 20
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto
rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1 med
Tl. nr. 7: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr.
7 | 8746 064 | - |
H, KrF og V | 7 488 264 | -1 257 800 |
A | 6257 064 | -2489 000 |
FrP | 8 731 064 | -15 000 |
SV | 7 201 064 | -1 545 000 |
Sp | 8115 064 | -631 000 |
Kp | 6257 064 | -2489 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Inntekter rammeområde 21 (i hele tusen
kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 382 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 382
500 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -382
500 |
Medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at rammeområde
21 bevilges med 382500000 kroner, som er det samme beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietforeslår å bevilge
-382500000 kroner under rammeområdet, det samme som det
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til 382500000 kroner, som er det samme
som Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår at ramme 21 settes til 382500000 kroner,
som er det samme som Regjeringen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og gjer framlegg om at
ramme 21 vert sett til 382500000 kroner, som er det same
som Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at ramme 21 bevilges med -382500000 kroner, som er det samme
som Regjeringens forslag på -382500000 kroner.
Tabell 3.42 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 21
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto
rammesum: | Avvik fra
St.prp. nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | -382 500 | - |
H, KrF og V | -382 500 | 0 |
A | -382 500 | 0 |
FrP | -382 500 | 0 |
SV | -382 500 | 0 |
Sp | -382 500 | 0 |
Kp | -382 500 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | 269 489 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 154 300 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 1 043 900 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 595 900 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 486 900 |
1630 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 13 700 |
1631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | 207 200 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 11 896 431 |
1634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | 171 700 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 |
1650 | Statsgjeld,
renter m.m. | 16 101 585 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 33
943 105 |
| Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) | |
4600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | 12 719 |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 154 300 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 220 000 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 58 600 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 122 200 |
4631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | 13 000 |
4634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | 1 347 700 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 319 096 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 8 355 |
5605 | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 2 654 140 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 4
910 110 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 29 032
995 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde
22 bevilges med 29052995000 kroner, som er 20000000 kroner høyere
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Finansdepartementet har anslått at omfanget av den
"svarte" økonomien i Norge utgjør et sted mellom
80 og 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter økonomisk
virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene,
men også økonomisk kriminalitet. Disse
medlemmer viser videre til at Frisch-senteret i en undersøkelse
fra 2002 har anslått at det unndras skatt for mellom 2,9
og 10,9 mrd. kroner i året. Unndragelse av merverdiavgift,
særavgifter, toll mv. er ikke med i denne undersøkelsen.
Disse medlemmer viser til at
det er mye å hente på å øke
de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll
og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Resultater
fra forskning viser at hvert årsverk skatteetaten bruker
på kontroll gir rundt 4,6 mill. kroner i økte
skatteinntekter. Kemnerkontoret i Oslo regner med at den enkelte
ansatte ved kontoret i gjennomsnitt avdekker skatteunndragelser
for rundt 3,8 mill. kroner hvert år.
Disse medlemmer vil påpeke
at avdekkingen bare er den direkte effekten kontrollvirksomheten.
I tillegg vil økt kontroll ha en preventiv effekt, som
fører til at den samlede innbetalingen av skatter og avgifter vil øke.
Det er grunn til å tro at den preventive effekten vil være
langt større enn den direkte effekten av økt kontroll.
Disse medlemmer vil styrke kontrollen
hos kemneren med 75 årsverk og hos skatteetaten med 150 årsverk.
Samlet vil dette bidrar til økt avdekking av skatteunndragelser
på i overkant av 500 mill. kroner. I tillegg ønsker disse
medlemmer å styrke Økokrim med ni stillinger
til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmerforeslår å bevilge 29158995000
kroner under rammeområdet, som er 126 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til kr28589395000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringen på kr443600000.
Disse medlemmer foreslår å redusere
driftsutgiftene til finansadministrasjon med til sammen 443,6 mill.
kroner. Disse medlemmer er av den klare oppfatning
at det er rom for å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster
her, og mener at det foreslåtte kutt må ansees
for å være svært moderat og burde dermed kunne
gjennomføres uten store problemer.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet
er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og
undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Disse
medlemmer vil peke på at budsjettframlegget fra
Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse
medlemmer konstaterer at det reelt sett er en nedgang i
antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra
2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe
50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk
kriminalitet lykkes, må skatteetatens gis økte
budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte
nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering
og internettbasert næringsvirksomhet. Man kan regne med
at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får
større kompetanse i årene som kommer. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift
i Skatteetaten med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer bevilger også 3
mill. kroner til Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 29032995000 kroner, som
er det samme som Regjeringen foreslår.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og løyver 29084245000
kroner på rammeområde 22, som er 51,3 mill. kroner
meir enn Regjeringens forslag.
Denne medlemen viser til at Noreg
har ein lang og lokal direkte-demokratisk tradisjon: Alt i 1892
innførte Stortinget det lokale folkerøystingsinstituttet,
og opna for at val av skulemål skulle avgjerast i folkerøystingar.
Etter 1970 har det vore over 500 lokale folkerøystingar
i Noreg. Det finst likevel ingen offisiell statistikk eller database
som systematiserer informasjon om og frå lokale folkerøystingar:
Statistisk sentralbyrå sin valstatistikk er avgrensa til
nasjonale folkerøystingar, lokal- og stortingsval. Statistikklova
(lov av 16.juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå)
opnar likevel for at SSB kan utvide valstatistikken sin til å inkludere
lokale folkerøysingar i Noreg.
Denne medlemen viser til brev
frå finansministeren, dagsett 3.november 2004, der det
heiter at ein slik valstatistikk etter SSB si oppfatning vil medføre om
lag 1 mill. kroner i oppstartskostnader. Dei årlege driftskostnadene
kan reknast til om lag 250000 kroner.
Denne medlemen meiner det lokale,
direkte demokratiet utgjer ein viktig, men underkjent del av det
norske politiske styresettet. Denne medlemen meiner
innsamling og lagring av informasjon om og offentleggjering av statistikk
om lokale folkerøystingar generelt sett vil kunne betre ålmenta
sin kunnskap om det norske politiske styresettet, og spesielt lette
både undervisning i og forsking på direkte demokrati
i Noreg. Denne medlemen løyver difor 1,25
mill. kroner til dette tiltaket.
Denne medlemen meiner innsatsen
mot svart økonomi må intensiverast, og løyver
difor 30 mill. kroner ekstra til Skatteetaten. Auka kontroll og
dermed auka sannsyn for avsløring av ulovleg tilpassing
vil både styrkje skattemoralen, og i tillegg kunne gje
positiv provenyeffekt, og dermed betra grunnlag for finansiering
av offentlege velferdstenester.
Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at
det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel
mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen
om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at
Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan
mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at
det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer
fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe
50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomiskkriminalitet
lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll.
Etaten trenger dessuten midler til å møte nye
utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering
og internettbasert næringsvirksomhet.
Dette medlem vil øke
bevilgingene til drift av Skatteetaten med 12 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring
og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette
medlem viser til at det er et stort behov for flere stillinger
innenfor tollvesenet. Hver tollkontrollør bringer i gjennomsnitt
inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader
ved stillingen. Dette medlem foreslår at
det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster
om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes
at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550
mill. kroner.
Dette medlem mener at tilskuddet
til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være
med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet
som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor
bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2005.
Dette medlem mener at det er
viktig å desentralisere statsadministrasjonen. Dette medlem
har vært og er fremdeles i mot den sentraliseringen som
skjer innenfor skattevesenet.
Dette medlem foreslår
at ramme 22 bevilges med 29154995000 kroner, som er 122000000 kroner mer
enn Regjeringens forslag på 29032995000 kroner.
Tabell 3.44 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 22
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | 29032 995 | - |
H, KrF og V | 29 052 995 | 20 000 |
A | 29 158 995 | 126 000 |
FrP | 28 589 395 | -443 600 |
SV | 29032 995 | 0 |
Sp | 29084 245 | 51 250 |
Kp | 29154 995 | 122 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue
og inntekt | 126 300 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 876 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 123 400 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 600 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 338 000 |
5521 | Merverdiavgift mv. | 150 450 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 9 653 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m. | 18 700 |
5531 | Avgift på tobakkvarer | 7 509 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 39 452 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 226 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 550 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 768 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 4 138 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 75 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 720 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 11 000 |
5548 | Miljøavgift på klimagasser | 141 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift | 945 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 1 028 000 |
5557 | Avgift på sukker | 212 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 649 000 |
5565 | Dokumentavgift | 5 720 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 89 000 |
5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | 145 652 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 119 353 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 122 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 158
500 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 643 755 705 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -643
755 705 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kapittel 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde
23 bevilges med 643319705000 kroner, som er 436000000
kroner høyere enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietforeslår å bevilge
-639314498 kroner under rammeområdet, som er 4441,2 mill.
kroner lavere skatteinntekter enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslår at ramme 23 settes til -620507705000
kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 23248000000
kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde
23.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. nr.1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004)
for detaljene i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 23 bevilges med 647330705000 kroner
som er 3575000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og gjer framlegg om at
ramme 23 vert sett til 646560705000 kroner, som er 2,8
mrd. kroner mindre enn Regjeringens forslag. Denne medlemen viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
for ein nærmare gjennomgang av Senterpartiet sine prioriteringar.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det er ingen grunn til at fiskere skal betale drivstoffavgift til
staten. Selv om det er en fiskalavgift, må man med sannhet
erkjenne at fiskerne ikke benytter seg av veinettet når
de bruker båten, og at det derfor virker urimelig og konstruert
at fiskerne skal betale en avgift på brensel til bensindrevet
motor i båt som brukes til fiske.
Dette medlem mener rimelig sunn
fornuft gjør at man kutter ut denne avgiften for fiskere
som står i fiskermanntallet og som kan dokumentere inntekt
fra drift av bensindrevet båt.
Dette medlem mener en ordning
med frafall av drivstoffavgift til staten burde være enkel å holde
orden på når man dokumenterer inntekt fra fiske,
og dette vil ikke føre til særlig byråkrati.
Dette medlem vil foreslå at
fisker med bensindrevet båt blir unntatt for drivstoffavgift.
Dette medlem kjemper for at norske
sjøfolk skal overleve som mannskap på norske båter.
Det er dette medlems oppfatning at Stortinget skal
sørge for det. Derfor skal norske sjøfolk ha nettolønnsordninger
i den konkurranseutsatte delen av NOR-systemet.
Dette medlem vil arbeide for
at det ikke skal bli slik som representantene for sjømannsorganisasjonene konkluderer
med. Nemlig at norske sjøfolk på sikt ikke vil
overleve på verken utenriksferjene eller i den oljerelaterte
skipsfarten i Nordsjøen med den politikken et knapt flertall
på Stortinget nå legger opp til.
Dette medlem mener det bør
innføres nettolønn for alle norske sjøfolk
i den konkurranseutsatte delen av NOR-registeret så fort
som mulig. Nettolønn på utenriksfergene i NOR
må videreføres.
Dette medlem mener det vil sikre
sjøfolkene og rederiene en skipsfartspolitikk som vil være
stabil og fremtidsrettet.
Dette medlemforstår
at medlemmene av sjømannsorganisasjonene er svært
frustrerte når de gang på gang opplever at det
mangler kun et par stemmer på Stortinget for å sikre
norske sjøfolks arbeidsplasser.
Dette medlem vil påpeke
at representanten Stolt-Nielsen 16.juni 2000 foreslo at Regjeringen
skulle pålegges å fremme forslag til tiltak som
kunne sikre maritime næringer og norske sjøfolk
internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. Dette sluttet Stortinget
seg til. Når så meldingen endelig kommer, 21/2 år
for seint, inneholder den bare forslag til konkurransedyktige rammevilkår
for offshore-flåten, noe Stortinget mot Regjeringens vilje
tvang igjennom 28.februar 2003. Likevel hurtigbehandler Stortinget meldingen
i løpet av 6 av de travleste ukene i året. Dette
er en uansvarlig behandling av en sak som betyr et være
eller ikke være for det totale maritime næringsmiljø,
der gode norske sjøfolk er en nøkkelfaktor.
Dette medlem vil påpeke
at Regjeringen ikke har gjort jobben sin i denne saken. Den konkurranseutsatte NOR-flåte
og passasjerfergene internasjonalt er ikke konkurransedyktige slik
Stortinget ba om for 3år siden, dette til tross for at
konkurransepresset fra utlandet i samme periode har økt,
og vil fortsette å øke.
Tvert imot, med det vedtaket som er fattet vil
også ferger i internasjonal trafikk miste sin konkurransekraft fra
2006. Regjeringens konklusjon er tydeligvis at det er helt greit
om utlendinger overtar både gods- og passasjertrafikken
langs norskekysten.
Dette medlem er opprørt
over at Regjeringen kaller det Kompetansereform, når de
legger opp til at flere tusen norske sjøfolk skal settes
i land. Gode sjøfolk kommer ikke rett fra klasserommene,
den praktiske opplæring ombord er og vil alltid være
av avgjørende betydning for kvaliteten i sjømannsutdanningen.
Dette medlem frykter at Regjeringen
mener det bare er offshore-flåten som skal ha mulighet
til å gi slik utdanning, men offshoreflåten er
ikke stor nok til å ta det praktiske opplæringsansvaret
også for kommende offiserer i NIS og på utflaggede
norskeide båter.
Dette medlem mener at konklusjonen
blir at inntaket til sjømannsutdanning må nedjusteres
i årene som kommer, samtidig som sjøfarten går
inn i en periode med stor aldersavgang. Styrt avvikling, med andre
ord.
Dette medlem mener at ringvirkningene
i klyngevirksomheten langs hele kysten vil bli store. Regjeringen
har gjennom skipsfartmeldingen lagt til grunn at målet
er å frigi arbeidsplasser, og nå ser nye tusener
av arbeidtakere med gru frem til å bli "frigitt".
Dette medlem mener at når
EUs mulighet til å sette grenser for fri flyt av arbeidskraft
opphører i 2011, vil Polen og Baltikum helt sikkert forlange
redusert mulighet for rike land til å benytte nettolønn
som beskyttelse for nasjonal arbeidskraft. Dette er bakgrunnen for
at EU i dag anbefaler at de muligheter som ligger i nettolønnsordningen
utnyttes maksimalt frem mot 2011. Norge går motsatt vei
og legger hele det maritime næringskonsept, bortsett fra
offshoreflåten, på hyllen.
Dette medlem mener nettolønn
er en skattesak. Dette medlem mener nettolønnen
innebærer å sikre næringsklynger der
vi i dag er verdensledende, og som totalt sysselsetter 70000-80000
arbeidstakere langs kysten.
Dette medlem registrerer at Regjeringen
heller satser på skattelette til noen ganske få av
landets rikeste i Oslo.
Dette medlem er bekymret for
at flere tusen av de som vil miste sin arbeidsplass er i en alder
der for tidlig avgang fra sjømannsyrke tapper verdien av
sjømannspensjonen, de er i en alder og med en bakgrunn
som gjør det nesten umulig å omplassere dem i
annet yrke, de vil gå over på arbeidsledighetstrygd
og nytteløse arbeidsmarkedstiltak før de ender
opp som minstepensjonister. Dette er sjøfolk som har betalt
inn sin pensjonsavgift siden de var 15år, og de vil bare
få smuler igjen, takket være Regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti.
Dette medlem mener at vi lenge
før 2011 stå i den situasjon at den norske fiskeflåten
må bemannes med utlendinger, fordi kvalifiserte norske
sjøfolk ikke vil være tilgjengelig.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) for en nærmere
gjennomgang av Kystpartiets prioriteringer innenfor ramme 23.
Dette medlem foreslår
at ramme 23 bevilges med kr-628036705000 som er kr15719000000 høyere
enn Regjeringens forslag på kr-643755705000.
Tabell 3.46 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 23
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto
rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | -643755 705 | - |
H, KrF og V | -643 319 705 | 436 000 |
A | -639 314 498 | 4 441 207 |
FrP | -620 507 705 | 23 248 000 |
SV | -647330 705 | -3575 000 |
Sp | -646560 705 | -2805 000 |
Kp | -628 036 705 | 15 719 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1
(2004-2005) |
Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) |
5316 | Kommunalbanken AS | 10 500 |
5616 | Aksjeutbytte i Kommunalbanken
AS | 17 200 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 466 400 |
5620 | Aksjer i Mesta AS | 71 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 50 000 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 575 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 6 800 |
5631 | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | 24 802 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) | 7 147 000 |
5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 360 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 4 877 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 64 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 13
678 952 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -13 678
952 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kapittel 3.1.2.2
i denne innstilling, og foreslår at rammeområde
24 bevilges med 13691352000 kroner, som er 12400000 kroner
lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
Regjeringen fører en uforutsigbar og lite bærekraftig
utbyttepolitikk overfor statlige selskaper. Det gjelder flere selskap,
bl.a. Posten, Store Norske på Svalbard, Statnett og Statkraft.
Til tross for at Stortinget har lagt føringer på utbyttenivået
i ulike selskaper de siste år, har det i flere år
blitt tatt ut utbytte fra statlige selskaper som resulterer i uforutsigbarhet,
svekket kapitalsituasjon, at gjeldsgraden for noen blir større
og at selskapenes robusthet blir svekket. Dette innbærer, etter
det disse medlemmer erfarer, at selskapene må skyve
på og kanskje kansellere gjennomføringen av ulike
investeringer og prosjekter som er nødvendige. Disse
medlemmer mener Regjeringens manglende eierskapspolitikk
kan bidra til å svekke de statlige selskapene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at uttak av utbytte i statlig eide selskaper ikke blir systematisk forskjellig
fra den markedsbaserte utbyttepolitikken i privateide selskaper.
Store avvik fra vedtatt utbyttepolitikk vil også medføre
betydelig risiko for at selskapet fatter viktige beslutninger på gale
premisser med hensyn til selskapets fremtidige kapitalsituasjon.
Det bør etter disse medlemmers vurdering
være en logisk sammenheng mellom hva staten som eier tar
fra et selskap, i forhold til hva man tilfører. Derfor
mener disse medlemmer det ikke er en ønskelig
eierskapspolitikk for framtiden at det tas urimelig høyt utbytte
fra selskapene i statens eie.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets flertall våren 2002 ba Regjeringen sette ned
et utvalg for å se hvordan man på en bedre måte
kunne organisere det statlige eierskapet. Dette resulterte i oppnevnelsen
av "Statseierselskapsutvalget", som la fram sin utredning våren
2004.
I NOU 2004:7, anbefaler utvalget at: "… aksjelovens normalregler
for utbyttebeslutninger også anvendes for statsaksjeselskaper
og statsforetak."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i løpet av våren 2005 vil få utvalgets
arbeid til behandling. Disse medlemmer mener Regjeringen
senest i den sammenheng må legge fram for Stortinget forslag
om at aksjelovens normalregler for utbyttebeslutninger også anvendes
for statsaksjeselskaper og statsforetak, med virkning senest fra
statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmerforeslår å
bevilge -13552952000 kroner under rammeområdet, som er
126 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslår at ramme 24 settes til -12228952000
kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1450000000
kroner.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet
vil stemme subsidiært for denne avtalen.
Disse medlemmer mener at budsjettavtalen
gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg,
reversering av foreslåtte egenandelsøkninger,
og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen
fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse,
næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår
at ramme 24 settes til -13518952000 kroner som er 160000000
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og gjer framlegg om at
ramme 24 vert sett til -13678952000 kroner, som er det same som
Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at ramme 24 bevilges med kr 13392952000, som er kr286000000
mer enn Regjeringens forslag på kr 13678952000.
Tabell 3.48 Forslag til
netto rammesum for rammeområde 24
(i
1000 kroner) |
Forslag fra: | Forslag
til netto rammesum: | Avvik fra St.prp.
nr. 1: |
St.prp. nr. 1 | -13678 952 | - |
H, KrF og V | -13 691 352 | -12 400 |
A | -13 552 952 | 126 000 |
FrP | -12228 952 | 1450 000 |
SV | -13518 952 | 160 000 |
Sp | -13678 952 | 0 |
Kp | -13 392 952 | 286 000 |
Komiteen viser til
avsnitt 3.2 ovenfor når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet
i rammeområder. Komiteen viser til tabell
3 nedenfor når det gjelder samlet oversikt over forslagene
til rammevedtak.
Tabell 3 Oversikt over
forslagene til rammesummer for rammeområde 1-24
(i 1000 kroner)
Komité | Nr. | | St.prp. nr. 1 med Tl.
nr. 1-7 | H, KrF, V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
Familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 10 908 304 | 10 608 304 (-300 000) | 10 636 304 (-272 000) | 10 783 304 (-125 000) | 10 914 304 (+6 000) | 10 923 304 (+15 000) | 10 608304 (-300000) |
| 2 | Familie og forbruker | 43 234 492 | 43 219 892 (-14 600) | 41 843 192 (-1 391 300) | 43 231 633 (-2 859) | 41 097 257 (-2 137 235) | 42 382 492 (-852 000) | 42 382492 (-852000) |
| 3 | Kultur | 3 869 444 | 3 869 444 (0) | 4 069 044 (+199 600) | 3 321 790 (-547 654) | 4 300 644 (+431 200) | 4 059 594 (+190 150) | 4 083444 (+214000) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 20 026 066 | 19 931 066 (-95 000) | 20 008 666 (-17 400) | 12 059 212 (-7 966 854) | 20 126 366 (+100 300) | 19 577 066 (-449 000) | 19 577066 (-449000) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 11 301 320 | 11 576 320 (+275 000) | 11 556 320 (+255 000) | 12 374 579 (+1 073 259) | 11 640 320 (+339 000) | 11 576 320 (+275 000) | 11 843320 (+542000) |
Kommunalkomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 17 546 420 | 17 551 220 (+4 800) | 18 016 820 (+470 400) | 14 557 140 (-2 989 280) | 19 241 670 (+1 695 250) | 18 525 670 (+979 250) | 17 743420 (+197000) |
| 7 | Dagpenger mv. | 21 828 500 | 21 928 500 (+100 000) | 22 243 500 (+415 000) | 20 611 500 (-1 217 000) | 21 675 000 (-153 500) | 21 186 500 (-642 000) | 20 720500 (-1 108000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 29 829 430 | 29 819 430 (-10 000) | 29 529 430 (-300 000) | 31 177 627 (+1 348 197) | 26 799 430 (-3 030 000) | 29 329 430 (-500 000) | 29 829430 (0) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 2 479 032 | 2 510 532 (+31 500) | 2 816 332 (+337 300) | 2 775 682 (+296 650) | 2 313 032 (-166 000) | 3 418 532 (+939 500) | 3 537032 (+1 058000) |
| 10 | Fiskeri | 380 350 | 380 350 (0) | 420 350 (+40
000) | 336 950 (-43
400) | 476 850 (+96
500) | 550 350 (+170 000) | 585350 (+205000) |
| 11 | Landbruk | 12 438 261 | 12 438 261 (0) | 12 438 261 (0) | 8 024 261 (-4 414 000) | 12 573 261 (+135 000) | 12 573 261 (+135 000) | 12 590261 (+152000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -71 459 900 | -71 459 900 (0) | -71 409 900 (+50 000) | -71 790 600 (-330 700) | -73 416 900 (-1 957 000) | -71 279 400 (+180 500) | -71 269900 (+190000) |
| 13 | Miljø | 2 392 175 | 2 427 175 (+35 000) | 2 523 175 (+131 000) | 2 022 484 (-369 691) | 2 882 175 (+490 000) | 2 513 675 (+121 500) | 2 524175 (+132000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Stortinget mv. | 1 179 742 | 1 179 742 (0) | 1 179 742 (0) | 1 179 742 (0) | 1 164 742 (-15 000) | 1 179 742 (0) | 1 179742 (0) |
Sosialkomiteen | 15 | Sosial | 188 289 700 | 186 415 700 (-1 874 000) | 187 218 700 (-1 071 000) | 186 179 700 (-2 110 000) | 186 882 200 (-1 407 500) | 187 295 700 (-994 000) | 186 785700 (-1 504000) |
| 16 | Helse | 93 470 549 | 94 462 549 (+992 000) | 95 557 549 (+2 087 000) | 96 631 549 (+3 161 000) | 95 795 549 (+2 325 000) | 96 112 049 (+2 641 500) | 96 256549 (+2 786000) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 17 | Kirke, utdanning og forskning | 35 697 519 | 35 723 019 (+25 500) | 35 643 019 (-54 500) | 34 566 120 (-1 131 399) | 37 765 519 (+2 068 000) | 36 487 383 (+789 864) | 36 618519 (+921000) |
Samferdselskomiteen | 18 | Samferdsel | 19 837 368 | 20 077 368 (+240 000) | 20 775 218 (+937 850) | 23 390 368 (+3 553 000) | 21 162 168 (+1 324 800) | 21 132 668 (+1 295 300) | 21 147868 (+1 310500) |
Finanskomiteen | 19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 46 654 326 | 48 058 326 (+1 404 000) | 42 633 169 (-4 021 157) | 47 404 326 (+750 000) | 51 464 326 (+4 810 000) | 50 154 326 (+3 500 000) | 53 294 326 (+6 640 000) |
| 20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 8 746 064 | 7 488 264 (-1 257 800) | 6 257 064 (-2 489 000) | 8 731 064 (-15 000) | 7 201 064 (-1 545 000) | 8 115 064 (-631 000) | 6 257 064 (-2 489 000) |
| 21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 | -382 500 (0) | -382 500 (0) | -382 500 (0) | -382 500 (0) | -382 500 (0) | -382 500 (0) |
| 22 | Finansadministrasjon mv. | 29 032 995 | 29 052 995 (+20 000) | 29 158 995 (+126 000) | 28 589 395 (-443 600) | 29 032 995 (0) | 29 084 245 (+51 250) | 29 154995 (+122000) |
| 23 | Skatter og avgifter | -643 755 705 | -643 319 705 (+436 000) | -639 314 498 (+4 441 207) | -620 507 705 (+23 248 000) | -647 330 705 (-3 575 000) | -646 560 705 (-2 805 000) | -628 036 705 (+15 719 000) |
| 24 | Utbytte mv. | -13 678 952 | -13 691 352 (-12 400) | -13 552 952 (+126 000) | -12 228 952 (+1 450 000) | -13 518 952 (+160 000) | -13 678 952 (0) | -13 392 952 (+286 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -130 135 000 | -130 135 000 (0) | -130 135 000 (0) | -116 961 331 (+13 173 669) | -130 140 185 (-5 185) | -125 724 186 (+4 410 814) | -106 362500 (+23 772500) |
Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger
av nye lån i 2003, saldert budsjett for 2004 og forslag
til innvilgningsrammer for 2005.
Tabell 4.1 Lånerammer
for Statsbankene i 2003, 2004 og 2005.
| | | Mill. kroner |
Statsbank | Regnskap 2003 | Saldert budsjett
2004 | Forslag 2005 |
Statens lånekasse
for utdanning | 11 101 | 12 750 | 16 787 |
Husbanken | 14 500 | 14 5001) | 13 5001) |
Innovasjon Norge | 1 674 | 2 304 | 1 950 |
Lavrisikolåneordning | 1 132 | 1 500 | 1 500 |
Risikolåneordningene | | | |
- Distriktsrettede | 295 | 350 | 350 |
- Landsdekkende | 101 | 100 | 100 |
Distriktsrettet
ordning | 146 | 354 | - |
Sum | 27 275 | 29 554 | 32 237 |
1) 0,5 mrd. kroner
er øremerket låneramme til bygging av eldreboliger
og lignende i sydlige land.
Kilde: Finansdepartementet
For 2004 legges det til grunn en total innvilgningsramme
for statsbankene på 32237 mill. kroner. Dette innebærer
en økning på 2683 mill. kroner, eller 9,1 pst.,
i forhold til 2004. Økningen skyldes i hovedsak en økning
i anslaget for innvilgninger av nye lån på 4037 mill.
kroner for Lånekassen, samt en reduksjon i Husbankens lånerammer
på 1000 mill. kroner. Den store anslagsøkningen
under Lånekassen skyldes at all studiestøtte
fra studieåret 2004-2005 blir utbetalt som lån,
samt at løpende utbetalinger og innbetalinger fra januar
2004 vil bli bokført brutto mot hhv. kap. 2410 post 90
og kap. 5310 post 90 og ikke netto på månedsbasis
som til nå, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004).
I tillegg har antall støttemottakere økt.
Regjeringen foreslår at utlånsrammen
for INs lavrisikolåneordning videreføres
med 1500 mill. kroner og at lånerammen for INs landsdekkende
risikolåneordning videreføres med 100 mill. kroner.
Anslag for innvilgninger av nye lån under INs distriktsrettede
risikolåneordning settes til 350 mill. kroner, mens anslag
for nye lån i Statens lånekasse for utdanning
settes til 16 787 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at Husbankens
utlånsramme settes til 13500 mill. kroner. Innenfor ordningen
med oppføringslån skal Husbanken prioritere bygging
av nøkterne boliger med god kvalitet, samt tilgjengelighet og
gode miljøstandarder. Regjeringen vil bygge videre på Startlånet
som er en ordning for husstander som har problemer med å etablere
seg i boligmarkedet. 500 mill. kroner av lånerammen vil
også i 2005 være øremerket til etablering
av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om å øke
investeringsrammen for skolebygg med 1 mrd. kroner og etablere en
tilsvarende ordning for kirkebygg med 0,5 mrd. kroner.
Flertallet slutter seg for øvrig
til Regjeringens opplegg til lånerammer og lånebetingelser
for statsbankene for 2005, og viser til behandlingen av statsbankopplegget
i de respektive fagkomitéinnstillingene under de aktuelle
kapitler og poster.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke
lånerammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd.
kroner. Disse medlemmer vil omgjøre statskasselån
til egenkapital i SIVA i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke
over 3år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse
medlemmer at lånerammen fortsatt bør være
på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs
investeringsmuligheter. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til nye såkornfond, men vil utvide
ordningen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital og 25 mill.
kroner i tapsfond. Disse medlemmer vil øke
lånerammen til skolebygg med 2 mrd. kroner og vil bevilge
500 mill. kroner til en låneordning for kirkebygg. I tillegg vil disse
medlemmer prisjustere studielånene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til behandlingen i de respektive
fagkomitéinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
det offentliges mulighet til å bruke det å stille
kapital til rådighet som virkemiddel for å oppnå definerte
mål innenfor distriktspolitikken og næringspolitikken
gjennom Innovasjon Norge. Disse medlemmer går
inn for å øke kostnadsnormen i Lånekassa,
og går også mot forslaget om å fjerne reisestipendet.
Det vises til merknader til de aktuelle rammeområder.
Tabell 7.1 i Gul bok gir oversikt over bestillingsfullmakter
og tilsagnsfullmakter.
Tabell 7.1. Oversikt over
bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter
(i 1 000 kroner)
Kap. | Betegnelse | Bestillings-
fullmakter | Tilsagns-
fullmakter |
| | | |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner: | | |
| Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | | 960 000 |
| Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | | 960 000 |
161 | Næringsutvikling: | | |
| Nærings- og handelstiltak
... | | 50 000 |
| Finansieringsordning for
utviklingstiltak | | 500 000 |
| Institusjonsutvikling i
utviklingsland | | 80 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter: | | |
| Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 000 | |
164 | Fred, forsoning og demokrati: | | |
| ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 000 | |
170 | FN-organisasjoner mv.: | | |
| Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 000 | |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak: | | |
| Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/
SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU | | 188 000 |
220 | Utdanningsdirektoratet: | | |
| Tilskudd til læremidler
mv. | | 20 000 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: | | |
| Spesielle driftsutgifter
| | 100 000 |
248 | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen: | | |
| Spesielle driftsutgifter
| | 20 000 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter: | | |
| Tilskudd til bygging av
studentboliger | | 120 000 |
285 | Norges forskningsråd: | | |
| Forskningsformål
| | 37 500 |
320 | Allmenne kulturformål: | | |
| Nasjonale kulturbygg | | 30 900 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom: | | |
| Utsmykking av offentlige
bygg | | 8 300 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten: | | |
| Driftsutgifter | 40 000 | |
551 | Regional utvikling og nyskaping: | | |
| Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
| | 255 000 |
| Transportstøtte
| | 300 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak: | | |
| Tilskudd til boligkvalitet
| | 5 100 |
| Tilskudd til etablering,
utbedring og utleieboliger | | 174 200 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser: | | |
| Oppstartingstilskudd | | 158 200 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak: | | |
| Ordinære arbeidsmarkedstiltak
| | 405 000 |
| Spesielle arbeidsmarkedstiltak
| | 640 700 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt: | | |
| Driftsutgifter | 4 000 | |
| Formidlingsvirksomhet | 70 000 | |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet: | | |
| Tilskudd til omsorgstjenester
| | 1 000 |
| Kompetansesentra m.m. | | 7 000 |
920 | Norges forskningsråd: | | |
| Tilskudd | | 107 500 |
1050 | Diverse fiskeriformål: | | |
| Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | | 6 000 |
1062 | Kystverket: | | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 23 000 | |
| Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| | 20 000 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring: | | |
| Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | | 2 000 |
| Naturskade, erstatninger
| | 41 000 |
1350 | Jernbaneverket: | | |
| Drift, vedlikehold og investeringer
| 650 000 | |
1380 | Post- og teletilsynet: | | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 | |
1400 | Miljøverndepartementet: | | |
| Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | | 141 000 |
1426 | Statens naturoppsyn: | | |
| Skjærgårdsparker
mv. | 2 000 | |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning: | | |
| Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | | 15 200 |
| Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | | 65 000 |
| Statlige erverv, barskogvern
| | 62 500 |
| Statlige erverv, nasjonalparker
| | 69 000 |
| Statlige erverv, nytt skogvern
| | 47 700 |
| Overføring til
skogvern under Jordfondet | | 32 000 |
| Tilskudd til naturparksentre
| | 2 000 |
1429 | Riksantikvaren: | | |
| Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer | | 8 500 |
| Brannsikring og beredskapstiltak
| | 2 000 |
| Fartøyvern | | 8 000 |
1441 | Statens forurensningstilsyn: | | |
| Oppryddingstiltak | 25 000 | |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk: | | |
| Betaling for statsoppdraget
| 90 000 | |
1700 | Forsvarsdepartementet: | | |
| Forskning og utvikling
| | 5 000 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben: | | |
| Driftsutgifter | 50 000 | |
1731 | Hæren: | | |
| Driftsutgifter | 900 000 | |
1732 | Sjøforsvaret: | | |
| Driftsutgifter | 800 000 | |
1733 | Luftforsvaret: | | |
| Driftsutgifter | 1600 000 | |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg: | | |
| Driftsutgifter | 125 000 | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 22800 000 | |
1790 | Kystvakten: | | |
| Driftsutgifter | 46 000 | |
1791 | Redningshelikoptertjenesten: | | |
| Driftsutgifter | 90 000 | |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat: | | |
| Tilskudd til sikringstiltak
| | 2 500 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | | |
| Naturgass | | 20 000 |
1827 | Miljøvennlig gassteknologi | | |
| Overføring til
innovasjonsvirksomheten | | 50 000 |
1830 | Energiforskning: | | |
| Norges forskningsråd
| | 33 000 |
2421 | Innovasjon Norge: | | |
| Forsknings- og utviklingskontrakter
| | 100 000 |
Kilde: Finansdepartementet
For 2005 bes det om fullmakt til å gi
nye garantier innenfor følgende totale garantirammer under
disse ordningene:
Utenriksdepartementet | |
Import fra U-land | 50 mill. kroner |
Nærings-
og handels-
departementet | |
Innovasjon Norge | 400 mill. kroner |
GIEK | |
- Alminnelig garantiordning
| 40000 mill. kroner |
- eksport/investering
i U-land | 1500 mill. kroner |
- byggelån innenfor
skipsbyggingsindustrien | 2500
mill. kroner |
Samferdselsdepartementet | |
Ferger i riksvegsamband
| 1115 mill. kroner |
Finansdepartementet | |
Den nordiske
investeringsbank | |
- Grunnkapital til Den
nordiske investeringsbank | 716
mill. euro |
- Prosjektinvesteringslån
| 341 mill. euro |
- miljølån
| 63,5 mill. euro |
Det vises for øvrig til spesifisert
oversikt over statens garantiansvar og utbetalinger i 2003 i St.meld.
nr. 3 (2003-2004) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2003,
vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende
utfyllende bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige garantier.
