Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 456 Nødnett, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 456 inngår i rammeområde 18 (Transport- og kommunikasjon), kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområde 5 som det fremgår av St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fordelt på kapitler og poster.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i
hele kroner |
Høyesterett |
61 | | Høyesterett
(jf. kap. 3061) | 57 556
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 57 556 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | 237 706
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 226 740 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 10 966 000 |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | 1 302
655 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 | 1 257 057 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 45 598 000 |
411 | | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 57 837
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1 | 57 837 000 |
412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 3412) | 133 618
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | 133 618 000 |
413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 3413) | 145 481
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 143 413 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 068 000 |
414 | | Forliksråd
og andre domsutgifter | 152 895
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 96 195 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 56 700 000 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | 2 090
725 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 879 101 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | 51 215 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 96 389 000 |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv., kan overføres | 50 078 000 |
| 70 | Tilskudd | 13 942 000 |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) | 109 715
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 109 715 000 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 7 042
947 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 | 6 868 446 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 96 920 000 |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag, kan
overføres | 8 921 000 |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 59 700 000 |
| 70 | Tilskudd | 6 723 000 |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| 2 237 000 |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | 1 344
068 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1 | 1 344 068 000 |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 240 570
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 240 570 000 |
443 | | Oppfølging
av innsynsloven | 10 067
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 399 000 |
| 70 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 2 668 000 |
445 | | Den høyere
påtalemyndighet (jf. kap. 3445) | 101 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 101 650 000 |
446 | | Den militære
påtalemyndighet (jf. kap. 3446) | 4 818
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 818 000 |
448 | | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | 4 771
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 771 000 |
450 | | Sivile
vernepliktige (jf. kap. 3450) | 104 274
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 104 274 000 |
452 | | Sentral
krisehåndtering (jf. kap.3452) | 10 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 900 000 |
455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) | 482 918
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 387 223 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 019 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 300 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 5 876 000 |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | 79 500 000 |
460 | | Spesialenheten
for politisaker (jf. kap. 3460) | 20 982
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 982 000 |
466 | | Særskilte
straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 3466) | 613 178
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 613 178 000 |
467 | | Norsk
Lovtidend | 3 568
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 568 000 |
468 | | Kommisjonen
for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker
(jf. kap. 3468) | 9 494
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 494 000 |
470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 3470) | 631 446
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 219 000 |
| 70 | Fri sakførsel
| 376 568 000 |
| 71 | Fritt rettsråd
| 228 394 000 |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 20 265 000 |
471 | | Statens
erstatningsansvar | 196 112
000 |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 102 336 000 |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 79 904 000 |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging, overslagsbevilgning | 13 872 000 |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m.(jf. kap. 3472) | 23 746
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 746 000 |
474 | | Konfliktråd
(jf. kap. 3474) | 38 713
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 713 000 |
475 | | Bobehandling
| 69 411
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 62 403 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 008 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 5 | 15
241 821 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 400) | 72 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 72 000 |
3410 | | Rettsgebyr
(jf. kap. 410) | 1 093
588 000 |
| 1 | Rettsgebyr | 1 093 588 000 |
3412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 412) | 9 000
000 |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| 9 000 000 |
3413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 413) | 11 738
000 |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 604 000 |
| 2 | Sideutgifter | 2 134 000 |
3430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 430) | 51 684
000 |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 44 928 000 |
| 3 | Andre inntekter | 5 363 000 |
| 4 | Tilskudd | 1 393 000 |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) | 800 000 |
| 3 | Andre inntekter | 800 000 |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 1 539
731 000 |
| 1 | Gebyrer | 470 040 000 |
| 2 | Refusjoner mv. | 160 063 000 |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | 1 007 000 |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| 54 700 000 |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| 853 921 000 |
3441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 441) | 18 619
000 |
| 2 | Refusjoner | 16 006 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 175 000 |
| 5 | Personalbarnehage | 2 438 000 |
3442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | 14 867
000 |
| 2 | Diverse inntekter | 5 063 000 |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | 9 804 000 |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) | 31 737
000 |
| 1 | Inntekter av arbeid | 31 308 000 |
| 2 | Andre inntekter | 429 000 |
3455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 455) | 17 499
000 |
| 1 | Refusjoner | 17 499 000 |
3470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 470) | 2 000
000 |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger
m.m. | 2 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 5 | 2
791 335 000 |
| | Netto
rammeområde 5 | 12 450
486 000 |
Ved vedtak i Stortinget 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 12 450 486 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar
Ballo, viser til den fremlagte tilleggsproposisjonen St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endringer av St.prp. nr. 1 om
statsbudsjettet 2006. Komiteen har merket seg at
Regjeringen vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet.
Tryggheten i samfunnet er et velferdsspørsmål,
og skal være et offentlig ansvar. Målet er å forebygge
bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringen
foreslår derfor å styrke justissektoren med 129
mill. kroner i 2006. Komiteen viser til at justissektoren
i tilleggsproposisjonen er styrket og vil fremheve viktigheten av
et godt offentlig velferdstilbud som en viktig faktor for å forebygge kriminalitet.
Komiteen er godt fornøyd
med at forebyggende arbeid styrkes i Regjeringens opplegg for statsbudsjett 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at styrkingen av kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner
også bidrar som et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak.
Flertallet viser for øvrig
til sine merknader under det enkelte budsjettkapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at Regjeringen vil føre
en verdiforankret justispolitikk som sikrer borgerne trygghet, demokrati
og rettssikkerhet. Disse medlemmer viser til at dette
vil danne et godt grunnlag for en rettsstat som både skal
beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene, men som samtidig
også understreker at samfunnet har en plikt til å beskytte borgerne
mot overgrep fra andre borgere. Disse medlemmer erkjenner
at denne balansegangen mellom samfunnets behov for å avdekke
kriminalitet på en effektiv måte på den
ene siden, og hensynet til borgernes rettssikkerhet på den
andre, er krevende.
Disse medlemmer viser til at
kriminalitetsbildet er i stadig endring og stiller samfunnet overfor
helt nye utfordringer enn for bare få år siden.
Tilstrekkelige ressurser og et oppdatert lovverk er helt nødvendig
for at samfunnet ikke skal komme på etterskudd i forhold
til denne utviklingen. Disse medlemmer viser til
at det er bred enighet om at det er behov for å etablere nødvendig
balanse i straffesakskjeden for å nå dette målet. Disse
medlemmer viser til at det er behov for økt satsing
på politiet, samtidig som køene i domstolen og
soningskøen kan virke hemmende for den preventive virkning
som straff skal ha. Disse medlemmer viser også til
at det er behov for fortsatt fokus på effektiviserende
tiltak slik at tildelte ressurser nyttes på en fornuftig
måte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til behovet for at Regjeringen iverksetter nye tiltak når
den nå har varslet at den vil avvikle forsøket
med alternativ befordring av innsatte. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til følgende merknad fra mindretallet
i den foregående komiteen ved fjorårets budsjettbehandling:
"Det er etter disse medlemmers oppfatning uheldig
at Regjeringen de senere årene ikke har evnet å skape større
balanse i strafferettskjeden, og det er desto mer beklagelig at
budsjettforliket med Fremskrittspartiet bare bidrar til økt
ubalanse med ensidig satsing på økte ressurser
til politiet".
Disse medlemmer stiller seg på tross
av disse motstridende merknadene fra det nye flertallet, likevel positive
til Regjeringens styrking av politiet, men registrerer samtidig
at domstolenes behov for økte tildelinger for å hindre
skjevhet i straffesakskjeden på tross av disse signalene
ikke følges opp fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til særmerknader under kapittelet om
domstolene.
Disse medlemmer viser til det
prinsipielle grunnsynet at myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige
underlagt demokratisk kontroll, men legger samtidig til grunn at
private løsninger kan nyttes på enkelte områder
for eksempel ved alternativ transport av innsatte.
Disse medlemmer viser til at
et sterkt og synlig politi er en av de viktigste forutsetninger
for et trygt samfunn for borgerne. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at "synlighetsbegrepet" er i stadig endring. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til en rivende teknologisk
utvikling hvor det etableres nye arenaer hvor politiet må være
til stede, for eksempel i forhold til bekjemping av barneporno på nettet. Disse
medlemmer er kjent med at politiet over lengre tid har vært
i en presset ressurssituasjon og viderefører i sitt budsjettforslag
den nødvendige økningen som ble gitt ved fjorårets
budsjettbehandling. Disse medlemmer viser til at
stortingsmeldingen om politirollen skal behandles av Stortinget
i løpet av våren 2006, og politireformen skal
evalueres om kort tid. Disse medlemmer understreker
betydningen av at man definerer det nærmere innholdet i
og omfanget av politiets oppgaver før budsjettene vedtas. Disse
medlemmer viser til at Politidirektoratet har satt i verk
flere tiltak med fokus på lederutviklingsprogrammer og
legger til grunn at dette arbeidet fortsatt skal ha høy
prioritet. Disse medlemmer viser også til
de enstemmige merknadene i forbindelse med behandlingen av fjorårets
budsjett hvor betydningen av et mer adekvat verktøy for
måloppnåelse ble understreket. Disse medlemmer viser
til at behandlingen av politirollemeldingen og oppfølgingen
av denne i så måte er særdeles viktig
hva angår disse to punktene.
Disse medlemmer viser til at mennesker med omfattende rusmiddelproblemer
og alvorlige psykiske lidelser ofte er i en svært vanskelig
livssituasjon. De sliter også med mange og sammensatte
problemer på andre områder og har derfor behov
for bistand fra flere omsorgs- og hjelpeinstanser. Erfaringsmessig
har det vist seg at denne gruppen mennesker ofte faller utenfor tiltakene
både for rusmiddelmisbrukerne, det psykiske helsevernet
og de kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser
til at det i statsbudsjettet for 2005 ble bevilget midler til å igangsette
et prøveprosjekt der et samarbeid mellom politiet, kommunene
og helsemyndighetene skulle sikre personer med rus- og psykiatriproblemer
en mer verdig behandling. Prosjektet har vist seg å være
svært vellykket, og bidrar både til å få flere
inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har frigjort både
cellekapasitet og ressurser hos politiet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er svært viktig at de positive
erfaringene nå videreføres også i andre
byer og bynære områder som opplever at personer
med rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone"
mellom ulike offentlige instanser. Disse medlemmer har
merket seg justisministerens svar på spørsmål
fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl datert den 11. november 2005 vedrørende
en eventuell utvidelse av dette prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at statsråden er åpen for å vurdere
dette, men vil avvente den endelige evalueringen av prosjektet. Disse
medlemmer har imidlertid merket seg de entydig positive
signalene fra politidistriktet og legger på denne bakgrunn
opp til at prosjektet kan videreføres og utvides innenfor
rammen. Disse medlemmer ber uansett om at Regjeringen
legger inn midler til videreføring og utvidelse av dette
prosjektet i forbindelse med behandling av RNB.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre
midler til videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet
til andre byer og bynære områder, senest i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en effektiv og sammenhengende
straffesakskjede forutsetter en balansert økning i bevilgningene. Disse
medlemmer viser også til at økt innsats
for restansenedbyggingen i domstolene viser gode resultater. Rask
reaksjon på lovbrudd har
forebyggende virkning både på individ og samfunn.
Derfor er det viktig å redusere tiden fra begått
kriminalitet til domfellelse og soning mest mulig. Disse
medlemmer vil understreke det lederansvar som påhviler dommerne for å styre tidsbruken
i straffesaker. Forøvrig vises det til særmerknader
under domstolskapittelet.
Disse medlemmer viser til at
en trygg hverdag forutsetter at samfunnet setter klare grenser og
reagerer når mennesker utsettes for vold. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen Bondevik II har utarbeidet
en særskilt handlingsplan for vold i nære relasjoner.
Planen inneholder en rekke tiltak på tvers
av departementsgrenser og skal sikre ofrene bedre oppfølging
og hjelp. Særlig gjelder dette kvinner og barn som utsettes
for denne form for vold. Samtidig er det viktig at overgriper konfronteres
og straffes, men også gis mulighet til behandlingsopplegg
for å endre atferd. Politiets innsats mot vold må fortsette
med uforminsket styrke. Disse medlemmer vil videre
påpeke behovet for økt hjelp og bistand til ofre
og pårørende i straffesaker. Disse medlemmer viser
til at et enstemmig storting har ønsket å rette
et økt fokus mot disse. Disse medlemmer forventer
at arbeidet med ytterligere å styrke rettighetene til pårørende
og ofre for kriminalitet intensiveres, og at Stortinget snarest
mulig innbys til å fatte nødvendige vedtak for å sikre
ofre og pårørendes stilling.
Disse medlemmer viser til at
det er bred politisk enighet om at det er behov for individuelt
tilpassede straffereaksjoner for å hindre at det begås
nye lovbrudd og for å nå målet om å føre
den straffedømte tilbake til samfunnet som en lovlydig
borger. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik II sørget for høy kapasitetsutnyttelse
i fengslene. Disse medlemmer viser også til
at bruken av alternative reaksjonsformer, som promilleprogram og
samfunnsstraff, har utgjort viktige bidrag for å redusere
soningskøen. Disse medlemmer har merket
seg at resultatene av dette arbeidet ble fremhevet av et bredt flertall
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer har
forventninger om at dette positive arbeidet blir videreført
med nødvendig styrke av regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at regjeringen Bondevik IIs kamp mot organisert kriminalitet
videreføres. Disse medlemmer har med undring
merket seg at organisert kriminalitet ikke er omtalt i Soria Moria-erklæringen.
Utviklingen i kriminalitetsbildet gjør det påkrevet
med økt myndighetsinnsats og høyere beredskap.
Politiet har fått nye metodeverktøy som setter
dem bedre i stand til å møte den organiserte kriminaliteten.
Samtidig må Nye Kripos og politiet settes i stand til å komme
til bunns i større saker. Disse medlemmer vil
understreke behovet for en effektiv grensekontroll, samarbeid på tvers
av politidistrikter og mener Norge må delta aktivt internasjonalt
for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs særskilte oppfølging av politiet
i tilknytning til NOKAS-saken som ledd i bekjempelse av alvorlig ranskriminalitet
og det som følger i kjølvannet av slike handlinger.
Nødvendige midler er bevilget for å dekke kostnadene
så langt i saken. Disse medlemmer mener
denne saken er spesiell og legger derfor til grunn at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle merkostnader også i
2006.
Organisert menneskehandel synes også å være
en etablert del av et norsk kriminalitetsbilde. Disse medlemmer viser
til regjeringen Bondevik IIs handlingsplan mot menneskehandel og
tiltak for å stoppe denne virksomheten samtidig som ofrene
må gis hjelp til å komme ut av den kriminelle
virksomheten de er del av.
Disse medlemmer viser videre
til at ØKOKRIM er et annet nyttig redskap i kampen mot
en stadig mer økonomisk motivert organisert kriminalitet. Disse medlemmer har
merket seg at det i den senere tid har blitt avdekket en rekke saker
med påstander om korrupsjon og korrupsjonskulturer både
innenfor privat og offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener dette
er trekk ved kriminalitetsbildet som krever at ØKOKRIM
styrkes ytterligere for å sikre kapasitet til å etterforske
slike saker raskere. Disse medlemmer viser til at
det synes å være et særlig behov for økt kunnskap
om mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet i kommunal
sektor. Disse medlemmer legger til grunn at det i
etterkant av avsløringene knyttet til enkelte interkommunale
selskaper, også fra Regjeringens side legges opp til en
bred gjennomgang av behovet for skolering av for eksempel styrerepresentanter
i denne type selskaper. Disse medlemmer viser til at
styremedlemmene forvalter betydelige offentlige verdier og interesser.
Det er derfor nødvendig med økt grad av profesjonalisering
av slike styrer slik at disse evner å stille nødvendige
spørsmål underveis i den hensikt å forebygge
den type uheldige forhold som påstås avdekket. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for økt kompetanse med sikte på å kunne
avdekke korrupsjon og misligheter i kommunal, men også statlig
offentlig virksomhet. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor
for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."
Disse medlemmer viser avslutningsvis
til de positive signalene som har kommet fra statsråden
i forhold til å skjerpe offentlighetens innsyn i offentlig
eide selskaper, i tråd med regjeringen Bondevik IIs fremlagte
forslag til endring av offentlighetsloven. Disse medlemmer er
av den oppfatning at økt offentlig innsyn kombinert med økt
kunnskap i offentlig sektor vil bidra preventivt og gjøre
at man avdekker eventuelle misligheter og embetsforsømmelser
på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer viser
endelig til at utarbeidelse av klare etiske retningslinjer i offentlig eide
selskaper er av stor viktighet for å få nødvendig oppmerksomhet
om dette temaet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at for Fremskrittspartiet er hensynet til kriminalitetens ofre
en bærebjelke i justispolitikken.
Disse medlemmer mener det i dag
ikke er noen helhetlig oppfølging av dem som har blitt
utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten
videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger
og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke
hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet, hvor de
risikerer å bli kasteball mellom ulike etater. Dette kanskje
i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe
for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt
hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener
det er på tide at man nå i større grad
må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet.
Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er
noe man blir ufrivillig. Dette er altså uskyldige mennesker
som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger.
I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt
til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til dem som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slik
ombud.
I tillegg vil disse medlemmer støtte
organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende
og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett
kjøl. Disse medlemmer ønsker derfor å gi
til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ
Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning), og Straffedes
Organisasjon i Norge (SON). Disse medlemmer ønsker å sette
av 6 mill. kroner til dette på Justisdepartementets budsjett.
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt av Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
dette krever mer ressurser. Dette må Stortinget ta på alvor.
Det er derfor helt nødvendig med en styrking av domstolenes
ressurser. Disse medlemmer mener også det
er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemning. Disse medlemmer vil
derfor styrke domstolene med 23 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Disse medlemmer viser til at
de beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett i all vesentlighet skyldes budsjettekniske disposisjoner
på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene
til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning
i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot.
