2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, støtter Barne- og likestillingsdepartementets hovedmål som er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn, og forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering. Flertallet ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Flertallet mener at familien er en viktig ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilke familiemønster man velger å leve i.

Flertallet mener det er viktig å sikre gode og trygge rammevilkår for forbrukerne, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Flertallet vil understreke at full barnehagedekning er en av Regjeringens hovedprioriteringer for 2007. Samtidig med at full barnehagedekning gjennomføres, skal det være en høy kvalitet og lav pris i sektoren. Flertallet merker seg at barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge. Barnehagene er en viktig sosialiseringsarena utenfor hjemmet og er det stedet der mange barn får sitt første bekjentskap med det livslange læringsløpet. Fra 1. januar 2006 er barnehageforvaltningen inkludert i Kunnskapsdepartementet.

Flertallet har som mål at alle som ønsker en barnehageplass skal få det, og at et godt barnehagetilbud skal sikre barn en god omsorg og læring. Samtidig som småbarnsforeldre har mulighet til å delta i yrkeslivet.

Flertallet vil også understreke at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Flertallet vil også nevne viktigheten av at private barnehager får utbetalt driftsmidler fra kommunen tidlig i kalenderåret, med tanke på å kunne oppnå forutsigbarhet og trygghet i den daglige driften.

Flertallet mener det er viktig at forsøket om gratis korttidstilbud i barnehage til alle fire- og femåringer i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt i 2006, vil bli videreført i 2007. Flertallet vil understreke at ordningen vil bli utvidet til å omfatte én eller flere bydeler i Groruddalen i Oslo og evt. andre kommuner med høy andel av innvandrerbefolkningen.

Flertallet vil understreke betydningen av at samlivskurset "Godt samliv" skal ha høy faglig kvalitet. Flertallet er glade for at det settes av penger i budsjettet slik at alle kommuner som ønsker det kan tilby slike kurs. Hovedhensikten med kursene er å forebygge kriser i familien. Det er naturlig at dette legges til helsestasjonen og andre arenaer i kommunen som har et veiledningsansvar. Helsestasjonene møter familiene allerede i svangerskapet og her drives det i dag også foreldreforberedene kurs.

Flertallet har merket seg de utfordringer det statlige barnevernet står overfor, og er glad for at statsråden har tatt initiativ til en gjennomgang av situasjonen. Barnevernet skal være garantisten for at barn som har det vanskelig skal få hjelp når de behøver det. Flertallet vil understreke at barnevernet kun kan klare dette dersom det har tillit - både i forhold til barn og foresatt, og i forhold til politiske myndigheter.

Flertallet vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Flertallet konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling, hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Flertallet mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Flertallet er tilfreds med satsingen på menn og likestilling, og støtter fokus på menn og omsorg.

Flertalleter svært fornøyd med at Regjeringen har oppnevnt en likelønnskommisjon og ser dette som et viktig bidrag til å oppnå lik lønn mellom kvinner og menn.

Flertallet er glad for den økte innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Flertallet har merket seg at departementet vil i 2007, i samarbeid med aktuelle departementer, ha et særlig fokus på unge homofile utenfor de store byene, homofile i idretten og homofile i flerkulturelle miljøer.

Flertallet peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Flertallet er opptatt å styrke forbrukerpolitikken, gjennom sterkere forbrukervern.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeset advare mot de som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlig kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmervil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som foreldrene er svært sentrale.Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de rike.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil fortsatt jobbe for likebehandling og lavere maksimal foreldrebetaling og foreslår derfor at maksprisen ikke settes opp slik Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses, ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan sørge at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og i landet for øvrig har vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, og for å sikre at overgrep ikke skjer igjen. Noe som den siste brukerundersøkelsen fra NOVA dessverre viser at fremdeles er et problem ved barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer vil være noe avventende til tall fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004. Det bør være på sin plass å gå dypere inn i tallmaterialet for å se om det er de samme barna som får flere tiltak - eller om det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, at det tilsynet som fylkesmannen gjør umulig vil kunne nå ut til alle barna.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for satsingen på dette felt. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres liv, kan i en del tilfeller virke forebyggende i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold, rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av å investere i familien som grunnleggende institusjon. Dette medlem vil vise til at kontantstøtte, økt pappapermisjon, ekstra barnetrygd for barnerike familier, økte midler til samlivskurs og gode trygderettigheter ved svangerskap og fødsel, er virkemidler som gir familien bedre mulighet til å ta vare på seg selv. Høyre vil derfor i årets budsjett øke bevilgningene til alle disse formål.

Dette medlem vil understreke betydningen av likestilling og like muligheter til deltakelse både hva angår omsorg for barn og muligheter i arbeidslivet. Høyre vil derfor øke fedrekvoten med en uke neste år. Det bevilges også midler til å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende kvinner med andre arbeidstakere ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Dette tiltak er et viktig likestillingspolitisk tiltak. Eksisterende ordning gjør at kvinner må tegne dyre forsikringer for å opprettholde lønnsnivået når man får barn. Videre er dette tiltaket av betydning for å stimulere kvinner til å drive gründervirksomhet, noe som også har stor distriktspolitisk betydning. En rekke kvinner utover i landet skaper seg sin egen arbeidsplass. Å være selvstendig næringsdrivende kan ofte gi noe mer fleksibilitet og er derfor egnet som selskapsform i kombinasjon med det å ha små barn. Å tilrettelegge for likeverdige ordninger for de som jobber som selvstendig næringsdrivende med andre arbeidstakere, gir flere mulighet til å være i jobb.

Dette medlem vil understreke betydningen av at familier gis rom til å ivareta sitt foreldreansvar, at vi tilrettelegger for størst mulig grad av fleksibilitet og valgfrihet for foreldre og at vi sikrer at familier som ikke mestrer samliv eller foreldreskap, får hjelp og støtte gjennom ulike tiltak i offentlig eller privat regi. Høyre ser det som særlig viktig at støtten til de frivillige organisasjonene som i dag tilbyr gode samlivskurs, opprettholdes.

Dette medlem mener det er viktig å følge opp arbeidet for å sikre en høyere toleranse i forhold til homofilt samliv. Dette medlem vil peke på den høye selvmordsraten blant unge homofile, og understreker i den sammenheng betydningen av holdningsskapende arbeid landet over.

Dette medlem vil understreke at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til forskning, til barn med nedsatt funksjonsevne og til barn som trenger ekstra språkstimulering med til sammen 35 mill. kroner.

Det er i betydelig grad private aktører som står for utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat barnehage. Dette medlem er bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon (PBL) hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager. Dette kan få den konsekvens at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Dette medlem vil derfor bevilge 100 mill. kroner til skjønnsmidler utover Regjeringens forslag til budsjett for å sikre likebehandling.

Dette medlem mener at kontantstøtten bør opprettholdes. Dette medlem ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil foreslå en økning i kontantstøtten.

Dette medlem vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. Dette medlem ønsker å trappe opp støtten til familier med mer enn to barn og foreslår derfor som et første skritt å innføre gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd.

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å sikre at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt. Dette medlem viser til at tiltaket med Barnas Hus omtalt i Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet er et lavterskeltilbud som vil kunne gi barn utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling nødvendig omsorg og ivaretakelse på et tidlig tidspunkt i et tverrfaglig miljø. Slike tiltak vil kunne bidra til at barn og unge på et tidlig tidspunkt blir tatt vare på. Det vises til Høyres merknader i Justis- og politidepartementet der det foreslås at det opprettes tre Barnas Hus i løpet av neste år.

Dette medlem ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Dette medlem viser til barnevernsreformen som regjeringen Bondevik II gjennomførte, og understreker betydningen av å videreut­vikle det arbeidet som ble igangsatt ved omleggingen. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Dette medlem vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Dette medlemvil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. Dette medlem vil understreke at departementet er pålagt å benytte anbudsrunder og sikre en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Dette medlem vil også understreke nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området.

Rettsvern i forhold til diskriminering har i lengre tid vært et område som Høyre har sterkt fokus på. I dag er rettsvernet knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag og lovverket har ingen generell eller overordnet regulering som fanger opp alle diskriminerte uavhengig av grunnlag. Dette medlem har derfor fremmet forslag om at Regjeringen arbeider frem en mer generell og overordnet lovgivning for å sikre alle diskriminerte et godt vern. Dette medlem imøteser resultatet av det arbeid Regjeringen har satt i gang på dette området.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Dette medlem mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Dette medlem vil understreke forbrukerorganisasjonenes og Forbrukerombudets viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Dette medlem mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad,vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlemå styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlemvil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlemmener en moderne familiepolitikk må ta hensyn til at familier er forskjellige, har ulike behov og ønsker frihet til å skape sin egen hverdag.

Dette medlemviser til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet den siste måneden foreldre kan motta kontantstøtte, og de øvrige månedene gikk støtten ned med 354 kroner. I årets budsjett opprettholder Regjeringen dette kuttet. Dette medlemforeslår å gi småbarnsforeldrene både tida og pengene tilbake.

Dette medlemviser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlemmener det er viktig at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen, for barn trenger kontakt med begge foreldrene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvoten uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til 7 uker f.o.m. l. januar 2007.

Dette medlemvil peke på at i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes av begrepet. Økning i pappaperm, flere kvinner i styreverv og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Dette medlemunderstreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Dette medlemviser til at et godt samliv skaper en stabil ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Dette medlemer derfor glad for at regjeringspartiene reverserer det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen til lokale samlivstiltak og utviklingsarbeid på samlivsfeltet. Dette medlemviser til at regjeringen Bondevik II foreslo å gjøre samlivskurset "Godt samliv!", et kurs til alle førstegangsforeldre, landsdekkende i 2006. Dette medlemer glad for at Regjeringen følger opp dette forslaget i statsbudsjettet for 2007 og samtidig har signalisert vilje til å videreføre et tosporet familievern.

Dette medlemmener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en rimelig barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlemsynes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlemforeslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd på 87 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlemønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlemogså ekstra midler til kompetanseutvikling i barnehagene og ber Regjeringen sette i verk strakstiltak for å skaffe nok førskolelærere.

Dette medlemmener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Dette medlember derfor Regjeringen følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer, med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov. Dette medlemvil peke på at enslige er den eneste gruppa i Norge som har fått dårligere økonomi de siste åra. Dette medlem ønsker derfor en stortingsmelding som belyser de ensliges levekår. Meldingen må vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale avgifter og endringer i skattesystemet.

Dette medlemsynes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Dette medlemøker derfor adopsjonsstøtten med 5 000 kroner fra 1. januar 2007 og fremmer forslag om å øke adopsjonsstøtten til 1G i løpet av stortingsperioden.

Dette medlemviser til at arbeidet med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid.

Dette medlemvil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke minst gjennom det forebyggende familievernet. Dette medlemmener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Dette medlemmener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.

Dette medlemviser til at flere enn 39 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2005, noe som utgjør en økning på om lag 4,2 pst. sammenlignet med året før. Likevel er det statlige barne- og familievernet pålagt stopp i nyansettelser, og Regjeringen har ikke tatt stilling til om dette skal gjelde også for neste år. Dette medlemviser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det statlige barnevernet er styrket med 50 mill. kroner for å unngå ansettelsesstopp i Bufetat i 2007. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti 10 mill. kroner til ettervern for barnevernsbarn. Dette medlem ber dessuten Regjeringen vurdere lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn fram til 23 år.