Normalvilkårene er basert på tidligere generelle
behandlinger i Stortinget av garantisaker, senest på grunnlag
av Dokument nr. 3:6 (1995-1996), jf. Innst. S. nr. 218 (1995-1996).
Stortinget har imidlertid akseptert unntak fra normalvilkårene
for flere av de eksisterende ordningene. Det forutsettes at de tidligere godtatte
unntakene kan legges til grunn også for garantier som gis
i 2005. De nærmere vilkårene for de enkelte garantiordningene
er for øvrig omtalt i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar dette
til orientering.
Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger
i statsbudsjettet for 2004 utgjør 955,4 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner
og overføringer til Statens petroleumsfond. Dette er en økning
på 82,4 mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget
vedtok i fjor høst. Hovedårsaken til økningen
er økt anslag på overføringer
til Statens petroleumsfond.
Siden statsbudsjettet 2004 ble saldert av Stortinget
i fjor høst anslås utgiftene å øke
med 1,7 mrd. kroner, utenom utgifter til petroleumsvirksomheten,
lånetransaksjoner og overføring til
Statens petroleumsfond. Vedtak i Stortinget 1. halvår 2004
innebar en utgiftsøkning på 2,9 mrd. kroner, mens
anslaget for renteutgifter er redusert med 1,3 mrd. kroner siden
saldert budsjett.
I saldert budsjett var det avsatt 6,4 mrd. kroner
under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Avsetningen ble redusert med
0,9 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2004. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene
til lønnsoppgjør og trygdeoppgjør mv.
dekkes ved reduksjon av kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret
i staten og trygdeoppgjøret mv. er nå gjennomført,
og de bevilgningsmessige konsekvensene er fordelt på kapitler
og poster. De økte bevilgningene til lønnsoppgjør
og trygdeoppgjør mv. utgjør samlet 4,8 mrd. kroner.
Dette forklarer også at nivået på driftsutgiftene
er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom kap. 2309 i
sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens konsekvensene av trygdeoppgjøret
utbetales på overføringsposter.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter skal også dekke uforutsette
utgifter til tilleggsbevilgninger 2. halvår og overskridelsestillatelser
som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Det bør
normalt stå igjen om lag 50 mill. kroner på kapitlet
etter ny saldering av budsjettet. Beløpet skal være
tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelsesfullmakter
og beløp som regnskapsføres direkte på posten.
Regjeringen vil fremme forslag om nedsettelse av kap. 2309 i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet 2004 senere i høst.
Anslaget for utlån, aksjetegning mv.
er økt med 19,0 mrd. kroner siden saldert budsjett. Det
skyldes hovedsakelig posteringer knyttet til avvikling av Statens Banksikringsfond,
som også har sitt motstykke på inntektssiden.
Isolert sett øker også utlånene fra saldert budsjett
som følge av styrking av Fondet for forskning og nyskaping
og etableringen av nye fond til å fremme satsingen på gasskraftverk
med CO2-håndtering og til kollektiv
oppreisning til romanifolket/taterne. I tillegg har lånerammen
til helseforetakene økt med knapt 0,8 mrd. kroner. Forventet
nedbetaling av statsgjeld er økt med 4,6 mrd. kroner siden
saldert budsjett.
De samlede inntektene på statsbudsjettet
for 2004 anslås nå til 901,1 mrd. kroner medregnet
lånetransaksjoner og overføringer fra
Statens petroleumsfond. Dette er en økning på 86,4
mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok i
fjor høst. Økningen skyldes i stor grad økte
inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond anslås nå å bli
2,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er
redusert med 1,1 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2004 er basert
på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel, lønninger og priser. Direkte skatter
og folketrygdeavgifter er redusert med 6,5 mrd. kroner. Merverdi-
og investeringsavgiften er økt med 3,3 mrd. kroner, mens øvrige
særavgifter og toll samlet sett er økt med 2,2
mrd. kroner.
Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
er anslaget for øvrige inntekter redusert med 1,3 mrd.
kroner. Dette skyldes blant annet at anslaget under kap. 5309 Tilfeldige
inntekter forventes å bli 0,6 mrd. kroner lavere enn saldert
budsjett. Årsaken er at Vestbanetomten ikke kan selges
som planlagt i 2004. Videre er anslaget for renteinntekter redusert
med 2,3 mrd. kroner siden saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utbyttebetalinger
på 0,4 mrd. kroner, særlig fra Telenor og Posten.
I tillegg tilbakeføres det 0,3 mrd. kroner til statsbudsjettet
fra tidligere verftsstøtteordning, mens inntektene fra
rettsgebyr mv. har økt med knapt 0,3 mrd. kroner, dels
som følge av økte gebyrsatser og dels som følge
av nye anslag.
Tilbakebetalinger mv. av lån forventes
nå å bli 71,9 mrd. kroner, som er 23,0 mrd. kroner
høyere enn saldert budsjett. Foruten avviklingen av Statens
Banksikringsfond, er hovedårsaken til de økte
tilbakebetalingene salg av aksjer i Telenor ASA.
Folketrygdens inntekter og utgifter er inkludert
i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens
utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak.
Ved salderingen av statsbudsjettet for 2004 samtykket Stortinget
i at det anslåtte finansieringsbehovet på 74,3
mrd. kroner ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år, øker utgiftene
under folketrygden med 6,1 mrd. kroner. For 2. halvår legges
det til grunn en netto reduksjon i bevilgningene på 0,1
mrd. kroner under folketrygden. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften
og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,0 mrd.
kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Folketrygdens
finansieringsbehov anslås derfor nå til 81,3 mrd.
kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet forslag til
vedtak på folketrygdens finansieringsbehov i 2004 basert
på anslagsendringer gjennom året.
Nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås
nå å bli 62,1 mrd. kroner høyere enn
lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet overføres
til fondet.
I henhold til retningslinjene for Petroleumsfondet,
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), skal det ved framleggelsen
av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme
egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring
fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kapittel
5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen,
f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen
for tilleggsbevilgninger under kap. 2309. Samlet overføring
fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 67,8 mrd. kroner. Det
oljekorrigerte underskuddet for 2004 anslås nå til 71,8
mrd. kroner, eller 4,0 mrd. kroner høyere enn bevilget
beløp. Det er i anslag på regnskap for 2004 lagt
til grunn at tilleggsbevilgninger på utgiftssiden som vil
bli fremmet i 2. halvår, dekkes ved reduserte avsetninger
for ymse utgifter. Det er imidlertid lagt til grunn at reduserte
inntektsbevilgninger på 0,6 mrd. kroner ikke dekkes inn.
Dette skyldes at bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter
reduseres med 0,6 mrd. kroner.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet
for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for
det oljekorrigerte underskuddet i 2004. Regjeringen vil derfor komme
tilbake med oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret
overføring fra Petroleumsfondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen
for 2004.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets
finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån
og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. I saldert
budsjett 2004 ble brutto finansieringsbehov anslått til
58,3 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til
54,3 mrd. kroner. Det er i proposisjonen videre redegjort for statsregnskapet
medregnet folketrygden for 1. halvår 2003. I proposisjonens
kapittel 9 er det redegjort for utviklingstrekk på statsbudsjettets
utgiftsside 1994-2003.
Komiteen tar dette
til orientering.
Finansdepartementet samlet eksisterende funksjoner innenfor
statlig økonomistyring i Senter for statlig økonomistyring
fra 1.januar 2004, jf. omtale i Gul bok 2004 (kap. 10) og under
kapittel 1631 i Finansdepartementets fagproposisjon for 2004. Senteret
er et forvaltningsorgan under Finansdepartementet og ivaretar funksjoner
og oppgaver knyttet til statlig økonomistyring som tidligere
lå under skattefogdkontorene, Skattedirektoratet og Finansdepartementet.
Senteret er etablert med en sentralenhet samlokalisert med Skattedirektoratet
og seks regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand, Drammen og Hamar, samt ett avdelingskontor i Vadsø.
Den sentrale enheten vil være et relativt lite ekspertorgan
for økonomistyring i staten. Det tas sikte på at
omstillingen og regionaliseringen av de operative økonomitjenestene skal
være gjennomført innen utgangen av 2005.
Senter for statlig økonomistyring har
fra Finansdepartementet fått overført funksjoner
og oppgaver knyttet til de obligatoriske konsernsystemene i staten,
dvs. statsregnskapet og statens konsernkontosystem med betalingsformidling,
samt ulike forvaltningsoppgaver i tilknytning til Reglement for økonomistyring
i staten. Senteret tar sikte på å styrke disse
funksjonene og videreutvikle kompetanse og kapasitet innenfor området
i 2004 og 2005. I tillegg viderefører Senteret rollen som leverandør
av fellestjenester til statlige virksomheter i form av operative
lønns- og personaltjenester og økonomitjenester.
Økonomiregelverket for staten fastsetter
hovedprinsipper og regler for statlig økonomistyring, regnskapsførsel
og betalingsformidling. Det omfatter krav til den interne styringen
i virksomheter og overordnet myndighetsstyring og oppfølging
av virksomhetene. I tillegg omfatter regelverket forvaltning av
tilskudd, stønader og garantier, samt generelle krav til
oppfølging av statlige eierinteresser i selskaper.
Det reviderte Reglement for økonomistyring
i staten og Finansdepartementets Bestemmelser om økonomistyring
i staten ble fastsatt 12.desember 2003 (til sammen omtalt som økonomiregelverket).
Regelverket trådte i kraft 1.januar 2004. Alle statlige
virksomheter skal tilpasse egne instrukser og rutiner innen utgangen av
2004. Det reviderte regelverket gir økt rom for at styring
og kontroll kan tilpasses den enkelte virksomhets egenart, bl.a.
etter en vurdering av risiko og vesentlighet. Elektroniske løsninger
skal kunne brukes fullt ut i virksomhetenes økonomifunksjoner.
Reglene for tilskudd er forenklet, og tilskuddsforvaltere kan redusere
kravene til rapportering fra mottakerne, tilpasset den enkelte tilskuddsordningen.
Regelverket tilrettelegger for økt bruk av markedet i form
av kjøp av økonomitjenester.
Finansdepartementet har i 2004 utgitt en veileder
i etablering og forvaltning av tilskuddsordninger, og legger opp
til å utgi en veileder for departementers og statlige virksomheters
arbeid med evalueringer i en styringssammenheng. Senter for statlig økonomistyring vil
i 2005 utarbeide en veileder i risikostyring og intern kontroll,
og videreutvikle det internettbaserte veiledningsmaterialet med
råd om praksis og forklaring av begreper innenfor økonomi-
og regnskapsarbeidet i staten (ORDSØK). Senteret legger
også opp til å gjennomføre kompetansetiltak
for statlige virksomheter og departementer innen økonomistyring
i staten, herunder tilskuddsforvaltning.
Regjeringen orienterte i Gul bok 2004, kap.
11, om arbeidet med å følge opp Statsbudsjettutvalgets
forslag om bruk av periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring.
Regjeringen legger til grunn at periodiseringsprinsippet bør
tas i bruk i statlig regnskapsføring i det omfang og i
den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte
og kostnader. Det er lagt opp til å vurdere bruk og innføring
av periodiseringsprinsippet skrittvis, slik at en etter hver fase
kan vurdere om det er grunnlag for å gå videre.
Bevilgningsvedtakene skal fortsatt baseres på kontantprinsippet.
Første fase vil være å utarbeide
felles standarder for føring av statlige virksomheters
interne regnskaper basert på periodiseringsprinsippet,
og prøve disse ut i et utvalg av virksomhetene. Erfaringene
fra pilotvirksomhetene vil i sin tur kunne gi grunnlag for å vurdere om,
og i tilfelle hvilken utstrekning, det vil være hensiktsmessig å innføre
periodiseringsprinsippet for regnskapene i flere statlige virksomheter,
eventuelt også for statsregnskapet.
Formålet med bruk av periodiseringsprinsippet
i staten er å få fram bedre kostnadsdata og grunnlag
for å vurdere ressursbruk i forhold til aktivitet/produksjon. Et
viktig utgangspunkt er også å kunne skape grunnlag for
sammenligning av kostnader med andre virksomheter i statlig og privat
sektor. Det skal samtidig bestrebes å få fram
en mer fullstendig oversikt over statens eiendeler og forpliktelser.
Finansdepartementet har startet et arbeid med å utvikle
standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter
i henhold til periodiseringsprinsippet. Det tas sikte på å harmonisere
regnskapsstandardene i hensiktsmessig grad med norsk regnskapslovgivning,
god regnskapsskikk i privat sektor og internasjonale regnskapsstandarder
som er tillatt brukt i Norge. For problemstillinger som er spesielle
for staten synes det naturlig å ta utgangspunkt i erfaringer
fra andre land og internasjonale standarder for offentlig sektor.
Blant annet har den internasjonale revisorforeningens komité for
offentlig regnskap (IFAC, Public Sector Committee) utarbeidet standarder
som er lagt til grunn i flere andre land som har innført
periodiseringsprinsippet.
Det legges opp til å prøve
ut standardene i noen utvalgte pilotvirksomheter fra 2005 og evaluere
erfaringene, i første omgang etter ett år. Arbeidet
utføres i et samarbeid med Senter for statlig økonomistyring
og 10 pilotvirksomheter og deres overordnede departementer. Følgende
virksomheter er piloter: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken,
Høgskolen i Stavanger, Jernbaneverket, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Norges geologiske undersøkelse, Norsk utenrikspolitisk
institutt og Universitetet i Bergen.
Valg av pilotvirksomheter er gjort i samarbeid
med departementene. Det er lagt vekt på at pilotvirksomhetene
skal dekke de fleste virksomhetstypene i statsforvaltningen og virksomheter
som i ulik grad disponerer realkapital og i ulik grad produserer
tjenester som omsettes i et marked.
Utviklingsarbeidet og etterfølgende
prøvevirksomhet er ment å gi svar på sentrale
spørsmål som:
– hvilke
utgifter og inntekter som bør periodiseres,
– hvilke eiendeler og forpliktelser
som bør føres opp i virksomhetenes balanse, og
– om alle eller utvalgte grupper
av statlige virksomheter som obligatorisk ordning bør føre
sitt virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet.
Finansdepartementet tar sikte på å utgi
en revidert utgave av departementets veileder i samfunnsøkonomisk
analyse i løpet av 2004. Et viktig formål med
revisjonen er å gjøre veilederen enklere og fremheve hovedregler
og presentere flere eksempler. Senter for statlig økonomistyring
vil tilrettelegge et tilbud om rådgivning og kompetansetiltak
for forvaltningens bruk av samfunnsøkonomiske analyser.
Det operative ansvaret for statsregnskapet er
fra 1.juli 2004 overført til Senter for statlig økonomistyring.
Det utarbeides hver måned et oppdatert statsregnskap som
i hovedsak er basert på elektronisk innrapportering.
Betalingsformidlingen for statlige virksomheter skjer
gjennom statens konsernkontoordning. Ordningen gjelder for departementene
og underliggende virksomheter, og sikrer at statlige midler daglig
samles i Norges Bank. Finansdepartementet inngikk i 2003 på vegne
av staten nye rammeavtaler om betalingstjenester og kontohold med
henholdsvis Den norske Bank, Gjensidige NOR Sparebank og Nordea.
I tillegg fikk Citibank tilsagn om at en rammeavtale for utenlandsbetalinger
ville bli inngått under forutsetning av at banken videreutvikler
enkelte funksjonelle løsninger. Slik rammeavtale med Citibank
er inngått i 2004. Avtalene løper til utgangen
av 2004, med rett for staten til å forlenge dem med inntil
2 år. Rammeavtalene sikrer at virksomhetene får
tilgang til tidsmessige og gode betalingstjenester hos bankene,
i tillegg til at de forenkler anskaffelsesprosessen for virksomhetene.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å igangsette et arbeid for utvikling
av nye makroøkonomiske modeller til å analysere
norsk økonomi. Med en makroøkonometrisk modell
menes en oversikt over norsk økonomi som er egnet til å gi
kvantitative prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkonomiske
variabler som produksjon, sysselsetting, rentenivå med
mer, gitt ulike forutsetninger om den økonomiske politikken.
De makroøkonomiske modellene MODAG
og KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivninger på kort
og mellomlang sikt. I den akademiske litteraturen har modeller av
typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden
begynnelsen på 1970-tallet.
Kritikken går i hovedsak på tre
forhold:
a) at modellene
er av keynesiansk type, det vil si at man antar at økonomien,
på grunn av en svikt i den generelle prisdannelsen, på kort
og mellomlang sikt er styrt av aggregert etterspørsel,
det vil si forbruk, investering og nettoeksport
b) at modellene ikke fanger opp endringer
i folks adferd når det skjer store og vedvarende endringer i
politiske variabler. Modellene egner seg derfor kun til å analysere
de makroøkonomiske virkningene av relativt marginale politikkendringer.
Ved større endringer i de politiske rammevilkår,
for eksempel ved en større omlegging av finanspolitikken,
vil folks forventninger og adferd endres på en måte
som ikke beskrives godt nok av den kategori makroøkonometriske
modeller som MODAG og KVARTS tilhører.
c) At modellene er svært store
disaggregerte verktøy, med svært mange variabler
som må bestemmes skjønnsmessig av modellbrukeren.
Skjønnsmessig vurdering gjør for eksempel at finansdepartementet
og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en og samme
modell
Disse medlemmer viser til at
den akademiske makroøkonomi har vært i rivende
utvikling siden slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien
om produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt
nær den enerådende stilling som den hadde fra
1940-tallet og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske
hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle (modellkonsistente)
forventninger, makroøkonomi som tar utgangspunkt i generell
likevekt med klarerte markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturteori. Svært
mye av dette blir ikke tatt hensyn til i MODAG og KVARTS (ei heller
RIMINI som er Norges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk
har det vært en rivende utvikling de siste årene.
I formuleringen av alternativ økonomisk
politikk spiller de makroøkonometriske modellene en sentral rolle
som premissleverandør. For at de ulike partiene skal få belyst
sin økonomiske politikk på en best mulig måte,
mener disse medlemmer det er viktig at det stilles
til rådighet divergerende modeller.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det igangsettes et arbeid med å utvikle og etablere ulike makroøkonometriske
modeller for analyser på kort og mellomlang sikt, som ikke
alle faller inn under samme keynesianske kategori.
Statsbudsjettet bestemmer nivået på og
sammensetningen av statens utgifter og inntekter. Derfor kan man bruke
statsbudsjettet som et redskap til å påvirke aktiviteten
i økonomien. Finanspolitikken omfatter alle vedtak som
tar sikte på å endre skatte- og avgiftsinntektene,
overføringer til private og kommunene, statlig sysselsetting,
statens kjøp av varer og tjenester og statlige investeringer.
Finanspolitikken påvirkes selvsagt
av budsjettrutiner og parlamentariske forhold. Handlingsfriheten
gjennom finanspolitikken er avhengig av mulighetene for omdisponeringer
og tidsforskyvninger av midler over statsbudsjettet. Med dagens
system innebærer dette at gjennomføringen av vedtatte
eller ønskede reformer kan redusere handlefriheten i budsjettpolitikken,
fordi man, i hvert fall retorisk, har ambisjoner om å dekke inn
reduserte inntekter eller økte utgifter "krone for krone"
gjennom budsjettbehandlingen. Dette er i seg selv det største
hindret for at vi i dag ikke gjennomfører helt nødvendige
reformer i den økonomiske politikken. Vi har et økende
behov for å bedre kontrollen med utviklingen av budsjettet,
skape mer forutsigbare rammebetingelser for de virksomheter som
får sine økonomiske rammer fastlagt gjennom statsbudsjettet
og for norsk næringsliv, men også for å få gjennomført
omfattende reformer. Mange slike reformer er krevende å få gjennomført
i et ettårig budsjettperspektiv, og i mangel på evne
til kortsiktig inndekning ender man opp med at reformer legges på is.
Det er også verdt å merke
seg at i dag føres statens budsjett og regnskap etter kontantprinsippet,
det vil si et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres
det året de innbetales og utbetales. I bedriftsøkonomiske
regnskap fordeles investeringer i realkapital i årlige
kapitalkostnader, mens statlige investeringer i dag i sin helhet
belastes statsbudsjettet det året investeringen foretas.
Statens årlige kostnader ved bruk av realkapital fremkommer
dermed ikke av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Offentlig
regnskapsføring var før andre verdenskrig basert
på en målsetting om balanse i de offentlige finanser.
Innføring av en aktiv motkonjunkturpolitikk fokuserte på statsbudsjettets
rolle for å styre etterspørselen i økonomien,
og bruken av kontantprinsippet har derfor sin begrunnelse i etterkrigstidens
motkonjunkturpolitikk. De land som har gått over til bedriftsøkonomiske
budsjetteringsprinsipper har vært opptatt av reformer i
offentlig forvaltning.
Budsjettbehandlingen i Norge er ettårig,
ja til dels også halvårlig når man ser
hvor mange budsjettkapitler og -poster som det faktisk gjøres
endringer i gjennom behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
Internasjonale utviklingstrekk viser at flerårig
budsjettering har fått økt utbredelse. Eksempelvis
har Sverige innført politisk bindende flerårige
budsjetter, mens Nederland har etablert utgiftstak for en 4-årsperiode.
Bindende flerårige vedtak skaper forutsigbarhet,
og legger et godt grunnlag for å kunne hente ut effektiviseringsgevinster
på mange områder. Utvelgelsen av enkeltaktiviteter
for flerårig budsjettering er selvsagt et politisk spørsmål.
Men noen områder, hvor perspektivet strekker seg over flere år, åpenbarer
seg klart. Investeringsprosjekter innen bygg og anlegg, store omstillingsprosesser
i offentlig sektor, gjennomføring av en større
skattereform og pensjonsreform, er noen eksempler.
I de årlige statsbudsjettene som fremlegges
av regjeringen er vi vitne til svært marginale endringer
fra år til år. Selv om Stortinget fatter de endelige
vedtak om statsbudsjettets innretning og innhold, er det åpenbart at
de endringer som skjer gjennom Stortingets behandling av budsjettet
et ytterst små, sett i forhold til budsjettets samlede
størrelse. Den reelle påvirkningen av budsjettet
ligger dermed ikke først og fremst i Stortingets hender,
men hos den til enhver tid sittende regjering.
Det er også slik at når Stortinget
foretar omprioriteringer i forhold til regjeringens innretning av
budsjettet, skjelner man ikke mellom forbruk og investering, ei
heller mellom penger brukt innenlands og utenlands. Dette er en
svakhet fordi det åpenbart har ulike effekter på norsk økonomi.
Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å ha
en grundig politisk debatt i de helt åpenbare svakheter
ved dagens budsjettsystem. Dette fordi vi trenger å gjennomføre
reformer som over tid vil bidra til å effektivisere offentlig
forvaltning og øke vekstevnen i økonomien.
Mange partier har tatt til orde for effektivisering
av offentlig sektor, men lite skjer. Man kan heller ikke budsjettere
med slik effektivisering, fordi de aller fleste reformvedtak først
vil gi innsparingseffekter etter noe tid.
Det er også på høy
tid med en grunnleggende skattereform, men en reform med et annet
innhold enn det regjeringen har foreslått. Fordi enhver
skattereduksjon oppfattes som en trussel mot statens inntektsside,
ser vi også av regjeringens forslag kun mindre endringer
som dermed ikke tilfører økonomien de tilbudssideeffekter noe
kraftigere lut kunne bidratt med. Hvis vi derimot hadde hatt et
noe lengre budsjettperspektiv, ville det åpnet seg større
muligheter for helt nødvendige reformer som i dag fremstår
som for kostnadskrevende på kort sikt, blant annet fordi
man kunne veid store initielle skattetap mot langsiktige besparelser
gjennom effektivisering av offentlig sektor.
Siden 1977 har staten hatt en forenklet ordning
med sentral beregning av arbeidsgiveravgiften etter høyeste avgiftssats
for ordinære statlige virksomheter. Fra 2004 er det gjennomført
en administrativ omlegging fra sentral beregning av arbeidsgiveravgiften
til at statlige virksomheter selv beregner og fører arbeidsgiveravgiften
i regnskapet, jf. omtale i Gul bok 2004.
Omleggingen innebærer at statlige virksomheter
nå som hovedregel følger de generelle reglene
for beregning av arbeidsgiveravgift, men fortsatt med forenklet oppgjør
av avgiften. Dette innebærer at arbeidsgiveravgiften blir
utgiftsført på virksomhetens utgiftskapittel og
inntektsført under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, post
72 Arbeidsgiveravgift, i virksomhetens regnskapsrapport til statsregnskapet.
Høyeste avgiftssats har vært
hovedregelen for statlige virksomheter, og det er derfor ikke lagt
opp til noen overgangsordning fram til 2007. Det betyr at høyeste
avgiftssats benyttes fra 2004, med unntak for Finnmark og Nord-Troms,
der nullsats skal benyttes. Dette gjelder også for de statlige
helseforetakene. Finansdepartementet har gjennom forskrifter og
retningslinjer gitt nærmere bestemmelser for beregning,
oppgjør og regnskapsføring av arbeidsgiveravgiften
i statlige virksomheter.
Komiteen tar dette til orientering.
Fra 2006 legges det opp til innføring
av en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr.
1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Gul bok 2004. For å sikre
en provenynøytral omlegging til en nettoordning, må alle
budsjettposter justeres for utgifter til merverdiavgift som i dag
ligger i budsjettrammene. Det legges opp til at dette skal skje
på et regnskapsmessig grunnlag.
For å sikre et regnskapsmessig grunnlag
har Finansdepartementet gitt nærmere retningslinjer overfor
forvaltningen for en regnskapsmessig omlegging fra 2004, slik at
regnskapsført merverdiavgift synliggjøres. Regjeringen
vil komme tilbake med et konkret forslag til en ordning med nettobudsjettering
av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet
for 2006.
Komiteen tar dette til orientering.
Regjeringen Bondevik I igangsatte høsten
1997 et prosjekt for å gjennomgå og vurdere systemene
for å planlegge, gjennomføre og følge
opp store investeringsprosjekter og foreslå forbedringer.
Prosjektets sluttrapport ble avlevert i februar 1999. Regjeringen Bondevik
I fulgte opp med sin vurdering av anbefalingene i Gul bok for 2000.
Det ble her bl.a. uttalt at det etter regjeringens oppfatning var
et udiskutabelt behov for å forbedre styringen med statlige
investeringer. Statens apparat for prosjektstyring måtte
profesjonaliseres. Det ble erkjent at det ville bli påkrevet
med et langsiktig utviklingsarbeid som ville innebære både organisatoriske
tilpasninger, kompetanseoppbygging og regelendringer. Som et første
tiltak ble det lagt opp til å innføre en ordning
med obligatorisk ekstern kvalitetssikring av alle statlige investeringsprosjekter
med en antatt kostnad over 500 mill. kroner. SDØE ble ikke omfattet
av ordningen. Finansdepartementet fikk ansvaret for å inngå rammeavtale
med et begrenset antall kvalifiserte, eksterne kvalitetssikrere.
Etter forutgående anbudskonkurranse
inngikk Finansdepartementet rammeavtale med fire firmaer 22.juni
2000. Rammeavtalen spesifiserte en rekke punkter av kvalitativ karakter
som skulle gjennomgås, samt krav til en kvantitativ usikkerhetsanalyse.
Kvalitetssikringen skulle munne ut i en sluttrapport med tilråding
om kostnadsramme, herunder avsetning for usikkerhet, samt en anbefaling
om organisering og styring av vedkommende prosjekt. Kvalitetssikringen
ble satt inn forut for at prosjektet ble fremmet for Stortinget
for prinsippgodkjennelse og første bevilgning til prosjektet
skal vedtas. Dette falt normalt sammen med avslutning av forprosjektfasen,
men i detaljprosjekteringsfasen for prosjekter som krevde vedtatt
reguleringsplan (i praksis prosjekter innenfor samferdselssektoren).
Rammeavtalen utløp 31.desember 2003.
Forut for dette ble det gjort avrop for alle prosjekter som var planlagt
fremmet for Stortinget i vårsesjonen 2004. Prosjekter som
fremmes i statsbudsjettforslaget for 2005, kvalitetssikres etter
separat anbudskonkurranse for det enkelte prosjekt.
I alt er det i den foregående kontraktsperiode
gjort 52 avrop på rammeavtalen. Pr. 1.august 2004 var kvalitetssikringen
fullført for 46 prosjekter med en samlet anbefalt kostnadsramme
på 68 mrd. kroner.
På grunn av prosjektenes størrelse
er gjennomføringstiden normalt lang, og svært
få kvalitetssikrede prosjekter er kommet til fullførelse.
En full evaluering av ordningen har det derfor ikke vært
mulig å foreta. På grunnlag av det foreliggende
erfaringsmateriale bedømmes ordningen likevel å ha
fungert godt så langt som den rekker. Den har imidlertid
vist seg å være utilstrekkelig når det
gjelder å sikre at selve prosjektkonseptet er relevant
i forhold til de aktuelle samfunnsmessige behov, og at det utgjør
det beste alternativet for å dekke disse behovene. Dette
har sammenheng med når under prosjektets framdrift kvalitetssikringen
settes inn. Når det ferdige forprosjektet foreligger er
konseptvalget for lengst gjort, og det er i praksis vanskelig å gjøre
dette om.
Konseptvalget er den viktigste beslutningen
for prosjektet og for staten som prosjekteier. Det er av begrenset
verdi å sikre realistiske rammer og et godt styringsunderlag
for et prosjektalternativ som i utgangspunktet ikke skulle ha vært
realisert.
I forbindelse med at det skal inngås
ny rammeavtale for kvalitetssikring av store prosjekter, har det
derfor vært vurdert å foreta en utvidelse av ordningen.
Regjeringen vil innføre et nytt kvalitetssikringspunkt
knyttet til konseptvalget, i tillegg til at den hittil gjeldende
kvalitetssikringsordningen videreføres med enkelte justeringer.
Finansdepartementet har i tråd med dette utlyst anbudskonkurranse
om:
– Kvalitetssikring
av konseptvalg (heretter kalt KS 1).
– Kvalitetssikring av styringsunderlag
samt kostnadsoverslag, herunder usikkerhetsanalyse for det valgte
prosjektalternativ (heretter kalt KS 2).
Anbudsfrist var 29.september 2004.
Utgangspunktet for KS 1 er å sikre
at konseptvalget undergis reell politisk styring. Som underlag for
den politiske behandlingen av konseptvalget, vil det bli utarbeidet
fire dokumenter for alle prosjekter med antatt kostnad over 500
mill. kroner:
– En behovsanalyse
som har kartlagt interessenter/aktører og vurdert
tiltakets relevans i forhold til samfunnsmessige behov.
– Et overordnet strategidokument
som på grunnlag av behovsanalysen har definert samfunnsmål
og effektmål.
– Et overordnet kravdokument som
sammenfatter betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen.
– En alternativanalyse som skal
inneholde nullalternativet og minst to andre hovedalternativer med angivelse
av resultatmål (innhold, herunder ytelse, samt kostnad
og tid), usikkerhet og finansieringsplan, herunder rammemessig innpassing.
Alternativene skal bearbeides i en samfunnsøkonomisk analyse.
KS 1 går ut på å kvalitetssikre
disse dokumentene. Det skal gis tilråding om en bør
utsette konseptvalget, eller gå videre med ett, to eller
flere alternativer inn i forprosjektfasen. Det skal også gis
tilråding om gjennomføringsstrategi og føringer
for forprosjektfasen. Med grunnlag i de kvalitetssikrede dokumentene
og de aktuelle departementers etterfølgende saksbehandling, vil
det bli tatt en politisk avgjørelse om hvorvidt, og eventuelt
etter hvilke(t) alternativ det skal utarbeides et forprosjekt.
Når forprosjekteringen er avsluttet,
settes KS 2 inn etter i hovedsak samme mønster som i forrige
kontraktsperiode.
Ordningen vil bli obligatorisk for alle statssektorer utenom
SDØE og inntil videre helseforetakene. Hvorvidt det senere
kan bli aktuelt å inkludere helseforetakene vil bli vurdert
etter evalueringen av helsereformen.
Komiteen tar dette til orientering.
I Gul bok 2004 ble det lagt til grunn følgende
praktiske tilnærming til budsjettframskrivingene:
– Utgifter
til store regelstyrte ordninger framskrives med de utgiftskonsekvenser
som følger av regelverket. Skatte- og avgiftsinntekter
framskrives basert på gjeldende eller foreslåtte
satser.
– Utgifter til store enkeltstående
investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder
der flere enkeltinvesteringer inngår i en større
investeringsramme, videreføres rammen uendret eller i takt
med eksplisitte politiske forutsetninger.
Det skal korrigeres for engangsutgifter og engangsinntekter
i budsjettforslaget for kommende år. Store tiltak på utgifts-
eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende
budsjettår, framskrives med helårsvirkning. For øvrig
videreføres utgifter og inntekter med i hovedsak uendret
nivå.
I Gul bok 2004 ble det også lagt opp
til at det etter en konkret vurdering kan være aktuelt å ta
hensyn til foreliggende planer der den politiske behandlingen tilsier at
konsekvensene bør innarbeides for å gi et realistisk bilde
av det budsjettpolitiske handlingsrommet. Flertallet i finanskomiteen
uttalte at det er viktig å få oversikt over vekst
i utgifter som følge av vedtatte opptrappingsplaner mv.
og redusert vekst i utgiftene som følge av at planer mv.
avsluttes. I arbeidet med framskrivingene er det lagt grunn at det
bare er de framtidige konsekvensene av vedtak som er en del av Regjeringens budsjettforslag
i Gul bok, som skal synliggjøres. Dette innebærer
at det som hovedregel ikke innarbeides konsekvenser av målsettinger
om vekst og opptrapping av innsatsen på ulike områder.
Framskrivingene gir dermed en oversikt over antatte, framtidige
budsjettkonsekvenser av Regjeringens konkrete bevilgningsforslag.
Det er et vesentlig gap mellom det budsjettpolitiske handlingsrommet
i årene framover og de politiske målsettingene,
slik disse er kommet til uttrykk i for eksempel politiske intensjonserklæringer,
stortingsmeldinger og flertallsmerknader i Stortinget. En av målsettingene med å synliggjøre
de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg,
er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk
prioritering i tråd med de politiske målsettingene
og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde
opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere.
Det er derfor viktig at framskrivingene gir et nøkternt
og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens
forslag til statsbudsjett for neste år. Det legges derfor
til grunn at budsjettall som uttrykker ambisjoner om framtidig satsing,
ikke innarbeides i budsjettframskrivingene. Sammen med presentasjonen
av de flerårige budsjettframskrivingene vil det imidlertid
gis en kort omtale av målsettinger Regjeringen og Stortinget på ulike
måter har gitt uttrykk for innenfor ulike politikkområder.
Budsjettmessig oppfølging av disse målsettingene
må innarbeides i framtidige budsjettforslag.
Beregningene av det korresponderende strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet, sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen
fra Petroleumsfondet, vil gi et utgangspunkt for å vurdere
handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.
Dette vil gi en mer systematisk og helhetlig framstilling enn tidligere
av de framtidige budsjettkonsekvensene Regjeringen og Stortinget
må forholde seg til i budsjettarbeidet. Framskrivingene
vil dermed gi et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet
som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte
planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger
og planer vil det dermed kunne framkomme et vesentlig behov for
omprioriteringer på budsjettets utgiftsside. I proposisjonen
redegjøres det videre for ulike bevilgningstyper.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at Stortinget behandlet oppfølgingen av statsbudsjettutvalgets
innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004). Disse medlemmer mener
at Regjeringen i hovedsak har fulgt opp flertallet innstilling,
men ikke på alle punkter. Disse medlemmer vil
peke på at flertallet ba om at de framtidige budsjettkonsekvensene
blir presentert på en måte som gjør det
lett å få oversikt over handlingsrommet i statsbudsjettet
de nærmeste årene.