Uten Fremskrittspartiets satsning og krav under budsjettforhandlingene
for 2005 ville politiets situasjon sett vesentlig verre ut.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt
har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener
at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål
innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er at det antall
stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet,
holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge
har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær
fremtid trengs 1 600 nye stillinger
for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme
opp på dansk nivå.
Disse medlemmer mener at en slik
underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag, gjør
en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse
medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret
opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv
slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått. Disse
medlemmer ønsker å styrke politiets driftsbudsjetter
med 103,25 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg.
I tillegg har disse medlemmer lagt
inn 40 mill. kroner som en overslagsbevilgning under Justisdepartementet
til sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste årene. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter
og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen
slik at tjenestemennene får personlige våpen,
samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig
at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset
personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig
tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får
tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg.
Disse medlemmer mener videre
at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan
kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen",
herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre
til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle
dødelige våpen. Fremskrittspartiet viser her til
at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Disse medlemmer mener det også er
viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi.
En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse
medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene
for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr.
Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor
det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene
ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg
bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling
av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan
man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst. Det må også stilles
større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet.
Det synes å være en gjennomgående tendens
at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår
som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker
kan få. Disse medlemmer tror ikke at dette
kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener
derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutinene i etaten.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på 500 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
en høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet
fordrer at man har kapasitet og midler til å følge
opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man
i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får
ikke gjort opp for seg, for så å kunne startet
et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte
den dømtes liv "stå på vent" og man får
ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller
gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl.
Man vet at man skal inn og sone, men bare ikke når. Dette
ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning.
En økt bruk av ressurser for å få ned
soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form
av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke
kriminalomsorgen med 55 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag. Av denne styrkingen i forhold til Gul bok er det forutsatt
at 25 mill. kroner primært brukes til vedlikehold og oppussing
av fengselsbygg og 30 mill. kroner går til alminnelig drift for øvrig.
I forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag er dette en styrking
på 35,4 mill. kroner.
En samstemt justiskomité sa allerede
i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere
det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik
II har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden,
noe regjeringen Stoltenberg kun viderefører. Dette fortoner
seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når
man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil derfor øke denne posten under Moderniseringsdepartementet
med 130 mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten,
og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering.
Dette har dessverre regjeringen Stoltenberg i det alt vesentlige
reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette prosjektet har kommet så langt at man bør
komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse
medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning
på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man
har behov for flere soningsplasser, også i region nord.
Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres
som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes 130 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i Gul bok
til oppstart av nytt fengsel i Halden og kr 10 mill. kroner til
oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.
I de nærmeste årene vil disse
medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse
medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg
til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis
gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse
medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre
Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen,
må man også tenke på rekruttering av
dem som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for å øke
inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra i år.
Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel
på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning
av inntaket til KRUS. Disse medlemmer vil derfor
styrke dette budsjettet med 8,7 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
400 | | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres
med | 11 200 000 |
| ny | Tilskudd andre organisasjoner økes
med | 6 000 000 |
| ny | Rettsmedisinske tjenester/DNA-analyser
(mrk. overslagsbevilgning),
økes med | 40 000 000 |
| ny | Ombud for kriminalitetsofre, økes
med | 2 000 000 |
Disse medlemmer er generelt av
den oppfatningen at man bør bruke minst mulig på administrasjon
og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak.
Det bør forventes at departementet på samme måte
som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere.
Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og
utvalg er ventet å avgi sin innstilling i inneværende år.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.
Det er i dag ingen helhetlig oppfølging
av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt
til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med
ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er
de prisgitt å søke hjelp i det ordinære
helse- og omsorgstilbudet hvor de risikerer å bli en kasteball i
systemet. Mange er prisgitt hjelp fra venner og familie. De siste årene
har imidlertid blant annet Stine Sofies Stiftelse gjort en stor
jobb på dette området.
Disse medlemmer mener man i større
grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet.
Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er
noe man blir ufrivillig. Det er nødvendig å ta
større hensyn til ofrene og pårørende.
Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir
rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært
neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til dem som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slik
ombud.
Disse medlemmer ønsker
en ny post som skal tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som
gjør en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom
denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler
til følgende organisasjoner: Way back (tidligere Livet
etter soning), Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse,
Landsforeningen for voldsofre, og SON- Straffedes Organisasjon i
Norge. Den jobben som de legger ned, sparer sannsynligvis staten
for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra det offentliges
side betaler sin del som en investering til beste for samfunnet. Disse
medlemmer ser på Way back, SON og ATV som en god
investering i oppfølging av kriminelle som har gjort opp
for seg. Disse medlemmer mener at et ledd i å bygge
opp en offer- og pårørende-omsorg i Norge er å støtte
blant annet foreninger som Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen
for Voldsofre.
Disse medlemmer forutsetter at
man fortsatt må ha fokus på å bygge opp
sektorovergripende analyseverktøy og kunnskap om kriminalitet,
og at departementet har et overordnet ansvar for dette arbeidet.
Disse medlemmer vil videre ha
en sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester, slik at rettssikkerheten
blir lik og uavhengig av politiets eller det enkelte politidistrikts økonomi. Disse
medlemmer vil derfor opprette en egen post under departementet
til en slik sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-
analyser.
Disse medlemmer mener videre
at man må se på organiseringen av disse tjenestene.
Rettsmedisin og DNA-analyser er et stadig viktigere verktøy
når det gjelder å oppdage og oppklare kriminelle
handlinger. Nettopp fordi dette er sterke og vektige bevis i eventuelle
straffesaker, er det viktig å sikre at disse analysene foretas
uavhengig og er av en faglig høy kvalitet. En fremtidig
organisering av rettsmedisinen må ha dette som bærebjelke. Disse
medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig
at man på sikt organiserer dette som et eget rettsmedisinsk
senter med sentral finansiering og egne budsjett og ansettelsesmyndighet. Senteret
vil naturlig rette sitt faglige samarbeid mot, og koordinere med,
de institusjoner det finner naturlig, herunder universitet og sykehus.
Disse medlemmer mener man fortsatt
må ha fokus på problematikken i "grenselandet"
mellom justis, helse og psykiatri. Dette gjelder generelt, men kriminalomsorgen
spesielt. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen
legger frem en stortingsmelding om dette i løpet av kommende år.
Disse medlemmer vil vise til
at der et par med barn opplever at den ene havner i fengsel og familien mister
en del av inntekten og hjelpen, anses likevel ikke den andre som
eneforsørger. Disse medlemmer mener dette
vil kunne virke urimelig i forhold til barnets interesser. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen se på om den
andre i soningsperioden midlertidig skal anses som eneforsørger. Disse medlemmer ber
Regjeringen fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget
i løpet av 2006.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
411 | | Domstolsadministrasjonen
(jf. kap. 3411) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 23 000 000 |
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt av Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
det krever ytterlige ressurser, noe Stortinget må ta på alvor.
Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene som har det største presset
som første instanser i rettssystemet. I tillegg har de
en rekke andre funksjoner i forhold til rettspleien. Det er derfor
helt nødvendig med en styrking av deres ressurser.
Disse medlemmer vil hevde det
er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemning.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) blant
annet hadde som mål å effektivisere domstolene
ved å sette tingretter med enedommer (som i dag ved tilståelsesdommer)
i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse
medlemmer vil i perioden gjenoppta forslaget.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker en opprustning av politiet. En
følge av dette vil bli et høyere antall tiltaler
og en større aktivitet for tingrettene og lagmannsrettene.
På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets politikk
på justisområdet kunne regne med en nedgang i
antallet straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og rettsvesen
vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet. Dette
fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over tid er villig til å investere
i et bedre rettsvesen. Disse medlemmer vil også presisere
at det ikke bare er på bakgrunn av strafferettspleien at
man ønsker styrkingen, men også fordi det er viktig
at restansen ikke blir for stor i forhold til sivile saker. En kø i
rettsapparatet er dårlig utnyttelse av samfunnets totale
ressurser og fører ofte til store tilleggsproblemer for
de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres
av dem selv. Disse medlemmer mener det er viktig
at man ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet
sin egen sak for retten. Disse medlemmer ser derfor frem
til den varslede gjennomgangen av rettshjelpen i Norge.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 35 400 000 |
Disse medlemmer viser til at
dette er 55 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik II la frem.
I dette forutsettes det at 25 mill. kroner primært brukes
til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill. kroner
går til alminnelig drift for øvrig i forhold til
regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer viser til at
en høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet
fordrer at man har kapasitet og midler til å følge
opp med reaksjoner. Det vil dermed være behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er
en trussel mot samfunnet. Lovbryteren får ikke gjort opp
for seg, for så å kunne startet et nytt liv. Mens
man står i soningskøen, vil ofte den dømtes
liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon
til å skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak
for å komme på rett kjøl. Man vet at man
skal inn og sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med
at man begår lovbrudd mens man venter på soning.
En økt bruk av ressurser for å få ned
soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre
kriminalitet.
Disse medlemmer mener Regjeringen
forholder seg for passiv til den lange soningskøen. Det å slippe fangene
løs er ingen løsning for disse medlemmer.
Det er derfor helt nødvendig å se på alle
muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette
kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre
midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen
av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg
til fengsel. Dette bør også kunne gjøres
av private som ønsker å investere, for så å leie
ut til fengsel og kriminalomsorg. Det er i tilegg til disse investeringene
nødvendig å gi tilstrekkelige driftsmidler til
effektiv bruk av de nye tiltakene og for fortsatt å holde
et høyt belegg i fengslene.
Disse medlemmer ønsker
også fokus på en økt varetektskapasitet. Disse
medlemmer har også registrert at de finnes varetektsceller
i tilknytning til enkelte politistasjoner som ikke blir benyttet
på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter
og tjenestesteder. Disse medlemmer mener man bør
se nærmere på om en del av disse vil kunne være
hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får
overbelegg på grunn av større behov for venteceller
og "fyllearrest" i byene. Oslo har i så måte spesielle utfordringer,
og det bør derfor opprettes egne varetektsceller hos politiet
i Oslo.
Disse medlemmer ønsker
derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet
nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å trene på krisehåndtering og samhandling
mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man har
sett alvorlige situasjoner i vårt naboland Sverige de senere år,
hvor man blant annet har hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at
en her er føre var og forberedt på at slikt også kan
skje i Norge. Man må se på om det er behov for
i større grad å isolere spesielt farlige eller
rømningsfarlige fanger i egne frittstående enheter
i høysikkerhetsfengslene. Dette for å kunne isolere
og "låse" ned denne delen av et fengsel dersom det skulle
være nødvendig. Også hensynet til øvrige
fanger vil i så måte bli styrket ved et "anslag".
Disse medlemmer vil videre ha
fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud
når det gjelder § 12
soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO-attføringssenter
i Saltdal som har hatt gode resultater.
Disse medlemmer viser til at
en samstemt justiskomité allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004)
sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden
i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg
har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden.
Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter
når man vet at fengselet vil koste over en milliard kroner. Disse
medlemmer vil derfor øke denne posten under moderniseringsdepartementet
med 130 mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten,
og registrerer at regjeringen Bondevik II la inn 5 mill. kroner
til fortsatt prosjektering. Disse medlemmer mener
det gir et svært negativt signal at regjeringen Stoltenberg
nå går i motsatt regning og kutter 4 mill. kroner
i den foreslåtte bevilgingen. Disse medlemmer mener
i motsetning til regjeringen Stoltenberg at dette prosjektet har
kommet så langt at man nå bør komme i
gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil
derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill.
kroner, fordi det er behov for flere soningsplasser, også i
region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig
gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt
(OPS). Siden det er ledig kapasitet innen bygg og anleggsbransjen,
vil det være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette
prosjektet nå.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes 130 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til oppstart
av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner til oppstart av byggingen
av nytt fengsel i Indre Salten.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | |
| 1 | Driftsutgifter, økesmed | 8 700 000 |
I de nærmeste årene vil disse
medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse
medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg
til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis
gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet
rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre Salten. Når
man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man
også tenke på rekruttering av nye ansatte som
skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for å øke
inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra neste år.
Det er allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet
personell i fengslene. Dette tilsier også en økning
av inntaket til KRUS.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 49 250 000 |
| ny | Investeringsbudsjett politi
| 500 000 000 |
De beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett skyldes i all vesentlighet budsjettekniske disposisjoner
på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene
til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning
i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot.
Man kan bare frykte hvordan situasjonen ville bli for 2006 dersom
man i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2005 ikke hadde
fått et løft for politiet når Regjeringen
kun har som politikk å passivt fremskrive budsjettene.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet Regjeringen og tidligere regjeringer
generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner
og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel
på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante.
I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette
stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse
medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen
i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600
nye stillinger for å komme på svensk nivå,
og 600 for å komme opp på dansk nivå.
En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag,
gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse
vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt
er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et
fire- til femårsperspektiv slik Fremskrittspartiet tidligere
har foreslått. Samtlige andre partier fremhever betydningen
av et synlig og effektiv nærpoliti, men kun Fremskrittspartiet
tar de reelle kostnadene til politiet i betraktning, og vil budsjettere
realistisk og offensivt slik at folk kan ta tryggheten tilbake.
Disse medlemmer mener videre
at det å investere mer i politi og kriminalitetsbekjempelse
er en av de samfunnsinvesteringene som vil gi mest gevinst også økonomisk.
Norges Bank har tidligere meldt at de ikke kan redegjøre
for 27 mrd. kroner av kontantbeholdningen i Norge. Mye av grunnen
kan være at en vesentlig del av disse pengene florerer
blant kriminelle. Således er kriminaliteten totalt sett
en av de geskjeftene i Norge som har mest penger i sirkulasjon.
Dersom man får redusert dette, vil man ha en gevinst i
at disse pengene kommer tilbake i den ordinære økonomien hvor
den vil gi vekst og skatteinntekter i stedet for å belaste
samfunnet.
Disse medlemmer mener ulovlige
virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike ulovlige
virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet
eller hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer vil
derfor påstå at det er viktig at man utvikler
et bedre samarbeid og samordning mellom forskjellige tilsynsorganer
som helsetilsyn og mattilsyn, konkurransetilsyn osv., og politiet.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) i
forrige stortingssesjon. Noe av det som var viktig i den sammenhengen,
var inndragning av fortjeneste fra kriminelle handlinger. Det er
viktig at dette nå følges opp og har fokus. Ingen
skal tjene på kriminalitet. Det er videre viktig at man
får bukt med såkalte "konkursryttere". I mange
tilfeller er dette rett og slett snakk om svindel, og de som blir
skadelidende er vanlige mennesker.
Disse medlemmer viser til at
man tidligere i et privat forslag ba om en gjennomgang av ordningen med
forenklet forelegg. Dette er noe som vil kunne forenkle hverdagen
og effektivisere politiet. Disse medlemmer ber om
at dette blir fulgt opp i 2006.
Disse medlemmer har videre registrert
at tidligere justisministers lovnader om et pansret kjøretøy
til hvert politidistrikt ikke er fulgt opp ennå. Disse medlemmer ønsker
derfor at dette følges opp gjennom det nye investeringsbudsjettet.
Disse medlemmer ønsker
også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser
til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske
steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet
til organisert menneskesmugling. Som kjent har under 10 pst. av
personene som søker asyl i Norge id-papirer. Mens Kripos´
egne kontroller har vist at 60 pst. har dette når de stoppes
rett innenfor norske grenser. Disse medlemmer ønsker
på bakgrunn av dette at Kripos igangsetter arbeidet med
en egen grensepatrulje til å kontrollere grensestrøkene
i østlandsområdet, E6 og E18 gjennom Østfold,
m.a.o. en såkalt baklandspatrulje. Disse medlemmer mener
at dette skal være personell som utelukkende arbeider med å avdekke
organisert menneskesmugling. Erfaringer fra Bundesgränz
Schütz i Bayern viser at det er et 1/10 forhold
mellom asylsøkere og organisert menneskesmugling. Det betyr
at Norge med sine vel 5 000 asylsøknader årlig
har 500 ofre for menneskesmugling. Dessuten er det viktig å ha
med seg at i rapportene Kripos får fra utlandet, er Norge
i særdeleshet beryktet som et land hvor det er lett å få opphold,
og at grensekontrollen er minimal. Det gjør landet enda
mer attraktivt for menneskesmuglere.
Disse medlemmer vil vise til
at Danmark har opprettet en egen baklandspatrulje på 147
stillingshjemler for å patruljere grensen mellom Danmark
og Tyskland. Dette er et grenseområde på ca. 5-6
mil. I grensekontrollen i Østfold er det en håndfull
personer til å patruljere over 15 mil med grenseområde.
Det sier seg selv at det er et skrikende behov for en norsk baklandspatrulje
som kan føre en langt hyppigere grensekontroll.
En baklandspatrulje vil være en norsk
politipatrulje som samarbeider med utenlandske myndigheter for å stoppe
grunnløse asylsøkere så tidlig som mulig.
Det vil ikke være mulig å stoppe og avvise asylsøkerne umiddelbart,
men fordelene er at et langt større antall vil ha gyldige
id-papirer på seg. Dette gjør som kjent uttransport
langt enklere. Dessuten vil man med en slik baklandspatrulje kunne
avsløre og forfølge flere menneskesmuglere. Hittil
er det anmeldt og etterforsket et fåtall slike saker, spesielt
hvis man tar i betraktning det høye antall asylsøkere
Norge har mottatt.
Disse medlemmer viser også til
at en slik patrulje lett kan foreta søk opp mot EURODAC
for å sjekke om asylsøkeren er registrert i andre
land. Hvis det er tilfellet, vil søknaden kunne avvises
umiddelbart med henvisning til Dublin 2. Det eneste Norge har å stille
opp med i grensekontroll er i dag de mobile enhetene. Dette er svært
lite, og det lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter
dette. Kostnadsmessig vil forslaget beløpe seg til rundt
30 mill. kroner. Dette innebærer ca. 15 stillinger til
Nye Kripos og ca. det samme til Østfold.