Dette medlemvil understreke betydningen av tiltak for barn og unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn" er foreslått styrket med 3 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette er et målrettet virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge med spesielle behov.

Dette medlemmener vold i hjemmet er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet for de som utsettes for vold eller er vitne til vold. Dette medlemviser til at Bondevik II-regjeringen la frem handlingsplanen "Vold i nære relasjoner" som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien. Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen viderefører dette arbeidet.

Dette medlemmener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

Dette medlem vil bemerke at det er framsatt et feil rammeforslag for ramme 2 i finansinnstillingen fra Kristelig Folkepartis side. Beløpet skulle vært 420,875 mill. kroner høyere enn Kristelig Folkepartis forslag i finansinnstillingen, dvs. at Kristelig Folkepartis forslag til ramme 2 er 470 mill. kroner høyere enn regjeringspartienes. Som det framkommer i Kristelig Folkepartis samlemerknad i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2006-2007) punkt 2.1.2, legges Kristelig Folkepartis samlede budsjett fram med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at familien er den viktigste ramme rundt barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse.

Samfunnet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det leves ulike liv i ulike familieforhold. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger. For Venstre er respekt for ulike valg viktig.

Dette medlem mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres.

Dette medlem mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Ettpersonhusholdninger er ikke en ensartet gruppe. Dette medlem etterlyser derfor den bebudede oppfølgingen av regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov.

Dette medlem mener det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Det skal heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem ønsker derfor at adopsjonsstøtten opptrappes til 1 G.

Dette medlem ønsker en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet og gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Dette medlem vil peke på at i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes av begrepet. Økning og utvidede rettigheter i forhold til pappaperm, flere kvinner i styreverv og flere barnehageplasser, er viktige tiltak som fremmer likestilling.

Det er av avgjørende betydning at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Venstre vil sikre at selvstendig næringsdrivende/gründere gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. Dette begrunnes både ut fra et rekrutterings-, likestillings- og likebehandlingsperspektiv.

Dette medlem vil videre understreke betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Dette medlem vil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått en omfattende reform, og regjeringen Bondevik II satte i gang et landsomfattende forsk­nings- og utviklingsarbeid for å styrke barnevernet ytterligere og skape et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Dette medlem mener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Dette medlem mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer, og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.

Dette medlem mener at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet for 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november 2006. Venstre foreslo at rammeområde 2 ble satt til kr 49 965 187 000, noe som innebar en reduksjon på kr 210 900 000 i forhold til Regjeringens forslag. Vedtatt ramme ble på kr 50 206 187 000. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre hvordan Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 2. Dette medlem ønsker innenfor vedtatte ramme å bevilge ytterligere midler slik det fremgår av følgende tabell:

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen merker seg at full barnehagedekning er en av Regjeringens hovedprioriteringer for 2007. Samtidig med at full barnehagedekning gjennomføres, skal det være en høy kvalitet og lav pris i sektoren. Komiteen merker seg at barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge. Barnehagene er en viktig sosialiseringsarena utenfor hjemmet og er det stedet der mange barn får sitt første bekjentskap med det livslange læringsløpet. Fra 1. januar 2006 er barnehageforvaltningen inkludert i Kunnskapsdepartementet.

Komiteen er glad for at Regjeringen har som mål at alle som ønsker en barnehageplass skal få det og at et godt barnehagetilbud skal sikre barn en god omsorg og læring. Samtidig som småbarnsforeldre har mulighet til å delta i yrkeslivet. Komiteen merker seg at mange kommuner har lange ventelister etter en betydelig vekst i etterspørselen etter barnehageplasser. Lange ventelister og lang ventetid er kostbart både for den enkelte og for samfunnet, og komiteen er fornøyd med at Regjeringen vil prioritere å fjerne køene og få kontroll på ventelistesituasjonen.

Komiteen vil også understreke at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. I den sammenheng er det viktig å se nærmere på den samlede statlige finansie­ringen beregnet ut i fra historiske tall fra 2003-nivå og se om det fortsatt er barnehager som kommer dårligere ut grunnet dette beregningsgrunnlaget fra 2003. Komiteen vil også nevne viktigheten av at private barnehager tidlig får kjennskap til og utbetalt driftsmidler fra kommunen i begynnelsen av et nytt kalenderår. Det vil skape forutsigbarhet i forhold til den daglige driften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne Regjeringen sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er veldig skuffet over at den sittende barnehageministeren, som var en av barnehagereformens "foreldre", ser ut til å ha begravet den ene bærebjelken i reformen - nemlig likebehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser skaper usikkerhet blant de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre nye plasser blir bygget ut, og dermed underdekning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes alternative statsbudsjett der opptrappingen av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene fortsetter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med en tiltaksplan for å skaffe nok førskolelærere til en fullt utbygd sektor og på sikt øke andelen førskolelærere i barnehagene. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker, og at arbeidet med tiltaksplanen drar ut i tid. Disse medlemmer vil understreke at uten strakstiltak for rekruttering av førskolelærere til barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk strakstiltak våren 2007 for øke antall førskolelærere til barnehagesektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i dag får private barnehager dekket 85 pst. av sine kostnader sett i forhold til kommunale barnehager. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker større likebehandling mellom private og kommunale barnehager, og disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til dette formål, jf. disse partiers alternative budsjett. Dette vil føre til at private barnehager vil få dekket 87 pst. av sine utgifter i forhold til kommunale barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens arbeid med å skaffe dokumentasjon som skal gi et kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i barnehagesektoren. Flertallet mener en av de viktigste kvalitetsindikatorene i barnehagesektoren er antall førskolelærere, og er glad for at Regjeringen vil utarbeide en tiltaksplan for å rekruttere førskolelærere. Flertallet har også merket seg at det tas sikte på at det i løpet av 2007 settes i gang en evaluering av implementeringen av rammeplanen om innholdet og oppgavene til barnehagene. Rammeplanen er et viktig styringsdokument for å sikre kvaliteten i barnehagene. Om og hvordan rammeplanen er implementert i barnehagene kan derfor gi en indikasjon på kvaliteten i barnehagene. Flertallet viser til at departementet også i 2007 vil videreføre praksisrettet forskning i regi av Norges forskningsråd, og er fornøyd med at forskning med vekt på innholdet og kvaliteten i barnehagene vil bli prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familiens behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer mener at barnehageplass til alle må prioriteres før lavere pris. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nå nærmer oss målet om en barnehageplass til alle. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Det er viktig at kvaliteten i barnehagen følges nøye i en periode med sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en melding om kvaliteten i barnehagene."

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der maksprisen økes til 2 680 kroner i måneden, som er 120 kroner pr. måned lavere enn i 2005. Videre legges 100 mill. kroner inn i skjønnsmidler til økt likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette medlem viser for øvrig til at det er avsatt 50 mill. kroner til økte kvalitetstiltak i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en moderat prisøkning med 200 kroner pr. måned for første barn utover Regjeringens forslag, og viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett. Søskenmoderasjon mv. videreføres etter dagens regler. En slik økning i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre til at statens inntekter øker med 460 mill. kroner, og benyttes blant annet til å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, samt til å prioritere studentbarnehager og økt likebehandling mellom kommunale og private barnehager.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet med en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Flertallet vil understreke betydningen av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan, øke kompetansen til de ansatte og styrke barnehageforskning.

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan brukes under post 51

Komiteen merker seg at midlene som blir bevilget her er knyttet til forskning, utviklingsarbeid, kartlegginger, kompetansetiltak og informasjon og erfaringsutveksling. I 2006 var bevilgningene til barnehage­forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving for personalet styrket med 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er meget fornøyd med at bevilgningen, med samme innretning, videreføres på samme nominelle nivå som i 2006 med om lag 50 mill. kroner for 2007.

Komiteen er opptatt av kunnskap om og utvikling i barnehagesektoren. Komiteen vil understreke betydningen av at de som til daglig jobber med barna sitter på verdifull kompetanse, har gode ideer og er viktige bidragsytere til utvikling av barnehagen som lærings- og omsorgsarena og derfor må sikres deltakelse i utviklingen av sektoren.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Regjeringens budsjett og øker bevilgningene med ytterligere 20 mill. kroner til utviklingsarbeid, kartlegging og informasjons- og erfaringsspredning for å øke kompetansen blant personalet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke betydningen av økte midler til dette formålet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kompetanseutvikling i barnehagesektoren er styrket med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet med en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette medlem vil understreke betydningen av systematisk kompetanseheving i barnehagene. Dette medlem viser til Regjeringens budsjett og øker bevilgningene med ytterligere 58,5 mill. kroner til utviklingsarbeid for å øke kompetansen blant personalet.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehage. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne retningslinjer. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at slike tilskudd ikke bør gis. Begrunnelsen for et slikt ståsted er at det må være opp til den enkelte barnehage å bestemme hva den skal inneholde. Derfor har Stortinget opprettet skjønnsmidlene, som har til hensikt å dekke ulike behov i ulike landsdeler.