Disse medlemmer mener at det
ville vært enklere å få en slik oversikt
dersom anslagene for framtidig utgiftsutvikling ble sett i sammenheng
med anslagene for framtidige inntektsutvikling, blant annet utviklingen
i skatteinntektene og i bruk av oljeinntektene. Disse medlemmer mener
videre at det ville være interessant å få en
oversikt over langsiktige budsjettmessige forpliktelser som følger
av konkrete planer som opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen
for forsvaret, mål for opptrapping av innsatsen i Forsvaret,
barnehageforliket, Nasjonal transportplan og målene for
opptrapping av innsatsen innenfor forskning og bistand. Disse
medlemmer mener videre at det ville vært ønskelig
med en gjennomgang av økonomiske bindinger knyttet til
påbegynte utbyggingsprosjekter på samferdselssektoren,
dersom disse skal ha en rasjonell framdrift. Disse medlemmer savner
videre en gjennomgang av effekten av tiltak som tidligere er satt
i verk for å redusere statens kostnader på sikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med den
forbedrede informasjonen som følger av at Regjeringen i
St.prp. nr. 1 nå har begynt å presentere flerårige budsjettfremskrivninger.
Dette gir et bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere det økonomiske
handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 7 i denne innstilling.
De flerårige konsekvensene av forslaget
til statsbudsjett for 2005 vil innebære en vesentlig vekst
i utgiftene i perioden. På inntektssiden, utenom skatter
og avgifter, er det større stabilitet, selv om enkelte
inntekter settes vesentlig ned som følge av ekstraordinære
utbyttebetalinger og inntekter fra eiendomssalg i 2005.
Det anslås en utgiftsvekst på om
lag 4,5 mrd. kroner i 2006, ytterligere 4,7 mrd. kroner og 4,8 mrd.
kroner i henholdsvis 2007 og 2008. Dette er lavere enn den automatiske
utgiftsveksten som følge av videreføring av regelverk
mv. de siste årene. I noen grad skyldes dette at anslagene
for vekst i folketrygdens utgifter er vesentlig lavere enn den årlige
realveksten i folketrygden i perioden 2002-2005. Det kan heller
ikke utelukkes at det i de flerårige framskrivingene kan
være en tendens til at utgiftene anslås noe lavt.
Dette kan bl.a. skyldes uforutsette hendelser som bidrar til å endre
tallene. Videre vil det normalt være tiltak som fases ut (f.eks.
bygg), noe som bidrar til reduserte utgifter i de flerårige
framskrivingene. Slike tiltak vil imidlertid ofte erstattes av andre
tiltak, uten at dette framkommer av beregningene. Et viktig formål
med flerårig budsjettering er nettopp å vise handlingsrommet
for slike nye tiltak i framtidige budsjettår.
På inntektssiden er det i tallene forutsatt
langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser
i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om
lag 2,3 mrd. kroner under departementene i 2006, men ingen vesentlig
ytterligere reduksjon i 2007 eller 2008. Inntekter fra skatter og
avgifter er ikke medregnet i disse tallene.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter
og reduserte inntekter på til sammen knapt 7 mrd. kroner
fra 2005 til 2006. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2007 og 2008
utgjør om lag 5 mrd. kroner i forhold til året
før.
Forutsatt uendret reelt nivå på det
strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra og med 2005
fram til 2009, vil veksten i skattegrunnlagene i fastlandsøkonomien
isolert sett bidra til økt handlingsrom i budsjettpolitikken.
Basert på den trendmessige aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien
gjennom de siste 30-40 år, kan veksten i skatteinntektene
anslås til 10-12 mrd. kroner pr. år i tiden framover.
For 2006 trekkes veksten noe ned, ettersom den påløpte
skatteletten i 2005 er litt større enn den bokførte,
jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.5 i Nasjonalbudsjettet
2005.
Økte utgifter og reduserte inntekter
som følge av videreføring av eksisterende regelverk
mv., bidrar, som nevnt ovenfor, til å redusere handlingsrommet
i budsjettpolitikken. I tillegg trekker økte reallønninger
i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere
enn prisveksten for skattegrunnlagene. Ved en videreføring
av dagens aktivitetsnivå anslås denne effekten å legge
beslag på i størrelse 1-2 mrd. kroner av handlingsrommet
i budsjettpolitikken.
Samlet viser framskrivingene at handlingsrommet
i budsjettpolitikken i utgangspunktet er nær null i 2006 og
svært begrenset i 2007 og 2008, før det tas hensyn til
nye satsinger eller videre oppfølging av allerede varslede
satsinger, jf. omtale i avsnitt 11.5 i proposisjonen. I vurderingen
av handlingsrommet i 2007 og 2008 må det understrekes at
usikkerheten i anslagene øker jo lenger fram i tid en kommer.
Budsjettframskrivingene viser at det vil være nødvendig
med vesentlige omprioriteringer på budsjettet for å finne
rom for nye og allerede varslede satsinger innenfor rammen av en
opprettholdbar bruk av petroleumsinnteker. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av flerårige budsjettkonsekvenser
for følgende saker:
– Utgiftsveksten
i folketrygden
– Finansieringsordninger under
EØS-avtalen
– Frittstående skoler
– Statens lånekasse for
utdanning
– Fondet for forskning og nyskaping
– Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere, Integreringstilskudd
– Rammetilskudd til kommunesektoren,
innbyggertilskudd
– Oppstartingstilskudd, tilskudd
til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag
– Bostøtte
– Rentekompensasjon for skoleanlegg
– Pionérdykkere i Nordsjøen
– Sykehusinvesteringer
– Barnehager og kontantstøtte
– Restrukturering av Mesta AS
– Statsbygg/bygg utenfor
husleieordningen
– Statens Pensjonskasse
– IT-prosjekter under Finansdepartementet
– Merverdiavgiftskompensasjon
– Fond for gassteknologi
– Inntekter
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sin merknad under punkt 8.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 7 i denne innstilling.
Det legges som nevnt ovenfor til grunn at det
kun er de framtidige konsekvensene av vedtak som er innarbeidet
i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget som skal synliggjøres.
Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for
eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader
i Stortinget mv., er derfor ikke tatt inn i tallmaterialet. Enkelte
av disse satsingene er forholdsvis konkrete når det gjelder
framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes
opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret,
målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen og bistanden,
nasjonal transportplan og barnehagesatsingen. På andre
områder er det varslet økt innsats uten nærmere
angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.
Oppfølging av disse satsingene i tråd
med målsettingene vil kreve til dels kraftige bevilgningsøkninger. Tallene
som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet
i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Nasjonalbudsjettet
2005, viser at det vil bli krevende å finne rom for disse
satsingene og at det vil være nødvendig med vesentlige
omprioriteringer på budsjettet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sin merknad under punkt 8.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 7 i denne innstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005
med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen
blir ivaretatt."
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen presentere
et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005
om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats
i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget
i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning
som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen.
En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle
samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. Det settes
av 70 mill. kroner til dette formålet på kap.
2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider
med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne
transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om
at det bør finnes en løsning på saken
slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor
merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi
en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens
rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene
for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske
og utenlandske produsenter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av
særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i
EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige
hensikter om proveny, helse, miljø osv."
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre
planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for
elevene i tråd med opplæringslovens kap. 9a."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen la være å innlemme vertskommunetilskuddet
i rammetilskuddet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Rauma Sol blir godkjent som opptreningsinstitusjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomhet fører
regnskap og budsjett for virksomheten på en slik måte
at sammenligning av kostnader kan bli reell mellom privat og offentlig
virksomhet."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere
etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter,
og for at kommunen skal få mulighet til å komme
med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling
av diabetes for Stortinget i løpet av 2005."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende-
og offeromsorg i Norge."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen
og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige
i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik
at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats-
og riksadvokaten."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en ungdomsgaranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres
rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en garanti for langtidsledige slik at alle som har vært
ledige i to år, skal garanteres et tilbud om enten arbeid,
utdanning eller tiltaksplass."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen har
besluttet å oppheve de særskilte avgiftsfritakene
for servering ved Voksenåsen og Lysebu med virkning fra
1.januar 2005. Momsfritaket ble gitt i 1975 og bekreftet i 1985
med utgangspunkt i disse institusjonenes opprinnelse, formål
og virksomhet. De er begge nasjonalgaver/folkegaver, gitt
som takk for hjelpen Sverige og Danmark bisto Norge med under og
like etter 2.verdenskrig. Besparelsene momsfritaket ga, er pløyd
tilbake i den ideelle virksomheten som det var en forutsetning de
to institusjonene skulle drive med.
Disse medlemmer ber Regjeringen
utsette iverksettelsen av sitt vedtak til 1.januar 2006, slik at de
to institusjonene får mulighet til å tilpasse
virksomheten de nye rammebetingelsene. Det må også vurderes
om endring av momsfritaket skal kompenseres fra statens side gjennom
et tilskudd til institusjonenes ideelle virksomhet, med bakgrunn
i opprettelsen av Voksenåsen og Lysebu.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette
iverksettelsen av sitt vedtak om å oppheve det særskilte
avgiftsfritaket for servering ved institusjonene Voksenåsen
og Lysebu til 1.januar 2006."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at helseforetakene har sine regnskap i balanse innen utgangen
av 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten for å frita førstegangsetablerere fra
dokumentavgift og legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning
for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten
på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning
av grensen for småkraftverk tilsvarende 10MW uten at det
samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra
kommune til stat."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, legge frem forslag til et helhetlig
avgiftssystem på bilbruk hvor målsettingen er mer
miljøriktig bilvalg og bilbruk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at reformer og større systemendringer fremmes
for Stortinget om våren, slik at de behandles uavhengig
av statsbudsjettet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
konsekvensene og effektene av HFK-avgiften."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å etablere et fond til materiellinvesteringer
i Forsvaret på 3 mrd. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
et arbeid for utvikling av nye makroøkonometriske modeller
til å analysere norsk økonomi."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette
ned et utvalg som skal foreta en gjennomgang av nivået
på trygde- og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger."
For å anskueliggjøre
virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme
i møte de partier som mener at økt bruk av løpende
oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi
inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett
ved siden av det ordinære statsbudsjettet.
En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging
av etterspørselsiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen
av statsbudsjettet legger en klar begrensing på offentlige
utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem
med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte
endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet
samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon.
Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig
pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet
i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer
og tjenester fra utlandet, og kjøp av varer og tjenester
i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for
en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et
langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere
deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp
av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak
er ekstraordinære og vil bidra til å hjelpe tilbudssiden
i økonomien samt redusere presset på det norske
helsevesen.
Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som
ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De
som er imot bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det
angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi
via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene
mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et
eget utenlandsbudsjett.
Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet
isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette
kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt
privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået
er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon
i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk
kapitaloppbygging.
Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom
overføringer fra petroleumsfondet.
For at et slikt budsjett skal kunne virke etter
hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer
utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.
Avgrensninger kan være:
– ikke varige
og langsiktige utgifter
– løpende driftsutgifter
bør alltid være av en karakter, art eller form
som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3år
– kjøp av utstyr skal
ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram
– skal ikke muliggjøre
flytting av andre midler fra innenlands til utenlandsk bruk ved
at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens
ramme
Disse medlemmer forutsetter at
det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører
normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett
ivaretas.
Disse medlemmer foreslår
at utenlandsbudsjettet for 2005 skal omfatte følgende områder:
Disse medlemmer viser til betydningen
av at norske studenter får gode rammebetingelser for å reise utenlands
og studere ved kvalitetsmessig gode utdanningsinstitusjoner. Internasjonaliseringen
som pågår innenfor høyere utdanning,
der også GATS er en pådriver, gjør at
det er viktig for Norge å satse på å tiltrekke seg
studenter og ikke minst sende norske studenter ut. Kostnadene som
er forbundet med å studere i utlandet har ikke innvirkning
på norsk innenlandsøkonomi. På bakgrunn
av dette ønsker disse medlemmer å avsette
ekstra midler på utenlandsbudsjettet for å stimulere
flere norske studenter til å studere i utlandet. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at spesielt talentfulle
elever får mulighet til å utdanne seg ved toppinstitusjonene
innenfor høyere utdanning på verdensbasis, selv
om kostnadene forbundet med å benytte seg av disse skolene
er høye.
Disse medlemmer viser til det
behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren
når det gjelder nytt IKT-utstyr og annet utstyr. Slike
innkjøp vil ikke ha noen innvirkning på norsk
innenlandsøkonomi.
Det avsettes 160 mill. kroner til innkjøp
av utstyr til vitenskaplig forskning, og 280 mill. kroner til IKT-utstyr
til skolene.
Disse medlemmer viser til at
Norge deltar i en rekke internasjonale utdanningsprogram, og vil
understreke betydning av at den norske utdanningen deltar sterkt
i internasjonal sammenheng. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk
innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å flytte bevilgningen tilskudd til internasjonale
program til utenlandsbudsjettet.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger
til veiformål på den ene siden, og økt
trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i distrikts-Norge. Det bevilges 2,9 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet.
Dette er beløpet som må til for å ta igjen
gapet i forhold til NTP.
Forsvarets transportfly er 30-35 år
gamle. Dersom ingenting gjøres, må de settes permanent
på bakken i 2006. Flyene er meget dyre i drift.
A400M er det eneste fly i verden i dag (og i
overskuelig fremtid) som dekker Norges gjentatte uttalte behov.
Enhver annen løsning vil enten ikke dekke Norges militære
transportbehov eller behovet må dekkes ved bruk av minst
to ulike flytyper - med påfølgende langt høyere
driftskostnader og redusert fleksibilitet.
A400M kan ikke leveres før 2010-2012,
men inngåelse av kontrakt må skje nå.
Disse medlemmer vil derfor inngå slik
avtale nå. Dette utløser ingen investeringer over
utenlandsbudsjettet i 2005, men vil beløpe seg til 3,4
mrd. kroner før levering i 2010-2012.
Norge er ett av tre land som er tilbudt å kjøpe
seg inn i programmet i år. Hovedtrekkene i tilbudet er
disse:
– Norsk
næringsliv gis posisjon i prosjektet som "launching nation"
– I praksis innebærer
dette at norske bedrifter tilføres arbeid tilsvarende Norges
kjøp (4fly gir 4/184=2,2 pst., og 6 fly
gir 6/186=3,2 pst.)
– Andelen gjelder de nå bestilte
flyene og alle fremtidige bestillinger. Airbus Military regner med å selge
et betydelig antall fly de neste 10 15 årene. Andelen
gjelder også alle oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid
som Airbus Military skal gjøre i hele flyets levetid. (til
2050+)
Disse medlemmer ønsker å avsette
2 mrd. kroner på utenlandsbudsjettet til bruk for bekjempelse
av AIDS og malaria. Pengene skal fordeles til AIDS-bekjempelse gjennom
for eksempel Gates Foundation og vaksinering gjennom GAVI. Det er
et poeng at pengene ikke går gjennom Utenriksdepartementet
eller NORAD.
For fire år siden beregnet FN at det
ville være 9,3 milliarder mennesker på jorden
i 2050. På grunn av AIDS-epidemien er tallet nå redusert
med 400 millioner. I løpet av 50 år vil nærmere
300 millioner dø av sykdommen.
Spådommen fra 2000, om en voldsom global
befolkningsvekst, er revidert i de siste beregningene fra FN. Ekspertene
forventer en alvorligere og mer forlenget effekt av AIDS-epidemien
enn de trodde tidligere.
Befolkningen på jorden vil øke
fra dagens 6,3 milliarder til 9,3 milliarder i 2050, beregnet FN
for tre år siden. Etter at ekspertene tok en nærmere
kikk på den globale AIDS-krisen, har de kommet fram til
at de siktet for høyt.
Nå spår befolkningsdivisjonen
i FNs Department of Economic and Social Affairs at det vil være
8,9 milliarder mennesker på jorden i 2050.
De reduserte beregningene reflekterer hovedsakelig de økende
dødsfallene på grunn av AIDS, men også effekten
av at kvinner føder færre barn.
Beregningene av verdens befolkning sier at 46
millioner mennesker vil dø på grunn av AIDS i årtusenets første
tiår, i de 53 hardest rammede landene i verden. Ekspertene
forventer at tallet vil være 278 millioner i 2050.
I 2002 tok AIDS-epidemien mer enn 3 millioner
liv.
For de syv afrikanske landene som er hardest
rammet av AIDS-epidemien, hvor over 20 pst. av befolkningen er smittet,
beregner FN at befolkningsøkningen vil være liten:
Fra 74 millioner i 2000, til 78 millioner i 2050.
En reduksjon av befolkningen er forventet i
Botswana, Lesotho, Sør-Afrika og Swaziland.
Videre er det en skremmende utvikling også i
Baltikum. HIV og AIDS sprer seg like raskt i Russland, Estland,
Latvia og Ukraina som i visse deler av Afrika, går det
fram av en ny FN-rapport.
Ifølge en UNDP-rapport må epidemien
bekjempes ved hjelp av demokrati og bedre styresett.
Rapporten påviser at det er en sterk
sammenheng mellom hvor langt er land er kommet i demokratiseringsprosessen
og dets evne til å demme opp for epidemien.
Hovedbudskapet er at HIV/AIDS ikke
kan bekjempes gjennom den type statlig kontroll og styring som tradisjonelt
har preget regionen. Veien framover må gå gjennom
et mer åpent og demokratisk samfunn, heter det.
Malaria kan ha drept halvparten av alle mennesker som
noen gang har levd. Minst 300 millioner blir fremdeles syke hvert år,
men nå har forskere endelig kommet frem med en lovende
vaksine.
Det er riktignok langt igjen til en effektiv
beskyttelse. Forsøk i Mosambik viste bare 30 pst. beskyttelse
mot infeksjon.
Vaksinen er laget for å beskytte mot
infeksjon, men som en overraskelse beskyttet den enda bedre mot utvikling
av sykdommen hos de som allerede var smittet.
I 58 pst. av tilfellene beskyttet vaksinen mot
utvikling av de mest alvorlige og dødelige formene av malaria.
For barn under 2år var reduksjonen hele 77 pst.
Kampen mot malaria har begrenset malariaområdene fra
50 pst. til 27 pst. av Jordens overflate i løpet av det siste
hundreåret. Likevel regner man med at halvparten av Jordens
befolkning vil leve i malariaområder i 2010.
1 million barn under 5år dør
hvert år av malaria.
Det er derfor viktig å bidra til arbeidet
med en videre utvikling av en effektiv vaksine.
Det er viktig å utnytte internasjonale
markedsmuligheter i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Disse
medlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter
i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrkning av det offentlige
tilbudet til eksportrettet virksomhet. Programvirksomheten knyttet
til fremme av eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid
bør særlig rettes mot rådgivning og formidling
av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter til
nyetablerte, mindre kunnskapsintensive og høyteknologiske
bedrifter med stort eksportpotensial.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det settes av 100 mill. kroner til
dette arbeidet.
Reiselivsnæringen utgjorde i 2002,
ifølge tall fra SSB, 132000 normalårsverk som
utgjør 6,7 pst. av samlet sysselsetting i Norge. Den er
i dag en av de fremste distriktsnæringer med en kvinneandel
på ca. 70 pst.
SSBs tall for 2003 viser at norske hoteller
hadde en kapasitetsutnyttelse på 48,2 pst. Næringen
går for halv maskin. Uten særlig stor tilleggskostnad
er det mulig å ta imot langt flere utenlandske turister.
Videre har reiselivsnæringen et stort
potensial for vekst. Norge har særegne kvaliteter som fremstår attraktivt
for den moderne turist. Likevel har næringen det siste
tiåret tapt markedsandeler internasjonalt, både relativt
og absolutt.
Reiselivsnæringen har i liten grad
vært gjenstand for politisk engasjement og næringspolitisk
oppmerksomhet. Rammevilkårene har vært langt fra
gode nok.
Det bør derfor satses bredt på internasjonal
markedsføring av Norge som turistland i utlandet gjennom
kjøp av reklametjenester, TV-kampanjer mv.
Disse medlemmer foreslår å sette
av 300 mill. kroner til dette.
Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere
disse dyrs beskatning av fiskeressursene, er stort og voksende.
Den største hindring for å bringe antallet dyr
ned på et riktig nivå, er den internasjonale opinion,
holdningene i den internasjonale hvalfangskommisjonen og diverse
miljøorganisasjoner. Debatten har nå blusset opp
igjen etter at Fiskeri- og kystdepartementet åpnet for
at utenlandske turister kan komme til Norge for å skyte
sel.
Disse medlemmer mener det må organiseres
en kampanje for økt forståelse for sel- og hvalfangst
ved bruk av norske utenriksstasjoner, profesjonelle informasjonsfirmaer
mv.
Disse medlemmer foreslår å avsette
50 mill. kroner til en slik kampanje.
Mye av det mest moderne høyelektroniske
utstyr til helseforetakene produseres ikke i Norge og må kjøpes inn
fra leverandører i andre land. Mange norske helseforetak
sliter i dag med gammelt, nedslitt teknisk utstyr, og der faren
for feil og unøyaktigheter i verste fall kan skape uønskede
og til dels farlige situasjoner for pasienter og helsepersonell.
Ved noen sykehus er teknologisk medisinsk utstyr mer enn 10 år
gammelt, noe som betyr at det i realiteten er over "levegrensen". Det
er fornuftig å sørge for at norske helseforetak
utstyres med moderne medisinsk teknisk utstyr av god kvalitet for å unngå misbruk
av helsepersonells tid, og best mulig utnyttelse av kapasiteten
til enhver tid.
Mange norske pensjonister har etter hvert fått
muligheten til å nyte godt av helsebringende opphold ved sykehjem
eller omsorgsboliger i utlandet, spesielt i varmere strøk. Økt
velvære og bedre livskvalitet fører, for mange,
til forbedret helsetilstand og mindre psykiske og fysiske plager.
Etter at Handlingsplanen for eldreomsorgen i stor grad har blitt
konsentrert om utbygging av plasser i omsorgsboliger, er den samlede
kapasiteten av sykehjemsplasser i Norge ikke bedret. Det kan derfor
forventes en økende etterspørsel etter plasser
ved særlig sykehjem men også omsorgstilbud i utlandet. For å dempe
etterspørselspresset i Norge, vil disse medlemmer foreslå at
det igangsettes et program for omsorgsboliger og sykehjemsplasser
i utlandet til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende
eldre.
Disse medlemmer viser til at
den norske kontingenten for 2005 til EUs rammeprogram for forskning, internasjonale
grunnforskningsorganisasjoner og til UNESCO utgjør til
sammen 663 mill. kroner. Disse medlemmer understreker
betydningen av at Norge deltar i dette europeiske samarbeidsprosjektet
innenfor forskningssektoren. Kostnadene som er forbundet med Norges
deltagelse vil ikke ha innvirkning på innenlandsøkonomien,
og føres derfor på utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"a.
I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
gjøres følgende endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet
b.
I Stortingets vedtak av 19.oktober 2004 om statsbudsjettets
fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg
under finanskomiteen: Rammeområde 25 (utenlandsbudsjett).
c.
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2005 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
for budsjetterminen 2005
Inntekter | | |
(overført fra
Petroleumsfondet) | 8 653 000 000 | |
Utgifter | | |
Tilskudd til studier i
utlandet | | 100 000 000 |
Kjøp av IKT-utstyr
til universitet og høyskoler | | 280 000 000 |
Kjøp av forskningsutstyr
til universitet og høyskoler | | 160 000 000 |
Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogrammer | | 100 000 000 |
Riksveiinvesteringer -
utenlandske entreprenører | | 2 900 000 000 |
Innkjøp av transportfly
A400M | | 0 |
Bekjempelse av AIDS og
Malaria | | 2 000 000 000 |
Internasjonalisering -
eksportbedrifter | | 100 000 000 |
Profilering - reiseliv
- Norge som turistland | | 300 000 000 |
Kampanje - forståelse
for sel- og hvalfangst | | 50 000 000 |
Sykehusutstyr | | 500 000 000 |
Bygging og kjøp
av sykehjem | | 1 500 000 000 |
EUs rammeprogram
for forskning | | 663 000 000 |
Sum utenlandsbudsjett | | 8 653 000 000" |
Disse medlemmer mener at på en
del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging
spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre
forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen
av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig
at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.
Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten
som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for
vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren
blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret,
og vil være av stor betydning for en videre utvikling av
vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse
medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet
krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge
til rette for høyteknologisk utvikling i næringen.
Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne
stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte
felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig kan utvinnes. Disse
medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig
planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre
sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling
der midler til forskning må konkurrere med midler til annen
virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse
medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd.
kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere
relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig
viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond,
der avkastningen skal gå til målrettet forskning
blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen
av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være
en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.
Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet
og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske
utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig
vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir
mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.
Norge ligger fortsatt under det gjennomsnittlige OECD-nivå for
forskningsinnsats.
Disse medlemmer foreslår
derfor å sette av 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen, til
sammen 7,2 mrd. kroner, til forskningsfondet.
Disse medlemmer foreslår å etablere
et fond til materiellinvestering på 3 mrd. kroner. Dette
vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre
nødvendige materiellinvesteringer for å etablere
vedtatt struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet.
Det er naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor
rammen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for å plassere 1 mrd. kroner av oljefondets kapital
i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet
i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først
og fremst gå til investeringer i landene på FNs
MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika,
men også noen øystater og land i Asia er med i
denne gruppen.
Historisk sett har en av de viktigste kildene
til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital.
Med kapital følger også teknologioverføring
og kunnskap som er svært viktig for å få i
fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og
fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge
baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre
på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea
og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne
industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor
grad på utenlandske investeringer. De senere årene
har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og
resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard
for millioner av mennesker.
Det finnes likevel en rekke land - særlig
i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står
på siden av den globale økonomien. Disse
medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke
strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden.
I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til
nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene
små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Disse
medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen
til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øremerke
1 mrd. kroner av Petroleumsfondets kapital til investeringer i de
48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land)."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
hovedmål for den økonomiske politikken med arbeid
for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske
velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag bygger
videre på den helhetlige politikken som nå har
begynt å virke, og finner det gledelig at sysselsettingen
nå er stigende. Disse medlemmer er særlig
fornøyd med at budsjettforslaget prioriterer kompetanse,
psykiatri og bistand.
Disse medlemmer viser til den
fremforhandlede avtalen med Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet
støtter et justert budsjett. Disse medlemmer er
fornøyd med at budsjettavtalen sikrer flertall for en fortsatt
ansvarlig økonomisk politikk, slik at grunnlaget for vekst
og økt sysselsetting ikke forringes. Disse medlemmer viser
også til at avtalen støtter opp under Regjeringens
hovedprioriteringer. Disse medlemmer er fornøyd
med at det i budsjettet for 2005 blir tatt det første skrittet
for å følge opp skattereformen, og at alle inntektsgrupper
i 2005 vil betale mindre skatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
de viktigste oppgavene nå er å styrke verdiskapningen,
få ledige i arbeid og inkludere flere i arbeidslivet og
bedre velferdstilbudene, særlig innen helse og omsorg og
utdanning.
Kommuner og fylkeskommuner yter de viktigste
tjenestene til befolkningen som barnehager, skoler og eldreomsorg.
For å sørge for gode tjenester og unngå at det
kuttes i tilbudene, vil disse medlemmer øke kommunesektorens
frie inntekter med hele 3,5 mrd. kroner, i tillegg til å øke
de øremerkede overføringene med nesten 0,6 mrd.
kroner. Disse medlemmer vil ha full barnehagedekning
raskt og går derfor inn for å bygge 14000 barnehageplasser
i 2005, 5000 flere enn det Regjeringen foreslår. Kommuner
og fylkeskommuner vil få nesten 4 mrd. kroner i økte
inntekter neste år med disse medlemmers forslag.
Disse medlemmer mener kunnskap
skal være tilgjengelig for alle, og går derfor
imot Regjeringens forslag om å redusere antall studieplasser
i høyere utdanning, gjøre studiefinansieringen
dårligere, bygge færre studentboliger og redusere
bevilgningen til landslinjene.
Disse medlemmer viser til at
det er mange arbeidsledige og derfor fortsatt nødvendig
med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å få de
ledige tilbake i jobb, og en målrettet politikk for å skape
nye og framtidsrettede jobber, og foreslår en samlet satsning
på nesten 3,5 mrd. kroner til arbeidsmarkeds- og næringspolitikk.
Permitteringsperioden skal fortsatt være på 42 uker,
arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen reduseres til 5 dager,
dagpengeordningen bedres, nettolønnsordningen for sjøfolk
utvides, og det bevilges mer til innovasjon og 1 mrd. kroner mer
enn i Regjeringens forslag på å bedre framkommeligheten
på vei og bane.
Disse medlemmer vil arbeide for
et mer inkluderende arbeidsliv, der flere kan få bruke
sine evner og talenter, og går derfor inn for å utvide
ordningen med lønnstilskudd for uføretrygdede,
at Rikstrygdeverket skal kjøpe flere operasjoner til sykemeldte,
og øke barnetilleggene for de midlertidig uføretrygdede. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen
er et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og
går derfor imot denne endringen.
Sykehusene må få økonomi
til å fortsette den gode utviklingen hvor køer
og ventetid blir kortere. Disse medlemmer går
imot forslag til innsparinger som vil gå på bekostning
av tilbudet til pasientene, og vil derfor bevilge 1,5 mrd. kroner
mer til sykehusene i 2005 og går imot Regjeringens forslag
om en kraftig økning i egenandelene på medisiner
og behandling.
Kommunene og fylkeskommunene som står
for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen, må ha økonomiske
rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene
befolkningen har behov for. Den økonomiske situasjonen
for kommunene har forverret seg de siste årene på grunn
av for lave overføringer fra staten og svikt i skatteinntektene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens
frie inntekter med 1 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap
for 2004 i kommuneproposisjonen. Dette er ikke engang nok til å dekke
utgiftene som følge av endringene i befolkningen, som Regjeringen
selv har beregnet til 1,4 mrd. kroner. Dette betyr økte
innsparinger og kutt i tjenestene kommuner og fylkeskommuner. I
tillegg får kommunesektoren 190 mill. kroner i økte
kostnader til sykelønn som følge av forslaget
om endringer i sykelønnsordningen, noe det ikke kompenseres
for.
Disse medlemmer vil øke
kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner.
I tillegg vil disse medlemmer bevilge
nærmere 600 mill. kroner mer i øremerkede tilskudd
til blant annet barnehager, låneordningen for vedlikehold
av skolebygg, fiskerihavner, kollektivtransport, regional utvikling
og landslinjer. Til sammen vil kommuner og fylkeskommuner få nesten
4 mrd. kroner i økte inntekter med disse medlemmers forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å tilbakeføre deler
av selskapsskatten til kommunene og at den skal inngå i
et system med en ny og utjevningsordning for selskapsskatten, såkalt
symmetrisk inntektsutjevning. Disse medlemmer mener at
dette vil komplisere inntektssystemet unødvendig mye og
mener en endring i inntektsutjevningen bør ses i sammenheng
med hele finansieringssystemet for kommunesektoren, og bør
inngå i inntektssystemutvalgets arbeid.
Disse medlemmer går
derfor imot å tilbakeføre en del av selskapsskatten
til kommunene.
Det er fortsatt alt for mange arbeidsledige,
selv om norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar.
I tillegg til at ledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått
ned siden høsten 2003. Yrkesaktiviteten har ikke vært
lavere siden 1996.
Siden 1995 har om lag 200000 flere blitt uføretrygdet,
mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn
eller AFP. Om lag 20 pst. av de som er i yrkesaktiv alder mottar
nå trygd fra det offentlige. Mange av dem som har gått
over på ulike trygdeordninger vil gjerne arbeide, men får
ikke jobb fordi de ikke har helse til full innsats. Disse
medlemmer vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv,
der flere kan få bruke sine evner og talenter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperioden
i sykelønnsordningen fra 16 til 14 dager, men å la
arbeidsgiverne dekke 10 pst. av utgiftene til sykelønn
i resten av sykelønnsperioden.
Disse medlemmer mener at endringene
i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om et
inkluderende arbeidsliv, og vil derfor gå imot å endre
på sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener
at det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom politiske myndigheter
og partene i arbeidslivet og at det derfor er viktig å stå ved
inngåtte avtaler.
Regjeringen foreslår at det i 2005
skal være i gjennomsnitt 11000 ordinære tiltaksplasser,
nesten 6000 færre enn i 2004. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å sørge for at de
som er arbeidsledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men
får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter
til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. De arbeidsledige må derfor gis
et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd,
vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Det
er dette som skaper nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil bevilge penger
til 3000 flere tiltaksplasser i 2005.
Det er spesielt viktig at ungdom ikke går
arbeidsledige lenge. Ungdom mellom 20 og 24 år har den
høyeste arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil
derfor gjeninnføre ungdomsgarantien, som skal sørge
for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning
eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre
at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn
6 måneder uten å få et tilbud om utdanning
eller arbeid.
I statsbudsjettet for 2005 har ikke Regjeringen
foreslått endringer i permitteringsreglene. Det betyr at
permitteringsperioden i 2005 vil være 26 uker og at arbeidsgivers
periode med lønnsplikt fortsatt vil være 10 dager.
En fersk rapport fra FAFO viser at de nye permitteringsreglene
har skapt uro i bedriftene, og at utvidelsen av arbeidsgivernes
lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser.
Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode
på 26 uker normalt bør være lang nok,
men at ordningen bør utvides til 42 uker også i
2005 fordi det fortsatt er mange arbeidsledige. I en periode med
høy ledighet er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige
enn at de får annet arbeid når permitteringsperioden
er slutt. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode
tillates for å sørge for at arbeidstakerne fortsatt
har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke
forsvinner.
I forslaget til statsbudsjettet for 2004 foreslo
Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som
permitterte ansatte skulle betale lønn i de 30 første dager
før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere tre dager.
I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble
denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere
denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig
motivert til å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige
oppdrag av en viss varighet.
I 2003 foreslo Regjeringen flere kutt i dagpengeordningen,
og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en
følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt
færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet
skaper ofte økonomiske problemer for dem som rammes, og disse
medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig ved å redusere
kravet til minsteinntekt fra 1,5G til 1,25G og redusere antall ventedager
fra 5 til 3 dager.
Disse medlemmer støtter
forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet
og mener at lønnstilskudd for uføretrygd vil være
et godt tiltak for å hindre utsøting av arbeidslivet
og for å gi uføretrygdede en mulighet til å prøve
ut arbeidsevnen sin. Tiltaket bør omfatte alle med varig
og midlertidig uføretrygd.
I avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen
seg til å trappe opp Trygdeetatens kjøp av helsetjenester
til sykemeldte. Det er i dag nesten 33000 pasienter på venteliste
for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge
i overkant av 100 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester,
og anslår at det vil gi en innsparing på nesten
280 mill. kroner dersom midlene brukes til ortopedisk dagkirurgi.
Dette forutsetter at Trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk
dagkirurgi til om lag 6000 sykemeldte pasienter.
Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner,
og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden
med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser
og verft. Sektoren sysselsetter 75000 personer, og mange av disse
i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen
skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme
rammevilkår som i land vi konkurrerer med.
For å møte den skjerpede konkurransen
fra EU innen skipsfartsnæringen, har Norge innført
spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske
offshorefartøyer etter modell fra EU. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å videreføre disse ordningene
og utvide dem til andre fartøygrupper som er utsatt for
direkte konkurranse fra flåten i EU-landene og vil derfor
bevilge 195 mill. kroner til å utvide nettolønnsordningen
til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette
skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter,
taubåter og slepe- og bergningsfartøy. Disse
medlemmer mener videre at Regjeringen bør arbeide
for et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen
for fergerederiene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til Innovasjon Norge med 110 mill. kroner for å skape vekst
og nye arbeidsplasser er det derfor viktig at staten støtter
nye bedrifter i oppstartsfasen. Bevilgningen skal gå til:
– Forsknings-
og utviklingskontrakter
– Lån, garantier, stipender
og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersialiserings-
og internasjonaliseringsfasen
– Innovasjonsprogrammer som Kulturbasert næringsutvikling
og Innovasjon Møbel
– Profilering av Norge som reisemål
i utlandet
– Marint innovasjonsprogram
I tillegg vil disse medlemmer øke
bevilgningen til regionale utviklingen. Dette er midler som også til dels
går til Innovasjon Norges virkemidler.
Disse medlemmer går
inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere
til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.