Disse medlemmer mener man også må bedre kontrollen
ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser
til at Nye Kripos i likhet med flere andre instanser har sett store
muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet. Mangelen
på rette id-papirer og et oppegående "folkeregister"
i enkelte land gjør at personer kan jukses inn under påskudd
av at de er nære familiemedlemmer. Ved flere anledninger
har det imidlertid blitt avslørt at personer som har kommet til
Norge som ektefelle til person med oppholdstillatelse, er personer
som ikke er i slekt, men er tidligere avviste asylsøkere.
Problemet oppstår òg ved at personer som har fått
opphold her i landet som familiegjenforent, søker asyl
i andre land for å motta doble ytelser.
Disse medlemmer mener en effektiv
måte å stoppe denne praksisen på, er å innføre
obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening.
Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC og ulike identiteter
knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. For at
innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering
ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres
for alle grupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i
det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening
fra. En følge av dette er at man må investere
i hensiktsmessig verktøy til å gjennomføre
dette. Disse medlemmer ønsker derfor at
det i første omgang investeres fem stykker "Live scan"-enheter
til dette formålet.
Disse medlemmer vil også vise
til den viktige jobben sambandsmenn i politiet gjør i forhold
til å begrense illegal innvandring og tilbakesendelse.
Det er viktig at dette arbeidet ivaretas i tiden fremover.
Disse medlemmer mener at man
fortsatt må øke satsningen og kvaliteten i forhold
til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes
best mulig. Det er avgjørende at man får en konstant
og enhetlig oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det
organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling. Et annet viktig
moment er at saker som bringes inn for rettsapparatet, blir kvalitativt
langt bedre dersom man får en enhetlig og sammenhengende
oppfølging av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at man
umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte
ut politiets våpen slik at tjenestemennene får
personlige våpen. Det er også viktig at politiets
tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet
er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell
hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et
ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte
samfunnet, selv får tilstrekkelig mulighet til å beskytte
seg selv.
Disse medlemmer mener også man
må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe
inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder
elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at
politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige
våpen. Disse medlemmer viser her til at
flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Det er også viktig at politiet moderniseres
i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne
gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil
blant annet peke på de mulighetene for besparelser som
ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant
annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen
sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker
over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren
kan man oppnå effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at det har vært så stor
investeringstørke i politiet at man til og med mangler
utstyr til å følge opp aksjoner mot barnepornografi
på en effektiv måte.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående trend at utstyr som kjøpes inn,
har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og
spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener
derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | |
| 1 | Driftsutgifter, økesmed | 54 000 000 |
Disse medlemmer registrerer at
politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke
bare er Oslo landets hovedstad når det gjelder statssete,
det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler
av den tunge, organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store
befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres
som hverdagskriminalitet. Dette alene tilsier at politiet i Oslo
trenger forholdsmessig større ressurser.
Disse medlemmer peker videre
på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har
ansvar for sikkerheten rundt ambassader, og sikkerhet i forbindelse med
større internasjonale konferanser. Denne type oppgaver
er en pålagt og prioritert oppgave. I dag ser vi at dette
i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler
av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot
hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon.
Disse medlemmer vil hevde at
det er et stort behov for investering i nye kjøretøy
og sikkerhetsutstyr i Oslo. Det er også behov for en IKT-satsning. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet ønsker et eget investeringsbudsjett
for politiet.
Disse medlemmer registrerer med
stor glede at man nå har et politihelikopter på plass
i Oslo. Dette er noe disse medlemmer lenge har jobbet
for. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt,
og videreutvikles.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 3 000 000 |
Disse medlemmer ønsker å satse
mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer
en enda større satsning på utdanning av politipersonell.
Politihøgskolen innehar en viktig funksjon i forhold til
kunnskap om nye typer kriminalitet. Dersom man skal øke
kompetansen i politiet, slik at disse blir i stand til å løse
stadig mer komplekse kriminalsaker, må Politihøgskolen
etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere
midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som
sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte
midler vil gjøre tilbudet bedre og man vil også i
større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse
medlemmer mener at Politihøgskolen må igangsette
arbeidet med å utvikle lederutdanning som et eget fag.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
445 | | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 10 000 000 |
Disse medlemmer mener det er
viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et
langstrakt land som Norge med lang kyst. Man har de siste årene sett
en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten blir ikke
mindre, snarere tvert imot. Norge har store grisgrendte innlandsområder.
Redningstjenesten i Norge er en viktig trygghetsskapende faktor,
spesielt langs kysten og andre utsatte strøk. Disse
medlemmer mener det er viktig at denne videreutvikles og styrkes.
Det er således viktig å sikre at reaksjonstiden for
redningshelikoptertjenesten overholder Stortingets vedtak i hele
landet.
Disse medlemmer mener det skal
være tilstedeværelsevakt med 15 min. reaksjonstid
ved samtlige baser. Innfasingen av dette igangsettes først
ved basene i Nord-Norge, da denne landsdelen i dag har langt dårligere
helikopterdekning enn resten av landet. Fremskrittspartiet legger
derfor inn midler til oppstart av tilstedevakt i Bodø.
Disse medlemmer viser til at
det ved naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann
av og til er fare for at menneskeliv går tapt, både
direkte som følge av selve naturkatastrofen, eller ved
at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be
Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV
(Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er
brukes i dag i andre land til militære og sivile formål.
Fremskrittspartiet tror at det også i Norge i fremtiden
vil være aktuelt å benytte UAV til ulike samfunnsoppgaver,
og mener at det bør vurderes allerede nå. Etter disse
medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være
til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement
til denne.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
470 | | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | |
| 70 | Fri sakførsel, økes
med | 3 000 000 |
Disse medlemmer mener det er
viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler til å vinne sin
rett. Dette må balanseres mot samfunnets bruk av domstolen
som tvisteløser mellom borgerne. Prinsipielt kan man anse
domstolen som et tilbud til innbyggerne om en juridisk korrekt tvisteløsning
foretatt av en uhildet tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke
urimelig at man følger prinsippet om at utgiftene bæres
av partene selv. I mange sammenhenger har man også mulighet
for å benytte rimelige voldgiftsløsninger, klageordninger
og tilsynsordninger. I tillegg var det et mål med den nye
tvistemålsloven, blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre
det enklere og billigere å vinne sin rett.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære
utgiftene, må imidlertid modifiseres av flere hensyn. Det
gjelder først og fremst personer som har så svak
personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte
rettsapparatet til å vinne sin rett ved domstolene. Samfunnet
er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt
av en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det
vil være menneskelig og juridisk betenkelig. At man vinner
rett ved urett og at aktører forsøker å ikle
juridisk uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss, vil gi
feil signal. Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle
også på privatrettens område. At man
sikrer personer med svakere økonomi, vil derfor være
viktig i denne sammenheng.
Disse medlemmer mener at i en
del saker som gjelder vanskelige personlige forhold, som for eksempel
barnefordelingssaker, er det også viktig at det er balanse
i ressurser når det gjelder bruk av rettsmidler slik at
den ene ikke kan "anke i hjel" den annen part. Derfor må man
sørge for at der en av partene i en slik sak innvilges
fri retthjelp og sakførsel, må den andre part
også i større grad kunne innvilges dette.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
472 | | Kontoret for voldsoffererstatning
(jf. kap. 3472) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 1 000 000 |
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre en god og rask behandling av saker ved dette
kontoret. Mange som har vært utsatt for kriminalitet har
ofte lite ressurser. Det å vente på en saksbehandling
som trekker ut, føles ofte som en dobbelt belastning. Disse medlemmer vil
derfor styrke dette kontoret med en million kroner mer enn Regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
474 | | Konfliktråd | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 1 000 000 |
Disse medlemmer ser på konfliktrådene
som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne
ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet
til å gjøre opp for seg uten at det får
uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse
medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man
bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner,
skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet
ha mulighet til å ta tak i, og komme med hensiktsmessig
sanksjoner, overfor lovbrytere som er under 15 år. Det
er videre nødvendig at man markedsfører denne
ordningen i større grad som løsning for unge førstegangskriminelle.
Spesielt gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri
og mindre forhold kan være hensiktsmessig å løse
ved konfliktrådene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende
til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet fra
1. januar 2007."
"Stortinget ber Regjeringen innføre
avgiftsfritak for politiets kjøretøy fra 1. januar 2007."
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
et prøveprosjekt med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen
i Politiet fra 1. januar 2007."
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes
ikke nye tiltak med soningsrabatter."
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | FrP |
Utgifter
rammeområde 5 |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | 237 706
000 | 274 506
000 (+36 800 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 226 740 000 | 215 540 000 (-11 200 000) |
| 72 | Tilskudd til andre organisasjoner
(NY POST) | 0 | 6 000 000 (+6 000 000) |
| 81 | Ombud for kriminalitetsoffere
(NY POST) | 0 | 2 000 000 (+2 000 000) |
| 82 | Rettsmedisinske tjenester/DNA-analyser
(overslagsbevilgning) | 0 | 40 000 000 (+40 000 000) |
411 | | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 57 837
000 | 80 837
000 (+23 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 837 000 | 80 837 000 (+23 000 000) |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
(jf. kap. 3430) | 2 090
725 000 | 2 126
125 000 (+35 400 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 879 101 000 | 1 914 501 000 (+35 400 000) |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432) | 109 715
000 | 118 415
000 (+8 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 109 715 000 | 118 415 000 (+8 700 000) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | 7 042
947 000 | 7 592
197 000 (+549 250 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 868 446 000 | 6 917 696 000 (+49 250 000) |
| 45 | Investeringsbudsjett Politiet
(NY POST) | 0 | 500 000 000 (+500 000 000) |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | 1 344
068 000 | 1 398
068 000 (+54 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 344 068 000 | 1 398 068 000 (+54 000 000) |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 240 570
000 | 243 570
000 (+3 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 240 570 000 | 243 570 000 (+3 000 000) |
455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) | 387 223
000 | 397 223
000 (+10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 387 223 000 | 397 223
000 (+10 000 000) |
470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 3470) | 631 446
000 | 634 446
000 (+3 000 000) |
| 70 | Fri sakførsel | 376 568 000 | 379 568 000 (+3 000 000) |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472) | 23 746
000 | 24 746
000 (+1 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 23 746 000 | 24 746 000 (+1 000 000) |
474 | | Konfliktråd
(jf. kap. 3474) | 38 713
000 | 39 713
000 (+1 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 38 713 000 | 39 713 000 (+1 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 5 | 15
241 821 000 | 15
966 971 000 (+725 150 000) |
Inntekter rammeområde 5 |
| | Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
791 335 000 | 2
791 335 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 5 | 12 450
486 000 | 13 175
636 000 (+725 150 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til
budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum justeringen
av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke
skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.
På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre ønsker å prioritere, innenfor
den ramme som er vedtatt på rammeområde 5.
Disse medlemmer foreslår
derfor følgende endringer innenfor den vedtatte ramme:
Kap. | Post | Formål | H |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | |
| 1 | Driftsutgifter | +5 000 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | |
| 1 | Driftsutgifter | +2 000 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | |
| 1 | Driftsutgifter | -8 500 |
470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 3470) | |
| 72 | Tilskudd til
spesielle rettshjelptiltak | +1
500 |
| | Sum
utgifter rammeområde 5 | 0 |
| | Sum
inntekter rammeområde 5 | 0 |
| | Sum netto
rammeområde 5 | 0 |
Disse medlemmer viser til at
politiet er en av de viktigste bærebjelkene for å skape
et trygt samfunn for borgerne. Disse medlemmer vil
derfor styrke politiet med 79,2 mill. kroner. Av denne rammen skal 15
mill. kroner nyttes til økt trafikksikkerhetsarbeid, 10,9
mill. kroner til økt antall uttransporteringer i utlendingssaker
og 3,8 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader under
kap. 440.
Disse medlemmer viser til at
politiet står overfor store utfordringer knyttet til de
endringer som har skjedd i kriminalitetsbildet de senere årene. Disse medlemmer viser
til at økningen i organisert kriminalitet og den økte
brutaliteten ern viktige årsaker til at politiet de senere årene
har fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle
etterforskningsmetoder. Disse medlemmer mener det
er viktig at arbeidet med å bekjempe terrortrusler og alvorlig
organisert kriminalitet fremdeles prioriteres høyt, da
dette utgjør en stor trussel mot grunnleggende samfunnsverdier.
Disse medlemmer viser til at
man i politiets arbeid har synlige resultatmål og suksesskriterier
for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid.
Andre deler av politiarbeidet har ingen synlige målekriterier,
for eksempel hva som er godt politiarbeid, er publikum tilfreds,
er det forebyggende arbeidet godt nok prioritert og så videre.
Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk
og bakmenn kan ikke bli målt etter de samme kriteriene
som ordinær anmeldt kriminalitet. Disse medlemmer mener
arbeidet med gode målekriterier på kvaliteten
på det totale politiproduktet må prioriteres høyt.
Det er etter disse medlemmers syn
viktig at ressursene brukes på en fornuftig og effektiv
måte, som sikrer best mulig tjenester for borgerne.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at det foretas en vurdering av om oppgaver som ambassadevakthold,
uttransportering av asylsøkere og fangetransport kan utføres
av personer uten treårig høgskoleutdanning. Dette
vil kunne frigjøre politiressurser til annet viktig arbeid. Disse
medlemmer har imidlertid med skuffelse registrert at Regjeringen
allerede har varslet at den vil stanse et pågående
prøveprosjekt der fangetransport utføres av andre
enn politiutdannede, før det foreligger en evaluering av
prosjektet.
Disse medlemmer viser til det
prinsipielle grunnsynet at myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige
underlagt demokratisk kontroll, men legger samtidig til grunn at
private løsninger kan nyttes på enkelte områder
for eksempel ved alternative løsninger for fangetransport.
Disse medlemmer viser til at
forebygging av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver.
Dette arbeidet er særlig viktig overfor barn og unge, rusmiddelmisbrukere
og straffedømte som vender tilbake til samfunnet etter
endt soning.
Barne- og ungdomskriminaliteten stiller samfunnet overfor
særlige utfordringer og disse medlemmer viser
til at Bondevik II- regjeringen gjennom de siste fire årene
har gjennomført en rekke tiltak for å bekjempe
dette. Disse medlemmer vil understreke at en effektiv
innsats på dette feltet krever et tett og forpliktende
samarbeid mellom ulike sektorer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II i august 2005 la frem handlingsplanen
"Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet" som nettopp skal sikre
et mer konkret og forpliktende samarbeid mellom ulike departementer
og sektorer. Disse medlemmer ber Regjeringen om å følge
opp de tiltak planen inneholder og videreføre dette viktige
arbeidet.
Disse medlemmer vil også fremheve
det viktige arbeidet private aktører og frivillige organisasjoner gjør
i det forebyggende arbeidet overfor utsatte grupper.
Disse medlemmer er opptatt av
en effektiv behandling i straffesakskjeden, slik at tiden mellom anmeldelse,
pågripelse, dom og soning blir så kort som mulig.
En rask reaksjon på lovbrudd har
forebyggende virkning både på individ og samfunn.
Derfor er det viktig å redusere tiden fra begått
kriminalitet til domfellelse og soning mest mulig.
Disse medlemmer viser til at
det de senere årene er vedtatt en rekke tiltak for å få en
hurtigere flyt i straffesakskjeden. Det er også gledelig
at bruken av alternative konfliktløsningsmodeller er økt,
slik at presset på den øvrige straffesakskjeden
er redusert. Disse medlemmer er likevel bekymret
over at det fremdeles gjenstår noe før målene
om saksbehandlingstiden i domstolene er nådd. Disse
medlemmer vil derfor bevilge 5 mill. kroner ekstra til domstolene
ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det er
viktig også å se på hvilke tiltak som
kan effektivisere domstolenes arbeid, uten at dette går
på bekostning av rettssikkerheten. Disse medlemmer har
store forventninger til bruk av videokonferanser i domstolene, og
ber Regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å gjøre
dette til en permanent og landsdekkende ordning.
Disse medlemmer har videre merket
seg det viktige arbeidet som gjøres av studentenes rettshjelpsvirksomhet
og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet
med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er
viktig at Studentenes rettshjelpsvirksomhet sikres bedre driftsvilkår.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere soningskøene. Det er viktig
at de domfelte får muligheten til å gjøre
opp for seg så raskt som mulig. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II sørget for høy
kapasitetsutnyttelse i fengslene. Disse medlemmer viser
også til at bruken av alternative reaksjonsformer, som
promilleprogram og samfunnsstraff, har utgjort viktige bidrag for å redusere soningskøen.
Disse medlemmer mener det er
kriminalpolitisk viktig at målsettingene for straffegjennomføringen omfatter
både selve gjennomføringen og innholdet i soningen.
Uten målsettinger om bruk av rehabiliterende virkemidler
får vi en dårligere straffegjennomføring.
Disse medlemmer viser til at
kriminalomsorgen har en viktig oppgave med å legge forholdene
til rette for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp
skal endre en kriminell atferd. Det er en sentral målsetting
at den løslatte skal vende tilbake til samfunnet som en
lovlydig borger. For at dette arbeidet skal lykkes, er det viktig å ha
fokus på den enkelte domfelte, både under og etter
soningen. Disse medlemmer viser til at de ansatte
i kriminalomsorgen gjør et viktig arbeid. Ordningen med
kontaktbetjenter er viktig for miljøet og har stor betydning
for den enkelte innsatte. Tilgang til ulike programmer under soningen
gjør det mulig for den innsatte å få bukt
med de problemene som er årsaken til den kriminelle atferden.
Disse medlemmer vil også understreke
at å bekjempe kriminalitet og sikre rehabilitering er ikke
et eneansvar for justissektoren. Det er umulig for kriminalomsorgen
alene å hindre fremtidig kriminalitet, fordi gjengangerne
ofte har omfattende sosiale problemer i tillegg til rus- og psykiatriske
problemer. Ved å samarbeide med arbeidsmarkedsetaten, skoleverket, rusomsorgen,
sosialetaten og psykiatrien, vil det være mulig å redusere
tallet på gjengangere og hjelpe dem til et bedre liv. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til at Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti vil bevilge 20 mill. kroner til
opplæring innenfor kriminalomsorgen.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for særlige tiltak innenfor kriminalomsorgen
for gjengangere og personer som er tilknyttet alvorlig, organisert kriminalitet. Disse
medlemmer bevilger derfor 2 mill. kroner ekstra til sikkerhetstiltak
innenfor kriminalomsorgen.