Post 51 Forskning, kan benyttes under post 21

Komiteen merker seg at midlene blir prioritert til forskning i og om barnehager, som blir forvaltet av Norges forskningsråd gjennom Program for velferdsforskning 2004-2008, og til deler av satsingen på praksisrettet forskning 2006-2009. Bevilgningene må sees i sammenheng med bevilgningene til kompetanseutvikling på post 21. Komiteen merker seg at 2,5 mill. kroner er øremerket til forskning om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barnehagefeltet er i stadig endring og utvikling og at behovet for forskning derved også er økende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes alternative budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner til dette formål.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 1 990 mill. kroner nominelt i 2007. Dette skal dekke bevilgningsbehovet for driftstilskudd til 11 100 nye barn i ordinære barnehager og 4 700 nye barn med permanent plass i midlertidige lokaler. I tillegg inkluderes en pris- og kostnadsjustering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet står fast på målsetningen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener at frem til det er full banehagedekning må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris før det blir full dekning vil føre til ubalanse i markedet - noe ingen er tjent med. Samtidig mener disse medlemmer at en økning i maksimal foreldrebetaling også vil være en fordreining av markedsbalansen. Det er helt urimelig å oppjustere maksprisen all den tid man ikke har maktet å sette prisen ned i tråd med de løfter man har gitt, de avtaler man har underskrevet, og de forventninger man har skapt hos alle landets barnefamilier. Disse medlemmer vil derfor foreslå at maksprisen ikke oppjusteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at barnehagen skal ha høy kvalitet. Høy kvalitet gjenspeiles blant annet ved at det gis godt tilpasset tilbud til de som trenger et tilpasset opplegg og spesiell tilrettelegging. Herunder vil flertallet legge særlig vekt på barnehagens rolle i arbeidet med språkopplæring for barn med annet morsmål og hvordan barnehagen ivaretar barn med særskilte behov. Videre er det viktig i arbeidet med høy kvalitet gjennom å forankre utviklingen av virksomheten i forskningsbasert kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt likebehandling mellom private og offentlige barnehager er viktig og nødvendig for å sikre full barnehagedekning.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Regjeringens ramme for barnehageområdet og vil øke maksprisen til 2 680 kroner pr. måned til inndekking av prioriteringer på områder som sikrer høy kvalitet og full barnehagedekning.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen ser at tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til etablering av nye barnehageplasser. Tilskuddet skal dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging slik at investeringstilskuddet reduserer finasieringsbehovet (lånebehov eller behov for egenkapital) ved etablering av nye plasser. Investeringstilskudd blir gitt til etablering av plasser som bringer nye barn inn i ordinære barnehager som er godkjent etter gjeldende regelverk. Komiteen ser at det med investeringstilskuddet på 216 mill. kroner for 2005 ble etablert ca. 13 500 nye barnehageplasser. Komiteen ser at Regjeringen viderefører investeringstilskuddet på samme nominelle nivå for 2006 og bevilger 255 mill. kroner. Komiteen merker seg at det er beregnet en etablering av 13 500 nye barnehageplasser ved ordinær utbygging for 2007, som vil gi ca. 11 100 nye barn barnehageplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteen ser at ordningen skal hjelpe til med at barn med nedsatt funksjonsevne skal ifølge barnehageloven ha prioritet ved opptak. Kommunene har ansvaret for at barn med prioritet får plass i barnehage. I 2005 var det tildelt om lag 736 mill. kroner knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Komiteen ser at Regjeringen foreslår at ordningen blir ført videre på samme nivå som i 2006 etter nærmere tildelingskriterier som vil bli gitt fra departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteen mener det er en viktig utfordring å gi gode og tilpassede barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett som styrker denne posten med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Post 63 Tilskudd for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteen ser at tilskuddet skal medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål er at minoritetsbarn går i barnehage, da barnehage er en god arena for integrering og språkopplæring. Et annet delmål er å medvirke til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet blir delt ut til kommuner ut fra tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage. Komiteen ser at Regjeringen foreslår at ordningen blir videreført på samme innivå som i 2006. Kompetansetiltak til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og utviklingsprosjektet i Oslo for å gi språkstimulering til fire- og femåringer som ikke har barnehageplasser, vil bli videreført i 2007.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forsøket om gratis korttidstilbud i barnehage til alle fire- og femåringer i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt i 2006, vil bli videreført i 2007. Ordningen er omtalt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, og styrkes med 16,5 mill. kroner i 2007. Komiteen har merket seg at ordningen vil bli utvidet til å omfatte en eller flere bydeler i Groruddalen i Oslo og evt. andre bydeler og kommuner med høy andel av innvandrerbefolkningen. Det vil bli lagt vekt på å rekruttere barn som ikke har barnehageplass fra før. Flertallet er glad for at det i 2007 blir bevilget totalt av 26,5 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også det er viktig å gi minoritetsspråklige barn uten et fullverdig barnehagetilbud et godt språkopplæringstilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett hvor det er lagt inn 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formål.

Post 64 Tilskudd til midlertidige barnehagelokaler, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen legger til rette for en etablering av faste barnehageplasser i midlertidige lokaler inntil permanente barnehagebygg er ferdige. Dette er et virkemiddel for å øke kapasiteten i barnehagesektoren. Regjeringen foreslår at tilskuddsordningen blir innført fra 1. januar 2007. Ordningen er en foreløpig ordning som skal stimulere barnehageeiere til å legge til rette lokaler som gir barn fast plass i en barnehage før den planlagte barnehagen er på plass. På denne måten kan dette være med på at en når målet om full barnehagedekning i løpet av 2007. Komiteen ser at det er fylkesmennene som skal administrere ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en økning på 40 mill. kroner. Økningen i kapasiteten i sektoren gir et økt behov for bevilgninger for driftstilskudd og skjønnsmidler, jf. post 60 og 65. Med denne bevilgningen blir det lagt til rette for at ca. 4 700 nye barn kan få et fast barnehagetilbud i midlertidige lokaler. Det tilsvarer at ca. 5 800 nye plasser blir opprettet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle virkemidler som kan bidra til å oppnå barnehageavtalens mål bør vurderes. Det aller viktigste virkemidlet har vært og vil være likebehandling av offentlige og private barnehageplasser. At Regjeringen nå foreslår en tilskuddsordning til permanente plasser i midlertidige lokaler kan vanskelig tolkes som annet enn et forsøk på å oppnå full dekning før dekningen er reell. Disse medlemmer vil bemerke at de barnehageplasser som får slik støtte vil dermed bli dyrere enn andre plasser, fordi de vil utløse både dette tilskuddet og det ordinære investeringstilskuddet (under post 61). I tillegg er det en reell mulighet for at en del av de plasser som ellers ville bli opprettet i permanente lokaler i løpet av 2007, først vil bli opprettet i midlertidige lokaler for å utløse tilskuddet (under post 64). Disse lokalene kan så senere bli omgjort til permanente lokaler, eventuelt med minimale standardutbedringer. På den måten oppnår tilskuddet ingen flere plasser, men bare å gi tilskudd til samme plass to ganger.

Disse medlemmer er derfor svært skeptisk til ordningen med tilskudd til midlertidige lokaler.

Komiteen mener det er svært viktig at de midlertidige barnehagelokalene er av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det er viktig for å sikre dette at man har lagt inn 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteen ser at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3 080 mill. kroner i skjønnsmidler til kommunene for 2007. Posten er økt med om lag 1 109 mill. kroner nominelt i forhold til 2006. Komiteen merker seg at målet med skjønnsmidler er å kompensere for de økende netto merutgifter til kommunene som følge av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig behandling og drift av nye barnehageplasser. Skjønnsmidlene er statlige midler som blir overført til kommunene og er øremerket for barnehagedrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at enkelte kommuner er sene med utbetaling av skjønnsmidler til barnehagene. Flertallet ber Regjeringen bidra til at kommunene utbetaler skjønnsmidlene slik at det ikke skaper urimelige driftsproblemer for de private barnehagene. Flertallet viser til kommunenes plikt til utmåling av tilskudd, som følger av forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. I merknadene til forskriften fremgår det at kommunene må dokumentere sine beregninger av kostnader og finansiering i kommunale barnehager, samt den videre beregningen av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Beregningsgrunnlaget skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunale tilskudd. Flertallet vil understreke at fylkesmannen er klageinstans for vedtaket. Flertallet har merket seg at det er utarbeidet en veileder, som angir hvordan kostnadene i kommunale barnehager skal beregnes. Herunder kapitalkostnader og indirekte kostnader.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil her også vise til at Regjeringen tar sikte på å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager i inntektssystemet til kommunene fra 1. januar 2009.

Dette flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Bedre og forutsigbare rammebetingelser vil bidra til å øke takten i den private utbyggingen av barnehager slik at målet om full dekning nås.

Komiteens medlem fra Høyre vil understreke at det er et mål i barnehagepolitikken å sikre full likebehandling mellom offentlige og private barnehager.

Dette medlem viser til Regjeringens budsjett og øker bevilgningen til skjønnsmidler med ytterligere 250 mill. kroner, slik at de private barnehagene ytes et tilskudd på 90 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager mottar i offentlig støtte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partienes alternative statsbudsjett og prioriterer å videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 87 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra 1. januar 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at de statlige øremerkede tilskuddene til barnehager må opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk likeverdig behandling er ferdig innfaset.

Disse medlemmer viser til undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB), TNS Gallup og ECON Analyse om inntektsgradert foreldrebetaling. Undersøkelsen viser at på ett år har en rekke kommuner som har inntekstgradert foreldrebetaling, skrudd opp prisen for barnefamilier med lavest inntekt. Disse medlemmer mener dette er en uheldig konsekvens av maksimalprisen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å motvirke denne utviklingen og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der 25 mill. kroner øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling.

2.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Komiteen har merket seg at departementet har videreført ordningen med en ressursbank for å nå målsetningen om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds med dette tiltaket.

Komiteen er tilfreds med departementets fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen vil understreke at dette er særlig viktig i forbindelse med store reformer som omorganiseringen av barnevernet og opprettelsen av likestillings- og diskrimineringsombudet.

Komiteen har merket seg at departementet har etablert en intern hospiteringsordning for nyansatte medarbeidere. Komiteen ser positivt på at alle faste nyansatte blir kjent med oppgaver og arbeidsmåter i de andre avdelingene slik at det blir enklere å flytte ressurser og kompetanse mellom avdelingene.

Komiteen har videre merket seg at det har vært mange henvendelser fra utenlandske medier på likestillingsområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder - hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.

Disse medlemmer setter pris på at departementet har som mål å effektivisere organisering og drift, og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.

Innbyggernes informasjonsbehov blir stadig større ettersom lover og regler øker i omfang og kompleksitet. Det er derfor gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet fortsatt er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke bare må være informasjon, men kvalitativ informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen nå gjennomgår Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelse om ensliges levekår. Flertallet viser videre til Soria Moria-erklæringen der det fremgår at regjeringspartiene vil legge frem en sak om aleneboendes levekår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at enslige er den eneste gruppa i Norge som har fått dårligere økonomi de siste åra. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familie­politikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding for å belyse de ensliges ulike utfordringer, med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om ensliges levekår. Meldingen må blant annet vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale avgifter m.m."

2.4 Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålsetningen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) "Familiemeldingen" la regjeringen Bondevik II fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet viser til at det å få barn skaper rom for masse glede, men kan også by på nye utfordringer i parforholdet. Samlivsbrudd er en utfordring både for de voksne og barna som er involvert, men også for samfunnet som helhet. På samlivskurs får foreldre verktøy til å løse problemer og for å bedre kommunikasjonen i parforholdet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har som mål å gjøre samlivskurset "Godt samliv!" tilnærmet landsdekkende. Flertallet støtter dette. Flertallet har videre merket seg at det sommeren 2006 ble foretatt en nyttevurdering av "Godt samliv!". Denne viser at det har vært en gjennomgående meget høy grad av tilfredshet blant deltakere, kursledere og arrangører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs uten at det er reelle behov for slike, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette.

Komiteen er tilfreds med at kurstilbudet "Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne" blir videreført og at det er utviklet en egen variant av kurset tilpasset aleneforeldre med funksjonshemmede barn.

Komiteen mener at familien har avgjørende betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Komiteen er tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Samtidig er det viktig at foreldre som har spesielle utfordringer i oppdragelsen av egne barn får tilpassede opplegg. Komiteen er tilfreds med at allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningtilbud skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barneverntjenesten, blir fulgt opp. Samtidig vil komiteen understreke at opplæringen av fagpersoner ved utvalgte familievernkontorer og fagteam må fortsette. Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å følge opp de foreldrerettede tiltakene i planen "Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009)". Dette ser komiteen positivt på.