Disse medlemmer mener de økonomiske
rammebetingelser Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for
trange. Omgjøring av statskasselån til egenkapital
bør derfor tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke
over 3 år som Regjeringen foreslår. I tillegg
mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt
bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense
SIVAs investeringsmuligheter.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at det avsettes 500 mill. kroner i ansvarlige
lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette
tre nye landsdekkende såkornfond. Fondene skal finansieres 50/50
mellom staten og private, slik at de tre fondene til sammen vil
bli på 1 mrd. kroner, men disse medlemmer vil
utvide ordningen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital og 25
mill. kroner i tapsfond, slik at det også etableres såkornfond
i universitetsbyene Stavanger og Tromsø, i tillegg til
Oslo, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til føringstilskuddet for fisk med 10 mill.
kroner. Føringstilskudd går til å føre
fisk fra områder med mottaksproblem til mottak med ledig
kapasitet, og er en forutsetning for at mange fiskere og foredlingsanlegg
skal kunne drive langs kysten.
Regjeringen foreslår å innføre
en ny kontrollavgift for fiskeflåten, som delvis skal dekke
forvaltningens kostnader knyttet til kontroll av fiskeriene. I den
vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen, ønsker ikke
Arbeiderpartiet å pålegge næringen nye
avgifter. Disse medlemmer går derfor imot
den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.
Bredbånd er viktig for verdiskaping
i næringslivet og modernisering av offentlig sektor, med
særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og
helse. Det er nødvendig å iverksette tiltak som
legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går
inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt alternative
budsjett bruke 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen på samferdsel
for å bedre framkommeligheten for næringslivet, bedre
transportmulighetene for folk flest og for å legge til
rette for fortsatt spredt bosetting. Etter disse medlemmers mening
er det nødvendig å investere i både veier
og jernbane. Økt satsing på jernbane er en effektiv
måte å redusere trafikkkorkene rundt de store byene,
bedre trafikksikkerheten og redusere forurensende avgasser og støy
og bidra til at mer farlig gods kan overføres fra vei til
bane. Etterslepet på vedlikehold på veinettet
er stort, og for å ta igjen litt av dette, er det er nødvendig
med en større veldikeholdsinnsats.
Den økte bevilgningen til samferdsel
skal brukes til:
– å fjerne
kjøreveisavgiften, fordi denne er til hinder for å overføre
mer transport av gods fra vei til bane
– å styrke kollektivtrafikken
i byer og bynære områder med 35 mill. kroner
– å øke bevilgningen
til utbygging og vedlikehold av veinettet og til rassikring med
520 mill. kroner
– å bygge ut og vedlikehold
jernbanenettet for 200 mill. kroner ekstra
– å utbedre skinnegangen
og planovergangene for å hindre nye ulykker
– å opprettholde NSBs
togtilbud og sikre studenter rabatt på NSBs langdistansetog
– å bevilge 50 mill.
kroner mer til fiskerihavner
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape
ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra
til oppdrag og utvikling av offshore leverandørindustrien.
Staten må delta i satsingen på ny infrastruktur
og FoU. Disse medlemmer vil derfor opprette et statlig
investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere
langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet
bør i første omgang tilføres 3 mrd. kroner
i egenkapital.
I budsjettavtalen for 2004 ble Arbeiderpartiet
enig med regjeringspartiene om å opprette et innovasjonsselskap
i Grenland for å drive fram miljøvennlig bruk av
gass til energiformål. Det skal senere vurderes om selskapets
virksomhet også skal omfatte bruk av naturgass i industrielle
prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer.
I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av to mrd. kroner i et
fond for miljøvennlig gassteknologi. Det var enighet om
at valg av selskapsform blir gjort under behandlingen av stortingsmeldingen
om miljøvennlig gassteknologi. Disse medlemmer vil framover
følge nøye med i at selskapet fungerer etter hensikten
og vil vurdere om det er behov for å tilføre mer
egenkapital.
I vår vedtok Stortinget å styrke
Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner øremerket
petroleumsforskning. Petroleumsforskningen er et bidrag til videre
verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og disse
medlemmer vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere
1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning.
Forskjellene i nettariff varierer mye fra distrikt
til distrikt. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddet til utjevning med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Dette vil medføre at flere strømkunder, blant
annet en del bedrifter, får lavere strømregning. Dette
er de kundene som i utgangspunktet betaler en urimelig høy
nettariff.
I tillegg vil disse medlemmer:
– ruste
opp skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet
med en bevilgning på 5 mill. kroner
– bevilge 2,3 mill. kroner mer
til kultur- og fritid for sjøfolk ved stasjonene i Norge
og utlandet
Disse medlemmer ønsker
et lavere egenandelstak for helsetjenester enn det Regjeringen foreslår. Egenandelstaket
må sikre at den delen av befolkningen som har størst
helseproblemer ikke hindres i å få legehjelp og
riktige medisiner til rett tid. Mange går sjelden til lege
og har lave medisinutgifter, og disse kan betale noe mer per besøk
hos legen. Disse medlemmer går imot å øke
egenandelstak 1, utover en ordinær prisjustering, men går
med på å øke egenandelene på legehjelp,
psykologhjelp, fysioterapi og reseptekspedisjon i tråd
med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer går
inn for å øke prisen på pasientreiser
i tråd med Regjeringens forslag, men vil gå imot å øke
prisen på reiser knyttet til fritt sykehusvalg utover en
prisjustering.
Regjeringen foreslår å innføre
en ny egenandel på 45 kroner per undersøkelse/behandling
for fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriften §3. Dette
vil ramme alvorlig syke mennesker med blant annet kroniske lungesykdommer,
sykdommer i sentralnervesystemet og pasienter med kreft. For mange
vil dette føre til at de må betale hele 3500 kroner
i egenandeler i løpet av et år (egenandelstak
2). Dette vil også gjelde for minstepensjonister. Disse
medlemmer går imot en ny egenandel på fysioterapi.
Sykehusreformen har på mange områder
vært vellykket. Flere pasienter får behandling
og ventetidene blir kortere. Samtidig stilles det strenge effektiviseringskrav
til helseforetakene. Underskuddet i helseforetakene er anslått
til mellom 2,1 og 2,2 mrd. kroner i 2004. I tillegg får
sykehusene økte kostnader til sykepenger dersom forslaget
til endring av sykelønnsordning blir vedtatt. Helseforetakene
er pålagt å komme i balanse i 2005, noe som innebærer
at et stort akkumulert underskudd må dekkes inn i løpet
av kort tid.
Disse medlemmer mener at en slik
innsparing ikke kan skje uten dramatiske kutt i tilbudet til pasientene.
For å unngå drastiske kutt og nedskjæringer
foreslår vi at det bevilges 1,5 mrd. kroner ekstra til
sykehusene i 2005. Vi mener imidlertid at det er viktig at helseforetakene
kommer i økonomisk balanse i 2005.
Disse medlemmer vil også utvide
unntaksreglene for medisinsk rehabilitering til 2 år.
Et av Norges fortrinn i den internasjonale økonomiske
konkurransen er et høyt utdanningsnivå i befolkning,
og dette er det viktig å satse videre på.
I dag er det kapasitet til at halvparten av
ungdomskullene kan ta høyere utdanning. I statsbudsjettet
for 2005 foreslår Regjeringen å redusere antall
studieplasser ved landets universiteter og høyskoler med
4000 plasser. Dette er ikke begrunnet verken med færre søkere
eller mindre ungdomskull. Etter disse medlemmers mening
er det derfor kortsiktig å bygge ned kapasiteten i høyere
utdanning som et innsparingstiltak på neste års
budsjett, og vil derfor bevilge 150 mill. kroner til å opprettholde
de 4000 studieplassene som foreslås kuttet, og til studiefinansiering
for de studentene som benytter disse plassene.
Regjeringen foreslår å avvikle
reisestipendet for innlandsreiser og reiser i Norden fra undervisningsåret 2005-2006.
Dagens ordning sikrer studentene støtte til tre hjemreiser
opp til 7000 kroner i løpet av studieåret. Ordningen
er behovsprøvd og bare de som har store reisekostnader
får støtte. Disse medlemmer ønsker å opprettholde
reisestipendet for alle fordi det bidrar til at studentene fritt
kan velge studiested.
Stipend og lån til studentene har ligget
på samme nivå i tre år på rad.
Når prisene stiger betyr det at studentene gradvis har
fått reelt sett mindre støtte fra Statens Lånekasse
for utdanning. Regjeringen foreslår heller ikke i 2005 å prisregulere
studiestøtten. Disse medlemmer vil bedre
studiefinansieringen og foreslår derfor å bevilge
48 mill. kroner til å prisregulere lån og stipender.
I forslag til statsbudsjett foreslår
Regjeringen å redusere bevilgningen til bygging av studentboliger
med 46 mill. kroner. Kuttet innebærer at det ikke vil bli
bygget tilstrekkelig antall boliger neste år, i forhold
til den handlingsplanen som er vedtatt. Disse medlemmer vil
bruke 26 mill. kroner mer enn Regjeringen til bygging av studentboliger.
Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen til landslinjer med totalt 41,5 mill. kroner. Dette
føyer seg inn i en lang rekke med forslag til reduksjoner
i bevilgningen til landslinjene i de senere årene. Disse
medlemmer mener landslinjene er viktige for å sikre elever
et nasjonalt tilbud i små- og/eller kostbare kurs, og
vil opprettholde bevilgningen til landslinjene.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til kutt i støtten til fjernundervisningen og til
studieforbundene vil gjøre det vanskeligere å realisere Kompetansereformen,
og vil øke denne støtten med henholdsvis 5 og
8 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæringen
for fiskere er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken
blant fiskere har vært nedadgående. Regjeringen forslag
til bevilgning til sikkerhetsopplæringen sikrer ikke fullverdig
drift i 2005. Disse medlemmer går inn for å øke
bevilgningene med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer vil øke
lånerammen til skolebygg med 2 mrd. kroner for å få fortgang
i rehabiliteringen og vedlikeholdet av skolebyggene og innføre
en tilsvarende ordning for kirkebygg med en ramme på 500
mill. kroner.
Målet for barnehageforliket var full
barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen av barnehager har
gått tregere enn forutsatt i forliket. Med dagens barnehagepriser
vil det på nyåret 2005 mangle vel 19200 barnehageplasser
før behovet er dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt
1750 kroner, vil det mangle ytterligere nesten 7000 plasser.
Full barnehagedekning er forutsetningen for
at ny maksimalpris på 1750 kroner skal tre i kraft fra 1.august
2005. Regjeringen vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med
at det nå er viktigere å bygge flere plasser enn å innføre
ny maksimalpris. Regjeringen har derfor ikke lagt inn midler til å sette
barnehageprisene ytterligere ned i 2005. Samtidig reduseres målsettingen
om nye plasser fra 12000 i år til 9000 neste år.
Dette er etter disse medlemmers mening for passivt.
For å nå målet om full barnehagedekning raskere,
vil vi bygge 14000 plasser til neste år.
Regjeringen skal evaluere innføringen
av maksimalpris i barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen
sak for Stortinget i løpet av våren 2005, slik
barnehageforliket forutsetter. Disse medlemmer har som
mål å gjennomføre en prisnedsettelse
til 1750 kroner 1.august neste år, men vil ta endelig stilling
til tidspunktet etter at resultatene av evalueringen er behandlet
i Stortinget.
All norskopplæring til asylsøkere
ble avviklet fra og med 1.januar 2003. Dette har hatt svært
negative konsekvenser for asylsøkerne som har blitt gående
uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse
medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring
for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor
det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet vedtak
om opphold, og deretter bare for personer som får positivt
vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag.
Disse medlemmer går
inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det
regjeringen legger opp til og har sammen med Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet utarbeidet Kulturløftet, som blant annet innebærer
at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål
innen 2014. Det innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene
til kultur. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn inn for å øke bevilgningene til kulturformål
med om lag 200 mill. kroner for 2005 utover Regjeringens forslag.
De ekstra bevilgningene skal gå til:
– øke
bevilgningen til frifond med 17 mill. kroner.
– øke pressestøtten
med 6 mill. kroner og beholde dagens fordelingsmodell for "ymse
publikasjoner"
– 10 mill. kroner til samiske
kulturformål.
– 8,5 mill. kroner mer til Fond
for lyd og bilde
– 42,1 mill. kroner mer til allmenne
kulturformål
– 10 mill. kroner mer til billedkunst,
kunsthåndverk og det offentlige rom
– 10 mill. kroner mer til språk,
litteratur og biblioteksformål
– 20 mill. kroner mer til oppfølging
av Museumsreformen
– 35 mill. kroner mer til film-
og medieformål
– 1 mill. kroner mer til kunstnerformål.
2005 er friluftslivets år, og det er
derfor naturlig til å satse mer på friluftsliv
i statsbudsjettet for 2005. Det er viktig å legge til rette
for friluftsliv, blant annet ved å sikre at allmennheten
har tilgang på friluftsområder. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen til friluftsliv med 60 mill. kroner
til blant annet å kjøpe friarealer, til å vedlikeholde
disse arealene og til markeringen av Friluftslivets år.
Midlene vil også bli brukt til å gjenopprette
en ordning med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter
om bruk av strandsonen.
Stortinget vedtok i vår en ny rovviltpolitikk
på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i
dette forliket var økt satsing på økt
forebygging og konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer vil bevilge
15 mill. kroner mer for å forebygge konflikter knyttet
til forvaltningen av rovdyr, til å videreføre
prøveordningen med kompensasjon for tapte jaktinntekter og
til å etablere en kompensasjonsordning for de kommunene
som er mest utsatt for rovvilt.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak for å redusere
forurensningsproblemene i Vannsjø, Haldenvassdraget, Mjøsa
og eventuelt andre vassdrag.
Disse medlemmer vil også bevilge
20 mill. kroner mer til sikring og vern av fredede og bevaringsverdige
bygninger og 10 mill. kroner mer til fartøyvern, 10 mill.
kroner mer til økt forskning på biobrensel for å utvikle
bedre og mer miljøvennlige teknologier og 6 mill. kroner
for å opprettholde kalkingen i forsurede vassdrag.
Disse medlemmer mener at et helhetlig
perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med gode forbyggende
velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle handlinger
er det mest effektive. Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av
at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden
i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning.
Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi
køene ødelegger straffens forebyggende virkning
på den straffedømte. Ventetid for dom og soning
svekker også tilliten til vårt rettsvesen og skaper
en uholdbar situasjon for politiet.
Disse medlemmer vil bevilge 42
mill. kroner mer til tingrettene og lagmannsrettene for å ta
unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene
på nesten 7000 straffesaker må utarbeides.
Disse medlemmer mener at det
må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og
utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere soningskøene.
I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes
for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven.
Disse medlemmer vil øke
kriminalomsorgens driftsmidler med 35 mill. kroner og bevilge 65
mill. kroner til å starte bygging og prosjektering av nye fengselsplasser
i Halden, Bergen, Fræna og Indre Salten.
Disse medlemmer mener det er
viktig med nærpoliti for å bekjempe hverdagskriminaliteten
og vil bevilge 50 mill. kroner mer til politiet. Dette vil gi rom for
styrke nærpolitiet slik at politiet flere steder kan være
på vakt i helgene og kan delta aktivt i forbyggende arbeid.
Disse medlemmer mener at et godt
rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske
og sosiale forskjeller skal ikke være avgjørende for
enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand
og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn
av manglende økonomisk evne. Derfor vil disse medlemmer gå imot å gjeninnføre egenandeler
på fri rettshjelp.
På det internasjonale området
vil disse medlemmer videreføre støtte
til kandidatlandene Romania og Bulgaria som nå forhandler
om medlemskap i EU, frem til de eventuelt kan tas opp som medlemmer
av EU i 2007. Disse medlemmer viser til Handlingsplanen
for søkerlandene til EU og vil øke støtten
med 5,5 mill. kroner.
Disse medlemmer vil opprettholde
nivået på prosjektsamarbeidet med Russland, og
vil særlig legge vekt på prosjekter relatert til
helse i Nordvest-Russland og på "folk til folk samarbeidet"
gjennom Barentssekretariatet. Bevilgningen til prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS økes med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil øke
tilskuddene til organisasjoner som arbeider innenfor områdene
opplysningsarbeid for fred, informasjon om europeisk samarbeid,
tilskudd til nedrustningsformål og utenriks-politisk
forskning og utvikling. Bevilgningen til dette økes med
9 mill. kroner.
Disse medlemmer vil bevilge 2
mill. kroner til å sanere gjelden til Raftohuset. Raftohuset
representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene
utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig
er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden til Raftohuset
kan nedbetales. Disse medlemmer vil i tillegg øke
tilskuddet til presse, kultur- og informasjonsformål på utenriksområdet
med 3,5 mill. kroner.
I tillegg til dette vil disse medlemmer:
– øke
utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd.
kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging
– bevilge 400000 kroner til Landsforeningen
for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) slik at LLH kan
fortsette sitt antidiskrimineringsprosjekt
– Støtte Thor Heyerdals
stiftelse med 10 mill. kroner
Disse medlemmer foreslår økte
utgifter på nesten 11 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
budsjettforslag. Denne økningen dekkes inn ved økte
skatter og reduserte utgifter. Skatter og avgifter øker
med til sammen 2,3 mrd. kroner, noe som innebærer samme skatte-
og avgiftsnivå som i 2004. Reduserte utgifter og økte
inntekter på til sammen nesten 9 mrd. kroner, følger
dels av at vi kutter i Regjeringens forslag og dels av at vårt
forslag gir innsparinger i forhold til Regjeringens forslag. Nye
anslag for utgiftene i folketrygdens regelstyrte ordninger, særlig
sykelønnsordningen, gir en vesentlig reduksjon i utgiftene.
Disse medlemmer foreslår
et skatteopplegg for 2005 som innebærer om lag uendret
skatte- og avgiftsnivået i forhold til 2004. Disse
medlemmers opplegg har også en mer rettferdig fordelingsprofil
enn det forslaget Regjeringen har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser,
vil disse medlemmer prioritere mer midler til velferd.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil.
Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene
finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale,
og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper,
som pendlerne. Disse medlemmer går derfor
imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg, og foreslår
i stedet:
– Økt
minstefradrag
– Lavere innslagspunkt i toppskatten
trinn 2
– Økt bunnfradrag i formuesskatten
– Økt frikortgrense
– Innføring av en midlertidig
utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000
kroner
– Ingen aksjerabatt ved beregning
av formuesskatten
– Avvikling av ordningen med skattefradrag
for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver
– Fjerning av dagens skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Økning av fagforeningsfradraget
til 2200 kroner
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om:
– Nye lettelser
i toppskatten
– Innstramming i reglene for daglige
arbeidsreiser
– Fjerning av kostfradraget for
pendlere
– Innføring av skatt
på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget
– Innstramming i ordningen med
fradrag for store sykdomsutgifter
– Fjerning av fordelsskatten på egen
bolig
– Økning av merverdiavgiftssatsen
(generell sats og reduserte satser)
– Utvidelse av ordningen med skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Lavere formuesskatt for de som
eier børsnoterte aksjer
– Innstramming i reglene for landbruket
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) under
kap. 2, rammeområde 23 for nærmere detaljer om
skatte- og avgiftsopplegget.
Disse medlemmer viser til at
en ny gjennomgang av folketrygdens regelstyrte ordninger viser at veksten
i sykefraværet synker, og at utgiftene til sykelønn
derfor blir 2,1 mrd. kroner lavere til neste år enn tidligere
beregnet. Utgiftene til andre regelstyrte ordninger blir 450 mill.
kroner mindre enn tidligere anslått.
I disse medlemmers budsjettforslag
ligger det også inne reduserte utgifter til sykelønn
ved at Rikstrygdeverkets kjøper flere operasjoner til sykemeldte.
Når disse medlemmer går
imot å endre sykelønnsordningen, betyr det reduserte
utgifter til sykelønn i helseforetakene, kommunesektoren
og statsadministrasjonen på til sammen 340 mill. kroner.
En økning i merverdiavgiften på ett
prosentpoeng, slik Regjeringen har foreslått, vil øke
prisene med vel en 0,6 pst. Det vil føre til økte
utgifter til kjøp av varer og tjenester i offentlig sektor.
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for i overkant
av 200 mrd. kroner i året, og en prisøkning på 0,6
pst. utgjør derfor en utgiftsøkning på om
lag 1,2 mrd. kroner. Når disse medlemmer går
imot å øke momsen, slipper offentlig sektor denne
utgiftsøkningen.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet anslår at omfanget av den "svarte" økonomien
i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6
pst. av BNP). Dette omfatter økonomisk virksomhet som burde
være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk
kriminalitet. Frisch-senteret har i en undersøkelse fra
2002 anslått at det unndras skatt for mellom 2,9 og 10,9
mrd. kroner i året. Unndragelse av merverdiavgift, særavgifter,
toll mv. er ikke med i denne undersøkelsen.
Det er mye å hente på å øke
de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll
og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Resultater
fra forskning viser at hvert årsverk skatteetaten bruker
på kontroll gir rundt 4,6 mill. kroner i økte
skatteinntekter. Kemnerkontoret i Oslo regner med at den enkelte ansatte
ved kontoret i gjennomsnitt avdekker skatteunndragelser for rundt
3,8 mill. kroner hvert år.
Avdekkingen er bare den direkte effekten av
kontrollvirksomheten. I tillegg vil økt kontroll ha en
preventiv effekt, som fører til at den samlede innbetalingen
av skatter og avgifter vil øke. Det er grunn til å tro at
den preventive effekten vil være langt større
enn den direkte effekten av økt kontroll.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
til alternativt budsjett styrke kontrollen hos kemneren med 75 årsverk,
og hos skatteetaten med 150 årsverk. Samlet bidrar dette
til økt avdekking av skatteunndragelser på i overkant
av 500 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å styrke Økokrim
med 9 stillinger til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Kontantstøtte til småbarnsforeldre
ikke er en del av disse medlemmers familiepolitikk,
og vi vil derfor avvikle ordningen fra 1.juni 2005. Kontantstøtten synes
bare å virke inn på mødrenes atferd i
forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre
sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster
hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser
at ordningen fører til en svært liten økning
i den tiden foreldre og barn får sammen. Kontantstøtten
fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn
ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har
råd til å miste kontantstøtten. Barnehage
gir disse barna et integreringsfortrinn i det norske samfunn.
I tillegg til dette vil disse medlemmer:
– kutte
overføringene til privatskoler med 500 mill. kroner for å skaffe
tilstrekkelig for rom for å prioritere kommunenes økonomi
og gjennom det, en satsing på den offentlige skolen
– forskyve investeringer på 200
mill. kroner i forsvaret til 2006, og kreve at forsvaret effektiviserer driften
med 100 mill. kroner
– gå imot å omdanne
og konkurranseutsette Jernbaneverket og å omdanne Kystverkets
produksjonsvirksomhet og noe som innebærer netto besparelse på 32,2
mill. kroner som Regjeringen foreslår bevilget til omstillingsutgifter
– redusere bevilgningen på Ymse
med 1 mrd. kroner
– redusere bevilgningene til Statsbygg
med 100 mill. kroner
– øke inntekter fra salg
av eiendommer Fornebu med 200 mill. kroner og fra GSM-konsesjoner
med 200 mill. kroner
– redusere finansieringsordningen
under EØS-avtalen og i det utvidede EØS med hhv.
45 og 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstilling, i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
i tillegg til sine merknader under de enkelte punkter i denne og øvrige
budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet
fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005:
Vårt alternativ: Arbeid og rettferdighet
Vårt
mål er et rettferdig Norge. I dag øker klasseskillene,
og de rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet.
Stadig flere lever i fattigdom, selv i et av verdens rikeste land.
I rapporten Forskjells-Norge 2004 dokumenterte SV at forskjellene
har økt under regjeringa Bondevik. Med SVs alternative
statsbudsjett viser vi hvordan denne utviklingen kan snus dersom den
politiske viljen er til stede.
I denne stortingsperioden er det gitt 19 mrd.
kroner i skattelette - i all hovedsak til dem som hadde mest fra før.
I dette budsjettet foreslår Regjeringa å gi ytterligere
2,4 mrd. kroner i skattelettelser - småpenger til vanlige
folk, titusener til de rikeste. Sosialistisk Venstreparti går
motsatt vei - skattelettelser for alle med vanlige inntekter, mens
de rikeste må betale mer.
Arbeidet for å skape full sysselsetting
må avløse regjeringas passive politikk. Alle må gis
lik tilgang til gode velferdsordninger ved at velferdsstaten bygges
ut og forbedres, ikke bygges ned og privatiseres. En solidarisk
velferdspolitikk betyr velferd, rettigheter og omfordeling - ikke
veldedighet, tilfeldighet og utdeling.
Et samfunn hvor alle som kan og vil har et arbeid,
er det viktigste tiltaket mot fattigdom og økte forskjeller. Arbeid
til alle kan bare oppnås gjennom en målrettet politikk.
Det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe økte
forskjeller er å hindre arbeidsledighet. Særlig
viktig er effektive tiltak mot langtidsledighet. Kampen mot ledighet
betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Sosialistisk
Venstrepartis tiltak mot ledighet i budsjettet gir rundt 17000 nye
arbeidsplasser, ganske likt fordelt på effekten av ulike
næringstiltak og av utvikling av offentlige tjenester.
Alle barn og unge skal sikres like muligheter
til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling.
Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn
og unge like rettigheter.
Vi kan ikke akseptere at det finnes tusenvis
av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende
fattigdom. Barn i fattige familier blir i økende grad stengt
ute fra felles sosiale sammenhenger.
Sammen med å få ledige i arbeid,
må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker
de direkte overføringene til barnefamiliene. Sosialistisk
Venstreparti foreslår bl.a. oppfølging av barnehageavtalen
med full dekning og maksimalpris på 1750 kroner pr. måned, økt
barnetrygd og reduserte priser i SFO.
Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle
og fornye den offentlige skolen, slik at hver enkelt elev kan utvikle
sine faglige og sosiale evner og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige
muligheter for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt
og variert. Dette innebærer undervisning i ulike grupperinger,
prosjektarbeid og tettere oppfølging, og mindre tradisjonell
kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte lærebøker,
digitale læremidler og nødvendig materiell i både
teoretiske og praktiske fag. Derfor går Sosialistisk Venstreparti
inn for å bevilge 1000 kroner pr. elev til alternative
læringsformer og undervisningsmateriell i grunnskolen,
i tilegg til å øke satsingen på IKT med
50 mill. kroner.
Bedret kommuneøkonomi er det viktigste
tiltaket for bedre skoler. I tillegg øker Sosialistisk
Venstreparti rammene til låneordningen til oppussing og
bygging av skoler med 3 mrd. kroner, og det settes av penger til gratis
læremidler i videregående skole.
Det er i kommunene at velferden produseres.
Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre
smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede
midler slik at Sosialistisk Venstreparti totalt styrker kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringa.
Regjeringas forslag til sykehusbudsjett for
2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud i
fare. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå en styrking
av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005, samtidig som kravet
til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år
ut i tid.
Mange mennesker sliter med mentale problemer,
og ventetiden på å få hjelp både
lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for
barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Sosialistisk
Venstreparti gjør tre grep i psykiatrisatsingen:
1. Styrking av det lokale
behandlingstilbudet.
2. Større satsing på barn
og unge.
3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige
i det psykiske helsevernet.
Miljøvern handler om å forstå at
ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem
og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller
vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland.
Det betyr tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom
satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp
og en storstilt satsing på jernbane og kollektivtransport. Sosialistisk
Venstreparti har også prioritert tiltak for å sikre
de fattigste i verden rent drikkevann, for å verne om naturarven
internasjonalt og nasjonalt, og som vil skape miljøvennlige
arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt
reiseliv, miljøinnovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.
En arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000
personer er sløsing med samfunnets ressurser. Sosialistisk
Venstrepartis økonomiske politikk reduserer ledigheten,
gir bedre fordeling og gjør Norge til et bedre samfunn.
Gjennom klare omprioriteringer i forhold til Regjeringas budsjett
klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som regjeringa.
Privat forbruk øker, mens offentlig
sektor mangler penger. Regjeringas forslag til budsjett for 2005
forsterker denne utviklingen med skattelette til de rikeste, rekordlav
rente og ekspansiv finanspolitikk. I praksis betyr dette at bilsalget
og boligprisene går opp, mens antallet lærere
og sykepleiere reduseres og arbeidsledigheten holder seg høy.
Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at
vi har gode tider foran oss. Når Regjeringa allikevel legger opp
til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom
rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye
oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten
i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten,
samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues
av overoppheting.
Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste
ressurs. Som det framkommer i figuren nedenfor, representerer arbeidskraften
80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet,
utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen
til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig
viktig for den enkelte av oss, men også for å skape
gode samfunn. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den
enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing
med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største
trusselen mot velferdsstaten.
I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige
stabilt på 15-16000. Nå er antallet økt
til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001.
Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt
risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer
av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen
i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.
Det er også bekymringsverdig at det
er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen.
Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt
fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst.
(98000) neste år, på tross av relativt høy
temperatur i økonomien. SSB regner med en ledighet på 3,8 pst.
i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007.
Det kan følgelig slås fast at en videreføring
av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram
i tid på rundt 100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive
tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.
Den økonomiske politikken Regjeringa
fører, stimulerer først og fremst det private
forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten
av økning er derfor liten. Det som først og fremst
hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært
stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i
oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går
nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester
er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten
i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om
at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og
innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.
Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet
er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere
arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk
som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.
Mye av debatten om den økonomiske politikken
i Norge dreier seg rundt bruken av oljepenger og den såkalte
handlingsregelen. I budsjettforslaget for 2005 holder Sosialistisk
Venstreparti seg innenfor samme bruk av oljepenger som Regjeringa.
Imidlertid er vi skeptisk til en firkantet regel der utforming av
finanspolitikken skal knyttes til utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder.
I nedgangstider bør man bruke penger målrettet
for å få hjulene i gang, i gode tider kan man
være mer tilbakeholden. I praktisk politikk har partiene
som er klare forsvarere av handlingsregelen vist seg å ligge
svært nær Sosialistisk Venstrepartis holdning
til bruk av oljepenger.
66 mrd. kroner er summen av oljepenger som tilføres statsbudsjettet
for neste år, opp fra 58 mrd. kroner i år. Dette
er også 24 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle
tilsi. På tross av en klart bedret økonomisk situasjon, økes
altså bruken av oljepenger med 8 mrd. kroner.
Sosialistisk Venstreparti har merket seg at
Regjeringa mener dette er ansvarlig økonomisk politikk,
og går inn for samme ramme for bruk av oljepenger som Regjeringa.
For å unngå at det bygger seg opp nye ubalanser
i enkeltnæringer som boligmarkedet og oljeindustrien, foreslår
SV målrettede tiltak. Innenfor rammen går SV inn
for en omfordeling fra privat til offentlig sektor.
Boligprisen har økt med 11,6 pst. siste år.
For de som allerede eier sin egen bolig er dette gode nyheter, men kjøp
av den første boligen blir vanskeligere. Renta er nå på et
historisk lavt nivå, 1,75 pst. Høsten 2002 lå renta
på 7 pst. Den kraftige nedgangen er en kraftig stimulans
av norsk økonomi, og en viktig del av forklaringen på økningen
i boligprisene. Når det blir billigere å låne
penger, har boligkjøperne mulighet til å betjene et
større lån.
Men renta kommer til å øke
igjen. Når og hvor mye er det ingen som vet. SSB har beregnet
at 182000 husholdninger vil få problemer med å betale
lånet sitt hvis rentenivået øker til
7,5 pst. - altså nivået vi lå på for
to år siden.
I denne situasjonen foreslår Regjeringa å fjerne
skatten på fordelen av egen bolig. Det betyr at det blir
billigere å eie sin egen bolig, noe som vil gi økte
boligpriser nokså umiddelbart. Gevinsten ved skattelettelsen vil
gå til dagens boligeiere, mens de som skal inn på boligmarkedet
for første gang vil møte enda høyere
priser. Dette er usosialt.
Husholdningenes gjeld er allerede faretruende
høy. Regjeringas politikk for økte boligpriser
kombinert med kunstig lav rente øker faren for en ny gjeldskrise.
Pengepolitikken har for øvrig beveget
seg i riktig retning. Norges Bank har endret styringsmål
fra et ensidig fokus på inflasjonen, til også å ta
hensyn til pengepolitikkens effekt på sysselsetting og
produksjon. Sosialistisk Venstreparti setter pris på at
Sentralbanken lærer av kritikk og tidligere feil.
Det forventes sterk vekst i oljeinvesteringene
i år og neste år. Fra et allerede høyt
nivå på 63 mrd. kroner i 2003 vil nivået øke
til 69 mrd. kroner i år og 78 mrd. kroner neste år
(2001-kroner). Videre framover forventes det kraftig nedgang til
44 mrd. kroner i 2008. Leverandørindustrien må neste år
produsere alt hva remmer og tøy kan klare. Sannsynligvis
må arbeidskraft hentes fra andre næringer og utlandet
for å få gjennomført oppdragene. Få år
senere vil ordrebøkene være tynne, med permitteringer
og arbeidsledighet som resultat.
Alternativet til en slik berg- og dalbane i
aktivitetsnivået, går Sosialistisk Venstreparti
inn for å skyve noen av investeringene som er planlagt
for neste år et år eller to fram i tid. Totalt
dreier dette seg om 2,75 mrd. kroner i reduserte investeringer for
staten, noe som vil gi om lag samme investeringsnivå i
2005 som det forventes i dag. Konsekvensen for norsk økonomi
blir et noe lavere tempo i oljeutvinningen, men også mindre
problemer med presstendenser i denne sektoren neste år, og
bedre utnyttelse av ressursene i sektoren på sikt.
Til sammen betyr disse tre faktorene at vi nå er
inne i en periode med sterk stimulans av norsk økonomi. Det
er grunn til å frykte at dette kan skape grunnlag for nye
ubalanser i norsk økonomi. Særlig synes faren
for en ny gjeldskrise i husholdningene å være
til stede. Det er også fare for press i leverandørindustrien
til oljesektoren. Den sterke økningen i oljeinvesteringer
er ikke bærekraftig, verken i et miljømessig eller
i et økonomisk perspektiv.
Likevel ventes arbeidsledigheten bare å synke
marginalt. Utfordringen er derfor å finne en dosering av finanspolitikken
som gir redusert arbeidsledighet, samtidig som risikoen for en for
sterk stimulering av økonomien reduseres.
Hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe
staten inntektene som er nødvendige for å finansiere
det ønskede nivået på offentlige tjenester
og overføringer til private. Skattesystemet må derfor
sikre det offentlige stabile inntekter på en måte
som virker rettferdig og har legitimitet i samfunnet, og som ikke
unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien.
Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer
til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et
samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004"
dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng
har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller
her også. Under den sittende Regjeringa er det dessuten
ført en politikk som øker disse forskjellene.
Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for
fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved
progressive skatter øker andelen skatt med økende
inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter
bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.
Sosialistisk Venstreparti bygger sin politikk
på et økologisk helhetssyn og arbeider for at
verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk
og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser.
Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av
mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene.
De viktigste eksemplene på skatter som på denne
måten motvirker negativ adferd er miljøavgifter og
helsemessig begrunnede avgifter. Sosialistisk Venstrepartis skattepolitikk
må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.
Det er viktig at skattene har legitimitet. At
befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at
byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig
måte, er avgjørende både for omfanget
av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft
i et demokrati.
På denne bakgrunn foreslår
Sosialistisk Venstreparti et skatteopplegg med følgende
hovedelementer:
– Sterkere
bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold
til dagens skatteopplegg gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg skattelettelser
for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende
fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000
kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette.
I forhold til Regjeringas forslag er skattelettelsene i bunn omtrent
de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra
381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn
til at Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om å øke
merverdiavgiften.
– Sosialistisk Venstreparti går
inn for en grønn skatteveksling der økte skatter
på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid.
Totalt øker Sosialistisk Venstreparti miljøavgiftene
med 3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften
og redusere avstandsulempene i distriktene.