For hvert kapittel gis det innledningsvis en
oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år
(saldert budsjett) og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen
for 2006 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Kap. 61 Høyesterett
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 53 608 000 | 57 556 000 (+3 948 000) |
| Sum | 53 608 000 | 57 556 000 (+3 948 000) |
Komiteen viser til
at Høyesterett har en svært viktig rolle i samfunnet
for å bidra til rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling
der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende
avgjørelser blir det viktigste.
Kap. 400 Justisdepartementet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 204 951 000 | 226 740 000 (+21 789 000) |
71 | Tilskudd til
internasjonale organisasjoner | 10 026 000 | 10 966 000 (+940 000) |
| Sum | 214 977
000 | 237 706
000 (+22 729 000) |
Komiteen ønsker å styrke
innsatsen for ofre som har vært utsatt for vold. Vold mot
kvinner og barn er et stort samfunnsproblem, og komiteen stiller
seg positiv til å nedsette et bredt sammensatt offentlig
utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært
utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve viktigheten av å ivareta
rettssikkerheten over hele landet uavhengig av det enkelte politidistrikts økonomi.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester
og DNA-analyser. Dette innføres fra 1. januar
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
nok en gang fremheve viktigheten av at man får en gjennomgang
av forholdet mellom justis og psykiatri. Man har sett flere eksempler
på at mennesker som er strafferettslig utilregnelige, begår
gjentatte lovbrudd uten at samfunnet evner å gripe inn. Disse
medlemmer anser ikke dette som holdbart. Disse medlemmer vil
at Regjeringen utreder denne problemstillingen nærmere
slik at man kan finne hensiktsmessige løsninger og klargjøring
av grensene.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå problemstillingene
i forholdet til gråsonene mellom jus og psykiatri/helse
og melde tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt primære forslag foran.
Disse medlemmer mener generelt
det er viktig at man har et langt større fokus på de
som er offer for kriminalitet enn det man i dag har. Derfor ønsker disse
medlemmer at det opprettes et eget ombud for kriminalitets
ofre. Med offer menes her offer i vid forstand. Disse medlemmer er
klare på at for eksempel pårørende i
svært mange tilfeller må anses å være
ofre. Den som for eksempel har mistet en nærstående
er uten tvil et offer i like stor grad som den som har blitt frarøvet
en gjenstand. Spesielt gjelder behovet for også å følge
opp pårørende i forhold til de som har mistet
et barn. Et ombud for kriminalitetsoffer, sammen med støtte
til organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse med flere, vil være
et viktig ledd i å bygge opp en helhetlig offer- og pårørendeomsorg.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende
til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet fra
1. januar 2007."
Disse medlemmer vil også peke
på problemstillingen der en av foreldrene kommer i fengsel.
I slike tilfeller vil det ofte belaste familiens totale økonomi
og således gå utover barnet. Det er viktig i slike
situasjoner å ha barnets beste i fokus og at straffen til
en av foreldrene ikke blir straff for barnet. Disse medlemmer ønsker
at man åpner for at den av foreldrene som tar seg av barnet
mens den andre soner, skal kunne anses som aleneforsørger
i den tid soningen pågår.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor
den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter
i fengsel, anses som aleneforsørger."
Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor man har foreslått
en ordning med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester.
Disse medlemmer viser til den
såkalte Finanger-dommen fra Høyesterett. Denne
dommen er prinsipielt viktig, og det kan være en rekke
personer som tidligere har fått avslag på erstatning,
som likevel kan ha rettmessig krav på erstatning fra staten. Disse
medlemmer ber Regjeringen sikre at de som kan ha slike krav
informeres på hensiktsmessig måte, og at det informeres
om de premisser som i hovedsak vil gjelde for å få slik
erstatning som følge av denne dommen.
Kap. 3400 Justisdepartementet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Diverse inntekter
| 70 000 | 72 000 (+2 000) |
| Sum | 70 000 | 72 000 (+2 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 410 Tingrettene og
lagmannsretten
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 1 271 989 000 | 1 257 057 000 (-14 932 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 90 467 000 | 45 598 000 (-44 869 000) |
| Sum | 1 362
456 000 | 1 302
655 000 (-59 801 000) |
Komiteen viser til at sakstilfanget
til domstolene, både sivile saker og straffesaker, kan
variere mye fra år til år. Komiteen har
imidlertid merket seg at det har vært en positiv utvikling
i saksbehandlingstiden de senere årene, og at man har nærmet
seg de målsettinger som er satt for de ulike typer saker.
Komiteen mener det er viktig
at arbeidet med å overholde lovbestemte frister i en del
typer straffesaker prioriteres høyt. Dette er særlig
viktig i de saker der gjerningspersonen er under 18 år. Komiteen mener også volds-
og sedelighetssaker bør prioriteres høyt av hensyn
til fornærmede.
Komiteen mener arbeidet med å få ned
restanser, særlig i sivile saker, må prioriteres
høyt. Komiteen vil understreke at økte
ressurser er ett av flere virkemidler for å få til
raskere saksavvikling. Nye arbeidsmetoder, endrede arbeidsrutiner
og regelverksutvikling kan også bidra positivt i dette
arbeidet.
Komiteen vil understreke betydningen
av det reformarbeidet som pågår i domstolen. Mer
effektiv ressursbruk og raskere saksavvikling er viktig for rettssikkerheten
og folks tillit til rettsapparatet.
Komiteen viser til at Stortinget
våren 2005 vedtok en ny tvistelov, som legger grunnlaget
for store endringer i domstolene når det gjelder behandlingen
av sivile saker. Hovedformålet med reformen er å gi
en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere
tvisteløsning for partene, og bidrar til rettsavklaring.
Loven legger til rette for at flere tvister enn i dag kan løses
ved mekling og en større grad av dommerstyring, noe som
forhåpentligvis vil bidra til en mer effektiv saksavvikling. Komiteen har
store forventninger til effekten av den nye loven og ber Regjeringen
sørge for at alt ligger til rette for ikrafttredelse av
loven i henhold til dagens tidsplan.
Komiteen vil imidlertid fremheve
at det er viktig med ulike typer tiltak som gjør at saksbehandlingstiden i
domstolene kan reduseres. Komiteen mener det ligger
et stort potensial for å sikre en bedre og mer effektiv
ressursutnyttelse gjennom bruk av videokonferanser i domstolene. Komiteen er
kjent med at et pågående pilotprosjekt skal evalueres,
og at denne evalueringen vil være avgjørende for
den videre fremdriften. Komiteen ser meget positivt
på pilotprosjektet med bruk av videokonferanser, og vil
vise til positive erfaringer med tilsvarende ordning i andre land
som Sverige og Irland. Komiteen vil derfor be Regjeringen
iverksette tiltak med utgangspunkt i en evaluering av ordningen,
og at dette arbeidet prioriteres høyt i tiden framover,
med sikte på å gjøre videokonferanser til
en permanent og landsomfattende ordning.
Kap. 3410 Rettsgebyr
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Rettsgebyr | 1 485 568 000 | 1 093 588 000 (-391 980 000) |
4 | Lensmennenes
gebyrinntekter | 365 742 000 | 0 (-365 742 000) |
| Sum | 1 851
310 000 | 1 093
588 000 (-757 722 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 411 Domstoladministrasjonen
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 47 325 000 | 57 837 000 (+10 512 000) |
| Sum | 47 325 000 | 57 837
000 (+10 512 000) |
Komiteen viser til at det den
senere tiden er vedtatt flere reformer og lovendringer som krever økt
satsing fra Domstoladministrasjonen på kompetanseutvikling hos
dommerne. Komiteen vil særlig fremheve behovet
for opplæring i tilknytning til innføring av ny
tvistelov.
Komiteen mener det er helt sentralt
med kvalifiserte dommere med variert bakgrunn i domstolene. Komiteen ber
derfor Domstoladministrasjonen arbeide for at domstolene framstår
som attraktive arbeidsplasser og bidra til bred rekruttering og
en god kjønnsbalanse.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av en universell utforming slik at domstolene blir mer
publikumsvennlige og tilgjengelige.
Komiteen vil også understreke
at dagens kriminalitetsbilde medfører at det er større
behov for sikkerhetsforanstaltninger i tilknytning til rettssaker
for å beskytte både ansatte og brukere. Komiteen ber Domstoladministrasjonen
særlig ha disse hensyn med i planlegging, ombygging og
lokalisering av rettssaler.
Komiteen viser til at Regjeringen
og Stortinget gjennom budsjettproposisjonen og behandlingen av denne
vil angi økonomiske rammer og fastsette målsettinger
og trekke opp generelle retningslinjer og forventninger til domstolarbeidet.
Innenfor denne rammen skal Domstoladministrasjonen ha betydelig handlefrihet
i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler.
Komiteen ønsker å legge
til rette for at saker i domstolene kan behandles raskere. For å videreføre
et høyt aktivitetsnivå i domstolene knyttet til
saksavviklingen, er komiteen positiv til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til domstolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil hevde at det er av stor viktighet
at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
foran.
Disse medlemmer mener man alltid
må ha fokus på hvordan man også kan effektivisere
rettspleien i Norge. Dette kan blant annet gjøres gjennom bruk
av ny teknologi som videokonferanseutstyr, samt ved å forenkle
en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2
(2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere
domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i
dag ved tilståelsesdommer) i alle saker med strafferamme
under 2 år. Disse medlemmer vil i perioden
om nødvendig gjenoppta forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener imidlertid
Regjeringens forslag til budsjett ikke er tilstrekkelig balansert
og vil derfor foreslå en ytterligere økning på 5
mill. kroner til Domstoladministrasjonen. Dette er nødvendig
for å sikre fortsatt restansenedbygging og for å unngå at
domstolene blir flaskehalser i straffesakskjeden.
Kap. 412 Tinglysingsprosjektet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 0 | 133 618 000 (+133 618 000) |
| Sum | 0 | 133 618 000 (+ 133 618 000) |
Komiteen er kjent
med at det i 2005 ligger an til at 12 tingretter overfører
sine tinglysingsoppgaver til Statens kartverk, og at hele prosessen
med overføringer skal være fullført i
løpet av 2007. Siden fremdriften i overføringen
av tinglysingsoppgavene er koordinert med tidsplanen for strukturendringene
i domstolene, vil komiteen presisere viktigheten
av at denne tidsplanen blir holdt. Komiteen viser
også til at når overføringen er gjennomført,
kan domstolene rendyrke sin dømmende funksjon.
Komiteen er opptatt av at omorganiseringen
av tinglysingen ikke fører til dårligere kvalitet
på arbeidet eller økende ventetider med å få tinglysingsarbeidet gjennomført.
Kap. 3412 Tinglysingsprosjektet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Gebyrinntekter,
borettsregister | 0 | 9 000 000 (+9 000 000) |
| Sum | 0 | 9 000 000 (+ 9 000 000) |
Komiteen viser til at Stortinget
har vedtatt at grunnboken også skal omfatte rettighetsregistreringer
i borettslagsandeler. Komiteen er kjent med at ordningen
skal være selvfinansiert etter en egen gebyrordning som
fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen vil
presisere at dette prinsippet skal ligge fast, og at staten ikke
skal ha overskudd som følge av dette.
Komiteen viser for øvrig
til proposisjonene og har ingen merknader.
Kap. 413 Jordskifterettene
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 0 | 143 413 000 (+143 413 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 0 | 2 068 000 (+2 068 000) |
| Sum | 0 | 145 481 000 (+145 481 000) |
Komiteen viser til at jordskifterettene
har gjennomgått betydelige organisatoriske endringer siden 2001
og at effektiviseringsmålet på 10 pst. grunnet disse
endringene trolig er nådd. Komiteen viser
til at det administrative ansvaret for jordskifterettene vil bli overført
fra nåværende Landbruks- og matdepartementet til
Domstoladministrasjonen med virkning fra 1. januar
2006, blant annet på bakgrunn av et ønske om å hindre
en eventuell uheldig binding mellom departementet og jordskifterettene. Komiteen har
merket seg at Domstoladministrasjonen vil legge til rette for en samlokalisering
av tingretter og jordskifteretter der hvor stordriftsfordeler tilsier
dette. Komiteen viser i det øvrige til budsjettforslaget
og departementets merknader.
Kap. 3413 Jordskifterettene
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Saks- og gebyrinntekter | 0 | 9 604 000 (+9 604 000) |
21 | Sideutgifter | 0 | 2 134 000 (+2 134 000) |
| Sum | 0 | 11 738
000 (+11 738 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 414 Forliksråd
og andre domsutgifter
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 75 430 000 | 96 195 000 (+20 765 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 0 | 56 700 000 (+56
700 000) |
| Sum | 75 430
000 | 152 895
000 (+152 895 000) |
Komiteen viser til at budsjettfremlegget
medfører en relativt stor økning i budsjettposten,
og at dette skyldes en kombinasjon av en rekke ulike forhold, herunder økt
saksmengde mv. Komiteen har merket seg at det på bakgrunn
av omorganiseringen av den sivile rettspleie er behov for kompetansehevingstiltak. Komiteen ber
om at Regjeringen på egnet måte gir tilbakemelding
til Stortinget om behovet for kompetansehevende tiltak slik at intensjonene
bak omorganiseringen av den sivile rettspleie realiseres. Komiteen har
for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonene.
Kap. 430 Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 1 780 675 000 | 1 879 101 000 (+98 426 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 50 460 000 | 51 215 000 (+755 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 89 297 000 | 96 389 000 (+7 092 000) |
60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv. | 60 030 000 | 50 078 000 (-9 952 000) |
70 | Tilskudd | 12 056 000 | 13 942 000 (+1 886 000) |
| Sum | 1 992 518 000 | 2 090
725 000 (+98 207 000) |
Komiteen vil peke på at
en av de største utfordringene i straffesakskjeden er en
styrking av kriminalomsorgen. Bevilgningen til kriminalomsorgen
styrkes med 33,6 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen
Bondevik II. Komiteen viser til at Regjeringen legger
opp til en rekke tiltak for å bedre denne sektoren. Det
legges opp til en utvidelse av soningskapasiteten ved opprettelse
av flere soningsplasser. Nytt fengsel i Halden, og flere plasser
ved Åna, Bredtveit og i Bergen øker kapasiteten
både for åpne og lukkede plasser. Komiteen vil
påpeke at dette er viktige tiltak for å avvikle
soningskøene. Det skal utarbeides en konkret plan for en
avvikling av soningskøene.
Videre må det også etter komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstrepartis oppfatning, jobbes for en tverretatlig
tilbakeføringsgaranti etter fullført soning. Kommunale
og statlige etater må samarbeide om tett oppfølging
for å oppnå rehabilitering og adferdsendring.
Her må det etter dette flertallets mening
etableres forpliktende samarbeidsstrukturer. I den forbindelse er
det også viktig å støtte opp om frivillige
organisasjoner som WayBack og Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
er opptatt av å få bukt med gjengangerproblemet
i norske fengsler. Det er her viktig å fokusere både
på innholdet i soningen og forholdene til den enkelte ved
løslatelse. Dette flertallet viser til at
forskningsrapporten "Levekår blant innsatte" (FAFO 2004)
peker på en sterk sammenheng mellom stoffmisbruk, psykiske
lidelser og kriminalitet hos innsatte og en generell opphopning
av levekårsproblemer. Dette flertallet mener
det er viktig å styrke samarbeidet mellom helse- og sosialtjenester,
undervisning, arbeid, bolig og barnevern. Dette flertallet er
kjent med at departementet arbeider med å etablere forpliktende forvaltningssamarbeidsavtaler
for å sikre et helhetlig tilbud til den enkelte, og ber
Regjeringen sikre fremdriften i dette.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at andre tiltak mot soningskøen bør være å utvide
bruk av samfunnsstraff, særlig for yngre, og å styrke
rusbehandlingstilbudet i og utenfor fengslene. Dette flertallet viser
til viktigheten av et mangfold av behandlingstilbud når
det gjelder § 12 soning
og rehabilitering. Det er etter dette flertallets mening
en utfordring at dekningsgraden er høy dersom dette går
ut over innholdet i soningen.
Dette flertallet viser til at
Regjeringens satsing på bedre helse- og utdanningstilbud
i fengslene er svært viktig. Det foreslås her
en styrking av utdanningstilbudet for innsatte med 21,3 mill. kroner
på Kunnskapsdepartementets budsjett og en styrking av fengselsbibliotektjenesten
med to mill. kroner på Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Innsattes helsetjeneste styrkes med 4,6 mill. kroner på Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett. Tilbudet til innsatte i form
av innhold i soningen må etter dette flertallets mening
ikke lide under høy dekningsgrad eller bruk av dublering
på celler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringen Bondevik IIs arbeid
for å øke soningskapasiteten og mener det er positivt
at Regjeringen viderefører dette arbeidet. Disse
medlemmer mener ventetiden før soning må reduseres
ytterligere gjennom utbygging av nye fengsler. Generelle reduksjoner
i soningstid er ikke akseptabelt som virkemiddel for å bygge
ned soningskøene. Disse medlemmer mener
dette ikke er i tråd med lovgivers intensjon og strider
mot folks rettsoppfatning. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen vil videreføre ordningen med dublering som
bidrar til at flere raskere kan få lagt soningen bak seg
og komme videre i livet.