Komiteen vil understreke at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Komiteen vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen og det må skapes møteplasser der en kan utvikle et naturlig samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole, helsestasjon, og ulike andre instanser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at samlivskurset "Godt samliv" skal ha høy faglig kvalitet. Flertallet er glade for at det settes av penger i budsjettet slik at kommuner som ønsker det kan tilby slike kurs. Hovedhensikten med kursene er å forebygge kriser i familien.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er naturlig at dette legges til helsestasjonen og andre arenaer i kommunen som har et veiledningsansvar. Helsestasjonene møter familiene allerede i svangerskapet og her drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til spørsmål nr. 42 av 12. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 18. oktober 2006. Dette flertallet viser til at departementet mener det er hensiktsmessig at samlivskurset "Godt samliv!" søkes forankret ved landets helsestasjoner. I utgangspunktet er det imidlertid ikke noe i veien for at også frivillige organisasjoner og andre kan være kursarrangører, eller på annen måte bidra i gjennomføringen av kurset.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor disse partiene ble enig om å øke tilskuddet til samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner med 6,1 mill. kroner.

Komiteen vil peke på at mange organisasjoner har tilbudt populære samlivskurs. I tillegg har blant annet Modum bad bidratt betydelig til kvalitetssikring av utvikling av samlivskursene. Det er viktig at utvik­lingsarbeidet nå får fortsette. Komiteenmener det er viktig at det ikke er høye egenandeler på slike kurs, og ber departementet vurdere et tak på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. Disse medlemmer mener det er viktig at de offentlige bevilgninger til samlivstiltak reflekterer denne målsettingen, og foreslår derfor å bevilge 6,1 mill. kroner til dette formål utover Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

2.5 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen viser til at målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep. Komiteen er glad for at det i budsjettet for 2007 er avsatt 3 mill. kroner til drift av en landsdekkende hjelpetelefon for incestofre. Bufdir har kartlagt omfanget av kvinner som avvises ved krisesentrene og sett på begrunnelsen for dette. Kartleggingen gir grunnlag for å vurdere egnede tiltak for voldsutsatte kvinner med særskilt problematikk for eksempel psykisk sykdom og rusproblematikk. Komiteen vil understreke viktigheten av at et tilbud til disse kvinnene kommer på plass. Komiteen er glad for at man skal styrke tilgjengeligheten til krisesentrene og legge til rette for og satse på tiltak for funksjonshemmede. Det er også meget viktig at krisesentrene blir fysisk tilrettelagt for barn og får tilgang til barnefaglig kompetanse. Komiteen vil påpeke at utviklingsmidler til kompetanseheving og styrking av samarbeidet mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og barnevern må prioriteres for å styrke kvaliteten på tilbudet til barn på sentrene. Komiteen vil peke på den utfordringen det er at i 2005 var 51 pst. av krisesenterbeboerne av utenlandsk opprinnelse. Dette betyr nye utfordringer og man trenger økt kompetanse. Det at noen krisesentre har ofre for menneskehandel boende hos seg i lange perioder uten å ha tilstrekkelig kompetanse og økonomiske ressurser til dette, betyr at tilbudet til disse kvinnene ikke er godt nok.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlem fra Høyre ser at det er et stadig økende behov for beredskap for å hjelpe familier i krisesituasjoner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til krisesentrene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til incestsentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlem fra Høyre mener det er nødvendig å styrke akutt-tilbudet til incestofre i vårt land. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til incestsentrene med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteen vil påpeke at det i dag finnes et hjelpe- og støtteapparat for ofre for seksuelle overgrep, og at vi har en tverrpolitisk bevissthet rundt denne viktige tematikken. Det er i denne sammenheng viktig å huske at også et stort antall menn har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Etter det komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kjenner til er det dessverre slik at hjelpe- og støtteapparatene for menn er preget av for lite ressurser.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å øke tilskuddet til incestsentrene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og øremerker 6 mill. kroner av denne bevilgningen for å styrke incestsentre som har et tilbud for menn.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen understreker betydningen av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Komiteen støtter oppfølgingen av plan om kompetansetiltak i familievernet som er delegert til Barne-, -ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.). Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig forbyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov. Komiteen har merket seg Regjeringens tiltak for å bedre meklingstjenesten. Komiteen vil særlig understreke betydningen av at barns rettigheter er sikret etter samlivsbrudd.

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Oppfølgingen av Plan om kompetansetiltak i familievernet er delegert til Bufdir. Blant kompetansehevende tiltak som ble prioritert i 2005 var arbeidet med familier med voldsproblematikk og på minoritetsetnisk familiers behov for familievernets tjenester. Det er videre tatt initiativ til å øke kompetansen på relasjonsproblemer hos homofile og lesbiske par og familier. Arbeidet blir fullført i 2006. Komiteen er glad for styrkingen av tilbudet til familier med spesielle behov. "Hva med oss?" er en samlivsveiledning for foreldre og barn med nedsatt funksjonsevne som videreføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Bufetat har også utvik­let et kurstilbud til minoritetsetniske familier hvor ressurspersoner fra ulike minoritetsmiljøer underviser. Disse kursene finansieres av prosjektmidler, men flertallet mener disse kursene bør videreføres hvis de er vellykket.

Komiteen vil understreke viktigheten av at barns rettigheter blir sikret etter samlivsbrudd. Barn skal høres på en barnefaglig og juridisk forsvarlig måte i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barn har rett til samvær med begge sine foreldre og det må legges til rette for at begge foreldrene i større grad kan ha samvær. Komiteen ser frem til at prosjektet Barn og foreldres erfaring med delt bosted ved Instituttet for samfunnsforskning vil avsluttes innen utgangen av 2006. Lovendringen i barneloven for å beskytte barn mot vold og overgrep ble vedtatt av Stortinget i mars 2006. Enkelte bestemmelser trådte i kraft 7. april 2006. De øvrige trer i kraft 1. januar 2007. Hensikten er å sikre at hensynet til barnet blir ivaretatt i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær der det er mistanke om vold og overgrep. Videre er hensikten å sikre at en forelder som dreper den andre forelderen ikke får et automatisk foreldreansvar for deres felles barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

2.7 Kap. 842 Familievern

Komiteen støtter Regjeringens arbeid for å skape et likeverdig tilbud innenfor familievernet i de ulike regionene. Komiteen viser til arbeidet for å styrke kompetansen i de ulike faggruppene i tjenesten. Komiteen vil særlig legge vekt på det brukerrettede forebyggende familiearbeid og viser til ulike tiltak som samlivskurs, undervisning og veiledning av studenter med mer. Komiteen vil understreke betydningen av at det er god kommunikasjon innad i tjenesten mellom kontorene, regionen og staten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at kap. 842 post 21 som dekker utgifter til forskning, utvik­lingsarbeid og kompetanseheving i familievernet er redusert med 1,1 mill. kroner, og at konsekvensene av dette vil være et noe lavere aktivitetsnivå i 2007. Disse medlemmer er ikke tilfreds med dette og understreker betydningen av det forebyggende arbeidet som blir utført i familievernet.

Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 38 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av 11. oktober 2006 vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 17. oktober 2006. Disse medlemmer viser til Regjeringens svar der det heter at

"Regjeringen ser positivt på ideelle organisasjoners rolle i familievernet og vil i den videre prosess ha som utgangspunkt at det fortsatt vil være diakonale familievernkontorer i Norge."

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre et tosporet familievern.

2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteen viser til at likestillings og diskrimineringsnemnda ble oppnevnt 10. februar 2006 og har således virket i relativt kort tid. Komiteen har merket seg at nemnda i stor utstrekning har behandlet saker etter likestillingsloven, men at en forventer at klager på diskrimineringsgrunnlag vil øke i det videre.

Komiteen har merket seg at nemndas sekretariat og møter flyttes til egne lokaler atskilt fra Likestillings- og diskrimineringsombudet for å understreke nemndas uavhengige stilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

2.9 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til at den sterke satsingen på barnehageutbygging vil redusere behovet for kontantstøtte i 2007, og at antall stønadsberettigede barn er anslått til 55 500 som et gjennomsnitt for året. Dette er 11 200 lavere enn anslaget for 2006. Bevilgningene er ut fra dette redusert med om lag 415 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut perioden vil vi beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært leit hvis Regjeringen skulle kutte i kontantstøtten på en slik måte at mange foreldre ikke skulle ha mulighet til å velge seg mer tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Et flertall av kontantstøttebarna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til at fedre arbeider mindre pr. uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Disse medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil redusere familienes valgfrihet.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke familiens valgfrihet. Det er derfor viktig at kontantstøtten ikke svekkes slik Regjeringen legger opp til.

Komiteens medlem fra Høyre vil heve kontantstøtten med 5 pst. regnet fra 1. januar 2007 og bevilger 51,9 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet den siste måneden foreldre kan motta kontantstøtte, og de øvrige månedene gikk støtten ned med 354 kroner. I årets budsjett opprettholder Regjeringen dette kuttet. Dette medlem foreslår å gi småbarnsforeldrene både tida og pengene tilbake og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kontantstøtten styrkes med 289 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten "Yrkesdeltakelse og arbeidstid blant mødre og fedre". Rapporten viser at de aller fleste kvinner ønsker å kombinere yrkesdeltakelse og omsorg for barn, og at de som benytter seg av kontantstøtte i stor grad tar et midlertidig avbrekk fra yrkeslivet. God barnehagedekning og gode permisjonsordninger har gjort det enklere for småbarnsforeldre å kombinere yrkesdeltakelse med barneomsorg.

Disse medlemmer viser til prosjektet om kontantstøtteordningens virkning på foreldrenes yrkesdeltakelse som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Prosjektet beregnet virkningen av kontantstøtten til å gi et redusert arbeidstilbud på vel 14 000 årsverk per år sammenlignet med 1998 og 2002. Mødrene står for 11 000 av disse årsverkene, mens fedrene står for 3 000. Den reduserte yrkesdeltakelsen som følge av kontantstøtten er større enn anslått ved innføring av kontantstøtten. Disse medlemmer har merket seg at småbarnsforeldre jobber mer nå enn på begynnelsen av 90-tallet, men dette prosjektet viser at foreldre til 1- og 2-åringer ville ha jobbet enda mer hvis det ikke hadde vært for kontantstøtten. Tusenvis av både mødre og fedre har valgt å jobbe mindre for å være hjemme med egne barn.

2.10 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen vil understreke barnetrygdens betydning som den viktigste og mest målrettede kontant­overføringen til barnefamilier. Komiteen viser til at barnetrygden er en universell ordning, som har til formål å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Komiteen viser til at barnetrygden for 2007 i budsjettforslaget er basert på uendrede stønadssatser fra 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, støtter Regjeringens forslag om å innføre et svalbardtillegg i barnetrygden, tilsvarende finnmarkstillegget. Det er en uttalt målsetting at Svalbard skal bestå som familiesamfunn og det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der. Svalbardtillegget er kostnadsberegnet til 1,3 mill. kroner for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på ti år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår derfor en full pris- og kostnadsjustering.

Komiteens medlem fra Høyre ser at det er særlige utfordringer for familier med mange barn. Høyre ønsker på sikt en differensiert ordning med gradvis økning i støtten til barnerike familier. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett der familier med fire barn eller flere gis et ekstra tilskudd på 1 000 kroner, som gir en total økning i budsjettet på 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre går imot Regjeringens forslag om å innføre et svalbardtillegg i barnetrygden, etter mønster av det såkalte finnmarkstillegget. Dette medlem viser til forslag om å bringe skattesystemet og nivået på Svalbard tilbake til det som gjaldt før 2006, nærmere beskrevet under rammeområde 23 og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

2.11 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forsk­ning, opplysningsarbeid mv.

Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning, og merker seg at Regjeringen i 2007 blant annet vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygging og hindring av diskriminering av personer på grunnlag av seksuell orientering, samt forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen vil særlig rette oppmerksomheten mot sistnevnte innsats, og understreke betydningen av at dette arbeidet skjer i nær di­alog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer og -organisasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av at man har oppdatert og eksakt kunnskap om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge, og er tilfreds med at man fra Regjeringens side igangsetter prosjekt med dette som formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens ønske om å revitalisere likestillingsarbeidet i Norge, og at dette arbeidet styrkes med 20 mill. kroner. Flertallet ser betydningen av at det stilles krav til likestillingsvurdering på de ulike fagbudsjettområdene. Flertallet mener likestillingsvedlegget til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet er et egnet virkemiddel til å få større fokus på likestillingsarbeidet.

Flertallet er glad for at likelønnskommisjonen er oppnevnt og anser dette som en viktig del i arbeidet for å oppnå lik lønn mellom menn og kvinner.

Flertallet viser til at Regjeringen nå utreder felles ekteskapslov.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens ønske om å revitalisere likestillingsarbeidet i Norge. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondevik II foretok flere viktige likestillingspolitiske grep, blant annet gjennom diskriminerings-ombudsloven (Ot.prp. nr. 34 (2004-2005)). Dette innebar at likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda ble opprettet 1. januar 2006 for å ta seg av rollene både som lovhåndhever og pådriver for likestilling og mot diskriminering, uavhengig av grunnlaget for diskrimineringen. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte mot dette forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II var den første regjering som satte krav til næringslivet om kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrer, jf. Ot.prp. nr. 97 (2002-2003). I tillegg foreslo regjeringen Bondevik II å utvide fedrekvoten med to uker samt gi flere fedre rett til fedrekvote.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at samfunnet må likebehandle homofile og heterofile, og at en felles juridisk ekteskapsinngåelse bør erstatte dagens vigsel og gjeldende partnerskapslov. Det bør være opp til det enkelte tros- eller livssynsamfunn å avholde egne ekteskapsseremonier i tillegg til dette. Dette medlem er glad for at Regjeringen følger opp og fortsetter utredningsarbeidet knyttet til en felles ekteskapslov for homofile og heterofile par, og anmoder om at Venstres forslag også blir vurdert i denne forbindelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2006 fullføres.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2006 fullføres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det etter hvert er blitt flere prosjekter og organisasjoner som med utgangspunkt i eller i samarbeid med innvandrermiljøer arbeider for å fremme likestilling og for å styrke kvinners rettigheter. Flertallet mener det er viktig å stimulere til denne utviklingen.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for den økte innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Flertallet har merket seg at departementet vil i 2007, i samarbeid med aktuelle departementer, ha et særlig fokus på unge homofile utenfor de store byene, homofile i idretten og homofile i flerkulturelle miljøer. Driftsstøtten til LLH foreslås opprettholdt på samme høye nivå som i 2006. Flertallet har også merket seg at driftsstøtten til Blikk, landets eneste publikasjon for lesbiske og homofile som gjennom abonnement og landsdekkende løssalg når målgruppen over hele landet, foreslås økt. Flertallet vil understreke behovet for mer forskning med bred tilnærming og med et stort knippe av problemstillinger. For å stimulere til god homopolitikk er det satt av midler til tilskudd til organisasjoner som arbeider for å bedre homofile og lesbiskes levekår og til prosjekter og tiltak for og av lesbiske og homofile.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at regjeringen Bondevik II arbeidet aktivt for å bedre levevilkårene for homofile og lesbiske - med spesiell fokus på yngre homofiles situasjon. Disse medlemmer viser til at det ble gitt midler til undervisningsopplegg på skolene knyttet til homofili, samt ressursbok for lærere. I tillegg ble det bevilget 2 mill. kroner til informasjon, blant annet for å forebygge selvmord blant unge homofile. Disse medlemmer viser videre til det arbeidet som ble gjort for å motvirke diskriminering i arbeidslivet, også på grunnlag av seksuell legning, blant annet gjennom at homofili ble lagt inn som et eget diskrimineringsgrunnlag i forslaget til diskrimineringsombudslov (Ot.prp. nr. 34 (2004-2005)). 1. januar 2006 ble det opprettet et nytt felles håndhevingsapparat under likestillings- og diskrimineringsombudet som vil behandle saker knyttet til diskriminering av lesbiske og homofile i arbeidslivet. Disse medlemmer vil også understreke at det ble satt fokus på homofiles situasjon i arbeidslivet, blant annet ved økonomisk støtte til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjørings (LLH) anti-diskrimineringsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskriminerings­ombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at 2006 har vært et etableringsår for ombudet, og at det i denne perioden har vært lagt vekt på å sikre gode rutiner for saksbehandling og å utvikle en effektiv organisasjon. Flertallet vil understreke betydningen av at ombudet sikres en selvstendig og uavhengig rolle som gjør det mulig å fylle den "vaktbikkjerollen" som ombudet er ment å ha i forhold til forvaltningen og samfunnet for øvrig.

Flertallet vil videre understreke at ombudet for­uten å påse at likestillings- og diskrimineringsbestemmelsene i lovverket følges skal ha et selvstendig ansvar for å for å være pådriver i dette arbeidet, og ha en rolle som premissleverandør for politikkutformingen og et ansvar for å drive opplysningsarbeid mot allmennheten. Flertallet finner at de mål og strategier som trekkes opp for ombudets arbeid er i samsvar med flertallets syn på ombudets rolle og oppgaver.

Flertallet har merket seg at ombudet vil medvirke til å skape en større bevissthet og kunnskap om aldersdiskriminering, noe flertallet ser positivt på.

Flertallet er glad for de økte bevilgningene til ombudet, og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen av den statlige virksomheten innefor likestilling og arbeid mot diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært for å styrke arbeidet, men for å effektivisere virksomheten administrativt, og på sikt få den redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler særorganer for likestilling og diskriminering, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener at et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler. Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

2.13 Kap. 850 Barneombudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs inngripen overfor ombudene, og vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Barneombudet styrker sin samiske kompetanse, og Regjeringen styrker ombudet med 1 mill. kroner blant annet til dette formålet. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den redegjørelse om ombudets arbeid som fremkommer i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og merker seg målene og strategiene Barneombudet vil prioritere i 2007. Disse medlemmer er tilfreds med disse. Disse medlemmer vil videre understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle, og peke på den viktige rollen Barneombudet har som talerør og "vaktbikkje" for barn og unges rettigheter og interesser.

Disse medlemmer viser til at det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag, og at ombudet ikke blir oppfattet som deltaker i ideologisk og partipolitisk debatt. Disse medlemmer mener videre det er viktig at Barneombudet og hjelpeinstanser som arbeider med og for barn og unge etterstreber samarbeid, slik at barn og unge med vanskelige livsvilkår får den hjelpen de trenger og ikke havner i en "systemklemme".

2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene varierer fra 80 000 kroner til 120 000 kroner per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at adoptivforeldre som adopterer barn fra utlandet i 2006 fikk en økning i tilskuddet på 23 pst. i forhold til bevilgning for 2005. Flertallet konstaterer at adopsjonstilskuddet for 2007 videreføres nominelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet videreføres nominelt i 2007. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer en reell nedgang i støtten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at adopsjonsstøtten økte med 70 pst. under regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der adopsjonsstøtten økes med 5 000 kroner til 43 320 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 1 G i løpet av stortingsperioden."

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke er en menneskerett å få egne barn, men barn har rett til foreldre. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 43,4 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan opptrappes til 1 G. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har en bred tilnærming til barnevernet og at sektoren styrkes. Dette skal skje ved fortløpende kunnskapsproduksjon, evalueringer og justeringer av regelverk og praksis.

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Komiteen merker seg blant annet lovendringene i endringslov av 17. juni 2005 nr. 65 hvor det ble innført internkontrollplikt for kommunene. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har utarbeidet forskrifter for dette arbeidet, og komiteen legger til grunn at dette følges opp i henhold til sentrale føringer gjennom det veiledningsansvaret som er pålagt fylkesmennene. Komiteen merker seg likeledes lovfesting av plikt for kommunene til å vurdere egnet bolig for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ved bosetting i kommunene. Det er etter komiteens mening svært viktig at denne spesielt sårbare gruppen ivaretas ut fra sine spesielle behov. Komiteen vil spesielt peke på viktigheten av at man overholder akseptable frister i forhold til tilpasset plassering av disse barna, og ber Regjeringen intensivere samarbeidet med kommunene om plassering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at arbeidet med saksbehandling av billighetserstatningene for tidligere barnehjemsbarn, barn i spesialskoler og i fosterhjem blir ivaretatt av Bufdir og Justissekretariatet hvor man også fortløpende foretar en vurdering av behandlingsrutinene for disse sakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at antallet personer som arbeider med billighetserstatninger i Barne- og ungdomsdirektoratet er økt fra 2 til 16 personer etter vedtagelsen av St.meld. nr. 24 (2004-2005) (Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar). Dette gir en vesentlig raskere saksbehandling. Flertallet støtter departementets målsetting om at saksbehandlingstiden for nye saker innkommet fra og med høsten 2006 skal kunne behandles i direktoratet innen ett år.

Flertallet viser videre til at departementet i 2006 har bidratt med midler til økte stillinger til justissekretariatene samt med midler til Billighetserstatningsutvalg II.

Flertallet legger til grunn at departementet fortløpende vil vurdere behovet for ytterligere innsats dersom dette er nødvendig for å nå målsettingen.

Komiteen er av den oppfatning at billighetserstatningsordningen skal utvides, slik at også barn som var plassert før 1945 omfattes av den tilpassede ordningen.

Komiteen viser til at tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn som nå søker billighetserstatning fra staten, har ventet i mange tiår på å få oppreisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er særdeles vanskelig for tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn å akseptere at ikke deres saker nå prioriteres høyere, og at de i mange tilfeller ikke får vite når deres egen sak blir ferdigbehandlet.

Meldinger og undersøkelser skal gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

Komiteen viser til at det er fastsatte frister for undersøkelse, oppfølging og behandling av saker som meldes til barnevernet. Komiteen er bekymret over tall som viser at disse fristene brytes i en del kommuner, og understreker også den muligheten fylkesmannen har til å forfølge dette, blant annet med å gi mulkter. Komiteen viser til at antall meldinger til barnevernet er økende. Dette kan være et uttrykk for at man i større grad ser barnas behov for hjelp. Komiteen er bekymret over at antallet som henlegges varierer fra kommune til kommune. Komiteen ber departementet følge situasjonen nøye og ha særlig fokus på de kommunene der henleggelsesprosenten er høy. Det vil, slik komiteen ser det, være viktig med tett oppfølging av fylkesmennene for å få redusert bruddene på lovpålagte frister.