– Totalt øker Sosialistisk
Venstreparti skattene neste år med 4,9 mrd. kroner i forhold
til Regjeringas forslag, med en budsjettvirkning på 3,7
mrd. kroner. Fra dette må vi trekke reduserte egenandeler på 1,2
mrd. kroner, og prisjustering av barnetrygden på 320 mill.
kroner. Nettoøkning i skattene i forhold til Regjeringas
forslag er dermed 3,4 mrd. kroner, med en budsjettvirkning på 2,2
mrd. kroner. Det betyr omtrent uforandret skattenivå i
forhold til skattenivået høsten 2004.
– Skattenivået for næringslivet
er tilnærmet det samme som Regjeringas forslag.
SVs
skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i
forhold til regjeringa i 2005. Mill. kroner. |
| Reell effekt | Budsjettvirkning |
Minstefradrag, sats fra
27 til 29 pst., øvre grense fra 56000 til 61200 | -2455 | -1965 |
Fradrag i arbeidsinntekt økes
fra 31800 til 38000 | -300 | -240 |
Frikortgrense økes
fra 30000 til 35000 | -60 | -50 |
Redusert arbeidsgiveravgift | -2000 | -1600 |
Toppskatt, innslagspunkt
381000 trinn 1, fra 943400 til 587780 for trinn 2. Viderefører
2004-satser. | 4900 | 3920 |
Alminnelig skatt, personer
og næringsliv, fra 28 til 28,5 pst. | 4330 | 2800 |
Skatt på aksjeutbytte,
17 pst. | 3400 | 2750 |
Formuesskatt, bunnfradrag økes
fra 151000 til 300000 | -1010 | -805 |
Fjerne smutthull i skatt
på kapital- og arbeidsinntekt | 1620 | 1298 |
Boligskatt, mot fjerning
av skatt på egen bolig | 1890 | 1510 |
Økte avskrivningssatser,
maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederier | 1260 | 1010 |
Miljøavgifter,
CO2-avgift, el-avgift og emballasjeavgift | 2317 | 1942 |
Årsavgift for
bil, geografisk differensiering | -675 | -675 |
Dokumentavgift, fritak
under 30 år. | -900 | -720 |
Mot momsøkningen | -6060 | -5189 |
Mot diverse skatteendringer
fra Regjeringa | -75 | 0 |
Nulling av egenandelsøkninger | -1200 | -1200 |
Prisjustering
av barnetrygden fra 11640 til 11900 | -320 | -320 |
Sum | 3312 | 2196 |
Der Regjeringa prioriterer skattelettelser for
de høytlønte, setter Sosialistisk Venstreparti
av penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter,
mens personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale
mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som
viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler
seg. I tabellen nedenfor har vi en oversikt over hva dette betyr
for den enkelte skatteyter.
Fordelingsprofil
(effekt av endringer i toppskatt,
alminnelig skatt og bunnfradrag), lønnstaker. |
Inntekt | Endring ift.
Regj | Endring ift.
dagens system |
50000 | -1676 | -1312 |
100000 | -1426 | -1062 |
150000 | -410 | -2090 |
200000 | -513 | -2613 |
250000 | -512 | -2360 |
284000 | -342 | -2190 |
300 000 | -262 | -2 110 |
350000 | -12 | -1860 |
381000 | 143 | -3393 |
400000 | 713 | -3298 |
450000 | 2213 | -3048 |
500000 | 3713 | -2798 |
600000 | 7446 | -1564 |
750000 | 20946 | 8186 |
1000000 | 43446 | 21028 |
2000000 | 133446 | 26028 |
I denne oversikten er bare endringer i skatt
på lønnsinntekt inkludert.
En person med inntekt på 200000 kroner
vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med Sosialistisk Venstreparti
enn med Regjeringas forslag, mens en person med inntekt på 500000
kroner vil få omtrent 3700 kroner mer i skatt med Sosialistisk
Venstreparti. Men i tillegg går Sosialistisk Venstreparti
mot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt betyr dette
en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person over 17 år. Folk
flest får derfor skattelettelse med Sosialistisk Venstreparti,
mens de med høye inntekter må betale mer skatt.
I tillegg gir tetting av smutthull og innføring
av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for
Norges rike. For å illustrere hvordan dette slår
ut, tar vi med to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte
og formue i form av uregistrerte aksjer.
Figuren viser med all ønskelig tydelighet
at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste.
I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige
verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral
brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike
mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Sosialistisk
Venstreparti foreslår å gjøre dette smutthullet
smalere ved at skatteverdien skal være lik ligningsverdien.
Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt
i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte.
Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste.
Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill.
kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte
52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten
30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten
sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
i årets budsjett å gjeninnføre skatt
på aksjeutbytte med sats 17 pst.
Til sammen gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg
en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet,
til dem som har minst.
Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For
eksempel vil en CO2-avgift være
en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere
til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp,
og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon
anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og
bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette
gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det
billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til
redusert arbeidsledighet.
Konkret går Sosialistisk Venstreparti
inn for følgende grønne endringer i skatteopplegget:
– El-avgiften økes
med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing,
og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Sosialistisk
Venstreparti går også inn for å utvikle
et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.
– Alle satser i CO2-avgiften økes med 20 øre.
Dette vil øke mulighetene for at Norge overholder sine Kyoto-forpliktelser.
Det innføres CO2-avgift
for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands.
– Emballasjeavgiftene økes
for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere
produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt
med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes
med 1 kroner pr. enhet.
– Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.
– Fjerne kjøreveisavgiften
på jernbane.
– Gå inn for skatteendringer
som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner
på norsk sokkel.
– Inntektene benyttes til å redusere
arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres
for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler
(arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift
til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften
til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling
på 2,3 mrd. kroner.
– SVs grønne skatteopplegg
må ses i sammenheng med rekken av positive tiltak som skal
stimulere til mer bærekraftig verdiskaping (se under)
Politikk handler om prioritering. For å skape
rom for viktige tiltak som vil gi oss et bedre, mer rettferdig og bærekraftig
samfunn, foreslår Sosialistisk Venstreparti å gjøre
kutt på flere områder i Regjeringas forslag til budsjett.
Full oversikt over endringene følger som vedlegg, men her
er en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis største
og viktigste kutt, med en kort begrunnelse.
Oljeinvesteringene kuttes med 2,25 mrd. kroner.
De ressursene som ikke brukes i petroleumsvirksomheten
vil sjølsagt bli brukt til annen virksomhet, som også vil
gi avkastning. Mye tyder på at de store feltenes tid er
over på norsk sokkel, slik at alternative investeringer
kan være like lønnsomme som oljeinvesteringer. Eksempel
her er Snøhvit-utbyggingen som i ettertid har vist seg å være
en svært tvilsom investering. Figuren foran viser at den
norske nasjonalformuen sitter i nordmenns hender og hjerner. Investeringer
som øker verdien av vår arbeidsinnsats vil derfor
være det viktigste vi gjør, jf. Sosialistisk Venstrepartis
satsing på skole, forskning og utdanning.
Sosialistisk Venstrepartis kutt i oljeinvesteringene utgjør
ca. 3 pst. av det forventede nivået på oljeinvesteringene
på norsk sokkel. Sjøl om oljeselskapenes investeringer
reduseres tilsvarende, vil totalt investeringsnivå ligge
på samme nivå som i år. Lavere investeringsnivået
neste år vil bidra til at investeringene kan ligge på et
høyere nivå i årene som kommer, i stedet
for den kraftige nedbyggingen som er venta i årene som kommer.
Forsvarsbudsjettet reduseres med 3 mrd. kroner.
Bare USA bruker mer penger pr. innbygger på forsvaret
enn Norge:
1. USA 8851,
2. Norge 7069,
3. Storbritannia 5347.
Sosialistisk Venstreparti synes det er tilstrekkelig å bruke
27 mrd. kroner årlig på forsvaret, mens de andre vil
bruke 30 mrd. kroner. Et slikt kutt vil sjølsagt få konsekvenser,
men sjøl med kutt på 10 pst. vil vi ligge på 2.
plass på statistikken.
Kontantstøtten fjernes, noe som frigjør
2,9 mrd. kroner.
Kontantstøtten gjør barnehageplass
så dyrt (barnehagepris + kontantstøtte)
at de barna som trenger barnehagene mest, ikke har råd.
Det gjelder innvandrere, familier med rusproblemer, etc. Prinsippet
om at innbyggerne skal få betalt for at de ikke bruker
offentlige tilbud, er meningsløst, jf. f.eks. sykehus,
aldersinstitusjoner og fengsler. Også ut fra likestillingshensyn
er kontantstøtten en dårlig løsning.
Fjerne eksportsubsidier til norsk landbruk,
370 mill. kroner.
Eksportsubsidier er et av de viktigste hindrene
for landbruket i den fattige delen av verden, og bør avvikles
umiddelbart. Norsk landbruk får støtte for å produsere
matvarer til nordmenn, av hensyn til distrikt og beredskap. Det
skal vi fortsette med, men ikke i en slik grad at vi må subsidiere
eksporten av overskuddsporduksjon.
Redusere støtten til private skoler,
550 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke
noen vekst i tilbudet av private skoler. Den offentlige skolen skal
være så bra at alle skal føle at gi deres
barn en god og tilpasset undervisning, og blir en arena for alle
barn, uavhengig av foreldrenes ressurser. Det forutsetter at ressursene
brukes på den offentlige skolen, ikke på å bygge opp
flere private skoler.
Redusert veibygging i sentrale strøk,
550 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti kutter veiinvesteringer
der det er direkte konkurranse mellom tog og vei. Pengene brukes
på økt satsing på kollektivtrafikk, veiutbygging i
distriktene og rassikring.
Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk
skal være basert på to hovedprinsipper: Bærekraftighet
og innovasjon. En næringspolitikk basert på disse
prinsippene representerer trygge, langsiktige arbeidsplasser, som også bygger
på Norges fortrinn i konkurransen med andre land. En næringspolitikk
basert på en kombinasjon av innovasjon og bærekraftighet
representerer også et område med stort potensial
for vekst, som ikke bare trygger eksisterende arbeidsplasser men
skaper mange nye - i byene så vel som distriktene. Dette
er tvingende nødvendig med en arbeidsledighet som har låst
seg fast på et nivå på rundt 100000 mennesker.
Samtidig er utviklingen innen miljøområdet
meget uheldig. Utslippene av klimagasser øker kraftig,
og tall fra SSB viser at utslippsveksten for det meste økte utslipp
fra industri og veitrafikk. Til tross for omfattende og forpliktende
internasjonale miljøavtaler øker også utslippene
av mange farlige miljøgifter.
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker innsatsen
for å nå disse to målene med næringspolitikken.
Verdiskaping dreier seg om å produsere
det folk trenger på en mer fornuftig måte. Kampen
mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Sosialistisk
Venstrepartis tiltak mot ledighet utgjør rundt 17000 arbeidsplasser.
De viktigste grepene (økning i forhold
til Regjeringas forslag):
Bedre avskrivningsregler | 1350 mill. kroner | 1350 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Forskning | 1300 mill. kroner | 1300 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Innovasjon Norge | 655 mill. kroner | 1100 arbeidsplasser (flere
på sikt) |
Miljøtiltak | 500 mill. kroner | 500 arbeidsplasser |
Økt støtte
til film, media, kultur | 400 mill. kroner | 600 arbeidsplasser |
Bioenergi | 50 mill. kroner | 4000 arbeidsplasser (inkl
reguleringer,
jf. Sosialistisk Venstreparti-forslag) |
Fiskeri, kysteredskap m.m. | 300 mill. kroner | 450 arbeidsplasser |
Næringstiltak | 4055
mill. kroner | 9300
arbeidsplasser |
| | |
Flere ansatte i skole og
helse | 5000 mill. kroner | 5000 arbeidsplasser |
Oppussing av skolebygg | 3000 mill. kroner | 3000 arbeidsplasser |
Barnehager | 375 mill. kroner | 750 arbeidsplasser |
Jernbanesatsing | 1200 mill. kroner | 1200 arbeidsplasser |
Utvikling
av offentlige tjenester | 9200
mill. kroner | 9950
arbeidsplasser |
Dette er hovedsatsingene. Til sammen utgjør
dette rundt 19000 nye, faste arbeidsplasser. Til fratrekk kommer
reduserte investeringer i veibygging i sentrale strøk samt
reduserte forsvarsinvesteringer (3,5 mrd. kroner, i hovedsak kutt
i anskaffelser), anslått til 1500 arbeidsplasser. Sosialistisk
Venstreparti beholder 2004-nivået på oljeinvesteringene,
og antall arbeidsplasser reduseres således ikke i forhold
til nivået i 2004. Sosialistisk Venstreparti øker
skatten for næringslivet med 0,5 prosentpoeng, dvs. drøyt
300 pr. arbeidsplass i året.
Bærekraftighet er et helt grunnleggende
prinsipp for at vi kan ha en industriell virksomhet uten at miljøet blir ødelagt.
I dag er for stor del av vår næringspolitikk preget
av en virksomhet som skader naturarven, sprer miljøgifter
og reduserer det biologiske mangfoldet. Et eksempel på det
er fra Mjøsa, hvor det i vår ble avslørt at
fisken hadde store konsentrasjoner av miljøgifter. SFT
kjente til utslippene, men begrenset seg til å påpeke
at fabrikken burde finne andre stoffer. Det finnes alternativer
til disse stoffene i enkelte anvendelser, men det er et stort marked
for fullgode erstatninger til alle anvendelser. Utviklingen av gode
alternativer til dages bruk av miljøgifter er et godt eksempel
på hvordan en næringspolitikk som kombinerer innovasjon
og bærekraftighet, gir et godt grunnlag for vekst og arbeidsplasser.
Et viktig grep når det gjelder modernisering
av næringslivet er raskere avskrivningsmuligheter for maskiner
og utstyr, som Sosialistisk Venstreparti i år igjen foreslår
endret fra fem til fire år. Dette forslaget betyr at det
blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere
i nytt og mer moderne utstyr. Studier viser at norsk næringsliv
ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt maskineri og utstyr.
Dermed er tiltaket spesielt målrettet i forhold til hvilke
framtidsretta innovasjonsbehov norsk næringsliv har. Sosialistisk Venstreparti
foreslår 1,35 mrd. kroner til dette tiltaket.
For å styrke forskningsaktivitetene
i Norge foreslår Sosialistisk Venstreparti som eneste parti
en skikkelig satsing på grunn- og anvendt forskning. Til
sammen foreslår Sosialistisk Venstreparti 1,3 mrd. kroner
i økning på forskningsbudsjettene.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått
mot ordningen med skattefradrag i næringslivet for forskning (den
såkalte SkatteFUNN-ordningen), og har i sine budsjetter
erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente
av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår
for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti
inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.
I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi,
eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke
i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp
på svensk nivå, dvs. ti pst., innen 2010, gjennom å etablere
en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape
4000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht.
Norsk bioenergiforening. De viktigste tiltakene for bioenergi skjer
gjennom forskrifter, som f.eks. krav om at alle nybygg over 1000
kvadratmeter skal bygges ut med vannbåren varme (i dag
gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning
for å legge om til vannbåren varme i skolebygg
og andre store private og kommunale bygg, samt at alle nye boligfelt
(over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren
varme. Sosialistisk Venstreparti ønsker å bruke
50 mill. kroner på bioenergitiltak utover Regjeringas forslag.
Innovasjon Norge er statens viktigste redskap
for å styrke innovasjon og modernisering i hele landet.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Innovasjon
Norge med 550 mill. kroner i tilskudd og lån, og samtidig
presisere strammere grenser for hva Innovasjon Norge skal bidra
til å utvikle. Midlene skal gå til program for miljøteknologi,
program for distriktsutvikling, styrking av ordningen med forsknings-
og utviklingskontrakter, næringsretta design og modernisering
av fraktefartøyene.
Dette er Sosialistisk Venstrepartis hovedsatsninger for
et mer bærekraftig næringsliv:
– 1350 mill.
kroner til bedre avskrivningsregler.
– 1300 mill. kroner i økt
forskning (grunnforskning og anvendt forskning).
– SkatteFUNN-ordningen beholdes
i påvente av evaluering.
– 500 mill. kroner til miljøtiltak.
– 400 mill. kroner til film, media
og kultur.
– 200 mill. kroner til program
for miljøteknologi; produkter og tjenester som kombinerer
miljø og lønnsomhet.
– 200 mill. kroner går
til distriktsutvikling.
– 80 mill. kroner er tilskudd
for å modernisere kystfraktefartøyene, som i dag
slipper ut store mengder CO2 og NoX.
– 60 mill. kroner går
til å styrke forsknings- og utviklingskontrakter.
– 10 ekstra mill. kroner går
til næringsretta design.
– 5 mill. kroner går
til oppussing av gamle, bevaringsverdige stålbåter.
Til sammen 1,905 mrd. kroner.
En ren natur i balanse, uten ødeleggende
inngrep, har en egenverdi. Kvaliteten av å være
i verna natur er høyt verdsatt av de besøkende.
Nasjonalparkene våre og de verna områdene i Norge,
er verna med utgangspunkt i landskapskvaliteter og biodiversitet,
som gir et godt utgangspunkt for turisme i de samme områdene.
Ved riktig håndtering av disse spørsmålene,
vil det bli lettere å verne natur i fremtiden: De besøkende
blir oppmerksom på de unike verdiene og opptrer varsomt
for ikke å skade naturen, og lokalbefolkningen kan få inntekter
av virksomheter knyttet til vern og bruk. Utfordringen er å sikre
at turisme og næringsutvikling i verna områder
er bærekraftig og behandles på riktig måte.
Det dreier seg om å utvikle en turistnæring
som er miljøvennlig eller økologisk - en grønn
turisme.
I 2004 kåret National Geographic Traveller
norske fjorder til verdens beste reisemål. 2005 er friluftslivets år.
Dette gir Norge en stor mulighet til å etablere ikke bare
fjorder, men hele landet, som verdens beste turiststed - med et
grønt perspektiv. Norge kan utvikle en stor og livskraftig
grønn turistnæring, som bruker naturen på naturens
premisser. I en slik strategi inngår bruk av hele naturen,
fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og til
nasjonalparksentra og rovviltsentra. Turisme er en av verdens raskest
voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange arbeidsplasser
i distriktene, og derfor være et viktig bidrag til å skape
forståelse for bevaring av naturens verdier. Det vil også gi
større aksept for vernet både politisk, blant lokalbefolkningen
og publikum. Sosialistisk Venstreparti går inn for å bevilge
45 mill. kroner til satsingen på grønn turisme.
Det er viktig å fortsette vernearbeidet,
og etablere nye nasjonalparker. Erfaringer fra andre land, som USA,
viser hvordan nasjonalparker kan bli økonomiske drivkrefter,
og profilere områder som merkevare for nasjonalt naturvern.
Etablering av nye nasjonalparker, og effektiv drift av nåværende,
står sentralt i arbeidet med å etablere en grønn
turisme i Norge. Nasjonalparksentrene bør styrkes - både
for å gjøre informasjonsarbeidet bedre, for å utvikle
nye ansvarsområder som f.eks. innen forskning og utvikling,
oppgaver knyttet til historie og naturbaserte aktiviteter, og for å kunne
være koordinator for arbeidet med å utvikle grønn
turisme lokalt.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
bevilgningene til nasjonalparkene med 15 mill. kroner.
Norge har mange kulturminner med unik verdi,
og fem av dem ligger inne på UNESCOs verdensarvliste. Bryggene
i Bergen, bergstaden Røros og stavkirkene er alle reisemål
som gjør Norge til et særs attraktivt reisemål.
Sosialistisk Venstreparti bevilger totalt 59 mill. kroner til å styrke
kulturminnevernet.
For etablering av Grønn Turisme, foreslår
Sosialistisk Venstreparti:
– Ta initiativ
til et prosjekt for grønt reiseliv, 45 mill. kroner.
– Styrke kulturminnevernet, 59
mill. kroner.
– Legge til rette for økt
friluftsliv, 21 mill. kroner.
– Økte tilskudd til fiskeformål,
25 mill. kroner.
– Styrke drift av nasjonalparker,
30 mill. kroner.
Til sammen: 180 mill. kroner.
Innen landbruket trengs en kraftig satsing for å sikre sysselsetting
samt dreie virksomheten over i mer miljøvennlig retning.
Landbruket sliter med lite optimisme og svak rekruttering. Dette
er et problem som må følges opp over flere år,
men Sosialistisk Venstreparti foreslår i første
omgang å bruke 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering
til landbruket. Videre er det nødvendig å legge
om deler av driften på en måte som reduserer miljøskaden
som landbruket forårsaker. Spesielt gjelder dette avrenning,
som gir forurensingsproblemer i vassdrag. Her foreslås
det iverksatt strakstiltak, med 20 mill. kroner. Et annet viktig
grep som må gjøres er å styrke satsingen
på økologisk landbruk. Regjeringas forslag om
5 mill. kroner til økologisk mat i skoler og barnehager
er for lite. Sosialistisk Venstreparti foreslår 25 mill.
kroner ekstra.
Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti
at tilskudd til skogplanting og kultivering skal økes med
20 mill. kroner. Regjeringa foreslår skatt på generasjonsoverføring
av landbrukseiendommer. Sosialistisk Venstreparti mener at dette
vil forsterke problemene med rekruttering i landbruket, og går
derfor mot denne skatten. Mattilsynets avgiftsnivåer er
for høye, og gjør at en rekke matbedrifter sliter.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere matavgiftene
med 40 mill. kroner, og heller finansiere dette over statsbudsjettet.
Det er ikke gitt at landbruket skal produsere
mat og ingenting annet. Som nevnt ovenfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å styrke
bioenergisatsinga. Norsk landbruk må spille en viktig rolle
når det gjelder utviklingen på bioenergi.
For å sikre og bedre sysselsettingen
i landbruket, og vende landbruket i en mer miljøvennlig
retning, vil Sosialistisk Venstreparti:
– Bevilge
5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering til landbruket.
– Iverksette strakstiltak for å redusere
avrenningen fra landbruket, med 20 mill. kroner.
– Bevilge 25 mill. kroner til økologisk
landbruk.
– Bevilge et tilskudd til skogplanting
og kultivering, med 20 mill. kroner.
– Stoppe forslag om skatt på generasjonsoverføring av
landbrukseiendommer, 30 mill. kroner.
– Redusere matavgiftene med 40
mill. kroner.
– Bevilge 50 mill. kroner til
en handlingsplan for industrialisering av bioenergi.
Til sammen: 160 mill. kroner.
Fisk er en betinget fornybare ressurser - det
vil si fornybar under forutsetning av en bærekraftig forvaltning.
Fiskerinæringa har et stort potensial,
men står samtidig overfor store utfordringer. Når
eksportert kvantum øker samtidig som eksportverdien går
ned, og sysselsettingen i alle ledd i næringa går
ned, så må vi brette opp ermene og ta fatt på jobben.
Sosialistisk Venstreparti vil ikke overlate denne jobben til næringa
alene. Vi skal ta de fiskeripolitiske målene om lønnsomt
og bærekraftig fiskeri alvorlig. Vi skal ta målene
om arbeid og bosetting langs kysten alvorlig. Vi skal ta ansvar
for å utvikle strategier for mer verdiskaping i norsk fiskerinæring.
Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprette
et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Et slikt program
vil kunne bidra til utvikling av spesialiserte matvarer av høy
kvalitet basert på norske lokale og regionale matvaretradisjoner.
Ei bærekraftig høsting av
ressursene er en absolutt forutsetning for Sosialistisk Venstrepartis
fiskeripolitikk. Avsløringer om utkast og ulike former
for ulovlig fiske har satt fokus på miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å øke bevilgningene
til Fiskeridirektoratet og Kystvakta.
Fiskeriavtalen ble sagt opp våren 2004.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterkere satsing på næringstiltak i
fiskeriene, og foreslår å øke bevilgningene
til fôringstilskudd og tilskudd til lineegningssentraler.
Sosialistisk Venstreparti ønsker også å øke
bevilgningene til velferdsstasjonene for fiskere som er viktige
sosiale treffpunkt langs kysten.
Sosialistisk Venstreparti er mot strukturpolitikken som
Regjeringa fører, og foreslår derfor å oppheve strukturkvoteordningen
og strukturavgifta. Sosialistisk Venstreparti vil gå mot
Regjeringas forslag om å innføre kontrollavgift
og den nye havbruksavgiften. Samtidig reduserer vi merkeregisteravgiften.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Bevilge
midler til Innovasjon Norge, for et til verdiskapingsprogram for
fisk, 100 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
fiskeridirektoratet, med 10 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
kystvakten, 100 mill. kroner, og redningstjenesten, 20 mill. kroner.
– Oppheve strukturkvoteordningen
og fjerne strukturavgiften, 70 mill. kroner.
– Økt tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, 30 mill. kroner.
Til sammen: 330 mill. kroner.
Et effektivt transportsystem er en grunnleggende
forutsetning for næringsliv, vekst og arbeidsplasser. Næringslivet
trenger transport av varer og produkter til og fra bedriftene, til
markedene i Norge og i andre land, og må vite at transportsystemet
er til å stole på. Ingen kunde aksepterer forsinkelser
hos NSB som forklaring på hvorfor en kontrakt ikke ble
holdt. Næringslivet må vite at varene leveres
i tide.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke
bevilgningene med over en milliard kroner til jernbaneformål.
En del av investeringene vil gå til et løft for
godstransporten på jernbanen. Det vil gi reduserte kostnader
og mer effektive transporter over lengre avstander. Sosialistisk Venstreparti
vil også ha økt satsing på kollektivtransport,
som i tillegg til bedre miljø vil føre til vil økt framkommelighet
for øvrig transport i sentrale strøk.
Fraktefartøyene står for en
stor del av godstransporten langs den lange Norgeskysten. Men kystens arbeidshester
sliter og har en gjennomsnittalder på over 30 år.
En modernisering av denne flåten vil gi en mer miljøvennlig
transport, og redusere belastningen på veiene.
Verdiskapning skjer både i sentrale
strøk og i distriktene. Sosialistisk Venstreparti ønsker
levende distrikter, regional utvikling og bedre vilkår
for verdiskapning og sysselsetting, og ser et bedret samferdselstilbud
i distriktene som et viktig element i slik satsing. Mange steder
er veistandarden av en slik kvalitet at det hindrer effektiv transport.
Ras er en reell fare. I enkelte fylker er mer enn 40 pst. av fylkesveiene gruslagt
og tåler under 10 tonns akseltrykk. Det er en ulempe for
frakt av gods.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Bevilge
100 mill. kroner til en grusvegpakke.
– Bevilge 80 mill. kroner til
et program for modernisering av fraktefartøyene.
– Bevilge 150 mill. kroner ekstra
til oljevern, maritim infrastruktur og utbygging av fiskerihavner samt
styrke riksvegfergedriften med 50 mill. kroner.
– Øke rammen til riksveger
fylkesvis med 120 mill. kroner.
– Øke rammen til rassikring
med 100 mill. kroner.
Til sammen: 600 mill. kroner.
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktørsetter nye problemstillinger på dagsorden
når det gjelder bosetting, næringsliv og arbeidsplasser
for å skape attraktive og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom
regionale partnerskap samarbeider organisasjonene i næringslivet,
kommuner, fylkeskommunen, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og
frivillige organisasjoner om utforming og gjennomføring
av planer innenfor etablerte program. Fylkeskommunen har en ledende
rolle i det regionale partnerskapet.
Regjeringa har bygget ned de distriktspolitiske
virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er
det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Regjeringa
har gjort lite for å benytte det handlingsrommet som er
innenfor avtalen til å gi næringslivet i distriktene
bedre vilkår.
Distrikts- og næringspolitikken blir
styrket av Sosialistisk Venstreparti ved å satse på bevilgninger
gjennom å bruke handlingsrommet i regional og distriktspolitikken,
og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske
virkemidlene.
Distriktspolitiske hensyn må vektlegges
i alle beslutninger, og viktige framtidsrettede distriktsnæringer som
for eksempel bioenergi og grønt reiseliv må støttes.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke en samarbeids-
og synergistrategi til erstatning for Regjeringas konkurransestrategi,
som fører til sentralisering og dårlige helhetsresultat.
Statens egen virksomhet må pålegges et særlig
ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn. Samarbeid mellom
ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer
må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke
regional utvikling med 245 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti reduserer det totale
skattenivået for næringslivet, dersom man ser
bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Sosialistisk
Venstreparti bruker skattesystemet til å stimulere norske bedrifter
til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter
gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi,
mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi
rimeligere. Dermed legger vi til rette for fortsatt høy
produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig
måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling
framover. Sosialistisk Venstreparti øker skatten på overskudd
med 0,5 prosentpoeng, til sammen 600 mill. kroner - drøyt
300 kroner pr. arbeidsplass i året. Detaljene framgår
av tabellen nedenfor:
SVs skatteopplegg
for næringslivet | Sats | Påløpt | Bokført |
Økte avskrivningsatser
for maskiner og utstyr | Fra 20 til 25 pst. | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederiene | | 1260 | 1010 |
Alminnelig skatt (utslag
for næringslivet eksl petroleumsselskaper) | 28,5 pst. | 790 | 0 |
Alminnelig skatt, petroleumsselskaper | 28,5 pst. | 790 | 390 |
Oppheve skattefradrag for
behandlingsutg og forsikring | | 10 | 8 |
Arbeidsgiveravgift | | -2000 | -1600 |
Årsavgift, geografisk
diff, fra 1.juli (næringslivets andel) | Sone 1: 2700
Sone 2: 1700
Sone 3-5: 0 | -225 | -225 |
Elavgift (næringslivets
andel) | +1 øre | 313 | 235 |
Øke CO2-avgiften, alle satser, nettoeffekt (næringslivets
andel) | +20 øre | 942 | 812 |
CO2-avgift
luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands | Full sats | 200 | 180 |
Grunnavgift på engangsemballasje | +20 øre
pr. enhet | 110 | 100 |
Miljøavgift på glassemballasje | 1 kr pr. enhet | 36 | 32 |
Mot: Innstramming av samvirkebeskatningen | | -30 | 0 |
Mot: Innstramminger i landbruksbeskatningen | | -30 | -30 |
Beskatning av næringslivet øker
med | | 816 | 642 |
Særordninger
for rederne | | 1260 | 1010 |
Beskatning
av næringslivet utenom rederne øker med | | -445 | -368 |
Fellesskapets ressurser er ikke ubegrensede.
Politikk er å velge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer
knallhardt - rettferdig fordeling og like muligheter for alle må komme
først.
Hos folk flest står likhetsidealet
sterkt. Tre av fire nordmenn mener det bør være
et politisk mål å redusere økonomiske
forskjeller. Sosialistisk Venstreparti tar den oppgaven alvorlig.
Vi vil med dette budsjettet gjøre hverdagen atskillig lettere
for mange av dem som sliter med å få endene til å møtes
i dagens Norge. Vi ønsker å ta et viktig skritt
på veien mot å avskaffe fattigdommen i Norge,
og sørge for en mer rettferdig fordeling.
Regjeringa la for to år siden fram
sin såkalte tiltaksplan mot fattigdom (Fattigdomsmeldinga).
I forbindelse med Stortingets behandling av fattigdomsmeldinga la
Sosialistisk Venstreparti, alene eller sammen med andre opposisjonspartier,
inn over 20 konkrete forslag: Om bl.a. økt barnetrygd,
sosial boligbygging, reduserte egenandeler og økt innsats
for å få arbeidsledige i jobb. Tiltakene er ikke
satt ut i livet, fordi regjeringa ikke vil.
I forslaget til statsbudsjett legger Regjeringa
stor vekt på sine tiltak som en oppfølging av
fattigdomsmeldinga. Den viser til at den vil styrke tiltakene mot fattigdom
med ytterligere 255 mill. kroner i 2005. Isolert sett er det vel
og bra, selv om det ikke er tilstrekkelig. Men det hjelper likevel
lite når den generelle politikken leder oss i motsatt retning.
Regjeringa fører klassisk Høyre-politikk - summen
av politikken blir større forskjeller og mer fattigdom.
De siste 10 årene har vi nordmenn opplevd
en vekst uten sidestykke i norsk historie. Vi er et av verdens aller
rikeste land, og i følge FN det beste landet i verden å leve
i. Det er fantastisk. Men ikke alle har fått bli med på festen.
Mellom 15000 og 20000 barn lever i familier som opplever vedvarende
fattigdom.
Statsminister Bondevik har brukt sterke ord
om situasjonen. På Kristelig Folkeparti sitt landsmøte
10.mai 2003 sa han følgende:
"Ja, vi har et fattigdomsproblem - også i
Norge. Jeg bestemte meg for at hvis jeg igjen skulle lede en regjering,
ville jeg ta tak i dette problemet."
Bondevik leder nå en regjering som
har foretatt en systematisk omfordeling fra de fattigste i Norge
til de rikeste. Bondevik snakker mer om fattigdomsutfordringen enn
noen statsminister i nyere tid. Samtidig står Regjeringa
for en politikk som øker forskjellene mer enn noen regjering
i nyere tid.
Tidligere i høst la Sosialistisk Venstreparti
fram rapporten "Forskjells-Norge 2004". Den dokumenterer forskjells-utviklingen
i Norge de siste årene.
Data fra SSBs selvangivelsesstatistikk viser
med stor tydelighet at inntektsfordelingen i Norge er skjev. Den rikeste
tidelen av oss mottar 30 pst. av bruttoinntekten i landet. Mens
de ti pst. fattigste i snitt har en brutto årslønn
på 21200 kroner, har de ti pst. rikeste en lønn
på 775300 kroner. Ser vi på de aller rikeste,
har den prosenten med høyest bruttolønn i snitt
en inntekt på nesten 2,4 mill. kroner, og mottar med det
9,1 pst. av all bruttoinntekt i landet.
Forskjellene har blitt forsterket spesielt de
siste årene, med en klar økning fra 2001 til 2002.
Rapporten "Forskjells-Norge 2004" gir mer utfyllende informasjon
fordelingsutviklingen i Norge i de årene dagens Regjering
har sittet ved makten.
Sosialistisk Venstreparti vil angripe skjevfordelingen i
det norske samfunnet på hovedsakelig to måter:
1. Vi vil drive aktiv
omfordeling gjennom vår skattepolitikk.
2. Vi vil styrke offentlige støtteordninger
og tjenester som skal sikre at velferd og trygghet ikke avhenger av
personlig økonomi. Sosialistisk Venstreparti vil ha ett
felles velferdssystem for alle.
Skattesystemet er viktig for fordelingspolitikken
av to grunner. Innkreving av skatt er velegnet til omfordeling i
seg sjøl. Gjennom progressive satser kan vi sikre at de
med høyest inntekt og formue betaler relativt større
andel av sin inntekt til fellesskapet. Samtidig er bruken av skattepengene
viktigst for dem med dårligst økonomi. Gratis
skole, eldreomsorg og helsevesen betyr mer for dem som har minst å rutte
med. Nivået på skatteinntektene er derfor en viktig
faktor for samlet omfordeling. Derfor er Regjeringas politikk som
gir skattelettelser til de rikeste, dobbelt usosial. Innsparingen
rammer de som har minst, mens gevinsten går til de rikeste.
Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir
skattelettelser for alle med lave og normale inntekter, mens det gir økt
skatt for alle med høye inntekter, særlig de som i
dag nyter godt av skattefordelene på kapitalinntekter og
sentrale formuesgjenstander. Korrigert for virkningen av Regjeringas
forslag om økt merverdiavgift, gir Sosialistisk Venstreparti
lettelser for alle som tjener under 400000 kroner. Skatteøkningene
er moderate opp til 580000 kroner, og relativt tøffe for
dem som tjener vesentlig mer enn det. I tillegg vil Sosialistisk Venstrepartis
forslag om skatt på aksjeutbytte og tetting av skattehull
i beregningen av formuesskatt og rederibeskatningen, gi en sterk
skatteskjerpelse for Norges rikeste.
Totalt gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg
en meget god fordelingsprofil. Vi sikrer det offentlige nok inntekter
til at velferdsstaten kan opprettholdes, og regninga må betales
av dem som har best råd.
Egenandeler skaper forskjeller. Sosialistisk
Venstreparti aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede
skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi
de ikke har råd.
Egenbetaling på helsetjenester og legemidler
har økt betydelig de siste åra. Høye
egenandeler er urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra
før har dårlig økonomi. Reduksjon av
egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom.
Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt godt over dobbelt
så høye utgifter til helse og omsorg som totalbefolkningen.