Lange soningskøer krever ekstra høy
utnyttelse av tilgjengelig fengselskapasitet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil legge frem en helhetlig byggeplan for etablering
av fengselsplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen
Bondevik II om prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten som
et viktig tiltak i arbeidet for å avskaffe soningskøene. Disse medlemmer vil
ellers vise til at det trengs ytterligere soningskapasitet for både å avskaffe
soningskøene og avvikle opplegget med tidlig løslatelser. Disse
medlemmer avventer Regjeringens opplegg for en slik innsats
og vil vurdere ulike kapasitetsøkende tiltak i en slik
sammenheng. Disse medlemmer mener det også samtidig
med videre prosjektering av fengsel i Indre Salten må foretas
en samlet vurdering av soningskapasiteten i region Nord i lys av
behovet i de ulike politidistriktene. Disse medlemmer vil påpeke
at det av hensyn til innsatsen for å redusere og avskaffe
soningskøene, haster med en avklaring på konkrete
prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at dette
skjer i tilknytning til RNB 2006 og behandling av helhetlig byggeplan.
Disse medlemmer har merket seg
den betydelige reduksjonen på post Refusjoner til kommunale omsorgstiltak
for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede
med sikringsdom og varetektssurrogat for psykisk utviklingshemmede. Disse
medlemmer er kjent med at slike omsorgstiltak innebærer store
utfordringer for kommunene og vil derfor be departementet gi en
beskrivelse og vurdering av denne virksomheten i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremlegge for Stortinget en beskrivelse
og vurdering av kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte
fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat
for psykisk utviklingshemmede."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes
Regjeringen forholder seg for passiv til den lange soningskøen.
Etter disse medlemmers mening er det å slippe
fangene løs ingen løsning. Det er derfor helt
nødvendig å se på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten.
Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg
og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter
byggingen av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg
til fengsel. Dette bør også kunne gjøres
av private som ønsker å investere, for så å leie
ut til fengsel og kriminalomsorg.
Disse medlemmer vil fremheve
mulighetene for å utvide kapasiteten også for
lukkede plasser ved Skien kretsfengsel, samt ved fengselet i Åna
og Verdal. Det er i tilegg til disse investeringene nødvendig å gi
tilstrekkelige driftsmidler til effektiv bruk av de nye tiltakene og
for å fortsatt holde et høyt belegg i fengslene.
Disse medlemmer anser ikke ordningen
med fremskutt prøveløslatelse som heldig. Dette
var innført av den forrige regjeringen med støtte
fra Arbeiderpartiet som en spesiell unntaksordning som skulle vare
ett år. Nå viser det seg at denne ordningen i
realiteten har blitt permanent og er nok en rabatt som kommer de
kriminelle til gode. Disse medlemmer mener denne ordningen
virker urimelig og svekker folks tiltro til rettsstaten. I tillegg
har man ved en rekke tilfeller sett at dette skaper problemer i
forhold til rehabilitering, da de som har ansvar for oppfølging
av den enkelte som slipper ut, ikke får den nødvendige
forutsigbarhet i forhold til når hjelpetiltak skal være
på plass.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes
ikke nye tiltak med soningsrabatter."
Disse medlemmer ønsker
også fokus på en økt varetektskapasitet.
Disse medlemmer har også registrert
at det finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner
som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing
av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer ønsker
at man ser nærmere på om en del av disse vil være
hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får
overbelegg på grunn av større behov for venteceller
og "fyllearrest" i byene. Oslo har i så måte spesielle
utfordringer, og det bør derfor opprettes egne varetektsceller
hos politiet i Oslo.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
arbeid med å opprette egne varetektsplasser ved Oslo-politiet
fra 1. januar 2007. Det tas høyde
for at behovet i dag ligger på opp mot 200 plasser i måneden."
Disse medlemmer ønsker
derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet
nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å trene på krisehåndtering og samhandling
mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Dette krever
at man gjennomfører øvelser som går konkret
på dette. Man har sett alvorlige situasjoner i vårt
naboland Sverige de senere år, hvor man blant annet har
hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at man her er føre
var og forberedt på at slikt også kan skje i Norge.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at man har fokus på sikkerhet og kontroll
ved fengslene. Disse medlemmer er derfor overrasket
over at sikkerhetssluser tidvis ikke brukes som forutsatt, blant
annet ved Ringerike kretsfengsel. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig og forventer at regjering og justisminister
straks tar tak i dette.
Disse medlemmer mener man må se
på om det ikke nå også er behov for i
større grad å isolere spesielt farlige eller rømningsfarlige
fanger i egne fysiske frittstående enheter. Dersom man
har slike frittstående enheter, vil det gjøre
det enklere å isolere og "låse" ned denne enheten
av et fengsel dersom det skulle være behov. En slik enhet
vil også kunne være viktig av hensyn til øvrige
fangers sikkerhet dersom det skulle bli et behov for det.
Disse medlemmer vil videre ha
fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud
når det gjelder blant annet § 12
soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO-attføringssenter
i Saltdal som har hatt gode resultater i forhold til dette.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor man ønsket å bevilge 130 mill. kroner
ekstra til fengsel i Halden slik at dette kan ferdigstilles raskere
enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer la
også i sitt alternative budsjett inn 10 mill. kroner som
konkret oppstartsbevilgning for nytt fengsel i Indre Salten.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til de tiltak som er iverksatt under regjeringen Bondevik II
for å øke sikkerheten i fengslene og mener dette arbeidet
må fortsette. Disse medlemmer vil foreslå en økt
bevilgning på 2 mill. kroner for å møte
de nye utfordringene den organiserte kriminaliteten stiller fengslene
overfor.
Disse medlemmer mener det er
viktig å støtte opp om frivillige organisasjoner
som Way Back og Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til særskilte merknader knyttet til kap. 225 post 68 Opplæring innenfor
kriminalomsorgen.
Kap. 3430 Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 43 981 000 | 44 928 000 (+947 000) |
3 | Andre inntekter | 21 604 000 | 5 363 000 (-16 241 000) |
4 | Tilskudd | 1 350 000 | 1 393 000 (+43 000) |
| Sum | 66 935
000 | 51 684
000 (-15 251 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 432 Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 112 217 000 | 109 715 000 (-2 502 000) |
| Sum | 112 217
000 | 109 715
000 (-2 502 000) |
Komiteen viser til at fengselsbetjentenes
rolle i straffegjennomføringen er svært viktig.
Det er viktig å ha en tilfredsstillende bemanningsgrad
ved de ulike fengslene. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å opprette en ny klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som avgjørende viktig
at Regjeringen ved dimensjonering av utdanningskapasiteten på KRUS
tar høyde for en forestående økning i fengselsplasser.
Dette innebærer at en byggeplan for fengsler må ledsages
av en tilsvarende plan for kapasitetsutvidelse ved KRUS. Disse
medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil vurdere å etablere en
treårig høgskoleutdanning for fengselsbetjenter
og forelegge saken for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det blir bygget nytt fengsel i Halden. I tillegg ønsker disse
medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre
Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen,
må man også tenke på rekruttering i forhold
til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for å øke
inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra neste år. Disse medlemmer viser
derfor til den foreslåtte styrkingen i vårt alternative
budsjett.
Kap. 3432 Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Andre inntekter | 0 | 800 000 (+800 000) |
| Sum | 0 | 800 000 (+800 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 440 Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 6 389 363 000 | 6 868 446 000 (+479 083 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 99 341 000 | 96 920 000 (-2 421 000) |
22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | 8 644 000 | 8 921 000 (+277 000) |
23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 0 | 59 700 000 (+59 700 000) |
70 | Tilskudd | 7 484 000 | 6 723 000 (-761 000) |
71 | Tilskudd Norsk
Rettsmuseum | 2 168 000 | 2 237 000 (+69 000) |
| Sum | 6 507 000 000 | 7 042
947 000 (+535 947 000) |
Komiteen mener at norsk politi
skal ha en lokal forankring med lensmannskontorer over hele landet. Politiets
samspill med publikum forutsetter at politiet er tilgjengelig. Komiteen er
opptatt av at mulighetene for samlokalisering med offentlige servicekontorer
utnyttes, slik at politiet blir mer synlig og effektivt i forhold
til publikum. I denne sammenheng mener komiteen at
det der det er hensiktsmessig, også bør tas i
bruk videokonferanseutstyr, gjerne i et samarbeid med andre offentlige
instanser. Komiteen mener samarbeid med kommunene,
frivillige organisasjoner og andre offentlige etater er viktige
faktorer i det forebyggende arbeidet. Komiteen ser
positivt på at Regjeringen ønsker å etablere
to prøveprosjekter i hhv. Agder politidistrikt og Hedmark
politidistrikt (Moelv) med mer konkret utprøving av samarbeidsmodeller gjennom
deltagelse i offentlige servicekontorer.
Komiteen ønsker å intensivere
innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings-
og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi,
herunder hvitvasking. Komiteen har merket seg at
Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i ØKOKRIM
med totalt 11 årsverk og 6,2 mill. kroner utover budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II. Sammen med utviklingen av nytt datasystem
i ØKOKRIM og forslaget om å styrke Skatteetaten
med 10 mill. kroner til intensivert innsats mot skatteunndragelser,
vil dette innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk
kriminalitet.
Komiteen ser et bedre, helhetlig
og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep
gjennom blant annet å forberede et pilotprosjekt med en
ny avhørsmodell for barn, "Barnas hus", som et viktig tiltak.
En intensivert innsats mot vold skal styrke innsatsen for voldsofre.
Komiteenviser
til de store beslagene av overgrepsbilder mot barn gjort under Operasjon
Pendulum og Enea. Det er etter komiteens oppfatning
svært viktig at politiet og påtalemyndigheten
prioriterer tilstrekkelige ressurser til å etterforske
og påtale eventuelle saker. Det er etter komiteens syn
viktig at det finnes datateknisk utstyr til å gjøre
gjennomgangen av bevismaterialet hensiktsmessig og mindre ressurskrevende.
Komiteen viser til at Regjeringen ønsker
at hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere skal
bli landsdekkende, og vil styrke bevilgningen til organisasjonen Alternativ
til vold samt sikre driften av Alternativ til vold sitt prosjekt
i Vestfold.
Komiteen er svært opptatt
av å redusere antallet gjengangere med tiltak for reintegrering
av tidligere innsatte i samfunnet. En styrking av konfliktrådsordningen
og "Restorative Justice" under kap. 474 er i denne sammenheng viktige
tiltak.
Komiteen viser til de gode erfaringene
med den såkalte "Vestfoldmodellen mot familievold". Erfaringer
fra dette arbeidet viser at tverretatlig samarbeid, forankring i
og tydelighet fra ledelsen i berørte etater, driftighet
hos de involverte personene, samt klare prioriteringer internt i
etatene, er viktige suksesskriterier. Komiteen vil
særlig framheve politiets sentrale rolle i dette arbeidet,
som er unik på landsbasis. Modellen har ført til økt
samarbeid, klare ansvarsforhold, økt bevissthet og kunnskap
i berørte etater, samt at det er blitt etablert nye tilbud
til befolkningen i form av et voldtektsmottak og et tilbud til voldsutøvere
i regi av Alternativ Til Vold (ATV). Komiteen ber
derfor Regjeringen om å sørge for at tiltaket
videreføres når prosjektperioden er over, samt å ta
initiativ til at modellen spres til andre deler av landet. Komiteen ber videre
om at Regjeringen vurderer hvordan lokal innsats mot familievold
kan forankres i kommunene, gjerne hos koordinatorer lokalt, jf.
SLT-modellen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å etablere
et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere
og er enig i at Alternativ til Vold (ATV) må være
sentralt i en slik etablering. Komiteen støtter
på denne bakgrunn en styrking av ATVs bevilgning med 1
mill. kroner for å legge til rette for en videre utbygging
av ATVs virksomhet.
Komiteen er svært fornøyd
med at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon foreslår å bevilge
2 mill. kroner til et pilotprosjekt med Barnas Hus i Norge. Komiteen viser
til at bakgrunnen for dette forslaget fra Regjeringen er flere vedtak
i Stortinget, samt en rapport fra Redd Barna om Barnas Hus på Island.
Barn utsatt for seksuelle overgrep vil med dette kunne få raskere
og mer profesjonell hjelp, og pårørende vil kunne bli
bedre ivaretatt. Tiltaket vil kunne føre til klarere bevis
og gi flere oppklarte saker. Komiteen viser til at
et Barnas Hus kan utgjøre en viktig kompetansebase for
hele hjelpeapparatet. Komiteen ber Regjeringen ta
særlig hensyn til erfaringene på Island ved utformingen
av prosjektet, spesielt med hensyn til hvordan man har integrert
avhørene i hovedforhandlingene. Berørte instanser
må tas med på råd.
Komiteen vil videre påpeke
behovet for økt samhandling mellom politi og helsevesen
med særlig fokus på personer med psykiske lidelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil ha et nært og sterkt politi som skal være
tilgjengelig, ha tilstrekkelig beredskap og ressurser til å kunne
reagere ved behov. For å sikre politi- og lensmannsetaten
forutsigbare budsjettrammer og et bedre grunnlag for å videreføre aktivitetsnivået
fra 2005, foreslås det å styrke bevilgningen med
87,7 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II.
Flertallet viser videre til at
et prøveprosjekt med tvungen bruk av alarm som varsler
voldsofre om voldsutøvers nærvær, vil
bli utredet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at av dette går 15 mill. kroner til økt trafikksikkerhetsarbeid,
10,9 mill. kroner til økt antall uttransportering i utlendingssaker,
6 mill. kroner til Oslo politidistrikt og 3,8 mill. kroner går
til kriminalitetsforebyggende tiltak. Resten går til generell
styrking av politiets driftsrammer, inklusiv driften av ØKOKRIM.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har registrert at regjeringen Stoltenberg ønsker å stoppe
prøveordningen med å la private tilbydere kunne
kjøre fangetransport. Disse medlemmer frykter
at dette igjen vil binde opp ressurser og kompetanse i politiet
som kunne vært utnyttet bedre.
Disse medlemmermener
det også er viktig at politiet moderniseres i forhold til
informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige
innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil
blant annet peke på de mulighetene for besparelser som
ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant
annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen
sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker
over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren
kan man dermed oppnå effektivisering.
Disse medlemmer vil også peke
på at det under høringen i justiskomiteen fremkom
at politiet mangler verktøy for å gjennomgå store
mengder beslaglagt barnepornografisk materiell. Dette har ført
til at disse sakene ikke har fått den oppfølging
de bør få. Disse medlemmer ber
Regjeringen sikre politiet tilstrekkelig verktøy til å raskt
kunne følge opp slike saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes
det er passivt av Regjeringen at ambisjonsnivået når
det gjelder politiets aktivitet ikke er høyere enn å videreføre
nivået fra 2005. Disse medlemmer anser det
som helt nødvendig å få en opptrappingsplan
for politiet sett i et fire til fem års perspektiv for å komme
opp på nivå med våre nordiske naboland. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets
alternative budsjett foran. Kriminaliteten har store kostnader både
menneskelig og økonomisk. Disse medlemmer mener derfor
at en satsning på politiet er en god investering. Disse
medlemmer ønsker et politi som ikke bare har ressurser
til å oppdage og oppklare kriminalitet, men også kommer
på offensiven når det gjelder forebygging.
Disse medlemmer har merket seg
at politi- og lensmannsetaten har inngått ny avtale om
arbeidstid (ATB), der man har tilpasset seg EUs direktiv og arbeidsmiljølovens
bestemmelser om 11 timer friperiode mellom to arbeidsperioder. Disse
medlemmer har merket seg at det er en overgangsbestemmelse
med unntak for 11-timersregel for fri i en 24-timersperiode.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha fokus på hvordan dette slår
ut i forhold til vakt og beredskap i tillegg til de arbeidsmiljømessige
konsekvensene dette har for politiet. Hva de nye bestemmelsene innebærer
for nærpoliti, hjemmevaktordning og uttrykningstid er et
spørsmål det er naturlig å se på,
i tillegg til en vurdering av konsekvensene dersom overgangsordningen
faller bort. Disse medlemmer mener dette må ses
i sammenheng med behovet for en langtidsplan for utdanning av politi
og ansettelse av sivile i etaten.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at komiteen får en total oversikt over
driftsbudsjettene til hvert politidistrikt etter fordelingen i Politidirektoratet for å se
om overføringen av den sivile rettspleie fører til
at politiets driftsbudsjetter svekkes i forhold til 2005. Disse
medlemmer vil følge denne saken nøye,
og ber om en status senest ved Revidert nasjonalbudsjett våren
2006.
Disse medlemmer vil videre peke
på den store overrepresentasjonen utenlandske statsborgere
og personer av utenlandsk opprinnelse har i de kriminelle nettverkene. Disse
medlemmer mener politiet må ha en bevisst strategi
og oppfølging overfor dette. Ingen er tjent med at utlendinger
og innvandrere er overrepresentert på slike statistikker,
aller minst alle de lovlydige innvandrerne vi har her i landet.
For å møte disse utfordringene er det viktig at
politiet har fokus på kompetanseøkning når
det gjelder innvandrere og de kulturelle forskjellene.
Det er både i denne og andre sammenhenger
viktig å forske på kriminalitet. Kunnskap er her,
som på andre områder, det viktigste verktøyet
man har for å løse problemene. Det har vært
forsket for lite på kriminalitet og dens årsaker
og sammenhenger. Disse medlemmer vil anta at det
er viktig å se på kompetanse fra flere miljøer,
også i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
ulovlige virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike
ulovlige virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet eller
hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at man utvikler et bedre samarbeid og samordning
mellom forskjellige tilsynsorganer som helsetilsyn og mattilsyn,
konkurransetilsyn osv., og politiet.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Ny Alminnelig Straffelov i forrige stortingssesjon. Noe av det
som var viktig i den sammenhengen var inndragning av fortjeneste
fra kriminelle handlinger. Det er viktig at dette nå følges
opp. Ingen skal tjene på kriminalitet. Det er videre viktig
at man får bukt med såkalte "konkursryttere".
I mange tilfeller er dette rett og slett snakk om regelrett svindel
og de som blir skadelidende, er ærlige mennesker og folk
flest.