Komiteen ber også departementet se på statistikkgrunnlaget slik at dette gir et best mulig bilde av den reelle situasjonen.

Høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernstjenesten

Komiteen ser det som svært viktig med aktiv kompetanse- og kunnskapsbygging innen barnevernet, og er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet viderefører tilskuddet til de tre regionale utviklingssentrene innen barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø. I 2006 er det blant annet bevilget midler til forskning om hjelpetiltak i barnevernet og om virksomme metoder i flerkulturelt arbeid.

Komiteen mener det er avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet.

Komiteen understreker at de regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetansebyggingen basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid.Komiteen vil understreke viktigheten av økt helhetlig og overordnet forskning på barnevernsområdet, slik at de tiltakene som iverksettes er gode og målrettede. Komiteen vil understreke betydningen av etterutdanning i sektoren.

Komiteen er tilfreds med den planlagte satsingen på kompetanseheving i det kommunale barnevernet i form av et flerårig program.

Komiteen vil også understreke betydningen av å styrke kompetansen på barnevernsfeltet når det gjelder barnevernstjenester i samiske områder og for den samiske befolkning.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og bedre koordinering

Komiteen merker seg at det i 2005 ble utarbeidet en kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Dette var et samarbeid mellom syv departementer. Komiteen vil særlig understreke betydningen av å intensivere samarbeidet mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på å få til gode samarbeidsløsninger mellom barnevernet og psykisk helsevern.

Komiteen ber Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, om å vurdere om det skal utarbeides ytterligere sentrale føringer for å styrke dette samarbeidet.

Styrke kompetansen om flerkulturelt arbeid i barnevernet

Komiteen er tilfreds med at det nå er satt i gang et arbeid som skal styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, og at det nå innhentes kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om metoder som kan benyttes i dette arbeidet. Komiteen merker seg også at resultatene av kunnskapsinnhentingen skal videreføres i et nasjonalt opplæringsprogram i barnevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av å styrke arbeidet med den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, og er glad for at det nå er satt i gang et arbeid med dette som siktemål. Flertallet forutsetter at det i etterkant av Norsk institutt for by- og regionforsk­nings (NIBR) rapport om flerkulturelt arbeid i barnevernet blir utarbeidet en helhetlig plan for hvordan man bygger opp den flerkulturelle kompetansen i barnevernet (jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet s. 77).

Tidlig hjelp og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

Komiteen merker seg arbeidet med foreldrestøttende tiltak som et ledd i tilbudet til barn og ungdom med adferdsvansker. Komiteen er tilfreds med at familieråd, som inkluderer den utvidede familie (slekt, venner o.a.) i slike tilfeller samles og kommer med forslag til tiltak for barnet eller ungdommen. Komiteen understreker for øvrig at det nødvendigvis er behov for en bred faglig tilnærming til dette problemområdet, og at det må legges vekt på et stort og variert repertoar av omsorgstiltak, slik at hjelp og metode tilbys i forhold til det enkelte barns behov. Komiteen understreker at det er viktig å bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap når det gjelder å finne varierte, tilpassede tiltak for barn og unge.

Styrke det internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen legger opp til et omfattende internasjonalt samarbeid, både innen Norden, Østersjø-området, Nordområdene og i Europa forøvrig. Det er svært viktig at det settes inn tiltak for å forebygge og hindre at barn og unge blir ofre for menneskehandel, eller at barn og ungdom blir utsatt for overgrep gjennom kontakter via Internett. Komiteen ber Regjeringen holde et særlig fokus på både internasjonalt og tverrdepartementalt samarbeid, med tanke på å hindre utnytting av og overgrep mot barn.

Komiteen er fornøyd med at prosjekter, tiltak og kompetanseheving i regi av Bufetat region Nord, rettet mot barn og unge i Nordvest-Russland, skal fortsette, og at satsingen på Nordområdene også ivaretas på barnevernsfeltet.

Styrket kunnskap og kompetanse i det kommunale barnevernet

Komiteen ser det som svært viktig at landets kommuner får opplæring og veiledning på sentrale områder i barnevernsarbeidet. Spesielt viktig er det at oppfølgingen er god fra kommunenes side når det gjelder barn og unge plassert i fosterhjem eller som mottar hjelpetiltak. Det er, etter komiteens mening, viktig at tilsynsførerordningen i kommunene, som Bufetat har opplæringsansvar for, fungerer godt og at disse følges opp av fylkesmennene.

Komiteen mener også at det er viktig å se på de erfaringene man har med interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet, med tanke på å finne forbedrede løsninger - både når det gjelder saksbehandling og beslutning om tiltak i den enkelte sak.

Et godt fosterhjems- og institusjonstilbud

Komiteen er kjent med at departementet nå går gjennom vilkårene til både fosterhjem med statlig driftsansvar og de kommunale fosterhjemmene. Komiteen er fornøyd med at det gjøres en slik gjennomgang og ser det som positivt at Norsk tjenestemannslag (NTL) og Fosterhjemsforeningen er trukket inn i dette arbeidet. Gode og forutsigbare vilkår er en av forutsetningene for gode fosterhjem, og komiteen er tilfreds med at Regjeringen har fokus på disse forholdene.

Barnas Hus

Komiteen merker seg det som er skrevet om Barnas Hus til budsjettene under Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Barne- og likestillingsdepartementet vil også være involvert i etableringen av dette tilbudet som vil berøre de nevnte fagdepartementer. Komiteen viser til merknad der det står følgende:

"Komiteen vil understreke at ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en bedre måte enn i dag. Regjeringens signaler om å intensivere arbeidet mot familievold og vold mot kvinner og barn, er etter komiteens mening særdeles viktig. I den forbindelse er etableringen av "Barnas Hus" med en ny modell for avhør og undersøkelser og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling et viktig bidrag. Komiteen ber Regjeringen ta hensyn til erfaringene fra blant annet Island ved etableringen av "Barnas Hus" og berørte instanser må tas med på råd. Det må sikres at relevante fagmiljøer involveres tett i en hensiktsmessig etablering av en slik avhørsmodell. Komiteen viser i denne forbindelse til Dok 8:86 (2003-2004), jamfør Innst. S. nr. 123 (2004-2005)."

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres forslag til budsjett for Justis- og politidepartementet der det foreslås å opprette tre regionale Barnas Hus.

Post 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteen viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg har ofte et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Komiteen viser videre til at i 1998 ble barnevernloven endret slik at barnevernet nå har plikt til å vurdere om det er behov for ettervern etter fylte 18 år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at et økende antall unge mellom 18 og 23 år får ettervern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det skal gjennomføres en undersøkelse blant barnvernsbarn om hvordan de opplever tilbudet om ettervern. Flertallet er fornøyd med dette. Flertallet viser til den retten barnevernsklienter har til å få et eventuelt ettervern vurdert av barnevernet, og at det skal lages en tiltaksplan for dette i god tid før ungdommen fyller 18 år. Flertallet ber Regjeringen følge utviklingen nøye, slik at de barna og ungdommene som har behov for ettervern får det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der ettervern for barnevernsbarn er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking, og bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) fra helse- og omsorgskomiteen der komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, skriver blant annet følgende om behovet for kompetanse innen ADHD-problematikken:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at kompetansen rundt ADHD må økes framover for både å kunne gi flere riktig diagnose og tilrettelegging. Flertallet mener det viktig at det også fokuseres på grunnforskning på ADHD, og at dette må skje i et samarbeid mellom flere forskermiljøer, inkludert Universitetet i Oslo."

Flertallet viser til merknaden fra helse- og omsorgskomiteen, og ber Regjeringen ha fokus på forskning og ulike tiltak som kan bedre situasjonen for barn med ADHD, så vel som for barn med generelle adferdsvansker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at det i Regjeringens forslag ikke finnes særskilte tiltak i forbindelse med grunnforskning knyttet til ADHD, og viser i den sammenheng til merknaden fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det generelt foreligger liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i statsbudsjettet for 2007, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD."

Komiteens medlem fra Venstre opprettholder denne anmodningen, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formål. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative budsjett.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen viser til at omleggingen av barnevernet fra fylkeskommune til stat, har hatt som mål å møte et stadig voksende behov for tilpassede og varierte tiltak på barnevernsfeltet. Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) består av Bufdir (Barne , ungdoms- og familiedirektoratet) og 5 regioner, hvor 26 fagteam arbeider tett sammen med kommunene.

Komiteen er kjent med at Bufdir igangsetter en ekstern evaluering av fagteamenes virksomhet i løpet av 2007. Komiteen støtter dette, og ber om at evalueringen ser særlig på samarbeidet mellom fagteamene og kommunene.

Komiteen har merket seg at det statlige barnevernet på tross av gjentatte tilleggsbevilgninger hadde et underskudd i 2005, og at etaten også i 2006 har problemer med å holde seg innenfor den gitte ramme. Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens merknader for 2004. Komiteen er bekymret for den økonomiske situasjonen i Bufetat og er derfor fornøyd med at departementet har tett oppfølging av etatens økonomi, med blant annet månedlige økonomirapporter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at departementet har pålagt etaten flere innsparingstiltak. Flertallet har merket seg at departementet som et ledd i å få redusert overforbruket i 2006 innførte ansettelsesstopp i det statlige barnevernet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er videre kjent med at denne ansettelsesstoppen har hatt liten effekt på grunn av nødvendige unntak. Dette flertallet er videre kjent med at departementet ikke ønsker å videreføre denne i 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at flere enn 39 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2005, noe som utgjør en økning på om lag 4,2 pst. sammenlignet med året før.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor vi foreslår å styrke barnevernet med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til spørsmål nr. 45 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 12. oktober 2006 vedrørende statsbudsjettet for 2007, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 18. oktober 2006 der det heter at: "Ansettelsesstoppen gjelder foreløpig ut 2006, og det er ikke tatt stilling til om den skal videreføres i 2007". Dette medlem viser videre til brev fra statsråd Karita Bekkemellem av 30. november 2006 til familie- og kulturkomiteen der det heter at: "Barne-, ungdoms- og familieetaten har fått beskjed om at det ikke er aktuelt å videreføre ansettelsesstoppen i 2007".

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen nå har besluttet å avvikle ansettelsesstoppen.

Komiteen er fornøyd med at departementet har varslet en ekstern gjennomgang av omstillingsprosessen i Bufetat. Komiteenhar merket seg at denne gjennomgangen vil ha fokus på budsjettering og budsjettkontroll, økonomiske styringssystemer, egen kapasitetsutnyttelse, kjøp av enkeltplasser og kostnadsnivået på de private kommersielle tiltakene som etaten kjøper. Komiteen er positiv til at den varslede gjennomgang også omfatter styringsdialogen mellom etaten og Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet har stilt krav til det statlige barnevernet om gode systemer og rutiner for økonomistyring og kontroll i henhold til regelverket.