For å motvirke ytterligere økning
av egenbetalingen går Sosialistisk Venstreparti mot økningen
av utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak 1) fra 1550 til
2500 kroner.
Regjeringa foreslår at egenandelene
for legehjelp, psykolog og fysioterapi økes med 8 pst.
fra 1.juli 2005. Sosialistisk Venstreparti går imot denne
og andre egenandelsøkninger.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Regjeringa går i sitt forslag til statsbudsjett
inn for å gjeninnføre egenandel på fri
rettshjelp. I tillegg vil Regjeringa øke de statlige gebyrene
ved inkasso. Disse to tiltakene vil ramme husholdninger med dårlig økonomi
svært hardt.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gå imot
innføring av egenandel på fri rettshjelp. Bevilger
30 mill. kroner til formålet.
– Snu trenden der de gjeldstyngede
belastes med stadig høyere gebyr, 82 mill. kroner.
Av ulike grunner trenger en del mennesker økonomisk
støtte fra det offentlige for å klare seg. Offentlige støtteordninger
skal gi ytelser på et nivå som gir mulighet for
et verdig liv.
Sosialistisk Venstreparti vil kjempe hardt for
at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Vi må imidlertid
ikke glemme dem som av en eller annen grunn ikke kan delta - personer
som står midlertidig eller permanent utenfor fellesskapet
som yrkesdeltakelse gir. Disse menneskene skal ikke straffes økonomisk.
Undersøkelser som bl.a. er gjennomført
i regi av OECD, tyder på at det norske trygde- og skattesystemet
relativt sjelden gir opphav til såkalte "fattigdomsfeller".
Hvis vi ser bort fra sykelønnsordningen, vil langt de fleste
yrkesaktive med fulltidsjobb oppleve et betydelig inntektsfall ved
uttak av trygdeytelser. Trygdemottakere som gradvis øker
sin yrkesaktivitet, vil gjennomgående ha noe igjen for
det. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen,
FAFO 1999)
Regelverket skal bidra til at det kan gis stønad
i en aktiv behandlingssituasjon med mulighet til å bedre arbeidsevnen.
Ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe
mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av
ulike årsaker ta lengre tid å nå dette
målet. Regjeringa har tidligere begrenset muligheten til
en lengre rehabiliteringsperiode.
Dersom målsettingen er å føre
flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det nå klart at
det var en feil vei å gå. Sosialistisk Venstreparti
vil gjøre ordningen mer smidig og fleksibel for dem som
trenger den. Både forut for og i forbindelse med Regjeringas
endring av rettighetene ble det uttrykt bekymring for at begrensning
i rettighetene ville kunne føre til at mange for tidlig overføres
til yrkesrettet attføring med fare for å falle
tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom.
Dette er en situasjon man nå er i ferd med å få,
samtidig som at flere mister ytelsen for tidlig og blir henvist
til økonomisk sosialhjelp.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Kreve
at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad,
mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger
skal motta forsørgertillegg på samme nivå som
personer som mottar ordinær uførepensjon. Vi bevilger
390 mill. kroner til dette formålet.
– Kreve at det settes ned et utvalg
som skal se på nivået på trygde- og sosialytelser
med sikte på å styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger
må være utgangspunkt for dette arbeidet.
– Sosialistisk Venstreparti vil
gå inn for at det igjen skal være anledning til å motta
rehabiliteringspenger i mer enn to år, der dette er nødvendig.
Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 210 mill. kroner til dette
formålet.
Partene i arbeidslivet og staten har inngått
en avtale som skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv - den såkalte
IA-avtalen. Denne avtalen skal både få ned sykefraværet
og få flere av de uføretrygdede og arbeidsledige
ut i jobb. Mangel på arbeid og inntekt er den viktigste årsaken
til fattigdom i Norge. Derfor er det så viktig at avtalen
holdes og følges opp av alle parter. Det er et klart brudd
på avtalen når Regjeringa med sitt budsjettforslag
vil øke arbeidsgivernes delansvar for sykepenger. Å bryte
avtalen, slik Regjeringa gjør, kan føre til at
færre uføre kommer i jobb og at arbeidsgiverne
ikke vil ansette mennesker med helseproblemer. Bruddet med partene
stilles i et svært merkelig lys av nye tall som viser at
sykefraværet nå reduseres merkbart. Dette er en
klar indikasjon på at arbeidet med IA-avtalen virker. Regjeringa
reduserer anslaget for sykepenger for 2005 med 2,1 mrd. kroner tre
uker etter at statsbudsjettet er lagt frem.
Rehabilitering og attføring må tilpasses
den enkelte mer enn i dag, slik at hver enkelt får et tilbud
som kan gi dem mulighet til å få og beholde en
jobb. Arbeidslivssentrene i fylkene ble opprettet for å hjelpe
arbeidsgivere og de som trenger arbeid med å lykkes i IA-arbeidet.
Sentrene må bemannes slik det var bestemt ved starten av
reformen. Mer ressurser til arbeidslivssentrene vil kunne få flere
tilbake i arbeid, og dermed spare utgifter til sykefravær.
Da vil langt flere kunne komme i arbeid, færre vil bli
fattige og utgiftene til sykelønn og trygd vil gå ned.
Kommuneøkonomien er viktig for utviklingen
i sysselsetting, sykefravær og uføretrygding.
For første gang etter krigen blir det færre stillinger
i kommunal sektor. Dette bidrar til økning i arbeidsløsheten
og til utstøting av uføre og yrkeshemmede. Regjeringa mener
det er viktigere å effektivisere mer, enn å gjøre noe
med arbeidsløshet og helseproblemer som oppstår på grunn
av høyt arbeidspress.
Uføretrygding og sjukefravær øker
mest i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Sosialistisk Venstreparti
styrker kommuneøkonomien med totalt ca. 6,5 mrd. kroner,
bl.a. for å bedre situasjon i helse- og omsorgssektoren.
Det vil gi bedre tjenester for innbyggerne og redusere sykefravær
og uføretrygding.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Opprettholde
sykepengeordningen for arbeidsgiverne slik den er i dag. Til dette
vil vi bevilge 925 mill. kroner.
– Øke trygdeetatens driftsmidler
med 50 mill. kroner for å styrke satsingen for å oppnå målsettingene
i IA-avtalen og få flere langtidssykemeldte tilbake i arbeid.
Alle skal ha mulighet til å bo i en
rimelig bolig i et godt bomiljø. Vi vil legge til rette
for stabilt høy boligbygging. I tillegg satser vi offensivt
på utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger
det. Alle bostedsløse skal få tilbud om et sted å bo
fast.
Det bevilges ikke nok boligtilskudd til boliger
til folk med dårlig råd, ungdom, flyktninger og
bostedsløse. På tross av løftene om 1000
studentboliger årlig vil det med Regjeringas opplegg bare
bli bygget om lag 350 studentboliger i 2005. Norge ligger langt
under nordisk gjennomsnitt når det gjelder sosial boligpolitikk.
Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle
markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. I Sverige og Danmark
er nivået henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002). Stadig
færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig.
Også i befolkningen generelt øker andelen som
leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid
ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større
press på et leiemarked som antakelig er svært
følsomt for endringer i etterspørselen.
Sosialistisk Venstreparti krever en storstilt
satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og
andre vanskeligstilte. Vi foreslår å finansiere
til sammen om lag 3000 utleieboliger, og satser 400 mill. kroner
mer enn Regjeringa på dette neste år. I tillegg foreslår
Sosialistisk Venstreparti 150 mill. kroner for å nå målet
om å bygge 1000 studentboliger i året.
Høye boutgifter pga. svært
høy pris er en vesentlig årsak til at en del sliter økonomisk
i Norge i dag. Verre kan det bli når rentene stiger og
boligprisene igjen går ned. Det er dobbelt så mange
unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende.
Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør
mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.
En god bostøtteordning er derfor avgjørende
for å sikre at alle skal kunne har råd til å bo
godt og trygt, men mange grupper faller utenfor ordningen. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor forbedre bostøtteordningen ved å øke
inntekstgrensen for barnefamilier med 30000 kroner, og gi barnefamilier
støtte til lys og varme. I tillegg skal begge foreldre
i familier med delt omsorg kunne søke om bostøtte.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gi tilskudd
til å øke antall studentboliger fra350 til 1000. Økning
med 150 mill. kroner.
– Bevilge 400 mill. kroner til
bygging og kjøp av flere enn 2000 flere billige utleieboliger
og lavinnskuddsboliger til unge, flyktninger og økonomiskvanskeligstilte
til neste år. 50 mill. kroner reserveres boliger for bostedsløse.
– Gi flere barnefamilier med dårlig økonomi bostøtte,
ved å øke grensen for hva man kan tjene med 30000
kroner.
– Gi barnefamilier med lav inntekt
den samme støtte som eldre og uføre til dekning
av lys og varme.
– Gi begge foreldre til barnefamilier
med delt omsorg mulighet til å søke om bostøtte.
– Styrke Indre Oslo Øst-prosjektet
med 10 mill. kroner.
Det store flertall av de innsatte i norske fengsler
har en bakgrunn som er sterkt preget av sosiale problemer, fattigdom
og manglende tilknytning til arbeidsliv og samfunnet for øvrig.
Dette framgår av en levekårsundersøkelse
for innsatte i norske fengsler foretatt av SSB og Fafo. Hensikten
med undersøkelsen var å gi et samlet bilde av
innsattes generelle levekår. Det ble også lagt
vekt på problemer knyttet til rusmisbruk og psykiske plager.
En del vil ha det til at fokus på innsattes
levekår og bakgrunn er å bortforklare og unnskylde
handlinger som er å anse som uakseptable krenkelser av
andres frihet. Sosialistisk Venstreparti ser kunnskap om straffedømtes
bakgrunn - og også om ofrenes bakgrunn - som avgjørende
for å kunne lære hva samfunnet gjør feil
når det gjelder å forebygge kriminalitet. I tillegg
er vi opptatt av at alle mennesker har krav på å bli
sett på nettopp som mennesker, og ikke bli redusert til én
eller flere uakseptable handlinger.
Forebygging av kriminalitet og ivaretakelse
av ofre må prege den generelle velferdspolitikken. Innbyggernes
trygghet for å unngå kriminelle handlinger og
ivaretakelse av enkeltmenneskets integritet, er et samfunnsansvar.
Vold og overgrep fører til store sosiale og helsemessige
problemer, som i mange tilfeller kunne vært redusert eller
unngått dersom samfunnet hadde vært flinkere til å tenke
forebygging.
Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene
må ha en plikt til ta hensyn til kriminalitetsforebygging
når de driver arealplanlegging. Vi vil at flest mulig kommuner aktivt
tar del i kriminalpolitiske debatter, og vi ser gjerne at kommunene
ansetter en SLT-koordinator (SLT = Samordning av Lokale
Kriminalitetsforebyggende Tiltak).
Sosialistisk Venstreparti vil ha en godt utbygd
offeromsorg, med styrking av incest- og krisesentrene, langt flere
rådgivningskontor for kriminalitetsofre og voldtektsmottak,
bedre forståelse i alle offentlige instanser for utsattes
behov og problemer, bedre økonomisk og rettslig støtte,
et landsomfattende tilbud av Alternativ Til Vold, gratis krisetelefoner,
samt styrking av den psykologiske bistanden. Sosialistisk Venstreparti
vil styrke fornærmedes stilling i retten og samtidig prøve
ut "restorative justice" i større grad enn i dag.
Forebygging må alltid være
jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle
handlinger først begås, er det avgjørende
at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner og at
eventuelle ofre blir ivaretatt på best mulig måte.
Det må arbeides målretta på alle nivåer
og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet.
Kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i
arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor
også god forebygging.
Kampen mot den organiserte kriminaliteten er
svært viktig. Den organiserte kriminaliteten foregår
på mange ulike områder, og det er viktig at politiet
arbeider samlet på alle de ulike feltene. Kampen mot korrupsjon,
hvitvasking av penger, og trafficking henger nøye sammen
med jobbingen mot rans- og narkotikaligaer.
På justissektoren prioriterer Sosialistisk
Venstreparti domstolene, kriminalomsorgen og rehabiliteringstiltak for
ofre og gjerningspersoner, samt støtte til frivillige organisasjoner.
Domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden.
En soningskø på over 2000 personer er dramatisk.
Sosialistisk Venstreparti vil bygge flere soningsplasser, men vi
vil også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff,
konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon.
Det må også tas høyde for soningsforhold
tilpasset tunge kriminelle. Sosialistisk Venstreparti vil sørge
for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre
det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle
medfører når de soner.
Det må sees på muligheten
for å konvertere noen av de eldste dommene til samfunnsstraff,
bøter eller liknende. Dessuten støtter vi forslaget
fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om å gi amnesti
til domfelte som uforskyldt har ventet i over ett år på å få gjøre
opp for seg. Tilbudet til innsatte må også styrkes,
bl.a. skole, bibliotektilbud, kultur og helse. I tillegg bruker vi
mye ressurser på forebyggings- og hjelpetiltak, og vi prioriterer
ettervernstiltak som billige boliger, rusinstitusjoner, mv. Totalt
vil vår kriminalpolitikk gi resultater som på sikt
vil spare samfunnet og enkeltmennesker for mye lidelse og store
pengebeløp.
Høy gjeld og et økende antall
gjeldsofre er et stort problem. Det må jobbes for å hindre
at flere får gjeldsproblemer, samtidig som den som likevel
havner i en slik situasjon må få hjelp med sine
problemer. For høye lån i forhold til betalingsevnen
er det grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak
som kan få långivere til å foreta grundigere
kredittvurderinger, og strammere markedsføringslovverk
som hindrer reklame for dyre finansieringstjenester, vil være
viktige bidrag til å redusere antallet gjeldsofre på sikt.
For dem som allerede er gjeldsofre, må gjeldsordningsloven
suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en
ny start. Ordninger som skal ivareta hensynet til dem med alvorlige
gjeldsproblemer, må utformes slik at de ikke kan misbrukes
av folk som vil unndra seg sine forpliktelser.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Satse
188,5 mill. kroner på kriminalomsorgen, herunder Friomsorgen.
– Styrke frivillige organisasjoner
og private stiftelser som Alternativ Til Vold, Livet Etter Soning,
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, Foreningen For Fangers
Pårørende (FFP), Dixi ressurssenter for voldtatte,
og rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk mfl.
– Styrke domstolene med 20 mill.
kroner.
– Sikre innsatte i norske fengsler
samme tilgang til helsetjenester som alle andre, særlig
styrking av psykiatri. 10 mill. kroner.
– Styrke utdanningstilbudet for
innsatte i norske fengsler med 15 mill. kroner.
– Snu trenden der de gjeldstyngede
belastes med stadig høyere gebyr. 82 mill. kroner.
Det er i kommunene at velferden produseres.
Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre
smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede
midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk
Venstreparti kommuneøkonomien med ca. 6,5 mrd. kroner i
forhold til Regjeringa.
Sosialistisk Venstrepartis bevilgninger til
kommunene gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyggerne der
de bor. Det vil bidra til at grunnleggende rettigheter kan oppfylles
på en bedre måte enn i dag: En skole som gir et
godt tilbud til alle barn, eldre som får stå opp
når de vil, legge seg når de ønsker og
ha mulighet til å komme seg ut på fritiden. Sosialistisk
Venstrepartis økonomiske opplegg for kommunene vil gi rom
for et spennende kultur- og fritidstilbud.
Sosialistisk Venstreparti vil at gode, offentlige
fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres
eller fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp har
mange kommuner vært nødt til å legge
ned eller kutte i velferdsgoder. Erfaringer fra virkeligheten viser at
privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser,
bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse
betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse,
og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsetting
er varierer - for å si det forsiktig.
Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle
kvaliteten på gode felles løsninger, ved å finne
nok penger til å sørge for kvalitet i skole og
helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren
er f.eks. helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene
til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring
på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket
innsats på dette området. Sosialistisk Venstreparti
vil bevilge 80 mill. kroner mer til formålet.
Kvalitet koster. God omsorg krever mennesker
til å møte pasientene og brukerne. Mennesker som
har tid og overskudd. God skole krever kompetente lærere, spennende
aktiviteter, utradisjonell undervisning utenfor klasserommet og
oppdatert læremateriell.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner.
– Øke kommunenes totale
inntekter med ca. 6,5 mrd. kroner.
Nærhet til helsetjenestene vil for
mange syke og eldre være en forutsetning for at de kan
motta behandling. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha en godt utbygd
kommunehelsetjeneste med en god kommuneøkonomi som gjør
dette mulig. Sosialistisk Venstreparti tror at dette også er
god samfunnsøkonomi, fordi velfungerende lokale helsetjenester
både virker forebyggende mot alvorlig sykdom, og reduserer
behovet for kostnadskrevende reiser, og for spesialisthelsetjenester
langt fra pasientenes bosteder.
I enkelte kommuner er det store problemer med å rekruttere
enkelte faggrupper, som fastleger, helsesøstre og jordmødre.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en statlig virkemiddelordning som
kan bidra til å bedre rekrutteringen til særlig
utsatte områder. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke
den generelle innsatsen for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell.
Sosialistisk Venstreparti mener at det bør legges særlig
vekt på rekrutteringstiltak i kommunene, siden det er her mesteparten
av det daglige helsearbeidet utføres.
Også når det gjelder tannhelsetjenesten
er det store forskjeller i rekruttering og geografiske fordeling. Dette
rammer særlig tilbudet til befolkningen i områder
med spredt bosetning. Sosialistisk Venstreparti vil at en statlig
virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell også skal
omfatte tannhelsepersonell.
Men noen tilstander krever sykehusbehandling.
Sosialistisk Venstreparti mener at tjenestene skal være
av høy faglig kvalitet. Samtidig skal hele befolkningen
ha tilgang til det samme tilbudet. Fordi de alvorligst syke vil
ha vansker med å reise langt for å motta behandling, mener
Sosialistisk Venstreparti at spesialistene skal gjøres
lettere tilgjengelig for befolkningen gjennom lokalsykehus og reiseordninger
for spesialistene dit folk bor.
Sosialistisk Venstreparti kjempet mot konsekvensene av
sykehusreformen, som har medført økt sentralisering
og privatisering av sykehustjenestene. Sosialistisk Venstreparti
mener at vi vil trenge lokalsykehusene også i framtida.
Lokalsykehusene er sentrale i utdanningen av leger, og det er derfor
viktig at lokalsykehusene har funksjoner som gjør at de
fortsatt kan ta imot turnuskandidater. Dette er viktig for rekruttering
av både fastleger og sykehusleger i distriktene.
Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringas
forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og
lokale akutt- og fødetilbud i fare. Sosialistisk Venstreparti
vil derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1
mrd. kroner i 2005 (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak
for rusmiddelavhengige), samtidig som kravet til økonomisk
balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid, til
utgangen av 2006. Samtidig vil Sosialistisk Venstreparti styrke
Stortingets kontroll med bruken av de midlene som bevilges, for å unngå at
bevilgningene bare fører til at de som fra før av
har den høyeste lønnen og de gunstigste pensjonsavtalene,
får enda bedre lønnsvilkår, på bekostning
av mer penger til behandling av flere pasienter.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell
til almennhelsetjenesten og til tannhelsetjenesten. Øker
bevilgningen med 30 mill. kroner.
– Styrke den generelle rekrutteringsplanen
for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell, med særlig
vekt på rekruttering av helsepersonell til kommunene. Øker
bevilgningen med 50 mill. kroner
– Øke bevilgningen til
helseforetakene med 1000 mill. kroner. (200 mill. kroner av disse
knyttet til tiltak for rusmiddelavhengige, se neste avsnitt.)
Mange mennesker sliter med mentale problemer,
og ventetiden på å få hjelp både
lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for
barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende, med gjennomsnittlig
vel 3 måneders ventetid ved henvisning til spesialist,
mens voksne i gjennomsnitt "bare" venter halvparten så lenge.
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for
psykisk helsevern for perioden 1999 til 2008. Likevel har økningen
av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen
knyttet til de somatiske helsetjenestene, også etter at
opptrappingsplanen startet opp. Sosialistisk Venstreparti mener
derfor at det må tas et større løft for psykiatrien
enn det regjeringa legger opp til.
Sosialistisk Venstreparti legger spesiell vekt
på tre grep i psykiatrisatsingen:
1. Styrking av det lokale
behandlingstilbudet.
2. Større satsing på barn
og unge.
3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige
i det psykiske helsevernet.
Satsing lokalt kan redusere behovet for henvisning
til spesialist, og for innleggelse i psykiatriske institusjoner.
Det kan også medføre at symptomer oppdages raskere,
slik at hjelpen kan settes inn før tilstanden blir vanskelig å behandle.
Sosialistisk Venstreparti tror også at styrkingen av lokale
lavterskeltilbud kan bidra til å redusere tvangsbruken
innen psykiatrien, som etter Sosialistisk Venstrepartis syn er foruroligende
høy i Norge. Psykiatriske team i kommunene kan, uten ventetid,
bidra til hjelp både overfor barn og voksne, også gjennom
besøk i hjemmene. De vil også utgjøre
et viktig bindeledd til pasientenes fastleger, og eventuelt videre
til spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevet.
Regjeringa har skjerpet betingelsene for å yte
bistand til ungdommens helsestasjoner, og konsekvensen har vært
at flere av disse er nedleggingstruet. Sosialistisk Venstreparti ønsker
i stedet å styrke dette tilbudet, også fordi vi
tror at det kan ha en gunstig forebyggende effekt for mental sykdom
hos ungdom, som ellers kan ha vansker med å oppsøke
helsepersonell når sykdom oppstår.
Barn og unge er særlig sårbare
når sykdom rammer, også fordi de mangler erfaring
i hvordan de skal takle egen sykdom. Sosialistisk Venstreparti tror
at det er særlig mye å hente på tidlig
hjelp til barn og unge, fordi de er mer påvirkelige enn
voksne, overfor selve sykdommen, men også av de tiltak
som settes inn.
Mange psykiske lidelser oppstår som
en konsekvens av rusmiddelavhengighet, og mental sykdom kan hos en
del mennesker medvirke til rusmiddelavhengighet. Men tilbudet av
helsetjenester har i liten grad vært tilpasset denne erkjennelsen.
Mennesker med sykdom som følge av rusmiddelavhengighet
avvises ved psykiatriske avdelinger, og psykiatriske pasienter som
har rusproblemer får ofte ikke tilpasset hjelp for rusmiddelavhengigheten.
Sosialistisk Venstreparti mener at kunnskapen
om behandling av rusmiddelavhengighet er for dårlig i Norge.
Behandlingsplassene er for få og inngår i for liten
grad som en helhetlig del av helsetjenestetilbudet. Sosialistisk
Venstreparti vil styrke hele behandlingskjeden for rusmiddelavhengige,
både gjennom styrkingen av de psykiatriske teamene slik
at disse også kan gi behandling ved rusmiddelavhengighet,
men også gjennom økt og kompetanse og behandlingskapasitet
innen spesialisthelsetjenesten.
Alle grep bør etter Sosialistisk Venstrepartis
syn sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen det psykiske
helsevesenet, slik at behandlingen av rusmiddelavhengige ikke forblir
en omsorgstjeneste på siden av helsevesenet, men en integrert
del av behandlingstilbudet til mennesker med mentale og fysiske
sykdommer.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
psykisk helsearbeid overfor barn og unge i kommunene med 50 mill.
kroner.
– Styrke ungdommens helsestasjoner.
– Styrke kommunale tiltak overfor
rusmiddelavhengige med 50 mill. kroner.
– Styrke tiltak overfor rusmiddelavhengige
i spesialisthelsetjenesten med 200 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på forebyggende
helsearbeid, og vil styrke den offentlige innsatsen på dette
området.
Forebygging av uønsket svangerskap
er viktig, men tilskudd til slikt arbeid bør disponeres
av det offentlige. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti omdisponere
midlene som Regjeringa vil bevilge til stiftelsen Amathea og omfordele
disse for å styrke viktige offentlige forebyggende helsetiltak.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
Ammehjelpen og Astmaskolen med 3 mill. kroner.
– Styrke forebyggende arbeid mot
hiv og seksuelt overførbare sykdommer med 5 mill. kroner,
bl.a. gjennom økt støtte til organisasjonene som
spesielt har engasjert seg på dette området.
– Styrke tilskuddet til opplysning
og forebygging av uønskede svangerskap med 7 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti gikk imot innføring
av egenandel for sterilisering av kvinner. I de to årene
som har gått etter at egenandelen ble innført
har antallet kvinner som steriliserer seg sunket drastisk. I dag
må kvinner betale mer enn 6000 kroner for å sterilisere seg,
mens egenandelen for menn ved sterilisering er 1268 kroner. Også i
et likestillingsperspektiv er forskjellen vanskelig å forsvare.
Det er naturlig å anta at særlig de som av økonomiske
og sosiale grunner har størst behov for et slikt inngrep
lar det være, fordi de ikke har råd til det. Dette
kan ramme kvinner som er alene om omsorgen for barn særlig
hardt.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Alle barn og unge skal sikres like muligheter
til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling.
Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn
og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og
unge skal ikke være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes økonomi.
Barnefattigdom skal bekjempes. Vi kan ikke akseptere
at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land,
som lever under vedvarende fattigdom.
Arbeidstilknytning og tilbakeføring
til arbeidslivet av foreldre som har blitt utestengt fra arbeidslivet,
vil være en av de beste måtene å redusere
langtidsfattigdom for barnefamilier. Barn i inntektsfattige blir
i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger.
Det kreves stadig mer ressurser for barnefamilier for å få råd
til i bruke en barnehageplass eller en plass på SFO, kjøpe
utstyr, og betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta
på aktiviteter på fritiden. Samtidig med økt
arbeidstilknytning må det derfor gjennomføres
andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene.
Det er bl.a.:
– Barnehageavtalen
med en maksimalpris på 1750 kroner må gjennomføres
fra 1.august 2005.
– Barnetrygden må automatisk
prisjusteres hvert år. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge
320 mill. kroner til dette for neste år.
– Skolefritidsordningen må få økte
tilskudd, og det må innføres en maksimal foreldrebetaling.
Sosialistisk Venstreparti vant en stor politisk
seier da barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i
juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepolitikken
Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for siden 70-tallet. De store
vinnerne er barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere.
Barnehageavtalen sikrer:
– Full behovsdekning
av barnehageplasser.
– Rimelige barnehageplasser som
alle har råd til.
– Forutsigbare og gode driftsforhold
for barnehageeiere og -utbyggere.
Barnehager er bra for barn. En barnehageplass
skal være et tilbud for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske
status. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi
barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke
barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette.
Avtalen har betydelige konsekvenser for dette årets budsjett.
Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 6 mrd. kroner
i løpet av denne stortingsperioden. Denne storsatsingen
har snudd den negative barnehagetrenden som innføringen
av kontantstøtten førte til. Nye tall fra SSB
viser at så å si alle barnehager nå overholder
maksimalprisen på 2750 kroner, samtidig som nesten alle
også har innført redusert pris for søsken. Barnehageprisene
har gått ned mellom 12 og 15 pst. siden januar 2002. Som
følge av redusert pris og sterkere statlig satsing på barnehagebygging,
har antall barn i barnehage økt og gjennomsnittlig oppholdstid har økt.
Reduserte priser har også ført
til at flere foreldre nå ønsker seg en heldagsplass
for barna sine. Dette viser at barnehageavtalen gjør det
lettere for mødre å delta i yrkeslivet på like
vilkår med andre. Av hensyn til kvinnenes stilling på arbeidsmarkedet
er dette viktig.
Oppfølgingen av barnehageavtalen er
høyt prioritert i Sosialistisk Venstreparti. Full barnehagedekning
i løpet av denne stortingsperioden og innføring
av maksimalprisens trinn 2, som reduserer maksimal oppholdsbetaling
til 1750 kroner, krever fortsatt sterk satsing på barnehagesektoren.
Sosialistisk Venstreparti er en garantist for at dette skjer.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Alle barn og unge skal sikres like muligheter
til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling.
Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn
og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og
unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi
eller status.
Barnefattigdom skal bekjempes. Vi kan ikke akseptere
at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land,
som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Skjev fordeling mellom voksne påvirker
barns levekår i sterk grad. Minst 70000 norske barn får
ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken
er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si
fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen
skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd.
Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer,
sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer
fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn.
Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen
på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for
alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk
og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen
og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for
rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt
de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre
som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet
til deltakelse i arbeid og utdanning. Dette er sannsynligvis de
viktigste tiltakene for å hindre fattigdom blant barn.
Fattigdom blant barn i Norge må angripes
langs to hovedlinjer:
1. Barns anledning til å delta
på ulike arenaer (skole, idrett, kultur, etc.) må gjøres
minst mulig avhengig av foreldres inntekt.
2. Fordelingen mellom voksne må jevnes
ut, bl.a. ved trygdesatser som sikrer en familieinntekt til å leve med
og mer aktiv innsats for å sikre et arbeidsliv med plass
til alle.
Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Den er særlig viktig
for barnefamilier med lav inntekt. Manglende prisjustering siden
1995 har redusert verdien av barnetrygden med 23 pst. På sikt
vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave grunnlaget
for ordningen.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Prisjustere
barnetrygden, 320 mill. kroner.
– Kreve at personer som faller
inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad,
mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger
skal motta forsørgertillegg på samme nivå som
personer som mottar ordinær uførepensjon. Vi bevilger
390 mill. kroner til dette formålet.
– Sikre at barnehageavtalen med
en maksimalpris på 1750 kroner gjennomføres fra
1.august 2005.
– Gi kommunene økonomi
som gjør det mulig å redusere SFO-prisen.
– Sikre gratis undervisningsmateriell
for alle i videregående opplæring. Vi vil styrke
bevilgningen –med 195 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle
og fornye den offentlige skolen, slik at alle elever får
et relevant og fremtidsrettet opplæringstilbud. En felles
offentlig skole skal være en møteplass for barn
fra ulike sosiale lag og kulturer, og bidra til hindre utviklingen
av sosiale skiller og forskjeller i samfunnet. Å skape
en felles plattform for barn og unge er et viktig bidrag til et demokratisk
samfunn hvor alle har like muligheter.
Sosialistisk Venstreparti vil skape den gode
skole der hver enkelt elev kan utvikle sine faglige og sosiale evner
og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige muligheter for læring,
ved at opplæringen er tilrettelagt og variert. Dette innebærer
undervisning i ulike grupperinger, prosjektarbeid og tettere oppfølging,
og mindre tradisjonell kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte
lærebøker, digitale læremidler og nødvendig
materiell i både teoretiske og praktiske fag. Derfor går
Sosialistisk Venstreparti inn for å bevilge 1000 kroner
pr. elev til alternative læringsformer og undervisningsmateriell
i grunnskolen, i tilegg til å øke satsingen på IKT
med 50 mill. kroner.
For å kunne drive en praktisk og tilrettelagt
opplæring må skolene ha større økonomisk
handlingsrom. Trange økonomiske rammer, kombinert med Regjeringas
omfattende test- og kontrollsystem, gir lite handlingsrom for varierte
undervisningsformer. Utviklingen viser at det har blitt flere elever,
færre lærere og større grupper i grunnskolen.
Mangelen på ressurser har ført til sparetiltak
i form av færre delingstimer, reduserte aktiviteter, og
til og med oppsigelser av lærere. I flere skolebiblioteker
mangler både oppdatert litteratur og PC-utstyr, og redusert
bemanning har ført til et dårligere tilbud til
elevene. I enkelte kommuner er også enkelte skoler nedlagt
og mange barn har fått lang reisevei til skolen. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å øke overføringen
av frie midler til kommunene, slik at den lovpålagte minstestandarden
for grunnskolen kan oppfylles på en god måte.
Skolebygg er i dårligst forfatning
av alle offentlige bygg, og mange skoler tilfredsstiller ikke kravene
som stilles til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med
dårlig luftkvalitet ødelegger for elevenes helse,
læring og trivsel. Alle elever har krav på et
godt arbeidsmiljø, derfor må skolebygninger i
forfall rustes opp snarest mulig. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å styrke
tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån
til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg.
Flere privatskoler vil gi økte forskjeller
i skolen, fordi barn fra ressurssterke hjem i større grad
kan velge dette skolealternativet. Alle skal ha tilgang til et godt opplæringstilbud,
denne retten skal ikke være forbeholdt familier med god økonomi.
Ressursene skal først og fremst bevilges til den offentlige
skolen hvor behovet for oppgradering er størst, og hvor
hoveddelen av elevene befinner seg. Det er ikke et offentlig ansvar å legge
til rette for private alternativer, derfor mener Sosialistisk Venstreparti
at det er riktig å kutte tilskuddet til de private skolene
med 360 mill. kroner.
Utdanning er et viktig gode i dagens kunnskapssamfunn. Å skaffe
seg kompetanse skal være en investering både på det
faglige, personlige og økonomiske plan. Derfor vil Sosialistisk
Venstreparti kjempe for studentenes velferdsgoder slik at veien
til høyere utdanning er åpen for alle og uavhengig
av alder, sosial og økonomisk status. Det er svært
viktig å sikre gode stipend- og låneordninger,
som f.eks. å opprettholde reisestipendet. I tillegg bør
bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere.
Målsetningen om livslang læring
er like viktig som den allmenne utdanningsretten. Det bør
være et mangfoldig og fleksibelt undervisningstilbud i
Norge som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Sosialistisk Venstreparti
går derfor imot Regjeringas forslag om å kutte
tilskudd til studieforbundene og fjernundervisningen. Studiemulighetene
må være åpne og tilgjengelige for voksne
som ønsker å oppgradere sin kompetanse, og tilpasse
seg et arbeidsliv i stadig endring. Sosialistisk Venstreparti vil
også bevilge øremerkede tilskudd til kommunene
og fylkeskommunene for å sikre at retten til grunnskoleopplæring
for voksne blir oppfylt.
I tillegg til de teoretiske ferdighetene som
regjeringa vektlegger, må elevene utvikle gode læringsstrategier og
evne til samhandling. Skolen må også bidra til å utvikle
elevenes kulturelle kompetanse gjennom praktiske og estetiske tilnærmingsmåter
i opplæringen. Musikk- og kulturskolene er en viktig del
av grunnopplæringen, og bidrar til å skape variasjon
og mangfold i opplæringstilbudet. Svært mange
unge ønsker å gå på en slik
skole eller benytte seg av fritidstilbudene som tilbys der. Dessverre
er ventelistene lange, i tillegg har halvparten av landets kulturskoler
sett seg nødt til å heve foreldrebetalingen. Sosialistisk
Venstreparti mener derfor at tilbudet om musikk- og kulturskoler bør
utvides.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner, for å sikre
bl.a. tilpasset undervisning og gratis skolemateriell innenfor grunnskolen
og videregående opplæring.
– Øke investeringsrammen
i tilskuddsordningen som kompenserer for kommunenes rentekostnader
på lån til bygg, nybygg og rehabilitering. Rammen
for låneordningen økes med 3 mrd. kroner. Kostnad 46,5
mill. kroner.
– Øremerke midler til
voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring
ved å overføre tilskudd til kommunene på 25
mill. kroner og fylkeskommunene på 75 mill. kroner til
dette formålet. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti
styrke voksenopplæringen ved å bevilge 25 mill.
kroner til studieforbundene og 15 mill. kroner til fjernundervisningen.
– Bruke 200 mill. kroner på gratis
læremidler i videregående skole. Sosialistisk
Venstreparti vil fordele midlene gjennom et læremiddelstipend
som skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i
videregående opplæring. Stipendet skal være
gradert slik at det fanger opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike
studieretningene.
– Kutte tilskuddet til private
skoler med 360 mill. kroner Sosialistisk Venstreparti prioriterer
den offentlige skolen, der flertallet av elevene går.
– Bruke 1000 kroner pr. elev til
alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen.
Sosialistisk Venstreparti vil ha større frihet for skolene
til å drive varierte undervisningsmetoder.
– Styrke basisbevilgningen til
universitetene og høgskolene med 100 mill. kroner. I tillegg
er samlokalisering og nybygg ved universiteter og høyskoler en
viktig prioritering for Sosialistisk Venstreparti.