Disse medlemmer vil også vise
til det store etterslepet man har på investeringssiden
i politiet. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med et eget investeringsbudsjett for politiet, noe også Politiets Fellesforbund
fremholder. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde
at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan
kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen",
herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre
til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle
dødelige våpen. Disse medlemmer viser
her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Disse medlemmer har tidligere
registrert at alle politidistrikt skulle sikres minst et pansret
kjøretøy. Disse medlemmer kan ikke
se at dette er fulgt opp og henstiller til Regjeringen å følge
opp dette.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og
spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer ser
at det derfor kan være et behov for en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ønsker en vesentlig økning i bruken
av Automatisk Trafikk Kontroll (ATK). Disse medlemmer mener dette
ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser. Disse fotoboksene har
slik disse medlemmer ser det begrenset virkning. Disse
medlemmer registrerer at kostnaden og investeringer i forbindelse
med den økte bruken av ATK er av en slik størrelsesorden
at en snart kunne finansiert en ekstra politipatrulje i hvert politidistrikt. Disse
medlemmer mener et synlig politi på landeveien
har en mer preventiv virkning enn fotobokser, hvor folk kun bremser
ned rett før denne. I tillegg vil en politipatrulje kunne
utføre andre oppgaver, noe fotobokser definitivt ikke kan. Disse
medlemmer ønsker derfor at disse ressursene heller benyttes
til mer synlig politi.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har fulgt opp dette i sitt alternative budsjett
foran.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til
at behovet for økte midler til politiet må avveies
mot behovet for balanse i straffesakskjeden, og viser til sine merknader
i domstolskapitlet. Disse medlemmer vil styrke politiet
med 79,2 mill. kroner. Av denne rammen skal 15 mill. kroner nyttes
til økt trafikksikkerhetsarbeid, 10,9 mill. kroner til økt
antall uttransporteringer i utlendingssaker og 3,8 mill. kroner til
kriminalitetsforebyggende tiltak.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til sine
merknader og forslag vedrørende "gråsoneprosjektet"
under kapittel Generelle merknader. Disse medlemmer viser
dessuten til innledende generelle merknader under punktet om økonomisk
kriminalitet og korrupsjon og ønsker på denne
bakgrunn å styrke ØKOKRIM med ytterligere 2 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Gjenstående midler
vil gå til en generell styrking av politiets driftsrammer.
Disse medlemmer viser til sitt
tidligere forslag om å styrke ØKOKRIM ytterligere.
Kap. 3440 Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Gebyrer | 410 040 000 | 470 040 000 (+60 000 000) |
2 | Refusjoner mv. | 155 100
000 | 160 063 000 (+4 963
000) |
4 | Gebyrer - vaktselskap | 707 000 | 1 007 000 (+300 000) |
6 | Gebyrer -
utlendingssaker | 57 200 000 | 54 700 000 (-2 500 000) |
| Sum | 623 047
000 | 1 539
731 000 (+916 684 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
retten til pass er viktig for norske borgere. Disse medlemmer er
bekymret for at dette blir stadig dyrere, og utgjør en
ikke uvesentlig tilleggsutgift for mange familier. Disse
medlemmer mener at man ved utstedelse av pass derfor bør
legge et selvkostprinsipp til grunn. Disse medlemmer ønsker
at en slik ordning innfases fra 1. januar
2007.
Kap. 441 Oslo politidistrikt
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 1 374 918 000 | 1 344 068
000 (-30 850 000) |
| Sum | 1 374 918 000 | 1 344
068 000 (-30 850 000) |
Komiteen mener det er av stor
betydning at Oslo politidistrikt kan videreføre arbeidet
med å gjøre Oslo til en trygg by. Komiteen viser
til at arbeidet med å forebygge og oppklare vinningskriminalitet
skal prioriteres, og stiller seg bak forslaget om å øke
bevilgningen med seks millioner kroner til politidistriktet utover budsjettforslaget
til regjeringen Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at politiet i Oslo fortsatt sakker akterut budsjettmessig i forhold
til de oppgaver og utfordringer hovedstadspolitiet står
overfor. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til Fremskrittspartiet alternative budsjett foran hvor også Oslopolitiet
tilføres mer midler.
Disse medlemmer frykter at det
er Oslos innbyggere som blir skadelidende som følge av
en slik underbudsjettering da en rekke oppgaver, som for eksempel
ambassadevakthold og andre nasjonale oppgaver, må gis prioritet.
Disse medlemmer vil peke på at
spesialenhetene i vesentlig grad består av politioperative
tjenestemenn i distriktet. For å holde nødvendig
nivå og kvalitet i forhold til blant annet spesialfunksjonene,
bruker disse tjenestemennene mye tid på trening. På grunn
av mangel på tilfredsstillende treningsområde
som møter fremtidens krav i forhold til de farlige og skarpe
situasjoner de må trene på, går det med
mye tid til reise. Disse medlemmer mener dette er
dårlig utnytting av tjenestemennenes tid. Det er derfor
viktig at man straks igangsetter arbeidet med å planlegge
et slikt operativt treningssenter for Oslo-området.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en utredning i forhold til behovet for og alternativ
plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative
disipliner i Oslo."
Kap. 3441 Oslo politidistrikt
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
2 | Refusjoner | 15 510 000 | 16 006 000 (+496 000) |
3 | Salgsinntekter | 170 000 | 175 000 (+5
000) |
5 | Personalbarnehage
| 2 362 000 | 2 438 000 (+76 000) |
| Sum | 18 042
000 | 18 619
000 (+577 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 442 Politihøgskolen
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 221 662 000 | 240 570 000 (+18 908 000) |
| Sum | 221 662 000 | 240 570
000 (+18 908 000) |
Komiteen viser til at Politihøgskolen
er av stor viktighet for å sørge for tilstrekkelig
antall politifaglig utdannet personell, og viser til at det legges
opp til et fortsatt høyt studentopptak. Videre vil komiteen fremheve
Politihøgskolens viktige rolle knyttet til etter- og videreutdanning
i etaten, samt den viktige rollen fagmiljøet spiller knyttet
til faglig samarbeid og forskning til årsaker og sammenhenger
i kriminalpolitikken. Komiteen viser til de fremlagte
proposisjonene og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å satse
mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer
en enda større satsning på utdanning av polititjenestemenn.
Politihøgskolen innehar videre en viktig funksjon i forhold
til kunnskap om nye typer kriminalitet. Dersom man skal øke
kompetansen i politiet, slik at disse blir i stand til å løse
stadig mer komplekse saker, må Politihøgskolen
etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere
midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som
sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte
midler vil gjøre tilbudet bedre, og man vil også i
større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse
medlemmer mener man på Politihøgskolen
må ha et spesielt fokus på lederutdanning i politiet. Disse
medlemmer viser for øvrig til styrkningen av denne
posten i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Kap. 3442 Politihøgskolen
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
2 | Diverse inntekter | 4 906 000 | 5 063 000 (+157 000) |
3 | Inntekter
fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 9 500 000 | 9 804 000 (+304 000) |
| Sum | 14 406
000 | 14 867
000 (+461 000) |
Komiteen viser til proposisjonen
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 443 Oppfølging
av innsynsloven
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 7 366 000 | 7 399 000 (+33 000) |
70 | Erstatninger
| 2 585 000 | 2 668 000 (+83 000) |
| Sum | 9 951
000 | 10 067
000 (+116 000) |
Komiteen viser til Regjeringens
tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til
det foreslåtte budsjett.
Kap. 445 Den høyere
påtalemyndighet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 100 045 000 | 101 650 000 (+1 605 000) |
| Sum | 100 045 000 | 101 650
000 (+1 605 000) |
Komiteen merker seg at bevilgningene
til området er noe redusert grunnet rammeoverføring
til Utenriksdepartementet i forbindelse med Eurojust-avtalen.
Komiteen merker seg samtidig
de endringer som er gjort i forbindelse med etablering av Det nasjonale statsadvokatembetet
for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og
ser denne etableringen som et viktig skritt mot bekjempelse av slik
kriminalitet. Komiteen vil fremheve viktigheten av
at denne satsingen følges opp videre med ressurser som
gjør at sakene på dette området kan behandles
raskt og effektivt.
Komiteen er meget opptatt av
at saksbehandlingstiden hos statsadvokatene reduseres, men uten
at en slik effektivisering går på bekostning av
rettssikkerheten.
Kap. 446 Den militære
påtalemyndighet
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 4 734 000 | 4 818 000 (+84 000) |
| Sum | 4 734 000 | 4 818
000 (+84 000) |
Komiteen merker seg at at vernepliktige
jurister bistår embetet og har blitt beskikket som krigsadvokatfullmektiger
og derfor kan møte som aktor i retten, og at det i 2005
har blitt innført en ordning med opplæring av
tilgående jurister ved Militærpolitiskolen. Komiteen merker
seg også at resultatkravene fra Justisdepartementet til
Generaladvokaten i meget stor grad blir etterkommet.
Komiteen merker seg også at
forslaget om utvidet påtalekompetanse er sendt fra Riksadvokatembetet
og at det for tiden er til høring blant statsadvokatene. Komiteen ser
fram til den videre behandlingen av dette spørsmålet.
Kap. 448 Grensekommissæren
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 4 688 000 | 4 771 000 (+83 000) |
| Sum | 4 688
000 | 4 771
000 (+83 000) |
Komiteen merker seg at nåværende
organisering av Grensekommissariatet som egen etat ble evaluert
i 2005, og at evalueringen konkluderte med at nåværende
ordning skulle beholdes inntil videre. Komiteen merker
seg også at det skal foretas en ny evaluering i løpet
av en fem-årsperiode.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens forslag og har ingen ytterlige kommentarer.
Kap. 450 Sivile vernepliktige
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 133 391 000 | 104 274 000 (-29 117 000) |
| Sum | 133 391
000 | 104 274
000 (-29 117 000) |
Komiteen viser til den allmenne
verneplikten, og at siviltjenesteordningen utgjør et viktig
alternativ for de som av overbevisningsgrunner er fritatt fra militærtjeneste. Komiteen har
merket seg at departementet gir signaler om at rettferdshensyn og
samfunnsøkonomiske hensyn tilsier at tjenesteprofilen innenfor
disse to formene for verneplikt bør være utformet
slik at de blir tilnærmet like.
Komiteen ser det som viktig å fortsatt
prioritere oppdrag knyttet til frivillige organisasjoner og voldsforebyggende
arbeid blant unge. Komiteen viser til de fremlagte
proposisjonene og har ingen ytterligere merknader.
Kap. 3450 Sivile vernepliktige
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Inntekter av arbeid | 39 476 000 | 31 308 000 (-8 168 000) |
2 | Andre inntekter
| 416 000 | 429 000 (+13 000) |
| Sum | 39 892
000 | 31 737
000 (-8 155 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 452 Sentral krisehåndtering
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 0 | 10 900 000 (+10 900 000) |
| Sum | 0 | 10 900
000 (+10 900 000) |
Komiteen ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av gjeldende lovverk for å avklare og kartlegge
beredskapsmessige gråsoner.
Komiteen viser til at i et samfunn
hvor trusselbildet er i stadig endring er samhandling mellom sektorer og
etater en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering. I
denne sammenheng vil opprettelsen av en sentral krisestøtteenhet
bidra til en styrket kompetanse på feltet. Samfunnets viktigste
oppgave er å forebygge. Offentlig forvaltning må sikre
at alle nivå i den offentlige forvaltningen legger planer
for å kunne håndtere kriser. Økt bruk
av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning vil
både styrke beredskapsevnen og avdekke mulige svakheter
og uklarheter i samhandlingen. Komiteen viser til
ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet som grunnleggende
i krisehåndtering. Opprettelsen av krisestøtteenheten
rokker ikke ved dette prinsippet.
Komiteen ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av gjeldende lovverk for å avklare og kartlegge
beredskapsmessige gråsoner. Komiteen viser
for øvrig til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld.
nr. 17 (2002-2003), samt Innst. S. nr. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr.
37 (2004-2005), Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39
(2003-2004).
Kap. 455 Redningstjenesten
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 347 609 000 | 387 223 000 (+39 614 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 832 000 | 6 019 000 (+187 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 220 000 | 4 300 000 (+80 000) |
71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | 5 694 000 | 5 876 000 (+182 000) |
72 | Tilskudd til
nød- og sikkerhetstjenester | 77 321 000 | 79 500 000 (+2 179 000) |
| Sum | 440 676
000 | 482 918
000 (+42 242 000) |
Komiteen ber Regjeringen så raskt
som mulig komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for
innføring av tilstedevakt ved flere redningshelikopterbaser
enn Sola. Komiteen vil fremheve det som viktig å ha
en god redningstjeneste i Nordområdene. Komiteen viser
til viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre
følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med denne saken på egnet måte. Komiteen viser
til de respektive partiers merknader om redningstjenesten i Innst.
S. nr. 9 (2002-2003). Innstillingen omhandler St.meld. nr. 17 (2002-2003)
Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn.
Videre viser komiteen til merknadene i Innst. S.
nr. 156 (2001-2002) om redningshelikoptertjenesten i fremtiden,
samt Innst. S. nr. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005),
Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at redningstjenestens kvaliteter vektlegges høyt.
Det må derfor fokuseres på de utfordringer denne
tjenesten står ovenfor mht. rask reaksjonstid og nye redningshelikopter.
Likeledes at man ivaretar og støtter opp om det gode og
tidvis avgjørende supplementet som frivillige lag og foreninger bidrar
med. Uten denne innsatsen ville tjenesten samlet sett vært
betydelig dårligere enn hva faktum er i dag.
Slik disse medlemmer ser det,
er de to hovedredningssentralene naturlige nav i redningstjenesten. Norge
har på dette området stor internasjonal anerkjennelse
og benyttes i flere internasjonale sammenhenger. Disse medlemmer vil
be Regjeringen sørge for at dette arbeidet kan opprettholdes
og styrkes der det er fornuftig.
Disse medlemmer viser til at
tilstedevakt og 15 minutters reaksjonstid på 330 skvadronens
base på Sola, har gitt en betydelig bedret tjeneste. I
forbindelse med livredning er tidsfaktoren ofte avgjørende. Disse medlemmer er
derfor skuffet over at verken regjeringen Bondevik II eller den
nye regjeringen Stoltenberg II har funnet det nødvendig å innføre
dette ved resten av redningshelikopterbasene i landet. Det kan virke
som om det aksepteres at de som bor i Nord-Norge må finne
seg i et dårligere tilbud enn de som bor i resten av landet.
Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen innfase tilstedevakt ved basene i Bodø og Banak
senest fra og med 1. januar 2007.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative statsbudsjett hvor det ble avsatt 10 mill.
kroner til oppstart av innfasing av tilstedevakt ved basene i Bodø og
på Banak.
Etter disse medlemmers oppfatning
har dagens redningshelikoptre utvilsomt gjort en fremragende jobb
som bistandsytere til redningstjenesten. Likevel er det etter disse
medlemmers syn nå på tide å få fortgang
med hensyn til å fase disse ut og nye inn. Disse
medlemmer vil i den anledning vise til Innst. S. nr. 156
(2001-2002) hvor Stortinget bad om at nye helikopter burde fases
inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Opsjonen om eventuelt
kjøp av NH 90 helikopter er flyttet flere ganger og saken
bør nå få en endelig avklaring av hensyn
til alle parter. Det er videre viktig at Regjeringen fortsatt opprettholder
de krav som stortingsbehandlingen ga grunnlag for og som Helikopterfaglig
forum jobbet videre med. At justisministeren nå har stadfestet
at disse krav skal overholdes finner disse medlemmer helt
naturlig samtidig som det sier noe om respekten og anerkjennelsen
av utvalget. Disse medlemmer vil likevel hevde at det
mest fornuftige vil være å følge opp
HFs anbefaling om å skaffe nye redningshelikopter gjennom
en åpen anbudsprosess hvor de redningsfaglige kriterier
har høyeste prioritert.
Disse medlemmer vil videre utfordre
Regjeringen på å bruke Brukerforumet som ble opprettet.
Hele poenget med dette forumet var jo nettopp at det skulle være
sammensatt med bred og god kompetanse til å bistå forhold
som har med redningshelikoptertjenesten å gjøre.
Ikke minst har det vært fokusert på dette av de tillitsvalgte
innen offshorebransjen og fiskerinæringen som NOPEF, OLF
og Fiskarlaget for å nevne noen.
Disse medlemmer ser frem til å få etablert
den nye redningshelikopterbasen på Vestlandet og at dette også vil
være med å styrke den totale sikkerheten. Det forutsettes
videre at denne opereres av private slik at man her får,
som forventet, et sammenligningsgrunnlag for den delen av tjenesten
som Forsvaret skal operere.
Kap. 3455 Redningstjenesten
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Refusjoner
| 18 974 000 | 17 499 000 (-1 475 000) |
| Sum | 18 974
000 | 17 499
000 (-1 475 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 460 Spesialenheten
for politisaker
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 20 793 000 | 20 982 000 (+189 000) |
| Sum | 20 793
000 | 20 982
000 (+189 000) |
Komiteen ser det som svært
viktig at den nye spesialenheten for politisaker makter å utføre
sine oppgaver på en god og forsvarlig måte, slik
at den sikres tillit fra samfunnet. Komiteen ber
derfor Regjeringen sørge for at det legges til rette for
det gjennom å sikre uavhengighet, kompetanseoppbygging
og andre nødvendige ressurser.
Kap. 466 Særskilte
straffesaksutgifter m.m.
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 582 870 000 | 613 178 000 (+30 308 000) |
| Sum | 582 870
000 | 613 178
000 (+30 308 000) |
Komiteen anser at utgifter under
dette kapittel i all hovedsak styres av saksomfanget. Det vil igjen
si at det er viktig at den foreslåtte bevilgning må være
stor nok til å sikre at så skjer og at de involverte
får den nødvendige bistand. Av andre viktige hensyn
vil komiteen peke på betydningen av at tolketjenester
innehar den nødvendige kvalitet. Likeledes at man holder
et vesentlig fokus på utviklingen og bruk av DNA i straffesaker. I
så henseende er det viktig at Den rettsmedisinske kommisjon
gis betingelser som muliggjør dens arbeid med å kvalitetssikre
rettsmedisinske sakkyndiguttalelser.