Komiteen understreker betydningen av at etaten kontinuerlig utvikler kunnskap på alle områder, både når det gjelder ledelse, økonomistyring og barnevernfaglig kompetanse. Bufdir har, sammen med Barne- og likestillingsdepartementet, en samlet og omfattende FoU-strategi som skal ivareta kunnskapsinnhenting på flere felter, blant annet prosjekter som skal øke kunnskapen om barn under omsorg av barnevernet, evalueringer av hjemmebaserte tjenester og dokumentasjon av behov for barnevernstjenester i regionene. Komiteen mener dette er en aktivitet som kan gi barnevernet ny kunnskap og viktig innsikt.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil vise til Riksrevisjonens rapport (Dokument nr. 1 (2006-2007)) hvor det påpekes at det er manglende budsjettstyring og budsjettrutiner i departementet for 2005. Disse medlemmer vil vise til at også for 2006 ser det ut til å bli et betydelig merforbruk, noe det vises til i St.prp. nr. 18 (2006-2007) hvor man foreslår en tilleggsbevilgning på 301 mill. kroner til statlig forvaltning av barnevernet.

Disse medlemmer er kritisk til at man ikke har kontroll over ressursbruken i den statlige forvaltningen av barnevernet.

Disse medlemmer har merket seg at det pågår et arbeid med budsjettstyring og kontroll i departementet, og forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering på dertil egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at utgiftene til forvaltning av barnevernet øker med mer enn 200 mill. kroner.

Disse medlemmer ser med bekymring på den årlig økningen innenfor dette kapitlet til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.

Disse medlemmer merker seg at statsråden understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke se at en rekordstor økning i budsjettet, vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

Disse medlemmer kutter derfor posten med 200 mill. kroner, og mener at det er fullt mulig å nå målsettingen for 2007 likevel.

Sikre en forsvarlig og faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet i det statlige barnevernet.

Det er flertallets mening at dette best oppnås med en vridning av tiltak fra private, kommersielle virksomheter med stor fortjeneste, til statlige tiltak eller løsninger i samarbeid med eller i regi av ideelle organisasjoner.

Flertallet vil understreke at man med dette ikke mener private fosterhjem som i dag har driftsavtale med Bufetat.

Flertallet viser imidlertid til at man fortsatt er avhengig av et samarbeid med private driftere, og at man ikke må bygge ned institusjonskapasiteten raskere enn at behovet for plasser til enhver tid er dekket.

Flertallet viser til at mange av de private institusjonene er eid av idelle organisasjoner og stiftelser uten profittmotiv.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil særlig understreke betydningen av at Barne- og likestillingsdepartementet til enhver tid har fokus på at man må utvikle et bredt repertoar av tiltak, tilpasset det enkelte barns og den enkelte ungdoms spesielle behov.

Komiteen er tilfreds med at det er satt i gang et arbeid for å styrke fosterhjemstilbudet. Fosterhjemmene er et viktig tilbud i det statlige barnevernets satsing. Bufetat skal gi kommunene god oppfølging og veiledning med tanke på å skaffe tilstrekkelig mange gode fosterhjem, tilpasset det enkelte barns behov.

Komiteen er fornøyd med at opplærings- og rekrutteringsprogrammet for fosterforeldre, PRIDE (Parents, Resources, Information, Development, Education), skal oppdateres og videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at veldedige organisasjoner, ideelle stiftelser og private interesser i mange år har stått for driften av ca. halvparten av barnevernsinstitusjonene her i landet. Disse medlemmer vil understreke at disse institusjonene utgjør et alternativt tilbud som gjennom mangfold, kreativitet og engasjement øker bredden i institusjonsfloraen og gjør at barn og unge kan få et best mulig tilpasset tilbud ut fra interesser og behov. Spesielt har dette vært tilfelle for unge som trenger opplæring og behandling etter de såkalte atferdsparagrafene i barnevernloven. Disse medlemmer viser til at denne målgruppen trenger et differensiert og mangfoldig tilbud, noe de private institusjonene bidrar til at barnevernet kan gi. Disse medlemmer viser dessuten til at mange av de private institusjonene er eid av veldedige organisasjoner og ideelle stiftelser uten profittmotiv.

Det statlige barnevernet 2007

Komiteen er enig i hovedprioriteringene som er skissert for det statlige barnevernet. Komiteen støtter således en vridning fra institusjonsplasser til hjemmebaserte tiltak, der dette er til det beste for barnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at man oppnår god utnyttelse av egne institusjoner før man foretar kjøp av private plasser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det også må legges vekt på tilpasning av egne institusjoner til bredere brukergrupper.

Dette flertallet har merket seg at Barne- og likestillingsdepartementet er opptatt av å legge både kortsiktige og langsiktige strategier for det statlige barnevernet.

Dette flertallet er tilfreds med at dette arbeidet nå er godt i gang, og legger til grunn at Barne- og likestillingsdepartementet vil gi løpende orientering om arbeidets framdrift.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at både den forrige og den nye regjeringen helt ukritisk velger å se på kostnadene ved barnevernet, og sågar øker budsjettposten. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til denne defensive holdningen når det gjelder forbruk av offentlige midler. Disse medlemmer har merket seg at det har vært en dramatisk økning av behov for hjelp fra barnevernet, og stiller seg undrende til at barnevernet ikke snart er så gjennomorganisert at det burde vært i stand til å intervenere mye tidligere og dermed ikke ha stadig økende behov for institusjonsplasser. Disse medlemmer håper at Regjeringen kan ta tak i dette og eventuelt se på en ny måte å organisere barnevernet på. Det forutsettes også at det innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere er omtalt:

"Regjeringen vil forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."

På denne bakgrunn vil et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,foreslå at overføringene av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne påbegynnes ved at det statlige barnevernet overtar ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007.

Dette flertallet foreslår derfor at det avsettes 24 mill. kroner til dette formålet.

Dette flertallet vil for øvrig vise til at det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett avsettes 1. mill. kroner til å utrede en overføring av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens intensjon om å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og utelukker ikke at ansvaret for disse kan overføres til barnevernet som et ledd i enn slik forbedring. Dette medlem vil derfor vurdere dette forslaget nærmere. Det er imidlertid uklart for dette medlem om barnevernet i dag har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet i regjeringspartienes forslag får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen ser med glede på at dette budsjettkapitlet er styrket. Spesielt fint er det å se at det er en gjennomgående vilje til å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.

Komiteen synes prioriteringene med å samordne og få en helhet i barne- og ungdomspolitikken er riktig. Komiteen har merket seg at Norge har laget en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children.

FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i norsk lov og komiteen har merket seg det arbeidet Regjeringen gjør for å gjøre konvensjonens innhold kjent i kommunene.

I 2005 ble det utgitt et veiledningshefte i samarbeid med de frivillige organisasjonene om barnekonvensjonen: FNs barnekonvensjon - fra visjon til kommunal virkelighet. Heftet gir en innføring i barnekonvensjonenes innhold og relevans for kommunal forvaltning.

Også de andre målene som Regjeringen har fokusert på i sitt arbeid i 2007, som å bekjempe mobbing og diskriminering, og å sikre barn og ungdom deltagelse og innflytelse er svært viktig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår med plass til alle. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige muligheter står sentralt i Barne- og likestillingsdepartementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er viktig. Flertallet vil understreke viktigheten av at departementene viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Det er nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom. Flertallet er glad for at det ble lagt frem en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet i 2005. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i et så rikt land som Norge.

Flertalletber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har vært en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold.

Flertallet mener det er viktig å øke forskningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan iverksette målrettede tiltak. Kompetansebygging er et nødvendig og viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.

Flertalletmener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi.

Offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Lokale og sentrale myndigheter må legge til rette for at barn og ungdom får økt medvirkning og innflytelse. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og tas hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

Flertalletvil understreke viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Redd Barnas arbeid med denne problematikken er viktig.

Flertallet støtter departementets viktige arbeid med sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede, barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 50 Forskning

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barn- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom.

Komiteen vil påpeke at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker barn og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Komiteen har merket seg at denne posten har økt, noe som gir en god signaleffekt ut til de utallige organisasjonene som gjør et fantastisk arbeid for å engasjere barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at i NOU 2006:13 Fritid med mening foreslås en ny ordning for driftsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Ordningen for driftsstøtte har vært i endring i flere år, og en rekke organisasjoner har hatt mer eller mindre kontinuerlige overgangsregler siden 2002. Disse medlemmer vil understreke at driftsstøtten bør økes i kommende budsjettprosesser, slik at ikke organisasjonene rammes ved innføringen av en ny ordning.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke tilskuddet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners nasjonale arbeid med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen ser med glede på at posten har fått en vesentlig økning. Dette er bra. Det er også bra at man tar hele 23 byer inn i dette prosjektet også i 2007. Det er klart at storbyproblematikken nok kan oppstå også i andre byen enn bare de ti største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant barn, unge og deres familier, gjør at posten er svært viktig.

Komiteen har merket seg at tildelingen nå skjer i fire kategorier, hvor de fire største byene får tildelt en ramme, og de øvrige 19 byene må søke.

Komiteen viser til at midlene er til bruk for fattige barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og de frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at en del barn og unge lever i familier med fattigdom og lider under at de ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på linje med barn fra mer ressurssterke hjem. Disse medlemmer ser at de frivillige organisasjonene i kommunene har gode aktivitetstilbud, og gjennom et samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og kommunen vil det kunne være mulig også for fattige barn å delta i aktiviteter.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Regjeringens forslag til tilskuddsordningen knyttet til fattigdom blant barn, unge og familier, som omfatter 23 bykommuner, øker bevilgningen til dette formål med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil bevilge 13,1 mill. kroner utover Regjeringens ramme til dette formålet.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Komiteen viser til betydningen av økt samarbeid over grensene blant barn og unge, særlig i nordområdene. Komiteen ser behovet for å styrke satsingen på multilaterale prosjekter og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen.

I den sammenheng viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til den kultursatsing som gjøres i regi av Barentssekretariatet og av flere organisasjoner og institusjoner i landsdelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det her kan ligge til rette for et samarbeid mellom Barentssekretariatet og Nordnorsk Kulturråd. Se for øvrig disse medlemmers merknad til kap. 320 post 78 vedrørende kulturbudsjettinnstillingen.

Komiteens medlem fra Høyre vil bevilge 6,1 mill. kroner utover Regjeringens ramme til dette formål.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie­direktoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for å styre, koordinere og utvikle Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), både faglig og administrativt. I budsjettproposisjonen fremgår det at etaten både i 2004 og 2005 har jobbet intensivt for å sikre at statlige rammebetingelser skal være grunnlag for økonomi- og personalforvaltningen i virksomheten. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette arbeidet fortsetter.

Flertallet merker seg at direktoratet har arbeidet med å videreutvikle kompetansen i familievernet i tråd med kompetanseplanen (2002) og strategidokumentet (2004), og at direktoratet har iverksatt tiltak for å styrke familievernet gjennom utjevning og dimensjonering av tjenesten.

Flertallet vil understreke betydningen av god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet, og merker seg at direktoratet, i samarbeid med regionkontorene, har lagt ned et omfattende arbeid med å systematisere anskaffelsen av private barnevernsplasser i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Flertallet viser videre til budsjettproposisjonen der det fremgår at det er store regionale forskjeller med hensyn til andelen barn og unge som får et tilbud fra barnevernet. Forskjellene kan skyldes regionale variasjoner i sosiale og økonomiske forhold og ulike kulturer og tradisjoner i de ulike landsdelene. Bufdir har igangsatt et forskningsprosjekt for å analysere de regionale variasjonene i behov for barnevernstjenester. Flertallet regner med at disse forskningsresultatene blir lagt til grunn i det videre arbeidet for et mer likeverdig barnevernstilbud over hele landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Barne- og likestillingsdepartementet løpende foretar vurderinger om regelverket for adopsjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser at direktoratet fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de statlige oppgave når det gjelder barnevernet.