– Øke bevilgningene til
forskning med 1,3 mrd. kroner. I tillegg til dette mener vi at 200
mill. kroner skal øremerkes til nye stipendiater slik at
vi når målet om 350 stipendiater som Stortinget
har vedtatt.
– Sikre studentvelferden ved å prisjustere
kostnadsnormen. Sosialistisk Venstreparti mener at det bør legges
inn en kompensasjon for tapet studentene har lidd de siste årene,
dette vil beløpe seg til 185 mill. kroner. Reisestipendet
må sikres ved å legge inn 137 mill. kroner til
dette. Tilskuddet til studentboliger bør økes
med 150 mill. kroner slik at målet om å bygge
1000 nye studentboliger kan nåes.
– Bruke 1000 kroner pr. elev til
alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen.
Sosialistisk Venstreparti vil ha større frihet for skolene
til å utvikle varierte læringsformer.
– Øke satsingen på IKT
i skolen med 50 mill. kroner for å styrke elevenes IKT-kompetanse,
sikre driften av PC-utstyret.
Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle
barn og unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv og
spennende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stående
utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikkskoler
bør derfor utvides betydelig, og gjøres vesentlig
billigere.
I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene
at målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO)
som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Likevel
valgte Regjeringa å halvere støtten til SFO i
2003, ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for
deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene
fra 1.august 2004. Trang kommuneøkonomi har gitt økt brukerbetaling
og dårligere tilbud for mange av de ca. 130000 barna som
benytter tilbudet. Resultatet er at fattige barnefamilier ikke lenger
har råd til å ha barna i SFO, slik at barn blir
holdt utenfor viktige felles arenaer. Dette rammer mange av barna
som trenger det mest - minoritetsspråklige elever og elever
med særskilte behov eller funksjonshemminger.
Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for at
SFO-tilbudet blir vesentlig billigere. I tillegg vil vi heve standarden
på skolefritidsordningen, slik at alle kan tilbys en god
skolefritidsordning. Det må stilles klare krav til bemanning,
inneklima, utemiljø og innholdet i skolefritidsordningen.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
maksimalpris på SFO på 1000 kroner pr. måned
i 2005.
– Stille klare kvalitetskrav til
skolefritidsordningen.
– Øke tilskuddet til
kulturskolene.
– Utvikle kulturskolene slik at
det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk.
Adopsjonsstøtten er liten i forhold
til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst
barn. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slikt ansvar.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Det finnes barn som får alle muligheter
- og det finnes barn som ikke får noen. Det er uakseptabelt.
Alle barn har rett til å vokse opp i kjærlighet
og omtanke.
Barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise. Den nye statlige etaten, Statens
barne- og familievern (SBF), ble opprettet 1.januar 2004, og har
overtatt fylkeskommunens oppgaver i barne- og familievernområdet.
De skal bl.a. videreføre en utvikling
av samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen,
for å få det inn i faste strukturer både
på regionalt nivå, lokalt nivå og i den
enkelte sak. SBF skal også primært ha ansvaret
for rekruttering og opplæring av fosterforeldre.
Barnevernet har behov for en styrking både
ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske
midler til kompetanseheving for å møte framtidens
utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe
barn og unge og foreldre som har store problemer. Sosialistisk Venstreparti
har også foreslått, og jobber for å etablere
krisesenter for barn og opprette Barnas Hus, med høy tverrfaglig
kompetanse for å sikre barns rettssikkerhet.
Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats
for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer,
foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til
at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet.
Forskningsinnsatsen må også økes for å få et
overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke
ressursene på best mulig måte.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner,
tiltak for voldsutsatte barn.
– Øke forskningsinnsatsen
med hovedvekten på barnevernet, andre utsatte barnegrupper
og familier m.m.
Utfordringene når det gjelder barn
og unges oppvekstmiljø er store, men møtes ikke
offensivt fra Regjeringa. Bevilgninger til ungdomstiltak er ikke økt i
takt med prisveksten. Dette rammer tiltak som spenner fra tilskudd
til barne- og ungdomsorganisasjoner og Frifond til ungdomstiltak
i de større byene. Fine ord og handlingsplaner er ikke
nok - også tiltak for barn og unge koster penger.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
tilskuddet til FRIFOND.
– Øke tilskuddet til
forskning og utviklingsarbeid innen barne- og ungdomsområdet.
– Øke tilskuddet til
kulturskolene.
– Utvikle kulturskolene slik at
det blir plass til flere barn og flere kunstuttrykk
– Gi tilskudd til Redd Barna til
videreutvikling av spesialkompetanse overfor barn og unges internettbruk
Gjennom barnehagene ønsker Sosialistisk
Venstreparti å gi barna et godt pedagogisk og sosialt tilbud.
Evalueringer av kontantstøtten har
vist at den ikke virker etter hensikten. Den har ikke økt
valgfriheten og heller ikke økt tiden foreldre og barn
har sammen i vesentlig grad. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner
som deltidsarbeidende.
Fattige barnefamilier har ikke råd
til å si nei til nesten 4000 kroner pr. måned.
Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper
"mister" kontantstøttepengene. Det er uheldig når
dårlig økonomi gir et annet valg av tilsynsordning
for barna enn det foreldrene helst ønsker.
Sosialistisk Venstreparti vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid.
Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Miljøvern handler om å forstå at
ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem
og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller
vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland,
skape miljøvennlige arbeidsplasser, utvikle ny teknologi
og gjøre det enklere for folk flest å handle miljøvennlig. Sosialistisk
Venstreparti vil øke Miljøverndepartementets budsjett
med 535 mill. kroner og prioritere miljø høyere
på de andre departementene. Totalt vil Sosialistisk Venstreparti
bruke 3,8 mrd. kroner på å gjøre Norge
til et miljøpolitisk foregangsland.
Et miljøvennlig samfunn er et bærekraftig
samfunn. Prinsippet om bærekraftig utvikling er en grunnfestet del
av Sosialistisk Venstrepartis politikk, og rommer et absolutt krav
om solidaritet med kommende generasjoner. Samfunnets aktiviteter
må ikke overskride naturens tålegrenser. Det er
et samfunn der det biologiske mangfold, naturens balanse og menneskets
helse ikke settes i fare. Sosialistisk Venstreparti prioriterer
tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom satsing på fornybare
energikilder, reduserte klimagassutslipp og satsing på jernbane
og kollektivtransport. Sosialistisk Venstreparti har også prioritert
tiltak for å sikre de fattigste i verden rent drikkevann,
tiltak for å verne om naturarven internasjonalt og nasjonalt.
Sosialistisk Venstrepartis politikk vil skape miljøvennlige
arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt
reiseliv, innovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.
Miljøverndepartementets budsjett er
kraftig redusert de siste 10 årene. Dette går
utover kvaliteten på miljøvernarbeidet. Sosialistisk
Venstreparti forslår derfor å øke Miljøverndepartementets
budsjett med 20 pst. (535 mill. kroner) i budsjettet.
FNs klimapanel har slått fast at utslippene
av CO2 må ned med 60-80 pst.
for å hindre menneskeskapte klimaendringer. Polarisen i
nord har i sommer ligget 100 km lengre nord for det som er normalt.
Slike endringer har store konsekvenser for økosystemene.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene
til nye fornybare energikilder og omlegging til et mer miljøvennlig energisystem
med over 715 mill. kroner.
Oljeutvinning står for 26 pst. av Norges
CO2-utslipp. Norge har 1 pst. av verdens
petroleumsressurser, men står for 4 pst. av den samlede
utvinningen. Sosialistisk Venstreparti mener at Norge gradvis må bygge
ned oljeutvinningene, med sikte på en overgang til en grønn kunnskapsøkonomi.
Statsbudsjettet for 2005 legger opp til rekordhøyt nivå på oljeinvesteringene, økt
med 2,3 mrd. kroner fra 2004. Sosialistisk Venstreparti kutter derfor
1,6 mrd. kroner i nye oljeinvesteringer, og 750 mill. kroner i letevirksomhet.
Utslipp 2001-2010 angir forventet utvikling
uten nye tiltak. Eventuelle gasskraftverk vil gi en økning
på ytterligere 4 pst. ved utbygging på Kårstø og
Kollsnes og 4 pst. ved utbygging på Skogn. Kilde: SFT / SSB
Vinteren 2003 viste oss hva et deregulert kraftmarked
kan medføre. Strømprisene steg kraftig, og enkelte ble
nødt til å velge mellom å fryse og å ha
penger nok til mat. Ujevne strømpriser bidrar ikke til
at folk blir flinkere til å spare strøm, men til
kortsiktige tilpasninger og at de fattigste får problemer.
En av de viktigste årsakene til at vi i Norge ble rammet
så hardt av svingningene i strømprisen er at nesten
all oppvarming er basert på elektrisitet. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor gjeninnføre den populære
støtteordningen som stimulerer til anskaffelse av pelletskaminer,
styringssystemer og varmepumper som reduserer el-bruken. Sosialistisk
Venstreparti bevilger 140 mill. kroner til dette tiltaket i sitt
alternative budsjett.
For å stimulere kommunene til energisparing
og til å ta i bruk nye fornybare energikilder vil Sosialistisk Venstreparti
bruke 100 mill. kroner på energiomlegging og sparing i
kommunene.
Norge har et stort potensial for å ta
i bruk andre energikilder. Norsk Bioenergiforening mener det er
realistisk at Norge kan øke sin årlige produksjon
av bioenergi med 10 TWh innen 2010. Dette innebærer ikke bare
en massiv økning i produksjon av fornybar energi, det innebærer
også 4000 nye arbeidsplasser. I tillegg kommer potensialet
fra andre fornybare energikilder som vind, fjernvarme, geovarme
og solenergi.
Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene
til nye fornybare energikilder gjennom ENOVA med 365 mill. kroner
i året. Det gjør vi gjennom et påslag
på nettariffen på 0,5 øre/kWh
i nettariffen, som innebærer 322 mill. kroner ekstra til
Energifondet, og 43 mill. kroner over budsjettet. Statnett er sentrale
for å sikre utbygging av overføringskapasitet
for ny fornybar elektrisitet og for leveringssikkerhet. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor redusere statens utbytte fra 90 pst. til
50 pst.
Sosialistisk Venstreparti vil også øke
støtten til produksjon av bioenergi over landbruksdepartementets budsjett
med 50 millioner.
For å legge om energipolitikken i mer
miljøvennlig retning, vil Sosialistisk Venstreparti:
– Øke
bevilgningene til ENOVA med 365 mill. kroner, gjennom tilskudd over
statsbudsjettet og økt nettariff med 0,5 øre/KWh.
– Gjeninnføre tilskudd
for pelletskaminer, energistyringssystemer og varmepumper, 140 mill.
kroner.
– Innføre ordning med
vrakpant på gamle ved- og oljefyrer ved bytting til pelletskaminer.
– Satse på industrialisering
av bioenergi over landbruksdepartementets budsjett, 50 mill. kroner.
– Innføre en statlig
lånegaranti for infrastruktur for vannbåren varme.
– Energiøkonomiseringstiltak
i kommunene, 100 mill. kroner.
– Opprettholde ordningen med utjevning
av overføringstariffer, 60 mill. kroner.
Til sammen: 715 mill. kroner
Norske utslipp av klimagasser øker,
og forventes å øke ytterligere fram til 2010,
som vist på figuren nedenfor. Samferdselssektoren
står for en fjerdedel av de samlede utslippene av klimagasser.
Sosialistisk Venstreparti mener samferdselssektoren skal ta sin andel
av Kyoto-forpliktelsen. Sosialistisk Venstreparti vil satse kraftig
på kollektivtransporten, spesielt i de store byene, og
på å gjøre jernbanen til et moderne og konkurransedyktig
alternativ for framtida.
Jernbanen er det miljøvennlige og moderne
framkomstmidlet i Norge. Økt jernbanesatsing er miljøvern. Et
bedre togtilbud i Norge med flere avganger, bedre skinnegang og
mindre forsinkelser vil være et viktig bidrag til å nå miljømål
knyttet til utslipp av klimagasser.
Forskjellige transportformer har ulik belastning
på naturmiljøet. Mens personbil og fly har relativt
store belastninger på miljøet, står jernbane
og kollektivtransport for langt mindre forurensning og utslipp av
farlige klimagasser. Energieffektivitet er en god indikator på hvor
miljøvennlig en transportform er. Figuren nedenfor
viser faktisk energibruk og utslipp av klimagassen CO2 pr. personkm i 1998:
Mesteparten av det norske jernbanenettet ligger
slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester
både i andel enkeltsporede strekninger og utnyttelse av
infrastrukturen. Jernbanenettet er derfor en flaskehals for togtransporten.
I forbindelse med Nasjonal Transportplan vedtok
et flertall av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet
en økt satsing på jernbane. Som et minstekrav
er det nå viktig at Jernbaneverket gis økonomiske
rammer som gjør det mulig å planlegge utbedringer
av jernbanen i tråd med stortingsflertallets vedtak. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor øke bevilgingene til jernbanen
med over 950 millioner i budsjettet for 2005.
Midlene skal fordeles slik:
Oppstart dobbeltspor Sandnes-Stavanger
(Rogaland): | 150 mill. kroner |
Ski stasjon (Akershus): | 50 mill. kroner |
Lysaker stasjon (Akershus): | 30 mill. kroner |
Oslo-Ski, nytt dobbeltspor,
planlegging (Oslo/Akershus): | 40 mill. kroner |
Gjevingåsen tunnel,
planlegging (Nord- og Sør-Trøndelag): | 30 mill. kroner |
Ulriken tunnel, planlegging
(Hordland) | 30 mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg,
planlegging (Vestfold): | 35 mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Holm -
Nykirke, planlegging (Vestfold): | 40 mill. kroner |
Eidanger-tunnelen, planlegging
(Telemark): | 30 mill. kroner |
Bytoget i Trondheim, planlegging
(Sør-Trøndelag) | 30 mill. kroner |
Dobbeltspor Eidsvoll-Hamar,
planlegging (Akerhus/Oppland): | 30 mill. kroner |
Moss-Sandbukta, planlegging
(Østfold): | 20 mill. kroner |
Haug-Onsøy, planlegging
(Østfold): | 30 mill. kroner |
Krysningsspor på Nordlandsbanen,
(Nordland): | 40 mill. kroner |
Utbedringer på Kongsvingerbanen,
(Hedmark): | 40 mill. kroner |
Godsterminal på Ganddal,
(Rogaland): | 25 mill. kroner |
Sanering av planoverganger: | 110 mill. kroner |
GSM-r | 78 mill. kroner |
Stasjons-
og knutepunktutvikling: | 100 mill.
kroner |
Sum: | 938 mill. kroner |
Fra 1.januar 2005 vil togforbindelsen mellom
Oslo og Stockholm bli innstilt om ikke det gjøres politiske grep
i Norge og Sverige. Sosialistisk Venstreparti har satt av 20 mill.
kroner for å beholde tilbudet på strekningen.
Sosialistisk Venstreparti har dessuten satt av penger til å opprettholde
regiontogtilbudet til Hallingdal, lokaltogdrift i Groruddalen.
Studenter er en gruppe som er avhengige av et
godt kollektivt tilbud. Sosialistisk Venstreparti vil at studentene
skal ha gode rabatter på toget og øker bevilgningene
med 30 mill. kroner for å sikre dette.
Godstransporten i Norge bør i større
grad skje med jernbane og båt. Blir mer gods fraktet med
båt og jernbane fører det til langt mindre miljøbelastning.
Av hensyn til trafikksikkerheten er det også en fordel
om mer av godstrafikken flyttes vekk fra veien og over på båt og
bane, Dette vil også bidra til en god og bærekraftig næringspolitikk
som kan styrke norsk bosettingsmønster og norske bedrifter.
Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 80 mill.
kroner til modernisering av kystfraktefartøyene for å få mer gods
vekk fra veiene og over på kjøl. Dette vil bidra
til å redusere utslippene av NOx og
CO2 langs kysten
For å bidra til at mer gods fraktes
på jernbane og sjø vil Sosialistisk Venstreparti
fjerne kjøreveisavgiften, øke investeringene til
bygging av jernbanen med over 950 mill. kroner i året,
og øke avgiftene på trailertransport.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
jernbaneinvesteringene: 938 mill. kroner
– Sikre studentrabatten på jernbanen:
30 mill. kroner
– Sikre togtilbudet mellom Oslo-Stockholm:
20 mill. kroner
– Opprettholde regiontogtilbudet
til Hallingdalen: 5 mill. kroner.
– Igangsette persontogtrafikk
på Alnabanen: 15 mill. kroner
– Fjerne kjøreveisavgiften
for godstransport: 42 mill. kroner.
Til sammen: 1050 mill. kroner
Sykkel og gange kan erstatte bilen på kortere
distanser. En sykkel bruker en tidel av den plassen en bil krever.
Mer sykkel og mindre bil betyr derfor mer plass til myke trafikanter,
og alle slags sosiale og kulturelle aktiviteter. Det vil også bedre
framkommeligheten på vegnettet, og redusere øvrige
transportkostnader.
Sykkel er et supplement til kollektivtrafikk,
ikke en konkurrent. Bruk av sykkel øker fleksibiliteten
i kollektivtilbudet, f.eks. ved reduksjon av transporttid mellom
bolig og kollektivtilbudet. Mer sykling og gåing vil bedre
folkehelsen. Trygging av skolevegen og vegene i boligstrøk
er viktige tiltak for å øke barns muligheter til
fysisk utfoldelse.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Lokal luftforurensning er et helseproblem i
flere av de største byene i Norge. Beregninger fra 2001
viser at flere enn tidligere antas å være utsatt
for helsefarlig luftforurensning i Oslo og Trondheim - rundt 200000 innbyggere
i Oslo og over 15000 i Trondheim.
80 pst. av støyplagene i Norge skyldes
veitrafikken. Hvis ikke nye tiltak settes i verk vil antallet støyutsatte i
Norge kun reduseres med 3-4 pst. innen år 2010, mens målet
er 25 pst. 2-500 dansker dør hvert år for tidlig pga.
støy, i følge det danske Arbeidsmiljøinstituttet. Det
er ikke gjennomført liknende undersøkelser i Norge.
Kollektivtransporten skal være ryggraden
i transportsystemet i de store byene. Skal det skje må andelen
reiser med kollektivtransport økes, og andelen som reiser med
bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport må være
et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten på kollektivtilbudet
må bli bedre.
Bevilgningene til kollektivtransport de 15 siste årene er
redusert betydelig. Dette har ført til dårligere
kollektivtilbud mange steder i landet. Andelen som tar førerkort
går ned over hele landet. Dette gjør at stadig
flere er avhengige av et godt kollektivtilbud.
For å styrke kollektivtransporten i
de store byene vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene
til belønningsordningen for kollektivtransporten i de store byene
med 200 mill. kroner. For å styrke kollektivtransporten
i hele landet vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene
til fylkeskommunene med ca. 1 mrd. kroner, dette muliggjør økninger
til kollektivtransporten med 110 mill. kroner.
Mange byer i Norge har problemer på grunn
av tidligere statlige og kommunale grep som i ettertid har vist seg
lite miljøvennlige. Vassdrag er lagt i rør og
under asfalt, og mangelen på grønne lunger gjør
byområder mindre attraktive. Sosialistisk Venstreparti
vil øke bevilgningen til miljøvennlig byutvikling
og bynasjonalparker med 25 mill. kroner.
Oslo kommune behandlet våren 2004 en
kollektivmelding som vedtok trikkevisjonen om et "Rullende fortau",
som innebærer effektive trikkeruter med meget hyppige avganger.
Oslos kollektivplan inneholder også en kraftig oppgradering
av T-banen, og sammenbinding og forlenging av flere baner. Det er
viktig at nasjonale myndigheter aktivt støtter opp under
denne kollektivstrategien.
Groruddalen er i dag landets mest forurensede
dalføre. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke
bevilgningene til miljøsonen og lavutslippssonen i Groruddalen. Samlet øker
Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til miljøvennlig
byutvikling med 25 mill. kroner, noe som muliggjør miljøprosjekter
knyttet til Alnaelva, og opprydding i gamle miljøsynder
i Groruddalen.
Fornebu trenger et kollektivtilbud på skinner.
Sosialistisk Venstreparti prioriterer penger til ombygging av Lysaker
stasjon og automatbane til Fornebu.
Behovet for å snu den negative utviklingen
miljømessig i Bergen er stor. Bygging av bybanen i Bergen er
nødvendig for å dempe trafikkveksten, redusere
miljøbelastningene og øke andelen kollektivreisende
i framtiden. Sosialistisk Venstreparti prioriterer midler til bybanen
slik at byggestart kan komme i gang så raskt som mulig.
Sosialistisk Venstreparti prioriterer bygging
av nytt jernbanespor gjennom Ulriken-tunnelen for å få til
et effektivt og godt lokaltogtilbud mellom Bergen og Arna.
Trondheim har store utfordringer når
det gjelder å lage et effektivt kollektivsystem. Trønderbanen
bør kunne ta en større del av innpendlingen til
byen. Trondheim har mulighet til å etablere et bytog, men
skal en slik satsing bli en suksess krever det en aktiv transport- og
arealplanlegging fra Trondheim og kommunene rundt.
Sosialistisk Venstreparti prioriterer bygging
av ny jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen for å redusere reisetiden
på Trønderbanen.
Luftforurensningen i Oslo, Bergen og Trondheim
er høy, spesielt i vinterhalvåret. Sosialistisk
Venstreparti mener det er viktig at bilbegrensende tiltak som veiprising
og parkeringsrestriksjoner brukes aktivt i storbyene. Storbyer som
prioriterer kollektivtransport og begrenser bilbruken, vil bli prioritert
i belønningsordningen for kollektivtransporten.
Norge har ingen nasjonalparker i byområder.
Flere storbyer i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine
grenser. Dette er med å definere byene som miljøvennlige,
og sikrer folk nær tilgang på naturopplevelser.
Sosialistisk Venstreparti vil at Norges første nasjonalpark
i by skal opprettes, og bevilger 5 mill. kroner til formålet
Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene
til kollektivtransport og miljøvennlig byutvikling fordelt slik:
– Belønningsordning
for kollektivtransporten,
200 mill. kroner.
– Miljøvennlig byutvikling,
20 mill. kroner.
– Kollektivtransport over fylkeskommunene,
110 mill. kroner.
– Bynasjonalparker, 5 mill. kroner.
Til sammen: 335 mill. kroner.
FNs millenniumsmål sier at antall mennesker
uten tilgang på rent drikkevann skal halveres innen år
2015. Det vil si at tallet 1,2. milliarder mennesker som i dag ikke
har rent vann skal reduseres til "bare" 600 millioner. Dessverre
tyder mye på at dette målet ikke vil nås. Dette
skyldes manglende politisk vilje til prioritering. FN peker i en
rapport på at en av årsakene til manglende innsats
på millenniumsmålenes områder er at internasjonal
bistand ikke har det nødvendige fokus. Dette gjelder også Norge.
En fersk rapport fra Verdens Naturfond viser
at norsk vannrelatert bistand ble halvert fra 1999 til 2003. Norges
bistandsinnsats til vannformål utgjorde i 1999 227 mill.
kroner, 3,1 pst. av norsk bistand. I 2003 var denne innsatsen sunket
til 146 mill. kroner, kun 1,5 pst. av bistanden dette året.
I Afrika var innsatsen i 2003 nede i 0,6 pst., en firedel av hva
den var i 1999.
Sosialistisk Venstreparti vil:
En av de største miljøtrusler
for Norge er atomtrusselen fra våre nærområder,
først og fremst Nordvest Russland. Risikoen for radioaktivt
nedfall over norsk territorium er reell, og konsekvensene kan være
betydelige. Situasjonen er likevel verst for folk som bor nær de
mest forurensede områdene i Russland, og det er viktig
at norsk bistand til atomopprydning gjøres i samarbeid
med folk som lever tett på forurensningene. Spredning av
radioaktivt materiale til kriminelle miljøer er dessuten
en potensielt meget farlig våpen for internasjonal terrorisme.
Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til handlingsplanen
for atomsaker med 50 mill. kroner.
Haldenreaktoren er en forskningsreaktor som
ble etablert i 1955. Reaktoren er dermed en av verdens eldste reaktorer.
Etter Sosialistisk Venstrepartis mening bør ikke Norge
operere en atomreaktor dersom vi skal ha troverdighet i våre
bestrebelser på å redusere bruk av kjernekraft,
og foreslår derfor å stenge reaktoren.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste naturressursen
vi har. Vi har ansvar for å overlate den naturen vi har
arvet fra våre forfedre i minst like god tilstand til de
kommende generasjoner.
Det biologiske mangfoldet består av
alle levende organismer, fra de minste mikrober til det største
rovdyr. Alle artene spiller et fint balansert samspill hvor en art
er avhengig av en annen for å overleve. I Norge står vel
3000 arter oppført på miljømyndighetenes
liste over truede og sårbare arter, den såkalte
rødlisten.
Hvert år forsvinner det regnskog tilsvarende
halvparten av Norges areal. Regnskogen inneholder svært mange
plante- og dyrearter. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken
til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og
mye av hogsten er ulovlig. Parkett, garasjeporter og hagemøbler
i tropiske treslag som selges på det norske markedet, er
bidrag til dette. Regnskogfondet arbeider for å redde regnskogen
gjennom samarbeid med folk i land med viktige regnskogområder,
og gjennom informasjonsarbeid om regnskog i Norge. Sosialistisk
Venstreparti vil øke bevilgningene til Regnskogsfondet
med 5 mill. kroner.
Det biologiske mangfoldet trues fra mange kanter. Kysten
av Finnmark, Bjørnøya og vestkysten av Novaja
Zemlja er blant områdene i verden med aller høyest
tetthet av sjøfugl. Barentshavet er det arktiske havområdet
som har de mest artsrike bunndyrsamfunnene vi kjenner. Verdens største
dyphavskorallrev, Røstrevet, ble oppdaget så sent
som i 2002. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle
fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge.
Oljeboring i Barentshavet og frakt av olje fra
oljeterminalen i Murmansk vil føre til økt trussel
for den sårbare norskekysten. Norge må gjøre
alt hva som står i vår makt til å begrense
miljøtrusselen frakt av olje i disse svært spesielle
og rike havområdene representerer. Sosialistisk Venstreparti
vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap langs
kysten med 100 mill. kroner for 2005.
Langt over halvparten av alle landlevende organismer
finnes i skogene. Av de ca. 24000 kjente artene i Norge er omtrent
to tredeler knyttet til skogsmiljøer. Nesten halvparten
av artene på rødlisten lever i skog. Bevaring
av gammel barskog er derfor viktig for å bevare mange arter.
Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder
bevaring av barskog. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene
til barskogsvern med 15 mill. kroner.
En fauna uten rovdyr er ute av balanse Når
en ulv tar en elg vil den ofte ta det svakeste eller sykeste individet,
og på den måten blir det de friskeste og mest
livskraftige individene som overlever og får føre
genene videre. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk
natur. Det krever at vern av rovdyrenes leveområder.
Noen mennesker er redde for rovdyr og ønsker
dem ikke i naturen. Dette vil Sosialistisk Venstreparti ta alvorlig.
For å bidra til å redusere frykten for rovdyr samt
kompensere de bøndene som mister bufe på tross av
forebyggende tiltak, vedtok Stortinget å bevilge ekstra
midler til informasjon og kompensasjon. Dette har ikke Regjeringa
fulgt skikkelig opp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
innsatsen med 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket
kommunene.
Transport av ballastvann på tvers av økosystemer representerer
en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Ballastvannet inneholder
mikroorganismer som blir ført inn i økosystemer
hvor de kan gjøre stor skade. Sosialistisk Venstreparti
bevilger 5 mill. kroner for å bekjempe dette problemet.
For å verne naturarven vil Sosialistisk
Venstreparti:
– Øke
midler til oljevernberedskap med 100 mill. kroner.
– Styrke barskogsvernet med 15
mill. kroner.
– Styrke forebyggende tiltak samt
informasjon om rovdyr, med 30 mill. kroner.
– Bedre miljøprofilen
til norsk skipsfart, 5 mill. kroner.
– Økte bevilgninger til
Regnskogsfondet og frivillige miljøorganisasjoner, 25 mill.
kroner.
– Styrke miljøvernforsking
og miljøarbeid i kommunene med 75 mill. kroner.
– Styrke driften av Statens forurensingstilsyn
og Direktoratet for Naturforvaltning med 16 mill. kroner.
Til sammen: 266 mill. kroner
Et mer miljøvennlig samfunn må utvikle
ny teknologisom kan erstatte forurensende teknologi og rense opp i
gamle synder. Vi må ha ny teknologi for å hjelpe utviklingslandene
til å vokse uten å skade miljøet. Miljøvennlig
innovasjon og teknologiutvikling kan gi mange viktige jobber i Norge
i årene som kommer.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en storsatsing
på et miljøteknologiprogram for Norge, styrt gjennom
et Innovasjon Norge med dette som fokus. Sosialistisk Venstreparti
vil bruke 200 mill. kroner til et program for miljøteknologi,
100 mill. kroner til verdiskapingsprogram for fisk og 80 mill. kroner
til modernisering av kystfraktefartøyene.
Forskning på alternativ energiteknologi
er sentralt for utvikling av et bærekraftig samfunn. Sosialistisk Venstreparti
går inn for en flytting av 141 mill. kroner fra petroleumsforskning
til forskning på alternativ energiteknologi.
I stedet for å åpne nordområdene
for oljeboring, bør vi unngå å forlate
halvtomme brønner i Nordsjøen. Utvinningsgraden
må økes ved å utvikle teknologi for CO2-injeksjon som trykkstøtte ved
olje- og gassutvinning. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 50
mill. kroner til forskning på dette.
En forutsetning for at hydrogen skal løse
verdens energiproblemer, er at hydrogen kan produseres ved hjelp
av fornybare energikilder, eller at vi kan ta hånd om CO2-gassene når den produseres
av fossile energikilder. Sosialistisk Venstreparti styrker forskingen
på dette. Det skal gjennomføres et felles FoU-program med
deltagelse fra staten og olje- og gassindustrien for CO2-injiseringsprosjekter, samt offshoregasskonvertering,
metanolproduksjon og hydrogenproduksjon. Sosialistisk Venstreparti
vil også ha et større nasjonalt hydrogenprogram,
samordnet av det statlige innovasjonsselskapet som skal etableres
i Grenland.
Distrikts-Norge kan ikke basere seg på kollektivtrafikk.
Utvikling av alternative drivstoffer og miljøvennlig teknologi
vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra
samferdselssektoren. Samme effekt kan satsing på intelligent
avvikling av trafikken gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
gi. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til forskning
på samferdselsformål med 20 mill. kroner.
Norges største punktutslipp av kvikksølv
er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket
i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner.
Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede
miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og
andre miljøgifter fjernes. Sosialistisk Venstreparti går
inn for at det etableres et teknologifond i SFT som kan bevilge midler
til utvikling av renseteknologi. Dette vil føre til at
tidligere forurensende bedrifter i stedet kan bli ledende innen
miljøteknologi på sitt område. Sosialistisk
Venstreparti bevilger 50 mill. kroner til et slikt teknologifond.
For å styrke miljøvennlig
innovasjon og teknologiutvikling vil Sosialistisk Venstreparti:
– Øke
satsingen på energiforskning innen alternativ energiteknologi,
med 141 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
forskning på CO2-injeksjon og
hydrogen, med 50 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
forskning på samferdselsformål med 20 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
Innovasjon Norge og omdirigere til miljøformål,
med 380 mill. kroner.
– Etablere fond for miljøteknologi
hos SFT, med
50 mill. kroner.
– Øke satsingen på miljøvennlig
produksjon med
30 mill. kroner.
Til sammen: 671 mill. kroner
På 1970- og 80-tallet oppdaget forskere
at rovfugler som vandrefalk hadde store problemer med å få unger. Årsaken
var at miljøgifter som sprøytemiddelet DDT samlet
seg opp i fuglene, og resultatet var tynne eggeskall og skader på fostre.
Dette var en av grunnene til at DDT ble forbudt. Siden gikk det
gradvis bedre med vandrefalken.
Andre miljøgifter har nå overtatt.
PCB, bromerte flammehemmere og en del fluorforbindelser samler seg
opp, Nylig kom rapporter om at isbjørnen på Svalbard
har sviktende immunforsvar på grunn av miljøgiftene.
Fra før er det funnet isbjørnbinner med penis
og andre tegn på kjønnsforstyrrelser. Hos mange
fuglearter er det funnet så mye gift i eggene at de ligger
over kjente skadegrenser.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke føre-var-prinsippet
i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omvendt bevisbyrde
for introduksjon av nye stoffer: Det må sannsynliggjøres
at nye kjemikalier ikke er skadelige, ikke bare konstatere at det
ikke er påvist skadelige effekter. Stoffer hvor vi vet
at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås
på nytt i dette lyset.
For å gjøre dette vil Sosialistisk
Venstreparti opprette en bred, sektorovergripende miljøgiftgruppe,
og bevilger 30 mill. kroner til dette.
PCB er en av våre farligste miljøgifter,
og kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker. Miljøgiften
har vært forbudt i 24 år, men det er fortsatt
100 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Mange av
disse lysrørene befinner seg på skoler, og flere
av dem lekker. Mange barn går på skoler hvor de
risikerer at kondensatorer begynner å dryppe PCB i klasserommene.
Norge ligger langt etter målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig
elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
100 mill. kroner i tilskuddsmidler til bedrifter, en låneramme
på 300 mill. kroner til rentefrie lån til kommuner,
og 2 mill. kroner til informasjonsarbeid for å påskynde
dette arbeidet.
Videre vil Sosialistisk Venstreparti styrke
arbeidet med å fjerne PCB i havner og fjorder. Dette gjør
Sosialistisk Venstreparti ved å øke bevilgningene
til SFT med 50 mill. kroner.
Overgjødsling i landbruket med påfølgende
avrenning fører til at vassdrag ødelegges. Vannsjø i Østfold er
drikkevannskilde for 60000 mennesker i Østfold, og har
lenge vært forurenset fra landbruk langs Hobøl-vassdraget.
Den har akutt behov for opprensking. Et interkommunalt miljøprosjekt
på tvers av fylkene Østfold og Akershus har som
mål å bedre vannkvaliteten i Vannsjø.
Jærvassdraget i Rogaland er et vassdrag med tilsvarende
problemer, og behov for tiltak. Sosialistisk Venstreparti foreslår
10 mill. kroner til disse vassdragene, samt 20 mill. kroner til
strakstiltak for å redusere problemene med avrenning fra
landbruket.
Det har blitt konstatert alt for høye
verdier av bromerte flammehemmere i storørret i Mjøsa.
Bromerte flammehemmere har mange av de samme toksiske effektene
som PCB. Sosialistisk Venstreparti bevilger 10 mill. kroner til å bekjempe
problemet.
Bruk av forsvarets skytefelt medfører
store mengder forurensing. For eksempel vet man at det er deponert betydelige
mengder metaller i Hjerkinn skytefelt som følge av militære
aktiviteter. Beregninger antyder 770 tonn kobber, 250 tonn bly og
22 tonn sink. Arbeidet med opprydding av gamle skytefelt har startet,
men Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
dette arbeidet med 50 mill. kroner.
For å fjerne miljøgifter,
vil derfor Sosialistisk Venstreparti:
– Opprette
nasjonal miljøgiftgruppe, for 30 mill. kroner.
– Trappe opp innsatsen for fjerning
av PCB, via SFT, med 52 mill. kroner.
– Øke bevilgning til
ENOVA for fjerning av PCB i armaturer, med 106 mill. kroner.
– Opprensking av overgjødsla
ferskvann som Vannsjø og Jærvassdraget, med 10
mill. kroner.
– Forebygge avrenning fra jordbruket,
20 mill. kroner.
– Fjerne bromerte flammehemmere
og andre miljøgifter fra Mjøs-regionen, 10 mill.
kroner.
– Fjerne miljøgifter
fra skytefelt, for 50 mill. kroner.
Til sammen: 278 mill. kroner
Miljøavgifter, eller grønne
skatter, setter en prislapp på ødeleggelse av
fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne
må ta hensyn til dette når de velger hvordan og
hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man
skal komme seg til jobb. En gjennomført satsing på grønne
skatter er en nødvendig del av en omlegging til et bærekraftig
forbruk.