Komiteen vil inntil videre avvente å se
hvordan ordningen med stykkprisregler slår ut, men ber
samtidig departementet følge utviklingen nøye
slik at rettssikkerheten ivaretas.
Komiteen vil videre vise til
at antall likundersøkelser har vært stabilt. I
den anledning vil komiteen henlede oppmerksomheten
på innspill fra Statens Helsetilsyn som i brev 22. april 2002 uttaler:
"Helsetilsynet ser det som viktig at obduksjonsvirksomheten
opprettholdes på et tilfredsstillende nivå både
kvantitativt og kvalitativt. Obduksjonsfrekvensen har vært
synkende fra 22% av alle dødsfall i sykehus i 1985
til ca. 12% i 1999. Rettsmedisinske obduksjoner er inkludert
i disse tallene og utgjør vel 3% både
i 1985 og 1999
(... )
Helsetilsynet
ser på obduksjoner som kvalitetssikring av det kliniske
arbeidet. Vi ser ikke bort fra at feil kan tildekkes ved at obduksjon
ikke rekvireres i tilstrekkelig grad. Vi vil også peke
på at kriminelle handlinger som har ført til døden,
kan overses ved at obduksjon ikke rekvireres."
Komiteen mener det er viktig
at kriminelle handlinger ikke forblir uoppklart på grunn
av mangel på rettsmedisinske undersøkelser. Et
annet viktig moment er at det er nødvendig med et visst
antall obduksjoner for å ivareta og videreføre
dagens kompetanse innen fagfeltet. Komiteen ber derfor
Regjeringen sikre at dagens ordning endres slik at DNA-tester og
andre rettsmedisinske tester betales sentralt og ikke blir en rettssikkerhetsrisiko
avhengig av det enkelte politidistrikts økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innføringen av moms på advokattjenester
har vært en vesentlig grunn til at disse tjenestene har
blitt dyrere. Dette har gjort det vanskeligere for folk flest å vinne
sin rett da færre vil ha råd til advokathjelp.
Innføringen av moms på advokattjenester skaper
også ytterligere skjevhet hvor en enkeltperson ønsker å bruke
advokat i forbindelse med kjøp eller lignende, da en bedrift
kan skrive av advokattjenester i sine regnskaper. Disse medlemmer finner
det underlig at flere snakker om makspriser på disse tjenestene,
når de selv har vært med på å gjøre
dette dyrere gjennom innføring av moms. Dette er avgiftsbelegging av
rettssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
uavhengig av fremtidig omfang på DNA-registrering, er viktig
at Regjeringen så raskt som mulig, legger til rette for
sentral finansiering av analyser av DNA-materiale. Dette vil kunne
medføre økt bruk av DNA-bevis og som sammen med
annet bevismateriale, vil kunne bidra til at flere saker oppklares. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen om å fremlegge sak for Stortinget i
samsvar med dette.
Disse medlemmer har merket seg
at det foreligger store forskjeller mellom ulike politidistrikters
bruk av DNA i etterforskningen. Disse medlemmer ber Regjeringen
om på egnet måte å orientere Stortinget om
den nærmere bakgrunnen for disse forskjellene.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av hvordan ordningen med stykkprisregler slår ut og ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en sak med vurdering av konsekvensene
av en eventuell fjerning av moms på advokattjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
konsekvensene av en eventuell fjerning av moms på advokattjenester og
komme tilbake med en slik vurdering til Stortinget på en
egnet måte."
Kap. 467 Norsk Lovtidend
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 3 505 000 | 3 568 000 (+63 000) |
| Sum | 3 505
000 | 3 568
000 (+63 000) |
Komiteen vil understreke viktigheten
av at all lovdata er mest mulig oppdatert til enhver tid for å sikre
at tilliten opprettholdes. Komiteen har for øvrig
ingen andre merknader til dette kapittel.
Kap. 468 Kommisjonen for
begjæring om gjenopptakelse av straffesaker
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 9 300 000 | 9 494 000 (+194 000) |
| Sum | 9 300
000 | 9 494
000 (+194 000) |
Komiteen mener at opprettelsen
av Kommisjonen for begjæring om gjenopptagelse av straffesaker,
viser at rettssikkerheten er en viktig bærebjelke i det
norske samfunn. Kun et samfunn som tør å stille
spørsmål ved egen fortreffelighet og ta håndgrep
for å sjekke om disse er korrekte, ivaretar egne borgere
på en akseptabel måte. I en åpen og demokratisk
rettsstat som Norge er rettspleien avhengig av tillit i befolkningen,
derfor kan ikke beviselig feilaktige dommer bli stående
som en skamplett.
Komiteen viser til at pågangen
av saker som berørte personer ønsker gjenopptatt,
har oversteget det man trodde i utgangspunktet. Dersom kommisjonens troverdighet
skal sikres, mener komiteen det må stilles
ressurser til rådighet for å gjennomgå de
saker kommisjonen finner nødvendig. Kun på den
måten sikres en grundig og betryggende saksbehandling.
Kap. 470 Fri rettshjelp
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 6 219 000 | 6 219 000 (0) |
70 | Fri sakførsel
| 338 783 000 | 376 568 000 (+37 785 000) |
71 | Fritt rettsråd
| 202 048 000 | 228 394 000 (+26 346 000) |
72 | Tilskudd til
spesielle rettshjelptiltak | 19 637 000 | 20 265 000 (+628 000) |
| Sum | 566 687
000 | 631 446
000 (+64 759 000) |
Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud
er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske,
sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for
enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand
og informasjon om sine rettigheter. Det er etter komiteens syn
viktig å sørge for at rettshjelpsordningen videreutvikles
for å hindre at mennesker lider rettstap på grunn
av manglende økonomisk evne. Komiteen viser
til at Oslo som hovedstad står overfor spesielle utfordringer,
og viser til viktigheten av at Oslo kommunes tiltak for fri rettshjelp
for å gi et godt rettshjelpstilbud i hovedstaden videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det som viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler
til å vinne sin rett. Dette må dog balanseres
mot samfunnets bruk av domstolen som tvisteløser mellom
borgerne. Prinsipielt kan man anse domstolen som et tilbud til innbyggerne
om en juridisk korrekt tvisteløsning foretatt av en uhildet
tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke urimelig at man følger prinsippet
om at utgiftene bæres av partene selv. I mange sammenhenger
har man også mulighet for å benytte rimelige voldgiftsløsninger,
klageordninger og tilsynsordninger. I tilegg var det et mål
med den nye tvisteloven, blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre
det enklere og billigere å få avklart sin rett.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære
utgiftene imidlertid må modifiseres av flere hensyn. Det
gjelder først og fremst personer som har så svak
personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte
rettsapparatet til å få avklart sin sak ved domstolene.
Samfunnet er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt av
en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det vil
være både menneskelig, men og juridisk betenkelig.
At man vinner rett ved urett og at aktører forsøker å ikle
juridisk uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss vil gi en
gal utvikling. Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle
også på privatrettens område. At man
sikrer personer med svak økonomi, vil derfor være
viktig i denne sammenheng.
Disse medlemmer viser også til
at det i en del saker som gjelder vanskelige personlige forhold
som for eksempel barnefordelingssaker, også er viktig at
det er balanse i ressurser når det gjelder bruk av rettsmidler slik
at den ene ikke kan "anke i hjel" den annen part. Derfor må man
sørge for at der en av partene i en slik sak innvilges
fri rettshjelp og sakførsel, må den andre part
også i større grad kunne innvilges dette.
Disse medlemmer ser frem til
den videre evalueringen av rettshjelpsordningen og viser for øvrig
til styrkningen i sitt alternative budsjett.
Kap. 3470 Fri rettshjelp
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Tilkjente
saksomkostninger m.m. | 5 164 000 | 2 000 000 (-3 164 000) |
| Sum | 5 164 000 | 2 000
000 (-3 164 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Kap. 471 Statens erstatningsansvar
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
70 | Erstatning til voldsofre
| 79 783 000 | 102 336 000 (+22 553 000) |
71 | Erstatningsansvar m.m.
| 77 426 000 | 79 904 000 (+2 478 000) |
72 | Erstatning
for ubrettiget straffeforfølging | 13 442 000 | 13 872 000 (+430 000) |
| Sum | 170 651
000 | 196 112
000 (+25 461 000) |
Komiteen tar til etterretning
de foreslåtte økninger på kapitlet og
viser for øvrig til at dette er overslagsbevilgninger.
Siden behovet styres av antall saker hvor de gjeldende regler for
kapittelet slår inn, tiltrer komiteen Regjeringens
forslag.
Komiteen er fornøyd
med at departementet har foretatt en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og
imøteser departementets videre arbeid med å styrke voldsofrenes
situasjon. Komiteen ser derfor frem til de endringer
som Regjeringen vil fremme.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg det viktige arbeidet som utføres i regi av Studentenes
rettshjelpsvirksomhet og foreslår å øke bevilgningen
til dette formålet med 1,5 mill. kroner. Studentenes rettshjelpsvirksomhet
er et lavterskeltilbud som når mange og til en for samfunnet
rimelig pris. Disse medlemmer ser det derfor som ønskelig
at Studentenes rettshjelpsvirksomhet sikres bedre driftsvilkår.
Kap. 472 Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m.
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 12 336 0000 | 23 746 000 (+11 410 000) |
| Sum | 12 336
000 | 23 746
000 (+11 410 000) |
Komiteen viser til at Justissekretariatene
har vært i virksomhet siden 1. januar
2004, og komiteen er tilfreds med at voldsoffersakene
nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime.
Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for
en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak.
Personer som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter
og befinner seg brått i en ny situasjon som følge
av en kriminell handling. Det er derfor viktig at saksbehandlingstiden
i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig.
Komiteen ser frem til det videre
arbeidet med organisering av Justissekreteriatene, og er positiv
til å legge klagebehandling etter fri rettshjelp til dette
organet.
Komiteen viser til at Stortinget
i 2005 vedtok utvidelser i billighetserstatningsordningen, men med
den økende pågangen og økning i saksmengde
mener komiteen det er viktig å tilføre
Justissekretariatene økte midler.
Komiteen mener det er viktig å styrke
samfunnets innsats for voldsofre og mener et skritt i riktig retning er å overføre
ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
(RKK) til Kontoret for voldsoffererstatning. Komiteen er
fornøyd med at posten er økt som følge
av at ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
(RKK) er foreslått overført fra kap. 440 post
1.
Komiteen vil endelig påpeke
viktigheten av at kontoret for voldoffererstatning settes i stand
til å sikre rask saksbehandling, slik at ikke voldsofre
føler at de blir påført ytterligere belastning.
Kap. 474 Konfliktråd
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 37 065 000 | 38 713 000 (+1 648 000) |
| Sum | 37 065
000 | 38 713
000 (+1 648 000) |
Komiteen ser på konfliktrådene
som en viktig del av den ordinære strafferettspleien. Jo
tidligere i prosessen partene løser sitt problem eller
sin konflikt, desto billigere blir saken for alle.
Komiteen merker seg at den nye
statlige konfliktorganisasjonen har gitt positive resultater.
Komiteen mener denne ordningen
også vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet
til å gjøre opp for seg uten at det får
uforholdsmessig store følger videre i livet.
Komiteen vil likevel bemerke
at det er viktig at selv om man bruker dette som alternativ til
fengsel og andre straffereaksjoner, er det viktig at valg av denne reaksjonsformen
har som siktemål å ha en oppdragende effekt og
ikke bidrar til å bagatellisere de handlinger som danner
grunnlaget for meglingen.
Komiteen er positiv til å videreutvikle
metoder som i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider pårørendes
og andre berørtes rolle i konfliktrådsmeklingen.
Komiteen merker seg at konfliktrådene
stadig får overført mer komplekse saker til behandling
fra politiet, og at det er fortsatt stor variasjon i bruken av konfliktråd
mellom politidistriktene. Komiteen mener en må tilstrebe
en mer likeartet bruk av konfliktråd som reaksjon i landets
politidistrikt, men det skal også være rom for
lokale tilpasninger der det er behov for det.
Komiteen viser til at prøveprosjektet
med delegert påtalekompetanse til lensmenn nå er
inne i sitt siste år. Komiteen er positiv
til å gjøre påtalekompetansen gjeldende
for alle lensmenn og politistasjonssjefer etter at man har analysert
erfaringene fra prøveprosjektet.
Det er også viktig å styrke
konfliktrådene, og utvide prosjekter med "Restorative Justice".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser på konfliktrådene
som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne
ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet
til å gjøre opp for seg uten at det får
uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse
medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man
bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner,
skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet
ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessig
sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år.
Det er også nødvendig at man
markedsfører denne ordningen i større grad som
løsning for unge førstegangskriminelle. Spesielt
gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri og mindre
forhold kan være hensiktsmessig å løse
ved konfliktrådene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til styrkningen av dette kapitlet i sitt alternative
budsjett.
Kap. 475 Bobehandling
Post | Formål | Saldert
budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 65 425 000 | 62 403 000 (-3 022 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 6 791 000 | 7 008 000 (+217 000) |
| Sum | 72 216
000 | 69 411
000 (-2 805 000) |
Komiteen viser til proposisjonene
og har for øvrig ingen merknader.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Høyre innenfor vedtatt ramme. Endringer
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | A, SV | H |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
61 | | Høyesterett
(jf. kap. 3061) | 57 556 | 57 556 (0) | 57 556 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 556 | 57 556 (0) | 57 556 (0) |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | 237 706 | 237 706 (0) | 237 706 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 226 740 | 226 740 (0) | 226 740 (0) |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 10 966 | 10 966 (0) | 10 966 (0) |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | 1 302
655 | 1 302
655 (0) | 1 307
655 (+5
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 257 057 | 1 257 057 (0) | 1 262 057 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 45 598 | 45 598 (0) | 45 598 (0) |
411 | | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 57 837 | 57 837 (0) | 57 837 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 837 | 57 837 (0) | 57 837 (0) |
412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 3412) | 133 618 | 133 618 (0) | 133 618 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 133 618 | 133 618 (0) | 133 618 (0) |
413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 3413) | 145 481 | 145 481 (0) | 145 481 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 413 | 143 413 (0) | 143 413 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 068 | 2 068 (0) | 2 068 (0) |
414 | | Forliksråd
og andre domsutgifter | 152 895 | 152 895 (0) | 152 895 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 195 | 96 195 (0) | 96 195 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 56 700 | 56 700 (0) | 56 700 (0) |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
(jf. kap. 3430) | 2 090
725 | 2 090
725 (0) | 2 092
725 (+2
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 879 101 | 1 879 101 (0) | 1 881 101 (+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 51 215 | 51 215 (0) | 51 215 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 96 389 | 96 389 (0) | 96 389 (0) |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv. | 50 078 | 50 078 (0) | 50 078 (0) |
| 70 | Tilskudd | 13 942 | 13 942 (0) | 13 942 (0) |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) | 109 715 | 109 715 (0) | 109 715 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 109 715 | 109 715 (0) | 109 715 (0) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | 7 042
947 | 7 042
947 (0) | 7 034
447 (-8 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 868 446 | 6 868 446 (0) | 6 859 946 (-8 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 96 920 | 96 920 (0) | 96 920 (0) |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | 8 921 | 8 921 (0) | 8 921 (0) |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | 59 700 | 59 700 (0) | 59 700 (0) |
| 70 | Tilskudd | 6 723 | 6 723 (0) | 6 723 (0) |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| 2 237 | 2 237 (0) | 2 237 (0) |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | 1 344
068 | 1 344
068 (0) | 1 344
068 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 344 068 | 1 344 068 (0) | 1 344 068 (0) |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 240 570 | 240 570 (0) | 240 570 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 240 570 | 240 570 (0) | 240 570 (0) |
443 | | Oppfølging
av innsynsloven | 10 067 | 10 067 (0) | 10 067 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 399 | 7 399 (0) | 7 399 (0) |
| 70 | Erstatninger | 2 668 | 2 668 (0) | 2 668 (0) |
445 | | Den høyere
påtalemyndighet (jf. kap. 3445) | 101 650 | 101 650 (0) | 101 650 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 650 | 101 650 (0) | 101 650 (0) |
446 | | Den militære
påtalemyndighet (jf. kap. 3446) | 4 818 | 4 818 (0) | 4 818 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 818 | 4 818 (0) | 4 818 (0) |
448 | | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | 4 771 | 4 771 (0) | 4 771 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 771 | 4 771 (0) | 4 771 (0) |
450 | | Sivile
vernepliktige (jf. kap. 3450) | 104 274 | 104 274 (0) | 104 274 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 104 274 | 104 274 (0) | 104 274 (0) |
452 | | Sentral
krisehåndtering (jf. kap.3452) | 10 900 | 10 900 (0) | 10 900 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 900 | 10 900 (0) | 10 900 (0) |
455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) | 482 918 | 482 918 (0) | 482 918 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 387 223 | 387 223 (0) | 387 223 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 019 | 6 019 (0) | 6 019 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 300 | 4 300 (0) | 4 300 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i rednings-
tjenesten | 5 876 | 5 876 (0) | 5 876 (0) |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | 79 500 | 79 500 (0) | 79 500 (0) |
460 | | Spesialenheten
for politisaker (jf. kap. 3460) | 20 982 | 20 982 (0) | 20 982 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 20 982 | 20 982 (0) | 20 982 (0) |
466 | | Særskilte
straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 3466) | 613 178 | 613 178 (0) | 613 178 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 613 178 | 613 178 (0) | 613 178 (0) |
467 | | Norsk
Lovtidend | 3 568 | 3 568 (0) | 3 568 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 568 | 3 568 (0) | 3 568 (0) |
468 | | Kommisjonen
for begjæring om gjenopptakelse
av straffesaker (jf. kap. 3468) | 9 494 | 9 494 (0) | 9 494 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 494 | 9 494 (0) | 9 494 (0) |
470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 3470) | 631 446 | 631 446 (0) | 632 946 (+1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 219 | 6 219 (0) | 6 219 (0) |
| 70 | Fri sakførsel
| 376 568 | 376 568 (0) | 376 568 (0) |
| 71 | Fritt rettsråd
| 228 394 | 228 394 (0) | 228 394 (0) |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 20 265 | 20 265 (0) | 21 765 (+1
500) |
471 | | Statens
erstatningsansvar | 196 112 | 196 112 (0) | 196 112 (0) |
| 70 | Erstatning til voldsofre
| 102 336 | 102 336 (0) | 102 336 (0) |
| 71 | Erstatningsansvar m.m.