Disse medlemmer mener at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat bør være både mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat.

Disse medlemmer har merket seg at en av de viktige oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe disse medlemmer ser som svært viktig. Disse medlemmer håper også at Regjeringen vil sette i gang en undersøkelse på hvordan utenlandsadopterte barn har det som unge og som voksne i Norge. Undersøkelser fra Sverige viser høyere tall på psykiske problemer blant disse barna, i forhold til svenske barn, etter hvert som de vokser opp.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker budsjettet, og at man har satt i gang et forsk­ningsprosjekt som skal analysere variasjonene mellom regioner i behov for barnevernstjenester. Dette er et svært bra tiltak som disse medlemmer støtter. Det er viktig å foreta forskning på dette området som griper inn i både barns og foreldres liv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Teksten i årets statsbudsjett tyder på at dette signalet har blitt oppfattet i direktoratet, men at mer kan gjøres. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at posten kan reduseres noe. Det forutsettes at saksbehandlingen av søknader om billighetserstatning skjermes fra kutt.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen merker seg at antallet søknader til EU-programmet UNG i Europa har økt med 15 pst. fra 2004 til 2005, og at antall prosjekter med partnere i de nye EU-landene har økt jevnt det siste året. Komiteen merker seg videre at UNG i Europa-programmet utløper 31. desember 2006 og blir erstattet av det nye programmet Aktiv Ungdom, som skal gjennomføres i perioden 2007-2013. Komiteen merker seg at Regjeringen i tiden fremover vil arbeide for å øke bevisstheten rundt programmet, og dermed antallet søkere og realiserte prosjekter. Komiteen ser positivt på at hovedtyngden av arbeidet vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Komiteen er videre positiv til at ett av målene for 2007 er å øke samarbeidet med de nye EU-landene og ikke-medlemsland, spesielt Nordvest-Russland. Dette er land og områder som det er særlig viktig at norsk ungdom får kjennskap til, og komiteen mener derfor at det er riktig å prioritere støtte til prosjekter som innebærer samarbeid med disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter.

Komiteen vil spesielt fremheve den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske henvendelser og på utgivelse av forbrukerrapporten.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt premiss i konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innenfor forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Positiv miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at kapitlet omhandler tilskudd til administrasjon av den Nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige inntekter. Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.

Komiteen ser Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen merker seg at dette feltet er foreslått styrket, og at det er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det samarbeid man har med EU/EØS. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen merker seg at man har startet med evaluering av forbrukertvistutvalget og de bransjevise reklamasjonsnemndene.

Komiteen ser de utenrettslige tvisteløsninger som et godt alternativ til domstolsbehandling, som ofte kan være både uforholdsmessig kostbart og ressurskrevende i forbrukersaker. Komiteen ser viktigheten av å videreutvikle disse ordningene, og ser derfor frem til at man forsetter evalueringen av disse ordningene med sikte på ytterligere forbedringer.

Komiteen merker seg videre at departementet vil etablere en forbrukerportal for finansielle tjenester, og vil uttrykke sin støtte til dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at det er foretatt en evaluering av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), med hensyn til vurdering av administrativ tilknytning og finansieringsordning. Komiteen ser frem til at Stortinget på egnet måte blir gjort kjent med hva man konkluderer med i denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens fremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at "BarneVakten" gir foreldre råd om barn og medier. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Flertallet ser positivt på det arbeidet "BarneVakten" gjør.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning

Komiteen mener Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er en viktig aktør når det gjelder forsk­ning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. Komiteen mener derfor det er viktig at instituttet har fokus på de økende tjenesteproduksjonene og forbrukernes rettigheter i den sammenheng.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist­utvalget og Markedsrådet

Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget er en billig og effektiv måte for forbrukerne å få løst forbrukertvister på. Dette ivaretar forbrukernes rettssikkerhet på en god måte samtidig som det forhindrer kostbare tvistemål gjennom bruk av rettsapparatet.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen vil understreke at Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan som ikke er underlagt politisk styring. Ombudet står ansvarlig for egne prioriteringer, mens departementet har ansvar for å foreslå nødvendige bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.

Komiteen vil motvirke kommersielt press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer for kommersiell påvirkning av barn og unge bør prioriteres, om for eksempel seksualisert reklame rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot elektroniske medier som Internett og mobiltelefon. Videre er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg at posten er styrket med 1,75 mill. kroner i 2007, og er glad for denne økningen. Komiteen har merket seg at styrkingen er dels begrunnet i at ombudet skal ivareta nye oppgaver som følge av gjennomføring av samarbeidsforordningen i norsk rett hvor Norge ved Forbrukerombudet vil delta i et samarbeid mellom nasjonale myndigheter om håndheving av forbrukerbeskyttelse. Videre vil styrkingen av budsjettposten innebære at Forbrukerombudet kan videreføre arbeidet med å begrense det kommersielle presset mot barn og unge, og prioritere satsing på å gjøre netthandel tryggere for forbrukerne.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen viser til at foreldrepenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg.

Komiteen har merket seg at det i 2005 ble gjennomført to endringer i foreldrepengeordningen som styrker fedres rettigheter og som forventes å bidra til at flere fedre tar ut fedrekvote. Den første endringen ble gjennomført 1. januar 2005 ved at far ble gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen stillingsandel. Fra 1. juli 2005 ble fedrekvoten utvidet med en uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden. Begge disse endringene er oppfølging av forslag i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap.

Komiteen viser videre til at fedrekvoten er utvidet til seks uker med virkning for fødsler eller omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006.

Komiteen har merket seg at anslaget over utgifter over post 70 er økt med 172 mill. kroner som følge av utvidelsene av fedrekvoten i 2005 og 2006, samt de endrede regler for opptjeningsrett. Komiteen er tilfreds med at det fra 1. januar 2007 blir enklere å kombinere uttak av foreldrepenger med delvis arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds med at utvidelsen av fedrekvoten medfører en forlengelse av stønadsperioden, og at foreldrene beholder en tilsvarende periode som i dag til fordeling ut fra individuelle vurderinger av familiens beste. Flertallet har merket seg at departementet vil følge utviklingen i fedres uttak av foreldrepenger, herunder eventuelle endringer i uttak ut over fedrekvoten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjon mellom seg. Alternativt mener disse medlemmer at begge foreldre bør ha en like stor "reservert" kvote av permisjonen.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke "fedrekvoten" med en uke for fedre med barn født etter 1. januar 2007, jf. Venstres alternative budsjett. På sikt ønsker Venstre å øke fedrekvoten til samme nivå som "mødrekvoten".

Dette medlem foreslår derfor en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner for å foreta dette nødvendige løftet for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte opp som selvstendig næringsdrivende. 86 mill. kroner av dette totalbeløpet, knyttet til fødsels- og svangerskapspenger, foreslås bevilget innenfor rammeområde 2. Det vises for øvrig til Venstres alternative budsjett og forslag slik det er fremlagt under rammeområde 15.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke fedrekvoten med en uke.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås at fedrekvoten økes til 7 uker og at alle fedre får rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Komiteen har merket seg at departementet i juli 2005 sendte følgende sak på høring: "Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet, viser til at Regjeringen med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen og tidligere stortingsvedtak vil arbeide videre med sikte på å bedre trygderettighetene til selvstendig næringsdrivende. Dette går fram av brev fra barne- og likestillingsministeren av 30. oktober 2006 til arbeids- og sosialkomiteen. Brevet er vedlegg til Innst. S. nr. 41 (2006-2007) der regjeringspartiene uttaler:

"Dette flertall slutter seg til vurderingen av at det er flere gode grunner til å støtte en ordning med 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig nærings-drivende gis like trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg som andre arbeidstakere. Disse medlemmer ser at en rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. En likestilling av rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Ikke minst ser disse medlemmer at dette er tilfelle utover i distriktene og en slik likestilling vil derfor stimulere til økt næringsvirksomhet utover i landet. Disse medlemmer vil også vise til at en rekke utøvere innen kulturområdet er selvstendig næringsdrivende. Dette er i hovedsak lavtlønnsyrker, og en lavere dekningsgrad ved svangerskap og fødsel vil begrense den frie utøvers mulighet til å klare å stå på egne ben også når det kommer barn. I et land med høyt arbeidstempo kan det i perioder være et gode med en mer fleksibel arbeidssituasjon. En rekke selvstendig næringsdrivende finner denne fleksibiliteten når de jobber for seg selv. På den måten kan slik organisering av egen virksomhet bidra til at vi får flere i arbeid, noe som er positivt i en tid med mangel på arbeidskraft. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag, må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidete rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering av kvinner. Disse medlemmer ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Disse medlemmer ønsker å innføre svangerskaps- og foreldrepenger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å gi likeverdige trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende kvinner ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn med oppstart 8. mars 2007. Ordningen er lagt inn med 121 mill. kroner i Høyres alternative budsjett for Barne- og likestillingsdepartementet. Resterende midler til inndekking av ordningen ligger i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett kap. 2650 post 71 og 72.

Dette medlem vil innføre retten til likestilte trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende kvinner fra 8. mars 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det er avsatt midler for å gi selvstendig næringsdrivende samme rett til svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon som andre arbeidstakere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i dag må kvinner være yrkesaktive eller motta foreldrepenger i minst seks måneder forut for hver fødsel for å tjene opp rettigheter til foreldrepermisjon med lønn.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening av foreldrepenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Disse medlemmer imøteser en slik vurdering og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke tidsklemma.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet gjennomgår regelverket for opptjening av foreldrepenger til foreldre som får barn med kort tidsintervall. Flertallet viser videre til at departementet informerte Stortinget om gjennomgangen av regelverket på dette området i en interpellasjonsdebatt 8. juni 2006. Flertallet avventer en nærmere redegjørelse om departementets vurderinger. Flertallet vil videre peke på viktigheten av at kvinner ikke blir borte fra arbeidslivet i lengre perioder. Dette vil være uheldig i forhold til fortsatt å opprettholde en høy kvinnelig arbeidsdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet har ikke fedre rett til fedrekvote i tilfeller der barnets mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid i en gitt periode før fødsel.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår derfor å innføre en rett til fedrekvote for fedre med barn født etter 1. januar 2007 som omfattes av slike tilfeller, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål, jf. disse partienes alternative budsjett.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at engangsstønaden ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å videreføre engangsstønaden nominelt, noe som innebærer en reell nedgang.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke engangsstønaden fra 33 584 kroner til 65 722 kroner.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

2.28 Kap. 3800 Barne- og likestillings­departementet

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Komiteen har ingen merknader.

2.30 Kap. 3850 Barneombudet

Komiteen har ingen merknader.

2.31 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen har ingen merknader.

2.33 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen har ingen merknader.