En grønn skatt korrigerer befolkningens
adferd i mindre forurensende retning. På denne måten
bidrar den til en mer effektiv økonomi. Dette gir en vinn-vinn situasjon
der man reduserer samfunnsproblemer samtidig som man skaffer det
offentlige inntekter. Denne typen avgifter bør utnyttes
maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.
Sosialistisk Venstreparti går inn for øking
av CO2-avgiften i alle anvendelser. Dette
vil imidlertid henge sammen med utarbeidelsen av et kvotesystem,
hvor enkelte sektorer kan bli underlagt CO2-kvote
i stedet.
Detaljene i Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg er
beskrevet i et kapittel lenger fram.
Sosialistisk Venstreparti vil at bevilgningene
til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå.
Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de store anledningene
og dem med feite lommebøker, men kunne verdsettes av alle
uansett hvor de bor i landet. Gjennom å øke bevilgningene
vil vi bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten.
Vi har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lansert "Kulturløftet"
hvor vi forplikter oss til en kraftig styrking av rammevilkårene
for blant annet norske kunstnere, kulturinstitusjoner, norsk film
og musikk de nærmeste årene. For å vise
at vi mener alvor med dette løftet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å øke kulturbevilgningene med 440
mill. kroner i 2005.
Det er ikke en politisk oppgave å avgjøre
hva som er god kunst. Vi vil i stedet gi hver enkelt mulighet til
selv å avgjøre hva som gir gode opplevelser. Spesielt
viktig er det at barn og unges muligheter til å utfolde
seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs,
amatørteater og andre aktiviteter. De bør samtidig
få oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom
en økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre
at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke
flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer,
kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.
Flest mulig skal få tilgang til norske
filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv
som skal vises allmennheten, men behandling av disse filmene må skje
på en forsvarlig måte.
Andre viktige satsinger er kulturvern, støtte
til lokalt kulturarbeid, forbedring av kunstnernes levekår
og musikk.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Arbeide
for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet
skal gi reell økning til den kulturelle skolesekken, frifond
og lokale- og regionale kulturhus.
– Øke bevilgningene gjennom
bl.a. Norsk kulturfond, Norsk kulturråd og Fond for lyd
og bilde, slik at flere kunst- og kulturuttrykk skal få mulighet
til å nå ut til et større publikum.
– Øke støtten
til samiske kulturformål, spesielt Âja samisk
senter.
– Arbeide for at bøker
fortsatt skal ha lik pris over hele landet, og for å få til
en innkjøpsordning for sakprosa.
– Bygge ut en nasjonal scene for
jazz.
– Styrke museumssektoren, slik
at vi får stanset forfallet ved norske museer
– Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte
tilskudd til kulturbygg og utviklingstiltak til folkebibliotekene.
– Forbedre barn og unges mulighet
til kulturopplevelser gjennom utvikling av kulturskolene slik at det
blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, ved å gi
kunst- og kulturmiljøer mulighet til å skape produksjoner
tilpasset barn og unge, styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten
blant barn og unge, og prøveordning med kulturkort for
ungdom i noen fylker.
– Forbedre kunstnernes levekår,
bl.a. gjennom flere kunstnerstipend og garantinntekter.
– Styrke musikklivet gjennom økt
støtte til frie grupper, innkjøpsordning for norskspråklig
musikk, økt støtte til festivaler og Rikskonsertene.
– Bedre vilkårene for
norske filmmiljøer gjennom økt støtte
til Cinematekene og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.
– Styrke satsningen på restaurering
av norske filmer gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalogene
i offentlig eie.
– Styrke kulturminnevernet lokalt,
regionalt og nasjonalt, bl.a. gjennom styrking kulturminnefondet
og Riksantikvaren.
– Hurtigruteskipet "Gamle Finmarken"
og hurtigrutemuseet på Stokmarknes gis status som nasjonalt hurtigrutemuseum
under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Det foreslås
bevilget 10 mill. kroner til oppussing av "Gamle Finmarken" og drift
av museet.
Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter
og ansvar i alle vesentlige områder i livet. Det forutsetter
at makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og at
kvinner og menn er økonomisk uavhengige. Det krever også like
muligheter for å skape virksomhet, til å få arbeid,
til vilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet.
Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for et samfunn der menn og
kvinner deler ansvar for hjem og barn.
Lønnsforskjellen mellom kvinner og
menn er like stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress
på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren
med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker
som ikke gir trygderettigheter.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Opprette
et prosjekt som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk
med 6-timersdagen, likelønnspott og arbeid for kvinnerepresentasjon.
– Øke bevilgningene til
Likestillingssenteret, likestillingsombudet og mannssenteret REFORM.
– Øke bevilgningene til
lesbiske og homofile.
Finansieringen av krisesentre og incestsentre
har vært over lang tid meget usikker, samtidig som bruken av
sentrene øker. Krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon
for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Krisesentrene
har fått på plass en finansiering på 80
pst. statlig og 20 pst. kommunal, fra 1.januar 2005. Dette er takket
Sosialistisk Venstrepartis sterke vilje til å gjøre
finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å økonomisk
likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene
vil ha tilsvarende offentlig finansiering.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Økonomisk
likestille incest - og krisesentre.
– Øke bevilgningene til
voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe
konsekvenser av vold i familien.
Reklame- og konsumpresset er formidabelt, og
blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det
kommersielle presset rettet mot barn og unge er massivt. Det finnes
snart ingen "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket
av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset må utviklingen møtes med
lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn,
unge og voksne på markedsføringens virkemidler og
hensikter.
Sosialistisk Venstreparti vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Den
offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Det har skjedd en sterk annonsevekst i de store meningsbærende
avisene, og reklameomsetningen til de tre kommersielle norske tv-
kanalene: TV2, TVNorge og TV3 har en sterk vekst.
De fem riksdekkende, meningsbærende
avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen
har ikke samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene,
og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget.
I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader med portoutgifter.
Det samme gjelder for de minste avisene. Disse avisene utgjør
til sammen en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge
Sosialistisk Venstreparti vil:
Det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis
vi skal skape en tryggere og mer rettferdig verden. En kraftig reduksjon
av verdens militære utgifter kunne frigjort midler til økt
innsats til konfliktforebygging og fred, og gi mer sikkerhet for
pengene. Av NATO-land er det bare USA bruker mer penger på forsvarsutgifter
pr. person enn Norge. Vi bør derfor gå foran på dette
området ved å redusere forsvarsutgiftene, og satse
systematisk på andre virkemidler for å skape økt
sikkerhet.
Bush-administrasjonens alenegang i den såkalte
krigen mot terror etter 11.september har ikke skapt mer sikkerhet,
snarere tvert i mot. En folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt
til øke rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke
de gjensidige fiendebildene mellom den muslimske delen av verden
og Vesten. Dette er en farlig utvikling. Norge bør etter
Sosialistisk Venstrepartis mening arbeide for å styrke
FN, folkeretten og finne alternative løsninger til krig
i konfliktsituasjoner. Det må også gjenspeiles
i budsjettprioriteringene. Internasjonalt gjør vi det ved å styrke
FN, bidra i fredsforhandlinger og -prosesser, arbeide for nedrustning
og atomsikkerhet, og gjennom bistand til utvikling i den fattige
delen av verden. Nasjonalt kan vi prioritere i tråd med
dette ved å styrke det frivillige opplysningsarbeidet for
fred, samt forskning og andre bidrag til konfliktløsning.
Regjeringa foreslår å øke
bistanden til Asia, Afrika og Mellom Amerika. Det er positivt, men
Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at bevilgningene til Midtøsten,
hovedsakelig de palestinske områdene, fryses i år
igjen. Situasjonen for palestinerne blir stadig forverret, og det
er få utsikter til bedring. Den israelske okkupasjonen,
byggingen av muren, militære aksjoner mot palestinske mål
og stengte grenser er til hinder for fred og utvikling. Rundt 60
pst. av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensa
og økonomien er i krise. Selv om de grunnleggende problemene
ikke løses gjennom bistand, er det etter Sosialistisk Venstrepartis
mening viktig å avhjelpe palestinerne situasjon med økt
bistand. En varig forbedring er imidlertid ikke mulig uten at den
israelske okkupasjonen opphører, og man får på plass
en rettferdig fredsavtale med Israel.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Det er uhyre viktig å bygge opp under
FN organisasjonenes kapasiteter, hvis man skal bygge tillit til
internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner. FN har
en unik legitimitet i så henseende, som det er avgjørende å bygge
videre på og styrke. Sosialistisk Venstreparti er derfor
glad for at Regjeringa har foreslått å øke tilskuddet
til FN sammenliknet med i fjor, selv om noen av postene også reduseres.
Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for å øke overføringene
til FN ytterligere: UNDP har gjort det klart at bidragene fra den
rike delen av verden må trappes betydelig opp hvis FNs
tusenårsmål skal kunne oppfylles. Det må åpnes
for økt handel med landbruksvarer og tekstil, eksportsubsidier
for landbruksvarer må fjernes, ved fall i råvareprisene
må fattige land få kompensasjon - for å nevne
noe.
Det er landene i Afrika sør for Sahara
som ligger dårligst an i forhold til FNs tusenårsmål.
Med dagens tempo vil ikke målet om fattigdomsreduksjon
kunne nås før år 2147, og redusert barnedødelighet
ikke før år 2165. Dette kan vi ikke slå oss
til ro med.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Land og områder som er inne i prosesser
med å avslutte konflikter gjennom freds- og forsoningsarbeid,
trenger støtte i overgangsfasen, hvis man skal få til
varige løsninger. Utfordringene er svært store
i land som Afghanistan, Sudan, DR Kongo og landene rundt de store
sjøene i Afrika.
Tilskuddet til frivillige organisasjoner som
driver med påvirkning og informasjon om fred og nedrustning
bør økes. Disse organisasjonene er kraftig forfordelt,
sammenliknet med hva frivillige organisasjoner som får
støtte over forsvarsbudsjettet mottar til informasjonsarbeid.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
bevilgingen til overgangsbistand med 50 mill. kroner.
– Gå inn for ytterligere
innsats når det gjelder fred, forsoning og demokratitiltak
på 10 mill. kroner.
– Støtte til freds- og
nedrustningsorganisasjoner økes med 20 mill. kroner.
– Støtte forskningsprosjekter
for fred og konfliktløsning med 5 mill. kroner.
Forsvarsbudsjettet økes nå for
første gang til over 30 mrd, kroner, ikke minst pga. store
administrasjonskostnader, investeringer i materiell vi ikke har
bruk for og til norske bidrag i utlandet. Norge er det NATO-landet som
bruker mest penger på Forsvaret pr. innbygger, etter USA.
Stortingsflertallet mener at det trengs 29,5 mrd. kroner årlig
eller 118 mrd. kroner totalt til forsvarsutgifter i perioden 2005-2008.
Sosialistisk Venstreparti går som eneste parti på Stortinget
inn for en vesentlig reduksjon av de årlige forsvarsbudsjettene. Det
forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet
til manglende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Det er derfor
fremdeles store muligheter til innsparinger i Forsvaret, uten at
dette går ut over den reelle forsvarsevnen.
Sosialistisk Venstreparti er motstandere av
stortingsflertallets investeringer i dyrt militært materiell
som ikke har noen reell funksjon i forhold til de sikkerhetspolitiske
utfordringer Norge står overfor. Innkjøp av Skjoldklasse
missiltorpedobåter er et eksempel på dette. Disse
MTBene er beregnet til å koste 4,8 mrd. kroner totalt.
Et annet eksempel på en svært kostnadskrevende
investering er innkjøp av fregatter som har en total kostnadsramme,
inkludert utstyr på minimum 20 mrd. kroner. Sosialistisk
Venstreparti kan heller ikke forsvare at det skal brukes 70 mill.
kroner på utvikling av JSF-kampflyprosjektet, slik budsjettet
legger opp til.
I forsvarspolitikken må det investeres
mer i miljø og sivil samfunnssikkerhet. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Det er et mål å utnytte
kystvaktens kapasitet maksimalt. I følge Forsvarsdepartementet
er det mulig å gjennomføre 1272 seilingsdøgn
med dagens helikopterbærende fartøyer neste år.
Likevel planlegges det kun 880 seilingsdøgn med disse kystvaktsfartøyene neste år.
Sosialistisk Venstreparti vil øke innsatsen for Kystvakten
slik at hele seilingspotensialet utnyttes, også for de øvrige
fartøyene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å prioritere
opprydding av miljøforurensning i forsvarets skytefelt,
mellom anna på Hjerkinn neste år, og foreslår økte
bevilgninger på dette feltet, i tillegg til at utbyggingen
av regionfelt Østlandet skrinlegges.
Sosialistisk Venstreparti mener at det til tross
for enkelte tiltak i Regjeringas budsjettforslag, ikke finnes et
forsvarlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging
av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller
FN. Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å sende
soldater til klart fredsbevarende oppdrag når vi har kompetanse
og kapasitet. Sender vi soldater ut, må vi også gjøre
en god jobb med å ta vare på soldatene når
de kommer hjem fra vanskelige og farlige oppdrag. Sosialistisk Venstreparti
har vært i mot flere av de internasjonale oppdragene Norge
har påtatt seg, men det må ikke være
tvil om at soldatene som sendes ut skal få den oppfølgingen
og støtten de har behov for. Sosialistisk Venstreparti
vil derfor øke bevilgningen til FN Veteranenes Landsforbund,
som har lang tradisjon i drive støttearbeid.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Kutte
i forsvarsutgiftene med 3,025 mrd. kroner, hovedsakelig på materiellinvesteringer
administrasjonsutgifter, Regionfelt Østlandet og utenlandsoperasjoner.
– Øke bevilgningene til
Kystvakten med 100 mill. kroner.
– Øke bevilgningene til
Redningstjenesten med 20 mill. kroner.
– Øke tilskuddet til
FN Veteranenes Landsforbund med 3 mill. kroner.
– Sosialistisk Venstrepartis forslag
understreket at det er at nasjonalt ansvar å formidle hurtigrutas
historie, slik staten tar ansvaret for jernbanen, posten og vegvesenets
historie.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett. Senterpartiet ber til torgs
tre satsingar som i lag legg grunnlager for betre og meir nyskapande
lokalsamfunn i heile Noreg. Gode lokalsamfunn er ein føresetnad
for meiningsfulle liv, desentralisert busetnad og vitale sosiale nettverk.
Senterpartiet ynskjer å leggje forholda betre til rette
for at lokalsamfunna skal vere kjenneteikna av gode offentlege velferdstilbod,
privat verdiskaping og eit meiningsberande og solid sivilt samfunn:
Aktiv deltaking i frivillige lag og organisasjonar, dugnadsinnsats,
sosialt ansvar og tillit mellom innbyggjarane - bortanfor den private
marknadslogikken og det offentlege byråkratiet og reguleringar.
Denne medlemen meiner Senterpartiets
opplegg legg forholda betre til rette for eit reelt lokalt folkestyre.
Auka overføringar til kommunane aukar sannsynet for at
kommunane kan verte levande politiske laboratorium; fora der nye
reformer og offentlege velferdstenester kan utformast og setjast
i verk i pakt med lokale forhold og borgarane sine preferansar.
Eit velfungerande folkestyre har ein eigenverdi, og aukar den samla
velferda i eit lokalsamfunn. Eit utvida, lokalt økonomisk
handlingsrom vil også gjere at rammevilkåra for
frivillig verksemd og det sivile samfunn kan betrast.
Denne medlemen viser til at interessante,
utfordrande og robuste lokale arbeidsmarknader er ein viktig føresetnad
for spreidd busetnad i Noreg. Offentleg sektor utgjer ein viktig
del av basissysselsetjinga i mange lokalsamfunn, og er relativt
sett særleg viktig i Distrikts-Noreg. Samstundes er det
avgjerande at næringspolitikken er målretta, og
tek sikte på å gje skuv til aktiv og variert næringsutvikling
i heile Noreg. Senterpartiet meiner denne næringspolitikken
må ta særleg omsyn til næringar og sektorar
der Noreg har ressurs- og kompetansemessige fortrinn. Denne medlemen meiner
i tillegg at lokale styresmakter bør kunne spele ei aktiv
tilretteleggjarrolle i forhold til privat næringsutvikling,
både når det gjeld infrastruktur og kapitaltilgang,
spesielt i viktige og sårbare såkornfasar; mellom
idéutklekking og kommersiell utvikling og produksjon.
Denne medlemen viser elles til
sine merknader i innstillinga generelt og under kapittel 2.1.2 spesielt.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil
gi den økonomiske politikken en verdikonservativ sentrumsprofil.
Det innebærer at man vektlegger de kristne og medmenneskelige
grunnverdier. Det må satses på familien, lokalsamfunnet
og nasjonen som de beste rammer for å gi den enkelte trygghet
i hverdagen. Folk flest må sikres et godt liv der de bor
og ikke tvinges til å flytte fra bygd til by og over landegrensene. Det
politiske sentrum ønsker blandingsøkonomi med en
naturlig balanse mellom offentlige og private interesser. Bare på denne
måten kan man verne den enkelte mot overgrep både
fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.
Med utgangspunkt i kristne verdier er det naturlig å gi
familien et best mulig økonomisk grunnlag til å klare seg
selv og skape trygghet i heimen. Dette medlem vil
sikre familiene de nødvendige inntekter ved å arbeide
for full sysselsetting. Det vises til forslagene om lavere arbeidsiveravgift
og bedring av kommuneøkonomien for å sikre kommunene
den nødvendige arbeidskraft.
Dette medlem vil gi familien
mulighet til å eie sin egen bolig. For at familien lettere
skal kunne erverve seg bolig foreslås det å avvikle
arveavgiften og redusere dokumentavgiften. For at familien skal
klare de løpende utgifter til å vedlikeholde boligen
og betjene eventuelle lån foreslås det at fordelsskatten
på bolig avvikles nå, og at formuesskatten og
eiendomsskatten reduseres og på sikt avvikles.
Dette medlem vil peke på at
mat er et nødvendighetsgode. Derfor er det nødvendig å sikre
hele befolkningen sunn og billig mat. En avvikling av matmomsen vil
være en stor fordel for familier med lave inntekter.
Det er en skam at så mange kirkebygg
forfaller. Kirkebyggene er viktige og synlige symboler på de
kristne verdiers sentrale posisjon i det norske samfunn. Dette medlem vil
sikre tilstrekkelige midler til vedlikehold av kirkene. Forholdene
bør også legges best mulig til rette for de frivillige
organisasjonene.
Med utgangspunkt i demokratiske verdier vil dette medlem gi
den enkelte familie, lokalsamfunnet og nasjonen innflytelse på sin
egen situasjon.
For å styrke selveierdemokratiet og
familiens innflytelse mener dette medlem at familien
bør sikres bedre kontroll over de økonomiske verdier
den selv har bygget opp. For å styrke det lokale folkestyre
må kommunene sikres tilstrekkelig økonomiske inntekter
til å løse sine oppgaver. I en tid med relativt
høy arbeidsledighet og lav rente er det rom for å bruke
mer av oljepengene til å styrke kommuneøkonomien.
For å styrke det nasjonale folkestyre
er det etter dette medlems mening viktig å sikre
nasjonalt eierskap til naturressurser og nøkkelbedrifter.
Noe av oljepengene kan brukes til å kjøpe tilbake
nøkkelbedrifter som er solgt til utlandet. På denne
måten kan man sikre at det økonomiske utbyttet
kommer den norske befolkningen til gode. En slik målsetning
lar seg ikke realisere innenfor regelverket i EØS og EU.
For å styrke folkestyret og sikre nasjonal kontroll over
den økonomiske politikken er det nødvendig å erstatte
EØS med en handelsavtale med EU. Det er også viktig å sikre nasjonal
selvstendighet og det norske landbrukets interesser i forhandlingene
i Verdens Handelsorganisasjon.
Med utgangspunkt i bærekraftighet vil dette
medlem arbeide for en bærekraftig utvikling både
i Norge og verden for øvrig. Norge er gjennom havretten
sikret kontrollen over enorme havområder. For at fiskeriene skal
gi det best mulige økonomiske utbyttet, er det nødvendig å sikre
en bæredyktig forvaltning av ressursene i havet. Sjøpattedyrene
må også beskattes for å opprettholde
en naturlig balanse mellom artene i havet.
Den norske ulven eksisterer ikke lenger. Utenlandske ulvestammer
bør ivaretas i de respektive opprinnelsesland. Den kunstig
utsatte ulven i Norge gjør stor økonomisk skade
i landbruket og bør fjernes. Av hensyn til matvaresikkerhet,
beredskap og landskapspleie må man opprettholde og videreutvikle
det norske landbruket. En fornuftig bruk av naturen er det beste
vern. I den grad det offentlige må begrense den enkeltes
bruk av egen eiendom, må vedkommende sikres en skikkelig
erstatning.
Norge er storprodusent av ren energi. Det er
derfor unaturlig at den norske befolkning skal betale altfor mye
for et normalforbruk av elektrisitet. Liberaliseringen av energisektoren
fører til kunstig høye energipriser og utflagging
av vannkraften. Norske myndigheter må motstå presset
fra EØS om å svekke hjemfallsretten. Det bør
innføres et toprissystem som skjermer normalforbruket av
elektrisitet i den enkelte husstand. Det bør også brukes
mer ressurser på energisparingstiltak.
Stabil bosetting gir en god utnyttelse av de økonomiske
ressursene i samfunnet. Dette medlem vil ta hele
Norge i bruk ved å sikre levende bygder og minske presset
i de største byene. Målet er lokalsamfunn med en
naturlig balanse mellom arbeid, bolig og friområder over
hele landet.
Dette medlem vil arbeide for
at import av utenlandsk arbeidskraft ikke skal brukes til å presse
lønninger og arbeidsmiljø i Norge. En brutal konkurranse mellom
nordmenn og utlendinger om arbeid og velferd vil kunne skape konflikter
mellom ulike folkegrupper i Norge. Vårt land bør
derfor melde seg ut av EØS, som innebærer et felles
arbeidsmarked med hele EU-området. Innvandringsstoppen
bør gjeninnføres overfor EU-området.
På grunn av Schengen-bestemmelsen om å avvikle grensekontroll
mot EU, er også asylpolitikken kommet under press. Norge
bør gi reelle flyktninger midlertidig beskyttelse. Men
grensekontrollen mot EU må gjeninnføres for å få kontroll
med illegal innvandring og stor tilstrømning av asylsøkere
uten beskyttelsesbehov. Store økonomiske ressurser brukes
nå på å løse de problemene som
oppstår i forbindelse med innvandringen.
Den norske blandingsøkonomien bør
ivareta både den enkeltes behov for en trygg økonomi
og det offentliges behov for å bevilge midler til nødvendige
fellesgoder. Norge har så store inntekter fra utnyttelsen
av sine store naturressurser og fra avgifter på forbruk
at vi har råd til å gi familiene de nødvendige
skattelettelser på arbeid, eiendom og mat. Samtidig har
vi råd til å sikre landet og vår økonomiske
sone med et sterkt forsvar. Vi har også råd til å sikre
de andre offentlige oppgaver som er nødvendige i et velferdssamfunn.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen innføre
en ungdomsgaranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres
rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen innføre
en garanti for langtidsledige slik at alle som har vært
ledige i to år, skal garanteres et tilbud om enten arbeid,
utdanning eller tiltaksplass.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen la være å innlemme
vertskommunetilskuddet i rammetilskuddet.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 636 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 41 843 192 000 |
3 | Kultur | 4 069 044 000 |
4 | Utenriks | 20 008 666 000 |
5 | Justis | 11 556 320 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 18 016 820 000 |
7 | Dagpenger mv. | 22 243 500 000 |
8 | Forsvar | 29 529 430 000 |
9 | Næring | 2 816 332 000 |
10 | Fiskeri | 420 350 000 |
11 | Landbruk | 12 438 261 000 |
12 | Olje og energi | -71 409 900 000 |
13 | Miljø | 2 523 175 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 179 742 000 |
15 | Sosial | 187 218 700 000 |
16 | Helse | 95 557 549 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 35 643 019 000 |
18 | Samferdsel | 20 775 218 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 42 633 169 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 257 064 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 29 158 995 000 |
23 | Skatter og avgifter | -639 314 498 000 |
24 | Utbytte mv. | -13 552 952
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -130 135 000 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide
permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen
av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1.januar
2006.
Forslag fra Fremmskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sikre at helseforetakenes laboratorie-
og røntgenvirksomhet fører regnskap og budsjett
for virksomheten på en slik måte at sammenligning
av kostnader kan bli reell mellom privat og offentlig virksomhet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at helseforetakene har sine regnskap i balanse innen utgangen av 2006.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift
og legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2005.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å sette
ned et utvalg som skal foreta en gjennomgang av nivået
på trygde- og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette
et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at Rauma Sol blir godkjent som opptreningsinstitusjon.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for
Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør
en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10MW
uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene
fra kommune til stat.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005, legge frem forslag til et helhetlig
avgiftssystem på bilbruk hvor målsettingen er mer
miljøriktig bilvalg og bilbruk.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at reformer og større systemendringer fremmes for Stortinget om
våren, slik at de behandles uavhengig av statsbudsjettet.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og
effektene av HFK-avgiften.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere
et fond til materiellinvesteringer i Forsvaret på 3 mrd.
kroner.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid
for utvikling av nye makroøkonometriske modeller til å analysere
norsk økonomi.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 17
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 783 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 43 231 633 000 |
3 | Kultur | 3 321 790 000 |
4 | Utenriks | 12 059 212 000 |
5 | Justis | 12 374 579 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 14 557 140 000 |
7 | Dagpenger mv. | 20 611 500 000 |
8 | Forsvar | 31 177 627 000 |
9 | Næring | 2 775 682 000 |
10 | Fiskeri | 336 950 000 |
11 | Landbruk | 8 024 261 000 |
12 | Olje og energi | -71 790 600 000 |
13 | Miljø | 2 022 484 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 179 742 000 |
15 | Sosial | 186 179 700 000 |
16 | Helse | 96 631 549 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 34 566 120 000 |
18 | Samferdsel | 23 390 368 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 47 404 326 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 8 731 064 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 28 589 395 000 |
23 | Skatter og avgifter | -620 507 705 000 |
24 | Utbytte mv. | -12 228 952
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -116 961 331 000 |
Forslag 18
a.
I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
gjøres følgende endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet
b.
I Stortingets vedtak av 19.oktober 2004 om statsbudsjettets
fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg
under finanskomiteen: Rammeområde 25 (utenlandsbudsjett).
c.
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2005 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
for budsjetterminen 2004
Inntekter | | |
(overført fra
Petroleumsfondet) | 8 653 000 000 | |
Utgifter | | |
Tilskudd til studier i
utlandet | | 100 000 000 |
Kjøp av IKT-utstyr
til universitet og høyskoler | | 280 000 000 |
Kjøp av forskningsutstyr
til universitet og høyskoler | | 160 000 000 |
Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogrammer | | 100 000 000 |
Riksveiinvesteringer -
utenlandske entreprenører | | 2 900 000 000 |
Innkjøp av transportfly
A400M | | 0 |
Bekjempelse av AIDS og
Malaria | | 2 000 000 000 |
Internasjonalisering
- eksportbedrifter | | 100 000 000 |
Profilering - reiseliv
- Norge som turistland | | 300 000 000 |
Kampanje - forståelse
for sel- og hvalfangst | | 50 000 000 |
Sykehusutstyr | | 500 000 000 |
Bygging og kjøp
av sykehjem | | 1 500 000 000 |
EUs rammeprogram
for forskning | | 663 000 000 |
Sum utenlandsbudsjett | | 8 653 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 19
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 914 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 41 097 257 000 |
3 | Kultur | 4 300 644 000 |
4 | Utenriks | 20 126 366 000 |
5 | Justis | 11 640 320 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 19 241 670 000 |
7 | Dagpenger mv. | 21 675 000 000 |
8 | Forsvar | 26 799 430 000 |
9 | Næring | 2 313 032 000 |
10 | Fiskeri | 476 850 000 |
11 | Landbruk | 12 573 261 000 |
12 | Olje og energi | -73 416 900 000 |
13 | Miljø | 2 882 175 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 164 742 000 |
15 | Sosial | 186 882 200 000 |
16 | Helse | 95 795 549 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 37 765 519 000 |
18 | Samferdsel | 21 162 168 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 51 464 326 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 7 201 064 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 29 032 995 000 |
23 | Skatter og avgifter | -647 330 705 000 |
24 | Utbytte mv. | -13 518 952
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -130 140 185 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide
permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen øremerke
1 mrd. kroner av Petroleumsfondets kapital til investeringer i de
48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land).
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 21
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 923 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 382 492 000 |
3 | Kultur | 4 059 594 000 |
4 | Utenriks | 19 577 066 000 |
5 | Justis | 11 576 320 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 18 525 670 000 |
7 | Dagpenger mv. | 21 186 500 000 |
8 | Forsvar | 29 329 430 000 |
9 | Næring | 3 418 532 000 |
10 | Fiskeri | 550 350 000 |
11 | Landbruk | 12 573 261 000 |
12 | Olje og energi | -71 279 400 000 |
13 | Miljø | 2 513 675 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 179 742 000 |
15 | Sosial | 187 295 700 000 |
16 | Helse | 96 112 049 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 36 487 383 000 |
18 | Samferdsel | 21 132 668 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 50 154 326 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 8 115 064 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 29 084 245 000 |
23 | Skatter og avgifter | -646 560 705 000 |
24 | Utbytte mv. | -13 678 952
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -125 724 186 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide
permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen redusere arbeidsgivers lønnsplikt
ved permittering fra 10 til 3 dager.
D
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen
av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1.januar
2006.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 22
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 608 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 382 492 000 |
3 | Kultur | 4 083 444 000 |
4 | Utenriks | 19 577 066 000 |
5 | Justis | 11 843 320 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 17 743 420 000 |
7 | Dagpenger mv. | 20 720 500 000 |
8 | Forsvar | 29 829 430 000 |
9 | Næring | 3 537 032 000 |
10 | Fiskeri | 585 350 000 |
11 | Landbruk | 12 590 261 000 |
12 | Olje og energi | -71 269 900 000 |
13 | Miljø | 2 524 175 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 179 742 000 |
15 | Sosial | 186 785 700 000 |
16 | Helse | 96 256 549 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 36 618 519 000 |
18 | Samferdsel | 21 147 868 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 53 294 326 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 257 064 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 29 154 995 000 |
23 | Skatter og avgifter | -628 036 705 000 |
24 | Utbytte mv. | -13 392 952
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -106362500 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide
permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen
av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1.januar
2006.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen foreslå en
investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man
får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike
bygg i landets hovedstad.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1-7 (2004-2005) og til det som står foran
i denne innstillingen, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer
for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 19.oktober 2004 og supplert 9.november 2004:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 10 608 304 000 |
2 | Familie og forbruker | 43 219 892 000 |
3 | Kultur | 3 869 444 000 |
4 | Utenriks | 19 931 066 000 |
5 | Justis | 11 576 320 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 17 551 220 000 |
7 | Dagpenger mv. | 21 928 500 000 |
8 | Forsvar | 29 819 430 000 |
9 | Næring | 2 510 532 000 |
10 | Fiskeri | 380 350 000 |
11 | Landbruk | 12 438 261 000 |
12 | Olje og energi | -71 459 900 000 |
13 | Miljø | 2 427 175 000 |
14 | Stortinget mv. | 1 179 742 000 |
15 | Sosial | 186 415 700 000 |
16 | Helse | 94 462 549 000 |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 35 723 019 000 |
18 | Samferdsel | 20 077 368 000 |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 48 058 326 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 7 488 264 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -382 500 000 |
22 | Finansadministrasjon mv. | 29 052 995 000 |
23 | Skatter og avgifter | -643 319 705 000 |
24 | Utbytte mv. | -13 691 352
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -130 135 000 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig
utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker) for
alle bransjer frem til 1.juli 2005, og foreta en ny vurdering av
permitteringsperioden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2005.
II
Rammemessig endring av
enkelte kapitler
og romertall
I Stortingets vedtak av 19. oktober 2004 vedrørende Innst.
S. nr. 4 (2004-2005), arbeidsordningskomiteens innstilling, gjøres
følgende endringer:
– Kap. 3571
Tilbakeføring av forskudd flyttes fra rammeområde
19 ut av rammesystemet.
– Kommunal- og regionaldepartementets
forslag til vedtak V Forskudd på rammetilskudd flyttes
fra rammeområde 19 ut av rammesystemet.
– Kommunal- og regionaldepartementets
forslag til vedtak III Omdisponeringsfullmakter pkt. 2 og 3 flyttes
fra rammeområde 6 til rammeområde 19.
– Nærings- og handelsdepartementets
vedtak XIV Kompensasjon for dokumentavgift flyttes fra rammeområde
23 til rammeområde 24.
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme
tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle
forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.
IV
Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg
for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
V
Stortinget er kjent med at Finansdepartementet
arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne
transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om
at det bør finnes en løsning på saken slik
at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig
omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi en orientering om dette
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
VI
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser,
og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell
konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.
VII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene
i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold
til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om
proveny, helse, miljø osv.
VIII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer
for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for
elevene i tråd med opplæringslovens §9a.
IX
Stortinget ber Regjeringen om å etablere
gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere
etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter,
og for at kommunen skal få mulighet til å komme
med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.
X
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes
for Stortinget i løpet av 2005.
XI
Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle
en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg
i Norge.
XII
Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige
tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften
til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med
politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de
kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats-
og riksadvokaten.
XIII
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering og forslag som
sikrer kostnadskontroll, jf. Hagen-utvalgets innstilling, og som
sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse
orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien.
XIV
Stortinget er kjent med at Regjeringen våren
2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris
trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private
barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet
har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene
fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av
likeverdig behandling. Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som grunnlag
for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av
likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding
av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.
XV
St.meld. nr. 1 (2004-2005) - Nasjonalbudsjettet
2005 - vedlegges protokollen.
Budsjettkapitlene og romertallene i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1-7 (2004-2005) fordeles på rammeområder og sendes de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. S. nr. 4 (2004-2005). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 4, fordeles slik:
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 4 (2004-2005)
- Romertall II: Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, rammeområde 3
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 7 (2004-2005)
- Romertall II, III, IV og V: Finanskomiteen, rammeområde 22
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 3 (2004-2005)
- Romertall I: Justiskomiteen, rammeområde 5
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2 (2004-2005)
- Kap. 1355 og romertall II: Samferdselskomiteen, rammeområde 18
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 6 (2004-2005)
- Romertall II og III: Samferdselskomiteen, rammeområde 18
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005:
Kap. 2, side 16
I figur 2.3 skal benevningen være tusen
personer.
Kap. 2, side 21
I første avsnitt i kapittel 2.2.1 står
det at "Konsumet har imidlertid avtatt de siste månedene".
Her skulle det stått at "konsumveksten har avtatt de siste
månedene".
Kap. 3, side 61
I andre avsnitt i kapittel 3.2.5 står
det at "Gjennom de siste 30 - 40 årene har aktiviteten
i fastlandsøkonomien trendmessig økt med rundt
2G pst. pr. år." Her skulle det ha stått " Gjennom
de siste 30 - 40 årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien
trendmessig økt med knapt 2H pst. pr. år."
Kap. 3, side 63
Det er kommet inn enkelte mindre feil i tallene
i figuren. En korrigert versjon av figuren er vedlagt dette brevet.
Kap. 4, side 88
I avsnittet "Økte merverdiavgifter"
side 88, nest siste linje, skal det stå "Dette vil innebære
en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil
gi et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt."
Kap. 4, side 111
I tabell 5.3 står det at skatteutgiften
av fritak for og redusert SO2-avgift
er beregnet til henholdsvis 223 og 225 mill. kroner for 2003 og
2004. Dette blir imidlertid feil da vi ikke inkluderer utenriks
sjøfart i dette tallet i år. Det riktige tallet
er 5 mill. kroner for 2003 og 2004.
Kap. 5, side 110, tabell 5.2
Fotnote 5 og 6 er falt ut. Fotnotene er unødvendige og
skulle vært strøket i tabellen.
Kap. 5, side 116 figur 5.1
Enheten i denne figuren skal være mrd.
1990-kroner og ikke millioner 1990-kroner slik det står
i budsjettet.
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2004
Siv Jensen |
leder og ordfører |