| 79 904 | 79 904 (0) | 79 904 (0) |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging | 13 872 | 13 872 (0) | 13 872 (0) |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatnings-
ordninger m.m. (jf. kap. 3472) | 23 746 | 23 746 (0) | 23 746 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 23 746 | 23 746 (0) | 23 746 (0) |
474 | | Konfliktråd
(jf. kap. 3474) | 38 713 | 38 713 (0) | 38 713 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 38 713 | 38 713 (0) | 38 713 (0) |
475 | | Bobehandling
| 69 411 | 69 411 (0) | 69 411 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 62 403 | 62 403 (0) | 62 403 (0) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 7 008 | 7 008 (0) | 7 008 (0) |
| | Sum
utgifter | 15
241 821 | 15
241 821 (0) | 15
241 821 (0) |
Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
3400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 400) | 72 | 72 (0) | 72 (0) |
| 1 | Diverse inntekter | 72 | 72 (0) | 72 (0) |
3410 | | Rettsgebyr
(jf. kap. 410) | 1 093
588 | 1 093
588 (0) | 1 093
588 (0) |
| 1 | Rettsgebyr | 1 093 588 | 1 093 588 (0) | 1 093 588 (0) |
3412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 412) | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
3413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 413) | 11 738 | 11 738 (0) | 11 738 (0) |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 604 | 9 604 (0) | 9 604 (0) |
| 2 | Sideutgifter | 2 134 | 2 134 (0) | 2 134 (0) |
3430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
(jf. kap. 430) | 51 684 | 51 684 (0) | 51 684 (0) |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| 44 928 | 44 928 (0) | 44 928 (0) |
| 3 | Andre inntekter | 5 363 | 5 363 (0) | 5 363 (0) |
| 4 | Tilskudd | 1 393 | 1 393 (0) | 1 393 (0) |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) | 800 | 800 (0) | 800 (0) |
| 3 | Andre inntekter | 800 | 800 (0) | 800 (0) |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 440) | 1 539
731 | 1 539
731 (0) | 1 539
731 (0) |
| 1 | Gebyrer | 470 040 | 470 040 (0) | 470 040 (0) |
| 2 | Refusjoner mv. | 160 063 | 160 063 (0) | 160 063 (0) |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | 1 007 | 1 007 (0) | 1 007 (0) |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| 54 700 | 54 700 (0) | 54 700 (0) |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| 853 921 | 853 921 (0) | 853 921 (0) |
3441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 441) | 18 619 | 18 619 (0) | 18 619 (0) |
| 2 | Refusjoner | 16 006 | 16 006 (0) | 16 006 (0) |
| 3 | Salgsinntekter | 175 | 175 (0) | 175 (0) |
| 5 | Personalbarnehage | 2 438 | 2 438 (0) | 2 438 (0) |
3442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | 14 867 | 14 867 (0) | 14 867 (0) |
| 2 | Diverse inntekter | 5 063 | 5 063 (0) | 5 063 (0) |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | 9 804 | 9 804 (0) | 9 804 (0) |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) | 31 737 | 31 737 (0) | 31 737 (0) |
| 1 | Inntekter av arbeid | 31 308 | 31 308 (0) | 31 308 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 429 | 429 (0) | 429 (0) |
3455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 455) | 17 499 | 17 499 (0) | 17 499 (0) |
| 1 | Refusjoner | 17 499 | 17 499 (0) | 17 499 (0) |
3470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 470) | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 1 | Tilkjente
saksomkostninger m.m. | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
791 335 | 2
791 335 (0) | 2
791 335 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 5 | 12 450
486 | 12 450
486 (0) | 12 450
486 (0) |
Rammeområde 5
(Justis)
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter | |
61 | | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 57 556 000 | | |
| | | | | | |
400 | | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 226 740 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 10 966 000 | | |
| | | | | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene
(jf. kap. 3410) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 | | 1 262 057 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 45 598 000 | | |
| | | | | | |
411 | | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 57 837 000 | | |
| | | | | | |
412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 3412) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 133 618 000 | | |
| | | | | | |
413 | | Jordskifterettene (jf.
kap. 3413) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 143 413 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 2 068 000 | | |
| | | | | | |
414 | | Forliksråd og
andre domsutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 96 195 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 56 700 000 | | |
| | | | | | |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 881 101 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | | 51 215 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 96 389 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene,
forvaringsdømte mv.,
kan overføres | | 50 078 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 13 942 000 | | |
| | | | | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS)
(jf. kap. 3432) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 109 715 000 | | |
| | | | | | |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | | 6 859 946 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 96 920 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres | | 8 921 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse
med sivile gjøremål | | 59 700 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 6 723 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum
| | 2 237 000 | | |
| | | | | | |
441 | | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | | 1 344 068 000 | | |
| | | | | | |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 240 570 000 | | |
| | | | | | |
443 | | Oppfølging av
innsynsloven | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 399 000 | | |
| 70 | Erstatninger, overslagsbevilgning | | 2 668 000 | | |
| | | | | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet
(jf. kap. 3445) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 101 650 000 | | |
| | | | | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet
(jf. kap. 3446) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 818 000 | | |
| | | | | | |
448 | | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 771 000 | | |
| | | | | | |
450 | | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 104 274 000 | | |
| | | | | | |
452 | | Sentral krisehåndtering
(jf. kap.3452) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 10 900 000 | | |
| | | | | | |
455 | | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 387 223 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 6 019 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 4 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten | | 5 876 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenester | | 79 500 000 | | |
| | | | | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker
(jf. kap. 3460) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 982 000 | | |
| | | | | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. (jf. kap. 3466) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 613 178 000 | | |
| | | | | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 568 000 | | |
| | | | | | |
468 | | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 494 000 | | |
| | | | | | |
470 | | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 219 000 | | |
| 70 | Fri sakførsel
| | 376 568 000 | | |
| 71 | Fritt rettsråd
| | 228 394 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | | 21 765 000 | | |
| | | | | | |
471 | | Statens erstatningsansvar | | | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | | 102 336 000 | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | | 79 904 000 | | |
| 72 | Erstatning for uberettiget
straffeforfølging, overslagsbevilgning | | 13 872 000 | | |
| | | | | | |
472 | | Administrasjon av særskilte
erstatningsordninger
m.m. (jf. kap. 3472) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 23 746 000 | | |
| | | | | | |
474 | | Konfliktråd (jf.
kap. 3474) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 38 713 000 | | |
| | | | | | |
475 | | Bobehandling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 62 403 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 7 008 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 15 241 821
000 |
Inntekter | |
3400 | | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 72 000 | | |
| | | | | | |
3410 | | Rettsgebyr (jf. kap. 410) | | | | |
| 1 | Rettsgebyr | | 1 093 588 000 | | |
| | | | | | |
3412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 412) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, borettsregister
| | 9 000 000 | | |
| | | | | | |
3413 | | Jordskifterettene (jf.
kap. 413) | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| | 9 604 000 | | |
| 2 | Sideutgifter | | 2 134 000 | | |
| | | | | | |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 430) | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter
| | 44 928 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | | 5 363 000 | | |
| 4 | Tilskudd | | 1 393 000 | | |
| | | | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS)
(jf. kap. 432) | | | | |
| 3 | Andre inntekter | | 800 000 | | |
| | | | | | |
3440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten
(jf. kap. 440) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 470 040 000 | | |
| 2 | Refusjoner mv. | | 160 063 000 | | |
| 4 | Gebyrer - vaktselskap | | 1 007 000 | | |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker
| | 54 700 000 | | |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål
| | 853 921 000 | | |
| | | | | | |
3441 | | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 16 006 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | | 175 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage | | 2 438 000 | | |
| | | | | | |
3442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 5 063 000 | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens
kurs- og øvingssenter | | 9 804 000 | | |
| | | | | | |
3450 | | Sivile vernepliktige, driftsinntekter
(jf. kap. 450) | | | | |
| 1 | Inntekter av arbeid | | 31 308 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 429 000 | | |
| | | | | | |
3455 | | Redningstjenesten (jf.
kap. 455) | | | | |
| 1 | Refusjoner | | 17 499 000 | | |
| | | | | | |
3470 | | Fri rettshjelp (jf. kap.
470) | | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger
m.m. | | 2 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 791 335 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 412 post 1 | kap. 3412 post 1 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og
4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3
og 6 |
kap. 441 post 1 | kap. 3441 postene 2, 3
og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 post 2 og 3 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 mill. kroner |
IV
Videreføring av
bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning
under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med
inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan:
1. nettoføre
som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle
driftsutgifter, inntekter ved avholdelse av kurs og konferanser
i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering
i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik
det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige
i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
VII
Forslag til endring av
anmodningsvedtak
Vedrørende anmodningsvedtak nr. 268
av 4. mars 2005:
Stortinget samtykker i at forskriften om fri
rettshjelp, slik at når en part innrømmes fri
sakførsel i en barnefordelingssak skal også den
annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt
ikke overskrider inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner, ikke endres fra 1. januar 2006.
VIII
Stortinget ber Regjeringen om å sikre
midler til videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet
til andre byer og bynære områder, senest i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006.
IX
Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene av
en eventuell fjerning av moms på advokattjenester og komme
tilbake med en slik vurdering til Stortinget på en egnet
måte.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor
for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen innføre
et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester
og DNA-analyser. Dette innføres fra 1. januar
2007.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremlegge for Stortinget en beskrivelse
og vurdering av kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte
fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat
for psykisk utviklingshemmede.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de
som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet fra 1. januar 2007.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen innføre
avgiftsfritak for politiets kjøretøy fra 1. januar 2007.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen i Politiet
fra 1. januar 2007.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av
fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke
nye tiltak med soningsrabatter.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har
omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel,
anses som aleneforsørger.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av
fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke
nye tiltak med soningsrabatter.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeid
med å opprette egne varetektsplasser ved Oslo-politiet
fra 1. januar 2007. Det tas høyde
for at behovet i dag ligger på opp mot 200 plasser i måneden.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en utredning i forhold til behovet for og alternativ plassering
av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative
disipliner i Oslo.
Forslag fra Høyre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå problemstillingene
i forholdet til gråsonene mellom jus og psykiatri/helse
og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene av
en eventuell fjerning av moms på advokattjenester og komme
tilbake med en slik vurdering til Stortinget på en egnet
måte.
Komiteen viser til
proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett
(jf. kap. 3061) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 57 556 000 | | |
| | | | | | |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 226 740 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til internasjonale organisasjoner | | 10 966 000 | | |
| | | | | | |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 | | 1 257 057
000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 45 598 000 | | |
| | | | | | |
411 | | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 57 837 000 | | |
| | | | | | |
412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 3412) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | 133 618 000 | | |
| | | | | | |
413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 3413) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 143 413 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 2 068 000 | | |
| | | | | | |
414 | | Forliksråd
og andre domsutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 96 195 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 56 700 000 | | |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 1 879 101
000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post
1 | | 51 215 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 96 389 000 | | |
| 60 | Refusjoner
til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres | | 50 078 000 | | |
| 70 | Tilskudd
| | 13 942 000 | | |
| | | | | | |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 109 715 000 | | |
| | | | | | |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | | 6 868 446
000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 96 920 000 | | |
| 22 | Søk
etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres | | 8 921 000 | | |
| 23 | Sideutgifter
i forbindelse med sivile gjøremål | | 59 700 000 | | |
| 70 | Tilskudd
| | 6 723 000 | | |
| 71 | Tilskudd
Norsk rettsmuseum | | 2 237 000 | | |
| | | | | | |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | | 1 344 068
000 | | |
| | | | | | |
442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 240 570 000 | | |
| | | | | | |
443 | | Oppfølging
av innsynsloven | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 7 399 000 | | |
| 70 | Erstatninger, overslagsbevilgning | | 2 668 000 | | |
| | | | | | |
445 | | Den
høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 101 650 000 | | |
| | | | | | |
446 | | Den
militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 4 818 000 | | |
| | | | | | |
448 | | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 4 771 000 | | |
| | | | | | |
450 | | Sivile
vernepliktige (jf. kap. 3450) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 104 274 000 | | |
| | | | | | |
452 | | Sentral
krisehåndtering (jf. kap.3452) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 10 900 000 | | |
| | | | | | |
455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 387 223 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 6 019 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 4 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til frivillige organisasjoner i redningstjenesten | | 5 876 000 | | |
| 72 | Tilskudd
til nød- og sikkerhetstjenester | | 79 500 000 | | |
| | | | | | |
460 | | Spesialenheten
for politisaker (jf. kap. 3460) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 20 982 000 | | |
466 | | Særskilte
straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 3466) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 613 178 000 | | |
| | | | | | |
467 | | Norsk
Lovtidend | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 3 568 000 | | |
| | | | | | |
468 | | Kommisjonen
for begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 9 494 000 | | |
| | | | | | |
470 | | Fri
rettshjelp (jf. kap. 3470) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 6 219 000 | | |
| 70 | Fri
sakførsel | | 376 568 000 | | |
| 71 | Fritt
rettsråd | | 228 394 000 | | |
| 72 | Tilskudd
til spesielle rettshjelptiltak | | 20 265 000 | | |
| | | | | | |
471 | | Statens
erstatningsansvar | | | | |
| 70 | Erstatning
til voldsofre, overslagsbevilgning | | 102 336 000 | | |
| 71 | Erstatningsansvar
m.m., overslagsbevilgning | | 79 904 000 | | |
| 72 | Erstatning
for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning | | 13 872 000 | | |
| | | | | | |
472 | | Administrasjon
av særskilte erstatningsordninger m.m.
(jf. kap. 3472) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 23 746 000 | | |
| | | | | | |
474 | | Konfliktråd
(jf. kap. 3474) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 38 713 000 | | |
| | | | | | |
475 | | Bobehandling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 62 403 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 7 008 000 | | |
| | Totale
utgifter | | | | 15 241 821 000 |
Inntekter |
3400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 400) | | | | |
| 1 | Diverse
inntekter | | 72 000 | | |
| | | | | | |
3410 | | Rettsgebyr
(jf. kap. 410) | | | | |
| 1 | Rettsgebyr
| | 1 093 588
000 | | |
| | | | | | |
3412 | | Tinglysingsprosjektet
(jf. kap. 412) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter,
borettsregister | | 9 000 000 | | |
| | | | | | |
3413 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 413) | | | | |
| 1 | Saks-
og gebyrinntekter | | 9 604 000 | | |
| 2 | Sideutgifter
| | 2 134 000 | | |
| | | | | | |
3430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 430) | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens
inntekter | | 44 928 000 | | |
| 3 | Andre
inntekter | | 5 363 000 | | |
| 4 | Tilskudd
| | 1 393 000 | | |
| | | | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) | | | | |
| 3 | Andre
inntekter | | 800 000 | | |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) | | | | |
| 1 | Gebyrer
| | 470 040 000 | | |
| 2 | Refusjoner
mv. | | 160 063 000 | | |
| 4 | Gebyrer
- vaktselskap | | 1 007 000 | | |
| 6 | Gebyr
- utlendingssaker | | 54 700 000 | | |
| 7 | Gebyr
- sivile gjøremål | | 853 921 000 | | |
| | | | | | |
3441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 441) | | | | |
| 2 | Refusjoner
| | 16 006 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter
| | 175 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage
| | 2 438 000 | | |
| | | | | | |
3442 | | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | | | | |
| 2 | Diverse
inntekter | | 5 063 000 | | |
| 3 | Inntekter
fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | | 9 804 000 | | |
| | | | | | |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) | | | | |
| 1 | Inntekter
av arbeid | | 31 308 000 | | |
| 2 | Andre
inntekter | | 429 000 | | |
| | | | | | |
3455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 455) | | | | |
| 1 | Refusjoner
| | 17 499 000 | | |
| | | | | | |
3470 | | Fri
rettshjelp (jf. kap. 470) | | | | |
| 1 | Tilkjente
saksomkostninger m.m. | | 2 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 791 335 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 412 post 1 | kap. 3412 post 1 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og
4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3
og 6 |
kap. 441 post 1 | kap. 3441 postene 2, 3
og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 post 2 og 3 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 mill. kroner |
IV
Videreføring av
bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning
under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, med
inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan:
1. nettoføre
som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle
driftsutgifter, inntekter ved avholdelse av kurs og konferanser
i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering
i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2006 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik
det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige
i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
VII
Forslag til endring av
anmodningsvedtak
Vedrørende anmodningsvedtak nr. 268
av 4. mars 2005:
Stortinget samtykker i at forskriften om fri
rettshjelp, slik at når en part innrømmes fri
sakførsel i en barnefordelingssak skal også den
annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt
ikke overskrider inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner, ikke endres fra 1. januar 2006.
Oslo, i justiskomiteen, den 25. november 2005
|
Anne Marit Bjørnflaten
leder og ordf. for kap. 400 og 3400 |
|
|
|
|
Elisabeth Aspaker
ordf. for kap. 61, 410, 411, 412, 3410 og 3412 |
Olav Gunnar Ballo
ordf. for kap. 430, 432, 3430 og 3432 |
Thomas Breen
ordf. for kap. 440, 441 ,442, 3440, 3441 og 3442 |
|
|
|
André Oktay Dahl
ordf. for kap. 413, 414 og 3413 |
Jan Arild Ellingsen
ordf. for kap. 460, 466, 467, 468 og 471 |
Ingrid Heggø
ordf. for kap. 455 og 3455 |
|
|
|
Solveig Horne
ordf. for kap. 472 og 474 |
Hilde Magnusson Lydvo
ordf. for kap. 450, 452, 470, 3450 og 3470 |
Thore A. Nistad
ordf. for kap. 443, 445, 446 og 448 |